HØST en lesbar nettavis med

annonser og gode redaksjonelle artikler

om temaet

HØST 2014

her finner du...

JEANS GÅR DET MYE AV: – Det er ikke mange farger å finne på herresida i år. Det er derimot mye jeans, og dette vil vises i tiden framover, forteller Rune Devig Andreassen. Foto: Evita Bakken Sandvær

18 Onsdag 24. september 2014 RanaBlad

RANA:Mørke farger,smale jeans ogstrikk. I høstens motebilde er detdette som gjelder.

Evita Bakken Sandværredaksjonen@ranablad.noTlf. 75 12 55 00

Høstkolleksjonen er nå på plassbutikkhyllene, og i år er ikkemange farger å oppdrive.

– Det går mye i grått og sort,slike dystre farger, forteller RuneDevig Andreassen ved! Solid. – Stilen i år skiller seg litt ut, vil

jeg si. Høstkolleksjonen hengergjerne sammen med jordfarger, ialle fall på herresida. I år er detsom bryter med det mørke møn-steret, burgunder og blått. En klas-sisk stil, men noe fargeløs. Smalejeans er også blitt veldig populært,og vil nok sees mye framover, sierhan.Det er ikke bare nå på høsten

fargede plagg har latt vente på seg.

– Jeg synes det har vært gene-relt lite farger i år, til og med i som-mer. Det er nesten slik at jegønsker sommerkolleksjonen minvelkommen igjen, denne gang inni høstfasen, smiler han.

Litt «resirkulering»Det går i sirkler, og det som varpopulært i fjor, kan fort dukke oppigjen. Nei, moteverden er ikkebare, bare å gjøre seg klok på. – Flere kommer innom butikken

og forteller at dette er plagg somligner noe de hadde for flere år

siden, sier Devig Andreassen. – Dette har jeg fundert på, hvem

som bestemmer hva som skalvære «in». Vi ser jo når vi er påmesser og slikt, at det er gjerne desamme fargene som går igjen hosflere leverandører. Man skulle avog til tro de snakket sammen. Meni dag er jo alle så oppdaterte, ogdet er jo slik moten formes.

Inspirert av bloggerPå den kvinnelige fronten er detstrikk som er tingen. – Det er alltid en slager om høs-

ten, forteller Karoline Øyjord vedVero Moda.

«Jeg synes dethar vært genereltlite farger i år, tilog med i sommer»

Rune Devig Andreassen

– Lange cardigans er også midti blinken, og har utviklet seg til å

bli enormt populært hos det jen-tene. Skjerf er også et «musthave», og disse har ankommet iflere farger. Vi ser at det er mye avde typiske høstfargene å finne,slike som sennepsgul og burg-under. Nytt i år er den duse rosa-fargen. Den har blitt populær, oger vel det som skiller årets høst-mote fra fjorårets, sier Øyjord.Folk har ulike syn på det å følge

med på trender. Øyjord tror det er den yngre

garde som er mest sulten på nyestiler.

– Yngre jenter har det med åfølge med på blogger, hvor detkryr av inspirasjon i klesveien.Kjendiser blir jo også sett veldigmye opp til, og disse kler seg jomoteriktig, sier hun.

Klassisk, men fargeløs

POPULÆRT MED STRIKKETØY: Karoline Øyjord forteller strikk er, og kom-mer til å bli, svært så populært denne høsten.

19RanaBlad Onsdag 24. september 2014

VED BARREN: Ved klassisk ballett foregår mye av dansingen ved barren. Foto: Evita Bakken Sandvær

20 Onsdag 24. september 2014 RanaBlad

RANA: På jakt etteralternativ inne-trening når det blirhøstufyselig ute? Dakan Tip Toes danse-grupper for voksnevære et alternativ.

Evita Bakken Sandværredaksjonen@ranablad.noTlf. 75 12 55 00

– Det er to grupper, en klassisk ogen jazz. Begge avholdes på torsda-ger, og varer én time hver, fortellerStine Johansen Skog, dansepeda-gog og instruktør for voksengrup-pene.– Første time på torsdagspro-

grammet for voksne er klassikken.Dette er en basic klassisktime forbåde de som ikke har danset før,og de som har danset litt. Vi jobberveldig grunnleggende for å få innteknikken, forteller Johansen Skog.Etter klassisktimen er det jazz

som står for tur. – Dette er en time med mer fart.

I klassikken er vi mye ved barren,det vil si at vi gjør øvelser ved åstøtte oss lett på et gelender. I jaz-zen er vi midt på gulvet. Jeg prø-ver å variere hva vi jobber med,sier Johansen Skog som forteller athun liker å utfordre gjengen.

Flott trening– De må jo ha noe å jobbe med.Man skal bruke både kroppen oghjernen, derfor må det by på utfor-

dringer. Men det er selvfølgelig enbalansegang. Vi skal jo ha detmorsomt i prosessen, sier hun. Ved å trene ballett, trener man

hele kroppen. Et flott alternativ tiltreningsstudio, mener JohansenSkog. – Alle muskelgrupper får kjørt

seg. I tillegg får man god kropps-kontroll og en flott holdning, sierhun.

«Dette er ukashøydepunkt»

Hilde Jodaa

– Man får jobbet på en annenmåte. Man blir svært smidig, og fårlengre muskler enn ved å pumpejern på et treningssenter. Også erdet jo et flott fellesskap. Det er envirkelig flott gjeng, og jeg har inn-trykk av at alle koser seg veldig. Hilde Jodaa er en av damene

som går på dansegruppa. Hun for-teller det er ukas høydepunkt. – Dette er mitt femte år. Jeg ser

virkelig fram til torsdagene. Dan-singen har alt å si for min del. Deter en virkelig flott avkoblingsmåte.Alt av tanker bare fordufter og detsom gjenstår, er her og nå, sierhun. Dansevenninne Christine Øy-

jord er enig. – Et supert tiltak. Jeg danset da

jeg var 14 år gammel, og har i sei-nere tid hatt lyst til å melde megpå igjen. Jeg ble overlykkelig dajeg så det åpnet ei voksengruppe.Dette er mitt tredje år, fortellerhun.

PrøvetimeBåde instruktør Stine JohansenSkog og elevene Hilde Jodaa ogChristine Øyjord oppfordrer fleretil å melde seg på. – Dersom man har et ønske om

å danse, er det bare ta turen innomfor en prøvetime. Det er helleringen aldersgruppe på disse grup-pene. Her kan alle delta, enten duhar danset før eller er helt fersk,sier Johansen Skog. – Jeg håper at det kommer flere

til gruppa, for det er så bra, fortel-ler Christine Øyjord og Hilde

Jodaa stemmer i. – Vi har det så morsomt. Flere

må begynne, så vi får spredt bud-skapet!

Kunsten å danse

KOM, KOM!: Det er godt miljø innad igruppa og både elever og instruktøroppfordrer flere til å ta del i den. –Det er bare å komme, sier ChristineØyjord (t.v.), Stine Johansen Skog ogHilde Jodaa.

21RanaBlad Onsdag 24. september 2014

xxx,-

GarantiUbegrensetkjørelengde

Inspirert av livet ditt

Les mer p www.hyundai.nofkjbitkarpnere02iiadnuyH

eripsnI2iiadnuyH

fCdkjkedogtrævsdemlibmsks

lBlbdrømrajsybnE.repaksnegeerø

hdemr

aremakeggyr,eerfsdnahofkontrotsmorejsagab

seL.sylerøjkDELgoliepsiatu-trofmoC.nerutdnekeewro

on.iadnuyh.wwwpremulB.a.lbdemtrytsturenevag h

edgnelerøjktesnergebU

itnaraG

tooteu

e

flotte årstiden og fargene den medbringer.Dette kan man like gjerne finne i egen hage.Det er jo så mange flotte farger å finne, ogdet skapes fine kontraster. Mange ser gjernepå blomstringer når de velger planter, menet flott bladverk er like vesentlig for om enplante har god prydverdi som selve blom-stene. Det mener i alle fall jeg, sier Meis-fjord.

Finner inspirasjonDersom man søker inspirasjon, oppfor-

drer hun folk å ta turen innom Rana Biblio-tek.

– De har masse flott lesestoff for både ny-begynnere og erfarne hageglade. De er vel-dig hjelpsomme, så man finner garantertnoe man liker. I tillegg har også Rana Hage-

lag blad som sendes ut til medlemmenegjennom vinteren. Dette er også godt lese-stoff for de hageinteresserte, sier hun.

22 Onsdag 24. september 2014 RanaBlad 23RanaBlad Onsdag 24. september 2014

RANA: Hvem påstosesongen var over?På tide å ta framhanskene igjen ogbegi deg ut i hagen.Det er nå moroa begynner.

Evita Bakken Sandværredaksjonen@ranablad.noTlf. 75 12 55 00

– Fordelene er mange med åplante både stauder, busker ogtrær om høsten.

Det slår May Britt Meisfjord,leder i Rana Hagelag, fast.

– Du sparer penger og ikkeminst tid, ettersom det ikke krevesmye vanning. Jorda er som regeljevnt fuktig, slik at de nyplantedevekstene ikke risikerer å tørke ogdø før de har slått rot, forteller hun.

Men høsten kan også by påtørke, så det er viktig å følge medpå været.

– Dersom det ikke har regnet pådagevis, burde man ta saken i egnehender og vanne selv!

Meisfjord er i selv i gang med ådele stauder, og mener høsten eren ypperlig tid for nettopp dette.

– Ved å dele velvoksne stauder,får man flere som kan flyttes tilnye steder i hagen. De som kandeles nå, er de som blomstrer tid-lig. Staudene som fremdeles står iblomst, bør man vente med å deletil det blir vår, forteller hun.

Høsten er løktid– Blomsterløkene trenger vinte-rens kulde for å blomstre, sier hun.Så med andre ord – dersom manønsker løkblomster til våren, måde i jorda nå.

Løk er nemlig ferskvare og se-songen er kort. Det er også viktigå tenke på at de må plantes medén gang man har kjøpt dem. Dettefordi de fordamper vann og taperseg raskt dersom de blir liggende itørr og varm inneluft.

Nye anleggHøsten er også fin tid for å lagenye anlegg i hagen.

– Gangveier, terrasser og stau-debed er glimrende tiltak for åfriske opp hagen, sier Meisfjord.

– Det blir jo så fint! Man kan jolenge ha hatt planer i bakhodetsom man ønsker å få gjennomført,

og det er jo greit å sysle med nåfør vinteren. Vi har selv nettopplaget ny vei på framsiden av huset,og den ble vi veldig fornøyde med,smiler hun.

«Det blir jo så fint!»

May Britt Meisfjord

Hagen skal ikke bare by på jobbheller.

– Nei, det er viktig å nyte denne

Mye moro i høsthagenRYDDER OPP:May Britt Meisfjord er i full gang med å frisere hagen. Alt som har visnet skal vekk. Foto: Evita Bakken Sandvær

NYE ANLEGG: Høsten er en fin tid for å lage nye anlegg i hagen. Deriblant gangveier, terrasser ogstaudebed.

VIKTIG: – Et flott bladverk er like vesentlig for om en plante har god prydverdi som selve blom-stene, sier May Britt Meisfjord.

flotte årstiden og fargene den medbringer.Dette kan man like gjerne finne i egen hage.Det er jo så mange flotte farger å finne, ogdet skapes fine kontraster. Mange ser gjernepå blomstringer når de velger planter, menet flott bladverk er like vesentlig for om enplante har god prydverdi som selve blom-stene. Det mener i alle fall jeg, sier Meis-fjord.

Finner inspirasjonDersom man søker inspirasjon, oppfor-

drer hun folk å ta turen innom Rana Biblio-tek.

– De har masse flott lesestoff for både ny-begynnere og erfarne hageglade. De er vel-dig hjelpsomme, så man finner garantertnoe man liker. I tillegg har også Rana Hage-

lag blad som sendes ut til medlemmenegjennom vinteren. Dette er også godt lese-stoff for de hageinteresserte, sier hun.

22 Onsdag 24. september 2014 RanaBlad 23RanaBlad Onsdag 24. september 2014

RANA: Hvem påstosesongen var over?På tide å ta framhanskene igjen ogbegi deg ut i hagen.Det er nå moroa begynner.

Evita Bakken Sandværredaksjonen@ranablad.noTlf. 75 12 55 00

– Fordelene er mange med åplante både stauder, busker ogtrær om høsten.

Det slår May Britt Meisfjord,leder i Rana Hagelag, fast.

– Du sparer penger og ikkeminst tid, ettersom det ikke krevesmye vanning. Jorda er som regeljevnt fuktig, slik at de nyplantedevekstene ikke risikerer å tørke ogdø før de har slått rot, forteller hun.

Men høsten kan også by påtørke, så det er viktig å følge medpå været.

– Dersom det ikke har regnet pådagevis, burde man ta saken i egnehender og vanne selv!

Meisfjord er i selv i gang med ådele stauder, og mener høsten eren ypperlig tid for nettopp dette.

– Ved å dele velvoksne stauder,får man flere som kan flyttes tilnye steder i hagen. De som kandeles nå, er de som blomstrer tid-lig. Staudene som fremdeles står iblomst, bør man vente med å deletil det blir vår, forteller hun.

Høsten er løktid– Blomsterløkene trenger vinte-rens kulde for å blomstre, sier hun.Så med andre ord – dersom manønsker løkblomster til våren, måde i jorda nå.

Løk er nemlig ferskvare og se-songen er kort. Det er også viktigå tenke på at de må plantes medén gang man har kjøpt dem. Dettefordi de fordamper vann og taperseg raskt dersom de blir liggende itørr og varm inneluft.

Nye anleggHøsten er også fin tid for å lagenye anlegg i hagen.

– Gangveier, terrasser og stau-debed er glimrende tiltak for åfriske opp hagen, sier Meisfjord.

– Det blir jo så fint! Man kan jolenge ha hatt planer i bakhodetsom man ønsker å få gjennomført,

og det er jo greit å sysle med nåfør vinteren. Vi har selv nettopplaget ny vei på framsiden av huset,og den ble vi veldig fornøyde med,smiler hun.

«Det blir jo så fint!»

May Britt Meisfjord

Hagen skal ikke bare by på jobbheller.

– Nei, det er viktig å nyte denne

Mye moro i høsthagenRYDDER OPP:May Britt Meisfjord er i full gang med å frisere hagen. Alt som har visnet skal vekk. Foto: Evita Bakken Sandvær

NYE ANLEGG: Høsten er en fin tid for å lage nye anlegg i hagen. Deriblant gangveier, terrasser ogstaudebed.

VIKTIG: – Et flott bladverk er like vesentlig for om en plante har god prydverdi som selve blom-stene, sier May Britt Meisfjord.

LA DEG FRISTE: Server villsaulam med rødvinssaus, knutekål, sopp og mandelpotet. Fargerikt. Sunt. Delikat. Foto: Evita Bakken Sandvær

24 Onsdag 24. september 2014 RanaBlad 25RanaBlad Onsdag 24. september 2014

RANA: Høst er høysesong for lam.Det bør inspirere tilinnsats på kjøkkenetog kokk Anders Edvardsen gir deggode råd.

Evita Bakken Sandværredaksjonen@ranablad.noTlf. 75 12 55 00

– I dag velger jeg gå for villsaulam,sier Anders Edvardsen, kokk ogaksjonær ved Stenneset Mat ogVin. – Det er et helt fantastisk kjøtt,

med mer smak og god kvalitet.Akkurat dette kjøttet kommer fraHelgeland, så det er lokal mat.Dersom man ikke har tilgang tilslikt kjøtt, er det fullt mulig å brukeindre- eller ytrefilet av annet lam,forklarer han.Høsten er også en fin tid for nor-

ske grønnsaker. – I dag skal jeg bruke knutekål,

og dette er en grønnsak som ikkeblir mye brukt. I alle fall ikke somjeg har kjennskap til. Til dettelager vi rødvinssaus, mandelpotetfra hagen her og bakt paprikapuré.I tillegg skal vi smørsteke stein-sopp og kantarell, og ha på littfriske urter, salt og pepper.

Smaken sitter i fettetDersom man får tak i kjøtt som har

fettlokk, bør man gå for det. Grun-nen til det er enkel. – Det er jo i fettet smaken sitter.

Det er som natt og dag, og kanikke sammenlignes, sier Edvard-sen.

«Det er jo i fettetsmaken sitter»

Anders Edvardsen

– Det jeg gjør, er å rute opp fet-tet. Når det da stekes, vil det bliveldig sprøtt og godt. Ettersom deter såpass mye smak i kjøttet, vel-ger jeg ikke å krydre det så mye.Det er lam vi lager, og da skal detsmake lam. Dette er viktig. Da kanen heller ha mer smak i tilbehøret,begrunner han.Kjøttet skal først stekes på pan-

nen med sterk varme. – Fettsiden av kjøttet trenger

mer steketid enn den andre sidensom bare så vidt brunes. Når detteer gjort baker jeg det så i ovnen,på 160 grader i rundt 5 minutt. Dafår man full kontroll på stekingen,og får et bedre resultat. På eipanne vil direktevarmen resulterei en tykk skorpe, og dette vil manikke ha, sier Edvardsen.

– Bruk smørHan anbefaler å bruke smør til ste-kingen, ikke margarin. – Margarin lages av planteoljer

som gjennomgår en kjemiske pro-sesser under framstillingen. Smører naturlig, og smaker i tillegg vel-dig godt, sier han. Men vær obs. Smør tåler ikke så

mye varme før det blir brent.– Derfor har vi i noen dråper

med olje. Dette resulterer i at detikke svir seg like lett. Gammelt in-dianertriks, smiler han.Når kjøttet er ferdig stekt er det

viktig at man tar det ut og lar detstå en stund.– Jeg bruker å si at jo lengre det

står, desto bedre. Det er trykk ikjøttet, og når man hviler det gårkjøttsafta ut i kjøttet igjen. Dersomman ikke har latt kjøttet hvilelenge nok, vil det flyte kjøttsaft nårdu skjærer i det. Det er da man vetat man har gjort noe feil, fortellerhan.

Lag en stor porsjonRødvinssausen er det som krevermest tid, men det er råd også her. – Man kan lage en stor porsjon,

fryse den ned, og ta opp etterhvert. Ettersom det er saus med

mye syre i, vil den også holde seglenge, forteller han. – Jeg begynner med å kutte løk,

som jeg steker i smør. Så heller jegi rødvin, lar det redusere seg påkraft, i dette tilfellet lammekraft.Dersom man ikke har dette, kanman kjøpe flytende kraft. Det fårman kjøpt på de fleste matbutik-ker, men pass på at det ikke er til-satt smaksforsterker. Etter hvertsom sausen har stått og redusertseg litt, er grønnsakene møre. Dabruker jeg stavmikser, og siler detetterpå. Da vil grønnsakene jevnesausen. Jeg finjusterer den til sluttmed smør, rødvinseddik, pepperog brunsukker. Det skal være enbalanse mellom søtt og syrlig!

Godt tilbehørBakt paprika er også et alternativman får kjøpt på butikken, men deter svært enkelt å lage selv. – Man setter vanlig paprika inn

i ovnen, lar skallet bli sort, for så ågnu det av. Deretter er det bare åta ut frøene, og vips har man baktpaprika. Man unngår den skarpesmaken i paprikaen, og man fårfram sødmen, forteller Edvardsen.Sist ut er knutekål og mandelpo-

tet. – Knutekålen steker jeg bare i

smør, men jeg tilsetter også littsennep, vineddik og urter for å fålitt mer smak. Mandelpoteten er sågod i seg selv at denne skal i grun-nen bare koke opp og trekke fer-dig, sier Edvardsen.Til maten anbefaler kokken,

Fontodi Chianti Classico. Dennevinen er laget av druen Sangio-

vese, som er den mest bruktevindruen i Italia. – Den innehar de rette egenska-

pene til lam. Middels fylde for ikkeå overkjøre den delikate lamme-smaken, balanserte tanniner oggodt med syre for å renske opp forfettet i lammet, sier han. Bon appétit!

Med lam på menyen

KVALITET: Kokk Anders Edvardsen forteller at kjøttet fra villsau er helt fantastisk. – Det har mersmak, sier han.

FRA EGEN HAGE: Mandelpoteten tas opp av Per Edvardsen, daglig leder ved Stenneset Mat ogVin.

TILBEHØR: Steinsopp og kantarell smørstektes.

DETTE MÅ DU HATil fire personer trenger du: 800 gram ytrefilet av lam ellervillsau (helst med fettlokk former smak)500 gram knutekål800 gram mandelpotetSkogsopp (steinsopp, kantarell,piggsopp)1/2 glass bakt paprikaFersk timianFersk bladpersille1 ts dijonsennep1 ts hvitvinseddikGod olivenoljeGodt smør (ikke margarin)RapsoljeSalt og nykvernet sort pepper

Rødvinssjy2 dl rødvin4 dl lammekraft og stekesjy frakjøttet1 ss balsamicoeddikBrunt sukkerLøk, gulrot og sellerirotUsaltet smørSalt og nykvernet pepper.

LA DEG FRISTE: Server villsaulam med rødvinssaus, knutekål, sopp og mandelpotet. Fargerikt. Sunt. Delikat. Foto: Evita Bakken Sandvær

24 Onsdag 24. september 2014 RanaBlad 25RanaBlad Onsdag 24. september 2014

RANA: Høst er høysesong for lam.Det bør inspirere tilinnsats på kjøkkenetog kokk Anders Edvardsen gir deggode råd.

Evita Bakken Sandværredaksjonen@ranablad.noTlf. 75 12 55 00

– I dag velger jeg gå for villsaulam,sier Anders Edvardsen, kokk ogaksjonær ved Stenneset Mat ogVin. – Det er et helt fantastisk kjøtt,

med mer smak og god kvalitet.Akkurat dette kjøttet kommer fraHelgeland, så det er lokal mat.Dersom man ikke har tilgang tilslikt kjøtt, er det fullt mulig å brukeindre- eller ytrefilet av annet lam,forklarer han.Høsten er også en fin tid for nor-

ske grønnsaker. – I dag skal jeg bruke knutekål,

og dette er en grønnsak som ikkeblir mye brukt. I alle fall ikke somjeg har kjennskap til. Til dettelager vi rødvinssaus, mandelpotetfra hagen her og bakt paprikapuré.I tillegg skal vi smørsteke stein-sopp og kantarell, og ha på littfriske urter, salt og pepper.

Smaken sitter i fettetDersom man får tak i kjøtt som har

fettlokk, bør man gå for det. Grun-nen til det er enkel. – Det er jo i fettet smaken sitter.

Det er som natt og dag, og kanikke sammenlignes, sier Edvard-sen.

«Det er jo i fettetsmaken sitter»

Anders Edvardsen

– Det jeg gjør, er å rute opp fet-tet. Når det da stekes, vil det bliveldig sprøtt og godt. Ettersom deter såpass mye smak i kjøttet, vel-ger jeg ikke å krydre det så mye.Det er lam vi lager, og da skal detsmake lam. Dette er viktig. Da kanen heller ha mer smak i tilbehøret,begrunner han.Kjøttet skal først stekes på pan-

nen med sterk varme. – Fettsiden av kjøttet trenger

mer steketid enn den andre sidensom bare så vidt brunes. Når detteer gjort baker jeg det så i ovnen,på 160 grader i rundt 5 minutt. Dafår man full kontroll på stekingen,og får et bedre resultat. På eipanne vil direktevarmen resulterei en tykk skorpe, og dette vil manikke ha, sier Edvardsen.

– Bruk smørHan anbefaler å bruke smør til ste-kingen, ikke margarin. – Margarin lages av planteoljer

som gjennomgår en kjemiske pro-sesser under framstillingen. Smører naturlig, og smaker i tillegg vel-dig godt, sier han. Men vær obs. Smør tåler ikke så

mye varme før det blir brent.– Derfor har vi i noen dråper

med olje. Dette resulterer i at detikke svir seg like lett. Gammelt in-dianertriks, smiler han.Når kjøttet er ferdig stekt er det

viktig at man tar det ut og lar detstå en stund.– Jeg bruker å si at jo lengre det

står, desto bedre. Det er trykk ikjøttet, og når man hviler det gårkjøttsafta ut i kjøttet igjen. Dersomman ikke har latt kjøttet hvilelenge nok, vil det flyte kjøttsaft nårdu skjærer i det. Det er da man vetat man har gjort noe feil, fortellerhan.

Lag en stor porsjonRødvinssausen er det som krevermest tid, men det er råd også her. – Man kan lage en stor porsjon,

fryse den ned, og ta opp etterhvert. Ettersom det er saus med

mye syre i, vil den også holde seglenge, forteller han. – Jeg begynner med å kutte løk,

som jeg steker i smør. Så heller jegi rødvin, lar det redusere seg påkraft, i dette tilfellet lammekraft.Dersom man ikke har dette, kanman kjøpe flytende kraft. Det fårman kjøpt på de fleste matbutik-ker, men pass på at det ikke er til-satt smaksforsterker. Etter hvertsom sausen har stått og redusertseg litt, er grønnsakene møre. Dabruker jeg stavmikser, og siler detetterpå. Da vil grønnsakene jevnesausen. Jeg finjusterer den til sluttmed smør, rødvinseddik, pepperog brunsukker. Det skal være enbalanse mellom søtt og syrlig!

Godt tilbehørBakt paprika er også et alternativman får kjøpt på butikken, men deter svært enkelt å lage selv. – Man setter vanlig paprika inn

i ovnen, lar skallet bli sort, for så ågnu det av. Deretter er det bare åta ut frøene, og vips har man baktpaprika. Man unngår den skarpesmaken i paprikaen, og man fårfram sødmen, forteller Edvardsen.Sist ut er knutekål og mandelpo-

tet. – Knutekålen steker jeg bare i

smør, men jeg tilsetter også littsennep, vineddik og urter for å fålitt mer smak. Mandelpoteten er sågod i seg selv at denne skal i grun-nen bare koke opp og trekke fer-dig, sier Edvardsen.Til maten anbefaler kokken,

Fontodi Chianti Classico. Dennevinen er laget av druen Sangio-

vese, som er den mest bruktevindruen i Italia. – Den innehar de rette egenska-

pene til lam. Middels fylde for ikkeå overkjøre den delikate lamme-smaken, balanserte tanniner oggodt med syre for å renske opp forfettet i lammet, sier han. Bon appétit!

Med lam på menyen

KVALITET: Kokk Anders Edvardsen forteller at kjøttet fra villsau er helt fantastisk. – Det har mersmak, sier han.

FRA EGEN HAGE: Mandelpoteten tas opp av Per Edvardsen, daglig leder ved Stenneset Mat ogVin.

TILBEHØR: Steinsopp og kantarell smørstektes.

DETTE MÅ DU HATil fire personer trenger du: 800 gram ytrefilet av lam ellervillsau (helst med fettlokk former smak)500 gram knutekål800 gram mandelpotetSkogsopp (steinsopp, kantarell,piggsopp)1/2 glass bakt paprikaFersk timianFersk bladpersille1 ts dijonsennep1 ts hvitvinseddikGod olivenoljeGodt smør (ikke margarin)RapsoljeSalt og nykvernet sort pepper

Rødvinssjy2 dl rødvin4 dl lammekraft og stekesjy frakjøttet1 ss balsamicoeddikBrunt sukkerLøk, gulrot og sellerirotUsaltet smørSalt og nykvernet pepper.

26 Onsdag 24. september 2014 RanaBlad 27RanaBlad Onsdag 24. september 2014

RANA: Slik sikrerdu båt og motorgjennom vinteren.

Evita Bakken Sandværredaksjonen@ranablad.noTlf. 75 12 55 00

Leif Vassvik er en av mangebåteiere som har satt pris påen lang båtsesong. Nå gårdet riktignok mot slutten, oghan skal snart ta opp sinBarracuda 800, 26 fot.

– Båten ligger i havna påNesna, og har vært minsiden 2007. Jeg tar oppbåten i begynnelsen av ok-tober. Etter å ha reingjortden, blir den lagret i naustetmitt på Brasøya, fortellerVassvik.

NøyeBåtentusiasten bruker myetid på bøljan blå, og er nøyemed båtstellet. – Når jeg tar opp båten,

vasker jeg den utvendig, for-klarer han. – Innvendig er det bare

lett tørk som gjelder for min

del. Jeg spyler først utven-dig, før jeg etterpå går overmed svamp og såpe. Veldiggodt vaskemiddel. Skitt ogslikt setter seg så godt fast,så det er utrolig viktig å fådet vekk. Ferskvann kanogså tære på båten dersomden blir stående uten å blireingjort. Kanskje ikke i likestor grad mens den står utepå havet, men spesielt der-som båten står inne i naus-tet, sier Vassvik. Etter å ha reingjort båten

utvendig, går han løs på på-hengsmotoren. – Jeg frostsikrer den først.

Snart sesongslutt

Du finner også disse temasidene påwww.ranablad.no

Dette er viktig. Jeg kjørerogså vann gjennom den.Når det gjelder innbordsmo-toren, bruker jeg å sette innfrostvæske i kjølesystemet.Varmvasstanken tømmerjeg, blåser ut av slagene, ogtørker den opp, fortellerhan.

– Jeg bruker også å haservice på motor og olje, detkan være greit. Da får manen ekstra sikkerhet og kon-troll.

StrømløsNår båt og motorer er reineog pene, er det tid for lag-

ring for vinteren. – Vel inne i naustet lader

jeg opp batteriene. Tar avbåde pluss- og minuspolen.Gjør den strømløs rett ogslett. Slik lar jeg den stå. Jeghar god lufting inne i naus-tet, og ventilene på båtenbruker stå oppe. Så jeg haraldri hatt fuktproblemer, for-teller Vassvik.– De aller fleste har vel

sin måte å gjøre ting på, ogdet er ikke sikkert min måteer 100 prosent korrekt. Mendet funker for meg, slår hanfast med det smil.

«De aller fleste har vel sinmåte å gjøre ting på, og det erikke sikkert min måte er 100prosent korrekt»

Leif Vassvik

GJØR KLART TIL VINTEREN: Leif Vassvik har båten sin til daglig liggende i havna på Nesna. Nauset hans befinner seg på Brasøya. Foto: Evita Bakken Sandvær

26 Onsdag 24. september 2014 RanaBlad 27RanaBlad Onsdag 24. september 2014

RANA: Slik sikrerdu båt og motorgjennom vinteren.

Evita Bakken Sandværredaksjonen@ranablad.noTlf. 75 12 55 00

Leif Vassvik er en av mangebåteiere som har satt pris påen lang båtsesong. Nå gårdet riktignok mot slutten, oghan skal snart ta opp sinBarracuda 800, 26 fot.

– Båten ligger i havna påNesna, og har vært minsiden 2007. Jeg tar oppbåten i begynnelsen av ok-tober. Etter å ha reingjortden, blir den lagret i naustetmitt på Brasøya, fortellerVassvik.

NøyeBåtentusiasten bruker myetid på bøljan blå, og er nøyemed båtstellet. – Når jeg tar opp båten,

vasker jeg den utvendig, for-klarer han. – Innvendig er det bare

lett tørk som gjelder for min

del. Jeg spyler først utven-dig, før jeg etterpå går overmed svamp og såpe. Veldiggodt vaskemiddel. Skitt ogslikt setter seg så godt fast,så det er utrolig viktig å fådet vekk. Ferskvann kanogså tære på båten dersomden blir stående uten å blireingjort. Kanskje ikke i likestor grad mens den står utepå havet, men spesielt der-som båten står inne i naus-tet, sier Vassvik. Etter å ha reingjort båten

utvendig, går han løs på på-hengsmotoren. – Jeg frostsikrer den først.

Snart sesongslutt

Du finner også disse temasidene påwww.ranablad.no

Dette er viktig. Jeg kjørerogså vann gjennom den.Når det gjelder innbordsmo-toren, bruker jeg å sette innfrostvæske i kjølesystemet.Varmvasstanken tømmerjeg, blåser ut av slagene, ogtørker den opp, fortellerhan.

– Jeg bruker også å haservice på motor og olje, detkan være greit. Da får manen ekstra sikkerhet og kon-troll.

StrømløsNår båt og motorer er reineog pene, er det tid for lag-

ring for vinteren. – Vel inne i naustet lader

jeg opp batteriene. Tar avbåde pluss- og minuspolen.Gjør den strømløs rett ogslett. Slik lar jeg den stå. Jeghar god lufting inne i naus-tet, og ventilene på båtenbruker stå oppe. Så jeg haraldri hatt fuktproblemer, for-teller Vassvik.– De aller fleste har vel

sin måte å gjøre ting på, ogdet er ikke sikkert min måteer 100 prosent korrekt. Mendet funker for meg, slår hanfast med det smil.

«De aller fleste har vel sinmåte å gjøre ting på, og det erikke sikkert min måte er 100prosent korrekt»

Leif Vassvik

GJØR KLART TIL VINTEREN: Leif Vassvik har båten sin til daglig liggende i havna på Nesna. Nauset hans befinner seg på Brasøya. Foto: Evita Bakken Sandvær

Abonnerer du på papiravisa?Da kan du få

eAvisa i tillegg for kun kr.

Bestill på kundeservice@ranablad.noTlf. 75 12 55 00

49,-

pr. mnd

Lokale nyheter uansett hvor du er!

i tillegg for kun kr.

pr. mnd

...og du, eAvisa er lettere å holde orden på!

* 1,3 millioner nordmenn leser avisen på do. Kilde:Chess