synshemmedes ikt-barrierer - og muligheter
DESCRIPTION
Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter. Kristin S. Fuglerud og Ivar Solheim Telefon: 22 85 25 00 e-post: [email protected] [email protected]. Innhold. Bakgrunn for prosjektet Mål og metode Utvalg Hjelpemiddelapparatet Opplæring - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
www.nr.no
Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter
Kristin S. Fuglerud og Ivar Solheim
Telefon: 22 85 25 00
e-post: [email protected]@nr.no
www.nr.no2
Innhold
► Bakgrunn for prosjektet► Mål og metode ► Utvalg► Hjelpemiddelapparatet► Opplæring► Teknologi, infrastruktur, åpen programvare► Nettbruk og hverdagsteknologi► Barrierer og muligheter► Tiltak og videre arbeid
www.nr.no3
Bakgrunn for prosjektet
► I samarbeid med Norges Blindeforbund
► Finansiert av ▪ Deltasenteret ▪ Dokumentasjonssenteret▪ FAD – Fornyings og
administrasjonsdepartementet▪ IT- Funk
www.nr.no4
Mål og metode► Hovedmål: Kartlegge og undersøke IKT bruk av blant
synshemmede ved hjelp av ► Fokusgruppeintervju► Litteratur ► Dybdeintervju med 28 synshemmede
▪ Ca 1 time intervju + 1 time observasjon med IKT-oppgaver med informantens eget utstyr
▪ De fleste intervjuene foregikk hjemme hos informanten, eller på deres arbeids- eller studiested
► Tilleggsundersøkelse: Telefonintervju med 10 synshemmede som ikke bruker PC.
www.nr.no5
Utvalg► Dybdeintervju med 28 personer (alle med eget IKT-utstyr) med
bosted i følgende fylker: Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark.
► 7 under utdanning11 i arbeid10 utenfor utdanning eller arbeid
► 14 blinde 14 svaksynte
► 16 kvinner 12 menn
► Telefonintervju med 10 personer som ikke bruker PC - hvorav 7 menn og 3 kvinner i alderen 30 til 62 år,2 blinde og 8 svaksynte,7 menn og 3 kvinner.
www.nr.no6
Utvalg hovedundersøkelse► God aldersmessige fordelingen fra 17 år til 60 år.
Aldersfordeling
0
10
20
30
40
50
60
70
U 10 U2 U1 U5 U7 A3 U8 A5 A1 N3 N5U 11 A7 N2
N11N10 A8N14 N1
N17A 10 N8
N16A 11 A9 A6 A2 A4
Informanter
År Alder
www.nr.no7
Forholdet til hjelpemiddelapparatet
► Klare variasjoner mellom de ulike hjelpemiddelsentralene▪ Uforutsigbar og ofte svært lang saksbehandlingstid▪ Ulik tolking av lover og regler. Noen fylker oppleves som bedre enn
andre. ▪ Varierende, men ofte manglende kunnskap i hjelpemiddelsentralene
om IKT og om hva synshemmede trenger► Mange synshemmede mangler informasjon om hva som finnes► En del har relativt gammelt utstyr ► En del har opplevd lang ventetid på reparasjoner og på nytt utstyr.► Mye tekniske problemer► De fleste er avhengig av hjelp ved oppgraderinger, liten systematikk► De synshemmedes egne ressurser og pågangsmot er ofte avgjørende.
www.nr.no8
Opplæring► Problematisk skille mellom opplæring i hjelpemiddelets funksjon og
opplæring i ordinær programvare/IKT.
► Uklare ansvarsforhold mellom ulike instanser angående opplæring▪ Kommunen (skolen) vs. ▪ hjelpemiddelsentralen (hjelpemiddelleverandør)
► Ofte for liten kunnskap om IKT og hjelpemidler blant lærere i skolen
► Opplæring fra leverandørfungerer bra, men▪ begrenset▪ uklare rammer
Tastatur og Braille leselist
www.nr.no9
Opplæring
► Manglende forståelse for betydning av individuelt tilpasset opplæring
► Oppsett og tilpasning, avhengig av eget utstyr► Behov for spesiell dataopplæring, bruk av funksjonstaster
► Veldig variabelt hva slags utstyr informantene hadde. ▪ ulikt behov for synshemmede og blinde▪ forskjellige hjelpemidler fra ulike leverandører
► Uformell opplæring og nettverk► Behov for å samle kompetanse og erfaringer og for å kunne
dele dette. Egen hjelp til selvhjelpportal/nettested for synshemmede?
www.nr.no10
Teknologi og infrastruktur► Spesielle rammebetingelser og utfordringer for synshemmede
▪ bredere spekter av utstyr og programmer gir økte krav til kapasitet, ytelse og interoperabilitet
▪ utvikling går mot mer visuelle og grafikkbaserte grensesnitt,▪ Vanskelig å finne ut og rette opp tekniske problemer selv
► Systemer på arbeidsplasser er ofte utilgjengelige, men tilpasning er i mange ganger relativt sett lite kostnadskrevende.
► Læringsplattformer (som Fronter) og studentinformasjon har ikke god nok tilgjengelighet.
► Lang tid uten nødvendig utstyr pga reparasjon, eller lang saksbehandlingstid ved søknad om nye hjelpemidler kan få alvorlige konsekvenser for i en utdannings- eller jobbsituasjon.
www.nr.no11
Åpen programvare og formater
► Økt bruk av åpen kildekode, åpne standarder og formater, vil kunne få alvorlige konsekvenser når det gjelder tilgjengelighet.▪ Tilgjengelighet i åpen programvare?▪ Tilgang til hjelpemiddelprogramvare som fungerer sammen
med åpen programvare? ▪ Kompetanse i hjelpemiddelsentralene?
Utrulling/Installasjon/oppgradering?▪ Brukerstøtte, videreutvikling, oppgradering
► Man må se på tekniske og organisatoriske aspekter ved dette► Regjeringen har bestemt at offentlige nettsteder fra 2009 skal
bruke dokumentformatene HTML, PDF og ODF. ► Tiltak for å sikre tilgjengelighet av PDF og ODF formatene må
igangsettes.
www.nr.no12
Nettbruk og nettsteder
► Norske nettsteder har store mangler når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming. Dette gjør mange interaktive tjenester, informasjonssøk, elektroniske skjemaer og e-handel er svært vanskelig å bruke for synshemmede.
► Stort forbedringspotensial å få flere til å følge eksisterende retningslinjer som W3C WAI-retningslinjene: http://www.w3.org/WAI
► Helt sentrale, offentlige nettsteder som NSB og NRK er i praksis utilgjengelig for synshemmede fordi enkelte deltjenester er utilgjengelige, f eks billettbestilling på NSBs nettsider.
► De fleste synshemmede foretrekker å benytte telefon (og epost) for bestilling og informasjonsinnhenting framfor internett.
► Skjemaer foreligger på svært mange forskjellige formater og måter. Utfylling av skjemaer er ofte utilgjengelige.
www.nr.no13
Hverdagsteknologi - fra manuell til elektronisk betjening
► E-post og mobilbruk går greit, mens interaktive tjenester, som informasjonssøk, skjemaer og e-handel har dårlig tilgjengelighet
► Automater er utfordring, slik som minibanker – pugger noen få minibanker. Samtlige opplever Køordningssystemer som ubehagelig - mange unngår å gå alene til slike steder
► Foretrekker å benytte telefon, men opplever at det nå er lengre køer og vanskeligere å få service via telefon, blir oftere henvist til nettsteder
► Irriterende og urettferdig at produkter og tjenester er dyrere ved bestilling via telefon enn via Internett eller over skranke.
► Gode eksempler:▪ De som har prøvd Nordea’s talende minibanker er svært fornøyd▪ Er også i ferd med å utvikle et køordningssystem med tale.▪ Sikkerhetsløsninger, for eksempel for pålogging. Kodebrikker med
syntetisk tale (DnB NOR), eller kode på SMS (Skandiabanken).
www.nr.no14
Opplesning av koder► Eks: Opplesing av
bokstaver og tall, såkalt ”Capthca” eller ”scramblet” kode.
Fra registrering på www.facebook.com
www.nr.no15
Selvstendighet, deltakelse og likeverd
► IKT har viktige sosiale aspekter og er en viktig læringsarena
► Mange er avhengig av bistand fra familiemedlemmer og andre. (”Uten dem hadde det vært umulig”)
Teknologiske framskritt kan gi økt selvstendighet▪ E-post▪ Positiv utvikling i retning av bærbare enheter med tale
etc. ▪ Mobiltelefonen med syntetisk tale▪ GPS?
www.nr.no16
Muligheter► Bruken av hjelpemidler, ofte fra tidlig
skolealder, gjør mange til svært kreative og trenede teknologibrukere
► E-post og tilgang til elektroniske dokumenter et stort framskritt
► Eksempel: Vanskelig å få tak i noter i Blindeskrift. Bruk av Daisy-spiller (avbildet) for å øve inn musikkstykker
► Stor forskjell i bevissthet omkring mulighetene, blant synshemmede selv og hos omgivelsene
www.nr.no17
Tiltak (1)
► Sette i gang et arbeid for å gjøre dokumenter i PDF og ODF format tilgjenglig for brukere av IKT-hjelpemidler. Tekniske og organisatoriske aspekter.
► Utrede åpen programvare og tilgjengelighet.► Det må utarbeides bedre retningslinjer for offentlige
elektroniske skjemaer. ► Det må sikres klart ansvar for oppfølging av PC-relatert utstyr
slik at dette til en hver tid er operativt. ► Det må sikres klart ansvar for en samordnet opplæring både
for IKT generelt for bruk av hjelpemidler, samt for effektiv bruk av spesifikke verktøy.
► Alle synshemmede som søker om PC-relaterte hjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralen bør få dette.
www.nr.no18
Tiltak (2)
► Hverdagsteknologi som blant annet billettautomater og køordningssystemer må utformes slik at også synshemmede kan betjene disse.
► Det er nødvendig med mer detaljerte indikatorer for å kunne følge utviklingen knyttet til IKT-utfordringer for synshemmede (og evt. andre grupper med funksjonsnedsettelser)
► Skole og utdanningsinstitusjoner sørge for tilgjengelige læringsplattformer og læringsmateriell
► Arbeidsgivere må sørge for at virksomhetens IKT-systemer er gjort tilgjengelig for synshemmede arbeidstakere.
► Erfarings- og kunnskapsportal om IKT og synshemmede
www.nr.no19
Videre arbeid► Vi har dokumentert store barrierer på flere områder.
► Behov for å gå enda dypere i konkrete problemstillinger. Trenger brukerstudier, teknisk utredninger:▪ Årsaker til tekniske problemer ved bruk av IKT-hjelpemidler
må undersøkes nøyere. Klarere tekniske spesifikasjoner med hensyn på interoperabilitet, kapasitet, ytelse.
▪ Bedre og mer konkrete spesifikasjoner og retningslinjer – konkretisering av universell utforming av IKT.
▪ Retningslinjer for offentlige skjemaer (ELMER) må forbedres slik at de i større grad tar hensyn til ulike grupper
► Behov for bedre og mer smidig organisering av hjelpemiddelappratet
www.nr.no20
Takk for oppmerksomheten!
Spørsmål?
Ta gjerne kontakt
Norsk Regnesentral
Tlf: 22 85 25 00