nye muligheter

Hele dette bilaget er en annonse fra LoVe Petro

muligheterNye

Vekst, utvikling & arbeidsplasser i Lofoten og VesterålenÅrgang 4

KUNNSKAPSINNHENTINGEN OM PETROLEUMSVIRKSOMHET NORDØST I NORSKEHAVET PÅGÅR FOR FULLT. SIDE 12

Olje- og energiminister

Ola Borten Moe:– Vi skal drive og videreutvikle norsk petroleumsindustri i lang tid framover. Side 5

Dagens næringsliv i Lofoten og Vesterålen ønsker petroleums-relatert virksomhet velkommenSide 14

Nestleder Anna Ljunggren

I Nordland arbeiderparti ønsker konsekvensutredning av olje- og gassutvinning inn i partiprogrammet.

Side 19Sjømatnæringen og petroleumsnæringen samarbeider i Ett hav. Side 18

Hele dette bilaget er en annonse fra Love Petro

2

ravet om konsekvensutredning har solid demokratisk forankring gjen-nom positive vedtak i alle kommune-

styrene i regionen, støtte fra regionrådene, LO, NHO – og et soleklart fl ertall på Stor-tinget. En rekke tunge meningsmålinger er heller ikke til å ta feil av: Tre av fi re nord-menn vil ha konsekvensutredning. Svaret fra statsministeren og regjeringen ble kunnskapsinnhenting.

I Lofoten og Vesterålen (LoVe) ser vi at olje og gass skaper vekst og ringvirkninger nord og sør for vår region. Fra tilskuerben-ken er vi vitner til en utvikling vi gjerne skulle tatt del i.

Utvinning i havområdene utenfor LoVe og Sør-Troms vil gi oss nye vekstimpulser. Det kan snu en mangeårig trend med ned-gang i folketall og antall arbeidsplasser.

I friskt minne har vi Statoils ringvir-kningsrapport. Her viser et nøkternt anslag at olje og gass kan gi inntil 2.000 nye ar-beidsplasser i LoVe.

Men det er alt vi har fått hittil: Et glimt av mulighetene.

All petroleumsutvinning innebærer en viss risiko. Men etter 40 år med utvinning på norsk sokkel, uten utslipp med doku-mentert skade på miljøet, kan vi slå fast at risikoen er meget lav.

Med bakgrunn i en KU kan Stortinget likevel fi nne vektige grunner for å si nei til utvinning i LoVe. Det har skjedd før, og vil i så fall være en naturlig del av en demokra-tisk prosess. Det er derimot helt uaksepta-belt at prosessen kveles i starten, i en sak som har så stor samfunnsmessig betydning og støttes av et så massivt fl ertall.

Mens vi som bor i LoVe har et sterkt fo-kus på lokale ringvirkninger, er saken av stor betydning for alle norske innbyggere. Selv med nye funn i Barentshavet og Nord-sjøen, vil utvinningstakten på norsk sokkel avta merkbart uten at det gjøres nye funn. Ressursene på havbunnen av Lofoten og Vesterålen kan være et viktig bidrag til å opprettholde velferdsstaten i fremtiden.

I respekt for demokratiet forventer vi at kravet om konsekvensutredning av Nord-land VI, VII og Troms II blir gjennomført snarest mulig i neste stortingsperiode.

Ørjan Robertsen Direktør Lofoten og Vesterålen Petro

K

■ Økt sysselsetting og vekst i folketallet. ■ Ny dynamikk i nærings- og samfunnsliv – fra konservering til utvikling. ■ Økt kompetanse i næringslivet, også i bransjer uten direkte petroleumstilknytning. ■ Havbunnsutbygginger med ilandføring – gir betydelige lokale ringvirkninger. ■ Forsyningsbase og beredskapsbase i LoVe. ■ Bedre utdanning/studietilbud. ■ Økt innovasjonsevne som følge av ny, kompetanseintensiv næring. ■ Bedring av kommuneøkonomien som følge av befolkningsvekst, eiendomsskatt og skatt fra nye skattebetalere.

LOVE PETROS FORVENTNINGER

LoVe Petro ...

... er en interesseorganisasjon for næringslivs-bedrifter i Lofoten og Vesterålen som skal bidra til optimal samfunnsmessig utbytte av petroleumsindustrien i regionen.

KONTAKTPERSON: Adm. dir. Ørjan RobertsenTELEFON: 76 20 00 70MAIL: [email protected]

PROSJEKTLEDER: Andreas Totland · TEKST: Havnor ASFOTO OG ILLUSTRASJONER: Jonas Ellingsen, Ronny Danielsen, Aker Solutions, Ole Jørgen Bratland og Harald Pettersen/Statoil samt Norsk olje og gass/Thomas Brekke.LAYOUT OG DESIGN: Masters of the Universe TRYKK: Media Norge Trykk · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Andreas Totland på telefon: 909 18 109 og 21 37 70 75, eller E-post: [email protected]

C MEDIA ER ET PUBLISERINGSFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSE OG NETTMAGASIN I HELE SKANDINAVIA WWW.CMEDIA.NO

LoVe Petro jobber for optimalt utbytte og nye arbeidsplasser basert på petroleumsindustrien i dag og dersom det åpnes for oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen.

www.lovepetro.no

Besøksadresse:Strandgata 18400 Sortland

Postadresse: Postboks 1988401 Sortland

Vi har ventet lenge nok

Interesseorganisasjonen LoVe Petro jobber for å skape et sterkt engasjement for virksomheter som ønsker å posisjonere seg som leverandører til petroleumsindustrien.

Også Lofoten og Vesterålen skal dra nytte av mulighetene som skapes av olje- og gassutvinning i norske havområder. Målet til LoVe Petro er at fl est mulig lokale bedrifter skal få høste sin del av verdiskapningen knyttet til dette. Oljebransjen, med alt som hører til, er en motor i norsk økonomi. Større involvering av bedrifter i Lofoten og Vesterålen vil gi ringvirkninger i form av vekst og nye arbeidsplasser.

LoVe Petro representerer over 200 bedrifter med rundt 3000 arbeidsplas-ser. Flere av dem, som for eksempel Norlense, har allerede en solid posisjon innenfor petroleumsindustrien, ikke minst takket være sin nære og lange tilknytning til hav og fi skerier.

Lokalsamfunnets utvikling står i sentrum for organisasjonens arbeid. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) (se side 7) viser samtidig at folketallet i Lofoten og Vesterålen går jevnt og trutt nedover. Prognoser viser at denne trenden vil fortsette.

Aker Solutions (se side 4) ser på den manglende konkurransen om arbeids-kraft i nord som en fordel, og bygger opp stort i Tromsø og Sandnessjøen. Eksem-pelet viser at det er muligheter innenfor petroleumsindustrien i dag. For tiden på-går kunnskapsinnhenting tilknyttet even-tuelle fremtidige petroleumsaktiviteter utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja. Kunnskapsinnhentingen kan danne grunnlag for en mulig senere konsekven-sanalyse.

LoVe Petro vil skape vekst, utvikling og arbeidsplasser i regionen

Det er snart to år siden 16 ordfø-rerne fra Vesterålen, Lofoten og Sør-Troms møtte opp hos Stats-ministeren med et krav om konse-kvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

”3 av 4 nordmenn vil ha konsekvensutredning”

Ørjan Robertsen i LoVe Petro mener det er på høy tid å sette i gang konsekvensutredning.


3

Lisenspartner

Nord-Norge leder an i oljevernutviklingenUtbyggingen av Goliat-feltet, med Eni Norge som operatør, er den første utbyggingen avet oljefelt i Barentshavet. Denne utbyggingen er med på å sikre en bedre beredskap i nord.I begynnelsen av september ble foreslåtte konsepter testet i full skala øvelse flere steder i Finnmark. 400 personer og mer enn 30 fartøy deltok. 75m3 popcorn fungerte som olje.

NOFOs nyopprettede innsatsgruppe som skal bekjempe akutt oljeforurensning i strandsonen ved eventuelle oljeutslipp, er etablert. 40 personer har allerede fått spesialisert opplæring.

For beredskapen på Goliat-feltet er nå 30 fiskefartøy engasjert i en permanent beredskap. Disse skal operere spesialutviklet utstyr spesielt egnet for kystnære farvann.

All opplæring av mannskaper på fiskebåter foretas av Nordkapp maritime fagskole i Finnmark, mens opplæring avinnsatsgruppen og spesialteamet foregår ved Norges brannskole i Nordland.

Oljeindustrien inngikk i løpet av 2011 avtaler med tre leverandører om innkjøp av nytt oljevernutstyr for kyst- ogstrandsonen i Finnmark. 75 prosent av kontraktsverdiene for dette utstyret er tildelt nordnorske leverandører.Utstyret skal plasseres i depoter i Hasvik og Måsøy.

For Goliat-feltet har Eni Norge satt som mål at beredskapen skal være robust, effektiv og tilpasset lokale forhold.- Sammen bygger vi Goliat!

Goliat tar form

første funn

2000 3. kvartal 2014

produksjonsstart

1. kvartal 2012

innsatsgruppe strand akutt og 28 fiskebåter fra Finnmark på plass

juni 2009

Goliat godkjent av Stortinget

ange er fortvilet over at nordlen-dinger reiser bort fra landsdelen for å utdanne seg, men ikke har

jobber å vende tilbake til. Derfor må de søke jobb andre steder, og bringer verken kompetanse, aktiviteter eller ny inspira-sjon med seg hjem.

Ser muligheteneAker Solutions har valgt å snu den regio-nale utfordringen til en konkurransefordel.

– Det er få aktører innenfor vår bran-sje her i Nord-Norge. Potensialet er derfor stort for oss. Mange vil gjerne bosette seg der de har røtter, sier regionleder og sivil-ingeniør Kjell-Are Vassmyr.

Han kan snakke for seg selv. I gymna-siastalder fl yttet tanaværingen til Trømsø, hvor kona kommer i fra. Ti år jobbet han for Det norske Veritas, fordelt omtrent li-kelig på Norge og Asia. I 2002 fl yttet fa-milien hjem til Tromsø. Vassmyr tok jobb i Acona som har base i Stavanger, men har hele veien hatt arbeidssted i Tromsø.

Snart 100 medarbeidere6. januar 2012 satte han seg mutters alene på et kontor i Forskningsparken i Tromsø. Men det varte ikke lenge. I desember i fjor gikk selskapet tydelig ut med sine ambi-sjoner om oppbygging av et ingeniørhus i Tromsø. Målet var å få 50 ingeniører på

plass i løpet av 2012 og nå totalt 300 i løpet av 2015. Målet for 2012 er allerede nådd og under revurdering.

– Vi har gjennomført tre annonsekam-panjer og har mottatt totalt 1600 søknader. Rundt halvparten av våre nye medarbeidere kommer fra Nord-Norge. Glade over mulig-hetene i Tromsø, har de pakket ektefelle, barn og eiendeler og fl yttet hjem igjen, sier han.

HelgelandskystenAker Solutions er et selskap med ca. 25 000 medarbeidere i mer enn 30 land. Sel-skapet leverer utstyr, systemer og tjenester til kunder i petroleumsindustrien over hele kloden. I praksis innebærer dette at selska-pet utvikler og designer et bredt spekter av utstyr for bruk både over og under vann, inkludert undervannskonstruksjoner, rør-ledninger og prosessanlegg.

Regionleder Vassmyr har også ansvar for 40 medarbeidere i Sandnessjøen.

– I Sandnessjøen kjøpte vi opp en virk-somhet med 24 medarbeidere. Vi økte bemanningen ytterligere etter en rekrutte-ringskampanje i vinter hvor vi fi kk 300 sø-kere. Igjen vitner dette om at folk vil hjem til Helgelandskysten såfremt det fi nnes interessante arbeidsoppgaver der, sier han.

OptimismeAker Solutions ser lyst og optimistisk på fremtiden i nord og planlegger opp-føring av eget bygg i Tromsø. Ingeniørene

i Nord-Norge jobber på oppdrag sammen med sine kolleger i Bergen, Oslo, Stavan-ger og utlandet, og baserer seg derfor ikke primært på nordnorske aktiviteter. Selska-pet samarbeider nært med Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Narvik om hvor-dan ingeniørutdannelsen i Nord-Norge kan styrkes, og har ansatt mange nyutdan-nede fra begge steder. – Det vil vi fortsette med, slår Vassmyr fast.

M

Ingeniører søker seg til Nord-NorgeDet gjelder å tenke nytt for å vinne den globale kampen om ingeniører i petroleums-industrien. Aker Solutions har funnet en formel som fungerer bra. Så langt har selskapet rekruttert nærmere 100 eksperter som ønsker å leve og bo i Nord-Norge.

Aker Solutions så et stort fortrinn i å rekruttere ingeniører til Tromsø og Sandnessjøen hvor selskapet ikke hadde noen spesielle konkurrenter om arbeidskraften.

Kjell-Are Vassmyr i Aker Solutions.

– Så lenge vi skaper attraktive arbeidsplasser, går det fi nt å rekruttere folk til Nord-Norge. Mange ønsker å søke seg hjem til røttene sine, sier regionleder Kjell-Are Vassmyr i Aker Solutions.

De fl este nordmenn har bilder i sin bevissthet av at norsk oljevirksomhet på-går på plattformer langt til havs, herjet av bølger og vind.

Det er ingen dårlige bilder å ha. Lete- og utviklingsborring skjer i fra fl yttbare plattformer som enten står med oppjekk-bare føtter på havbunnen eller fl yter. Mange steder utvinnes olje og gass dessu-ten fra gigantiske konstruksjoner som står fast på havbunnen.

Av fl ere årsaker går imidlertid utvik-lingen i retning av undervannsteknologi. For stadig fl ere felt er installasjonene plas-sert på havbunnen. Herfra hentes olje og gass opp fra grunnen under havbunnen, og pumpes enten inn til landmottak eller opp til skip i lastebøyer.

Én konsekvens av dette er at petrole-umsvirksomhet kan pågå for fullt uten å være videre synlig fra land og hav.

I august besøkte Sveriges utenriks-minister Carl Bildt Stavanger under ONS Summit 2012, hvor han hadde møter med blant annet sin norske kollega Jonas Gahr Støre. I fokus sto utviklingen i de arktis-ke områdene, ikke minst når det gjelder klima-, ressurs- og energiutfordringer. På bloggen sin ”Alla dessa dagar” (carlbildt.wordpress.com) roser Bildt måten Norges regjering og storting diskuterer og hånd-terer de følsomme og viktige av-veinin-gene i forhold til Arktis. Han gleder seg dessuten over samarbeidet mellom våre to land, ikke minst i forhold til at mange svensker fi nner arbeid i Norge.

Carl Bildt roser regjering og storting

Under vann på Åsgåad-feltet.

På bloggen sin roser den svenske utenriksministeren Carl Blindt måten Norge håndterer de vanskelige spørsmålene til-knyttet Arktis.

Under vann


4

”Vi har gjennomført tre annonsekampanjer og mottat totalt 1 600 søknader”.

5


et uttalte olje- og energiminister Ola Borten Moe i sommer i forbindelse med fremlegging av den såkalte

Petroleumsmeldingen til Stortinget. Stor-tingsmelding 28 (2010–2011) sitt offi sielle navn er ”En næring for framtida – om pe-troleumsvirksomheten”, og understreker Borten Moe sitt hovedpoeng: Regjeringen ønsker å opprettholde produksjonen fra næ-ringen på et meget høyt nivå i generasjoner framover.

Vil videreutvikle næringenPetroleumsvirksomhetet er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntek-ter og eksportverdi. Næringen bidrar i dag med om lag en femtedel av total verdiskaping og en fjerdedel av statens inntekter. Halvpar-ten av Norges totale eksportverdi er olje og gass. For å kunne videreutvikle næringen, er Borten Moe opptatt av å opprettholde et mangfold av aktører og sunn konkurranse i alle ledd.

– Vi har ressursene, kompetansen og vil-jen. Med dette på plass, er jeg sikker på at oljeselskaper, myndigheter og leverandørin-dustri over hele vårt langstrakte land skal klare å skape store verdier framover. Særlig Nord-Norge står foran nye, store mulighe-ter. Min klare ambisjon og forventning er at

aktiviteten i havet fører til ringvirkninger på land. sier han.

Etterlengtet oljeministerFornybare energikilder har fått økt opp-merksomhet de senere årene som følge av de globale klimautfordringene vi står overfor. Før Borten Moe tiltrådte som statsråd i Olje- og energidepartementet i 2011, følte mange i petroleumsindustrien at fokuset i det poli-tiske Norge var i overkant mye på fornybar energi og alt for lite på olje og gass som er en bærebjelke i norsk økonomi med om lag 43 000 sysselsatte og totalt ca. 200 000 ar-beidsplasser som direkte eller indirekte kan knyttes til aktivitetene på norsk sokkel.

Men Borten Moe markerte imidlertid raskt at han var minister både for petro-leum og fornybare energikilder. – Vi må klare å ha to tanker i hodet på en gang, uttalte Borten Moe til NTB tidligere i år om sine ambisjoner for både fossile og fornybare energiressurser.

Vil overvinne utfordringerBorten Moe kjøper heller ikke uten vi-dere argumentasjonen om at oljeboring i arktiske strøk på generelt grunnlag ikke kan pågå på grunn av det sårbare miljøet. Under ONS 2012 – petroleumsbransjens storstue – påpekte han fra talerstolen i Stavanger Forum at områdene nord for Nordsjøen ikke var åpnet for 30 år siden, at aktivitet i Arktis har pågått i over 100 år og at teknologiske utfordringer gang på gang er overvunnet.

– Historien viser at vi om og om igjen har overvunnet teknologiske utfordringer, og vil gjøre det igjen. Men skal nye om-råder åpnes, er det like fullt avgjørende at aktivitetene skjer innenfor trygge ram-mer, sa Borten Moe fra talerstolen.

– Jeg tilhører ikke den generasjo-nen av politikere som vil stå på Stortingets talerstol og si at pe-troleumsvirksomheten i Norge er over. Norsk petroleumsindustri og ressursforvaltning er noe alle nord-menn kan være stolte av. Denne aktiviteten skal vi drive og videreut-vikle i lang tid framover.

D

Olje- og energiminister Ola Borten Moe mener at norsk petroleumsvirksomhet er fremtidens næring. – Min klare ambisjon og forventning er at aktiviteter til havs skaper ringvirkninger på land, sa statsråd Ola Borten Moe i forbindelse med fremleggingen av Petroleumsmeldingen i sommer.

Næring for fl ere generasjoner fremover

Olje- og energiminister Ola Borten Moe

Melvæ

r & LienMOVING

ENERGY FORWARD

ENERGI

MER

I NORD

NÅ ER VI KLARE Vi vil utforske energien som ligger i nord. For oss i DONG Energy er Nord-Norge en viktig del av framtiden. Det er fordi vi ser store muligheter og en region i sterk vekst.

Fra vår base i Tromsø skal vi lete etter mer energi og finne de nye mulighetene dette området vil gi. Vi er sikre på at det neste kapittelet i det norske oljeeventyret skrives i nord.

LES MER OM OSS PÅ DONGENERGY.NO

DONG Energy er blant de ledende energiselskapene i Nord-Europa, med hovedkontor i Danmark. Vår forretningsvirksomhet er basert på

anskaffelse, produksjon, distribusjon og handel av energi og relaterte produkter i Nord-Europa. Konsernet har ca. 6400 medarbeidere og

omsatte for DKK 57 milliarder (EUR 7,6 milliarder) i 2011.


6

HISTORIEN FORTSETTERNår man fyller 100 år er det lov å be om litt ekstra oppmerksomhet. Alderen vår forteller om langsiktighet. Men blikket er rettet fremover, mot historien som skal skrives. Den kommer fortsatt til å handle om kompetansebygging og teknologiutvikling, og om å stå i fremste rekke.

Mest av alt handler den om å bidra til å dekke verdens energibehov.

Om 30 år arbeider barnebarnet ditt hos oss.Langsiktighet kan være et ord å pynte seg med. Men det kan også være en vilje, en visjon – slik som hos oss i GDF SUEZ E&P Norge. Vi tror på å delta i olje- og gass produksjonen på norsk sokkel. Det er positivt for både oss, våre ansatte og samfunnet.

Vi har vært her i 10 år. Det er både et lite jubileum og en begynnelse på noe stort og varig. At vi nå har fått operatør ansvaret på Gjøa-feltet, gjør oss enda sterkere motivert. Vi vil bidra – i dag, i morgen, i mange tiår framover.

Og vi vil være i front. På helse, miljø og sikkerhet. På teknologiske løsninger. På det å tenke nytt, skape noe nytt, være en foretrukket arbeidsgiver og en solid, troverdig aktør i det store bildet. Vi gleder oss!

T H E L E A D I N G P R O V I D E R O F S U P P L Y B A S E S & L O G I S T I C S O L U T I O N S T O T H E O F F S H O R E I N D U S T R Y

n o r s e a g r o u p . c o m

YOUR FUTURE LOGISTICS CENTER?Our LogisticsCenter consists of highly trained and experienced Logistics Professionals combining the different services within NorSeaGroup enabling us to perform as Your Logistics Department.

Learn more about our Integrated Logistic Solutions


7

vorfor er det så viktig for petrole-umsnæringen å få åpnet havområ-dene utenfor Lofoten, Vesterålen

og Senja for olje- og gassaktivitet?– Skal en opprettholde petroleums-

produksjonen er fi re faktorer avgjørende: Økt utvinningen fra eksisterende felt, bygge ut drivverdige funn, fi nne mer i åp-ne områder og at nye leteområder åpnes. Hverken tiltak innenfor økt utvinning eller nye funn i åpne områder, som for eksem-pel Johan Sverdrup og Skrugard, er nok til å opprettholde produksjonen på norsk sok-kel. Tilgang på nytt areal, herunder også havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er avgjørende for å opprettholde produksjonen fra norsk sokkel etter 2020.

Hva er det med Lofoten og Vesterålen som er så spesielt?

– Av områdene som ikke er åpnet for pe-troleumsvirksomhet er ressursgrunnlaget utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja det området hvor en kan forvente produksjon kortest tid etter åpning. Dette havområdet har vært sett på i mange år og ny seismikk er samlet inn. Det har kjent geologi, ligger nær eksisterende infrastruktur og dersom det gjøres funn kan en starte produksjon raskt. Også små funn kan være lønnsomme i dette området. I tillegg vil petroleums-aktivitet i disse områdene gi ringvirkninger ikke bare i Lofoten og Vesterålen, men for hele landsdelen både i utbyggingsfasen og i driftsfasen.

Hvilke ringvirkninger kan vi forvente? – Det som er sikkert er at dersom en fi n-

ner drivverdige funn så vil dette gi aktivi-tet. Sandnessjøen og Hammerfest er gode eksempler på hvordan petroleumsaktivitet fører til fl ere arbeidsplasser både direkte, gjennom at bedrifter etablerer seg og gjen-nom servicetjenester.

Hva betyr de nye funnene i Nordsjøen og Barentshavet for næringen?

– De siste funnene, med Johan Sver-drup, Skrugard og Havis i spissen, er gle-delige og viktige. De viser med tydelighet at dette er en næring for framtida, og styr-ker muligheten for strategisk og langsik-tig planlegging. Men, disse funnene er på langt nær nok for å opprettholde dagens produksjon.

Regjeringen de tar sikte på å åpne Barentshavet sørøst/ tidligere om-stridt område i 2013. Skjønner du de som mener det da er fornuftig å vente med Lofoten og Vesterålen?

– Barentshavet sørøst er et helt nytt om-råde hvor vi ikke kjenner ressursgrunnlaget. Det er også viktig at påpeke at disse om-rådene ligger langt fra land, marked og

infrastruktur. Når vi også vet vi må ha et 15 års perspektiv fra funn til produksjon vil det bety at produksjonen først kom-mer etter 2030. Til sammenligning tok det nesten 25 år fra Snøhvit ble funnet til produksjonsstart. Aktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil være viktig for å opprettholde aktivitet i blant annet leverandørindustrien fra 2020.

H

■ Norsk olje og gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening – OLF) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Norsk olje og gass er en landsforening i NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon. 17. september 2012 skiftet Norsk olje og gass navn fra Oljeindustriens Landsforening (OLF).

OM NORSK OLJE OG GASS

fortsatt viktig for næringenAdministrerende direktør Gro Brækken i Norsk olje og gass har stor grunn til å glede seg. Høy leteaktivitet gir endelig resultater i både Nordsjøen og Barentshavet. Investeringer på norsk sokkel skaper høy aktivitet. I tillegg har regjeringen startet kunnskapsinnhentingen i Lofoten, Vesterålen og Senja, og konsekvensutreder Barentshavet og Jan Mayen.

Lofoten og Vesterålen er

Administrerende direktør i Norsk olje og gass, Gro Brækken ser nye muligheter i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Vesterålen. Synkende folketall er regi-onens største utfordring og representerer en ond sirkel: Folk tiltrekkes av høyere aktivitetsnivå andre steder i landet. Sam-tidig blir det stadig færre tilbake som kan skape muligheter i regionen.

I 1960 var vi 3 521 803 innbyggere i Norge. For 2012 er prognosen 4 985 900. Det er en vekst på 41 prosent. Til sam-menligning vokste folketallet med 85,7 prosent i Rogaland i samme periode, fra 238 642 til 443 115. For Nordlands ved-kommende er det status quo; 237 191 i 1960 mot 238 320 for 2012.

Også prognosene er trist lesning. For Vesterålens del har SSB for eksempel be-regnet en nedgang på 2,9 prosent frem til 2020. Flere steder vokser den eldre delen av befolkningen, mens den yngre befolk-ningen – som skal bære regionen frem-over – går ned.

Nordland havnet på 18. plass på NHOs bærekraftbarometer BærekraftsNM 2012 med kun Finnmark bak seg. Hammerfest, Tromsø og Bodø er viktige for de tre nordligste fylkenes økonomisk bærekraft, hvor oljeindustri, kompetansesentre, ut-danningsinstitusjoner og sentrale knute-punkt er viktige faktorer.

NHOs BærekraftsNM rangerer kom-muners vekstkraft og bæreevne. Ikke overraskende dominerer det sentrale Øst-landsområdet og de store befolknings-konsentrasjonene rundt kysten fra oljefylket Rogaland, via Berg og Trondheim i range-ringen fylkene i mellom.

Kommunene, og dermed fylkene, ran-geres ut i fra fl ere faktorer. På arbeids-marked havner Nordland på 15. plass, demografi sk utvikling på 19. plass, kom-petanse på 18. plass og økonomi på 14. plass.

NHO har analysert utviklingen fra 2007 og frem til 2011.

Befolknings-nedgang

Bærekraft i Nord-land styrket av privat næringsliv

■ Befolkningen i Lofoten ble dramatisk redusert i perioden 1980–2004. Fra 2005–2011 gikk den ned med 1,17 prosent.

■ I Vesterålen var det kun Sortland som opplevde befolkningsvekst fra 1980–2004. Fra 2005–2011 sank befolkningen med 1,79 prosent. Kilde: SSB.

FAKTA

Bærekraft En


8

Amerikanske ingeniører skapte historie 381 meter over bakken.

Vinn utdannelse verdt 300.000,-

Les mer om konkurransen på

norskoljeoggass.no.

Oljeindustriens Landsforening (OLF)

har byttet navn til Norsk olje og gass.

Amerikanske ingeniører skapte historie 381 meter over bakken.

Nordmenn trives godt på dypt vann. Faktisk bedre enn noen andre. Dette har gjort oss til en respektert aktør på de mest utfordrende olje- og gassprosjektene verden noen gang har sett.


99

VI BYGGER NORGE FRA BUNNEN

Dette er en unik kompetanse som vil bli enda viktigere i årene som kommer. Fremtiden byr på mange spennende utfordringer på norsk sokkel. Utfordringer som kloke hoder og fl inke hender skal løse.


10

Kystfi skefl åten vil være i beredskap i hele Goliats levetid. Ca. 30 fartøyer vil alltid inngå i fl åten, som i september 2012 avholdt en stor øvelse og vil være klar til Goliat åpner i 2014.

For første gang på norsk sokkel skal kyst-fi skefl åten inngå som en permanent del av oljevernberedskapen. Ca. 30 fi skefartøy vil være i beredskap i kystnære strøk innenfor Goliat-feltet som åpner i 2014.

Oljevernberedskapen har en første bar-riere med havgående fartøy som bruker lenser, opptakere og kjemisk disperge-ring (oppløsning) ute ved plattformen. Utslipp som passerer denne barrieren møter så den kystnære barrieren. Goliat-feltet ligger på det nærmeste bare 50 km fra kysten ved den ytterste delen av Sør-øya i Vest-Finnmark.

Lokalkjent mannskapKommer olje hit, vil den møte kjentfolk.

– Mannskapet på fi skefartøyene kjen-ner vær, vind og de lokale forholdene godt. Deres daglig virke er å sette ut og ta opp redskap, slik de vil gjøre i en oljevernaksjon. Flere fartøyer er under utrusting og ombygging. Mange er alle-rede fullt rigget for beredskapsoppgaven, øving og eksamen, forteller oljevernråd-giver Ole Hansen i ENI Norge.

Det er Nordkapp Maritime Fagskole og Norges brannskole som gir oljevern-opplæring av fartøyene og innsatsgrup-pen for akutte strandsoneoperasjoner. Bak prosjektet står Goliat-operatøren Eni Norge og partneren Statoil, som har samarbeidet med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper om beredskapen. Eni har vært på norsk sokkel siden 1965, har over 50 lisenser på hele sokkelen hvor Ekofi sk har vært den mest betydningsful-le, hovedkontor i Roma og Milano og en verdensomfattende virksomhet i ca. 85 land med nærmere 80 000 medarbeidere.

Også ved skipshavari– Fiskefartøy i beredskap er en nyvinning som også vil kunne benyttes i aksjon ved skipsuhell, sier Hansen, som legger til at den totale oljevernberedskapen for Goliat også inkluderer nye beredskapsdepoter og nye konsepter og metoder for kystnær beredskap.

Oljeutslipp møter kjentfolk

For første gang i Norge:

lere husstander har allerede fått fi ber frem til veggen, og 15. oktober åpner vi bredbåndet for datatrafi kk. Dette

blir en gledens dag både for bygdene og for oss, sier daglig leder Torbjørn Åsbakk i Vesterålskraft Bredbånd AS.

Statoil og Havforskningsinstituttet (HI) har siden 2009 jobbet med å etablere et havobservatorium på sjøbunnen i Hølla

utafor Bø i Vesterålen.Det var opprinnelig planlagt å sende bil-

der til land i sanntid gjennom fi berkabel, men prosjektet viste seg langt dyrere enn budsjettert. Etter komplikasjoner under utsettinga, endte det med en enklere bat-teridrevet løsning som var i drift fram til september 2010.

Nå tar Statoil ansvar for installasjon, drift og vedlikehold i en tiårsperiode, og gjør data tilgjengelig i sanntid. Bredbånd var nødvendig for å få dette til, og oljesel-skapet har bidratt til fi nansieringen.

– Selv med utbyggingsstøtte fra Nord-

land Fylke ville det vært ulønnsomt å bygge ut bredbånd i dette området. Statoils øko-nomiske bidrag gjorde det mulig, sier Tor-bjørn Åsbakk. Han understreker at det er Bø kommune som har ledet prosjektet og fått fi nansieringen på plass.

– Den dyreste etappen var å legge sjø-kabel fra Utskor til Hovden. Herfra var det en smal sak å legge fi ber videre til Nykvåg. Interessen har vært stor, og vi har nå ca 50 husstander som ser frem til å få raskere In-ternet og bedre TV-bilder, forteller Åsbakk.

Det nye havobservatoriet skal ta bilder og registrere oceanografi ske data fortløpen-

Statoil fi kk bredbånd til bygda

Massivt tverrpolom konsekvensFøler det norske folk seg avspist med kunnskapsinnhentingen? Resultatet av en årlig undersøkelse LoVe Petro har gjennomført, tyder på at regjeringens beslutning om kunnskapsinnhenting (se side 12) i stedet for konsekvensutredning er i utakt med folkemeningen.

F

Ap FrP H KrF V SV 59,0% 83,3% 90,1% 70,8% 61,5% 91,7% 53,4% 70,1% 67,1% 66,7% 50,0% 52,4% 19,2% 9,4% 4,4% 12,5% 11,5% 2,8% 25,2% 9,0% 14,5% 7,4% 31,6% 28,6% 21,8% 7,3% 5,5% 16,7% 26,9% 5,6% 21,5% 20,9% 18,5% 25,9% 18,4% 19,0%

Ap FrP H KrF V SV 76,9% 84,4% 86,1% 65,2% 56,3% 52,8% (+5,4) (+1,8) (-0,7) (+7,2) (-3,0) (+22,8)

86,3% 72,2% 76,8% 87,5% 93,1% 81,5% (+5,3) (-4,3) (-1,7) (+6,5) (+12,3) (+33,1)

Undersøkelsen ble gjort av InFact på vegne av LoVe Petro, 19. og 20. sept. 2012.

LOVE

LOVE

LOVE

NORGE

NORGE

NORGE

VI SPURTE:

VI SPURTE:

11 av 12 kommuner i Lofoten og Vesterålen har vedtatt at de anbefaler en konsekvensutredning. Hva er din holdning til dette?

Forventer du at et evt regjeringsskifte etter valget neste år påvirker sjansene for at konsekvensutredning blir gjennomført?

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAApppppppppppppppppppppp

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAppppppppppppppppppppp

HHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHH

HHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHH

Statoils engasjement innen miljøovervåkning, gir bredband til bygdene Hovden og Nykvåg i Bø kommune.

Tallene viser holdningen til de som har tatt standpunkt i saken, ”vet ikke”-svar er utelatt.

Kjentfolk øver på oljevern.

11


edtaket om kunnskapsinnhenting ble gjort i mars 2011. Samme høst gjennomførte InFact en under-

søkelse for LoVe Petro som støttet ønsket til kommunene i Lofoten og Vesterålen om konsekvensutredning. Siden da har kunnskaps innhentingen pågått og kravet om konsekvensutredning blitt enda sterke-

re, noe som fremgår av årets undersøkelse. Undersøkelsen tyder også på at konsekvens-

utredning kan bli en het potet i valgkam-pen foran stortingsvalget i 2013. Velgere fra samtlige partier forventer at et regje-ringsskifte vil øke sjansene for at konse-kvensutredning gjennomføres.

itisk krav utredning

de. Dette kan følges i sanntid via Internett.– I stedet for å registrere endringer i ha-

vet etter at noe har skjedd, skal det måles når endringer skjer. Det sier seniorrådgiver i Sta-toil, Ståle Johnsen, som opprinnelig er fra Bø.

I følge Johnsen skal målingene bidra til å gi Statoil en bedre forståelse av miljøend-ringene i Barentsregionen.

– Spesielt er utviklingen ved korallrevene interessante for oss. Korallstrukturer er en problemstilling vi møter hele tiden, spesielt i Norskehavet, og vi bruker mye ressurser for å lære mer om dette, forklarer Johnsen.

Mens lokalbefolkningen snart kan nyte godt av satsingen, vil det ta en tid før biolo-gene kan meske seg med sanntidsdata. Det er lang leveringstid på kabelen som skal strekkes ut fra målestasjonen i Hovden

og ut til Hølla, og utsetting vil derfor skje sommeren 2013. Inntil videre setter HI ut et batteridrevet system, som blant annet skal registrere data i gytesesongen.

V

Sp Rødt Andre Totalt79,1% 78,3% 79,0% 77,7%75,0% 45,5% 71,4% 61,9%11,6% 13,0% 6,7% 10,0%11,1% 0,0% 0,0% 17,2%9,3% 8,7% 14,3% 12,3%

13,9% 54,5% 28,6% 20,8%

Sp Rødt Andre Totalt64,0% 50,0% 58,9% 73,1%(+14,0) (+41,3) (+5,7) (+5,7)

78,6% 80,0% 86,4% 81,5%(-7,1) (+13,3) (-1.1) (+4,1)

Partifordeling blant velgerne som er positive til konsekvensutredning. Endring i presentpoeng fra 2011 i parentes.

■ LOVE■ NORGE

Prosentuell fordeling blant velgerne i Lofoten og Vesterålen (LOVE) og nasjonalt.■ SJANSENE ØKER■ SJANSENE REDUSERES■ INGEN ENDRING

Ståle Johnsen, seniorrådgiver i Statoil.

12


emaene for kunnskapsinnhentingen er fastsatt etter innspill fra berørte parter. Det gjennomføres nå ulike

faglige utredninger som belyser ulike tema i kunnskaps innhentingen. En rekke private og offentlige fagmiljøer er involvert i arbeidet.

Olje- og energidepartementet vil legge frem resultatene fra kunnskapsinnhentingene

i en sammenstillingsrapport. som vil bli sendt på høring i løpet av vinteren, etter at alle del-studiene er gjennomført.

Mandatet for kunnskapsinnhentingen fremgår av Meld. St. 10 (2010–2011). Fagu-tredninger i kunnskapsinnhentingen publi-seres fortløpende. I skrivende stund er tre rapporter tilgjengelig (se side 13).

T

Regjeringen vedtok i mars 2011 å igangsette en bredt anlagt kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet. Arbeidet pågår for fullt og fl ere fag rapporter er allerede publisert.

Kunnskapsinnhent-ingen pågå for fullt

■ Kunnskapen som hentes inn, skal kunne brukes i en eventuell senere konsekvensutredning etter petroleumsloven. Kunnskapen skal også kunne brukes i neste oppda-tering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.

KONSEKVENS-UTREDNING NESTE?

■ Konsekvenser av akutte utslipp for lokalsamfunn og lokalt næringsliv – Norut Tromsø.

■ Infrastruktur og logistikk – Multiconsult.

■ Oljedriftsmodellering – DNV.

■ Lokale og regionale samfunns- og næringsmessige ringvirknin-ger – Menon Business Econo-mics.

■ Reiseliv – Norut.

■ Oljevern – DNV.

■ Risiko ved akuttutslipp – miljørisiko – DNV.

■ Virkninger av petroleumsvirksomhet på fi skerier og havbruk ved normal drift – Akvaplan-niva.

■ Industriell bruk av gass – Gassco.

■ Sysselsetting fra petroleumsvirk-somhet på nasjonalt nivå – SSB.

■ Kraft – NVE.

■ Scenarier for petroleumsvirksom-het – Oljedirektoratet.

■ Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå – Oljedirektoratet.

■ Vurdering av utbyggings løsninger – Oljedirektoratet.

Pågående studier

Arena Beredskap bidrar til å utvikle innovative løsninger for oljevernbered-skap, samt ny kompetanse. Gjennom klyngesamarbeidet styrker partnerne sin konkuttansekraft, både nasjonalt og internasjonalt.

www.arenaberedskap.no

Olje- og energidepartementet vil i vinter legge frem resultatene fra kunnskapsinnhentingen.


13

TRE RAPPORTER

Fiskeridirektoratet (juni 2012): Beskrivelse av fi skeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet.

■ MENON Business Economics, Universitetet i Nordland, Kunnskapparken Bodø (sept. 2012, tilgjengelig i august 2012), oppdragsgiver OED): Statusbe-skrivelse og framtidsutsikter for lokalt og regionalt nærings- og samfunnsliv i Loften, Vesterålen og Senja

■ SALT (juli 2012), oppdrags-giver OED: Kystnære fi skerier utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

■ Norut (sept. 2012) Erfarings-studie om ringvirkninger fra petroleumsvirk-somhet for næringsliv og samfunnet for øvrig.Parallelt med kunnskapsinnhentingen i regi av Olje- og enerdepartementet, skal Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kom-

munal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet hente inn kunnskap om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fi skerirelaterte virksomheter. Den geografi ske avgrensning for dette arbeidet er sammenfallende med forvaltningsplanområdet Barentshavet – Lofoten og naturlig tilhørende landområder. Det er lagt opp til at en oppsummering av dette arbeidet sendes ut på høring sommeren 2013.

Svolvær

Harstad

Andenes

Narvik

NORDLANDVII

TROMS II

0

0 20 40 nm

40 80 km

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet

med fartøyer over 15 meter

Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige NorskehavetUtarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige NorskehavetUtarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Kystnære fiskerier utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja


14

ngdom og voksne som skulle arbeide her forsvinner ut! Det er nesten ikke mulig å få tak i en norsk arbeidstaker.

Paradoksalt nok utdanner mange seg til et yrkesliv innenfor olje- og gassutvinning. Vi skulle hatt dem hjemme for å utforske havet utenfor vår egen kyst og bygge infrastruk-tur på land. I stedet forlater de hjem, familie og regionen, sier Bent Eriksen.

Negativ utviklingI juli solgte han lakseprodusenten Pundslett Laks som han har dre-vet i 30 år. Han sett hvilken vei det går både med arbeidsplasser, sysselsetting, bosetting og akti-viteter i regionen. Han forklarer at det i sum er nedover.

– Fiskerirelatert virksomhet klarer ikke lenger å opprettholde sysselset-ting og aktiviteter. Turismen er et vik-tig bein, men vi trenger fl ere. Det kan bli petroleumsrelatert virksomhet, sier han.

Verdensarv mot utvikling?Lofoten er kandidat for verdensarv-status hos UNESCO for såkalt blen-dingsområde, den mest eksklusive

kategorien. Kun et 20-talls områder i ver-den har denne statusen. For reiselivet kan dette gi nye muligheter, men mange frykter større restriksjoner, strengere vern og hin-der for moderne utvikling.

– I reiselivsnæringen er det delte menin-ger om petroleumsaktiviteter. Men vi har kladdeføre her i Vesterålen, og ser at det går an å knytte reiseliv og olje sammen, sier hotelleier Harald Mical Jacobsen ved Sortland hotell.

Ser til StavangerFamiliehotellet vil trekke folk ved å være kulturhotellet i nord. Mye av omsetnin-

gen på 20 millioner kroner per år er takket være de vakre naturopplevelsene gjestene får i regionen, men yrkestrafi kken er vik-tigst. Jacobsen har i California sett hvordan det er mulig å kombinere vakker natur med olje- og vindkraftproduksjon.

– Se utviklingen Stavanger har hatt fra slutten av 60-årene. Vi må bruke den beste teknologien som fi nnes, det blir det krav om, og skape varige arbeidsplasser. Vi kan ikke risikere det vi har, men kan heller ikke takke nei til en næring som bidrar til vekst og bedre infrastruktur, sier han.

Men helt til Stavanger behøver han ikke gå for se hva offshoreaktivitetene kan skape på land. I Strønstad i Lofoten ligger Nor-lense. Selskapet har 75 medarbeidere, 90 prosent eksportandel og er verdensledende på offshore oljevern. Bedriften skaper ring-

virkninger, for eksempel har SMV Hy-draulikk med 30 ansatte ca. 60 prosent av omsetningen sin fra oljevernbedriften.

– Jo nærmere aktivitetene offshore er oss som bedrift, desto bedre er det, sier daglig leder Terje Olav Hansen. – En ak-

tivitet utenfor Vesterålen og Lofoten vil møte verdens strengeste krav til sikkerhet og beredskap. Vi skal utvikle teknologi som vil kunne gjøre en god opptaksjobb i kanskje 70-80 prosent av året. Resten av året er været for dårlig, sier han.

Norlense er allerede godt på vei til å nå dette målet gjennom et prosjekt som er støttet av Petromax-fondet og som skal bidra til så sikre og skape nye arbeidsplasser ved bedriften og dens samarbeidspartnere.

– Jeg vil stu-dere resultatene fra kunnskaps-innhentingen, men er i utgangs-punktet positiv til petroleums-virksomhet. Norge trenger oljen og det er indrefi leten som ligger utenfor her. Vi trenger en motor i å skape teknologi-arbeidsplasser som kan skape en positiv utvikling i folketall og næringsliv.

Dersom ringvirkningene av petroleums-bransjens aktiviteter i nord skal komme nord-norsk næringsliv til gode, må næringslivet ha produkter, kunnskap og kvalitetsrutiner som bransjen etterspør. Mange har det allerede, men potensialet er stort for enda fl ere.

Derfor har Statoil og Innovasjon Norge sammen gått inn med ca. 20 millioner kro-ner for treårsperioden 2012 til 2014 i LUNN, som står for Leverandørutvikling Nord-

Norge. Forskningsrådet, Kunnskapsparken Nord, Probarens, LoVe Petro og leveran-dørnettverket Petroarctic er partnere. De 46 bedriftene som deltar skal bidra med et like stort beløp.

Etter en grundig analyse av behovet til bedriftene, har LUNN utformet en pakke av tiltak for å bidra til å ruste dem som leve-randører så de kan være i posisjon om 3 til 5 år. Første tiltak er fagmentor, hvor bedrifter

får tilgang på ressurspersoner som kjenner bransjen, har deltatt i bedriftsutvikling og har riktig faglig bakgrunn. Under ONS 2012 ble ytterligere tiltak sparket i gang, inkludert besøksordning, hospiteringsordning, trai-néeprogram, rekrutteringstiltak, kompetan-seprogram for prosjektutvikling og ledelse, kurs og kompetansetiltak, LUNN Arena, prekvalifi sering og LUNN Nyskapning.

Vil styrke næringsgrunnlaget

Næringslivet i Lofoten og Vesterålen har behov for ny aktivitet, og ser at det er fullt mulig å kombinere petroleumsvirksomhet med naturopplevelser og dagens næringsveier.

Fra samling i LUNN – Leverandørutvikling Nord-Norge.

Skal gjøre nordnorsk leverandør industri konkurranse dyktig

Næringslivet i Lofoten, Vesterålen og Troms ønsker petroleumsrela-tert virksomhet velkommen til sjøs og til lands. Behovet er stort for å styrke næringsgrunnlaget og holde på unge som i dag fl ytter til andre kanter av landet.

U

Hvordan stiller du deg til petroleums-virksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen?

– Jobben min er å sørge for nok og sikker strøm til Lofoten. Får vi et ilandfø-ringsanlegg, blir det påkrevet å legge kraftigere strømledninger til regionen. Det vil være bra for forsyningssikkerheten. Derfor stiller jeg meg positivt til petrole-umsvirksomhet, forutsatt at utredninger viser at det vil være bærekraftig.

– Jeg er for utredning av konsekven-sene. Vanskelig å uttale seg for eller mot før vi har oversikt over disse. Men, jeg er for at vi ser på mu-lighetene. Deretter må fordeler og ulemper veies mot hverandre.

Beate Bo Nilsen (46)Informasjons- og markedssjef i LNS AS

Marius Løken (34)Driftsingeniør, Skarvik AS

Arnt Winther (49)Adm. dir. Lofotkraft AS

15


SAMSPILLer vårt fortrinn

Vi ser framover – og nordover.

ConocoPhillips ConocoPhillips

Hadsel kommune har alltid høstet av det naturen har gitt oss. Derfor er vi kommunen i «et hav av muligheter». Dersom en konsekvensutredning viser at det kan høstes av petroleumsressur-sene på en bærekraftig måte, og i samspill med fi skerinæringen, er Hadsel klar til å ta i mot petroleumsnæringa. Vi forventer at Hadsel og regionen blir hørt. Sett i gang konsekvensutredning ved neste behandling av forvaltningsplanen i Stortinget!

Hadsel kommune har allerede store ringvirkninger som følge av norsk petroleumsnæring. Bedriften NorLense er verdenslende

innenfor oljevernberedskap. NorLense er etablert på Fiskebøl, og bidrar til vekst og frem-

tidstro i denne delen av kommunen.SMV Hydraulic på Stokmarknes er

underleverandør til NorLense. Mange sjøfolk fra Hadsel job-ber på ulike skip rundt om i verden, knyttet til petrole-umsnæringa.

Det er i Hadsel kommune du kan fi nne det gode liv! Vi legger til rette for attraktive boligtomter og

gode bo- og oppvekstmiljø. Vi gjør klare nye industriområder, i tillegg til de vi har fra før. Hadsel er kommunikasjonsknutepunkt, med fl yplass og hurtigruteanløp.

Vi bygger nytt og moderne lokalsykehus for Vesterålen. Det skal stå ferdig i april 2014. Stokmarknes ble universitetsby i 2011, og byr på gode og desentraliserte utdanninger. Universitetet holder til i Hurtigrutens Hus. Her kan du også oppleve moderne kino, også i 3D, teaterforestillinger og andre kulturarrangementer. Stokmarknes er hurtigrutens vugge. Hurtigrutemuseet og hurtig-ruteskipet Finnmarken på land er vel verd et besøk. Hadsel er et naturlig utgangspunkt for jakt, fi ske og friluftsliv. Raftsundet og ruvende Trollfjorden må du få med deg. Det samme gjelder Møysalen nasjonalpark med majestetiske Møysalen 1262 m.o.h. Lokker det? Velkommen til oss!

Foto: Geir Karlsen

Foto

: Bjø

rn E

ide

Et hav av muligheter!

Rådhusgata 5 Tlf 76 16 40 008450 Stokmarknes Fax 76 16 40 01

www.hadsel.kommune.no


16

et er lett å bli sittende med inntrykket av at petroleumsinntektene går til Sta-tens pensjonsfond utland – det såkalte

Oljefondet. Det gjør de for så vidt, men mye føres tilbake til statsbudsjettet og holder hju-lene i gang i både stat og kommune.

110 milliarder kronerStatsbudsjettet vedtas av Stortinget. Det viser forholdet mellom statens inntekter og utgif-ter. Et statsbudsjett bygger på samme prin-sipper som et husholdningsbudsjett. Du har inntekter og utgifter. Sitter du igjen med pen-ger etter at utgiftene er betalt, kan du spare dette eller bruke opp. Sitter du med under-skudd, må du ta fra sparepenger eller låne.

Budsjettet for statens inntekter utenom petroleumsvirksomhet for 2012 er 864 mil-liarder kroner. Statens samlede utgifter utenom petroleumsvirksomhet er budsjettert til 976 milliarder kroner. Dette gir et under-skudd på 112 milliarder kroner. Underskud-det dekkes fra oljefondet.

Inntektene fra oljevirksomheten er mye større enn dette, slik at det netto blir over-ført 266 milliarder kroner til pensjonsfondet. I tillegg budsjetterte det med 115 milliarder kroner i avkastning på fondet, slik at det vil totalt vil vokse med 381 milliarder kroner.

Store inntekter i tilleggInntektene i statsbudsjettet kommer i hoved-sak fra skatter, avgifter og petroleum. Men, bak skatter og avgifter står et stort antall be-drifter som har sine inntekter fra petroleums-industrien. Dette er alle typer virksomheter som er i direkte inngrep med sektoren, slik som ingeniørselskaper, boreselskaper, servi-ceselskaper, skipsrederier og verft og mange fl ere. Disse har igjen underleverandører som dekker alle typer virksomheter fra dagligva-rebutikker via frisører og transportfi rmaer til mekaniske verksteder. Store deler av næ-ringslivet i kommuner i kyst-Norge har ikke

minst sitt inntektsgrunnlag fra petroleums-industrien.

Med andre ord har petroleumsnæringen stor betydning for norsk økonomi utover de 112 milliardene på statsbudsjettet.

Dette kommer tydelig frem i den såkalte Menon-rapporten /nr. 4/2012). Rapporten viser en total sysselsettingseffekt i 2010 som følge av eksport og leveranser til drift og in-vesteringer i Nordsjøen på 245 000 sysselsatte.

■ 23 000 var i 2010 sysselsatt hos olje- og gasselskapene (operatørene). Men medregnet ringvirkninger petroleumsindustrien gir, var 245 000 sysselsatt relatert til industrien. Kilde: Menon 2012.

VÅR VIKTIGSTE NÆRING

Inntektene fra norske petroleums-aktiviteter smører norsk økonomi. Én av 10 kroner som brukes i statsbudsjettet er en oljekrone og bidrar til å holde trykket oppe også i kommuneøkonomien. Oljevirk-somheten skaper i tillegg en stor mengde aktivitet som ikke frem-kommer direkte i statsbudsjettet.

Smører og holder trykket oppe i stat og kommune

Inntekter fra olje og gass

D

OMV (Norge) AS currently holds 15 licenses – most of them in the Barents Sea – and operates eight of them. The strong experience and expertise of OMV Exploration & Production GmbH

exploration discoveries around the globe. We are ready to continue with this success story on the Norwegian Continental Shelf.

Where we explorewe look under every stone!

Kilde: KonKraft.

Størstedelen av verdiene fra norsk sokkel tilfaller det norske folk (et talleksempel)

Salgsverdi av ett fat olje NOK 500

* For Statoil er overskuddet fratrukket den delen av overskuddet som tilfaller Staten i form av utbytte

Selskapenes overskudd*: NOK 40Drifts- og kapitalkostnader: NOK 80

Statens andel:(oljeskatt, SDØE ogoverskudd på statens andel)

NOK 380


17

ljeselskapet, som feirer 100 års til-stedeværelse i Norge i år – hvorav 48 på norsk kontinentalsokkel – ønsker

å være med og lete etter olje og gass i området.

– Vi vet ikke enda ikke om vi fi nner forekomster her, men vi har satt igang en kart legging av området for å få en bedre geo-logisk forståelse. Gjennom dette kan vi være godt forberedt når myndighetene bestemmer seg for å starte petroleumsaktivitet.

Kjøpt seismikkpakkeI fjor la Oljedirektoratet (OD) ut seismikk-pakker for salg (se undersak, red. anm). Norske Shell var ett av de første selska-pene som kjøpte datapakken.

– Myndighetene har samlet inn data for å få en oversikt over mulige forekomster. Nor-ske Shell vil gjøre egne analyser av disse dataene og ønsker å være med å konkurrere om blokker her i framtiden, sier Stordal.

Fortsettelse av HaltenbankenMye kan tyde på at kriteriene for å fi nne olje og gass er tilstede i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er mange geo-logiske likhetstrekk med Haltenbanken, som er en betydelig olje- og gassprovins lenger sør i Norskehavet, forklarer Stordal.

Han vil også korrigere oppfatningen av at utfordringene utenfor Lofoten og Vest-erålen er spesielt ekstreme. I forhold til

felt med dype reservoar med høyt trykk og temperatur og områder med store hav-dyp langt fra land, er dette området min-dre teknologisk utfordrende. Shell har idag produksjon fra felt på opp til 3000 meters vanndyp, mens Lofoten har fra 100 til 400 meters vanndyp.

– Nøkkelen her blir å fi nne gode utbyg-gingsløsninger med velprøvd teknologi som refl ekterer de utfordringene man står ovenfor. I tillegg må oljevernberedskapen være god, sier Stordal.

Allerede i Nordland VINorske Shell har 25 medarbeidere som er direkte engasjert i letevirksomhet. Selska-pet er allerede involvert i en lisens i Nord-land VI. Dette området er for tiden lukket for letevirksomhet i påvente av den pågå-ende kunnskapsinnhentingen og videre

politisk behandling.Oljeselskapet er operatør av feltene

Draugen og Ormen Lange, og er den nest største operatøren på norsk sokkel. Shell er også deltaker på feltene Kvitebjørn, Vale-mon, Gjøa og Troll. Trollfeltet ble funnet og bygget ut av Shell. For tiden arbeider selskapet med planer for en videreutvik-ling av Ormen Lange samt utbygging av gassfeltet Linnorm, begge i Norskehavet.

– Ormen Lange, som ligger på ca. 1000 meter havdyp og Linnorm, som har høyt trykk og temparatur, er på hver sin måte prosjekter som har større teknologiske ut-fordringer enn det vi fi nner utenfor Lofo-ten og Vesterålen. Dette, sammen med vår globale erfaring i å operere i miljøsensitive områder, gjør at vi er godt rustet for nye oppgaver i nord, sier Stordal.

Oljedirektoratet (OD) samlet fra 2007 til 2009 inn to- og tredimensjonale, seis-miske data utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i feltene Troms II, Nordland VII og til dels Nordland VI. Interessen for seis-mikkpakken til kr 43,2 millioner kroner har vært stor.

Norske myndigheter undersøker grun-nen under havet for å vurdere om et område kan være interessant for petroleumsutvin-ning. Seismikkundersøkelsene OD har

gjort er en del av vurderingsgrunnlaget for Olje- og energidepartementet – regje-ringen – med tanke på om det nordøstlige Norskehavet skal åpnes. I fagkretser kalles slike offentlige undersøkelser for myndig-hetsseismikk eller regjeringsseismikk.

Myndighetene deler kunnskapen sin ved å legge seismikkdataene ut for salg. Prisen på rundt 40 millioner kroner er langt under selvkost. Interessen for seis-mikkpakken har vært svært bra. Mer enn

ti selskaper har kjøpt pakken, slik at sam-lede inntekter beløper seg til anslagsvis en halv milliard kroner som er rundt selvkost.

Selskapene som har kjøpt seismikkdata er Statoil, ExxonMobil, A/S Norske Shell, RWE Dea Norge AS, GDF SUEZ E&P Norge AS, DONG Energy, Det Norske Oljeselskap ASA, Chevron Norge AS, To-tal E&P Norge AS, BP Norge AS, Repsol Exploration Norge AS og Idemitsu Petro-leum Norge.

O

■ Seismikk er lydbølgebaserte undersøkelser av grunnen under havbunnen. Lydbølger utløses fra et skip og refl eksjonen fanges opp av hydrofoner (vann-mikrofoner) som henger på slep i en lang kabel.

FAKTA

Shell kartlegger– Vi mener at en god sameksistens mellom fi skeri- og petroleumsnæringen blir svært viktig i det nordøstlige Norskehavet, sier letesjef Torgeir Stordal i Norske Shell.

Lofoten og Vesterålen

Norske Shell har mer enn lang erfaring fra arktiske og svært krevende havområder og er godt rustet til å løse utfordringene u det nordøstlige Norskehavet. Her et bilde fra Draugen-feltet tatt under et uvær med orkan styrke i kastene.

– Vi har begynt å analysere seismikken fra OD, og ser fram til resultatene med stor spenning, sier letesjef Torgeir Stordal i Norske Shell.

Seismikk for en halv milliard

Basert på seismikkundersøkelsene fra 2007 til 2009 anslår Oljedirektoratet i 2010 framtidig nettoverdi til rundt 500 milliarder kroner.

Anslag er anslag, og er tilknyttet usik-kerhet. Til sammen er 50 prospekter i Nordland VI, VII og Troms II kartlagt. Nordland VI framstår som det mest pro-spektive området for petroleumsressurser. Ressursene forventes samlet å være 202 millioner Sm3 oljeekvivalenter (o.e). Det-te tilsvarer ca 1300 millioner fat. Usikker-hetsspennet i ressursestimatet forventes å ligge mellom 76 og 372 millioner Sm3 o.e. olje og gass.

På grunnlag av dette ressursbildet, foretok Oljedirektoratet en økonomisk verdisetting.

Forventet framtidig nettoverdi ble an-slått til rundt 500 milliarder kroner. For å synliggjøre merverdien ved stegvis ut-forskning i området, har Oljedirektoratet også beregnet verdier ved hjelp av sce-narioer. I scenarioene varierer lønnsom-heten fra – 10 milliarder til om lag 1400 milliarder kroner.

500 milliarder kroner

– Vår oppgave er å sørge for at vi får hentet inn kunnskap om områdene og gjøre gjeldende vårt krav om at vi skal ha samme mulighet som alle andre har fått om å kunne høste inn av naturressursene på en bærekraftig måte.

Det sier ordfører Kjell Børge Freiberg i Hadsel kommune. Som ordfører er han automatisk medlem av Regionrådet for Vesterålen. Regionrådet dekker de seks ordførerne i Vesterålen/Lødingen. Rådet har tidligere stilt et klart krav om konse-kvensutredning av oljeutvinning, mens vedtaket i regjeringen ble kunnskapsinn-hentingene som nå pågår.

– I rådet jobber vi med mange saker. For å opprettholde fokus på petroleums-industrien, besluttet vi i våres å nedsette et eget oljeutvalg. Regionrådet har et tett samarbeid med Lofotrådet på generell ba-sis, og det er nærliggende at oljeutvalget vårt vil jobbe sammen med Lofoten også rundt disse problemstillingene, sider Frei-berg, som er opptatt av betydningen av sameksistens mellom fi skeri, havbruk og petroleumsvirksomhet.

Oppretter oljeut-valg i Vesterålen


18

opplederforumet administreres av et sekretariat med representanter fra Norsk olje og gass (tidligere

OLF) og Norges Fiskarlag. For øyeblikket ledes sekretariatet av Elling Lorentsen i Fiskarlaget. Selve forumet ledes av Leiv Grønnevet.

– Min oppgave er å få samarbeidet til å fungere og bidra til å skape nytte ut av det for begge parter, sier Grønnevet. Utad skal jeg representere forumet og formidle de samlende synspunkter og vedtak vi kommer frem til, sier Grønnevet.

Grønnevet har jobbet mye av sitt liv knyttet til sjømat. Blant annet var han statssekretær i Fiskeridepartementet under Willoch-regjeringen og har jobbet lenge i Nordea. Der var han ansvarlig for fi nansi-ering av industri, fi skeri og skipsbygging. Han er nå tilknyttet SINTEF Bedriftskom-petanse AS, og håper han kan bidra til at samarbeidet blir nyttig for begge parter.

Topplederforum– Dette er de to viktigste eksportnærin-gene i Norge. De er begge kyst- og hav-basert, og vil leve side om side i mange generasjoner fremover. Vi vil derfor ha be-hov for å trekke opp noen lange linjer om-kring gjensidig forståelse av hverandres næringer. De vil til dels konkurrere om samme havområder. Da er det helt natur-lig at interessemotsetninger oppstår og at man må samarbeide om å fi nne løsninger. Det vil også kunne være mange områder hvor vi i fellesskap kan fi nne løsninger til beste for begge parter, for eksempel innen-

for sikkerhet og sjøredning. Det skal vi jobbe med i topplederforumet ”Ett hav”, sier han.

Som et annet eksempel nevner han seismikk. Seismikk brukes til å kartlegge grunnen under havbunnen. Lydsignaler skytes ned og plukkes opp av mikrofoner som slepes bak skipene ved hjelp av lange kabler. Seismikkaktiviteter er avhengig av et tidsvindu med akseptable værforhold,

og det vil ofte være i samme perioder som viktige fi skerier pågår i samme områder. Dermed oppstår behovet for å samarbeide slik at begge typer aktiviteter kan utføres.

– Dette er kanskje den første store opp-gaven der jeg håper Ett hav kan bidra.

Tenke fremover– Ett hav vil forsøke å bidra til løsninger i situasjoner som oppstår, men også legge en strategi for å fi nne de områder hvor pe-troleumsnæringen og sjømatnæringen kan ha nytte av å samarbeid med hverandre og forsøke å løse disse behovene langsiktig.

Sammensetningen av topplederforumet viser med all tydelighet at begge næringer ønsker et forum med tyngde. Fra sjømat-næringen deltar for eksempel Reidar Nil-sen som er formann i Norges Fiskarlag og styreleder Tore Roaldnes i Fiskebåtreder-nes forbund, mens petroleumsindustrien stiller med tungvektere som Gro Brækken i Norsk olje og gass og Øyvind Mikkelsen som er ansvarlig for Statoils aktiviteter på norsk sokkel.

Jeg har stor tro på at vi skal få til vettuge ting i ”Ett hav”. Her er alle parter som skal forenes sam-let. Det inkluderer selskaper og orga-nisasjoner innenfor petroleumssektoren i tillegg til tilsvarende i fi skerinæringen. I år har vi for først gang fått til en seismikkavtale som gir fi skerne, nærmere bestemt makrellfi sket på Vestlan-det, arbeidsro. En fi n avtale med Statoil, Total m.fl . som gir et godt grunnlag for videre arbeid med denne problemstillingen spesifi kt og samarbeid generelt.

Reidar Nilsen, formann i Norges Fiskarlag

Gro Brækken, administrerende direktør Norsk olje og gass

Samarbeider om havet

Sjømatnæringen og petroleumsnæringen står sammen bak topplederforumet ”Ett hav”. Leiv Grønnevet leder skal representere forumet utad.

Topplederforumet ”Ett hav” skal bidra til en bedre forståelse mellom sjømatnæringen og petroleums-næringen, og hjelpe til at disse på en bedre måte kan leve side om side.

aturen er den viktigste råvaren reise-livsnæringen i Lofoten og Vesterålen har å by på og noe ingen vil skade.

Samtidig vil petroleumsindustri i regionen bidra til å styrke reiselivet og skape helårs arbeidsplasser. NHO Reiseliv mener at en nullvisjon for utslipp må ligge til grunn for utviklingen.

Tilbake til november 2010 vedtok NHO Reiselivs styre et betinget ja til olje- og gass-virksomhet i Nordområdene. Spektakulære attraksjoner tiltrekker seg turister fra de fl este kanter av kloden.

– Større inngrep eller ulykker fra olje- og gassvirksomhet kan påføre reiselivet lokalt og nasjonalt store og langvarige skader, sam-tidig som industrien kan skape stor aktivitet hele året. Skal det bli et ja fra vår side, så må vår røst bli hørt på en rekke forhold, sier avdelingsdirektør Geir Solheim i NHO Rei-seliv Nord-Norge.

Dialogmøter i Sortland og Svolvær i be-gynnelsen av oktober inngår i oppskriften for å oppdatere reiselivsnæringen og mot-ta alle typer innspill. Fra tidligere av har NHO Reiseliv vært tydelig på at reiselivet må ha en sentral plass i en eventuell konse-kvensutredning, at installasjoner må være under vann og ikke visuelt synlig for sjø. og landbasert reiseliv, at det er nær dialog med reiseliv om plassering av landbaserte installasjoner, om Lofotens fremtidige sta-tus som UNESCO verdensarv-område kan realiseres parallelg med olje- og gassvirk-somhet og ikke minst at dagens beredskap må oppgraderes vesentlig.

– Oljen ligger tettere til kysten her enn de fl este andre steder. Skjer det utslipp, har beredskapen bare kort tid på å komme på plass. Strategisk plassering av beredskaps-sentraler blir meget viktig i forhold til dette, sier Solheim.

Reiselivsnæringen må bli hørt

Reiselivsnæringen i nord ser et klart vekstpotensial gjennom petroleumsvirksomhet, men ønsker samti-dig å ivareta naturen som næringens viktigste råvare. Her Vikingmuseet på Borg i Bøstad.

Sjømatnæringen og petroleumsnæ-ringen deler på samme hav og har behov for dialog om det. I februar 2012 ble derfor ”Ett hav” oppret-tet – et dialogforum for toppledere fra begge næringer. LoVe Petro har siden 2006 vært pådriver for opprettelsen av forumet.

T

N

”Stor tro på samarbeidet”

”To ulike næ-ringer på havet samtidig, ofte i de samme hav-områdene. Det er bare å erkjen-ne at det tidvis oppstår kon-fl ikter. Petrole-umsnæringen ønsker å bidra til et enda tettere og bedre samarbeid. ”Ett hav” er i så måte en viktig arena der topplederne i næringene kan møtes for å fi nne løsninger på felles utfordringer.”


19

Jostein Melkersen, Sandra Ås Daljord og Ken Atle Gundersen fra Hadsel vg skole jaktet på olje i skarp konkurranse med andre elever fra Lofoten og Vesterålen– Vi hadde ingen kunnskap på forhånd, men lærte masse nytt i løpet av dagen, sier Jostein Melkersen (t.h).

Spenningen var høy da de videregå-ende skolene i Hadsel, Aust-Lofoten og Andøy møttes til dyst i simulatorspillet ”PetroChallenge” tidligere i år.

I løpet av en lang dag med undervis-ning og påfølgende konkurranse, fi kk de unge virkelig brynt seg. PetroChallenge er laget for å øke kunnskapen om Norges viktigste næring, samtidig som elevene får faglig utbytte i real og teknologfag, samfunnsfag og engelsk. Simuleringen blir brukt av store oljeselskap for å lære ansatte om olje- og gassindustrien.

Jostein Melkersen var en av elevene som hadde et stort utbytte av dagen.

– Utrolig lærerikt! Jeg tror ikke jeg har lært så mye på en eneste skoledag, sa 17-åringen, som tar sikte på jobb i Nord-sjøen etter endt utdanning.

Melbugutten som går andre året på Teknikk og industriell produksjon (TIP) er klar over at nåløyet er trangt for å sikre seg en av de 160 lærlingeplassene som år-lig tildeles på plattformene. 1600 søkere bidrar til sterk konkurranse, men gjen-nom deltidsjobben på Melbu System har han fått verdifull praksis innen sveising, sammenføyning og andre fagfelt. Det kan gi et stort fortrinn når søknaden skal vurderes.

Svært mange av elevene vi snakket med sikter mot en jobb innen olje og off-shore.

– Sånn sett var dette midt i blinken. Vi har fått et påfyll av kunnskap som ikke ligger i pensumet vårt, sa Stian Jørgensen fra Andøy.

Lærerik skoledag på oljefeltene

et sier Anna Ljunggren, nestleder i Nordland Arbeiderparti, stortingsre-presentant og medlem av justiskomi-

téen. Til Nye Muligheter er hun tydelig på hva partigruppen (fylkespartiet) i Nordland ønsker.

– Utviklingen har praktisk talt hoppet over Lofoten og Vesterålen. Vi har petrole-umsindustri både sør og nord for oss. Hel-ler ikke der ønsker noen å skade andre næringer eller miljøet. Virksomheten er un-derlagt verdens sikreste oljevern beredskap, slik den også vil være i hav-områdene i det nordøst-lige Norskehavet, sier Ljunggren, og legger til:

– Faktisk vil petroleumsindustrien bidra til å redusere faren for miljøpåvirkning i forhold til dagens situasjon. For eksempel går det hver dag store skip ut fra Narvik. Skjer noe med dem, kan konsekvensene bli alvorlige. Petrole-umsindustrien vil medføre en styrket miljøbe-redskap i forhold til eksisterende skipstrafi kk,

også i fra vårt store naboland i øst.Hun fastslår at industri andre steder i

verden lar seg kombinere med å stå på UNESCOs verdensarvliste, noe også Lofoten aspirerer for. Teknologiut-viklingen går dessuten i retning av undervannsinstallasjoner som ikke skjemmer utsynet. Lokalisering av aktiviteter på land blir dog en prosess som partiet vil engasjere seg i.

I Arbeiderpartiet pågår en program-prosess frem til landsmøtet i april stortingsvalgåret 2013. Nordland Arbeiderparti vil på nytt bringe sitt standpunkt inn i programprosessen. Sentralt for partiet står også ringvirk-ninger i regionen. Ljunggren trekker frem Norlense i Fiskebøl i Lofoten som et prakteksempel på industri som bygger tradi-sjoner fra fi skerinæringen inn i petroleums-

industrien og skaper utvikling og vekst.

Forberede nå– Vi må være i front og må forberede oss nå på aktiviteter som vil komme. I motsatt fall

kan vi ikke utnytte mulighetene, og utvik-lingen vil skje andre steder enn hos oss. Vi vil satse på universiteter og høyskoler i Nord-Norge, slik at unge som ønsker det kan forbli i regionen. Dessuten trenger vi å tenke bomiljø og arbeidsplasser, også for partneren til han eller hun som blir engasjert i petroleums-relaterte aktiviteter.

– Konsekvensutredning er målet for Nordland Arbeiderparti. Vi får se hva kunnskapsinnhentingen viser, men premissene våre har hele tiden vært utvikling av petroleumsindustri i sameksistens med fi skeri og miljø. En forutsetning er å oppnå betyde-lige ringvirkninger på land.

”Det er vanskelig å se for seg at vi ikke skal få petroleumsvirksomhet i Lofoten og Vesterålen”

D

– Vi ønsker konsekvenseutredning etter kunnskapsinnhentingen, sier stortings representant Anna Ljunggren på vegne av Nordland Arbeiderpari.

Ønsker konsekvens-utredning inn i partiprogrammet

Nordland Arbeiderpartis nestleder og stortingsrepresentant Anna Ljunggren:

20


Nyskaping og milepæler på sokkelen er ikke solospill. Utfordringene har ofte ligget i teknologiens grenseland. De beste hjerner hos oss, leverandører og partnere har derfor inspirert og hjulpet hverandre framover, og nådd mål som en gang ble ansett som uoppnåelige. Se hvordan samarbeid med partnere og leverandører stadig skaper nye og bedre løsninger på sokkelen vår.

goodideas.statoil.com

Konkurranseevne har brakt oss langt. Samarbeidsviljehar brakt oss lenger.

nye muligheter

Documents