studieplan for mastergradsprogram i helsefag klinisk... · helsepolitikk. studiene i...

DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG

Studieplan for Mastergradsprogram i helsefag - studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi, fordypning barn og voksne

Studieplan godkjent i programstyret for mastergradsprogrammet i

helsefag 26.05.2011

2

INNHOLDSFORTEGNELSE

1.0. MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG ..................................................................................................................3

1.1. MÅLGRUPPE .................................................................................................................................................................................................. 3

1.2. OPPNÅDD GRAD VED FULLFØRT STUDIUM.................................................................................................................................................. 3

1.3. OMFANG........................................................................................................................................................................................................ 3

1.4. YRKESMULIGHETER ....................................................................................................................................................................................... 3

1.5. OPPTAKSKRAV............................................................................................................................................................................................... 4

1.6. BESKRIVELSE AV STUDIEPROGRAMMET........................................................................................................................................................ 4

1.7. OPPBYGGING AV STUDIET ............................................................................................................................................................................ 4

1.8. LÆRINGSUTBYTTE ......................................................................................................................................................................................... 4

1.9. UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK ...................................................................................................................................................... 5

1.10. UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSFORMER................................................................................................................................................. 5

1.11. EVALUERING AV STUDIET ........................................................................................................................................................................... 5

1.12. UTENLANDSOPPHOLD ............................................................................................................................................................................... 5

1.13. VIDERE STUDIER.......................................................................................................................................................................................... 5

2.0. STUDIERETNING KLINISK NEVROLOGISK FYSIOTERAPI, FORDYPNING BARN OG VOKSEN.........................6

2.1. MÅLGRUPPE .................................................................................................................................................................................................. 6

2.2. OPPTAKSKRAV............................................................................................................................................................................................... 6

2.3. YRKESMULIGHETER – KOMPETANSE ............................................................................................................................................................ 7

3.0. STUDIERETNINGENS LÆRINGSUTBYTTE.............................................................................................................7

4.0. ORGANISERING OG STRUKTUR ............................................................................................................................7

4.1. PLANSKISSE MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG – STUDIERETNING KLINISK NEVROLOGISK FYSIOTERAPI, FORDYPNING BARN OG VOKSNE .................................................................................................................................................................................................................. 8

4.2. OVERSIKT OVER SEMESTER, SAMLINGER OG PRAKSISSTUDIER.................................................................................................................... 8

5.0. STUDIERETNINGENS INNHOLD ............................................................................................................................9

5.1. INNHOLD, FØRSTE TIL FJERDE SEMESTER ..................................................................................................................................................... 9

5.2. PENSUM.......................................................................................................................................................................................................10

6.0. UNDERVISNINGS- LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER ........................................................................................10

6.1. ARBEIDSMÅTER I FELLESSAMLINGER:.........................................................................................................................................................10

6.2. ARBEIDSMÅTER I PRAKSISSTUDIENE:..........................................................................................................................................................10

6.3. EVALUERING ................................................................................................................................................................................................11

6.4. INTERNASJONALISERING.............................................................................................................................................................................11

7.0. EKSAMEN OG VURDERING ..................................................................................................................................11

7.1. MÅL FOR VURDERING .................................................................................................................................................................................11

7.2. KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE .....................................................................................................................................................................11

7.3. PASSERINGSKRAV........................................................................................................................................................................................12

7.4. ADGANG TIL EKSAMEN ...............................................................................................................................................................................12

7.5. VURDERINGSUTTRYKK.................................................................................................................................................................................12

8.0. EMNEBESKRIVELSER ............................................................................................................................................14

8.1. EMNEBESKRIVELSER AV FELLESEMNER .......................................................................................................................................................14

8.1.1. HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) ......................................................................................14

8.1.2. HEL-3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk (10 sp) ...........................................................................16

8.2. EMNEBESKRIVELSER AV FAGSPESIFIKKE EMNER.........................................................................................................................................18

8.2.1. HEL-3220 Nevrologisk fysioterapi – undersøkelse og funksjonsvurdering (15 sp) ..........................................18

8.2.2. HEL-3230 Bevegelsesutvikling, -kontroll og læring (10 sp) ............................................................................20

8.2.3. HEL-3260 Kunnskapsforståelse og dokumentasjon i fysioterapi (10 sp)........................................................21

8.2.4. HEL-3280 Nevrologisk fysioterapi - Funksjonsvurdering og behandling (15 sp).............................................23

8.2.5. HEL-3990 Mastergradsoppgaven (40 sp).......................................................................................................26

3

1.0. MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG

Mastergradsprogrammet tilbys av det flerfaglige miljøet ved Institutt for helse- og omsorgsfag og retter seg mot studenter med utdanning i helse- og sosialfag på bachelornivå.

Studiet legger stor vekt på sammenhenger mellom praktisk virksomhet, forskning og kunnskapsdannelse. En flerfaglig utdanning vil integrere fagmiljøene med tanke på samarbeid om pasienter/brukere med sammensatte problemstillinger og behov for koordinerte tjenester/ oppgavefordeling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Mastergradsprogrammet ble etablert i 2003 med en flerfaglig studieretning, og er siden blitt utvidet med en ekstern finansiert studieretning i klinisk nevrologisk fysioterapi (2007) og en studieretning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (2010). Fra høsten 2011 integreres de tidligere ettårige videreutdanningene i helsesøsterfag, psykisk helsearbeid, relasjons- og nettverksarbeid, psykososialt arbeid med barn og unge og aldring og eldreomsorg som tre nye studieretninger på mastergradsstudiet. Gjennom integrering av disse kliniske spesialområdene og videreutdanninger i mastergradsstudiet har Universitetet i Tromsø innlemmet disse fagtilbudene i en helhetlig gradsstruktur fra bachelor-, master- til PhD-nivå i helsefag, samtidig som kravene i rammeplaner og forskrifter er opprettholdt.

Mastergradsprogrammet har fra høsten 2011 følgende studieretninger:

1 Flerfaglig studieretning <studieplan> 2 Studieretning helse- og omsorgstjenester til eldre <studieplan> 3 Studieretning helsesøsterfag <studieplan> 4 Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi <studieplan> 5 Studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi <studieplan> 6 Studieretning psykisk helse <studieplan>

Studieretning 1 er tilpasset studenter som ønsker akademisk kompetanse uten å kombinere dette med klinisk spesialisering, og gir også anledning til fordypning i eget fag. Studieretningene 2-6 gir klinisk spesialisering innen valgt spesialområde i tillegg til at alle retningene gir akademisk kompetanse på mastergradsnivå i henhold til § 3 i Forskrift for mastergrad.

1.1. Målgruppe

Målgruppe er profesjonelle yrkesutøvere i helse- og sosialsektoren, pedagogisk virksomhet eller fagpersoner med annen relevant utdanning.

1.2. Oppnådd grad ved fullført studium

Mastergrad i helsefag.

1.3. Omfang

Studiet har et omfang på 120 sp, er samlingsbasert og kan tas som heltidsstudium over 2 år (studieretning 1 og 4) eller som deltidsstudium over 3 år unntatt studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi.

1.4. Yrkesmuligheter

Mastergradsprogrammet kvalifiserer for faglig ledelse og fagutviklingsstillinger i helsevesenet, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet og opptak til PhD-studier i helsevitenskap. Studieretningene 2-6 gir også klinisk spesialisering innen valgt spesialområde. Se studieplan for den enkelte studieretning.

4

1.5. Opptakskrav

Opptakskravene varierer mellom studieretningene og fremgår av den enkelte studieplan. Følgende opptakskrav gjelder for alle studieretningene:

- Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp.

- Søkere med eldre utdanning av minimum 3 års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 180 studiepoeng.

- Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for mindre enn 180 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videre- eller etterutdanning.

- Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet.

- Det stilles krav om minimum 10 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og metode. For søkere med bachelorgrad i helsefag anses kravet som oppfylt.

Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass.

Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø, § 13: http://www2.uit.no/ikbViewer/page/studenter/studiehverdagen/artikkel?p_menu=42427&p_lang=2&p_document_id=49774&p_dimension_id=88200

1.6. Beskrivelse av studieprogrammet

Mastergradsprogrammet i helsefag tar for seg helsefaglig praksis i ulike former – i direkte møter med befolkningen, pasienter og helsepersonell, helsefaglig ledelse, fagutvikling og forskning, samt helsepolitikk.

Studiene i mastergradsprogrammet består av en fellesdel (30 studiepoeng) og en spesifikk del for hver studieretning (90 studiepoeng). Fellesemnene inneholder grunnlagstenkning, vitenskapsteori, etikk, metodologi, metoder og forskningsetikk – emner som både er grunnlag for og relatert til faglig fordypning og mastergradsoppgaven. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse vektlegges sammen med å skape forståelse for forskjellige vitenskapelige metoders styrker og svakheter i forhold til både særtrekk ved helsefag og ulike forskningsprosjekter. Gjennom emnene som er spesifikke for studieretningene skal studentene utvikle spesialisert kompetanse innen eget fagområde (se de ulike studieretningenes studieplaner). Mastergradsoppgaven gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til eget fagfelt. Oppgaven utgjør 60 studiepoeng i flerfaglig studieretning og 40 studiepoeng i de klinisk orienterte studieretningene. Oppgaven gjennomføres med basis i empiriske data eller som litteraturstudie.

1.7. Oppbygging av studiet

Mastergradsprogrammets studieretninger består av fellesemner (30 sp) og fagspesifikke emner (90 sp). For utfyllende beskrivelse av studiets oppbygging henvises til den enkelte studieplan.

1.8. Læringsutbytte

Etter avsluttet studium skal studenten kunne

- analysere kritisk egen kompetanse og kunnskap formidlet via ulike informasjonskilder

- undersøke kritisk sammenhenger mellom tenkning, fagutøvelse, fagspråk og fagformidling, faglig utviklingsarbeid og forskning

5

- anvende avansert kunnskap, strategi og metoder i møtet med hele spekteret av helse og sykdom

- ivareta brukerperspektivet og brukere med forskjellige kulturelle særtrekk innen helsefaglig arbeid

- identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger for å bidra til nytenkning og innovasjon i eget fagområde.

- Kunne gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

- kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde både med spesialister og til allmennheten i relevante kommunikative sjangere

- redegjøre for fagets og utdanningens plass i og relevans for samfunnet

Studenter ved klinisk orienterte studieretninger skal også kunne

- utføre avanserte kliniske undersøkelser, vurderinger og tiltak i henholdt til studieretningens fagområde

- redegjøre for etiske implikasjoner av fagutøvelse og over egen rolle og funksjon i samhandling med pasienter og pårørende, og med andre faggrupper

1.9. Undervisnings- og eksamensspråk

Det kan bli undervist på skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråk er norsk. Der er også mulighet for å skrive mastergradsoppgaven på disse språkene - utenom norsk etter avtale med veileder.

1.10. Undervisnings- og eksamensformer

Mastergradsprogrammet er samlingsbasert, og fundert på studentaktive læringsformer. Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring. Arbeidsformene i studiene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid og veiledning. De kliniske studieretningene inneholder også ferdighetstrening og/eller praksisstudier. Videre informasjon finnes i studieplaner for de enkelte studieretningene.

1.11. Evaluering av studiet

Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieretningene evalueres fortløpende. Studieprogram- og emneevaluering består av student- og faglærers evaluering, og godkjennes i Programstyret for mastergradsstudiet i helsefag.

1.12. Utenlandsopphold

Studenter kan søke om å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis være ved universitet som UiT har samarbeidsavtaler med. Nærmere bestemmelser er gitt i studieplaner for studieretningene.

Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge mastergradseksamen.

1.13. Videre studier

Mastergraden kvalifiserer for opptak til doktorgradsprogram i helsevitenskap.

6

2.0. STUDIERETNING KLINISK NEVROLOGISK FYSIOTERAPI, FORDYPNING BARN OG VOKSEN Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi utgjør et helhetlig studieforløp integrert i Mastergradsprogram i helsefag. Utdanningen er yrkesrelevant, samtidig som dets vitenskapelige emner legger grunnlag for praksisnær forskning. Studieretningen er fagspesifikk, klinisk og akademisk, og består av to fordypningsområder:

• Fysioterapi i forhold til barn med nevrologisk betingete funksjonsproblemer.

• Fysioterapi i forhold til voksne med nevrologisk betingete funksjonsproblemer.

Fysioterapeuter i Norge har lang tradisjon i arbeid med pasienter med nevrologisk betingete problemstillinger på alle helsetjenestenivå. Denne utdanningen retter seg i hovedsak mot fysioterapi til personer med ervervet eller medfødt skade eller sykdom i sentralnervesystemet (CNS), men inkluderer i noen grad også funksjonsproblemer relatert til patologi i det perifere nervesystemet. Store diagnosegrupper er: Hjerneslag (60-70 000), Cerebral parese (ca. 6-7000), Multippel sklerose (5-7000), Parkinson sykdom (6-8000), tumorer i CNS, ryggmargsbrokk, neurogene muskelsykdommer, ryggmargs- og hodeskader. Samfunnsmessig sett utgjør disse en stor og heterogen gruppe.

Utdanningen gir en fordypning og videre kvalifisering i deler av fysioterapifaget; både i forhold til klinisk og akademisk kompetanse. Studiet kvalifiserer for spesialisert handlingskompetanse i undersøkelse, vurdering og gjennomføring av behandling, rehabilitering og habilitering i forhold personer med nevrologisk betingete funksjonsproblemer. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike teoretiske perspektiver som grunnlag for å forstå, begrunne og utvikle sin kliniske praksis samt videreutvikle fysioterapifaget. Utdanningen gir videre akademisk kompetanse som kvalifiserer for fagutvikling og forskningsarbeid innen feltet.

Studieretningen har en sterk samfunnsmessig relevans da den både retter seg mot å bedre kvaliteten i fysioterapitilbudet til personer med nevrologiske tilstander og styrke kunnskapsutviklingen innen dette fagområdet.

2.1. Målgruppe

Målgruppen for studiet er offentlig godkjente fysioterapeuter på alle helsetjenestenivå med interesse for nevrologisk fysioterapi. Studiet er utformet for fysioterapeuter som er opptatt av praktisk fagutøvelse, fagutvikling, utdanning og forskning relatert nevrologisk fysioterapi. Utdanningen er også relevant for fysioterapeuter som arbeider med barn og voksne på generelt grunnlag.

2.2. Opptakskrav

• Autorisasjon som fysioterapeut • Bachelorgrad i fysioterapi eller tilsvarende.

For søkere som ikke har bachelorgrad i fysioterapi, kreves det 180 studiepoeng (SP) hvor minimum 80 SP er fordypning innen fysioterapi og minimum 10 SP vitenskapsteori, etikk og metode

• Søkere må ha tilgang til praksisfeltet innen fordypningsområdet i studietiden.

7

2.3. Yrkesmuligheter – kompetanse

Fullført utdanning gir spesialisert handlingskompetanse innen nevrologisk fysioterapi og akademisk kompetanse som kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser i faget og på ulike nivå i helsetjenesten. Utdanningen kvalifiserer kandidatene for:

• Spesialisert klinisk arbeid innen nevrologisk fysioterapi i kommune- og spesialisthelsetjenesten • Fagutvikling i nevrologisk fysioterapi og faget generelt • Lederstillinger og fysioterapifaglig ansvar i helsesektoren/helseforetakene • Utdanningsstillinger i høgere utdanning • PhD - studier i helsefag

3.0. STUDIERETNINGENS LÆRINGSUTBYTTE

Studieretningens formål er å utdanne reflekterte fysioterapeuter med høy yrkesetisk standard som har avansert klinisk kompetanse innen nevrologisk fysioterapi og høy akademisk kunnskap innen fagområdet.

Etter gjennomført program skal studentene:

• Ha inngående kunnskap om fysioterapifagets vitenskapelige teori og metoder spesielt relatert til nevrologisk fysioterapi.

• Ha avansert teoretisk kunnskap innen kroppsfenomenologi, nevrobiologi, motorisk utvikling, -kontroll og -læring samt bevegelsesanalyse og samhandling.

• Ha en flerdimensjonal kunnskapsforståelse og kunne forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder.

• Kunne utøve kunnskapsbasert praksis på spesialisert nivå tilpasset det enkelte barn eller voksne med nevrologisk betingede funksjonsproblemer og dokumentere dette

• Kunne anvende ulike typer teori kritisk og integrert for å dokumentere, analysere og videreutvikle nevrologisk fysioterapi

• Kunne anvende relevante metoder for forskning på en selvstendig måte, samt planlegge og gjennomføre avgrensede forsknings- og fagutviklingsprosjekter innen nevrologisk fysioterapi i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

• Kunne anvende kunnskap knyttet til nevrologisk fysioterapi på andre områder i fysioterapifaget • Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen nevrologisk

fysioterapi, både med spesialister og til allmennheten.

4.0. ORGANISERING OG STRUKTUR Utdanningen går over to år. Studentene velger fordypningsområde ved søknad om opptak til studiet. Det er ønskelig med jevn fordeling av studenter mellom fordypningsområdene barn og voksne.

Undervisningen er samlingsbasert og studentene er i praksis mellom samlingene. Denne praksisen er knyttet til egen arbeidsplass. Studentene har refusjonsrett med HELFO gjennom hele studiet.

Klinisk og teoretisk undervisning foregår parallelt gjennom hele studiet. To emner med til sammen 30 studiepoeng første høst er felles for alle studieretninger innen mastergradsprogram i helsefag. I disse fellesemnene er en del av undervisningen separat for studieretning nevrologisk fysioterapi hvor fagspesifikke tema og klinisk praksis vektlegges. De resterende emnene (90 studiepoeng) er fagspesifikke.

8

4.1. Planskisse Mastergradsstudiet i helsefag – studieretning Klinisk nevrologisk fysioterapi, fordypning barn og voksne

Semester Emne, studiepoeng (SP)

1. semester

HEL – 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene 20 SP* HEL – 3120 Metode, metodologi og forskningsetikk 10 SP

2. semester HEL-3220 **15 SP Nevrologisk fysioterapi – undersøkelse og funksjonsvurdering

HEL-3260 10 SP Kunnskapsforståelse og dokumentasjon i fysioterapi

HEL-3230 10 SP Bevegelsesutvikling, -kontroll, -læring

3. semester

4. semester

HEL-3280 **15 SP Nevrologisk fysioterapi – funksjonsvurdering og behandling

HEL-3990 Masteroppgave 40 SP

* De ulike tema utdypes i forhold til nevrologisk fysioterapi og klinisk praksis trekkes inn

** Studentene velger konsekvent enten fordypning barn eller voksne gjennom hele studiet, praksisstudiene foregår fra andre til og med fjerde semester.

Utdanningen består av sju emner med et omfang på 10 til 40 studiepoeng. Undervisningen legges til ni fellessamlinger med en varighet fra en til to og en halv uke, og omfatter totalt ca. 16,5 uker i løpet av to år. Videre inngår perioder med praksisstudier fordelt i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten fra andre til og med fjerde semester, samt selvstudium.

Praksisperiodene er i hovedsak tilknyttet egen arbeidsplass og skal være innenfor fordypningsområdet som studenten har valgt. Praksisperiodene inneholder klinisk veiledning individuelt og i gruppe. Universitetet har ansvar for å oppnevne veileder, men studentene kan komme med forslag. Veileder skal fortrinnsvis ha spesialistutdanning (nevrologisk fysioterapi, barne- og ungdomsfysioterapi eller geriatrisk gerontologisk fysioterapi), klinisk praksis innen fordypningsområdet og mastergrad.

4.2. Oversikt over semester, samlinger og praksisstudier

Semester Antall, varighet på samlingene Praksisstudier

1 Høst 1 samling à 2,5 uker,

2 samlinger à 2 uker

1 Vår 3 samlinger à 2 uker

2 Høst

1 samling à 2 uker,

1 samling à 1 uke

2 Vår

1 samling à 1uke

Gjennomgående praksisstudier (HEL- 3220/80) knyttet til eget arbeidssted mellom samlingene, med 120 timer klinisk veiledning.

Hospitering på annen institusjon i minimum 1uke

Totalt 4 semester Ca. 16,5 uker samling

9

5.0. STUDIERETNINGENS INNHOLD

Studiet vektlegger integrering av teoretisk og klinisk kunnskap slik at studentene på avansert nivå blir i stand til å undersøke og behandle barn eller voksne/eldre med skade eller sykdom i sentralnervesystemet (CNS) og tilegne seg høy akademisk kunnskap. Det står sentralt i studiet å tydeliggjøre sammenhengen mellom handlinger i klinisk praksis og ulik type teori slik at studentene blir i stand til å analysere og underbygge praksis teoretisk. Forståelse av kroppen som sammensatt fenomen danner en overordnet teoretisk ramme for studiet. Det betyr at kroppen betraktes som sentrum for opplevelse og erfaring, som uttrykksfelt og som biologisk og biomekanisk fenomen. Integrering av komplementære perspektiver vektlegges. Kritisk vurdering av ulike kunnskapskilder danner utgangspunkt for fagutvikling og forskning i feltet.

5.1. Innhold, første til fjerde semester

Første semester starter med emnet ”Grunnlagstenkning i helsefagene” som består av temaene ”Vitenskapsteori og etikk” etterfulgt av ”Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon”. Disse tema relateres til helsefagene generelt og til nevrologisk fysioterapi spesielt ved å utdype naturvitenskapelig teori og ved å trekke inn klinisk praksis i undervisningen. Grunnlagstenkning i helsefagene danner basis for emnet ”Metode, metodologi og forskningsetikk” hvor kvalitative og kvantitative metoder gjennomgås og kritisk vurdering av litteratur vektlegges. Første semesters emner danner basis for studiets påfølgende emner.

I andre semester starter tre emner som utfyller hverandre og undervises parallelt. Det klinisk/teoretiske emnet ” Nevrologisk fysioterapi - undersøkelse og funksjonsvurdering” inneholder praksisstudier med veiledet klinisk praksis. Det legges vekt på å utvikle studentenes kliniske ferdigheter, resonneringsevne og evne til dokumentasjon samt anvendelse av teori. Parallelt med det kliniske emnet utdypes ulike perspektiver på ” Bevegelsesutvikling, -kontroll og -læring” hvor kroppsfenomenologisk perspektiv integreres med teorier om motorisk utvikling, kontroll og læring, samt nevro- og muskel biologi/plastisitet. Emnet ”Kunnskapsforståelse og dokumentasjon i fysioterapi” tematiseres og gjøres til gjenstand for drøfting og kritisk refleksjon. Dette emnet avsluttes med prosjektbeskrivelse i andre halvdel av semesteret.

I tredje semester videreføres klinisk kompetansebygging gjennom emnet ”Nevrologisk fysioterapi – funksjonsvurdering og behandling” med praksisstudier, hvor tilpasset målsetting, intervensjon og evaluering vektlegges. Refleksjon i forhold til fysioterapeuters teoretiske begrunnelse for valg av handlinger, virkemidler og tiltak ved å relatere det kliniske emnet til ulik type teori vektlegges. Studiet fokuserer på det fagspesifikke i habilitering og rehabilitering, i mindre grad belyses tverrfaglige perspektiv. Emnet ”Bevegelsesutvikling, -læring og -kontroll” avsluttes i midten av tredje semester. Deretter begynner arbeidet med mastergradsoppgaven som er et selvstendig arbeid basert på vitenskapelige prinsipper som utdyper et relevant tema for klinisk praksis innen fordypningsområdet.

Siste semester er viet arbeidet med mastergradsoppgaven og ”Nevrologisk fysioterapi – funksjonsvurdering og behandling”.

10

5.2. Pensum

Pensum er på om lag 4500 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca. 4000 sider, og det selvvalgte pensum om lag 500 sider knyttet til masteroppgaven.

6.0. UNDERVISNINGS- LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER I studiet legges det vekt på arbeidsformer som fremmer utvikling av akademisk kompetanse og handlingskompetanse i forhold til et bredt spekter av nevrologiske tilstander. Teori og praksis går hånd i hånd, og kritisk refleksjon over litteratur, sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og fagutøvelse fremheves. Undervisningen vektlegger en problembasert tilnærming hvor kommunikasjon, etikk og kroppsforståelse er integrert i det fagspesifikke og gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon.

6.1. Arbeidsmåter i fellessamlinger:

• Forelesninger • Ferdighetstrening • Demonstrasjon av undersøkelse og behandling • Case undervisning • Analyse av video • Studentene undersøker, vurderer og behandler pasienter under veiledning • Seminar knyttet til praktiske og kliniske situasjoner, teoretiske oppgaver og litteratur • Plenumsdiskusjoner

Den tilrettelagte undervisningen skal danne grunnlag for videre arbeid med lærestoffet i selvstudium.

6.2. Arbeidsmåter i praksisstudiene:

Praksisstudiene foregår mellom fellessamlingene fra andre til og med fjerde semester, og de er i hovedsak knyttet til egen arbeidsplass. Studentene har refusjonsrett med HELFO gjennom hele studietiden (1750 konsultasjoner). Praksisstudiene inngår som en del av det kliniske emnet fra andre til og med fjerde semester og skal sikre at studentene får både bredde og fordypning i egen praksis med pasienter med ulike nevrologiske tilstander. Klinisk veiledning i 120 timer (individuelt og i gruppe) inngår som en obligatorisk del av praksisstudiene. I løpet av studiet skal studentene ha minimum 400 konsultasjoner (undersøkelser, funksjonsvurderinger, behandlingsforløp individuelt og eventuelt i gruppe) som det føres logg over. Videre inngår arbeidskrav i praksisstudiene i form av journaler og minimum en uke hospitering.

I praksisstudiene benyttes følgende arbeidsmåter:

• Klinisk arbeid med pasienter • Klinisk veiledning individuelt og eventuelt i gruppe • Videoopptak med refleksjon over egen undersøkelse og behandling av pasient • Skriftlige oppgaver

Praksisstudiene tilknyttet egen arbeidsplass innledes med etablering av veiledningskontrakt mellom UiT og praksisveileders nærmeste leder, samt kontrakt mellom veileder og student. Skriftlig evaluering gis ved slutten av hvert semester. Ved sluttevalueringen av praksis er det veileder som anbefaler og emneansvarlig(e) som fatter endelig vedtak om godkjent/ikke godkjent praksis. Dersom studenten står i fare for å få underkjent sin praksis, skal studenten ha skriftlig melding om vurderingen og hvilke krav studenten må oppfylle for å kunne få godkjent praksisstudiene. En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisstudiene godkjent, kan likevel få vurdert disse til ikke godkjent hvis særlige grunner tilsier det. Følgende prosedyre følges da:

11

• Utdanningen innkaller til møte hvor studieleder, faglærer, student og veileder deltar • Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha kopi av senest innen utgangen av

tredje virkedag etter at møtet fant sted.

6.3. Evaluering

Evalueringer er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen. Målet for evaluering er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og midler, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon mellom de berørte partene i studiesammenhengen. Åpenhet og saklighet fremholdes som idealer og krav i all evaluering. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse.

De vitenskapelige ansatte gjennomfører skriftlig evaluering av hvert emne og studiet som helhet. Studentene evaluerer emnene både skriftlig og muntlig. Videre vurderes resultater og spredning i karakterer, samt fremmøte og studentgjennomstrømning.

6.4. Internasjonalisering

Studieretningen har inngått avtaler om internasjonalt samarbeid med følgende institusjoner:

• Universitetet i Århus, Hammel Neurocenter, Danmark

• University College of London, Great Ormond Street Hospital for Children, London, UK

• University College of London, National Hospital for Neurology and Neurosurgery, London, UK

• Harvard University, The Brazelton Institute, Boston, USA

• Sacred Hart University, Fairfield, Conneticut, USA

• VIP NEUROREHAB, Göteborg, Sverige

• Neuroklinik, Århus, Danmark

Samarbeidet er knyttet til emne HEL-3280 “Nevrologisk fysioterapi – funksjonsvurdering og behandling”, og innebærer hospitering i en uke ved de respektive institusjonene.

7.0. EKSAMEN OG VURDERING

7.1. Mål for vurdering

Vurdering underveis og til slutt i studiet skal sikre dokumentasjon på at studentene når de fastsatte målene. Ulike oppgave- og evalueringsformer benyttes for å fremme optimal læring gjennom hele studiet, samt sikre etablering av ulike typer kunnskap.

7.2. Krav til studiedeltakelse

Undervisningen i de kliniske emnene er obligatorisk og det kreves minimum 80 % deltakelse.

Det kreves 100 % deltakelse på praksisveiledningen. Alle arbeidskrav er obligatoriske.

12

7.3. Passeringskrav

Studieretningen har fastsatt særskilte passeringskrav (arbeidskrav) i alle emner.

7.4. Adgang til eksamen

Eksamen fra foregående emne må være bestått før studenten kan framstille seg til eksamen i neste emne, unntatt for mastergradsoppgaven som leveres før avsluttende klinisk eksamen gjennomføres. I tillegg må studenten ha gjennomført og fått godkjent alle arbeidskrav i det enkelte emnet før eksamen kan avlegges. Praksis må være godkjent før eksamen i klinisk/teoretiske emner kan avlegges. Arbeidskravene vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent, unntatt arbeidskrav knyttet til praksisstudiene som vurderes godkjent/ikke godkjent av praksisveileder. Hver student har rett til to forsøk på å få godkjent et arbeidskrav og praksisstudier uten at det får konsekvenser for studieprogresjonen.

7.5. Vurderingsuttrykk

Ulike eksamensformer benyttes: Essay, skriftlig oppgave, prosjektbeskrivelse, journal og video av egen praksis med pasient, mastergradsoppgave og klinisk eksamen med pasient. Eksamensoppgavene vektlegger integrering av relevant teori og praksis. I retningslinjer for den enkelte eksamen utdypes/presiseres vurderingskriteriene nærmere.

Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Vurderingsformen beskrives under hvert emne. Kontinuasjonsadgang beskrives under hvert emne.

7.6. Oversikt over passeringskrav, eksamener, studiepoeng, termin og evalueringsuttrykk

Emne Arbeidskrav Eksamens form SP Eksamens termin Evaluerings-

uttrykk

HEL-3100 Seminar fremlegg Essay 20

1. Høst (etter andre samling)

Bestått/ikke bestått

HEL-3120 Seminar fremlegg Skriftlig oppgave

10

1. Høst (etter tredje samling)

A-F

HEL-3220** Kliniske og skriftlige arbeidskrav på samlinger og i praksisstudier

Skriftlig journal,

video av egen undersøkelse av pasient

30 2. Vår Bestått/ikke bestått

HEL-3260 Seminar fremlegg Prosjekt

beskrivelse

10

1. Vår (etter andre samling)

Bestått/ikke bestått

HEL -3230 Seminar fremlegg Skriftlig oppgave

10 2. Høst (etter første samling)

A-F

HEL-3280** Kliniske og skriftlige arbeidskrav på samlinger og i praksisstudier

Klinisk eksamen 2. Vår A-F

HEL-3990** Seminarfremlegg, være opponent

Mastergrads-oppgave, muntlig

40 2. Vår

A-F

13

**studentene gjennomfører konsekvent enten fordypning barn eller voksen.

presentasjon

14

8.0. EMNEBESKRIVELSER

8.1. Emnebeskrivelser av fellesemner

8.1.1. HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp)

Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer

Navn Grunnlagstenkning i helsefagene.

Emnekode og emnenivå HEL – 3100.

Omfang 20 sp.

Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Som for opptak til mastergradsprogrammet i helsefag.

Faglig innhold Emnet er delt i to tematisk sammenhengende områder: a) Vitenskapsteori og etikk Emnet skal bidra til refleksjon over fagenes vitenskaps- og fagtradisjoner. Samfunnsfaglige, humanistiske og naturvitenskapelige perspektiv blir sett i forhold til hverandre. I emnet drøftes hva det innebærer å gi fagkunnskapen en vitenskapelig begrunnelse. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis, for eksempel dydsetikk, utilitaristisk etikk, og nærhets- eller relasjonsetikk. Den helsefaglige relevansen av de etiske teoriene blir drøftet både på individ- og samfunnsnivå. b) Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon

Forståelsen av kropp, sykdom og funksjon er av grunnleggende betydning for helsefagene, som har sine særpreg i den måten de håndterer og tolker disse fenomenene på. Sentrale teorier om kroppen blir tematisert.

Helsefagenes praksis, tilnærmingsmåter og forståelsesrammer drøftes i lys av naturvitenskapelige, fenomenologiske, samfunnsmessige, kulturelle og etiske forhold. I tråd med studiets praktiske/kliniske profil legges hovedvekten på konkrete og praksisnære problemstillinger som utgangspunkt for drøfting og refleksjon. Det tas videre sikte på å etablere forbindelser mellom teoretiske perspektiv og praktisk/klinisk virksomhet. Kropp, sykdom og funksjon blir forsøkt belyst blant annet ut fra etnisitet, kjønn og alder.

Relevans i studieprogram Emnet omhandler grunnleggende vitenskapsteoretiske og etiske begreper og perspektiver i helsefag vedrørende kunnskap om og forståelse av kropp, helse, sykdom og behandling. Metodeemnet og fagspesifikke emner bygger på denne grunnlagsforståelsen.

Læringsutbytte Kunnskap og forståelse - Systematisk drøfte helsefagenes grunnlagstenkning og problemer - Vise innsikt i de viktigste trekkene ved naturvitenskaplig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori

- Anvende perspektiv hentet fra fenomenologi og hermeneutikk med særlig vekt på kommunikasjon, sykdoms- og helseforståelse i forhold til helsefaglige problemstillinger

- Vise innsikt i sentrale retninger i etikk som dyds etikk, utilitaristisk etikk og nærhets- eller relasjonsetikk og hvordan de anvendes i en

15

helsefaglig sammenheng

Ferdigheter - Diskutere teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig måte

- kunne forholde seg kritisk til praksis, forskning og teoriutvikling i eget fag og yrkesutøvelse

- Kan anvende ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på kropp, helse, sykdom og funksjon og forstå disse perspektivenes begrensninger og muligheter

- Kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og formulere faglige resonnementer både skriftlig og muntlig

- Kunne anvende publiseringsdatabaser og referanseverktøy Kompetanse - Kan kommunisere om helsefaglig forskning og teori i tråd med fagområdets uttrykksformer

- Identifisere og vurdere ulike typer yrkes- og forskningsetiske problemstillinger mht forsvarlighet

- Anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen vitenskapsteori og etikk på nye områder i gjennomføring av arbeidsoppgaver og prosjekter

Læringsformer og aktiviteter Emnet gjennomføres over 2 sammenhengende undervisningsperioder hver høst med forelesning og seminarvirksomhet.

Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå helsefagenes grunnlagsspørsmål og relevans for praksis. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstilling.

Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv hentet fra emnet. Det er utarbeidet egne utfyllende retningslinjer for skriving av oppgaver.

Oppgaven vurderes ut fra karakterskala A-F der F er Ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen må avlegges innen utgangen av samme semester. Det gis anledning til å forbedre tidligere innlevert oppgave. Ved gjentatt stryk er neste mulighet for kontinuasjon ved neste ordinære eksamen.

Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

Arbeidskrav Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi, fordypning barn og voksne har som obligatorisk arbeidskrav et seminarfremlegg i gruppe på bakgrunn av en gitt oppgave. Arbeidskravet vurderes av faglærer(e). Det er utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring og vurdering av arbeidskravet.

Undervisnings- og eksamensspråk

Som for mastergradsprogrammet.

Pensum Pensum skal være på ca. 500 sider. Se egne pensumlister.

16

8.1.2. HEL-3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk (10 sp)


Navn Metode, metodologi og forskningsetikk.

Emnekode og emnenivå HEL-3120.

Omfang 10 sp.


Som for opptak til mastergradsprogrammet i helsefag.

Faglig innhold Emnet består av en felles og en fagspesifikk del.

Emnet utdyper grunnleggende forutsetninger for ulike metodiske tilnærminger i helsefagene og omfatter forskningsmetoder og forskningsdesign av kvalitativ og kvantitativ karakter.

Det legges vekt på de ulike metodenes anvendelsesområder. Forholdet mellom teori, empiri og praksis blir tematisert. Videre vektlegges forskningsetiske vurderinger, inkludert kunnskap om lover og retningslinjer på området.

Emnet omfatter de ulike instanser som i hvert konkret tilfelle bør godkjenne forskningsprosjektet, og betydningen av disse instansers arbeid (Regionale etiske komiteer, Datatilsynet, Statens Helsetilsyn og lokale instanser).

Emnet omfatter også et kurs i edb-basert analyseverktøy (SPSS).

Relevans i studieprogram Emnet gir grunnlag for å søke og kritisk vurdere litteratur, samt for å utforme metodisk opplegg for mastergradsoppgaven.

Læringsutbytte Studentene skal etter bestått emne ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

- vise inngående kunnskap i grunnleggende begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ metode og kunne forankre disse i praksis

- vise inngående innsikt i ulike forskningsdesign innenfor kvalitativ og kvantitativ metode

- vise inngående innsikt i forskningsprosessen innenfor kvalitativ og kvantitativ metode med særlig vekt på planlegging, utvalg, produksjon, bearbeiding og analyse av data

- ha kunnskap om og vise forståelse for ulike analysemetoder innenfor kvalitativ og kvantitativ metode

Ferdigheter:

- kunne redegjøre for sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og forskningsmetoder, samt vise en kritisk forståelse for forskerposisjonen innenfor de ulike forskningsmetodene

- kunne redegjøre for hovedprinsippene for etikk innenfor helsefaglig forskning og kunne gjøre etiske og forsvarlige vurderinger knyttet til forskningsprosessen

- kunne gjennomføre systematiske litteratursøk og vurdere kritisk forskningslitteratur som bygger på både kvalitative og kvantitative studier

17

Kompetanse:

- selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling - kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og

konklusjoner på eget fagområde både med andre faggrupper og til allmennheten.

Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, praktiske øvelser og pc-lab. Dette varierer noe mellom de enkelte studieretninger.

Kvalitetssikring av emnet: Se under studieprogrammet som helhet.

Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen ut fra en gitt oppgavetekst som er knyttet til metode/metodologi. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven.

Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått. Eksamenskommisjonen består av en intern og en ekstern sensor.

Kontinuasjonseksamen Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester.

Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

Arbeidskrav Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi, fordypning barn og voksne har som obligatorisk arbeidskrav et seminarfremlegg i gruppe på bakgrunn av en gitt oppgave. Arbeidskravet vurderes av faglærer(e). Det er utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring og vurdering av arbeidskravet.



Pensum Pensum skal være på ca. 500 sider. Se egne pensumlister.

18

8.2. Emnebeskrivelser av fagspesifikke emner

8.2.1. HEL-3220 Nevrologisk fysioterapi – undersøkelse og funksjonsvurdering (15 sp)


Navn Nevrologisk fysioterapi – undersøkelse og funksjonsvurdering.


Omfang 15 sp.


Som for opptak til mastergradsprogrammet i helsefag og bestått HEL-3100, HEL-3120

Faglig innhold Undervisningen vektlegger integrering av teori og praksis og ulik type teori presentert i dette emnet og/eller andre emner. Praksisstudier utfyller den kliniske undervisningen i samlingene.

Undersøkelse og funksjonsvurdering sees som forutsetning for profesjonell virksomhet både i utredning, behandling og rehabilitering/habilitering. En systematisert og individuelt tilpasset tilnærming gjennom problemløsning hvor evne til å fortolke pasientens ulike meddelelsesmåter – kroppslige og verbale – fremheves. Undersøkelse som en seleksjons – og fortolkningsprosess hvor fortløpende klinisk resonnering fremheves. Ved å se undersøkelse som samhandling understrekes det gjensidige forholdet mellom fysioterapeut og pasient/barn/pårørende i en undersøkelsessituasjon. Gjennom kritisk refleksjon og diskusjon søkes det å øke studentenes bevissthet i forhold til integrering og valg av perspektiv som grunnlag for tilnærming til pasienten.

Praktisk bevegelsesanalyse, inkludert evne til å skape endringer i grunnleggende forutsetninger for bevegelse sees som ”redskaper” for undersøkelse og vurdering personer med funksjonsavvik som følge av patologi i CNS. Videre fokuseres det i analysen på samspill mellom barn – foreldre, barn – fysioterapeut med tanke på språklig, sosial, kognitiv utvikling og bevegelsesutvikling. Hos både barn og voksne vektlegges vurdering av kroppslige uttrykk, bevegelseskvantitet, kvalitet, interaksjon med omgivelsene og måloppnåelse.

Dokumentasjon av undersøkelse og funksjonsvurdering vektlegges. Spørsmål om hva en skal dokumentere og på hvilken måte gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon. Relevante og hyppig brukte standardiserte undersøkelsesprosedyrer eller tester introduseres og reflekteres over.

Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk i studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi. Det legges vekt på at studentene skal utvikle spesialisert handlingskompetanse i undersøkelse og funksjonsvurdering av barn eller voksne med ulike nevrologisk betingede funksjonsproblemer.

Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene: Kunnskap og forståelse

- Ha avansert praktisk og teoretisk kunnskap om normalvariasjon i menneskets bevegelsesmåte i ulike aldersgrupper

- Ha inngående innsikt i sykdomslære knyttet til hoveddiagnosegrupper innen nevrologisk fysioterapi

19

Ferdigheter

- Vise at de på spesialisert nivå kan undersøke og utføre funksjonsvurderinger av barn eller voksne personer med skade eller sykdom i CNS på en systematisk og individuelt tilpasset måte hvor de ivaretar både pasient og pårørende i samhandlingssituasjonen

- Gjennom klinisk undersøkelse kunne skille ut funksjonsforstyrrelser som sannsynligvis ikke er betinget av skade eller sykdom i CNS

- Kunne velge relevante standardiserte tester i forhold til den enkelte pasient

- Kunne dokumentere undersøkelse og funksjonsvurdering på en klar og konsis måte slik at klinisk resonnering og konklusjon fremkommer

- Kunne underbygge sitt kliniske resonnement teoretisk - Kjenne til arbeid med individuell plan og kunne implementere

fysioterapi i slike planer Kompetanse

- Kunne anvende kunnskap, forståelse og ferdigheter på andre pasientgrupper

- Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både til spesialister og til allmennheten

Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, klinikker, Case-undervisning, video-analyse, praksisstudier med klinisk veiledning og selvstudium. Noe av undervisningen er delt for de to fordypningsområdene. Praksisstudiene er knyttet til valgt fordypningsområde.

Plassering og varighet

Emnet undervises i tre undervisningssamlinger i andre semester. Totalt 90 timer.

Passeringskrav Arbeidskrav som vurderes av faglærer(e): Seminarfremlegg:

• Studentene skal gruppevis gjennomføre bevegelsesanalyse av et barn eller en voksen uten skade eller sykdom i CNS, og i denne prosessen utforske potensial for endring.

Det er utarbeidet retningslinjer for gjennomføring og vurdering av arbeidskravet.

Arbeidskrav som vurderes av praksisveileder:

• Gjennomføre minimum 3 undersøkelser og funksjonsvurderinger på pasienter med nevrologisk betingede funksjonsproblemer og dokumentere en av disse skriftlig.

Det er utarbeidet mal for skriftlig journal. Godkjent praksis (praksisveileder anbefaler og faglærer(e) godkjenner).

Eksamen og vurdering Individuell eksamen på slutten av andre semester hvor studenten i egen praksis gjennomfører undersøkelse og funksjonsvurdering og dokumenterer denne skriftlig (journal og teoretisk underbygging av klinisk resonnement) sammen med utdrag fra video av egen undersøkelse og funksjonsvurdering av pasient. Det er utarbeidet retningslinjer for eksamen.

20

Eksamenskommisjonen består av to interne sensorer. Vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Det arrangeres kontinuasjonseksamen i påfølgende semester.



Pensum Ca. 750 sider, samt praktisk klinisk undervisning på samlingene.

8.2.2. HEL-3230 Bevegelsesutvikling, -kontroll og læring (10 sp)


Navn Bevegelsesutvikling, -kontroll og læring


Omfang 10 sp.


Som for opptak til mastergradsprogrammet i helsefag og bestått HEL-3100 og HEL -3120

Faglig innhold

Bevegelse ses som en integrert del av menneskelig handling og samhandling. Bevegelse kan ha forskjellige hensikter og ulik sosial og kulturell betydning. Bevegelse kan dreie seg om å løse spesifikke og konkrete oppgaver og problemer og/eller inngå i meningsbærende og regulerende elementer i sosialt liv. På denne bakgrunn tematiseres begrepene oppgave, kontekst og kroppslig uttrykk og konkretiseres i forhold til betydning i ulike kliniske sammenhenger. Utvikling og læring av bevegelse tematiseres og belyses ved å ta utgangspunkt i kroppen som sentrum for erfaring. Dette sees i sammenheng med verdier og normer i den kultur og tidsepoke man lever i. Innenfor denne rammen presenteres og drøftes teorier for utvikling og læring med relevant naturvitenskapelig perspektiv. Aktiv deltakelse, motivasjon, meningsfullhet og endring tematiseres. Ulike motorisk kontrollteorier belyses og konkretiseres i forhold til fysioterapipraksis. Forståelse av bevegelse og funksjon som et samspill mellom omgivelser, oppgave og individ vektlegges. Disse elementene tematiseres og eksemplifiseres og gjøres til gjenstand for diskusjon i lys av naturvitenskapelig, kroppsfenomenologisk og sosiokulturelt perspektiv. Hensikten er å utvikle innsikt i utvidet forståelse av individ, oppgave og omgivelser som grunnlag for å se disse som rammebetingelser for bevegelse. Det søkes å gi teoretisk grunnlag for bevisstgjøring av at fysioterapeutens valg av tilnærming overfor den enkelte pasient (barn/voksen) her og nå bygger på en analyse som integrerer flere perspektiver samtidig. Undervisningen går i dybden på sentralnervesystemets ulike systemers utvikling, funksjon og samspill og relateres til kliniske tilstander. Det legges spesiell vekt på det nevrofysiologiske grunnlaget for bevegelse, sansing og persepsjon, samt tonus, postural kontroll og balanse, kraft, koordinasjon og sentrale ferdigheter som eksempelvis å reise/sette seg,

21

gå, løpe, gripe, manipulere, kaste og svelge. Nevro- og muskelplastisitet belyses spesielt og knyttes til motivasjon og læring/relæring og ulike patologiske tilstander. Hovedtyngden i emnet ligger på ovennevnte, men det undervises også noe i det perifere nervesystem.

Relevans i studieprogram Emnet komplementerer det teoretiske grunnlaget for de klinisk teoretiske emnene HEL-3220 og HEL-3280


- Ha avansert kunnskap i teorier for bevegelsesutvikling, bevegelseskontroll og bevegelseslæring

- Ha avansert kunnskap i CNS` ulike systemer, det perifere systemet, muskelskjelett systemet mht. funksjon og samspill relatert til menneskets bevegelsesmåte

- Ha avansert kunnskap i nevro- og muskelplastisitet Ferdigheter

- Kunne integrere kroppsfenomenologi med naturvitenskapelig og sosiokulturell teori for å forstå og utvikle nevrologisk fysioterapi

- Kunne analysere kliniske situasjoner i lys av ulike teoretiske perspektiver

- Kunne formidle teoretiske analyser av faglige problemstillinger innen fagområdet

Kompetanse

- Kunne bidra med faglig nytenkning i eget praksisfelt - Anvende kunnskaper og ferdigheter innen bevegelse –

utvikling, kontroll og læring på nye områder i gjennomføring av arbeidsoppgaver og prosjekter

Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, seminarer, gruppearbeid, videoanalyse og selvstudium.

Plassering og varighet Emnet undervises på tre fellessamlinger i andre semester og første fellessamling i tredje semester. Totalt 50 timer. Eksamen følger etter avsluttet undervisning i tredje semester.

Passeringskrav Gruppevis seminarfremlegg på bakgrunn av gitt oppgave.

Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen ut fra en gitt oppgavetekst. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for eksamen.

Eksamenskommisjonen består av to interne sensorer. Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres påfølgende semester. Det gis anledning til å forbedre tidligere innleverte besvarelse.



Pensum Ca. 500 sider.

8.2.3. HEL-3260 Kunnskapsforståelse og dokumentasjon i fysioterapi (10 sp)


22

Navn Kunnskapsforståelse og dokumentasjon i fysioterapi.

Emnekode og emnenivå HEL-3260

Omfang 10 sp.


Som for opptak til mastergradsprogrammet i helsefag og bestått HEL-3100, HEL-3120.

Faglig innhold I emnet drøftes ulike sider ved kunnskapsbegrepet relatert til helsefagene generelt og fysioterapifaget spesielt. Det legges vekt på refleksjon over sammenheng mellom kunnskapssyn og teoretisk forankring av klinisk praksis. Det gjensidige forholdet mellom teori og praksis og betydningen av dynamisk flerdimensjonal kunnskap vektlegges. Kunnskapsbasert versus evidensbasert praksis diskuteres.

Videre rettes fokus mot kritisk kildebruk ved refleksjon over hvilken kunnskap som er tilgjengelig gjennom forskjellige kunnskapskilder – eksempelvis faglitteratur, bilder, video, faktisk klinisk praksis. Hva som er valid kunnskap og hvordan en kan utvikle det i fysioterapi drøftes. Sammenhenger mellom dokumentasjon av klinisk fysioterapi og vitenskapelig utvikling av fysioterapifaget diskuteres. Utvikling av prosjektbeskrivelse/protokoll for masteroppgaven gjennomgås og drøftes. Etiske sider knyttet til prosjektbeskrivelse/protokoll tematiseres.

Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk i studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi og gir nødvendig innsikt i kunnskapsteori og begrep for å videreutvikle kritisk vurdering av litteratur, analyse og teoretisk underbygging av fysioterapi. Emnet leder frem til ferdigstillelse av prosjektbeskrivelse/protokoll for masteroppgaven.

Læringsutbytte Kunnskap og forståelse - Ha inngående kunnskap om kunnskapsteori,

kunnskapsbegrep og kunnskapsformer - Ha inngående kunnskap i hva ulike kunnskapskilder og

dokumentasjonsmåter i fysioterapi - Ha inngående kunnskap om planlegging av avgrensede

forskningsprosjekt, inkludert å skrive prosjektbeskrivelse/protokoll

- Innsikt i ulike kunnskapsteoretiske tradisjoner og hvordan disse kan influere både på forståelsen av praksis og på vitenskapeliggjøringen av fagene.

Ferdigheter - kunne redegjøre for kunnskapsbegrepet og relatere det til

vitenskapsteori og nevrologisk fysioterapi - kunne vurdere ulike kunnskapskilder kritisk og anvende disse i

forhold til nevrologisk fysioterapi - kunne vurdere kritisk hensiktsmessige måter å dokumentere

fysioterapi - kunne utarbeide prosjektbeskrivelse/protokoll for

mastergradsoppgave Kompetanse

- Kunne anvende avansert innsikt i kunnskapsforståelse og

23

dokumentasjon i fysioterapi på andre områder i helsevesenet. - Kunne analysere og formidle relevante fag, -yrkes- og

forskningsetiske problemstillinger - Kunne bidra i faglige diskusjoner om kunnskapsgrunnlaget for

praksis Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, prosjektbeskrivelse seminar,

individuell veiledning, selvstudium. Plassering og varighet Emnet undervises på de to første fellessamlingene i andre semester,

totalt 50 timer. Eksamen følger etter avsluttet undervisning.

Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en individuell eksamen i form av prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Det gis inntil to timer individuell veiledning.

Besvarelsen vurderes til Bestått / ikke bestått.

Eksamenskommisjonen består av en intern og en ekstern sensor

Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonsprøve arrangeres i samme semester. Det gis anledning til å forbedre tidligere innleverte besvarelse.



Pensum Ca 500 sider.

8.2.4. HEL-3280 Nevrologisk fysioterapi - Funksjonsvurdering og behandling (15 sp)


Navn Nevrologisk fysioterapi – funksjonsvurdering og behandling.


Omfang 15sp.


Som for opptak til mastergradsprogrammet i helsefag og bestått HEL-3100, HEL- 3120, HEL-3220, HEL-3230, HEL-3260

Faglig innhold I emnet legges det vekt på at studentene skal utvikle spesialisert handlingskompetanse i funksjonsvurdering og behandling av barn eller voksne personer i ulike aldre med ulike nevrologiske tilstander. Undervisningen er praktisk/klinisk og teoretisk. Individualisering av behandling sees som et klinisk ideal og relateres til ulike forhold i det aktuelle møtet; for eksempel tidligere funksjonsnivå, kommunikasjonsformer, kroppslig uttrykk, nevrologiske utfall og adapterte tilpasninger som følge av bevegelseserfaringer etter skade/sykdom. Fokus i det tverrfaglige samarbeidet rettes mot det fysioterapifaglige bidraget, hvilken arena det utføres på og fysioterapeutens bidrag til helhetlig tilnærming. Det legges til rette for å utvikle studentenes evne til kritisk å vurdere, velge og gjennomføre ulike terapeutiske tilnærminger som etterspør pasientenes aktive deltakelse og engasjement både mht. å konkretisere mål for fysioterapi og i prosessen med å bedre funksjon.

24

Terapeutiske tilnærminger som fokuserer på å bidra til endring av funksjon gjennom å etterspørre både pasientens automatiske og viljestyrte bevegelseskontroll vektlegges. Tilrettelegging av meningsfull situasjon og oppgaver, verbal kommunikasjon og håndtering for å fremme initiativ og aktiv deltakelse hos pasienten anses som kjernen i terapeutiske tilnærminger presentert i studiet. Dette danner bakgrunn for nødvendig utfylling gjennom drøfting av tilnærminger som eksempelvis: Motor Relearning Program, Petø, Bobath, Vojta, Constraint Induced Movement Therapy, styrketrening, slyngetrening og tredemølle. Kritisk refleksjon over fordeler og ulemper, teoretisk grunnlag samt kroppsforståelse ved ulike tilnærminger vektlegges. Funksjonsvurdering og behandling av pasienter fra ulike diagnosegrupper inngår i undervisningen. Studentenes analyse- og spesifikke håndteringsevner samt evne til kommunikasjon, valg og tilrettelegging av oppgaver og situasjon, samt teoretisk begrunnelse vektlegges. Det fokuseres på klinisk kunnskap som kan bidra til endringer i individets rammebetingelser for bevegelse, eksempelvis når det gjelder både kroppsstruktur/funksjoner, aktiviteter og deltakelse. Evaluering av endring vektlegges og knyttes til ICF`s nivåer samt til diskusjon og utprøving av egnet dokumentasjonsform. Refleksjon i forhold til overføringsverdi fra terapisituasjon til livssituasjon vektlegges.

Fordypning i klinisk praksis knyttes til integrering av ulike perspektiver på kropp, bevegelse, sykdom og funksjon. Kritisk refleksjon i forhold til kunnskapsgrunnlag for klinisk tilnærming vektlegges.

Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk i studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi og viderefører klinisk kompetanseutvikling integrert med de øvrige teoretiske emnene, inkludert arbeidet med masteroppgaven. Emnet gir et sammenfattende uttrykk for læringsutbyttet i programmet med hensyn til spesialisert klinisk handlingskompetanse.


- Ha inngående kunnskap om nevrologisk fysioterapi; intervensjoner, målsettingsarbeid og evaluering.

- Ha inngående kunnskap om det teoretiske grunnlaget for ulike fysioterapi intervensjoner.

- Ha avansert kunnskap i treningsprinsipper og grunnlag for utvikling og gjenvinning av funksjon.

Ferdigheter - På spesialisert nivå kunne utføre funksjonsvurdering og

gjennomføre individuelt tilpasset behandling til barn eller voksne personer i ulike faser etter medfødt eller ervervet en skade/sykdom i CNS, og vise ivaretakelse av både pasient og pårørende i samhandlingssituasjonen

- Kunne begrunne valg av fysioterapitilnærming og tilpasse denne underveis i samhandlingen. Redegjøre for klinisk resonnering underveis i behandling og dokumentere dette skriftlig

- Kunne bidra til at pasienten gjennom aktiv deltakelse endrer bevegelse på kroppsstruktur og funksjons-,

25

aktivitets- og deltakelsesnivå - Være i stand til å kritisk evaluere egen behandling,. - Begrunne sin kliniske praksis i forhold til ulike

teoretiske perspektiver og kunnskap Kompetanse

- Vise evne til å fordype seg i kliniske problemstillinger innen fordypningsområdet og knytte det til relevant teori

- Kunne formidle omfattende kunnskaper i nevrologisk fysioterapi

- Kunne kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen nevrologisk fysioterapi til spesialister og til allmennheten

- Kunne anvende kunnskap og ferdigheter i nevrologisk fysioterapi på andre områder i fysioterapifaget

Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, klinisk undervisning med pasienter, videoanalyse, caseundervisning, praksisstudier og selvstudium. Deler av undervisningen er delt mellom fordypningsområdene. Minimum en uke hospitering skal gjennomføres ved annen institusjon enn der studenten har sin praksis.

Plassering og varighet Emnet undervises på fellessamlingene i tredje og fjerde semester, totalt 90 timer.

Arbeidskrav Arbeidskrav som vurderes av veileder i praksisstudiene: � Studenten skal utføre og skriftlig dokumentere undersøkelse,

funksjonsvurderinger og behandling av fem pasienter med nevrologiske tilstander

Arbeidskrav som vurderes av studieledelsen. Studenten skal: • utføre og skriftlig dokumentere funksjonsvurdering og

behandlingsforløp knyttet til eget arbeid med en pasient i praksisstudiet

• gjennomføre enn uke hospitering; føre logg og levere en oppsummering/refleksjonsnotat etter hospiteringen

Godkjent praksis (praksisveileder og faglærer). Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med klinisk eksamen i slutten av fjerde semester, etter

at masteroppgaven er levert. Eksamen gjennomføres over to dager med pasient med nevrologisk tilstand.

Første dag:

- Gjennomføre undersøkelse og funksjonsvurdering Andre dag:

- Presentere sammendrag og konklusjon av undersøkelse og funksjonsvurdering

- Gjennomføre behandling med pasienten - Muntlig høring

Det er utarbeidet retningslinjer for gjennomføring og vurdering av eksamen. Eksamenskommisjonen består av en ekstern og en intern sensor. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått

Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres påfølgende semester.



26

Pensum Ca.750 sider, samt praktisk/klinisk undervisning på samlingene.

Internasjonalisering Det er inngått avtaler med ulike universitetssykehus og klinikker for gjennomføring av en uke hospitering. Det er utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av hospitering. Liste over institusjoner, se punkt 6.4

8.2.5. HEL-3990 Mastergradsoppgaven (40 sp)


Navn Mastergradsoppgaven.


Omfang 40 sp.


Studenten må ha bestått alle emneeksamener, unntatt klinisk eksamen i HEL-3280 som gjennomføres etter at oppgaven er levert.

Faglig innhold Mastergradsoppgaven innebærer fordypning i eget fag og tema skal ha relevans for nevrologisk fysioterapi fordypning barn eller voksne. Studentene får mulighet til å behandle systematisk et aktuelt faglig tema innen eget fagfelt Dette skal representere et selvstendig forskningsarbeid fra studentenes side.

Det gis anledning til å skrive både teoretiske oppgaver og oppgaver hvor det gjennomføres empiriske undersøkelser. Teoretiske oppgaver omfatter drøfting og refleksjon over publisert litteratur. Empiriske oppgaver bygger på innsamlet materiale som bearbeides metodisk.

Masteroppgaven stiller krav til en systematisk og klar framstilling. Den skal innholde en teoretisk drøfting og refleksjon over publisert litteratur. Antall sider på oppgaven skal ikke overstige 55 sider. Velges artikkelform, skal oppgaven omfatte minimum en artikkel som møter kravene til publisering i anerkjent vitenskapelig tidsskrift med relevans for fysioterapifaget, med en sammenbinding som utdyper de teoretiske og metodiske overveielsene som ligger til grunn for arbeidet. Artikkelen skal ved innlevering av oppgaven være slik at den er klar for innsendelse til tidsskrift med fagfellevurdering. Ved innsending av artikkelen skal medforfatterskap drøftes.

Oppgaven skal inneholde et norsk og et engelsk sammendrag, litteraturliste og vedlegg samt en egen oversikt over selvvalgt pensum. Retningslinjer for masteroppgave er utarbeidet

Relevans i studieprogram Oppgaven er det største enkeltemnet i masterprogrammet, og gir et sammenfattende uttrykk for læringsutbytte for hele programmet med hensyn til evne til å anvende teoretiske, forskningsetiske og metodiske kunnskaper i studiet av en fagspesifikk problemstilling.

Læringsutbytte Etter gjennomgått emne skal studenten Kunnskaper og forståelse

- Ha inngående innsikt i et avgrenset område innen nevrologisk fysioterapi

- Ha inngående forskningsetisk og -metodisk kunnskap i planlegging, gjennomføring av et avgrenset

27

forskningsprosjekt - Ha evne til kritisk vurdering og seleksjon av relevant litteratur

knyttet til tema for masteroppgaven Ferdigheter

- Kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt underveiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

- Vise en kritisk begrunnet forståelse for teoretiske, metodiske og etiske spørsmål gjennom arbeidet med masteroppgaven

- Vise en faglig fordypning gjennom systematisk selvstendig arbeid med problemstilling relevant for klinisk praksis innen fordypningsområdet

- Kunne forholde seg til spørsmål og tema i eget fag/praksisfelt ut fra teoretiske perspektiv og forskning på området, og å utvikle kritisk forståelse for metodiske spørsmål

Kompetanse - Kunne forholde seg kritisk til litteratur, spørsmål og tema i

fysioterapi og helsefagene generelt - Kunne formidle ny kunnskap gjennommasteroppgaven til

fysioterapeuter og andre helsearbeidere - Kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser i

fysioterapi Læringsformer og aktiviteter Studentene skal under veiledning gjennomføre et individuelt

forskningsprosjekt. Det gis inntil 13 timer individuell veiledning på oppgaven. Veileder blir tildelt etter at prosjektbeskrivelsen er bestått, og deretter må plan for oppgavearbeidet fastsettes i en veiledningskontrakt.

Som grunnlag for kontrakten viser en også til retningslinjene for arbeid med mastergradsoppgaven.

Det arrangeres ett masteroppgaveseminar i hvert semester, og studentene må ha deltatt på begge for å kunne gå opp til eksamen. Studentene skal ved utgangen av tredje semester levere rapport om framdriften i arbeidet med oppgaven.

Plassering og varighet Emnet begynner midt i tredje semester, og undervises på andre fellessamling i dette semesteret samt en fellessamling i fjerde semester. Totalt 30 timer.

Arbeidskrav Obligatorisk masteroppgaveseminar. Hver student skal ha fremlegg av eget prosjekt, samt være opponent til en medstudent sitt prosjekt. Retningslinjer for gjennomføring av arbeidskrav er utarbeidet.

Eksamen og vurdering 1) Innlevering av mastergradsoppgave på inntil 55 sider innen fastsatt dato på slutten av fjerde semester. 2) Kort presentasjon av egen masteroppgave på konferanse arrangert av UiT ved avslutning av studiet. Punkt 2 inngår ikke i sensorenes vurdering. Mastergradsoppgaven bedømmes av en oppnevnt eksamenskommisjon bestående av en ekstern og en intern sensor (som ikke er veileder). Det er utarbeidet retningslinjer for eksamen.

Besvarelsen vurderes ut fra karakterskala A -F der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener

28

ved Universitetet i Tromsø. Det gis anledning til å forbedre tidligere innlevert oppgave.



Pensum Ca. 500 sider selvvalgt pensum.

studieplan for mastergradsprogram i helsefag klinisk... · helsepolitikk. studiene i...

Documents