professor i helsekommunikasjon fakultet for helsefag, hioa1511185833000/health… · professor i...

Health literacy

Kjell Sverre PettersenProfessor i helsekommunikasjon

Fakultet for helsefag, HiOA

SykHelse H 2017 KSP

Innhold

- Hva er health literacy (HL)

- Hva vet man om de som har lav (og høy) HL

* fokus på flyktninger

- Hvilke koblinger kan det være mellom helsekommunikasjon og HL?

- Oppsummering

Immigrasjonshelse H 2017 KSP

Health literacy (HL) kan defineres som:

«Personlige, kognitive og sosiale ferdigheter som er avgjørende for enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og ivareta god helse " (Nutbeam, 2000, Pettersen, 2003)

Foreslåtte norske oversettelser av health literacy:Helsefremmede allmenndannelse (Pettersen, 2003, Finbråten & Pettersen, 2009)

Helseinformasjonsforståelse (nytt forslag til norsk oversettelse av Pettersen & Jenum, 2014, publikasjon i Sykepleien Forskning)


Norske oversettelser av HL

• Foreslåtte norske oversettelser av health literacy: Helsefremmede allmenndannelse (Pettersen, 2003, Finbråten & Pettersen, 2009)

• Helseinformasjonsforståelse (nytt forslag til norsk oversettelse av Pettersen & Jenum, 2014, publikasjon i Sykepleien Forskning)

• Danskene bruker «Sundhetskompetanse»


Nivåer av Health literacy?Tredje dimensjon: Critical Health literacy (C-HL)

Å kunne kritisk evaluere og fornuftig anvende helseinformasjon man mottar

Andre dimensjon: Interactive Health literacy (I-HL)

Å ha kommunikasjons-ferdigheter til å kunne formidle og diskutere sitt helseanliggende med helsepersonell, samt å selv kunne oppsøke kilder til helseinformasjon. Nivået inkluderer også at man kjenner til hvordan man kan anvende ulike instanser i helsevesenet.

Første dimensjon: Functional Health literacy (F-HL)

Å ha ferdigheter til å kunne forstå instrukser i skriftlig og muntlig gitt helseinformasjon. Forståelse av innholdet krever også basal kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjoner.



Health literacy(Nutbeam, 1999)

Critical

health

literacy

Interactive

health

literacy

Functional

health

literacy

Ikke påbyggende, men overlappende?


FunctionalHealth

Literacy

Critical Health

Literacy

InteractiveHealth

Literacy


I II III IV

Finne Forstå Vurdere Bruke

a) Behandling

og pleie

Evne til å skaffe seg

tilgang til informasjon om

medisinske og kliniske

anliggende

Evne til å forstå

medisinsk informasjon

og dens betydning

Evne til å tolke og vurdere

medisinsk informasjon

Evne til å ta informerte

beslutninger vedrørende

medisinske problemer

b) Sykdoms-

forebyggelse

Evne til å få tilgang til

informasjon om

risikofaktorer for helse

Evne til å forstå

informasjon om

risikofaktorer og dens

betydning for helse


informasjon om





c) Helse-

fremming

Evne til å oppdatere seg på

hva som er helse-

determinanter i sitt sosiale

og fysiske miljø

Evne til å forstå

informasjon om

helsedeterminanter i

sitt sosiale og fysisk

miljø og deres

betydning


informasjon om helse-

determinanter i sitt sosiale

og fysisk miljø



helsedeterminanter i sitt

sosiale og fysisk miljø

Health literacy i ulike sammenhenger

Health literacy

• Det er ofte et gap mellom det pasientene faktisk forstår, og det profesjonelle forventer eller tror de forstår (American Medical Association, 1999).

• Dessuten er gjerne standard opplysningsmateriell rettet mot pasienter skrevet på et høyere health literacy-nivå enn mange pasienter faktisk befinner seg på (Williams et al, 2002).


• Pasienter med lav health literacy rapporterer oftere enn andre at de opplever å få dårlig behandling i helsevesenet - trolig kan dette blant annet skyldes deres mangelfulle evne til å uttrykke seg faglig om sitt helseproblem (Berkman et al., 2011; Williams et al, 2002).


Health literacy

Lav Health literacy er assosiert med:

• høy alder• lav utdanning• lav sosial klasse• etnisk minoritetsbakgrunn• høyere innleggelsesrater• mer bruk av akutte helsetjenester • lite kunnskap om egen sykdom• begrenset evne til å fortolke helseinformasjon• ukorrekt bruk av legemidler• sjeldnere bruk av forebyggende helsetjenester• dårligere helsestatus• høyere dødelighet hos eldre• manglende evne til glykemisk kontroll• alvorlig hypoglykemi


Health literacy

• Og ikke nok med det; det er også forskning som viser at personer med lav health literacy er de som oftest blir ”gjengangere” i helsevesenet (Nutbeam, 2000; Ratzan, 2001; Williams et al, 2002).


Varierende health literacy i befolkningen kan utgjøre både en:

- risiko (behandling)- ressurs (forebygging)


Svak tallforståelse + begrenset leseevne

Sikkerhetsrisiko når reseptbelagte legemidler blir utskrevet samt ved egenbehandling av sin

diabetessykdom


Lav Health literacy – en risiko?-Personer som har lav kritisk HL kan bli et lett byttefor å følge useriøse, ikke-vitenskapeligdokumenterte helsepåstander

-Personer med lav interaktiv HL “henger ofte ikkemed” når det gjelder å finne kilder tilhelseinformasjon og helsehjelp for livsstilsendring –ei heller klarer de å kommunisere godt med helsepersonell = kan føre til upresise diagnoser

-Personer med lav funksjonell HL forstår ofte ikkehelseinformasjon gitt dem, kan ta feile doser avmedisin og har begrenset fysiologisk, anatomiskkunnskap om menneskekroppen.


Middels til høy Health literacy – som ressurs?

Kan virke som en personlig ressurs når personers skal tilegne seg og forholde seg fornuftig til all helseinformasjon i samfunnet


Spesielt fokus på innvandrere og flyktninger


Kreps & Sparks (2008)

• Innvandrere er sårbare for alvorlige helseforskjeller i samfunnet, og mange opplever betydelig dårligere helseutfall enn andre samfunnsgrupper (for eksempel høyere forekomst av sykelighet og dødelighet).

• Innvandrere har ofte betydelige språkproblemer og lav health literacy. Sistnevnte forverrer seg ytterligere på grunn av kulturelle barrierer og økonomiske utfordringer i det å få tilgang til og forstå relevant helseinformasjon


Simich (2009)

• Health literacy er en viktig sosial determinant både for individuell helse og befolkningshelse.

• Health literacy interagerer med mange andre faktorer som bidrar til forskjell i sosiale utfall og helse

• Sosiale helsedeterminanter som lav utdanning, fattigdom og manglende tilgang på sosiale nettverk er enda mer kritisk for minoriteter, innvandrere og flyktninger enn de er for den dominerende befolkningsgruppen


Sullivan (2009)

• Flyktningers kulturelle oppfatninger, kommunikasjonsbarrierer, og lave health literacy kan føre til helseforskjeller innenfor typiske vestlige lands helsevesen


Annemaree Lloyd (2014)• Det er sammenheng mellom health literacy og sosial

ulikhet, og sammenhengen er spesielt sterk blant folk i land med kulturelt og språklig mangfold

• Konsekvenser av lav health literacy er høye helseutgifter og stor belastning på det offentlige helsevesenet

• Helsepersonell og myndigheter trenger å innhente informasjon om flyktningers helserelaterte informasjonspraksis for å kunne utvikle health literacy-tilpassete opplæringsprogrammer for å imøtekomme behovene til denne gruppen


• Finbråten, H. S., & Pettersen, S. (2009). Kunnskap er egenmakt. Sykepleien, 5(09), 60.

• Finbråten, H.S. & Pettersen, K.S. (2012). Diabetessykepleiere i Norge sine oppfatninger av pasienters «health literacy». Vård i Norden, 32, 47-52.

• Finbråten, H.S. & Pettersen, K.S. (2012). En norsk pilotstudie av helsesøstres oppfatninger av pasienters health literacy: helsefremmende allmenndannelse. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 8(1), 63-77.


Nordiske studier som adresserer HL hos innvandrere

• Garnweidner, L. M., Terragni, L., Pettersen, K. S., & Mosdøl, A. (2012). Perceptions of the host country’s food culture among female immigrants from Africa and Asia: aspects relevant for cultural sensitivity in nutrition communication. Journal of Nutrition Education and Behavior, 44(4), 335-3.

• Garnweidner, L. M., Pettersen, K. S., & Mosdøl, A. (2013). Experiences with nutrition-related information during antenatal care of pregnant women of different ethnic backgrounds residing in the area of Oslo, Norway. Midwifery, 29(12), e130-e137.


Nordiske studier som adresserer HL hos innvandrere

Nordiske studier som adresserer HLhos innvandrere

• Gele, A. A., Pettersen, K. S., Torheim, L. E., & Kumar, B. (2016). Health literacy: the missing link in improving the health of Somali immigrant women in Oslo. BMC Bublic Health, 16(1), 1134.

• Gele, A. A., Torheim, L. E., Pettersen, K. S., & Kumar, B. (2015). Beyond culture and language: access to diabetes preventive health services among Somali women in Norway. Journal of Diabetes Research, 2015.

• Gele, A. A., Pettersen, K. S., Kumar, B., & Torheim, L. E. (2016). Diabetes Risk by Length of Residence among Somali Women in Oslo Area. Journal of Diabetes Research, 2016.


• Wångdahl, J., Lytsy, P., Mårtensson, L., & Westerling, R. (2015). Health literacy and refugees’ experiences of the health examination for asylum seekers – a Swedish cross-sectional study. BMC Public Health, 15(1), 1162.

• Wångdahl, J., Lytsy, P., Mårtensson, L., & Westerling, R. (2014). Health literacy among refugees in Sweden–a cross-sectional study. BMC Public Health, 14(1), 1030.

• Wångdahl, J. (2014). Uppfattningar om arbetet med hälsoundersökningar för asylsökande: Resultat från fokusgrupper med Migrationsverks-och landstingspersonal i fyra län våren 2012. Uppsala Universitet.


Nordiske studier som adresserer HLhos innvandrere

Oslo kommuneHelseetatenRessurssenter for migrasjonshelse

Laura Terragni et al. (2017)

Kobling mellom HL oghelsekommunikasjon: Hva kan gjøres?

• Helsepersonell bør kartlegge sine klienter/pasientersHL-nivå

• Helsepersonells helsekommunikasjon oghelseinformasjon overfor personer I målgrupper børtilpasses disse personenes kartlagte nivå av HL

• Helsepersonell bør trenes i HL-tilpasset rådgivning

• Helsepersonell trenger hjelpemidler som forenklerkommunikasjonen overfor personer med lav HL.

• Pasientopplæring bør ha et HL-perspektiv.

• Helseutdanninger bør ha HL som tema


Kobling mellom HL oghelsekommunikasjon: Hva kan gjøres?

• Kartlegge klienters/pasienters nivå av healthliteracy før helsekommunikasjon og veiledning

• Mer anvendelse av visuelle hjelpemidler (også med kultursensitiv vinkling)

• Bruke et meget enkelt språk

• Kontrollsjekke hva de faktisk har oppfattet av helsepersonells informasjon


Health literacy

http://www.youtube.com/watch?v=BgTuD7l7LG8


http://www.youtube.com/watch?v=BgTuD7l7LG8


Takk for oppmerksomheten!

professor i helsekommunikasjon fakultet for helsefag, hioa1511185833000/health… · professor i...

Documents