Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no

Fakultet for humaniora,

samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Arkivref: 2014/2730 AKJ000

Dato: 02.09.2014

Sak FS-27/2014

SAK FS-27/2014

Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og

lærerutdanning

Møtedato: 25. september 2014

Forslag om oppretting av mastergradsprogram i fagdidaktikk for

lærere, 5.-10. trinn

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) anbefalte i møte 27.05.2014 (sak ILP 28/14) å

søke om oppretting av et mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere for 5.-10. trinn, samt å

godkjenne vedlagte studieplan. Mastertilbudet skal samkjøres med integrert master i

lærerutdanning for 5.-10. trinn. Tilbudet er planlagt med tanke på oppstart høsten 2015. Instituttet

mener at en fagdidaktisk master for lærere er i tråd med de nasjonale føringer knyttet til

videreutdanning av lærere, og departementets krav om kompetanseheving i skolen. I tillegg har

UiT Norges arktiske universitet (UiT) satt seg som mål, i vedtatt strategiplan, at universitetet skal

være nasjonalt ledende på lærerutdanning. Forslaget passer derfor godt inn i UiTs satsing på

lærerutdanning. Ved oppretting av nye studieprogram skal forslaget først anbefales i

fakultetsstyret, før det sendes innen 1. oktober til universitetsdirektøren. Deretter vurderes det for

godkjenning i universitetsstyret.

Bakgrunn/behov

Samkjøring av emner og utnytting av kapasiteten på instituttet

På master i lærerutdanning 5.-10. trinn har instituttet god kapasitet på de fleste fag. Det første

kullet er slik på masterfagene:

Matematikk: 15

Engelsk: 5

Norsk: 10

Samfunnsfag: 6

Kunst og håndverk: 3

Instituttet kan dermed øke studentgruppene på masteremne (30 stp., høstsemestret i det femte

studieåret). I tillegg vil det være en viktig verdi for utdanningen at lærere ved UiT og lærere under

utdanning kan spille på hverandre og bidra med de ulike erfaringer man har både fra praksisfeltet

og den teoretiske kompetansen. Instituttet ser det også som en stor fordel å få større kull på

masteroppgaven, dette vil kunne sikre at man kan etablere grupper med beslektede problem-

stillinger, slik at man kan få til et læringsmiljø hvor studentene både hjelper og utfordrer

hverandre.

Behovet i skolen

I juni 2015 uteksaminerer ILP inntil 68 masterstudenter til grunnskolen (39 på 5.-10.utdanningen

og 29 på 1.-7.utdanningen). Dette øker behovet for at lærerne som er i skolen ønsker å ta master

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2

for å være konkurransedyktige og for å få interessante arbeidsoppgaver i kraft av å være en faglig

ressursperson. I februar reiste instituttet rundt på universitetsskolene og informerte om masteren

og hva våre studenter skal gjøre i skolen. I den forbindelse spurte instituttet om det var interesse

for å ta master som videreutdanning. Et stort antall på alle skoler viste interesse. Skolene er tjent

med at flere tar utdanning på masternivå, da dette vil høyne kompetansen i skolen. En slik

satsning er dermed i tråd med de nasjonale føringer vedrørende videreutdanning av lærere.

Instituttet får også stadige spørsmål om muligheten til å ta en fagdidaktisk master og mange

lærere hadde store forventinger til den nye 5-årige master i lærerutdanning og de muligheten den

kunne tilby i forhold til videreutdanning. Studieleder på master i lærerutdanning har spurt

samtlige universitetsskoler og fikk tilbakemelding om at mange praksislærere ønsker et master-

tilbud for lærere. I tillegg har fagområdet kunst og håndverk gjort en undersøkelse blant tidligere

utdannede lærere ved den praktisk/estetiske lærerutdanningen, om hvor mange som ønsket dette

tilbudet. Ifølge faglærer der fikk man ca. 15 ja-svar. Studieadministrasjon får også en del

henvendelser knyttet særlig opp mot fagene norsk og matematikk, også fra lærere som har

undersøkt tilbudet om master i nordisk, men konkludert med at det ikke er nok skolerettet og

didaktisk for grunnskolelærere.

Faglig relevans

Det finnes en del mastertilbud som lærere kan ta, men ingen som er direkte relevante for deres

yrke. Faglige masterstudier er mest relevant for lærere på videregående skole. Lærere i grunn-

skolen ønsker en fagdidaktisk master fordi det er en master rettet mot deres profesjon og der de

opplever å få kunnskap som kan anvendes i skolen. Det foreslåtte studietilbudet imøtekommer

derfor etterspørsel fra og relevans for arbeidslivet, og er i samsvar med en av satsingene i UiTs

strategier for utdanning.

Universitetsskoleprosjektet og PROTED (Centre for Professional Learning in Teacher Education)

Instituttet mener også at en fagdidaktisk master for lærere må anses som viktig for universitets-

skoleprosjektet og for senter for fremragende utdanning (PROTED). Universitetsskoleprosjektet

skal bidra til styrking av koblingen mellom teori og praksis og mellom utdanningen og praksis-

skolene. Det stilles derfor krav til universitetsskolenes kompetanse og det anses som svært viktig

at universitetsskoler har praksislærere med et masternivå. En master i fagdidaktikk vil kunne bidra

at flere lærere kan videreutdanne seg til det ønskede masternivået. ILP har ansvaret for den

arbeidspakken i PROTED som jobber med praksis. En satsing på et fagdidaktisk

mastergradsprogram er en satsing på praksisfeltets kompetanse som lærerutdannere.

Rekruttering

Et masterprogram i fagdidaktikk for lærere har et stort rekruteringspotensial. ILP rekrutterer

mange lærere til de øvrige pedagogiske masterne, samt at lærere som yrkesgruppe ønsker mange

muligheter til videreutdanning. En master i fagdidaktikk etterspørres som nevnt av flere lærere og

skoler og i så måte vil UiT imøtekomme praksisfeltets/avtakerfeltets behov. ILP mener at en

fagdidaktisk master ikke vil konkurrere med de øvrige pedagogiske masterne ved instituttet. En

master i fagdidaktikk vil rekruttere de lærerne som ønsker et faglig påfyll til sin lærergjerning. De

øvrige pedagogiske masterne (pedagogikk, spesialpedagogikk, logopedi og utdanningsledelse)

rekrutterer i all hovedsak lærere som ønsker andre karriereveier i eller utenfor skoleverket.

Opptak

Studieprogrammet adgangsreguleres til 30 studenter. Instituttet vil høstsemesteret 2014 utarbeide

rangeringsregler for masteren. Rangeringsregler vil være klar i god tid før programmet publiseres.

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3

Forskning og fagmiljø

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) stiller krav om at minst 50 % av årsverkene

som er knyttet til studiet, skal dekkes av tilsatte i hovedstilling. Videre skal minst 40 % dekkes av

tilsatte med førstestillingskompetanse og 10 % av professor/dosentkompetanse.

Instituttet tilfredsstiller kravet om førstestillingskompetanse i alle fag. Når det gjelder

toppkompetanse i form av professor eller dosent er situasjonen som følger:

I norsk (Hilde Sollid) har vi en professor som bruker all sin undervisningstid på Master i

lærerutdanning. I tillegg har instituttet en professor i IKT og læring (Steinar Thorvaldsen). Han

brukes på metodeemner og underviser således hele studentgruppen. Status for øvrig er:

Matematikk: Instituttet forventer opprykk til professor for en ansatt i løpet av 2 år

Engelsk: Uavklart.

Naturfag: Uavklart

Samfunnsfag: Instituttet forventer opprykk til dosent for en ansatt i løpet av 1 år.

Kunst- og håndverk: En dosent ansatt på kvalifiseringsvilkår.

Kroppsøving er akkurat opprettet som masterfag og Finnmarksfakultetet har den nødvendige

faglige kompetanse, inkludert toppkompetanse.

Ser vi fagene under ett, fyller instituttet alle krav til toppkompetanse. Manglende toppkompetanse

innenfor enkeltfag søkes løst gjennom enten tilsetting i professor II-stillinger eller ved bruk av

toppkompetanse på andre institutt.

ILP har i tillegg flere forskningsgrupper som er relatert til den fagdidaktiske masteren, dette

gjelder:

Skoleutvikling og utdanningsledelse

Språk og samfunn

Realfagsdidaktikk (campus Alta)

Inkludering og tilpasset opplæring

Lærerutdanning i en forandringstid

Matematikkdidaktikk

Realfagsformidling og IKT i et nordområde perspektiv

Utdanning, samfunn og oppvekst

Veiledning

Økonomi/ressursbruk

Master i fagdidaktikk for lærere er bygget opp med stor grad av sambruk av emner. Dette betyr at

det foreliggende forslaget om oppretting av en fagdidaktisk master kun vil føre til en begrenset

økning av ressursbruken. Emnene som skal anvendes i programmet er i hovedsak allerede i

instituttets portefølje. Instituttet vil i forbindelse ved oppretting av programmet, opprette to emner

på 10 stp. De emner som må opprettes er LRU-XXXX grunnleggende ferdigheter (10 stp.) og

LRU-XXXX prosjektoppgave (10 stp.). Dette vil

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 4

Masterprogrammet vil bli finansiert gjennom studiepoengproduksjon i finansieringskategori D,

som for 2014 utgjør kr. 51 000 per 60-studiepoengsenhet. Med 15 fullførende studenter per år vil

dette dekke det økte ressursbehovet, som samlet sett utgjør en førsteamanuensisstilling.

Infrastruktur

Infrastrukturen rundt oppretting av en fagdidaktisk master vil følge sammen med infrastrukturen

for integrert master i lærerutdanning 5.-10. trinn, både når det gjelder administrasjon og bruk av

spesialrom. Dermed vil ikke oppretting av en master i fagdidaktikk for lærere påvirke

eksisterende infrastruktur i noen stor grad.

Studieplan/studieopplegg

Master i fagdidaktikk kan tas over to år eller på deltid over fire år. LRU-XXXX grunnleggende

ferdigheter (10 stp.), LRU-XXXX prosjektoppgaven (10 stp.) og PED-3055 metode og

vitenskapsteori (20 stp.) vil være felles for alle studentene som er tatt opp på programmet. Andre

studieår skal studentene ta emner i masterfaget sitt i tillegg til en fagdidaktisk masteroppgave. Det

er mulig å velge mellom følgende masterfag: Engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk,

matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Tilbud i masterfag reguleres ved antallet studenter

på integrert master i lærerutdanning for 5.-10. trinn. Det betyr at man ikke kan tilby alle

masterfagene ved hvert opptak og instituttet vil ta hensyn til dette i utlysningen av den

fagdidaktiske masteren.

Kvalitetssikring

Studieprogrammet vil evalueres hvert studieår, i tråde med de øvrige programmene på instituttet.

Emnene vil bli evaluert minimum en gang per programperiode, i tråd med UiTs kvalitetssystem.

Dekanens vurdering

Dekanen vurderer forslag om oppretting av master i fagdidaktikk for lærere, 5.-10. trinn, som ei

naturlig utvikling av Pilot i Nord. Studieprogrammet vil være med på å styrke lærernes

kompetanse. Studietilbudet vil i tillegg bety en god utnyttelse av instituttets ressurser.

Forslag til vedtak:

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning anbefaler godkjenning av

studieplan for og oppretting av mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere, 5.-10.

trinn, med oppstart høsten 2015.

Sonni Olsen

dekan

–

Jørgen Fossland

fakultetsdirektør

–

Vedlegg: Studieplan for mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere, 5.-10. trinn

Tabell: Fagmiljøets bidrag i studiet

Tabell: Arbeidsomfang for studentene

Studieplan

Mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere 5.-10. trinn

studieplan

Navn Mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere 5.-10. trinn

Oppnådd grad Mastergrad

omfang 120 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert over 4 semester. Det er mulig å ta masteren på

deltid over 8 semester.

Læringsutbytte

Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

Studenten får:

Omfattende og avanserte fagdidaktiske kunnskaper i masterfaget.

Solid kunnskap om forskning i masterfagets didaktikk.

Utvikle kunnskaper og holdninger som bidrar til å skape gode læringsresultatet for den

enkelte elev.

Kritisk og selvstendig forståelse av læreplanens valg og prioriteringer innenfor

masterfaget.

Inngående kunnskaper om hvordan en gjennomfører FOU-arbeid som en del av

lærerjobben.

Ferdigheter

Studenten skal:

Ha en dypgående kjennskap til hvordan man kan videreutvikle elevenes

grunnleggende ferdigheter i masterfaget, samt evne til å utvikle den enkeltes

grunnleggende ferdighet på tvers av fag.

Kunne anvende forskning for å planlegge undervisning på kort og lang sikt.

Kunne gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning og i tråd med gjeldene

forskningsetiske normer.

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

Anvende sin faglige kunnskap til å utvikle forskningsbasert undervisning i egen

praksis.

Ha autoritet og kompetanse til å lede læringsarbeid og fungere som en ressursperson

innenfor sitt masterfag.

Kommunisere avanserte sider ved forskning i masterfaget og kunne anvende dette til

utviklingsarbeid i skolen.

Vurdere å utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse innen for masterfaget.

Problematisere etablerte sannheter og ha en selvstendig og kritisk holdning til

undervisning og læring generelt, og spesielt innenfor masterfaget.

Opptakskrav Fullført lærerutdanning (grunnskolelærer, allmennlærerutdanning, praktisk og estetiske

lærerutdanning, faglærerutdanning) av minimum tre års omfang og med minimum 60

studiepoeng i valgte masterfag.

Bachelor/master + PPU med fordypning på minst 80 stp. i valgte masterfag.

Det kreves gyldig politiattest ved opptak (jf. forskrift for opptak til høyere utdanning kap. 6 §6-

3).

Opptak til masterstudiet foretas hvert høstsemester. Studiet er adgangsregulert med 30

studieplasser.

Målgruppe Lærere i grunnskole og videregående skole

Innhold og

undervisning Arbeidsformene er forelesninger, seminarer med studentfremlegg, gruppedrøftinger,

masterforum, praktiske øvelser samt praksis med refleksjon.

Ved opptak velger studentene mellom følgende masterfag: engelsk, kroppsøving, kunst og

håndverk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Vær oppmerksom på at det ikke hvert

studieår er mulig å ta alle masterfagene.

Obligatoriske emner

LRU-XXXX Grunnleggende ferdigheter (10 stp.)

Emnet har fokus på de fem grunnleggende ferdighetene; utrykke seg muntlig, utrykke seg

skriftlig, lese, regne og bruk av digitale verktøy, og hvordan man både skal øve opp

ferdighetene i masterfaget samt på tvers av fag.

LRU-XXXX prosjektoppgave (10 stp.)

Emnet har fokus på at man skal ut i skolen for å prøve ut et prosjekt som skal evalueres i en

rapport/oppgave.

PED-3055 Vitenskapsteori og metode (20 stp.)

Emnet vil gi studenten kunnskap om kvalitative- og kvantitative forskningsmetoder og det

vitenskapsteoretiske grunnlaget for forskning. Studenter som mangler 10 stp. vitenskapsteori og

metode fra 1000-nivået i opptaksgrunnlaget skal gjennomføre et kurs i statistikk og kvantitativ

metode. Kurset vil bli gitt ved studiestart og vil være et arbeidskrav i PED-3055.

LRU-XXXX Masteremner (30 stp.)

I valgt masterfag vil studentene fordype seg i faglige/fagdidaktiske emner. Emnene tas sammen

med studenter på integrert master i lærerutdanning for 5.-10. trinn og gis i valgte masterfag.

LRU-39XX Masteroppgaven (30 stp.)

Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid der studenten med støtte i veiledning

fordyper seg innenfor et fagdidaktisk tema og anvender vitenskapelige arbeidsmåter.

Valgfrie emner

Det er 20 stp. valgfrie emner i masteren. De valgfrie emnene kan knyttes til masterfaget,

veiledning eller pedagogikk/profesjonsfaget. Ved ILP tilbys LRU-3550 Didaktikk, samfunn og

kultur 20 stp., PED-6314 veiledning i praksisfeltet 1 og PED-6319 veiledning i praksisfeltet 2, i

tillegg til flere emner i PED-3000 (se emnekatalogen for hvilke emner som tilbys). Emner som

tilbys ved andre institutt eller fakultet kan også tas som valgfrie emner.

For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene,

inkludert forelesninger, seminar, veiledning og selvstudier.

Oppbygging

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng

1. semester PED-3055 Metode og vitenskapsteori LRU-XXXX

prosjektoppgave

2. Semester Valgemne Valgemne LRU-XXXX

Grunnleggende

ferdigheter

3. Semester LRU-XXXX

masteremner

LRU-XXXX

masteremner

LRU-XXXX

masteremner

4. LRU-39XX Masteroppgaven

Det er mulig å ta masteren på deltid over 4 år.

Praksis

Språk Undervisningsspråket er norsk. Skriftlige eksamensbesvarelser kan også leveres på engelsk,

svensk eller dansk etter søknad.

Eksamen og

vurdering Hvert emne har avsluttende eksamen. Se emnebeskrivelser for de ulike emnene for mer

informasjon.

Avsluttende eksamen består av en masteroppgave og fremlegg på masterkonferanse.

Innleveringsfristen på masteroppgaven er 15. mai i vårsemesteret og 1. november i

høstsemesteret. Masteroppgaven skal ha et omfang på 16000-24000 ord. Masteroppgaven kan

skrives sammen i gruppe på 2 studenter, omfanget på oppgaven skal da være 24000-32000 ord.

Karakterskala fra A - E for bestått og F for ikke-bestått. Masteroppgaven kan kun framlegges

for ny sensur i bearbeidet eller supplert form dersom arbeidet er bedømt til karakteren F (jfr.

eksamensforskrift § 22).

Internasjonalisering

og utveksling

Utenlandsopphold kan være aktuelt. Studentene kan søke om innpassing for emner som er tatt

ved utenlandske universitet. Instituttet har pr dags dato avtale med Berkeley, York og Umeå.

Pensum Pensumlister foreligger for de ulike emnene i studiet.

1

Universitetet i Tromsø – mastergradsprogram i fagdidaktikk (120 studiepoeng)

Tabell 1: Forventet arbeidsomfang for studentene

Denne tabellen er kun et eksempel på hvordan det kan se ut. Dere står fritt til å tilpasse tabellen slik at den på en best mulig måte passer studiet, eksempelvis ved å formulere ekstra kategorier i kolonnene. Det er også mulig å lage en egen tabell. Dere skal kun anslå forventet arbeidsomfang. Gi anslag per emne/modul/etc. eller semester og summer per år.

Emne/modul/etc. eller semester

Antall studiepoeng

Tilrettelagt undervisning (antall timer)

Selvstudium (antall timer)

Eksamens- forberedelse (antall timer)

Veiledning (antall timer)

??? (antall timer)

Antall timer totalt

PED-3055 20 60 450 50 560

LRU-3XXX 10 40 200 40 280

LRU-3XXX 10 40 200 40 280

Valgemne 10 40 200 40 280

Valgemne 10 40 200 40 280

Sum timer 1. år 1680

Masteremner 30 160 580 100 840

LRU-39XX Masteroppgave

30 770 31 39 840

Sum timer 2. år 1680

2