stjålet elefant
DESCRIPTION
stjålet elefantTRANSCRIPT
o
STJALET ELFENBEN
De neste dagene tenkte Akimbo mer og
mer pa elefantungen. Var det noen andre i
flokken som hadde funnet den og tan den
til seg, undret han, eller ble den der ute
alene og mane d0? Hadde krypskynerne
tan livet av to elefanter i sin grusomme og
gradige elfenbensjakt?
Han visste at faren og de andre viltvok
terne gjorde sin beste for a stoppe jegerne,
men de greide visst ikke a fa bukt med
dem.
«Hvis det var opp til meg,» sa han til seg
selv, «da skulle jeg fange dem og gi dem en
22
leerepenge. Hvis ingen andre viI, sa skal jeg
klare a fa stoppet dem.»
Akimbo tenkte og grublet. Det var
meningsl0st at krypskytterne skulle slippe
unna. Kanskje det var noe han kunne gj0re,
nar alt kom til alt.
«H vor kommer krypskytterne fra?» spur
te han faren sin en kveld.
Faren trakk pa skuldrene. «Overalt fra.
Men vi vet at det er en gjeng av dem i
landsbyen her i n<erheten. Vi kan ikke bevi
se det, men vi tror at det er de som driver
jakten. »
«Hva gj0r de med st0ttennene?» spune
Akimbo.
Faren sukket. «De gjemmer demo Sa
kommer det handelsmenn fra byene og kj0
per demo O g de smugler dem med seg tilba
ke til byen, og der er det folk som driver
med elfenbensskjeering. De lager halskjeder
og smykker og pyntegjenstander av det.»
23
«Klarer dere aldri a ta noen av dem?»
«Jo, det hender. Da lar vi politiet ta hand
om dem. Men krypskytterne er bade lure
og smarte.»
Akimbo snudde seg bort. «Jeg er ogsa
smart,» mumlet han for seg selv. «Og jeg
kan sikkert v<ere like lur som dem.»
«Hva sa du?» spurte faren.
«Ingenting,» svarte Akimbo. Men han
hadde erki<ert krig mot krypskytterne i det
0yeblikket han sa elefantungen sta og vente
forgjeves pa at moren skulle reise seg.
24
Akimbo visste at det var umulig for ham a
gj0re noe med krypskytterne i selve reserva
tet. Krypskytterne snek seg ut om natten
og de var bev<Epnet. De slo til fort og sa
lyd10st som det gikk an, f0r de forsvant i
bushen igjen. En gang iblant hendte det at
viltvokterne fant sporene og fulgte etter
dem, men som regel kom de for sent.
Han tenkte pa forskjellige ting han
kunne foreta seg, men alt virket like hap
10st. Hvis det ikke nyttet a vente pa kryp
skytterne, kunne han vel like godt dra til
landsbyen og rrnne dem? Slik kunne han fa
bevisene han trengte for a stoppe dem.
Det la et lagerbygg i utkanten av viltvok
terleiren. Akimbo hadde V<Ert inne der bare
et par ganger, for d0ren var bestandig last
og faren hans gikk sjelden dit. Men der
inne oppbevarte viltvokterne sakene de
hadde konrrskert fra krypskytterne nar de
greide a fange dem.
25
Det var en uhyggelig samling. Der var
det grusomme piggtradfeller som var laget
slik at nar dyret trakket nedi en skjult ring
av piggtrad, strammet den seg til en 10kke
om beinet. Der var det rifler, spyd og
patronbelter. Men det tristeste av alt var . -
delene av dyr som krypskytterne hadde
fanget. Blant horn og huder la de aller mest
ettertraktede trofeene, nemlig elefantenes
st0ttenner.
Mye av dette oppbevarte de fo r a vise til
folk som kom pa bes0k, sa de flkk se hva
krypskytterne gjorde. Noe hapet de ogsa a
fa bruk for som bevis nar de flkk fanget
krypskytterne. Men det skjedde sa sjelden
at st0ttennene og fellene la der bare og st0
vet ned.
Den kvelden, da de andre i leiren hadde
sovnet, listet Akimbo seg ut fra rommet sitt
og snek seg over plassen og bort til lageret.
I maneskinnet skimtet han omrisset av
lagerbygget mot nattehimmelen. Et lite
0yeblikk sto han og ventet i m0rket for a
fors ikre seg om at det ikke var noen der, sa
pilte han bortover stien og stoppet Foran
d0ren inn til lageret.
Han kjente vekten av farens n0kkelknip
pe i lommen. Han hadde lurt det opp av
lommen pa arbeidsjakken til faren mens
fo reldrene var opptatt pa kj0kkenet. Det
hadde han darlig samvittighet for, men han
sa til seg selv at han stjal jo ikke noe for sin
egen skyld.
Han pr0vde n0kkel etter n0kkel i lasen
pa lagerd0ren. Det tok tid. Selv om det var
maneskinn, var det ikke lyst nok til a se
ordentlig, og det var vanskelig a holde
n0klene han allerede hadde pr0vd, atskilt
fra de andre.
En gang mistet han hele knippet sa det
klirret h0yt, men ingen vaknet.
Langt om lenge kjente han at lasen beve
get seg og vridde til sa den gikk opp.
Akimbo skj0v opp d0ren og gren pa nesen
da han merket den kjente, ratne lukten av
ubehandlede dyrehuder. Men det var ikke
hudene han var kommet fo r. Der, i en krok,
28
J
1 Ia en liten elefantst0ttann som var saget i
to. Akimbo I0ftet den opp, kjente etter at
den ikke var for tung a b<ere, og tok den
med seg ut. Han fjernet merkelappen. Sa Iaste han d0ren igjen og listet seg bort,
akkurat som en krypskytter som stakk av
med sitt stjalne elfenben.
t.' . ,
FIE.NTJE.N
«Jeg har lyst til a dra til landsbyen,» sa
Akimbo til foreldrene sine dagen etter.
Faren sa forbauset ut.
«Hvorfor det? Du har da ingenting a
gj0re der.»
«Mato er der. Det er lenge siden jeg har
sett ham. Jeg har lyst til a treffe ham. Sist
jeg var der sa tanten hans at jeg kunne bli
hos dem noen dager. »
Faren trakk pa skuldrene og sa pa moren
til Akimbo.
30
---- -- - -- - - ----------;
«Det kan du vel fa lov til hvis du har
lyst,» sa hun. «Men du rna ga dit. Det tar
deg minst tre timer. Og du rna ikke va::re til
bry for Matos tante.»
Akimbo flkk darlig samvittighet pa nytt.
Han likte ikke a lyve for foreldrene, men
han var sikker pa at de ville stoppe ham
hvis han fortalte hva han egentlig skulle, og
da flkk han ikke pr0vd planen sin. Og da
ville ingen noensinne klare a stoppe kryp
skytterne og jakten pa elefanter ville aldri ta
slutt. I, Det var tungt a ga, ak..kurat som faren
hadde sagt. Og med et digert stykke elfen
ben i en sekk over skulderen, ble det enda
tyngre enn han hadde forestilt seg. Akimbo
klarte bare a ga no en minutter av gangen,
da var han sa tr0tt i armen at han matte
sette sekken fra seg og hvile til han flkk
kreftene tilbake. Sa slengte han sekken pa
31
I
'
skulderen igjen og fortsatte mens han hele
tiden holdt seg utenfor hovedveien for ikke
a m0te noen.
Endelig flkk Akimbo landsbyen i sikte.
Han gikk ikke inn dit med det samme,
f0rst lette han i bushen etter et gjemme
sted. Til slutt fant han en forlatt ~ ~~
termittue. Han skj0v sek- :-_~ {;'Ji" ~ ~ ~=-~'.."'~ ken inn i hullet og _ ~'\'1"'7~~
dekket godt over .~¥,(~ji~'-;-~:"";i\""~l ;ii'fj~',';"t::;"- --~ ..~
~"""i-~~ .~~~';' '.,.(~••• ';,. ;.,,Nit..\~"'C.. den med .\!~~~l\t'?l~{/,:<oo!'~II"'~ "' .:""t-~.\ffO'~'"Ih_\ .\\lY, ' 0visne ~ '-""'\~i"... "" ...'lJ'''" II
-". r/~,,:.~~. . :..v /~ \' ~ ' ~r,:~ '"
grener. Det var et -" ~~""" ,..v........ , ·' .. t/- - , 'Ifrl.~_.s ..l'~ " " _ _ ~I// Nk - ~ .' :'
, - ,w/;Ak. . \\,.. .-'" -- . r ," 0. J: k· ' ~ - ...... . .. ,.r- .,IY,c.,. ...\(,.pene t gJemme- ;:,~- _~.,.. ~~'.~:'" , .-:::.:.::._-=--/~ :,~
~,\~IJ "V.c'N.\MI" ·" - ' -;..J.~ // ,'lli ,' -/{'/. r-.'~I~'1pt;,-- ~.sted.
Da han kom tillandsbyen, gikk han rett
hjem til Mato. Mato bodde hos tanten sin.
Hun var sykepleier og drev en liten klinikk i
utkanten av landsbyen. Mato ble bade glad
og overrasket da han flkk se Akimbo, og tok
ham med inn pa kj0kkenet for a gi ham vann,
«Jeg trenger din hjelp,» sa Akimbo til
vennen SIn. «Jeg rna finne noen som vil
kj0pe elfenben av meg.»
0 ynene til Mato ble kulerunde av for
bauselse.
~l ~~ -:=-:-- .
«Hvor har du fatt tak i elfenben?» stotret
han. «Har du stjalet det?»
Akimbo ristet pa hodet. Mato matte love
pa ceresord a holde tett, og sa fikk han h0re
planen. Han tenkte seg om litt, f0r han sa
hva han mente om den.
«Det gar ikke,» sa han bestemt. «Du
oppnar ikke annet enn a hayne i tr0bbel.»
33
Akimbo ristet pa hodet.
«Den sjansen er jeg villig til a ta.»
Noksa motvillig fortalte Mato at det var
en mann i landsbyen som alle mente var en
skurk.
«Hvis jeg hadde noe tyvegods jeg ville
selge,» sa han, «da ville jeg ga til ham. Han
heter Matimba. Jeg kan vise deg hvor han
bor. Men jeg blir ikke med deg inn. Du rna
ga inn til ham alene.»
Matimba var ikke hjemme f0rste gangen
Akimbo gikk dit han bodde. Men da han
pr0vde en time senere, ble han bedt om a
vente utenfor bakd0ren. Etter ti minutters
tid gikk d0ren opp og en kraftig mann med
skjegg kikket ut.
«Hva vil du?» sa han med brysk, mis
tenksom stemme.
«Kan jeg fa snakke med deg?» spurte
Akimbo h0flig.
«Snakk i vei,» sa Matimba skarpt.
34
Akimbo kikket seg over skulderen.
«Jeg har noe i selge. Jeg tenkte at det
kanskje er noe du har lyst pi.»
Matimba £lirte. «Skal du selge noe til
meg?»
Akimbo brydde seg ikke om at han 10. «Ja. Se her.»
Latteren stoppet britt da Matimba fikk
se st0ttannen av elf en ben stikke opp av sek
ken til Akimbo.
«Kom inn. Og ta med deg den der.»
Vel innenfor, fikk Akimbo beskjed om i
sette seg pi en stol mens Matimba under
s0kte st0ttannen. H an studerte den under
en lampe, luktet pi den og gnidde pi den
med pekefingeren. Si la han den pi et bord
og si pi Akimbo.
«Hvor har du fitt tak i den?» spurte han.
«Jeg har funnet den,» svarte Akimbo.
«Jeg har funnet en masse st0ttenner. Og
noen horn fra neshorn. »
35
Matimba smalnet 0ynene da han h0rte
ordet neshorn. Slike horn var etterspurt
blant smuglere og kunne selges til h0Y pris
ved kysten. Hvis denne gutten virkelig har
noen horn, tenkte Matimba, da far jeg dem
fra ham for en slikk og ingenting.
«Hvor fant du dem?»
«Pa et gjemmested ved en ely. Det er
antakelig en krypskytter som har gjemt
dem der, og siden blitt tatt sa han ikke
kunne hente dem.»
Matimba nikket. Slikt hendte, og na
hadde denne uskyldige gutten snublet over
en formue. Han sa pa st0ttannen en gang
til. Han kunne gi gutten noen penger med
en gang og love ham mer nar han kom til
bake igjen med resten.
«Du gjorde rett i a komme til meg. Jeg
kan kj0pe disse sakene av deg.»
Akimbo trakk pusten. N a var tiden inne
til a fortelle ham betingelsene.
36
«D u kan fa dem. Jeg vil ikke ha penger
for dem.»
Matimba trodde ikke sine egne 0rer.
Han sa pa gutten igjen og lurte pa om han
var vel bevart.
«D et eneste jeg vii, er a bli elefantjeger.
Hvis du lar meg fa bli med no en krypskyt
tere og hEre hvordan de gar frem, skai jeg
vise deg hvor jeg har gjemt st0ttennene og
hornene.»
Matimba sa ingenting. Han sa lenge pa
Akimbo og spurte seg om gutten var til a
stole pa. Sa seiret gradigheten over forsik
tigheten. Han ville la Akimbo fa 0nsket
oppfylt. Gutter syntes jo nar alt kom til ait
at krypskyting var spennende. Jo, han skul
Ie fa hEre.
«Du kan fa dra ut sammen med menne
ne mine,» sa han.
Akimbo kjente spenningen bruse i seg.
Matimba hadde sagt «mennene mIne».
37
I
Han hadde funnet lederen for krypskytter
ne. Planen virket - sa langt. Det var neste
trinn som var virkelig farlig.
---==-
J AkTEN
Marimba ba Akimbo komme tilbake neste
kveld. Han trengte ikke ta noe med seg, og
han matte regne med a bli borte to-tre
dager. Mennene skulle ta med niste.
«Jeg haper du er sterk nok,» sa han skep
tisk. «Og jeg haper ikke at foreldrene dine
kommer og leter etter deg.»
Akimbo beroliget ham, men Marimba
h0rte ikke etter lenger. Han hadde tatt 0PP st0ttannen igjen og gned og pusset den
med en klut. Akimbo kastet et siste blikk
pa den f0r han gikk ut av vcrrelset. Han
39
hapet ingen ville merke pa en stund at st0t
tannen var borte. Han ville bli n0dt til a til
sri at han hadde tatt den, men ikke f0r han
hadde gjennomf0rt planen sin.
Hvis han mislyktes, kom det ikke til a bli
s:Erlig morsomt a matte bekjenne at han
hadde gitt st0ttannen tillederen for kryp
skytterne.
Mato var fremdeles bekymret. Da de la
ved siden av hverandre pa sovemattene, sa
han til Akimbo: «Du er gal. Kom deg hjem
igjen og fortell faren din hva du har gjort. »
Akimbo fortalte ham om da de fant ele
fantungen som ventet pa moren sin.
«Vi kan ikke tillate at aIle elefantene i
Afrika blir drept. Jeg er n0dt til a gj0re noe
for dem.»
Mato var taus da Akimbo avsluttet for
tellingen.
«Greit. Da b0r jeg vel bare 0nske deg
lykke til.»
40
«Takk,» sa Akimbo. Han var sa tr0tt etter
at han hadde gatt sa langt den dagen at han
falt i S0vn uten a h0re hundene i landsbyen
bjeffe eller gresshoppene synge utenfor. Mato
Ii vaken litt lenger og var urolig for vennen
sin, men omsider sovnet han ogsa.
Dagen etter slepte timene seg av sted.
Endelig begynte solen a synke bak asene, og
Akimbo visste at det var pa tide a ga til
Matimba. Til a begynne med var bare han
der, men etter en liten stund kom det flere
menno De sa mistenksomt pa Akimbo og
snakket lavt med Matimba. Men sa lot de til
i godta at Akimbo skulle V(Ere med.
Det var fern menn i gruppen. Lederen
var en kortvokst mann som haltet. Han ga
ordrer til de andre og de adl0d raskt og
uten sp0rsmaI. Da tiden kom og de skulle
dra, ba han Akimbo ga rett bak seg og V(Ere
heIt tyst nar de hadde begynt a gao
41
I
=--<r-...,..
0ynene mot det skarpe dagslyset og sov
net pa et blunk.
Han kjente en hand pa skulderen.
«Pa tide a ga,» hvisket en stemme. «Na
drar vi.»
Akimbo reiste seg. Han var 0m i krop
pen etter a ha sovet pa bakken, og han var
t0rr i halsen. En av mennene ga ham
vann fra en flaske han hadde med seg. Sa
flkk han et stort stykke t0rket kj0tt a
spise mens de gikk. Kj0ttet var seigt og
tungt a tygge, men Akimbo gnagde det
sultent i seg.
Det var nesten m0rkt da de dro av
sted. De kunne ikke holde samme fart
lenger, for her var grunnen lumsk og
ujevn og gresset tett og h0yt. Akimbo
hadde ingen anelse om hvor de var, men
stoppet om morgenen.
De skremte opp flere villdyr pa veien.
En antilope bykset vekk fra et s0kk i ter
renget rett Foran dem og braste gjennom
underskogen i panikk. Litt etter skrem
te de opp et annet stort dyr som de h0rte
fare vekk i nattens m0rke. Det kunne ha
V<Ert et neshorn, og da ble Akimbo redd,
for han visste at de var langt fra ufarlige.
De stoppet for a hvile et par ganger, og
Akimbo kjente at han ikke var like utslitt
som natten f0r. Langt om lenge, da det
begynte a gry av dag, stoppet de helt. De
befant seg i skogkledd omrade og kunne
fa se en elefant hvert 0yeblikk. Na har
jakten begynt, tenkte Akimbo.
De hvilte i tre-fire timer, f0 r de samme
morgen begynte a bevege seg sakte
gjennom klyngene med svccre trccr som
vokste pa sletten. En av mennene fikk i
han ned
nen som haltet og han nikket.
Med ett stoppet sporhunden. Lederen
gikk bort til ham og satte seg pi huk ved
siden av ham. Akimbo og de andre menne
ne satte seg ogsi pi ·huk og ventet pi at
lederen skulle gi tegn.
I skogbrynet fikk Akimbo 0ye pi elefan
tene. De beveget seg sakte og svingte snabe
len mellom grenene og dro til seg digre jaf
ser av 10v. Hjertet sto stille i brystet pi ham
et 0yeblikk. I flokken var det en hannele
fant med to kjempestore st0ttenner, store
hvite buede spyd av elfenben. Akimbo viss
te at krypskytterne kom til a sikte seg inn
pi ham.
Plutselig snudde to av elefantene seg mot
demo Det gikk et skjelv gjennom resten av
flokken da de to store hannene bredte ut
0rene og 10ftet snablene i retning mennene
sam satt pa huk. Akimbo skj0nte at dyrene
hadde fatt teften av dem og var skremt. Og
hvis de var skremt, kunne de ga til angrep.
Lederen vinket pa en av de andre men
nene som 10p bort til ham med en rifle.
Den ene hannelefanten matte ha sett beve
gelsen, for i det samme tok den flere skritt
forover og br0lte. Bak ham s0kte de andre
elefantene Iy i m0rket mellom tr~rne.
Akimbo hadde aidri ~~ ---=- ~ -::- -= ..-::. ~ -====-~~
C IC·';- /' -./ -,........, .. ~= I0r sett en e elant 1 4::-~'~ 1t'S~
·kk ~ ; ~- I ~ angrep og var 1 e ~-l:~~~~ r?t~;\~:-:r(-forberedt pa at den '- )~; r/ ~~1 ?$.\\~ ~/rrkunne bevege seg fr \, 1 !~! ~ -:~//l;iPA~', sa fort. En Iiten ~~~ (\i~i ~}~'~~:x.~
~~ ,v~~~ '~IIJJ'i> ,.,' ;~=i ' , ::... ~-\~( #!f';ff' -4!f'3 '1th'
, " ~\.. 11 .. '-= ?- ! "':/9~~ \ z
stund sto han stiv av redsel og bare stirret
pa det svcere dyret som kom brasende mot
demo Bratt stoppet elefanten. Den ble sta
en de stille litt med spredte 0rer, mens krop
pen dirret og sma st0vvirvler sto om f0t
tene, f0r den like plutselig snudde seg og
gikk tilbake til flokken.
Imens fomlet lederen med riflen. Da han
hadde fatt lagt den mot skulderen, var ele
fantene forsvunnet i den tette skogen.
Akimbo kjente hvordan redselen rant ut av
kroppen. De var reddet. Og det var elefan
tene ogsa - forel0pig.