statsbudsjettet 2008 landsstyret 18.oktober 2007
DESCRIPTION
Statsbudsjettet 2008 Landsstyret 18.oktober 2007. Norsk økonomi på høygir!. Inne i det fjerde året med klar konjunkturoppgang Sterkeste vekst på 40 år for privat sektor utenom oljevirksomheten Sterkeste sysselsettingsvekst på minst 75 år – eller kanskje 130! - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Statsbudsjettet 2008Landsstyret 18.oktober 2007
KS
Norsk økonomi på høygir!
• Inne i det fjerde året med klar konjunkturoppgang
• Sterkeste vekst på 40 år for privat sektor utenom oljevirksomheten
• Sterkeste sysselsettingsvekst på minst 75 år – eller kanskje 130!
• Ikke lavere arbeidsledighet siden 1987
• Mangel på arbeidskraft, trass i økt yrkesdeltaking og stor arbeidsinnvandring
BNP Fastlands-NorgeVekst fra året før, prosent
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
1991 1995 1999 2003 2007
SSB 6.9.07 NBa 27.6.07
FIN 5.10.07 Regnskap
Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå
KS
Bør man stramme til for kommunene for å gi plass til økt aktivitet i privat
sektor?Privat og offentlig konsum
Volumindekser, 2003=100
100
110
120
130
140
2003 2005 2007 2009
SSB 6.9.07 NBa 27.6.07
FIN 5.10.07 RegnskapKilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå
Offentligkonsum
Privat konsum
Kommunaltkonsum (stiplet)
Investeringer, bolig og offentligVolumindekser, 2003=100
80
100
120
140
160
2003 2005 2007 2009
SSB 6.9.07 NBa 27.6.07
FIN 5.10.07 Regnskap
Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå
Offentlige investeringer
Bolig-investeringer
Kommunale investeringer (stiplet)
KS
Kraftig økt yrkesdeltakelse,særlig for kvinner
Yrkesfrekvenser etter alderPst. poeng endring 2. kv. 2006 - 2. kv. 2007
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
15-74 år 15-24 år 25-54 år 55-74 år
Menn
Kvinner
• Økt kommunal aktivitet i kommene er nå viktig for økt yrkesdeltakelse fra kvinner– barnehager– pleie og omsorg
• Virker både på tilbuds- og etterspørselssiden
• Bidrar trolig netto til økt arbeidskraft til andre sektorer i økonomien
Kilde: SSB (NB 2008, figur 2.15)
KS
Arbeidsinnvandring krever økt kommunal innsats
Gyldige arbeidstillatelserfra nye EU-land
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
2003 2004 2005 2006 2007
Andel utstedte arbeidstillatelseretter varighet
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
0-3 mnd 4-6 mnd 7-11 mnd 12 mnd 13-60 mnd
Jan-jul 06
Jan-jul 07
Kilde: Utlendingsdirektoratet (NB 2008, figur 2.14)
KS
Demografikostnadene i kommunene undervurdert med 1,6 mrd kr siste tre
år
Årlige merutgifter på grunn av demografiMill. kr., samme priser og standard/dekningsgrad som året før
0
500
1 000
1 500
2 000
2003 2004 2005 2006 2007 2008
Antatte merutgifter (TBU-anslag) Faktiske merutgifter
KS
Kraftig undervurdering av pris- og lønns-veksten for kommunene de
siste åreneKommunal deflator
Vekst fra året før, prosent
SSBsep
SSBsep
SSBsep
NB06
RNB06
NB07 NB07RNB07 RNB07
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
2006 2007 2008
NB06 RNB06 NB07
RNB07 NB08 SSBsep
Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå
KS
Merskattevekst og merkostnader drives av de samme faktorene
– men behandles ulikt
Økte skatte-inntekter
Kommune-økonomien
Økt arbeids-tilbud og
sysselsetting
Økte utgiftertil velferds-tjenester
Økt pris- oglønnsvekst
DemografiYrkesdeltaking
Arbeidsinnvandring
KS
Statsbudsjettet 2008
• Regjeringens opplegg– realvekst i frie inntekter på 1,5 mrd kroner og
samlet realvekst på 6,2 mrd kr (ift RNB)– styrke finansieringsordningen for ressurskrevende
tjenester med om lag 500 mill.; ”frigjør” et tilsvarende beløp av de frie inntektene
– legge til rette for flere barnehageplasser– legge til rette for et styrket pleie- og omsorgstilbud
i kommunene
• Men det er enda et stykke igjen– til å innfri de høye ambisjonene som er flagget – og ta igjen vedlikeholdsetterslepet
KS
Sterk økning på de områder som staten prioriterer
Frie inntekter1,5
24 %
Økt timetall i grunnskolen (IS)
0,35 %
Gebyrinntekter0
0 %
Øremerkede beløp4,4
71 %
Samlet reell økning på 6,2 mrd kr
Mrd kr
Realvekst i samlet inntekt 6,2
Realvekst i frie inntekter 1,5
Økt timetall i grunnskolen 0,3
Øremerkede beløp 4,4
KS
Øremerkede inntekter skal dekke
Mrd kr
Øremerkede beløp 4,40
Barnehager (2,7 mrd ift saldert budsjett 2007) 2,40
Ressurskrevende tjenester 0,65
Psykiatri 0,40
Rentekompensasjon skole/kirke 0,25
Rentekompensasjon inv.tilsk. sykehjem/omsorgsbol. 0,25
NAV – Kvalifiseringsprogrammet 0,18
Diverse 0,27
KS
Økte frie inntekter skal dekkeMrd kroner
Flere eldre og skoleelever (demografi ifølge TBU) 1,54
Del av 2000 nye årsverk i pleie og omsorg 0,40
NAV oppstartkostnader 0,10
Råd for funksjonshemmede 0,05
- Frigitte midler, ressurskrevende tjenester -0,50
Sum 1,59
Realvekst frie inntekter – Nto.spesifiserte utgiftsbehov +/- 0
KS mener det i tillegg må tas hensyn til (anslagsvise beløp)
For lavt løpende vedlikehold 1
Behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslep på 40 mrd 2
KS
Et skippertak hjelper, men er ikke til å leve på i
lengden• De to kurvene viser anslag
på regnskap i RNB07 og i NB08, der skatteanslaget for 2007 er oppjustert
• Ser vi oss tilbake: Veksten i frie inntekter kom i 2006, ingen vekst etter det
• Slo ut i sterk forbedring av netto driftsresultat i fjor
• Aktivitetsvekst etter 2006 går på bekostning av driftsresultatet
Frie inntekter for kommunesektoren
Pris- og oppgavekorrigert, 2005 = 100
100
101
102
103
104
105
106
107
2005 2006 2007 2008
Ind
ek
s
RNB07 NB08
KS
Netto driftsresultat er godt, men vil falle framover
Netto driftsresultat kommunesektoren 1996 - 2006I pst av driftsinntekter. Foreløpig KOSTRA-tall for 2006
0
1
2
3
4
5
6
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006
• 2005 og 2006 dekker opp for svake 2003 og 2004• Men hva med etterslepet fra tidligere år?
KS
Nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger
• Fylkesmennene skal prioritere hvilke kommuner som får tilskudd - innen hver av de 5 husbankregionene
• Kommunal egenandel blir på gjennomsnittlig på 75 pst av investeringskostnadene
• Kommunene får økte driftskostnader på sikt - og det må følges opp av en realvekst i de frie inntektene
KS
Full barnehagedekning i 2008?
• Investeringstilskuddet videreføres uendret– KS mener det er uheldig at tilskuddet ikke har
økt siden innføringen i 2003– stor kostnadsvariasjon mellom kommunene
• Redusert foreldreandel– dagens maksimalpris på 2 330 kr pr mnd
videreføres nominelt i 2008– manglende prisjustering kompenseres via det
øremerkede driftstilskuddet • Rett til barnehageplass og rammefinansiering av
barnehagene kommer når målet om full dekning er nådd
KS
Gratis læremidler i videregående
• Gratis læremidler i Vg3 i 2008 og Vg1 i 2009
– dekkes gjennom 211 mill. kr i fylkeskommunenes rammetilskudd
• Alle voksne gis rett til videregående opplæring
– finansieres ved 20 mill. kr i fylkeskommunenes rammer
KS
Grunnskolen: Flere timer og frukt
• Timetallet på barnetrinnet (1.- 4.årstrinn)– KS anslår at dette kan bety omlag
1000 nye årsverk i grunnskolen • Frukt og grønt for alle
ungdomsskoleelever og alle elever i kombinerte skoler (1.-10.årstrinn) videreføres – vil neppe dekke administrasjon av
ordningen• Strategi for kompetanseutvikling 2005-
2008 videreføres flatt med 375 mill. kr
KS
• Integreringstilskuddet prisjusteres fra kr 476 000 til 496 000
– Det er enighet i beregningsutvalget om at dette tilskuddet ikke dekker de kostnadene kommunene har
– Integreringstilskuddet er ca 40 000 for lavt
• Nytt basistilskudd på kr 325 000 til alle kommuner med 4-150 deltakere til norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Per capita-tilskuddet prisjusteres
– KS mener det fortsatt vil bli store utfordringer for å tilrettelegge norskundervisning i mange kommuner, fordi
• basistilskuddet er for lavt for mange kommuner• per capita tilskuddet er for lavt• tilskuddet fordeles ennå over 5, ikke 3 år, slik KS
har krevd
Flyktninger
KS
Oppsummering
• Sterk vekst i norsk økonomi, men ikke i kommunene
• Kommunesektoren 2008– Sterk økning i statlige prioriterte områder – særlig
barnehagene– Økning i frie inntekter i 2008 i forhold til RNB, men i
nedre halvdel av det varslede intervallet– Nedgang i frie inntekter i forhold til regnskap 2007
• 2009 må gi en sterkere vekst i de frie inntektene om:– Etterslepet på vedlikehold skal tas igjen– Forventningene i Soria-Moria erklæringen skal innfris