FINANSKOMITEENS HØRING 17. OKTOBER 2011OM STATSBUDSJETTET

Synspunkter fra Finansnæringens Fellesorganisasjon knyttet til Finanskriseutvalgets rapport og nasjonalbudsjettet for 2012

Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012

Finanskriseutvalget foreslo i sin rapport at en aktivitetsskatt utredes nærmere.

I prp. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012, pkt. 4.2.4 Utredning av en aktivitetsskatt for finansiell sektor beskriver Finansdepartementet alternative utforminger av en aktivitetsskatt.

Departementets foreløpige vurderinger:

(..) En aktivitetsskatt vil gi skatteinntekter som kan brukes til å redusere andre vridende skatter og avgifter. Innføring av en skatt på merverdien i finansiell sektor vil dessuten bidra til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksomhet (..)

Generelt om Finanskriseutvalgets rapport - årsaker

USA – (og flere land i Europa)

Utbredt svikt i reguleringer og tilsyn Dramatisk svikt i ledelse og risikostyring

i viktige institusjoner Overdreven opplåning og risikofylte

investeringer Dårlig forberedte myndigheter og

ukoordinerte myndighetstiltak Systematisk sammenbrudd i ansvar og

etikk Sammenbrudd i standarder for boliglån

og sikkerhetsstillelse

Norge

Ingen regulerings- eller tilsynssvikt Begrenset risikotaking - moderat økning i

tap på utlån. Ingen eksponering mot ”sub-prime” Relativt moderat avlønning Ikke behov for statsgaranti for bankene Godt forberedte og gjennomførte

myndighetstiltak Soliditet var ikke problemet for norske

banker

13.04.2023 3

God beskrivelse av bakgrunn for krisen, kriseforløpet internasjonalt og nå pågående internasjonale arbeider med tiltak

Mangelfull beskrivelse av norske årsaksforhold. Synes å legge årsakene i andre land til grunn for forslag om norske tiltak

Avhengigheten av utlandet utgjør den største risikoen for finansiell ustabilitet i Norge

Norske kredittinstitusjoner henter betydelige mengder finansiering internasjonalt (1100 mrd. netto*)

De store spareoverskuddene plasseres i utlandet

Lite obligasjonsmarked i Norge

Ufonderte pensjonsforpliktelser

Statens likviditet er plassert som folioinnskudd i Norges Bank

Norske husholdningers sparing skjer i hovedsak i bolig

*Kilde: SSB og FNO pr 3. kvartal 2010. Kredittinstitusjoner omfatter her kredittforetak, banker og finansieringsinstitusjoner

Generelt om utredningen – ”lærdommer”

”Finanskrisen og tiltakene for å motvirke denne har medført store statsfinansielle og samfunnsøkonomiske kostnader. Kostnadene og fordelingen av disse aktualiserer spørsmålet om hvilken rolle finanssektoren bør ha i fremtiden, hvilke aktiviteter økonomien som helhet er tjent med at sektoren bedriver og hvem som skal bære kostnadene når sektoren får problemer.

Sektoren kan bli for stor og det kan bli tatt for høy risiko.

Det er viktig at et bredt sett av virkemidler benyttes for å sikre en robust og formålstjenelig finanssektor i Norge. Sektoren er underbeskattet. Skatter og avgifter bør supplere regulering og tilsyn på en nyttig måte.

Myndighetene bør bedre forutsetningene for virksom konkurranse i det norske finansmarkene bl.a. ved å legge til rette for flere konkurrerende aktører.”

Estlan

d

Slovak

ia

Tsjekk

ia

Litau

en

Bulgar

iaPole

n

Latv

ia

Ungar

n

Finlan

d

Sloven

ia

Norge

Italia

Hellas

Beliga

Gj.snit

t.

Luxe

mbu

rg

Portu

gal

Danm

ark

Øster

rike

Irlan

d

Frank

rike

Tyskla

nd

Spania

Neder

land

Sverig

eUK

Sveits

0 %

100 %

200 %

300 %

400 %

500 %

600 %

700 %

Banknæringen i Norge er ikke stor Forvaltningskapital* i % av BNP. Konsern. 2010

*Tallene inkl. landets bankkonserns filialer/døtre utenfor hjemlandet, men ikke utenlandske banker virksomhet i landet. Tall for Sveits er for 2009.

Kilder: Sveriges Riksbank/ECB, SSB , årsrapporter

Har skattebetalerne tatt regningen?

Stor fordel for banknæringen i Norge å ha en sterk stat med ordnet økonomi i ryggen

De ekstraordinære myndighetstiltakene bidro til at bankene raskt kom ut av krisen

Den norske stat har ikke garantert noen bank fra å gå overende eller tapt penger på redningsoperasjoner. Statens risiko var beskjeden. Staten oppnådde rentegevinst fra bytteordningen

I Norge vil ikke staten ta tap før eierne har tapt sine midler

En betydelig skatteyter

Sum utliknet skatt fordelt på næringer*. 2001-2009. Millioner kroner

Kilde: SSB

*Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom. 2007 vil det kunne forekomme mindre avvik.

Bygge- og anleggsvirksomhet

Transport, lagring og kommunikasjon

Industri og bergverksdrift

Kraft- og vannforsyning

Varehandel, hotell- og restaurantvirks.

Finansiell tjenesteyting og forsikring

Eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting

0 10,000 20,000 30,000 40,000 50,000 60,000 70,000 80,000 90,000

Økt skattelegging av finansiell sektor

Forslag fra utvalget:

Norske finansinstitusjoner bør ilegges en stabilitetsavgift, som reflekterer verdien av en antatt ”implisitt statsgaranti”.

FNO:

EU-kommisjonen har foreslått at det innføres felles regler for slike avgifter. Ikke behov for særnorske løsninger på dette området, eller førtidig innføring.

Norske finansinstitusjoner nyter ikke i større grad enn finansinstitusjoner i andre land godt av en implisitt statsgaranti, jf. håndtering av bankkrisen på 1990-tallet.

Den pris bankene må betale for innlån i markedet bestemmes primært av bankenes soliditet og lånets likviditet.

Ikke høy risikotakning i norske finansinstitusjoner - lave tap både før, gjennom og i etterkant av finanskrisen.

13.04.2023 9

Økt skattelegging av finansiell sektor

Forslag fra utvalget (fulgt opp i Nasjonalbudsjettet):

Norske myndigheter bør utrede grunnlaget for en aktivitetsskatt (en skatt på finansinstitusjonenes overskudd og lønnsutbetalinger) for å korrigere for unntaket for merverdiavgift for finansielle tjenester”.

FNO:

Finansbedriftene betaler under dagens regime inngående mva på alle innkjøp. Betalt mva representerer derfor en ekstra beskatning på næringen.

Finansbedriftenes kunder betaler ikke mva på de fleste tjenestene de får levert fra finansbedriftene.

Personkunder tjener på mva-fritaket. Nettovirkningen av ”feilprisingen ”er uklar.

13.04.2023 10

Ekstraordinær lønnsomhet?

Egenkapitalavkastning banker og

ikke-finansielle aksjeselskapMånedslønn – utvalgte næringer 2010 (1.sept/1.okt)

Memo: Industrifunksjonærer (TBU-tall)

Informasjon og kommunikasjon

Faglig,vitenskapelig teknisk tjenesteyting

- annen fin. tjenesteyting

- bank og forsikring

Finansiell sektor

0

20,0

00

40,0

00

60,0

00

80,0

00

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 20090.0 %

5.0 %

10.0 %

15.0 %

20.0 %

25.0 %

Ikke-finansielle foretak Norge totalt (gj.snitt 13 %)

Bank (gj.snitt 12,5 %)

Ikke-finansielle foretak Fastlands-Norge (gj.snitt 11,5 %)Kilde: SSB

Kilde: SSB

Høy effektivitet og sterk konkurranse!

BNP per timeverk, faste 2010 priser, millioner kroner

Bankenes rentemargin. Prosentenheter.

1990-2011

13.04.2023 12

Kilde: SSB

Kilde: SSB

1990

1991

K2

1992

K3

1993

K419

95

1996

K2

1997

K3

1998

K420

00

2001

K2

2002

K3

2003

K420

05

2006

K2

2007

K3

2008

K420

100

2

4

6

Banker og kredittforetak Banker

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20100

200

400

600

800

1000

1200

1400

Finansielle tjenesterFastlands-Norge utenom finansielle tjenester

Kilde: SSB Kilde: SSB

Andre høringssvar til Finanskriseutvalgets rapport

Utrede stats-obligasjons-markedet

Høyere kapitalkrav

Likviditets-krav

Stabilitets-avgift

Aktivitetsskatt

Finanstilsynet

Ikke dybde i analyse av konsekvenser og kostnader. Skille problemer internasjonalt og i Norge.

Behovet for lån fra utlandet et paradoks, og øker risiko.

Bør nedsette et bredt sammensatt utvalg.

EU legger opp til fullharmonisering. Tilsynet vurderer førtidig innføring.

Fornuftig å vurdere førtidig innføring av kommende EU-krav

Vente til kapital er bygget opp, evt. inter-nasjonale forpliktelser. Se i sammenheng med øvrige tiltak.

Viktigere å styrke egenkapitalen. Se i sammen-heng med EUs konklusjoner og annen skatt-legging.

Norges Bank

Samsvar med internasjonale anbefalinger. Viktig med et troverdig kriseløsningssystem, som reduserer støtteforventinger.

Enig. Basel III reglene vil være skritt i riktig retning og bør innfases så snart som mulig. Motsyklisk krav vil ha moderat virkning på gjeldsveksten. Behov for supplerende og mer målrettede virkemidler.

God intensjon. Viktigst å redusere støtteforventningene. Må sees i sammenheng med andre avgifter.

Vil kunne medføre uønsket stor andel tjenester fra tilbydere i utlandet. Avvente forslag fra EU.

Andre høringssvar II

Utrede stats-obligasjons-markedet

Høyere kapitalkrav

Likviditets-krav

Stabilitets- avgift

Aktivitetsskatt

Konkurranse tilsynet

Reguleringene bør ikke gå lengre enn nødvendig for å håndtere markedssvikten.

Høyere kapitalkrav kan gi et høyere kostnadsnivå. Like rammevilkår bør tilstrebes.

Reiser flere problemstilinger, også betydning av statlig eierskap. Ikke løsning mot atferds risiko. Viktig med EØS-harmonisering.

Vil ikke endre atferdsrisiko. Likebehandling mellom sektorer må avveies mot likebehandling i forhold land. Avvente EU-kommisjonen.

Skattedirektoratet Skatteforslagene bør samordnes innenfor EU/EØS. Av hensyn til kompleksitet: Ikke både stabilitetsavgift og aktivitetsskatt

LO

Ikke gode erfaringer med integrert tilsyn.

Støtter alle vesentlige punkter i utredningen. Finanssektoren skal ”være en hjelpesektor og ikke en oppblåst spekulasjonsarena som skaper ustabilitet.”

Ikke benytte varslede EU-tiltak som påskudd til å vente. ”[…] viktig å ikke gi etter for en lobbyvirksomhet som overdriver hensynet til internasjonal konkurransesituasjon”.