skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning€¦ · notat skredfarevurdering for...
TRANSCRIPT
NOTAT
Asplan Viak AS - asplanviak.no
Oppdragsgjevar: Nordic Rutile AS
Oppdrag: 601608-01 – Engebøprosjektet, VA Nordic Mining ASA
Del:
Dato: 2017-02-08
Skrive av: Birgit Rustad
Kvalitetskontroll: Steinar Nes
SKREDFAREVURDERING FOR ULIKE TRASEALTERNATIV FOR VASSLEDNING
INNHALD
2 Innleiing .......................................................................................................................... 2
3 Områdeskildring ............................................................................................................. 3
3.1 Topografi ................................................................................................................. 3
3.2 Vegetasjon, geologi og lausmassar ......................................................................... 3
3.3 Kotegrunnlag og terrengmodell ............................................................................... 4
3.4 Klimaanalyse ........................................................................................................... 5
3.5 Tidlegare skredhendingar ........................................................................................ 6
3.6 Observasjonar frå synfaring .................................................................................... 7
4 Risikovurdering .............................................................................................................12
5 Skredfarevurdering ........................................................................................................14
5.1 Skred frå sjødeponi (1) ...........................................................................................14
5.2 Snøskred (2) ..........................................................................................................16
5.3 Lausmasseskred (4) ...............................................................................................17
5.4 Steinsprang (5) .......................................................................................................19
6 Vurdering ......................................................................................................................28
6.1 Samla vurdering .....................................................................................................28
7 Tiltak for å redusera risiko .............................................................................................30
8 Konklusjon.....................................................................................................................32
9 Referansar ....................................................................................................................33
VEDLEGG:
1. Bilete av Engebøfjellet sett frå sjøen.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 2
2 INNLEIING
Det er foreslått 4 ulike trasealternativ for vassleidning frå sør til nordsida av Førdefjorden for
vassforsyning til gruvedrifta ved Engjabøen (Figur 2-1). Desse trasealternativa går gjennom
fleire aktsemdsområde for alle typar skred; jord- og flaumskred, steinsprang og snøskred.
Dei ulike alternativa foreslår at vassleidninga skal gå både over og under havnivå.
Oppdragsgjevar ønsker at faren for skred skal vurderast, både over og under havnivå.
Muleg skredfare for dei ulike alternativ for traseval av vassleidning har blitt vurdert, både over
fjordnivå og under. Vurderingane har blitt gjort ut ifrå synfaring, klimadata, terrenghelling,
tidligare registrerte hendingar og spor i terrenget etter tidligare skred, samt aktsemdskarta frå
Noregs vassdrag- og energidirektorat (www.atlas.nve.no). Plassering av sjødeponi og muleg
skredfare frå deponerte massar er også tatt med i vurderinga for dei ulike traseane.
Geologane Steinar Nes og Birgit K. Rustad var på synfaring i området fredag 27.01.17.
Sporlogg vises i Figur 2-1.
Figur 2-1. Ulike trasealternativane 1-4 for vassleidninga. Sporlogg frå synfaring vises også i figuren.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 3
3 OMRÅDESKILDRING
3.1 Topografi
Mindre fjell med høgste punkt på ca. 300 moh omkransar fjorden. Terrenget over fjordnivå er
forholdsvis bratt med fleire vertikale skrentar.
Fjordbotn er forholdsvis flat, men terrenget frå fjordbotn stig raskt mot land, noko som
resultera i ein svært bratt terrenggradient.
Terrenghelling er vist i delkapittel 4 for kvart av dei vurderte områda.
3.2 Vegetasjon, geologi og lausmassar
Området for dei ulike trasealternativa er enten vegetert av relativ tett skog, er dyrka mark
eller bustadområde. Skoggrena i området variera frå 300 til 400 moh.
Dei foreslåtte alternativa for vassleidninga er lagt for det meste gjennom eklogitt, amfibolitt
og gabbro, mens Engebøfjellet er eklogitt (NGU, 2011), sjå Figur 3-1. Dette er harde
bergartar, men er ofte prega av stor grad av oppsprekking.
Figur 3-1 Gir ein oversikt over geologien i området.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 4
Lausmassedekket i området er generelt tynt og mykje er bart fjell (Figur 3-2). Alternativ 1 og
2 er ved bygda Vevring lagt gjennom tynt morenedekke, og alternativ 3 og 4 gjennom
tjukkare morenedekke og breelvavsetningar.
Figur 3-2 gir ein oversikt over lausmassedekke i området.
3.3 Kotegrunnlag og terrengmodell
Kotegrunnlag med 1 meter ekvidistanse for terreng over og under havnivå for å generere ein
terrengmodell (raster), og frå denne er det utrekna terrenghelling og hillshade kart.
Operasjonane er utført ved hjelp av ArcGIS 10.4.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 5
3.4 Klimaanalyse
3.4.1 Normalperiode
Klimadata er henta frå representative met.no sine målestasjonar. Til vurderingar av
månadnormalar (periode 1961-1990) for nedbør og temperatur har vi brukt stasjon Florø
Lufthamn 57710 (9 moh).
Området er nedbørsrikt med ein gjennomsnittleg årsnedbør med 2395 mm. Hovudmengda
av nedbør kjem i haustmånadene, september, oktober og november, samt tidleg vinter i
desember og januar (Figur 3-3).
0
2
4
6
8
10
12
14
16
0
50
100
150
200
250
300
350
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Tem
pera
tur
Cº
nedbø
r (m
m)
Månedsnormalar
Figur 3-3 Månadsnormaler for nedbør og temperatur for normalperioden 1961-1990, ved
stasjon 57710 og 57610. Data frå eklima.met.no.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 6
Frå senorge.no har det blitt henta ut normal årsmaksimum av snødjup (i cm) for
normalperioden 1971-2000, sjå Figur 3-4.
3.5 Tidlegare skredhendingar
Det er registrert fleire skredhendingar i området der dei ulike trasealternativane er lagt.
Informasjon om hendingane er henta frå skredatlas.nve.no, og visast i Figur 3-5. Det er
hovudsakleg steinsprang, fjellskred og lausmasseskred. I dette notatet vert følgande
hendingar nemnt då desse kan ha relevans for skredfare mot vassleidninga:
- Fjellskred (>10 000 m3), 15.07.1400 og 25.07.1650. To gonger skal delar av
Gjøringebøskolten ha rasa ut. Det er uvisst kor mykje skade det førte til, men det
seiest at det skal ha skapt flodbølgjer.
- Steinsprang på veg langs med tunnellinnslaget til Vevringtunnelen, vest for
Engjabøneset. Alle desse hendingane er frå 1997 og fram til i dag. I alt er det 19
registrerte hendingar.
- Steinsprang ved Apalset og Åset, begge frå 1998. Lite informasjon føreligg om
hendingane.
- Lausmasseskred. Eit lausmasseskred (2012) er registrert aust for Engjabøneset, og
eitt på sørsida av Førdefjorden, aust for Kamben. Lite informasjon føreligg om begge
hendingane.
- Det er nokre hendingar med isnedfall langs med vegen på nordsida av Førdefjorden.
Figur 3-4 Normal årsmaksimum av snødjup (i cm). Figur er henta frå senorge.no.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 7
Figur 3-5 gir ein grov oversikt over registrerte skredhendingar i området. Merk at det er ingen registrerte hendingar under fjordnivå.
3.6 Observasjonar frå synfaring
Synfaring ble gjennomført med båt, bil og til fots, og observasjonar frå synfaringa er delt opp
i fire område, sjå Figur 3-6.
Skildringane er frå vest mot aust:
Område 1: Nokre bratte skrentar og bergskjering på oppsida av vegen, men ingen større
terrengformasjonar som utpeikar seg som muleg kjelde til skred. Ingen teikn til nyleg
skredaktivitet.
Område 2: Særs bratt og høg fjellvegg som stuper i sjøen. Fleire ferske brot (ca. 10) i form
av lyse parti kunne sjåast i fjellveggen (Figur 3-7 og vedlegg 1). Enkelte steinsprangblokker
blei også observert i fjellsida (Figur 3-8). På sjølve tunnelinnslaget på austsida låg det fleire
steinsprangblokker (Figur 3-9) og det er tydelege skadar som følgje av steinsprang i
tunnelportalen. Langs med vegen aust for tunnelen var det fleire skadar på betongkant (Figur
3-10). I alt ble det talt opp 10 synlege skadar på betongkanten langs ei strekning på 40
meter. Vevringtunnelen ble bygd i 1967. Vi forsøkte å gå langs med bergveggen, men
terrenget ble fort bratt og utsatt. Området består av harde bergartar. Bergarten sprekk
tydeleg opp gjennom eksfoliasjon og «skallar av». Ein stor grad av oppsprekking ble
Steinsprang
Steinsprang (19)
Historiske
Steinskred
/fjellskred
Lausmasseskred
Lausmasseskred
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 8
observert, og to sett med sprekkeretningar er å sjå: eit vest-aust og eit bakanforliggande
horisontalt (Figur 3-11).
Område 3: Nokre bratte skrentar og bergskjering på oppsida av vegen, men ingen større
terrengformasjonar som utpeika seg muleg kjelde til skred. Ingen teikn til nyleg skredaktivitet.
Område 4: Område ble synfart berre frå båt. Vest for Gjøringebøvika er det enkelte bratte
skrentar. Ingen oppsamling av steinsprangblokker blei observert, Langs med det særs bratte
Gjøringebøfjellet (Figur 3-12) var det lysare parti i bergveggen og ur utan vegetasjon under
bergveggen.
Figur 3-6 Gir ein oversikt over synfarte område. Observasjonar er delt inn i fire ulike område.
Område 1
Område 3
Område 2
Område 4
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 9
Figur 3-7 Engebøfjellet sett frå sjøen. Lysare felt i bergveggen er teikn på stein som har blitt utløyst frå berget. For større kart med detaljar, Sjå vedlegg 1.
Figur 3-8 Steinsprangblokk frå Engebøfjellet som har revet med seg trær (merka med raud sirkel). Blokka ligg ca.
på 15 moh og rett ved det austlege runnelinnslaget.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 10
Figur 3-9 Det austlege tunnelinnslaget til Vevringtunnelen har fleire arr etter å ha blitt treffe av steinsprang (merka med raud sirkel).
Figur 3-10 Tydlege skadar i betongkant langs med vei(merka med raud sirkel) ble observert i eit bredt belte frå tunnelinnslaget og vidare austover.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 11
Figur 3-11 Bergarten til Enegbøfjellet består av vekselvis gneis og eklogitt. Bergarten er i stor grad oppsprukken.
Tilsynelatande lause blokkar er merka med raud sirkel. Bilete er tatt vestover frå det austlege tunnelinnslaget.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 12
Figur 3-12 Gjøringbøfjellet sett frå båt. Lyse parti i bergvegg og lite tilvekst av trær i ur tyder på eit aktiv steinsprangområde.
4 RISIKOVURDERING
Skredfarevurderinga er organisert som ein risikoanalyse for vassleidninga. I analysen blir
sannsynet for skredhendingar mot vassledninga vurdert. Som utgangspunkt for
risikovurderinga, og klassifisering av sannsyns- og konsekvenskategoriar, har det blitt tatt
utgangspunkt i forventa lengde på drift av gruva. Dette er opplyst til å vere mellom 50 til
100år.
Kategoriane er vist i Tabell 1 og Tabell 2.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 13
Tabell 1. Sannsynskategoriar for skredhending
Tabell 2. Konsekvenskategoriar ved skredhending.
I vurderinga av sannsyn for skred legg vi til grunn samla sannsyn for alle skredtypar. Vi har
derfor vurdert følgande skredtypar:
* Skred frå sjødeponi
* Snøskred, inkludert sørpeskred
* Skred i lausmasser
* Steinsprang
* Steinskred/fjellskred
Vår vurdering av risiko for skred mot dei ulike alternativa til vassledninga blir definert
gjennom risikomatrisen i Tabell 3.
Nemning Frekvens (årleg)
Mindre sannsynleg
<1/100
Sannsynleg 1/50- 1/100
Meget sannsynleg
1/1 - 1/50
Svært sannsynleg
> 1/1
Nemning Materielle verdiar/økonomiske tap
Ikkje skade Ikkje skade på vassledninga
Liten skade Mindre lokal skade på vassleidning, reperasjon
kan vente.
Moderat
skade
Betydelege skadar på vassleidning, kan
reparerast.
Alvorleg
skade
Alvorlege skadar på vassleidning. Kan ikkje
reparerast.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 14
Tabell 3 Risikomatrise basert på DSBs temablad "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging; kartlegging av risiko og sårbarhet" (Revidert utgåve desember 2011).
Konsekvens
Sannsyn
Ikkje skade
Liten skade Moderat skade
Alvorleg skade
Svært sannsynleg
Meget sannsynleg
Sannsynleg
Mindre sannsynleg
Høg risiko Større tiltak bør bli satt i gang for å redusere denne ned til gul eller grøn
Middels risiko Kan/bør vurdere enkle tiltak for å redusere risiko til grøn
Lav risiko Akseptabel risiko
5 SKREDFAREVURDERING
5.1 Skred frå sjødeponi (1)
Alternativ 3 og 4 for vassleidninga kryssar område som, ifølgje reguleringsplanen, er merka
som deponi for gruveavgang i fjordbassenget (Figur 5-1). Det må vurderast om skred frå
deponiet er muleg og kan vere øydeleggande for vassleidning.
Reperasjon av vassleidning lagt i sjø er vanskeleg å gjennomføre. Ved øydelagt vassleidning
må ein enten få heva ledinga og reparere ho, eller å legge ny leidning og følgeleg vil dette
utgjere store økonomiske konsekvensar for gruvedrifta. Det er også foreslått å legge to
ledingar i sjø slik at ein har ei leding i reserve viss ein blir øydelagt.
I delrapporten «Deponering av gruveavgang i Førdefjorden – eksperimentelt arbeid med
rasvinkler i deponi» av Kvassenes (2011) er det føreslått å deponere gruveavgangen saman
med noko av finfraksjonen. Når finfraksjonen er til stades, skjer det hyppige utglidingar i
skråningane på vifta, og dette vil gi forutsigbare tilhøve for stabiliteten til deponiet. Slik vil ein
også få låge vinklar på deponiet, og vidare mange små skred, heller enn store skred. Ved
deponering av gruveavgang saman med finfraksjonen vil ein få eit flatare deponi som kan
bre seg som ein radiell halvkjegleforma vifte i fjordbassenget.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 15
Figur 5-1 Alternativa 3 og 4 for vassleidninga er delvis lagt i område som, ifølgje reguleringsplanen, er merka som sjødeponi.
Det vert vurdert at det er svært sannsynleg (Tabell 1) for skred frå sjødeponi, basert på
følgjande:
- I motsetning til avsetningar på land vil ikkje sedimentavsetningar under vatn vere
stabile med særlig høge vinklar: Det berømte ”Storeggaraset” gjekk i eit område på
norsk sokkel som hadde ein generell overflate der vinkelen var mellom 0,5 og 1,5°
(Bryn et al., 2005). Det var midlertidig en relativ bratt front med 10-15° vinkel og et
bakanforliggande sediment med et internt høgt poretrykk.
- Poreovertrykk kan resultere i redusert skjærstyrke: I områder med stor tilførsel av
lausmassar kan den raske tilførsla av lausmassar føre til poreovertrykk. Dette
medfører at skjærstyrken til lausmassane ikkje blir utvikla i takt med pålastinga, og
skråningsstabiliteten reduserast gradvis til kritiske forhold oppstår, og området
avlastast ved skredutløysing.
- Turbiditetsstraumar kan resultera i skred: I område kor terrenget i fjordbotn har ei
helling kan det etter ei skredutløysing oppstå såkalla turbiditetsstraumar. Sjøvann
med oppvirvla sediment, og dermed med høgare tetthet enn omkringliggande masser
av vatn, flyt nedover langs med sjøbotnen dreve av tyngdekrafta. Desse massane
kan bli transportert over lange strekningar ut på djupt vann, Hastigheten kan bli stor
(>10m/s) og turbiditetsstraumar kan erodere sjøbotnen og danne undersjøiske dalar
(erosjonskanalar) med steile og skredfarlege dalsider i den øvre delen av kanalen.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 16
Det vert forventa at gruveavgangen deponert i eit sjødeponi vil, viss deponert saman med
finfraksjonen, bre seg som ein radiell halvkjegleforma vifte i fjordbassenget. Vinkelen på
utglidingar/skred frå deponiet vil vere lågare enn på land, og glidebevegelsar og/eller skred
kan forventast alt ved ein vinkel høgare enn 10º. For å kunne seie noko meir eksakt om ytre
begrensingar av skred frå deponi anbefalast det nærare undersøkingar. For å unngå
øydeleggelsar på vassleidning på grunn av skred frå sjødeponiet anbefalast det å legge
leidninga utanfor område regulert for sjødeponi. Det er viktig å ta med usikkerheiten rundt det
med mulege skred frå deponi. Ein veit lite om omfanget av utglidingar/skred frå sjødeponiet
og kreftene som er i spel. I tillegg vil det ta mange år før deponiet når ytre grense av område
regulert for sjødeponi.
5.2 Snøskred (2)
Aktsemdskarta frå NVE (skredatlas.nve.no) viser at dei ulike vassleidningsalternativa på land
ligg i utløpsområde for snøskred.
Konsekvensen ved ein snøskredhending mot vassleidning er alvorleg skade (Tabell 2),
ettersom eit snøskred kan ha store krefter og øydelegge delar av vassleidninga på land.
Likevel vert det vurdert at det er mindre sannsynlig for større snøskred mot trasealternativa
for vassleidninga basert på følgande:
- Klimaanalysen viser at nedbørmengda i månadene november, desember og januar er
store. Men i desse månadene er normaltemperaturen over 0ºC eller høgare. Det vert
da forventa at nedbøren i den perioden kjem som regn i låglandet.
- Ifølgje Figur 3-4 som visar normal årsmaksimum av snødjup i området er det lågt
sannsyn for store mengder med snø. For siste normalperiode (1971-2000) er det eit
årsmaksimum på 25-50 cm i mulege utløsyingsområde for snøskred som kan true
vassleidninga.
- Våte, mindre, laussnøskred med liten eroderande kraft er meget sannsynleg, men da
røyret stort sett skal vere gravd ned forventast det ikkje å kunne gjere skade på
vassleidninga.
Det vert vurdert at sannsynet for snøskred mot alle alternativa til vassleidningar er mindre
sannsynleg (Tabell 1).
5.2.1 Sørpeskred (3)
Det er ingen registrerte sørpeskredhendingar i området, og normal årsmaksimum av snødjup
visar at det normalt sett ikkje er snødjup store nok for å kunne magasinere større mengder
med vatn. Konsekvensen av ei sørpeskredhending mot vassleidning er liten skade til alvorleg
(Tabell 2), ettersom eit snøskred kan ha store krefter og øydelegge delar av vassleidninga på
land.
Det vert vurdert at sannsynet for sørpeskred mot alternativa til vassleidningane er mindre
sannsynleg (Tabell 1).
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 17
5.3 Lausmasseskred (4)
Aktsemdskarta frå NVE (skredatlas.nve.no) viser at det delar av trasealternativane til
vassleidninga på land ligg innanfor aktsemdsone for jord- og flaumskred. Det er særleg to
område som utmerkar seg, sjå Figur 5-2 og Figur 5-3.
Figur 5-2 Aktsemdskartet for lausmasseskred visar at område for vassuttak kan vere utsatt for lausmasseskred.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 18
Figur 5-3 Aktsemdskartet for lausmasseskred visar at alternativ 1 går gjennom fleire område som kan vere utsatt
for lausmasseskred.
Konsekvensen ved ein jord-/flaumskredhending mot vassleidning er liten skade til alvorleg
(Tabell 2). Eit jord-/flaumskred kan ha stor utbreiing, og gje store skadar på vassleidning.
Lausmassekart frå NGU (Figur 3-2) viser at lausmassedekket i området er generelt tynt og
mykje er bart fjell. Alternativ 1 og 2 er ved bygda Vevring lagt gjennom tynt morenedekke, og
alternativ 3 og 4 gjennom eit tjukkare morenedekke, samt breelvavsetningar. På bakgrunn av
dette vert det vurdert at det er eit mindre sannsynleg til sannsynleg (Tabell 4) for jord-
/flaumskred mot dei ulike alternativa til trase for vassleidning. Registrerte
lausmasseskredhendingar i området støttar også at forholda ligg til rette for nye
lausmasseskredhendingar. Det er ikkje oss kjend nokon større lausmasseskredhendingar i
området.
Røyret skal i størst muleg grad gravast ned til under telenivå. Røyret vil da i stor grad vere
trygg mot øydeleggelsar frå lausmasseskredhendingar av mindre storleik som har lite
eroderande kraft.
Tabell 4 Basert på registrerte lausmasseskredhendingar, terreng og lausmassedekke blir det gitt følgande sannsyn.
Vassleidning alternativ nr. Sannsyn for lausmasseskred 1 sannsynleg
2 mindre sannsynleg
3 sannsynleg
4 sannsynleg
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 19
Det anbefalast å legge vassleidninga vekk frå dreneringskanalar da vannmassar ved høg
vassføring kan rive laus og transportere store mengder lausmassar, stein, trær og anna
vegetasjon, og resultere i store øydeleggelsar på vassleidning. For alternativ 3 og 4 som er
lagt får Gjelsvika til Ålneset (Figur 5-6) ser ein på topografiske kart at det er fleire bratte
raviner på sørsida av elva, her bør ein legge vassledninga vekk frå desse.
5.4 Steinsprang (5)
Aktsemdskarta frå NVE (skredatlas.nve.no) viser at fleire delar av dei ulike alternativ til
vassleidninga på land ligg innanfor utløpsområde for steinsprang. Skredhendelsesdatabasen
og analysar av terrenget under fjordnivå visar også at vassleidninga ligg i område som kan
vere trua av steinskred/fjellskred.
Steinsprang utløysast som oftast i bratte fjellsider der terrenghellinga er større enn 40-45°. Vi
antar at denne terrenghellinga også gjeld under vatn. Ved steinsprangehendingar er det heilt
tilfeldig om ei steinsprangblokk treff punktet med vassleidninga eller ikkje. Sannsynet for
steinsprang avhenger også mykje om vassleidninalternativet går langs med ei bratt skråning
eller berre følg skråninga.
Konsekvensen ved ein steinspranghending mot vassleidninga er:
Moderat skade (Tabell 2), ettersom steinsprang, som skredhending i form av
enkeltblokkar, har liten samla utstrekning i forhold til for eksempel snøskred og
lausmasseskred.
Berre område som har, gjennom topografiske kart og synfaring, ein viss fare for steinsprang
blir nemnt og vurdert.
5.4.1 På land
Nordsida av fjorden, frå vest mot aust:
Rett aust for Årsetneset (Figur 5-4) er det registrerert ein steinspranghending. Vegskjering
og/eller nokre bratte skrentar kan vere kjelda til steinspranghendinga. Trasealternativ 1 er
lagt ved grensa til aktsemdsområde for steinsprang. Dei bratte skrentane, merka raudt i Figur
5-4 ligg eit godt stykke frå vegen og sannsynet for steinsprang blir vurdert til å vere mindre
sannsynleg. Vidare skal vassleidninga gravast ned, dette gjer at konsekvensen vil vere ikkje
skade (Tabell 2).
Ved Vevringtunnelen vil trase 1 og 2 ligge i dagen og i eit ca. 1300 meter bredt område som
er merka som aktsemdsområde for steinsprang, sjå Figur 5-5. Terrenghellinga i området er
også høg nok for utløysning av steinsprang. Vidare er det fleire registrerte skredhendingar i
form av steinsprang på vegen rett aust om tunnelinnslaget. Under synfaringa vart det
registrert fleire ferske steinspranghendingar; lyse brot i fjellveggen, samt lause blokkar som
låg i fjellsida, og blokker rett nedanfor vegen. Med antall steinspranghendingar lagt saman
for eit 40 meter langt strekke, i alt 19 registrerte steinspranghendingar i løpet av dei siste 20
åra, kan ein konkludera med at der er svært sannsynleg for steinsprang frå Engebøfjellet.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 20
Fjellveggen er svært bratt, noko som gjer at nedfall vil ha ei bane så og sei rett ned i fjorden,
men det er vanskeleg å seie noko om bana ein stein tar ned fjellsida. Treff steinspranget
fjellvegg undervegs kan det ta ein heilt anna retning, og steinsprangblokka kan treffe
vassleidning i si bane. Det er svært sannsynleg for steinsprang (Tabell 1), men om steinen
treff vassledninga er heilt tilfeldig.
Vidare austover går alternativ 3 og 4. Her er det berre mindre skrentar. Viss vassleidninga
gravast ned vil mulege her utfall vere ufarleg for vassledninga (Tabell 2).
Figur 5-4 Alternativ 1 for vassleidninga er lagt med veg, på nedsida av aktsemdsområde for steinsprang, og bratte
skrentar som kan vere utløysingsområde for steinsprang (merka raudt).
Årsetneset
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 21
Figur 5-5 Delar av trasevalg for vassleidning alternativ 1 og 2 ligg i aktsemdsområde for stein. Registrerte steinspranghendingar visast som små grå firkantar.
Sørsida av fjorden, frå vest mot aust:
Dette området har ikkje blitt synfart.
Vassleidningalternativ 3 og 4 er lagt i eit dalføre frå Gjelsvika mot Ålaneset (Figur 5-6). I øvre
(og austleg) del av dalføret grensar den foreslåtte traseen til aktsemdssone for steinsprang.
Nærare undersøkingar må til for å kunne seie noko om sannsynet for steinsprang i dette
området. Det er ingen registrerte steinspranghendingar eller tydeleg ur å sjå på ortofoto. Ei
foreløpig vurdering er at det er mindre sannsynleg (Tabell 1) for steinsprang i området. Det, i
samband med at vassleidninga skal gravast ned, gjer at konsekvensen vil vere ikkje skade
(Tabell 2).
Sjå Tabell 5 for oppsummert sannsyn for steinsprang for alternativ for vassleidning på land.
Oppsummering steinsprang, på land:
Engebøfjellet utmerka seg klart som område med høgast sannsyn for steinsprang mot
vassledninga.
Engebøfjellet
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 22
Figur 5-6 Vassleidningalternativ 3 og 4 ligg nært aktsemdssone for steinsprang i dalsøkket frå Gjelsvika mot Ålanestet.
5.4.2 I fjorden:
Datagrunnlaget brukt for fjordbotn er skanna fjordbotn med 1 meter oppløysing, mens
fjordbotn og opp mot land er interpolerte dybdedata. Per dags dato har vi ikkje tilgang på god
data landnært, og visualiseringen og tolkingane under havnivå nært land blir deretter.
Ut i frå terrenghellinga og hillshade data kan det ein tolke avsetningar i botn av fjorden og ei
grov skredfarevurdering kan gjerast ut i frå dette. På land er det mindre sannsynlig (Tabell 1)
at steinsprangblokker vil gå vidare forbi ytre skredavsetning. Vi antar at forholda vil vere
tilsvarande i vatn. Ved å legge vassleidning utanfor ytre skredavsetning er det mindre
sannsynleg (Tabell 1) at vassleidninga blir treffe av steinsprang. Steinsprang har sjeldan eit
lengre utløp enn det som er observert tidligare ved same lokalitet. I tillegg vert det anbefalt å
legge vassleidning unna muleg utløysningområde for steinsprangblokkar (terreng >45°).
Figur 5-7 til Figur 5-14 er hillshade kart over ulike delar av Førdefjorden der det er foreslått å
legge vassleidninga. Terreng > 45° er merka raudt i figurane. Topografien ved fjordbotn er
tolka, og avsetningar i fjordbotn nært og langs med brattkanten er i stor grad vurdert til å vere
gamle skredvifter, og ytre del av desse er merka i figurane. Djupe hol sett i figurane er tolka
til å vere merker etter steinsprangblokker som har landa på fjordbotn og laga synkehol i
mjukt mudder eller tilsvarande. Det har ikkje vore muleg for oss å tidsfeste steinsprang og
Ålneset Gjelsvika
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 23
steinskred hendingar under vatn. Det er heller ikkje muleg for oss å bestemme kva som er
steinsprang- og gamle fjellskredavsetningar ved Gjøringebøfjellet (Figur 5-13).
Der vassleidninga går frå land til fjord, er det generelt bratt terreng ned til fjordbotnen. Her er
det foreslått å legge leidninga som ei «sveveleidning».
Sjå Tabell 5 for oppsummert sannsyn for steinsprang for dei ulike vassleidningalternativa
under havnivå.
Figur 5-7 Hillshade kart over fjordbotn frå vassuttaket og deler av Gjelsvika. Det som er tolka til å vere ytre skredavsetningar er merka med stipla gul linje. Blå heilstrek er vassleidning. Der vassledninga er lagt til å følgje skråninga er det lågare sannsyn for at den blir råka av steinsprang enn om leidninga er lagt langs med skråninga.
vassuttak
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 24
Figur 5-8 Hillshade kart over fjordbotn der alternativ 1 og 2 kryssar Førdefjordbotn. Det som er vurdert til å vere ytre skredavsetningar er merka med gul stipla linje. Blå heilstrek er vassleidning. Der vassledninga er lagt til å følgje skråninga er det lågare sannsyn for at den blir råka av steinsprang enn om leidninga er lagt langs med
skråninga.
1. og 2.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 25
Figur 5-10 Hillshade kart over fjordbotn der alternativ 2 går opp på nordsida av Førdefjorden. Det som er vurdert
til å vere ytre skredavsetningar er merka med gul stipla linje.
1.
2.
2.
Figur 5-9 Hillshade kart over fjordbotn der alternativ 1 går opp på nordsida av Førdefjordbotn, og alternativ 2 går langs med fjorden. Det som er vurdert til å vere ytre skredavsetningar er merka med gul stipla linje. Blå heilstrek er vassleidning
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 26
Figur 5-11 Hillshade kart over fjordbotn der alternativ 3 går langs med Førdefjorden. Tolka ytre skredavsetningar er merka med gul stipla linje.
Figur 5-12 Hillshade kart over fjordbotn der alternativ 3 og 4 møtes i Førdefjorden. Tolka ytre skredavsetningar er merka med gul stipla linje. Mykje av desse skredavsetningane er vurdert til å vere avsetningar etter skred frå Gjøringebøfjellet.
4.
3.
3.
4.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 27
Figur 5-13 Hillshade kart over fjordbotn sett austover mot Gjøringebøfjellet. Tolka ytre skredavsetningar av gamle fjellskred er merka med stipla gul linje. Blå strek som kryssar bilete er vassledning alternativ 3.
Figur 5-14 I dette område er det ikkje skannet havbotndata, berre eit fåtal interpolerte dybdedata. Terrengformasjonar kjem ikkje fram på bilete. Ut i frå djubdedataen kan ein sjå at alternativ 4 er lagt inntil ei bratt skråning som kan fungera som eit utløysningområde for steinsprang.
Gjøringebøfjellet
4.
3.
4.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 28
Oppsummering steinsprang, under havnivå:
Sannsynet for at vassleidning skal bli råka av steinsprange er mykje høgare viss
vassledninga er lagt parallelt med ei bratt skråning (>45°), jamført med å berre følgje
skråninga ned. Ut i frå tolkingane gjort av terreng langs fjordbotn er det vassledningalternativ
2 som er mest utsatt for steinsprang, og alternativ 4 har lågast sannsyn.
Tabell 5 Basert på registrerte steinsprangskredhendingar, terreng og tolka skredavsetningar på fjordbotn oppgis følgande sannsyn.
Vassleidning alternativ Sannsyn for steinsprang på land / under fjordnivå
1 svært sannsynleg / sannsynleg
2 svært sannsynleg / meget sannsynleg
3 Mindre sannsynleg / meget sannsynleg
4 Mindre sannsynleg / sannsynleg
5.4.3 Steinskred/Fjellskred (6)
Det er registrert to fjellskredhendingar ved Gjøringebøfjellet. Hendingane er frå historisk tid
og lite informasjon førelegg om desse. I dag er det påvist ei sprekk i fjellveggen på
Gjøringebøfjellet som er ein halv meter bred og om lag 50 meter høg. Norges geologiske
undersøkelser (NGU) har vurdert denne, og ei blokk på 30 000 m3 kan vere ustabil, men den
har fått prioritert låg status med tanke på overvaking (Firda 2010).
Viss ein ser på terrengdata frå fjordbotn kan ein sjå spor etter tidligare hendingar og ut i frå
dette sette ei ytre grense for skredavsetningane, Figur 5-13. Vassleidningsalternativ 4 er lagt
i/nært avsetningar tolka til å vere historiske fjellskred.
Eit fjellskred vil gje alvorleg skade på vassleidninga, men ut i frå vurderingar gjort av NGU er
det mindre sannsynleg for at blokka skal rase ut.
6 VURDERING
6.1 Samla vurdering
Tabell 6 viser korleis dei ulike vassleidningalternativa plasserer seg i risikomatrisen. Vi
vurderer at steinsprang og utgjer den største risikoen for vassleidningane. Risikoen er satt
opp etter gitte alternativa (Figur 2-1).
På bakgrunn av risikomatrisen anbefaler vi at det blir etablert tiltak som skal redusere
risikoen før ein startar anleggsarbeidet. I kapittel 6 skisserer vi tiltak vi har vurdert som
aktuelle.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 29
Tabell 6. Risikomatrise for skredfarevurderinga. Nummerering viser til skredtype: 1 skred frå deponi, 2 snøskred, 3 sørpeskred, 4 lausmasseskred, 5 steinsprang og 6 fjellskred. Det er i alt satt opp fire risikomatriser, ein for kvart alternativ for vassleidning.
Alternativ 1:
Konsekvens
Sannsyn
Ikkje skade
Liten skade Moderat skade
Alvorleg skade
Svært sannsynleg 5 (på land)
Meget sannsynleg
Sannsynleg 5 (under havnivå)
4
Mindre sannsynleg 2, 3
Alternativ 2:
Konsekvens
Sannsyn
Ikkje skade
Liten skade Moderat skade
Alvorleg skade
Svært sannsynleg 5 (på land) 1
Meget sannsynleg 5 (under havnivå)
Sannsynleg
Mindre sannsynleg 2, 3, 4
Høg risiko Større tiltak bør bli satt i gang for å redusere denne ned til gul eller grøn
Middels risiko Kan/bør vurdere enkle tiltak for å redusere risiko til grøn
Lav risiko Akseptabel risiko
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 30
Alternativ 3:
Konsekvens
Sannsyn
Ikkje
skade Liten skade
Moderat
skade
Alvorleg
skade
Svært sannsynleg 1
Meget sannsynleg 5 (under havnivå)
Sannsynleg 4
Mindre sannsynleg 5 (på land) 2, 3
Alternativ 4:
Konsekvens
Sannsyn
Ikkje
skade Liten skade
Moderat
skade
Alvorleg
skade
Svært sannsynleg
Meget sannsynleg
Sannsynleg 5 (under havnivå)
4
Mindre sannsynleg 5 (på land) 2, 3, 6
7 TILTAK FOR Å REDUSERA RISIKO
Alle dei fire ulike tiltaka er utsette for skred. Det er skred frå land og ned til fjordbotn, skred
frå sjødeponi og steinsprang frå Engebøfjellet som utgjer ein større risiko for vassleidninga.
Ulike tiltak kan gjennomførast for å redusera risikoen:
- Engebøfjellet:
o Reinsking kan fjerne dei mest ustabile blokkene.
o Vassleidninga kan bli lagt på strategiske plassar, som under overheng, tett
inntil bergvegg eller gjennom borehol i fjell for å redusera sannsyn for å bli
treft av steinsprang.
o Overbygg/tak kan bli lagt over leidninga for å beskytte den mot blokker. Det vil
nok berre vere muleg å beskytte leidninga mot steinsprangblokkar av ein viss
fallenergi.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 31
- Steinsprang frå havnivå og ned til fjordbotn:
o Legge leidninga som ei «sveveleidning» for å unngå at leidninga ligg i, eller
nært, utløysningområde for steinsprang.
o Tolkingane av topografi og mulege skredavsetningar på fjordbotn landnært er
basert på interpolert dybdedata. Viss ein får brukt betre landnær data vil det
vere enklare å tolke skredavsetningar, stadfeste ytre grense av
skredavsetningane og ein trase med lågare sannsyn for steinsprang kan da i
større grad greiast ut.
o Det har blitt foreslått å legge to vassleidningar ved sia av kvarandre. Viss ein
blir øydelagt kan det fortsatt vere ein som er operasjonell. For at dette skal
vere eit godt tiltak må vassleidningane blir lagt med ein viss avstand seg
imellom. Jo lengre avstand, desto meir blir sannsynet redusert for at begge
vassleidningane skal bli råka av same steinsprang.
- Lausmasseskred, våte snøskred og steinsprang på land:
o Grave ned leidning til under telenivå slik at eventuelle hendingar ikkje
eroderer seg ned til vassleidninga. Ved mindre skredhendingar vil dette vere
eit godt tiltak. Større skredhendingar vil nok grave seg ned til nivået kor
vassleidninga er lagt.
o Unngå å legge leidninga i eller nært dreneringskanalar og raviner da
vannmassar ved høg vassføring kan rive laus og transportere store mengder
lausmassar, stein, trær og anna vegetasjon, og resultere i store øydeleggelsar
på vassleidning. Vassleidninga bør bli gravd ned eller følgje bruer. Til dømes
for trase 3 og 4 der vassledninga er lagt frå Gjelsvika til Ålneset bør ein følgje
vegen i størst muleg grad.
- Sjødeponi:
o Det anbefalst å legge vassleidning vekk frå område regulert for gruveavgang
da det er eit høgt sannsyn for skred frå gruveavgang. Viss det skal bli lagt to
vassleidningar, anbefalast det at dei blir lagt med ein viss avstand seg i
mellom slik for å redusere sannsynet for at begge blir råka av same
skredhending.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 32
8 KONKLUSJON
Alternativ 4 peiker seg ut som det minst risikofylte vassledningalternativ.
Det anbefalast at ein utfører lokale tiltak i område som utpeikar seg med større sannsyn for
skred når trase for vassleidning har blitt valt. Dette gjeld særleg for område med ein viss fare
for lausmasseskred, våte snøskred og steinsprang. På land kan dette innebere reinsk av fjell,
nedgraving av leidninga, legge ledinga i borehol og å legge leidninga vekk frå
dreneringskanalar og raviner.
Under havnivå kan leidninga leggas som «sveveleidning» for å unngå at den ligg i
utløysningområde for steinsprang, mens på fjordbotn blir den lagt utanfor ytre
skredavsetning. Det anbefalast at vassleidning ikkje blir lagt i område regulert for
gruveavgang. Viss ein vel å legge to vassleidningar under havnivå bør desse bli lagt med
god avstand seg i mellom slik at både ikkje blir råka av same skredhending.
Risikoakseptet for vassledninga på land er høgare enn under vatn. Reperasjoner under vatn
er vanskelegare å få til.
Usikkerheit rundt steinsprang under havnivå og frå sjødeponi må tas med i vurderinga ved
val av vassledningalternativ.
NOTAT
Skredfarevurdering for ulike trasealternativ for vassledning 33
9 REFERANSAR
Bryn, P., Berg, K., Forsberg, C., Solheim, A. & Kvalstad, T. (2005). Explaining the Storegga
Slide. Oslo. Marine and Petroleum Geology 22.
Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Samfunnssikkerhet i arealplanlegging
– kartlegging av risiko og sårbarhet. Vegleiar nr. 11. Tønsberg. 2011
Kvassnes, A. (2011). Deponering av gruveavgang i Førdefjorden. Eksperimentelt arbeid med
rasvinkler i deponi. Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Høeg, K., Kalsrud, K. & Lied, K. (2014). Skred – Skredfare og Sikringstiltak. Oslo,
Universitetsforlaget.
NGU. Rutilressurser i Sunnfjord-regionen, Sogn og Fjordane. Rapport 2001.102. Trondheim
2001.
Nettstader brukt:
https://www.nrk.no/sognogfjordane/usamde-om-fjellet-kan-rase-ut-1.7294946
https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon/kommunar-i-sogn-og-
fjordane/naustdal/trugsmalet-fra-gjoringebofjellet/1919/82009/