HVORDAN MØTE FLERSPRÅKLIGE BARN OG ELEVER PÅ EN GOD MÅTE? Innlegg, Språkløyper, 1.2.2017

DISPOSISJON

Bakgrunn: Hva må vi kunne for å møte disse barna på en god måte i barnehage og skole? Hvem er disse barna?

Flerspråklighet

Kartlegging

Andrespråkslæring

Hva kjennetegner andrespråkslæring?

Ord og begreper i et andrespråksperspektiv

SPRÅK ER NØKKELEN

BARNEHAGEN/SKOLEN MÅ

Ha kunnskap om

Sammenhengen mellom språkkompetanse, læring og skolemestring, men også

Sammenhengen mellom språkkompetanse og sosial og psykologisk mestring

Flerspråklighet

Andrespråkslæring

Norsk som andrespråk

Ulike språkopplæringsmodeller

Ulike språkdidaktiske tilnærminger

Kartlegging

Se på språkopplæring som en felles oppgave: Alle pedagoger/lærere er språklærere – språklæring skjer alltid

MØTET MELLOM ANDRESPRÅKSINNLÆREREN OG BARNEHAGEN/SKOLEN

Mye ukjent også utover språket:

Det å være i en pedagogisk institusjon per se

Den norske barnehagen/det norske skolesystemet, fagene/fagområdene, de pedagogiske tilnærmingene, relasjonen voksen-barn, synet på spesialpedagogikk/spesialpedagogiske behov og tiltak, referanserammene…

Men vi forutsetter mye som allerede kjent

Nødvendig at barnehagen/skolen har evne til

Å forstå barnas forutsetninger

Å reflektere over sin egen praksis

MANGELFULL SKOLEGANG Flyktninghjelpen anslår at 28,5 mill. krigsrammede barn ikke går på skole

Redd Barna anslår dessuten at 250 mill. barn i 4. klassealder ikke kan lese og regne, mange selv om de har gått på skolen

Syria:

2,3 mill. barn mangler skoletilbud

Blant syriske flyktninger i naboland går 7 av 10 barn glipp av skolegang

I Libanon: mange syriske flyktningbarn jobber fordi foreldrene ikke får arbeidstillatelse, mens barn under 14 år ikke må ha det

Tidligere (2002): 98% av barna gikk på skole

2003: 23% analfabetisme

MANGELFULL SKOLEGANG

Afghanistan:

Ca. halvparten av alle afghanske barn mangler skolegang

I dag: 3 mill. barn går ikke på skole – de fleste av disse er jenter

Skoler for jenter er et bombemål for Taliban

Fremdeles mangler skolebygninger og -materiell og kvalifiserte lærere –ca. ½ av lærerne har ikke fullført videregående opplæring selv

80% afghanske flyktningbarn i Pakistan går ikke på skole, de som gjør det, går ofte på madrasser – islamskoler

2003: 50 % analfabetisme blant voksne menn, 80 % blant voksne kvinne

UVANLIG MED BARNEHAGE

Eritrea: ca. 15% av barn mellom 4 og 6 år er i «pre-primary education»

Etiopia: ca. 2 %

Syria (før krigen):

Ingen barn under 3 år i barnehage

3 år: ca. 6%, 4 år: 11, 8%, 5 år: 13,5%

Afghanistan:

Sovjetunionen bygde barnehager, men brorparten av befolkninga brukte dem aldri. Mange familier var mot barnehagen fordi de mente det tok ansvaret for sosialiseringa bort fra familien, og forbandt det med sovjetiske verdier.

Etter krigen at begynte forsvant de fleste barnehagene. I 1995 var det kun 88 barnehager igjen og med Talibans begrensninger på kvinners rett til å jobbe, ble det enda færre.

I dag: Ingen myndighet som har ansvar for “early childhood education”

ELEVER MED LITE SKOLEBAKGRUNNMaya Cranitch, 2010: «Developing language and literacy skills to support refugee students in the transition from primary to secondary school”

Andrespråksopplæringa har tradisjonelt fokusert på språkferdigheter per se, men opplærina må også ha fokus på

kognitive ferdigheter

literacy

“understandings about the world”

Eksempel – flyktningbarn fra Sudan:

Utfordringer med finmotorikk og kategorisering

“Foundations in literacy were almost non-existent”: eks. vansker med å skille mellom fiksjons- og faktabøker

Lite selvstendige – avhengige av tett læreroppfølging

Men velutvikla auditivt mine, gode lytteferdigheter

SVÆRT SAMMENSATT GRUPPE

Ulik

Alder

Nasjonalitet

Etnisitet

Kultur

Innvandringsårsak

Familie-/omsorgssituasjon

Barnehage-/skolebakgrunn

Språkbakgrunn, språkkompetanse og språkpraksis

Ergo: Svært ulike forutsetninger for å lære norsk

FLERSPRÅKLIGHET Å bruke eller å kunne bruke flere språk i hverdagen sin, eller i bestemte situasjoner (Grosjean, 1998)

Språkkompetansen er sammensatt:

Dessuten: funksjonsfordeling vanlig

Ergo: Mange måter å være flerspråklig på

Muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter

Reseptive ferdigheter Lytte Lese

Produktive ferdigheter Tale Skrive

FLERSPRÅKLIGHET ER IKKE DOBBEL ENSPRÅKLIGHET

ÉN INTEGRERT SPRÅKKOMPETANSE: ISFJELLMETAFOREN

Fundamentet i stor grad utvikla gjennom morsmål/førstespråk

Lingvistisk og metalingvistisk kompetanse

All språkopplæring styrker alle språk

Morsmålsopplæring ingen omvei til norsk

KARTLEGGING

Må være helhetlig!

På begge/alle språk

Alle språkferdigheter – alle grader av ferdigheter

Ikke kun språk, men også skolebakgrunn/skoleferdigheter for øvrig: http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/kartlegging-av-skolefaglige-ferdigheter/

Også annen opplæring og andre erfaringer

Mange har hatt uformell opplæring, kurs, arbeidserfaring…

KARTLEGGING

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk http://www.udir.no/upload/Kartleggingsprover/UDIR_Kartleggingsmateriell_bm_301007.pdf

Utgangspunkt i et helhetlig syn på flerspråklighet

Anerkjenner alle språk og alle ferdigheter 1) Språkbiografi – beskrivelse av elevens samla språkkompetanse, tredelt

2) Kartleggingsverktøy – nivåbeskrivelser og skjemaer som skal brukes for å dokumentere elevens norskspråklige ferdigheter på ulike områder

3) Språkmappe der elevenes språkkompetanse dokumenteres

KARTLEGGING

Ikke bare innhold – også form!

Eks. fra barnehageprosjekt: «Skolsk» kartlegging

Kun i visse situasjoner

Eks. fra prosjekt i videregående For svakt innramma

Oppleves stigmatiserende: «De tror vi er dumme»

Fra prosjekt med enslige mindreårige asylsøkere Lite forståelse for hva kartlegging er, hvorfor det er viktig, hva det skal brukes til osv.…

Barn og unge skal ikke oppleve at de er kartleggingsobjekter!

at kartleggingssituasjoner er fremmedgjørende

TIL DISKUSJON:

Trenger dere egne kartleggingsverktøy i møte med flerspråklige barn/elever, eller er observasjon og samtale tilstrekkelig?

Hva er fordeler og ulemper med bruk av verktøy?

Hva bør kartlegginga/kartleggingene inneholde?

ANDRESPRÅKSLÆRING VS. FØRSTESPRÅKSLÆRING

Førstespråkslæring:

Alle lærer i samme rekkefølge

Alle lærer i noenlunde samme tempo

Alle oppnår «innfødtkompetanse»

Miljø og innputt ikke like avgjørende

Andrespråkslæring:

Mer avhengig av situasjonelle og kontekstuelle forhold

Du som pedagog/lærer har enda større betydning!

ANDRESPRÅKSLÆRING

Tar tid:

”Hverdagsspråk – Basic Interpersonal Communication Skills [BICS]

Kommunikative språkferdigheter

Tilegnes i løpet av 1,5-2 år

”Skolespråk – Cognitive Academic Language Proficiency [CALP]

Akademiske språkferdigheter

Tilegnes i løpet av 5-7 år – enda lengre for elever med mangelfull skolebakgrunn

Elevene skal innhente et bevegelig mål

Viktig:

Manglende distinksjon kan føre til overvurdering eller undervurdering

Elevene trenger språkstøtte også etter overføring til ordinær undervisning

ANDRESPRÅKET I INNLÆRINGSFASEN

Mellomspråk – ligger mellom morsmålet og målspråket

Forenkling av regler i norsk:

Overgeneralisering: «Jeg skal gå til Afghanistan i sommer»

Unngåelse av komplekse former

Overføring av mønstre fra morsmålet:

Setningsnivå: «I morgen jeg ikke kommer»

Ordnivå: «brorenmin»

Lydnivå: «dirike», «sipise»

Hypotesetesting og utprøving

Ustabilt

MELLOMSPRÅKSTEKSTER

«Fa-n daag gaN faad ike duu har. Silfi faa har Nor faa fa-eN daag gan». Jente med somalisk som morsmål

«Jeg ispise kak dan kake var gåy og jeg iskal gå piyen oh jeg iskal gå botiken jeg tilbake og jeg se tv jeg se skomakermann oso jeg ispiser sokulape». Elev med tyrkisk som morsmål

«Har er to Ban jante Heter Susane men Guten heter marus men Susane og marus Dem leker samen Dem krangler ike Dam ar samen alte Dem ar Bastekameraten Helse Susane og marus». Fortelling basert på et bilde, elev på 3. årstrinn med tre måneders botid i Norge

FOR Å VURDERE TEKSTENE: GENERELL ANALYSE NØDVENDIG

Hvordan kommuniserer teksten?

Setnings-nivå

Ordnivå

Lyd-/bokstav-

nivå

FOR Å VURDERE TEKSTENE – VIKTIG MED KUNNSKAP OM:

Elevens morsmål:

Somali

Har ikke stemt v, kun f – «faad»

Mangler y – «Silfi»

Markerer lang vokal ved å dobbeltskrive den – «daag»

Markerer kort vokal ved å enkeltskrive den (og konsonanten) – «ike»

Trekk som er vanskelige i norsk:

Eks. vokalene:

Mange:18 når en regner de korte og lange

Kort vokal markeres med dobbel konsonant – «Susane», «guten», «samen»…

Noen uvanlige – æ, ø og å – «har» i stedet for «her» (?)

Syntaks:

Eks. V2-regelen

FN-dagen var ikke du her

«Silfi», «faa»,

«har»…

Fa-n daag gaN

ANDRESPRÅKSUNDERVISNINGAS MÅL OG MIDDEL: KOMMUNIKASJON

Språk

KulturKommunikasjon

KOMMUNIKASJONENS MANGE LAG

Uttale

Grammatikk

Ordforråd

Kunnskap om kultur, samfunn, relasjoner…

Å velge ut og bruke rett språk

til rett tid

SPRÅKETS MANGE LAG

Uttale

GrammatikkOrdforråd

ORDFORRÅD:

Med mange ord og noen få grammatiske strukturer kommer barnet/eleven i gang

Klar sammenheng mellom ordforråd, leseferdigheter og skolesuksess

Påvirker både avkoding, forståelse og lesestrategier

«Det mest robuste funnet i rapporten gjelder sammenhengen mellom vokabular ved overgangen fra barnehage til skole og senere leseforståelse. Om barnet blir eksponert for et rikt vokabular og tas med i samtaler, gjør disse språklige erfaringene at barnet utvikler de sidene ved talespråket som er viktig for tekstforståelse senere i livet. Sammenhengen mellom barnets og den voksnes vokabular er stor. Barn med lite vokabular når de begynner skolen har det sannsynligvis også når de slutter skolen. Barn med godt utviklet vokabular i tidlig alder, vil derimot fortsette å videreutvikle det slik at de går ut av skolen med god leseforståelse og høyt vokabular” (Aukrust, 2005).

Vær raus med ord – benevn, beskriv, forklar!

Visualiser, konkretiser, eksemplifiser

Å KUNNE ET ORD INNEBÆRER BLANT ANNET

Å forstå det

Å uttale det

Etter hvert: å skrive og å lese det

Å bøye det riktig

Å kjenne ordets ulike betydninger og bruksområder Lærer: Ta med ski og støvler på torsdag.

Elev: Hvorfor må vi ha med støvler, vi skal jo på ski?

Farmor: Vi har vært så redde for Anton som har vært syk

Ask 3 år: Du trenger ikke være redd for Anton, han er ikke farlig

Å KUNNE ET ORD FORTS.

Å kjenne til nyanser, å avgrense mot andre ord: Å gå vs. å rusle

Å kjenne ordets overførte betydning Å se rødt

Jeg har røtter i et annet land

Å kjenne til faste uttrykk der ordet inngår Å krype til køys

Å kjenne til forskjellen mellom fellesnavnet og egennavnet Utenfor Karachi har vi en stor Gardermoen

Viktig: å få tak i kulturspesifikke konnotasjoner – eks. politi som ‘onkel politi’ vs. som voldelig og korrupt politi

HVA ER ET BEGREP?

Kognitivt verktøy vi bruker for å begripe verden

En måte å kategorisere erfaringer om forhold og fenomener i verden på

Ved å trekke ut det generelle, universelle

Alle fugler er dyr med nebb og fjær

Hjelper hjernen vår å sortere kunnskap på en måte som gjør at vi forstår, husker og finner frem informasjonen vi mottar

ORD VS. BEGREPER: OGDEN OG RICHARDS TREKANT

Begrepsinnhold/referanse -tanker og

assosiasjoner om et begrep

Begrepsuttrykk - det språklige

uttrykket –ord/uttrykk

Referent –praktiske forhold i

virkeligheten

OGDEN OG RICHARDS TREKANT

Tanker og assosiasjoner

om bil

B-I-L

«MIN» BRUK AV TREKANTEN

Ikke fokus på det faktiske objektet i den virkelige verden

Skiller i stedet mellom:

1) Begrepsuttrykket

B-I-L

2) Den «konkrete» betydninga

Motorvogn

3) Tanker og assosiasjoner

Mine personlige + mer allmenne tanker om og holdninger til fenomenet «bil»

Min Nissan, skrikende barn i baksetet, bilsyke, fine bilturer, radio, forurensning, EL-bil, dyrt, noe mange gutter er fascinert av, sportsbil, racerbil, brannbil osv. osv.…

2 og 3 utgjør til sammen begrepsinnholdet

MIN BRUK AV TREKANTEN

«MENING»

ORD BETYDNING

BEGREPET «BIL»

Min praktiske Nissan, fine

bilturer, skrikende

barn i barrnesete, bilsyke…

B-I-L Motorvogn

1) BEGREPET «HYTTE» FOR MANGE NORDMENN

Hytte på fjellet, barndommens

paradis, påskeferie,

skitur… Hytte ved sjøen,

sommerferie, båttur,

bading…

H-Y-T-T-E

Liten feriebolig, tradisjonelt

enkel standard

2) MITT PERSONLIGE HYTTEBEGREP

Mine tanker og assosiasjoner:

Tungvint, spartansk, kaldt, ukomfortabelt…

H-Y-T-T-E Feriebolig

3) «IDEAL»

Mine tanker og holdninger

+ kulturens tanker og holdninger

H-Y-T-T-E Feriebolig

DEN SOMALISKE SEKSÅRINGENS HYTTEBEGREP

Lekehytte med stoler og tepper, gøy, mye å rydde…

H-Y-T-T-EEt

«latehus»

?

H-Y-T-T-E

Et lite hus mange

nordmenn er på i helger og ferier

DEN KONGOLESISKE FARENS HYTTEBEGREP

Stedet nordmenn drar til i påsken for å kjenne på og leve seg inn i Jesu lidelser

H-Y-T-T-E Spartansk lite hus

1,5-ÅRINGENS BALLBEGREP (OVEREKSTENSJON)

Ball, ert, klinkekule,

garnnøste…

BallAlt som er

rundt

ANTONS KONGSBERGBEGREP (UNDEREKSTENSJON)

Huset til farmor og

farfar

KongsbergEtt enkelt

hus

LAVRANS 5 ÅR: ORD UTEN BETYDNING

Gir penger hvis man blir syk

S-T-A-T-E-N ?

LAVRANS 5 ÅR: BETYDNING UTEN ORD

Den jeg bruker for å bøye beinet,

vond å slå…

?

Den man bruker for

å bøye beinet

12-ÅRINGENS DEMOKRATIBEGREP (1)

?

Demokrati Folkestyre

12-ÅRINGENS DEMOKRATIBEGREP (2)

Hånds-opprekning, avstemning med lapper,

elevråd, foreldres

stemming ved kommune- og stortingsvalg,

politiske partier, Siv Jensen…

Demokrati Folkestyre

BEGREPSINNHOLD VS. BEGREPSUTTRYKK

Begrepsforståelse, men manglende ord:

Pedagogen og Amir på 4 har lest Bukkene Bruse. Nå har Amir tegna trollet i fossen og skal forklare dette for pedagogen. Han husker imidlertid ikke ordet foss og sier ”Dette er den som har vann med fart i”. Pedagogen sier i etterkant (til meg) at Amir ikke kan begrepet, men det er jo nettopp det han kan. Han kan bare ikke (det norske) ordet.

Foss

begrepsinnhold: ”vann med fart i”

ord: foss, waterfall, foz, cachoeira…

AMIRS FOSSBEGREP

Tanker og assosiasjoner om begrepet foss -Vann med fart i,

stedet der trollet i eventyret om

”Bukkene Bruse” bor

?

Det geografiske fenomenet vannfall

BEGREPSINNHOLD VS. BEGREPSUTTRYKK FORTS.Ordlikhet og begrepsblanding

Anton (3,5 år) forteller: ”Nå har vi en president på Felix, som går på høgskolen”.

Jeg: ”Nei, dere har en student”.

Anton (i trassalderen): ”Nei, en president”

Jeg: ”Men hva er en president, da?”

Anton: ”Det er sånn som han mannen som bestemmer over Afrika”

Jeg: ”Du tenker på Obama, som bestemmer over USA?”

Ordkompetanse, men manglende begrepsforståelse:

Anton: ”Ja, og som har slektninger i Afrika”

Jeg: ”Hmm, hva er slektninger da?”

Anton: ”En type dyr.”

Begrepene president og student blandes – ”går på høgskolen” og ”bestemmer over Afrika”

Kan ordet slektning, men ikke begrepet

ANTONS PRESIDENTBEGREP

Går på høgskolen, bestemmer over Afrika

President

En som studerer

Statsleder

ANTONS SLEKTNINGBEGREP

Dyr Obama

har i Afrika

Slektning Dyr

ORD VS. BEGREPSINNHOLD

Fordi Amir ikke kan ord foss, konkluderer pedagogen med at han ikke kan begrepsinnholdet

Potensiell undervurdering

Fordi Anton kan mange ord, avdekkes det ikke så lett at han ikke kan begrepsinnholdet

Potensiell overvurdering

I begge tilfeller: feil tiltak – innsats på feil sted i trekanten

”Ord tilhører språket, begreper tilhører tanken”

Ord er kun tilfeldige og språkspesifikke merkelapper på fenomener og forhold

Er begrepet lært, kan en lett tilegne seg den nye merkelappen – altså det nye ordet – for dette begrepet

AMIRS FOSSBEGREP

Vann med fart i, stedet der trollet i

eventyret om ”Bukkene Bruse” bor

Foss, cachoeira, waterfall, vattenfall,

foz…

Det geografiske fenomenet vannfall

TREKANTMODELLENSynliggjør

At et begrep har flere komponenter

Innholdet i og sammenhengen mellom komponentene:

Begrepsuttrykk og betydning kan i og for seg være uavhengige av hverandre

Meninga kan være personlig og subjektiv

Ergo: Mening og betydning samsvarer i varierende grad

Viktigheten av å koble mening og betydning

Felles forståelse nødvendig for å kommunisere med hverandre

At vi må jobbe med alle komponentene

Kan hjelpe oss i opplæring og kartlegging

Hvor i trekanten bør vi jobbe?

Hvordan bør vi jobbe?

BEGREPSINNHOLD VS. BEGREPSUTTRYKK

Vi har lukt ugress, og samtaler om dette etterpå

Ali omtaler konsekvent ugress som ”ujord”

Et barn blir bæsja på av en fugl

Hassan omtaler fuglebæsjen som ”eggebæsj”

Er det kun begrepsuttrykkene som blir feil, eller blir også begrepsinnholdet feil?

Kun en språklig feil, eller en kognitiv «feil»?

UJORD

Det vi lukte bort

i dag

UjordEn type gress???

EGGEBÆSJ

Det fuglen slapp ned på Ola i

dag

Eggebæsj Fuglebæsj??

APPROKSIMERING

= Tilpasning

Bruker ord man kan som ligger semantisk nært

Jord (i ujord) ligger nært gress

Egg (i eggebæsj) ligger nært fugl

ALT LAR SEG IKKE OVERFØRE

Eks. fra «Nomade» av Ayaan Hirsi Ali (s. 106):

Som tolk måtte jeg fortelle somaliske menn på telefonen – aldri ansikt til ansikt – om blodprøver viste om de var HIV-positive eller ikke. Jeg kunne høre den nederlandske legen si de tre grusomme ordene «du er seropositiv», samtidig som jeg tenkte så det knakte for å finne somaliske ord som kunne beskrive noe slikt.

Den første gangen tilsto jeg min uvitenhet. Jeg sa til legen: «Vi har ikke noe ord for seropositivpå somalisk. Hvordan kan jeg best beskrive det?

Han sa: «Blodprøven viser at det finnes et virus i immunsystemet»

Jeg slet for å finne somaliske ord for immunsystemet og virus. Til slutt fortalte jeg mannen «Blodprøven avdekket usynlige, levende ting som langsomt vil ødelegge din hær av forsvarere i blodet.» Så beskrev jeg at blodet består av hvite blodceller – enda vi ikke har ordet celle –og røde blodceller. «De hvite blodlegemene er en hær som forhindrer at fiender kan trenge inn i kroppen og gjøre deg syk. Men enkelte ting, som ble oppdaget i blodet ditt, er for sterke for soldatene dine uten assistanse fra medisiner».

Denne forklaringen tok sin tid og legen spurte: «Er alt dette nødvendig»?

HVORDAN LÆRES ORD OG BEGREPER?Overordna prinsipper

Intensjonal læring: direkte fokus på ordlæring

Insidentell læring: elevene plukker opp ord som «biprodukt» av annen aktivitet Wold, 2008

Formell vs. uformell undervisning

1) Direkte forklaringer

2) Benevning av objekter som er fysisk tilstede

3) Gjennom den språklige sammenhengen orda inngår i

Jensen & Dixon, 1983

Uansett: Hensiktsmessig å utnytte ikke-språklige elementer som bilder, gjenstander, bevegelser osv.

Wold, 2008: Dette gjøres i for liten grad i norske klasserom

Å AKTIVERE ERFARINGER OG REFERANSER

Gjennom fokus på begrepsinnholdet:

12-åringens demokratibegrep

1) Et abstrakt begrep, med et uttrykk og en betydning, men uten noe særlig mening

2) Egne erfaringer er aktivert – begrepsinnholdet får mer tyngde og bredde

Ved å aktivere og knytte sammen kunnskap og erfaringer utvides og styrkes begrepsforståelsen

BRUK AV MORSMÅL/FØRSTESPRÅK

Å jobbe med ord og begreper på førstespråket og andrespråket parallelt

Enklere å tilegne seg et nytt begrep på et språk en behersker godt

Eks. https://www.youtube.com/watch?v=4Kqf9eMzGyU

Trekantsamarbeid: norsklærer – morsmålslærer – faglærer

https://www.youtube.com/watch?v=hfkCrFmbe8A

Prosessorientert: forberedelse før et undervisningsopplegg – gjennomføring –etterarbeid

ORDLÆRING GJENNOM SAMTALE

Wold, 2008:

Lite utforska (!)

Samtalens kvalitet avgjørende

Fire suksesskriterier:

1) Den voksne tilpasser seg barnets kompetansenivå

2) Samhandlinga er gjensidig, den voksne er sensitiv overfor barnets bidrag

3) Kommunikasjonen handler om det som er her og nå, iallfall noe som er sentralt for barnets livsverden

4) Kommunikasjonssituasjonen er prega av en tett følelsesmessig relasjon

Barnet i sentrum – både i samtalesituasjon, form og innhold