skolelederen · skolelederen nr. 8 – oktober 2016 • fagblad for skoleledelse s. 4 s. 8 s. 22 en...

SKOLELEDERENNr. 8 – oktober 2016 • Fagblad for skoleledelse

s. 22s. 8s. 4

En stjerne i landskapet; innovativt samarbeid mellom skole og institusjon på Jylland Side 8

s 4: Retten i skolen

s 8: Vil bygge beredskap og kapasitet

s 22: Fra offentlig sektor til marked

/ INNHOLD

s 8: I Bærumskolene settes det av midler til en trygg-kontakt, miljøressurs-stillinger og ekstra tid for

helsesøster.

s 14: Mellom armene på stjernen er det uteområder med hvert sitt tema. (foto: Tjørring skole)

s18: Quart-konferansen i Larvik hadde i år tema Fremtidens skoleledere. Her er representanter for de fire fylkeslagene i Skolelederforbundet som

arrangerte konferansen.

/ MATS OG MARGRETE© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

(Forsidefoto: Tjørring skole) (Små bilder: T. Smedstad, Bærum kommune)

Leder s 3

Redaktørens tastetrykk s 4

Retten i skolen s 4Skolens legitimitet er ikke minst avhengig av at den lykkes i å forvalte sitt ansvar med krav til rettssikkerhet for alle elever, underbygget av et godt rettslig og pedagogisk skjønn, skriver professorene Jakhelln og Møller i boka Retten i skolen.

Vil bygge beredskap og kvalitet s 8Nærmere 9 millioner settes av for å styrke det psykososiale miljøet på skolene i Bærum, forteller kommunalsjef for skole Siv Herikstad.

Dette forventer vi av hverandre s 10Skui skole har standarder for forventet atferd for både barn og voksne.

Helhet og sammenheng i kommunen s 12– Vi må finne morgendagens tjenester og produkter, men har offentlige organisasjoner organisasjonskulturelle forutsetninger som matcher en slik dreining? spør professor Morten Øgård fra Universitetet i Agder.

Stjernen i Tjørring s 14– Vi ønsket å skape en innovativ og visjonær institusjon og skole hvor pedagogikk og arkitektur går opp i en høyere enhet, sier skoleleder Kurt Johannesen og leder av fritidshjemmet Morten Madsen.

Ledelse i fremtidens skole s 18– Vi trenger data om elevresultatene, men hvordan kan vi motvirke at data blir et mål i seg selv? sa professor Jorunn Møller på Quart-konferansen.

Fra offentlig sektor til marked s 22I skolen kommer autonomien til å øke enormt når den trekkes bort fra offentlig sektor. Da må staten ta mer styring gjennom ulike typer kontroll,sa BI-professor Johan From i sitt foredrag på Quart-konferansen.

Bokmelding s 24

Spørrespalten s 26Har deltidsansatte fortrinnsrett til utvidet stilling?

Utgiver:

Skolelederforbundet

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo

Postadresse:

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo

Tlf. 24 10 19 00

E-post: [email protected]

Web: www.skolelederforbundet.no

Skolelederforbundet er medlem av YS

Ansvarlig redaktør:

Tormod Smedstad

Tlf. 24 10 19 00


Sats og trykk:

Merkur Grafisk AS

Tlf. 23 33 92 00

Merkur Grafisk AS er godkjent som

svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS

er PSO-sertifisert.

Godkjent opplag 2. halvår 2014 og

1. halvår 2015: 6445 eks.

ISSN 082-2062

Signerte artikler gjenspeiler ikke

nødvendigvis forbundets mening, og står

for forfatterens egen regning.

Annonse:

Lars-Kristian Berg

Tlf. 930 03 338


Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse 1 28.01 09.02 2 03.03 14.03 3 07.04 18.04 4 04.05 18.05 5 08.06 17.06 6 16.08 25.08 7 15.09 27.09 8 13.10 24.10 9 10.11 21.1110 06.12 15.12

SKOLELEDEREN– fagblad for skoleledelseNr. 8 2016 – 30. årgang

/ LEDER

I forslag til statsbudsjett for 2017 leser vi innledningsvis hvilke tre mål som utgjør mandatet og samfunnsoppgaven til Kunnskapsdepartementet:

– Utdanning og læring for utvikling og deltakelse i samfunnet for hver enkelt– Kompetanse som trengs i dag og i fremtiden– Kunnskap for ny erkjennelse, samfunnsutvikling og konkurransekraft. Målene retter seg mot samfunnseffektene av barnehage, opplæring, samt høyere

utdanning og forskning med presisering av at det viktigste for regjeringen er at «kvar einskild får moglegheit til eit godt liv i kunnskapssamfunnet no og i framtida».

At det er viktig å starte dette arbeidet tidlig, er det liten tvil om. Sagt med økonomipro-fessor Mari Reges ord: «Tidlig innsats i barnehagen er det mest effektive virkemiddelet vi har for å lykkes i utdanning og arbeidsliv». Videre sier hun at i tillegg til satsing på barneha-gen må skolen støtte opp under elevenes sosiale og emosjonelle utvikling: «Sosiale og emosjonelle kompetanser er like viktige for å lykkes i arbeidslivet som de faglige kompetan-sene; de er også viktige for å lykkes i skolen».

Blant hovedprioriteringene i budsjettet for 2017 viser regjeringen noe vilje til å støtte opp under dette. Aller først finner vi omtalt at gjennom økte frie inntekter til kommunene, skal grunnlaget legges for å realisere prinsippene om tidlig innsats. Utfordringer hos barn og elever skal fanges opp og følges opp raskt. Det skal derfor sendes på høring et lovforslag om tidlig innsats som tidligst får virkning i skoleåret 2018-19. Forslaget vil innebære at elever med faglige utfordringer skal få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring som ikke forutsetter sakkyndig saksbehandling – selvsagt uten at det rokker ved det overordnete prinsippet om inkludering av alle elever i samme fellesskapet.

Dette minner om tidlig innsats slik jeg hører ledere i Finland beskrive arbeidet på de laveste skoletrinnene. Og selv om vi ofte hører at Finland ikke har nasjonale tester, uteluk-ker ikke det systematisk kartlegging for tidligst mulig å avdekke elever med behov for særlig tilrettelegging.

Også her i landet vil lovforslaget om tidlig innsats forutsette systematisk kartlegging og tett oppfølging for å avdekke hvem som kan ha utbytte av intensivopplæring og hvilke tiltak som gir best effekt. Det stiller krav om at skolene har nok lærere med relevant kompetanse og nødvendig kapasitet til å igangsette hensiktsmessige tiltak for å møte elevenes behov. Det igjen forutsetter skoleledelse som kan bygge en smidig og fleksibel organisasjon der ressurser og innsats raskt kan omdisponeres i tråd med behov avdekket gjennom kartlegging og observasjon.

Det gjenstår å se om kommunene får handlingsrom til å innfri dette ... Stortingsmeldingen som etterfulgte Ludvigsenutvalgets arbeid, har nylig preget

skoledebatten. Stortingets behandling av meldingen markerer på flere områder en positiv dreining av norsk skolepolitikk. Styrking av de praktisk-estetiske fagene har flere enn Skolelederforbundet har vært opptatt av, og det blir interessant å se oppfølging av vedtaket om en ordning for økt fleksibilitet i nasjonal timefordeling fra 5 til 10% som blant annet skal ivareta hensynet til de praktisk-estetiske fagene. Deling av kunst- og håndverksfaget og skjerpede kompetansekrav vil forhåpentligvis også bidra til å styrke fagenes posisjon i skolen.

Grunn til bekymring har det også vært når det gjelder kompetanse og kapasitet for å utvikle gode skolemiljø. Gledelig var det derfor å erfare at vårt forslag om å gjeninnføre klassens time er blitt lyttet til. Jeg skal nok følge godt med på hvordan regjeringen følger opp vedtaket om å «vurdere å sette av tid på timeplanen til å jobbe med tema som klasse-miljø, elevmedvirkning, holdningsarbeid og livsmestring og komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte».

8 | 2016 Skolelederen 3

/ REDAKTØRENS TASTETRYKK

EU har sine referansemål for utdanning. SSB opplyser at Norge er bedre enn gjennomsnittet på fem av åtte utdan-ningsmål. Om vi skal være fornøyd med det, vet jeg ikke, men det høres jo ikke så verst ut? (Skolen gjør det vel i så måte bedre enn fotball-landslaget for herrer …) Vi skårer bedre enn gjennomsnittet på barnehage, lesing, utdanningsnivå, sysselsetting blant nyutdannede og voks-nes læring. Det er også slik at skolefrafall-et synker raskere i Norge enn i EU, men vi har likevel høyere frafall enn i de tre nordiske EU-landene. Utfordringen for Norge er særlig prestasjonene i regning og naturfag.

Norge og EU-landene bestemmer selv over sine utdanningssystemer og politikk, men det er selvsagt en del koor-dinering og samarbeid. Norge deltar aktivt i EU-samarbeidet på utdannings-området. I en reportasje i dette bladet peker professor Jorunn Møller på den sterke innflytelsen OECD har på utdanning i Norge. Referansen til OECD i stortingsmeldinger og NOU-er er ut strakt. Det er selvsagt ønskelig å ha et europeisk/internasjonalt blikk på skolen, men det finnes vel en grense hvor langt vi skal «innordne» oss i for-hold til konkurranse og tilpasning.

Stortinget har akkurat behandlet stortingsmeldingen om en fornyelse av Kunnskapsløftet. Stortingsmelding 28, Fag – Fordypning – Forståelse er som kjent en oppfølging av det regjerings-oppnevnte Ludvigsen-utvalget. Storting-et har sluttet seg til de fleste av regjering-ens forslag – og et hovedpoeng er at dagens læreplaner er for omfattende og bidrar til overflatelæring istedenfor dybde læring. Læreplanene skal foren-kles, og de grunnleggende ferdighetene skal videreutvikles. Det skal være tre fagovergripende tema, bærekraft, demo-

krati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, som skal prioriteres i fag-fornyelsen. Yrkesretting av fellesfagene i yrkesfagene skal på plass. Et forslag om å dele opp kunst- og håndverksfagene for å sikre et mer yrkesrettet, praktisk fag fikk også flertall. Så skal det skrives en ny generell del.

EUs referansemål for utdanning gjeld er for øvrig fram mot 2020. Til deg som lurer på hva disse er, kan vi opp-lyse følgende:

• Færre enn 10 prosent i aldersgruppen 18-24 år skal falle fra utdanning og opplæring uten å ha fullført videre-gående;

• Minst 40 prosent i aldersgruppen 30-34 år skal ha fullført høyere utdanning;

• Minst 95 prosent av barn mellom 4 år og skolepliktig alder skal delta i barne-hageopplæring;

• Færre enn 15 prosent av 15-åringer med utilstrekkelige ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag;

• Minst 15 prosent av voksne i alderen 25-64 skal ha deltatt i utdanning eller opplæring (i løpet av de siste fire uker);

• Minst 82 prosent av nyutdannede (uteksaminert for 1-3 år siden fra vide-regående eller høyere utdanning, og ikke fremdeles i utdanning) i alderen 20-34 år skal være i arbeid;

• Minst 20 prosent av dem som fullfører høyere utdanning, skal ha hatt et uten-landsopphold på minimum tre måned-er (eller 15 studiepoeng) som en del av denne utdanningen (europeisk statis-tikk mangler p.t.);

• Minst 6 prosent av personer mellom 18-34 år med en fullført yrkesfaglig utdanning skal ha hatt et utenlands-opphold på minimum to uker som en del av del av denne utdanningen (euro-peisk statistikk mangler p.t.).

EUs referansemål for utdanning

Retten i skolenLoven krever at barnets eget

syn skal trekkes inn i vurder

ingen av hva som er barnets

beste når beslutninger fattes,

men LEXELstudien indikerer

at dette ikke alltid skjer. – Det

har uheldige følger for sikring

av elevenes rettigheter, sier

professor Jorunn Møller.

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

LEXEL-prosjektet (Legal standards and Professional Judgement in Educational Leadership) er nå sluttført. Prosjektet har undersøkt hvordan ledere på ulike nivåer i skolen fortolker og håndhever lovverket i samspill med andre aktører. Sentrale sider ved rettsliggjøringen av utdan-ningssystemet, og den økte betydningen juridiske standarder har fått gjennom nasjonalt tilsyn, blir belyst. Fokus har vært på elevenes rett til et godt psykoso-sialt miljø, retten til spesialundervisning og tilpasset opplæring.

Prosjektet ledes fra Institutt for lærerut-danning og skoleforskning, og er et samarbeid mellom forskere fra Det utdanningsvitenskapelig fakultet med kolleger fra Det juridiske fakultet. I for-bindelse med avslutningen av prosjektet gis det ut ei bok med tittelen Retten i skolen – mellom pedagogikk, juss og politikk. Det er professorene Kristian Andenæs og Jorunn Møller, henholdsvis fra Institutt for kriminologi og rettsso-siologi og Institutt for lærerutdanning ved Universitetet i Oslo, som er redaktør-er. Det er en vitenskapelig antologi på basis av alle analysene i prosjektet. – Skoleledere og lærere forventes i økende grad å forankre og begrunne egen praksis med referanse til lovverket, sier Møller. Vi har hatt en samtale med

Skolelederen 8 | 2016 4

/ SKOLELEDERENS FAVORITTER

navn: Kristin Flåttenstilling: Rektor, Sandefjord kommuneskole: Mosserød skoleskoleslag/elevtall: Barneskole/ 350 elever

Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Skoleledelse handler om de små og store tingene. En viktig egenskap er at jeg er konsentrert rundt skolens forpliktelse for elevens utvikling og læring. Som leder skal jeg sikre at organisasjonen jobber mot felles langsiktige mål for elevens læring, samtidig som jeg skal sørge for at vi løser alle her og nå oppgaver. Det handler om å være systemisk, gjentagende og utholdende. Kravene til hva skolen skal inneholde er stadig økende. Det krever at jeg som leder har et reflektert forhold til alt som kommer utenfra. Det viktigste vår organisasjon skal gjøre er å jobbe med grunnleggende pedagogiske arbeidsmåter og læring. Jeg har tillit til alle mine kolleger og en stor tro på at folk møter opp hver dag for å yte sitt aller beste for elever og foresatte. Jeg mener selv at jeg er god på å balansere krav og støtte. Jeg har stor ydmykhet for skolelederrollen og er alltid på jakt etter gode forbilder og best practice.

Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Still krav til lederen din om oppfølging og støtte. Ikke vær redd for å prøve og feile. Det er minst like viktig å finne ut hva du ikke skal gjøre, som hva du skal gjøre. Jakt på noen gode rolle-modell er som du kan diskutere egne erfaringer med. Finn drømme læreren på din nye arbeidsplass og følg nøye med på hvordan han/hun gjør det.

Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Min favorittlærer har høye forventninger til elevenes læring, gode relasjoner til elever og foresatte, romslighet for forskjellighet og egenart. Favorittlæreren er en lærer som aldri «forlater» elevene sine. Hun eller han er en lærer som har større tro på elevens læring, enn det eleven selv har. Drømmelæreren krydrer også dagene med en god dose humor.

Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Favorittdagen min ville vært en dag hvor jeg fikk lov til å fordype meg i et tema som interesserer meg, gjerne tverrfaglig. Amerikansk valgkamp er aktuelt, og hadde vært et spennende tema for en skoledag. Jeg liker å tenke, reflektere og diskutere med andre, så det skulle læreren ha lagt til rette for. Drømme-læreren hadde selvfølgelig planlagt dagen med stor variasjon i undervisning og arbeidsmetoder. På ønskelista ville det også stått en økt med fysisk aktivitet.

Hvilken bok er du glad for at du har lest? Det er mange – både fagbøker og skjønnlitteratur. De siste årene har det blitt mange bøker om skole og ledelse. Jeg har nettopp fått Fullans nyeste bok, som jeg gleder meg veldig til å lese. Som barn var jeg alltid nysgjerrig på det de voksne leste, og fikk lov til å boltre meg i bokhylla hjemme. Mine sterkeste leseropplevelser er nok fortsatt noen av bøkene jeg leste da. Sigrid Undsets kvinneskikkelser gjorde spesielt sterkt inntrykk på meg.

Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Jeg er ganske altetende når det gjelder musikk. Det jeg ikke blir i veldig godt humør av er countrymusikk og punk rock.

Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Om høsten er fransk løksuppe en klar favoritt. Jeg får alltid litt god 90-talls følelse når det står på menyen. Løksuppen må naturligvis følges av en god italiensk rødvin.

Retten i skolenhenne med utgangspunkt i slutt-rapporten for LEXEL-prosjektet.

Retten til tilpasset opplæringMøller starter med å snakke om retten til spesialundervisning når eleven ikke får utbytte av ordinær undervisning. – Det er slik at noen kommuner presser på for å redu-sere utgifter til spesialundervis-ning. Hvis man lykkes med forster-ket tilpasset opplæring i noen fag, kan en redusere noe av behovet for spesialundervisning. Men – ofte settes det inn ekstra ressurser i form av ukvalifiserte assistenter. Disse har ikke avsatt tid til sam-arbeid med den ansvarlige lærer. Det blir bare tid til korte beskjeder om hvordan følge opp. Det kan stilles spørsmål ved om skolen opptrer forsvarlig og om elevene får de rettigheter de har krav på ved en slik praksis. Dilemmaer oppstår i spenningen mellom øko-nomiske betingelser og kravet om individuell tilrettelegging utfra evner og forutsetninger. Det kan også være at en ressurssterk for-eldregruppe presser på – og at andre av forskjellige grunner ikke har samme muligheter. Dermed kan forskjellene øke i forhold til at elevene får et likeverdig tilbud.

Klassestørrelse kan ha stor betyd-ning når det gjelder det å ha blikk for den enkelte og samtidig gi rom for alle. – Lærerne sier de ikke har tilstrekkelige virkemidler til å håndtere både tilpasset opplæring og sosiale konflikter i store grup-per, sier Møller.

Skolene har et ansvar for å si fra til lovgiver og offentligheten når elev-enes rettigheter ikke ivaretas godt nok fordi ressurstilgangen er for liten til å dekke intensjonene i lov-verket. Studien indikerer at dette gjøres i for liten grad.

Barnets besteI arbeidet med det psykososiale miljøet avgjør skoleledere fort-løpende hva som er hensiktsmessig og gjennomførbare løsninger i kon-krete elevsaker. Skole ledere og lærere begrunner sine tiltak med henvisning til barnets beste, men det er ikke alltid slik at barna har blitt hørt. Barnekonvensjonen og loven krever at barnets eget syn skal trek-kes inn i vurderingen av hva som er barnets beste før beslutninger fattes.

Håndtering av mobbeproblematikk er svært utfordrende. Årlige elev-undersøk elser anvendes som en vesentlig temperaturmåler for både grunnskole og videregående skole, og oppleves som viktigere i hånd-heving av regelverket enn nasjonale veiledninger og rundskriv på områd-et. Skolene erkjenner behovet for dokumentasjon, men ledere påpeker at jobben med å dokumentere prak-sis er tidkrevende – med risiko for å overse det konkrete arbeidet med å sikre et godt psykososialt lærings-miljø.

Felles nasjonalt tilsynUtdanningsdirektoratet har utar-beidet ei håndbok i å føre tilsyn med fokus på opplæringsloven og de rettslige sidene ved gjennomføring av tilsyn. Den er relativt omfattende (100 sider). Skoler skal ikke bare kontrolleres, men også tilbys veiled-ning – både i forkant og som en oppfølging av tilsynet. Nasjonalt tilsyn oppfattes både som en kon-troll av regeletterlevelse og en hjelp.

Det er laget maler for intervjuene som skal gjennomføres. Det er gjen-nomført observasjoner på hvordan dette skjer i praksis, og prosjektet viser at ofte stilles det ikke noen oppfølgingsspørsmål. – Det spørres uten at en følger opp den infor-masjonen som gis. Slik intervju-


ene gjennomføres, bærer de mer preg av en survey enn en utdypende samtale, sier Møller. Hun sier at tilsynet har de beste intensjoner, men undrer på om all den tiden som brukes til forberedelse, besøk og innsamling av data får konkrete utslag i praksis? Er den omfattende tidsbruken hensiktsmessig?

Ved ekstern ansvarliggjøring, som felles nasjonalt tilsyn, stiller myndighetene skol-er til ansvar. Ved en intern profesjonell og faglig ansvarliggjøring tar skolene selv ansvar for å sikre kvaliteten. Forskere, som for eksempel Richard Elmore, har imidler-tid påpekt at med mindre skoler har rutin-er og prosesser for intern ansvarliggjøring, klarer de i liten grad å nyttiggjøre seg til-bakemeldingen fra den eksterne.

Konfliktløsning på lavest mulig nivå– Griper en tak i problemene tidlig nok, sparer en mye tid i etterkant, sier Møller. Eventuelle konflikter mellom parter prøves

også løst på lavest mulig nivå. Det kan se ut til at de fleste saker finner sin løsning i dialog mellom elev, lærer og ofte foresatte. Det er likevel en spenning mellom et juri-disk rettighetsspråk, som fokuserer enkelt-eleven, og den pedagogiske tilrettelegging i skolens hverdag, som omfatter både enkeltelever og hele elevgruppen.

Rettsliggjøring i skolenI den nevnte boka er det en oppsumme-rende kommentar om rettsliggjøring i skolen. Her heter det at: Med økt rettig-hetsfesting av hva skolen har som ansvars-område, kan både skoleledere og lærere oppleve at rommet for skjønn i rollen som iverksetter av offentlig politikk reduseres. Er det bra eller dårlig for skolen? Både for mye og for lite lover kan representere et problem, men det er selvfølgelig vanskelig å si hvor grensen går. Henning Jakhelln og Jorunn Møller skriver i boka: Skolens legitimitet er ikke minst avhengig av at den lykkes i å forvalte sitt ansvar med krav til

rettssikkerhet for alle elever, underbygget av et godt rettslig og pedagogisk skjønn. En styrking av det pedagogiske skjønnet er viktig, men det argumenteres også for at skolen bør styrke sin rettslige kompe-tanse.

Kanskje juristene også bør ha bedre kjenn-skap til skoleverket? Møller peker på at juristene i skoleverket ikke har utdannings-rett i sin utdannelse.

Dokumentasjonsmengden øker og Ut -danningsdirektoratets avdeling for tilsyn har rekruttert mange jurister som legger til rette for felles nasjonalt tilsyn og opp-følgingen av opplæringsloven. Betyr dette at pedagogenes faglige autoritet taper i samspillet med juristene? I tillegg har økt resultatstyring medført mer kontroll av lærernes arbeid lokalt. Dette innebærer at det er en økende spenning mellom peda-gogikk, juss og politikk.

Boka tar blant annet for seg samspillet mellom rettslig

regulering og profesjonelt skjønn i styring og ledelse av skolen. Redaktører er

professorene Kristian Andenæs og Jorunn Møller.

– Skoleledere og lærere forventes i økende grad å forankre og begrunne

egen praksis med referanse til lovverket, sier professor Jorunn

Møller fra ILS.

GRUPPEREISER MED KILROY - Et enkelt valg

KILROY tar studier og studenter seriøst. Vi vet at studieturer og skoleturer ofte er et viktig supplement til undervisningen og det derfor er viktig at det faglige innholdet er nøye planlagt på forhånd.

Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen. Med erfarne reisespesialister, den beste servicen og fleksible løsninger tar vi oss enkelt og greit av hele prosessen.

Kontakt oss for gratis tilbud:• 23 10 23 40 • [email protected]• groups.kilroy.no

STYRK DET FAGLIGE INNHOLDET

SPAR TIDOG PENGER

SIKKERHET OG TRYGGHET

ERFARNE REISESPESIALISTER

HAR DU ANSVARET FOR STUDIETUREN I ÅR?

GJØR STUDIETUREN EN KLASSE BEDRE MED KILROY!

Untitled-3.indd 1 29/02/16 12:546 Skolelederen 8 | 2016

Har dere kontroll på undervisningskompetansenpå din skole?

Ba

sert på

mer enn

erfaring15 års

Visma SmartSkill AS • Bredmyra 4 • 1739 Borgenhaugen

[email protected] • www.visma.no/smartskill

• Automatisk beregning av riktige stillingskoder

• Oversikt over undervisningskompetansen på individ-, skole- og kommunenivå

• Grunnlag for drøftinger om kompetanseutvikling med tillitsvalgte

• Utgangspunkt for kompetanseutvikling

• Oversikt over kompetanse som nyrekrutterte lærere bør ha

• Oversikt over kompetansetap som følge av pensjonsavgang

Visma kan bidra til å gi deg svarene du trenger

Som du kjenner til, stiller nå myndighetene

kompetansekrav til alle skoler, og alle skoleeiere

må prioritere videreutdanning av lærere. Dette

kravet intensiveres og er nå høyt på agendaen på

de fleste skoler. Kompetansenøkkelen gir deg:

For mer informasjon ta kontakt med oss [email protected]

Kompetansenøkkelen_Skolelederen_annonse_180x260.indd 1 03/03/16 10:31

Nærmere 9 millioner settes av for å styrke det

psykososiale miljøet på skolene i Bærum.

– Dannelsesgrunnlaget skal få et tydeligere mandat,

sier kommunalsjef for oppvekst Siv Herikstad.


Vil bygge beredskap og kapasitet

– Lærings- og oppvekstmiljø skal videre styrkes ved at Bærums barneskoler skal få en dedikert miljølærerressurs tilsvarende en kvart stilling, forteller kommunalsjef for skole Siv Herikstad. (foto: Bærum kommune)

– Et samfunn i endring fordrer en skole som setter fokus på hvilke konsekvenser dette har for barn og unge. Vi ønsker at skolene skal ha et mandat for å tenke helhetlig og være tyde-ligere på dannelsesperspektivet, sier kommunalsjef for skole i Bærum Siv Herikstad.

Grunnlaget for arbeidet med å styrke det psykososiale miljøet på skolene har pågått en stund, og nå bevilges det 8,6 millioner ekstra til ulike styrkingstiltak. – Vi har fått større utfordringer, blant annet når det gjelder krenkelser via sosiale medier. Det skjer ofte på fritiden, men den som er utsatt møter «krenkerne» på skolen dagen etter. Det blir skolens ansvar å ta tak i dette, sier Herikstad. Hun snakker om «landsbyen» Bærum der en tar større ansvar for hverandre – og der det må bygges enda bedre kapasitet i skole og ledelse.

Tryggkontakt og miljølærereMange konkrete tiltak skal nå settes i verk. Det er opprettet en stilling som trygg-kontakt som skal være solid støtte i sko-lenes arbeid samt lyttepost og rådgiver for barn og foreldre i Bærum-skolen. Her kan en ta opp spørsmål om oppvekst-

miljø, vennskap og inkludering. – Det kan være viktig å ha en person utenfor skolen å drøfte saker av forskjellig vanskegrad med. Framfor alt er det viktig å bringe barnets synspunkter fram.

Lærings- og oppvekstmiljø skal videre styrkes ved at Bærums barneskoler skal få en dedikert miljølærerressurs til-svarende en kvart stilling. Herikstad legger ikke skjul på at det er en målsetting om å øke denne ressursen etter hvert. Disse skal være med å bygge beredskap og kapasitet på skolen – og vil ha tett samarbeid med to spesialrådgivere som får ansvar for å følge opp dette feltet og bistå med kompetanseheving. Det vil også være juridisk kompetanse tilgjengelig.

Vi spør hva slags kvalifikasjoner en vil se etter i disse stil-lingene. – Dette arbeidet er helt i startfasen, men kunnskap om utviklingspsykologi og mobbing vil være viktig. Analytisk evne og evne til å bygge relasjoner likeså. Det bør være en som er godt tilstede i skolens organisasjon, forteller Herikstad. Det vil være en stilling som skal forebygge, bidra til å bygge kom-petanse hos alle ansatte og styrke ledelsen i det systemiske arbeidet.

HelsesøsterSkolehelsetjenesten skal styrkes ved at helsesøster blir tilgjen-gelig hver dag. – Helsesøster må være på skolen når elevene er på skolen så derfor øker vi denne ressursen. Helsearbeidet på skolen må også dreie seg om å gjøre elevene mer psykisk robuste og styrke barnas livsmestring. I disse planene er det inkludert opplæring i verktøyet Psykologisk førstehjelp på alle trinn. Dette blir en del av laget rundt læreren. Herikstad snakker varmt om tidlig innsats også på dette området. Hun bemerker at jusen ikke alltid er på barnets side, for eksempel når det gjelder taushetsplikten mellom ulike instanser og skolen.

Hele mennesket– Vi må ta vare på den kapitalen som unge mennesker repre-senterer – og hele tiden tenke på at vi skal utvikle hele men-nesket. Dannelsesaspektet må komme mer i fokus, påpeker Herikstad. Faglige prestasjoner og et godt faglig nivå er selvsagt nødvendig. Herikstad forteller da også om all time high når det gjelder resultatene forrige skoleår i Bærum-skolen. Elevene er flinke og mestrer på et høyt nivå.

Kanskje noen tenker at det er lett nok for Bærum. Elevene skårer så høyt på det faglige på grunn av deres sosio-økono-miske bakgrunn. Her er det sikkert spisse albuer og indivi-duelle krav … Men det skal aldri være lett å generalisere: – Jeg opplever at lokalsamfunnet er opptatt av omsorg for andre. Den positive responsen på mottak av flyktninger er et godt eksempel på dette. Vi har også bred støtte fra det politiske nivå i alle de tiltakene vi nå skal sette i verk, avslutter Herikstad.

Bamble kommune har ledig stilling som:

Rektor/virksomhetsleder

For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknads-skjema, www.bamble.kommune.no

Søknadsfrist: 15. november 2016

Enhet for skole og barnehage i Bamble kommune i Telemark har fra 01.01.2017 ledig stilling som rektor/ virksomhetsleder ved Herre skole.

Herre skole er en 1 – 10 – skole med skolefritidsord-ning (SFO), beliggende på Herre i Bamble kommune. Elevtallet skoleåret 2016 – 17 er ved oppstart 134.

Skolen har de siste årene hatt fokus på pedagogisk ledelse og å utvikle gode læringsmiljøer, gjennom blant annet RESPEKT – programmet.

Bamble kommune legger vekt på å være en aktiv skoleeier som er pådriver og støtter skolene i utviklingsarbeidet.


FettskolenLær om fett og bruk av fett i mat, så blir

det enklere og morsommere å lage mat Undervisningshe� et om fett for 9. klasse i faget Mat og helse

FettskolenFettskolen Undervisningshe� et om fett for 9. klasse i faget Mat og helse

Lær elevene om fett!

Gi elevene matglede og kunnskap om fett, kosthold og helse på en ny og morsom måte! Fettskolen lærer elevene om fettets betydning

for helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i matlaging.

Bestill gratis klassesett med undervisningshe� er og plakater på fettskolen.no!Fagsto� et er knyttet opp til lærerplanen for Mat og helse, og hjelper dermed elevene til å nå

� ere av kompetansemålen som er de� nert i planen. Undervisningspakken er utviklet av Mills, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse.

Test elevenes kunnskap!

Prøv Fettquizen på

fettskolen.noLær elevene om fett!

Gi elevene matglede og kunnskap om fett, kosthold og helse på en ny og morsom måte! Fettskolen lærer elevene om fettets betydning

for helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i matlaging.

Bestill gratis klassesett med undervisningshe� er og plakater på fettskolen.no!Fagsto� et er knyttet opp til lærerplanen for Mat og helse, og hjelper dermed elevene til å nå � ere av kompetansemålen som er de� nert i planen. Undervisningspakken er utviklet av

Mills, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse.

Test elevenes kunnskap!

Prøv Fettquizen på

fettskolen.no

fett i mat


Glad gjeng i skolegården på Skui!

På Skui skole i Bærum har det vært 8 rektorer på 117 år. Kari Christensen, som nettopp har begynt på skolen, er den 8. Vi har oppsøkt skolen for å høre litt om det de kaller for Skuistandarden. Den omhandler prinsipper for hvordan de skal vise mot, ansvar, respekt og omsorg for hverandre. Rektor Christen-sen har med seg sine to avdelingsledere

til vårt møte. De har vært med på opp-starten av arbeidet. Randi Austgulen Fosnæs er avdelingsleder 1.–3. trinn og Torger Stubberud er avdelingsleder 4.–7. trinn.

«It takes a whole village to raise a child »Skui er et veletablert lokalområde. Mange av besteforeldrene til barna som

går der nå, har selv gått på skolen. Da de begynte å utarbeide en standard for hvordan elevene skulle ha det sammen på skolen, engasjerte lokalmiljøet og FAU seg også. Dette ville de være med på! Og hvorfor ikke en Skuistandard for foreldrene også? Idrettstreneren ønsket også å bruke standarden i sitt arbeid. – Ikke noe er bedre enn om

Dette forventer vi av hverandre!

Skuistandarden omhandler sosiale mål. Den er laget gjennom et samarbeid mellom elevene,

lærerne og foreldrene ved skolen – og den gjelder for alle.



dette blir et begrep i lokalmiljøet og er med på å prege omgangsformen! Gjen-nom disse standardene ønsker vi å avklare forventninger til hverandre, sier de tre vi snakker med.

Eierskap og utviklingDet er selvsagt gjennomført et grundig arbeid før en har kommet fram til en standard. Den er et resultat av samar-beid på mange nivå. Idéen har skolen delvis fått fra en naboskole, og det var tidligere rektor som grep tak i den. De har også fått kompetansepåfyll gjennom foredrag for hele personalet.

Fosnæs og Stubberud forteller om møter med lærere, SFO-personale og assistenter der de jobbet etter en bestemt metodikk for å få fram forslag til sosiale læringsmål og hva standarden skulle innebære. Elever og foreldre var involvert i arbeidet. Det er derfor foran-kret et eierskap til planen hos alle parter.

Implementering og oppfølgingRektor forteller at de har vedtatt at dette skal være ett av skolens utviklings-mål. De har nedsatt en «Skuistandard-gruppe» som skal arbeide videre med implementering og oppfølging. De bruker en del av fellestida til å drøfte

hvordan de skal konkretisere standar-den i «gjøringer». De gjennomfører øvelser i klassene og utveksler idéer.

Den overordnede standarden for elev-ene når det gjelder de fire begrepene mot, ansvar, respekt og omsorg er defi-nert slik: Ansvar er å gjøre sitt beste for egen og andres læring og trivsel. Mot er å tørre. Respekt er å tåle at vi har ulike meninger og er forskjellige. Omsorg er å bry seg.

De sosiale læringsmålene som ligger implisitt i planen er konkretisert i et årshjul for ulike trinn. Alle sosiale mål synliggjøres på lekseplanen.

Som beskrevet konkretiseres dette i «gjøringer» ut i fra hvilket trinn elevene er på. I implementeringsplanen for 2. trinn kan det for eksempel stå: Si hei til noen du ikke kjenner … Gi hverandre arbeidsro. Eller: tåle å tape i lek og spill. Dette er igjen knyttet til aktiviteter, for eksempel at de skal spille spill med fad-derne.

Standarden er også en del av det å skape fellesskap på skolen. Det er mange tiltak som kan støtte oppunder det.

– I friminuttene har vi for eksempel etablert en laglederordning, en lokal variant av trivselsledere, der elevene organiserer og følger opp aktiviteter. Det er en stilling elevene må søke på, forteller Fosnæs.

Som ny rektor er Christensen glad for denne planen. Hun synes den kan danne grunnlag for et godt arbeid med det psykososiale miljøet. – Det er et godt utgangspunkt for å forebygge krenkende atferd. Vi øver oss sammen. Fokus er å skryte av elevene og kom-mentere konkret når de følger opp standarden. Standarden skal drøftes i klassemøter, og det gir elevene mulighet til å snakke om hvordan de har det.

Standard også for voksneDe nevnte fire begrepene går igjen også i Skuistandarden for alle voksne på skolen – og i standarden for foreldre. De har da andre definisjoner. Hvis vi tar den første, nemlig ansvar, er den slik for de voksne på skolen: Ansvar vises ved at vi er villige til å gjøre en innsats for fellesskapet og at vi er lojale mot det som er bestemt. For foreldrene lyder det slik: … vi tar oss tid til å bli kjent med andre foreldre, barn og skolepersonale … er gode og tydelige rollemodeller … følger opp barnas skolearbeid og akti-viteter som arrangeres i regi av skolen.

Ingen tvil om at rektor og avdelingsle-dere har stort engasjement i å følge opp dette arbeidet videre!

– Skui-standarden omhandler prinsipper for hvordan vi skal vise mot, ansvar, respekt og omsorg, forklarer avdelingslederne Randi Austgulen Fosnæs og Torger Stubberud og rektor Kari Christensen.

Ansvar er å gjøre sitt beste for egen og andres læring og trivsel. Mot er å tørre. Respekt er å tåle at vi har ulike meninger og er forskjellige. Omsorg er å bry seg.

’’


Helhet og sammenheng i kommunen

Professor Morten Øgård, Institutt for statsvitenskap og ledelsfag, Universitet-et i Agder holdt et innlegg på Skole-lederforbundets idéverksted – der en drøftet temaet Flere yrkesgrupper inn i skolen. Her gjengir vi noen av moment-ene fra hans innlegg.

– Det er ulike måter å beskrive hva som er utfordringsbildet i kommunal sektor. Noen vil peke på ting som glo-balisering, teknologisk utvikling, oljen tar slutt, grønt skifte osv. Det argumen-teres for at vi må få til endring på grunn av de store utfordringene. Øgård stilte spørsmålstegn ved om dette utgangs-punktet tar oss videre.

Han pekte på at det er vanlig å dele inn utfordringene i økonomiske utfor-dringer og legitimitetsutfordringer. Til den siste gruppe hører spørsmål om hvordan for eksempel skolene fungerer, hvilke resultater de har, dropouts, om man stiger på PISA-målingene osv. Konklusjonen kan bli: Skolen klarer ikke levere det næringsliv og offentlig sektor etterspør!

Dette er en tradisjonell måte å forstå skoleområdet på. Det er retorikken som dominerer. Hva med heller å se nærm ere på hvordan en organisasjon utvikler seg?

Livssyklus i organisasjoners utviklingØgård viste til Sigmoid-kurven for å forklare den tredje tilnærmingsmåten og for å se på hvordan en organisasjon utvikler seg. En organisasjon vokser og modnes til et visst nivå; kurven stiger. Den når sitt høydepunkt og deretter går det nedover. En klarer ikke å holde entusiasmen for prosjekt og utvikling så høyt etter en viss tid. Det er en livs-syklustankegang som ligger under dette, og den gjelder alle organisasjoner, tjenester og produkter. Stødig vekst avtar og går over i nedgang.

Hvis dette er riktig, er utfordringen å finne ut hvor en egentlig ligger i kurv-en? Hvordan skal vi få til ny vekst? Den

eneste måten å forlenge levetiden på er å starte en ny kurve. Utfordringen er at denne må startes før den første når sin topp. – På den måten oppstår det et paradoks for suksess; når ting går godt er det vel ingen grunn til å endre? Jo, skal vi overleve, må vi hele tida skape kurve nummer 2 før nummer 1 bikker. Veien videre handler med andre ord om innovasjon.

Reform på reformHvordan har man taklet utfordringer med nedgang i offentlig sektor? Jo, blant annet gjennom storstilte reformer der man ikke har fått testa ut den gam-le før en ny settes inn. De legger seg oppå hverandre som sedimenter, og det skaper en enorm kompleksitet i forstå-elsen. Det fører til reformtrøtthet og krav om ro. Nedbemanning og jakten på størrelse er også velkjente trekk.

– Skal vi tro regjeringen, næringslivs-guruer, og ikke minst samfunnssynsere,

er veien ut av de utfordringene, som vi står overfor i dag, innovasjon og entre-prenørskap. Vi må finne morgendagens tjenester og produkter, men det få stiller spørsmål ved er i hvilken grad vi har offentlige organisasjoner som i dag har ledere og organisasjonskulturelle forut-setninger som matcher en slik dreining? påpekte Øgård.

OrganisasjonskulturHva handler det om når man er en god organisasjon i takt med sine omgivelser? Fire ting er sentrale:• Betydningen av ledelse. Ledelse som

peker i en viss retning. Ledere som vektlegger lederfunksjoner? Er leder-ne beredt?

• Problemløsning. Hvilke strategier velger ledere i offentlig sektor, for eksempel når det dukker opp ekle problemstillinger i skolesektoren. Er ledere i stand til å ta de rette grepene på tvers av ulike profesjoner?

• I hvilken grad er kommunale mellom-ledere nettverksorienterte. Dette blir i mange studier trukket fram som en forutsetning for innovasjon og nytenk-ning.

• I hvilken grad kjennetegnes norske kommuner av en organisasjonskultur som kan betegnes som å bygge på verdier som nytenkning og entrepre-nørskap?

I en mellomlederstudie av norske kommunale ledere, samt data fra et kulturkartleggingsprosjekt i norske kommuner, ser en klart at disse lederne vektlegger rollene som administrator og integrator. Det er lite nettverkslogikk og samarbeid med andre profesjoner. De snakker med ledere fra enheter i kom-munen eller fra tilsvarende enheter i andre kommuner av samme profesjons-type, mindre med frivillige organisasjon-er eller privat næringsliv – og enda mindre med kommuner i andre land. Det ser heller ikke ut til at det er noe

I hvilken grad kjennetegnes kommuner av en organisasjonskultur som kan betegnes som å bygge

på verdier som nytenkning og entreprenørskap?


– Skal vi tro regjeringen, næringslivsguruer, og ikke minst samfunnssynsere, er veien ut av de utfordringene som vi står overfor i

dag innovasjon og entreprenørskap, sa professor Morten Øgård på Skoleleder-

forbundets idéverksted.


Helhet og sammenheng i kommunen

Senter for IKT i utdanningen

inviterer skoleledere, skoleeiere

og skolefaglig rådgivere til

fagseminar om helhetlig arbeid

med digital dømmekraft.

dette får du:• Introduksjon til tjenestene

iktplan.no og dubestemmer.no

• Faglig innsikt

• Veiledning og ressurser

tid og sted: 23. november - Bergen

24. november - Oslo

30. november - Tromsø

1. desember - Trondheim

informasjon og påmelding:iktsenteret.no/fagseminar

Hvordan øke elevenes digitale dømmekraft?

ønske om utvikle lederrollen i retning av entreprenør og produsent. Kontroll og samarbeid internt dominerer. Det er integrator-rollen, lederen som men-tor og fasilitator, som skårer høyest i undersøkelsen. Lederfunksjoner som entreprenørskap og innovasjon blir ikke vektlagt i samme grad.

KulturanalyseØgård presenterte Ackoffs fire ulike problemløsningsmodeller:• Ignorer problemet. Det forsvinner

eller løser seg selv. • Gå for tilfredsstillende løsninger

hvor du gjentar atferd som er benytt-et tidligere eller lærer fra andres erfaring med tilsvarende problemer. De fleste ledere velger denne metod-en.

• Optimaliser løsningene på problemet gjennom at du søker nye løsninger.

• Eliminer problemet eller årsakene

gjennom at du redesigner systemer/den organisatoriske oppbygningen.

En kommune består av mange ulike kulturer. I en kulturanalyse kan man se på kontrollkultur, samarbeidskultur, skapekultur og markedskultur. De to første representerer en intern dimensjon, de to andre en ekstern. En kan også se dette på en akse fra stabilitet til fleksibi-litet – der faktorene kontrollkultur og markedskultur er de som fremmer stabi-litet.

I en norsk kommune som skårer godt på innovasjon (Lyngdal) har de en noen-lunde felles forståelse av kulturen, og det er samarbeidskultur som er det domine-rende trekket. Skole, førskole og helse skiller seg imidlertid ut med mellom 5 til 10 poengs gap i kulturoppfatning. Sko-lefolket har sterk ere fokus internt og er mer rettet mot profesjonen. De represen-terer også en sterkere kontrollkultur.

Innovasjon og ledelsesmessige utfordringerI en innovasjonssøkende organisasjon er det viktig å unngå tradisjonell ledel-sesfilosofi hvor en vektlegger manage-ment. Det er veldig lett å følge kon-vensjoner – og dertil utfordrende å tenke i nye baner. Det å være for internt orientert om egne profesjo-nelle grupper er en organisasjonskul-turell utfordring som ikke fremmer innovasjon, nytenkning og utvikling.

Øgård listet opp en del punkter som var viktige; det å nedtone indivi-duelt ansvar og unngå å straffe feil og det må være rom for å tenke annerled-es og prøve nye ting! Han advarte også mot å sette kvantitative mål og ha for stort fokus på budsjett – likeså nedtone intern konkurranse og heller stimulere til gjensidig læring.


De ledet hver sin enhet med skole og daginstitusjon. Nedslitt og gammelt. Så fikk de mulighet til å reali-sere sine ideer om et innovativt samarbeid og et bygg som ivaretok deres pedagogiske ambisjoner. Det tok riktignok 8 år fra de startet å planlegge til ferdig bygg i 2012. Men så har det blitt et meget flott bygg. – Vi er veldig fornøyde med resultatet, sier skoleleder Kurt Johannesen og leder av fritidshjemmet Morten Mad-sen.

Vi befinner oss på Stjernen – som er en samlokalise-ring av Børnehuset Stjernen og Tjørring skole. Tjør-ring ligger i Herning kommune på Jylland. – Det var spennende å se hvilken betydning våre pedagogiske ambisjoner ville få for den ferdige bygning, sier Johannesen. Personalet har naturlig nok vært invol-vert i planleggingen og politikerne har vært lydhøre for deres ønsker.

En stjerne i landskapetMadsen og Johannesen understreker at de har vært, og er, likeverdige partnere i dette samarbeidet. Sko-len har to paralleller fra 0.–6. klasse, og daginstitu-sjonen består av Vuggestue (med barn under 3 år), barnehage og fritidshjem (SFO) og en ungdoms-

klubb som er åpen på ettermiddag/kveld. Skolen har 400 elever, vuggestuen 40 barn, barnehagen 150 og fritidshjemmet 200.

UteområdeneStjernen ligger idyllisk til i et grøntområde i utkanten av Tjørring. I omgivelsene er det fotballbaner, en liten sjø, skog, sykkelstier (selvsagt) og idrettshall. Skolen/institusjonen er utformet som en stjerne med fem armer. I én arm er det vuggestue og mottaksklasse – i hver sin etasje. I en annen er det barnehage og fritidshjem (SFO). Skoledelen har to fløyer – én for småskoletrin-net og én for mellomtrinnet. Den siste armen består av spesialrom, personalfasiliteter, møtelokaler og kontorer.

Mellom stjernearmene er det uteområder med hvert sitt tema. I det «urbane» området er det asfaltert og plass til for eksempel skating og sykling. I hageområdet er det plantet frukttrær, og der er det utekjøkken. Det er lekeplasser med rom for mange aktiviteter, blant annet vannlekeplass og ballbinger. Og hva sier du til skogs-område med bålplass og Tarzanbane?

SamarbeidSom vi forstår henger skole og institusjon nøye sammen. Lederne har kontor ved siden av hverandre. Det er likevel selvstendige enheter; skolen eies av kommunen og daginstitusjonen er selveiende. De har en partner-skapsavtale.

I Danmark er det forskjell på stillingsbetegnelsene pedagog og lærer. Pedagog-utdanning er mer spesiali-sert mot SFO og barnehage, mens lærerutdanning dekker hele spekteret fra 1. til 10. klasse.

Skole og institusjon har felles personalrom. På denne måten lærer de hverandre bedre å kjenne og kjenner til hverandres arbeidsoppgaver. Det skaper grunnlaget for en god sammenheng for barna. Pedagogene fra institu-sjon/SFO får fylt opp sine stillinger ved at de også brukes i skolen. Dette gir en god sammenheng for barna. 95 % av barna fra 0.–4. klasse går i fritidshjemmet.

I Danmark har de en av Europas lengste skoledager. De yngste barna går på skolen inntil klokka 14:00.

Stjernen i Tjørring (Danmark):

Helhet i barnas liv– Vi ønsket å skape en innovativ og visjonær institusjon og skole hvor pedagogikk

og arkitektur går opp i en høyere enhet, sier skoleleder Kurt Johannesen og leder av

fritidshjemmet Morten Madsen. Her er det tilbud for barn fra 0 til 12 år.

INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD

– Det var spennende å se hvilken betydning våre pedagogiske ambisjoner ville få for den ferdige bygning, sier rektor Kurt Johannesen og leder av fritidshjemmet Morten Madsen.


Fra 5.klasse går de til klokka 15:00 tre dager i uka. Som mange vil huske fikk lærerne også utvidet sin tilstedeværelsesplikt til 100 % på skolen. Det prak-tiseres med noe fleksibilitet; de fleste er ferdige med arbeidsdagen klokka 16:00. Lærere og pedagoger har like lang arbeidstid. Det formelle samarbeidet planlegges og tidfestes.

Det holdes nettverksmøter mellom daginstitusjon og skole, og de har felles ledermøte hver 3. uke.

Det er to ledere på skoledelen og 2 pedagogiske ledere – i tillegg til Madsen – på institusjonsdelen. Det er også tilsatt egen kjøkkensjef på skolen.

Helsesøster og psykolog er ikke fast på huset, men de har et fast møteforum.

Overgang barnehage/skoleDet ligger selvfølgelig spesielt godt til rette for å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole.

Det er et flott skoleanlegg! Legg merke til «den røde løper» som er en 740 meter lang sti med rød asfalt som omkranser bygningen. Den brukes til mosjon, sykling, rulleskøyteløp med mer.

Det er mange anlegg for lek og bevegelse rundt skolen/insitusjonen.


I utgangspunktet har foreldre gitt tillatelse til at barnehagen samarbeider med skolen. Det legges inn i årshjulet hvilke fel-lesaktiviteter de eldste i barnehagen skal ha sammen med de yngste på skolen.

Det ligger noen verksteder i «skoledelen» som også benyttes av barnehagen. Barna blir kjent med lokalene fra de er små – og de vil ha sett mange av lærerne som jobber i skolen. Dette letter også overgangen.

Pedagogisk søyle 1: Kosthold og bevegelseMadsen og Johannesen redegjør for de tre pedagogiske søylene som skolen bygger på. Kosthold og bevegelse er en av dem. Skolen har et stort kjøkken som lager økologisk basert mat. – Kosten er kroppens brennstoff. Det er viktig å fylle på rett brennstoff, forklarer Madsen.

Skolen har en såkalt lekepatrulje som ivaretas av eldre elever. De skal både skape trygghet og få barna til å bevege seg mer gjen-nom lek i frikvarterene.

Med de uteområdene vi her har beskrevet ser vi at det ligger vel til rette for bevegelse. Barna skal venne seg til bevegelse fra de er helt små, slik at fysisk aktivitet blir en naturlig del av deres hverdag. De små skal for eksempel lære seg å sykle tidlig – og på skolen bruker de sykler når de skal ut på ekskursjoner. Alle trinnene har hver sin sykkeloppstillingsplass. – Idretten skal forstås som pedagogisk idrett, hvor skole og institusjon løpende setter fokus på bevegelse, idrett og sunnhet gjennom lek og læring. Tett samarbeid med foreningslivet hører med slik at fritidstilbudet også understøtter varierte fysiske aktiviteter, sier Johannesen.

Pedagogisk søyle 2: Trivsel og inkludering– Trivsel er et felles anliggende. Vi krever at alle som er tilknyttet skolen og institusjonen tar ansvar og bidrar positivt. Vi setter fokus på begreper som romslighet, åpenhet, respekt og tole-ranse. I vårt pedagogiske arbeid har vi en anerkjennende og et ressursorientert syn på barna, og vi jobber for en skole og dag-institusjon der fellesskap prioriteres høyt og hvor forskjellighet ses som en styrke, sier Madsen og Johannesen. De kan også fortelle at skolen ikke har spesialklasser – alle går i sin klasse. Skolen har 5 mottaksklasser, og eleven fra disse integreres etter hvert.

Det er et trivselsråd på skolen som blir valgt i klassene – og det velges egne trivselsambassadører. Madsen og Johannesen vil gjerne også trekke fram at selve bygget er tilpasset trygg-het og trivsel. Det er ikke en kjempestor åpen skolegård, men mindre oppdelte områder. Det er mange små rom innendørs og små kroker og nisjer der elevene kan for eksempel sitte og lese.

Pedagogisk søyle 3: Grønn profilLa oss begynne med taket på skolen når det gjelder temaet grønn profil. Her er det er et levende mosetak som suger til seg regnvann. Bygget er planlagt bærekraftig hvor mye energi hentes inn med solceller. Naturkontakt og miljøforstå-else er høyt prioritert i det pedagogiske opplegget. – Vi vil at brukerne skal ha en eierskap til miljøet, sier de to lederne. Mange barn bruker områdene rundt skolen til lek og utfol-delse også etter skole-/institusjonstid.

Jo, Madsen og Johannesen er veldig fornøyd med resultatet – både i form av byggets kvaliteter og det pedagogiske inn-holdet som er utviklet. De virker samstemte om retningen. På vei ut ser jeg at det er et sitat fra boka Gummi Tarzan på veggen i en av gangene: Der er alltid noget man er god til. Man skal bare finde ut af hva det er. Det er godt sagt, og det høres ut som det stemmer godt overens med holdningen som de to lederne gir uttrykk for.

Her har to elever satt seg i en av «lesehulene» som finnes på skolen.

Trivsel er et felles anliggende!


Suveren Rørmøbelfabrikk ASSøren Bulls vei 29, 1051 OSLO. Tel: 23175300 | e-post: [email protected] | www.suveren.no

SMARTE LØSNINGER FOR SKOLEN

TUFTEPARKEN - Norges mest solgte treningspark! NYHET - Nå tilpasset ungdom. Parken består av fire grunnleggende apparater som basis for god allmen folkehelse. Eget hefte for kroppsøvningslærere med øvelser.

Flyttbare stativ tilpasset behovet for skiftende bruk av skolens friområder. Særlig hendig i forhold til vinteren. Stativets konstruksjon sikrer både ramme og begge hjul ved bruk av FG godkjent lås.

Sykkelstativ ensidig | Sykkelstativ tosidig | Sykkelstativ i to etasjer | Sykkelskur | OverbyggSR Sykkelstativ og overbygg

Treningsparker

SR Trimpark - Et lavterkseltilbudApparatene i serien baserer seg øvelser som er låsttil apparatets konstruksjon. På denne måten vil man kunne utføre øvelser uten erfaring fra styrketrening.


Ledelse i fremtidens skole

– I fremtidens skole reises det krav om mer innovasjon og entreprenørskap. Da må også kunstfagene få en mer fremtredende plass, sa Jorunn Møller på sitt foredrag på Quart-konferansen – arrangert av fire fylkeslag i Skolelederforbundet. Her står Møller sammen med forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl.

Dette var noen av spørsmålene professor Jorunn Møller fra ILS, Universitetet i Oslo, stilte da hun holdt foredrag på årets Quart-konferanse. Hvilke forventninger blir det til ledere i fremtidens skole?

Et globalt utdanningslandskapMøller minnet i utgangspunktet om at vi er en del av et globalt utdanningslandskap – med sterk innflytelse fra OECD. Det er ingen tvil om at utdanningspolitikken i Norge preges av interna-sjonale trender og internasjonale kunnskapsprøv-er. Prøvene legitimerer utdanningspolitikken. Nye tanker og ideer importeres fra andre land.

Ofte framheves tydelig ledelse som løsningen på utfordringer skolen står overfor. Informasjons-mengden har økt dramatisk, og det gir nye mulig-heter for statlig og kommunal styring av utdan-ningen.

Møller viste til alle heftene som produseres av OECD, som blant annet omhandler utvikling av ledelse. Ofte har de direkte innflytelse: I 2008 ble det for eksempel påpekt at Norge ikke hadde tilbud om rektorutdanning. Utdanningsdirekto-ratet fikk i oppdrag å etablere denne.

I de norske meldingene om temaet er det tre tendenser. Forventning til lederkompetanse og lærerkompetanse og elevresultater skal ligge som grunnlag for utviklingen. Fokus ligger på elev-enes læring – derav følger at det skal utøves ledelse for læring. Mål- og ressursstyring opp-rettholdes og staten ønsker styring i form av resultatstyring.

– Hva slags samfunn ser vi for oss? Hva slags samfunn ønsker vi oss? Hvordan vil for eksempel miljø

problemer, flyktninger og teknologi påvirke utviklingen? Vil vi fortsatt ha en offentlig skole, eller blir

det er økende press i forhold til privatisering? Vil det bli vanskelig å rekruttere til lederstillinger?

INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD


Ledelse i fremtidens skole

Er du lærer eller skoleleder og ønsker å utvikle deg som veileder?

Våren 2017 tilbyr ILS følgende videreutdanningsemner

i veiledning

• VEIL4005 Veiledning i skolen 5 studiepoeng

Innføringsemne. Undervisning 20. og 21. januar

• VEIL4015 Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 1

10 studiepoeng. Fordypningsemne. Undervisning mars - mai

• VEIL4020 Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 2

15 studiepoeng. Fordypningsemne. Undervisning feb. - mai

Temaer i studiet

• Veiledning i skolen: etikk og makt, roller, funksjoner, ansvar

• Kunnskaper om og ferdigheter i veiledning, undervisnings-

vurdering, observasjon, analyse, veiledningsmetoder

• Profesjonskunnskap, individuelle og kollektive læringsprosesser

• FoU-arbeid i didaktisk perspektiv

Studiet gir formell kompetanse i veiledning av lærerstudenter, nyutdannede

lærere og andre kolleger. Studenter som har fullført veilederutdanningen

på ILS kan nå søke opptak direkte til andre året av Masterprogrammet i

utdanningsledelse.

Søknadsfrist for veiledningsstudiene: 1. november

Mer informasjon: http://tinyurl.com/veilederutdanningen

VEILEDERUTDANNINGVeiledning og mentoring i lærerprofesjonen

Vi minner om vår faste, halvårlige veiledersamling Torsdag 3. november i Georg Sverdrups hus, aud. 2, kl. 16:00 - 20:30

Foredrag ved psykolog Inger Margrethe Svendsen, med tema

“Veiledning som forflytning og ledelse av endringsprosesser”

21st century skillsHva slags kompetanse trenger vi framover? Kreativ og kritisk tenkning vil være viktig, likeledes evne til pro-blemløsning, kommunikasjon og samarbeid. Grunnmu-ren er selvsagt at de grunnleggende ferdigheter må være på plass, men vi kan ikke stoppe der. Du må kunne til-nærme deg samfunn og omgivelser med nysgjerrighet og initiativ. Utholdenhet og tilpasning er viktige kvaliteter, likeså evnen til å lede sitt eget liv. Elevene må tilegne seg naturfag og matematikk hvis vi skal møte utfordringene.

– Det reises krav om mer innovasjon og entreprenør-skap – da må kunstfagene også få en framtredende plass. De er nedprioritert, sa Møller.

Ledelse for læringMøller viste til OECD-heftet Leadership for 21st Century Learning der ledelse defineres som det å gi retning og det å ta ansvaret for at det skjer læring i organisasjonen. Ledelse utøves som distribuert aktivitet i relasjoner. Hvor-for så sterkt fokus på ledelse? Jo, fordi robuste studier viser at ledelse er avgjørende for retning og resultater uansett nivå i skoleverket.

Læring er en integrert del av det å lede fordi læring er kjernevirksomheten i utdanning, det vil si det handler om å skape betingelser for dybdelæring. Innovative til-nærminger og nyskapende design for læring er nødvendig for å møte dagens utfordringer. En leder må ha styrke og ferdigheter til å jobbe relasjonelt, og en leder må ha kunn-skap om virksomheten han/hun skal lede.

I OECD-heftet Schools for the 21stCent Learners stil-les spørsmålet om hvordan man skaper innovative læringsmiljøer. Den gjennomgående konklusjonen er effektiv ledelse.

En effektiv ledelse tar evidensbaserte beslutninger på basis av det vi vet fra forskning. Det er også en ledelse som styrker læreres tro på egen kompetanse. Det er ledere som er villig til å risikere litt mer gjennom utprø-ving og innovasjon – og som ikke har for stramme ram-mer. Det å gi pedagogisk støtte til kompetente og myndig-gjorte lærere bidrar til gode læringsresultater. Alle elever må få mulighet til å lykkes.

Utholdenhet og tilpasning er viktige kvaliteter, likeså evnen

til å lede sitt eget liv.

’’


Det er utallige studier om framgangsrik ledelse – om hver-dagshelter som distribuerer ledelse og gjør en formidabel innsats. – En svakhet ved mange av disse studiene er at de fokuserer utelukkende på ledelse i den lokale skolen. Sty r-ingsregime er ikke tatt med. Man må se ledelse i sammenheng med styring for å forstå hvordan betingelsene for ledere tilret-telegges, sa Møller.

Evidensbasert praksisDet er noen problematiske sider ved en evidensbasert utdan-ningspolitikk. Det kan være at data ikke er samlet inn, eller at man ikke har kapasitet til å bruke dem. Det kan også hende at innsamlingen av data er utilstrekkelig og ikke er nyttig for beslutningstaking. I noen tilfelle kan en også risi-kere at data manipuleres for å vise bedre resultater.

Praksis skal helst være forskningsbasert; det vil si at det er et sterkt fokus på resultater og evidens som kan vise oss hvor-dan vi best oppnår de resultatene vi vil ha. Det er problema-tiske sider ved dette også. Ved skoleforskning er det umulig å holde alle faktorer konstant, og det er utrolig tidkrevende og forholde seg til den enorme mengden av data som finnes.

Et solid kunnskapsgrunnlag er avhengig av at man kjenner konteksten. Det er mange komplekse relasjoner og situasjon-er i skolen.

Data og styringData og tall har en universell appell, men det er usikkerhet knyttet til effektmålinger i skolen da det forutsetter kontroll over faktorer som påvirker resultatene. – Vi trenger data om elevresultatene, men hvordan kan vi motvirke at data blir et mål i seg selv? sa Møller.

Møller viste til USA der det har blitt en storindustri at skoler kjøper inn ekstern hjelp for å samle inn og registrere data. For mange reduseres rektorjobben til å bruke sjekk lister og lese diagrammer.

– Det ligger en forventning om at resultater fra nasjonale prøver kan brukes som grunnlag for utvikling av skolen, men skolene har ulik kapasitet og kompetanse til å ta i bruk resul-tatene, forklarer Møller. Data om elevresultater kan også bety en mer prestasjonsorientert styring og ansvarliggjøring – som i liten grad får pedagogiske konsekvenser.

Et forskningsprosjekt (PRADA-prosjektet) har pekt på dette at noen kommuner er veldig prestasjonsorienterte – i motsetning til det å ha en faglig-profesjonell ansvarliggjøring. Dette innebærer ulike logikker. Det er sannsynlig at de som ikke har en god intern vurdering heller ikke klarer å bruke eksterne evalueringer på en god måte.

ProfesjonalitetInnenfor skole og helse er det mye målinger. Man stilles til ansvar for det som kan måles. – Må vi måle alt? Kan vi

skaffe oss innsikt på flere måter? spurte Møller. Er det slik at mer måling gjør praksis bedre? Overordnete myndigheter har en sterk tro på målingers påvirkning på profesjonalitet.

Det er en tendens i mange land til en endring i forståelse av lærerprofesjonalitet. Møller kom i denne sammenheng inn på begrepene organisasjonsprofesjonalitet og yrkespro-fesjonalitet. Den første innebærer et synspunkt om at kon-troll av lærerarbeid bidrar til økt profesjonalisering av skolen. Dette skjer gjennom bruk av målbare resultater og ansvarliggjøring, standardiserte prosedyrer, ekstern regule-ring og kontroll.

Yrkesprofesjonalitet innebærer tillitt til lærernes kompe-tanse og profesjonelle skjønn – og at dette mobiliserer til innsats og økt profesjonalitet i skolen. Det følger av dette at ekstern styring og regulering av lærerarbeid bør minima-liseres. Det går an å tenke både – og.

En analyse av utdanningsreformer på tvers av europeiske land viser noen fellestrekk – selv om det også er store for-skjeller. Fellestrekkene er at skoleledere erfarer mer kontroll ovenfra, at det er høy grad av ansvarliggjøring oppover i systemet og at det er mer omfattende dokumentasjonskrav. Dette fører til en hektisk og fragmentert hverdag med mye oppmerksomhet om testresultater.

En analyse av ledelse relatert til ulike perspektiver på styring viser også en tendens til ekstern styring gjennom sjef og «manager»-roller på bekostning av stor grad av auto-nomi for lærere og lokale skoleledere. Dette reflekterer mange NPM-trekk – der økonomisk rasjonalitet, effektivitet og styring framheves. Det blir lite av entreprenørskap og innovasjon.

Fremtidens skoleI NOU 2015:8 om Fremtidens skole står det lite om skole-ledelse. Noe av det som trekkes fram har indirekte konse-kvenser for ledelse. Det står for eksempel at sterke profesjons-fellesskap er en forutsetning for å videreutvikle undervisning-en slik at den støtter opp om det elevene skal lære i fornyede fag. Videre er det slik at lærerkollegiene må gis tid og rom til å utvikle seg i fellesskap. Det må skje gjennom en felles pro-sess der skolelederne og lærerne selv er med å ta ansvar for å videreutvikle sin praksis og individuelle kompetanse i tråd med skolens kontinuerlige utvikling. Utvalget mener at god profesjonskompetanse utvikles i samarbeid mellom ledere og lærerkollegiet.

I dette ligger det kanskje en dreining mot større grad av autonomi for skoleledere og lærere. Men parallelt skjer det en utvikling av standarder for skoleledelse – igjen med hen-visning til USA. Hver for seg kan disse standardene og verdi-ene være nyttige, men løsrevet fra kontekst og med en utviklet kontrollkultur i forhold til vurderingskriterier, kan det bære galt av sted.

Ved skoleforskning er det umulig å holde alle faktorer konstant, og det er utrolig tidkrevende og forholde seg til den enorme mengden av data som finnes.

’’


: www.universitetsforlaget.no @: [email protected] : 452 27 865

Nye bøker innen skoleledelse

Marit Aas Kristian Andenæs og Jorunn Møller (red.)

Bli en bedre skoleleder viser hvordan gruppecoaching kan bidra til at ledere får økt selvinnsikt og selvbevissthet, noe som igjen kan gi motivasjon og trygghet til stadig å utvikle sin lederpraksis.

Pris: 299,–

Boka handler om hvordan profesjonelle yrkesutøvere håndterer en økt rettsliggjøring av skoleverket. Målet er å hjelpe ledere i skoleverket til å forme en kunnskapsbasert praksis til beste for elever, lærere og samfunnet.

Pris: 449,–

Bli en bedre skolelederGruppecoaching som verktøy

Retten i skolenmellom pedagogikk, juss og politikk

QuartkonferansenÅrets Quart-konferanse samlet 112 deltakere. Den ble som vanlig holdt på Farris Bad i Larvik. Fire fylkeslag i Skole-lederforbundet hadde gått sammen om et vellykket arrangement; nemlig Buskerud, Aust-Agder, Telemark og Vestfold.

Temaet for konferansen var Fremtidens skoleledere. Foredragsholdere første dag var professorene Jorunn Møller fra Universitetet i Oslo og Johan From fra BI. Det ble arrangert paneldebatt med foredragsholderne og forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl på slutten dagen. Om kvelden var det hyggelig samling med underholdning og festmiddag.

Neste dag var det gruppediskusjoner med basis i det som var presentert dagen før. Til avslutning foreleste Skoleleder-forbundets advokat Bjørn Eriksen om aktuell jus.

Hege Margrethe Steiro (Buskerud), Bjørn Kronstad (Telemark), John H. Johansen (Aust-Agder) og Hans Christian Zeiner Thorbjørnsen (Vestfold) hadde påtatt seg ansvaret med å arrangere årets Quart-konferanse.


– Det meste avgjøres i en politisk administrativ kontekst, og det er en klar tendens til at markedets

mekanismer også gjøres gjeldende for offentlig sektor, sier professor Johan From.


Professor Johan From fra BI tok for seg trender i hvordan offentlig sektor utvikler seg da han holdt foredrag på Quart-konferansen i Larvik i slutten av september. Hva er det som skjer i dikotomien politikk og marked?

– Det meste avgjøres i en politisk administrativ kontekst, og det er en klar tendens til at markedets mekanismer også gjøres gjeldende for offentlig sektor, sa From.

Det er stor forskjell på mekanismene i det offentlige og i markedet. Det offentlige produserer tjenester, og det er trans-aksjoner mellom organisasjoner og borgere. I offentlig kontekst er alle borgere og alle har rett til tjenester. Borgerne kan påvirke det offentlige ved å stemme ved valg.

I markedet er ting mer privat, og våre meninger som individ og kunder teller på annen måte. Det er kjøp og salg av varer, og dette følger ikke nødvendigvis et rettferdighetsprinsipp. Det er en helt annen logikk som prioriterer å tilfredsstille person-lige preferanser.

Deregulering og liberaliseringDe siste 20 årene er de fleste sektorene flyttet fra den offentlig, trygge sfære til markedslogikk. Deregulering og liberalisering skjer på bakgrunn av politisk vilje. Det skjer ikke på bakgrunn av teknologisk utvikling – selv om den kan være en drivkraft. Det har fått konsekvenser for mange distriktsarbeidsplasser.

From tok for seg sektor etter sektor hvor denne utviklingen har skjedd; Telenor, kraftmarkedet, samferdsel, helse og omsorg, barnehager og media. – Det er vanskelig å se for seg en offentlig sektor av betydning som ikke er eksponert for markedet, og det går ikke an å regne med at skolen vernes, påpekte From. – Det er ikke slik at alle sektorer løftes ut i et reint marked. Det kan karakteriseres som en mellomting og kalles et kvasimarked.

KvasimarkedetKvasimarkedet reguleres på særegne måter, og veien mot mar-kedslogikk har mange former. Det er store forskjeller på hvor-dan en konstruerer veien – og hvordan en får dette til å fun-gere. Det lages et kvasimarked for å løse noen problemer, men det skapes også noen nye.

En markedsløsning innebærer ikke en overgang til et perfekt system; det kan være overprising, juks og bedrag … Det er likevel ikke slik at offentlig eierskap innebærer et perfekt system heller – der alle får/fikk det de hadde rett på. Det er også imper-fekt – med eksempler på lav kvalitet og urettferdige tilbud.

KonkurranseAlle disse måter å organisere på har grunnleggende svakheter, men konkurransenivået i offentlig sektor er en realitet – også for skole. Eksempel på markedsmekanismer som påvirker

skolen er for eksempel boligpriser, utløst av kvaliteten på skolen(e) i området.

– Det står stille når det gjelder innovasjon i skolen. Man slipper det hvis man ikke er eksponert for andre krefter, for eksempel private skoler. Utdanningssektoren vil også i ster-kere grad løftes mot en markedslogikk, sa From.

Det er andre farer som «truer» når man nærmer seg et mar-ked, for eksempel overvåkings- og kontrollmekanismer. Offent-lig forvaltning blir erstattet med tilsyn. Det sørges for informa-sjon som grunnlag for valg. Vi skal bli bedre kunder. Det produseres enormt med informasjon; vi skal vite alt om fastle-ger, sykehuskvalitet osv. Vi skal vite hvor effektive virksomhe-tene er. Det etableres et enormt juridisk grep rundt dette, og lovgivning knytta til konkurranseregulering fungerer nesten som erstatning for politikken. Dette kan gjøre tjenesteproduk-sjon ineffektiv.

– Dette er vår nye virkelighet. Det er styrt og utviklet av en sosialdemokratisk regjering. Offentlig sektor leverer ikke på høyt nok nivå og er for ineffektive, derfor legger politikerne om hele logikken. Skolen er ikke noe unntak.

Strengere kontrollregimeI skolen kommer autonomien til å øke enormt når den trekkes bort fra offentlig sektor. Da må staten ta mer styring gjennom ulike typer mekanisme. Det blir en helt annen type autonomi under et strengere kontrollregime, og kravet til effektivitet blir like sterk som hos andre. Det innebærer også en større grad av stigmatisering.

Det blir større forventninger til at ledelsen tar styring og ansvar. Informasjonsflommen vil være enorm som et resultat av prøver og tester. Avisene kommer til å fortsette å rangere. Aktive borgere er kunder som har mulighet for å ta de beste valgene. Logikken nesten identisk med markedslogikk. Revi-sjonen kommer: Hvorfor er dere ikke bedre? Hvorfor ingen framgang fra i fjor? Elevresultatene er like – hvorfor er det ingen utvikling?

Nylig fikk alle videregående skoler karakter ut i fra hvor effektive de er. Dette vil også komme for grunnskolen. – Dette er den konteksten som kommer til å bety noe. Det er ikke presist og uten feil, men det vil fungere. Det er antakeligvis bedre enn det vi har hatt. Han spurte også hvorfor det er slik at katedralskolene i den nevnte undersøkelsen havnet midt på treet – de har jo verdens beste elever! Faktum er at elevene lærer mer på enkelte skoler enn andre skoler. Det handler om eierstyring og skoleledelse, men det skal jo ikke være sånn.

Etter Froms mening har vi bare sett spede tilløp til tilsyn i skolen til nå. Det vil bli tilsyn hele tida. Man må føre sine egne tilsyn og virkelig kjenne sin egen skole. Man må lære seg å snakke presist om kvaliteten. – Vi har en lang vei å gå både når

Fra offentlig sektor til marked


– Politikk vil erstattes av kvasimarkedslogikken, og dette må skoleledere forberede seg på. Det betyr også at rektors styringsrett åpner seg opp på en ny måte og gir nye handlingsrom, sa professor Johan From i sitt foredrag på Quart-konferansen som fire fylkeslag i Skolelederforbundet arrangerte.

det gjelder kvalitet på lærsamarbeid og kvalitet på undervisnin-gen. Selvfølgelig må en bruke skjemaer. Prøvene kommer til å bli mer og mer presise. Det grunnleggende i tilsynet blir å se på hva som virker. Hvilken sammenheng er det mellom det du holder på med og elevenes læring?

Det skjer endringer i form av sterkere lovgivningsregulering. Det å håndtere disse endringene kan bli et være eller ikke være for skole. Vi har et enormt rettighetssamfunn som eskaleres hver dag. Høyt presisjonsnivå når det gjelder juridisk kompetanse er nødvendig, og prosedyremessig opptreden blir kjempeviktig.

Politikk vil erstattes av kvasimarkedslogikken, og dette må skoleledere forberede seg på. Det betyr også at rektors styrings-rett åpner seg opp på en ny måte og gir nye handlingsrom.

Elevresultatene førstFroms anbefaling er at skolelederne må konsentrere seg om elevresultatene – ved siden av at man klarer å håndtere den enorme oppmerksomheten … og alle de andre tingene. Skolen må sette enorme mål for barns læring. Vi har alt for mye tro på begrensninger ...

Skolen må ha stålkontroll på den enkelte elevs læring og utvikling. Det følger av dette at en også må lære elevene å

kjenne som individ. Eleven må ha det fint og være trygg. Det er ingen motsetninger mellom dette og læring. Det er nødven-dig å være ufattelig kjapp til å fange opp underpresterende elever. Det er ufattelig kostbart å fange opp elever som er forlatt.

Man kan ikke være opptatt av elevresultater uten å invol-vere seg i hva som foregår i klasserommet. Det må jobbes intenst med kvaliteten i de didaktiske prosessene. Noen presterer på et fantastisk nivå, andre gjør dessverre ikke det. Didaktikk kan ikke overlates til innfall hos læreren.

Stayerevne er helt nødvendig. Vi lever i et kompetitivt sam-funn, og det finnes ikke enkle løsninger. Det krever hardt arbeid. Skoleleder må dytte, leie og motivere ... Du må være tålmodig, men ikke for tålmodig. Lederen må være flink til å benytte seg av eksterne ressurser og partnerskap for å få til endring og utvikling. Husk at initiativet til all endring og utvikling ikke trenger å komme fra lederen.

Lærersamarbeid er noe av det viktigste som skjer på en

skole. Dette må være basert på elevdata – det blir uinteressant uten. Skolen må være en organisasjon som er strukturert, vel-organisert og veldrevet. Alt blir ledelsesspørsmål hvis det ikke er slik.

Har din skole elever med minoritetsspråk?TV 2 Skole har nyheter og fag med tospråklig støtte.

22 40 46 66 [email protected]


Roald Jensen henvender seg i denne boka til lærere og ledere som er opptatt av skolebasert kompetanseutvikling og som gjerne vil utvikle ytterligere kom-petanse på området. I tillegg er innhold-et svært aktuelt for studenter som skal ha sitt virke i skolen, slik at de er rustet til å bidra til organisasjonsutviklingen, i tillegg til den jobben som skal gjøres i klasserommet. Mange rektorer skulle gjerne ønske seg at nyutdannede lærere var bedre forberedt på å ta aktiv del i skolens organisasjonsutvikling, og bidra mer aktivt til kollektiv læring i skolen. Dersom studentene hadde lest Jensens bok, ville kanskje rektorene fått nyut-dannede lærere som svarte mer til deres forventninger.

Roald Jensen har gitt boka undertittelen «Skolens bok.» Og boka er absolutt en skolens bok, med et språk og et innhold som er egnet for skolens folk. Den er praktisk innrettet, og den gir konkrete råd om hva som fører til mer læring for elevene, og om hvordan skolen kan få til en kollektiv læring.

Jensen er svært opptatt av betydningen av elevmedvirkning og eleven som res-surs i det som fører til læring. Og han gir konkrete råd som bygger på noen grunnleggende prinsipper. Disse er

gode å ta med både for lærere og ledere i skolen.

Spesialt begeistret er vi for noen enkle regler for elevenes ansvar for egen læring:

1. Du er her for å lære for din egen del.

2. Dere er her for å hjelpe hverandre å lære.

3. Dere skal bidra til at alle har det bra.

Enkle regler som omhandler hvorfor man er på skolen, og disse burde være godt synlige i alle klasserom.

Boka har et eget kapittel som omhand-ler tiltak som eksemplifiserer kollektiv læring, og utvikling av mer lik/felles praksis. Læringssløyfa tør være kjent, og eksempler på gode spørsmål til refleksjon over egen læring i en lærings-økt beskrives og forklares på en grundig og forståelig måte.

Kollegaobservasjon er et annet tema som behørig belyses. Jensen deler villig med seg av praktiske råd, og han har utviklet gode skjemaer som kan brukes. Det er også spennende å lese om elev-observasjon av læringsarbeidet. Dette

tiltaket er bl.a. viktig for å sette elevmed-virkning i system. Alle tiltakene som beskrives, følges opp med konkrete sitater fra lærere og ledere som er inter-vjuet i forbindelse med forskningsarbeid-et som ligger til grunn for boka.

Tredje og siste kapittel i boka, omhand-ler ledelse for læring, med fokus på kollektiv læring, og på kjernevirksom-heten i skolen. Også i dette kapittelet er forfatteren meget «to the point» og leseren får godt faglig påfyll i tillegg til mange praktiske råd og eksempler, f.eks på analyse av praksis, refleksjon over egen praksis, nettopp for å ha et grunn-lag for å kunne si noe om hvorfor prak-sis bør opprettholdes eller endres.

Boka er som sagt praktisk og konkret, men er likevel godt forankret i nyere forskning og er absolutt i tråd med bl.a. Stortingsmelding 28.

Boka bør leses av både lærere og ledere, og det er godt å kunne anbefale en skole bok skrevet av en norsk forfatter. Fullan og Hargreaves m.fl. siteres, og de blir henvist til av gode grunner, men heldigvis er det også gode skoleforskere i Norge som har mye å bidra med. Blant annet Roald Jensen.

BOKMELDING:

Roald Jensen: Kollektiv læring og skolebasert

kompetanseutvikling, skolens bok

Anmeldt av Trygve BeyerOlsen

Roald Jensen er tilsatt som dosent ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning, og har erfaring

fra forskning, nasjonale satsinger og skoleutviklingsprosjekter både i grunnskole og i

videregående opplæring. Han har tidligere gitt ut flere bøker om læring og utviklingsarbeid i skolen.

Dosent Roald Jensen har skrevet bok om skolebasert kompetanseutvikling.


Vi kjenner alle til hvor mye skolebøker daglig må tåle. Plastforsterkede bokpermer fra OrbitArena holder lenger, gjør bøkene sterkere og mindre utsatt for skader. OrbitArena er en av de største leverandørene av plastbelagte bøker til skoler og bibliotek over hele landet.

Ta godt vare på bøkene – bestill de ferdig plastet neste gang.

Tøffe dager på skolenEr boken beskyttet med plast, tåler den mer

GA

nd

Alf

Det er arbeidsmiljøloven § 14-3 som regu-lerer deltidsansattes fortrinnsrett til utvid-et stilling. Etter denne bestemmelsen har arbeidstaker på visse vilkår rett til utvidet stilling framfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten.

Når det lyses ut en ledig stilling ved skol-en, kan det altså være deltidsansatte på skolen eller ved andre arbeidsplasser i kommunen som kan gjøre fortrinnsretten gjeldende. Arbeidsgiver må da vurdere om vilkårene for fortrinnsrett er oppfylt.

Den deltidsansatte må være kvalifisert for stillingenDet er arbeidsgiver som definerer hvilke kvalifikasjoner som kreves i den nye stil-lingen som lyses ut. I vurderingen av om en arbeidstaker er kvalifisert, skal det tas hensyn til både faglige og personlige kvalifikasjoner. Det er nok at kvalifikasjo-nene ligger på et gjennomsnittlig nivå for at en deltidsansatt skal ha fortrinnsrett framfor andre eksterne søkere.

En lærer jobber for eksempel i 50 % still-ing, men ønsker å jobbe fullt. Skolen lyser ut en 100 % stilling, og vil ansette en ekstern søker som de mener er den best kvalifiserte. Siden læreren i 50 % stilling også er kvalifisert, vil vedkommende like-vel ha fortrinnsrett på bekostning av den bedre kvalifiserte eksterne søkeren.

Den ledige stillingen må ha om lag de samme arbeidsoppgavene som arbeidstaker allerede utførerI enkelte tilfeller kan en deltidsansatt være kvalifisert, men likevel ikke ha fortrinns-rett fordi arbeidsoppgavene i den nye stillingen er forskjellig fra de arbeidsopp-gavene vedkommende utfører i sin opp-

rinnelige stilling. Her må det skje en konkret sammenligning av arbeidsopp-gavene i de to stillingene.

For eksempel vil ikke en musikklærer kunne benytte fortrinnsretten til en ledig større stilling som ikke inneholder musikkundervisning. Dette selv om musikklæreren innehar de formelle kva-lifikasjonene som kreves for den ledige stillingen.

Fortrinnsretten kan ikke benyttes dersom dette påfører virksomheten vesentlig ulempeSelv om den deltidsansatte er kvalifisert for stillingen og vil utføre samme arbeids-oppgaver som i sin opprinnelige stilling, kan fortrinnsretten likevel ikke benyttes hvis dette påfører virksomheten vesentlig ulempe. Det skal mye til før noe anses som vesentlig ulempe. Dersom opprinnelig stilling og ny stilling lar seg kombinere uten å overstige full stillingsprosent, er utgangspunktet at fortrinnsretten kan utøves. Det kan likevel tenkes at en slik sammenslåing av stillingsbrøker kan innebære vesentlig ulempe, for eksempel hvis sammenslåingen vil medføre at hele timeplanen må legges om.

Kan den deltidsansatte kreve fortrinnsrett til deler av en utlyst stilling?I mange år har Tvisteløsningsnemda fattet vedtak hvor deltidsansatte har fått med-hold i krav om fortrinnsrett til deler av en ledig stilling. Vurderingene har da tatt utgangspunkt i om en oppdeling av stil-lingen vil være til vesentlig ulempe for virksomheten eller ikke.

Den 25. april 2016 avsa imidlertid Høyes-terett en dom som slår fast at Tvisteløs-

ningsnemndas praksis har vært basert på feil lovforståelse. Høyesterett legger til grunn at fortrinnsretten kun gjelder krav på hele stillingen, uavhengig av om dette er til vesentlig ulempe for virksomheten eller ikke. Bestemmelsen i arbeidsmiljø-loven § 14-3 er med andre ord til hinder for at deltidsansatte kan kreve fortrinns-rett til deler av en utlyst stilling.

Dette betyr at en deltidsansatt lærer som oppfyller kvalifikasjonskravene enten må ta hele den større, utlyste stillingen, eller beholde sin opprinnelige stilling.

Spørrespalten?

Fortrinnsrett til utvidet stilling

Vår rådgivningstjeneste får ofte spørsmål om deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling. Hva ligger egentlig i denne fortrinnsretten? Hvis en deltidsan

satt lærer eller assistent påberoper seg fortrinnsrett til en større stilling som lyses ut, må vedkommende ta hele den utlyste stillingen?

For Skolelederen

Lene Marita Saint-Sollieuxjuridisk rådgiver

Visma SmartSkill


Innovativt. Moderne. Møbler for pauser og småprat.AJ Produkter har gjort arbeidsplasser bedre i 40 år, og vi er veldig gode på det vi gjør! Velg mellom over 15 000 flotte produkter til kontor, skole, barnehage, lager og industri på www.ajprodukter.no

Kan brukes både inne og ute

Bygg din egen kombinasjon

Finnes i flere farger

BORD SIMON

4.395,-EKS.MVA

BENK JETLAG

7.895,-EKS.MVA


ReturadresseSkolelederforbundet Postboks 431 Sentrum0103 Oslo

SMART Kapp iQ + nettbrett = sant

Det har aldri vært enklere å undervise på en digital plattform!

Nå kan du speile elevenes pc-er eller nettbrett på kapp iQ-skjermen! I tillegg kan du se Notebook- filer, bruke SMART Amp og Lab og nettleseren Google Chrome - helt uten å koble til pc-en din!

Med SMART kapp iQ EDU får du den ultimate, komplette løsningen for samhandling i klasserommet.

Det er fremdeles kampanjepris på SMART 6000-serien! Se mer på interactive.no/kampanje

Annonse, skolelederen oktober 2016, speiling.indd 1 14.10.2016 13:10:17

skolelederen · skolelederen nr. 8 – oktober 2016 • fagblad for skoleledelse s. 4 s. 8 s. 22 en...

Documents