skolelederen · nr. 4–mai 2014 • fagblad for skoleledelse ledergruppa har lederverksted s. 12...

SKOLELEDERENNr. 4–mai 2014 • Fagblad for skoleledelse

s. 12Ledergruppa har lederverksted

s. 8

s 8: Det viktigste er å stille de gode spørsmålene, sier førsteamanuensis Marit Aas

s 16: Undervisning må analyseres og kritiseres for å kunne utvikle seg, sier professor Elaine Munthe

s 18: Professor Louise Stoll snakker om lederens betydning for å legge til rette for læringsfellesskap

s. 16 s. 18

/ INNHOLD

s 14: Elevene i 3VG på Olsvikåsen vgs har fått kurstilbud

i effektiv læring med professor Arild Raaheim.

s 18: Skolelederforbundets leder Solveig Hvidsten Dahl

var på plass på årets Skolelederforum.

Leder 3

Redaktørens tastetrykk Bildet Slik feires grunnlovsjubileet 4

Skolelederens favoritter 5

Side 6 – diverse 6

Enhver forandring skaper spenninger 8

Vanskeligstilte elever skal blomstre hos oss 10

Ledergruppa har lederverksted 12

Kursrekke for elever i effektiv læring 14

Det er på arbeidsplassen vi blir arbeidsfolk 16

Profesjonelle læringsfellesskap 18

På forbunds… siden-sist 20

Spørrespalten 22 (Forsidefoto: Tormod Smedstad)

VEILEDERUTDANNINGVeiledning og mentoring i lærerprofesjonen

Studiet retter seg mot alle som ønsker å veilede i skolen og som ønsker profesjonell utvikling. Emnene kvalifiserer til å bli mentor for nyutdannede lærere og imøtekom-mer kravet om 15 studiepoeng for å veilede lærerstudenter i praksis.

ILS tilbyr to studieemner høstsemesteret 2014• 5 studiepoeng: Veiledning i skolen. Innføringsemne. Undervisning 29. og 30. august.• 10 studiepoeng: Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen. Fordypningsemne, september-desember.

INNHOLD• Lærerprofesjonen, lærerarbeidet og profesjonell utvikling • Veiledning i skolen: Metoder og roller• FoU-arbeid i didaktisk perspektiv• Læringsledelse• Skolevandring og skoleutvikling• Etikk og maktstrukturer i profesjonell veiledning

Søknadsfrist: 10. juni 2014Mer informasjon: www.uv.uio.no/ils

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Utgiver:

Skolelederforbundet

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo

Postadresse:

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo

Tlf. 24 10 19 00

E-post: [email protected]

Web: www.skolelederforbundet.no

Skolelederforbundet er medlem av YS

Ansvarlig redaktør:

Tormod Smedstad

Tlf. 24 10 19 16


Sats og trykk:

Merkur-Trykk AS

Tlf. 23 33 92 00

Merkur-Trykk er godkjent som

svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er

PSO-sertifisert.

Godkjent opplag 2. halvår 2012 og

1. halvår 2013: 6142 eks.

ISSN 082-2062

Signerte artikler gjenspeiler ikke

nødvendigvis forbundets mening, og står

for forfatterens egen regning.

Annonse:

Lars-Kristian Berg

Tlf. 930 03 338


Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse 1 14.01 24.01 2 17.02 27.02 3 24.03 03.04 4 24.04 07.05 5 29.05 10.06 6 18.08 28.08 7 16.09 26.09 8 15.10 27.10 9 10.11 20.1110 05.12 17.12

SKOLELEDEREN– fagblad for skoleledelseNr. 4 2014 – 28. årgang

I fagforeningskretser omtales hovedtariffoppgjøret ofte som «vårens vakreste eventyr». I andre kretser er det Holmenkollstafetten som benevnes som vårens vakreste eventyr. Ved å google begrepet fremkommer ytterligere flere eksempler; ikke overraskende er hvert av dem knyttet til spesielle interesseområder eller hendelser som er aktuelle om våren.

En av disse hendelsene er markering av at 13 (14) års skolegang nærmer seg slutten. Og russetiden fremstår nok som vårens vakreste eventyr for avgangselevene. Jeg er ingen motstander av å markere og feire gjennomført skoleløp, men jeg stiller spørsmål ved varighet av feiringen, måten mange feirer på og kostnadene for russen selv, skolen og samfunnet både på kort og lang sikt. Jeg er spørrende til tradisjonen om at det er grunnlovsdagen som styrer eksamensavvikling og organisering av skole året. At en skal feire noe en ikke har gjort seg fortjent til på grunn av 17. mai, har jeg problemer med å forstå!

Gjennom hele grunnopplæringen stiller samfunnet store ressurser til disposisjon for å sikre elevene optimalt læringsutbytte og bidra til at de står godt rustet for veien videre. Heldigvis er det tegn som tyder på at stadig flere unge ser verdien i å investere i egen fremtid ved å ta skolearbeidet på alvor. Gode resultater fra videregående opplæring er en nøkkel til valg av fremtidig yrkeskarriere, og det tar heldigvis de aller fleste unge konsekvensen av.

Dessverre får altfor mange redusert sine valgmuligheter på grunn av flere ukers festing der konsentrasjon og opplading til den viktige avslutningen av skoleløpet svekkes av mye alkohol, lite søvn og lite tid til skolearbeidet. I verste fall også med svært dyrekjøpte erfaringer som ytterligere svekker helsetilstanden. Alle forstår at det er dumt å stille sliten og dårlig trent på startstreken i en konkurranse. Når det gjelder en så avgjørende «konkurranse» som avsluttende eksamen, er holdningen tydeligvis en annen. At russefeiring i stadig større grad styres av aggressive markedskrefter som gjør sitt beste for å tjene penger på salg av russeutstyr og heftige russearrangementer, gjør ikke situasjonen enklere verken for de unge selv, foreldrene eller skolene.

Kunnskapsdepartementets holdning til dette «vårens vakre eventyr» har vært at russefeiring er et privatanliggende, men for skolelederne som berøres av dette hver vår oppleves det neppe slik. Selv om det er store variasjoner fra sted til sted, og mange nøyer seg med moderat feiring, er det grunn til å stille spørsmål ved dagens russefeiring. Det må også være politisk handlekraft som tar nødvendige grep for å sikre optimal oppladning til den avgjørende fasen. Og så kan elever, skole og foreldre sammen legge til rette for en verdig, minnerik og festlig markering – når skoleløpet faktisk er avsluttet!

Om russetiden er vårens vakreste eventyr, avgjøres vel av øyet som ser. At den har et rosa skjær over seg for kommende russekull er bekymringsfullt, men ikke vanskelig å forstå. Større problemer har jeg med å forstå den økende trenden med «rosaruss» i barnehagen. Presset er sannelig stort nok på barn og unge i forhold til krav om klær, utstyr og opplevelser. Jeg har virkelig problemer med å se at utvikling av en russetradisjon allerede i barnehagen bidrar til noe positivt verken når det gjelder holdninger til utagerende adferd eller utstyrshysteri. Dette håper jeg både foreldre og styrere tar konsekvensen av.

Uansett – jeg ønsker alle avgangselever alt det beste for ukene som kommer og håper de i ettertid sitter igjen med gode minner og erfaringer fra mange års skolegang og et solid fundament for fremtidig yrkes og samfunnsdeltakelse!

/ LEDER

4 | 2014 Skolelederen 3

10. april er det to hundre år siden Thomas Konow (17) var yngstemann blant 112 menn fra nesten hele landet da riksforsamlingen på Eidsvoll åpnet. Grunnloven de kom frem til sammen, feires i disse dager i skoler og barne-hager over hele landet.

– Grunnlovsjubileet gir en unik anledning til debatt om fremtidens demokrati, og her er det viktig at barn og unge engasjerer seg, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Grunnlovsjubileet feires på nettetTil jubileet har Kunnskapsdepartementet sammen med Senter for IKT utviklet nettstedet Minstemme.no. Det er et nettsted for skoler og barnehager om demokrati og deltakelse. Nettstedet har mange historier, filmer og oppgaver som kan brukes i skoletimene eller i barnehagene.

– Jeg har selv funnet mye interessant på nettstedet som har gjort meg enda mer nysgjerrighet på grunnloven. Nettstedet er relevant både for voksne, lærere, elever og barn. Det er spen

Utdanningsdirektoratet har mottatt 45 søknader om å etablere nye privatskoler fra høsten 2015. Søknadene er fordelt på 34 grunnskoler, 9 videregående skoler og to bibelskoler. Av disse søknadene er 17 søknader basert på livssynskriterier, de resterende stort sett på alternativt pedagogisk grunnlag. Det er flest søknader om kristne privatskoler, 18 i alt, men også en del søknader om private skoler basert på livssynshumanisme, til sammen 7.

Det har vært debatt rundt Utdanningsdirektoratets godkjenning av en muslimsk skole i Oslo, privatskolen ”Mødre for muslimsk grunnskole”. Kunnskapsministeren har erklært seg inhabil i saken – etter en uheldig smsutveksling med partikollega, skolebyråd Anniken Hauglie i Oslo. Hun har nemlig klaget på vedtaket om godkjenning. Røe Isaksen svarte på sms: «Sikker på det? Da gjør du dette til en politisk sak, og du vet vi ikke kan ta klagen til følge. Det vil kun forlenge en dårlig sak for oss.» Statsråden har uttalt at det må være like muligheter for alle når det det først er åpnet for å drive skole på religiøst grunnlag, en kan ikke diskriminere i forhold til andre livssyn.

Kanskje vil planene om utvidet andel kristendom i KRLEfaget føre til enda sterkere interesse for å danne alternative private skoler? Det er nytt at det søkes om private skoler basert på livssynshumanisme. Økt andel kristendom ser heller ikke ut til å dempe interessen for å opprette kristne privatskoler. Vi har over 70 private kristne skoler i Norge. En ny stor kristen grunnskole i Kristiansand,

med opptil 350 elever, er godkjent. En ny kristen privatskole i Groruddalen i Oslo er godkjent.

Jeg synes det er et problem at barn skal vokse opp i kulturelle og reli giøse parallellsamfunn. Ved å si nei til fellesskolen, bidrar en til en forringelse av mangfoldet og dårligere grunnlag for forståelse av andres livssyn og kulturelle basis. Det er kanskje ikke noe stort problem enda, men jeg mener en slik polarisering er uheldig for fellesverdier som demokrati, menneskerettigheter, ikkediskriminering og likestilling.

Stålsettutvalget sa blant annet dette om tros og livssynsutfoldelse i skoleverket: Utvalget vil understreke at den offentlige skolen favner alle uansett religiøs og livssynsmessig tilhørighet. Sko-len skal ivareta hensynet til religions- og livssynsfrihet og har som et av sine idealer, formulert i formålsparagrafen, at den skal arbeide for åndsfrihet. Skolen er ikke et sted for forkynnelse, men den skal heller ikke være et religionsfritt rom. Reli gions- og livssynsfrihet gjelder også for skolebarn, som må ha rett til å synliggjøre og utøve sin religiøse eller livssynsmessige tilhørighet også innen for skolens ramme. Skolebarn må bli møtt med respekt for sin religion og sitt livssyn, og det bør utvises fleksibilitet i forhold til behov for religionsutøvelse, herunder mulig heten for bruk av livssyns-baserte plagg og symboler og muligheten for elevinitierte samlinger for eksempel i friminutter, så framt dette ikke går på bekostning av undervisning, ro og orden. … Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offent-lige rom.

En privat sak?

/ REDAKTØRENS TASTETRYKK / BILDET

Slik feires grunnlovsjubileet i skole og barnehage

Skolelederen 4 | 2014 4

nende å utforske. Gå inn å se hva dere kan ha å glede dere til i det jubileumsåret vi går inn i, oppfordrer kunnskapsministeren.

Elever lager digitale grunnlovsfortellingerLærer Anders Trøan har brukt Minstemme.no på 4. trinn på Brundalen skole i Trondheim. Elevene hans har også bidratt med digitale fortellinger med hendelsene i 1814 som tema.

– Det er veldig enkelt å finne oppgaver på nettsiden som passer til undervisningen i flere fag, forteller Trøan.

– Som lærer er det viktig for meg å skape variasjon i undervisningen, engasjere elevene i læringen, og unngå at de

bare sitter og reproduserer kunnskap. Minstemme.no fungerer fint fordi det er mange oppgaver som er åpne i formen, og som lar elever løse dem på måter de selv ønsker. Dette er noe som gir grobunn for mestringsfølelse, fortsetter han.

Klassens digitale fortellinger, som nå er publisert på Minstemme.no, var svært populære hos elevene:

– Elevene fikk velge temaer selv, og brukte mange ulike verktøy for å lage fortellingene. Noen brukte de integrerte Creazaressursene, noen brukte MovieMaker, og noen brukte trailerfunksjonen i iMovie. Verktøy som dette kan få elevene til å prestere på en annen måte, mener Trøan.

/ SKOLELEDERENS FAVORITTER

navn Olaf Hella stilling Rektorskole Knarvik ungdomsskule i

Lindås kommune i Hordaland

(foto: Bjørn Malius)

/ BILDET

Slik feires grunnlovsjubileet i skole og barnehage

Kva er din viktigaste eigenskap som skole-leiar?Eg er tolmodig, støttande og lyttande. Eleven si faglege og sosiale læring er det viktigaste å ha kontinuerleg fokus på. Eg trur på å vera fleksibel med lærarane. Det skapar kreativitet og gode rammer både for elevar og tilsette.

Kva er ditt beste råd til ein nytilsett lærar?Ha tru på eigne ferdigheiter. Tør å prøve på ukjende ting. Lytt til elevane og skap gode relasjonar. Ver forsiktig med å krevje for lite eller for mykje av eleven. Til tider kan det vere lurt å sjå saker frå elev- og foreldreperspektivet.

Kva for eigenskapar har din favorittlærar?Han er oppriktig interessert i at eg lukkast, gjev gode konstruktive og positive framovermeldin-gar om kva eg må gjera betre for å læra meir. Han varierer undervisninga. Han er ein trygg vaksen som tek leiaransvar og skaper eit godt læringsmiljø med faglege realistiske forventnin-gar til meg.

Viss du fikk vere elev for ein dag, korleis ville din favorittdag sjå ut?Det ville vore ein dag med variasjon. Eg ville hatt 2 timar matematikk, naturfag, kroppsøving. Naturfag skulle vore ekskursjon der eg fekk vera med på fiske med ein sjark på havet.

Viss du skulle tilrå ein perfekt ferietur – kor ville han gå?Eg har alltid drøymt om Thailand. Eg ville vore 3-4 dagar på kvar stad før turen gjekk vidare. Eg ville prioritert å vore på strendene, men kunne gjerne reist litt rundt på motorsykkel for å kjenne på fridomsfølelsen.

Kva for ei bok er du glad for å ha lese?Eg likar godt bøkene til Jo Nesbø og Dan Brown. Skulle prioritert meir lesing av denne typen bøker.

Kva for ein cd må du berre lytte til når du er i godt humør?Eg likar mange ulike artistar. Er spesielt glad i CC Cowboys og Coldplay.

Kva for eit måltid serverer du helst når du får gode vener på besøk?Det blir gjerne Biff med brokkoli, blomkål, asparges, bakt potet med rosepepper- eller soppsaus.

Stortingspresidenten og kunnskapsministeren med elever fra Tromstun ungdomsskole ser på Min stemme sammen under lanseringen på Stortinget i januar. Foto: Stortinget.

Dette er Minstemme.noEt nettsted om demokrati og deltakelse for barnehage og skole i forbindelse med stemmerettsjubileet og grunnlovsjubleet:Innhold fra over 30 samarbeidspartnereTekst, video, debatt, konkurranser m.m.300 oppgaver450 fagressurser100 000 besøkende650 000 sidevisninger

fakta


eTwinning er en portal som skal stimulere lærere og elever til samarbeid og samhandling på tvers av landegrensene. Gjennom eTwinning tilbys medlemmer en mulighet for nettverksbygging, kompetanseheving og hjelp til å finne en prosjektpartner og komme i gang med et egendefinert prosjekt. eTwinning er en del av EUs Erasmus+, og Senter for IKT i utdanningen har ansvar for den nasjonale støttetjenesten og oppfølgingen i Norge.

Sjekk http://www.etwinning.net/no

Skoleeierprisen 2014KS og Kunnskapsdepartementet delte ut årets skoleeierpris på Skoletinget. Det var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som delte ut årets pris til Hedmark fylkeskommune, her representert ved fylkessjef Tore Gregersen og fylkesråd Aasa Gjestvang. De fikk prisen for sitt systematiske kvalitetsarbeid. De 14 videregående skolene i fylket har vist en positiv utvikling de siste årene. 69 prosent av kullet som startet opp i 2006 gjennomførte det videregående skoleløpet, mens tallet for 2001kullet var 62 prosent. Juryen sa blant annet dette i sin begrunnelse: Resultatene bryter, i positiv forstand, med sammenhengen mellom utdanningsnivå i befolkningen og læringsutbytte fra

grunnskolen. Det er god grunn til å anta at den positive resultatutviklingen springer ut av et solid pedagogisk

arbeid i klasserommene, og systematikk og langsiktighet i styrings og ledelsesarbeidet.


/ SIDE 6 – DIVERSE

eTwinning

Det europeiske skolenettetDet europeiske skolenettakademiet har akkurat tilbudt sine første kurs. De når fram til mer enn 3500 deltakere i 60 land. Det er den første europeiske plattformen som tilbyr gratis nettkurs som er skreddersydd for lærere og utdanning. De to første kursene er nylig lansert: innovasjon i klasserommet (Future Classroom Scenarios) og innovativ praksis i fagene naturfag, teknologi og matematikk. Det vil bli lagt til flere kurs på forskjellige språk etter hvert. Du finner det her: http://www.europeanschoolnetacademy.eu/

ESHA – Den europeiske skolelederorganisasjonen

ESHA er en organisasjon for europeiske skoleledere. Det er de nasjonale skolelederorganisasjonene som kan

melde seg inn. Skolelederforbundet er ESHAmedlem og forbundets

leder, Solveig Hvidsten Dahl er for tiden generalsekretær I ESHAs styre. Nesten alle europeiske land, enten de er EUmedlemmer eller ikke, er representert i ESHA med en eller flere organisasjoner.

Nyvalgt president i ESHA heter Clive Byrne. Han er irsk og bor i Dublin. Han har vært rektor siden 1994 og

har i flere år ledet den nasjonale irske skolelederorganisasjonen (NAPD).

Annet hvert år arrangerer ESHA en stor europeisk konferanse. I år finner den sted i Dubrovnik fra 27. – 29. oktober. Søk etter ESHA Conference 2014 hvis du er interessert.

Med Veilederen.no er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Vi tar utgangspunkt i situasjonen du befinner deg i, og gir deg en tydelig tolkning av reglene du trenger. Når du trenger dem.

høystakk

CN10

8/02

-R1A

nål

Veil annonse skolelederen #2 høystakk_ann Skolelederen 29.10.13 13:18 Side 1

Enhver forandring skaper spenninger

– Forventningene til rektorene når det gjelder skoleutvikling er enorme. Dette vises blant annet gjennom nasjonale program som veilederkorpset, ungdomstrinnsatsningen og rektorprogrammet. Det er viktig med en bevisstgjøring av at enhver forandring skaper spenninger, sier Marit Aas. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo og har skrevet boka Ledelse av skoleutvikling (Universitetsforlaget 2013). På ILS har hun drevet med skolelederutdanning siden 2009, og hennes forskningsfelt er ledelse, skoleutvikling og kunnskapsutvikling hos skoleledere.

Det å drive skoleutvikling er vanskelig av mange grunner. En av hovedgrunnene er at skoleledere er svært lojale og skal følge opp «hundre ting på en gang». – Skoleledere er nødt til å prioritere, er Aas sitt klare budskap. Hun forteller at de på ILS sin rektorutdanning har hatt god erfaring med gruppecoaching for å utvikle den personlige dimensjonen ved ledelse. Det er nødvendig å tåle kritikk og uenighet om det du skal lede.

Det er mange områder hvor spenninger og uenighet kan oppstå. Lærer og rektor har ulike posisjoner – rektor har ansvaret for helheten. Det er ulike interesser for endring – avhengig av type jobb, posisjon, erfaring og kompetanse. Det er ikke bare å diskutere seg fram til enighet; man blir ikke alltid enige selv om man snakker mye.

Endring er enklest hvis behovet oppstår ut i fra interne spørsmål og behov,

men en må likevel være oppmerksom på at det ikke er én stemme eller én felles lærerkultur som målbærer dette. Endring er vanskeligere hvis det er et pålegg utenfra.

TeorirammeDen finske professoren Yrjø Engestrøm og aktivitetsteorien er en del av den teoretiske rammen som Aas bruker i sin bok.

Aktivitetsteorien hører hjemme i den sosiokulturelle tradisjon som ser læring som historisk og kulturelt betingede prosesser, der man er avhengig av meningsfull interaksjon med andre.

Aktivitetsteorien ser en tilnærming til læring som noe som springer ut av aktivitet. Det man forsker på er aktiviteten i kontekst.

– Når vi skal analysere menneskelig aktivitet, kan vi derfor ikke bare undersøke de aktivitetene menneskene engasjerer seg i, men også hvem de er, hvilke mål og intensjoner de har, hvilke ting eller resultater som kommer ut av aktiviteten, de reglene og normene som styrer aktiviteten og den større samfunnsmessige

og historiske sammenheng den skjer i, forklarer Aas.

SpenningerLedelse i skolen kjennetegnes av en tett samhandling mellom skoleledere og dem som skal ledes. Innenfor skoleutvikling kommer dette til uttrykk ved at aktørene hele tiden må forhandle om hva som skal forandres. Ofte finnes det en uskreven kontrakt om arbeidsfordeling; lederen skal ikke bry seg om det læreren gjør. Hvis en skal fordele arbeidet på en ny måte, bryte opp og få til en mer kollektiv praksis, skaper det spenninger. Hvis lærere må gjøre noe nytt som tar mer tid, stilles det krav om reforhandling av arbeidsoppgaver. En av betingelsene for å få folk med seg, kan være at lederen viser til hva de skal gjøre mindre av.

– For å håndtere de spenningene og problemene som kan oppstå, er det viktigere å stille «de gode spørsmålene» enn å lete etter «de rette oppskriftene».

– For å håndtere de spenningene og problemene som kan oppstå, er det viktigere å stille «de gode

spørsmålene» enn å lete etter «de rette oppskriftene», sier førsteamanuensis Marit Aas.

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

Forventningene til rektorene når det gjelder skoleutvikling er enorme, sier førsteamanuensis Marit Aas fra ILS. Hun har skrevet bok om Ledelse av skoleutvikling.


Enhver forandring skaper spenninger

Det er gjennom spørsmålene rektor får makt, sier Aas. Ved å sette viktige spørsmål på agendaen og la lærerne selv komme med svarene, er det mer sannsynlig at man får til varige endringer. Man er nødt til å spille på lærernes kompetanse. Det er også viktig å begrunne hvorfor man vil endre noe.

Aas sier det er viktige å kartlegge spenningene før man begynner med et skoleutviklingsprosjekt. Det gjelder å være forberedt og ikke få alt på bordet i implementeringsfasen. – Det er ikke snakk om at rektor skal «legge seg flat». Men det å være forberedt på hvilke spenninger som kan oppstå kan hjelpe rektor i å stå i den motstanden som kommer. I de vanskelige diskusjonene som oppstår mellom ulike fellesskap, ligger det også læringsmuligheter. Aas viser til forskeren Wells som sier at det skjer kunnskapsutvikling i en prosess der ny informasjon kobles til den enkeltes erfaring i en kollektiv kunnskapsbyggende prosess.

Med utgangspunkt i Engestrøm snakker Aas om hvordan ekspansiv læring kan skje gjennom en sirkulær bevegelse i sju faser: 1) stille spørsmål, 2) empirisk og historisk analyse, 3) mo dellering av ny modell, 4) undersøke ny modell, 5) implementere den nye modellen, 6) reflektere over prosessen og 7) konsolidere den nye praksisen.

Samtaler og rutinerSamarbeid representerer et komplekst sett av pågående kommunikasjoner mellom aktørene i en skole. Samtalen er viktig. De rektorer som får det til, klarer å skape forståelse gjennom samtalen. I boka skriver Aas om en samarbeidende og selvhevdende samtalestil, der den samar

beidende inntreffer når tonen, stilen, rytmen og formatet understreker deltakernes vilje til å lytte og engasjere seg i hverandres interesser og posisjoner. Den samarbeidende samtalestilen kjenner vi igjen når rektorer snakker om vi eller vår skole. Da arbeider de for at meningen med fellesskapets aktivitet blir delt og utviklet mellom aktørene.

Strukturelle endringer er likevel viktig, slik som å etablere team og lage nye rutiner. Rutinen må ikke komme først, det er noe som skal være til hjelp når man er enige om hva man vil. – Rutiner er et kraftfullt verktøy med tanke på å skape disiplin, trygghet og forutsigbarhet, og å få til en optimal ressursutnyttelse og å etablere nye samhandlingsmønstre, sier Aas.

Det er en kritisk fase når rektor viser vilje til styring og skal implementere den nye praksisen. Det vil være nødvendig å følge opp og påse at alt går rett for seg, og kontrollere at lærerne gjennomfører de nye praksisendringene som er avtalt. Hva gjør en med de lærerne som ikke følger opp? – Det er fornuftig å bli enige om dette før implementeringen begynner. Sanksjoner, som tradisjonelt er knyttet til juridiske og ikkefaglige overtredelser, utgjør et kritisk punkt i forhold til å etablere en mer felles praksis, sier Aas.

– Bruk det profesjonelle personalet til å diskutere og lære av hverandre. Bygg utviklingsarbeidet rundt ett konkret utviklingsprosjekt, anbefaler Marit Aas.

RESSURSRIKEDIGITALE LÆREMIDLERfra kjente utviklere

Det beste fra to kjente og erfarne utviklereog utgivere av programvare for skoler;1. NumberGym som er en utvikler i verdensklasse av matematikkprogrammer2. Sunflower Learning som er en verdensomspennende utgiver av offline og online materialer for undervisning.

Endelig på norsk og ONLINE.

å elske MATEMATIKK Bruker kreativitet for å innarbeide

mentale strategier Uformell og morsom tilnærming til

matematikkens komplekse verden Interaktive verktøy og spill

Synliggjør de underliggende mønstre i matematikken

FYSIKK-KJEMI-BIOLOGI Svært resursrike og interaktive

programmer Verktøy som hjelper deg å gi mer

engasjerende undervisning Hjelper utvikle ferdigheter og

forståelse om hvordan vitenskapen egentlig fungerer

Gjør elevenes lekser engasjerendeLeveres med rikt utvalg av ressurser

til bruk i alle fagene

"Programvaren har nok struktur til å dekkebehovene til lærere som arbeider underpress og nok fleksibilitet til åstøtte undersøkelser og svarepå krevende spørsmål.""Enkel og effektiv programvare."

www.enkelikt.netPrøv gratisSe demonstrasjon

VunnetBETT & ERA

lær


– Noe av det viktigste vi kan gjøre for å bedre de sosiale forholdene til vanskeligstilte elever, er å holde en høy kvalitet på Aktivitetsskolen, sier Kine Næss, leder for Aktivitetsskolen ved Nordpolen skole. Aktivitetsskolen, eller AKS, er Oslo kommunes svar på SFO, eller skolefritidsordning. Nordpolens ordning ble fremhevet som suksesscase under SFOlederkonferansen i Oslo i mars, i kursfirmaet Confex’ regi.

Sosiale problemerDen relativt nyåpnede skolen Nordpolen ligger i Sagene bydel. Dette er en del av byen som har en høy konsentrasjon av kommunale boliger, store sosiale problemer, og lavere gjennomsnittlig levealder enn mesteparten av Oslo. Hele 20 prosent av elevene i bydelen lever under fattigdomsgrensen. Likevel er det en endring på gang, mener AKSlederen.

– Vi ser at stadig flere unge foreldre med høyere utdanning velger å bosette seg sentralt, fremfor å trekke ut av byen. Denne trenden merker vi også på Sagene, sier Næss.

Lærer og SFO-ansatt er likestiltAKSordningen ved Nordpolen skole kjennetegnes ved at den er tett integrert i den ordinære skoledagen. Sammenfallende ukeplaner, og faste ukentlige samarbeidsmøter mellom skoleassistenter og lærere utgjør selve bærebjelken i dette sambruket. I tillegg er Næss som leder en del av skolens lederteam, sitter tett på rektor, og er involvert i alle prosesser. Hun nyter også godt av avlastning fra en baseleder som tar seg av det

meste av det administrative arbeidet. Tett samarbeid på tvers av nivåer og profesjoner er sentralt ved Nordpolen.

– Det bør også nevnes at hele personalet ved Nordpolen skole har gjennomgått kompetanseheving forankret i det sosiale samspillsprogrammet ”De utrolige årene”. Dette har vi prioritert for å sikre at elevene ivaretas på en lik og helhetlig måte av alle skolens ansatte, supplerer rektor ved Nordpolen skole, Eyvind Dahl.

Fullverdig del av opplæringenNæss presiserer at det for henne var viktig at Aktivitetsskolen ikke skulle oppleves som en annenrangs ordning, men som en fullverdig og likestilt del av barnas oppvekst og opplæringsløp.

– Vi har prioritert å integrere lokalmiljøets krefter så mye som mulig i tilbudet for å bringe frem elevenes talent, og dermed få elevene til å blomstre, sier Næss. Hun er stolt over at 90 prosent av elevene ved Nordpolen skole nå deltar på AKS.

De lokale sjakk, svømme og fotballklubbene har bidratt til AKStilbudet, og liketil lokale krefter innen klassisk ballett har blitt hentet inn. Det pedagogiske opplegget på AKS har Nordpolen skole valgt å strukturere gjennom ulike målområder, som eksempelvis kunst, kultur og kreativitet, mat og helse og fysisk aktivitet.

Nordpolen skole ligger i en av Oslos fattigste bydeler. Nettopp derfor satser Sagene bydel heftig

på sin Aktivitetskole-ordning, Oslos versjon av SFO.

TEKST OG FOTO: MODOLF MOEN

SAMKJØRTE: Rektor Eyvind Dahl og Aktivitetsskoleleder Kine Næss ved Nordpolen skole samarbeider tett. Vi har felles ukeplaner og felles oppsummeringsmøter hver torsdag, forklarer de.

– Vanskeligstilte elever skal blomstre hos oss

Morgendagens skole har begynt!Er du allerede sent ute?

CN10

9/02

-R1A

Riktigere beslutninger. Bedre skole.

Vil du vite mer? Ta kontakt med oss.69 13 61 11 eller [email protected]

1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt påmorgendagen allerede i dag.

Kompann skolelederen morgendag_ann Skolelederen 22.04.14 13:41 Side 1


Morgendagens skole har begynt!Er du allerede sent ute?

CN10

9/02

-R1A

Riktigere beslutninger. Bedre skole.

Vil du vite mer? Ta kontakt med oss.69 13 61 11 eller [email protected]

1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt påmorgendagen allerede i dag.

Kompann skolelederen morgendag_ann Skolelederen 22.04.14 13:41 Side 1

– En ting er den formelle skolelederutdanningen som rektorprogram og masterprogram. Det er også viktig å drive intern lederutvikling på egen skole. Vi må bruke tid på å utvikle lederteamets samhandling og ferdigheter – til beste for elevenes læring, forklarer rektor Tom Wittenberg.

Vi må utvikle oss sammenWittenberg er rektor på Ekeberg skole, en 1–7 skole i Oslo. De satser på intern kompetanseheving på flere områder – denne gang var vi der for å snakke om det såkalte Lederverkstedet. Ledergruppa på Ekeberg består av fem personer. Witten berg har samarbeidet med mange ledere i løpet av sine syv år som rektor; flere av dem har gått over i rektorstillinger andre steder. Med mobilitet og endring i ledergruppa, blir det andre typer som kommer inn, og det er nødvendig å lære hverandre å kjenne på en mer systematisk måte – og utvikle seg

sammen. Slike interne lederutviklingsprogram har de holdt på med i flere år på Ekeberg. I og med at det var fire nye i ledergruppa dette skoleårets startet de med en samling i god tid før skoleårets start for å opparbeide trygghet og øve seg på samhandling.

Peter Fossland er assisterende rektor og en av de nye i ledergruppa. Han har akkurat fullført en master i skoleledelse. – Jeg synes det var veldig positivt da jeg ble presentert for planene om intern lederutvikling. Vi er ulike personer som ledere, har ulike profiler. Vi må lære å dra veksel på hverandre og bli trygge på at vi drar i samme retning. Det handler om en praktisk tilnærming til ledelse på Ekeberg skole. Vi skal sørge for skoleutvikling sammen.

LederverkstedetVerkstedet starter med at lederne reiser bort to dager på seminar. Her foretas det en øvelse som får fram lederens

typologi. Denne følges opp av en individuell samtale om lederens profil der den enkelte kan korrigere og utfylle. Dette er en viktig bevisstgjøring av lederteamets styrker og utfordringer. Grunnen må beredes for å tørre å være åpne for hverandre. De drøfter likheter og ulikheter og hvilke styrker teamet besitter. Det kan også være noen «blindsoner» som den enkelte ikke er seg bevisst. Det som kommer opp i gruppa er selvsagt fortrolig.

– Hvis det for eksempel er en overvekt av kartleggende og spørrende typer, må lederteamet øve seg på å konkludere for å kompensere for dette – og vice versa. De spørrende er mest opptatt av prosess, de konkluderende går raskere til svarene. Begge tendenser trengs i en ledergruppe og må balanseres for å komme fram til en god beslutning, sier Linda Pedersen. Hun er seniorkonsulent og har drevet med lederutvikling i utdanningssektoren i over 15 år. Peder

– Vi setter av en halv dag i måneden til intern lederutvikling med ekstern konsulent, forteller rektor

Tom Wittenberg på Ekeberg skole. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

Ledergruppa har lederverksted

INTERN LEDERUTVIKLING: Fra venstre til høyre: Erik Magnussen, undervisningsinspektør (u.insp), Tom Wittenberg, rektor, Åsne Lian Sinnes, u.insp., Hilde Bjelland Nilsen, u.insp, Peter Fossland, assisterende rektor og Linda Pedersen, ekstern konsulent. Pedersen er daglig leder i L. Pedersen Bedriftsutvikling. (Nettside: LPEDERSEN.NO).


sen har selv utviklet Lederverkstedet – en arena hvor skoleledere skal utvikle sine ledergrep i forhold til utfordringer i hverdagen. Hun er engasjert av skolen som ekstern prosessleder. Det er viktig med en ekstern hjelper som kan lede prosessen. Ofte må du være utenfor for å kunne se. Det gjør også at rektor kan delta på likt nivå med de andre.

Ledermot og tydelighet– Det er en utfordring å lede høyt kompetente medarbeidere. Lederferdighetene må utvikles kollektivt, og de må utvikles daglig, sier Pedersen. Hun er opptatt av begreper som ledermot og tydelighet. Hun presiserer at hun har genuin respekt for den enkelte leder. – Modeller kan hjelpe, men klokskap er bra.

Wittenberg sier at de har satt av en halv dag i måneden til lederverkstedet. Her jobber de mye med case som den enkelte leder bringer med seg inn. Det dreier seg om «herognå»utfordringer knyttet til ledelse, og det er handlings

rettet. – Vi må være villig til å sette av tid. Vi sparer tid og energi på å være i forkant, sier Wittenberg.

– Det må være en rød tråd i lederverkstedet. Vi må vite hva målet er og hva vi vil få til. Elevers læring er det sentrale. Vi skal lede til mer læring gjennom refleksjon, og lederutviklingen må passe til utfordringene på vår egen skole, sier Fossland.

– Alt som skjer i ledergruppa speiles i organisasjonen. Det har positiv effekt at lederne jobber med sin egen utvikling. Det at man jobber fram en felles plattform, gir også trygghet, påpeker Pedersen. Hun forklarer at de bruker en modell for beslutninger i lederverkstedene. Vi jobber først med å finne fram til fakta i den aktuelle saken. Da må vi unngå synsing. Hva er problemet? Hva er oppdraget? 40 % av løsningen ligger i en felles oppfatning av hva det dreier seg om. Neste steg er å se på forskjellige alternativer for løsning og handling. Det er viktig at mange forslag kommer på bordet! Etter dette kan det være natur

lig å ta en liten pause. Det er bedre å bevilge seg litt tid istedenfor å haste fram en løsning. Siste fase er å foreta en logisk og etisk vurdering og så komme fram til en beslutning. – Det er jo slik vi vanligvis beslutter, men stress kan føre til at vi tar noen snarveier. Bak denne prosessen ligger det hele veien strukturerte spørsmål som styrer beslutningsprosessen, sier Pedersen.

Fossland og Wittenberg understreker at det er viktig ikke å ta noen snarveier – og komme for raskt til konklusjon. – Dette er en fin tankemodell å bruke i beslutningsprosesser, og det kan hjelpe oss til en riktigere beslutning. At det er mange «små» beslutninger hver og en må ta en selvstendig vurdering på i løpet av en dag, er de selvsagt klar over. Samkjøringen de har, gir trygghet. I ledergruppa har de klare ansvarsområder, og de trenger ikke spørre rektor hver gang de skal ta en avgjørelse. Og rektor har full tillit til sine lederkolleger.


Nittedal kommune har i overkant av 22 000 innbyggere og ligger 20 minutter fra Oslo sentrum i grønne og landlige omgivelser. Vi har et rikt kulturliv innen idrett, friluftsliv, musikk, dans og teater, kunst og håndverk. Mer enn 150 ulike lag og foreninger gjør at de fl este vil føle seg hjemme her også i fritiden. Vi er et populært utfartsmål for friluftsinteresserte både sommer og vinter.

For mer informasjon se www.nittedal.kommune.no

KOMMUNALSJEF OPPVEKST OG UTDANNING

Kommunen har mange barn og unge som utgjør, sammen med sine foreldre, størstedelen av kommunens innbyggere.

Kommunalsjefen har det overordnete lederansvaret for alle tjenester rettet mot barn og unge, herunder skoler, barnehager, forebyggende tjenester til barn og unge, PPT, kultur og barnevern. En viktig oppgave er å videreutvikle og styrke Nittedalsskolen.

Kommunalsjefen inngår i rådmannens ledergruppe, og blir en viktig bidragsyter i den strategiske utviklingen av kommunen. Den vi søker har relevant utdanning. Helst skolefaglig bakgrunn og solid ledererfaring fra offentlig sektor.

For mer informasjon om stillingen se www.experis.no eller ta kontakt med våre seniorrådgivere Dyveke Hamza, tlf 46 94 07 50 eller Lars Bovind, tlf. 93 46 81 55.

SPENNENDE TOPPLEDERSTILLING I EN KOMMUNE I VEKST OG UTVIKLING

For Nittedal kommune søker vi

– Det begynte med at professor Arild Raaheim holdt foredrag for lærerne om læring, forteller rektor Inger Lise Thorstensen på Olsvikåsen videregående skole i Bergen. Da kom ideen med å prøve et pilotprosjekt for elevene i 3. klasse der de fikk en kursrekke om blant annet effektiv læring. Det skulle være frivillig og holdes i elevenes fritid – i en midttime.

Vi er altså på Olsvikåsen videregående skole i Bergen, den har omtrent

500 elever og 90 ansatte. Skolen har drevet aktivt utviklingsarbeid over flere år. Vi vil gjerne høre mer om kursopplegget som elevene har med professor Arild Raaheim. Han er professor i universitetspedagogikk ved Universitetet i Bergen og ved Norges Handelshøyskole. Han har omfattende erfaring med å bistå studenter som har opplevd problemer med ikke å takle studiene – og er aktuell med ei ny bok om nettopp dette.

Raaheim var spent på hvordan elevene ville respondere på forslaget om kurs. Han holdt et innledningsforedrag og deretter ble elevene spurt om de ville være med. 48 elever fra tre klasser meldte seg! – Jeg ble veldig positivt overrasket over at så mange var interessert, sier Raaheim.

BFTV=KThorstensen og Raaheim ble enige om en kursrekke som skulle inneholde prak

– Jeg har blitt mer bevisst på at når jeg øver – da skal jeg konsentrere meg bare om det, sier en av

elevene.


Kursrekke for elever om effektiv læring

Professor Arild Raaheim og rektor Inger Lise Thorstensen sammen med elevene Mike Sørbø, Aleksander D. Ulvang, Christine Hindenes, Emilie Tefre og Miriell Rydland.


Kursrekke for elever om effektiv læring

tisk arbeid med strategier for effektiv læring og hukommelse, notatteknikk og læring gjennom skriving og eksamensforberedelser. – Gjennom dette ønsker vi å øke elevenes refleksjon rundt læring, sier Thorstensen. Kurset består av 4 samlinger på en time.

– Jeg lanserte en formel, forteller Raaheim. Den var slik: BFTV=K. Den første Ben står for bevisstgjøring. Når, og på hvilken måte, jobber dere? Elevene ble delt i grupper og fylte ut skjema om hvordan de jobbet. Effektiv jobbing med lekser er mye viktigere enn å jobbe lenge med lekser! Du må være fokusert (F) når du jobber. Legg bort Facebook og mobil og bestem deg for å konsentrere deg om det du holder på med. Du må jobbe når du er mest opplagt! Tidspunktet for dette kan selvfølgelig variere fra person til person. T står for tilbakemelding – tilbakemelding til deg selv. Veldig mange snakker seg ned og tenker at alle andre er mye flinkere. Men, hvis alle tenker slik, betyr det jo at mange tenker at du er flinkere enn dem også …

Ven står for visualisering. Her er det teknikker en kan bruke for å takle nervøsitet i forbindelse med eksamen.

– Dersom du greier å forbedre deg på disse punktene, får du kontroll (K), påpeker Raaheim. Raaheim sier også til elevene at de ikke skal presse seg når de ikke har lyst. Den læringen som skjer da, er ikke god. Legg heller inn noen timer når du er opplagt.

Hva sier elevene?Det er klart det ikke er en gjort i en håndvending å endre atferd. Atferdsendring fører også ofte til en nedgang i prestasjoner. Hva elevene får ut av denne kursrekken er selvsagt også

avhengig av hvor mye de legger inn i det – og øver seg på egen hånd.

Vi fikk snakke med Aleksander, Christine, Emilie, Miriell og Mike om hvordan de hadde opplevd dette. – Dette hjelper nok til at vi kan bli litt mer bevisste på måten vi leser og studerer på. Det at en jobber mer effektivt når en ikke blir distrahert og når en er mest opplagt, har jeg tenkt mer over nå, sier en av elevene. En annen sier at hun var litt skeptisk til opplegget, men tenkte hun fikk gi det en sjanse. – Jeg ble positivt overrasket, sier hun.

En annen tenkte at nå kommer jeg til å bli superflink … men så enkelt var det nok ikke. Han har likevel blitt mer bevisst på at når jeg øver så skal jeg kon-sentrere meg kun om det. Flere til kjennegir en økende bevissthet i forhold til lekselesing, men sier også at de generelt har problemer med skolemotivasjo nen.

Elevene har merket seg dette med systematikk og tankekart for å huske bedre. Noen har hjelp av å se ting som en tidslinje, særlig i historie, mens andre har mer hjelp av å tenke ut i fra en sirkel. Noen har blitt minnet på at de lærer bedre hvis de skriver viktige ting ned mens de leser. – Kanskje dette var noe man burde ha begynt med i VG1slik at en fikk trent på gode arbeidsvaner fra starten av i videregående skole, foreslår flere.

VisualiseringElevene er samlet til siste time i kursrekken. Temaet er visualisering. Raaheim starter med en analogi til idretten. Topp alpinistene må ha grunntrening og trene teknikk på snø. Det er det viktigste. – Men alle har sett hvordan de visualiserer løypa – og beveger seg i «terrenget» før de setter utfor.

Det kan være viktig å bruke noen visualiseringsteknikker før du skal opp til eksamen, forklarer Raaheim. Han presiserer at sprenglesing siste natta er en dårlig metode. Jo nærmere man kommer en stresssituasjon, dess viktigere blir det å slappe av. Elevene får være med på en avslapningsøvelse der de får fokus bort fra negative tanker – og over på noe positivt. Den skal gi mer energi. – Jeg vet at det virker, sier Raaheim, – det er mye vi kan gjøre på det mentale området.

Neste øvelse gir innføring i noen hukommelsesteknikker. Elevene lukker øynene og tenker seg inn i eksamensrommet. Her har de fiktive huske lapper som de henger opp på tenkte steder. Disse vil hjelpe dem å memorere seinere.

Raaheim avlutter med å si at kursrekken har gitt ham inspirasjon til boka han skriver om Råd og tips til deg som skal studere. Den skal elevene få et eksemplar av. Flere av elevene kommer og takker ham for nyttige timer.

Fornøyde elever på VG3 på forelesning om effektiv læring.


Elaine Munthe er professor og dekan ved Universitetet i Stavanger. Hun holdt foredrag på KS sitt Skoleting i mars om å fremme utvikling av profesjonalitet på arbeidsplassen.

Munthe tok utgangspunkt i skolens arbeidsfolk som kunnskaps og innovasjonsarbeidere. Hun viste til at John Dewey allerede i 1904 pekte på at vi kan fortsette med det praktiske arbeidet med å gi lærere de nødvendige profesjonsredskapene, men at det er vel så viktig å fremme kunnskap om undervisningens prinsipper. Andreas Schleicher i OECD (2012) er inne på noe av det samme når han sier at dagens utdanningssystem trenger lærere som er kunnskapsarbeidere på høyt nivå – og som hele tiden utvikler sin egen kunnskap så vel som sin profesjonskunnskap.

– At lærere er innovasjonsagenter gir nye kilder for vekst. De utvikler seg fra god til bedre.

Begrepsutvikling og begrepsforståelse er en viktig del av profesjonskunnskapen. Vi må finne fram til de viktige forståelsesområdene, sa Munthe.

Lærerne skal utvikle elevenes forståelse og tenkning. Det er viktig å bevisstgjøre seg på hva slags type kunnskap en får fram hos elevene. Det er gjennom å jobbe forsknings og erfaringsbasert at en kan generere kunnskap for andre. I følge Munthe må vi kvalifisere lærerne til en forskningsbasert yrkesutøvelse. Dette krever også praksisskoler som jobber på forskningsbaserte måter.

Utforskende lærereDet er viktig med profesjonsutvikling i utdanningen, og man må i langt større grad satse på å utvikle analytisk kunnskap. – Man må ikke utdanne til skråsikkerhet, men snarere profesjonell usikkerhet. Man må utdanne lærere som klarer å stille spørsmål om sin egen virksomhet og som er utforskende, forklarte Munthe.

De som blir lærere har lang observatørerfaring i forhold til det yrket de går inn – i og med at de har gjennomført 13 års skolegang og påfølgende studier. Lærer de å bli arbeidsfolk? Er de ferdig utlært etter studiene? – Nei, det er på arbeidsplassen de lærer å bli arbeidsfolk. Profesjonsutviklingen må ikke stoppe når man kommer i jobb. Det er her man kan gå fra å være novise til å bli ekspert. Da gjelder det å systematisere denne utviklingen, slo Munthe fast.

Kunnskaps- og kompetanseområderHva er så viktige kunnskaps og kompetanseområder? Man må kjenne til flerfoldige pedagogiske virkemidler og kunne planlegge undervisningen ut i fra kunnskap om hva som virker. Like viktig er kunnskap om eleven og dens ståsted. Hvordan skal eleven komme videre? Kunnskap om vurdering for læring og bevisst bruk av vurderingsformer er også viktig. Det er viktig å ta inn over seg at alt skjer i et felleskapsperspektiv.

LæringsledelseHva må ledere, i betydning skoleledere som utvikler kunnskapsorganisasjoner og lærere som leder undervisningen, vite? Lederen må kunne håndtere komplekse saker som skal ses i sammenheng. Det å gi emosjonell støtte og å utvikle et positivt klima er ett perspektiv. I dette må også elevperspektivet ivaretas. Munthe viste til at undersøkelser viser at vi lykkes godt på å gi emosjonell støtte i Norge. Vi har mer å gå på når det gjelder elevperspektivet og en sensitivitet for elevenes behov.

En god organisering er neste punkt. Her er delelementene atferdsledelse, produktivitet og undervisningsmetoder. Tiden skal brukes effektivt og konsentrert om elevenes læring. Når 60 % av tiden går vekk til andre ting, er det selvsagt ikke en

– Undervisning er en vitenskap. Den må derfor vurderes offentlig. Den må analyseres og kritiseres

for å kunne utvikle seg, sier professor Elaine Munthe.


Det er på arbeidsplassen

22 08 34 00 - www.bibits.no

bibliotekvi

vi blir arbeidsfolk


effektiv bruk. Et repertoar av varierte undervisningsmetoder og læringsformater må på plass. Det er for stor kvalitetsmessig variasjon i undervisningen fra det ene klasserommet til det andre.

Læringsstøtte innebærer å ha en god innholdsforståelse, ha evne til analyse og være god på problemløsning. Vi vet fra undersøkelser at vi kan bli mye flinkere på tilbakemeldingskvalitet.

Alle de nevnte områdene har betydning for elevengasjement.

Mer systematikkKunnskapen må utvikles i et felleskap. Læringsarbeidet i skolen må løftes fra enkeltstående timer og dager til mer systematikk. Forskning framhever betydningen av relevans, samarbeid, skolebasert utvikling og tid. Endring tar tid, men hvor tålmodig skal en egentlig være …?

De profesjonelle læringssamtalene må settes i system og utvikles. Det viser seg at det er litt for tilfeldig om det skjer, og det er ikke så mange av dem.

En forskningsbasert yrkesutøvelse betyr at man har en utforskende, nysgjerrig og spørrende holdning. Det er viktig å stille de riktige spørsmålene, men man må også ha metoder for å følge dem opp. Du må vite hva du skal se etter og få ut den kunnskapen du er på jakt etter.

SamarbeidstidHvordan forstår eleven? Hvordan skal eleven få tak i kunnskapen? Det er god grunn til å innrette samarbeidet mer rundt den enkelte undervisningstime. I Norge brukes mye tid på å samarbeide om års og semesterplaner, mens man for eksempel i Japan bruker mer tid på å samarbeide om det enkelte undervisningsopplegget. Det å legge mer vekt på det tekniske enn selve undervisningen fører til veldig forskjellige måter å undervise på.

Undervisning er en vitenskap. Den må derfor vurderes offentlig. Den må analyseres og kritiseres for å kunne utvikle seg. – Det er nødvendig å diskutere og snakke om undervisning og få læringssamtalene i gang, påpekte Munthe.

Det er mange metoder for å få dette til, for eksempel veiledning, skolevandring og lesson study (se forrige nummer av Skolelederen). Munthe bemerket at skolevandring kan ha god effekt på relasjoner mellom ansatte og ledere, men ikke like stor effekt på den kollektive kunnskapen.

Lesson Study tar utgangspunkkt i lærergrupper. De står selv for arbeidet.

En gruppe lærere setter mål og planlegger en eneste time. Hva vil vi lære? Det må defi

neres konkret: Hvordan forstår elever titallssystemet. En av lærerne trekkes ut til å undervise det

de har planlagt i fellesskap. Alle er ansvarlige. De andre observerer elevenes læring og utvikling. Så drøftes konsekvensene med utgangspunkt i observasjonene. Så endres opplegget, og den endrede versjonen prøves ut. Det lærergruppen lærer av prosessen formidles til andre.

Det kan også være en idé at to skoler observerer hverandre og i fellesskap diskuterer undervisningen Da gjør man egen tenkning om undervisning offentlig. Det må selvfølgelig lages gode systemer om man vil gjennomføre dette.

– At lærere er innovasjonsagenter gir nye kilder for vekst. De utvikler seg fra god til bedre, sier professor Elaine Munthe fra Universitetet i Stavanger.

Studier 2014Høgskolen i Buskerud og Vestfold tilbyr følgende studier som er aktuelle for ledere og ansatte i skoleverket:

www.hbv.no

• Ledelse og styring av kvalitet i offentlige og private virksomheter (Kvalitetsledelse) 20 stp

• Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø (kun uke 23) 10 stp

• Psykososialt arbeid med barn og unge 60 stp

• Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk 30 stp



Professor Louise Stoll fra Universitetet i London holdt foredrag på årets Skolelederforum. Hun snakket om å bygge kapasitet for læring i organisasjonen og hvilken rolle lederen kunne ha for å styrke denne kapasiteten. – I et læringsfellesskap er læringen en del av rutinen. Man lærer av dem man er sammen med og bruker det man lærer i nye sammenhenger slik at man utvikler evnen til å nå målene – selv om omgivelsene er i stadig endring, sa Stoll. Stoll siterte også andre forskere som påpeker at dagens utdanning krever lærere som stadig utvikler sin kunnskap – både sin egen og sin kunnskap om lærerprofesjonen.

LæringskapasitetMan trenger noen ferdigheter for å overleve og utvikle seg. Helse er ikke bare fravær av sykdom; det er mer som skal til for å ha det mentalt og sosialt godt. Stoll siterer Wagner (2008) på syv viktige ferdigheter som øker livskvaliteten. Disse er kritisk tenkning og problemløsning, samarbeid gjennom nettverk hvor en kan utøve innflytelse, fleksibilitet og tilpasningsevne, initiativ og entreprenørskap, effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon, få tilgang på og analysere informasjon – og dernest nysgjerrighet og fantasi.

Det er fire disposisjoner som skal til for å ha en godt utviklet læringsevne. Den ene går på emosjonell styrke og utholdenhet. Når det gjelder kognitiv kapasitet, er oppfinnsomhet et nøkkelord. Det neste er evnen til å reflektere – det å ha en strategisk bevissthet. Sosial kompetanse og relasjoner hører også med (Claxton et al, 2011).

Profesjonelle læringsfellesskapEt profesjonelt læringsfellesskap kan være både små og store grupper, og det kan for eksempel utgjøre hele personalet. Det kan til og med bestå av personale fra forskjellige skoler. Det som særpreger fellesskapet er at det er inkluderende slik at alle er involvert, både de som underviser og de som har andre roller. De er flinke til å støtte hverandre – og det er høy grad av tillit. Dette gjør at de kan gå inn i dype og utfordrende samarbeidsprosjekter. De samarbeider, undersøker og reflekterer over det de gjør. De undersøker sin praksis for å se om det er nye og bedre måter å undervise slik at de kan gjøre en forskjell for alle elevers læring. Praksis er ikke privat; klasseromsdøren er åpen.

Vi ser at i mange av de skolesystemene som lykkes best i verden er det

veldig mye fokus på at lærere og skoleledere skal lære med – og fra hverandre. De undersøker, prøver ut nye ting, evaluerer og reflekterer. Og tar i bruk metodene for å bli bedre.

Lærende samtalerDet er utfordrende å utvikle profesjonelle læringsfellesskap. Hvor skal en starte? – En leder må stimulere til lærende samtaler og oppmuntre til kreativitet. Du er en leder for et språklig fellesskap. Alle kan bidra til å påvirke språkbruken, men ledere har en mye større mulighet til å påvirke språkbruk. De kan skape, forandre eller stadfeste de eksisterende reglene for samtale, sa Louise Stoll. Stoll definerer lærende samtaler som hvordan pedagoger skaper mening sammen og hvordan de i fellesskap finner fram til ny innsikt og kunnskap. Disse samtalene leder i sin tur til en intendert forandring som fremmer ny praksis og elevenes læring.

Stoll viste eksempel på forskjellige nivåer samtaler i sosiale nettverk kan ha. En lav grad går på den praktiske organiseringen; hvordan koordinere tekster, klasserom og aktiviteter. Den innebærer også en generell samtale om hvordan det gikk med timen – og om elevene forstod stoffet. En middels grad dreier seg om hvordan timen gikk – og hvorfor det gikk slik. Det er en mer spesifikk diskusjon om hva elevene lærte og hvilke strategier en brukte i undervisningen. Et dypere nivå på samtalen vil det være når en snakker om en eller flere av de pedagogiske prinsippene som ligger bak undervisningen og til

Loiuse Stoll er professor ved London Centre for Leadership in Learning ved Universitetet i London.

PROFESJONELLE læringsfellesskapOm lederens betydning for å legge til rette for profesjonelle

læringsfellesskap.


nærmingen til læring; hvordan lærer elevene og hvordan tenker de i forhold til problemstillingene i faget.

Å stimulere til samtaler om læringDet er flere måter en kan stimulere til slike samtaler. Stoll viste til flere eksempler. Det ene var å starte en bokklubb – hvor en tilrettela forskning på en kortfattet og tilgjengelig måte. For eksempel kunne en kalle det ukas forskningsidé – og sette sammen grupper for å diskutere. Hun nevnte også ideen med å la elevene ta bilder av undervisningen; tre bilder av situasjoner de selv mener de lærer noe – og tre bilder av situasjoner som læreren tror de lærer noe. Disse kan danne et godt utgangspunkt for samtale om læring.

Det å invitere lærere fra andre skoler til å observere og gi tilbakemelding på noen ønskete fokusområder i undervisningen, er også en metode. Tilbakemeldingen må skje med en vennlig form; hva var det som gikk fint, hva kunne ha gått bedre? Det hjelper alltid hvis en har gode relasjoner når en skal bygge kapasitet for læring.

– Det vi finner hos en del lærere, selv om de er nervøse når de skal observeres, er at det er en produktiv og virkningsfull måte å utvikle sin praksis på. Hvis du blir tatt opp på video, har det en kraftfull virkning å se seg selv undervise. Enda mer om du har med en kollega som spør: Hvorfor gjorde du sånn? Ikke på en negativ måte, men som en interessert.

Den siste metoden Stoll nevnte er Lesson study.

Om å oppmuntre til kreativitetDet er viktig å respektere de forskjellige styrker som forskjellige mennesker har med seg inn i et samarbeid. Det hjelper hvis det er en kreativ spenning. Det gjelder også for lederen å oppmuntre til kreativitet. Stoll nevnte fire karakteristika av kreative prosesser; fantasifull tenkning og utforskende aktivitet. Det er en prosess som må frambringe noe originalt og et utbytte som har verdi i forhold til formålet. Et kreativt lederskap satser på samarbeid og en gjennomtenkt respons på muligheter og

utfordringer som kan fremme læring på alle nivå. Det er også en ledelse som setter pirs på ny tenkning som kan fremme elevenes livsmuligheter. Howard Gardner har sagt det slik: Hvis kreativitet ikke infiltrerer en organisasjons DNA, blir det trolig heller ikke denne kvaliteten overlevert til neste generasjon.

Einstein sa at den som ikke har gjort noen feil, har heller aldri prøvd noen nytt. Vi må ut av komfortsonen og over i læringssonen. Det innebærer å ta noen sjanser. Et kreativt lederskap må også modellere kreativitet og det å ta sjanser. Det skal være høye forventninger til prestasjoner – samtidig som en bruker feil som utgangspunkt for å lære. Et kreativt lederskap har som mål å få alle til å være i en kontinuerlig utvikling der de har evne til å skape de resultatene de virkelig ønsker – og hvor nye og ekspansive tankemønstre blir stimulert.

Skolelederforum er et årlig samarbeid mellom Confex og Skolelederforbundet. I år var 350 skoleledere samlet til konferanse. Leder av Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl i forgrunnen var veldig fornøyd med årets konferanse.

Rektorer søkes Vi får ledige rektorstillinger på følgende to skoler:

Erdal ungdomsskoleTræet skule

Alle skolene i kommunen er inne i et omfattende felles utviklingsarbeid. Målet er å bli best på deling, resultater, vurderingspraksis og «Walk the talk» - vi gjør det vi sier vi skal gjøre. Alle skolene har et eget ressursteam der tilpasset opplæring utvikles og settes i system.

Kommunen har bestemt å innføre ny ledelsesstruktur og skolene skal i tillegg til rektor ha avdelingsledere i ledelsen. SFO skal også ha pedagogisk ledelse. Vi har valgt å utvikle relasjonskompetanse blant ledere og ansatte i kommunen.

Søknadsfrist 4. mai 2014

Les fullstendig stillingsannonse på www.askoy.kommune.no

Askoy-kommune_4_2014.indd 1 11.04.14 12:42


På forbunds– siden sist …

Tema

20

19. mars meldte Lene Sunde fra Lillehammer seg inn i Skolelederforbundet, og ble med det

medlem nummer 100 i Oppland. Dette ble markert med overrekkelse av blomster og gavekort i

etterkant av ledermøte på Mesna videregående skole første dag etter påskeferien

Skolelederforbundet Oppland har det siste året hatt en medlemsvekst på nesten 20 %, og er nå etablert med lokallag på Gjøvik og i Lillehammer i tillegg til at de har en solid medlemsmasse i Oppland fylkeskommune.

Vi er selvsagt meget fornøyd med medlemsveksten, forteller leder Mads Furu, men målet er å vokse videre. Vi er nå godt representert i Mjøsdistriktet, men fortsatt ønsker vi oss en bredere medlemsmasse i resten av fylket. Vi har topp motiverte tillitsvalgte som står klare for å representere skoleledere i hele Oppland, så her er alle velkomne, sier han.

Lene Sunde er avdelingsleder for helse og oppvekstfag ved Lillehammer VGS avdeling Mesna. Opprinnelig er hun utdannet sykepleier, men for 20 års siden tok hun steget over i skolen. De siste 10 årene har hun vært i lederstilling. Hun brenner spesielt for pedagogisk utviklingsarbeid, og

de siste årene har hun blant annet vært sentral i skolens satsning på vurdering for læring.

Hvorfor valgte du Skolelederforbundet?– Jeg skulle meldt meg inn for mange år siden, men det har bare ikke blitt slik, forklarer Lene. I lederrollen møtte jeg meg selv i døra når jeg skulle drøfte viktige saker med mine egne tillitsvalgte, og klubbmøtene på skolen var ikke en naturlig arena for meg som leder. Da var Skolelederforbundet det naturlige valget. Jeg føler forbundet ivaretar lederne på en god måte både i forhold til lønn og arbeidsforhold, og det faglige tilbudet er strålende, sier Lene som har deltatt på de to siste årene med Skolelederforum på Gardermoen.

Vi ønsker Lene velkommen, og ønsker Oppland til lykke med de første hundre!

Skolelederforbundet Oppland i 100

i tema som ”Visible learning” med James Nottingham ønsker Skolelederforbundet Nord-Trøndelag å gjøre skoleledere sikrere i pedagogiske lederskap, i følge fylkesleder Torje Munkeby. (foto: T. Smedstad)

Nytt lokallag i Øvre Eiker

I november i fjor var det oppstartsmøte i vårt nye lokallag i Øvre Eiker. 25.3.2014 avholdt de sitt første årsmøte, og var allerede blitt 21 medlemmer. Her er bilde av det nyvalgte styre. Fra venstre ser vi Linda Wagelid, Unni Eriksen, Kjølv Eidhammer, leder Sigbjørn Nedremyr og fylkesleder Henrik Fridorf.


Fylkesleder Willy Tangen overrekker avdelingsleder Lene Hundvin blomster og gavekort. Hundvin ble Skole lederforbundets medlem nr 400 i Hordaland. Hun er avdelingsleder ved Kjøkkelvik skole i Bergen og hadde tenkt en stund på å melde seg inn fordi hun er leder og syntes det er vanskelig å være i samme forbund som de hun leder. Hun har pedagogisk ansvar og personalansvar for småskoletrinnet på skolen som utgjør 190 barn og 18 pedagogisk ansatte. Hundvin synes det er viktig å være organisert og forventer at Skolelederforbundet jobber aktivt for mellomlederstillingene.

Lina Kotelnikova er ansatt i sekretariatet i Skolelederforbundet som ny økonomimedarbeider. Spesialrådgiver Torill Thoresen går av med pensjon i juni, og Lina vil være under opplæring fram til Torill slutter.

Lina har en Bachelorgrad i internasjonal økonomi og har erfaring med regnskapsarbeid og administrasjon fra et norsk firma. Hun har også gjennomført regnskapskurs ved Reaktorskolen i Oslo. Lina kommer fra Litauen – og behersker flere språk: norsk, engelsk, litauisk og russisk.

Vi ønsker Lina velkommen til Skolelederforbundet!

Medlem nr 400 i Hordaland

Ny økonomimedarbeider

AKTUELLE VIDERE-UTDANNINGER FRA HØGSKOLEN I BERGENHar din skole behov for kompetanseheving i ulike fag? Høgskolen i Bergen tilbyr en rekke videreutdanninger med relevans for skoleledere, lærere og pedagoger.

Videreutdanningene arrangeres som samlingsbaserte deltidsstudier, som gjør det mulig for deltakere fra hele landet å delta.

Sjekk tilbudene og mulighetene her:www.hib.no/studier/evu

FAGLIG PÅFYLL


Bruk av vernepleiere i skolenVi opplever at skolene i større grad ønsker å benytte vernepleiere for elever med særskilte behov, og at mange skoleledere er usikre på hvordan de skal håndtere slike ansettelser.

Når en vernepleier ansettes for elever med særskilte behov, skal denne ansettes på vanlige kommunale vilkår. Vernepleieren skal ikke ha ansvar for å utarbeide undervisningsopplegg for elever fordi denne høgskoleutdanningen ikke fyller opplæringslovens kompetansekrav for undervisningsstillinger uten betydelig tilleggsutdanning. Innplasseres i HTA kapittel 4B stillinger med krav om høgskoleutdanning. Man kan avtale et forkortet arbeidsår i likhet med assistenter og fagarbeidere som følger skoleruta.

Særavtalen for Barnehager, skolefritids- ordninger, skole og familiebarnehager (SFS 2201)«Skolerutestillinger» reguleres av pkt 3.5 i særavtalen SFS 2201. Det er viktig å være klar over forskjellen mellom arbeidstidsordningen for undervisningspersonalet SFS 2213 og arbeidstidsordningen for andre ansatte i skolen.

Undervisningspersonalet har en netto arbeidstidsordning. De har et fast årsverk på 1687,5 timer i full stilling, uavhengig av bevegelige helligdager og helger. De fleste andre arbeidstakergrupper har en brutto arbeidstidsordning. Her vil antall arbeidstimer i løpet av arbeidsåret variere avhengig av ferieplassering, bevegelige helligdager etc. Konsekvensen er at det ikke er definert hvor mange timer et faktisk årsverk inneholder, og man benytter 1950 timer

som grunnlag (37,5 timer pr uke i 52 uker). Arbeidstidsordningene har likhetstrekk, begge er basert på 37,5 timer som normal arbeidstid per uke i hel stilling. Likevel skal man ikke bruke 1687,5 timer som grunnlag når man beregner stillingsstørrelse for ikkepedagogisk personale.

Beregning av arbeidsåret til ikke-pedagogisk personale, hel stilling:Et ordinært arbeidsår beregnes til 52 uker. Ved forkortet arbeidsår på 39 uker, godskrives 46 ukers arbeidstid (+1 ekstra ferieuke hvis over 60 år)= 38 uker + 1 uke planleggingsdager + 5 uker ferie + 2 uker bevegelige helligdager. Differansen på 6 uker i forhold til hel stilling, skal arbeidstaker med forkortet arbeidsår ha lønnsuttrekk for. Lønnsprosenten finnes ved å dele 46 uker på 52 uker, og resultatet avrundes til 89 %. SFS 2201 innebærer at lønnens størrelse reduseres med 11 %.

En ansatt i hel stilling jobber 37,5 timer per uke i 39 uker, og det utbetales et gjennomsnitt hver måned på 89 % lønn for hele kalenderåret, unntatt i perioden med 5 ukers ferie. I arbeidsavtalen skal det likevel stå at vedkommende jobber 100 %.

Beregning av deltidsstillingUtgangspunktet er fortsatt 39 ukers arbeidsår. Eks 25 uketimer x 100 / 37,5 time = tilnærmet 67 % stilling. Lønnsprosenten er 89 % av dette: 67 x 89 / 100 = tilnærmet 60 % gjennomsnittslønn.

Den 6. planleggingsdagen SFS 2210 er ikke endret etter at undervisningspersonalet fikk innført en ekstra planleggingsdag i sin arbeidstidsavtale.

Vår anbefaling er at man holder fast på lønnsuttrekket på 11 %, som inneholder 5 planleggingsdager. Ønsker man at ikkepedagogisk personale skal være med på den sjette dagen, utbetales en dagslønn ekstra for dette.

Ferie for ikke-pedagogisk personale i skolenHer gjelder ferielovens vanlige prinsipper som betyr at alle de 5 ferieukene skal tidfestes. I praksis legges ofte 4 uker i juli. Den siste uken legges på et annet egnet tidspunkt. Alternativt kan alle 5 ukene legges til skolens sommerferie. For ansatte med lønnsuttrekk på 11 %, skal hele ferien på 5 uker ligge innenfor de periodene hvor skolen er stengt, og ikke til perioder elevene er på skolen. Lønnsuttrekket dekker 6 uker arbeidsfrie perioder som ikke er ferie. Det viktige er at ferien er klart tidfestet. Retten til nye fridager ved sykdom gjelder bare ferien, og ikke under andre arbeidsfrie perioder.

Spørrespalten?

Arbeidstid for ikke-pedagogisk personale i skolen

Vår skole har stadig større behov for ikke-pedagogisk personale som assistenter, fagarbeidere og vernepleiere som skal følge skoleåret. Hvordan løser vi dette når disse personene skal ansettes på ordinære kommunale vilkår?

Kompliserte regler. Enkelt fortalt.

For Skolelederen


minTimeplan gjør skoledagen enklere!Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i minTimeplan.

Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehver-dagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egen-meldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klar-gjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med minTimeplan.

Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: [email protected] www.triangel.no • www.mintimeplan.no

MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i bety-delig mer frigjort tid, som fører til stør-re nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før?

Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole.

“

”

Time

plan Vikarhåndtering

Timeliste

ReturadresseSkolelederforbundet Postboks 431 Sentrum0103 Oslo

Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandlerDette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. Tilgang til www.smartskole.no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom en autorisert forhandler.

Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no

Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.

Kampanjepris 39 000,-

Suksesskriterier for implementeing og bruk av interaktive flater

SMART Board E70 interaktiv skjerm

Velkommen til skolelederseminar

Seminaret arrangeres for rektorer og skoleledere som:

har SMART Board på sine skoler

ønsker å implementere og ta i bruk interaktive presentasjonsverktøy …eller andre som jobber med IKT og digitale verktøy i skolen

Målgruppe: Skoleledere, skoleeiere og IKT-ansvarligeNår: 20. mai. Tidspunkt: 13.00 - 16.00 (registrering og lett bevertning fra 12.15)Sted: Interactive Norway, Drammensveien 288, (tidl. Gjensidige-bygget) OsloPris: Gratis seminar

Se www.smartboard.no/skolelederseminar eller skann koden:

Tilbudet varer tom 30. juni eller så langt lageret rekker.

Kjøp hos din lokale forhandler, se www.smartboard.no/forhandlere.

LED-skjerm gir skarpe bilder i HD

Eksepsjonell touch-opplevelse

(multitouch 10 punkter)

Ingen projektor - ingen driftskostnader

70” skjerm, egnet til klasse-,

gruppe- og møte/personalrom

Verdens første interaktive touchprojektor er blitt enda bedre!

Gjør praktisk talt enhver overflate interaktiv Multitouch - fire elever kan jobbe samtidig Lav brukerterskel - enkelt og naturlig å bruke fingertouch Nye SMART Notebook 2014 programvare er inkludert

- den eneste projektoren som kombinerer touch med de kreative mulighetene i SMART Notebook!

SMART Light Raise 60wi2

skolelederen · nr. 4–mai 2014 • fagblad for skoleledelse ledergruppa har lederverksted s. 12...

Documents