seniorer i norge elisabeth ugreninov (red.)

72 Statistiske analyser Statistical Analyses

Seniorer i Norge

Elisabeth Ugreninov (red.)

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo–Kongsvinger

I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske ogøkonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik atpublikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikkeller bearbeidingsmetoder.

In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic andeconomic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publications can beread without any special knowledge of statistics and statistical methods.

Statistiske analyser

Statistical Analyses

Standardtegn i tabeller SymbolTall kan ikke forekomme .

Oppgave mangler ..

Oppgave mangler foreløpig ...

Tall kan ikke offentliggjøres :

Null -

Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0

Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0

Foreløpige tall *

Brudd i den loddrette serien —

Brudd i den vannrette serien |

Rettet siden forrige utgave r

© Statistisk sentralbyrå, juni 2005Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.

ISBN 82-537-6795-1 Trykt versjonISBN 82-537-6797-8 Elektronisk versjonISSN 0804-3221

Emnegruppe00.02

Omslag: Siri E. BoquistTrykk: Lobo Media as/300

3

Forord

Seniorer i Norge beskriver levekårene for personer i alderen 50 år og over. Med publika-sjonen Seniorer i Norge ønsker vi å gi en oppdatering og utvidelse av Statistisk sentralbyråstidligere publikasjon «Eldre i Norge» (1999). Formålet er å belyse viktige områder i senior-enes hverdagsliv ved å presentere tall fra demografi, helse, politisk deltakelse, tidsbruk ogaktiviteter, økonomiske ressurser, yrkesdeltakelse og trygdebruk. Det finnes også et egetkapitel om ikke-vestlige seniorer som i stor grad berører disse temaene.

Seniorbefolkningen består hovedsakelig av aldersgruppene middelaldrende, 50-66 år, eldre,67-79 år, og de eldste eldre som er 80 år og over. I de kapitler og avsnitt der det ikke ermulig å presentere tall med disse aldersinndelingene, vil aldersavgrensningen avvike noe.Referansegruppen er den øvrige voksne befolkningen og består av personer i alderen 30-49 år. I noen avsnitt blir de under 30 år også tatt med. De viktigste datakildene er befolk-ningsstatistikken, inntekts- og formuesundersøkelsene, arbeidskraftundersøkelsene, Riks-trygdeverket, levekårsundersøkelsene, tidsbruksundersøkelsene 1971 og 2000, medie-undersøkelsen i 2003, stortingsvalgsundersøkelsene i 1997 og 2001, lokalvalgsundersøkels-ene i 1999 og 2003 og den europeiske samfunnsundersøkelsen i 2002.

Publikasjonen er initiert av Sosial- og helsedirektoratet og utarbeidet ved Seksjon for leve-kårsstatistikk. Elisabeth Ugreninov har koordinert arbeidet og skrevet kapitlene 1, 2 og delerav 6 og 10, Jørgen Svalund har skrevet kapitlene 7 og 8, Arne Andersen har skrevet kapitel3, Odd Frank Vaage har skrevet kapittel 4, Øyvin Kleven har skrevet kapittel 5, ElisabethRønning har skrevet deler av kapitlene 6 og 10 og Vebjørn Aalandslid har skrevet kapittel 9og deler av 10. Publikasjonen er redigert av Kirsten Aanerud og Marit Vågdal, Else Efjestadog Anne Skarateppen har lest korrektur og Liv Hansen har stått for figurer.

Sosial- og helsedirektoratet har finansiert arbeidet med publikasjonen.

Statistisk sentralbyråOslo/Kongsvinger, 11. mai 2005

Øystein Olsen

Seniorer i Norge Innhold

5

Innhold

Figurregister ............................................................................................................................. 6

Tabellregister ........................................................................................................................... 7

Sammendrag ............................................................................................................................ 11

Innledning ................................................................................................................................. 17

1. Demografisk utvikling ...................................................................................................... 19

2. Økonomiske ressurser ...................................................................................................... 31

3. Boforhold og nærmiljø ...................................................................................................... 39

4. Tidsbruk og aktiviteter ..................................................................................................... 49

5. Politisk deltakelse blant seniorer ..................................................................................... 67

6. Yrkesdeltakelse, arbeidsmiljø og trygdebruk .................................................................. 83

7. Helse ..................................................................................................................................105

8. Hjelpebehov og tjenestetilbud .........................................................................................123

9. Ikke-vestlige innvandrere ................................................................................................137

10. Oppsummering ..................................................................................................................157

Vedleggstabeller ......................................................................................................................161

Referanser ................................................................................................................................171

De sist utgitte publikasjonene i serien Statistiske analyser ...................................................175

Innhold Seniorer i Norge

6

Figurregister

1. Demografisk utvikling1.1. Forventet levetid for nyfødte gutter og jenter. 1971-2003 .................................................................. 201.2. Folkemengde per 1. januar. Registrert 1950-2002 og fremskrevet 2003-2050 i tre

hovedalternativer. 1 000 ...................................................................................................................... 211.3. Levendefødte 1870-2002, og overlevelse til 70 år ................................................................................ 221.4. Befolkningsveksten i landets kommuner med henholdsvis lav og høy mobilitet. 2002-2010 ............... 241.5. Personer 80 år og over i landets kommuner. 2002. Prosent ................................................................ 251.6. Prosentvis vekst av personer 80 år og over i landets kommuner. Fremskrevet 2010 ........................... 251.7. Personer 67 år og over, observert og fremskrevet. 1950-2050. Antall ................................................ 271.8. Underholdskvoten for personer 67 år og over, etter mellomalternativet ............................................ 27

4. Tidsbruk og aktiviteter4.1. Andel som har gått på kurs siste to år, etter kjønn og alder. Alder 30-66 år. 2000. Prosent .............. 544.2. Andel som har deltatt i ulike friluftslivsaktiviteter siste 12 måneder, etter alder. 30-79 år. 2001.

Prosent ................................................................................................................................................ 58

5. Politisk deltakelse blant seniorer5.1. Valgdeltakelse blant aldersgrupper. Prosent ........................................................................................ 695.2. Valgdeltakelse blant menn, etter aldersgruppe. Prosent ..................................................................... 705.3. Valgdeltakelse blant kvinner, etter aldersgruppe. Prosent ................................................................... 705.4. Valgdeltakelse i lokalvalgene, etter kjønn og aldersgruppe. 2003. Prosent ......................................... 715.5. Folkevalgte, etter aldersgrupper og kjønn. Prosent .............................................................................. 735.6. Differansen mellom kjønns- og alderssammensetningen på Stortinget, og kjønns- og

alderssammensetningen i befolkningen i stemmerettsalder. 2001. Prosent ......................................... 745.7. Differansen mellom kjønns- og alderssammensetningen i landets kommunestyrer og kjønns- og

alderssammensetningen i befolkningen i stemmerettsalder. 2003. Prosent ......................................... 745.8. Andel som har deltatt i minst en aktivitet utenom valgkanalen, etter kjønn og aldersgruppe. Prosent 76

6. Yrkesdeltakelse, arbeidsmiljø og trygdebruk6.1. Sysselsatte i prosent av alle personer i hver gruppe i alderen 60-66 år. Årsgjennomsnitt for 1989,

1994, 1999, 2002 og 2004 ................................................................................................................... 856.2. Samlemål fysisk arbeidsmiljø i aldersgruppen, etter alder. 2003. Prosent ............................................ 886.3. Middelaldrendes og yngres arbeidsforhold. 2003. Prosent ................................................................... 896.4. Andel som søker ny jobb, som regner med å søke ny jobb og de som verken søker eller regner

med å søke ny jobb, etter alder. 2003. Prosent .................................................................................... 906.5. Utviklingsmuligheter, etter alder. 2003. Prosent ................................................................................... 916.6. Selvbestemmelse i jobben, etter alder. 2003. Prosent .......................................................................... 926.7. Selvbestemmelse i jobben, 50-59 år, 60-66 år. 2003. Prosent ............................................................. 926.8. Andel som opplever konflikter på arbeidsplassen 2003. Prosent .......................................................... 936.9. Andel som mener ulike tiltak har stor eller meget stor betydning for å få arbeidstakere til å

fortsette i yrket frem til pensjonsalder. 2003. Prosent ......................................................................... 956.10. Graden av yrkesaktivitet i prosent av alle personer i hver gruppe, etter alder og kjønn. EU-silc 2003 966.11. Alderspensjonister, etter kjønn og sivilstatus. Årsgjennomsnitt. 2003. Prosent ..................................... 1016.12. Minstepensjonister, etter kjønn og sivilstatus. Årsgjennomsnitt. 2003. Prosentvis for menn og kvinner 102

7. Helse7.1. Andel inaktive, etter alder og kjønn. 2002 ........................................................................................... 1107.2. Egenvurdert helse, etter alder og kjønn. 2002. Prosent ....................................................................... 1127.3. Dårlig eller meget dårlig egenrapportert helse, etter utdanning og alder. 95 prosent

konfidensintervall. 2002. Prosent .......................................................................................................... 1137.4. Antall nye tilfeller kreftsykdommer. Aldersspesifikke rater per 100 000 innbyggere. 1997-2001 ........ 1157.5. Brystkreft og prostatakreft. Aldersspesifikke rater, per 100 000 innbyggere. 1997-2001 .................. 1167.6. Utbredelse av diabetes (type 1 og 2), etter aldersgruppe. 95 prosent konfidensintervall.

1985, 1995, 1998 og 2002. Prosent ..................................................................................................... 116


7

7.7. Dødsfall, etter kjønn og alder. 2002 ..................................................................................................... 1197.8. Dødelighet av hjerte- og karsykdommer, etter kjønn og alder. Underliggende dødsårsak,

per 100 000 innbyggere. 1951-2002 .................................................................................................... 1197.9. Selvmordsraten, etter kjønn og alder. Per 100 000 innbyggere. 1951-2002 ....................................... 122

8. Hjelpebehov og tjenestetilbud8.1. Andel personer 50 år og over med nedsatt bevegelsesevne. 1975, 1985, 1998 og 2002. Prosent ..... 1268.2. Plasser i institusjoner og antall omsorgsboliger, etter type. 1991-2003 ................................................ 1298.3. Eldre som bor i boliger som kommunen disponerer til pleie- og omsorgsformål, etter aldersgruppe.

1994-2003. Prosent .............................................................................................................................. 1298.4. Bruk av kommunale omsorgstjenester, etter alder og kjønn. 2003. Prosent ....................................... 1308.5. Andel eldre som bor på institusjon, etter aldersgruppe. 1994-2003 ..................................................... 1308.6. Andel eldre som er brukere av hjemmetjenester, etter aldersgruppe. 1992- 2003 ............................. 1318.7. Andel eldre 67 år og over som mottar regelmessig hjelp fra slekt, venner eller naboer. 1985, 1995,

1998 og 2002 ........................................................................................................................................ 1338.8. Andel personer 67 år og over, som mottar regelmessig ulønnet hjelp til husholdningen fra slekt,

naboer eller venner. 2002 .................................................................................................................... 134

9. Ikke-vestlige innvandrere9.1. Innvandrerbefolkningen i Norge. 1970-2004 ........................................................................................ 1379.2. De 20 største innvandrergruppene i Norge. 01.01.2004 ...................................................................... 1389.3. Innvandrerbefolkningen fordelt på fylke og landbakgrunn. 01.01.2004 .............................................. 1409.4. Alderspyramide for innvandrere i alt og hele landet. 01.01.2004 ......................................................... 1409.5. Alderspyramide for vestlige og ikke-vestlige innvandrere. 01.01.2004 ................................................. 1419.6. Alderspyramide. Befolkningen i alt og flyktningbefolkningen. 01.01.2004 ........................................... 1419.7. Innvandring og utvandring totalt. 2003 ................................................................................................ 1449.8. Innvandringer og utvandringer til og fra Norge, etter statsborgerskap. 2003 ..................................... 1449.9. Innvandringer og utvandringer til og fra Norge, etter statsborgerskap. 2003 ..................................... 145

Tabellregister

1. Demografisk utvikling1.1. Befolkningssammensetning, etter alder. 2004. Antall og prosent av befolkningen .............................. 211.2. Befolkningen etter sivilstand, kjønn og alder. 2004. Antall og prosent innenfor hver aldersgruppe .... 261.3. Befolkning etter pensjonsstatus. Absolutte tall i 1 000 ......................................................................... 291.4. Personer 60 år og over i europeiske land. 1980, 2000 og framskrevet for 2050. Prosent ................... 29

2. Økonomiske ressurser2.1. Inntektsregnskap for husholdninger, etter hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt. 2002.

Kroner ................................................................................................................................................ 332.2. Personer som disponerer telefon, farge-tv, PC, vaskemaskin, privatbil, etter alder. Prosent .............. 342.3. Personer som ikke disponerer PC eller bil som begrunner det med dårlig økonomi, etter aldersgruppe.

Prosent ................................................................................................................................................ 342.4. Personer som ikke har råd til en ukes ferie utenfor hjemmet, spise kjøtt eller fisk annenhver dag,

kjøpe nye klær eller holde boligen varm, etter aldersgruppe. Prosent ................................................. 342.5. Betalingsvansker og mottakelse av økonomisk støtte av andre husholdninger, etter aldersgruppe.

Prosent ................................................................................................................................................ 352.6. Utgift per husholdning per år i ulike aldersgrupper, etter vare- og tjenestegruppe. 2001-2003.

2003-priser. Kroner og prosent ............................................................................................................. 362.7. Personer i husholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under lavinntektsgrensen

(EUs definisjon). Ulike grupper. 1996 og 2002. Prosent ........................................................................ 36


8

3. Boforhold og nærmiljø3.1. Boligtype og eierform for seniorer. 1987, 1995 og 2003. Prosent ....................................................... 403.2. Ønsket disposisjonsform blant seniorer. 1997. Prosent ......................................................................... 403.3. Flytteplaner blant seniorer. 1997. Prosent ............................................................................................ 413.4 Boligstandard for seniorer. 1987, 1995 og 2003. Prosent ................................................................... 413.5. Egnethet av bolig for rullestolbruker. 2001 og 2004. Prosent .............................................................. 423.6. Boligøkonomi for seniorhusholdninger. 1987, 1995 og 2003 ............................................................... 433.7. Boutgiftsbelastning og bostøtte for seniorhusholdninger. 1987, 1995 og 2003 ................................... 453.8. Subjektiv oppfatning av boligutgifter for seniorhusholdninger. 1987, 1995 og 2003. Prosent ............ 453.9. Bomiljø for seniorer. 1987, 1995, 2001 og 2004. Prosent .................................................................... 463.10. Seniorer etter avstand til og avgangshyppighet av kollektivtransport. 2004. Prosent ......................... 463.11. Vold og utrygghet i nærmiljøet for seniorer. 1987, 1995, 2001 og 2004. Prosent ............................... 47

4. Tidsbruk og aktiviteter4.1. Tid brukt til ulike aktiviteter en .............................................................................................................

gjennomsnittsdag, etter aldersgruppe. 2000. Timer og minutter ......................................................... 494.2. Tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag, etter aldersgruppe. 1971 og 2000.

Timer og minutter ................................................................................................................................. 504.3. Menns og kvinners tidsbruk, etter aldersgruppe. 1971 og 2000. Timer og minutter ........................... 514.4. Tid brukt til husholdsarbeid i ulike aldersgrupper en gjennomsnittsdag. 2000. Timer og minutter ....... 524.5. Tid brukt til husholdsarbeid blant menn og kvinner i ulike alders-grupper en gjennomsnittsdag. 2000.

Timer og minutter ................................................................................................................................. 524.6. Tid brukt til husholdsarbeid i ulike aldersgrupper en gjennomsnittsdag. 1971 og 2000.

Timer og minutter ................................................................................................................................. 534.7. Tid brukt til personlige behov i ulike aldersgrupper en gjennomsnittsdag. 2000. Alder 30-79 år.

Timer og minutter ................................................................................................................................. 534.8. Tid brukt til personlige behov i ulike aldersgrupper en gjennomsnittsdag. Alder 50-79 år. 2000.

Timer og minutter ................................................................................................................................ 544.9. Tid brukt til personlige behov i ulike aldersgrupper en gjennomsnittsdag. 1971 og 2000.

Timer og minutter ................................................................................................................................. 544.10. Hvem arrangerte kurset/det kurset med lengst varighet, etter kjønn og aldersgruppe. 2000.

Prosent ................................................................................................................................................ 554.11. Tid brukt til fritidsaktiviteter i ulike aldersgrupper en gjennomsnittsdag. 2000. Timer og minutter ..... 554.12. Endring i tid (minutter) brukt til utvalgte fritidsaktiviteter for menn og kvinner 67-74 år fra 1971 til

2000. Minutter ...................................................................................................................................... 554.13. Endring i tid (minutter) brukt til utvalgte fritidsaktiviteter for menn og kvinner 50-66 år fra 1971 til

2000. Minutter ...................................................................................................................................... 564.14. Antall ferieturer (fire overnattinger eller mer) siste 12 måneder, etter aldersgruppe og kjønn. 2003 . 564.15. Antall ferieturer (fire overnattinger eller mer) siste 12 måneder, etter aldersgruppe. 1991 og 2003.

Prosent ................................................................................................................................................ 574.16. Hvor ofte man driver med fysisk aktivitet for å trene eller mosjonere, etter aldersgruppe. Prosent ... 574.17. Hvor ofte man driver med fysisk aktivitet for å trene eller mosjonere, etter kjønn og aldersgruppe.

Prosent ................................................................................................................................................ 584.18. Andel som har brukt ulike medier per dag og tid brukt på mediene per dag, etter aldersgruppe.

2003 ................................................................................................................................................ 594.19. Andel som har brukt ulike medier per dag og tid brukt på mediene per dag, etter aldersgruppe.

1991 og 2003 ........................................................................................................................................ 604.20. Andel som har brukt ulike medier og tid brukt på mediene per dag, etter kjønn og aldersgruppe.

2003 ................................................................................................................................................ 614.21. Andel fjernsynsseere som har sett på ulike fjernsynsprogram en gjennomsnittsdag, etter aldersgruppe.

2003. Prosent ........................................................................................................................................ 614.22. Prosentandelen som har brukt ulike kulturtilbud og antall ganger de er brukt siste 12 måneder, etter

aldersgruppe. 2000 ............................................................................................................................... 624.23. Andelen som er meget/ganske interessert i å bruke ulike kulturtilbud, etter aldersgruppe. 2000.

Prosent ................................................................................................................................................ 624.24. Prosentandelen som har brukt ulike kulturtilbud og antall ganger de er brukt siste 12 måneder,

etter aldersgruppe og kjønn. 2000 ....................................................................................................... 634.25. Prosentandelen som har brukt ulike kulturtilbud og antall ganger de er brukt siste 12 måneder,

etter alder. 1991 og 2000 .................................................................................................................... 63


9

4.26. Prosentandel som har deltatt på religiøse/livssynsmøter og antall slike møter siste 12 måneder,etter kjønn og aldersgruppe. 2000 ....................................................................................................... 64

4.27. Prosentandel som har deltatt på religiøse/livssynsmøter og antall slike møter siste 12 måneder,etter aldersgruppe. 1994 og 2000 ........................................................................................................ 65

4.28. Andel som ofte, noen ganger, sjelden og aldri opplever at tiden faller lang, etter kjønn ogaldersgruppe. 2000 ............................................................................................................................... 65

4.29. Andel som ofte, noen ganger, sjelden og aldri har så mye å gjøre på hverdagene at de harvanskelig for å rekke alt som må gjøres, etter kjønn og aldersgruppe. 2000 ...................................... 65

5. Politisk deltakelse blant seniorer5.1. Nivå for ulike former for politisk deltakelse blant seniorer sammenliknet med 30-49-åringer, etter

aldersgruppe og kjønn. Innenfor kjønn er sammenlikningen 30-49 år innenfor kjønnet ...................... 685.2. I hvilken grad en brydde seg personlig om hvilket parti, partier som vant Stortingsvalget 2001, etter

aldersgruppe og kjønn. Prosent ............................................................................................................ 725.3. I hvilken grad det har betydning for deg personlig hvilket parti eller hvilke partier som har flertall i

kommunestyret 2003, etter aldersgruppe. Prosent .............................................................................. 725.4. Folkevalgte etter aldersgruppe. Alder ved periodens begynnelse. Prosent .......................................... 735.5. Deltakelse i aksjoner og annen politisk virksomhet i løpet av siste 12 måneder, etter aldersgruppe.

Prosent ................................................................................................................................................ 755.6. Hvor ofte diskuterer du politikk eller dagsaktuelle saker, etter aldersgruppe og kjønn. Prosent ......... 775.7. Deltatt i politiske diskusjoner eller samtaler foran Stortingsvalget 2001, etter aldersgruppe og

kjønn. Prosent ....................................................................................................................................... 775.8. Hvor mye tid en brukte til å se nyheter og programmer om politikk og aktuelle saker på en vanlig

ukedag, etter aldersgruppe og kjønn. Prosent ..................................................................................... 785.9. Hvor mye tid en brukte til å høre på nyheter og programmer om politikk og aktuelle saker i radio

på en vanlig ukedag, etter aldersgruppe og kjønn. Prosent ................................................................. 785.10. Hvor mye tid en brukte til å lese om politikk og aktuelle saker i aviser på en vanlig ukedag, etter

aldersgruppe og kjønn. Prosent ............................................................................................................ 795.11. Oppgitt medlemskap og deltakelse i minst en frivillig organisasjon siste 12 måneder, etter

aldersgruppe og kjønn. Prosent ............................................................................................................ 805.12. Oppgitt medlemskap og deltakelse i frivillige organisasjoner siste 12 måneder. Prosent ...................... 81

6. Yrkesdeltakelse, arbeidsmiljø og trygdebruk6.1. Sysselsatte personer, etter alder. Årsgjennomsnitt. 1989, 1994, 1992, 2002 og 2004.

Prosent av alle personer i hver gruppe ................................................................................................. 846.2. Sysselsatte, etter alder og kjønn. Årsgjennomsnitt. 1989, 1994, 1999, 2002 og 2004.

Prosent av alle personer i hver aldersgruppe ........................................................................................ 856.3. Andel som mener de står i fare for å miste jobben, etter aldersgruppe. 2003. Prosent ...................... 906.4. Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, etter kjønn og aldersgruppe. 4. kvartal 2004. Prosent ...... 946.5. Andel ansatte 50-66 år som på grunn av alder har problemer med å greie arbeidsoppgaver de har

i dag. 2003. Prosent .............................................................................................................................. 946.6. Andel ansatte 50-66 år som tror de vil orke eller være frisk nok til å jobbe fram til pensjonsalderen,

etter kjønn og aldersgruppe. 2003. Prosent ......................................................................................... 956.7. Personer med høy yrkesaktivitet, etter aldersgruppe, kjønn og utdanning. Prosent av alle personer

i hver aldersgruppe. 2003 ..................................................................................................................... 976.8. Personer med høy yrkesaktivitet, etter aldersgruppe og region. Prosent av alle personer i hver

aldersgruppe. 2003 ............................................................................................................................... 986.9. Personer som jobber deltid, etter aldersgruppe og kjønn. Årsgjennomsnitt. 2004. Prosent ................. 986.10. Pensjonsstatus til personer med svak yrkesdeltakelse, etter aldersgruppe. Prosent ............................ 996.11. Uføretrygdede, etter aldersgruppe, kjønn og utdanning. Prosent ....................................................... 996.12. Yrkesaktivitet for personer 67 år og over, etter aldersgruppe og kjønn. Prosent av alle personer i

hver aldersgruppe ................................................................................................................................. 996.13. Personer 67 år og over som jobber deltid, etter aldersgruppe og kjønn. Prosent av alle personer i

hver aldersgruppe ................................................................................................................................. 1006.14. Alderspensjonister (67- år) i alt og prosentvis endring fra foregående år. Årsgjennomsnitt.

1994-2003 ............................................................................................................................................ 1006.15. Uførepensjonister i alt og i prosent av hver gruppe, etter alder og kjønn. Årsgjennomsnitt 2003 ........ 1016.16. Uførepensjonister med særtillegg, etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt 2003. I alt og prosent ......... 1026.17. AFP-pensjonister, etter sektor og alder. Alle. Årsgjennomsnitt. 1995-2003 ......................................... 103


10

6.18. AFP-pensjonister, etter sektor og ordning. Alle. Årsgjennomsnitt 2003 ................................................ 1046.19. Gjennomsnittlig pensjon for AFP-pensjonister, etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt 2003.

2003-kroner .......................................................................................................................................... 104

7. Helse7.1. Forventet gjenstående levealder på utvalgte alderstrinn, etter kjønn. 2003 ....................................... 1067.2. Stort og hyppig alkoholinntak, etter aldersgruppe og kjønn. 2002. Prosent ........................................ 1077.3. Lett og tung fysisk aktivitet, etter aldersgruppe og kjønn. 2002. Prosent ........................................... 1097.4. Andel overvektige og andel med fedme, etter kjønn og aldersgruppe. 2002. Prosent ........................ 1117.5. Andel med varig sykdom, etter aldersgruppe. 2002 ............................................................................. 1137.6. Varige sykdommer. Klassifisert i sykdomsgrupper.1 Utvalgte aldersgrupper. 1985 og 2002. Prosent .. 1147.7. Gjennomsnittlig antall syketilfeller, etter egenvurdert helse og aldersgruppe. 2002 ............................ 1177.8. Personer med gjennomsnittsverdi av symptomer på psykiske problemer på 1,75 eller mer, etter

aldersgruppe og kjønn. 2002. Prosent .................................................................................................. 1187.9. Dødsårsak, etter aldersgruppe og kjønn. 2002 ..................................................................................... 120

8. Hjelpebehov og tjenestetilbud8.1. Ulike typer funksjonsnedsettelser, etter alder og kjønn. 2002. Prosent ............................................... 1258.2. Nedsatt bevegelsesevne blant de som bor alene, etter kjønn og aldersgruppe. 2002. Prosent ........... 1258.3. Hjelpe- og pleietrengende, etter alder og kjønn. 2002. Prosent .......................................................... 1278.4. Besøk av hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleier. Andel av personer 67 år og over. 2002. Prosent ... 1328.5. Gitt regelmessig ulønnet hjelp til foreldre, etter alder og kjønn. 2002. Prosent ................................... 1358.6. 50-66-åringer som har gitt hjelp med utvalgte gjøremål siste fire uker til foreldre som har behov for

hjelp, etter kjønn. 2002. Prosent ........................................................................................................... 136

9. Ikke-vestlige innvandrere9.1. De 20 største innvandrergruppene 67 år og over. Ikke-vestlige land uthevet. 01.01.2004 ................. 1429.2. De 20 største innvandrergruppene i aldersgruppen 50-66 år. Ikke-vestlige land uthevet. 01.01.2004 1439.3. Andel med varig sykdom, skade eller funksjonshemning, etter sykdomsgruppe og alder. Nordmenn

og innvandrere fra åtte ikke-vestlige land. 16-66 år. Prosent .............................................................. 1469.4. Antall personer 65 år og over i husholdningen. 2001. Prosent .............................................................. 1479.5. Frekvenstabell, antall norske kommuner med ikke-vestlige innvandrere 67 år og over. 01.01.2004 .. 1479.6. Sysselsatte, etter alder og landbakgrunn. 4. kvartal 2003. I prosent av personer i alt og i absolutte

tall ................................................................................................................................................ 1489.7. Førstegenerasjonsinnvandrere som er sysselsatte, etter landbakgrunn og botid i prosent av personer

i alt. 4. kvartal 2003 .............................................................................................................................. 1499.8. Arbeidstakere i alderen 16-74 år, etter landbakgrunn. Førstegenerasjonsinnvandrere som prosent av

personer i alt. 4. kvartal 1991-2001 ..................................................................................................... 1509.9. Levekårsindikatorer for ikke-vestlige innvandrere med og uten lavinntekt1. 2002. Prosent ............... 1519.10. Førstegenerasjonsinnvandrere med alderspensjon, etter kjønn og landbakgrunn. 1992, 1996 og

2000. Antall og prosent ......................................................................................................................... 1529.11. Bosatte førstegenerasjonsinnvandrere 70 år og over uten alderspensjon, etter kjønn og

landbakgrunn. 1992, 1996 og 2000. Antall og prosent ........................................................................ 1529.12. Antall personer med uførepensjon blant bosatte førstegenerasjonsinnvandrere, etter landbakgrunn

(utvalgte). Alder 18-67 år og utvalgte grupper for alder. 31.12.2000. Absolutte tall og prosent ......... 1539.13. Lokalvalgene 1999 og 2003. Valgdeltakelse i prosent .......................................................................... 1559.14. Stortingsvalget 2001. Valgdeltakelse i prosent i utvalget av norske statsborgere med innvandrer-

bakgrunn, etter landbakgrunn og alder ............................................................................................... 155

Seniorer i Norge Sammendrag

11

Sammendrag

DemografiForventet levealder har økt jevnt og trutti mange år og vil mest sannsynlig øke ilang tid fremover, så en aldring av Norgesbefolkning er uunngåelig. De store fød-selskullene etter 2. verdenskrig blir eldreog vil fronte den mye omtalte eldrebøl-gen som kommer fra 2010 og utover.Andelen personer 67 år og over er på 13prosent i dag, og vil trolig stige til et stedmellom 15 og 28 prosent i 2050. På siktvil også antallet personer i yrkesaktivalder synke sett i forhold til de som måforsørges. I 1950 var det 7 yrkesaktiveper yrkespassiv. I dag ligger denne forde-lingen på 4,4 og vil fortsette å synke tilomtrentlig 2 yrkesaktive per yrkespassiv i2050. Vi står overfor en del utfordringermed hensyn til betjeningen av fremtidenspensjoner, men Norge er mye heldigerestilt en mange andre europeiske land.Utfordringene for Norge blir å gjøre denyrkesaktive perioden lengre, samt å økeyrkesdeltakelsen blant undersysselsattegrupper som kvinner, innvandrere oguføre.

Økonomiske ressurserSamlet inntekt etter skatt er høyest forhusholdninger hvor hovedinntektstakerener under 55 år, men det antas at alders-gruppen 55 til 66 år kommer bedre utøkonomisk. Personer under 55 år har i

større grad høyere utgifter til familie ogfor eksempel boliglån enn personer 55år og eldre. Personer i midten av 50-årene og over er ofte etablert på bolig-markedet, forsørger i liten grad barn oghar i gjennomsnitt bra inntekt. Etterpensjonsalderen reduseres hushold-ningsinntekten. Dette er en følge av atpensjonsinntektene er lavere enn yrkes-inntekten og at få over 67 år er yrkesak-tive.

Når vi ser på hvilke materielle goder deulike aldersgruppene disponerer, finnervi bare små ikke-signifikante forskjeller.Ikke uventet finner vi også at middelal-drende og eldre i liten grad har vanske-lig, eller svært vanskelig, for å få endenetil å møtes sammenlignet med den yng-ste aldersgruppen. Husholdninger hvorhovedinntektstakeren er mellom 50 og66 år er i liten grad lavinntektshushold-ninger. Dårligst ut kommer aleneboendeminstepensjonister. I 2002 hadde såmange som 75 prosent av de ensligeminstepensjonistene inntekt underlavinntektsgrensen. Utviklingen harlikevel vært gunstig for denne gruppennår vi ser på utviklingen fra 1996.

BoforholdFor 25 år siden var eldre blant de grup-per som oftest bodde i umoderne og

Sammendrag Seniorer i Norge

12

dårlige boliger. Det gjelder ikke lenger.De aller fleste eldre bor i dag godt. Senio-rene bor gjennomgående romslig. Siden1987 har det blitt færre som bor trangtog flere som bor svært romslig. Det er nånesten ingen som bor trangt, og godtover 40 prosent bor svært romslig. Det erogså blitt færre som bor i kalde eller fuk-tige boliger, det gjelder nå svært få. Fånorske boliger er tilpasset personer medbevegelsesproblemer, det gjelder ogsåboligene til seniorene.

Det har blitt flere seniorer som eier boli-gen sin, det gjelder om lag ni av ti, medunntak av de eldste der sju av ti eier. Eidbolig er også den langt foretrukne dispo-sisjonsform, men blant de eldste fore-trakk en av seks kommunal bolig (1997).

Seniorene har i gjennomsnitt relativt laveboligutgifter, og den overveiende del avseniorene har svært lave boligutgifter. Deter få, og stadig færre, som er avhengig avutviklingen i leiemarkedet. Det sammegjelder avhengigheten av utviklingen irentemarkedet. Det er imidlertid storeulikheter i boligutgiftene blant seniorene.Boligutgiftene har økt siden 1987, og deter blitt flere med høy boutgiftsbelastning.Det var i 2003 i overkant av 10 prosentav seniorene som slet med høye boligut-gifter sett i forhold til inntekten. Tallenekan tyde på en betydelig økning i bolig-gjeld blant de yngste seniorene.

Rundt 1990 var seniorene oftere utsattfor støy og forurensninger fra veitrafikkenn yngre. Denne forskjellen eksistererikke lenger. Om lag en av åtte seniorer erutsatt for støy fra veitrafikk, mens 3-4prosent er såpass utsatt at det fører tilproblemer med nattesøvnen.

Seniorene er mer avhengig av kollektivtil-budet enn 30-49-åringer. Likevel er det

flere seniorer som bor på steder derkollektivtilbudet er dårligere, særliggjelder det de eldste.

Seniorene er mindre utsatt for vold, ellertrusler om vold, enn de yngre. Bare et parprosent har vært utsatt for vold ellertrusler siste året. Imidlertid er særligeldre kvinner urolig for å bli utsatt forvold på bostedet. Blant kvinner 50-79 årvar det imidlertid klart færre som varurolig for vold i 2001 enn i 1987 og1995.

Aktivitet og deltakelseEldre bruker mindre tid til inntektsarbeidenn yngre og har mer fritid. Til gjengjeldhar de om lag to og en halv time merfritid. For menn i både aldersgruppen 50-66 år og 67-74 år har tiden til inntektsar-beid sunket fra 1971 til 2000. Blantkvinner i gruppen 50-66 år har tiden tilinntektsarbeid derimot økt.

Tid til husarbeid øker med alderen, ogeldre kvinner bruker mest tid til sliktarbeid, om lag halvannen time mer ennmenn i samme aldersgruppe. Menn på sinside bruker noe mer tid enn kvinner påvedlikeholdsarbeid. Eldre, både menn ogkvinner, bruker mer tid til søvn og målti-der enn yngre personer. De bruker ogsåmer tid på lesing og fjernsynsseing.

Eldre reiser i mindre grad på ferie ennyngre personer. Særlig eldre kvinnerreiser i liten grad på ferie. En av trepersoner i gruppen 67-79 år er aldrifysisk aktive for å trene eller mosjonere.Det er nær dobbelt så stor andel somblant 50-66-åringer. Også her er detkvinnene som er minst aktive.

Blant 67-79-åringene er det få som bru-ker nye elektroniske medier, og genereltkan vi si at de eldre er mest trofaste


13

overfor de godt etablere mediene somfjernsyn, radio og aviser, men mer for-siktige overfor de nye tilbudene. 67-79-åringene er også mindre aktive brukereav kulturtilbud enn yngre personer.

ValgdeltakelseI løpet av de siste 20 årene har det inorske medier vært flere reportasjer om"eldreopprør" og at "de eldre" har organi-sert seg for å få politisk gjennomslag.Dette kan gi inntrykk av at i de senere årer "de eldre" eller "seniorene" en gruppesom i økende grad mobiliserer seg poli-tisk, og at de i liten grad er deltakere idet politiske liv. Resultatene i dennepublikasjonen viser at seniorene alleredeer politisk mobilisert, og er i høy gradintegrert i det politiske liv. Det er imidler-tid betydelige forskjeller innenfor grup-pen over 50 år. Kvinner over 67 år er dengruppen som i minst grad deltar i politis-ke aktiviteter. Menn mellom 50 og 66 årer den gruppen som i størst grad deltar ipolitiske aktiviteter (tabell 7.1).

YrkesdeltakelseDen mest yrkesaktive delen av befolknin-gen befinner seg i aldersspennet 30-54 århvor andelen yrkesaktive er 80 prosenteller over. Etter fylte 54 år synker yrkes-aktiviteten gradvis med økt alder ogender på 32 prosent for 66-åringer i2004. Generelt er det flere yrkesaktivemenn enn kvinner i befolkningen. For-skjellene mellom yrkesaktive menn ogkvinner har blitt noe mindre i perioden1989-2004 for personer yngre enn 54 år.Derimot har forskjellene økt i sammeperiode for menn og kvinner i alderen55-59 år, men blir redusert igjen formenn og kvinner som er 60 år og over.Før fylte 60 år er yrkesaktiviteten for-holdsvis høy for både menn og kvinner,men reduseres relativt mye for beggekjønn etter fylte 60 år. I aldersgruppen

60-66 år er det fortsatt mest vanlig blantmenn å ha høy yrkesaktivitet, men ande-len med svak og ingen yrkesaktivitet harøkt betraktelig. Blant kvinner i alders-gruppen 60-66 år er det derimot mestvanlig med å ikke være yrkesaktiv, denneandelen er 49 prosent.

Utdanning har betydning for yrkesaktivi-teten i alle aldersgrupper og er spesieltviktig for å bli i arbeidslivet etter fylte 60år. Gjennomgående er personer meduniversitet eller høyskole mer yrkesaktiveenn personer med lavere utdanning.Imidlertid får utdanning større betydningmed økt alder hvor de største forskjellenebefinner seg i aldersgruppen 60-66 år.˜Hovedtyngden av de som ikke er yrkes-aktive er uføretrygdede. Her finner viogså at utdanning er avgjørende, nærme-re 90 prosent av de uføretrygdede harvideregående utdanning eller lavere.

Hovedinntrykket er at det fysiske arbeids-miljøet for personer i alderen 50-66 århar vært preget av stabilitet eller nedgangi utsatthet fra 1989-2003 og generelt enlav grad av utsatthet for de fleste indika-torene. Det er små forskjeller mellomyngre og eldre arbeidstakere på områdetfysisk arbeidsmiljø, bortsett fra for inne-klimaforhold, der færre eldre enn yngreer utsatt.

Når vi ser på de ytre rammebetingelsenerundt arbeidsforholdet, som lønns- ogansettelsesforhold, arbeidstidsforhold ogtilknytning til arbeidsplassen, er tenden-sen at det har væt en økt usikkerhet iperioden 1989-2003 for alle arbeids-takere. Men det ser ut som om rammebe-tingelsene rundt de eldres arbeid er noetryggere og bedre enn rundt de yngres.

De fleste eldre er fornøyd med utviklings-mulighetene i jobben sin. Fra 1996 til


14

2003 er trenden at utviklingsmulighetenehar blitt bedre, eller holdt seg stabile forgruppen. Eldre har høy grad av selvbe-stemmelse i jobben sin, men de skiller segikke ut fra de yngre i alderen 30-49 år.

Så mange som tre av ti av de eldre opple-ver dårlig forhold på arbeidsplassenmellom ledelse og ansatte. Svært få eldreer utsatt for seksuell trakassering ellermobbing på arbeidsplassen. Flere eldreoppgir å ha blitt utsatt for vold ellertrusler om vold i arbeidet et par ganger imåneden eller mer. Det er ikke forskjellermellom eldre og yngre på dette området.Helseplager som skyldes jobben har holdtseg stabil i perioden 1989-2003. Det serut som om helseplager som skyldes jobbmer er et kvinneproblem enn et alders-problem. Hovedinntrykket fra spørsmålom arbeidsforhold og tilpasninger i ar-beidslivet for eldre er at de fleste eldreopplever at de greier jobben sin godt, tiltross for sin alder, og at svært få oppgir åha opplevd press fra arbeidsgiver om åslutte i jobben på grunn av alder. Samti-dig ser vi at en av tre eldre svarer at deikke tror de vil orke eller være friske noktil å jobbe frem til pensjonsalderen.

Antallet alderspensjonister økte fra624 512 i 1994 til 631 220 i 1999, somvar det høyeste nivået for de utvalgteårgangene. Etter 1999 sank antalletalderspensjonister jevnt, for så å avta tilunder 1994-nivået i 2003. I 2003 var 33prosent av alderspensjonistene minste-pensjonister, og kvinner utgjør hele 87prosent av minstepensjonistene. Denstore andelen kvinner blant minstepensjo-nistene tyder på at eldre kvinner i størregrad var hjemmeværende og deltidsar-beidende da de var i yrkesaktiv alder.

Antallet AFP-pensjonister har økt betrakt-lig fra 1995 til 2003, hvor det generelt er

flere menn enn kvinner. Vi finner storeforskjeller mellom menn og kvinner nårvi tar hensyn til privat og offentlig sektor.Blant menn er 59 prosent i privat sektor,hvor tilsvarende for kvinner er 30 pro-sent.

HelseLevealderen har økt i Norge i mange år.Den øker raskere for menn enn for kvin-ner, og derfor reduseres forskjellen ilevealder mellom menn og kvinner. Mat-vaner, fritidsaktiviteter og andre livsstils-mønstre virker inn på befolkningenshelsetilstand. Den fysiske aktivitetenblant seniorene har ikke endret seg desenere år. Det har imidlertid vekten. Flereer overvektige eller lider av fedme i 2002,sammenlignet med tidligere. Middelald-rende menn er i større grad enn kvinnerovervektige. På den andre siden liderflere kvinner, både middelaldrende ogeldre, av fedme.

Helse og sykdom henger sammen medalder. Jo eldre man er, jo flere sykdom-mer og plager må man vanligvis levemed. Det er høyest forekomst av hjerte-og karsykdommer, muskel-skjellettsyk-dommer, åndedrettssykdommer og kreft.På tross av at 73 prosent seniorer har eneller flere varige sykdommer, vurdererbare 11 prosent middelaldrende og 16prosent eldre sin egen helse som dårligeller svært dårlig. Eldres egenvurdertehelse er bedre enn før.

Seniorer dør av litt andre årsaker enntidligere. Hjerte- og kardødeligheten hargått ned i mange år, mens flere dør avkreft. Blant personer 50-69 år er kreftden vanligste dødsårsaken, mens blant desom er 70 år eller eldre er hjerte- ogkarsykdommer den viktigste dødsårsaken.Mange middelaldrende og eldre levermed ulike varige sykdommer i hverdagen.


15

Nesten en av fem seniorer har varigesykdommer som påvirker hverdagen ihøy grad. Mange eldre kan oppleve athelsen svekkes, med et påfølgende behovfor hjelp og pleie. I underkant av en avfem hjemmeboende i alderen 67-79 år ogover halvparten 80 år eller eldre klarerikke innkjøp av dagligvarer eller rengjø-ring av egen bolig uten hjelp av andre, oger således hjelpetrengende.

De kommunale pleie- og omsorgstjeneste-ne har en rekke hjelpetilbud. I de senereår har institusjonene i pleie- og omsorgs-tjenestene blitt bygd ned, mens hjemme-tjenestetilbudet og tilrettelegging avboliger har blitt trappet opp. I sum betyrdet at færre eldre bor i institusjon, mensflere mottar hjemmetjenester, først ogfremst hjemmesykepleie. Imidlertid mot-tar færre praktisk bistand, som for eksem-pel hjemmehjelp.

I tillegg til ulike former for hjelp frakommunale pleie- og omsorgstjenester,mottar en av fem hjemmeboende eldreregelmessig hjelp fra slekt, naboer ellervenner. Andelen eldre som får slik regel-messig hjelp har gått opp de senere år.

Hvem gir så hjelp? Blant middelaldrendegir 29 prosent regelmessig ulønnet hjelptil foreldre. Mens en av tre middelaldren-de menn gir regelmessig ulønnet hjelp,gjelder det en av fire middelaldrendekvinner. Samtidig som flere middelal-drende menn enn kvinner gir hjelp, bru-ker middelaldrende kvinner mer tid påhjelpen de gir.

Ikke-vestlige innvandrereDen ikke-vestlige innvandrerbefolkningeni Norge er preget av en høy andel ungevoksne og en lav andel eldre. Av i alt603 000 eldre (personer 67 år og over) iNorge, hadde bare 5 600 personer ikke-

vestlig innvandrerbakgrunn ved inngan-gen til 2004. Dette utgjorde 0,9 prosent.Til sammenligning hadde 2,1 prosent avde eldre i Norge, vestlig innvandrerbak-grunn. Etter hvert som den ikke-vestligeinnvandrerbefolkningen blir eldre, vildette endre seg. Det er relativt litenutvandring blant de eldre ikke-vestligeinnvandrerne. De har lavere dødelighetog de har en svært skjev alderssammen-setning (mange som blir gamle om noenår) slik at om noen år vil andelen eldreikke-vestlige innvandrere begynne å stige.

Om vi rangerer landene de eldre ikke-vestlige innvandrerne i Norge kommer fraetter størrelse – så kommer Bosnia-Herce-govina på første plass med nær 1 000personer.

Det har vært spekulert om hvorvidt etfremtidig omsorgs- og pleiebehov i størregrad kan dekkes av familien blant deikke-vestlige innvandrerne, i større gradenn i resten av befolkningen. Tall frafolke- og boligtellingen viser at en av femeldre ikke-vestlige innvandrere bor istorfamilier, men fire av fem altså ikkegjør det, slik at på sikt vil det bli mangegamle ikke-vestlige innvandrere utenomsorgspersoner i husholdningen.

Sysselsettingstallene viser at på begynnel-sen av 1990-tallet var bare tredjehverikke-vestlig innvandrer i arbeid, mens vedstarten av 2000-tallet var nær annenhverikke-vestlig innvandrer i arbeid. Slik hardet vært en positiv utvikling de ti årenesett under ett. Likefullt forteller tallene atstore deler av den ikke-vestlige innvan-drerbefolkningen gikk gjennom 1990-tallet med en svak tilknytning til arbeids-markedet. Dette gjenspeiles også i inn-tektsstatistikken, som viser at spesielt forde over 50 år slår det å være uten


16

arbeidstilknytning hardt ut, og mange avdisse havner i lavinntektsgruppen.

Den demografiske sammensetningentilsier at det er få alderspensjonister blantde ikke-vestlige innvandrere. Men ande-len uføretrygdede er høy og for noelandgrupper svært høy for de over 50 år.Det kan synes som at uføretrygding fornoen arbeidsinnvandrere er den enestemåten å trekke seg ut av arbeidslivet.AFP-ordninger, private pensjonsordningerog annet brukes oftere for andre gruppersom trekker seg ut av arbeidslivet førfylte 67 år.

Eldre ikke-vestlige innvandrere stemmer istørre grad enn yngre ikke-vestlige vedvalg og da spesielt ved stortingsvalg.Samtidig er valgdeltakelsen i dennegruppen betydelig lavere enn i befolknin-gen ellers.

Seniorer i Norge Innledning

17

Innledning

Formålet med publikasjonen er hovedsa-kelig å gi en oversikt over situasjonen tildagens seniorer i Norge samt vise til dengenerelle levekårssituasjonen. Statistisksentralbyrå har tidligere publisert enstatistisk analyse om eldre i Norge (Birke-land, Skretting Lunde, Otnes og Vigran1999). Denne publikasjonen skal hoved-sakelig være en utvidelse og oppdateringav den forrige publikasjonen. I den tidli-gere utgaven var alderen hovedsakeligavgrenset til 67 år og over, i denne utga-ven har vi imidlertid utvidet til 50 år ogover. Vi har også belyst flere områdersom valgdeltakelse, sosial ulikhet samt eteget kapitel om ikke-vestlige innvandrere.Seniorer i Norge er helt klart ingenhomogen gruppe, så et hovedanliggendeer å differensiere gruppen for å få fremforhold som kan forklare ulikheter i vik-tige levekårskomponenter. Interessantekjennetegn er alder, kjønn, utdanning ogsivilstand.

De siste årene er det fokusert mye påhvordan pensjonskostnadene skal finan-sieres når den store eldrebølgen kommer.Forventet levealder har økt jevnt og trutti mange år og vil mest sannsynlig øke ilang tid fremover, så en aldring av Norgesbefolkning er uunngåelig. De store fød-selskullene etter 2. verdenskrig blir eldreog vil fronte den mye omtalte eldrebøl-

gen som kommer fra 2010 og utover. Påsikt vil også antallet personer i yrkesaktivalder synke sett i forhold til de som måforsørges. Samtidig med at andelen eldreblir større, vil også behovet for arbeids-kraft i pleie- og omsorgssektoren øke.Utfordringene for Norge ligger helt klart iå holde på de yrkesaktive samt å økeyrkesdeltakelsen blant undersysselsattegrupper som kvinner, innvandrere oguføre. Generelt er det også en interessefor seniorbefolkningens levekår og deresdeltakelse innenfor ulike aktiviteter.

Publikasjonen belyser den demografiskeutviklingen av seniorbefolkningen frem til2050 hvor vi også ser på utviklingen avforholdet mellom yrkesaktive og yrkes-passive, samt sammenligner med andreeuropeiske land. Helse er en viktig leve-kårskomponent fordi den i liten grad kankompenseres av andre ressurser og vilofte forverre den generelle livssituasjonentil den berørte. Helsetilstand er sværtaldersavhengig og derfor viktig for grup-pen vi ønsker å studere. Noen områder viser nærmere på er egenvurdert helse,hvilke sykdommer som er vanlige og devanligste dødsårsakene blant seniorbe-folkningen. Vi kommer også inn på helse-problemer som påvirker hverdagen oggenerelt om hjelpebehov og tjenestetil-bud. Områder som yrkesdeltakelse,

Innledning Seniorer i Norge

18

arbeidsmiljø og trygdebruk er viktigeforhold som påvirker levekårssituasjonentil den enkelte. For å belyse dette, gis deten oversikt over yrkesaktivitetens utvik-ling og hvilke kjennetegn som kan habetydning for om en er yrkesaktiv ellertrygdet samt seniorenes arbeidsmiljø.Seniorenes økonomiske situasjon, bofor-hold, aktivitet og deltakelse innenforulike arenaer er også områder vi berører.

Statistisk sentralbyrå har ikke én under-søkelse som belyser alle disse områdene.Datakildene tas fra flere ulike utvalgsun-dersøkelser og registre, og det er derformest hensiktsmessig at informasjonen omdatagrunnlaget presenteres i de enkeltekapitlene. Med unntak av noen tilfeller eraldersgruppering og utdanningsnivågjennomgående for hele publikasjonen ogdefineres her. Andre definisjoner som erspesifikke for de enkelte kapitlenes analy-ser, omtales etter hvert som de blir intro-dusert.

Aldersgrupper:

SeniorerMed seniorer menes personer i alderen 50 år og over.

MiddelaldrendeMed middelaldrende mener vi i denne publikasjonen personer i aldersspennet 50 til 66 år, nårikke annet er sagt. Der det er mulig med en finere aldersinndeling, refererer yngre middelaldren-de til personer i alderen 50 til 59 år og eldre middelaldrende til personer i alderen 60 til 66 år.

EldreMed eldre mener vi personer som er 67 år og over. Der det er mulig skiller vi ut personer som er80 år og over, denne gruppen omtales som eldste eldre.

Utdanningsnivå:

Opplysning om utdanning er hentet fra registeret over befolkningens høyeste fullførte utdanningog er kodet etter Norsk standard for utdanningsgruppering.Utdanning på grunnskolenivå, det vil si ingen utdanning på mer enn to år utover 7-årig folke-skole.Utdanning på videregående skolenivå, det vil si utdanning som normalt varer 10 til 12 år.Utdanning på universitets- og høyskolenivå, det vil si utdanning som normalt vil være av minst13 års varighet.

Seniorer i Norge Demografisk utvikling

19

Elisabeth Ugreninov

1. Demografisk utvikling

1.1. Befolkningsutviklingen, hvor-dan vil den bli i fremtiden?

Hvor mange vi blir og hvor i landet vivelger å bo om 50 år, er usikkert. Noe viderimot er sikre på er at forventet leveal-der fortsatt vil stige, og aldringen avbefolkningen startet for et par hundre årsiden. Hvor mange vi blir i fremtidenavhenger av befolkningens aldersstruktursom igjen hovedsakelig påvirkes av døde-lighet, fruktbarhet og innvandring/ut-vandring. Variasjoner i fødselskullene ogen økning i levealder har hittil vært deviktigste faktorene for befolkningsvekstog endringer i aldersstrukturen. Effektenav inn- og utvandring har hatt en mindrebetydning de siste 100 årene, men i årenesom kommer vil innvandringen bli enviktig faktor, og kanskje den eneste, foren eventuell befolkningsvekst. Mekanis-mene som påvirker befolkningsveksten ogaldersstrukturen virker noe forskjellig.Dødeligheten vil i stor grad påvirke antal-let gamle og har stor betydning for for-ventet levealder. Fruktbarheten vil i førsteomgang ha betydning for størrelsen påfødselskullene, deretter unge og voksne,og først etter 70 år påvirke andelen eldre.Hovedandelen av innvandrerne består avyngre personer og vil av den grunn førstog fremst påvirke andelen unge voksne,dernest barn og etter hvert andelen eldre(Østby 2004:4).

Befolkningens alderssammensetning vil iløpet av de neste 50 årene endres kraftig.Uavhengig av hvilke forutsetninger somgjøres viser alle befolkningsfremskrivnin-ger at befolkningen blir eldre. Figur 1.1viser forventet gjenstående levetid fornyfødte gutter og jenter fra 1971 til2003. Vi ser av figuren at forventet leve-alder har økt jevnt og trutt i mange år ogvil mest sannsynlig øke i lang tid frem-over. På midten av 1970-tallet var denforventede levetiden for nyfødte gutter72 år og 78 år for nyfødte jenter. Fraslutten av 1980-tallet har den forventedelevetiden for nyfødte gutter økt relativtraskere enn for nyfødte jenter. I 2003 varforventet levetid for nyfødte gutter på 77år og tilsvarende for nyfødte jenter var 82år.

Datagrunnlaget: Befolkningstall er hentetfra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatis-tikk som med få unntak bygger på folkere-gisteropplysninger. Deler av befolknings-statistikken presenteres kvartalsvis, mensandre data publiseres hvert halvår, årlig ellersjeldnere. Laveste geografiske nivå er nor-malt kommune, men det lages også noestatistikk for bydeler. I tillegg til folkeregister-opplysninger fra Det sentrale folkeregister iSkattedirektoratet, er de viktigste datakilde-ne folke- og boligtellinger og intervjuunder-søkelser. Bearbeiding og analyser foretas avStatistisk sentralbyrå.

Demografisk utvikling Seniorer i Norge

20

DefinisjonSummarisk dødelighetsrate er forholdet mellom antall døde i et kalenderår og middelfolkemeng-den i året. Raten regnes per tusen innbyggere. Summarisk dødelighetsrate blir ofte referert til somdødelighetsraten.

Fruktbarhetsraten defineres som antall levendefødte barn per tusen kvinner i fødedyktig alder.Fødedyktig alder regnes fra 15-49 år.

Forventet levealder beregnes årlig ut fra alderen på de som døde og de som overlevde forrige år.Hvis dette mønsteret i dødelighet holdes uendret for årene fremover, kan det beregnes hvorgammel en "gjennomsnitts" nyfødt baby vil bli ut fra denne forutsetningen. Det blir også bereg-net forventet gjenstående levetid for begge kjønn og for hvert alderstrinn. Vi vet imidlertid atmønsteret i dødelighet vil endres. Hvis utviklingen innenfor medisin og andre forhold som påvirkerlevealderen fortsetter, vil derfor den faktiske levetiden trolig bli lenger enn den "forventede". Slikhar det stort sett vært siden begynnelsen av 1800-tallet.Kilde: http://www.ssb.no/emner/02/befolkning/

En økning i forventet gjenstående levetidi befolkningen skyldes hovedsakelig ennedgang i spedbarns- og barnedødelighe-ten og at dødeligheten for eldre harsunket betydelig de siste årene.

Den ytterligere økningen i forventetgjenstående levetid fra 1990-tallet og

frem til 2003 skyldes hovedsakelig atdødligheten for personer mellom 50 og90 år har sunket betydelig. For eksempeløkte den forventede levealderen for 60-åringer med 2,3 år for menn og 1,5 år forkvinner fra 1993 til 2003 (Brunborg2004:13).

Dagens befolkningssammensetning viserat antall personer i alderskategoriene 0-9år og til og med 50-59 år avviker i litengrad fra hverandre og holder seg noen-lunde stabilt rund 60 000 personer. Førstetter fylte 60 år reduseres antallet medomtrentlig 20 000 personer og synkerderetter relativt raskt med økt alder.

De siste 30 årene har Statistisk sentral-byrå laget befolkningsfremskrivningermed få års mellomrom hvor alle indikereren økning i folketallet i lang tid fremover.For å se nærmere på dette tar vi utgangs-punkt i tre fremskrivningsalternativer.Alternativet (HHMH) står for høy frukt-barhet, høy levealder, middels innenlandsflyttenivå og høy nettoinnvandring,(MMMM) har middels fruktbarhet, mid-dels levealder, middels innenlands flytte-nivå, middels nettoinnvandring. Det sistealternativet (LLML) står for lav fruktbar-

Figur 1.1. Forventet levetid for nyfødte gutterog jenter. 1971-2003

0

70

72

74

76

78

80

82

84

20052000199519901985198019751970

Alder (år)

Gutter

Jenter

Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.


21

Fra 2004 og frem til 2030 vil alle alterna-tiver for fremskrivninger av folketalletøke. Ved alternativet med lav vekst vil detbli en økning av folkmengden til 4,8millioner, mens alternativet med høyvekst gir en økning av folkemengden til5,7 millioner. Etter 2030 vil folketalletsynke i alternativet med lav vekst. I deandre alternativene vil folkemengdenfortsette å øke. Selv om fruktbarheten ialternativet med middels vekst er underreproduksjonsnivået, 2,1 barn per kvinne,vil netto-innvandringen føre til at befolk-ningen øker. I 2050 vil alternativet medlav vekst gi en gjennomsnittlig årlig veksti perioden på 0,1 prosent, som vil tilsvareen befolkning på 4,8 millioner. Medalternativet høy vekst vil vi få en årligvekst på 0,8 prosent og en befolkning på6,6 millioner i 2050 (Brunborg 2004:17).

Tabell 1.1. Befolkningssammensetning, etteralder. 2004. Antall og prosent avbefolkningen

Alle Prosent avbefolkningen

Totalt ......................... 4 577 457 100 0- 9 år ...................... 598 503 1310-19 " ....................... 591 853 1320-29 " ....................... 570 889 1230-39 " ....................... 698 413 1540-49 " ....................... 639 053 1450-59 " ....................... 595 423 1360-69 " ....................... 374 975 870-79 " ....................... 299 162 780-89 " ....................... 180 640 490 år og eldre ............. 28 546 1

DefinisjonI Statistisk sentralbyrås modell fremskrivesbefolkningen etter alder og kjønn ett år omgangen for 94 prognoseregioner, somderetter fordeles på de enkelte kommuner.Fremskrivningene tar utgangspunkt i folke-tallet per 1. januar 2002. Beregninger avbefolkningsutviklingen fremover er alltidusikre. Usikkerhetene er størst for småkommuner og minst for landet som helhet.Dessuten øker usikkerheten jo lenger frem-over i tid vi ser. For å ta hensyn til denneusikkerheten blir det beregnet flere alternati-ve utviklingsforløp hvor det tas hensyn tilendringer. Hvert fremskrivningsalternativ erbeskrevet med fire bokstaver hvor rekkeføl-gen av bokstavene alltid er den samme:fruktbarhet, levealder, innenlandsk flyttenivåog nettoinnvandring. For eksempel betyrMMMM Middels fruktbarhet, Middelslevealder, Middels innenlands flyttenivå ogMiddels nettoinnvandring, det vil si detmidtre hovedalternativet, kalt Middelsnasjonal vekst. En ytterligere beskrivelse avbefolkningsfremskrivninger finnes påStatistisk sentralbyrås hjemmesidewww.ssb.no/folkfram

Figur 1.2. Folkemengde per 1. januar. Registrert1950-2002 og fremskrevet 2003-2050 itrehovedalternativer. 1 000

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000Høy vekst

Middels vekst

Lav vekstRegistrert

20402020200019801960

Antall i 1 000

Høy vekst = alternativ HHMH, middels vekst = alternativ MMMM og lav vekst = alternativ LLML.

1

Kilde: Framskriving av folkemengden, Statistisk sentralbyrå.

het, lav levealder, middels innenlandsflyttenivå, lav nettoinnvandring. Nivåetfor innenlands flytting vil i liten gradpåvirke den nasjonale utviklingen, men erviktig for regional fordeling.


22

1.2. Mange pensjonister i 2010De store fødselskullene fra etterkrigstidenvil føre til en kraftig endring i befolknin-gens alderssammensetning i løpet av deneste 50 år. Fødselskullene fra årene etterden annen verdenskrig vil om noen år nåpensjonsalder, og vil etter all sannsynlig-het leve lenger i og med at forventetlevetid fortsatt vil øke. Antall fødte i 1946er hittil det største fødselskullet i Norgeog vil fronte den mye omtalte eldrebøl-gen som vil komme fra 2010 og utover.Andre forhold som også er med på åskape eldrebølgen, men i mindre grad, ernedgangen i dødelighet blant personer ialderen 50 år og over samt et stabiltfruktbarhetsnivå på 1,8 barn per kvinne(Brunborg 2004:19; Østby 2004:3).Ordet eldrebølgen kan være misvisende iog med at en økning av andelen eldre ibefolkningen ikke er forbigående, menderimot står vi overfor en permanentaldring av befolkningen.

Figur 1.4 viser omtrentlig hvordan eldre-bølgen ser ut. Den øverste grafen viserantall levendefødte i tidsrommet 1870-2002. Med unntak av mellomkrigstidenhar kurven svingt rundt 60 000 fødte.Den nederste kurven viser forventetantall overlevende til 70 år blant de fødtei det gitte tidsrommet. Tallene kommerfrem ved å multiplisere tallet på fødtehvert femte år med dette årskullets sann-synlighet for å leve i minst 70 år (Østby2004:3).

Av figur 1.4 ser vi at antallet som forven-tes å leve til de blir 70 år øker kraftig ietterkrigstiden, for siden å stabilisere segpå et forholdsvis høyt nivå. I 1870 vardødeligheten stor, og bare en av tre kun-ne forvente å bli 70 år. Mot 1950 ble deten kraftig nedgang i dødeligheten somførte til at to av tre kunne forvente å bli70 år. En ytterligere nedgang i dødelighetfra 1950 fører til at mer enn åtte av ti kan

Figur 1.3. Levendefødte 1870-2002, og overlevelse til 70 år

0

20

40

60

80

201020001990198019701960195019401930192019101900189018801870

Antall i 1 000


Levendefødte

Overlevelse til 70 år


23

forvente å bli 70 år i dagens samfunn(Østby 2004:3).

1.3. Regionale forskjeller blanteldre

Befolkningsveksten og aldersstrukturen ide ulike regionene er avgjørende for detfremtidige omsorgsbehovet for kommu-nene i Norge. Hvis tilveksten av personeri yrkesaktiv og fruktbar alder er forholds-vis høy, vil problemer med å dekke om-sorgsbehovet for de kommende pensjo-nister bli mindre enn i kommuner med enskjev aldersstruktur. Kommuner med høyandel pensjonister i dag behøver ikkenødvendigvis å få en høy vekst av antallpensjonister noen år frem i tid. Før vi serpå det kommende omsorgsbehovet tilkommunene, vil vi se nærmere på hvor-dan befolkningsveksten i ulike regionerkan arte seg. Dette er fruktbart for å gi etinnblikk i hvordan den fremtidige alders-strukturen kan se ut.

Frem til 2010 vil det totale folketallet iNorge stige, mens kommunene vil få enulik vekst i folketallet. Den nasjonaleveksten påvirkes av innvandringsover-skudd, fruktbarhet og dødelighet, mensbefolkningsveksten i kommunene i tilleggavhenger av aldersstrukturen og innen-lands flytting. Her tar vi utgangspunkt ito ulike fremskrivningsalternativer. Alter-nativet (MMLM) viser til middels frukt-barhet, middels levealder, lavt innenlandsflyttenivå og middels nettoinnvandring,mens (MMHM) betyr middels fruktbar-het, middels levealder, høyt innenlandsflyttenivå og middels nettoinnvandring.Forskjellene mellom alternativene erhenholdsvis lav og høy mobilitet. I alter-nativet med lav mobilitet er utgangspunk-tet flyttemønsteret slik det var i perioden1991-1995, mens alternativet med høymobilitet er flyttemønsteret i perioden1996-2001. Beregningene det tas ut-

gangspunkt i er nærmere beskrevet i artik-kelen til Helge Brunborg og Inger Texmoni Økonomiske analyser 4/2003 (Brunborgog Texmon 2003b).

I alternativet med lav innenlands mobili-tet vil det bli en befolkningsvekst i allefylker. Sterkest vekst vil det bli i Oslo,Akershus og Rogaland. Den årlige befolk-ningsveksten vil her stige med henholds-vis 0,90, 0,84 og 0,81 prosent. Svakestbefolkningsvekst vil det bli i Hedmark ogTelemark hvor vekstprosenten er på 0,13og 0,17. Hvis det blir en høy innenlandsmobilitet, vil det bli større forskjellermellom fylkene enn med lav innenlandsmobilitet. Akershus skiller seg ut med enårlig befolkningsvekst på 1,13 prosent.Akershus hadde imidlertid en sterk vekstogså i alternativet med lav mobilitet.Vestfold, Rogaland og Østfold er ogsåfylker som vil få en forholdsvis sterkbefolkningsvekst hvis den innenlandskemobiliteten blir lik den fra 1996 til 2001.

Hvis vi tar utgangspunkt i de to befolk-ningsalternativene som nevnt tidligere idette avsnittet, kan vi ved hjelp av karte-ne i figur 1.6 se hvordan den fremtidigeveksten i kommunene vil bli. En delkommuner vil avvike fra den generelletrenden på grunn av spesielle lokaleforhold. Av den grunn bør det for deaktuelle kommunene vurderes hvilketflyttemønster som er mest sannsynlig(Brunborg og Texmon 2003b:59).

Uavhengig av hvilket alternativ som velgesvil kommuner som Oslo, Oppegård ogBærum få en vekst på mer enn 1 prosentper år i tidsrommet 2002-2010. I fylkeneAkershus og Vestfold vil omtrent samtligekommuner også vokse, uavhengig avinnenlands mobilitet. Flyttemønsteret harderimot større betydning for kommunene iØstfold, Nordland og


24

Kilde: Befolkningsframskrivingene 2002-2050, Statistisk sentralbyrå.Kartgrunnlag: Statens kartverk.

mindre enn -1,00

-1,00 - -0,01

0,00 - 0,99

1,00 og over

Prosent per år 2002-2010

Alternativ MMLM

Alternativ MMHM

Figur 1.4. Befolkningsveksten i landets kommuner med henholdsvis lav og høy mobilitet. 2002-2010


25

Finnmark Finnmárku. Med utgangspunkt ialternativet med høy mobilitet, vil dethovedsakelig bli en vekst rundt de størstebyene og kystnære strøk i Sør-Norge. Ibegge alternativene vil det bli en vekst isentrale strøk og nedgang i utkantstrøk(Brunborg og Texmon 2003b:61).

En av utfordringene for kommunene ifremtiden er å dekke omsorgsbehovet forden eldre delen av befolkningen. Det ertil dels store forskjeller mellom kommu-nene i dag og vil også bli det i fremtiden.Som nevnt tidligere skyldes det i storgrad at aldersstrukturen er ulik og atflere personer i yrkesaktiv og fruktbaralder flytter mot kommuner med godsentralitet. Hovedsakelig vil kommunermed en høy andel personer i alderen 80

I Norge har vi følgende grupper/koder for enpersons sivilstand: ugift (ikke tidligere gift),gift, enke/enkemann, skilt, separert, regist-rert partner, separert partner, skilt partner oggjenlevende partner. Før 1994 gjaldt de femførstnevnte.

Figur 1.5. Personer 80 år og over i landetskommuner. 2002. Prosent

Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.Kartgrunnlag: Statens kartverk.

mindre enn 2,52,5 - 4,9 5,0 - 7,47,5 og over

Andel 80 år og over, prosent

år og over forvente en lav vekst fremoverhvor det motsatte er tilfelle for kommunermed en lav andel av personer under 80 år(Brunborg og Texmon 2003b:63).

I 2002 var andelen personer 80 år ogover sentrert rundt kystkommunene ogkommuner i fylkene Hedmark, Opplandog Buskerud. Kommuner med lavestandel personer 80 år og over befinner segfortrinnsvis i Akershus og FinnmarkFinnmárku. I 2010 vil det bli en endring

Figur 1.6. Prosentvis vekst av personer 80 år ogover i landets kommuner. Fremskrevet2010

Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.Kartgrunnlag: Statens kartverk.

mindre enn 0,00,0 - 2,42,5 og over

Prosent vekst per år 2002-2010


26

for noen av kommunene. For mange kom-muner langs vestkysten av Norge vil ande-len personer 80 år og over fortsatt værehøy, mens mange av innlandskommunene iHedmark og Buskerud samt Oslo viloppleve en reduksjon. Kommuner i Finn-mark Finnmárku og Akershus, som haddeen lav andel personer 80 år og over, vil fåen vekst på 2,5 prosent eller mer per årfrem til 2010.

En persons behov for offentlig pleie- ogomsorgstjeneste kan påvirkes av sivil-stand. Ved et moderat pleiebehov vil detvære lettere for gifte eller samboende åbli hjemme. Dette gjelder spesielt mennda de ofte er gift med kvinner som eryngre enn dem selv. I dag er det få sam-boere blant eldre, men denne trenden vilnok endre seg i og med at det er mervanlig å være samboer i dag enn tidligere(Birkeland mfl. 1999:26).

For menn er det vanligst å være gift. Stortsett gjelder dette også kvinner, men bare

frem til fylte 80 år. Blant kvinner over 80år er sju av ti enker i motsetning til 3 av10 enkemenn. Den høye andelen enkerskyldes i stor grad at kvinner ofte er giftmed menn som er eldre enn dem selvsamt at de i snitt lever noe lenger ennmenn. Den yngste aldersgruppen, 40-49år, skiller seg noe ut fra de andre alders-gruppene ved at andelen ugifte er høyere,og spesielt for menn. Ellers er det fåugifte menn og kvinner over 60 år. Forbegge kjønn og alle alderskategorier erdet svært få registrerte, gjenlevende ellerseparerte partnere.

1.4. Forholdet mellom yrkesaktivog yrkespassiv

Et fremtidig problem for Norge, for såvidt også for andre europeiske land, er atantallet yrkespassive øker mer enn antal-let yrkesaktive. Dette får konsekvenserfor de offentlige utgiftene til alderspen-sjoner, helsetjenester og eldreomsorgfordi vi er avhengige av at de yrkespassi-ve, som hovedsakelig består av yngre

Tabell 1.2. Befolkningen etter sivilstand, kjønn og alder. 2004. Antall og prosent innenfor hver alders-gruppe

Kjønn og I alt Ugifte Prosent Gifte Prosent Enker/ Prosent Regist- Prosent Gjen- Prosentalder for for enke- for rerte for levende/ for

alders- alders- menn alders- partnere alders- sepa- alders-gruppen gruppen gruppen gruppen rerte gruppen

ellerskilte

partnereMenn40-49 . 328 863 88 089 27 186 908 57 1 197 0 534 0 132 050-59 . 304 669 36 907 12 206 721 68 4 173 1 358 0 43 060-69 . 193 680 15 302 8 142 583 74 7 712 4 108 0 7 070-79 . 130 911 10 746 8 94 699 72 15 172 12 14 0 2 080+ .... 72 488 5 725 8 42 194 58 21 957 30 - 0 - 0

Kvinner40-49 . 317 464 58 978 19 191 744 60 4 086 1 392 0 103 050-59 . 294 987 21 984 7 198 440 67 13 532 5 196 0 35 060-69 . 200 936 9 587 5 130 119 65 30 237 15 51 0 - -70-79 . 162 654 8 432 5 75 294 46 66 614 41 6 0 - -80+ .... 140 667 11 117 8 24 561 17 99 197 71 - - - -

Kilde: Befolkningsstatistikk 2004.


27

under yrkesaktiv alder og pensjonister, blirforsørget av de yrkesaktive. Figur 1.9 giross et innblikk i hvordan vi kan forventeat antallet eldre vil bli i fremtiden.

Fra 1950 til 2004 har antallet personer67 år og over steget fra 250 000 til om-trent 600 000 personer. Uavhengig avhvilke alternativer vi velger, viser figur1.7 at vi fortsatt kan forvente en viderevekst av antall personer 67 år og over ibefolkningen. Andelen personer 67 år ogover vil øke fra 13 prosent i dag og til etsted mellom 15 og 28 prosent i 2050.Med utgangspunkt i alternativet middelskomponenter vil antallet personer nå1 250 000 i alderen 67 år og over i 2050.På sikt vil denne utviklingen føre til atantallet personer i yrkesaktiv alder blirsynkende sett i forhold til personer sommå forsørges.

Forsørgerbyrden for eldre viser forholdetmellom antallet personer i yrkespassiv ogyrkesaktiv alder. Yrkespassive består avpersoner i alderen 67 år og over og yrkes-aktive personer består av personer ialderen 20-66 år. Dette forholdstalletantyder antallet yrkespassive personerbak hver yrkesaktiv person. Denne bereg-ningen forutsetter at alle personer i alde-ren 20-66 år er yrkesaktive og at ingen ialderen 67 år og over er yrkesaktive.Dette er ikke riktig i virkeligheten, menfruktbart for å illustrere endringene ialdersstrukturen. Et intuitivt lettere mål åforstå er det inverse av forsørgerbyrdensom kalles underholdskvoten. Denneraten viser hvor mange yrkesaktive det erper pensjonist over 67 år.

Figur 1.8 viser underholdskvoten forpersoner over 66 år. I 1950 var det merenn sju personer i yrkesaktiv alder perpensjonist. Dette antallet sank gradvisned til et nivå på rundt fire for så å stige

Figur 1.7. Personer 67 år og over, observert ogfremskrevet. 1950-2050. Antall

0

250

500

750

1000

1250

1500

20402020200019801960

Antall i 1 000

Høy vekst

Lav vekst

Middels vekst

Registrert

Høy vekst = alternativ HHMH, middels vekst = alternativ MMMM og lav vekst = alternativ LLML.

1

Kilde: Framskriving av folkemengden, Statistisk sentralbyrå.

Figur 1.8. Underholdskvoten for personer 67 årog over, etter mellomalternativet

0

2

4

6

8

20402020200019801960

Forhold

Kilde: Befolkningsframskrivinger, Statistisk sentralbyrå.

Registrert

Framskrevet, alt. MMMM


28

til dagens nivå på 4,4 personer i yrkesak-tiv alder bak hver pensjonist. Raten vilfortsette å stige til et sted mellom 4,5 og4,8 i 2010 og om lag 3,7 i 2020, forderetter og falle forholdsvis raskt. I 2050vil alternativet med middels vekst gi ioverkant av to yrkesaktive per pensjonist(Østby 2004:5; Brunborg 2004:17).

Det økende antallet i yrkespassiv alder ifremtiden vil i stor grad bidra til at un-derholdskvoten synker, men det er ogsåviktig å fokusere på betydningen avforhold som tidlig pensjonering, attfø-ringspensjonister og uførepensjonistersom også bidrar til redusert underholds-kvote. I tabell 1.1 viser vi hvilken utvik-ling av pensjoniststatus vi kan forventeoss frem til 2030.

Antallet alderspensjonister har holdt segpå et jevnt nivå siden 1995, og vil ogsågjøre det frem til 2010 for deretter å økekraftig frem til 2030. Antallet uførepen-sjonister har økt jevnt siden 1995, og vilfortsette å øke frem til 2030 hvor nivåetvil ligge på rundt 412 000 personer somutgjør 8 prosent av befolkningen. AntalletAFP-pensjonister var på 9 000 personer i1995 og tredoblet seg til 1999. Antalletvil fortsette å stige i hele perioden til62 000 personer i 2030, som er tilnærmeten sjudobling fra 1995. Etterlattepensjon-ister vil reduseres fra dagens nivå, mensattføringspensjonister vil holde seg på etnivå mellom 80 000 og 90 000 personer.

1.5. Sammenligning med andreeuropeiske land

Alle land i Europa vil få en betydeligøkning i andelen personer over 60 år.Hvis vi sammenligner Norge med andreeuropeiske land, kommer vi forholdsvisgodt ut. Levealderen i Norge er høy, menikke over gjennomsnittet for Europa.Aldersstrukturen er også ganske gunstig

for Norge, vi har flere unge og en laverevekst i andelen personer over 60 år ennmange andre europeiske land. Tabell 1.4viser andelen av befolkningen som er 60år og over i europeiske land i 1980, 2000og fremskrevet til 2050.

I 1980 var det bare Sverige som hadde enhøyere andel personer over 60 år ennNorge, henholdsvis på 21,9 og 20,3 pro-sent. Tett oppunder Norge kom Storbri-tannia med en andel på 60 år og over på20.1. Fra 1980 til 2000 var Norge deteneste landet i Europa som opplevde ennedgang i andelen personer over 60 år.Land som Italia og Tyskland hadde ensterk vekst og lå henholdsvis som num-mer en og to i 2000. Sverige fikk en lavøkning i andelen eldre fra 1980 til 2000men endte likevel på en god tredjeplass.Fremskrivninger til 2050 antyder atSpania, Tsjekkia og Estland vil oppleve enfordobling av andelen personer 60 år ogover sammenlignet med 2000. Estland,Spania, Italia og Tsjekkia kan forvente atandelen i 2050 vil være rundt 40 prosent,for Norge derimot vil den ligge i overkantav 30 prosent.

Veksten i antall eldre blir stor i de neste50 år, men ikke fundamentalt forskjelligfra de 50 foregående år. Norge har enforholdsvis gunstig aldersstruktur sam-menlignet med de andre landene i Euro-pa. Vi kan også anta at vi i fremtiden vilha en høyere fruktbarhet enn de flesteandre land.

1.6. Utfordringer for NorgeDemografien kan vi gjøre lite med såutfordringene for Norge ligger i å økeantallet personer som deltar i yrkeslivetfor å få redusert de fremtidige offentligepensjonsutgiftene. Alderen ved pensjone-ring har sunket mye siden 1967, men enøkning i yrkesaktivitet blant kvinner gjør


29

Tabell 1.3. Befolkning etter pensjonsstatus.Absolutte tall i 1 000

Pensjonsstatus 1995 1999 2010 2030

I alt ........................... 4 295 4 477 4 705 5 099Alderspensjonister ..... 616 613 612 942Uførepensjonister ...... 226 265 385 412AFP-pensjonister ........ 9 26 57 62Etterlattepensjonister 27 24 19 18Attføringspensjonister 74 85 90 85

Ikke-pensjonister ....... 3 417 3 464 3 542 3 580

Kilde: Rønningen og Fredriksen "Beskatning av pensjonister"(2002/17).

Tabell 1.4. Personer 60 år og over i europeiskeland. 1980, 2000 og framskrevet for2050. Prosent

1980 2000 2050

Irland ................... 14,8 15,2 30,2Spania .................. 14,9 21,2 40,9Nederland ............ 15,7 18,3 30,7Finland ................. 16,4 19,9 32,6Italia ..................... 17,0 24,1 40,6Frankrike .............. 17,2 20,5 32,3Tyskland ............... 19,3 23,2 34,5Danmark .............. 19,5 20,0 30,6Storbritannia ........ 20,1 20,7 29,6Sverige ................. 21,9 22,3 33,6Norge ................... 20,3 19,5 32,2Tsjekkia ................ 16,8 18,3 39,5Estland ................. 16,0 21,2 41,4Litauen ................. 14,3 19,3 32,7Ungarn ................. 17,2 19,7 36,0Polen .................... 13,2 16,6 36,2Slovakia ............... 13,4 15,4 34,8Romania ............... 13,3 18,9 34,9

Kilde: World Population Prospects 2002, FN. Her Østby 1/2004:7.

det vanskelig å si hvor mye pensjonsalde-ren egentlig har økt. I dag er mindre ennhalve befolkningen fra 62-årsalderensysselsatt (Statistisk sentralbyrå 2003b).Hvis yrkesdeltakelsen hadde vært slik denvar for 30 år siden, ville det vært 50 000flere menn i aldersgruppen 60-69 år iarbeid. Imidlertid er det flere kvinner iarbeid nå en den gang. Forhold som kanbidra til å få flere over 60 år i arbeid eren innstramning av AFP og øke insentive-ne for å fortsette å jobbe, for eksempelved et mer inkluderende arbeidsliv forpersoner over 60 år.

I dagens Norge er det mange utstøtteeller undersysselsatte grupper hvor detfinnes muligheter for å øke yrkesdeltakel-sen. Kvinner har en lavere yrkesdel-takelse og jobber oftere deltid enn menn.Hvis kvinner hadde økt yrkesdeltakelsenopp til nivået for menn, ville det vært120 000 flere årsverk. Andelen kvinnersom jobber deltid tilsvarer også 250 000årsverk. Yrkesaktiviteten blant innvandre-re er lav sammenlignet med befolkningenellers. Hvis innvandrere hadde hatt sys-selsetting som resten av befolkningen,ville antallet yrkesaktive økt med 30 000personer. Antallet uføre i Norge har ogsåsteget fra 150 000 til 300 000 på 20 år.Mange uføre kan ikke fortsette i singamle jobb for fullt, men har likevel en

arbeidsevne som kan utnyttes til glede forseg selv og samfunnet. Det har blitt gjorttiltak for å redusere sykefraværet, mendagens sykefravær utgjør likevel 150 000årsverk. I Østby (2004:6-8) diskuteresogså hvorvidt innvandring kan bidra til åbedre forsørgerbrøken (Østby 2004:7).

Seniorer i Norge Økonomiske ressurser

31

Elisabeth Ugreninov

2. Økonomiske ressurser

postene utgjør av samlet inntekt for deulike gruppene.

Den viktigste inntektskilden i husholdnin-ger hvor hovedinntektstakerens alder ermellom 45 og 54 år eller 55 og 66 år eryrkesinntekt som hovedsakelig består avlønn. Vi finner en forskjell på 12 prosent-poeng mellom disse aldersgruppene.Yrkesinntekten går ned med økt alder ogutgjør henholdsvis 79 og 67 prosent avsamlet inntekt før skatt. I husholdningerhvor hovedinntektstakerens alder ermellom 67 og 79 år utgjør yrkesinntekt9 prosent av samlet inntekt før skatt.

Alder har ingen betydning for kapitalinn-tekten som andel av inntekt før skatt. Foralle husholdningene utgjør kapitalinntek-ten 11 prosent av samlet inntekt før skatt.Vi finner imidlertid et skille på over ogunder 67 år når postene for kapitalinn-tekt tas i betraktning. I husholdningerhvor hovedinntektstakeren er 45 til 54 åreller 55 til 66 år utgjør aksjeutbytte hen-holdsvis 8 og 7 prosent av kapitalinntek-ten. Derimot utgjør brutto renteinntekt 8og 10 prosent av kapitalinntekten i hus-holdninger hvor hovedinntektstakeren ermellom 67 og 79 år eller 80 år og over.

På grunn av pensjoner fra folketrygdenutgjør skattepliktige overføringer en høyandel av samlet inntekt for husholdninger

Datagrunnlaget: Datakilden som benytteser inntekts- og formuesundersøkelsen forhusholdninger. Inntekts- og formuesunder-søkelsen er en stor utvalgsundersøkelse somgir detaljerte opplysninger om befolkningensinntekter. I 2002 omfattet denne undersø-kelsen vel 59 000 personer fordelt på22 000 husholdninger.

2.1. InntektsfordelingVi skal sammenligne husholdninger medhovedinntektstaker i alderen 45 til 54 år,55 til 66 år, 67 til 79 år og 80 år og over.Aldersgruppene avviker fordi vi brukerferdig publiserte tall. I og med at vimangler opplysninger om antall personeri husholdningen, kan vi i liten grad sam-menligne kronebeløpet for postene iinntektsregnskapet direkte for de ulikegrupper av husholdninger. En mer anven-delig måte å sammenligne inntektsposte-ne mellom aldersgruppene og de ulikeårgangene er å sammenligne fordelingenav inntekten på de ulike poster.

En opplagt forskjell når aldersgruppersammenlignes er at i husholdninger hvorhovedinntektstaker er under 67 år vilyrkesinntekt utgjøre en høyere andel avsamlet inntekt etter skatt enn for hus-holdninger hvor hovedinntektstakeren ereldre enn 67 år. Disse forskjellene eropplagte. Mer interessant er det å sam-menligne hvilken andel de ulike inntekts-

Økonomiske ressurser Seniorer i Norge

32

hvor hovedinntektstaker er mellom 67 og79 år eller 80 år og over. Henholdsvis 80og 86 prosent av inntekt før skatt. Skatte-pliktige overføringer utgjør henholdsvis7 og 20 prosent av inntekt før skatt forhusholdninger hvor hovedinntektstakerener mellom 45 og 54 år og 55 og 66 år.Den forholdsvis store forskjellen kanskyldes at flere i aldersgruppen 55-66 årer uføretrygdede eller er blitt førtidspen-sjonert.

Gjennomgående utgjør skattefrie overfø-ringer en liten andel av inntekt før skatt.For aldersgruppen 45-54 år utgjør skatte-frie overføringer 3 prosent av samletinntekt hvor barnetrygd er den størsteposten. I aldersgruppene 55-66 år og67-79 år utgjør skattefrie overføringer 1prosent av samlet inntekt og 2 prosent foraldersgruppen 80 år og over. Bostøtte oggrunn- og hjelpestønad er noe høyere ihusholdninger hvor hovedinntektstakerer 67 til 79 år eller 80 år og eldre.

Inntekt etter skatt er tilsynelatende sværtforskjellig mellom aldersgruppene, mendet må tas høyde for at inntektsnivåetikke er kontrollert for antall personersom bor i husholdningen. Husholdningerhvor hovedinntektstaker er mellom 45 og66 år har en mye høyere disponibel inn-tekt enn personer over 66 år. Selv omsamlet inntekt etter skatt er høyest forhusholdninger hvor hovedinntektstakerener under 55 år antas det at aldersgruppen55-66 år kommer bedre ut økonomisk.Personer under 54 år har i større gradhøyere utgifter til eventuelle barn og foreksempel boliglån enn personer 55 år ogover. Personer i midten av 50-årene ogover er ofte etablert på boligmarkedet,forsørger i liten grad barn og har i gjen-nomsnitt bra inntekt. Etter pensjonsalde-ren reduseres husholdningsinntekten.Dette er en følge av at pensjons-

inntektene er lavere enn yrkesinntektenog at få over 67 år er yrkesaktive. Etter athovedinntektstakeren har fylt 80 år redu-seres husholdningsinntekten ytterligere.Denne reduksjonen skyldes nok hovedsa-kelig at det er flere enpersonhusholdnin-ger i denne aldersgruppen.

2.2. DisponeringØkonomiske ressurser er avgjørende forlevestandarden for en person. I det føl-gende ønsker vi å se nærmere på forholdhvor økonomiske ressurser kan væreavgjørende for om en person disponererulike gjenstander eller har råd til alt fraferie til primære behov. Hvor mangepersoner fra ulike alderskategorier dispo-nerer telefon, farge-tv, PC, vaskemaskineller privat bil, og i hvilken grad er dårligøkonomi årsak til at personene ikkedisponerer PC eller privatbil?

Så godt som alle disponerer telefon,farge-tv og vaskemaskin. Vi finner baresmå ikke-signifikante forskjeller mellomgruppene.

PC-en er på full fart inn i de norske hjem.69 prosent av alle personene i undersø-kelsen disponerer PC. Andelen er høyestblant de som er 30 til 49 år, 85 prosent,og den reduseres med alderen. Blantpersoner i alderen 50-66 år disponerer67 prosent PC. I neste aldersgruppereduseres andelen til 26 prosent og ikkeoverraskende synker andelen ytterligeretil 7 prosent blant personer 80 år og over.

Det er forholdsvis mange, 82 prosent, iundersøkelsen som disponerer privatbil.Blant personer i alderen 30-49 år og 50-66 år er andelen som disponerer privatbilhøy, om lag 90 prosent. Andelen somdisponerer privatbil reduseres til 72prosent blant personer i alderen 67-79 år


33

Tabell 2.1. Inntektsregnskap for husholdninger, etter hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt.2002. Kroner

45-54 Andel av 55-66 Andel av 67-79 Andel av 80 år Andel avår samlet år samlet år samlet og samlet

inntekt inntekt inntekt eldre inntektfør skatt før skatt før skatt før skatt

Yrkesinntekt 498 100 79 346 900 67 23 900 9 1 700 1+ Lønn 440 600 70 305 400 59 18 800 7 1 000 1+ Netto næringsinntekt 57 500 9 41 500 8 5 100 2 700 0

+ Kapitalinntekt ..................... 68 800 11 58 700 11 29 200 11 21 200 11+ Brutto renteinntekt ............. 12 900 2 19 400 4 22 400 8 18 700 10+ Aksjeutbytte ....................... 51 000 8 36 600 7 8 200 3 1 200 1+ Realisasjonsgevinster ........... 4 900 1 4 700 1 1 700 1 500 0

- Realisasjonstap ................ 6 300 1 8 700 2 6 600 2 1 100 1+ Andre kapitalinntekter ..... 6 200 1 6 700 1 3 600 1 2 000 1

+ Overføringer ..................... 62 100 10 108 800 21220 900 81169 100 88

+ Skattepliktige overføringer .. 46 300 7 103 000 20217 900 80165 300 86+ Pensjoner fra folketrygden 33 900 5 66 200 13166 800 61134 700 70+ Tjenestepensjon m.m. ...... 5 200 1 32 700 6 49 700 18 30 200 16+ Arbeidsledighetstrygd ...... 4 800 1 3 300 1 400 0 0 -+ Mottatte bidrag m.m. ...... 2 400 0 800 0 900 0 300 0

+ Skattefrie overføringer ........ 15 900 3 5 700 1 3 100 1 3 800 2+ Barnetrygd ....................... 8 200 1 1 000 0 100 0 0 -+ Bostøtte ........................... 500 0 600 0 1 000 0 2 300 1+ Stipend ............................ 2 500 0 700 0 0 - 0 -+ Sosialhjelp ....................... 2 200 0 1 300 0 400 0 300 0+ Grunn- og hjelpestønad ... 1 500 0 1 300 0 1 500 1 1 200 1+ Engangsstønad ved fødsel 100 0 0 - 0 - 0 -+ Kontantstøtte .................. 400 0 100 0 0 - 0 -+ Andre overføringer .......... 500 0 800 0 100 0 0 -

= Samlet inntekt .................. 629 100 514 400 274 000 191 900

- Sum utlignet skatt ognegative overføringer ....... 166 800 135 600 54 100 29 900

+ Utlignet skatt ................... 160 600 132 300 53 900 29 900+ sum skatter .................. 176 400 144 500 59 400 35 600- Sum fradrag i skatt ........ 15 800 12 200 5 500 5 700

+ Negative overføringer ...... 6 200 3 300 100 0

= Inntekt etter skatt ............ 462 300 378 800 220 000 162 000

-Renteutgifter og boliginntekt 43 000 22 700 3 100 800+ Renteutgifter ................ 48 200 28 100 6 900 3 200- Boliginntekter ................ 5 200 5 500 3 900 2 400

= Inntekt etter skatt og rente-utgifter/boliginntekt ....... 419 300 356 100 216 900 161 200

Antall observasjoner ............... 5 384 4 141 2 395 1 187

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger.


34

og ytterligere til 36 prosent for personer ialderen 80 år og over.

Hvorvidt det er økonomiske årsaker til åikke disponere PC og bil er av interesse.På grunn av det lave antallet personerhar vi brukt aldersinndelingen 50 år ogyngre, 50-66 år og 67 år og over. Dethadde også vært interessant å se omøkonomiske årsaker er avgjørende forikke å disponere telefon, farge-tv ogvaskemaskin, men andelen som ikkedisponerer er for liten.

Det er svært få eldre som begrunnermanglende PC eller bil med dårlig økono-mi, bare et par prosent av de som mang-

ler PC eller bil. Blant yngre som ikkedisponerer PC eller bil er det henholdsvis5 og 8 prosent som skylder på dårligøkonomi. Økonomi er altså i liten gradgrunn for ikke å disponere PC eller pri-vatbil.

Det neste vi skal se nærmere på er mål pådekning av mer grunnleggende behov i etmoderne samfunn. Det gjelder om en harråd til å ta en ukes ferie utenfor hjemmet,råd til å spise kjøtt eller fisk annenhverdag, råd til å kjøpe nye klær og råd til åholde boligen varm. Det å ha råd til enukes ferie utenfor hjemmet er vel kanskjeikke en minstestandard en bør ha krav påi et velferdssamfunn. Derimot må de

Tabell 2.2. Personer som disponerer telefon, farge-tv, PC, vaskemaskin, privatbil, etter alder. Prosent

Materiell situasjon Alle 30-49 år 50-66 år 67-79 år 80 år og eldre

Andel som disponererTelefon ......................................................... 100 100 100 99 99Farge-tv ........................................................ 98 98 99 99 96PC ................................................................ 69 85 67 26 7Vaskemaskin ................................................ 97 98 99 98 93Privatbil ........................................................ 82 90 91 72 36

Kilde: EU-SILC.

Tabell 2.3. Personer som ikke disponerer PC eller bil som begrunner det med dårlig økonomi, etteraldersgruppe. Prosent

Materiell situasjon Alle 30-49 år 50-66 år 67-79 år

Disponerer ikke PC pga. økonomi ................................... 4 5 3 2Disponerer ikke bil pga. økonomi .................................... 6 8 2 3

Kilde: EU-SILC.

Tabell 2.4. Personer som ikke har råd til en ukes ferie utenfor hjemmet, spise kjøtt eller fisk annen-hver dag, kjøpe nye klær eller holde boligen varm, etter aldersgruppe. Prosent

Materiell situasjon Alle 30-49 år 50-66 år 67-79 år 80 år og eldre

Har ikke råd tilEn ukes ferie utenfor hjemmet ..................... 10 11 7 11 7Å spise kjøtt eller fisk annen hver dag ........... 4 4 3 2 2Å kjøpe nye klær .......................................... 9 10 7 6 9Å holde boligen varm ................................... 3 3 3 2 2

Kilde: EU-SILC.


35

øvrige behovene regnes å være nødven-dige goder som alle bør ha rett til idagens Norge.

I tabell 2.4 finner vi generelt små forskjel-ler mellom aldersgruppene som ikke ersignifikante. Vi går derfor ikke i detaljernår tabellen kommenteres.

Omtrent en av ti i seniorbefolkningen sierat de ikke har råd til en ukes ferie utenforhjemmet. Andelen er noe høyere blantpersoner i alderen 30-59 år og 67-79 årenn de øvrige aldersgruppene. Under 4prosent av seniorbefolkningen har ikkeråd til å spise kjøtt eller fisk annenhverdag eller har råd til å holde boligen varm.Under en av ti i seniorbefolkningen harråd til å kjøpe nye klær hvor andelen ernoe høyere for personer 80 år og over.

2.3. Økonomiske vanskerVidere ønsker vi å se hvorvidt de ulikealdersgruppene har vanskelig eller sværtvanskelig for å få endene til å møtes ogom de regelmessig mottar økonomiskstøtte av andre.

Ikke uventet finner vi at middelaldrendeog eldre i liten grad har vanskelig ellersvært vanskelig for å få endene til åmøtes sammenlignet med den yngstealdersgruppen. Personer fra 50 år og overer ofte etablert på boligmarkedet, forsør-ger i liten grad barn og har i gjennom-snitt bra inntekt. 7 prosent av middelal-drende sier at de har vanskelig eller svært

vanskelig for å få endene til å møtes.Tilsvarende for eldre er 6 prosent.

Den yngste aldersgruppen mottar også istørre grad regelmessig økonomisk støttefra andre husholdninger enn seniorbe-folkningen. Blant personer i alderen 30-49 år mottar 3 prosent regelmessig øko-nomisk støtte av andre personer, mensandelen er henholdsvis på 1 og 0 prosentfor de eldre alderskategoriene. Imidlertider ingen av forskjellene signifikante.

2.4. ForbrukØkonomiske ressurser setter rammer forhvor mye den enkelte kan bruke til egetforbruk. Hva en prioriterer å bruke pen-ger på påvirkes i stor grad av behov oglivsstil.

Den årlige forbruksutgiften for eldre er på217 971 kroner og gjennomsnittlig lavereenn for yngre aldersgrupper. Yngre mid-delaldrende har en forbruksutgift på318 817 kroner og dermed den høyesteforbruksutgiften blant seniorbefolknin-gen. Andelen som brukes på matvarer ogalkoholfrie drikkevarer er lik for allealdersgruppene uavhengig av forbruksni-vå i alt. Derimot stiger andelen av utgifte-ne som går til bolig, lys og brensel medøkende alder. Mens yngre middelaldren-de har en utgift til bolig, lys og brensel på82 200 kroner som utgjør 26 prosent avutgiftene, har de eldre en utgift på75 900 kroner som utgjør hele 35 prosentav utgiftene deres. Utgiftene til reiser og

Tabell 2.5. Betalingsvansker og mottakelse av økonomisk støtte av andre husholdninger, etteraldersgruppe. Prosent

Materiell situasjon 30-49 år 50-66 år 67 og eldre

BetalingsvanskerVanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes ................... 11 7 6Mottar økonomisk støtte av andre ................................................. 3 1 0

Kilde: EU-SILC.


36

transport er ganske lik for de tre førstealdersgruppene med en utgift på cirka60 000 kroner, noe som utgjør 17 til 18prosent av utgiftene. Mens de eldre bru-ker 26 000 kroner på reiser, det er 12prosent av deres utgifter. Ellers bruker deforskjellige aldersgruppene ganske likeandeler på de forskjellige vare- og tjenes-

teområdene, men de eldre minst i kronersiden deres totalforbruk også er lavest.

2.5. Lavinntekt blantseniorbefolkningen

I dette avsnittet ønsker vi å se nærmerepå andelen med lavinntekt blant personeri alderen 50-66 år og ulike typer alders-pensjonister. Definisjonen vi tar utgangs-punkt i er den som benyttes av EU i dag.Lavinntektsgrensen settes lik 60 prosentav medianinntekten for alle personer,etter å ha korrigert for ulikheter i hus-holdningsstørrelse ved hjelp av EU-skalaen (Kirkeberg og Epland 2004). Vifår også et innblikk i om noen grupperhar forbedret eller forverret sin situasjonrelativt sett ved å se sammenligne årene1996 og 2002.

I husholdninger hvor hovedinntektstakerener mellom 50 og 66 år har andelen medlavinntekt vært lav og stabil, 6 og 5 pro-sent i perioden 1996-2002. Generelt harandelen med lavinntekt blant alderspen-

Tabell 2.6. Utgift per husholdning per år i ulike aldersgrupper, etter vare- og tjenestegruppe. 2001-2003. 2003-priser. Kroner og prosent

40-49 år Prosent 50-59 år Prosent 60-66 år Prosent 67 år Prosent av totale av totale av totale og over av totale

utgifter utgifter utgifter utgifter

Forbruksutgift i alt ........ 373 234 318 817 270 747 217 971Matvarer og alkoholfriedrikkevarer ....................... 45 375 12 36 679 12 33 655 12 26 138 12Alkoholdrikker og tobakk . 10 115 3 10 844 3 9 384 3 5 787 3Klær og skotøy ................. 22 178 6 16 589 5 10 859 4 8 153 4Bolig, lys og brensel ......... 90 381 24 82 216 26 83 239 31 75 982 35Møbler og husholdnings-artikler ............................. 26 068 7 21 558 7 20 993 8 16 755 8Helsepleie ........................ 11 500 3 10 653 3 8 040 3 9 444 4Transport ......................... 64 838 17 57 834 18 42 343 16 26 265 12Post- og teletjenester ....... 9 997 3 6 478 2 7 111 3 4 100 2Kultur og fritid ................. 51 256 14 42 253 13 28 612 11 27 308 13Utdanning ........................ 1 359 0 382 0 53 0 64 0Restaurant- og hotell-tjenester ........................... 13 741 4 11 418 4 9 409 3 4 482 2Andre varer og tjenester ... 26 425 7 21 911 7 17 049 6 13 492 6

Kilde: Forbruksundersøkelsen 2001-2003.

Tabell 2.7. Personer i husholdninger med årliginntekt etter skatt per forbruksenhetunder lavinntektsgrensen (EUsdefinisjon). Ulike grupper. 1996 og2002. Prosent

1996 2002

Hele befolkningen ................... 12 11Personer i husholdninger hvorhovedinntektstaker er mellom50-66 år ..................................... 6 5Alderspensjonister ...................... 32 25AFP-pensjonister ......................... 2 2Etterlattepensjonister ................. 11 8Aleneboende minstepensjonister 84 75

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger2002.


37

sjonister blitt redusert fra 1996 til 2002.Dårligst ut kommer aleneboende minste-pensjonister. I 2002 hadde så mange som75 prosent av de enslige minstepensjonist-ene inntekt under lavinntektsgrensen.Utviklingen har likevel vært gunstig fordenne gruppen. Fra 1996 til 2002 faltandelen med lavinntekt fra 84 til 75 pro-sent. Denne reduksjonen skyldes hovedsa-kelig at minstepensjonen ble hevet i 1998.Bakgrunnen for den høye andelen ensligeminstepensjonister er at EUs lavinntektsde-finisjon gir en lavinntektsgrense som erbetydelig høyere enn de ensliges minste-pensjon. I 2002 måtte en enslig minstepen-sjonist ha en tilleggsinntekt på om lag29 000 utover pensjonen for å komme overlavinntektsgrensen. Tilleggsinntektene vilhovedsakelig være renter på bankinnskuddeller tjenestepensjon, og blant minstepen-sjonistene vil det være svært få med storetilleggsinntekter. AFP-pensjonister skillerseg derimot ut som en gruppe hvor sværtfå, bare 2 prosent, har inntekt underlavinntektsgrensen (Kirkeberg og Epland2004).

Seniorer i Norge Boforhold og nærmiljø

39

Arne S. Andersen

3. Boforhold og nærmiljø

Utviklingen i eldres boforhold vil først ogfremst avspeile at gruppen endrer sam-mensetning, yngre kommer til og gamledør ut. Det er en svært liten del av deeldre som skifter bolig hvert år. Det erogså viktig å være oppmerksom på atboforholdene til eldre kohorter har værtog er dårligere enn boforholdene for deyngre kohortene. Det har blitt litt flere avde eldste fra 1987 til 2003. Dette må enanta trekker i retning av at forbedringen iboforhold for seniorene skjer noe lang-sommere enn om aldersfordelingen had-de vært uendret.

3.1. Boligtype og disposisjonSå godt som alle eldre er veletablert påboligmarkedet. Nordmenn bor i overvei-ende grad i eneboliger og andre småhusog eier sin bolig. Det er derfor ikke over-raskende at det samme gjelder for eldre.

Om lag 85 prosent av 50-66-åringer bor ienebolig eller andre småhus slik somrekke- eller kjedehus eller tomannsbolig,det samme som blant 30-49-åringer.Færrest var det blant de eldste (80 år ogover) der to av tre bodde slik i 2003.Betyr det at eldre flytter fra store ogtungstelte eneboliger? Tallene kan tydepå at det er tilfellet. Personer i alderen67-79 år i 1987 var i 2003 over 80 år. I1987 bodde nesten 80 prosent av disse ienebolig eller småhus, mens det bare var65 prosent av samme kohort som boddeslik 16 år senere. I den eldste aldersgrup-pen er det først og fremst andelen sombor i enebolig som har gått ned (fra omlag 60 prosent i 1987 og 1995 til om lag50 prosent i 2003). Blant 50-79-åringenederimot har andelen som bor i eneboligøkt litt siden 1987.

DatagrunnlagetHovedkilden til avsnittene om boforhold er Levekårsundersøkelsene 1987, 1995, 1997, 2001 ogEU-SILC 2003 og 2004. EU-SILC er en utvalgsundersøkesle med et representativt utvalg av befolk-ningen i alderen 16 år og over. I 2003 var svarprosenten 71 og i alt 5 852 personer og hushold-ninger ble intervjuet. Hovedformålet med undersøkelsen er å dekke viktige levekårsområder.Hovedsakelig inneholder dataene opplysninger som er innhentet via intervju, men for å bedredatagrunnlaget er det også koblet på registeropplysninger om inntekter og overføringer. Leve-kårsundersøkelsene var landsrepresentative utvalgsundersøkelser med et bruttoutvalg av 5 000personer 16 år og over. Svarprosentene varierer fra 78 og 75 i 1987 og 1995 til om lag 69 i desenere undersøkelsene. I de senere undersøkelsene og i EU-SILC er resultatene korrigert forskjevheter i frafall.

Boforhold og nærmiljø Seniorer i Norge

40

I 2003 bodde det store flertallet av eldre ibolig som husholdningen eier, det gjaldt93 prosent av 50-66-åringer og om lag 70prosent av de over 79 år. Det er blitt klartflere som bor i eid bolig. Særlig gjelderdet i de to eldste aldersgruppene. Andelenav 67-79-åringer som bor i eid bolig øktefra 73 til 86 prosent, og blant de eldste fra51 til 71 prosent. Tallene kan tyde på ateldre som er blitt eiere fortsetter someiere. Andelen eiere blant personer over 79år i 2003 er omtrent som blant 67-79-åringer i 1987, vel 70 prosent.

Det store flertallet av seniorene (89 pro-sent i 1997) ønsker å eie sin bolig. Tall fra1997 viser at ønsket disposisjonsformligger svært nær den faktiske disposisjons-form i 1995. Tabell 3.1 viser at det erfærre som ønsker å eie blant de eldsteseniorene. Det er særlig andelen somforetrekker å bo i kommunal bolig somøker med alderen. Blant de eldste seniore-ne gjelder det 17 prosent.

At andelen eiere er svært lik den andelsom ønsker å eie betyr ikke at ingen øn-sker å skifte disposisjonsform. Blant detstore flertallet av eiere er det 7 prosentsom ønsker å bli leiere, mens vel 40 pro-sent av leierne ønsker å bli eiere.

Som nevnt er det svært få eldre som flytter.Det var i 1997 om lag 2 prosent somhadde klare flytteplaner og litt flere somregnet med å flytte i løpet av tre år. 80-90prosent har ingen planer eller regner medå bli boende der de bor resten av livet. Tilsammenligning hadde en av seks 30-49-åringer enten klare flytteplaner eller reg-net med å flytte innen tre år.

3.2. BoligstandardDet er lenge siden trangboddhet var noestort problem blant eldre. Det er ganskestor treghet i eldres tilpasninger til denstørre romslighet de opplever når barnaflytter ut. I 2003 var det omtrent ingeneldre som bodde trangt, det vil si alene påett rom eller med færre beboelsesrom ennantallet personer i husholdningen. I 1987var det fortsatt noen få prosent som boddetrangt.

En betydelig del av eldre bor svært roms-lig, det vil si husholdningen har to be-boelsesrom mer enn antallet personer ihusholdningen. Det gjelder om lag halv-

Tabell 3.1. Boligtype og eierform for seniorer.1987, 1995 og 2003. Prosent

1987 1995 2003

Andel personer som bori enebolig, våningshus50-66 år ..................... 67 72 7267-79 år ..................... 61 62 6680 år og over ............. 59 62 5130-49 år ..................... 68 67 67Andel personer sombor i småhus ellers50-66 år ..................... 17 14 1467-79 år ..................... 17 17 1480 år og over ............. 16 16 1430-49 år ..................... 18 18 18Andel personer sombor i husholdningsom eier50-66 år ..................... 89 93 9367-79 år ..................... 73 84 8680 år og over ............. 51 60 7130-49 år ..................... 88 87 85

Kilde: Levekårsundersøkelsene 1987 og 1995 og EU-SILC 2003.

Tabell 3.2. Ønsket disposisjonsform blant senio-rer. 1997. Prosent

50-66 67-79 80 30-49år over år år

I alt .......................... 100 100 100 100Selveid bolig ............. 87 76 57 95Andels- eller aksjebolig 7 8 9 3Vanlig leid bolig ....... 3 6 8 1Kommunal bolig ...... 1 6 17 0Kårbolig ................... 1 3 5 0Annen leieform ........ 1 2 3 0

Kilde: Levekårsundersøkelsene 1997.


41

Tabell 3.4 Boligstandard for seniorer. 1987, 1995og 2003. Prosent

1987 1991/1995 2003

Boligareal per person.Kvm1

50-66 år ..................... ::::: 59 6867-79 år ..................... ::::: 66 7280 år og over ............. ::::: 64 7330-49 år ..................... ::::: 42 43Andel personer som bortrangt50-66 år ..................... 4 2 167-79 år ..................... 3 1 080 år og over ............. 6 2 230-49 år ..................... 11 8 8Andel personer sombor svært romslig50-66 år ..................... 37 50 4867-79 år ..................... 34 45 4380 år og over ............. 31 33 3430-49 år ..................... 20 24 21Andel personer sommangler bad eller WC1

50-66 år ..................... 4 2 167-79 år ..................... 7 2 180 år og over ............. 14 5 130-49 år ..................... 2 1 1Antall svar50-66 år ..................... 883 709 1 43367-79 år ..................... 518 447 60380 år og over ............. 421 132 20330-49 år ..................... 1 401 1 435 2 311

1 Tallet for boligareal per person er for 1991.Kilde: Levekårsundersøkelsene 1987 og 1995 og EU-SILC2003.

parten av 50-66-åringer og en av tre blantde eldste. Det ble flere blant 50-79-åringe-ne som bodde svært romslig fra 1987 til1995 etter hvert som yngre kohorter i storeboliger ble eldre. Men i siste del av perio-den har det ikke blitt flere som bor sværtromslig. En legger også merke til at ande-len som bor svært romslig blant de eldste i2003 er den samme som andelen blant 67-79-åringene i 1987. Dette tyder på at eldreikke i særlig grad flytter til mindre boli-ger. Også boligarealet per person viser ateldre bor romslig, langt mer romslig ennden yngre befolkning. Det skyldes ikke atboligene er større, men at husholdningeneer mindre. (I 2003 var gjennomsnittligboligareal for husholdningen for de treeldregruppene 128, 107 og 93 kvm,sammenlignet med 123 kvm for 30-49-åringene.) Utviklingen fra 1991 til 2003viser også en klar økning i boligareal perperson. I alle tre aldersgruppene økteboligarealet per person med snaut 10kvm. For 50-79-åringene skyldes det bådeat boligene er blitt større og at hushold-ningene er blitt mindre. For den eldstealdersgruppen skyldes det nesten barestørre boliger.

Lav boligstandard blant eldre var tidligereknyttet til umoderne boliger med lavsanitærstandard og til dels dårlig bygge-

teknisk standard, dårlig isolerte, trekkfulleog av og til fuktige hus med tungvinteoppvarmingssystemer. I 1987 var detallerede skjedd betydelige forbedringer iboligstandard, men fortsatt slet en deleldre med dårlig sanitærstandard. Blantde eldste manglet en av syv bad eller WC.I 2003 er det omtrent ingen dette gjelderfor.

Den byggetekniske standard har vi forsøktå måle ved å spørre om det erbeboelsesrom som er kalde og vanskeligeå varme opp og om det er fuktige beboel-sesrom. I 1987 svarte om lag 10 prosent

Tabell 3.3. Flytteplaner blant seniorer. 1997.Prosent

50-66 67-79 80 30-49år over år år

I alt .......................... 100 100 100 100Har klare flytteplaner 3 2 2 6Regner med å flytteinnen 3 år ................ 5 3 3 11Regner med å bo herminst 3 år til ............. 11 6 8 15Har ingen flytteplaner 40 27 17 44Regner med å bo herresten av livet ........... 41 61 71 24

Kilde: Levekårsundersøkelsene 1997.


42

av seniorene at alle beboelsesrom varkalde eller at ett eller flere av beboelses-rommene var fuktige. I 1995 svarte 2prosent av seniorene av dette var tilfellet,altså en indikasjon på at boligene til eldrevar blitt bedre. Blant 30-49-åringene vartallet 5 prosent.

Tallene for 2004 er ikke helt sammenlign-bare med tidligere. Det ble da også spurtom kalde beboelsesrom, men i steden forå spørre om fuktige rom ble det spurt omalle eller noen av rommene hadde råte-,mugg- eller soppskader. 4 prosent avseniorene oppga at alle rom var kaldeeller at det var rom med fuktskader. Tilsammenligning gjaldt det 7 prosent av30-49-åringene.

3.3. Tilgjengelighet til boligenDet er en målsetting at eldre skal bliboende i sin bolig så lenge som mulig.Det vil i en del tilfeller forutsette at boli-gen er tilpasset personer med bevegelses-hemming. Dette kan oppnås ved at deneldre flytter til en bedre egnet bolig. Vivet imidlertid at eldre flytter lite og atmange ønsker å bli boende i sin bolig.Norske boliger er ikke særlig godt tilpas-set personer med bevegelsesproblemer.Vel 40 prosent av de eldre bor i en boligder det er hindringer i form av trappermed minst tre trinn, bratte partier ellerandre hindringer for å komme fra garasjeeller parkeringsplass til boligens inn-gangsdør. Vel halvparten av eldre 67 årog over bor i bolig med beboelsesrom påflere plan. Det samme gjelder to av tre ialderen 50-66 år. De største hindringenemøter en imidlertid i boligen. Bare en avfire 67 år og over bor i bolig der allebeboelsesrom er tilgjengelig for rulle-stolbruker, det vil si at døren er minst80 cm bred og terskelen er mindre enn 2,5cm høy. Alt i alt var det 6-7 prosent avpersoner 67 år og over som bodde i bolig

der alle rom var tilgjengelig for rullestol-bruker, og der alle beboelsesrom lå på ettplan og der det ikke var hindringer foratkomst til boligen. Blant 50-66-åringergjaldt det bare 4 prosent. Gulbrandsenfant sm:at bare 6 prosent av boligene i1997 tilfredsstilte Husbankens krav tillivsløpsstandard. Tallene fra 1997 og 2004er ikke sammenlignbare, men viser at fånorske boliger har livsløpsstandard.

Sammenlignbare tall for hindringer iatkomst til boligen og for boliger på flereplan tyder ikke på endringer av betyd-ning. De endringene en ser går i retningav at færre bor i boliger som er egnet forrullestolbrukere. Endringene er imidlertidsmå og usikre.

3.4. BoligøkonomiVi så ovenfor at stadig flere eldre eier sinbolig. Blant 50-79-åringene er om lag 90prosent eiere, mens om lag 70 prosent avde eldste er eiere. Av disse er 10-15prosent andels- eller aksjeeiere, flest blantde eldste. Det betyr at seniorene i stadigmindre grad er påvirket av leiemarkedet.Tabell 3.6 viser at stadig færre eldre har

Tabell 3.5. Egnethet av bolig for rullestolbruker.2001 og 2004. Prosent

Hindringer Bolig på Alle romfor å komme flere plan for rulle-

til huset tilgjengelig stolbruker

50-66 år2001 ............... 40 66 :::::2004 ............... 45 68 2067-79 år2001 ............... 42 54 :::::2004 ............... 42 56 2680 år og over2001 ............... 44 54 :::::2004 ............... 44 53 2630-49 år2001 ............... 44 72 :::::2004 ............... 46 76 20

Kilde: Levekårsundersøkelsene 2001 og EU-SILC 2004.


43

lån på boligen. Blant 67-79-åringenehadde bare 14 prosent boliglån i 2003,mens det gjaldt 31 prosent i 1987. Tilsva-rende tall for de eldste er henholdsvis 6 og20 prosent. Blant 50-66-åringene harandelen med boliglån vært ganske kon-stant på om lag 50 prosent. Tallene gjelderprivate boliglån. Blant andels- og aksjeei-erne mangler det tall for fellesgjeld. Denforholdsvis beskjedne andel med boliglånbetyr at en betydelig del, særlig av deeldre seniorene, heller ikke blir påvirket

av utviklingen i rentemarkedet. For enbetydelig del av seniorene vil de samledeboligutgifter bestå i driftsutgifter i form avlys og brensel, forsikring og avgifter ogvedlikehold.

Sammenlignet med 30-49-åringene harseniorene, og særlig de eldre seniorer,lave utgifter til husleie, renter og avdrag.For de eldre seniorer utgjør disse utgifte-ne om lag 1 000 kroner i måneden, for50-66-åringene om lag 3 000 kroner,mens 30-49-åringene må ut med om lag6 000 kroner i måneden.

Utgiftene til husleie, renter og avdrag harimidlertid steget kraftig, særlig fra 1995til 2003. Tallene kan tyde på at økningenhar vært noe sterkere for seniorene ennfor 30-49-åringene. Hva ligger bak denneutviklingen? Det er viktig først å væreoppmerksom på at denne utviklingenikke nødvendigvis er en utvikling for denenkelte seniorhusholdning. Bak tallenefor de tre årene ligger det forskjelligekohorter. De som var 67-79 år i 2003 var51-63 år i 1987 og utgjorde altså detmeste av gruppen 50-66 år. En årsak tiløkte utgifter er at boligene til seniorenehar økt både i størrelse og standard.

Utgiftene til renter og avdrag har gått nedfor de eldre seniorene. Det skyldes både atfærre har boliglån og en gunstig renteut-vikling. Utgiftene til renter og avdrag ersvært små for de eldre seniorene, 2 000-4 000 kroner per år. For 50-66-åringenehar imidlertid utgiftene til renter og av-drag blitt omtrent fordoblet, fra om lag16 000 kroner per år i 1987 til 32 000kroner i 2003. Dette til tross for en gunstigrenteutvikling. Det skyldes ikke at flerehar boliglån, men en sterk økning i boli-glån for de husholdninger som har boli-glån. Fra 1995 til 2003 økte gjennomsnitt-lig boliglån for 50-66-årige eiere med 75

Tabell 3.6. Boligøkonomi for seniorhushold-ninger. 1987, 1995 og 2003

1987 1995 2003

Årlige utgifter til hus-leie, renter og avdrag.2003-kroner50-66 år .................... 20 200 24 600 36 50067-79 år .................... 9 500 8 900 11 90080 år og over ............ ::::: 7 900 13 70030-49 år .................... 54 200 55 700 73 100Årlige utgifter til hus-leie, renter og avdrag.2003=10050-66 år .................... 55 67 10067-79 år .................... 81 75 10080 år og over ............ ::::: 57 10030-49 år .................... 74 76 100Årlig husleie for leiere.2003=1001

50-66 år .................... 62 105 10067-79 år .................... 44 54 10080 år og over ............ ::::: 45 10030-49 år .................... 56 88 100Årlig utgift til renterog avdrag for eiere.2003=10050-66 år .................... 52 64 10067-79 år .................... 112 88 10080 år og over ............ 288 136 10030-49 år .................... 74 74 100Andel eiere utenrenter og avdrag50-66 år .................... 48 54 5067-79 år .................... 69 82 8680 år og over ............ 80 86 9430-49 år .................... 13 15 12

Kilde: Levekårsundersøkelsene 1987 og 1995 og EU-SILC2003.


44

prosent, sammenlignet med om lag 50prosent for 30-49-åringer.

Tallene for husleie tyder på en sterk øk-ning, og særlig etter 1995. Det er imidler-tid få leiere blant de eldre og det er derforen betydelig usikkerhet i tallene. Selv omdet er få leiere blant seniorene, er utgiftenetil husleie for leierne betydelig høyere ennutgiftene til renter og avdrag for eierne(for eksempel var gjennomsnittlig husleiefor leiere og gjennomsnittlige renter ogavdrag for eiere henholdsvis 28 000 og4 500 kroner for 67-79-åringer i 2003).Husleiene veier derfor tyngre i de samledeutgifter til husleie, renter og avdrag ennandelen leiere tilsier.

Det er vanskelig å si hvilken rolle endrin-gen i husleieloven i 2001 har hatt fordi viikke har tall for utviklingen i de enkeltehusholdningers husleie. De eldre i 2003bor til dels i andre boliger enn de eldre i1995, og særlig i 1987.

Vi har sett at seniorene har relativt laveutgifter til husleie, renter og avdrag. Dehar imidlertid også lavere inntekt, særliggjelder det de eldre seniorene. Det for-hold at det er få leiere og at den overvei-ende del av eierne blant seniorene ikkehar boliglån, tyder også på at utgiftene tilhusleie, renter og avdrag er svært skjevtfordelt. Faktisk har vel 60 prosent av deeldre seniorene og 40 prosent av 50-66-åringene ikke utgifter til husleie, renterog avdrag, sammenlignet med 8 prosentav 30-49-åringene. Det er derfor viktig åfå frem både hvor belastende boligutgif-tene er sett i forhold til inntekt, og ulik-heter i denne belastningen.

Tabell 3.7 viser husholdningens utgifter tilhusleie, renter og avdrag sett i forhold tilhusholdningens inntekt etter skatt. Hvishusholdningen bruker mindre enn 10

prosent av inntekten etter skatt til husleie,renter og avdrag har de lav boutgiftsbe-lastning, hvis de bruker minst 25 prosentsier vi at belastningen er høy.

Siden en betydelig del av seniorene ikkehadde utgifter til husleie, renter og av-drag er det ikke overraskende at sværtmange har lav boutgiftsbelastning, særligblant de eldre seniorene. Blant 67-79-åringene og blant de eldste seniorenehadde henholdsvis 75 og 66 prosent lavboutgiftsbelastning. Blant 50-66-åringenegjaldt det om lag halvparten.

10-15 prosent av seniorene, minst for67-79-åringene og mest for de eldste,hadde høy boutgiftsbelastning sammen-lignet med 31 prosent av 30-49-åringene.At en såpass stor del av de eldste haddehøy boutgiftsbelastning har antakeligsammenheng med at en relativt stor deler enslige minstepensjonister med lavinntekt.

For de yngste og eldste seniorene harandelen med høy boutgiftsbelastning blittomtrent fordoblet. I 1987 hadde om lag7 prosent av 50-79-åringene høy bout-giftsbelastning, i 2003 gjaldt det 10-14prosent. Dette samsvarer med den sterkeøkningen i utgifter til husleie, renter ogavdrag for de yngste og eldste seniorene.

I beregningen av boutgiftsbelastning erdet ikke tatt hensyn til bostøtte. Medunntak av 30-49-åringene og de yngsteseniorene er andelen som mottok bostøt-te om lag den samme som andelen medhøy boutgiftsbelastning. En må derforregne med at andelen med høy boutgifts-belastning blant de eldre seniorene gårned dersom en tar hensyn til bostøtten.

Undersøkelsen inneholder også en subjek-tiv vurdering av "hvor tyngende boligutgif-


45

tene er". Det er de samlede boligutgiftersom er vurdert, ikke bare husleie, renterog avdrag. Derfor vil en del av de som harlav boutgiftsbelastning likevel oppfatteboligutgiftene som tyngende. En må regnemed at det særlig vil gjelde de med laveinntekter. Det er ikke klart om en i vurde-ringen av boligutgiftene skulle ta hensyntil bostøtte eller ikke. Tallene tyder imid-lertid på at boligutgiftene stort sett ervurdert uten bostøtte, to av tre med bostøt-te oppfatter boligutgiftene som tyngende.

I 2003 mente mellom to av tre og tre avfire seniorer at boligutgiftene ikke vartyngende i det hele tatt. Om lag 7 prosentoppfattet boligutgiftene som svært tyn-gende. Blant 30-49-åringene mente nes-ten seks av ti at boligutgiftene var tyngen-de, 11 prosent at de var svært tyngende.Andelen som oppfatter boligutgiftene somsvært tyngende er noe lavere enn andelensom har høy boutgiftsbelastning. Det erkanskje litt overraskende at de eldste

seniorene ikke oppfatter boligutgiftenesom tyngende oftere enn de noe yngreseniorer, til tross for at andelen med høyboutgiftsbelastning er høyest blant deeldste og at en ville anta at driftsutgifteneville være mest tyngende i denne gruppen.

Sammenfattende kan en si at seniorene igjennomsnitt har relativt lave boligutgif-ter, og at den overveiende del av seniorenehar svært lave boligutgifter. Det er få ogstadig færre som er avhengig av utviklin-gen i leiemarkedet. Det samme gjelderavhengigheten av utviklingen i rentemar-kedet. Det er imidlertid store ulikheter iboligutgiftene blant seniorene. Boligutgif-tene har økt siden 1987 og det er blittflere med høy boutgiftsbelastning. Det vari 2003 i overkant av 10 prosent av seniore-ne som slet med høye boligutgifter sett iforhold til inntekten. Tallene kan tyde påen betydelig økning i boliggjeld blant deyngste seniorene, og de vil da muligens gåinn i pensjonsalderen med en større gjeldenn dagens pensjonister.

3.5. BomiljøTallene kan tyde på at seniorene tidligerevar litt mer utsatt for støy og forurensnin-ger fra veitrafikk enn 30-49-åringene.Forskjellene er små, men statistisk sikre.Om lag en av sju seniorer var utsatt forveitrafikkstøy inne i boligen, og om lag enav åtte for forurensninger fra veitrafikk.

Tabell 3.7. Boutgiftsbelastning og bostøtte forseniorhusholdninger. 1987, 1995 og2003

1987 1995 2003

Andel husholdninger medhøy boutgiftsbelastning50-66 år ............................. 7 13 1467-79 år ............................. 8 8 1080 år og over ..................... ::::: 11 1730-49 år ............................. 23 27 31Andel husholdninger medlav boutgiftsbelastning50-66 år ............................. 71 64 5367-79 år ............................. 75 78 7580 år og over ..................... ::::: 72 6630-49 år ............................. 37 37 19Andel husholdningersom mottar bostøtte50-66 år ............................. 3 1 367-79 år ............................. 9 6 880 år og over ..................... ::::: 9 1830-49 år ............................. 2 3 2

Kilde: Levekårsundersøkelsene 1987, 1995 og EU-SILC 2003.

Tabell 3.8. Subjektiv oppfatning av boligutgifterfor seniorhusholdninger. 1987, 1995og 2003. Prosent

50-66 67-79 80 30-49år over år år

I alt .......................... 100 100 100 100Oppfatter boutgiftene som

Svært tyngende .... 8 6 7 11Noe tyngende ...... 28 26 18 46Ikke tyngende ...... 64 68 75 43

Kilde: EU-SILC 2003.


46

Det er mulig at husholdningene til 30-49-åringer, som ofte er barnfamilier, priori-terte boliger i områder som er mer skjer-met for trafikk enn det seniorene gjorde.

Ti år senere er det ingen forskjeller mel-lom seniorene og 30-49-åringer. Forbegge grupper er om lag en av åtte utsattfor veitrafikkstøy i boligen. For 50-79-åringer har det blitt færre som er utsattfor trafikkstøy, for de eldste er tallgrunn-laget for lite til at en kan påvise endrin-ger.

En av de mer alvorlige virkninger av støyer virkningen på nattesøvn. I 2004 er detspurt om slike virkninger på nattesøvn,virkningen gjelder all støy, ikke bareveitrafikkstøy. Resultatene viser at det erfærre blant seniorene enn blant 30-49-åringene som får forstyrret nattesøvnen avstøy. Det gjelder 4, 3 og 2 prosent avhenholdsvis 50-66-åringer, 67-79-åringerog de eldste, sammenlignet med 6 pro-sent av 30-49-åringer.

Det er færre seniorer enn i befolkningenellers som har bil. Det gjelder naturligvissærlig blant de eldste. Det skyldes både at

det er flere enslige kvinner blant senioreneog at aldringsprosessen gjør det vans-keligere å kjøre bil. Det er også noe størreandel av seniorene som bor i distrikteneenn i befolkningen ellers. Kollektivtran-sport blir derfor viktig for seniorene.

I 2004 hadde seniorer litt dårligere til-gang til kollektivtransport enn 30-49-åringer. Nesten 60 prosent av 30-49-åringene hadde kollektivtransport medhyppige avganger innenfor en halv kilo-meter, mens dette gjaldt 53 prosent av50-79-åringene og enda færre av deeldste. Dårligere tilgang til kollektivtran-sport blant seniorer består først og fremsti at det er flere som har kollektivtransportinnenfor en halv kilometer, men medmindre hyppige avganger. Det gjelder velen av fire 50-79-åringer sammenlignetmed en av fem 30-49-åringer. I allealdersgrupper er det om lag 10 prosentsom har mer enn 500 m til kollektivtran-sport samtidig med at det er avgangerannenhver time eller sjeldnere. Seniorbe-folkningen er altså fordelt på en måte iforhold til kollektivtilbudet som ikkekompenserer for deres handikap i forholdtil andre transportalternativer (mindre

Tabell 3.9. Bomiljø for seniorer. 1987, 1995,2001 og 2004. Prosent

1987 1995 2001 2004

Bor i bolig som er utsattfor støy fra veitrafikk50-66 år ...................... 13 16 11 1267-79 år ...................... 18 14 13 1180 år og over .............. 11 14 9 1530-49 år ...................... 11 12 12 12Bor i bolig som er utsattfor støv, lukt, eksos fraveitrafikk50-66 år ...................... 13 11 9 :::::67-79 år ...................... 18 12 8 :::::80 år og over .............. 11 16 4 :::::30-49 år ...................... 10 10 8 :::::

Kilde: Levekårsundersøkelsese 1987, 1995 og 2001 ogEU-SILC 2004.

Tabell 3.10. Seniorer etter avstand til og av-gangshyppighet av kollektivtransport.2004. Prosent

50-66 67-79 80 30-49år over år år

I alt .......................... 100 100 100 100Avganger minst hvertime 0-500 m ............ 53 53 44 59 501-999 m ............ 7 7 5 81 000 m eller mer .... 4 4 5 4Avganger annen hvertime eller sjeldnere 0-500 m ............ 25 27 36 20 501-999 m ............ 5 4 8 41 000 m eller mer .... 6 6 2 5



47

tilgang til bil), og (må en anta) litt størreavstander til ulike servicetilbud fordi enstørre andel bor i spredtbygde strøk.

3.5. Vold og utrygghet i nærmiljøetSeniorene er mindre utsatt for vold enn30-49-åringene og særlig i forhold til deyngste. Det er stort sett bare 1-2 prosentav seniorene som har vært utsatt for voldeller trusler om vold i løpet av de siste 12måneder. Det gjelder både menn ogkvinner. Blant 30-49-åringene var om lag5 prosent utsatt for dette siste året. Dettehar naturligvis sammenheng med at eldresjeldnere utsetter seg for risiko. Blantyngre er det en del som arbeider i yrkerder det er en viss risiko for å bli utsatt forvold eller trusler. Det er også mer vanligblant yngre å delta i fritidsaktiviteter derdet er økt risiko for å bli utsatt for voldeller trusler.Verken for seniorene samlet eller for deulike grupper av seniorer er det ikkemulig å påvise noen endringer i utsatthetfor vold og trusler.

Selv om seniorene er lite utsatt for vold,er de engstelige for å bli utsatt for voldnår de går ut alene der de bor. Dettegjelder særlig kvinner. For menn er detikke stor forskjell på utsatthet for vold og

engstelsen for vold. Menn i alderen 30-49år er mindre engstelige enn de er utsatt.Dette har antakelig sammenheng med atbare en mindre del av voldsepisodeneskjer på bostedet, de fleste skjer andresteder, enten i forbindelse med arbeideteller andre steder på fritiden.

Om lag en av åtte kvinner over 50 år varsvært eller noe engstelig for å gå ut alenepå stedet der de bor i 2001. Kvinner over66 år var i alle de tre årene mer engsteli-ge enn kvinner i alderen 50-66 år. Atkvinner er mye mindre utsatt for vold ogtrusler enn de er engstelige betyr ikkenødvendigvis at engstelsen er lite realis-tisk. Eldre kvinner utsetter seg antakelig iliten grad for risikofylte situasjoner, ogengstelsen kan i seg selv være et problemhvis den fører til redusert aktivitet ellerbegrenser handlefriheten.For menn kan vi stort sett ikke påviseendringer i engstelsen for å bli utsatt forvold. Muligens med et unntak for deeldste menn der tallene tyder på en ned-gang. For kvinner i alderen 50-79 år erdet imidlertid klart færre som var engste-lige i 2001 enn i 1987 og 1995. Det for-hold at kvinner i alderen 67-79 år i 2001som stort sett tilhører samme aldersko-horter som kvinner i alderen 50-66 år i

Tabell 3.11. Vold og utrygghet i nærmiljøet for seniorer. 1987, 1995, 2001 og 2004. Prosent

Menn Kvinner

1987 1995 2001 2004 1987 1995 2001 2004

Utsatt for vold50-66 år ................................... 3 4 2 4 2 2 4 167-79 år ................................... 2 1 2 1 4 1 1 180 år og over ........................... 1 2 0 0 1 2 5 030-49 år ................................... 5 4 4 4 5 5 7 5

Urolig for vold på bostedet50-66 år ................................... 3 3 4 3 15 16 8 1067-79 år ................................... 3 5 2 3 24 23 15 1780 år og over ........................... 8 5 0 0 15 22 17 1430-49 år ................................... 2 3 3 3 12 12 12 11

Kilde: Levekårsundersøkelsene 1987, 1995 og 2001.


48

1987 har samme andel som er engsteligefor å bli utsatt for vold, kan tolkes slik atengstelse i noen grad er et kohortfeno-men. Datagrunnlaget er imidlertid ikketilstrekkelig for å si noe mer sikkert omdette.

Seniorer i Norge Tidsbruk og aktiviteter

49

Odd Vaage

4. Tidsbruk og aktiviteter

4.1. Tidsbruk – hovedaktiviteterI dette kapittelet skal vi se nærmere på deeldres aktiviteter i det daglige; hva degenerelt bruker tiden til. Deretter skal vise mer spesielt om deres mediebruk,kulturbruk og aktivitet i idrett og frilufts-liv. Dessuten skal vi se litt på hvordan deopplever tidsbruken sin.

Eldre bruker mindre tid til inntekts-arbeid og har mer fritid enn yngreTidsbruksundersøkelsen 2000 viser ateldre i alderen 67-79 år bruker sværtliten tid til inntektsarbeid i forhold tilyngre aldersgrupper. Til gjengjeld brukerde mer tid på fritidsaktiviteter. De brukerogså mer tid på husholdsarbeid ennyngre og mer tid til personlige behov, sliksom måltider, søvn og personlig pleie ogav- og påkledning. I forhold til alders-gruppen 30-49 år bruker også gruppen50-66 år mindre til arbeid og mer tilpersonlige behov og fritidsaktiviteter. 30-49-åringene bruker i gjennomsnitt, frida-ger, ferier og helgedager medregnet,omtrent 4 og en halv time til inntektsar-beid per dag. 50-66-åringene bruker ca.en time mindre, og 67-79-åringene bru-ker nesten ingenting i forhold, bare om-trent 20 minutter. Forklaringen på dissestore forskjellene er i første rekke at dealler fleste i alderen 67 år og eldre erutenfor yrkeslivet som alderspensjonisterog at det også er mange som har trukket

seg tilbake fra arbeidslivet i gruppen 50-66 år, særlig de eldre i denne gruppen.

Den korte tiden til inntektsarbeid frigjørtid til andre aktiviteter i løpet av dagen.67-79-åringene bruker i gjennomsnittgodt over åtte timer til fritidsaktiviteter,som er to og en halv time mer enn 30-49-åringene bruker. 50-66-åringene brukeromtrent seks og tre kvart timer til slikeaktiviteter, som er en time mer enn 30-49-åringene.

67-79-åringene bruker i overkant av firetimer til husholdsarbeid, som er en godhalvtime mer enn de yngre aldersgruppe-ne. Man skulle kanskje tro at de haddemindre behov for arbeid i hjemmet ennde yngre, siden de i liten grad har småbarn å ta seg av og husholdningene stortsett er små. Årsaken ligger nok i at dehar bedre tid til slike aktiviteter og kan

Tabell 4.1. Tid brukt til ulike aktiviteter engjennomsnittsdag, etter alders-gruppe. 2000. Timer og minutter

49 år 50-66 år 67-79 år

I alt ........................... 24,00 24,00 24,00Inntektsgivende arbeid,arbeidsreiser .............. 4,38 3,40 0,21Husholdsarbeid ......... 3,37 3,24 4,08Utdanning ................. 0,11 0,03 0,01Personlige behov ....... 9,44 10,00 11,09Fritid ......................... 5,43 6,44 8,12Annet, uoppgitt ........ 0,04 0,06 0,08

Tidsbruk og aktiviteter Seniorer i Norge

50

utføre dem i et roligere tempo. Når vi serat de i tillegg bruker mer enn en timemer til personlige behov, ligger nok for-klaringen i samme gate: De kan liggelenger i senga og kan sitte lenger vedspisebordet uten at det går utover viktigegjøremål.

Mindre husholdsarbeid, mer fritidBlant 50-66-åringene har det vært litenendring i tiden til inntektsgivende arbeidde siste 30 årene. Blant 67-74-åringenehar det derimot vært en betydelig ned-gang. I 2000 brukte denne gruppen bare

omtrent 20 prosent av den tiden de bruk-te i 1971 til inntektsarbeid.

For 50-66-åringene har tiden til husholds-arbeid sunket med 50 minutter, mens denhar holdt seg på samme nivå blant 67-79-åringene. For begge aldersgruppene hartiden til personlige behov sunket med omlag en halv time. Endringene i tidsbrukenhar ført til at tid til fritidsaktiviteter harøkt, for middelaldrende med godt overhalvannen time og for eldre med mer ennto timer. Disse endringene de siste 30årene er en generell tendens i befolknin-gen som helhet. Husholdarbeidet er blittnedprioritert. Det samme gjelder person-lige behov, for eksempel måltider. Tidensom brukes på fritidsaktiviteter har der-med økt.

Blant 67-74-åringer var det ikke så storeforskjeller i tidsbruken mellom menn ogkvinner i 2000. Mennene brukte om lagen halv time mer enn kvinnene til inn-tektsarbeid og en halv time mer til fritids-aktiviteter. Til gjengjeld brukte kvinneneomtrent tre kvarter mer til husholdsar-beid enn mennene og et kvarter mer tilpersonlige behov.

DatagrunnlagetI tidsbruksundersøkelsene fører deltakerne dagbok over alle sine gjøremål i løpet av to døgn. Idagboka noterer de hovedaktivitet og biaktivitet med ti minutters intervaller. I dette kapittelet servi bare på hovedaktiviteter. Utvalget av personer blir fordelt over hele året og på alle dager i uka,slik at sesongvariasjoner i aktiviteten og ulikhet i tidsbruk på hverdager og helligdager skaldekkes. Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelser er gjennomført i 1971, 1980, 1990 og2000. Nettoutvalget er på om lag 3 500 personer. I de to første undersøkelsene var utvalgetavgrenset oppover til 74 år, i de to siste til 79 år. Det finnes dermed ingen opplysninger om eldresom er 80 år eller over. Ved sammenlikning over tid har vi brukt opplysninger om eldre 67-74 år.Når vi bare ser på 2000-tall, gjelder opplysningene om eldre gruppen 67-79 år. For en oversiktover undersøkelsene, se publikasjonen «Til alle døgnets tider» (Vaage 2002).

Mediebruksundersøkelsene er årlige intervjuundersøkelser gjennomført blant et landsdekken-de utvalg på ca. 1 800 personer i alderen 9 til 79 år. Målet er å gi tall om befolkningens tilgang tilog daglige bruk av massemediene. Intervjuene er fordelt på alle ukedager og på fire perioder avåret og dekker månedene mars, juni, september og desember. Svarene i undersøkelsen girdermed et bilde av daglig mediebruk i gjennomsnitt over året.

Tabell 4.2. Tid brukt til ulike aktiviteter engjennomsnittsdag, etter alders-gruppe. 1971 og 2000. Timer ogminutter

50-66 år 67-74 år

1971 2000 1971 2000

I alt ...................... 24,00 24,00 24,00 24,00Inntektsgivendearbeid, arbeidsreiser 3,42 3,40 1,49 0,29Husholdsarbeid .... 4,14 3,24 4,09 4,10Utdanning ............ 0,02 0,03 0,00 0,00Personlige behov .. 10,36 10,00 11,39 10,59Fritid .................... 5,03 6,44 5,55 8,14Annet, uoppgitt ... 0,22 0,06 0,29 0,08


51

4.2. Arbeid

Eldre menn har mindre inntektsarbeidI aldersgruppen 67-74 år har endringene itidsbruken fra 1971 til 2000 vært betydeli-ge. Eldre menn var mer i arbeidslivet i1971. I hvert fall har deres tid til inntekts-arbeid sunket fra tre timer og ned til trekvarter. For kvinnenes del har endringenvært mindre, i og med at de også i 1971 iliten grad var ute i arbeidslivet i denalderen.

Det har blitt likere fordeling av husholds-arbeidet mellom menn og kvinner i dennealdersgruppen i løpet av disse årene. Menskvinner brukte tre timer mer enn menn påslikt arbeid i 1971, var forskjellen på littover tre kvarter i 2000. Årsaken er atmenns husholdsarbeid har økt med godtover en time i denne perioden, mens kvin-ners har kuttet ned omtrent en time. Den-ne endringen mellom kjønnene i husholds-arbeidet er ikke forbeholdt de eldre, mener en tendens som vi finner i befolkningengenerelt.

Disse endringene i betalt og ubetalt ar-beidstid og at tiden til personlig behov itillegg har sunket med en time for kvinne-ne og en halv time for mennene, har førttil en betydelig økning i tiden til fritidsak-tiviteter for begge kjønn blant 67-74-åringene. For både menn og kvinner har

fritiden økt med om lag to timer og etkvarter fra 1971 til 2000.

I aldersgruppen 50-66 år gikk skillet fortidsbruken mellom kjønnene i 2000 påulike typer arbeid. Menn brukte noe overen time mer enn kvinner på inntektsar-beid. Kvinnene brukte til gjengjeld entime mer enn mennene på husholdsar-beid. Verken for tiden til personlige behoveller for fritid var det store forskjeller itidsbruken mellom kjønnene i dennealdersgruppen.

Mer inntektsarbeid for kvinner ogmindre for menn blant middelaldrendeFra 1971 til 2000 har det vært betydeligeendringer i tidsbruken blant 50-66-årin-gene. Mens mennene har hatt en ned-gang i tiden til inntektsarbeid på nestenen og en halv time, har kvinnene hatt enøkning på mer enn en time. For menne-nes del skyldes denne endringen helst atfærre av dem var i arbeid i 2000 enn 30år tidligere. For kvinnene er det motsatt;flere av dem er i arbeid. Dessuten erarbeidsdagen blitt noe lengre, ved at flerejobber heltid.

Ellers finner vi utviklingstrekk i dennegruppen som vi finner blant 67-74-åringe-ne: For menn har husholdsarbeidet øktmed en halv time, mens det har sunketmed to timer for kvinner. For begge kjønnhar tiden til personlige behov sunket med

Tabell 4.3. Menns og kvinners tidsbruk, etter aldersgruppe. 1971 og 2000. Timer og minutter

50-66 år 67-74 år

1971 2000 1971 2000

Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

I alt ............................... 24,00 24,00 24,00 24,00 24,00 24,00 24,00 24,00Inntektsgivende arbeid . 5,38 1,57 4,15 3,02 3,03 0,43 0,47 0,13Husholdsarbeid ............. 2,21 5,58 2,55 3,57 2,33 5,34 3,44 4,32Personlige behov .......... 10,31 10,40 9,52 10,09 11,41 11,38 10,48 11,08Fritid ............................. 5,04 5,03 6,47 6,40 6,13 5,37 8,31 8,00Annet ........................... 0,22 0,22 0,04 0,07 0,30 0,27 0,09 0,07


52

om lag en halv time. Fritiden har økt medomtrent en time og tre kvarter for beggekjønn.

Hovedtendensen for både middelaldren-de og eldre er at de bruker mindre tid påarbeid totalt, det vil si når inntekts- oghusholdsarbeid legges sammen. For eldrekvinner har tiden til det totale arbeidetsunket med en og en halv time. For menni samme aldersgruppe og for begge kjønni gruppen 50-66 år har det totale arbeidetsunket med rundt en time. Når tiden tilpersonlige behov også har sunket en del,blir resultatet betydelig mer fritid forbåde menn og kvinner i begge alders-grupper.

En av tjue eldre i inntektsarbeidIfølge Mediebruksundersøkelsen 2003 vardet bare fem prosent i aldersgruppen 67-79 år som var i inntektsgivende arbeiddette året, det vi si at de vanligvis arbeidetminst en time per uke. Blant mennene vardet ti prosent, blant kvinnene var det sværtfå. I aldersgruppen 50-66 år var det 71prosent som var i inntektsarbeid, 76 pro-sent av mennene og 66 prosent av kvinne-ne. Det går tydelig fram av disse tallene atdenne gruppen har begynt å trappe nedyrkesaktiviteten. I aldersgruppen 30-49 årvar nemlig 91 prosent i inntektsarbeid, 94prosent av mennene og 88 prosent avkvinnene.

Tid til husarbeid øker med alderenHusholdsarbeid omfatter ikke bare vanlighusarbeid, men også vedlikeholdsarbeidmed hus, hage og eiendeler, omsorgsar-beid, innkjøp og reiser i forbindelse medhusholdsarbeid. Når eldre 67-79 år bru-ker mer tid enn gruppen 50-66 år, skyldesdette i første rekke at de bruker mer tidpå husarbeid, som matlaging, rengjøring,oppvask og klesvask. Tiden til aktivitetersom vedlikehold, omsorg og innkjøp erikke så forskjellig. Ser vi disse to gruppe-ne i forhold til 30-49-åringene, er for-skjellen at de eldre bruker mer tid til hus-og vedlikeholdsarbeid, og mindre tid tilomsorgsarbeid. De har mer tid til å stellei og rundt huset, men har lite ansvar formindreårige barn. Tid til innkjøp ogreising knyttet til husholdsarbeid ernokså jevnt fordelt mellom de tre alders-gruppene.

Eldre kvinner bruker mest tid tilhusarbeidBlant både middelaldrende og eldrebruker kvinner betydelig mer tid påhusarbeid enn menn. Mennene bruker tilgjengjeld noe mer tid på vedlikeholdsar-beid, men det veier ikke opp for kvinne-nes husarbeid. Mellom både aldersgrup-per og kjønn er det nokså jevnt i

Tabell 4.4. Tid brukt til husholdsarbeid i ulikealdersgrupper en gjennomsnitts-dag. 2000. Timer og minutter

30-49 år 50-66 år 67-79 år

Husholdsarbeid i alt ... 3,37 3,24 4,08Husarbeid ...................... 1,28 1,41 2,10Vedlikeholdsarbeid ........ 0,27 0,35 0,39Omsorgsarbeid .............. 0,46 0,14 0,17Kjøp av varer og tjenester 0,23 0,24 0,27Annet husholdsarbeid .... 0,12 0,13 0,16Reiser i samband medhusholdsarbeid ............... 0,21 0,18 0,19

Tabell 4.5. Tid brukt til husholdsarbeid blantmenn og kvinner i ulike alders-grupper en gjennomsnittsdag. 2000.Timer og minutter

50-66 år 67-79 år

Menn Kvinner Menn Kvinner

Husholdsarbeid i alt 2,55 3,57 3,44 4,32Husarbeid ................ 0,59 2,26 1,17 2,45Vedlikeholdsarbeid .. 0,48 0,20 0,53 0,28Omsorgsarbeid ........ 0,15 0,13 0,17 0,22Kjøp av varer ogtjenester .................. 0,21 0,26 0,31 0,28Annet husholdsarbeid 0,13 0,14 0,20 0,14Reiser i samband medhusholdsarbeid ........ 0,19 0,18 0,25 0,16


53

tidsbruken for omsorgsarbeid, kjøp avvarer og tjenester og annet husholdsar-beid. Det er heller ikke spesielt storevariasjoner mellom gruppene for reiser isamband med husholdsarbeid. I sumfører dette til at kvinner bruker mer tidenn menn til husholdsarbeid i beggealdersgrupper. Eldre, både kvinner ogmenn, bruker mer tid enn middelaldren-de kvinner og menn på både husarbeidog vedlikeholdsarbeid. Den vesentligsteforklaringen på dette er, som vi alleredehar vist, at de i liten grad er engasjert iinntektsgivende arbeid og derfor kan viemer tid til det som har med ubetalt ar-beid knyttet til husholdet.

En time mindre husarbeid på 30 årFor både middelaldrende og eldre hartiden til husarbeid sunket med rundt entime fra 1971 til 2000. Kjøp av varer ogtjenester og vedlikeholdsarbeid har deri-mot økt noe for begge aldersgrupper. Detsamme gjelder reiser i samband medhusholdsarbeid. Utviklingstendensene fordisse aldersgruppene er stort sett desamme som for befolkningen generelt. At67-74-åringer har økt tiden til vedlike-holdsarbeid kan være et resultat av atmenn i denne aldersgruppen i mindregrad er i inntektsgivende arbeid og kom-penserer for dette med mer arbeid på husog utstyr.

4.3. Personlige behov

De eldre bruker mest tid på både søvnog måltiderSom tidligere påpekt bruker aldersgrup-pen 67-69 år mer tid til personlige behovenn de som er yngre. Dette gjelder alleaktivitetene på dette området. Nattesøvner jevnt fordelt mellom aldersgruppene30-49 år og 50-66 år. 67-79-åringer sover20 minutter mer enn dem. Annen person-lig pleie øker med alderen. Dette omfat-ter blant annet avog påkledning ogpersonlig hygiene. De eldre bruker enhalv time mer enn de middelaldrende pådette. Tiden til måltider øker også joeldre man er. 67-79-åringene brukernesten en halv time mer på måltider ennpersoner i aldersgruppen 30-49 år. Ateldre bruker mer tid på slike aktiviteterenn yngre, må vi se i sammenheng medat de har mer disponibel tid til slikeaktiviteter. De er i liten grad i inntektsar-beid og derfor sannsynligvis ikke så opp-hengt i klokka som yngre personer er.

Eldre kvinner sover mestKvinner i aldersgruppen 67-79 år sovernesten en halv time mer enn både menn isamme aldersgruppe og menn og kvinneri aldersgruppen 50-66 år. Både menn ogkvinner i aldersgruppen 67-79 år brukermer tid til annen personlig pleie ennsamme kjønn blant 50-66-åringene. Blantde middelaldrende bruker kvinner noemer tid til annen personlig pleie enn

Tabell 4.6. Tid brukt til husholdsarbeid i ulikealdersgrupper en gjennomsnittsdag.1971 og 2000. Timer og minutter

50-66 år 67-79 år

1971 2000 1971 2000

Husholdsarbeid i alt .. 4,14 3,24 4,09 4,10Husarbeid ..................... 2,46 1,41 2,56 2,05Vedlikeholdsarbeid ....... 0,31 0,35 0,26 0,39Omsorgsarbeid ............. 0,13 0,14 0,08 0,19Kjøp av varer og tjenester 0,19 0,24 0,19 0,29Annet husholdsarbeid .. 0,11 0,13 0,09 0,17Reiser i samband medhusholdsarbeid ............. 0,14 0,18 0,12 0,20

Tabell 4.7. Tid brukt til personlige behov i ulikealdersgrupper en gjennomsnittsdag.2000. Alder 30-79 år. Timer ogminutter

30-49 år 50-66 år 67-79 år

Personlige behov i alt . 9,44 10,00 11,09Nattesøvn ....................... 7,50 7,50 8,11Annen personlig pleie .... 0,52 1,00 1,30Måltider ......................... 1,01 1,10 1,27


54

menn. Det gjelder ikke for de eldre. Blantde eldre bruker både menn og kvinnermer tid til måltider enn blant de middel-aldrende. I begge aldersgruppene brukerbegge kjønn omtrent like mye tid påmåltider.

Liten endring i nattesøvn på 30 årBåde blant 50-66-åringer og 67-74-årin-ger har det vært liten endring i tiden tilnattesøvn mellom 1971 og 2000. Tiden tilbåde annen personlig pleie og måltider

har sunket for begge aldersgruppene. Tilsammen resulterer dette i at personligbehov totalt har sunket med omtrent enhalv time.

4.4. Utdanning og kursTidsbruksundersøkelsens målinger av tidsom brukes til utdanning viser at middel-aldrende og eldre bruker svært liten tidtil formell utdanning. I Tidsbruksundersø-kelsen 2000 ble det stilt noen tilleggs-spørsmål om kursaktiviteter mer generelt.De ble bare stilt til personer under 67 år,så vi har derfor ingen tall for den eldstealdersgruppen.

57 prosent på kurs siste to år blantmiddelaldrendeSpørsmålet som ble stilt var om manhadde gått på noen form for kurs siste toår. Her skulle man ta med både hobby-pregete kurs og ulike etterutdanningstil-bud, men ikke kurs som er en del avordinær utdanning elle skolegang. Ialdersgruppen 50-66 år var det 57 pro-sent som hadde deltatt på noe slikt kurssiste to år. Menn var mest aktive med 61prosent. Blant kvinnene var andelen 52prosent. I aldersgruppen 30-49 år varandelen aktive høyere. Totalt var det 73prosent som hadde deltatt på kurs siste toår. Her var ikke forskjellen mellom kjøn-nene så stor: 74 prosent blant menn og71 prosent blant kvinner.

Tabell 4.8. Tid brukt til personlige behov i ulikealdersgrupper en gjennomsnittsdag.Alder 50-79 år. 2000. Timer ogminutter

50-66 år 67-79 år


Personlige behovi alt ......................... 9,52 10,09 10,48 11,08Nattesøvn ................ 7,45 7,55 7,55 8,21Annen personlig pleie 0,55 1,06 1,29 1,22Måltider .................. 1,12 1,08 1,25 1,25

Tabell 4.9. Tid brukt til personlige behov i ulikealdersgrupper en gjennomsnittsdag.1971 og 2000. Timer og minutter

50-66 år 67-79 år

1971 2000 1971 2000

Personlige behov i alt 10,36 10,00 11,39 11,09Nattesøvn ..................... 7,43 7,50 8,16 8,09Annen personlig pleie .. 1,26 1,00 1,44 1,25Måltider ....................... 1,27 1,10 1,40 1,25

0

20

40

60

80

50-66 år30-49 år

Prosent

Alder

Kilde: Tidsbruksundersøkelsen 2000, Statistisk sentralbyrå.

Alle Menn Kvinner

Figur 4.1. Andel som har gått på kurs siste to år,etter kjønn og alder. Alder 30-66 år.2000. Prosent


55

De som hadde deltatt på kurs siste to årble spurt om hvem som arrangerte kurseteller det kurset som hadde lengst varig-het. Både for aldersgruppen 50-66 år og30-49 år var det arbeidsgiver eller ar-beidsplassen som var arrangør i flertalletav tilfellene. For begge aldersgruppenevar andelen 55 prosent. Dette gjaldtbegge kjønn, men i størst grad for menn.I begge aldersgruppene og for beggekjønn hadde en organisasjon eller foren-ing ansvaret for om lag 20 prosent avkursene. Omtrent 25 prosent av kursenehadde andre ansvar for; i noe større gradfor kvinner enn for menn.

4.5. Fritid

Mer enn åtte timers fritidAldersgruppen 67-79 år har mer enn åttetimer fritid en gjennomsnittsdag. Avdenne tiden blir om lag to og en halvtime brukt til fjernsynsseing. Sosialtsamvær utgjør om lag en time og trekvarter. Dette kan være besøk eller samta-ler med andre. Også telefonsamtalerinngår. De bruker noe over en time på ålese publikasjoner som aviser, ukebladerog bøker. En halv time går med til idrettog friluftsliv. Noe mindre tid går med tilreising knyttet til fritid. Om lag en time

og ett kvarter brukes til aktiviteter somhobbyer, foreningsliv, gudstjenester oglignende.

Aldersgruppen 50-66 år har mindre fritidog bruker dermed mindre tid enn deeldre på de fleste fritidsaktiviteter. Unn-takene er idrett og friluftsliv og reiser isamband med fritid. En sammenligningmed aldersgruppen 30-49 år viser at deto eldre gruppene ser mer på fjernsyn perdag enn de yngre. De leser også mer ogde bruker mer tid på hobbyer, forenings-liv og lignende. Relativt sett bruker alletre gruppene om lag like mye tid påsosialt samvær, idrett og friluftsliv ogreising knyttet til fritid.

Som nevnt har utviklingen de siste 30årene gitt eldre mer fritid. Den øktefritiden brukes i første rekke til å ser merpå fjernsyn. Mellom 1971 og 2000 har

Tabell 4.10. Hvem arrangerte kurset/det kursetmed lengst varighet, etter kjønn ogaldersgruppe. 2000. Prosent

30-49 år 50-66 år

Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner

Arbeids-giver/iregi avjobben .... 55 59 50 55 59 49En organi-sasjon/-forening .. 19 18 20 20 18 22Andre ...... 26 23 29 25 22 29Antallsvar ......... 933 469 464 483 271 212

Tabell 4.11. Tid brukt til fritidsaktiviteter i ulikealdersgrupper en gjennomsnittsdag.2000. Timer og minutter

30-49 år 50-66 år 67-79 år

Fritid i alt ...................... 5,43 6,44 8,12Fjernsynsseing ................ 1,38 2,04 2,31Sosialt samvær ............... 1,42 1,36 1,46Lesing ............................ 0,30 0,50 1,11Idrett og friluftsliv ........... 0,28 0,34 0,29Reiser i samband medfritid ............................... 0,30 0,30 0,24Underholdning ............... 0,13 0,09 0,04Annen fritid .................... 0,42 1,00 1,46

Tabell 4.12. Endring i tid (minutter) brukt tilutvalgte fritidsaktiviteter for mennog kvinner 67-74 år fra 1971 til 2000.Minutter

Begge kjønn Menn Kvinner

Fjernsynsseing ............. +67 +81 +55Idrett og friluftsliv ........ +14 +11 +15Sosialt samvær ............ +18 +16 +19Lesing ......................... +5 -10 +19Annen fritid ................. +15 +15 +16Reiser i forbindelsemed fritid .................... +18 +24 +12


56

fjernsynsseingen økt med noe mer enn entime. Økningen har vært større for mennenn for kvinner.

Ellers har det vært om lag ett kvartersøkning for idrett og friluftsliv, for sosialtsamvær, for annen fritid og for reiser iforbindelse med fritid. For det siste gjel-der økningen i særlig grad for menn.

Siden økningen i fritid ikke har vært såstor for 50-66-åringene, har heller ikkeendringen vært så stor for de enkeltefritidsaktivitetene i denne aldersgruppen.Likevel har økningen i fjernsynsseingvært omtrent like stor mellom 1971 og2000 for denne gruppen som for de eldre,altså rundt en time. Økningen i sosialtsamvær og i reising i forbindelse medfritid gjelder i første rekke menn. Til trossfor en liten økning i lesing for gruppen

generelt, så gjelder dette bare kvinner. Formennenes del har det været en liten ned-gang i lesing av trykte publikasjoner fra1971 til 2000.

Kvinner mest aktive i pensjonist-foreningerTidsbruksundersøkelsene fanger i førsterekke opp aktiviteter som mange gjørofte, det vil si daglige gjøremål. De girderfor dårlig informasjon om aktivitetersom man gjør sjelden, for eksempel orga-nisasjonsaktiviteter. I intervjudelen av2000-undersøkelsen ble det likevel stiltspørsmål om deltakelse i blant annetpensjonistforeninger. 27 prosent i alders-gruppen 67-79 år svarte at de var med-lem av pensjonistforening eller lignende.Blant menn var andelen 24 prosent ogblant kvinner 31 prosent. 18 prosent avmedlemmene svarte at de var sværtaktive medlemmer og 19 prosent haddetillitsverv. Blant mennene var det 16prosent som var svært aktive og 13 pro-sent hadde tillitsverv. Blant kvinnene vardisse andelen henholdsvis 20 og 25 pro-sent.

4.6. FerieI de årlige ferieundersøkelsene målesblant annet andel av befolkningen i alde-ren 16-79 år som er på ferietur siste 12måneder, og hvor mange turer man har i

Tabell 4.13. Endring i tid (minutter) brukt tilutvalgte fritidsaktiviteter for mennog kvinner 50-66 år fra 1971 til 2000.Minutter


Fjernsynsseing ........... 60 61 57Idrett og friluftsliv ...... 9 9 7Sosialt samvær .......... 4 13 -2Lesing ....................... 4 -5 8Annen fritid ............... 5 3 9Reiser i forbindelsemed fritid .................. 11 14 7

Tabell 4.14. Antall ferieturer (fire overnattinger eller mer) siste 12 måneder, etter aldersgruppe ogkjønn. 2003

30-49 år 50-66 år 67-79 år

Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner

Totalt ......................................... 100 100 100 100 100 100 100 100 100Ingen ferietur .............................. 17 22 12 23 25 21 43 35 49En ferietur ................................... 36 36 36 35 37 33 26 31 23To ferieturer ................................ 22 19 25 18 18 19 15 14 15Tre ferieturer eller flere ................ 25 23 27 24 21 27 16 20 13

Gjennomsnittlig antall ferieturer .. 1,8 1,6 1,9 1,7 1,5 1,8 1,2 1,5 1,0

Antall svar ................................... 538 270 268 310 160 150 144 65 79


57

løpet av denne perioden. En ferietur om-fatter opphold utenfor helårsboligen medferieformål som inkluderer minst fireovernattinger.

57 prosent på ferie siste 12 månederblant eldreI 2003 var det i aldersgruppen 67-79 år57 prosent som hadde vært på ferie siste12 måneder. 43 prosent hadde altså ikkevært på ferie i denne perioden. I alders-gruppen 50-66 år var det 75 prosent somhadde vært på ferie. I denne gruppenhadde da 25 prosent ikke vært på feriesiste 12 måneder. Blant 30-49-åringerhadde 83 prosent vært på ferie, 17 pro-sent hadde ikke det. Vi ser altså at ferie-aktiviteten synker noe med alderen. Detfinner vi også når vi ser på gjennomsnitt-lig antall ferieturer. 67-79-åringenenhadde i gjennomsnitt 1,2 ferieturer siste12 måneder, 50-66-åringene hadde 1,7turer og 30-49-åringene hadde 1,8 turer.

I motsetning til blant de lavere alders-gruppene er det i aldersgruppen 67-79 årmest kvinner som ikke har vært på ferie-tur siste 12 måneder. Blant kvinnene erandelen 49 prosent, mens den blantmennene er 35 prosent. Den sammetendensen finner vi for gjennomsnittligantall ferieturer. Mens kvinner har høyeregjennomsnitt både i aldersgruppen 30-49år og 50-66 år, er det menn som har dethøyeste gjennomsnittet i aldersgruppen67-79 år.

Man skulle kanskje tro at 67-79-åringene,som i temmelig stor grad er pensjonister,reiser på mange ferieturer i løpet av et år.Tallene viser at det i aldersgruppen 67-79år er 16 prosent som har vært på tre ellerflere ferieturer siste 12 måneder. Andelenblant 50-66-åringene er på 24 prosent,som er omtrent på nivå med 30-49-årin-gene.

Fra 1991 til 2003 har det vært en litenøkning i andelen som reiser på ferietur ialdersgruppen 45-66 år. (Her brukesgruppen 45-66 år fordi 50-66 år ikke ertilgjengelig.) Særlig er det en større andelsom reiser på mange ferieturer i løpet avåret. I gruppen 67-79 år har det ikke værttilsvarende økning. men også blant demhar det vært en liten tendens til at det eren større andel som reiser på flere ferie-turer per år.

4.7. Fysisk aktivitet

En av tre eldre trener aldriI Levekårsundersøkelsen 2001 ble det stiltspørsmål om fysiske aktiviteter i alders-gruppen 16-79 år. Ifølge svarene på dissespørsmålene synker nordmenns fysiskeaktivitet med alderen. 12 prosent av 30-49-åringene driver aldri med noen form

Tabell 4.15. Antall ferieturer (fire overnattingereller mer) siste 12 måneder, etteraldersgruppe. 1991 og 2003. Prosent

45-66 år 67-79 år

1991 2003 1991 2003

Totalt ......................... 100 100 100 100Ingen ferietur .............. 26 21 44 43En ferietur ................... 40 36 31 26To ferieturer ................ 19 20 13 15Tre ferieturer eller flere 14 24 12 16

Antall svar ................... 548 438 269 144

Tabell 4.16. Hvor ofte man driver med fysiskaktivitet for å trene eller mosjonere,etter aldersgruppe. Prosent

30-49 år 50-66 år 67-79 år

Aldri ........................... 12 17 32

Sjeldnere enn hver måned 9 7 71-2 ganger i måneden 12 10 41 gang i uka ............... 19 17 152 ganger i uka ............ 24 20 113-4 ganger i uka ........ 16 17 15Omtrent daglig ........... 8 13 16

Antall svar .................. 804 473 216


58

for trening eller mosjonering. I aldersgrup-pen 50-66 år er andelen passive 17 pro-sent. I aldersgruppen 67-79 år er det hele32 prosent som aldri trener eller mosjoner-er.

Ser vi på dem som trener minst to gangeri uka er forskjellen ikke så stor. Her er det48 prosent i aldersgruppen 30-49 år, 50prosent i aldersgruppen 50-66 år og 42prosent i aldersgruppen 67-79 år. Går vividere og ser på dem som omtrent trenerdaglig, er det eldregruppen som er størst.Mens 16 prosent av 67-79-åringene tre-ner omtrent daglig, er andelen bare 8prosent i aldersgruppen 30-49 år, altsådet halve. Disse tallene forteller oss at deter en temmelig stor gruppe eldre somikke er aktive mosjonister i det hele tatt.Samtidig er det en stor gruppe som ersvært aktive. Det er derfor i denne alders-gruppen vi finner den største spredningeni mosjonsaktivitet.

Kvinner minst aktiveBåde i aldersgruppen 50-66 år og 67-79år er det størst andel kvinner som ikkemosjonerer i det hele tatt. Særlig erforskjellen stor blant de eldre. I dennegruppen er det 76 prosent av mennenesom mosjonerer, 61 prosent av kvinnene.

Forskjellen er mindre når vi ser på demsom mosjonerer minst to ganger i uka.Blant de som mosjonerer omtrent dagliger det minst like mange kvinner sommenn i begge aldersgruppene.

Tabell 4.17. Hvor ofte man driver med fysiskaktivitet for å trene eller mosjonere,etter kjønn og aldersgruppe. Prosent

50-66 år 67-79 år


Aldri ..................... 14 20 24 39Sjeldnere ennhver måned ........ 6 7 9 61-2 ganger imåneden ............ 15 5 7 21 gang i uka ........ 14 19 16 142 ganger i uka .... 20 19 13 103-4 ganger i uka 17 16 19 11Omtrent daglig ... 13 13 13 18

Antall svar ........... 240 233 120 96

Figur 4.2. Andel som har deltatt i ulike frilufts-livsaktiviteter siste 12 måneder, etteralder. 30-79 år. 2001. Prosent

0 20 40 60 80 100

Ridetur

Tur på skøyter

På jakt

Tur med kano/kajakk/robåt

Kjørt i alpin-anlegg

Tur medmotor-/seilbåt

Bær/sopptur

Sykkeltur

Fisketur

Skitur

Bading

Fottur

Spasertur

Prosent

30-49 år 50-66 år 67-79 år

Kilde: Levekårsundersøkelsen 2001, Statistisk sentralbyrå.


59

Tre av fem eldre på fotturFor alle tre aldersgruppene er spaserturerog fotturer de friluftslivsaktivitetene somstørst andel tar del i. I løpet av en 12-månedersperiode var det i 2001 61 pro-sent av 67-79-åringene som hadde værtpå fottur. Andelen var 85 prosent blant50-66-åringene og 87 prosent blant 30-49-åringene. For de fleste friluftslivsakti-vitetene har vi dette bildet: Andelen somer aktiv synker noe med alderen. Forskjel-len er særlig stor for bading utendørs isaltvann eller ferskvann. Mens andelensom har vært med på dette i løpet av etår var 78 prosent blant 30-49-åringene,var andelen 34 prosent blant 67-79-åringene, altså under det halve. Deneneste friluftslivsaktiviteten som ikke erklart synkende med alder, er bær- ogsoppturer. Der er 50-66-åringene mestaktive, mens 30-49-åringene og 67-79-åringene ligger noe lavere og omtrent påsamme nivå.

4.8. MediebrukForan i dette kapittelet har vi sett på hvatidsbruksundersøkelsen viser om bruk avulike massemedier. Her skal vi se hvamediebruksundersøkelsene, som er grun-digere undersøkelser på mediefronten,forteller om denne aktiviteten blant folk i

aldersgruppen 9-79 år. Disse tallene avvi-ker noe fra tidsbrukstallene, men totalinn-trykket av forholdet mellom bruken avulike medier er nokså likt.

Mest aviser og fjernsyn blant eldreFor både yngre og eldre er det aviser ogfjernsyn som er de mediene flest bruker iløpet av en dag. Blant 67-79-åringene erdet 92 prosent som ser på fjernsyn perdag og 84 prosent leser aviser. 60 prosenti denne aldersgruppen hører på radio,mens 27 prosent leser ukeblader og 24prosent leser bøker per dag. 11 prosent idenne gruppen hører på plater ellerkassetter i løpet av dagen. Det er få sombruker nye elektroniske medier: 5 pro-sent bruker hjemme-PC og 4 prosent erinnom Internett.

Generelt kan vi si at de eldre er mesttrofaste overfor de godt etablere medie-ne, men mer forsiktig overfor de nyetilbudene. Stort sett har de nok også mertid til å se på fjernsyn og lese aviser ennyngre personer.

I gruppen 50-66 år er vanene noe annerle-des. Det er færre i denne gruppen som serpå fjernsyn per dag, men flere leser avisog hører på radio enn de eldre. Det er

Tabell 4.18. Andel som har brukt ulike medier per dag og tid brukt på mediene per dag, etter alders-gruppe. 2003

Prosentandel brukt mediet per dag Minutter brukt på mediet per dag

30-49 år 50-66 år 67-79 år 30-49 år 50-66 år 67-79 år

Avis ................................................... 82 89 84 34 42 54Fjernsyn ............................................. 82 84 92 126 149 177Radio ................................................ 62 67 60 103 116 103Plater/kassetter/CD ............................ 46 25 11 37 23 8Ukeblad ............................................ 14 15 27 3 5 10Bøker ................................................ 22 22 24 10 12 15Tidsskrift ........................................... 16 16 17 4 5 5Tegneserieblad .................................. 5 1 1 1 0 0Hjemme-PC ....................................... 40 26 5 33 20 6Video ................................................ 6 3 2 6 3 1Internett ............................................ 51 31 4 35 17 1


60

også flere som hører på CD-er, plater ellerkassetter og færre som leser ukeblad. Ibruken av nye medier skiller de seg særligfra de eldre. 26 prosent av dem brukerhjemme-PC per dag og 31 prosent brukerInternett.

Når vi kontrollerer disse to aldersgruppe-ne mot 30-49-åringene, finner vi at ande-len som bruker aviser, fjernsyn og radioer nokså sammenfallende. Forskjellenfinner vi i første rekke for musikkmedierog de nye elektroniske mediene: Her erdet de yngre som er storforbrukere, meden synkende andel med økende alder.

Tiden som de ulike aldersgrupper brukerpå mediene viser en noenlunde lik ten-dens som brukerandelen. Likevel er dettydelig at aldersgruppen 67-79 i særliggrad er storbrukere av særlig fjernsyn,men også av aviser i forhold til de yngrealdersgruppene. Her spiller det nok inn atde eldre har mye fritid og at de dessutenikke er så aktive utenfor hjemmet som deyngre generasjoner er. Da er fjernsyn ogaviser lett å ty til.

Små endringer i mediebruken i 2003 iforhold til 1991For både 50-66-åringer og 67-79-åringerhar avislesing og fjernsynsseing holdt segpå noenlunde samme nivå fra 1991 til2003. Det har muligens vært en litennedgang for avislesingen. For beggegruppene har derimot andelen som hørerpå radio per dag sunket noe. Lytting tilkassetter, vinyl- og CD-plater har derimotøkt noe for begge gruppene. Ukebladle-sing og lesing av tidsskrifter har holdtstand for 67-79-åringene, men har sunketnoe for 50-66 åringene. Boklesing ogvideoseing var omtrent på samme nivå i2003 som i 1991. Totalt sett kan vi si atdet ikke har skjedd store forandringer ibruken av de tradisjonelle etermedieneog de trykte mediene i 2003 i forhold til1991, selv om nye tilbud som Internett oghjemme-PC har dukket opp.

Menn ivrigste brukere av nye medierBåde blant 50-66-åringer og 67-79-årin-ger er menn noe mer aktive avislesere perdag enn kvinner er. Kvinnene på sin sideer atskillig mer opptatt av ukeblader ogbøker enn menn. I aldersgruppen 50-66er menn de mest ivrige fjernsynsseerne,mens kvinner er mest ivrige blant 67-79-

Tabell 4.19. Andel som har brukt ulike medier per dag og tid brukt på mediene per dag, etter alders-gruppe. 1991 og 2003


50-66 år 67-79 år 50-66 år 67-79 år

1991 2003 1991 2003 1991 2003 1991 2003

Avis ...................................... 93 89 88 84 50 42 58 54Fjernsyn ............................... 85 84 90 92 125 149 152 177Radio ................................... 78 67 75 60 122 116 109 103Plater/kassetter/CD ............. 20 25 9 11 11 23 5 8Ukeblad ............................... 22 15 24 27 11 5 11 10Bøker .................................. 22 22 25 24 13 12 22 15Tidsskrift .............................. 22 16 16 17 7 58 5Tegneserieblad .................... 1 1 0 1 1 0 0 0Hjemme-PC ......................... .. 26 .. 5 .. 20 .. 6Video ................................... 3 3 2 2 2 3 1 1Internett .............................. .. 31 .. 4 .. 17 .. 1


61

åringene. Kvinner i begge aldersgruppenebruker mer tid til radiolytting per dagenn menn. Det er likevel blant mennenevi finner den høyeste andelen radiolytterei aldersgruppen 50-66 år. Bruken avmusikkmedier som kassetter og plater ernokså likt fordelt mellom kjønnene. Denye mediene som Internett og hjemme-PC blir i langt større grad brukt av mennenn kvinner både blant middelaldrendeog eldre.

Tabell 4.20. Andel som har brukt ulike medier og tid brukt på mediene per dag, etter kjønn og alders-gruppe. 2003


50-66 år 67-79 år 50-66 år 67-79 år


Avis ...................................... 91 87 85 84 48 37 57 51Fjernsyn ................................ 86 82 88 94 161 136 174 181Radio ................................... 71 62 60 60 103 130 91 114Plater/kassetter/CD ............... 24 25 11 13 20 27 8 9Ukeblad ............................... 7 24 13 39 1 9 5 16Bøker ................................... 17 27 19 28 8 16 10 20Tidsskrift .............................. 19 13 17 18 6 4 5 5Tegneserieblad ..................... 0 1 2 0 0 0 0 0Hjemme-PC .......................... 34 17 9 1 28 11 12 1Video ................................... 5 2 2 1 4 1 2 1Internett ............................... 39 24 5 2 23 11 1 1

Tabell 4.21. Andel fjernsynsseere som har sett påulike fjernsynsprogram en gjennom-snittsdag, etter aldersgruppe. 2003.Prosent

30-49 år 50-66 år 67-79 år

Nyheter .................... 76 84 90TV-serier ................... 30 24 23Spille-/TV-filmer ........ 24 21 10Sport ........................ 27 29 28Barne-/ungdoms-program ................... 9 1 1Debatter .................. 10 15 25Spørrekonkurranser .. 1 4 5Annen underholdning 24 23 28Samfunnsinformasjon 6 6 11Naturinformasjon ..... 2 8 10Kulturinformasjon .... 3 4 3Annen informasjon .. 6 7 8Popmusikk ............... 2 2 0Annet ....................... 9 8 15Antall svar ................ 520 305 182

Mye nyheter og informasjon for deeldre50-66-åringer og 67-79-åringer ser merpå nyhetssendinger, debatter og informa-sjonsprogram enn yngre fjernsynsseere.Mens gjennomsnittlig 76 prosent avfjernsynsseerne i aldersgruppen 30-49 årser på nyheter en gjennomsnittsdag, erandelen 84 prosent blant 50-66-åringerog 90 prosent blant 67-79 åringer. ForTV-debatter er andelen henholdsvis10, 15 og 25 prosent. Vi finner lignendefordelinger for informasjonsprogram omsamfunn og om natur. For TV-serier ogunderholdning er det snarere en om-vendt tendens: De eldre ser relativtmindre på slike program enn yngrealdersgrupper. Hovedinntrykket er derforat eldre i stor grad får med seg aktuali-tets- og informasjonsprogrammene somsendes i fjernsynet og legger mindre vektenn de yngre på å få med seg serier ogannen underholdning.


62

Tabell 4.22. Prosentandelen som har brukt ulike kulturtilbud og antall ganger de er brukt siste12 måneder, etter aldersgruppe. 2000

Andel brukt siste 12 måneder Antall besøk siste 12 måneder

30-49 år 50-66 år 67-79 år 30-49 år 50-66 år 67-79 år

Antall besøk totalt ........ 21,0 14,0 12,1Idrettsarrangement .......... 63 38 29 6,5 2,3 1,5Folkebibliotek ................... 51 43 35 4,5 3,7 3,9Kino ................................. 65 40 19 3,1 1,5 0,5Museum........................... 45 44 35 1,2 1,1 0,9Teater/musikal/revy .......... 54 52 33 1,3 1,2 1,9Kunstutstilling .................. 46 50 36 1,6 1,8 1,5Konsert m/populærmusikk 42 32 11 1,6 0,7 0,3Konsert m/klassisk musikk 38 46 38 1,0 1,3 1,5Ballett-/danseforestilling ... 10 11 3 0,1 0,2 0,0Opera/operette ................ 6 10 6 0,1 0,2 0,1

4.9. Kulturbruk

Minst kulturbruk blant eldre, men bestpå klassisk konsertStatistisk sentralbyrås kulturbruksunder-søkelser dekker aldersgruppen 9-79 år.Både totalt sett og for mange av de ulikekulturtilbudene er personer i aldersgrup-pen 67-79 år mindre aktive brukere ennyngre personer. De går atskilling mindrepå idrettsarrangement, kino og konsertmed populærmusikk enn yngre personer.Andelen som bruker slike tilbud i løpet avet år er også lavere for folkebibliotek,museer, teater/musikal/revy, kunstutstil-linger, ballett-/danseforestillinger ogopera/operette. Klassiske konserter erlikevel et unntak. Andelen som går påslike konserter per år er like stor blanteldre som blant personer i aldersgruppen30-49 år. Og antall slike konsertbesøk perår er høyere for de eldre enn i laverealdersgrupper. De har også høyere antallbesøk på teater/musikal/revy enn deyngre. Dette betyr at det er en stor grup-pe eldre som er svært aktive teatergjen-gere. De har også et relativet høyt antallbesøk på folkebibliotek per år.

Middelaldrende går mest påkunstutstillingerAldersgruppen 50-66 år er mindre aktivebrukere av kulturtilbud enn aldersgrup-pen 30-49 år totalt sett. For enkelttilbudgjelder det i første rekke idrettsarrange-ment, kino og konserter med populærmu-sikk. De er derimot mer aktive i brukenav tilbud som kunstutstillinger, konsertermed klassisk musikk og opera/operetter.De er nokså jevnt med de yngre i brukenav museer, teater/musikal/revy ogballett-/danseforestillinger.

Tabell 4.23. Andelen som er meget/ganskeinteressert i å bruke ulike kulturtil-bud, etter aldersgruppe. 2000.Prosent

30-49 år 50-66 år 67-79 år

Idrettsarrangement 51 32 25Bibliotek ................ 40 37 32Kino ...................... 41 24 7Museum................ 42 45 37Teater ................... 33 38 28Kunstutstilling ....... 34 41 29Klassisk konsert ..... 23 30 32Annen type konsert 54 37 23Ballett ................... 9 13 10Opera .................... 10 17 19Bøker .................... 59 56 56Ukeblad ................ 23 20 26Antall svar ............. 693 357 195


63

Bruk av kulturtilbud er avhengig både avtilgjengelighet, god økonomi, vaner oginteresse. Noen tilbud er mer tilpasseteldres kulturelle smak og behov ennandre tilbud. Når vi ser at eldre i mindregrad bruker kulturtilbudene, bør dissefaktorene tas med i vurderingen.

I Kultur- og mediebruksundersøkelsen2000 ble det stilt spørsmål om interessenfor ulike kulturtilbud. Svarene viste at 67-79-åringer i mindre grad enn yngre al-dersgrupper er interessert i å gå på kino,på konserter utenom de klassiske (det vil

helst si populærkonserter) og idretts-arrangement. De uttrykker også noemindre interesse for å gå på museer ogbibliotek. Derimot uttrykker de, sammenmed 50-66-åringene, større interesse ennde yngre for å gå på opera og klassiskekonserter. Middelaldrende uttrykker isterkest grad interesse for ballett ogkunstutstillinger. Som vi ser faller deuttrykte interessene nokså klart sammenmed deres faktiske atferd.

Blant 67-79-åringene er menn noe meraktive kulturbrukere enn kvinner.

Tabell 4.25. Prosentandelen som har brukt ulike kulturtilbud og antall ganger de er brukt siste 12måneder, etter alder. 1991 og 2000


50-66 år 67-79 år 50-66 år 67-79 år

1991 2000 1991 2000 1991 2000 1991 2000

Antall besøk totalt ............ 13,9 14,0 9,9 12,1Idrettsarrangement .............. 40 38 32 29 3,2 2,3 2,0 1,5Folkebibliotek ....................... 37 43 29 35 3,8 3,7 3,0 3,9Kino ..................................... 32 40 10 19 1,0 1,5 0,2 0,5Museum............................... 36 44 32 35 0,9 1,1 0,7 0,9Teater/musikal/revy .............. 42 52 23 33 1,0 1,2 2,1 1,9Kunstutstilling ...................... 45 50 30 36 2,1 1,8 0,9 1,5Konsert m/populærmusikk ... 21 32 10 11 0,6 0,7 0,2 0,3Konsert m/klassisk musikk .... 32 46 26 38 1,1 1,3 0,7 1,5Ballett-/danseforestilling ....... 8 11 3 3 0,1 0,2 0,0 0,0Opera/operette .................... 7 10 5 6 0,1 0,2 0,1 0,1

Tabell 4.24. Prosentandelen som har brukt ulike kulturtilbud og antall ganger de er brukt siste12 måneder, etter aldersgruppe og kjønn. 2000


50-66 år 67-79 år 50-66 år 67-79 år


Antall besøk totalt ............ 13,5 14,8 13,8 10,6Idrettsarrangement .............. 46 28 33 25 3,1 1,4 2,1 1,0Folkebibliotek ....................... 34 53 41 29 2,4 4,3 4,1 3,8Kino ..................................... 36 44 23 15 1,5 1,6 0,5 0,5Museum............................... 47 40 37 34 1,2 1,0 1,0 0,7Teater/musikal/revy .............. 44 62 35 30 1,1 1,4 1,8 2,0Kunstutstilling ...................... 47 54 44 28 1,8 1,7 2,3 0,8Konsert m/populærmusikk ... 33 31 17 5 0,8 0,6 0,4 0,1Konsert m/klassisk musikk .... 37 57 34 43 1,3 1,4 1,4 1,5Ballett-/danseforestilling ....... 8 15 4 2 0,1 0,2 0,1 0,0Opera/operette .................... 10 10 5 6 0,2 0,2 0,1 0,1


64

Tabell 4.26. Prosentandel som har deltatt på religiøse/livssynsmøter og antall slike møter siste 12måneder, etter kjønn og aldersgruppe. 2000

30-49 år 50-66 år 67-79 år

Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner

Vært på religiøst/livssynsmøtesiste 12 måneder ................. 38 32 44 39 36 43 50 42 58Antall møter siste12 måneder ........................ 2,9 2,4 3,3 3,6 3,0 4,2 4,5 3,7 5,3

Mennene bruker i større grad tilbud somidrettsarrangement, folkebibliotek, kunst-utstillinger og konserter med populærmu-sikk. Kvinnene på sin side går i størregrad på konserter med klassisk musikk.

Blant de middelaldrende, altså gruppen50-66 år, er forholdet mellom menns ogkvinners kulturbruk mer i tråd medbefolkingen generelt: Kvinner er meraktive enn menn. Dette gjelder bådefolkebiblioteksbesøk, besøk på teater/musikal/revy og besøk på klassiske kon-serter og på ballett-/danseforestillinger.Blant kvinner er det dessuten en størreandel som går på kino og på kunstutstil-ling enn blant menn. Som for menngenerelt, er også menn i denne alders-gruppen i større grad tilskuere på idretts-arenaer enn kvinner er. De går også i noestørre grad på museer enn kvinner gjør.

Økende kulturbruk blant eldre fra1991 til 2000Blant 67-79-åringer har det vært økendebruk av kulturtilbud fra 1991 til 2000.Andelen som har vært på de ulike tilbu-dene siste 12 måneder har økt for mangeav tilbudene. Særlig har økningen værtstor for kinobesøk, besøk på teater/musikal/revy og klassiske konserter.Gjennomsnittlig antall besøk per år harsærlig økt for folkebibliotek, kino, kunst-utstillinger og konserter med klassiskmusikk. Besøk på idrettsarrangementerhar derimot sunket noe for de eldre pådisse årene.

Økningen i kulturbesøk blant de eldre harsannsynligvis å gjøre med at eldre i dennealdersgruppen generelt har blitt meraktive – og mer kjøpesterke på disseårene. Det er også trolig at tilbudene inoe større grad er tilpasset deres interes-ser.

For de middelaldrende har det derimotikke vær noen økning i kulturbrukentotalt sett. For dem har det også vært entydelig økning i andelen som benytter endel av kulturtilbudene i løpet av 12 må-neder. Særlig gjelder dette besøk på kino,museer, teater/musikal/revy og bådeklassiske konserter og populærkonserter.Det er likevel bare for kinobesøk vi kan siat det har vært en tydelig økning i antallbesøk per år. Dette tyder på at det er flerei denne aldersgruppen som bruker deulike tilbudene i løpet av året, men at desom bruker dem ikke går dit så ofte somtidligere. Også for denne gruppen er detidrettsarrangementer som har den klares-te nedgangen i antall besøk.

Eldre kvinner går mest på religiøsemøterI kulturbruksundersøkelsen har deltaker-ne blitt spurt om de i løpet av de siste 12månedene har deltatt på gudstjeneste,messe eller møte arrangert av trossam-funn eller organisasjon som presentererikke-religiøse livssyn.

Slike aktiviteter øker med alderen ogkvinner er mer aktive enn menn. Dette


65

Tabell 4.27. Prosentandel som har deltatt påreligiøse/livssynsmøter og antallslike møter siste 12 måneder, etteraldersgruppe. 1994 og 2000

50-66 år 67-79 år

1994 2000 1994 2000

Vært på religiøst/-livssynsmøtesiste 12 måneder ...... 42 39 47 50Antall møtersiste 12 måneder ...... 4,1 3,6 5,7 4,5

tilsier at eldre kvinner er de mest aktive.Mens 32 prosent av menn i alderen 30-49år hadde vært på religiøst eller livssyns-møte siste 12 måneder i 2000, var ande-len 58 prosent blant kvinner i aldersgrup-pen 67-79 år. Og i gjennomsnitt har devært på henholdsvis 2,4 og 5,3 slikemøter i året.

Færre ganger på religiøse møterMellom 1994 og 2000 har andelen somdeltar på religiøst/livssynsmøte holdt segnoenlunde på samme nivå både blant

Tabell 4.28. Andel som ofte, noen ganger, sjelden og aldri opplever at tiden faller lang, etter kjønn ogaldersgruppe. 2000


30-49 år 50-66 år 67-79 år 30-49 år 50-66 år 67-79 år 30-49 år 50-66 år 67-79 år

Ofte ........................ 2 3 5 2 2 4 1 4 6Noen ganger ........... 9 12 12 9 11 10 9 12 16Sjelden .................... 25 20 25 24 23 28 27 18 23Aldri ........................ 64 65 57 65 64 59 63 67 54

Antall svar ............... 1 294 912 328 634 482 166 660 430 162

middelaldrende og blant eldre. Antallmøter de har deltatt på har derimotsunket noe, mest for de eldre.

4.10. Opplevelse av tidsbrukEn ting er hva ulike aldersgrupper brukertiden sin til. Noe annet er opplevelsen avhvordan de bruker tiden. For å måle folksopplevelse av tidsbruken sin, ble det iTidsbruksundersøkelsen 2000 stilt noenspørsmål om dette.

Få eldre opplever at tiden faller langI alle aldersgruppene og for begge kjønner det et flertall som svarer at de aldriopplever at tiden faller lang. Bare et litemindretall opplever at tiden ofte fallerlang. Slår vi sammen «ofte» og «noenganger», viser det seg likevel at eldrekvinner i noe større grad enn menn ogyngre kvinner opplever å «kjede seg»:men det blant kvinner i gruppen 67-79 årer 22 prosent som opplever ofte ellernoen ganger at tiden faller lang, er ande-len 14 prosent blant menn i samme alder-

Tabell 4.29. Andel som ofte, noen ganger, sjelden og aldri har så mye å gjøre på hverdagene at de harvanskelig for å rekke alt som må gjøres, etter kjønn og aldersgruppe. 2000


30-49 år 50-66 år 67-79 år 30-49 år 50-66 år 67-79 år 30-49 år 50-66 år 67-79 år

Ofte ........................ 37 22 9 40 26 12 34 19 6Noen ganger ........... 34 29 18 33 28 23 35 31 15Sjelden .................... 18 24 28 16 24 23 21 23 31Aldri ........................ 10 25 45 10 22 42 10 27 47Antall svar ............... 1 294 912 328 634 482 166 660 430 162


66

gruppe og andelen er 16 prosent blantkvinner i aldersgruppen 50-66 år.

De eldre er lite presset i hverdagenEldre føler mindre tidspress enn personersom er yngre enn dem. Mens det blantpersoner i aldersgruppen 30-49 år er 71prosent som ofte eller noen ganger har såmye å gjøre på hverdagene at de harvanskelig for å rekke alt som må gjøres,er andelen 51 prosent i aldersgruppen50-66 år og 27 prosent i aldersgruppen67-79 år. Mens bare 10 prosent av 30-49-åringene mener at de aldri er i en sliksituasjon, er andelen 45 prosent blant 67-79-åringene.

Eldre menn har tydeligvis mer å gjøreenn eldre kvinner. Mens 35 prosent avmenn i alderen 67-79 år ofte eller noenganger har vanskelig for å få gjort alt deskal på hverdager, er andelen 21 prosentblant kvinner i samme aldersgruppe.Menn har noe mer å gjøre på hverdagerenn kvinner også i de lavere aldersgrup-pene, men forskjellen mellom kjønneneer langt fra så stor som blant de eldste.

Seniorer i Norge Politisk deltakelse blant seniorer

67

Øyvin Kleven

5. Politisk deltakelse blant seniorer

I løpet av de siste 20 årene har det i nor-ske medier vært flere reportasjer om "el-dreopprør" og at "de eldre" har organisertseg for å få politisk gjennomslag. I 1985ble Pensjonistpartiet etablert, uten å fårepresentanter inn på Stortinget. Sent på1980-tallet ble det igangsatt aksjoner for åsette fokus på eldreomsorg. I 2002 fikk viseniorsaken med mottoet "Vi er eldre. Vier mange. Vi er farlige, vent å se!" Dettekan gi inntrykk av at i de senere årene er"de eldre" eller "seniorene" en gruppe som iøkende grad mobiliserer seg politisk, ogat de i liten grad er deltakere i det politis-ke liv. Ifølge Walker (1999) er det enutbredt oppfatning at eldre er politiskpassive med liten interesse for å delta ipolitikk.

Den sammenlikning som er gjort i dettekapitlet mellom seniorene, som omfatteralle over 50 år og de mellom 30-49 år,

viser at seniorene allerede er politiskmobilisert, og i høy grad er integrert i detpolitiske liv. Det er imidlertid betydeligeforskjeller innen gruppen over 50 år.Kvinner over 67 år er den gruppen som iminst grad deltar i politiske aktiviteter.Menn mellom 50-66 år er den gruppensom i størst grad deltar i politiske aktivi-teter (tabell 5.1).

Politisk deltakelse innebærer en rekketing, valgdeltakelse, medlemskap i par-tier, deltakelse i politiske møter, kontaktmed politikere, underskriving av opprop,deltakelse i demonstrasjoner og så videre.I dette kapitlet har vi benyttet en modellmed dimensjonene: valgdeltakelse, al-derssammensetningen i folkevalgte for-samlinger, deltakelse utenom valgkana-len, hvor ofte en diskuterer politikk og ihvilken grad en holder seg orientert ompolitikk og organisasjonsdeltakelse. Dette

Seniorene er delt inn i aldersgruppene 50-66 år, 67-79 år. For de fleste indikatorene mangler vipålitelige data for de over 80 år, de er derfor holdt utenfor analysen. Det er skilt mellom kvinnerog menn. Som en referansegruppe har vi stort sett benyttet aldersgruppen 30-49 år. I noentilfeller er også de under 30 år tatt med. Referansegruppen er her ment å være det "naturlige"sammenlikningspunktet. Denne analysens siktepunkt er å presentere statistikk om, og beskrive,politisk deltakelse blant seniorene etter noen enkle og iøynefallende dimensjoner. Det legges ikkevekt på å forklare årsakene til sammenhenger som fremkommer. Til det er analysen for enkel.Analyser av årsaksforhold må baseres på mer sofistikerte målemodeller hvor en bygger inn langtflere uavhengige variabler. Videre må en benytte et panel- (eller kohort-)design hvor en følger desamme menneskene over tid for å få kontroll over mulige endringer. Vi presiserer videre at hvor-vidt seniorer får gjennomslag i politiske organer, ikke er en del av denne analysen.

Politisk deltakelse blant seniorer Seniorer i Norge

68

Tabell 5.1. Nivå for ulike former for politisk deltakelse blant seniorer sammenliknet med 30-49-åringer, etter aldersgruppe og kjønn. Innenfor kjønn er sammenlikningen 30-49 årinnenfor kjønnet

Aldersgruppe Valg- Andel i Deltakelse Holde seg Diskuterer Organisasjons-deltakelse folkevalgte utenom orientert om politikk deltakelse

forsamlinger valgkanalen politikk

Begge kjønn50-66 år ............. Høyere Omtrent lik Omtrent lik Høyere Omtrent lik Omtrent lik67-79 år ............. Høyere Lavere Lavere Høyere Lavere Lavere

Menn50-66 år ............. Høyere Omtrent lik Omtrent lik Høyere Lavere Omtrent lik67-79 år ............. Høyere Lavere Lavere Høyere Lavere Lavere

Kvinner50-66 år ............. Høyere Omtrent lik Omtrent lik Høyere Omtrent lik Omtrent lik67-79 år ............. Omtrent lik Lavere Lavere Høyere Lavere Lavere

er oppsummert i tabell 5.1. Indikasjonersom er på omtrent samme nivå (+/- 4prosent med mindre det er en klar trend)som aldersgruppen 30-49 år, blir vurdertsom omtrent likt, hvis nivået ligger klartover vurderes det som høyere og hvis detligger klart under vurderes det som lavere.Ytterligere detaljer og operasjonaliseringerfinner man under de respektive delene.

5.1. Teoretiske perspektiver påeldre og politisk deltakelse

I litteraturen om politisk deltakelse, seAardal (2002) for en oversikt, hevdes detat deltakelsen har en omvendt u-form, dener lav i begynnelsen av livet, går mot entopp i midten av livet og går ned igjenmot slutten av livet. En fruktbar tilnær-ming når det gjelder forholdet mellomalder og politisk deltakelse, er de såkalteintegrasjonsforklaringene. Integrasjonsfor-klaringene går ut på at politisk deltakelseer knyttet til hvor integrert en er somsamfunnsmedlem. For eksempel er ar-beidsplassen en viktig arena for politiskbevissthet og læring (Sigel 1989). Når enforlater arbeidslivet og blir pensjonist,forsvinner en ut av de formelle kontaktene

en har hatt i livet. Videre fører alderdoms-prosessen til at en får endret familiesitua-sjon, barna flytter ut, kanskje tap av ekte-felle. En annen utbredt forklaring i littera-turen går ut på at politisk deltakelse harsammenheng med generasjonsforskjellermed hensyn til utdanning. Altså at det eren sammenheng mellom lav utdanning ogpolitisk deltakelse. Dette innebærer at viskulle finne at personer født før utdan-ningseksplosjonen deltar mindre i politis-ke aktiviteter. Eller snarere at det er enslags opphopning, og kombinasjonen avlav utdanning, ikke yrkesaktiv og litesosialt aktiv slår ut i lav politisk deltakel-se. Det er ikke nødvendigvis noen direktesammenheng mellom lav utdanning og lavpolitisk deltakelse. Slike generelle forkla-ringer vil ha sin klare begrensning, en børvære forsiktig med å generalisere noenempiriske funn ut av sin kontekst i tid ogrom. Når vi ser på politisk deltakelse isåpass grove kategorier som vi gjør her,kan det skjule seg viktige forskjeller viikke får frem.


69

5.2. Valgdeltakelse blant seniorerI en del av forskningen om valgdeltakelsepeker en på politiske ressurser som denviktigste forklaringen på hvorfor noenstemmer eller ikke: Sammenhengen erenkel og grei: jo høyere sosial status og jobedre integrert man er i samfunnet, johøyere er valgdeltakelsen (Aardal2002:24). Sosial status er noe en oppar-beider seg gjennom livet, og selv om noenhevder at det å bli eldre i seg selv innebæ-rer å miste sosial status og sosial integra-sjon, vil det på samme tid være faktorersom gjør at man er vel så integrert selvom man blir eldre. I forbindelse sin rap-port om eldre og politikk under Makt- ogdemokratiutredningen 1998-2003 pekerFrode Berglund (2003) på at "det konven-sjonelle synet" på eldre og valgdeltakelsegår ut på at man er mindre interessert i åstemme etter man har fylt 60 år.

Kort oppsummert ser den konvensjonellehypotesen for seg at valgdeltakelsen er påsitt laveste i begynnelsen av velgerkarrie-ren, at den øker gjennom tyveårene, holderet høyt nivå mellom 30-60 år, og dettersynker mot slutten av livsløpet. Hypotesenhviler imidlertid nokså ensidig på forholdsom støtter opp om et redusert politiskengasjement blant eldre – og ser bort fraat en rekke forhold trekker i motsattretning (Berglund 2003:47).

Datagrunnlaget:Datagrunnlaget for dette kapitlet består av Stortingsvalgsundersøkelsene 1997 og 2001, fordokumentasjon se Aardal mfl. (1999) og Aardal mfl. (2003), Lokalvalgsundersøkelsene 1999 og2003, for dokumentasjon se Øyangen (1999) og Sætre og Buskoven (2004) og Den europeiskesamfunnsundersøkelsen 2002. Alle undersøkelsene er gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Un-dersøkelsene er gjennomført ved PC-baserte intervju. Stortingsvalgsundersøkelsene og den euro-peiske samfunnsundersøkelsen er gjennomført ved besøksintervju. Lokalvalgsundersøkelsen ergjennomført ved telefonintervju. Utvalgene til stortingsvalgsundersøkelsene og den europeiskesamfunnsundersøkelsen er trukket selvveiende etter Statistisk sentralbyrås standardiserte utvalgs-plan. Lokalvalgsundersøkelsene er trukket med ulik trekksannsynlighet etter kommunestørrelse.

Stabil høy valgdeltakelse blantseniorer rundt millenniumskiftetEt forhold som vil trekke i motsatt retninger at seniorer vil ha gjennomgått en poli-tisk læring, og at politisk engasjement harblitt en del av personligheten. Den såkalte"konvensjonelle hypotesen" at valgdeltakel-sen synker etter fylte 60 år, må for detførste avkreftes, den stemmer rett og slettikke overens med det empiriske materialetvi har til rådighet. Berglund (2003:53)påviser at valgdeltakelsen blant de over 60

0

20

40

60

80

100

Kommune/fylkestings-valget 2003

Stortings-valget2001



Prosent

30-49 år

67-79 år

50-66 år

Kilde: Valgundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.

Figur 5.1. Valgdeltakelse blant aldersgrupper.Prosent


70

år har vært relativt høy helt tilbake tilmidten av 1960-tallet. Ser vi på valgdelta-kelsen blant seniorer i valgene 1997, 1999,2001 og 2003, er trenden at seniorene istor grad går til valgurnene. Aldersgruppe-ne 50-66 år og 67-79 år har høyere valg-deltakelse enn referansegruppen 30-49-åringer (figur 5.1). I lokalvalget 2003 varfaktisk de i den eldste aldersgruppen desom stemte i størst grad.1

Betydelig forskjell mellom kvinner ogmennNår vi ser på forskjeller innenfor kjønne-ne, viser det seg at det ikke er en entydigtrend. Menn mellom 67 og 79 år er dengruppen som i størst grad bruker stemme-retten. I 1997 og 1999 var det en ubety-delig forskjell mellom de eldste alders-gruppene blant mennene. I 2001 og 2003ser vi en klarere tendens til høyere valg-deltakelse blant de mellom 67 og 79 år.Blant mennene er valgdeltakelsen i de to

0

20

40

60

80

100





Prosent

30-49 år

67-79 år50-66 år


Figur 5.2. Valgdeltakelse blant menn, etteraldersgruppe. Prosent

Figur 5.3. Valgdeltakelse blant kvinner, etteraldersgruppe. Prosent

0

20

40

60

80

100





Prosent


30-49 år

67-79 år

50-66 år

eldste aldersgruppene klart høyere enn ireferansegruppen (figur 5.2).

For kvinnene ser vi en annen tendens(figur 5.3). Her er det midtkategorien,50-66 år, som i størst grad benytter stem-meretten. I 1997, 1999 og 2001 var deneldste aldersgruppen den som i minstgrad benyttet stemmeretten (i 1997 og2001 en ubetydelig forskjell mellomgruppene 67-79 og 30-49 år). I 2003 servi imidlertid at de eldste ligger litt overreferansekategorien. Med unntak avvalget i 1999 er valgdeltakelsen blantkvinner 67-79 år på nivå med referanse-gruppen, hele tiden under gruppen 50-66år.

Valgdeltakelsen synker etter 79 årTil og med 2001 var valgundersøkelsenebegrenset opp til 79 år. Fra 2003 var detmed personer opp til 83 år. Vi kan derforpå bakgrunn av Lokalvalgsundersøkelsen


71

Figur 5.4. Valgdeltakelse i lokalvalgene, etterkjønn og aldersgruppe. 2003. Prosent

0

20

40

60

80

100

80- 83 år67-79 år50-66 år30-49 år17-30 år

Menn

Kvinner

Prosent

Alder

Kilde: Lokalvalgundersøkelsen 2003, Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.

2003 også si noe om de over 79 år. Figur5.4 viser valgdeltakelsen etter aldersgrup-pene 17-29, 30-49, 50-66, 67-79 og 80-83år. Her ser vi den karakteristiske omvend-te u-formen vi har presentert tidligere.Knekkpunktet for valgdeltakelse er ikke60 år, men 80 år. For mennene er nivåetfor 80-83 år høyere enn referansekatego-rien. For kvinner er nivået for 80-83 årlavere enn referansekategorien, menhøyere enn gruppen 17-29 år. Den "kon-vensjonelle hypotesen" kan sies å ha noefor seg hvis vi legger til 20 år, valgdelta-kelsen synker etter fylte 80 år. Det at mangår fra yrkesaktiv til pensjonist fører ikketil nedgang i valgdeltakelsen (figur 5.4).

Kohort og generasjonsforklaringNår vi har valgt å presentere valgdeltakel-sen etter alder ved fire tidspunkter, må vivære klare på at vi da opererer medflytende aldersgrupper. Altså at noen avde som var i aldersgruppen 67-79 år i2003, var i gruppen 50-66 år i 1997,1999 og 2001, og på samme måte noenav de som var i gruppen 50-66 år, var igruppen 30-49 år tidligere. En årsak til atden relative valgdeltakelsen øker blant

kvinner fra 1999 til 2003, og denne grup-pen ligger i 2003 over referansegruppen,kan skyldes at personer fra gruppen 50-66år trer inn, og kvinner som var i dennegruppen per 1999 og relativt sett haddelavere valgdeltakelse, forsvinner ut. Vi erimidlertid i denne analysen ikke opptattav å forklare om økt alder fører til lavereeller høyere valgdeltakelse. For å kunneanalysere dette burde vi hatt paneldataover svært lang tidsperiode for å kunne giet godt svar. Siden valgdeltakelsen i 1997for kvinner 67-79 år var på nivå medkvinner 30-49 år, virker det som glidningmellom alderskategoriene ikke er enavgjørende forklaring.

Seniorene bryr seg i høyere grad ennde yngre om hvem som vinner valgetDen eldste aldersgruppen er den som istørst grad oppga at de brydde seg omhvem som vant det siste stortingsvalget.Hele 39 prosent sier de brydde seg myeom hvem som vant valget, mot 27

Estimatene om valgdeltakelse er fra mann-tallsundersøkelsene i forbindelse med valg-undersøkelsene. De lokale valgstyrene harkrysset av hvorvidt personene i utvalgene harstemt eller ikke. Vi benytter bruttoutvalgene,som også omfatter de som ikke deltok iintervjuundersøkelsene. Vi kan se bort fraskjevhet i tallene på grunn av frafallsfeil ogmålefeil. Estimatene er mindre usikre ennestimater som kommer fra intervju. Det ervanlig i intervjuundersøkelser om valgatferdat valgdeltakelsen blir overestimert. Dette hardels sammenheng med at de som har deltatti valget, i større grad deltar i denne typeundersøkelser (frafallsfeil) og at det er sosialtønskelig at man deltar, slik at en del somikke har deltatt sier de har deltatt uten å hagjort det (målefeil).


72

Tabell 5.2. I hvilken grad en brydde seg personlig om hvilket parti, partier som vant Stortingsvalget2001, etter aldersgruppe og kjønn. Prosent

Aldersgruppe I alt Brydde meg Brydde meg Spilte Antallmye om en del om ingen personer

hvem som hvem som rollevant valget vant valget

Begge kjønn30-49 år ..................................................... 100 27 59 14 83450-66 år ..................................................... 100 35 53 12 54167-79 år ..................................................... 100 39 46 15 276

Menn30-49 år ..................................................... 100 30 56 14 40950-66 år ..................................................... 100 39 52 9 28767-79 år ..................................................... 100 42 43 15 128

Kvinner30-49 år ..................................................... 100 24 61 15 42550-66 år ..................................................... 100 30 54 16 25467-79 år ..................................................... 100 37 48 15 145

Kilde: Stortingsvalgsundersøkelsen 2001, Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.

Tabell 5.3. I hvilken grad det har betydning for deg personlig hvilket parti eller hvilke partier som harflertall i kommunestyret 2003, etter aldersgruppe. Prosent

Aldersgruppe I alt Stor Viss Liten eller ingen Antallbetydning betydning betydning personer

30-49 år .......................................... 100 34 39 27 1 09650-66 år .......................................... 100 38 35 27 76167-79 år .......................................... 100 40 34 26 307

Kilde: Lokalvalgsundersøkelsen 2003, Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.

prosent i referansekategorien, de mellom50 og 66 år ligger midt imellom de to. Viser den samme tendensen hvis vi ser innen-for kjønnene (tabell 5.2). Også for kom-munevalget oppgir seniorene at de i størregrad bryr seg om hvem som vinner valget(tabell 5.3).

5.3. Andelen seniorer i folkevalgteforsamlinger

Vi har sett at seniorene er de som i størstgrad benytter stemmeretten, men hvordaner det med representantene som velges?Det norske demokratiet er ikke bygd oppfor å være aldersrepresentativt i betydnin-

gen at folkevalgte forsamlinger skal gjen-speile aldersfordelingen ibefolkningen. Vi stemmer på partienesprogrammer, uavhengig av alderssammen-setningen til listene. En beskrivelse avalderssammensetningen til forsamlingeneer interessant fordi den sier noe om senio-renes direkte deltakelse i utformingen avpolitikken. I denne analysen har vi valgt åbruke valgperiodens start som referanse-punkt. Dette innebærer at det vil være flereseniorer når dette skrives i 2005 på Stor-tinget enn det som står oppført i materia-let, siden alle blir fire år eldre i løpet avperioden.


73

Svært få over 67 år i folkevalgteforsamlingerI tabell 5.4 ser vi folkevalgte etter alder iStortinget i 1997 og 2001 og samtligefylkestingsmedlemmer og kommune-styrerepresentanter i 2003. Ser vi Stortin-get per 2001 var det en klar majoritet avpersoner mellom 30-49 år og 50-59 år. Vihar også tatt med Stortinget etter valget i1997 som et referansepunkt for å kunne sinoe om utviklingen i nasjonalforsamlin-gen. Andelen seniorer har gått opp fra41 til 48 prosent, hele denne økningenskyldes økning i andelen 50-59-åringer.Det var kun 1 prosent av stortingsrepresen-tantene som var over 67 år i valgåret2001.2

I landets fylkesting per valgåret 2003 varandelen 44 prosent seniorer, men bare 2prosent over 67 år. I kommunestyrene vardet per valgåret 2003 en andel på 39prosent seniorer, kun 3 prosent over 67 år,også her en svært lav andel.

I tabell 5.4 har vi gjort en finere inndelingenn ellers i kapitlet, og delt de mellom 60-66 år i en egen kategori. Det viser seg atdet heller ikke er så mange mellom 60-66år i de folkevalgte organene.

0 5 10 15 20 25 30 35

Kvinnerover 66 år

Mennover 66 år

Kvinner50-66 år

Menn50-66 år

Kvinner30-49 år

Menn30-49 år

Storting 2001

Kommunestyrer 2003

Fylkesting 2003

Prosent

Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå og www.stortinget. no/representantene/navn_tall/navn_tall.html.

Figur 5.5. Folkevalgte, etter aldersgrupper ogkjønn. Prosent

Tabell 5.4. Folkevalgte etter aldersgruppe. Alder ved periodens begynnelse. Prosent

Aldersgruppe Stortinget Stortinget Medlemmer til Kommunestyre-1997 2001 fylkestinget 2003 medlemmer 2003

Under 30 år ................................................ 4 7 15 830-49 år ...................................................... 55 44 41 5350-59 år ...................................................... 37 44 33 2860-66 år ...................................................... 4 4 10 8Over 67 år ................................................... 1 1 2 3

Tallet på personer ....................................... 165 165 728 11 138

Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå og www.stortinget.no/representantene/navn_tall/navn_tall.html/ .


74

De folkevalgte forsamlingene gjen-speiler ikke alderssammensetningen ibefolkningenI figur 5.5 har vi fremstilt de folkevalgte iStortinget 2001, fylkestingene 2003 ogkommunestyrene 2003. Her ser vi at deter menn mellom 30-49 år og 50-66 år deter flest av i våre folkevalgte organer. Forå gi et bilde av i hvilken grad vi kan si atgruppen over 67 år er underrepresentert ide folkevalgte organene, må vi se detteopp mot andelen i befolkningen som erover 67 år. Vi har foretatt en slik analysemed hensyn til Stortinget 2001 og kom-munestyrene 2003. Analysen er foretattetter aldersgruppe og kjønn. For å få enytterligere referanse har vi også tatt medden yngste aldersgruppen, under 30 år.Analysen er fremstilt ved hjelp av stolpe-

diagrammer. Hvis gruppen er overrepre-sentert får de en positiv verdi, hvis de erunderrepresentert får de en negativ verdi.Hvis det er samsvar mellom andel i be-folkningen og andel i forsamlingen, blirverdien 0. Analysen fremkommer ved åtrekke fra den prosentvise fordelingen iforsamlingen og trekke det tallet fra denprosentvise fordelingen i befolkningen.

Det viser seg at det er de yngste og deeldste som er underrepresentert, mens deto aldersgruppene i midten samlet (hvisvi slår storting og kommunestyrer sam-men) er overrepresentert med hensyn tilmenn mellom 30-49 og 50-66 år. Forkvinnene er aldersgruppene 30-49 og 50-66 år omtrent på null hvis vi slår sammenstorting og kommunestyrer.

-10

-5

0

5

10

15

20

Over 67 år50 - 66 år30 - 49 årUnder 30 år

Prosent

Alder

Menn Kvinner

Kilde: Befolkningsstatistikk og Valgstatistikk, Statistisk sentral- byrå og www.stortinget.no/representantene/navn_tall/ navn_tall.html.

Figur 5.6. Differansen mellom kjønns- og alders-sammensetningen på Stortinget, ogkjønns- og alderssammensetningen ibefolkningen i stemmerettsalder.2001. Prosent

-10

-5

0

5

10

15

20

Over 66 år50 - 66 år30 - 49 årUnder 30 år

Prosent

Alder

Menn Kvinner

Kilde: Befolkningsstatistikk og Valgstatistikk, Statistisk sentral- byrå og www.stortinget.no/representantene/navn_tall/ navn_tall.html.

Figur 5.7. Differansen mellom kjønns- og alders-sammensetningen i landets kommu-nestyrer, og kjønns- og alderssam-mensetningen i befolkningen i stem-merettsalder. 2003. Prosent


75

Tabell 5.5. Deltakelse i aksjoner og annen politisk virksomhet i løpet av siste 12 måneder, etteraldersgruppe. Prosent

30-49 år 50-66 år 67- 79 år

Konvensjonell deltakelseKontaktet en politiker eller offentlig tjenestemann .......... 28 27 19Arbeidet for et politisk parti eller en aksjonsgruppe ......... 10 13 5Arbeidet i annen organisasjon eller forening ................... 28 35 32Gitt penger til en politisk organisasjon eller gruppe ......... 9 15 12

Ukonvensjonell deltakelseGått med eller vist fram et merke til støtte for en sak ...... 23 24 18Skrevet under på en underskriftskampanje ...................... 41 35 22Deltatt i en lovlig offentlig demonstrasjon ....................... 11 9 3Boikottet spesielle produkter ........................................... 24 20 9Kjøpt spesielle produkter av politiske o.l. grunner ............ 42 37 17Deltatt i ulovlige protestaksjoner ..................................... 1 1 0

Antall personer ............................................................... 840 529 211

Kilde: Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2002, Norge: Statistisk sentralbyrå.

5.4. Deltakelse utenom valgkanalenI denne delen skal vi se på forholdet mel-lom aldersgruppene med hensyn til hvor-vidt en deltar i politiske prosesser utenomvalgkanalen (altså å putte stemmesedde-len i urnen). I litteraturen skiller en gjernemellom konvensjonell og ukonvensjonelldeltakelse (Bjørklund 2002:83), hvor denukonvensjonelle deltakelsen inkludereralle former som ikke går gjennom derepresentative kanaler (partier og organi-sasjoner), men som har som mål å influerebeslutningstakere direkte gjennom under-skriftskampanjer, demonstrasjoner, aksjo-ner og liknende. Siden såkalt ukonvensjo-nell deltakelse ofte dreier seg om enkeltsa-ker, er det blitt foreslått å benytte begrepet"enkeltsaksdeltakelse" om dette (GoulAndersen og Hoff 2001). I det videre skalvi benytte begrepet konvensjonell deltakel-se om aktiviteter som har som mål åpåvirke gjennom den representative kana-len ved å ta opp saken med politiker elleroffentlig tjenestemann, ta opp en sak ipartiarbeidet i en organisasjon eller støtteen gruppe økonomisk.

Ukonvensjonell deltakelse utenomvalgkanalen er mindre utbredt blantseniorerFlere forfattere har pekt på at deltakelseutenom valgkanalen kan være et supple-ment til å delta i valget, slik at dette kanfange opp strømninger og meninger somikke kommer til uttrykk gjennom valgka-nalen. Altså at det først og fremst er enkanal for de som ikke deltar i valg. Denneforestillingen får imidlertid liten støtte inorsk valg- og maktforskning. Det er desom i stor grad allerede benytter seg avvalgkanalen som også benytter deltakelseutenom valgkanalen. Fra mediene ser vigjerne slike aksjoner med miljøvernakti-vister, Blitz og Attac. Men disse utgjør enbegrenset gruppe av de som utførerukonvensjonell deltakelse. I lokalsam-funnene foregår det aksjoner mot kom-munebudsjetter eller for bedre skole ogeldreomsorg, for å nevne noe. Ser vi påden ukonvensjonelle deltakelsen, viserdet seg at seniorene i mindre grad deltari slik aktivitet. Det er her en sammenhengmellom alder og deltakelse i denne typeaktivitet. De yngste 30-49 år deltar i


76

størst grad i slike aktiviteter. 50-66-åringe-ne deltar i mindre grad mens de mellom67-79 år deltar i endra mindre grad (ta-bell 5.5). Denne tendensen er den sammefor begge kjønn (se vedleggstabell 5.1 og5.2).

Konvensjonell deltakelse utenomvalgkanalen mest utbredt blant 50-66åringerDen konvensjonelle deltakelsen tar formav en omvendt u-form, hvor 50-66 årin-gene deltar i størst grad (hvis vi slårsammen aktivitetene), med 30-49-åringe-ne og 67-79-åringene på omtrent sammenivå. Denne tendensen er den samme forbegge kjønn (se vedleggstabell 5.1 og5.2).

Lavest deltakelse utenom valgkanalenblant 67-79-åringerDet er også nødvendig å lage et mål påden konvensjonelle og ukonvensjonelle

deltakelsen utenom valgkanalen. Det erinteressant å se hvor stor andel som hargjort minst en ting i løpet av de siste 12månedene. Seniorene mellom 50-66 årligger omtrent på samme nivå som refe-ransegruppen. Seniorene i aldersgruppen67-79 år ligger vel 15 prosent lavere ennreferansegruppen. For kvinnene i alders-gruppen 67-79 år er forholdet at de ligger20 prosent lavere enn referansegruppen(figur 5.8).

5.5. Deltakelse i diskusjoner ompolitikk

For at vi som deltakere i demokratiet skalkunne gjøre oss opp en mening om poli-tikk, må vi diskutere med hverandre. Viskal i denne delen se på hvor ofte senio-rene oppgir at de diskuterer politikk. Vihar tatt med et spørsmål fra Stortings-valgsundersøkelsen 2001 som utrykkerhvor ofte en diskuterer under valgkam-

Figur 5.8. Andel som har deltatt i minst enaktivitet utenom valgkanalen, etterkjønn og aldersgruppe. Prosent

0

20

40

60

80

67- 79 år50-66 år30-49 årAlder

Prosent

MennAlle Kvinner


I denne delen presenterer vi data fra Deneuropeiske samfunnsundersøkelsen 2002.Det har blitt foretatt liknende analyser forStortingsvalgsundersøkelsen 2001 og Lokal-valgsundersøkelsen 2003. Disse analyseneviser de samme trendene og vi har valgt åkun presentere resultatene fra Den europeis-ke samfunnsundersøkelsen 2002, siden denhar flere spørsmål knyttet til deltakelseutenom valgkanalen. Følgende spørsmål erstilt: Det finnes flere måter å gå frem på for åprøve å forbedre ulike forhold i Norge ellerfor å forhindre at ting går galt. Har du i løpetav de siste 12 månedene gjort noe av følgende? Se tabell 5.5 for aktiviteter.

I Den europeiske samfunnsundersøkelsen erdet med personer over 80 år. Vi har valgt åutelate dem fra tabellene. Siden det kun er69 observasjoner, gir det en høy feilmargin.Frafallsandelen var svært høy blant de over80 år (60 prosent frafall). Tester har vist at desom ikke svarte, skiller seg systematisk ut frade som svarte.


77

Tabell 5.6. Hvor ofte diskuterer du politikk eller dagsaktuelle saker, etter aldersgruppe og kjønn.Prosent

Aldersgruppe Flere ganger Flere ganger Mer sjelden Aldri Antall personer

i uka i måneden

Begge kjønn30-49 år ............................................... 50 28 20 2 84050-66 år ............................................... 47 27 23 3 52967-79 år ............................................... 28 28 34 9 211

Menn30-49 år ............................................... 55 26 16 2 45050-66 år ............................................... 50 28 20 2 29667-79 år ............................................... 33 28 33 6 110

Kvinner30-49 år ............................................... 44 31 23 2 39050-66 år ............................................... 42 16 26 4 23367-79 år ............................................... 24 29 36 12 101


Tabell 5.7. Deltatt i politiske diskusjoner eller samtaler foran Stortingsvalget 2001, etter alders-gruppe og kjønn. Prosent

Aldersgruppe I alt Daglig Et par ganger i uka Mer sjelden Aldri Antall personer

Begge kjønn30-49 år ............................... 99 26 49 19 5 83450-66 år ............................... 100 27 46 19 8 54167-79 år ............................... 99 17 37 30 15 276

Menn30-49 år ............................... 100 29 49 17 5 40950-66 år ............................... 100 29 48 15 8 28767-79 år ............................... 100 18 41 30 11 128

Kvinner30-49 år ............................... 99 23 49 21 6 42550-66 år ............................... 100 24 44 24 8 25467-79 år ............................... 100 17 34 30 19 145

Kilde: Stortingsvalgsundersøkelsen 2001, Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.

pen. Videre har vi tatt med et spørsmålfra Den europeiske samfunnsundersøkel-sen 2002, altså en måling som er tatt oppmellom valgene. Dette spørsmålet dreierseg om hvor ofte en har diskutert poli-tikk i løpet av de siste 12 måneder. Seni-orene møter i stor grad opp i valglokale-ne og sier de i stor grad bryr seg omhvem som vinner valget. Nå skal vi se omde også er de ivrigste til å diskuterepolitikk.

Seniorene diskuterer politikk og dags-aktuelle saker sjeldnere enn 30-49-åringeneNår det gjelder spørsmålet om hvor ofteen diskuterer politikk, er det en tendenssom viser at de middelaldrende og deeldre oppgir at de diskuterer politikk ellerdagsaktuelle saker mindre hyppig enn deyngre. Forskjelle er størst for kvinnene(tabell 5.6).


78

Gruppen 67-79 diskuterer mindreunder valgkampenI tabellen nedenfor ser vi at de mellom 67og 79 år i langt mindre grad enn demellom 50-66 år og de mellom 30-49 åroppgir å ha deltatt i politiske diskusjoneri forbindelse med Stortingsvalget 2001.Det er den samme tendensen for kvinner

og menn (Tabell 5.7). Dette kan ha natur-lige forklaringer. Ved at man rett og slettbor alene. Folk som har en arbeidsplassog en stor familie rundt seg har naturlig-vis også letter for å finne noen å diskute-re med. Disse tallene kan ikke taes somutrykk for at gruppen 67-79 er politiskmindre interessert enn de yngre. Både

Tabell 5.9. Hvor mye tid en brukte til å høre på nyheter og programmer om politikk og aktuelle sakeri radio på en vanlig ukedag, etter aldersgruppe og kjønn. Prosent

Aldersgruppe Over 1 time Mellom 30-60 Mindre enn Ingen tid Antallminutter 30 minutter personer

Begge kjønn30-49 år ..................................... 15 21 44 19 84050-66 år ..................................... 26 25 35 14 52967-79 år ..................................... 26 29 31 14 211

Menn30-49 år ..................................... 18 22 45 15 45050-66 år ..................................... 23 25 39 13 29667-79 år ..................................... 19 29 38 14 110

Kvinner30-49 år ..................................... 12 20 44 24 39050-66 år ..................................... 29 26 29 16 23367-79 år ..................................... 34 29 24 14 101


Tabell 5.8. Hvor mye tid en brukte til å se nyheter og programmer om politikk og aktuelle saker påen vanlig ukedag, etter aldersgruppe og kjønn. Prosent


Begge kjønn30-49 år ..................................... 31 45 22 2 84050-66 år ..................................... 50 36 13 1 52967- 9 år ...................................... 62 29 8 1 211

Menn30-49 år ..................................... 32 47 20 1 45050-66 år ..................................... 50 36 12 2 29667-79 år ..................................... 63 29 7 1 110

Kvinner30-49 år ..................................... 31 43 23 3 39050-66 år ..................................... 49 35 15 1 23367-79 år ..................................... 61 30 8 1 101



79

med hensyn til valgdeltakelsen og inte-resse for hvem som vant valget så vi at detvar en høy andel i denne gruppen.

5.6. Konsum av politisk stoff imedier

Å ta til seg informasjon om samfunnet ernødvendig for å kunne delta i det poli-tiske liv. I dette kapitlet skal vi se påforskjellene mellom seniorene og referan-segruppens konsum av politisk nyhets-stoff i ulike medier. Det viser seg at det eren positiv sammenheng mellom alder ognyhetskonsum med hensyn til alle medier.

Seniorene ser mer nyheter, politikk ogaktuelle saker på TV enn 30-49åringene...Aldersgruppene 67-79 år oppgir å se mernyheter, politikk og aktuelle saker enn demellom 50-66 år, de mellom 30-49 serminst. I aldersgruppene 67-79 år ser seksav ti disse typer programmer, mens ialdersgruppen 50-66 år oppgir fem av ti åha sett mer enn en time på slike pro-grammer. I gruppen 30-49 år oppgir treav ti å ha sett slike programmer.

... hører mer nyheter i radio...Med hensyn til radiolytting er det en klartendens til at seniorene hører mer nyhe-ter og programmer om politikk enn 30-49åringene. Det er den samme tendensenmed hensyn til kjønn. Riktignok er detnesten like mange menn mellom 40-49 årsom oppgir å høre over en time med ny-heter på radio, men hvis vi ser andelensom ligger mellom 30-60 minutter, liggerde mannlige seniorene klart over også her.

... og leser mer nyheter i aviserOgså med hensyn til å lese om politikk ogaktuelle saker i avisene ligger senioreneklart over 30-49 åringene. Det er densamme tendensen innenfor kjønnene.

5.7. OrganisasjonsdeltakelseÅ være medlem og delta i organisasjons-livet kan være en kanal for politisk innfly-telse og deltakelse. Organisasjonene er enkanal for innflytelse på sentrale og lokalepolitikere, samtidig som organisasjonsdel-takelse er et tegn på sosialt engasjement.I denne delen skal vi se på faktisk oppgittmedlemskap og deltakelse i organisasjo-ner.

Tabell 5.10. Hvor mye tid en brukte til å lese om politikk og aktuelle saker i aviser på en vanligukedag, etter aldersgruppe og kjønn. Prosent


Begge kjønn30-49 år ..................................... 5 23 62 10 84050-66 år ..................................... 9 31 53 7 52967-79 år ..................................... 16 36 43 5 211

Menn30-49 år ..................................... 5 26 58 10 45050-66 år ..................................... 11 31 52 5 29667-79 år ..................................... 21 32 45 3 110

Kvinner30-49 år ..................................... 5 19 65 11 39050-66 år ..................................... 6 30 55 8 23367-79 år ..................................... 11 41 41 7 101



80

Tabell 5.11. Oppgitt medlemskap og deltakelse i minst en frivillig organisasjon siste 12 måneder, etteraldersgruppe og kjønn. Prosent

Aldersgruppe Medlem i minst en organisasjon Deltatt i minst en organisasjon Antall personer

Begge kjønn

30-49 år ...................... 77 50 84050-66 år ...................... 78 47 52967-79 år ...................... 74 40 211

Menn30-49 år ...................... 79 49 45050-66 år ...................... 81 47 29667-79 år ...................... 80 36 110

Kvinner30-49 år ...................... 76 51 39050-66 år ...................... 75 47 23367-79 år ...................... 67 44 101


Høyt oppgitt medlemskap blantseniorer...Ser vi på forskjellene mellom aldersgrup-pene, uten å ta hensyn til kjønn, liggeroppgitt medlemskap i minst en frivilligorganisasjon tilnærmet likt for senioreneog referansekategorien 30-49 år og 67-79år. For mennene er forskjellene ubetyde-lige. For kvinnene ligger 50-66-åringenepå nivå med 30-49-åringene mens 67-79-åringene ligger nesten 10 prosent lavere.

... deltakelse avtar til en viss grad medåreneNår det gjelder deltakelse, fremkommerdet at seniorene i aldersgruppen 66-79 årdeltar i mindre grad enn 30-49-åringene.50-66-åringene ligger nærmere 30-49-åringene enn de eldste seniorene. For deneldste aldersgruppen, 67-79 år, er detflere kvinner enn menn som oppgir at dehar deltatt i minst en organisasjon i løpetav de siste 12 månedene.

Høyere medlemskap og deltakelse i enrekke organisasjonstyper blantsenioreneSer vi på medlemskap i politiske partier,er det høyere tall for seniorene enn refe-ransekategorien. Også for ’Organisasjonfor nødhjelp, menneskerettigheter, mino-riteter eller innvandrere’ er det flereseniorer som oppgir at de er medlemmer.Når det gjelder deltakelsen, er den påsame nivå. For religiøse eller kirkeligeorganisasjoner er medlemskap og delta-kelse høyere blant seniorene (spesieltblant 67-79-åringene). Mange seniorer erogså aktive i ’Sosial forening for unge,pensjonister/eldre, kvinner eller

Denne delen bygger på følgende spørsmål iDen europeiske samfunnsundersøkelsen2002: De neste spørsmålene er om organisa-sjoner som enkelte er med i. Jeg kommer nåtil å nevne noen frivillige organisasjoner. Siifra om noe av det som står på kortet passerfor ditt forhold til organisasjonene, enten idag eller i løpet av de siste 12 måneder.Respondentene skulle så si om de var med-lem, deltok, donerte penger eller haddeutført frivillig arbeid i organisasjonen. Setabell 5.12 for hvilke organisasjoner som blenevnt.


81

Tabell 5.12. Oppgitt medlemskap og deltakelse i frivillige organisasjoner siste 12 måneder. Prosent

Medlem Deltatt

30-49 år 50-66 år 67-79 år 30-49 år 50-66 år 67-79 år

Sportsklubb eller klubb for utendørs-aktiviteter ............................................ 37 26 17 26 13 6Forening for kulturelle aktiviteter ellerhobbyer .............................................. 22 29 22 17 20 15Fagforening eller faglig forbund .......... 54 58 33 11 10 4Forretnings-, yrkes- eller landbruks-organisasjon ........................................ 17 18 9 6 6 1Forbruker- eller bilorganisasjon ............ 37 43 35 1 1 2Organisasjon for nødhjelp,menneskerettigheter, minoritetereller innvandrere ................................. 17 20 21 3 4 2Organisasjon for miljøvern, fredeller dyrebeskyttelse ............................ 4 6 4 1 2 1Religiøs eller kirkelig organisasjon ....... 11 13 19 7 7 9Politisk parti ........................................ 7 13 12 3 4 3Organisasjon for vitenskap, utdanningeller foreldreråd .................................. 12 7 4 9 3 1Sosial forening for unge,pensjonister/eldre, kvinner ellervennskapsklubb .................................. 19 24 39 12 12 22Annen frivillig organisasjon ................. 11 18 21 3 7 8

Antall personer ................................... 840 529 211 840 529 211


vennskapsklubb’. Nivået for denne typefrivillige organisasjoner er høyere blantseniorene enn 30-49-åringene (tabell5.12). For fordelinger blant kvinner ogmenn, se vedleggstabell 5.3.

Noter1 Vi bruker betegnelsen lokalvalgene siden tallet

henviser til om en har deltatt ikommune- eller fylkestingsvalget.

2 Hvis vi istedet regner 2005 som referansepunkt,stiger antall stortingsrepresentanter over 67 årtil 2 prosent.

Yrkesdeltakelse, arbeidsmiljø og trygdebruk Seniorer i Norge

82

Seniorer i Norge Yrkesdeltakelse, arbeidsmiljø og trygdebruk

83

Elisabeth Ugreninov og Elisabeth Rønning

6. Yrkesdeltakelse, arbeidsmiljø ogtrygdebruk

6.1. Deltakelse i arbeidsmarkedetYrkesdeltakelse blir ofte sett på som enviktig kilde til selvforsørgelse med mulig-heter for å øke levestandarden. Preferan-sene for en yrkesdeltakelse dannes ut fraformelle kvalifikasjoner og forventningersom er knyttet til deltakelse i arbeids-markedet. I de industrialiserte landenefinnes det forholdsvis klare normer blantflertallet om at alle som kan ta et arbeidskal arbeide (Halvorsen 1994:24-29).Videre er forventningene om yrkesatferdi forhold til de ulike alderstrinneneknyttet til de sosiale normene som råderi samfunnet. Imidlertid finnes det for-holdsvis klare normer om når vi kan ståutenfor arbeidsmarkedet, når vi bør væretilknyttet og når det er på tide å pensjo-neres.

Gjennom en aktiv politikk for å bedrearbeidssituasjonen for slitne arbeidstake-re slik at de kan få en verdig avgang fraen krevende yrkeskarriere, ble ordningenom avtalefestet pensjon (AFP) vedtatt i1988. Etter flere endringer opp gjennomårene er det i dag mulig for personer somhar fylt 62 år å gå av med AFP hvis

DefinisjonerSysselsatteSysselsatte er personer i alderen 16-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én timesvarighet i undersøkelsesuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidigfraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende Gruppen sysselsattebestår altså av sysselsatte i inntektsgivende arbeid (som faktisk utførte slikt arbeid i undersøkel-sesuken) og sysselsatte midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid. Personer som er innetil førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltakmed lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andretyper tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l.

Heltid/deltidBeregnes av avtalt/vanlig arbeidstid. Arbeidstid på 37 timer og over er heltid, samt arbeidstidmellom 32-36 timer hvor intervjupersonen bekrefter at dette utgjør heltid i vedkommendes yrke.Deltid er dermed avtalt arbeidstid under 32 timer, samt de som har avtalt arbeidstid 32-36 timerhvor dette ikke er heltid.

Datagrunnlaget: Hovedkilden til avsnittetom deltakelse i arbeidsmarkedet er tall fraarbeidskraftundersøkelsen (AKU). Tallene iAKU er basert på intervju med et utvalg avbefolkningen (24 000 personer i kvartalet).På dette grunnlaget beregnes tallet på yrkes-aktive for hele befolkningen i alderen 16 til74 år. Det medfører at resultatene er noeusikre på grunn av tilfeldigheter og skjev-heter ved utvalget (Grunntabeller 2002).


84

arbeidsplassen omfattes av ordningen. Forå belyse avgangene fra arbeidsmarkedetfinner vi det hensiktsmessig med ettårigeinndelinger fra 60-66 år. Imidlertid må detpoengteres at på grunn av manglendeinformasjon kan vi ikke med sikkerhet siat avgangene skyldes AFP.

Den mest yrkesaktive delen av befolknin-gen befinner seg i aldersspennet 30-54 århvor andelen yrkesaktive er 80 prosenteller over. Etter fylte 54 år synker yrkes-aktiviteten gradvis med økt alder ogender på 32 prosent for 66-åringer i2004. Yrkesaktiviteten er generelt noelavere i 1989 og 1994 for personer under62 år, noe som kan skyldes at det varlavkonjunktur i denne perioden. Etterfylte 63 år endrer sysselsettingsmønsteretseg slik at andelen yrkesaktive blir likeller høyere de andre årgangene. Denhøye yrkesdeltakelsen i 1989 og 1994blant personer over 63 år kan skyldes atmulighetene for å benytte seg av avtale-festet pensjon, først tok seg opp rundtmidten av 1990-tallet. Først i 1995 vardet mulig for personer under 64 år å

benytte seg av ordningen for AFP samt atflere yrkesdeltakere fikk anledning til ågå av med AFP.

I 1989 og 1994 var henholdsvis 66 og 65prosent av befolkningen i alderen 16 til66 år yrkesaktive. Andelen sysselsattesteg til 71 prosent fra 1994 til 1999 forsiden å holde seg stabilt rundt 70 prosentfrem til 2004. I 1989 og 1994 var andelenyrkesaktive i aldersgruppen 30-49 århenholdsvis på 85 og 84 prosent. Andelensteg til 87 prosent i 1999 som også vardet høyeste nivået for denne gruppen utfra de utvalgte årene. I de påfølgendeårene sank andelen yrkesaktive 30-49-åringer til 86 prosent i 2002 og 84 pro-sent i 2004.

Gjennomgående er det noe lavere yrkes-aktivitet blant personer i alderen 50 til 54år enn for personer i alderen 30 til 49 år.I 1989 og 1994 var andelen yrkesaktivefor denne gruppen henholdsvis på 81 og80 prosent. Yrkesaktiviteten steg til 84prosent fra 1994 til 1999 for siden åholde seg på dette nivået frem til og med2004. For den neste aldersgruppen, 55-59år, synker andelen yrkesaktive tilnærmet10 prosentpoeng for årene 1989 og 1994sammenlignet med de yngre aldersgrup-pene. For årene 1999, 2002 og 2004 erikke forskjellene mellom personer i alde-ren 30-59 år like store som for årene1989 og 1994. Andelen yrkesaktive 55-59-åringer stiger fra 71 prosent i 1994 til77 prosent i 1999 og til 78 prosent i 2002for siden å synke til 75 prosent i 2004.

Forskjeller mellom aldersgrupper gjør segførst gjeldende når vi sammenlignerpersoner i alderen over og under 60 år. I1989 og 1994 var forskjellene mellomaldersgruppene 55-59 og 60-64 år påhenholdsvis 18 og 19 prosentpoeng. I1999 og 2002 økte forskjellen ytterligere

Tabell 6.1. Sysselsatte personer, etter alder.Årsgjennomsnitt. 1989, 1994, 1992,2002 og 2004. Prosent av allepersoner i hver gruppe

Alder 1989 1994 1999 2002 2004

I alt .................. 66 65 71 71 6930-49 år ........... 85 84 87 86 8450-54 år ........... 81 80 84 84 8355-59 år ........... 71 71 77 78 7560-64 år ........... 53 52 54 55 5760 år ................ 63 61 69 67 7261 år ................ 61 57 62 63 6862 år ................ 52 55 55 58 5663 år ................ 47 48 46 44 4364 år ................ 43 42 37 37 4265-66 år ........... 38 30 26 30 3365 år ................ 41 31 28 33 3466 år ................ 33 29 24 26 32

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene 1989, 1994, 1992, 2002 og2004.


85

til 23 prosentpoeng for siden å reduserestil 18 prosentpoeng i 2004. For å få fremendringene i yrkesaktiviteten for personeri aldersspennet 60-64 år ser vi i figur 6.1nærmere på den årlige forandringen.

I 1989 og 1994 var andelen yrkesaktive60-åringer henholdsvis 63 og 61 prosent.Etter 1994 steg yrkesaktiviteten forholds-vis mye og nådde et nivå på 72 prosent i2004. Forskjellen mellom 60- og 61-åringer er marginal med unntak av 1999.

Den samme tendensen finner vi også for62-åringer hvor yrkesaktiviteten steg fra1989 til 2004. Når vi ser på personer ialderen 63 og 64 år endres sysselsettings-mønsteret seg. I 1989 og 1994 var yrkes-deltakelsen blant personer i alderen 63og 64 år henholdsvis 47 og 48 prosent. Imotsetning til de yngre aldersgruppenesynker yrkesdeltakelsen blant 63- og 64-åringer til 43 prosent i 2004.

Generelt i befolkningen er det flere yrkes-aktive menn enn kvinner. For å få fremdisse forskjellene er det delt inn etterkjønn for årgangene 1989, 1994, 1999,2002 og 2004 i tabell 6.2.

Forskjellene mellom yrkesaktive menn ogkvinner har blitt noe mindre i perioden1989-2004 for personer yngre enn 54 år.Dette skyldes at yrkesdeltakelsen har øktfor kvinner samtidig med at menn harredusert sin yrkesdeltakelse. Derimot harforskjellene økt i samme periode formenn og kvinner i alderen 55-59 år. Detteskyldes at kvinner slutter yrkeskarrierentidligere enn menn, kjønnsforskjellen blirmindre når menn runder 60 år og starternedtrappingen av yrkeskarrieren.

Både menn og kvinner i aldersgruppene30-49 år og 50-54 år har høy yrkesdelta-kelse hvor forskjellene mellom alders-gruppene er små. I perioden 1989-2004var sysselsettingen blant menn i alderen

Figur 6.1. Sysselsatte i prosent av alle personer ihver gruppe i alderen 60-66 år.Årsgjennomsnitt for 1989, 1994, 1999,2002 og 2004

0

20

40

60

80

20042002199919941989

Prosent

Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

60 år

61 år62 år

63 år

64 år

65 år

66 år

Tabell 6.2. Sysselsatte, etter alder og kjønn. Årsgjennomsnitt. 1989, 1994, 1999, 2002 og 2004. Prosentav alle personer i hver aldersgruppe

Alder 1989 1994 1999 2002 2004

Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

I alt ................. 73 59 70 60 75 67 74 67 73 6630-49 år .......... 91 78 89 79 91 83 90 82 88 8150-54 år .......... 88 74 85 74 88 79 87 80 86 8055-59 år .......... 80 62 79 64 84 71 83 73 80 7060-64 år .......... 64 43 59 45 60 49 59 51 63 5265-66 år .......... 48 29 35 26 30 23 35 24 36 30

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene 1989, 1994, 1992, 2002 og 2004.


86

30-49 år rundt 90 prosent, mens for kvin-ner i samme alder varierte andelen syssel-satte mellom 78 og 83 prosent. Tilsvaren-de for 50-54-åringer er mellom 85 og 88prosent for menn og 74 og 80 prosent forkvinner.

Yrkesdeltakelsen synker for både mennog kvinner når de runder 55 år. For menni alderen 55-59 år synker yrkesdeltakel-sen med 4 til 8 prosentpoeng og noe merfor kvinner, 8 til 10 prosentpoeng. Imid-lertid er forskjellene i yrkesdeltakelsemed hensyn på alder større for kvinnerenn menn.

Etter fylte 60 år synker yrkesdeltakelsenmed opptil 20 prosentpoeng for bådemenn og kvinner, og ligger et sted mel-lom 59 og 64 prosent for menn og 43 og52 prosent for kvinner. For både menn ogkvinner synker andelen sysselsatte ytterli-gere med opptil 30 prosentpoeng foraldersgruppen 65-66 år sammenlignetmed aldersgruppen 60-64 år. Andelenyrkesaktive varierer mellom 35 og 48prosent for menn og 23 og 30 prosent forkvinner. Andelen sysselsatte reduseresrelativt mer blant menn så forskjellenemellom menn og kvinner blir, med unn-tak av 1989, noe mindre.

6.2. ArbeidsmiljøI Arbeidsmiljøloven §1 heter det at ar-beidsmiljøet skal være slik at det "girarbeidstakerne full trygghet mot fysiskeog psykiske skadevirkninger", og videre i§ 12 at "forholdene skal legges til rettefor at arbeidstakerne gis rimelig mulighetfor faglig og personlig utvikling gjennomsitt arbeid".

Arbeidsmiljø er et komplekst fenomen oget vidt begrep som sjelden definerespresist. Den enkelte arbeidstakers ar-beidsmiljø er sammensatt av en rekke

faktorer av ulik art. For det første er detde individuelle faktorer ved arbeidstakerog hans/hennes arbeidshistorie (hva harvedkommende gjort før), mestringsevneog forutsetninger for arbeidet (helse-messig, personlighetsmessig, og så vide-re). For det andre har vi forhold på ar-beidsplassen som påvirker arbeidsmiljøet.Disse deler vi gjerne i tre, organisatoris-ke, fysiske og psykososiale. Til sist har vide bedriftseksterne faktorer som er en delav den enkeltes arbeidsmiljø. Med be-driftseksterne faktorer mener vi forholdsom er utenfor den enkelte virksomhethvor arbeidstaker er ansatt, men somlikevel påvirker arbeidssituasjonen tilindividet, for eksempel utviklingen påarbeidsmarkedet, demografiske forholdog internasjonale teknologiske og økno-miske trender. Samvirkningen av disse tresettene av faktorer gir enkeltindividetsarbeidsmiljø (Torvatn 2001).

En annen viktig dimensjon når mandiskuterer arbeidsmiljø, er tidsdimensjo-nen. I mange sammenhenger er det slikat et menneske kan tåle en belastning enkort tid uten store problemer, mens enlangvarig belastning kan gi alvorligehelseskader. Derfor er eksponeringstid ogyrkeshistorie også viktig å kjenne for åvurdere om arbeidsmiljø er forsvarligeller ikke (Torvatn 2001).

ArbeidsmiljøindikatorerI denne analysen skal vi se på eldresarbeidsmiljø ved hjelp av følgende indika-torer:• Fysiske arbeidsmiljøforhold:• Fysiske, kjemiske og biologiske faktorer

som lyd, vibrasjoner, kjemikalier, støvog lys

• Inneklimafaktorer: varme, kulde, røykog inneklima generelt

• Ergonomi: arbeidsstillinger, løft ogrepeterende bevegelser


87

• Organiastoriske arbeidsmiljøforhold:• Lønns- og ansettelsesforhold• Arbeidstidsforhold• Tilknytning til arbeidsplassen• Utviklingsmuligheter i jobben• Arbeidsmengde• Muligheter for selvstyring og variasjon i

arbeidet• Relasjoner på arbeidsplassen• Konflikter på arbeidsplassen• Mobbing, vold og trakassering• Helseplager som skyldes jobben• Tilpasninger i eldres arbeid

Vi vil se på utviklingen i arbeidsmiljø oghelseplager som skyldes jobben for grup-pen i alderen 50-66 år i perioden 1989-2003. Vi vil i tillegg sammenligne middel-aldrende arbeidstakere (50-66 år) medyngre (30-49 år) på ulike arbeidsmiljøfor-hold i 2003 og se på kjønnsforskjeller ieldrebefolkningen i 2003. På noen områ-der vil vi si noe om forskjeller i arbeids-miljø og helseplager innad i eldrebefolk-ningen (50-59 år og 60-66 år) og vi vilforsøke å relatere arbeidsmiljøforskjellertil yrke der vi kan det. Vi vil bruke begre-pet "middelaldrende" om personer i alde-ren 50-66 år.

Begrensninger i datagrunnlagetNår arbeidsmiljø er tema i levekårsunder-søkelsen er utvalget personer i alderen16-66 år. Dette for å få flest mulig syssel-satte med i undersøkelsen. Dette betyr atvi ikke kan si noe om arbeidsmiljø ogarbeidsrelaterte helseplager for personerover 66 år. I 2003 var det omtrent 23 000personer over 66 år som var sysselsatt(Pedersen, T 2005).

Fordi resultatene i dette kapitlet byggerpå opplysninger om et utvalg av befolk-ningen som undersøkelsen dekker, er detknyttet en viss usikkerhet til dem. Usik-kerheten kalles utvalgsvarians, og ethyppig brukt mål på usikkerhet i resulta-tet for et kjennemerke, er standardavvi-ket. Størrelsen på standardavviket avhen-ger blant annet av tallet på observasjoneri utvalget. Det er som nevnt 680 personeri alderen 50 til 66 år som er med i under-søkelsen i 2003. Når vi ser på disse underett, er resultatene relativt sikre. Vi kanogså si noe om kjønnsforskjeller i grup-pen 50-66 år, men vi kan for eksempelikke bryte ned på mindre aldersgrupperog fortsatt si noe om kjønnsforskjeller.Utvalget er også for lite til å kunne si noeom arbeidsmiljøforskjeller for ulike yrkes-og næringsgrupper for denne aldersgrup-pen. I noen tilfeller i kapitlet vil vi imid-lertid kommentere yrkesforskjeller gene-relt, der vi vet at disse finnes.

6.3. Stabilitet og lav utsatthet forfysiske arbeidsmiljøforhold

Hovedinntrykket når vi ser på tallene ivedleggstabell 6.1, er at det fysiske ar-beidsmiljøet for personer i alderen 50-66år har vært preget av stabilitet fra 1989 til2003 og lav grad av utsatthet på de flesteindikatorene. Vi ser det samme når vistuderer arbeidstakere i aldersgruppen 30-39 år. Det er små forskjeller mellom yngreog middelaldrende arbeidstakere på områ-

DatagrunnlagetHovedkilden til avsnittet om arbeidsmiljø erlevekår tverrsnitt 2003 med arbeidsmiljø somtema. Til undersøkelsen ble det trukket5 000 personer i alderen 16-66 år. 3 489personer, eller 71 prosent deltok i under-søkelsen. Av disse er det 680 yrkesaktivepersoner i alderen 50-66 år som har fåttspørsmål om arbeidsmiljø, helseplager ogtilpasninger i eldres arbeid. For mer doku-mentasjon se (Hougen 2004).

I tillegg har vi brukt levekår tverrsnitt 2000og 1996 og Arbeidsmiljøundersøkelsene fra1989 og 1993. For mer dokumentasjon seVågane 2001, Teigum 1996, NOS C228,NOS C9.


88

det fysisk arbeidsmiljø, men hvis vi ser påinneklimaforhold samlet, ser vi at yngre ermer utsatt enn middelald-rende. Det harvært en svak nedgang i andel middelal-drende som har problemer med utsatthetfor støv, gass og damp og utsatthet forhudirriterende stoffer. Andel middelaldren-de som har dårlig arbeidslys, som er utsattfor støy og vibrasjoner har holdt seg på etstabilt og lavt nivå. Det generelle bildetvitner altså om stabilitet og et lavt nivå avutsatthet.

Når det gjelder inneklimafaktorer, visertallene en svak nedgang i andel middel-aldrende som er utsatt for sterk varme, etstabilt antall som er utsatt for sterk kul-de, en nedgang i andel middelaldrendesom er utsatt for passiv røyking mensandelen middelaldrende som er utsatt fordårlig inneklima er stabilt høyt. Dårliginneklima, i form av trekk, tørr luft,dårlig ventilasjon eller dårlig inneklimaellers er det forholdet som skiller seg ut.To av tre middelaldrende sier at de erutsatt for dårlig inneklima mestepartenav tiden. Mens det på de andre indikato-rene er omtrent en av ti middelaldrendeeller færre som er utsatt for de ulikeproblemene, er det atskillig flere middel-aldrende som er utsatt for dårlig inne-klima. Det kan skyldes at inneklimapro-blematikken er noe som man kan kjenneseg igjen i på de fleste arbeidsplasser,mens flere av de andre indikatorene bareer relevante problemstillinger for meravgrensede yrker og næringer.

Når det gjelder spørsmål om ergonomiskeforhold, ser vi at relativt få middelaldren-de arbeider i yrker som krever belastendestillinger mesteparten av arbeidsdagen.Hyppigst forekommende er stående oggående arbeid og ensidig arbeid. Halvpar-ten av de middelaldrende jobber ståendeeller gående mesteparten av tiden og en

av tre arbeider med gjentatte ensidigebevegelser. På dette feltet kan man skillemellom kraftkrevende jobber eller jobbersom krever at en er i bevegelse mestepar-ten av tiden og mer statisk belastendejobber som har andre ergonomiske kon-sekvenser. De ulike problemområdenerammer ulike yrkesgrupper og næringer.Tallene viser at andelene 50-66-åringersom må stå eller gå mesteparten av ar-beidstiden, har gått noe ned i perioden1989-2003, ellers er bildet stort settpreget av stabilitet eller en svak tendenstil nedgang.

Det er små forskjeller mellom middel-aldrende og yngre arbeidstakeres fysiskearbeidsmiljø i 2003. Eneste forskjell serut til å være at noen flere middelaldrendeer utsatt for dårlig inneklima. Middelal-drende kvinnelige arbeidstakere er istørre grad enn middelaldrende mannligeutsatt for dårlig inneklima. Det ser ogsåut til at flere middelaldrende kvinner ennmiddelaldrende menn arbeider med

Figur 6.2. Samlemål fysisk arbeidsmiljø i alders-gruppen, etter alder. 2003. Prosent

0

20

40

60

80

Ergonomiskarbeidsmiljø

Inneklima-faktorer

Fysisk, kjemisk ogbiologisk arbeidsmiljø

Prosent


30-49 år 50-66 år


89

gjentatte eller ensidige bevegelser ijobben sin.

Figur 6.2 viser en samlet oversikt overfysiske, kjemiske og biologiske faktorer,inneklimafaktorer og ergonomisk arbeids-miljø. I underkant av 30 prosent av demiddelaldrende er utsatt for minst ettfysisk, kjemisk eller biologisk forhold påjobb, mens noen flere yngre er det. En avtre middelaldrende er utsatt for minst ettforhold av dårlig inneklima. Yngre er merutsatt enn middelaldrende for dårlig inne-klima. Når det gjelder ergonomi, er 75prosent av de middelaldrende, og deyngre, utsatt for minst ett uheldig ergono-misk arbeidsmiljøforhold.

6.4. Organisatorisk arbeidsmiljø

Ytre rammebetingelserVedleggstabell 6.2 viser at de fleste mid-delaldrende arbeidstakere har dagarbeid,få har andre former for arbeidstidsordnin-

ger. Det er flere middelaldrende menn ennmiddelaldrende kvinner som har dagar-beid. Det har vært en nedgang i perioden1989-2003 i andel middelaldrende somhar fast lønn og gjennomsnittlig tilset-ningstid har gått svakt ned, men dette er itråd med den generelle trenden i arbeidsli-vet, og ikke spesielt for de middelaldrendearbeidstakerne. Det er få middelaldrendesom er midlertidige ansatte og få som eruten skriftlig ansettelseskontrakt.

Sammenlignet med yngre arbeidstakerekan man si at rammebetingelsene rundtde middelaldrendes arbeid i 2003 til delser tryggere og bedre (figur 6.3). Noenflere middelaldrende enn yngre hardagarbeid, flere har fast lønn og færre ermidlertidig ansatt. De har også en myelengre gjennomsnittlig tilsetningstid påarbeidsplassen sin enn de yngre. Men deter noen flere middelaldrende enn yngresom er uten skriftlig ansettelseskontrakt.Ni av ti middelaldrende er tilfreds med

Fysisk arbeidsmiljøFysiske, kjemiske og biologiske faktorerinneholder de personer som oppga å væreutsatt mesteparten av tiden eller mer for eteller flere av forholdene: støy, vibrasjoner,lys, hudirriterende stoffer og støv, gass ellerdamp.

Inneklimafaktorer inneholder de personersom oppga å være utsatt mesteparten avtiden eller mer for et eller flere av forholde-ne: varme, kulde, røyking eller dårlige inne-klimaforhold generelt.

Ergonomisk arbeidsmiljø inneholder depersoner som oppga å være utsatt meste-parten av tiden eller mer for et eller flere avforholdene: stå på huk/på kne, stå eller gå,må løfte i ubekvemme stillinger, arbeide ifremoverbøyd stilling, arbeide med gjentatteensidige bevegelser, løfte minst 20 kg 5 ellerflere ganger daglig.

Figur 6.3. Middelaldrendes og yngres arbeids-forhold. 2003. Prosent

Prosent


0

20

40

60

80

Gjennomsnittligansettelsestid

Er midler-tidig ansatt

Har fastlønn

Hardagarbeid

30-49 år

50-66 år


90

jobben sin og svært få, 3 prosent, søkeretter ny jobb.

Hvis vi ser nærmere på de som søkeretter ny jobb, ser vi at det er forskjellerpå 50-59- og 60-66-åringer. Det er endafærre 60-66-åringer som enten søker nyjobb eller har tenkt å gjøre det (figur6.4). Vi finner ikke den samme forskjelleni andelen som mener de står i fare for åmiste jobben sin. Omtrent like mange 50-59-åringer og 60-66-åringer er redd fordette (tabell 6.3). Det har vært en økningi andel middelaldrende som mener destår i fare for å miste jobben, fra 12prosent på 1990-tallet til 18 prosent i2003. Dette ser vi imidlertid også blantde yngre, og er nok et tegn på den økte

usikkerheten i arbeidsmarkedet i perioden(Rønning 2004).

Selv om det har vært en økt usikkerhet iperioden for alle aldersgrupper, ser det utsom om rammebetingelsene rundt demiddelaldrendes arbeid er noe tryggereog bedre enn rundt de yngres. Dette kannok i stor grad forklares med at de mid-delaldrende har kommet lengrr i yrkes-karrieren sin og naturlig nok har lengreansiennitet og erfaring enn yngre arbeids-takere.

Stort sett gode utviklingsmuligheter ijobbenVedleggstabell 6.2 viser videre at de flestemiddelaldrende er fornøyd med utvi-klingsmulighetene i jobben sin. Hvis viser på utviklingen på disse spørsmålenefra 1996 til 2003, er trenden at utvi-klingsmulighetene har blitt bedre ellerholdt seg stabile for gruppen. Under enav ti middelaldrende er misfornøyd medmuligheten til personlig utvikling i job-ben. Omtrent samme andel mener de hardårlige muligheter til å utnytte utdanningog arbeidserfaring. De aller fleste middel-aldrende er altså fornøyd med dette.Noen flere er misfornøyd med mulighetertil videre- eller etterutdanning. En av treav de middelaldrende mener de hardårlige muligheter til dette og denneandelen har vært stabil, mens det er blittfærre utilfredse blant de yngre. 23 pro-sent av de middelaldrende mener de har

Figur 6.4. Andel som søker ny jobb, som regnermed å søke ny jobb og de som verkensøker eller regner med å søke ny jobb,etter alder. 2003. Prosent

0 10 20 30 40

Har dårligemulighetertil å delta ividere- elleretterutdanning

Har dårligemulighetertil å videre-utvikle segfaglig

Har dårligemulighetertil å utnytteutdanningog arbeids-erfaring

1996

2000

2003

1996

2000

2003

1996

2000

2003

Prosent

30-49 år 50-66 år

Kilde: Levekårsundersøkelsene 1996, 2000 og 2003, Statistisk sentralbyrå.

Tabell 6.3. Andel som mener de står i fare for åmiste jobben, etter aldersgruppe.2003. Prosent

50-59 år 60-66 år

I fare på grunn av nedlegging ........ 4 2I fare på grunn av innskrenkning ... 9 6I fare på grunn av andre årsaker ... 6 7Ikke i fare ....................................... 80 81

Antall personer som svarte ............. 546 134


91

dårlige muligheter til å videreutvikle segfaglig, færre enn i 1996. Nær tre av timiddelaldrende mener det blir stilt forstore krav til å mestre nye arbeidsoppga-ver, det samme som blant de yngre. Noenflere middelaldrende kvinner enn menner misfornøyd med utviklingsmulighetenesine.

Sammenlignet med yngre arbeidstakeremener noen flere blant de middelald-rende at de har dårlige muligheter tilfaglig videreutvikling og til å delta ividere- eller etterutdanning (figur 6.5).Er det forskjeller mellom 50-59-åringerog 60-66-åringer når det gjelder utvi-klingsmuligheter? På spørsmål om hvor-dan man så på mulighetene til å videreut-vikle seg faglig i jobben, var det små

forskjeller mellom disse gruppene. 23prosent av 50-59-åringene mot 21 pro-sent av 60-66-åringene var misfornøydemed mulighetene sine.

Høy grad av selvbestemmelse i jobbenVedleggstabell 6.4 viser at middelaldren-de har høy grad av selvbestemmelse ijobben sin, og slik har det vært i heleundersøkelsesperioden. I 2003 kan flerebestemme hvilke arbeidsoppgaver de skalfå, ellers har det vært en stabil og høygrad av selvbestemmelse for denne grup-pen arbeidstakere. Tre av ti middelal-drende bestemmer i høy grad selv hvilkearbeidsoppgaver de skal få, hele to av trebestemmer i høy grad hvordan de skalutføre arbeidet sitt, mens over 40 prosentbestemmer i høy grad selv hvilke kvali-tetskrav som skal stilles og uttak av frida-ger selv. Det er en tendens til at middelal-drende menn har større selvbestemmelseenn middelaldrende kvinner i jobben sin.

Andre mål i undersøkelsene viser desamme tendensene. Få middelaldrende erstyrt av andre i jobben sin. Svært få mid-delaldrende er styrt av kolleger og sværtfå er styrt av maskiner eller teknisk ut-styr. Nær halvparten av de middelaldren-de er imidlertid styrt av kunder, klienter,elever, og her har andelen også økt fra2000 til 2003. Det er også omtrent en avtre middelaldrende som er styrt av fast-lagte rutiner og presise resultatkrav ellertidsfrister.

Det er små forskjeller når man sammen-ligner middelaldrende med yngre ar-beidstakere på dette området (figur 6.6).Det er først når man sammenligner medde aller yngste på arbeidsmarkedet,personer i alderen 16-24 år, at vi serforskjeller. Disse har markert mindre gradav selvbestemmelse enn de som ermiddelaldrende. Aldersgruppen 30-49 år

Figur 6.5. Utviklingsmuligheter, etter alder.2003. Prosent

0 10 20 30 40

Har dårligemulighetertil å delta ividere- elleretterutdanning

Har dårligemulighetertil å videre-utvikle segfaglig

Har dårligemulighetertil å utnytteutdanningog arbeids-erfaring

1996

2000

2003

1996

2000

2003

1996

2000

2003

Prosent

30-49 år 50-66 år



92

og 50-59 år er relativt like, mens de eld-ste, 60-66-åringene oppgir høyere grad avselvbestemmelse over hvordan de skalutføre jobben (figur 6.7). De andre for-skjellene er ikke signifikante.

Det sosiale miljøet på arbeidsplassenSpørsmål om man opplever dårlige for-hold, eller konflikter på arbeidsplassensin mellom ledelse og ansatte, mellomansatte eller mellom ansatte og kunder/klienter kan si noe om det sosiale miljøetog hvordan man jobber sammen på enarbeidsplass. Spørsmålene fanger opp omman har opplevd dette på arbeidsplassen,det trenger ikke bety at man har værtinvolvert i konflikter selv (vedleggstabell6.5).

Figur 6.7 viser at så mange som nær treav ti av de middelaldrende oppleverdårlige forhold på arbeidsplassen mellomledelse og ansatte. Det er like mange i1989 som i 2003. Det er flere middel-aldrende kvinner enn middelaldrendemenn som opplever dette.

Vi ser en svak nedgang i andelen middel-aldrende som opplever dårlige forhold påarbeidsplassen mellom ansatte, fra 20prosent i 1989 til 16 prosent i 2003.Andel middelaldrende som opplever dår-lige forhold mellom ansatte og kunder/

Figur 6.6. Selvbestemmelse i jobben, etter alder.2003. Prosent

0 20 40 60 80

Kan bestemmeferie og fri-dager selv,i høy grad

Kan bestemmetidsfrister ogeget arbeids-tempo selv,i høy grad

Kan bestemmehvilke kvalitets-krav som skalstilles selv,i høy grad

Kan bestemmehvordan de skalutføre arbeidetselv, i høy grad

Kan bestemmehvilke arbeids-oppgaver deskal få selv,i høy grad

1996

2000

2003

1996

2000

2003

1996

2000

2003

1996

2000

2003

1996

2000

2003

Prosent

30-49 år 50-66 år


Figur 6.7. Selvbestemmelse i jobben, 50-59 år,60-66 år. 2003. Prosent

0 20 40 60 80

Kan bestemmetidsfrister og egetarbeidstempo selv,i høy grad

Kan bestemmehvilke kvalitetskravsom skal stilles selv,i høy grad

Kan bestemmehvordan de skalutføre arbeidetselv, i høy grad

Kan bestemmehvilke arbeids-oppgaver de skalfå selv, i høy grad

Prosent

50-59 år 60-66 år



93

klienter/elever har i perioden vært stabilpå omtrent 15 prosent. Sammenligner vimiddelaldrende arbeidstakere med yngre,ser vi at det er færre middelaldrende somopplever dårlige forhold eller konflikterpå arbeidsplassen enn yngre.

Svært få utsatt for trakassering,mobbing eller vold i arbeidslivetAndelen middelaldrende som oppgir å hablitt plaget eller ertet av arbeidskamera-ter er heldigvis lav og har vært på sammenivå i perioden 1989-2003. Her oppgirrundt 2 prosent at de har vært utsatt fordette et par ganger i måneden eller mer.Enda færre har vært utsatt for uønsketseksuell oppmerksomhet1.

Andelen middelaldrende som oppgir å havært utsatt for vold eller trussel om voldpå arbeidsplassen, er derimot noe høyere.7 prosent oppgir dette i 2003. 2 prosentoppga dette i 1989. Middelaldrendekvinner er noe mer utsatt for dette ennmiddelaldrende menn.

Det er ingen forskjeller i utsatthet når visammenligner middelaldrende og yngre.Middelaldrende er ikke mer utsatt forvold og trakassering på arbeidsplassenenn yngre arbeidstakere. Dette er mer et

kjønns- enn et aldersproblem. I tillegg erdette et yrkesproblem. Sykepleie og salgs-og serviceyrker skiller seg ut på spørsmålom utsatthet for vold eller trussel omvold på arbeidsplassen. Dette er ogsåyrker dominert av kvinner2.

6.5. Helseplager og sykefraværAndelen som oppgir at de har hatt ulikehelseplager siste måned, som helt ellerdelvis skyldes jobben, har verken økt ellerblitt redusert for middelaldrende arbeids-takere i perioden 1989-2003, bortsett frafor smerter i armer og håndledd, som harøkt noe (vedleggstabell 6.6). De helsepla-gene som flest oppgir at de har, og somskyldes jobb, er smerter i nakke, skuldre,rygg og armer, håndledd og hender. Hvisvi ser bort fra disse plagene, som 16 og13 prosent av de middelaldrende arbeids-takerne er plaget av, er det 7 prosent ellerfærre middelaldrende som oppgir at dehar helseplager som skyldes jobb.

En generell tendens er at flere kvinnerenn menn oppgir helseplager som skyldesjobb. Dette gjelder for alle typer helse-plager. Hvis vi sammenligner de middel-aldrende arbeidstakerne med de yngre,finner vi ikke noen tydelige forskjeller.Publisert statistikk over yrkesrelatertehelseplager etter yrke, uavhengig avalder, viser en tendens til at yrkesgruppen"administrative ledere og politikere" harfærrest helseplager knyttet til jobben,mens mer fysisk krevende jobber somhåndverkeryrker og operatører, sjåførerpå noen av målene er overrepresentertblant de med yrkesrelaterte helseplager(Rønning 2004)3.

Mange middelaldrende føler seg fysiskutmattet når de kommer hjem fra jobben,hele en av tre. Men andelen har ikkesteget fra 1989 til 2003 den er faktisksignifikant mindre. Det er flere

Figur 6.8. Andel som opplever konflikter påarbeidsplassen. 2003. Prosent

0 5 10 15 20 25 30

Opplever ofte eller avog til dårlig forholdmellom ansatte ogkunder/klienter/elever

Opplever ofte eller avog til dårlig forholdmellom ansatte

Opplever ofte eller avog til dårlig forholdmellom ansatte ogledelse

Prosent



94

middelaldrende kvinner enn middel-al-drende menn som føler dette. En av ti avde middelaldrende har vansker med å sovefordi de tenker på jobb. Heller ikke pådette området er det forskjeller når visammenligner middelaldrende og yngrearbeidstakere.

Den registerbaserte sykefraværsstatistik-ken viser en generell nedgang i sykefra-været for alle sysselsatte i perioden 2002-2004 (Vetvik K. 2005). Alle aldersgrupperhar hatt en nedgang i perioden. Middel-aldrende har høyere sykefravær ennyngre, og kvinner har høyere sykefraværenn menn. Statistikk over legemeldtsykefravær 4. kvartal 2004 viser at 6prosent av 50-54-åringene, nær 7 prosentav 50-59-åringene mens over 8 prosentav 60-66-åringene hadde legemeldt syke-fravær 4. kvartal 2004 (tabell 6.4).

Det ser ut som om helseplager som skyl-des jobb mer er et kvinneproblem enn etaldersproblem. Vi finner kjønnsforskjelleri materialet, men ikke systematiske for-skjeller når vi sammenligner middelal-drende med yngre arbeidstakere.

6.6. Tilpasninger i middelaldrendesarbeid

I levekårsundersøkelsen i 2003 inngikk etsett med spørsmål som hadde til hensiktå kartlegge hvorvidt den enkelte ansatte ialderen 50-66 år opplevde at alderen

deres hadde betydning i forhold tiljobben de gjorde.

På spørsmål om man har problemer medå greie arbeidsoppgavene sine på grunnav alder, svarer 96 prosent av de middel-aldrende at de ikke har det (tabell 6.5).Hvis vi ser på forskjeller i gruppen mid-delaldrende, ser vi at 3 prosent av 50-59-åringene svarer dette, mens 10 prosent av60-66-åringene svarer det samme. Det eraltså flere blant de eldste som oppgirdette, men fortsatt bare en av ti. Her erdet viktig å ta med i betraktningen atseleksjonseffekter på grunn av pensjone-ring øker med alder, og at mange av desom ville svart at de ikke greier arbeids-oppgavene sine på grunn av alder, faktiskikke jobber lenger.

Vi stilte også spørsmål om man haddeopplevd press fra arbeidsgiver om å sluttei jobben på grunn av alder. Her svarerunder 1 prosent av de middelaldrende atde har opplevd et slikt press. Her fant vi

Tabell 6.4. Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, etter kjønn og aldersgruppe. 4. kvartal 2004.Prosent1

Sykemeldte

30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-66 år

I alt ................................... 5,1 5,2 5,2 5,4 6 6,9 8,6Menn ............................... 3,5 3,9 4,1 4,2 4,8 5,8 7,1Kvinner ............................. 7,1 6,5 6,3 6,6 7,2 8,1 10,1

1 Fra og med 1. kvartal 2002 ble referansedatoen satt til tirsdag før siste onsdag i kvartalet mot tidligere siste dag ikvartalet.Omfatter kun legemeldt sykefravær. Sykefraværsstatistikken er produsert i samarbeid med RTV.

Tabell 6.5. Andel ansatte 50-66 år som på grunnav alder har problemer med å greiearbeidsoppgaver de har i dag. 2003.Prosent

Alle 50-59 år 60-66 år

Ja ....................................... 4 3 10Nei ..................................... 96 97 90

Antall personer som svarte 617 503 114


95

heller ingen forskjeller blant 50-59-åringene og 60-66-åringene.

Samtidig svarer en av tre at de ikke trorde vil orke eller være friske nok til åjobbe frem til pensjonsalderen. Fleremiddelaldrende menn enn kvinner trorde vil orke eller være frisk nok til å jobbefrem til pensjonsalderen. Det er ikkenoen signifikant forskjell mellom 60-66-åringene og 50-59-åringene i dette spørs-målet (tabell 6.6).

Denne gruppen fikk presentert en delmulige tiltak som kan gjøre det lettere forarbeidstakere å fortsette i yrket frem tilpensjonsalder. Av de ulike tiltakene svarteomtrent halvparten av arbeidstakerne atkortere arbeidstid ville ha meget storeller stor betydning. Deretter kom mindrearbeidsmengde, som nær 40 prosentsvarte ville ha meget stor eller stor betyd-ning. Også mindre fysisk tungt arbeid ogroligere arbeidstempo var det en del sommente ville ha meget stor eller stor betyd-ning, rundt en av tre. Tiltak som bedresosialt miljø og bedre opplæringsmulighe-ter var det færrest som mente hadde storbetydning (figur 6.8). Vi har ikke tall somsier noe om hvorvidt man har opplevdeller erfart faktisk tilrettelegging påarbeidsplassen sin, med det formål å

gjøre en i stand til å stå lenger i arbeid/beskytte helsen og hvordan dette slår utpå de ulike arbeidsmiljøfaktorene.

6.7. Alderens betydning for gradenav yrkesdeltakelse

Vi har sett at yrkesaktiviteten synker nåralderen øker og at den er lavere forkvinner enn for menn. For å få et mer

Tabell 6.6. Andel ansatte 50-66 år som tror de vilorke eller være frisk nok til å jobbefram til pensjonsalderen, etter kjønnog aldersgruppe. 2003. Prosent

Kjønn Aldersgruppe

Alle Menn Kvinner 50-59 år 60-66 år

Ja ................ 68 74 62 68 71Nei .............. 29 24 35 30 29Vet ikke, vilikke svare ... 2 2 3 2 0

Antall per-soner somsvarte ......... 618 324 294 503 114

Figur 6.9. Andel som mener ulike tiltak har storeller meget stor betydning for å fåarbeidstakere til å fortsette i yrketfrem til pensjonsalder. 2003. Prosent

0 10 20 30 40 50

Andre tiltak, uspesifisert

Roligere arbeidstempo

Bedre sosialt miljø påarbeidsplassen

Mindre arbeidsmengde

Ansvar for færre oppgaver/saker/klienter/elever

Bedre opplæringsmulig-heter for å følge med i faget

Bedre fysisk tilrettelegging

Mindre fysisk tungt arbeid

Kortere arbeidstid

Prosent


DatagrunnlagetHovedkilden til avsnittene 6.7-6.11 er levekårEU-silc 2003. EU-silc er en utvalgsundersøkel-se med et representativt utvalg av befolknin-gen i alderen 16 år og over. I 2003 varsvarprosenten 71 og i alt 5 852 personer oghusholdninger ble intervjuet. Hovedformåletmed undersøkelsen er å dekke viktige leve-kårsområder. Tema for den enkelte under-søkelse vil rotere fra år til år. Hovedsakeliginneholder dataene opplysninger som erinnhentet via intervju, men for å bedredatagrunnlaget er det også koblet på regis-teropplysninger om inntekter og overførin-ger. EU-silc er korrigert for skjevheter ogfrafall.


96

nyansert bilde ønsker vi å se hvilken be-tydning utdanning og sentralitet har foryrkesaktiviteten. For å undersøke dettenærmere tar vi utgangspunkt i levekårsun-dersøkelsen EU-silc 2003.

For å skille mellom ulike tilknytninger tilarbeidsmarkedet deles yrkesaktiviteten itre, ingen yrkesaktivitet, svak yrkesaktivi-tet og høy yrkesaktivitet. Graderingen avyrkesaktiviteten er basert på personenesyrkesinntekt. Ingen yrkesaktivitet betyr atpersonen har en årsinntekt lavere enn0,5G. Denne grensen er satt for å sikre atpersoner som ikke jobber, men likevel fårutbetalt feriepenger fra en tidligere jobbikke skal regnes som svakt yrkesaktive.Personer med inntekt høyere enn 0,5G,men lavere enn folketrygdens minste-ytelse til alders- og uførepensjonister, haren svak tilknytning til arbeidsmarkedet,mens personer med en høyere inntekt

enn minsteytelse til alders- og uføre-pen-sjonister har høy yrkestilknytning.

I aldersgruppen 30-49 år har flertallethøy yrkesdeltakelse. Andelen menn ogkvinner med høy yrkesaktivitet er hen-holdsvis 91 og 80 prosent. Det er mer enndobbelt så mange kvinner som menn uteneller med svak yrkesaktivitet.

I neste aldersgruppe, 50-59 år, har yrkes-aktiviteten avtatt noe, men det er fortsattforholdsvis mange menn og kvinner medhøy yrkesdeltakelse. Andelen menn medhøy yrkesaktivitet er 87 prosent og tilsva-rende for kvinner er 74 prosent. Blant desom ikke har høy yrkesaktivitet er detførst og fremst de uten yrkesdeltakelsesom har økt.

Imidlertid finner vi større endringer iyrkesaktiviteten når vi sammenligneraldersgruppene 50-59 år med 60-66 århvor andelen med høy yrkesdeltakelsereduseres forholdsvis mye for både mennog kvinner. Andelen med høy yrkesaktivi-tet for menn reduseres fra 87 prosent til52 prosent, tilsvarende endring for kvin-ner er fra 74 prosent til 39 prosent. Ialdersgruppen 60-66 år er det fortsattmest vanlig blant menn å ha høy yrkesak-tivitet, men andelen med svak og ingenyrkesaktivitet har økt betraktelig. Ande-len menn med svak og ingen yrkesaktivi-tet er henholdsvis på 13 og 35 prosent.Blant kvinner i aldersgruppen 60-66 år erdet derimot mest vanlig å ikke væreyrkesaktiv, denne andelen er 49 prosent.Sammenlignet med de andre aldersgrup-pene er andelen med svak yrkesdeltakelseforholdsvis mye høyere for menn ogkvinner i alderen 60-66 år. Dette tyder påat mange går fra høy yrkesaktivitet tilsvak yrkesaktivitet.

Figur 6.10. Graden av yrkesaktivitet i prosent avalle personer i hver gruppe, etteralder og kjønn. EU-silc 2003

0

20

40

60

80

100

KvinnerMennKvinnerMennKvinnerMenn60-66 år50-59 år30-49 år

Prosent

Kilde: EU-silc 2003.

Ingen yrkesaktivitet

Høy yrkesaktivitet

Svak yrkesaktivitet


97

6.8. Utdanning er viktig foryrkesaktiviteten

Utdanning er i vid forstand en fellesbetegnelse for ferdigheter og kunnskapsom brukes til å oppnå ulike typer avgoder og vil fungere som en inngangsporttil deler av arbeidslivet som krever for-mell kompetanse. Lav utdanning vil istørre grad enn høy utdanning kunne gilavtlønnede og rutinemessige jobber.Personer i slike jobber kan øke tilbøyelig-heten til å benytte seg av andre inntekts-kilder enn yrkesinntekt før de har fylt 67år. I dette avsnittet skal vi se hvilkenbetydning utdanning har for yrkesaktivi-teten for ulike aldersgrupper.

Gjennomgående er personer med univer-sitets- eller høyskoleutdanning mer yrkes-aktive enn personer med lavere utdan-ning. Imidlertid får utdanning størrebetydning med økt alder hvor de størsteforskjellene befinner seg i aldersgruppen60-66 år.

Om menn i alderen 30-59 år har ung-domsskole eller videregående utdanning,er av liten betydning for yrkesaktiviteten.Andelen med høy yrkesaktivitet er vel 85prosent. Universitets- eller høyskoleut-danning har derimot større betydning foryrkesaktiviteten. Blant menn 30-49 år og50-59 år med universitet eller høyskole

har henholdsvis 97 og 92 prosent høyyrkesaktivitet.

Forskjellene i yrkesaktivitet for menn ialdersgruppen 60-66 år er ikke så storenår vi sammenligner menn med ung-domskole og videregående utdanning.Andelene med høy yrkesdeltakelse erhenholdsvis 40 og 47 prosent. Sammen-ligner vi derimot menn med universitetog høyskole med videregående utdanningeller lavere, er forskjellene betrakteligstørre. 74 prosent av mennene meduniversitet eller høyskole har høy yrkes-aktivitet, det er 27 prosentpoeng mer ennmenn med videregående utdanning og 34prosentpoeng mer enn menn med ung-domskole.

Uansett alder har det stor betydning forkvinner om utdanningen er på ungdoms-skole-, videregående skole- eller universi-tets- eller høyskolenivå. Blant kvinner ialderen 30-49 år med ungdomskole erandelen med høy yrkesaktivitet 62 pro-sent, andelen øker til 77 prosent for demed videregående utdanning og ytter-ligere til 89 prosent for de med universi-tet eller høyskole.

Når vi sammenligner kvinner med utdan-ning på ungdomsskolenivå i aldersgrup-pene 30-49 år og 50-59 år finner vi for-holdsvis stor forskjell. For kvinner i alde-ren 50-59 år har bare halvparten avkvinnene med ungdomsskole høy yrkes-aktivitet, 12 prosentpoeng mindre ennblant kvinner 30-49 år. Tilsvarende for-skjell for kvinner med videregående skoleer bare 2 prosentpoeng, og det er ingenforskjell for kvinner med universitet ellerhøyskole.

Andelen med høy yrkesaktivitet redusereskraftig for kvinner med ungdomskoleeller videregående utdanning når vi

Tabell 6.7. Personer med høy yrkesaktivitet,etter aldersgruppe, kjønn og utdan-ning. Prosent av alle personer i hveraldersgruppe. 2003

Alders- Ungdoms- Videregående Universitet/gruppe skole skole høyskole

Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

30-49 86 62 89 77 97 8950-59 84 50 85 75 92 8960-66 40 20 47 42 74 73



98

sammenligner aldersgruppene 50-59 år og60-66 år. Andelen med høy yrkesaktivitet idisse gruppene er henholdsvis på 50 og 20prosent for de med ungdomsskole og 75og 42 for de med videregående utdanning.For kvinner med universitet eller høyskoleer yrkesaktiviteten fortsatt høy etter fylte60 år, 73 prosent sammenlignet med 89prosent for 50-59åringer.

6.9. Region og yrkesdeltakelseTabell 6.8 viser andelen med høy yrkesak-tivitet etter tre regioner.

I de ulike regionene finner vi bare mar-ginale forskjeller mellom aldersgruppen30-49 år. I Oslo og Akershus har 86 pro-sent en høy yrkesaktivitet hvor tilsvaren-de for Trondheim, Bergen og Stavangerer 87 prosent. For resten av landet erandelen yrkesaktive 84 prosent og noelavere enn for de andre regionene. Iregionen resten av landet har 78 prosenthøy yrkesaktivitet i aldersgruppen 50-59år, dette er lavere enn i de andre regio-nene hvor andelen er 85 prosent. Oslo ogAkershus har den høyeste andelen yrkes-aktive i alderen 60-66 år, 52 prosent.Regionen Trondheim, Bergen og Stavan-ger har en lav andel med høy yrkesdelta-kelse, dette kan skyldes at det er få idenne kategorien og at tallet dermed ersærlig usikkert. For resten av landet har44 prosent høy yrkesaktivitet i aldersgrup-pen 60-66 år.

6.10. Kvinner jobber oftere deltidFor referansegruppen er det mer enn 6ganger så vanlig for kvinner som formenn å jobbe deltid. Forskjellene blir noemindre med økt alder, men gjennomgåen-de er det langt flere kvinner enn mennsom jobber deltid.

Når vi ser på betydningen av alder, finnervi små forskjeller mellom referansegrup-pen og yngre middelaldrende, bare 2prosentpoeng. Blant yngre middelaldren-de er forskjellene mellom menn og kvin-ner fortsatt store, under 1 av 10 mennjobber deltid mens tilnærmet 4 av 10kvinner jobber deltid. Når vi sammenlig-ner yngre og eldre middelaldrende erandelen deltidsarbeidende 9 prosentpo-eng høyere for både menn og kvinner oger henholdsvis på 17 og 49 prosent. Etterfylte 64 år øker andelen deltidsarbeiden-de relativt mye for begge kjønn. Blant 65-og 66-åringer er 33 prosent av menneneog 64 prosent av kvinnene deltidsarbeid-ende.

6.11. Hva gjør de som ikke eryrkesaktive?

Yrkesdeltakelsen er altså forholdsvis høyfrem til 60 år for deretter å avta gradvis.Utdanning er en viktig faktor for å bli iarbeidslivet etter fylte 60 år. Tabell 6.7viser klart at både menn og kvinner medhøy utdanning er yrkesaktive lenger. Detkan skyldes at personer med lavere utdan-ning i større grad jobber eller har jobbet i

Tabell 6.8. Personer med høy yrkesaktivitet,etter aldersgruppe og region. Pro-sent av alle personer i hver alders-gruppe. 2003

Region 30-49 år 50-59 år 60-66 år

Oslo, Akershus ....... 86 85 52Trondheim, Bergen,Stavanger ............. 87 85 38Resten av landet ... 84 78 44


Tabell 6.9. Personer som jobber deltid, etteraldersgruppe og kjønn. Årsgjennom-snitt. 2004. Prosent

Aldersgruppe Menn Kvinner

30-49 år ................................. 6 3850-59 år ................................. 8 4060-64 år ................................. 17 4965-66 år ................................. 33 64

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen 2004.


99

slitsomme og rutinepregede yrker og gårtidligere ut av yrkeslivet.

Videre er det interessant å se om de medsvak eller ingen yrkesdeltakelse hoved-sakelig er uføretrygdede eller førtids-pensjonert med AFP. I tabell 6.9 tar viutgangspunkt i personer med svak elleringen yrkesdeltakelse i alderen 50 og 66år etter pensjonsstatus.

I alderen 50-59 år er 63 prosent av de medsvak yrkesdeltakelse delvis eller helt uføre-trygdet, 6 prosent har andre typer pensjo-ner og 31 prosent har ikke inntekt frapensjon. Andelen uføretrygdede er tilnær-met like høy for aldersgruppen 60-66 årog utgjør den største pensjonsordningenogså for denne gruppen. Tabell 6.10 viserikke nye avganger fra arbeidslivet, såpersoner med uføretrygd i aldersgruppen60-66 år kan ha vært uføretrygdede da devar 50-59 år. Selv om vi ikke følger desamme personene over tid, kan vi likevelregne med at de som er uføretrygdede førde fyller 60 år også er det etter at de harfylt 60 år. Noe vi derimot kan være heltsikre på, er at 12 prosent fra aldersgrup-pen 60-66 år går fra yrkesaktivitet til AFP.For å kunne gå av med AFP må vedkom-mende være i inntektsgivende arbeid påpensjoneringstidspunktet hvilket ogsåstyrker antakelsen om at en del personerover 61 år går av med AFP. Resterende harandre typer pensjoner eller annet ennpensjon.

Uføretrygd utgjør den største andelen avpersoner med svak yrkesaktivitet. For å sepå betydningen av utdanning på uføre-trygd har vi tatt utgangspunkt i andelenuføretrygdede menn og kvinner medvideregående utdanning.

Utdanning har stor betydning for å væreuføretrygdet. Blant uføre har om lag 9 av10 videregående eller lavere som høyestefullførte utdanning. Denne høye andelengjelder for både menn og kvinner samtyngre og eldre middelaldrende. Funnenestyrker antakelsen om at lav utdanninggir slitsomme yrker hvor uføretrygd er enav få veier ut av yrkeslivet.

6.12. Yrkesaktivitet etter fylte 67 årEtter fylte 67 år har man rett til å ta utalderspensjon fra folketrygden. Personersom ønsker å jobbe etter dette, vil fremtil 70 år få inntektsprøvd alderspensjon,etter fylte 70 år vil det ytes alderspensjonuavhengig av eventuell inntekt.

Etter pensjonsalder, men før fylte 70 år, ermenn fortsatt mer yrkesaktive enn kvinner.

Tabell 6.10. Pensjonsstatus til personer medsvak yrkesdeltakelse, etter alders-gruppe. Prosent

Pensjonsstatus 50-59 år 60-66 år

AFP ........................................ 0 12Uføretrygd ............................. 63 62Andre typer pensjoner .......... 6 3Annet ikke pensjon ............... 31 23


Tabell 6.11. Uføretrygdede, etter aldersgruppe,kjønn og utdanning. Prosent

Menn Kvinner Menn KvinnerUtdanningsnivå 50-59 50-59 60-66 60-66

år år år år

Videregåendeutdanning eller lavere 90 88 87 90


Tabell 6.12. Yrkesaktivitet for personer 67 år ogover, etter aldersgruppe og kjønn.Prosent av alle personer i hveraldersgruppe


67-69 år ......................................... 20 1170-74 år ......................................... 6 4

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen 2004.


100

I 2004 var 2 av 10 menn og i overkant av1 av 10 kvinner i alderen 67-69 år fortsattyrkesaktive. Andelen yrkesaktive synkerbetraktelig etter fylte 70 år hvor forskjelle-ne mellom menn og kvinner blir mindre.Henholdsvis er forskjellene på 6 og 4prosent.

Blant de yrkesaktive over 66 år er detmest vanlig å jobbe deltid. 6 av 10 menn ialderen 67-79 år jobber deltid og tilnær-met 7 av 10 kvinner i samme alder jobberogså deltid. Andelen menn som jobberdeltid øker til 75 prosent etter fylte 70 årmens den for kvinner holder seg stabil på67 prosent.

6.13. TrygdI Norge er folketrygden en offentlig for-sikringsordning som skal sikre alle en vissøkonomisk trygghet. Folketrygden omfat-ter alt fra stønad til livsopphold, stønadtil dekning av utgifter ved sykdom,svangerskap, arbeidsledighet, uførhet ogalderdom. Medlemskap i folketrygdenomfatter alle personer bosatt i Norge, allearbeidstakere i Norge og norske stats-

borgere som oppholder seg i utlandet. I2003 var folketrygdens utgifter på224 5274 millioner kroner. Av de totaleutgiftene brukes 34 prosent til alders-pensjon, 18 prosent til uførhet og 9 pro-sent til helsevern (Trygdestatistisk årbok2004:25).

AlderspensjonisterAlderspensjon fra folketrygden kan tas utved fylte 67 år og er frem til 70 år inn-tektsprøvd. Ved fylte 70 år har man ube-tinget rett til alderspensjon fra folketryg-den som innebærer at det ytes alderspen-sjon uavhengig av eventuell annen inn-tekt. Alderspensjonen består av grunn-pensjon og tilleggspensjon og/eller sært-illegg. Som minstepensjonist i folketryg-den regnes personer som mottar særtill-egg (Rønningen og Fredriksen 2002).

Antallet alderspensjonister økte fra624 512 i 1994 til 631 220 i 1999 somvar det høyeste nivået for de utvalgteårgangene. Fra 1999-2000 og de to påføl-gende årene sank antallet alderspensjon-ister med 0,4 prosent fra foregående år,for så å avta til under 1994-nivå i 2002.Ved utgangen av 2003 var det 623 722

Tabell 6.14. Alderspensjonister (67- år) i alt ogprosentvis endring fra foregåendeår. Årsgjennomsnitt. 1994-2003

Alderspensjonister Endring i prosenti alt fra foregående år

1994 .................. 624 512 0,11995 .................. 625 353 0,11996 .................. 625 940 0,11997 .................. 628 247 0,41998 .................. 630 526 0,41999 .................. 631 220 0,12000 .................. 628 890 -0,42001 .................. 626 578 -0,42002 .................. 624 054 -0,42003 .................. 623 722 -0,1

Kilde: Rikstrygdeverket 2003.

Tabell 6.13. Personer 67 år og over som jobberdeltid, etter aldersgruppe og kjønn.Prosent av alle personer i hveraldersgruppe


67-69 år .......................................... 60 6770-74 år .......................................... 75 67

Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen 2004.

DatagrunnlagetHovedkilden til avsnittene om trygd er tall fraRikstrygdeverket. Tall for pensjoner og andrelangtidsytelser er fra Rikstrygdeverketssentrale statistikkregistre for personer medlangtidsytelser og trygdeetatens regionaleutbetalingsregistre. Antallet personer regis-treres ved utgangen av året (Trygdestatistiskårbok 2004).


101

alderspensjonister i Norge som er detlaveste antallet i årene 1994 til 2003.

Blant alderspensjonistene er 41 prosentmenn og 59 prosent kvinner. Den van-ligste sivilstatusen blant mannlige alders-pensjonister er gift og for kvinner er detvanligst å være enke. Disse forskjelleneskyldes at i et parforhold er hovedsakeligmenn eldre enn kvinner samtidig som dedør i en noe yngre alder. Sivilstatusenskilt og separert eller ugift er forholdsvissjelden, og vi finner bare små forskjellermellom menn og kvinner. Det er svært fåsamboere og registrerte partnere.

Figur 6.11. Alderspensjonister, etter kjønn ogsivilstatus. Årsgjennomsnitt. 2003.Prosent

0 20 40 60 80

Samboere,partnere

Skilte ogseparerte

Enker ogenkemenn

Gifte

Ugifte

I alt

Prosent

Kilde: Rikstrygdeverket.

Menn Kvinner

UførepensjonisterUførepensjon skal sikre inntekt for perso-ner som har fått sin inntektsevne varignedsatt på grunn av sykdom, skade ellerlyte. I hvilken grad inntektsevnen er ned-satt, påvirker utbetalingen av uførepen-sjonen. Uførepensjon består av de sammepensjonskomponentene som alderspen-sjon, grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

Totalt var det 301 214 uførepensjonister idesember 2003, herav var 128 202 mennog 173 012 kvinner. Andelen uførepen-sjonister i prosent av befolkningen ialderen 18 til 67 år er 10 prosent. Ande-len uførepensjonister øker betraktelig nåralderen runder 50 år. I aldersgruppen 45-49 år er det 10 prosent uførepensjonistermens i aldersgruppen 50-54 år har ande-len steget til 15 prosent. I aldersgruppen55-59 år er 23 prosent uførepensjonisterog i aldersgruppene 60-64 og 65-67 erandelen uførepensjonister henholdsvis 35og 43 prosent. Tabell 6.15 viser at ande-len uførepensjonister øker relativt myefrem til 67 år da de går over til alderspen-sjon. Tatt i betraktning at noen personerhar gått av med AFP eller andre pensjons-ordninger, er det få i alderen 60 år ogover med en tilknytning til arbeidsmarke-det hvilket er en medvirkende faktor tilbekymring for finansieringen av alders-pensjonen.

Tabell 6.15. Uførepensjonister i alt og i prosent av hver gruppe, etter alder og kjønn. Årsgjennom-snitt 2003

Antall I prosent av befolkningenuførepensjonister (for aldersgruppen)

Aldersgruppe Menn og Menn kvinner Menn og Menn Kvinnerkvinner kvinner

40-49 år .................................. 52 804 22 062 30 742 8 7 1050-54 år .................................. 43 819 17 515 26 304 15 12 1855-59 år .................................. 67 035 27 123 39 912 23 18 2760-64 år .................................. 73 648 31 898 41 750 35 31 4065-67 år .................................. 31 980 5 1 43 40 47



102

Vi finner klare forskjeller mellom menn ogkvinner i aldersgruppene fra og med 50 årog over. Gjennomgående er det flere kvin-ner enn menn som er uførepensjonisterhvor de største forskjellene befinner seg ialdersgruppene 55-59 og 60-64 år, her erandelene for menn og kvinner henholdsvispå 18 og 27 prosent og 31 og 40 prosent.

MinstepensjonisterUførepensjonister med særtillegg er ho-vedsakelig minstepensjonister, som betyrat de har opptjent mindre enn særtil-legget.

I prosent av antall uførepensjonister totalter 20 prosent uførepensjonister medsærtillegg. Hovedtyngden av uførepen-sjonister med særtillegg befinner seg ialderen 40 år og over hvor andelen hol-der seg omkring 20 prosent. Når vi tarhensyn til kjønn finner vi forholdsvis storeforskjeller i alderen 40 år og over. I al-derskategoriene 40-44 og 45-49 er ande-len for menn og kvinner henholdsvis på11 og 21 prosent, og 11 og 27 prosent. Ide neste alderskategoriene finner vi mar-kante forskjeller mellom menn og kvinner.I alderen 50 til 54 er andelen uførepen-sjonerte menn med særtillegg 8 prosent imotsetning til 30 prosent for kvinner. Iden neste alderskategorien finner vitilsvarende forskjell. For de to siste alders-

kategoriene øker forskjellene ytterligere tilhenholdsvis 5 og 34 prosent og 6 og 38prosent for den eldste aldersgruppen. Destore forskjellene med hensyn til kjønnskyldes at forholdsvis mange kvinner hartjent mindre enn særtillegget før de bleuførepensjonister.

I 2003 var 33 prosent av alderspensjonist-ene minstepensjonister, som betyr at dehar opptjent mindre enn særtillegget.Kvinner er klart overrepresentert ogutgjør hele 87 prosent av minstepensjo-

Figur 6.12. Minstepensjonister, etter kjønn ogsivilstatus. Årsgjennomsnitt. 2003.Prosentvis for menn og kvinner

0 20 40 60 80 100

Samboere,partnere

Skilte ogseparerte

Enker ogenkemenn

Gifte

Ugifte

I alt

Prosent

Kilde: Rikstrygdeverket.

Menn Kvinner

Tabell 6.16. Uførepensjonister med særtillegg, etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt 2003. I alt ogprosent

Antall I prosent av allemed særtillegg uførepensjonister

Aldersgruppe Menn og Menn kvinner Menn og Menn Kvinnerkvinner kvinner

40-44 år ................................ 3 661 1 029 2 632 17 11 2145-49 år ................................ 6 350 1 372 4 978 20 11 2750-54 år ................................ 9 263 1 437 7 826 21 8 3055-59 år ................................ 13 570 1 510 12 060 20 6 3060-64 år ................................ 16 020 1 686 14 334 22 5 3465-67 år ................................ 7 738 909 6 829 24 6 38



103

nistene. Den store andelen kvinner blantminstepensjonistene tyder på at eldrekvinner i større grad var hjemmeværendeog deltidsarbeidende da de var i yrkes-aktiv alder. Vi finner ikke de store for-skjellene med hensyn til kjønn når vi serpå sivilstatus blant minstepensjonister.For både menn og kvinner er det mestvanlig at minstepensjonister er gift ogdernest enke eller enkemann. Blantminstepensjonistene er det bare margi-nale forskjeller mellom gifte menn ogkvinner, mens det er 21 prosentpoengflere enker enn enkemenn.

AFP-pensjonisterAvtalefestet pensjon (AFP) ble innført itilknytning til inntektsoppgjøret i 1988.Hovedinnholdet i ordningen er at yrkes-aktive på visse vilkår får mulighet til å gåav med pensjon før pensjonsalderen ifolketrygden på 67 år. Pensjonen bestårhovedsakelig av uførepensjonen samt etAFP-tilegg. AFP-ordningen gir noe laverekompensasjon ved lavere inntektsnivåerenn det som er tilfelle for folketrygden.Årsaken til dette er at pensjonen ikkeskal overstige 70 prosent av tidligereinntekt. AFP beregnes som en folketrygd-pensjon så kompensasjonsprofilen ersvært lik folketrygdens. Som følge avAFP-tilegget er imidlertid ytelsesnivået

noe høyere (Rønningen og Fredriksen2002).

Antallet personer med avtalefestet pensjon(AFP) var i 1995 på 3 884 personer iprivat sektor og 5 403 personer i offentligsektor. Frem til og med 1997 steg antalletjevnt til 6 485 personer i privatsektor og7 389 i offentlig sektor. Fra 1997-1998økte antallet AFP-pensjonister kraftig somfølge av endringer i AFP-ordningen.Tidligere var aldersgrensen for AFP 64 år,men 1. oktober 1997 ble aldersgrensenfor rett til AFP satt ned til 63 år. For bankog finans ble aldersgrensen satt ned til 62år fra 1. januar 1998 og 1. mars for deandre ordningene. Antallet AFP-pensjo-nister fortsatte å stige med forholdsvismange personer frem til 2000 hvor vek-sten avtok til under 1 000 personer i året.I 2000 var det 14 786 AFP-pensjonister iprivat sektor og 16 790 i offentlig sektor,antallet var henholdsvis på 16 627 og17 513 i 2003. Vi finner ingen storeforskjeller i aldersfordelingen blant AFP-pensjonistene. Gjennomgående er detfærrest blant de som er 62 år, men utoverdet finnes det ikke noe mønster.

Videre er det av interesse å se hvordanAFP-pensjonister fordeler seg etter kjønnog ordning.

Tabell 6.17. AFP-pensjonister, etter sektor og alder. Alle. Årsgjennomsnitt. 1995-2003

Privat sektor Offentlig sektor

I alt 62 år 63 år 64 år 65 år 66-67 år I alt 62 år 63 år 64 år 65 år 66-67 år

1995 3 884 . . 928 1 457 1 499 5 403 . . 1 044 1 985 2 3741996 4 651 . . 1 210 1 618 1 823 5 976 . . 1 248 2 117 2 6111997 6 485 . 756 1 576 2 076 2 077 7 389 . 631 1 439 2 480 2 8391998 10 077 1 380 1 778 2 060 2 277 2 582 11 496 1 729 1 945 2 144 2 542 3 1361999 12 151 1 914 2 454 2 506 2 547 2 730 13 477 2 146 2 801 2 564 2 882 3 0842000 14 786 2 380 3 159 3 213 3 020 3 014 16 790 2 787 3 616 3 580 3 360 3 4472001 15 365 1 969 3 161 3 466 3 406 3 363 17 193 2 028 1 528 3 852 3 973 3 8122002 16 044 2 051 2 952 3 557 3 719 3 765 17 431 2 110 2 965 3 797 4 167 4 3922003 16 627 2 054 3 097 3 429 3 896 4 151 17 513 2 001 3 162 3 407 4 287 4 654



104

Tabell 6.15 viser at flere menn enn kvin-ner er AFP-pensjonister, blant 34 140AFP-pensjonister er 57 prosent menn. Vifinner store forskjeller mellom menn ogkvinner når vi tar hensyn til privat ogoffentlig sektor. Blant menn er 59 prosenti privat sektor, tilsvarende for kvinner er30 prosent. Denne forskjellen er stor, menikke overraskende da det er flere mennenn kvinner som jobber i privat sektor.For både menn og kvinner i privat sektorer det mest vanlig å ha en ordning som ertilknyttet LO og NHO hvor bare en litenandel jobber innen bank og finans. Blantmenn i offentlig sektor finner vi bare småforskjeller med hensyn til om ordningener tilknyttet kommunal eller statlig sek-tor. Forskjellene er derimot større blant

kvinner hvor det er klart flere med kom-munal enn statlig ordning.

For AFP-pensjonister i privat sektor har vigjennomsnittlig pensjon for 2003 etterkjønn og alder.

Tabell 6.19 viser at det er store forskjelleri gjennomsnittlig pensjon for menn ogkvinner. Totalt er den gjennomsnittligepensjonen 174 238 kroner for menn og117 212 kroner for kvinner. Forskjellenemellom menn og kvinner skyldes nok atmenn har jobbet lenger og har opparbei-det seg større pensjon, samt at de harjobbet i yrker som er lønnet høyere.Uavhengig av kjønn er det gjennomgåen-de de yngste AFP-pensjonistene som harhøyest gjennomsnittlig pensjon. Forskjel-lene med hensyn til alder vet vi ikke noeom på grunn av mangelfull informasjonom tidligere arbeidskarriere.

Noter1 Spørsmålsteksten presiserer ikke at dette gjelder

på arbeidsplassen, men spørsmålet stilles rettetter spørsmål om vold på arbeidsplassen ogplaging og erting av arbeidskamerater, såkonteksten spørsmålet blir stilt i, tilsier atintervjuobjektet nok vil tenke på arbeidstidennår hun/han svarer.

2 Dette er en generell kommentar om yrke, ikkeeldres yrker spesielt.

3 Se statistikkbanktabell 4845 for dette.4 I 2003-kroner.

Tabell 6.18. AFP-pensjonister, etter sektor ogordning. Alle. Årsgjennomsnitt 2003

Kjønn Ordning I alt

I alt ....................................... 34 140

MennPrivatMenn .................................... 19 384I alt ....................................... 11 526LO/NHO ................................ 11 077Bank/finans ........................... 422

OffentligI alt ....................................... 7 471Kommunal ............................ 2 916Statlig, under 65 år ............... 2 239Statlig, 65 år og over ............. 2 316

NAVO ................................... 387

KvinnerPrivatKvinner ................................. 14 756I alt ....................................... 4 498LO/NHO ................................ 3 947Bank/finans ........................... 534

OffentligI alt ....................................... 10 042Kommunal ............................ 6 108Statlig, under 65 år ............... 2 080Statlig, 65 år og over ............. 1 854

NAVO ................................... 216


Tabell 6.19. Gjennomsnittlig pensjon for AFP-pensjonister, etter kjønn og alder.Årsgjennomsnitt 2003. 2003-kroner

Alder Menn og kvinner Menn Kvinner

Alle .......... 158 071 174 238 117 21262 år ........ 160 662 177 992 121 49063 år ........ 159 364 175 265 116 91864 år ........ 159 471 176 201 118 66265 år ........ 157 822 173 673 116 65266 år ........ 155 225 170 782 114 93467 år ........ 150 700 168 413 107 538


Seniorer i Norge Helse

105

Jørgen Svalund

7. Helse

7.1. Helse og samfunn tur – returHelse blir ofte oppfattet som god helse.Helse i den betydningen er en forutset-ning for det gode liv, samtidig som syk-dom kan true forutsetningene om detgode liv, vår trygghet og sikkerhet (Bury1997: 1). Helse er en personlig, indivi-duell erfaring som virker inn på hverenkelts hverdag, på muligheter for delta-kelse i arbeidsliv, i kulturelle aktiviteterog i sosialt liv generelt. Samtidig er denenkeltes helse et samfunnsmessig pro-dukt. Arbeid, klasseforhold og samværs-mønstre påvirker helse og helsetilstandgjennom livsløpet. Maten vi spiser, leve-kårene og arbeidsforholdene vi opplever,påvirker hvordan vi ser på og forholdeross til helse, kropp og livsstil. Slik sett ermennesket formbart (Foucault 1994,Schilling 1993). Av den grunn er detklare skiller mellom grupper av befolk-ningen i forhold til fysisk aktivitet ogandre livsstilsfaktorer. Helse er sosialtstrukturert. Erfaring med sykdom oghelse er ikke tilfeldig, men henger i storgrad sammen med plassering i samfunns-strukturen, om man er kvinne eller mann,har kort eller lang utdanning, høy ellerlav inntekt.

LevealderVed inngangen til 2005 besto den norskebefolkningen av over 4,6 millioner men-nesker. Levealderen øker og flere blir

eldre. Den forventede levealderen i 2003var 77 år for nyfødte gutter og nesten 82år for nyfødte jenter. Det er en økning påover fire år for menn og to og et halvt årfor kvinner fra perioden 1981-1985. Iløpet av det 20. århundre økte levealde-ren med om lag 25 år. Trolig skyldeshøyst fem av disse årene medisinsketiltak (Bunker mfl. 1994). Bedret ernæ-ring, høyere levestandard og bedre ar-beidsforhold har redusert dødsfall somskyldes infeksjonssykdommer kraftig(Mamelund og Borgan 1996: 17), ogforklarer mesteparten av økningen. Øk-ningen i levealder forteller at befolknin-gens helsetilstand i stort har blitt bedrede senere årene. Samtidig er det en klarforskjell mellom kjønnene. Levealderenhar imidlertid steget mer for menn ennfor kvinner de siste fem årene.

Forventet levealder forteller først ogfremst hvor lenge nyfødte kan forvente åleve, regnet ut fra levealderen til demsom lever og dør i dag. Et slikt tall inklu-derer imidlertid også dem som dør somspedbarn, som blir utsatt for ulykker iung alder, eller som av andre grunner dørfør de blir 50 år. Det forteller mindre omhvor gamle dagens middelaldrende ogeldre kan forvente å bli. Hvor gammelkan for eksempel en mann eller kvinne på50 år forvente å bli?

Helse Seniorer i Norge

106

Kvinner kan forvente å bli eldre enn mennpå alle utvalgte alderstrinn over 50 år.Forskjellen i forventet gjenstående leveal-der mellom kvinner og menn reduseresimidlertid med alder. Jo eldre den enkelteer, jo mindre betydning har kjønn forgjenstående levealder. Kvinner som oppnårå bli 80, år har en forventet gjenståendelevealder på nesten ni år, to år lenger ennmenn, gitt at dødelighets-ratene holder segstabile.

7.2 Helse og levevanerDe som ble født tidlig i det 20. århundret,har levd under andre samfunnsforholdenn dagens 50-åringer. Dette har betyd-ning for den enkeltes helsetilstand. I

Tabell 7.1. Forventet gjenstående levealder påutvalgte alderstrinn, etter kjønn.20031

Alderstrinn Kvinner Menn Kjønnsdifferanse

50 år ..................... 33,4 29,4 460 år ..................... 24,4 20,7 3,770 år ..................... 16 13,1 2,980 år ..................... 8,9 7,1 1,8

1 Kjønnsdifferanse = Forventet gjenstående levealder kvinner -forventet gjenstående levealder menn på de utvalgte alders-trinnene.Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

senere år har helse og livsstilsforhold fåttstadig større oppmerksomhet i den of-fentlige debatten. Mange møter implisitteog eksplisitte krav og forventinger om åta vare på sin egen helse fra helsemyndig-heter, familie og venner, og gjennommedia. Samtidig setter mange høye kravtil seg selv, som en del av et individualis-tisk livsprosjekt (Giddens 1997).

Andre vaner og livsstilsfaktorer bidrar til åøke sannsynligheten for å pådra seg syk-dommer og tidlig død. Forbruk av alkoholog tobakk er sentrale faktorer. Mens røy-king gjennom filmer og andre medier ietterkrigstiden ble fremstilt som en aktivi-tet for de vellykkede og fremgangsrike,har det i de siste årtier blitt fokusert påskadevirkningene ved tobakksbruk. Helse-myndighetene har i mange år arbeidet forå redusere røyking, både gjennom hold-ningskampanjer og ved ulike former forforbud. Røyking er den enkeltfaktoren somhar størst negativ betydning for utviklingav hjerte- og karsykdommer, samt kreft ogluftveissykdommer. Helsemyndighetenearbeider også med å redusere alkoholfor-bruket i den norske befolkningen. Engrunn er de direkte helseskadelige virknin-

Boks 7.1. Statistisk sentralbyrås helseog levekårsundersøkelserAnalysene i kapitlet er hovedsakelig basert på tall hentet fra Levekårsundersøkelsen 2002, og derhvor sammenligning er mulig, fra tidligere helseog levekårsundersøkelser. Dette er intervju-baserte undersøkelser hvor de som intervjues, selv rapporterer om sykdom, funksjonshemmingerog ulike forhold ved helsetilstanden. Der andre kilder brukes, nevnes dette spesielt.

Helse- og levekårsundersøkelsene har den hjemmeboende befolkningen som målgruppe. Eldresom bor på pleiehjem, aldershjem eller sykehjem blir ikke intervjuet. Det er således de friskeste avde eldre, de som bor i eget hjem, som deltar. Svarprosentene i helseog levekårsundersøkelseneer høye, som regel i overkant av 70 prosent. Imidlertid er frafallet høyere blant eldre (Belsby ogVedø 1998; Hougen og Gløboden 2004). I 2002 var for eksempel svarprosenten 66 i alders-gruppen 67-79 år og 56 prosent i aldersgruppen 80 år eller eldre. At mange eldre har dårlighelse, og derfor forhindres fra å delta, fører til at utvalget av eldre blir skjevt.

Utvalget ble trukket på husholdsnivå i 1985 og 1995, og på personnivå i 1998 og 2002. I altinngår det opplysninger om mellom 3 000 og 4 000 personer 50 år eller eldre i de omtalte i helse-og levekårsundersøkelsene.


107

gene av alkohol. En annen årsak er indi-rekte alkoholrelaterte forhold, knyttet tilsykefravær, sosiale og økonomiske proble-mer, og ulike former for voldskriminalitet.Disse forholdene fører alle til store sam-funnsmessige kostnader.

Middelaldrende røyker og drikker meralkoholI de siste årene har antallet som røykerdaglig gått ned. I 2002 var 28 prosent avbefolkningen dagligrøykere, en nedgangfra 32 prosent i 1998 (Helse- og levekårs-undersøkelsen, se boks 7.1).

Blant seniorene er det færre som røyker ieldre enn i yngre aldersgrupper. Mens32 prosent middelaldrende røyker, gjel-der det 16 prosent eldre. Røyking erlivsstilsrelatert. Andelen som røykerdaglig er høyere blant middelaldrendemed kort utdanning enn blant de medlang utdanning. Mens 42 prosent avmiddelaldrende med ungdomsskole ellerkortere utdanning røyker daglig, gjelderdet 35 prosent av de som har videre-gående utdanning, og bare 15 prosent avde med høgskole- eller universitetsutdan-ning. Forskjellen etter utdanningslengdeeksisterer ikke blant eldre.

Alkoholkonsum har stått i fokus på grunnav de helseskadelige virkningene somoppstår gjennom et vedvarende høytforbruk. Høyt forbruk kan gi leverskader,diare, økt risiko for kreft i spiserøret ogmagesekken. Videre kan det føre til hjer-neskade, høyt blodtrykk og hjertesvikt.Alkohol er først og fremst helseskadelignår det inntas i store mengder, og overtid. I 2002 drakk 6 prosent av befolknin-gen 50 år eller eldre mye alkohol treganger i uken eller mer (se boks 7.2).

Andelen i befolkningen som har et stortog hyppig alkoholinntak er høyere iseniorbefolkningen enn blant unge.

En større andel middelaldrende og eldrehar et stort alkoholinntak ofte, sammen-lignet med befolkningen som helhet.Middelaldrende har videre et stort alko-holinntak ofte i større grad enn eldre.Samtidig som alkoholinntaket er høyest ialderen 50-66 år, er det store kjønnsfor-skjeller i forhold til alkoholinntak (tabell7.2). Menn har et stort alkoholinntak oftei større grad enn kvinner. Mens 4 prosentmiddelaldrende kvinner har et slikt alko-holinntak gjelder det 10 prosent menn ialdersgruppen. Blant eldre er forskjellenmellom menn og kvinner ikke like stor.Mens 5 prosent i alderen 67-79 år har etstort alkoholinntak ofte, gjelder det6 prosent av de eldste eldre. Det er derforingen forskjell etter alder blant eldre. Enanalyse hvor det kontrolleres for kjønn ogalder, viser at folk med høyere utdanningi noe større grad har et stort alkoholinn-tak ofte.

Boks 7.2. Hyppig og stort inntak av alkoholEt hyppig og stort inntak av alkohol er målt ved forbruk av en alkoholmengde tilsvarende to til trehalvlitere med pils, en halv flaske vin eller to til fire drinker med brennevin eller mer tre dager iuken eller oftere. Stort inntak av alkohol kun på fredag og lørdag kveld vil dermed ikke slå ut.

Tabell 7.2. Stort og hyppig alkoholinntak, etteraldersgruppe og kjønn. 2002.Prosent

Aldersgruppe Alle Kvinner Menn

I alt ........................ 4 3 550-66 år ................. 7 4 10Over 67 år .............. 5 4 7

Kilde: Levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå.


108

Utviklingen over tid viser at flere middel-aldrende menn drikker mye og ofte i2002 sammenlignet med midten av1990-tallet. Det har også vært en litenøkning i alkoholforbruket blant kvinneri samme aldersgruppe.

7.3 Fysisk aktivitetDet er generell enighet om at fysiskaktivitet er helsefremmende og syk-domsforebyggende for befolkningen,uansett alder. Samtidig som levealderenøker og det blir fokusert stadig mer påhelse og livsstil, er det fysiske aktivitets-mønsteret i befolkningen endret. Førstog fremst skyldes dette ulike samfunns-messige endringer. Bosettingsmønsterog lokalisering av arbeidsplasser,sammen med bedre muligheter fortransport og kommunikasjon, redusererden enkeltes bevegelse i hverdagen(Ramm 2004; SEF 2000). Tidsklemmeog dårlig tid, sammen med en størrebilpark, bidrar til at vi i stadig størregrad bruker bil og slik endrer aktivitets-mønsteret. Samtidig har endringer iarbeidslivet ført til at mange har etstillesittende arbeid. Dette fører i storttil mindre fysisk aktivitet knyttet tilarbeid, reiser, innkjøp og andre aktivite-ter i dagliglivet. Manglende fysisk beve-gelse kan blant annet ha bidratt til økt

forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer.For eksempel har forekomsten av belast-ningslidelser blant middelaldrende øktmarkert på 1990-tallet.

Omtrent like mange er fysisk aktive i2002 som i 1998. Rundt 80 prosent ialderen 50 år eller eldre oppgir at debedriver lett eller tung fysisk aktivitet 1-2timer i uken eller mer både i 1998 og2002. 59 prosent i aldersgruppen 30-49år oppgir at de utfører fysisk aktivitethvor de blir svette eller andpustne, mot49 prosent av de middelaldrende og 26prosent av de eldre.

Det er flere middelaldrende enn eldresom sier de er fysisk aktive, uavhengig avom den fysiske aktiviteten er lett ellertung. Samtidig er middelaldrende ogeldre menn mer fysisk aktive. Forskjelleni fysisk aktivitet mellom kjønnene økermed alderen. Mens i underkant av fire avti eldre menn utfører tung fysisk aktivitetminst 1-2 timer per uke, gjelder det knaptto av ti kvinner i samme alder. Forskjellener ikke fullt så stor når det gjelder letterefysisk aktivitet, men tendensen er tydeligogså i forhold til fysiske aktiviteter somikke innebærer å bli svett eller andpus-ten. Blant eldre er det først og fremst deeldste eldre som er lite aktive. Om lag en

Boks 7.3. Fysisk aktivitet, trening og mosjonTo spørsmål i Levekårsundersøkelsen 2002 var rettet mot lettere og tyngre fysisk aktivitet. Spørs-målene var: 1) "Omtrent hvor mange timer i uka utførte du lettere fysisk aktivitet, dvs. uten å blisvett eller andpusten?", 2) og "omtrent hvor mange timer i uka utførte du hard fysisk aktivitet,slik at du ble svett og andpusten?"

I tillegg dreide et spørsmål seg om mosjon og trening. Her ble det spurt "Mosjonerer eller trenerdu vanligvis...aldri, sjeldnere enn en gang i uka, eller en gang i uka eller mer". Spørsmålet avgren-ser ikke hvor langvarig mosjonsøkten skal være, eller med hvilken intensitet den skal foregå. Deter derfor mulig at kvinner og menn i ulike aldere vil ha ulike forståelser av hva som ligger i åmosjonere eller trene.

De som svarte på spørsmålene, ble bedt om å ta utgangspunkt i en vanlig uke og regne medarbeidsreisen som fritid.


109

av ti som er 80 år eller eldre utfører tungfysisk aktivitet 1-2 timer i uken eller mer,mens tre av ti er i aktivitet gjennomlettere fysisk aktivitet minst 1-2 timer iløpet av uken.

Det er forskjell på den fysiske aktivitetentil kvinner og menn. Kvinner er mindrefysisk aktive enn menn, spesielt i eldrealdersgrupper (tabell 7.3). Samtidig somkvinner og menns fysiske aktivitetsnivå erulikt, er det forskjeller også langs andredimensjoner. I overkant av tre av firemiddelaldrende med ungdomsskole ellerkortere er fysisk aktive gjennom lett ellertung aktivitet, mens over ni av ti middel-aldrende med høgskole eller universitets-utdanning som høyeste utdanning er detsamme. Forskjellen er enda større blanteldre, hvor det er nesten 20 prosentpo-eng flere fysisk aktive blant de med høg-skole eller universitetsutdanning somhøyeste utdanning, sammenlignet med demed ungdomsskole eller kortere (ved-leggstabell 7.1). Videre er lettere ellertyngre fysisk aktivitet klart mindre vanligblant de som har dårlig eller svært dårligegenrapportert helse (vedleggstabell 7.2).Dette finner også Waaler Loland (2004) ien undersøkelse av trening, helse ogaldring. Undersøkelser som ikke følgerindivider over tid, som helseog levekårs-undersøkelsen, forteller imidlertid ikke om

det er slik at de som har dårlig helse ikkehar helse til å være fysisk aktive, eller omde som ikke er fysisk aktive opplever at dehar en dårlig helse som en konsekvens avsin begrensede fysiske aktivitet. Lite fysiskaktivitet sent i livet henger sannsynligvissammen med levevaner etablert tidligere ilivet, manglende kunnskap om helsemessi-ge gevinster ved trening, manglendemuligheter til å delta i fysiske aktivitetereller fysiske begrensninger.

Mosjon og treningNoe av den fysiske aktiviteten blant mid-delaldrende og eldre foregår i formav trening og mosjon.Antallet som mosjo-nerer har økt i de senere årene. I 2002oppga 57 prosent 50 år eller eldre at demosjonerte en gang i uken, mens 50prosent gjorde det samme i 1998. Ande-len som vanligvis mosjonerer eller treneren gang eller mer i uken er omtrent likehøy blant de middelaldrende (61 pro-sent) som i aldersgruppen 30-49 år (64prosent). I overkant av halvparten at deeldre trener minst en gang i uken. Klartflere middelaldrende kvinner enn mennmosjonerer en gang i uken eller mer(vedleggstabell 7.3). Blant eldre er detmotsatt. Mens 56 prosent eldre menntrener eller mosjonere en gang i uken ellermer, gjelder det 46 prosent av kvinnene.Andelen som aldri trener eller mosjonerer

Tabell 7.3. Lett og tung fysisk aktivitet, etter aldersgruppe og kjønn. 2002. Prosent

Lett fysisk aktivitet Tung fysisk aktivitet

I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner

50-66 årIngen aktivitet ............................. 7 6 8 36 31 43Under 1 time ............................... 9 9 10 15 16 141 time eller mer i uka .................. 84 85 82 49 53 43

Over 67 årIngen aktivitet ............................. 17 11 21 62 49 71Under 1 time ............................... 10 8 9 12 13 111 time eller mer i uka .................. 73 81 68 26 38 17



110

øker derimot jevnt med alder for bådemenn og kvinner. Mosjon, eller mangel påsådan, henger i større grad sammen medalder for kvinner enn for menn. Imidlertidøker andelen som aldri trener sterkere forkvinner enn for menn.

InaktivitetÅ ikke bevege seg eller være fysisk aktiv idet hele tatt i en vanlig uke, kan gå utover helsen. Det øker sykelighet og døde-lighet av hjerte- og karsykdommer ogdiabetes type 2, samtidig som det økersannsynligheten for fallskader (SEF2000) og kan føre til fedme, kreft, menta-le lidelser som for eksempel depresjoner,og ulike former for muskel- og skjellett-sykdommer.

De som betegnes som inaktive, mosjone-rer ikke og de utfører heller ingen formerfor fysiske aktiviteter i løpet av en vanliguke (se boks 7.4). 5 prosent i befolknin-gen er inaktive. Inaktivitet er klart alders-avhengig. Mens 4 prosent middelaldren-de kan sies å være inaktive, er 9 prosent ialdersgruppen 67-79 år, og 25 prosent avde eldste eldre det samme.

Kvinner har flere helseplager og dårligereegenvurdert helsetilstand enn menn.Nivået på den fysiske aktiviteten hengersammen med den enkeltes helse, ognesten dobbelt så mange kvinner sommenn, både middelaldrende og eldre, erinaktive. Blant eldre er 17 prosent avkvinnene og 9 prosent av mennene inakti-

ve i en vanlig uke. Utdanningsnivå påvir-ker tilbøyeligheten til å være fysisk aktivpositivt. Klart flere eldre med ungdoms-skole eller kortere som høyeste utdanning(18 prosent) er inaktive, sammenlignetmed eldre med høgskole- eller universitets-utdanning som høyeste utdanning (8prosent). Hele 37 prosent av de eldre meddårlig eller svært dårlig helse er inaktive iløpet av en vanlig uke, sammenlignet med8 prosent av de som sier de har god ellermeget god helse.

7.4. Overvekt og fedme i senior-befolkningen

Overvekt gir økt sykdomsrisiko, og kraftigovervekt gir økt dødelighet. Studier viserat forekomsten av belastningslidelser erhøyere blant overvektige. Blant overvek-tige er også faren for å utvikle diabetesoverhengende, og fedme gir økt risiko forhjerte- og karsykdom (WHO 2003). Itillegg til at overvekt og fedme kommer avmanglende fysisk aktivitet og generellelevevaner, har det også sammenheng med

Boks 7.4. Mål på inaktivitetÅ være inaktiv innebærer at den enkeltevanligvis ikke utfører lettere fysisk aktivitetuten å bli svett, eller utfører hard fysiskaktivitet. Samtidig mosjonerer eller trenerpersonen vanligvis aldri. En slik forståelse avinaktivitet får frem de som ikke er fysiskaktive overhode i en vanlig uke.

0

5

10

15

20

67 år og over50-66 år30-49 årAlder

Prosent


Menn Kvinner

Figur 7.1. Andel inaktive, etter alder og kjønn.2002


111

kosthold. Økt forbruk av energitette mat-varer som inneholder mye fett og sukker,men lite fiber, bidrar til en stadig tyngrebefolkning (WHO 2003). Overvekt ogfedme måles ved hjelp av et mål på denenkeltes kroppsmasse (se boks 7.5).

Det er i aldersgruppene som mosjonererlite at forekomsten av fedme er størst.Om lag 10 prosent av de middelaldrendeog 9 prosent mellom 67-79 år lider avfedme (KMI>=30). Blant de eldste eldrelider klart færre, 3 prosent, av fedme.

Middelaldrende menn er i større gradenn kvinner i samme alder overvektige(tabell 7.4), en forskjell vi ikke finnerblant eldre. Samtidig lider flere middel-aldrende og eldre kvinner av fedme,sammenlignet med menn. De som erovervektige eller lider av fedme, er i noemindre grad aktive eller mosjonerende.

Overvekt og fedme er noe mer utbredt ibefolkningen 50 år eller eldre enn tidlig-ere. Det gjelder både for menn og kvin-ner. I 1995 var 16 prosent av befolknin-gen over 50 år overvektige (KMI 27<30)mens tilsvarende tall for 1998 er 17prosent. I 2002 var andelen steget til 19prosent. Andelen med fedme (KMI>=30)har økt fra 7 prosent i 1995 og 8 prosenti 1998 til 9 prosent i 2002.1

En større andel seniorer i befolkningenblir eksponert for risikofaktorer somhøyere alkoholforbruk og en større gradav overvektige, sammenlignet medtidligere. Selv om færre røyker og fleretrener, vil de negative utviklingstrekkenepå sikt kunne gi høyere forekomster ogdødelighet av livsstilsrelaterte sykdom-mer. Imidlertid er endringer i levevanerforhold som først får konsekvenser forden enkelte over tid. En enkelt røyk elleren halvliter endrer i mindre grad helsen,

Tabell 7.4. Andel overvektige og andel med fedme,1 etter kjønn og aldersgruppe. 2002. Prosent

50-66 år Over 67 år


Sum overvektige eller med fedme ... 31 27 42 23 25 21Overvektige ...................................... 21 16 25 16 16 17Med fedme ...................................... 10 11 17 7 9 4

1 Overvektige: KMI 27<30. Fedme KMI>=30.Kilde: Levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå.

Boks 7.5. KMIKropps-Masse-Indeks (KMI) er et mål for over- og undervekt i befolkningen. Indeksen beregnesved at personens vekt i kg divideres med kvadratet av personens høyde i meter. Det finnes ulikegrupperinger av indeksen, men Verdens Helseorganisasjon anbefaler en inndeling der personermed en KMI under 18 er kraftig undervektige, verdier i størrelsesorden 18 til 27 er normalen,mens de som har en KMI fra 27 til og med 29 karakteriseres som overvektige (de Bruin mfl.1996). Personer med KMI-verdier på 30 eller mer anses som svært overvektige, med fedme. Ensvakhet ved KMI er at det ikke skiller mellom fett- og muskelmasse. Opplysningene om vekt oghøyde er gitt i intervjusammenheng, og kan føre til noe underrapportering.

Eksempler: En 166 cm høy kvinne er undervektig dersom hun veier 50 kg (KMI=18). Dersom hunveier 75 kg eller mer er hun overvektig (KMI=27) og med en vekt på 83 kg eller mer har hun fed-me (KMI >=30) ifølge WHO. For en 180 cm høy mann tilsvarer 58 kg undervekt, veier han 87,5 kgeller mer er han overvektig, mens personen har fedme dersom han veier 97,2 kg eller mer.


112

det er forbruket og størrelsen på dette overtid som har betydning. Det samme gjelderfysisk aktivitet og mosjon.

7.5. Egenvurdert helseSamtidig som kvinner vanligvis leverlenger enn menn, er deres helse og syk-domsbilde gjennom livet ulikt. SosiologJon Ivar Elstad utrykker kjønnforskjellenei levealder og helse slik "Women aresicker, but men die quicker" (Elstad 2003:248). Kvinner lever riktignok lenger, mende lever lenger med sykdom. Helseproble-mer henger sammen med alder. Framidten av 40-årene øker forekomsten avhelseproblemer markert både for kvinnerog menn. Flere rammes av til dels alvorli-ge sykdommer, og forekomsten av symp-tomer og helseplager i hverdagen øker.De som deltar i helseog levekårsunder-søkelsene blir spurt hvordan de oppfattersin helse, sånn i sin alminnelighet. Denegenvurderte helsen har vært relativtuforandret i mange år. Imidlertid rappor-terer noen flere middelaldrende og de

eldste eldre om god eller meget god helsei 2002, sammenlignet med i 1985. Be-dringen skyldes først og fremst bedrehelse blant eldre menn i perioden. Mens13 prosent av de eldre mennene haddedårlig eller meget dårlig helse i 1985,gjelder dette 9 prosent i 2002.

Den generelle helsetilstanden forverressakte med alder. Selv blant de eldsteeldre opplever i overkant av halvpartenat deres helse er god eller meget god.Andelen med god helse synker jevnt medalder (figur 7.2). Samtidig som svekkethelsetilstand generelt er en konsekvensav økt alder, er individuelle vurderingerav helse ikke bare et resultat av ulikefysiologiske og kroppslige forhold. Vurde-ringer og forståelser av kropp og helse,og hva det vil si å være frisk og syk erikke et innvendig, naturgitt forhold hosden enkelte. Forståelse av forhold somsmerte og sykdom er lært gjennom sosia-lisering, gjennom forventninger somrettes mot den enkelte. Personer på 80 årkan ha andre forventninger og forestillin-ger knyttet til hva som er en god helsetil-stand enn en person på 20 år. Svak mus-kelstyrke og begrensninger i pusteevnenvil kunne fortolkes som begrensninger ihelsen hos en person på 20 år, mens detikke oppfattes som en begrensning, mensom noe en må forvente, hos en 80 åring.

Befolkningen lever lenger og blir eldre.Kvinner lever lenger enn menn, men delever i større grad med sykdom. Forskjel-len blir tydeligere med alderen. Mensandelen som sier at helsen er dårlig ellermeget dårlig, er lik for kvinner og mennfrem til de blir 50 år, øker andelen kvin-ner med dårlig helse etter dette. 9 pro-sent av middelaldrende menn oppgir atde har dårlig helse, mens 11 prosent avkvinnene svarer det samme. Blant eldrehar 9 prosent av mennene og 16 prosent

0 20 40 60 80 100

67 år og over

50-66 år

30-49 år

Kvinner

Menn

67 år og over

50-66 år

30-49 år

Prosent

Meget dårlig eller dårlig helse

Verken god eller dårlig helse

Meget god eller god helse


Figur 7.2. Egenvurdert helse, etter alder ogkjønn. 2002. Prosent


113

av kvinnene dårlig eller svært dårlig helse,ifølge dem selv.

Den enkeltes helse og helsetilstand påvir-kes av boforhold, arbeid og levevanergjennom livsløpet. Forskning har vist atdet er klare forskjeller i helse og helsetil-stand mellom de som har høy utdanning,høy inntekt og lite belastende arbeid, ogde som har kortere utdanning (Elstad2003). Jo eldre den enkelte er, jo lengerhar man vært utsatt for risiko for varigsykdom og fysiske svekkelser (Elstad1998). Ettersom varige sykdommer pådenne måten akkumuleres gjennomlivsløpet, kommer sammenhengen klartfrem blant befolkningen 50 år eller eldre.

Mens 17 prosent av de middelaldrendesom har ungdomsskole som høyesteutdanning har dårlig eller meget dårlig

helse, gjelder det bare 3 prosent av demiddelaldrende som har høgskole elleruniversitetsutdanning. Sammenhengen erlike tydelig blant de eldre, hvor 18 pro-sent av de med ungdomsskole eller kor-tere som høyeste utdanning har dårligeller meget dårlig helse, sammenlignetmed 5 prosent blant de med høgskoleeller universitetsutdanning.

7.6. Vanlige og varige sykdommerLevealderen øker og flere enn før når enhøy alder. Sammensetningen av sykdom ibefolkingen, og hvilke sykdommer som"dominerer" sykdomsbildet endres som enfølge av det. Færre i befolkningen 50 åreller eldre har en varig sykdom i dag,sammenlignet med tidligere. I 1985hadde 69 prosent av seniorene en varigsykdom, mens 73 prosent hadde det i2002. Å ha en sykdom som regnes somvarig, innebærer å ha en varig (kronisk)sykdom rent medisinsk, eller å ha ensykdom som har vart i seks måneder ellermer.

Jo eldre den enkelte er, jo større er sann-synligheten for å ha en eller flere varigesykdommer. Kvinner har i stort fleresykdommer enn menn. Flere middel-aldrende kvinner (75 prosent) enn menn(64) har varige sykdommer. Denne for-skjellen finner vi ikke blant eldre, hvor defleste menn og kvinner har en eller flerevarige sykdommer.

Figur 7.3. Dårlig eller meget dårlig egenrappor-tert helse, etter utdanning og alder.95 prosent konfidensintervall. 2002.Prosent

0

5

10

15

20

25

67 år og over50-66 årAlder

Prosent


Ungdomsskole eller kortere

Høyskole eller universitet

95 prosent konfidensintervall

Videregående skole

Tabell 7.5. Andel med varig sykdom, etteraldersgruppe. 2002

Aldersgruppe Prosent N (uveid)

30-49 år ........................ 51 2 62950-66 år ........................ 69 1 70367-79 år ........................ 77 743Over 80 år ..................... 83 267



114

Livsstil og sykdomsforekomst varierer iforhold til den enkeltes utdanning. Såogså med varige sykdommer. Blant eldrehar mange en varig sykdom, uavhengigav utdanningsbakgrunn. Dette er imidler-tid ikke tilfelle blant middelaldrende.Mens tre av fire middelaldrende medungdomsskole eller kortere har en varigsykdom, gjelder det syv av ti med videre-gående og i overkant av seks av ti medhøgskole eller universitet som høyesteutdanning. I tillegg til utdanning, somforteller en del om den enkeltes levekårog arbeid gjennom livet, har kjønn ogalder størst betydning for sannsynlighe-ten for å ha en varig sykdom. Hvordan erså forekomsten av varige sykdommerblant seniorene?

Sykdomsgruppene i tabell 7.6 er sam-mensatte og egner seg best til å identifi-

sere brede grupper av lidelser. Middelal-drende og eldre utsettes stort sett for desamme sykdommene, samtidig er det enstørre andel eldre i nesten alle sykdoms-gruppene. En stor andel, spesielt eldre,har sykdommer i øye og øre i 2002.Forekomsten av slike sykdommer har øktklart fra 1985 til 2002. Fra 1985 til 2002har sykdommer i muskel eller skjelett ogåndedrett økt mest i omfang. Allergieruten nærmere spesifikasjon av hva somutløste den allergiske reaksjonen (ina),ble i 1985 klassifisert som sykdom i hudeller underhud, og i 2002 som sykdom iåndedrett. Veksten i åndedrettssykdom-mer er derfor ikke så stor som tabell 7.6antyder. Av samme grunn har det fore-kommet en faktisk vekst i andelen syk-dommer i hud eller underhud, selv omdette ikke går frem av tabellen. Deneneste sykdomsgruppen som ikke har økti forekomst fra 1985 til 2002, er nervøselidelser. Tre prosentpoeng færre middelal-drende har denne typen sykdommer i2002, sammenlignet med i 1985. Dentilsvarende nedgangen blant eldre er påseks prosentpoeng.

Ulike typer funksjonssvikt, hjerte- ogkarsykdom, muskel- og skjelettsykdom,kreft (inngår i "andre sykdommer") harhøyest forekomst. Den største sykdoms-gruppen blant middelaldrende og eldre erulike sykdommer i skjelett- og muskelsys-temet. Sykdommer i muskel- og skjelett-systemet rammer spesielt kvinner. Mens27 prosent middelaldrende menn harslike sykdommer, gjelder det 42 prosentav kvinnene. Den samme kjønnsforskjel-len finnes også blant de eldre, hvor 33prosent av mennene og 48 prosent avkvinnene har denne typen sykdommer.

Hjerte- og karsykdommerMange, spesielt eldre, har hjerte- ogkarsykdommer. Hjerte- og karsykdom er

Tabell 7.6. Varige sykdommer. Klassifisert isykdomsgrupper.1 Utvalgte alders-grupper. 1985 og 2002. Prosent

Sykdomsgruppe 50-66 år 67- år

1985 2002 1985 2002

Nervøse lidelser ........... 9 6 11 5Sykdommer i nervesystemet 4 7 3 6Øye-/øresykdommer ... 7 9 13 24Hjerte-/karsykdommer 22 26 39 39Sykdommer i åndedretts-organene ..................... 7 15 7 14Magesår, magekatarr o.l. 4 3 3 3Andre sykdommer ifordøyelsesorganene .... 3 5 6 9Sykdommer i urin- ogkjønnsorganene ........... 3 3 5 6Sykdommer i hud ogunderhud ..................... 8 8 6 6Sykdommer i skjelett-muskelsystemet ............ 25 34 26 42Skader ......................... 4 7 6 9Andre sykdommer ........ 10 17 17 26

1 Klassifisert etter ICD-8 i 1985 og ICD-10 i 2002. Kodepraksiser endret fra 1985 til 2002. Uspesifiserte allergier (ina) bleklassifisert som sykdom i hud og underhud i 1985 og somsykdom i åndedrettsorganene i 2002.Kilde: Helse - og levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå.


115

en stor gruppe lidelser som omfatter hy-pertensjon (høyt blodtrykk), ischemiskhjertesykdom som angina og hjertein-farkt, samt andre karsykdommer i hjerne,arterier eller vener. Andelen med alvor-lige diagnoser innenfor sykdomsgruppenøker markert etter 40-årsalderen. Det er5 prosentpoeng flere middelaldrendemenn enn kvinner som har slike sykdom-mer, mens det ikke er noen forskjellmellom eldre menn og kvinner.

Nervøse lidelserDet er en klar forskjell mellom menn ogkvinner også når det gjelder forekomstenav nervøse lidelser. Nervøse lidelser er engruppe lidelser bestående blant annet avulike psykiske problemer og plager, ulikeformer for nevroser, angst, klaustrofobi,psykoser og autisme. Mens 3 prosentmiddelaldrende menn oppgir at de harulike nervøse lidelser, oppgir 12 prosentav kvinnene i aldersgruppen det samme.På den annen side har eldre menn ofteresykdommer i urin og kjønnsorganene. 11prosent eldre menn har slike sykdommer,mot 3 prosent eldre kvinner.

Økende krefthyppighetMiddelaldrende kvinner har i større gradenn menn "andre sykdommer". Den vik-tigste årsaken er at den hyppigste kreft-formen blant kvinner, brystkreft, debute-rer 15-20 år tidligere enn den hyppigstekreftformen blant menn, prostatakreft.2

Krefthyppigheten i befolkningen har øktbetydelig siden 1970-tallet. I 1988 ble detregistrert vel 17 000 nye tilfeller av kreft,mens nesten 22 500 nye tilfeller bleregistrert i 2001 (Kreftregisteret). Fore-komsten av nye krefttilfeller har blantannet sammenheng med befolkningensstørrelse og alderssammensetning. Fra1988 til 2001 har antall innbyggere iNorge økt, og befolkningen har blitteldre. Rundt 1 500 av de nye krefttilfelle-

ne skyldes endringer i befolkningens stør-relse og alderssammensetning, mens omlag 4 000 kommer av økt kreftrisiko.

Utbredelsen av en del kreftsykdommerøker utover i livsløpet. I 2001 ble 91prosent av nye krefttilfeller hos menn og86 prosent av nye krefttilfeller hos kvin-ner oppdaget i alderen 50 år eller eldre.I en befolkning med mange eldre vil enstor andel av de nye krefttilfellene oppståblant seniorene rett og slett fordi det ermange seniorer. Derfor må risikoen forkreft ses i sammenheng med antalleteldre i ulike aldersgrupper.

Generelt har menn høyere krefthyppighetenn kvinner. I aldersintervallet mellom 29og 60 år er imidlertid krefthyppighetenblant kvinner høyere (kreftregisteret). Avden grunn er også kvinners dødelighethøyere enn menns i aldersgruppen.

Blant befolkningen 50 år eller eldre erprostatakreft vanligst blant menn, mensbrystkreft er den vanligste kreftformen

0

1

2

3

4

80-8465-6950-5435-3920-245-9Alder (år)

Menn

Kvinner

Antall i 1 000

Kilde: Kreftregisteret.

Figur 7.4. Antall nye tilfeller kreftsykdommer.Aldersspesifikke rater per 100 000innbyggere. 1997-2001


116

blant kvinner. Nesten 90 prosent av prosta-takrefttilfellene oppstår etter fylte 60 år.Risikofaktorene er ukjent, men høyt fett-inntak har vært nevnt som en mulig dispo-nerende faktor (Kreftregisteret 2004: 5).Brystkreft utgjør 25 prosent av alle nyekrefttilfeller blant kvinner i aldersgruppen50-80 år. Selv om også årsakene til bryst-kreft er ukjente, er en del risikofaktorerkjente. Brystkreft i nær familie, barnløs-het, sen førstefødsel, tidlig menarche ogsen menopause har blant annet betydning.Samtidig får mange brystkreft også utenat disse risikofaktorene er tilstede.

Prostatakreft og brystkreft er også devanligste kreftformene blant personer 75år eller eldre. Videre er kreft i luftrør,bronkier og lunger, samt i tykktarm ut-bredt blant de eldste. I tillegg forekommerkreft i kjønnsorganene hyppigere hoskvinner enn hos menn i aldersgruppen,når vi ser bort fra prostatakreft. Lunge-kreft rammer først og fremst personer 50år eller eldre. Menns oversykelighet av

lungekreft er halvert i løpet av 1990-tallet.Forekomsten av nye lungekrefttilfeller harøkt med 42 prosent blant kvinner, mensnivået har vært stabilt blant menn. Detteskyldes at kvinnene i lengre tid har hattrøykevaner på linje med menn.

DiabetesOvervekt og fedme øker risikoen for type2-diabetes (sukkersyke), som er en livs-stilssykdom. Lite mosjon, kombinert medusunt kosthold øker sannsynligheten for åfå diabetes. At flere er overvektige betyr atflere er utsatt for å få diabetes, type 2. Ihelse- og levekårsundersøkelsene skillesdet ikke mellom type 1- og type 2-diabe-tes. Andelen i befolkningen som har diabe-tes er tredoblet fra 1985 til 2002. Det harvært en stabil vekst gjennom 1980- og1990- tallet. I 1985 oppga en av hundre at

Figur 7.5. Brystkreft1 og prostatakreft. Alders-spesifikke rater, per 100 000 innbyg-gere. 1997-2001

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,0

1,2

80-8465-6950-5435-3920-245-9Alder (år)

Prostatakreft

Brystkreft

Antall i 1 000

Kilde: Kreftregisteret. Brystkreft blant kvinner1

Figur 7.6. Utbredelse av diabetes (type 1 og 2)1,etter aldersgruppe. 95 prosent konfi-densintervall. 1985, 1995, 1998 og2002. Prosent

0

2

4

6

8

10

67 år og over50-66 årAlder

Prosent

Kilde: Helse - og levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå.

1985

95 prosent konfidensintervall

1995 1998 2002


117

de hadde diabetes, mot tre av hundre i2002. 3

Veksten i befolkningen skyldes først ogfremst at flere unge (under 50 år) i befolk-ningen har diabetes. Samtidig har ogsåflere middelaldrende og eldre diabetes i2002, sammenlignet med 1995 og 1985.Økningen blant eldre ser imidlertid ut til åha avtatt de senere år.

Middelaldrende kvinner er noe mer aktiveenn deres jevngamle menn, og flere mid-delaldrende menn enn kvinner har et stortalkoholforbruk ofte. På tross av dette erdet like mange kvinner som menn i befolk-ningen som helhet som har diabetes i2002. Tidligere ble diabetes type 2 kalt engammelmannssykdom. Dette er fortsattbetegnende, både fordi forekomsten erstørre blant eldre og fordi det fortsatt erforskjeller mellom eldre menn og kvinner.Mens ni av hundre eldre menn har diabe-tes, gjelder dette seks av hundre eldrekvinner.

Mange har flere varige sykdommersamtidigMange som opplever sykdom, har fleresykdommer samtidig. Av de som er 50 årog over oppgir 26 prosent ett sykdomstil-felle. Samtidig sier 19 prosent at de harfire sykdommer eller mer. Med alderenblir helsen dårligere, og mange pådrar segsykdommer gjennom livsløpet. Dermed harmange i høy alder også flere sykdommer.Blant middelaldrende har 15 prosent fireeller flere sykdomstilfeller, mens det gjel-der 26 prosent av de eldre.

Den enkeltes vurdering av egen helsehenger klart sammen med andre mål påhelsetilstand. Tabell 7.7 viser klart at desom vurderer sin egne helse som svært godeller god, i gjennomsnitt har få syketilfel-ler, mens de som har en dårlig eller sværtdårlig helse også har en rekke ulike syk-dommer. Slik sett har sykdom klart størrebetydning for vurdering av egen helse ennalder i seg selv. Samtidig er det slik at joflere sykdommer den enkelte har, jo merpåvirker det vanligvis helsen og hverdagen(se kapitel 8).

Psykiske lidelserI tillegg til lidelser knyttet til muskler ogskjelett, eller hjerte og åndedrett, kan denenkelte ha lidelser relatert til psyken. Deter svært vanskelig å tallfeste psykiskelidelser, fordi antallet vil avhenge avhvilke kriterier som legges til grunn. Ettskille som kan trekkes, er mellom letterepsykiske lidelser som depresjon og angst,og tyngre psykiske lidelser som psykoser,hvor man opplever realitetsbrist, vrangfo-restillinger eller hallusinasjoner. Helse- oglevekårsundersøkelsen 2002 viser at 10prosent av den norske befolkningen 16 åreller eldre har psykiske helseproblemer (seboks 7.6). Det omfatter 13 prosent kvinnerog 8 prosent menn.

Omfanget av symptomer som søvnproble-mer, konsentrasjonsvansker, nedstemthetog lignende gir en pekepinn på sinnsstem-ning og på personers psykiske helse. Kvin-ner har slike tilstander i et større omfangenn menn. Spesielt gjelder det eldre kvin-ner. Videre har enslige i større grad enn de

Tabell 7.7. Gjennomsnittlig antall syketilfeller, etter egenvurdert helse og aldersgruppe. 2002

30-49 år N 50-66 år N 67- år N

God eller svært god helse 0,8 2 270 1,2 1 255 1,8 653Verken god eller dårlig helse 1,9 258 2,7 288 3,1 225Dårlig eller svært dårlig helse 3,6 100 4,4 159 4,8 129



118

som bor sammen med andre, psykiskelidelser. Det gjelder spesielt blant middel-aldrende, hvor 17 prosent av de ensligehar psykiske problemer ifølge Hopkinsskala (vedleggstabell 7.4). På linje medandre helseproblemer, henger også psykis-ke problemer sammen med utdanning oggenerelle levekår knyttet til det. Middelal-drende og eldre med ungdomsskole ellerkortere som høyeste utdanning har ofterepsykiske problemer, sammenlignet med desom har utdanning på universitets- ellerhøgskolenivå. Forskjellen i psykiske pro-blemer knyttet til utdanningslengde erstørst blant middelaldrende (vedleggsta-bell 7.5). De som har psykiske problemeroppgir samtidig at helsen sånn i sin almin-nelighet er dårlig. Blant de som svarer atde har god eller svært god helse, har 4prosent av de middelaldrende og 3 prosentav de eldre psykiske problemer. På den

annen side har 45 prosent av de middelal-drende og 47 prosent av de eldre somoppgir at de har dårlig eller svært dårlighelse, også psykiske problemer.

7.7. Dødsfall og dødsårsakerI 2002 døde 44 401 personer bosatt iNorge. 94 prosent av de som døde var 50år eller eldre. Menn lever kortere ennkvinner, og flere menn enn kvinner dørfør fylte 50 år (Dødsårsaksstatistikken, seboks 7.7).

Samtidig som flere menn enn kvinner dørfør de blir 50 år, dør også klart flere

Boks 7.6. Mål på psykisk helsePsykisk helse blir kartlagt via en samling spørsmål kalt «Hopkins liste», som er et internasjonaltmåleinstrument for angst og depresjoner. Hopkins Symptom Check List (HSCL)-indeks består av25 spørsmål i et spørreskjema, i dette tilfellet Levekårsundersøkelsene. De ti første spørsmålene erutformet for å fange opp angst, mens de 15 neste spørsmålene er utformet for å fange oppdepresjon. Siden psykiske plager også kan gi kroppslig utslag i form av blant annet hodepine,skjelving og hjertebank er disse symptomene innarbeidet i spørsmålslisten.

Alle spørsmålene er plassert på et spørreskjema som den enkelte fyller ut og sender inn etter athovedintervjuet er avsluttet. Det ble gitt fire ulike svaralternativer; «ikke plaget» (1), «litt plaget»(2), «ganske mye plaget» (3) og «veldig mye plaget» (4). Svarverdiene blir summert og dividert påantall svar, slik at en person som svarte 1 (ikke plaget) på alle spørsmålene får en gjennomsnitts-verdi på 25/25=1, mens en som hadde svart 4 (veldig mye plaget) på alle, ville få 100/25=4 igjennomsnitt. For å kunne sies å ha psykiske helseproblemer må den enkelte ha over 1,75 igjennomsnittsverdi.

Tabell 7.8. Personer med gjennomsnittsverdi avsymptomer på psykiske problemerpå 1,75 eller mer, etter aldersgruppeog kjønn. 2002. Prosent

Alle 50-66 år 67- år N

Alle .............. 10 11 9 560Menn ............ 8 10 6 237Kvinner ......... 11 12 12 323


Boks 7.7. DødsårsaksstatistikkenDødsårsaksstatistikken omfatter alle perso-ner som ifølge Det sentrale folkeregistret varbosatt i Norge på dødstidspunktet, uavhen-gig av om dødsfallet fant sted i eller utenforlandets grenser. Statistikken viser underlig-gende årsak til død. Den underliggendedødsårsak er definert som: a) Den sykdomeller skade som startet rekken av de sykeligetilstander som ledet direkte til døden, eller b)de ytre omstendigheter ved den ulykke ellervoldshandling som var årsaken til den døde-lige skade.

Avsnittet om dødsårsaker baserer seg på tallfra dødsårsaksstatistikken.


119

menn enn kvinner når de er middelaldren-de. Kvinnene lever lenger, og det er derforflere dødsfall blant kvinnene i aldersgrup-pene over 80 år (figur 7.7).

Hjerte- og karsykdommer er den vanligstedødsårsaken blant eldre over 70 år. Blantpersoner mellom 50 år og 69 år, er ondar-tede svulster (kreft) den vanligste dødsår-saken. Disse to dødsårsakene var årsak tili underkant av 66 prosent av alle dødsfalli befolkningen 50 år eller eldre i 2002.

Hjerte-og kardødelighetIschemiske hjertesykdommer (blant annethjerteinfarkt) utgjorde 44 prosent av allehjerte- og kardødsfallene i befolkningen50 år eller eldre, mens karsykdommer ihjernen utgjorde 24 prosent i dissealdersgruppene. Menn og kvinner 50 åreller eldre rammes ulikt av hjerte- ogkarsykdommer. Hjerte- og kardødsfallrammer menn i yngre alder enn kvinner.En dobbelt så høy andel menn 50-59 årdør av hjerte- og karsykdommer. Forskjel-len på 10 prosentpoeng er nokså stor iabsolutte tall (tabell 7.9), ettersom enstørre andel menn dør i denne alderen.Andelen som dør av hjerte-karsykdommer

0

2

4

6

8

10

90 år og over

80-89 år70-79 år60-69 år50-59 år

Alder

Antall i 1 000

Kilde: Dødsårsaksstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Menn Kvinner

Figur 7.7. Dødsfall, etter kjønn og alder. 2002

0

2

4

6

8

10

20021991-1995

1981-1985

1971-1975

1961-1965

1951-1955

Antall i 1000 Menn

50-59 år

60-69 år

70-79 år

80-89 år

Kilde: Dødsårsaksstatistikk, Statistisk sentralbyrå Femårs gjennomsnitt til og med 1996-2000.1

0

2

4

6

8

10

20021991-1995

1981-1985

1971-1975

1961-1965

1951-1955

Kvinner

50-59 år60-69 år

70-79 år

80-89 år

Antall i 1 000

Figur 7.8. Dødelighet av hjerte- og karsykdommer, etter kjønn og alder. Underliggende dødsårsak, per100 000 innbyggere. 1951-2002


120

Tabell 7.9. Dødsårsak, etter aldersgruppe og kjønn. 20021

50-59 år 60-69 år 70-79 år 80-89 år 90- år

Dødsfall i altI alt .............................................................. 2 699 4 267 10 612 17 178 7 063

Menn ........................................................ 1 648 2 674 6 107 7 489 1 998Kvinner ..................................................... 1 051 1 593 4 505 9 689 5 065

Hjerte- karsykdommerI alt .............................................................. 602 1 231 4 106 8 029 3 403

Menn ........................................................ 456 891 2 469 3 366 930Kvinner ..................................................... 146 340 1 637 4 663 2 473

Ondartede svulsterI alt .............................................................. 1 231 1 864 3 334 3 056 624

Menn ........................................................ 597 1 069 1 915 1 585 252Kvinner ..................................................... 634 795 1 419 1 471 372

Sykdommer i åndedrettsorganeneI alt .............................................................. 100 279 1 053 2 145 1 058

Menn ........................................................ 60 148 584 1 015 328Kvinner ..................................................... 40 131 469 1 130 730

Andre sykdommerI alt .............................................................. 526 733 1 818 3 400 1 728

Menn ........................................................ 352 449 953 1 273 417Kvinner ..................................................... 174 284 865 2 127 1 311

UlykkerI alt .............................................................. 155 106 253 523 248

Menn ........................................................ 122 83 149 232 69Kvinner ..................................................... 33 23 104 291 179

SelvmordI alt .............................................................. 78 48 46 23 2

Menn ........................................................ 57 31 35 18 2Kvinner ..................................................... 21 17 11 5 -

DrapI alt .............................................................. 7 4 1 - -

Menn ........................................................ 4 3 1 - -Kvinner ..................................................... 3 1 - - -

Annen voldsom dødI alt .............................................................. - 2 1 2 -

Menn ........................................................ - - 1 - -Kvinner ..................................................... - 2 - 2 -

1 Sykdommer/dødsårsaker inkludert i gruppen «andre sykdommer» er blant annet infeksiøse parasittære sykdommer, indresekre-toriske sykdommer, psykiske lidelser, sukkersyke, sykdommer i nervesystemet og sanseorganene, sykdommer i fordøyelsesorga-net, sykdommer i urin- og kjønnsorganer, og godartede svulster.Kilde: Dødsårsaksregisteret, Statistisk sentralbyrå.

stiger med alderen, både for menn ogkvinner. Mens 29 prosent av alle dødsfallblant menn 60-69 år skyldes hjerte- ogkarsykdommer, skyldes 47 prosent av alledødsfall blant menn 90 år eller eldre detsamme. Blant kvinner er hjerte- og kar-sykdommer årsak til 21 prosent av alledødsfallene i aldersgruppen 60-69 år, noesom stiger til 49 prosent av alle døds-

fallene blant kvinner som dør etter 89-årsalder.

Hjerte- og karsykdommer har vært ho-vedårsaken til dødsfall i Norge i mangeår. Den reduserte forskjellen i levealdermellom menn og kvinner i de senere årskyldes først og fremst lavere hjerte- ogkardødelighet blant menn.


121

I løpet av ti år er dødeligheten av hjerte-og karsykdommer redusert med 30 pro-sent for menn og 25 prosent for kvinner.Nedgangen er fortsettelsen på en trendsom begynte omkring 1970 for menn ogti år tidligere for kvinner. For menn erden nedadgående trenden sterkere ennnoen gang, mens nedgangen blant kvin-ner ser ut til å flate ut. Nedgangen harvært størst for menn og for de yngsteblant de eldre. Nedgangen i hjerte- ogkardødeligheten er årsak til hele densterke dødelighetsnedgangen som erobservert blant eldre de siste ti år. Blantkvinner mellom 70 og 80 år er det enmindre økning i dødeligheten blant alleandre årsaker sett under ett, noe som kankomme av en høyere kreftdødelighet.Grunnen til den økte dødeligheten blantandre dødsårsaker kan også skyldes at desom overlever på grunn av lavere hjerte-og kardødelighet har en dårligere helseenn gjennomsnittet, og dermed enhøyere sannsynlighet for å dø av andreårsaker.

KreftdødelighetSamtidig er ondartede svulster en viktigdødsårsak. I aldersgruppen 50-59 år døde46 prosent av alle døde av ondartedesvulster. Forekomsten er klart høyereblant kvinner. 60 prosent av alle dødsfal-lene blant kvinnene i aldersgruppenskyldes ondartede svulster, mens dettegjelder 36 prosent av alle dødsfalleneblant menn i aldersgruppen. Blant kvin-ner synker andelen som dør av ondartedesvulster med alderen, mens andelen økernoe blant menn frem til 70-årsalderen.Blant de eldste eldre, 90 år eller eldre,dør 7 prosent av kvinnene og 13 prosentav mennene av ondartede svulster. Svul-ster i fordøyelses- og åndedrettsorganerutgjorde 30 prosent av dødsfall av ondar-tede svulster blant befolkningen 50 åreller eldre. Svulst i kvinnelige kjønnsor-

ganer og bryst utgjorde 14 prosent avkreftdødsfallene, mens 20 prosent av alledødsfall på grunn av ondartede svulsterblant menn 50 år eller eldre, skyldtessvulst i prostata. Dødeligheten av ond-artede svulster har vært konstant i defleste aldersgrupper i mange år. Går vilangt tilbake, har dødeligheten blant eldremenn (over 70 år) gått opp siden 1961-1965. Økningen stoppet imidlertid opp påstarten av 1990-tallet, og dødelighetenhar vært stabil siden. Dødeligheten avondartede svulster har også økt blanteldre kvinner (over 70 år). Her har imid-lertid økningen kommet senere. Fra star-ten av 1980-tallet har dødeligheten blantkvinner i alderen 70-79 år økt noe.

Nedre luftveier11 prosent av dødsfallene blant befolknin-gen 50 år eller eldre skyldes sykdom iåndedrettsorganene, det vil si ulike for-mer for lungesykdommer. Pneumoni ogkroniske sykdommer i nedre luftveier somblant annet KOLS, emfysem, bronkitt ogastma, utgjorde flertallet av disse dødsfal-lene. Andelen dødsfall som skyldes syk-dom i åndedrettsorganene øker medalder. Mens sykdommer i åndedrettsorg-anene var årsak til 4 prosent av dødsfalle-ne i aldersgruppen 50-59 år i 2002, gjaldtdet 15 prosent av alle dødsfallene blantde som er 90 år eller eldre. Flest kvinnerdør av disse sykdommene.

Voldsomme dødsfallEn del mennesker dør hvert år av andreårsaker enn sykdom. Disse årsakenedreier seg om drap, selvmord, ulykkereller andre former for voldsom død. 3prosent av dødsfall med personer 50 åreller eldre skyldtes ulike former for ulyk-ker. 771 (3,2 prosent) av dødsfalleneblant eldre 80 år og over skyldtes fallulyk-ker. Mange eldre har dårlig bevegelighet,og fall fører i mange tilfeller til


122

lårhalsbrudd og sengeleie. Komplikasjonerknyttet til denne typen hendelser fører i sintur til at en del dør.

Andelen av dødsfall som skyldes selv-mord synker jevnt med alder. Flest tarselvmord i alderen 25-35 år, og antalletselvmord er høyt blant unge i Norge. Foreksempel tok 49 personer i alderen 25-29år sitt eget liv i 2002. Fra 35 år synkerdette tallet jevnt frem til aldersgruppen70-75 år, hvor flere tar sitt eget liv. I 2002gjaldt dette 27 personer, hvorav 19 menn.

Selv om færre eldre enn yngre tar sitteget liv, er det samtidig også færre eldreenn yngre personer i befolkningen totaltsett.

Menn tar i større grad enn kvinner sitteget liv. Figur 7.9 viser at det er en rela-tivt sett større andel eldre som tar selv-mord, sammenlignet med befolkningen

totalt. Etter en vekst i selvmordsratenblant eldre menn fra 1950-tallet og fremtil slutten av 1980-tallet, er selvmordsra-ten redusert de senere år. Blant kvinner ialderen 50-59 år begynte nedgangen påstaren av 1980-tallet, mens selvmordsra-ten for kvinner eldre enn 59 år begynte åfalle på starten av 1990-tallet. Selv om endel eldre tar selvmord, er det færre iNorge enn i andre nordiske land.

Noter1 Endringen mellom 1995 og 2002, fra 7 til 9

prosent med fedme, er statistisk signifikant.Endringene i andelen med fedme fra 1995 til1998 og fra 1998 til 2002 er statistisk sett ikkesikre.

2 Kreftregisteret benyttes i omtalen av kreft, da vier ute etter å beskrive nye tilfeller.

3 Det antas at det er mørketall i befolkningen,ved at mange ikke selv er klar over at de hardiabetes. Disse fanges naturlig nok ikke opp.

Figur 7.9. Selvmordsraten, etter kjønn og alder. Per 100 000 innbyggere. 1951-20021

0

10

20

30

40

20021991-1995

1981-1985

1971-1975

1961-1965

1951-1955

Antall i 1000 Menn

50-59 år

60-69 år

70 år og over

Alle aldere

Alle aldere

Femårs gjennomsnitt til og med 1996-2000.Kilde: Dødsårsaksstatistikk, Statistisk sentralbyrå

1

0

10

20

30

40

20021991-1995

1981-1985

1971-1975

1961-1965

1951-1955

Kvinner

50-59 år60-69 år

Antall i 1 000

70 år og over

Seniorer i Norge Hjelpebehov og tjenestetilbud

123

Jørgen Svalund

8. Hjelpebehov og tjenestetilbud

8.1. Hjemliggjøring av pleie- ogomsorgstjenesten

Sykdom, svekket helse og nedsatt funk-sjonsevne kan føre til ulike behov forhjelp. Enkelte har så store hjelpebehov atde ikke lenger kan bo for seg selv. Av dengrunn består en del av hjelpetilbudet avinstitusjoner for eldre og funksjonshemme-de. I løpet av 1980 og 1990-tallet harpleie- og omsorgstjenestene i kommuneneblitt endret. Gjennom handlingsplan foreldreomsorgen (St.meld. nr. 50 (1996-1997)) har det blitt satset på en boliggjør-ing og hjemliggjøring av eldreomsorgen.Antallet eldre og funksjonshemmede sombor i pleie- og omsorgsinstitusjoner hargått ned 6 prosent fra 1994 til 2003. I2003 bodde vel 41 013 i pleie- og om-sorgsinstitusjon. Samtidig har antalletpersoner i befolkningen som mottar hjem-metjenester gått opp med 13 prosent fra

1994 til 2003. I 2003 mottok nesten161 100 personer i alle aldre slike tjenes-ter. Hjemmetjenester er en samlebetegnelsefor kommunale pleie- og omsorgstjenestersom mottas av brukere som ikke bor påinstitusjon, men i egen bolig eller om-sorgsbolig. Den enkelte mottar hjemmetje-nester enten i form av hjemmesykepleie,eller praktisk bistand, eller i form av bådehjemmesykepleie og praktisk bistand.

Hjemliggjøringen av eldreomsorgen med-fører at flere eldre med hjelpebehov blirboende hjemme lenger. Andelen eldre sombor i institusjon påvirker utvalget av eldrei helseog levekårsundersøkelsene. Der-som flere blir boende hjemme lenger medhøyere sykelighet, vil hjelpebehovet blantde hjemmeboende bli større. I fortolknin-gen av tallene må man derfor være opp-merksom på at eventuelle endringer i

Boks 8.1. Statistisk sentralbyrås helseog levekårsundersøkelserHelse- og levekårsundersøkelsene har den hjemmeboende befolkningen som målgruppe. Eldresom bor på pleiehjem, aldershjem eller sykehjem blir ikke intervjuet. Det er således de friskeste avde eldre, de som bor i eget hjem, som deltar. Svarprosenten i helse - og levekårsundersøkelseneer høy, som regel i overkant av 70 prosent. Imidlertid er frafallet høyere blant eldre (Belsby ogVedø 1998; Hougen og Gløboden 2004). I 2002 var for eksempel svarprosenten 66 i aldersgrup-pen 67-79 år og 56 prosent i aldersgruppen 80 år eller eldre. At mange eldre har dårlig helse, ogderfor forhindres fra å delta, fører til at utvalget av eldre blir skjevt.

Utvalget ble trukket på husholdsnivå i 1985 og 1995, og på personnivå i 1998 og 2002. I altinngår det opplysninger om mellom 3 000 og 4 000 personer 50 år eller eldre i de omtalte ihelse- og levekårsundersøkelsene.

Hjelpebehov og tjenestetilbud Seniorer i Norge

124

hjelpebehov kan skyldes endringer i orga-niseringen av pleie- og omsorgstjenestene,og ikke nødvendigvis endringer i eldreshelse (Lingsom 1989: 23).

8.2. Helseproblemer oghverdagsmestring

Sykdommer av ulike slag kan gi nedsattfunksjonsevne og hemme deltakelse iaktiviteter i hverdagslivet. Samtidig somsykdom kan begrense i seg selv, avhengermuligheter for deltakelse og aktivitet ogsåav tilrettelegging i omgivelsene. En eldreperson som bor i en tilrettelagt bolig, medhjelp fra familie og venner, vil kunneoppleve at sykdom har mindre konsekven-ser enn om hun eller han ikke bor i entilrettelagt bolig, eller ikke får hjelp fravenner eller familie. Konsekvensene avhen-ger derfor av forhold rundt det enkelteindivid, i like stor grad som av individetssykdom (Grue 1995, Elstad 1998). Be-grensninger i forhold til hverdagslivethenger sammen med utformingen av foreksempel arbeidsplasser, boliger, transportog kommunikasjon.

Kvinner, menn, unge, middelaldrende ogeldre har ulike forutsetninger når detgjelder styrke og koordinasjon. Forståelseav eget funksjonsnivå er ikke bare avhen-gig av evnen til å fungere, men like myeav forventninger om hva som er «normale»evner for en person i en gitt situasjon(Fløtten 1992). Vurderinger av hva det vilsi at sykdommen virker inn på hverdagen,henger derfor også sammen med forvent-ninger til helsetilstand og ytelsesnivå iulike aldre.

Helse og sykdom – betydning forhverdagen17 prosent av befolkningen 50 år ellerover hadde en eller flere varige sykdom-mer som påvirker deres hverdag i høygrad, mens 34 prosent opplevde at

sykdommen(e) har liten eller ingen inn-virkning på hverdagen i 2002. I tilleggopplevde 23 prosent at sykdommen i noengrad innvirker på hverdagen, mens 27prosent ikke har noen varige sykdommer idet hele tatt. Dette er en noe lavere andelenn i 1995. At sykdommen påvirker hver-dagen betyr at den enkelte har smerter,føler angst, har søvnproblemer eller lig-nende, eller at sykdommen på ulike måterbegrenser hva han eller hun kan gjøre idagliglivet. Flere kvinner enn menn harlangvarig sykdom, og kvinner har oftereenn menn sykdommer som påvirker hver-dagen. Forskjellene er størst blant eldre.Mens 36 prosent av eldre menn oppleverat sykdom i høy eller noen grad har kon-sekvenser i hverdagen, gjelder dette 46prosent av eldre kvinner.

De som har sykdom som påvirker hverda-gen, har vanligvis flere sykdommer ennandre (Ramm 2000b: 74), så også i 2002(se vedleggstabell 8.1). Forskjellen erstørst blant eldre. Det er samtidig storevariasjoner blant eldre med sykdommersom i betydelig grad påvirker hverdagen.Endel har bare noen få sykdommer, mensandre har svært mange.

Nedsatt funksjonsevne – eldre er merbevegelige enn førUlike varige funksjonsbegrensninger gir enindikasjon på hvilke fysiske funksjonsned-settelser middelaldrende og eldre oppleveri hverdagen.

At en funksjonsnedsettelse er varig, vil siat den har vart eller forventes å vare i seksmåneder eller mer. Eldre har større funk-sjonsvansker enn middelaldrende fordi deeldste har levd lenger, og derfor har værtutsatt for risiko for sykdom og fysiskesvekkelser i lengre tid (Elstad 1998: 17).Nedsatt syn eller hørsel gjør det vanskeli-gere å gjennomføre ulike gjøremål i hver-


125

Tabell 8.1. Ulike typer funksjonsnedsettelser, etter alder og kjønn. 2002. Prosent

30-49 år 50-66 år 67 år og over

Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

Nedsatt syn ................................. 2 1 3 4 5 7Nedsatt hørsel ............................ 1 1 3 4 12 6Nedsatt bæreevne ..................... 3 5 3 9 6 22Nedsatt bevegelsesevne1 ........... 5 5 8 11 18 33

1 Personer som ikke kan gå i trapper opp eller ned en etasje uten å hvile, og/eller som ikke kan gå en fem minutters tur inoenlunde raskt tempo.Kilde: Levekårsundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå.

Tabell 8.2. Nedsatt bevegelsesevne blant de som bor alene, etter kjønn og aldersgruppe. 2002.Prosent

I alt N (Uveid) Menn N (Uveid) Kvinner N (Uveid)

50-66 ......................................... 16 296 15 117 17 179

67-79 ......................................... 25 264 20 80 26 184

80+1 ............................................ 50 154 39 39 53 115

1 Utvalget i gruppen 80+ er lite, slik at tallene fordelt på kjønn er usikre og forskjellene ikke signifikante.Kilde: Levekårsundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå.

dagen. I tillegg kan det begrense mulighe-tene for sosial kontakt og deltakelse. Omlag 6 prosent eldre har vansker med å lesevanlig tekst i aviser, selv når de brukerbriller. Samtidig har 8 prosent av eldrenedsatt hørsel, det vil si at de ikke kanfølge en samtale mellom flere personerselv når de bruker høreapparat. Omtrentdobbelt så mange eldre menn som kvinnerhar nedsatt hørsel. Andelen med svekkethørsel øker med alder, rundt 13 prosent avde eldste eldre har nedsatt hørsel.

Mens nedsatt syn og hørsel kan medførevansker med for eksempel å bevege segrundt i eget hjem, i trafikken eller med ådelta i sosiale sammenhenger, kan be-grensninger i bæreevnen gjøre det vanske-ligere å bo i eget hjem uten hjelp. Nestenfire ganger så mange eldre kvinner sommenn klarer ikke å bære en gjenstand på 5kilo over en kortere strekning på rundt 10meter, uten vansker (tabell 8.1).

En av fire eldre har nedsatt bevegelsesev-ne. Det betyr at de ikke kan gå i trapperopp eller ned en etasje uten å hvile, ellerat de ikke kan gå en fem minutters tur inoenlunde raskt tempo uten vansker. Blantde eldste eldre har 45 prosent nedsattbevegelsesevne. Kvinner har flere sykdom-mer og opplever i større grad enn menn atsykdommen i høy grad virker inn på dereshverdag. Samtidig har flere kvinner ennmenn nedsatt bevegelsesevne. Forskjellenmellom menn og kvinner øker jevnt medalder. Mens 3 prosentpoeng flere middelal-drende kvinner enn menn har nedsattbevegelsesevne, gjelder det 18 prosentpo-eng flere eldre kvinner enn menn (tabell8.1).

Å bo alene med funksjonsbegrensninger vilkunne ha andre konsekvenser enn å bosammen med andre som kan hjelpe tilmed ulike gjøremål.

Tabell 8.2 viser at de som bor alene, bådemiddelaldrende og eldre, i større grad har


126

Prosent

Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Etter Ramm (2000b, figur 6.4).1

1975 1985 1998 20020

20

40

60

80

50-66 år

67-79 år

80 år og over

Alle, 50 år og over

Figur 8.1. Andel personer 50 år og over mednedsatt bevegelsesevne. 1975, 1985,1998 og 2002. Prosent1

nedsatt bevegelsesevne. Det ser ut til ateldre mennesker, selv med nedsatt bevegel-sesevne, klarer å bo alene. Av de alenebo-ende eldste eldre har halvparten nedsattbevegelsesevne. Forskjellene mellom mennog kvinner øker med alderen, også blantaleneboende.

Klart flere eldre kvinner (58 prosent) ennmenn (21 prosent) bor alene. Samtidighar kvinner i større grad enn menn syk-dom som virker inn på hverdagen, noesom kan forklare litt av forskjellen mel-lom eldre aleneboende kvinner og menn.Både innvirkningen sykdom har på hver-dagen, og begrensninger i bevegelsesev-nen, henger sammen med utdanning. Jolengre utdanning, jo mindre er sannsynlig-heten for at sykdom virker inn på hverda-gen og for at bevegelsesevnen er nedsatt.De som bor alene, har større sannsynlighetfor å ha nedsatt bevegelsesevne, også nårpersoner med samme alder, kjønn, utdan-ning og egenvurdert helse sammenlignes.

Endring i bevegelsesevnen over tidMer enn en av tre eldre aleneboere harvansker med bevegelsesevnen. Har eldresbevegelsesevne forandret seg over tid (seboks 8.2)?

Det har vært en positiv utvikling i eldresbevegelsesevne over tid. I 1975 hadde 39

prosent i alderen 67-79 år nedsatt bevegel-sesevne, og kunne ikke gå trapper oppeller ned en etasje uten å hvile, eller gå enfem minutters tur i noenlunde raskt tempouten vansker. I 2002 hadde 20 prosent ialdersgruppen 67-79 år nedsatt bevegelses-evne. Det har vært en nedgang både blantkvinner og menn. Spesielt har eldre mennbedre bevegelighet enn før, og forskjellenmellom eldre menn og kvinner har økt.

Boks 8.2. Mål på bevegelsesevne: Sammenlignbarhet over tidDe ulike målene på bevegelsesevne har endret seg noe over tid i helseog levekårsundersøk-elsene. To mål indikerer nivået på bevegelsesevne. Det ene målet fanger inn bevegelighet, omman klarer å bevege seg i trapper. Det andre målet fokuserer i større grad på utholdenhet ogbevegelsesradius; om man klarer å gå en tur av noe varighet. I 1975 ble alle spurt om de kunnegå i trapper uten vanskelighet eller om de kunne gå en 15 minutters tur i noenlunde raskttempo. Spørsmålene ble gjentatt i 1985, men da om man klarte å gå en 5 minutters tur i noen-lunde raskt tempo. Opplysningene om bevegelsesevne omfatter varige vansker. I 1998 spørresdet imidlertid mer generelt om begrensninger man opplever nå som å gå trappen opp en etasjeeller å gå mer enn to kilometer (begrenser mye, begrenser litt, eller begrenser ikke i det hele tatt).I 2002 ble det igjen fokusert på varige vansker, og spurt om man kan gå trapper opp eller ned enetasje uten å hvile, og om de som intervjues, uten vansker kan gå en 5 minutters tur i noenlunderaskt tempo.


127

Tabell 8.3. Hjelpe- og pleietrengende, etter alder og kjønn. 2002. Prosent

30-49 år 50-66 år 67-79 år 80+

I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner

Hjelpetrengende ...... 4 2 5 8 6 10 18 13 22 54 38 66Pleietrengende ......... 1 1 1 3 2 4 4 3 5 7 3 5

Kilde: Levekårsundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå.

Utvalget av de eldste eldre er lite i 2002,og endringene for denne gruppen er der-med usikre, statistisk sett.

8.3. Hjelpetrengende ogpleietrengende

Sykdom, nedsatt syn, hørsel og bevegelses-evne fører til problemer med å klare ulikeoppgaver i dagliglivet på egen hånd.Mestring av oppgaver knyttet til husholdet,som å lage mat, gjøre innkjøp, rengjøre også videre blir vanskeligere. Er funksjons-nedsettelsene store, kan selv grunnleggen-de gjøremål som personlig hygiene og av-og påkledning være vanskelig å gjørealene. Personer med slike problemer harbehov for hjelp og er således hjelpetren-gende og pleietrengende (se boks 8.3).

Andelen som er hjelpe- eller pleietrengen-de er størst blant de eldste. Blant de eldsteeldre er over halvparten hjelpetrengende,mens 18 prosent i aldersgruppen 67-79 årtrenger hjelp til hverdagslige gjøremål.Andelen pleietrengende øker også medalderen, men ikke med samme styrke.Dette henger sannsynligvis sammen medat det er vanligere å være hjelpetrengendeog bo hjemme, enn det er å være pleietren-gende og bo hjemme. For de som harvansker med å kle på seg selv og medpersonlig hygiene, vil institusjonsbaserthjelp være en mulighet. Institusjonsbefolk-ningen omfattes, som nevnt, (se boks 8.1)ikke av tabell 8.3.

De som er hjelpetrengende har i endeltilfeller også problemer med å kle på seg

og ta seg av personlig hygiene. Å ha hjel-pe- og pleiebehov vil si å ha vansker medoppgaver knyttet til husholdet og vanskermed mer grunnleggende gjøremål som åkle på seg og ta seg av personlig hygiene.De som har slike vansker opplever i storgrad også andre begrensninger i hverda-gen. Mer enn halvparten av middelaldren-de hjelpetrengende og tre av fire hjelpe-trengende eldre har nedsatt bevegelsesev-ne. Blant de pleietrengende har alle ned-satt bevegelsesevne.

Klart flere kvinner enn menn er hjelpetren-gende og pleietrengende, i alle aldre.Kapittel 3 viste at levevaner og helsegenerelt henger sammen med utdannings-lengde. Personer med høyere utdanninghar i større grad enn de med kortereutdanning god helse, og i mindre gradvarige sykdommer. Den enkeltes utdan-ning henger i stor grad sammen med ulikeandre generelle levekår, som boforhold,

Boks 8.3. Hjelpetrengende ogpleietrengendeMed hjelpetrengende tenkes det på person-er som ikke klarer dagligvareinnkjøp og/ellervask og rengjøring av egen bolig uten hjelpav andre. Blant de under 67 år stilles spørs-målene til dem som har varige sykdommer,mens alle over 67 år får spørsmålene.

Med pleietrengende menes personer sombare med hjelp av andre eller med noevansker klarer å kle av og på seg eller ivaretadaglig personlig hygiene. Spørsmålenestilles dem som har en varig sykdom somvirker inn på deres hverdag i høy grad.


128

levevaner og type arbeid. Mens en av femmiddelaldrende med ungdomsskole ellerkortere som høyeste utdanning er hjelpe-trengende, gjelder det fem av hundre medhøgskole- eller universitetsutdanning somhøyeste utdanning. Forskjellene i hjelpe-og pleiebehov i forhold til utdanningsleng-de er like stor blant eldre. Mens to av femeldre med ungdomsskole eller kortereutdanning er hjelpetrengende, er bare enav fem med høgskole eller universitetsut-danning det samme.

8.4. Hjelp og hjelpekilderFor de som er hjelpe- eller pleietrengende,vil hverdagen være vanskelig uten uformellhjelp fra familie, eller venner, eller formel-le offentlige eller private hjelpetjenester.Den formelle hjelpen har i sterk grad værtdominert av det offentlige, som for eksem-pel står for 90 prosent av institusjonsplass-ene. I tillegg til et stort offentlige omsorgs-tilbud, som sykehjem og aldershjem,eksisterer det et begrenset privat tilbud.Det private tilbudet består stort sett avenkelte alderspensjonater og lignende,samt aldersboliger av ulike slag. I tillegghar bruk av privat hushjelp ikke værtuvanlig. Det offentlige tilbudet til hjemme-boende er avhengig av terskelen for å bopå institusjon.

I 1988 fikk kommunene eneansvar forpleie- og omsorgssektoren. Siden harinstitusjonsomsorgen gradvis blitt byggetned. Figur 8.2 viser at det har forekommeten radikal endring i hvilke typer institusjo-ner kommunene har satset på. I 1991 vardet noe over dobbelt så mange somatiskesykehjem som aldershjem. I tiden etter har

antall plasser i somatiske sykehjem øktmed 62 prosent, samtidig som antalletplasser i aldershjem og kombinerte alders-og sykehjem har blitt redusert med tilsammen 71 prosent (Pleie- og omsorgs-statistikk, se boks 8.4).

Pleie- og omsorgspolitikken, og målset-ningene for denne, preges av en tanke omboliggjøring. Institusjonene bygges ned,mens hjemmehjelpstjenestene og tilrette-legging av boliger (omsorgsboliger) harblitt trappet opp. Under ligger en idé omat mennesker med funksjonsnedsettelser ogfunksjonshemninger får et bedre liv ved åbo i egne boliger istedenfor i institusjon.Hver enkelt skal kunne leve et selvstendignormalt liv, uten mer oppfølging enn detsom følger av hjelpebehov ved helsesvikt.Institusjonene er vanligvis et tilbud til demest pleietrengende, mens andre mindrehjelpetrengende i større grad får tilbud omtilpassede omsorgsboliger og/eller hjem-metjenester i sitt eget hjem. Siden 1994har tilskudd fra Husbanken til kommune-ne, og andre tiltak i handlingsplan foreldreomsorgen (St.meld. nr. 50 (1996-1997)) medvirket til at antallet omsorgs-boliger har økt kraftig. Omsorgsboligeneer beboernes eget hjem, og er vanligvisikke fast bemannet. I stedet tildeles tjenes-ter etter behov gjennom hjemmetjenestene,på samme måte som blant de som bor i enopprinnelig privat bolig. Antall omsorgs-boliger er mer en firedoblet fra 1996 til2003, og i 2003 fantes det i underkant av23 000 omsorgsboliger. I tillegg til om-sorgsboligene finnes det ulike kommunaleboliger til pleie- og omsorgsformål. Dettekan være alt fra botilbud (trygdeboliger)

Boks 8.4. Pleie- og omsorgsstatistikkStatistikk fra pleie- og omsorgstjenestene innhentes årlig via skjema fra alle landets kommuner.I tillegg brukes enkelte opplysninger fra Statistisk sentralbyrås registre over institusjoner for eldreog funksjonshemmede, og over befolkningen generelt.


129

0

5

10

15

20

2003200220012000199919981997199619951994

Under 67 år

67-74 år

75-79 år

80-84 år85-89 år

90 år og over

Prosent

Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Figur 8.3. Eldre som bor i boliger som kommu-nen disponerer til pleie- og omsorgs-formål, etter aldersgruppe. 1994-2003. Prosent

til serviceboliger med hel døgnservice.Disse er i ulik grad tilpasset pleietrengen-de. Kommunene disponerer totalt 50 017boliger til pleie- og omsorgsformål i 2003.

Endringer i tilbud av plasser –stabilitet i bruken blant eldreDet er imidlertid ikke bare middelaldren-de og eldre som bor i institusjoner ogboliger til pleie- og omsorgsformål. Blantannet har HVPU-reformen flyttet ansvaretfor mange yngre personer til pleie- ogomsorgstjenestene i den enkelte kommune.I 1992 var 4 prosent av beboere i institu-sjoner for eldre og funksjonshemmedeunder 67 år, mot 4,4 prosent i 2003. Deter dermed en omtrent like stor andel yngrepersoner som bor på institusjonene nå somtidligere.

Andelen eldre som bor i boliger somkommunen disponerer til pleie- og om-sorgsformål, har økt de senere årene.

Mens svært få under 67 år bor i slikeboliger, bor en høy andel av de eldste iboliger som kommunen disponerer tilpleie- og omsorgsformål. Det er en størreandel personer 80 år eller eldre som bor islike boliger i dag, sammenlignet medtidligere.

8.5. Hjelp fra kommunale pleie- ogomsorgstjenester

Rundt 220 000 personer mottok til enhvertid hjelp fra de kommunale pleie- ogomsorgstjenestene i 2003. Hjelpen mottas iform av tjenester i hjemmet, eller i formav en institusjonsplass over kortere ellerlengre tid.

De fleste som mottar kommunale omsorgs-tjenester er 80 år eller eldre. En andel på16 prosent av de eldste, 90 år og over,mottar ikke kommunale omsorgstjenester inoen form. I tillegg til at bruken er avhen-

0

10

20

30

40

50

2003200119991997199519931991

Antall i 1 000

Institusjonsplasser i alt

Somatiske sykehjem

Kombinert alders- og sykehjem

Aldershjem

Omsorgsbolig

På grunn av omlegging av statistikken i 2001, er det et brudd i tallene for omsorgsboliger mellom 2000 og 2001.Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

1

Figur 8.2. Plasser i institusjoner og antall om-sorgsboliger1, etter type. 1991-2003


130

gig av alder, bruker kvinner tjenestene istørre grad enn menn. 2 av 3 brukere avpleie- og omsorgstjenester 67 år ellereldre, er kvinner (figur 8.4).

8.6. Offentlig hjelp – institusjonerfor eldre

Alt i alt bor i underkant av 40 800 perso-ner over 49 år, eller i underkant av 3prosent av befolkningen over 49 år, overlengre tid på institusjoner innen pleie- ogomsorgstjenesten ved utgangen av 2003.1

Flere eldre kvinner enn menn bor påinstitusjon. Det gjelder i alle aldersgrup-per. Kvinner 80 år eller eldre utgjør overhalvparten av alle som bor på institusjon,noe de har gjort i flere år. Mens over23 300 kvinner 80 år eller eldre bodde påinstitusjon i 2003, gjaldt det i overkant av7 700 menn i samme alder. Totalt bor omlag 15 prosent av befolkningen 80 år og

eldre på institusjon. Blant 90-åringer bor37 prosent av kvinnene på institusjon,mens det gjelder 27 prosent av menn isamme aldersgruppe.

Antall institusjonsplasser er redusert, ogdet har de senere årene blitt en relativtstørre andel plasser i somatiske sykehjem,som er institusjoner rettet mot personermed helsesvikt.

Andelen eldre som bor på institusjon ergått ned i alle aldersgrupper de senereårene. Blant personer 90 år eller eldrebodde nesten 10 prosent flere på institu-sjon i 1994 enn i 2003. I aldersgruppenmellom 85 og 89 år har andelen som borpå institusjon gått ned fra i overkant av 22prosent i 1994, til 17 prosent i 2003. Selvde eldste eldre bor dermed i større gradenn tidligere utenfor institusjon. Det erderfor grunn til å anta at institusjonsplass-ene i økende grad er et tilbud til de syke-ste og mest pleietrengende eldre, samtidig

0 20 40 60 80 100

90 år og over

85-89 år

80-84 år

75-79 år

67-74 år

90 år og over

85-89 år

80-84 år

75-79 år

67-74 år

Institusjonsbeboere

Hjemmetjenestemottakere

Mottar ikke kommunale omsorgstjenester

Kvinner

Menn

Prosent


Figur 8.4. Bruk av kommunale omsorgstjenes-ter, etter alder og kjønn. 2003.Prosent

0

10

20

30

40

50

2003200220012000199919981997199619951994

67-74 år

75-79 år

80-84 år

85-89 år

90 år og over

Prosent


Figur 8.5. Andel eldre som bor på institusjon,etter aldersgruppe. 1994-2003


131

som tilbudet om tjenester i hjemmet erendret.

8.7. Offentlig hjelp –hjemmebaserte tjenester

De kommunale hjemmebaserte tjenestenebestår i hovedsak av hjemmesykepleie, og/eller praktisk bistand. Praktisk bistandkan for eksempel være ulike former forhjemmehjelp eller tiltak som brukerstyrtpersonlig assistent. Aldersfordelingenblant brukerne av hjemmetjenester harendret seg de senere årene. Antallet perso-ner 50 år eller eldre som mottar hjemme-tjenester, har totalt sett gått ned med 4prosent, eller i overkant av 5 000 perso-ner, fra 1994 til 2003.

Om lag 117 300 eldre personer er brukereav de kommunale hjemmetjenestene. Oversyv av ti er kvinner, og det er flest kvinne-lige mottakere i alle aldersgrupper blanteldre. Mens 12 prosent av menn i alderen75-79 år mottar hjemmetjenester, gjelderdet 20 prosent av kvinnene i samme alder.Forskjellen avtar i aldersgruppen 90 åreller eldre, hvor nesten like mange kvinnersom menn mottar dette tilbudet (49 pro-sent av kvinnene og 47 prosent av menne-ne).

Antallet personer 50 år eller eldre sommottar hjemmesykepleie, eller hjemmesy-kepleie kombinert med ulike former forpraktisk bistand, har gått opp med 31prosent fra 1994 til 2003. Veksten i hjem-mesykepleie kan være en indikasjon på atdet har blitt flere tyngre brukere som enfølge av nedbyggingen av institusjonene.Samtidig har andelen eldre som kunmottar ulike former for praktisk bistandgått ned med 36 prosent fra 1994 til 2003.Mens hjemmesykepleie og de mest nødven-dige formene for praktisk bistand er gratisfor mottaker, kan kommunene ta segbetalt for ikke-lovpålagt praktisk bistand

som rengjøring, matombringing og trygg-hetsalarm.2 Dette kan ha medvirket til atfærre mottar praktisk hjelp.Nesten halvparten blant de som er 85 åreller eldre er brukere av hjemmetjenester.Figur 8.6 viser at andelen brukere, spesieltblant personer som er 90 år eller eldre,har gått noe opp de senere årene. Dethenger sannsynligvis sammen med at flerebor hjemme lenger.

8.8. Hjemmetjenestene – hjelp etterbehov

Nesten en av fem eldre mottar ifølge pleie-og omsorgsstatistikken hjemmetjenester iform av hjemmesykepleie eller praktiskbistand. Statistikken fra pleie- og om-sorgstjenestene forteller ikke direkte om desykeste hjemmeboende som mottar hjelpfra de kommunale tjenestene. For å få merdetaljerte opplysninger om brukerne avtjenestene, må vi vende oss til helse- oglevekårsundersøkelsen (se boks 8.5).

0

10

20

30

40

50

60

2003200220012000199919981997199619951994

67-74 år

75-79 år

80-84 år

85-89 år

90 år og over

Prosent


Figur 8.6. Andel eldre som er brukere av hjem-metjenester, etter aldersgruppe.1992- 2003


132

Tabell 8.4 viser at de som har besøk avhjemmesykepleier og/eller hjemmehjelp,vanligvis har dårlig helse og fysikk. Desom har problemer med bevegelsesevnen,som har vansker med å gjøre innkjøp ogmed renholdet, mottar oftere tilbud. Ale-neboende får samtidig i større grad besøkav hjemmehjelper. Som nevnt, vil de sombor alene måtte ta seg av alle gjøremålenei husholdningen alene, noe som kan værebelastende dersom helsen svikter og beve-

gelsesevnen er redusert. Tidligere i kapit-let har det kommet frem at alder, nedsattbevegelsesevne, hjelpe- og pleiebehovhenger sammen. Enslige har samtidig istørre grad nedsatt bevegelsesevne. Sann-synligheten for å få hjelp av hjemmetjenes-tene er større for de som har hjelpebehov,for de eldste eldre og for dem som boralene.

8.9. Uformelle hjelpekilder – slekt,venner og naboer

Praktiske oppgaver som snømåking, vedli-kehold av hus, rengjøring, dagligvareinn-kjøp og lignende er mer krevende mednedsatt bevegelsesevne, dårlig syn ellersykdom. Når institusjoner forbeholdes desykeste betyr det at behovet for og satsnin-gen på dekning av ulike hjelpebehov ihjemmet vil øke. I tillegg til et stort settoffentlig hjelpeapparat, spiller uformell,ulønnet hjelp og omsorg fra familie, barnog venner en stor rolle. Etter hvert sombefolkningen blir eldre, blir det en stadigmindre andel yngre personer i befolknin-gen. Dersom den uformelle omsorgen skal

Boks 8.5. Mottakere av hjemmetjenester i levekårsundersøkelsen og pleie- ogomsorgsstatistikkStatistikken om antallet mottakere av hjemmetjenester i pleie- og omsorgssektoren hentes innfra den enkelte kommune i form av administrative, summariske data om tjenestene (se boks 8.3).Innsamling via skjema, eller innhenting via administrative registre kan være utsatt for målefeil,som at saksbehandlerne i kommunene misforstår hva som skal registreres. I levekårsundersøkel-sen registreres det om husholdningen (du/dere) har mottatt hjelp fra hjemmesykepleier ellerhjemmehjelp via intervju. Hjemmehjelp er en noe snevrere kategori enn praktisk bistand, somsamles inn i pleie- og omsorgsstatistikken. Samtidig kan hjemmehjelp både være privat ogoffentlig. Praktisk bistand er et offentlig tilbud. Ifølge pleie- og omsorgsstatistikken mottar 7prosent 67 år eller eldre praktisk bistand, mens 10 prosent 67 år eller eldre oppgir at de har hattbesøk av hjemmehjelp siste måneden i levekårsundersøkelsen.

Frafallet blant de eldste eldre, spesielt med sykdom, er noe høyt (se boks 8.1). Dette kan føre tilnoe lave anslag i forhold til hjelpetjenester i intervjuundersøkelser. Denne typen feil kan vi imid-lertid til dels korrigere for. På de områdene hvor tallene fra de to statistikkildene er sammenlign-bare, er resultatene nokså like (se vedleggstabell 8.3).

I levekårsundersøkelsen svarte 20 prosent at de mottok hjemmetjenester i form av hjemmesyke-pleie, hjemmehjelp eller hjemmesykepleie og hjemmehjelp i 2002.

Tabell 8.4. Besøk av hjemmehjelp og/ellerhjemmesykepleier. Andel av per-soner 67 år og over. 2002. Prosent

Besøk avhjemmehjelp N

og eller (uveid)hjemme-

sykepleier

Alle ............................................. 20 506

Enslige ........................................ 31 205Nedsatt bevegelsesevne ............. 67 132Hjelpe- og eller pleietrengende .. 55 138



133

opprettholdes, må færre yngre personerhjelpe til i større grad, eller så må friskeeldre hjelpe til i større grad enn de gjør idag. I tillegg til disse demografiske end-ringene fører endringer i arbeidslivet medseg begrensninger i forhold til uformellhjelp. Flere kvinner arbeider, og de arbei-der mer enn før. Mer arbeid og en generell«tidsklemme» begrenser slekt, venner ogfamilies tid og mulighet til å gi hjelp ogomsorg.

Ifølge Levekårsundersøkelsen 2002 får enav fem hjemmeboende eldre regelmessighjelp fra slekt, naboer eller familie (boks8.6). Hjelpen kan være i form av praktiskhjelp eller som tilsyn av eldre, syke ellerfunksjonshemmede personer i husholdet.

Figur 8.7 tyder på at andelen eldre sommottar ulike former for regelmessig ufor-mell hjelp har økt de senere årene. Pågrunn av enkelte endringer i spørsmålsfor-muleringene mellom 1995 og 1998 (seboks 8.6) er det viktig å være noe varsommed fortolkningen av resultatene, menallikevel kan det konstateres at andelensom fikk hjelp gikk opp både fra 1985 til1995, og fra 1998 til 2002. Mens 11 pro-sent av de eldre fikk regelmessig hjelp fraslekt, venner og naboer i 1998, fikk nestendobbelt så mange, 20 prosent eller an-slagsvis 57 000, hjelp i 2002. Samtidigsom flere eldre får praktisk hjelp ellertilsyn, har flere blitt eldre. Det er derforgrunn til å anta at den totale mengdenhjelp eldre mottar, har økt de senere åre-

ne. Dette kan vi imidlertid ikke være sikrepå. Selv om totalt sett flere eldre mottarhjelp i 2002, er det mulig at det ble gittmer hjelp per person til de som mottokhjelp tidligere.

Ifølge forsker Kari Wærness finnes detnormer blant eldre om «å ikke ligge fami-lien til byrde» (Wærness 1992:171). I detteligger det at de fleste ønsker at det skaleksistere en uavhengighet mellom foreldreog barn, slik at foreldre ikke er avhengigav hjelp og støtte fra familien. Det betyr ateldre i mindre grad vil be om hjelp uten at

Boks 8.6. Hjelp fra slekt, venner og naboer 1985-2002Spørsmålet om hjelp fra slekt, venner eller naboer er det samme i 1985 og 1995: «Fikk husholdethjelp av slekt, nabo, venn i 14-dagersperioden i forbindelse med din sykdom?» Ved undersøkel-sene i 1998 og 2002 dreies spørsmålet mot hjelpens regelmessighet, og er ikke avgrenset til desiste 14 dagene. Spørsmålet rettes mot husholdet, og begrenses ikke til å gjelde hjelp som ermottatt på grunn av den som intervjues sin sykdom; «Får husholdet regelmessig noe ulønnethjelp fra slekt, venner eller naboer? Vi tenker på praktisk hjelp til eller tilsyn med syke, funksjons-hemmede eller eldre.»

0

5

10

15

20

25

2002199819951985

Prosent

Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Figur 8.7. Andel eldre 67 år og over sommottar regelmessig hjelp fra slekt,venner eller naboer. 1985, 1995, 1998og 2002


134

de føler at de har et visst behov for regel-messig hjelp av ulike slag. Derfor kan vianta at de som har hjelpebehov, som harbegrenset bevegelsesevne og svekket helse,i større grad mottar hjelp fra familie,naboer og venner. Eldre får hjelp til hus-holdet både fra formelle og uformellekilder. På den ene siden kan en tenke segat disse to hjelpekildene erstatter hveran-dre, det vil si at slekt, venner og naboertrekker seg tilbake når det offentlige tilbyrhjelp. På den andre siden kan det tenkes atdisse formene for hjelp er komplementære,og at eldre med hjelpebehov mottar hjelpfra begge hjelpekildene samtidig.

Kvinner mottar uformell hjelp i større gradenn menn, og andelen som mottar hjelpøker med alder. Figur 8.8 tyder imidlertidpå at forskjellen ikke har med kjønn ogden enkeltes alder i seg selv å gjøre. Jo

eldre den enkelte er, jo større er sannsyn-ligheten for at bevegelsesevnen er nedsatt,at man bor alene og at man har et hjelpe-eller pleiebehov. Disse forholdene viserførst og fremst til eldres behov for hjelp.De som har behov for hjelp, på grunn avvansker med å klare rengjøring av boli-gen, begrenset bevegelsesevne, eller fordihan eller hun bor alene, mottar i størregrad hjelp fra slekt, venner eller naboer.Blant hjelpe- og pleietrengende eldre fårnoe over en av tre regelmessig hjelp pådenne måten.

46 prosent av de som mottar hjelp frasykepleier eller hjemmehjelp, mottar ogsåhjelp fra mer uformelle kilder (figur 8.8).På den andre siden er det en mindre andel,13 prosent, som mottar uformell hjelputen også å motta hjelp fra kommunen.Tallene tyder derfor på at hjelpekildene istor grad supplerer hverandre.

De som bor alene har 3,5 ganger størresannsynlighet for å motta regelmessighjelp fra slekt, naboer eller venner enn desom bor sammen med andre. Samtidig harde som mottar hjelp fra hjemmetjenestene2,6 ganger så stor sannsynlighet for åmotta praktisk hjelp eller tilsyn som desom ikke mottar kommunale hjemmetje-nester.

Etter hvert som det blir flere eldre, ogmange lever til de blir riktig gamle, vilmange av de som hjelper sine foreldre selvvære 50 år eller eldre, og seniorer. Hvemer det så som yter hjelp til foreldre ellerandre?

Tabell 8.5 tar for seg hjelp som er gitt tilpersoner utenfor husholdningen, det vil siat hjelp som blir gitt til samboere ellerektefeller, eller til foreldrene som bor isamme husholdning, ikke regnes med.Hjelp kan være praktisk hjelp til, eller

0 10 20 30 40 50

Mottar hjelp avhjemmesykepleiereller hjemmehjelp

Hjelpe- og ellerpleietrengende

Nedsattbevegelsesevne

Enslige

80 år og over

67-79 år

Menn

Kvinner

Alle

Prosent


Figur 8.8. Andel personer 67 år og over sommottar regelmessig ulønnet hjelp tilhusholdningen fra slekt, naboer ellervenner. 2002


135

tilsyn med, syke, funksjonshemmede ellereldre. Det er en omtrent like stor andel ialdersgruppen 30-49 år som blant middel-aldrende som regelmessig gir ulønnethjelp til andre enn foreldrene, som foreksempel naboer eller andre slektninger.Klart flere middelaldrende gir regelmessighjelp til sine foreldre, noe som antakelig-vis henger sammen med foreldrenes alderog hjelpebehov. Middelaldrende menn gir istørre grad enn kvinner regelmessig hjelptil foreldre og til andre. I aldersgruppen30-49 år er forskjellen noe mindre, menogså blant yngre er det flere menn ennkvinner som regelmessig gir hjelp. Dettehenger nok sammen med at det blanteldre er en klart mindre andel som girhjelp til naboer eller andre slektinger ennforeldrene. Blant eldre er det en stor andelsom har hjelpe- eller pleiebehov selv, ogsom derfor i mindre grad har mulighet tilå hjelpe andre. Samtidig hjelper nokmange sin ektefelle eller samboer, noesom ikke fanges opp i tabell 8.5. Ogsåblant de som er 67 år eller eldre er detklart flere menn enn kvinner som girregelmessig ulønnet hjelp.

Mange bor langt fra sine foreldre, ogderes muligheter til å gi hjelp regelmessigbegrenses. Blant middelaldrende som borunder en times reise fra sine foreldre, har43 prosent gitt regelmessig hjelp, mensrundt 5 prosent av de som bor lenger unnahar gjort det samme (se vedleggstabell8.4).

36 prosent av alle middelaldrende girregelmessig ulønnet hjelp til foreldre,naboer eller andre slektninger. Detteforteller ikke noe om mengden innsats somlegges ned. For eksempel kan det hende atmiddelaldrende kvinner gir mer hjelp itimer til foreldrene, selv om noen fleremiddelaldrende menn gir regelmessigulønnet hjelp. Samtidig kan det tenkes atselv om det gis regelmessig ulønnet hjelpbåde til foreldre og andre, så mottar dennære familie, foreldrene, klart mer hjelpenn andre personer. Blant de som girregelmessig ulønnet hjelp, brukes det likemye tid i timer på hjelp til naboer ogandre slektninger enn foreldrene, som påforeldrene (se vedleggstabell 8.2). Det serderfor ikke ut til at de som gir hjelp bru-ker mer tid på egne foreldre enn de gjør iforhold til naboer og andre slektninger.Middelaldrende og eldre gir noe merulønnet hjelp enn de som er i aldersgrup-pen 30-49 år. Mens disse bruker tre timer igjennomsnitt på å hjelpe foreldre og an-dre, bruker middelaldrende fire timer ogeldre fem timer alt i alt.

Selv om flere middelaldrende menn ennkvinner gir hjelp til foreldrene, brukerkvinnene mer tid på hjelpen enn det men-nene gjør. Spesielt bruker middelaldrendekvinner som gir hjelp, mer tid på å hjelpenaboer og andre slektinger enn foreldrene.Blant eldre menn og kvinner er det ingenforskjell i tiden som brukes på å hjelpe.

Tabell 8.5. Gitt regelmessig ulønnet hjelp, etter alder og kjønn. 2002. Prosent

30-49 år 50-66 år 67 år og over

I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner

Gitt regelmessig ulønnet hjelp til foreldre1 ...... 18 20 15 29 33 24Gitt regelmessig ulønnet hjelp til andre .......... 30 31 28 30 32 27 19 24 16Gitt regelmessig ulønnet hjelp i alt ................. 37 38 36 36 39 34 19 24 16

1 Andel blant de som har far og/eller mor 67 år og eldre utenfor institusjon.Kilde: Levekårsundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå.


136

Samtidig som de som bor nær sine forel-dre i reiseavstand i større grad gir regel-messig hjelp, gir de også mer hjelp i timer(vedleggstabell 8.4). Mens middelaldrendesom bor under en time fra sine foreldre igjennomsnitt hjelper til 4,5 time per uke,bruker de som bor lengre unna to timereller mindre på å hjelpe til. Det ser der-med ut til at reiseavstanden ”spiser” avtiden som er tilgjengelig til å gi hjelp tilforeldre. I aldersgruppen 30-49 år er detimidlertid motsatt. I denne aldersgruppenblir det gitt mer hjelp blant de som borlangt unna enn blant de som bor i nærhe-ten.

Type hjelp til foreldre medhjelpebehovI helse og levekårsundersøkelsen blir desom intervjues spurt om mor og/eller farhar behov for hjelp eller tilsyn av helse-messige grunner. De som svarer ja fårspørsmål om de har gitt hjelp de siste fireukene, og om de har hjulpet foreldrenemed dagligvareinnkjøp, rengjøring avbolig, annen praktisk hjelp, tilsyn ellerpleie, eller om de har gitt råd og hjelp ikontakt med hjemmetjenesten. Gjennomdette får vi samtidig innblikk i om kvinnerog menn hjelper til med ulike gjøremål.

Tabell 8.6 gir oversikt over utvalgte gjøre-mål som middelaldrende hjelper sineforeldre med. Av de middelaldrende somhar gitt hjelp til foreldre, har rundt halv-parten hjulpet til med dagligvareinnkjøp,annen praktisk hjelp, som for eksempelreparasjoner, hagearbeid, snømåking ellertransport, og ulike former for hjelp ellertilsyn. Klart færre, en av fire av de middel-aldrende som har gitt hjelp, har hjulpet tilmed rengjøring de siste fire ukene. Det ertydelige forskjeller mellom menn og kvin-ner i forhold til hvilken type hjelp de gir.Forskjellene er tydelige langs tradisjonelle

Tabell 8.6. 50-66-åringer som har gitt hjelpmed utvalgte gjøremål siste fireuker til foreldre som har behov forhjelp, etter kjønn. 2002. Prosent

I alt Menn Kvinner

Gitt hjelp med dagligvare-innkjøp ................................. 49 53 45Gitt annen praktisk hjelp ..... 54 65 45Gitt hjelp eller tilsyn .............. 48 57 41Gitt hjelp til rengjøring .......... 26 19 32Gitt råd og hjelp i kontaktmed hjemmetjenesten ......... 27 30 24


kjønnsrollemønstre. Mens middelaldrendemenn i større grad hjelper til med daglig-vareinnkjøp, praktisk hjelp og ulike for-mer for tilsyn, er det klart flere middelal-drende kvinner enn menn som har gittrengjøringshjelp de siste fire ukene.

I figur 8.8 kom det frem at eldre som fårregelmessig hjelp av slekt, venner ellernaboer, i stor grad også får hjelp gjennomde kommunale hjemmetjenestene. Tabell8.6 viser da også at det er en utbredtsamhandling mellom familie og hjemme-tjenestene. Blant de som opplever at forel-drene har behov for hjelp eller tilsyn i detdaglige, har over en av fire vært i kontaktmed hjemmetjenestene i løpet av de sistefire ukene. Noen flere menn enn kvinnerhar gitt råd eller hjelp i kontakt medhjemmetjenestene.

Noter1 I tillegg bor noen over lengre tid på institusjoner

i rusomsorgen og innen psykiatrien.2 Kommunene med anstrengt økonomi blir bedt

om å benytte alle sine potensielle inntektsmulig-heter. Det er derfor mulig at prisen på dissetjenestene har gått opp de senere årene.

Seniorer i Norge Ikke-vestlige innvandrere

137

0

50

100

150

200

250

300

350

200420022000199819961994199219901988198619841982198019781976197419721970

Antall i 1 000


Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn

Figur 9.1. Innvandrerbefolkningen i Norge. 1970-2004

Vebjørn Aalandslid

9. Ikke-vestlige innvandrere

9.1. Demografi

Innvandrere i Norge – fra nær alleverdens landInnvandrerbefolkningen i Norge har bak-grunn fra 208 forskjellige land og selvstyr-te regioner, og besto 1.1.2004 av knappe350 000 personer, eller nesten 8 prosent avbefolkningen. Nesten tre fjerdedeler av per-sonene i innvandrerbefolkningen haddebakgrunn fra ikke-vestlige land, og denikke-vestlige befolkingen utgjorde nær 6prosent av hele Norges befolkning.

Fra 1970 til 2004 har innvandrerbefolknin-gen økt med nær 300 000 personer, største-delen av denne veksten har vært i den ikke-vestlige delen av innvandrerbefolkningen,dette gjelder spesielt personer fra Øst-Euro-pa, Asia og Afrika.

Innvandrerbefolkningen i Norge kommer,litt forenklet, fra fire hovedgrupper avland; naboland, flyktningland, arbeidsinn-vandrerland og familieinnvandringsland.Om vi ser på de største innvandringslande-ne til Norge, kommer Pakistan på topp.

Ikke-vestlige innvandrere Seniorer i Norge

138

Innvandrere fra Pakistan er hovedsakeligarbeidsinnvandrere og familiegjenforenin-ger til disse, deretter følger innvandrere fravåre naboland Sverige og Danmark. Deneste på listen har altoverveiende flykt-ningbakgrunn; Vietnam, Irak, Bosnia-Hercegovina, Somalia og Iran. Mens detfra Tyrkia er en stor andel arbeidsinnvan-drere.

Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer inn-vandrerbefolkningen som personer med toutenlandsfødte foreldre. Innvandrerbefolk-ningen kan videre deles inn i førstegenera-sjonsinnvandrere som selv har innvandrettil Norge, og personer som er født i Norgemed to foreldre som er født i utlandet, oftekalt etterkommere.

Landbakgrunn er eget, eventuelt foreldresutenlandske fødeland. Personer uten inn-vandringsbakgrunn har kun Norge somlandbakgrunn. Med vestlige land menesNorden, Vest-Europa (unntatt Tyrkia),Nord-Amerika og Oseania. Med ikke-vest-lige land menes Øst-Europa, Asia, Afrika,Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. Medtredje verden menes de samme landenesom i ikke-vestlige land, eksklusive Øst-Europa.

Innvandring fra Russland og Filippinenekommer i hovedsak fra en stadig økende

type innvandring; familieinnvandring. Allehovedgruppene har familieinnvandring,men for Russland og Filippinene utgjørpersoner som har kommet som følge avfamilieinnvandring (og da gjennom ekte-skap) den klart største andelen. Av de 20største landgruppene bosatt i Norge er 6vestlige og 14 ikke-vestlige. Blant de 20har vel halvparten hovedsakelig flyktning-bakgrunn, mens den andre halvpartenstammer fra våre (nære) naboland og landmed høy arbeidsinnvandring og familieinn-vandring. Fordelt på regioner har 54 000personer bakgrunn fra andre nordiskeland, 44 000 fra resten av Vest-Europa ogNord-Amerika, 56 000 fra Øst-Europa og

DatagrunnlagetDatagrunnlagetDatagrunnlagetDatagrunnlagetDatagrunnlagetHoveddatakilden for befolkningsstatistikkeni SSB er Det sentrale Personregisteret (DSP).I dette kapittelet er det i tillegg brukt datafra levekårsundersøkelsen blant innvandreregjennomført i 1996, Folke og boligtellingeni 2001, inntekts- og formuesundersøkelsen,informasjon om trygdebruk er hentet fraForløpsdatabasen, FD-Trygd (SSB). Tall omvalgdeltakelse er hentet fra valgundersøk-elsene gjennomført av SSB i årene 1997-2003.

0 5 10 15 20 25 30

India

Chile

Finland

USA

Filippinene

Russland

Polen

Storbritannia

Serbia ogMontenegro

Tyskland

Sri Lanka

Tyrkia

Iran

Bosnia-Hercegovina

Somalia

Irak

Vietnam

Danmark

Sverige

Pakistan

Antall i 1 000

Førstegenerasjonsinnvandrere uten norskbakgrunnPersoner født i Norge av to utenlandsfødteforeldre

Kilde: Befolkningsstatstikk, Statistisk sentralbyrå.

Figur 9.2. De 20 største innvandrergruppene iNorge. 01.01.2004


139

193 000 fra land i Asia (inklusive Tyrkia),Afrika og Sør-Amerika.

Per 1.1.2004 var det drøyt 289 000 første-generasjonsinnvandrere uten norsk bak-grunn og nær 60 000 personer født i Norgeav to utenlandsfødte foreldre i innvandrer-befolkningen, heretter kalt etterkommere.

Blant etterkommerne er de ikke-vestligeinnvandrerne i klart flertall. Vel 90 prosentav etterkommerne til førstegenerasjonsinn-vandrerne har ikke-vestlig bakgrunn. En avhovedgrunnene til dette er at de fra ikke-vestlige land ofte etablerer familie med ensom selv er innvandrer – og deres barnkommer derfor med i innvandrerbefolknin-gen. Dette er langt sjeldnere blant de vestli-ge innvandrerne som når de får barn i Nor-ge, gjerne får det med en med norsk bak-grunn.

Mange av innvandrerne harflyktningbakgrunnDet bodde nær 100 000 personer med flykt-ningbakgrunn i Norge ved inngangen til2004. Disse utgjorde om lag halvparten avalle ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvan-drere. De fleste (74 prosent) har kommettil landet som primærflyktninger, mens deresterende (26 prosent) har kommet somfamiliegjenforeninger til disse. Det er flestbosatte flyktninger fra Bosnia-Hercegovi-na, Irak og Somalia. Vel tre firedeler avflyktningene kom fra land i den tredje ver-den, mens resten har bakgrunn fra Øst-Eu-ropa. Barn av flyktninger som er født iNorge etter foreldrenes ankomst til landet,er ikke talt med i SSBs oversikter over per-soner med flyktningbakgrunn.

Fokus på ikke-vestlige innvandrereI denne publikasjonen vil vi i hovedsakfokusere på innvandrere med ikke-vestligbakgrunn. Det er flere grunner til det.Levekårsundersøkelser har vist at innvan-

drere fra denne gruppen skiller seg mer fraresten av befolkningen enn det de medvestlig bakgrunn gjør. På en rekke varia-bler, så som alderssammensetning, ekte-skapsinngåelse, yrkesdeltakelse, flyttemøn-ster og deltakelse i det norske samfunnethar de vestlige innvandrerne mer til fellesmed den etnisk ’norske’ befolkningen ennmed de ikke-vestlige. Ser vi på utfordringerforbundet med aldring i Norge, er det tro-lig at disse ville være annerledes for deikke-vestlige innvandrerne enn for demmed vestlig innvandrerbakgrunn. Derforskilles de ikke-vestlige innvandrerne utsom en egen gruppe. Det må likefullt po-engteres at også innenfor gruppen ikke-vestlige innvandrere, vil det være store for-skjeller. Om innvandreren har bakgrunnfra et arbeidsinnvandrerland eller flykt-ningland, har trolig stor betydning for til-pasning og integrering i det norske sam-funnet.

De fleste bor på ØstlandetIkke-vestlige innvandrere bor på Østlandetog i storbyer, flest både i absolutte og rela-tive tall i Oslo. Vel en tredjedel av innvan-drerbefolkningen var ved inngangen til2004 bosatt i Oslo, og nær halvparten avdem med ikke-vestlig bakgrunn var bosatti Oslo og Akershus. Flyktninger har blittbosatt over hele landet, og som en konse-kvens av dette, bor det i dag flere ikke-vestlige innvandrere enn vestlige innvan-drere i alle fylker i Norge. I Oslo bor detflere fra alle de store ikke-vestlige land-gruppene, sammenlignet med alle andrefylker i Norge. Men Oslo-dominansen ermindre for de med flyktningbakgrunn ennfor de uten. Personer fra Vietnam, Chile(hver fjerde bor i Oslo) og Bosnia-Hercego-vina (13 prosent bor i Oslo) har for eksem-pel et langt mindre sentralisert bosettings-mønster enn personer fra Pakistan ogMarokko hvor vel tre fjerdedeler bor iOslo.


140

Få gamle i den ikke-vestligeinnvandrerbefolkningenSammenligner vi hele innvandrerbefolknin-gen med den norske befolkningen, finner vien kjønns- og aldersfordeling som ikke erså ulik som en kanskje først skulle vente.Andelen unge er relativt lik, mens det er enbetydelig høyere andel unge voksne i inn-vandrerbefolkningen. I de eldre aldersgrup-pene er andelen langt høyere i befolknin-gen ellers, enn i innvandrerbefolkningen.Alderspyramiden (figur 5) som viser forde-lingen mellom vestlige og ikke-vestligeinnvandrere viser hvorfor innvandrerbe-folkningen har en fordeling mer lik dennorske befolkningen.

Den ikke-vestlige innvandrerbefolk-ningen er ung, mens den vestlige ergammelVi finner en betydelig høyere andel eldreblant de vestlige, og motsatt en opptil fireganger så høy andel unge blant de ikke-vestlige, sammenlignet med dem med vest-lig bakgrunn. De unge blant de ikke-vestli-ge innvandrerne er i hovedsak etterkomme-re av førstegenerasjonsinnvandrere. Denikke-vestlige innvandrerbefolkningen harunder ett, en kjønnsammensetning som errelativt lik befolkningen ellers – men detteskjuler viktige forskjeller mellom enkelt-land. Russland, Thailand, Filippinene harmange kvinner som er gift med, men ikkealltid har barn med, en med norsk bak-grunn. Mens mange av arbeidsinnvandrer-ne og flyktningene, med unntak av dem fraØst-Europa, har vært unge enslige menn.Mange av disse har ennå ikke etablert seggrunnet blant annet påvente av familie-gjenforening med kone og barn. Fra Thai-land har vi i Norge 85 prosent kvinner.

0 20 40 60 80 100 120

Finnmark

Troms

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Hordaland

Rogaland

Vest-Agder

Aust-Agder

Telemark

Vestfold

Buskerud

Oppland

Hedmark

Oslo

Akershus

Østfold

Antall i 1 000

Vestlig bakgrunn

Ikke-vestlig bakgrunn

Kilde: Befolkningsstatstikk, Statistisk sentralbyrå.

Figur 9.3. Innvandrerbefolkningen fordelt påfylke og landbakgrunn. 01.01.2004

0-45-9

10-1415-1920-2425-2930-3435-3940-4445-4950-5455-5960-6465-6970-7475-7980-8485-8990+

Alder

Prosent


Befolkningen i altInnvandrerbefolkningen

Prosent

Menn Kvinner

6 4 2 0 0 2 4 6

Figur 9.4. Alderspyramide for innvandrere i altog hele landet. 01.01.2004


141

Mens vi fra Irak og Tyrkia har henholdsvis59 og 56 prosent menn. For noen av dissegruppene vil kjønnforskjellene trolig redu-seres i fremtiden på grunn av familiegjen-foreninger. Sammenlignet med den norskebefolkningen er flyktningbefolkningen iNorge dominert av unge voksne menn. Deter få barn (bare første generasjon regnessom flyktninger) og få eldre.

Bare 0,9 prosent av de eldre i Norgehar ikke-vestlig bakgrunnVed inngangen til 2004 hadde av i alt603 000 eldre (personer 67 år og over) iNorge bare 5 600 personer ikke-vestlig inn-vandrerbakgrunn. Dette utgjorde 0,9 pro-sent. Til sammenligning hadde 2,1 prosentav de eldre i Norge vestlig innvandrerbak-grunn. Etter hvert som den ikke-vestligeinnvandrerbefolkningen blir eldre vil detteendre seg.

Danmark, USA, Sverige, Tyskland og Stor-britannia utgjør de fem største eldregrup-pene i Norge. Først på sjetteplass kommer

den første ikke-vestlige eldregruppen, per-soner med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovi-na. Blant de 20 største har 10 ikke-vestligbakgrunn.

Den i særklasse største ikke-vestlige eldre-gruppen består av innvandrere fra Bosnia-Hercegovina med vel 950 personer 67 åreller eldre. Dette har sammenheng med atNorge mottok mange flyktninggrupper fraBosnia-Hercegovina på midten av 1990-tallet som var hele storfamilier. Dette skil-ler flyktninger fra Bosnia fra de fleste an-dre flyktninggrupper. Deretter følger perso-ner fra Vietnam med 480 og Polen med430. Den største innvandrergruppen i Nor-ge, personer med pakistansk landbak-grunn, kommer først på fjerdeplass med350 personer over 67 år.

De tre største landgruppene har et atypiskbosettingsmønster – mindre Østlands- ogOslosentrert enn det som er vanlig for denikke-vestlige innvandrerbefolkningen.

0-45-9

10-1415-1920-2425-2930-3435-3940-4445-4950-5455-5960-6465-6970-7475-7980-8485-8990+

Alder

Prosent


Vestlige landIkke-vestlige land

Prosent

Menn Kvinner

0 2 4 66 4 2 0

Figur 9.5. Alderspyramide for vestlige og ikke-vestlige innvandrere. 01.01.2004

0-45-9

10-1415-1920-2425-2930-3435-3940-4445-4950-5455-5960-6465-6970-7475-7980-8485-8990+

Alder

Prosent


Befolkningen i altFlyktningbefolkningen

Prosent

Menn Kvinner

0 2 4 6 88 6 4 2 0

Figur 9.6. Alderspyramide. Befolkningen i alt ogflyktningbefolkningen. 01.01.2004


142

Tabellen viser at for innvandrere fra Pakis-tan, Ungarn og Polen er det i aldersgrup-pen 67 år og eldre fortsatt et mannsover-skudd. Dette har sammenheng med det be-tydelige mannsoverskuddet i innvandringenfra disse landene for 20-50 år siden. FraUngarn var det i hovedsak menn som flyk-tet i kjølvannet av opprøret i 1956. I denøvrige befolkningen er kvinneoverskuddetstørre. Blant innvandrere 67 år og over er63 prosent kvinner, mens i befolkingen el-lers er det 58 prosent kvinner i denne al-dersgruppen.

Flere ikke-vestlige blant de som skalbli gamleUtvider vi gruppen til også å omfatte desom om noen tiår kan tilhøre gruppen el-dre, ser vi at flere med vestlig bakgrunngår ut og blir erstattet med nye ikke-vestli-ge som kommer til. I denne aldersgruppen

har 13 av de største ikke-vestlig bakgrunn,og pakistanere er oppe på fjerde plass. Deter et mannsoverskudd i denne aldersgrup-pen, selv om noen land som Filippinene,Russland og Polen skiller seg ut med ensvært høy kvinneandel. Sammenligner vimed hele befolkningen, er kjønnsfordelin-gen mer lik med et lite mannsoverskudd på50,5 prosent.

Irakere har den nest høyeste mannsandelenmed 65 prosent. En forklaring på den høyeandelen menn er at i denne gruppen skjulerdet seg mange flyktninger som ankom sentpå 1990-tallet og som i flere år har hattmidlertidige tillatelser uten rettigheter tilfamiliegjenforening. Ser vi på de klassiskearbeidsinnvandrerlandene; Pakistan, Tyr-kia, India og Marokko finner vi også etbetydelig mannsoverskudd. Høyest manns-

Tabell 9.1. De 20 største innvandrergruppene 67 år og over. Ikke-vestlige land uthevet. 01.01.2004

Menn Kvinner Andel menn. Andel kvinner. TotalLandbakgrunn Prosent Prosent

Danmark ..................................... 1 574 2 255 41 59 3 829USA ............................................. 738 1 275 37 63 2 013Sverige ........................................ 487 1 406 26 74 1 893Tyskland ...................................... 318 980 24 76 1 298Storbritannia ............................... 330 946 26 74 1 276Bosnia-Hercegovina ................. 373 571 40 60 944Vietnam ..................................... 220 259 46 54 479Finland ......................................... 124 309 29 71 433Polen .......................................... 227 203 53 47 430Nederland ................................... 149 215 41 59 364Pakistan ..................................... 200 149 57 43 349Ungarn ....................................... 189 136 58 42 325Kina ............................................ 137 153 47 53 290Iran ............................................. 123 137 47 53 260Canada ....................................... 85 167 34 66 252India ........................................... 99 128 44 56 227Frankrike ..................................... 74 129 36 64 203Serbia og Montenegro ............ 71 122 37 63 193Sri Lanka .................................... 55 114 33 67 169Island ........................................... 53 110 33 67 163Andre .......................................... 1 282 1 763 42 58 3 045

Total ........................................... 6 908 11 527 37 63 18 435

Kilde: SSB Befolkningsstatistikk.


143

andel for alle land finner vi for Marokkomed 74 prosent.

Aldersfordelingen i dag i den ikke-vestligeinnvandrerbefolkningen viser at utviklin-gen de neste tiårene vil være langt mer in-teressant med tanke på gruppens størrelse iNorge. I hvor stor grad vil de som i dag eri gruppen 50-66 år om 10 og 20 år tilhøregruppen eldre i Norge? I denne forbindelseer det to faktorer som er særskilt interes-sante. Levealderen til den ikke-vestlige inn-vandrerbefolkingen og i hvor stor grad devil bli boende i Norge?

Lavere dødelighet enn i befolkningenellersDet har på grunn av få observasjoner ikkeblitt gjort noen store undersøkelser av ikke-

vestlige innvandreres dødelighet. I de tidli-gere norske fremskrivinger av innvandrer-befolkningen ble dødeligheten satt lik dennorske. Ved en sammenlikning av dødelig-hetsmønsteret til ikke-vestlige innvandrereog nordmenn, må en ta i betraktning atdenne innvandrergruppen foreløpig domi-neres av personer under 60 år slik at detklassiske målet for dødelighet, forventetantall leveår ved fødselen, egner seg dår-lig.

Et første forsøk på å kartlegge dødelighe-ten blant innvandrere i Norge bygger der-for på en annen metodisk tilnærming - in-direkte standardisering (Østby 2002).Østby har gjort beregninger for hele grup-pen av ikke-vestlige innvandrere og for pa-kistanere. Han fant at førstegenerasjons-

Tabell 9.2. De 20 største innvandrergruppene i aldersgruppen 50-66 år. Ikke-vestlige land uthevet.01.01.2004

Menn Kvinner Andel menn. Andel kvinner. TotalLandbakgrunn Prosent Prosent

Danmark ..................................... 2 461 2 695 48 52 5 156Sverige ........................................ 2 432 2 616 48 52 5 048Storbritannia ............................... 2 199 1 439 60 40 3 638Pakistan ..................................... 1 773 1 120 61 39 2 893Tyskland ...................................... 1 377 1 487 48 52 2 864Bosnia-Hercegovina ................. 1 111 1 085 51 49 2 196Finland ......................................... 761 1 027 43 57 1 788Vietnam ..................................... 738 729 50 50 1 467USA ............................................. 665 779 46 54 1 444Polen .......................................... 446 926 33 67 1 372Iran ............................................. 579 467 55 45 1 046Chile ........................................... 568 422 57 43 990India ........................................... 588 396 60 40 984Nederland ................................... 484 487 50 50 971Filippinene ................................. 293 678 30 70 971Tyrkia ......................................... 573 396 59 41 969Serbia og Montenegro ............ 451 311 59 41 762Sri Lanka .................................... 393 329 54 46 722Irak .............................................. 457 243 65 35 700Russland .................................... 118 484 20 80 602Marokko .................................... 408 145 74 26 553Andre .......................................... 5 801 4 777 55 45 10 578

Total ........................................... 24 676 23 038 52 48 47 714



144

innvandrere har en noe lavere dødelighetenn den norske befolkningen, mens det ermotsatt for deres etterkommere. At innvan-drerne har lavere dødelighet, er observert imange land og kan blant annet forklaresav selektiv utvandring, et eksempel på det-te er at innvandrerkvinner fra Marokko iFrankrike har den lengste levetid i Europa(Courbage og Khlat 1996).

Det gjenstår en god del analyse for å kom-me nærmere en forståelse av dødelighets-mønstrene til innvandrere i Norge.

Inn- og utvandring Lite inn- ogutvandring blant de eldreForeløpige analyser av de ikke-vestlige inn-vandrernes flyttemønster tilsier at få vilflytte ut. Igjen må det gjøres forbehold omat gruppen eldre utgjør en liten andel av deikke-vestlige innvandrerne. Utvandring do-mineres (som innvandring) av unge. Detvirker som det er svært få som flytter tilba-ke til sitt opprinnelige hjemland som gam-le, selv om opparbeidede trygderettigheter

kan bringes med. Etter et langt liv i Norgesynes det som om bindingene en har gjen-nom familiebånd og sosiale bånd her i lan-det er sterkere enn bindinger til hjemlan-det. Også hensynet til et godt utbygd sys-tem for helsepleie og omsorg kan tenkes åvirke attraktivt. En omfattende undersøkel-se av tyrkiske kvinner i Danmark konklu-derte med at fornøydhet med det danskehelsevesen var en avgjørende faktor for atde ble værende i Danmark (Etcetera 1,2005).

Figur 9.7 viser innvandringer og utvandrin-ger til/fra Norge i 2003 for gruppen 50 årog over. Figuren viser et utvandringsover-skudd for alle aldersgrupper - og klartstørst for de mellom 60-69 år. Totalt utvan-dret 1 170 personer i denne aldersgruppen.Av disse var det flest som utvandret til hen-holdsvis Sverige med 371 personer og Spa-nia med 257 personer.

Det største ikke-vestlige utvandringslandeti denne gruppen var Sri Lanka med 21 ut-

0

500

1000

1500

2000

80 år og over70-79 år60-69 år50-59 år

Antall


Innvandringer

Utvandringer

Figur 9.7. Innvandring og utvandring totalt.2003

0

200

400

600

800

1000

80 år og over70-79 år60-69 år50-59 år

Antall


Innvandringer,norske statsborgereUtvandringer,norske statsborgere

Figur 9.8. Innvandringer og utvandringer til ogfra Norge, etter statsborgerskap. 2003


145

vandringer. Det har vært spekulert om inn-vandringsgrupper som har vært lenge iNorge, kunne tenkes å tilbringe alderdom-men i hjemlandet. Utvandringstall for 2003gir ikke støtte til en slik hypotese. For per-soner fra Pakistan, Tyrkia og Marokko,som alle er grupper som har vært lenge iNorge, var det til sammen 28 utvandringeri gruppen 60-69 år.

Det vil trolig heller ikke komme mangeoverraskelser i form av ikke-vestlig eldre-innvandring. I gruppen 60-69 år var det 50innvandringer fra Sri Lanka som størsteikke-vestlige landgruppe, fulgt av personerfra Iran med 26 innvandringer i dennegruppen.

Tallene om inn- og utvandring er basert påmeldinger til folkeregistrene om registrertflytting. Melding om flytting til utlandet erbasert på meldeplikt til folkeregisteret ifraflyttingskommunen. Flytting, så vel frasom til utlandet, skal meldes dersom per-

sonen «har til hensikt» at oppholdet skalvare minst 6 måneder.

Om vi fordeler innvandringene og utvand-ringene på statsborgerskap, ser vi en bety-delig nettoutvandring for norske statsbor-gere 50-59 år og 60-69 år. Bildet er noeannerledes for utenlandske statsborgere,selv om det også her er en nettoinnvand-ring for de tre eldste alderskategoriene.

9.2. Helse

Ikke-vestlige innvandrere er sykere,men har ikke for farlige sykdommerGjennom registerdata er det lite vi kan siom eldre ikke-vestlige innvandreres helse,siden vi ikke har noe individbasert helse-eller pasientregister som kan kobles til be-folkningsdata. Det er heller ikke gjort noenomfattende representative intervjuundersø-kelser om innvandreres helse i SSB. Innsla-get av personer med innvandrerbakgrunn iSSBs helseundersøkelser har heller ikkevært stort nok til å danne grunnlag for eg-ne analyser av innvandrerbefolkningen. Debeste dataene vi har tilgjenglig stammerfra levekårsundersøkelsen for ikke-vestligeinnvandrere i 1996, og noen hovedfunn re-levant for de eldre ikke-vestlige innvan-drerne presenteres her (Blom 1998). I2005/2006 vil SSB gjennomføre en ny leve-kårsundersøkelse for ikke-vestlige innvan-drere.

Ikke-vestlige innvandrere blir i størregrad enn resten av befolkningensykere med åreneTabell 9.3 viser at den rapporterte sykelig-heten øker med alderen. Andelen med va-rig sykdom er lavere blant innvandrere i deto yngste aldersgruppene, mens den er høy-ere i den eldste aldersgruppen 45-66 år. Iden eldste aldersgruppen oppgir 2 av 3innvandrere å ha en varig sykdom mot 60prosent i den norske befolkningen. Selv om

0

200

400

600

800

80 år og over70-79 år60-69 år50-59 år

Antall


Innvandringer, utenlandskestatsborgereUtvandringer, utenlandskestatsborgere

Figur 9.9. Innvandringer og utvandringer til ogfra Norge, etter statsborgerskap. 2003


146

dette er små forskjeller, så indikerer detteat ikke-vestlige innvandrere i større gradenn resten av befolkningen blir sykere medårene.

Helsen er følgelig mest aldersavhengigblant ikke-vestlige innvandrere. Andelensom oppgir å ha minst én varig sykdom,øker med 48 prosentpoeng fra den yngstetil den eldste aldersgruppen - mens denøker med 21 prosentpoeng for nordmenn.Kanskje reflekterer dette at innvandrere “el-des” fortere enn nordmenn? Hvorvidt detteer biologisk fundert eller snarlig at innvan-drere definerer alderdom annerledes ennnordmenn skal ikke diskuteres her.

Mer diabetes blant eldre innvandrere9 prosent av de eldste innvandrerne hardiabetes mot bare 1,3 prosent i samme al-dersgruppe i den norske befolkningen.Blant pakistanere i den eldste aldersgrup-pen var tilsvarende andel 19 prosent. Fun-nene av en høy forekomst av diabetes i de-ler av den ikke-vestlige innvandrerbefolk-ningen blir også støttet av andre undersø-

kelser blant annet HUBRO-undersøkelsen iOslo gjennomført i 2000-2001.

Alder ved ankomst viktig forsykelighetenNærmere undersøkelser har vist at alderenved ankomst har stor betydning for innvan-drernes helse. At alderen ved ankomst harstørre betydning for sykeligheten, kan skyl-des at helserisikoen i hjemlandet er størreenn i Norge og at mye av grunnlaget forhelsen blir lagt i tidlige år.

9.3. Boforhold

Hvordan bor de eldre innvandrerne -og ikke minst hvordan kommer de til åbo i fremtiden?Kan det fremtidige omsorgs- og pleiebeho-vet i større grad dekkes av familien blantde ikke-vestlige innvandrerne, i større gradenn i resten av befolkningen? Flere av deikke-vestlige innvandrerne bor i flerfami-liehusholdninger enn i befolkningen ellers.Dette er husholdninger som for eksempelomfatter mor/far som bor i husholdning

Tabell 9.3. Andel med varig sykdom, skade eller funksjonshemning, etter sykdomsgruppe og alder.Nordmenn og innvandrere fra åtte ikke-vestlige land. 16-66 år. Prosent

Innvandrere Nordmenn

Sykdomsgrupper 16-24 år 25-44 år 45-66 år 16-24 år 25-44 år 45-66 år

Alle sykdomsgrupper ..................................... 18,7 36,5 67,1 39,5 47,6 59,9

Nervøse lidelser ............................................. 3,6 6,6 1,6 3,2 2,2 5,5Sykdommer i nervesystemet ......................... 1,1 5,5 7,6 2,9 4,5 8,6Øye- og øresykdommer ................................ 0,4 1,1 2,2 1,1 1,6 2,7Hjerte- og karsykdommer ............................. 1,7 2,6 15,7 0,1 2,4 14,3Sykdommer i åndedrettsorganene ............... 5,1 6,8 10,7 17,7 16,3 13,4Magesår, magekatarr ................................... 0,4 3,3 5,0 0,4 1,2 2,5Andre sykdommer i fordøyelsesorganene ..... 0,7 1,7 5,5 0,3 1,3 4,0Sykdommer i urinveier og kjønnssykdommer - 1,5 2,5 0,2 0,8 0,9Sykdommer i hud og underhud ..................... 3,3 3,2 5,3 9,2 10,4 5,9Sykdommer i skjelett-/muskelsystemet ......... 3,1 13,5 34,5 5,9 15,6 28,0Andre sykdommer ......................................... 2,4 5,3 18,8 1,8 3,2 8,3 Diabetes mellitus ........................................ - 1,0 8,9 0,3 0,6 1,3Skader .......................................................... 4,3 5,1 9,1 9,3 5,5 8,0N (uveid) ........................................................ 519 1 652 377 596 1 366 1 039

Kilde: LKU Innvandrere 1996.


147

med voksne barn som selv har stiftet fami-lie. Knapt 5 prosent av Norges befolkningbor i slike flerfamiliehusholdninger. Det erlitt vanligere for innvandrere fra Europa ogAfrika, men nesten ingen når over 10 pro-sent. Vanligst er slike husholdninger blantinnvandrere fra Pakistan og fra India, menheller ikke her omfatter de mer enn vel 15prosent av befolkningen.

Tabell 9.4 viser de som er 65 år og over oghva slag husholdning de bor i. Vi ser at detblant de ikke-vestlige innvandrerne er flerepersoner i husholdningen enn i befolknin-gen ellers. Dette er en faktor som kan ten-kes å virke modererende på det offentligetjenestebehovet - da aldringen kan tenkes åi større grad foregå i eget hjem sammen-lignet med den øvrige befolkingen. Denneeffekten bør imidlertid ikke overdrives, da1 av 5 ikke-vestlige lever i storfamilier -men 4 av 5 gjør det altså ikke. Dette gjel-der ikke i like stor grad for alle ikke-vestli-ge, andelen er høyere for personer fra SriLanka 30 prosent, men lavere for personerfra Chile med 16 prosent.

Samtidig er det også en høy andel enper-sonhusholdninger blant de eldre ikke-vest-lige. Interessant nok er andelen ensligeikke-vestlige eldre menn like stor som deni den norske delen av befolkningen (25prosent).

Det blir snart mange gamleinnvandrere uten omsorgspersoner ihusholdningenSom vi har vist i foregående kapittel, vilgruppen ikke-vestlige eldre innvandrereøke de neste årene. En kan ikke gå ut i fraat denne gruppens omsorgsbehov vil blidekket av familien i Norge på samme måtesom det ville skjedd i hjemlandet. Det erikke meningsfylt å tenke seg en felles el-dreomsorg for alle innvandrere - til det ergruppene for forskjellige. Det er ikke man-ge fellestrekk mellom gruppene om manskal etablere omsorgssystemer for innvan-drere fra for eksempel Chile, Bosnia-Herce-govina, Pakistan og Vietnam. Som vi serav tabell 9.5 er det færre enn 10 ikke-vest-lige innvandrere i 371 av landets 434 kom-muner. Og mange av disse har ikke mer tilfelles enn at de en gang innvandret til Nor-ge. Bare i Oslo og kanskje Drammen, vildet være meningsfylt å lage egne aldersav-delinger eller lignende for utvalgte land-grupper.

9.4 ArbeidsmarkedArbeidsmarkedet er kanskje den viktigstearenaen for å skape gode levekår og forintegrering i det norske samfunnet. For el-dre ikke-vestlige innvandrere er det troligavgjørende for levekårene hva slags tilknyt-ning de har hatt til arbeidsmarkedet dentiden de har bodd i Norge. For noen har

Tabell 9.4. Antall personer 65 år og over ihusholdningen. 2001. Prosent

1 person 2 personer 3 personerog over

NorgeMenn ................ 25 65 10Kvinner ............. 52 42 6

Ikke-vestligeMenn ................ 25 50 25Kvinner ............. 45 33 22

Kilde: SSB, FoB 2001.

Tabell 9.5. Frekvenstabell, antall norske kom-muner med ikke-vestlige innvand-rere 67 år og over. 01.01.2004

Antall ikke-vestlige Antall norskeinnvandrere kommuner(67 år og over)

500-1999 personer ....................................... 1100-499 personer ......................................... 750-99 personer ............................................. 1010-49 personer ............................................. 451-9 personer .................................................. 2190 personer ..................................................... 152



148

tungt fysisk arbeid ført til tidlig uførepen-sjonering, noen har opparbeidet seg fulletrygderettigheter, mens andre har kanskjeikke vært tilknyttet arbeidsmarkedet i dethele tatt i den perioden de har bodd i Nor-ge før de ble gamle. I et integreringsper-spektiv er arbeidsmarkedet viktig utoverdet rent økonomiske. Dette vil ofte væreden viktigste læringsarenaen om det norskesamfunnet, språk, kultur og så videre. Ar-beidsmarkedet er således en arena hvorviktige integreringsprosesser foregår oghvor en høy tilknytning trolig er et tegn pågod integrering i det norske samfunnet. Idet følgende vil vi gjenomgå noen sentraletall om de ikke-vestlige innvandrernes til-knytning til arbeidslivet på begynnelsen av1990- og 2000-tallet.

Lav sysselsetting i alle aldersgrupperblant ikke-vestlige innvandereTabell 9.1. viser en markert forskjell i sys-selsetting mellom førstegenerasjonsinnvan-drere i alderen 16-74 år og befolkningenellers, forskjellen er minst blant de eldre,men fortsatt relativt stor. 56 prosent avinnvandrerbefolkningen er sysselsatt motnær 70 prosent i hele befolkningen. For-skjellen er i realiteten enda større, da det,som vi har vist tidligere, er relativt flere ide unge og mest yrkesaktive aldersgruppe-

ne sammenlignet med befolkningens gjen-nomsnitt. Det er store forskjeller mellominnvandrerne med vestlig og ikke-vestligbakgrunn, men også innad i gruppen ikke-vestlige. De fra Sør-Amerika kommer utmed ganske høy sysselsetting. Til og medhøyere enn for snittet for alle innvandrere,mens vi finner den laveste sysselsettingenblant førstegenerasjonsinnvandrere fra Afri-ka med vel 40 prosent. Personer fra de nyeEU-landene har den høyeste sysselsettingenblant de ikke-vestlige med 61 prosent.

Ser vi isolert på den eldste aldersgruppen,er det bare 5 prosentpoengs forskjell mel-lom sysselsettingen i hele befolkningen ogsysselsettingen blant de eldste fra Sør- ogMellom Amerika. Innvandrerne fra de nyeEU-landene har også her den høyeste sys-selsettingen blant de ikke-vestlige, med 8prosentpoeng høyere sysselsetting enn defra Nord-Amerika og Oseania. At innvan-drere herfra har en lav sysselsettingspro-sent skyldes, i all hovedsak, at en forholds-vis stor andel er alderspensjonister.

Lavest sysselsetting for de eldste finner viblant innvandrere fra Øst-Europa ellers(det vil i all hovedsak si personer fra Bos-nia-Hercegovina og andre land i det tidli-gere Jugoslavia) og personer fra Afrika og

Tabell 9.6. Sysselsatte, etter alder og landbakgrunn. 4. kvartal 2003. I prosent av personer i alt og iabsolutte tall

Landbakgrunn I alt 16-24 år 25-39 år 40-54 år 55-74 år

Hele befolkningen ............................ 69,4 59,5 79,7 82,1 48,6

Førstegenerasjonsinnvandrere i alt .. 55,6 42,8 59,4 64,2 41,3

Norden ............................................. 71,5 66,9 80,7 80,6 50,5Vest-Europa ellers ............................ 66,8 39,9 73,9 77,8 51,4Nye EU land i Øst-Europa ................. 61,0 46,6 65,2 72,0 45,7Øst-Europa ellers .............................. 53,9 46,4 60,6 61,6 23,5Nord-Amerika og Oseania ............... 54,5 26,4 60,2 69,1 37,5Asia1 .................................................. 48,6 40,1 52,4 54,4 26,1Afrika ............................................... 40,3 29,7 43,3 46,1 27,2Sør- og Mellom-Amerika ................. 56,9 43,6 58,2 66,1 43,5

1 Asia med Tyrkia.Kilde: SSB Befolkningsstatistikk.


149

Asia. Som vi skal komme tilbake til sene-re, så er andelen uføretrygdede svært høyfor innvandrere fra noen av landene i dissegruppene, og dette er med på å forklareden lave sysselsettingsprosenten.

Botid er viktigStudier av botidens effekt for sysselsettin-gen har vist at de som ankom Norge underlavkonjunkturen på 1990-tallet, fortsatt sli-ter med å komme inn på arbeidsmarkedet.Slik ser vi at botid er viktig, men at effek-ten blir gradvis mindre med årene.

Blant innvandrere med ikke-vestlig bak-grunn har de som har bodd kortest tid iNorge lavere sysselsetting enn de som har4 års botid eller mer. Gevinsten av botid erminst for de med bakgrunn fra Sør-Ameri-ka som i alt har en høy sysselsetting, mensden virker å ha størst positiv effekt for defra Asia, der forskjellen er på hele 21 pro-sentpoeng mellom de med kortest og demed lengst botid. Også de fra Asia og Øst-Europa har en betydelig økning i sysselset-tingsprosent med økt botid.

Søramerikanere har en sysselsetting næropp mot befolkningen i alt, det sammegjelder de fra nye EU-land i Øst-Europa.For innvandrere fra Asia og Afrika og re-

sten av Øst-Europa finner vi svært lave sys-selsettingsandeler. Dette har nok sammen-heng med at mange i disse gruppene eruføretrygdet. I resten av befolkningen bru-kes AFP eller private ordninger for de sompensjonerer seg tidlig, mens for mange idenne gruppen er uføretrygd eneste alter-nativ.

Det er viktig å være klar over at sysselset-tingsandelene skjuler til dels store forskjel-ler blant de ikke-vestlige innvandrerne.Innvandringsgrunn, botid, og på hvilkettidspunkt en kom til landet (om det varlav- eller høykonjunktur på arbeidsmarke-det). Mange ikke-vestlige innvandrergrup-per har en relativt god tilknytning til ar-beidsmarkedet. Ikke-vestlige innvandreremed bakgrunn fra Chile, India , Sri Lanka,Vietnam og Bosnia-Hercegovina er eksem-pler på dette.

Få ikke-vestlige innvandrere i arbeidpå 1990-talletTabellene foran om sysselsettingstall ogledighet blir øyeblikksbilder av befolknin-gen på et gitt tidspunkt. For å få et bedreinntrykk av hvilken tilknytning dagens el-dre innvandrere har hatt til arbeidsmarke-det kan det være nyttig å se på utviklingeni sysselsettingstallene1 på 1990- og begyn-

Tabell 9.7. Førstegenerasjonsinnvandrere som er sysselsatte, etter landbakgrunn og botid i prosentav personer i alt. 4. kvartal 2003

Landbakgrunn I alt Under 4 år 4-6 år 7 år og mer

Hele befolkningen ....................................... 69,4

Førstegenerasjonsinnvandrere i alt ............. 55,6 45,2 57,4 59,6

Norden ........................................................ 71,5 74,0 79,4 68,8Vest-Europa ellers ....................................... 66,8 64,0 71,2 66,9Nye EU-land i Øst-Europa ........................... 61,0 55,2 67,5 62,9Øst-Europa ellers ......................................... 53,9 41,8 54,3 59,0Nord-Amerika og Oseania .......................... 54,5 44,7 58,1 57,7Asia1 ............................................................. 48,6 34,1 46,1 55,0Afrika .......................................................... 40,3 29,1 42,1 47,9Sør- og Mellom-Amerika ............................ 56,9 44,0 57,4 60,8

1 Asia med Tyrkia.Kilde: Statistisk sentralbyrå.


150

nelsen av 2000-tallet. Ideelt sett skulle viher hatt kohortdata hvor vi kunne ha fulgten enkeltgruppes tilknytning til arbeids-markedet over en lengre tidsperiode. Den-ne type data er ikke tilgjengelig og vi måbruke tall for enkeltår. Slike data er mersårbare for endringer i sammensetting igruppen. Tidsserien vi presenterer i tabell9.8 fra 1991-2001 må derfor tolkes med enviss forsiktighet.

For alle innvandrergrupper lå arbeidstaker-andelen på rundt 40 prosent frem til midt-en av 1990-tallet og virker å ha stabilisertseg rundt 50 prosent etter det. For de ikke-vestlige har andelene i snitt ligget vel 10prosentpoeng under gjennomsnittet, mendet har vært en forskjellig utvikling for deforskjellige regionene. Utvikling for perso-ner fra Øst-Europa viser et annet forløpenn for andre innvandrere. Deres andelsynker fra 1993 til 1994 , noe som i storgrad skyldes sterk vekst i flyktninger fraBosnia-Hercegovina i denne perioden. Der-etter stiger andelene igjen, men synkerigjen i 1999 hvor det på nytt kom storegrupper flyktninger, denne gang fra Koso-vo. Innvandrere fra Asia har hatt 5 prosent-poeng høyere sysselsetting enn dem fra

Afrika gjennom hele perioden. Innvandrerefra Sør-Amerika har gått fra å ligge undersnittet til å være litt over fra og med 1994.

Grovt sett viser tabell 9.8 at på begynnel-sen av 1990-tallet var bare hver tredjeikke-vestlig innvandrer i arbeid, mens vedstarten av 2000-tallet var nær annenhverikke-vestlig innvandrer i arbeid. Slik at dethar vært en positiv utvikling de ti årenesett under ett. Likefullt forteller tallene atstore deler av den ikke-vestlige innvandrer-befolkningen gikk gjennom 1990-talletmed en svak tilknytning til arbeidsmarke-det.

9.5. Inntekt

Økonomiske ressurserTidligere studier utført av SSB (Kirkebergog Epland 2004) har vist at ikke-vestligeinnvandrere er en gruppe som er kjenneteg-net av at mange tilhører lavinntektsgrup-pen. Personer i ikke-vestlige innvandrerhus-holdninger har tre ganger så stor sannsyn-lighet for å tilhøre gruppen fattige sam-menlignet med befolkningen generelt (EUsmål for lavinntekt).

Tabell 9.8. Arbeidstakere i alderen 16-74 år, etter landbakgrunn. Førstegenerasjonsinnvandreresom prosent av personer i alt. 4. kvartal 1991-2001

Landbakgrunn 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Førstegenerasjons-innvandrere i alt ...... 42,4 41,3 41,5 42,1 43,2 45,5 48,1 50,9 50,9 50,9 51,3

Norden .................... 54,5 54,4 55,5 56,9 57,1 57,7 59,2 60,5 62,4 62,4 61,7Vest-Europa ellers ... 49,1 48,6 50,4 51,6 51,9 53,3 54,9 56,1 57,2 57 57,4Øst-Europa .............. 39,7 36,1 29,4 27,5 30,7 35,0 40,5 46,9 45,2 48,7 50,7Nord-Amerika ogOseania ................... 36,0 36,0 37,9 38,7 38,5 39,7 42,2 44,4 43,6 44,3 45,4Asia1 ......................... 35,3 34,2 35,1 36,3 37,9 41,1 43,5 46,3 46,1 45,3 46,2Afrika ...................... 30,9 29,3 30,7 32,7 34,7 37,1 39,7 41,8 41,5 41,8 41Sør- og Mellom-Amerika .................. 39,9 40,2 41,6 43,1 44,2 47,7 49,8 54,9 54,2 54,4 54,9

1 Asia med Tyrkia.Kilde: Statistisk sentralbyrå.


151

I tabell 9.9 har vi fordelt de ikke-vestligeinnvandrerne etter alder og hvorvidt de til-hører lavinntektsgruppen eller ikke. Detvar ikke meningsfylt å dele inn ikke-vestli-ge i grupper over og under 67 år, da ande-len over 67 år var svært liten. Vi har derforvalgt å fokusere på dem 50 år og over, forpå den måten å få en stor nok gruppe,samtidig som vi kan si noe om den grup-pen som om noen år kommer til å utgjøreen stor andel av de ikke-vestlige eldre inn-vandrerne i Norge.

Yrkestilknytning er ikke uventet den indi-katoren som er mest avgjørende for lavinn-tekt eller ikke. Dette gjelder for både deover og under 50 år. Ser vi særskilt pågruppen 50 år og over, er andelen ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsgruppensom tilhører en husholdning uten yrkestil-knytning hele 83 prosent, mot 23 prosentfor dem som ikke har lavinntekt. Det kan

altså virke som at blant de ikke- vestlige sårammer det spesielt hardt for de 50 år ogover som ikke er tilknyttet arbeidslivet –sannsynligheten for at denne gruppen skalkomme ut med lavinntekt er større enn forde under 50 år.

Ser vi på utdanningsindikatoren, antyderden et lignende mønster. Det er flere medlav utdanning blant de eldre og hvis du harlav utdanning, har det mer betydning forde eldres enn for de yngres sannsynlighetfor å havne i lavinntektsgruppen. For deunder 50 år skiller det bare 5 prosentpoengmellom lavinntekt og ikke lavinntekt,mens det for gruppen 50 år og over er enforskjell på 20 prosentpoeng.

Indikatoren økonomisk utsatthet viser densamme tendensen for begge aldersinndelin-ger, og vi ser at for begge grupper er det i

Tabell 9.9. Levekårsindikatorer for ikke-vestlige innvandrere med og uten lavinntekt1. 2002.Prosent

Under 50 år 50 år og eldre

I alt Med Ikke I alt Med Ikkelavinntekt lavinntekt lavinntekt lavinntekt

YrkestilknytningUten noen yrkestilknyttede i husholdningen .. 31 69 13 44 83 23Yrkesinntekt er største husholdningsinntekt .. 64 32 79 51 15 70

UtdanningHovedinntektstaker har lav utdanning .......... 13 17 12 28 41 21

Økonomisk utsatthetHusholdningen mottar bostøtte ..................... 19 31 14 16 33 7Husholdningen mottar sosialhjelp ................... 29 47 20 29 43 21Husholdningen mottar bostøtte og sosialhjelp 14 26 9 12 25 6

GjeldsbelastningHusholdningen har høy gjeldsrentebelastning 18 14 19 10 8 11Husholdningen har høy gjeldsbelastning ......... 9 13 8 5 7 4

Antall observasjoner ....................................... 2 634 807 1 827 368 108 260

1 Lavinntektsgrensen er satt ved 60 prosent av medianinntekten (inntekt etter skatt pr. forbruksenhet etter EU-skalaen). For ennærmere beskrivelse se: Kirkeberg og Epland 2004. Her er det også gitt en nærmere definisjon av de ulike indikatorene (kapittel2.5).Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger.


152

gruppen som mottar sosialhjelp vi finnerden høyeste andelen med lavinntekt.2

9.6. Trygd

Få alderspensjonister blant de ikke-vestlige innvandrerneSom vi har vært inne på tidligere, er det idag få pensjonister med ikke-vestlig bak-grunn. Pensjonsalderen i folketrygden er 67år og svært få ikke-vestlige innvandrere er67 år og eldre. Blant førstegenerasjonsinn-vandrere2 med alderspensjon er det svært fåsom har bakgrunn fra ikke-vestlige land. I2000 utgjorde denne gruppen bare 21 pro-sent av alderspensjonistene med innvan-drerbakgrunn. I alt mottok 14 100 første-generasjonsinnvandrere alderspensjon i2000 av disse hadde 3 000 ikke-vestligbakgrunn. Totalt utgjorde alderspensjonist-ene 5,6 prosent av alle førstegenerasjons-

innvandrere. I befolkningen totalt var til-svarende andelen 13,5 prosent.

Forskjellen mellom disse andelene vil troligikke bli vesentlig mindre de nærmeste åre-ne sammenlignet med veksten i den øvrigebefolkningen i denne aldersgruppen. Fraog med 2006 vil tallet på personer 67 årog over øke raskt i hele befolkningen ogmed mindre det skjer store endringer i inn-vandringen til Norge, vil ikke andelene el-dre førstegenerasjonsinnvandrere holde trittmed den etter hvert økende andelen eldre ibefolkningen for øvrig.

Noen har ikke rett til pensjon -flertallet av disse mottar sosialhjelpEn del førstegenerasjonsinnvandrere harikke krav på alderspensjon selv om de er67 år og eldre3. Med unntak for flyktningergjelder dette de som har botid på under tre

Tabell 9.10. Førstegenerasjonsinnvandrere med alderspensjon, etter kjønn og landbakgrunn. 1992,1996 og 2000. Antall og prosent

1992 1996 2000

Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent

I alt ................................................................ 11 318 100 12 486 100 14 100 100

Kvinner .......................................................... 3 791 33 4 268 34 5 000 35Menn ............................................................ 7 527 67 8 218 66 9 100 65Vestlig bakgrunn ........................................... 9 562 84 10 315 83 11 136 79Ikke-vestlig bakgrunn .................................... 1 756 16 2 171 17 2 964 21

Kilde: SSB, FD-trygd.

Tabell 9.11. Bosatte førstegenerasjonsinnvandrere 70 år og over uten alderspensjon, etter kjønn oglandbakgrunn. 1992, 1996 og 2000. Antall og prosent

1992 1996 2000

Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent

I alt ................................................................ 573 100 1 016 100 1 532 100

Kvinner .......................................................... 200 35 373 37 602 39Menn ............................................................ 373 65 643 63 930 61Vestlig bakgrunn ........................................... 242 42 274 27 322 21Ikke-vestlig bakgrunn .................................... 331 58 742 73 1 210 79



153

år. Eldre innvandrere kan således ha boddi Norge i mange år uten å ha krav på al-derspensjon, dersom de ikke var bosatt ilandet før de fylte 63 år. I alt 12 prosent avalle førstegenerasjonsinnvandrere som var70 år elle eldre i 2000, mottok ikke alders-pensjon. Dette utgjorde vel 1 500 personertotalt og 80 prosent av disse hadde ikke-vestlig bakgrunn. Dette er en gruppe medsvært dårlige økonomiske kår, spesielt vildet gjelde de som er enslige i denne grup-pen. Sosialhjelp er en viktig inntektskildefor de eldre personene som ikke mottar al-derspensjon. I alt 57 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne i denne gruppen mot-tok sosialhjelp i 2000, mens tilsvarende

andel var på 13 prosent for de ikke-vestligeinnvandrerne som mottok alderspensjon.

Høy uføreandel i noeninnvandrergrupperInnvandrerbefolkningen under ett mottar imindre grad uførepensjon enn befolknin-gen for øvrig. Men for de eldste alders-gruppene og spesielt for noen landgrupperer andelene like høye og for noen markerthøyere enn for den norske gjennomsnittsbe-folkningen. Disse tallene må sees i sam-menheng med aldersfordelingen i innvan-drerbefolkningen.

Det er et vilkår for uførepensjon at ved-kommende har varig sykdom, skade eller

Tabell 9.12. Antall personer med uførepensjon blant bosatte førstegenerasjonsinnvandrere, etterlandbakgrunn (utvalgte). Alder 18-67 år og utvalgte grupper for alder. 31.12.2000.Absolutte tall og prosent

Alle 18-67 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år 65-67 år

Absolutte tall

Alle bosatte .................................... 2 831 563 308 364 248 061 188 281 67 810

Alle førstegenerasjonsinnvandrere ... 203 942 16 540 12 311 8 516 2 746Bosnia-Hercegovina .......................... 8 606 736 434 489 209Somalia ............................................ 5 553 120 60 71 17Sri Lanka .......................................... 6 500 246 127 86 22Irak ................................................... 8 288 234 147 84 27Serbia og Montenegro ..................... 8 890 495 289 222 65Vietnam ........................................... 9 899 490 333 267 90Tyrkia ............................................... 6 681 414 220 118 28Pakistan ........................................... 11 907 1 220 683 381 83Marokko .......................................... 3 558 208 129 95 30

Prosent

Alle bosatte .................................... 9,6 14,4 21,1 34,6 42,5

Alle førstegenerasjonsinnvandrere ... 6,0 13,2 20,3 28,8 34,8Bosnia-Hercegovina .......................... 1,2 3,8 4,2 5,5 1,9Somalia ............................................ 1,7 8,3 18,3 14,1 5,9Sri Lanka .......................................... 2,2 9,4 9,5 10,5 9,1Irak ................................................... 3,1 12,4 12,9 23,8 25,9Serbia og Montenegro ..................... 5,6 19,8 31,1 29,7 35,4Vietnam ........................................... 6,0 15,3 25,2 30,0 28,9Tyrkia ............................................... 11,4 39,1 55,5 61,0 57,1Pakistan ........................................... 13,0 33,4 45,1 57,2 50,6Marokko .......................................... 15,0 46,6 67,4 68,4 50,0



154

lyte, og at den medisinske lidelsen harmedført nedsettelse av inntekts- eller ar-beidsevnen med minst 50 prosent.

Stor forskjell i uføretrygding landeneimellomTabell 9.12 viser at det er store forskjellerlandene imellom også innenfor samme ver-densdel. For noen av gruppene ligger det fåobservasjoner bak – slik at tallene må tol-kes med varsomhet. Uføretrygdandelen forpersoner fra Bosnia er betydelig lavere ennfor personer fra Serbia og Montenegro.Innvandrere fra Bosnia har en uføreandelsom er lavere enn gjennomsnittet i befolk-ningen, spesielt for de eldste aldersgruppe-ne.

De to gruppene fra Afrika plasserer seg ihver sin ende av skalaen. De fra Somaliahar en svært liten andel uføretrygdede,mens de fra Marokko har en svært høy.Den eldre delen av den somaliske befolk-ningen i Norge har relativt kort botid. Itillegg har få av dem vært i arbeid slik atdet også av den grunn vil være mindre van-lig med uføretrygd, da det er lettere å opp-nå uførepensjon for personer som tidligerehar vært yrkesaktive. Marokkanere er,sammen med dem fra Pakistan og Tyrkia,de mest rendyrkede arbeidsinnvandrergrup-pene i Norge. Marokkanere har den høyes-te andelen uføretrygdede av noen land-grupper og de ligger langt over gjennom-snittet i nær alle aldersgrupper. Hele totredjedeler av dem mellom 55-64 år fraMarokko er uføretrygdet. Det kan synessom at uføretrygding for arbeidsinnvandre-re er den eneste måten å trekke seg ut avarbeidslivet på. AFP-ordninger, private pen-sjonsordninger og annet brukes oftere forandre grupper som trekker seg ut av ar-beidslivet før fylte 67 år.

Blant dem fra Asia har innvandrere fra Pa-kistan og Tyrkia størst andel uføretrygdede

og kommer nesten opp på marokkanernesnivå. Vietnamesere har en lavere andeluføretrygdede enn gjennomsnittet av be-folkningen i Norge i nær alle aldersgrup-per. Oversikten her indikerer at fra ar-beidsinnvandrerlandene er andelen uføre-trygdede høy i de eldste aldersgruppene, tildels svært mye høyere enn i den norske de-len av befolkningen, mens i flyktninglande-ne er andelen lavere. Dette har sannsynlig-vis sammenheng med at flyktningbefolk-ningen er yngre, har kortere botid og hardårligere tilknytning til arbeidsmarkedet. IDahl (2004) vises det til at flyktningersjeldnere mottar uførepensjon og ofteremottar sosialhjelp.

9.7. ValgdeltakelseValgdeltakelse er en av mange viktige indi-katorer på innvandreres deltakelse og inte-grasjon i det norske samfunnet. Tidligereundersøkelser har vist at valgdeltakelsen iinnvandrerbefolkningen er svært følsom forendringer i gruppesammensetningen i be-folkningen. Et eksempel på dette finner viom vi sammenligner stortingsvalgene 1997og 2001. Valgdeltakelsen i innvandrerbe-folkningen gikk ned med 10 prosentpoeng– dette skjedde samtidig med at den stem-meberettigde innvandrerbefolkningen øktemed 40 prosent. Mye av nedgangen i valg-deltakelsen i den ikke-vestlige innvandrer-befolkningen fra 1997 til 2001 kunne til-skrives kortere botid for gruppen som hel-het fordi innvandrerbefolkningen haddeendret sammensetning i løpet av perioden.Dette er viktig å ha som et bakteppe når viser på utvikling over tid i valgdeltakelsen iinnvandrerbefolkningen.

Som vist ellers i denne publikasjonen, del-tar eldre i høyere grad ved valg enn gjen-nomsnittet i befolkningen. Samtidig harundersøkelser utført av SSB vist at ikke-vestlige innvandrere har en betydelig lave-re valgdeltakelse enn gjennomsnittet. Hvor-


155

dan plasserer så eldre ikke-vestlige innvan-drere seg? Mye av den lave valgdeltakelseni den ikke-vestlige innvandrerbefolkningenhar blitt forklart med kort botid og en ungbefolkning. Før vi ser på tallene for de sisteårs valg, er det viktig å skille mellom stor-tingsvalg og lokalvalg. I befolkningen el-lers er det et markert skille i valgdeltakel-sen ved lokalvalg og valgdeltakelsen vedstortingsvalg. Valgdeltakelsen ved stor-tingsvalg har ved de siste valgene vært 15-20 prosentpoeng høyere enn ved lokalvalg.

Ikke-vestlige innvandrere hargjennomgående lav valgdeltakelse,men den er høyest blant de eldsteVed lokalvalget i 2003 hadde eldre (herdefinert som 60 år og over) ikke-vestligeinnvandrere med norsk statsborgerskap envalgdeltakelse på 43 prosent – dette var 16prosentpoeng under valgdeltakelsen i helebefolkningen og 20 prosentpoeng undervalgdeltakelsen i den øvrige eldre delen avbefolkningen4. Ved lokalvalg har ogsåutenlandske statsborgere med 3 års botid iNorge stemmerett, i denne gruppen varvalgdeltakelsen svært mye lavere enn blantde med norsk statsborgerskap. Blant deikke-vestlige som var 60 år og over varvalgdeltakelsen bare 21 prosent. Valgdelta-kelsen ved dette valget viste en markertnedgang fra lokalvalget i 1999 hvor delta-

kelsen for den eldste gruppen (den gang 65år og eldre) var 38 prosent.

Ved stortingsvalget i 2001 hadde eldreikke-vestlige innvandrere en valgdeltakelsepå 60 prosent - en deltakelse 17 prosent-poeng under gjennomsnittet i hele befolk-ningen og 24 prosentpoeng under gjennom-snittet for de eldre i befolkningen. Valgdel-takelsen for de eldre ikke-vestlige innvan-drerne var like fullt 8 prosentpoeng oversnittet for alle innvandrere og 15 prosent-poeng over gjennomsnittet for ikke-vestligeinnvandrere. Gruppen 60 år og over haddeden klart høyeste valgdeltakelsen blant deikke-vestlige innvandrerne. Sammenlignetmed stortingsvalget i 1997 gikk valgdelta-kelsen ned for alle landgrupper – det er

Tabell 9.13. Lokalvalgene 1999 og 2003.Valgdeltakelse i prosent

1999 2003

Ikke-vestlige innvandrere (utenlandskestatsborgere) 60-65 år og over ............. 38 21Ikke-vestlige innvandrere(norske statsborgere) 60 år og over ..... : 43Ikke-vestlige innvandrere(utenlandske statsborgere) ................... 40 25Ikke-vestlige innvandrere(norske statsborgere) ............................ 43 36Befolkningen ellers (67-79 år) ............... 66 68Befolkningen ellers ................................ 62 59

Kilde: SSB Valgstatistikk.

Tabell 9.14. Stortingsvalget 2001. Valgdeltakelse i prosent i utvalget av norske statsborgere medinnvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn og alder

Valgdeltakelse Personer medi prosent stemmerett i utvalget

I alt 60 år og over I alt 60 år og over

Vestlige land ................................................ 75 77 1 807 985Ikke-vestlige land ........................................ 45 60 5 470 501

Utvalgte landPolen ........................................................... 53 61 241 38Ungarn ........................................................ 70 80 196 85Kina ............................................................. 29 56 192 34

Kilde: SSB Valgstatistikk.


156

imidlertid ikke publisert aldersfordelte tallfor dette valget. (NOS 2002 – Stortingsval-get 2001)Tallene referert i dette kapittelet stammerfra manntallsundersøkelser gjennomført avSSB i forbindelse med valgene. Ved valget i2001 var populasjonen stemmeberettigede,norske statsborgere med innvandrerbak-grunn om lag 94 000 personer. Av disse bledet trukket et utvalg på nær 7 500 perso-ner. Ved valget i 2003 ble det trukket etutvalg på 13 600 personer, populasjons-størrelsen var da nær 230 000 personer,109 000 norske statsborgere og 119 000utenlandske statsborgere.

Ser vi nærmere på enkeltlandgrupper blantde ikke-vestlige er det bare for noen få vikan presentere tall for – dette fordi at igruppen 60 år og over var det få i utvalget,og spesielt få blant de ikke-vestlige innvan-drerne. Vi kan trekke frem valgdeltakelsenfor tre landgrupper med ikke-vestlig bak-grunn, eldre innvandrere fra Polen, Ungarnog Kina. De eldre fra Ungarn skiller seg utmed en markert høyere deltakelse enn snit-tet, høyere enn de fra vestlige land og høy-ere enn i befolkningen ellers. Oppsummertforteller dette oss at eldre ikke-vestlige inn-vandrere i større grad enn yngre ikke-vest-lige stemmer ved valg og da spesielt vedstortingsvalg. Samtidig er valgdeltakelsen i

denne gruppen betydelig lavere enn i be-folkningen ellers.

Noter1 Her er ikke selvstendig næringsdrivende med og

tallene ligger derfor noe lavere enn de tidligereviste sysselsettingsandelene.

2 Dette kapittelet baserer seg på Dahl (2004). Heropereres det med kategorien førstegenerasjons-innvandrer over 67 år - etterkommerne er ikkemed i utvalget, men som vi har vist tidligere ergruppen av eldre etterkommere, og spesielt eldreikke-vestlige etterkommere så liten at det ikkevil ha noen betydning for analysene.

3 I mars 2005 er det imidlertid innført en lov omsupplerende støtte til personer med kort botid iNorge. Dette vil gjøre denne gruppen mindreavhengig både av økonomisk sosialhjelp, og aveventuell forsørgelse fra egen familie.

4 Ved SSBs valgundersøkelser har det blitt bruktforskjellige aldersinndelinger for valgdeltakelseni innvandrerbefolkningen og valgdeltakelsen ibefolkningen ellers.

Seniorer i Norge Oppsummering

157

Elisabeth Ugreninov, Elisabeth Rønning og Vebjørn Aalandslid

10. Oppsummering

I oppsummeringen ønsker vi å trekketråder fra tidligere kapitler og påpekeulikheter vi har funnet underveis. Ulikheter en betegnelse på en skjev fordeling avgoder og byrder i et samfunn. Selv omNorge er en velferdsstat med en domine-rende likhetsideologi for ytelse av tjenesterhvor hele befolkningen i prinsippet erinkludert og har rett til å ta del i velferds-ordningene, finnes det ulikheter i ressurs-tilgang og ved fordeling av goder (Birke-lund 1999:12). Hovedsakelig skapes ulik-het ved at noen personer innehar flereressurser og dermed kan tilegne seg godersom andre ikke kan.

En ulikhet fordeling av goder innebærerdårlige levekår for noen og innenfor visselevekårsområder, men langt fra alle.Levekår omfatter et bredt spekter av kom-ponenter som gir et helhetsbilde av ulikeressurser som individer disponerer ellertilegner seg. Dårlige levekår kan knyttestil en opphopning av velferdsproblemersom lav yrkesdeltakelse, dårlig helse,dårlige boforhold og knappe økonomiskeressurser som igjen skaper ulik fordelingav goder.

10.1. Hvilke faktorer bidrar til ulikfordeling av goder?

Bakenforliggende årsaker til ulik ressurs-tilgang og fordeling av goder kan værekjønn, alder, utdanning og etnisitet. I dette

avsnittet vil vi først se nærmere på kjønns-og aldersulikheter blant seniorene i publi-kasjonen, deretter vil vi gå nærmere innpå forhold som utdanning og etnisitet.

Kjønn og alderYrkesaktiviteten synker når alderen økerog er generelt lavere for kvinner ennmenn. Før fylte 60 år er yrkesaktivitetenforholdsvis høy for både menn og kvinner,men reduseres relativt mye for beggekjønn etter fylte 60 år. Trenden er at kvin-ner slutter yrkeskarrieren tidligere ennmenn. Blant eldre middelaldrende menner det fortsatt mest vanlig å ha høy yrkes-aktivitet, mens det blant kvinner er mestvanlig å ikke være yrkesaktiv. Den storeandelen kvinner blant minstepensjonistenetyder også på at eldre kvinner i størregrad var hjemmeværende og deltidsarbeid-ende da de var i yrkesaktiv alder.

Vi har ikke gjort analyser av arbeidsmiljømed tanke på sosial ulikhet i denne publi-kasjonen, og datamaterialet har gitt osssmå muligheter til å se på forskjellerinnad i gruppen middelaldrende. Imidler-tid finner vi at middelaldrende menngenerelt har høyere selvbestemmelse ijobben enn middelaldrende kvinner. Helse-plager relatert til jobb og sykefraværvarierer også etter kjønn. Middelaldrendekvinner oppgir generelt flere helseplagersom skyldes jobb enn menn, noe som også

Oppsummering Seniorer i Norge

158

kapitlene om helse viser; kvinner hargenerelt flere helseplager enn menn. Syke-fraværsstatistikken viser at sykefraværetøker med alder og at kvinner har høyeresykefravær enn menn.

Vi finner at seniorer i liten grad skiller segut med hensyn til disponering av materiel-le goder og økonomiske problemer og hargenerelt gode boforhold. Vi finner også atminstepensjonister i liten grad skiller segfra andre alderspensjonister med hensynpå boforhold. Det er imidlertid storeulikheter i boligutgiftene blant seniorene.Det var i 2003 i overkant av 10 prosent avseniorene som slet med høye boligutgiftersett i forhold til inntekten. Tallene kantyde på en betydelig økning i boliggjeldblant de yngste seniorene, og disse vilmuligens gå inn i pensjonsalderen med enstørre gjeld enn dagens pensjonister.

Seniorenes tidsbruk endrer seg naturlignok mye når man går fra yrkesaktivitet tilpensjonisttilværelsen. Fritid blir en viktigdel av hverdagen. Resultater fra ferieun-dersøkelsen viser at til tross for økt fritid,reiser man mindre jo eldre man blir. Eldrekvinner (67-79 år) er de som reiser allerminst. Andelen som aldri trener ellermosjonerer øker også med alderen. Samti-dig er det mange eldre som trener ellermosjonerer mye. Det er i aldersgruppen67-79 år finner vi størst spredning i mo-sjonsaktivitet. Både i aldersgruppen 50-66år og i gruppen 67-79 år er det størstandel kvinner som ikke mosjonerer i dethele tatt. Særlig er forskjellen stor blant deeldre. Nye medier som Internett og hjem-me-PC blir i langt større grad brukt avmenn enn kvinner både blant middelal-drende og eldre. Kulturbruksundersøkelsenviser både totalt sett og for mange av deulike kulturtilbudene at personer i alders-gruppen 67-79 år er mindre aktive brukereenn yngre personer. Blant 50-66-åringene

er kvinner mer aktive kulturbrukere ennmenn, mens blant 67-79-åringene er mennnoe mer aktive kulturbrukere enn kvinner.

I litteraturen om politiske deltakelse, seAardal (2002) for en oversikt, hevdes detat deltakelsen har en omvendt u-form, dener lav i begynnelsen av livet går mot entopp i midten av livet og går ned igjenmot slutten av livet. Empirien vår viser at50-66 åringene og 67-79 åringene har ensvært høy valgdeltakelse, men at valgdel-takelsen synker etter fylte 80 år. Det erogså viktige kjønnsforskjeller i politiskdeltakelse. Menn mellom 67 og 79 år erden gruppen som i størst grad brukerstemmeretten. Blant kvinnene er det flest50-66 åringer som stemmer.

En gjennomgang av resultatene fra kapitle-ne om tidsbruk og aktivitet og politiskdeltakelse kan tyde på at de eldre kvinne-ne er mindre aktive enn seniorbefolknin-gen ellers og at middelaldrende menn erfysisk og politisk aktive.

Helse er en viktig levekårskomponentfordi dårlig helse i liten grad kan kompen-seres av andre ressurser og kan føre tilnegative konsekvenser for den generellelivssituasjonen og til potensielle hindringerfor deltakelse på ulike arenaer i samfun-net. Kjønn og alder har videre betydningfor helsetilstanden til den enkelte. Kvinnerlever lenger enn menn, men deres helse ogsykdomsbilde gjennom livet er ulikt; delever i større grad med sykdom, og for-skjellen mellom menn og kvinner blir hertydeligere med alder. Mens andelen somsier at helsen er dårlig eller meget dårliger lik for kvinner og menn frem til de blir50 år, øker andelen kvinner med dårlighelse etter dette. Vi ser også at kvinner, ogspesielt eldre kvinner, har flere symptomerpå psykiske problemer enn menn. Viderehar enslige i større grad enn de som bor

Seniorer i Norge Oppsummering

159

sammen med andre, psykiske problemer.Helseproblemer kan skape vansker med åfå kontakt med andre, og bidrar til atrelativt mange i aldersgruppene over 80 årer utsatt for isolasjon og ensomhet. En avtre mener at helsetilstanden er til hinderfor omgang med andre mennesker (Lunde2001). Barstad (2004) finner små kjønns-forskjeller, men klare aldersforskjeller nårhan ser på ulike mål på sosial kontakt.Det er færre 50-59-åringer enn 70-79-åringer og 80 år + som mangler nærerelasjoner og personer som viser interessefor det de gjør.

Forhold som matvaner, fritidsaktiviteter ogandre livsstilsmønstre virker også inn påbefolkningens helsetilstand. De som blefødt tidlig i det tjuende århundret har levdunder andre samfunnsforhold enn dagens50-åringer. Dette har betydning for denenkeltes helsetilstand. Eldre røyker mindreenn middelaldrende. Samtidig drikkermiddelaldrende mye alkohol ofte i størregrad enn eldre. Spesielt gjelder dettemiddelaldrende menn. Men flere middelal-drende enn eldre er fysisk aktive. Også herer det kjønnsforskjeller. Flere menn ennkvinner er fysisk aktive, spesielt blanteldre. Flere kvinner, både middelaldrendeog eldre lider også av fedme.

Utdanning og yrkesdeltakelseUtdanning er en viktig ressurs som bidrartil ulikhet. Utdanning er i vid forstand enfellesbetegnelse for ferdigheter og kunn-skaper. Som levekårskomponent er utdan-ning viktig fordi den brukes til å oppnåulike goder og vil fungere som en inn-gangsport til deler av arbeidslivet somkrever formell kompetanse. Utdanninggjenspeiler også individenes status som vilpåvirke inntekt og arbeidsforhold somigjen har betydning for økonomiske ressur-ser (NOU 1993:17).

Utdanning og yrkeskarriere hengersammen. Det kan se ut til at lavere utdan-ning tenderer til å gi slitsomme og rutine-pregede yrker som fører til dårligere helseog dermed en tidlig avgang fra yrkeslivet.Funnene i kapittel 8 viser at utdanning erviktig for yrkesaktiviteten i alle alders-grupper og spesielt for de over 60 år.Menn og kvinner med videregående ellerlavere utdanning slutter yrkeskarrierentidligere enn de med universitet og høysko-le. For eksempel har bare halvparten avyngre middelaldrende kvinner med ung-domskole høy yrkesaktivitet, tilsvarendefor de med universitet og høyskole er 89prosent. Blant de som ikke er yrkesaktiveer mer enn 6 av 10 uføretrygdede ogomtrent 9 av 10 uføretrygdede har videre-gående eller lavere som høyeste utdan-ningsnivå.

Utdanning påvirker også helsetilstandengenerelt. Blant annet er det flere personermed ungdomsskole som har varige syk-dommer og er oftere hjelpetrengende ennpersoner med høyere utdanning. Nårseniorbefolkningen blir spurt om egenvur-dert helse, er det også en tendens til at jolengre utdanning er, jo bedre er egenvur-dert helse.

Vi har sett at utdanning er viktig for yrkes-aktiviteten som igjen påvirker økonomiskeressurser. Imidlertid kan det være vanske-lig å bruke utdanning som mål på sosialulikhet når det sammenliknes på tvers avkjønn og alder og især for eldre pensjonis-ter. Spesielt for kvinner har det skjedd enstatusendring i synet på det å ta høyereutdanning og dernest yrkesaktiviteten.Blant mange av dagens pensjonister, ogfor øvrig andre i alderen 50 år og over,ble det sett på som et gode for mangekvinner å jobbe lite. Mange kvinner bletidligere forsørget av ektefelle så det varav den grunn ikke nødvendig med noen

Oppsummering Seniorer i Norge

160

utdanning utover det obligatoriske, bådefordi de fikk jobb med den utdanning dehadde og fordi de av eget ønske hadde enlav yrkesdeltakelse på grunn av familiesi-tuasjonen. Problemet er at en situasjonsom har vært et gode tidligere kan bidratil ulikhet i fremtiden. Et eksempel pådette er minstepensjonistene som er overre-presentert av kvinner. Blant aleneboendeminstepensjonister er det også en sværthøy andel lavinntektshusholdninger.

Utdanning, yrkesaktivitet og økonomiskeressurser henger sammen, men behøvernødvendigvis ikke å føre til sosial ulikhetmed hensyn på materielle goder i pen-sjonsalder. En devaluering av utdanningkan føre til at eldre pensjonister medlavere utdanning kan ha oppnådd desamme godene som andre på grunn avoppsparte midler gjennom mange år. Funntyder også på dette da minstepensjonister iliten grad skiller seg fra andre alderspen-sjonister med hensyn på boforhold (Ander-sen, Birkeland, Epland og Kirkeberg2002).

Ikke-vestlige innvandrereI kapittel 9 ble det vist at mange ikke-vestlige innvandrere tilhører lavinntekts-gruppen. Personer i ikke-vestlige innvan-drerhusholdninger har tre ganger så storsannsynlighet for å tilhøre gruppen fattigesammenlignet med befolkningen generelt.Og i gruppen 50 år og over var sannsyn-ligheten for å tilhøre lavinntektsgruppenbetydelig større enn for dem under 50 år. Isum forteller dette oss at for ikke-vestligeinnvandrere over 50 år uten yrkestilknyt-ning og med lav utdanning er sannsynlig-heten for å havne i lavinntektsgruppenstor. Dette er en gruppe som har betydeligdårligere økonomiske levekår enn restenav befolkningen.

Samtidig viser tall for sysselsetting i 2003for gruppen 55-74 år at andelen sysselsattevar betydelig lavere for ikke-vestlige inn-vandrere sammenlignet med resten avbefolkningen. På begynnelsen av 1990-tallet var bare hver tredje ikke-vestliginnvandrer i arbeid, mens ved starten av2000-tallet var nær annenhver ikke-vestliginnvandrer i arbeid. Selv om det fant steden økning i sysselsettingen i løpet avtiåret, forteller tallene at store deler avden ikke-vestlige innvandrerbefolkningenikke var sysselsatt gjennom 1990-tallet ogat denne gruppen skiller seg fra den øvrigebefolkningen ellers med at den har hatt enbetydelig svakere tilknytning til arbeids-markedet.

Seniorer i Norge Vedleggstabeller

161

Tabell 5.1. Menns deltakelse i aksjoner og annen politisk virksomhet i løpet av siste 12 måneder,etter aldersgruppe. Prosent

30-49 år 50-66 år 67-79 år

Kontaktet en politiker eller offentlig tjenestemann ............................ 31 31 24Arbeidet for et politisk parti eller en aksjonsgruppe ........................... 10 14 5Arbeidet i annen organisasjon eller forening ....................................... 32 38 33Gått med eller vist fram et merke til støtte for en sak ....................... 21 21 19Skrevet under på en underskriftskampanje ....................................... 38 34 23Deltatt i en lovlig offentlig demonstrasjon ........................................... 10 10 4Boikottet spesielle produkter .............................................................. 23 19 8Kjøpt spesielle produkter av politiske o.l grunner ................................ 38 33 15Gitt penger til en politisk organisasjon eller gruppe ............................ 10 12 12Deltatt i ulovlige protestaksjoner ......................................................... 0 1 0

Antall personer .................................................................................... 450 296 110


Tabell 5.2. Kvinners deltakelse i aksjoner og annen politisk virksomhet i løpet av siste 12 måneder,etter aldersgruppe. Prosent

30-49 år 50-66 år 67-79 år

Kontaktet en politiker eller offentlig tjenestemann ............................ 25 21 14Arbeidet for et politisk parti eller en aksjonsgruppe ........................... 10 11 4Arbeidet i annen organisasjon eller forening ....................................... 24 31 32Gått med eller vist fram et merke til støtte for en sak ....................... 26 28 18Skrevet under på en underskriftskampanje ....................................... 45 35 22Deltatt i en lovlig offentlig demonstrasjon ........................................... 12 6 3Boikottet spesielle produkter .............................................................. 25 22 10Kjøpt spesielle produkter av politiske o.l grunner ................................ 48 41 19Gitt penger til en politisk organisasjon eller gruppe ............................ 9 18 12Deltatt i ulovlige protestaksjoner ......................................................... 2 1 0

Antall personer .................................................................................... 390 233 101


Vedleggstabeller

Vedleggstabeller Seniorer i Norge

162

Tabell 5.3. Oppgitt medlemskap og deltakelse i frivillige organisasjoner siste 12 måneder, etterkjønn og aldersgrupper Prosent

Medlem Deltatt

30-49 år 50-66 år 67-79 år 30-49 år 50-66 år 67-79 år

MennSportsklubb eller klubb forutendørsaktiviteter ......................... 41 30 23 28 16 8Forening for kulturelle aktivitetereller hobbyer ................................... 22 32 18 22 20 13Fagforening eller faglig forbund ...... 52 57 44 12 10 5Forretnings-, yrkes- eller landbruks-orgasnisasjon ................................... 18 22 14 8 9 3Forbruker- eller bilorganisasjon ....... 39 49 43 2 2 3Organisasjon for nødhjelp,menneskerettigheter, minoritetereller innvandrere ............................. 15 19 20 4 4 4Organisasjon for miljøvern, fredeller dyrebeskyttelse ....................... 3 7 5 1 2 1Religiøs eller kirkelig organsisasjon ... 8 10 19 6 5 6Politisk parti ..................................... 9 14 13 4 5 3Organisasjon for vitenskap,utdanning eller foreldreråd ............. 12 7 5 9 3 2Sosial forening, klubb for unge,pensjonister og eldre, for kvinnereller en vennskapsklubb .................. 13 17 35 10 11 16Annen frivillig organisasjon ............. 12 16 18 3 5 6

Antall personer ................................ 450 296 110 450 296 110

KvinnerSportsklubb eller klubb forutendørsaktiviteter ......................... 32 19 10 25 9 4Forening for kulturelle aktivitetereller hobbyer ................................... 22 26 27 17 18 18Fagforening eller faglig forbund ...... 57 60 22 8 11 3Forretnings-, yrkes - eller landbruks-orgasnisasjon ................................... 15 12 4 5 17 4Forbruker- eller bilorganisasjon ....... 33 36 27 1 0 1Organisasjon for nødhjelp,menneskerettigheter, minoritetereller innvandrere ............................. 20 21 23 3 5 2Organisasjon for miljøvern, fredeller dyrebeskyttelse ....................... 5 6 30 1 0,5 1Religiøs eller kirkelig organsisasjon ... 15 16 20 8 10 12Politisk parti ..................................... 5 11 12 2 3 4Organisasjon for vitenskap,utdanning eller foreldreråd ............. 12 6 2 9 3 0Sosial forening, klubb for unge,pensjonister og eldre, for kvinnereller en vennskapsklubb .................. 27 34 44 14 15 28Annen frivillig organisasjon ............. 11 21 24 3 9 9

Antall personer ................................ 390 233 101 390 233 101



163

Tabell 6.1. Fysisk og ergonomisk arbeidsmiljø for sysselsatte (prosent), etter alder. 1989, 1993, 1996,2000 og 2003. Prosent

1989 1993 1996 2000 2003

Fysisk arbeidsmiljøUtsatt for sterk varme, mesteparten av tiden Alder i alt 7 7 6 4 4

30-49 år 6 5 6 3 450-66 år 7 6 3 3 2

Utsatt for sterk kulde, mesteparten av tiden Alder i alt 8 8 8 8 730-49 år 6 7 8 7 850-66 år 5 5 4 5 5

Utsatt for dårlig inneklima, mesteparten av tiden Alder i alt . . . 34 3230-49 år . . . 34 3450-66 år . . . 33 27

Utsatt for støv, gass eller damp, mesteparten av tiden Alder i alt 16 18 14 9 1330-49 år 14 16 15 9 1450-66 år 14 16 11 7 10

Utsatt for hudirriterende stoff, mesteparten av tiden Alder i alt 10 9 8 7 730-49 år 8 7 7 6 650-66 år 10 8 6 6 5

Utsatt for dårlig arbeidslys, mesteparten av tiden Alder i alt 7 8 8 6 630-49 år 6 7 9 5 650-66 år 5 7 5 7 5

Utsatt for passiv røyking, mesteparten av tiden Alder i alt 12 12 7 6 530-49 år 12 11 7 5 550-66 år 8 10 5 5 3

Utsatt for sterk støy, mesteparten av tiden Alder i alt 8 9 8 8 730-49 år 6 7 8 7 750-66 år 9 8 6 6 5

Utsatt for vibrasjoner, mesteparten av tiden Alder i alt 4 6 8 6 330-49 år 3 4 8 5 450-66 år 3 4 6 4 3

Ergonomisk arbeidsmiljøSitter på huk/står på kne mesteparten av tiden Alder i alt 8 8 10 6 8

30-49 år 7 7 9 5 850-66 år 5 4 5 5 5

Står eller går mesteparten av tiden Alder i alt 55 53 57 53 5530-49 år 50 48 53 49 5050-66 år 58 52 56 49 50

Må løfte i ubekvemme stillinger mesteparten av tiden Alder i alt . . 9 8 630-49 år . . 8 7 650-66 år . . 6 6 5

Arbeider med hendene løftet mesteparten av tiden Alder i alt 10 10 10 8 830-49 år 9 9 9 7 850-66 år 9 8 7 8 5

Arbeider i framoverbøyd stilling uten støtte mesteparten av tiden Alder i alt 12 11 10 10 930-49 år 11 10 11 8 950-66 år 11 10 9 11 9

Arbeider i andre stillinger som belaster ryggen mesteparten av tiden Alder i alt 14 13 13 14 .30-49 år 12 11 14 13 .50-66 år 12 14 12 13 .

Arbeider med gjentatte eller ensidige bevegelser mesteparten av tiden Alder i alt 34 33 35 36 3630-49 år 32 31 35 35 3650-66 år 34 35 32 35 34

Løfter minst 20 kg 5 eller flere ganger daglig Alder i alt 18 . 17 15 1430-49 år 16 . 16 15 1450-66 år 15 . 14 14 12

Antall sysselsatte som svarte Alder i alt 4436 3818 2135 2536 256130-49 år 2390 2054 1156 1321 134650-66 år 960 847 453 648 686

Kilde: Levekårsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.


164

Tabell 6.2. Arbeidstid, lønn, tilknytning til arbeidsplassen og utviklingsmuligheter, etter alder.1989, 1993, 1996, 2000 og 2003. Prosent

1989 1993 1996 2000 2003

Kan bestemme hvilke arbeidsoppgaver de skal få selv, i høy grad Alder i alt . . 27 25 2630-49 år . . 29 26 2850-66 år . . 30 28 31

Kan bestemme hvordan de skal utføre arbeidet selv, i høy grad Alder i alt . . 64 57 5930-49 år . . 67 59 6550-66 år . . 69 59 64

Kan bestemme hvilke kvalitetskrav som skal stilles selv, i høy grad Alder i alt . . 43 37 3930-49 år . . 45 39 4250-66 år . . 48 44 46

Kan bestemme tidsfrister og eget arbeidstempo selv, i høy grad Alder i alt . . 25 29 2830-49 år . . 24 28 2850-66 år . . 31 32 32

Kan bestemme ferie og fridager selv, i høy grad Alder i alt . . . 43 4230-49 år . . . 45 4450-66 år . . . 41 44

Har fleksitid, må ikke møte til bestemt tid Alder i alt . . . 30 3130-49 år . . . 34 3650-66 år . . . 31 31

Kan bestemme selv når de vil ta pause, mesteparten av tiden Alder i alt . . . 77 8030-49 år . . . 80 8350-66 år . . . 77 82

Arbeidet styrt av arbeidskameratar, kollegaer, i høy grad Alder i alt . . . 13 1630-49 år . . . 13 1650-66 år . . . 10 12

Arbeidet styrt av kunder, klienter og lignende, i høy grad Alder i alt . . . 49 5630-49 år . . . 51 5450-66 år . . . 39 48

Arbeidet styrt av maskiner, teknisk utstyr, samleband, i høy grad Alder i alt . . . 15 1330-49 år . . . 16 1450-66 år . . . 13 11

Arbeidet styrt av fastlagte rutiner, i høy grad Alder i alt . . . 32 3430-49 år . . . 30 3250-66 år . . . 34 34

Arbeidet styrt av presise resultatkrav eller tidsfrister, i høy grad Alder i alt . . . 43 3230-49 år . . . 46 3650-66 år . . . 41 31


Kilde. Levekårsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.


165

Tabell 6.3. Organisatorisk arbeidsmiljø for sysselsatte. selvstyring og variasjon, etter alder. 1989,1993, 1996, 2000 og 2003. Prosent

1989 1993 1996 2000 2003

Har dagarbeid Alder i alt 73 73 69 69 6830-49 år 74 76 70 72 7150-66 år 78 81 76 74 75

Har skift- eller turnusarbeid Alder i alt 13 15 14 15 1730-49 år 13 13 14 17 1750-66 år 11 12 10 11 12

Har fast lønn Alder i alt 91 90 91 80 7130-49 år 91 90 90 80 6950-66 år 93 94 94 82 72

Er misfornøyd med løn/inntekt fra næring Alder i alt . . 23 23 1930-49 år . . 25 22 1950-66 år . . 20 21 19

Er midlertidig ansatt Alder i alt 4 5 12 11 1130-49 år 4 4 10 8 950-66 år 3 2 6 4 5

Er uten skriftlig ansettelseskontrakt Alder i alt . 17 17 12 1030-49 år . 15 16 10 850-66 år . 15 15 11 11

Gjennomsnittlig tilsetningstid Alder i alt 10 10 8,4 8,7 8,730-49 år 9,4 9,7 8,2 7,7 7,750-66 år 18,3 17,4 16,1 17 15,9

Er tilfreds med jobben Alder i alt 89 89 89 89 9030-49 år 91 90 89 90 9050-66 år 92 92 91 91 93

Søker etter annen jobb Alder i alt 15 13 . 5 630-49 år 15 11 . 6 650-66 år 5 5 . 1 3

Er i fare for å miste jobben Alder i alt 19 15 12 11 2030-49 år 18 13 11 11 2050-66 år 17 12 12 12 18

Er misfornøyd med muligheter for personlig utvikling i jobben Alder i alt . . 9 930-49 år . . 8 850-66 år . . 8 7

Har dårlige muligheter til å utnytte utdanning og arbeidserfaring Alder i alt . . 13 11 1130-49 år . . 11 8 850-66 år . . 10 8 7

Har dårlige muligheter til å videreutvikle seg faglig Alder i alt . . 30 26 2330-49 år . . 29 22 1950-66 år . . 31 27 23

Har dårlige muligheter til å delta i videre- eller etterutdanning Alder i alt . . 37 34 3330-49 år . . 38 31 3050-66 år . . 36 34 35

Mener det blir stilt for store krav til å mestre nye oppgaver Alder i alt . . 27 28 2730-49 år . . 28 29 2950-66 år . . 32 31 28




166

Tabell 6.4. Organisatorisk arbeidsmiljø. konflikt, vold og trakassering, etter alder. 1989, 1993, 1996,2000 og 2003. Prosent

1989 1993 1996 2000 2003

KonflikterOpplever ofte eller av og til dårlig forhold mellom ansatte og Alder i alt 40 42 34 31 32ledelse, ansatte 30-49 år 41 43 38 32 35

50-66 år 28 33 26 28 28Opplever ofte eller av og til dårlig forhold mellom ansatte, ansatte Alder i alt 27 27 21 18 19

30-49 år 29 28 23 20 2150-66 år 20 23 18 17 16

Opplever ofte eller av og til dårlig forhold mellom ansatte og Alder i alt 19 19 15 18 20kunder/klienter/elever, ansatte 30-49 år 20 20 16 17 21

50-66 år 12 23 12 16 15Misfornøyd med forholdet til kollegaer, ansatte Alder i alt . . . 2 1

30-49 år . . . 2 150-66 år . . . 1 1

Vold og trakasseringUtsatt for vold eller trussel om vold, et par ganger i mnd el mer Alder i alt 4 5 5 5 6

30-49 år 4 5 6 6 750-66 år 2 3 3 4 7

Utsatt for plaging eller erting av arbeidskamerater, et par ganger Alder i alt 3 3 2 2 2i mnd el mer 30-49 år 3 2 2 2 2

50-66 år 3 2 1 2 2Usatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller Alder i alt 3 2 3 3 2lignende, et par ganger i mnd el mer 30-49 år 3 3 3 2 2

50-66 år 1 1 1 1 1Antall sysselsatte som svarte Alder i alt 4436 3818 2135 2536 2561

30-49 år 2390 2054 1156 1321 134650-66 år 960 847 453 648 686



167

Tabell 6.5. Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær, etter alder. 1989, 1993, 1996,2000 og 2003. Prosent

1989 1993 1996 2000 2003

Smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen som skyldes jobb Alder i alt . . 14 13 1430-49 år . . 15 13 1550-66 år . . 17 15 16

Smerter i nedre del av ryggen som skyldes jobb Alder i alt . . 9 7 730-49 år . . 9 7 750-66 år . . 8 7 7

Smerter i armer, håndledd eller hender som skyldes jobb Alder i alt . . 4 8 1030-49 år . . 4 8 1050-66 år . . 5 10 13

Smerter i hofter, bein, kne eller føtter som skyldes jobb Alder i alt . . 6 5 530-49 år . . 6 5 650-66 år . . 8 7 5

Hodepine eller migrene som skyldes jobb Alder i alt . . 6 6 530-49 år . . 8 6 650-66 år . . 5 5 4

Plaget av angst som skyldes jobb Alder i alt . . 1 1 130-49 år . . 1 1 250-66 år . . 1 0 1

Plaget av depresjon eller kjenner seg nedtrykt som skyldes jobb Alder i alt . . 2 1 230-49 år . . 2 2 250-66 år . . 2 1 2

Tetthet i brystet, piping i brystet som skyldes jobb Alder i alt . . 1 1 130-49 år . . 1 1 150-66 år . . 3 1 1

Eksem eller allergiske utslett som skyldes jobb Alder i alt . . 1 1 130-49 år . . 1 1 150-66 år . . 1 1 1

Øyeplager med kløe, rødhet, rennende øyne som skyldes jobb Alder i alt . . . . 230-49 år . . . . 150-66 år . . . . 2

Føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, ukentlig Alder i alt 36 36 . . 3230-49 år 35 34 . . 3250-66 år 39 41 . . 32

Har vansker med å sove fordi de tenker på jobb, ukentlig Alder i alt 8 8 . . 830-49 år 9 7 . . 950-66 år 11 11 . . 9

Føler seg nedfor pga. kritikk eller vansker på jobb, 1 gang i mnd Alder i alt . . 29 27 23eller oftere 30-49 år . . 29 27 25

50-66 år . . 26 24 19Hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager, Alder i alt . 14 14 16 18siste 12 mnd 30-49 år . 14 12 17 18

50-66 år . 18 19 21 23Antall sykefraværsperioder på mer enn 14 dager, gjennomsnitt Alder i alt . . 1,8 1,7 2,1

30-49 år . . 1,5 1,9 1,950-66 år . . 2 1,4 1,9

Årsak til sykefraværet var helseplager som skyldtes jobb Alder i alt . . . . 930-49 år . . . . 950-66 år . . . . 11




168

Tabell 7.1. Andel fysisk aktiv gjennom lett og/eller tung fysisk aktivitet 1-2 timereller mer per uke, etter alder ogutdanning. 2002

Ungdomsskole Videre Høyereeller mindre gående utdanning

50-66 år ......... 78 87 9467+ ................. 67 79 85


Tabell 7. 4. Andel med gjennomsnittsverdi avsymptomer på psykiske problemer på1,75 eller mer (HCSL-Skåre), etterhusholdningstype og alder

50-66 år N 67+ N

Bor alene ......... 17 202 11 204


Tabell 7.3. Andel som aldri mosjonerer og andel som mosjonerer en gang i uken eller mer, etteralder og kjønn. 2002

Aldri mosjon En gang i uken eller mer


30-49 år .................................................... 23 25 21 64 61 6850-66 år .................................................... 28 30 26 61 58 6567+ år ....................................................... 42 36 46 50 56 46


Tabell 7.2. Andel fysisk aktiv gjennom lett og/eller tung fysisk aktivitet 1-2 timereller mer per uke, etter alder ogegenvurdert helse. 2002

God eller Verken Dårlig ellersvært god eller svært dårlig

god helse dårlig helse helse

50-66 år 78 82 6667+ ......... 67 68 38


Tabell 7.5. Andel med gjennomsnittsverdi avsymptomer på psykiske problemerpå 1,75 eller mer (HCSL-Skåre), etterutdanning og alder

50-66 år N 67+ N

Ungdomsskoleeller kortere ............. 17 312 13 264Videregående ........... 10 814 8 326Høyskole elleruniversitet ................. 7 408 7 133



169

Tabell 8.2. Gjennomsnittlig antall timer ulønnet hjelp gitt per uke, blant de som gir hjelp. 2002

30-49 år 50-66 år 67 år og over

I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner

Timer hjelp gitt til foreldre ...... 3 3 3 4 4 5 : : :Timer hjelp gitt til andre1 ........ 3 3 3 4 3 5 5 5 4Timer hjelp gitt i alt ............... 4 4 4 4 4 5 5 5 4

1 "Andre" er naboer og andre slektninger enn foreldre.Kilde: Levekårsundersøkelsen.

Tabell 8.1. Gjennomsnittlig antall syketilfeller blant personer med sykdom som ikke påvirker hver-dagen i høy grad og blant personer med sykdom som påvirker hverdagen i høy grad,etter alder. 2002

30-49 år N 50-66 år N 67+ N

Andre med sykdom .................................................................. 1,8 1 120 2,2 893 2,7 647Blant personer med sykdom som virker inn på hverdagen ihøy grad ................................................................................... 2,7 214 3,5 277 4,7 152

Kilde: Levekårsundersøkelsen.

Tabell 8.5. Timer hjelp gitt til foreldre, etteralder og avstand til foreldre1.Gjennomsnitt per uke for de som girhjelp

Alle 30-49 år 50-66 år N

Under 1 time ..... 3,5 2,8 4,5 6671-2 timer ........... 2,8 3,1 2,0 99Over 2 timer ...... 2,9 3,6 1,8 302

1 Avstand til foreldre er den oppgitte avstanden til foreldrenedersom disse bor sammen, eller til mor eller far. I de tilfellerhvor både mor og far er i live, hjemmeboende, og bor frahverandre er avstanden til den som bor nærmest valgt.Betingelsen har bare betydning i forhold til 3 personer, hvoravstanden til mor og far er ulik.Kilde: Levekårsundersøkelsen.

Tabell 8.3. Mottakere av hjemmetjenesterhjemmesykepleie og praktisk bi-stand (pleie og omsorgsstatistikk)/hjemmehjelp (LKU). Andel av perso-ner 67 år og over. 2002

Pleie- og Helse- ogomsorgs- levekårs-statistikk undersøkelsen

KjønnKvinner ......................... 24 24Menn ........................... 13 14

Aldersgruppe67-79 år ....................... 10 1080+ ............................... 37 41

Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk og Levekårsundersøkelsen.

Tabell 8.4. Gitt regelmessig ulønnet hjelp tilforeldre, etter alder og avstand tilforeldre1. Prosent. 2002

Alle 30-49 år 50-66 år N

Under 1 time ....... 33 29 43 6671-2 timer ............. 13 14 4 99Over 2 timer ........ 5 5 6 302

1 Avstand til foreldre er den oppgitte avstanden til foreldrenedersom disse bor sammen, eller til mor eller far. I de tilfellerhvor både mor og far er i live, hjemmeboende, og bor frahverandre er avstanden til den som bor nærmest valgt.Betingelsen har bare betydning i forhold til 3 personer, hvoravstanden til mor og far er ulik.Kilde: Levekårsundersøkelsen.

Seniorer i Norge Referanser

171

Referanser

Etcetera nr. 1, 2005, Mellemfolkeligtsamvirke, København.

Loland, Nina Waaler (2004): «Exercise,health and aging», Journal of aging andphysical activity, 12 (2): 170-184.

Kreftregisteret (2004): Kreft i Norge 2001,Kreftregisteret, Institutt for populasjons-basert kreftforskning.

Universitetet i Bergen (2002): Den euro-peiske samfunnsundersøkelsen 2002,www.ess.nsd.uib.no

Goul Andersen, Jørgen og Jens Hoff (2001):Democracy and Citizenship in Scandinavia,Palgrave, Basingstoke & New York.

Andersen Arne S., E. Birkeland, J. Eplandog M. I. Kirkeberg (red.): Økonomi oglevekår for ulike grupper trygdemottakere,2001, Rapporter 2002/20, Statistisk sen-tralbyrå.

Barstad, Anders (2004): «Få isolerte, menmange er plaget av ensomhet», Samfunns-speilet 5, 2004, Statistisk sentralbyrå.

Berglund, Frode (2003): «Alt ved det gam-le? Om eldre og politikk» i Daatland,Svein O. mfl: Eldre og helse først. Alder,makt og ressurser. Makt- og demokratiut-

redningen 1998-2003. Rapportserien, nr.74, Oslo: Universitetsforlaget.

Belsby, Liv og Anne Vedø (1998): Frafalls-analyse av Helseundersøkelsen 1995,Notater 98/3, Statistisk sentralbyrå.

Birkeland, Eva, Elin Skretting Lunde, BeritOtnes og Åsne Vigran (1999): «Eldre iNorge», Statistiske analyser 32, Statistisksentralbyrå.

Birkelund, Gunn Elisabeth (1999): «Margi-nalisering i en velferdsstat», Fafo-rapport301, Centraltrykkeriet AS.

Bjørklund, Tor (2002): «Den statig synken-de deltakelsen ved lokalvalg» i BerntAardal (red.) Valgdeltakelse og lokal-demokrati, Oslo: Kommuneforlaget.

Blom Svein (1998): Levekår blant ikke-vestlige innvandrere i Norge, Rapporter1998/16, Statistisk sentralbyrå.

Brunborg, Helge og Inger Texmon(2003a): «Hvor mange blir vi i 2100»,Samfunnsspeilet 3/2003, Statistisk sentral-byrå.

Brunborg, Helge og Inger Texmon(2003b): «Fortsatt sentralisering. Regionalebefolkningsframskrivninger», Økonomiskeanalyser 4/2003, Statistisk sentralbyrå.

Referanser Seniorer i Norge

172

Brunborg, Helge (2004): «Befolkningenblir eldre», Økonomiske analyser 5/2004,Statistisk sentralbyrå.

de Bruin, A. Picavet, H.S J. og Nossikov, A.(red.) (1996): Health interview surveys:Towards international harmonization ofmethods and instruments, WHO regionalpublications, European series; 58. Køben-havn: WHO.

Bunker, John. P., Frazier, Howard. S. ogMosteller, Frederick. (1994): «Improvinghealth. Measuring effects of medical care»,Millbank Quarterly, 72: 225-258.

Bury, Michael (1997): Health and illness ina changing society, London: Routledge.

Courbage Y og M. Khlat (1996): Mortalityand causes of death of Moroccans in Fran-ce 1979-1991. Population. An Englishselection, Vol 8 59-94.

Dahl Grete (2004): Trygd blant innvandre-re 1992-2000.

Elstad, Jon Ivar (2003): «Helse i Norge vedårtusenskiftet», Frønes, Ivar og Lise Kjøls-rød (red.): Det norske samfunn, 4. utgave,Oslo: Gyldendal Akademisk.

Elstad, Jon Ivar (1998): Funksjonshemme-de og psykisk helse: En analyse av Statis-tisk sentralbyrås Helseundersøkelser, Rap-porter 3/98, Oslo: NOVA.

Fløtten, Tone (1992): Funksjonshemmede iEuropa: en rapport utarbeidet på oppdragfra Funksjons-hemmedes Fellesorganisa-sjon, FAFO-rapport:139, Oslo: FAFO.

Foucault, Michel (1994): Overvåkning ogstraff: det moderne fengsels historie, Oslo:Gyldendal.

Giddens, Anthony (1997): Modernitetenskonsekvenser, Oslo: Pax forlag AS.

Grue, Lars (1995): Funksjonshemmet.Klassifiseringer og definisjoner, INAS-Notat95:1, Oslo: institutt for sosialforskning.

Halvorsen, Knut 1994: Virker velferdssta-ten?: Arbeidsmarginalisering og levekår,Høgskolen i Oslo.

Hougen, Hanne Cecilie og Mary AnneGløboden (2004): Samordnet levekårsun-dersøkelse 2002 - tverrsnittsundersøkelsen:dokumentasjonsrapport, Notater 2004/22,Statistisk sentralbyrå.

Hougen, Hanne Cecilie (2004): Samordnetlevekårsundersøkelse 2003 – tverrsnittsun-dersøkelsen. Dokumentasjonsrapport,Notater 2004/49, Statistisk sentralbyrå.

Kirkeberg, Mads Ivar og Jon Epland(2004): Økonomi og levekår for ulikegrupper, Rapporter 2004/28, Statistisksentralbyrå.

Lingsom, Susan (1989): Gammel og sprek:Om endringer i eldres hjelpebehov, INAS-Rapport 89:8, Oslo: INAS.

Lunde, Elin Skretting (2001): «God helse -langt mer enn fravær av sykdom», kapittel2 i Helse i Norge. Helsetilstand og behand-lingstilbud belyst ved befolkningsundersø-kelser, Statistiske analyser 41, Statistisksentralbyrå.

Mamelund, Svenn Erik og Jens-KristianBorgan (1996): Kohort- og periodedødelig-het i Norge 1846-1994, Rapporter 96/9,Statistisk sentralbyrå.

McManus, S.A. (1996): Young v. old:Generational combat in the 21st century.Boulder, CO: Westview Press.

Seniorer i Norge Referanser

173

Statistisk sentralbyrå (2002): Norsk stan-dard for utdanningsgruppering. 2000.

Statistisk sentralbyrå (1992): Arbeidsmiljø1989, NOS.

Statistisk sentralbyrå (1995): Arbeidsmiljø1993, NOS.

NOU 1993:17, Levekår i Norge. Statensforvaltningstjeneste seksjon statens tryk-king. Oslo.

Pedersen, Trond (2005): Dagens Statistikk,2.2.2005

Ramm, Jorun (2000a): «Eldres hjelpebehovog kilder til hjelp - hva sier de eldre selv?»i Ramm, Jorun (red.): Helse i Norge:Helsetilstand og behandlingstilbud belystved befolkningsundersøkelser, Statistiskeanalyser 41, Statistisk sentralbyrå.

Ramm, Jorun (2000b): «Funksjonsvanskerog hverdagsmestring» i Ramm, Jorun(red.): Helse i Norge: Helsetilstand ogbehandlingstilbud belyst ved befolkningsun-dersøkelser, Statistiske analyser 41, Statis-tisk sentralbyrå.

Ramm, Jorun (2004): «Mindre røyking,men mer overvekt», i SSB-Magasinet:http://www.ssb.no/magasinet/slik_lever_vi/ .

Rønningen, Dag og Dennis Fredriksen(2002): «Beskatning av pensjonister»,Notater 2002/17, Statistisk sentralbyrå.

Rønning, Elisabeth (2004): Dagens Statis-tikk, 23.6.2004.

Schilling, Chris (1993): The body andsocial theory, London: Sage.

SEF (2000): Fysisk aktivitet og helse:Anbefalinger, Oslo: Statens råd for ernæ-ring og fysisk aktivitet.

Sigel, Roberta, red. (1989): Political lear-ning in adulthood. Chicago: The Universityof Chicago Press.

Statistisk sentralbyrå (1990): Arbeidsmiljø-undersøkelsen 1989, NOS C228.

Statistisk sentralbyrå (1994): Arbeidsmiljø-undersøkelsen 1993, NOS C9.

Statistisk sentralbyrå (2002): Stortingsval-get 2001, NOS C 710.

Statistisk Sentralbyrå (2003): Grunntabel-ler 1/2003.

Stortingsmelding nr. 50 (1996-1997):Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet– respekt – kvalitet. Oslo, Departementet.

Sætre, Aina Helen og Nina Buskoven(2004): Lokalvalgsundersøkelsen 2003.Dokumentasjonsrapport, Notater 2004/63,Statistisk sentralbyrå.

Teigum, Hanne Marit (1996): Samordnetlevekårsundersøkelse 1996 – tverrsnitts-undersøkelsen. Dokumentasjonsrapport,Notater 1996/63, Statistisk sentralbyrå.

Torvatn, Hans (2001): Arbeidsmiljø ogarbeidstilsyn gjennom 90-årene, SintefRapport (STF38 A01020).

Trygdestatistisk årbok 2004, 20. årgang,Rikstrygdeverket.

Vaage, Odd Frank (2001): Norsk kulturba-rometer 2000, Statistiske analyser 44,Statistisk sentralbyrå.

Referanser Seniorer i Norge

174

Vaage, Odd Frank (2002): Til alle døgnetstider. Tidsbruk 1971-2000, Statistiskeanalyser 52, Statistisk sentralbyrå.

Vaage, Odd Frank (2004): Norsk medieba-rometer 2003, Statistiske analyser 63,Statistisk sentralbyrå.

Vaage, Odd Frank (2004): Trening, mosjonog friluftsliv. Resultater fra Levekårsunder-søkelsen 2001 og Tidsbruksundersøkelsen2000, Rapporter 2004/13, Statistisk sen-tralbyrå.

Vetvik, Kristoffer (2005): Dagens Statis-tikk, 17.3.2005.

Vågane, Liva (2001): Samordnet levekårs-undersøkelse 2000 - tverrsnittsundersøkel-sen. Dokumentasjonsrapport, Notater2001/34, Statistisk sentralbyrå.

Walker, Alan red. (1999): Political partici-pation and representation of older peoplein Europe. Buckingham, Philadelphia:Open University Press.

Østby, Lars (2002): The demographiccharacteristics of immigrant population inNorway, Rapporter 2002/22, Statistisksentralbyrå.

Østby, Lars (2003): «Ikke blant Europasstørste, men dyrt kan det bli», Samfunns-speilet 1, 2002, Statistisk sentralbyrå.

Østby, Lars (red.) (2004): Innvandrere iNorge – Hvem er de og hvordan går detmed dem? Del 1 Demografi, Notater 2004/65, Statistisk sentralbyrå.

Østby, Lars (red.) (2004): Innvandrere iNorge - Hvem er de og hvordan går detmed dem? Del 2 Levekår, Notater 2004/66,Statistisk sentralbyrå.

Øyangen, Irene (1999): Lokalvalgsundersø-kelsen 1999. Dokumentasjonsrapport.Notater 1999/xx, Statistisk sentralbyrå

WHO (2003): Obesity and overweight.(http://www.who.int/hpr/NPH/docs/gs_obesity.pdf).

www.ssb.no/emner/00/01/10/stortings-valg/

www.ssb.no/emner/00/01/20/kommvalg/

www.ssb.no/emner/02/befolkning

www.trygdeetaten.no

Wærness, Kari (1992): «Privat og offentligomsorg: Endringstendenser i dagens vel-ferdsstat», i Daatland, Svein Olav og PerErik Solem (red.): Og du skal leve lenge ilandet: Dilemmaer og veivalg i eldrepoli-tikken, Oslo: Universitetsforlaget.

Aardal, Bernt, Henry Valen og IngunnOpheim (1999): Valgundersøkelsen 1997.Dokumentsasjonsrapport, Rapporter 99/16,Statistisk sentralbyrå.

Aardal, Bernt, Henry Valen, Rune Karlsen,Øyvin Kleven og Tor Morten Normann(2003): Valgundersøkelsen 2001. Doku-mentsasjonsrapport. Rapporter 03/xx,Statistisk sentralbyrå.

Aardal, Bernt (2002): «Demokrati ogvalgdeltakelse – en innføring og oversikt» iBernt Aardal (red.) Valgdeltakelse oglokaldemokrati, Oslo: Kommuneforlaget.

Seniorer i Norge

175

De sist utgitte publikasjonene i serien Statistiske analyserRecent publications in the series Statistical Analyses

55 F. Brunvoll og H. Høie: Naturressurserog miljø 2002. 2002. 197s. 260 krinkl. mva. ISBN 82-537-5162-1

56 D. Ellingsen og J. Ramm: Helse- ogomsorgstjenester. 2002. 121s. 210 krinkl. mva. ISBN 82-537-5167-2

57 O.F. Vaage: Norsk mediebarometer2002. 2003. 86s. 180 kr inkl. mva.ISBN 82-537-5344-6

58 F. Brunvoll og H. Høie: NaturalResources and the Environment 2002.2003. 205s. 300 kr inkl. mva.ISBN 82-537-5348-9

59 F. Brunvoll og H. Høie: Naturressurserog miljø 2003. 2003. 233s. 300 krinkl. mva. ISBN 82-537-6479-0

60 M. Raabe: Utdanning 2003 - ressurser,rekruttering og resultater. 2003. 230s.300 kr. inkl. mva. ISBN 82-537-6503-7

61 F. Brunvoll og H. Høie: NaturalResources and Environment 2003.2003. 236s. 300 kr inkl. mva.ISBN 82-537-6519-3

62 I. Melby, O.E. Nygård, T.O. Thoresenog A. Walseth: Inntekt, skatt ogoverføringer 2003. 2003. 158S. 260 krinkl.mva. ISBN 82-537-6551-7

63 O. Vaage: Norsk mediebarometer2003. 2003. 86s. 180 kr inkl. mva.ISBN 82-537-6576-2

64 A. Barstad og O. Hellevik: På vei motdet gode samfunn? 2004. 153s. 260 krinkl.mva. ISBN 82-537-6621-1

65 F.Bruvoll og H. Høie: Naturressurserog miljø 2004. 2004. 239s. 300 kr inkl.mva. ISBN 82-537-6680-7

66 K. Rose Tronstad: Innvandring oginnvandrere 2004. 2005. 143s. 210 krinkl. mva. ISBN 82-537-6701-3

67 K. Rose Tronstad: Immigration andImmigrants 2004. 2005. 127s. 210 krinkl. mva. ISBN 82-537-6749-8

68 O. Vaage: Norsk mediebarometer2004. 2005. 86s. 180 kr inkl. mva.ISBN 82-537-6766-8

69 Hundre års ensomhet? Norge ogSverige 1905-2005. 2005 160s. 260 krinkl. mva. ISBN 82-537-6767-6

70 F. Bruvoll og S.E. Stave: NaturalResources and the Environmental2004. 2005. 246s. 210 kr inkl. mva.ISBN 82-537-6769-2

71 M. Hansen-Møllerud, A. Kalvøy, G. M.Pilskog og H. Rød: Nøkkeltall omInformasjonssamfunnet 2004. 2005.136s. 210 kr inkl. mva.ISBN 82-537-6793-5

72 E. Ugreninov, (red.): Seniorer i Norge.2005. 175s. 210 kr inkl. mva.ISBN 82-537-6795-1

73 Odd Frank Vaage: Norsk kultur-barometer 2004. 2005. 108s. 210 krinkl. mva. ISBN 82-537-6803-6

seniorer i norge elisabeth ugreninov (red.)

Documents