Sak 113/13-123 – 11. november 2013

PÅSTAND OM LENSMANNS MISBRUK AV STILLING

Spesialenheten mottok en e-post skrevet av en tidligere ansatt i politiet (A). A ga uttrykk for at han

mistenkte at polititjenesteperson B misbrukte sin stilling. I tillegg hadde A hørt rykter om at B hadde

seksuelt misbrukt sin sønn. Spesialenheten gjennomførte et avhør av A på grunn av det han hadde

skrevet i e-posten. A mente B hadde misbrukt sin stilling, og viste til hendelser og personer innen

politiet som kunne belyse dette. Når det gjaldt seksuelt misbruk av sønnen, var dette rykter han

hadde hørt. A ville ikke opplyse til Spesialenheten hvem han hadde hørt dette fra.

Spesialenheten etterforsket saken. Det ble gjennomført flere avhør, herunder av de personene som

A mente kunne ha opplysninger. B ble også avhørt. Han benektet for å ha begått noe straffbart, og

henviste til at A, som han hadde ligget i konflikt med tidligere, har fremmet opplysningene som hevn

mot ham.

Etterforskingen underbygget ikke at B hadde misbrukt sin stilling eller bedrevet seksuelt misbruk av

sin sønn. Saken ble henlagt idet intet straffbart forhold ble ansett bevist.

Sak 165/13-123 – 11. november 2013

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ ARBEIDSMILJØLOVEN, FOLKETRYGDLOVEN, FORVALTNINGSLOVEN

M.M.

A, som er tidligere polititjenesteperson, anmeldte politidistriktets ledelse for brudd på

arbeidsmiljøloven, samt andre straffbare forhold. A mente han hadde blitt ilagt en ordensstraff fordi

han hadde varslet om kritikkverdige forhold. Ordensstraffen ble opphevet av det sentrale

ansettelsesråd pga. saksbehandlingsfeil. A sluttet deretter i politiet, og politidistriktet fulgte ikke opp

saken videre.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Videre gjennomgikk Spesialenheten dokumentene

i saken som omhandlet As ordensstraff og As varslinger.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å undersøke om de tre anmeldte polititjenestepersonene

hadde begått straffbare tjenestehandlinger. Det fremgikk at partene hadde fått lagt frem sine

fremstillinger av saken både skriftlig og muntlig underveis i prosessen. A hadde vært representert

ved tillitsvalgt og også advokat.

Saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

A påklaget saken til Riksadvokaten, som har avgjort at klagen ikke har ført frem.

Sak 465/13-123 – 11. november 2013

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN VED FORKYNNELSE AV STEVNING

A anmeldte to politibetjenter (B og C) etter at de oppsøkte ham og hans far på bopel. B og C ankom

sent på kvelden for å forkynne en begjæring for As far. A viste til at faren var syk og at A kunne motta

forkynningen. B og C skal ikke ha respektert dette, og kontaktet faren som arbeidet i fjøset. Faren

nektet å ta imot stevningen fordi han mente det var svindel. Etter noe diskusjon, slapp A politiet inn i

fjøset der faren var. B skal da nærmest ha truet faren til å ta i mot stevningen. Faren nektet, og B

slengte stevningen på gulvet. Etter å ha blitt jaget rundt i fjøset, låste far og sønn seg inne i boligen. B

la stevningen i postkassen og dro. A anmeldte B og C for blant annet å ha overtrådt reglene for

forkynning etter domstolloven, samt for å ha tatt seg ulovlig inn i fjøset og for å ha opptrådt

utilbørlig.

Spesialenheten innhentet en kopi av rapporten til en av tjenestepersonene.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å undersøke om B og C begikk en straffbar handling. Selv

om det i følge domstolloven § 167 ikke bør forkynnes stevninger utenfor alminnelig dagtid, og selv

om A kunne ha mottatt forkynningen på vegne av sin far, ble det ikke ansett sannsynlig at B og C

hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. I følge politiinstruksen § 8-7 nr. 1 har en

politimann adgang til å gå inn på privat grunn for blant annet å forkynne stevninger.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 544/13-123 – 11. november 2013

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK, SAMT BEGJÆRING OM BESØKSFORBUD

A anmeldte en politibetjent (B) for grovt maktmisbruk og utilbørlig oppførsel etter at hun ble anholdt

og utspurt om en postpakke mottatt av hennes ekskjæreste. A hadde hatt befatning med pakken,

men hadde ingen formening om at den kunne inneholde noe ulovlig. A reagerte på politiets

behandling av henne. Hun ble beordret inn i en bil hvor hun ble stilt en rekke spørsmål hun syntes

var ubehagelige. Hun ble deretter dimittert uten at det ble opprettet sak. A krevde besøksforbud mot

B, men begjærte ikke påtale.

Spesialenheten innhentet en kopi av straffesaken mot ekskjæresten. A ble kontaktet. Hun hadde ikke

ytterligere opplysninger i saken, og viste til sin anmeldelse.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å undersøke om det var begått straffbar tjenestehandling

mot A. Det ble vist til at As ekskjæreste ble pågrepet på ferske spor, og at det var grunn til å avklare

om mistanken også skulle omfatte A idet hun var med og hente pakken. Spesialenheten mente det

ikke var grunnlag for besøksforbud, jf. straffeprosessloven § 222a.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 592/13-123 – 18. november 2013

ANMELDELSE FOR Å HA GITT FALSKE OPPLYSNINGER TIL SPESIALENHETEN

A anmeldte en lensmann (B) for å ha gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger til Spesialenheten i

forbindelse med Spesialenhetens behandling av en sak.

A viste til at han i 2004 anmeldte to privatpersoner til politiet. Imidlertid hadde B i egenrapport

opplyst at lensmannskontoret ikke kjente til denne anmeldelsen. A mente Bs opplysninger er

uriktige/falske.

Spesialenheten gjennomgikk Bs rapport hvor B opplyste at de hadde undersøkt politiets systemer,

men at det ikke var funnet opplysninger om anmeldelsen. B hadde snakket med A om dette tidligere.

Det hadde også en annen tjenestemann ved lensmannskontoret.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne medføre

straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om

det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224, første ledd.

Sak 611/13-123 – 18. november 2013

ANMELDELSE AV POLITIET FOR IKKE Å ORIENTERE OM ANMELDELSE

A anmeldte et lensmannskontor v/ tjenestemann B for ikke å ha orientert ham om at han var

anmeldt. A ba også Spesialenheten om å pålegge politiet å utgi kopi av anmeldelsen.

A viste til at han hadde mottatt brev fra politiet hvor de informerte om at anmeldelsen mot ham var

henlagt idet politiet ikke fant rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Som svar på dette hadde A

sendt e-post til politiet hvor han viste til forvaltningslovens regler om innsyn, samt at han krevde kopi

av anmeldelsen for å kunne vurdere motanmeldelse.

Spesialenheten viste til at retten til å få opplysninger og plikten til å gi opplysninger til partene i en

straffesak reguleres av straffeprosessloven og påtaleinstruksen. Politiet har ikke plikt til å orientere

den anmeldte om at han er anmeldt. Som mistenkt i en straffesak har man krav på innsyn i medhold

av straffeprosessloven § 242 og påtaleinstruksen kap. 13.

Lensmannskontoret v/B hadde ikke begått en straffbar handling ved å ikke orientere A om

anmeldelsen. Videre forsto Spesialenheten det slik at As innsynbegjæring var under behandling hos

politiet.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 756/12-123 – 26. november 2013

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV TJENESTEHANDLING

En advokat anmeldte på vegne av A en tjenestemann (B) for ikke å ha registrert et innkommet brev i

straffesaken mot A. Det ble anført at unnlatelsen førte til at viktige opplysninger i form av vitnebevis

og annet bevis ikke ble sikret umiddelbart.

Spesialenheten opptok forklaring fra A. B ble avhørt som mistenkt og C, leder ved legevakten, ble

avhørt som vitne.

A var tiltalt for vold mot tjenestemann i forbindelse med en hendelse på legevakten. En sykepleier

som hadde sett hendelsen, mente A ble utsatt for unødvendig voldsbruk og meldte fra til sin

overordnede, C. C sendte et brev adressert til politiet om hendelsen. B kontaktet C og de snakket om

hendelsen. Deretter satte han brevet i en perm han hadde på kontoret. Etter en tid ble B kontaktet

av aktor i straffesaken mot A, og han oversendte brevet.

B forklarte at han ikke tenkte på at brevet skulle inn straffesaken mot A. Etter at B hadde snakket

med C anså han saken for avsluttet. Han arkivførte ikke brevet og gjorde heller ikke brevet kjent for

andre på annen måte.

Spesialenheten fant at brevets innhold tilsa at det skulle ha blitt lagt inn i straffesaken, og at B var

den nærmeste til å vurdere brevets innhold. Videre stilte Spesialenheten seg tvilende til at Bs

oppbevaring/arkivering var i tråd med politidistriktets arkivrutiner. En korrekt bruk av arkivsystemet

bidrar til å redusere risikoen for at dokumenter blir feilarkivert, samt minsker faren for at relevant

informasjon ikke kommer frem til rette vedkommende/sak.

Spesialenheten fant, under tvil, at B ikke hadde utvist grov uforstand i tjenesten.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

Spesialenhetens henleggelse ble påklaget til Riksadvokaten, som opprettholdt Spesialenhetens

avgjørelse.

Sak 223/13-123 – 27. november 2013

ANMELDELSE AV POLITIET FOR FORHOLD I FORBINDELSE MED PÅGRIPELSE OG OPPHOLD I ARREST

A anmeldte politiet for å ha ødelagt døren hans i forbindelse med pågripelsen av ham, samt at han

ikke fikk mat i arresten. A mente seg dårlig behandlet av politiet.

A viste til at han hadde falt foran kjøkkendøren, og da han våknet sto politiet over ham. Han viste til

at han var syk, blant annet av sukkersyke og at han ble lovet mat i arresten. I følge A ble han først

satt i et ”torturrom” og deretter overflyttet til et en vanlig celle. Det gikk lang tid før han fikk mat.

Han var ikke fornøyd med brødmatens kvalitet.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt innhentet kopi av politiets dokumenter.

Av dokumentene fremgikk det at det var besluttet pågripelse av A grunnet mistanke om vold. Han ble

satt i arrest kl. 10.15 og løslatt kl. 14.30. A forklarte selv at han fikk brødmat og litt melk i løpet av

oppholdet.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne

medføre straffansvar. Et eventuelt krav om erstatning for ødelagt dør måtte rettes til politidistriktet.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224, første ledd.