! 1!

KOMPENDIUM

BEDRIFTEN

HIS 3410

! 2!

2. DE TRE INDUSTRIELLE REVOLUSJONENE

•Kunnskapsmål

–Kjennskap til de tre industrielle revolusjonene og forskjellene mellom dem

–Forståelse for hvorfor revolusjonene kom

–Kunnskap om bedriftenes utvikling og rolle under revolusjonene

Den første industrielle revolusjonen (1780 – 1830)

- Den første industrielle revolusjonen ble fremdrevet i Storbritannia

- Mange mener at den industrielle revolusjonen trådte til i det dampmaskinen ble

oppfunnet, mens andre mener at man kunne se tydelige trekk til industrialisering av

bedrifter i Storbritannia før denne tid

- Vi ser på hva som skjedde I bedriftene, og det som skjedde RUNDT bedriftene

- Det er først å fremst dampmaskinen og utviklingen innenfor bomullsproduksjon som er

mest typiske karaktertrekk ut ifra den industrielle revolusjonen

- Jern og stål produksjonen bidro også sterkt som råvarer til produksjon av maskiner

- Den industrielle revolusjonen kan defineres som den tiden hvor produktiviteten, altså

effektiviteten økte

- Økt effektivitet førte til lavere priser, og handelen nasjonalt og internasjonalt utviklet seg

betraktelig.

- Den voksende handelsøkonomien og utviklingen av ”bedriften” passet som hånd i hanske

- Den internasjonale handelen kan også kalles for handelskapitalismen

- Varene som det ble handlet med på denne tiden var for øvrig edelmetaller fra Amerika og

kolonialvarer som krydder fra Asia. Handel av ferdige produkter var det også, sammen

med bomull

- Det ble i tiårene forut for revolusjonen dannet en ny underklasse i Storbritannia, som var

desperate etter arbeid. Det var i første omgang disse som jobbet under håpløse

arbeidsvilkår i de første bedriftene. De hadde på en måte ikke noe valg, da de trengte

penger

- Adam Smith skrev i 1776 boka ”Wealth Of Nations”, hvor han allerede da påpeker

dynamikken i markedsøkonomien gjennom bedriftens rolle.

! 3!

- Han mente at søken etter fortjeneste av salg, gjorde produktiviteten høyere ved hjelp av at

man spesialiserte seg på enkelte oppgaver, innenfor et slags samlebånd.

- Bedriftene spesialiserte seg på produkter, mens arbeiderne spesialiserte oppgaver

- Det var i forkant av dette at enkelte bedrifter begynte å eksperimentere med produksjonen

deres, for å fremme arbeidet og bygge opp en intern kompetanse

- Det kan i korte trekk sies at Markedsøkonomien ledet til spesialisering som igjen førte til

industrialisering – men det var ingen automatisk utvikling

- Det er umulig å forklare den industrielle revolusjonen uten å ta med i betraktningen at den

skjedde i Storbritannia

- Landet lå først å fremst i sentrum for europeisk- atlantisk markedsøkonomi

- Handelen internt i Europa, og eksternt med Amerika økte i takt med et større nettverk av

nye handelsveier med råvarer fra andre verdensdeler

- Omfattende skipstransport var en av faktorene for at Storbritannia fikk sin posisjon i

markedet

- Det er ikke bare den internasjonale handelen og industrialiseringen som bidro til at

Storbritannia skulle bli den ledende makten, de hadde kommet langt i det politiske

systemet og i 1688 – 1689 ble Parlamentarismen dannet

- Under Parlamentarismen hadde kongen mindre økonomisk makt, da adelen og

overklassen hadde stor innflytelse på kongen som tidligere hadde all makt alene

- Som en effekt av den økte velstanden i landet, skjedde det en urbanisering. Bønder og

folk uten arbeid trakk inn imot byene, spesielt London, for å få arbeid i en fabrikk

- London var blitt verdens handelssentrum, med et marked spesielt utviklet for mat

- Urbaniseringen bidro til at behovet for mer mat økte, og bønder måtte nå jobbe hardere

for å klare å forsyne flere mennesker. Deres produksjon gikk nå fra å lage mat for å dekke

egne behov, over til å dekke sine egne behov samt å tjene penger på salg av matvarer som

kjøtt og korn

- En bieffekt av dette var at man nå måtte benytte seg av større arealer, som førte til at de

fattige arbeiderne som jobbet i landbruket for adelsmennene mistet sinne ”commons”,

som var deres lille jord som de brukte som beitemark for sine dyr

! 4!

- Deres grunnlag for å dyrke på egen jord forsvant, og en ny underklasse ble skapt (den

underklassen som trakk inn til fabrikkene for å jobbe)

- På bakgrunn av dette kan på en måte sies at industrialiseringen ble drevet frem av store

sosiale forandringer. Industrisamfunnet erstatter jordbrukssamfunnet

- En av de viktigste forandringene til den industrielle revolusjonen var at flere mennesker

var interessert i vitenskap og ingeniørkunst! Opplysningstiden, som er en

sammenbetegnelse for fremveksten av religionskritisk- og uavhengig filosofi og litteratur

- Dampmaskinen ble ikke funnet opp for å brukes i fabrikker. Den ble først oppfunnet for å

drive vann ut av de store kullanleggene i landet

- Etter hvert fikk man bedre kontroll over disse maskinene, og de ble etter hvert flyttet inn i

fabrikker for å produsere bomull og lignende

- Revolusjonen vokste det frem en ny dynamisk kraft i økonomien: Bedriften som var en

fabrikk, den mest effektive produksjonsform så langt i menneskehetens historie.

Den andre industrielle revolusjonen ( 1880 – 1930 )

- Et viktig moment i utviklingen av den andre industrielle revolusjonen er at den er knyttet

til flere land, ikke bare ett som i den første

- Den andre revolusjonen var mer knyttet til statsdannelse og nasjonalisme og den var langt

bredere fundert! dvs. at den dreide seg om flere momenter enn den første

- Det fjerde punktet som vi skal komme tilbake igjen til er knyttet til en ny rolle for

bedriften som en nyskapende kraft i økonomien.

- Det var i USA de mest ekstreme trekkene ved den andre revolusjonen utviklet seg, og

dannet grunnlaget for uttrykket ”US Big Business”.

- Eksempler på dette er de store bilselskapene Ford og General Motors.

- Ford ble grunnlags at Henry Ford, som i 1908 lanserte bilen T-Ford. Denne bilen var

masseprodusert og ble tilgjengelig for vanlige arbeidere

- Før dette hadde biler vært veldig dyre leketøy for rike personer (rundt århundreskiftet)

- Det var ikke Fords oppfinnelse som var det store her, men det var måten å produsere bilen

på. Ved å lansere samlebåndet reduserte man arbeidstiden og kostnadene betraktelig.

- En T-Ford ble i 1914 produsert på 1,5 time, mot 12,5 time i oktober året før.

! 5!

- På grunn av tøffe arbeidsforhold og økt velstand i samfunnet kunne ikke Ford ha folk som

jobbet for han ”frivillig”. De var godt betalte arbeidere, og av den grunnen var han nødt til

å finne en måte å få ned produksjonskostnadene på

- Man kan si at det var fire elementer som var forskjellig i denne tidens bedrifter

sammenliknet med den første revolusjonen. Den første var størrelsen på bedriften. ”Big

Business”, i den forstand at han produserte utrolig mange biler og av den grunn var nødt

til å få ned kostnadene i produksjonen

- Det andre elementet knyttet til Fords bedrift var at man begynte å produsere de aller fleste

delene selv. Dette kalles vertikal integrasjon, som betyr at flere deler av produktkjeden er

organisert i den samme bedriften. Dette på grunn av at man ønsket faste og gode

underleveranser til den omfattende samlebåndsproduksjonen og at man ønsket å skjule

produksjonen av viktige deler til bilene for konkurrenter.

- Det tredje elementet karakteriseres som ”oligopolistisk konkurranse”, som betyr at enkelte

selskaper var så store at de kunne prise sine produkter så billig at det rett å slett var

umulig for mindre aktører å kjempe i samme marked som de. Spesielt den amerikanske

bilindustrien viser dette, med Ford, General Motors og Chrysler.

- For disse store selskapene var det veldig viktig med store markedsandeler for å dekke de

store utgiftene de hadde i produksjonsanleggene sine, og dette er et eksempel som viser

forskjellen fra den første rev. da det var mange små aktører som produserte likt

- Det fjerde elementet var fremveksten av administrative hierarkier. Det var administrative

avdelinger som styrte bedriten, i motsetning til kun en sjef. Bedriftene ble så store,

spesielt i USA, at man var nødt til å fordele arbeidet og ansvaret for å få de til å fungere

på en god måte. Dette innebar at man konstruerte nye fabrikker, systemer for å få

fabrikkene til å virke sammen og de var knyttet til store apparater for markedsføring.

- Under den andre revolusjonen var det både vertikal og horisontal integrasjon. Vertikal er

som sagt tidligere at bedriften har flere ledd av samlebåndsproduksjonen selv, mens

horisontal integrasjon betyr at bedrifter innenfor samme bransje slår seg sammen(fusjon).

Dette skjedde i bilbransjen, Ford bygget seg stor mens General Motors var flere små

bilfabrikanter som slo seg sammen for å danne en stor bedrift

! 6!

- Den amerikanske bilindustrien gir et godt bilde av hva den andre industrielle revolusjon

var, og det dreide seg om nye produkter som ble markedsført på nye måter.

- Typiske nye bransjer under den andre industrielle revolusjon var telefoni, alt som var

knyttet til fremveksten av elektrisitet, som strøm til både industri og hjem, en rekke nye

produkter som lamper og komfyrer, oljebransjen som helhet og en rekke produkter knyttet

til denne (ikke bare forbrenningsmotoren som satt i bilene), en omfattende nydannelse

innen kjemi og elektrokjemi (kjemi med elektrisitet) som

skapte produkter som moderne papir, aluminium, legemidler, kunstgjødsel, kunststoffer

etc.

- Industrialiseringen knyttet til tradisjonelle næringer som matvareproduksjon

(sjokolade, holdbare produkter) og tobakk må også regnes inn, ikke

minst vokste maskinelt fremstilte sigaretter frem som et nytt produkt.

- Som i den første industrialiseringen er det vanskelig å gi en enkel forklaring på hvorfor

den vokste frem, da ingen av de kunne planlegges. De bare ”skjedde”

Hvordan vokste den andre industrielle revolusjonen frem?

- Den første industrielle revolusjonen hadde gjort et enormt inntrykk på landene rundt

Storbritannia, og rundt år 1830 begynte det å gå opp for de hvilken enorm utvikling landet

hadde hatt. De var en krigsmakt, samtidig som befolkningen ble rikere og rikere

- Det var nå de andre landene begynte å prøve og ta igjen Storbritannia (økonomisk)

- Industrialiseringen av landet kan man bruke til å se på hvordan de andre landene ble

industrialiserte, på to måter:

- Delvis parallelt med utviklingen i Storbritannia var det også vokst frem industribedrifter på

forskjellige områder i Tyskland, Frankrike, USA, Østerrike-Ungarn og til dels Skandinavia.

- Flere av disse var starter av grundere som hadde vært i Storbritannia, men flere av de var

også bedrifter som metallindustri, trelasting og glassverk som moderniserte sin produksjon

under denne perioden.

- Forskjellen mellom de gamle bedriftene og den nye industrien i Storbritannia var særlig

knyttet til produktiviteten og til markedet, nemlig at den effektiviteten til britene gjorde at

man kunne produsere en mengde varer, som de aller fleste i samfunnet hadde råd til.

- Førindustriell produksjon foregikk i et fåtall av bedriftene, og disse produserte

! 7!

luksusprodukter eller at de søkte et marked mot statens ønsker og behov

- Rikdommen i Britannia kunne fortsatt brukes til å sikre kolonial og politisk innflytelse over

hele verden, samtidig som rikdommen og den tekniske kunnskapen som lå bak ville gjøre

Britannia til mektig motstander under en eventuell krig.

- Det var ikke lenge siden de gikk seirende ut av Napoleonskrigene mot Frankrike i 1815,

sammen med Russland og Preussen

- I gruppen land som bestod av Sverige, Frankrike og de tyske statene skulle bankvesenet

spille en betydelig rolle når det gjaldt å modernisere deres næringsliv, og bankvesenet tok

et ansvar for industrialiseringsprosessene i forsøket på å ta igjen Storbritannia

- Rundt 1830 vokste det frem et moderne bankvesen som drev med utlån av penger til å

bygge industri, samt innskudd av penger.

- Bankene ble underlagt lover, og det å fronte en moderne bank ble sett på som en

tillitsposisjon. Derfor stolte folk på bankene og lot de ta seg av pengene deres.

- Politikere engasjerte seg, og formålet til bankene var ikke lenger kun å tjene penger, men

også bidra til lokal og nasjonal vekst

- Russland og flere andre østeuropeiske land sto i den andre gruppen, og her kom staten til å

bidra i moderniseringsrollen.

- Her var det liten industriell- og handelsorientert økonomi. De var fortsatt jordbruksland.

- Her var det staten som gikk i spissen for å modernisere økonomien. Det private

næringslivet kunne i veldig liten grad bidra til økonomisk vekst og utvikling, og i Russland

ble denne prosessen avbrutt etter den Russiske revolusjonen i 1917.

- Hele Vest-Europa og Nord-Amerika la i 1830 ut på en omfattende industrialiseringsprosess,

og gradvis fikk de forskjellige landene sine egne konkurransefortrinn og spesialiseringer.

- Det vokste blant annet frem en god kjemisk industri i Tyskland mens man i USA ble veldig

dyktige på produksjon av mekanisk industri som landbruksmaskiner&symaskiner

- I det lange løp har du ulike nasjonenes satsninger for å innhente Storbritannias økonomiske

forsprang satt sitt preg. Bankvesenet er veldig viktig i Sverige og Tyskland, Staten er viktig

i Russland mens USA fikk sterk utvikling av kapitalmarked, som børsen

! 8!

- Norge hadde en helt annen form for økonomisk utvikling. Her skjedde veksten gradvis, og

var knyttet til veksten i den internasjonale utviklingen.

- Rundt 1840 årene fikk man en form for industrialisering av bedriften som ble opprettet

langs Akerselva. Disse var først og fremst inspirert på den Britiske modellen, og basert på

deres teknologi.

- Ut mot 1900 tallet ble det mer og mer utvikling av skogindustrien. Planker, papir og

tremasse ble etter hvert viktige produkter fra skogindustrien.

- Fiskerindustrien ble også kraftig modernisert og effektivisert på denne tiden, sammen med

det som skulle bli den norske spesialiteten; skipsfart, og Norge ble en betydelig

internasjonal leverandør av skipsfart tjenester verden rundt.

- Det vokste frem store bedrifter i skipsfartsnæringen, rederier og en rekke bedrifter innen

fiskeeksport som er veldig viktig for norsk økonomi fortsatt

- Man kan si at den andre industriell revolusjonen ble skapt av fire prosesser, to nasjonale og

to internasjonale. Den internasjonale økonomien skapte store markeder og økonomisk vekst

på den ene siden – mens den på andre siden skapte konkurranse og utveksling av erfaringer

og kunnskap.

- Den tredje og fjerde faktoren til industrialiseringen var den nasjonale framveksten av nye

nasjonale markeder og institusjoner som bygget opp den nasjonale industrien.

- Rundt år 1900 var både Tyskland og USA rikere enn Storbritannia. Det er flere forklaringer

på dette, men det er først og fremst veksten av bedrifter, deres størrelse og teknologi som

har bidratt til denne utviklingen. Det kan også tas med at de var i andre bransjer enn hva

bedriftene i Storbritannia var.

- Selv om den britiske utviklingen hadde økt siden den første revolusjonen, var det ikke nok i

forhold til hvor mye man hadde klart å øke med i Tyskland og USA, og Storbritannia var nå

verdens tredje rikeste land.

Den andre industrielle revolusjonen betydde amerikansk innflytelse

- Den andre industrielle revolusjonen strekker seg fra 1880 – 1930, men for bedrifter strekker

denne perioden seg helt opp mot 1970-tallet

- Dette var en storhetstid for selskaper i USA, og ikke minst for kanskje verdens viktigste

! 9!

bedriften på tiden, General Motors. Dette var verdens største produsent av biler.

- Vi kan lære mye om den andre industrielle revolusjonen med å studere Norge.

- I 1898 ble Hafslund startet, i 1904 ble metallselskapet Elkem og gruveselskapet Orkla

startet, mens det i 1905 ble opprettet Norsk Hydro som produserte kunstgjødsel

- Alle disse selskapene ble startet av en stor kapitalbase med ambisjoner om å utvikle deres

egne kompetansegrunnlag, har gjennom oligopolistisk konkurranse klart å opprettholde

deres kompetanse og hevdet seg i markedet i det lange løp

- Utviklingen stoppet litt opp i Norge fra 1920-1950 på grunn av økonomiske kriser på 20-

tallet og på grunn av 2. Verdenskrig.

- Fra 1950- tallet begynte bedriftene å bli større, etter amerikansk mønster

- Flere bedrifter fusjonerte, og ble med det mye større

- Modellene fra den Norske ekspansjonen ble hentet fra USA, og i mange av de største

bedriftene var en mann med navn George Kenning veldig sentral i oppbyggingen av

bedriftene, ved å benytte sin erfaring fra General Motors.

- Han lærte opp norsk arbeidsliv om organisering av bedriftene, hvor mange sjefer man

skulle ha, hvilket forhold sjefene skulle ha i forhold til hverandre og hvor stor frihet den

enkelte sjef skulle ha

- Perioden etter 1940 – 1973 var preget av sterk økonomisk vekst som mange mente var et

resultat av de store selskapene fikk utfolde seg, og på grunn av at staten forsøkte å skape

rammevilkår som begunstiget industriell vekst

- På 70- tallet dukket det opp svakheter med økonomien, og det har i tiden etter dette vært

svært varierende økonomi med oppgang og nedgang med jevne mellomrom!

Den tredje industrielle revolusjon ( 1970 ! )

- Vokste frem over en lang periode, men tidsfestet til 1970

- Har til felles med den 2 rev. at den var knyttet til mange land, men her stopper den

likheten. 3 rev var mye mer internasjonal, ikke et ledende land.

- Den 3 rev innebar dramatisk omorganisering av bedriften og fremvekst av teknologi og ny

virksomhet.

! 10!

- Bedriftene ble splittet opp i mindre enheter, det har ført til økt spesialisering innen sitt

yrke og mer benyttelse av underleverandører.

- Hierarki har flatet seg mye mer ut og mer kreative roller til arbeiderne.

- Felles for de fleste næringene er at IKT (informasjons og kommunikasjonsteknologi) har

ført til mye mer produkter og tjenester.

- IKT inngår som en viktig bestanddel innenfor de endringene som har pågått innenfor den

etablerte industrien.

- F. Eks bruken av automasjonen ved produksjon av biler er blitt viktigere og viktigere.

Alle funksjoner og finesser inne i bilen er støttet av IKT-teknologien.

- Den langsomme fremgangen av IKT etter 1940 har i større og større grad dannet grunnlag

for forandring av bedriften, produkter og økonomien.

- Man kan sammenligne IKT litt med dampmaskinen, det er ryggraden for de store

forandringene under 3.rev.

- Det er mange grunner til hvordan IKT teknologien har kommet igjennom, men USA og

Japan er de landene som har frontet det mest.

- USA har vel vært den viktigste brikka, og grunnen til det var under den kalde krigen når

USA jobbet på spreng for å få nye teknologi.

- All den satsingen var finansiert av amerikanske myndigheter og gjennom dette har vi fått

datamaskiner, programmeringer osv

- Målet var å lage våpen og middelet var teknologi. Det var ikke staten selv som styrte med

teknologien, det var underleverandører. Positivt var det med tanke på ny kunnskap og

kunne lage sivile produkter tilslutt.

- Silicon Valley er stedet hvor man mye av IKT teknologien har blitt utviket.

- Utviklingen i Japan har også bidratt på en helt spesiell metode. De brukte teknologien i

første omgang til å lage billig forbrukerelektronikk.

- Japan klarte hele tiden å kjøre en billig linje og produktene hadde en bra kvalitet. Grunnen

til at de kunne ha en billig linje var fordi de fant smarte metoder for å produsere billigst

mulig.

- Automasjonen ble raskt tatt i bruk å førte til betydelig produktivitetsforbedringer resultat.

! 11!

- Lønningene gikk opp uten at det gikk utover kostnadene.

- Ettersom at de brukte mye av automasjonen på bil førte det til at de kunne ha billige men

også bra kvalitet på bilene.

- Rundt 1970-1980 begynte andre land å få ”heads up” ettersom at Japan gjorde det smart

ved å ha det billig på markedet. Europa og USA var opptatte av å skjønne hva som

skjedde der.

- Kompetansen var svært bra når det gjaldt elektronikk og bil, de produserte strålende varer

til en billig penge.

- Japanske arbeidere var også mye mer selvgående enn de amerikanske. I USA var det ofte

mange ledere mens i Japan mye mindre.

- Når bedrifter begynte å bruke underleverandører mye mer flittig, for eksempel Toyota

hadde montører til å sette på deler. Dette førte til at man ikke trengte så mange ledere når

de klarte det meste selv.

- Etter 1990 har ikke Japan hevdet seg så mye lenger og det er flere grunner til det. For det

første var den japanske overlegenhet bransjespesifikk og særlig knyttet til elektronikk og

bil. Den lot seg ikke lett overføre til andre bransjer. Det andre var problemet med

bankvesenet, og verdien av faste eiendommer stoppet opp litt av den japanske veksten.

Det tredje gikk på kopiering fra andre land.

- De rike landene slet med å komme seg videre økonomisk mens andre land hadde kommet

seg mer og mer. Europa hadde reist seg mer fra krigen og det ble rett og slett et mye

tøffere marked.

- På flere steder så vi liberalisering, globalisering og digitalisering virke gjensidig

forsterkende på hverandre. For eksempel ELKEM i Norge måtte endre seg for å overleve.

De japaniserte seg ved å kutte ned på ledere og de ansatte fikk viktigere roller.

- Den 3.rev er ikke lenger knyttet til et land, tidlig 90-tallet var Japan ledende men etter

økonomiske problemer ble de satt mer tilbake.

- USA kom tilbake i 2000 men etter finanskrisen nå i 2008/2009 er de satt veldig tilbake.

! 12!

- USA hadde litt fremgang på 90-tallet med Microsoft, Apple og Google i spissen. De ble

raskt globaliserte bedrifter. De ledet veien helt fram til 2000 hvor det ble et krakk i IKT

teknologien.

- Mange av de store bedriftene ble også splittet og japanisert.

- Utviklingen av det internasjonaliserte finansmarkedet har betydd at anonymiserte eiere i

langt større grad legger premisser for bedriften. For eksempel toppledere har god lønn +

gode bonusavtaler.

- I den 3. Rev er det også mye enklere å produsere varer billig med mindre arbeidskraft enn

tidligere.

- Den tredje industrielle revolusjon står vi midt oppe i, og vi greier naturligvis ikke fullt ut

å overskue alle elementer i denne revolusjonen med den samme klarhet som de tidligere

revolusjonene.

Bedriften og de tre industrielle revolusjonene

- Bedriftens utvikling er tett knyttet til utviklingen i omgivelsene, og for å forstå de tre

industrielle revolusjonene må man forstå hvordan bedrifter man hadde under de tre

respektive revolusjonene.

- Det fantes bedrifter før den første revolusjonen, men forskjellen på disse og de nye som

vokste frem var veldig stor, lett sagt usammenlignbart.

- Karakteristiske trekk ved de nye bedriftene var:

- varene ble solgt på markeder, både til bedrifter eller privatkunder

- ansatte ble lønnet, noe som betyr at de ikke hadde personlige bånd til

bedriftseierne slik man hadde i førindustriell tid

- Den industrielle revolusjonen førte til markedsøkonomi, som spilte en god rolle

for at bedriftene skulle klare å selge sine produkter billigere

- Levekår og arbeidsvilkår økte kraftig

- Gjennombruddet for storbedriftene under den andre revolusjonen var med på å skape

økonomisk vekst og velstand, slik skole og høyere utdanning hadde gjort under den første.

Dette ble veldig viktig for de store bedriftene og kompetansegrunnlaget var bedre

! 13!

- Store selskaper som hadde oligopolistisk økonomi var avhengig av politisk anerkjennelse

både på grunn av konkurranseformen og av politisk prioriterte markeder

- Den nye markedsdannelsen skapte grunnlaget for at de store bedriftene vokste enormt frem

mot 1914.

- De to verdenskrigene og finansielle kriser imellom disse krigene satte imidlertid en stopper

for den voldsomme økonomiske utviklingen

- Under den tredje revolusjonen er det de fleksible bedriftene som står i sentrum

- Denne revolusjonen har vokst frem siden 1970, og den sterke internasjonale konkurransen

begynte da

- Man mistet mye av sin beskyttelse for nasjonale varer, på grunn av internasjonaliseringen

som gjorde det veldig lett å handle varer over grensene

- Som en konsekvens av dette begynte bedriftene å bli mindre, men de ble flere

!produktiviteten gikk opp

- Flere og flere land ble rike

- Kompetansen økte, noe som har vært viktig for bedriftene. Man skulle nå fungere i en

nettverksorientert økonomi samtidig som man skulle bidra til å finne bedre løsninger på

intern produksjon og organisasjon

- Bedriftene er fremdeles et sosialt system og et maktsystem, slik de var tidligere

! 14!

3.ADAM SMITHS DILEMMA

•Kunnskapsmål

- Kunne redegjøre for Smiths dilemma og ulike løsninger på det

- Ha kunnskap om ulike moralsfærer (Hva mente ulike ”tenkere” om Smiths dilemma ? For

eksempel Weber, Kant osv.)

- Kjenne argumentene for at kapitalismen hadde frigjørende og siviliserende kraft

Kunne redegjøre for Smiths dilemma og ulike løsninger på det.

Adam Smith: ” It is not from the benevolence of the butcher, the brewer, or the baker that we

expect our dinner, but from their regard to their own interest.” Eller på norsk: ”Slakteren,

bryggeren og bakeren leverer deg ikke varer ut i fra altruisme eller godhet, men fordi de følger

sine egne interesser i markedet”

Dette var Smiths moralske dilemma. Ved at hver person følger sin egeninteresse i markedet, vil

allikevel gjøre at fellesinteressen blir best mulig ivaretatt, mente Smith. Dette synet på hvordan

markedet fungerer, er inspirert av den naturvitenskaplige tankegangen.

Aktørene holdes i sjakk av markedskreftene som om det dreier seg om påvirkningen av fysiske

lover. Kjøperen vil ha varen billigst mulig, og selgeren ønsker en høyest mulig pris. Dette ender

opp i en ”rimelig” likevektpris. Resultatet blir derfor det beste for økonomien og samfunnet.

Løsning: for å la egeninteresse styre.

• Egeninteresse > en oppfatning kan være at det er i en persons egeninteresse også å ta vare

på og stole på andre mennesker rundt seg. egeninteresse altså Ikke nødvendigvis det

samme som egoisme

• Ved å vektlegge effekten heller enn motivene.

• Resignert realisme.

• Utilitarisme > denne tankeretningen kan knyttes til en framvoksende oppfatning om at

handelsborgerens materielle interesser var gunstige for samfunnet enn adelens vekt på

krigeridealer.

! 15!

Ha kunnskap om ulike moralsfærer (Hva mente Weber, Kant osv?)

- Smith mente som sagt at økonomisk utvikling ble drevet frem av egeninteressen.

- Max Weber protestantisk etikk. Weber derimot mente at økonomisk utvikling skyldtes

fravær av Grådighet, reinvestering. Max weber mente å drive handel var å hedre gud.

Hedre gud ved å få det beste ut av livet og sine evner.

- Kant: Mente at markedet sto for økonomisk utvikling fordi det er herredømmefritt eller

tvangsfritt, og at det er en del av forutsetningene for framveksten av det frie, ansvarlige og

dermed moralske individer / mennesket.

Kjenne argumentene for at kapitalismen hadde frigjørende og siviliserende kraft

Frigjørende kraft > frigjør for interne, klamme og tradisjonsbundne relasjoner.

En tendens var at man la vekt på at mild egeninteresse kunne moderere de ville og lidenskaplige

trekkene hos mennesket. Den kunne ses på som en gylden middelvei mellom det å kjempe

lidenskaplig med alle midler for sine idealer, og å følge en iskald fornuftslogikk uten følelser. Det

er bedre å konkurrere på markedet enn å krige på slagmarken.

Charles Montesquieu (1689- 1755) mente at handelen hadde mange positive virkninger på

samfunnet. Handel kunne virke stabiliserende, skape forutsigbarhet og fremme samfunnsmessige

dyder som metodiskhet, sparsommelighet og nøkternhet. Et annet argument var at det å bygge

markeder ikke nødvendigvis ugunstig sett i forhold til statlige forhold i økonomien.

Statlige inngrep kunne også representere egeninteresse, og ikke nødvendigvis være til alles beste.

Max Weber(1864- 1920) knyttet framveksten av kapitalismen og dens ”ånd” til overgangen fra

katolsk til protestantisk etikk etter reformasjon på 1500 tallet. Han mente å drive forretninger var

et kall for protestantene. Deres vekt på dyder som arbeidsomhet og nøysomhet bidro til

oppsamling av kapital, investering og vekst.

! 16!

4. BEDRIFTENES SAMFUNNSANSVAR - CSR

•Kunnskapsmål

- Se samfunnsansvaret i sammenheng med den politiske økonomien.(Se studieguiden !)

- Kjenne til samfunnsansvarets dilemma; egeninteresse eller altruisme.

- Kunne se forskjell på samfunnsansvar i sin alminnelighet og den moderne varianten av

Corporate Social Responsiblility (CSR)

Se samfunnsansvaret i sammenheng med den politiske økonomien

Det er flere måter å se på begrepet CSR på, som er bedriftenes samfunnsansvar.

C.S.R ! Økonomi – Miljø – Sosial / Bærekraftig utvikling.

Man har tre ulike forståelser av bedriftenes samfunnsansvar, som er presisert nedenfor:

1.Filantropi (menneskekjærlighet) Do gooding sideshow.

Veldedighet, skrive sjekker – ikke lenger nok !

2.Risikostyring. Unngå skandaler, rettssaker. Holde lover.

NIKE, GAP, H&M osv.. Frykter for sitt omdømme. ”Miljøsvin”

3.Verdiskapning / CSR kan gi konkurransefortrinn (M. Porter).

Making it part of the corporate DNA. ”Doing well by doing good.

! 17!

Samfunnsansvarets sammenheng med den politiske økonomien kan sees på måten som beskrevet

over. Den første formen innebærer at bedriften har som plikt å ivareta alle interessenter,

leverandører, kunder, ansatte, lokalsamfunnet og andre berørte.

Den andre innebærer at man skal maksimere verdien for sine aksjeeiere. Det er hevdet at

samfunnsansvaret ble svekket etter 1970, på bakgrunn av at stakeholder-kapitalismen ble svekket

av liberalisering og globalisering av økonomien. Følgene av dette var at det ble lagt større vekt på

rene aksjonærinteresser og tilbøyelighet til å ta ut profitt på kortsikt gjennom blant annet

spekulative oppkjøp.

Bedrifter frykter for sitt omdømme. Dersom de skulle bli tatt for å være miljøsvin, eller

samarbeide med regimer som bryter menneskerettigheter ville dette sverte deres omdømme

betraktelig. De frykter å få kritikk mot seg i mediene, eller bli utsatt for boikottaksjoner fra

4

• ! Stakeholdere!vs.!shareholdere!

Ivareta interessentenes

Interesser. Kunder Leverandører. Ansatte. Lokalsamfunnet Kloden. Svekket pga. liberalisering

og globalisering av økonomien.

Max profitt / utbytte

for aksjonærene.

Milton Friedman

Robert B. Reich.

Ikke en oppgave for bedrifter.

”The only business of business

is business.”

! 18!

konsumenter.

Den positive siden av CSR, er at det kan føre til større interesse fra investorer, og at de ansatte

presser på for at deres bedrift skal ligge lagt fremme når det gjelder CSR. Det økende fokuset mot

klimaendringer som er drevet frem spesielt av Al Gore, har vært en stor drivkraft for å få opp

øynene til bedriftsledere og få de til å bli mer opptatt av dette emnet. Det hevdes også at

liberaliseringen og globaliseringen de senere tiår har drevet frem den økte interessen for CSR.

Kjenne til samfunnsansvarets dilemma; egeninteresse eller altruisme (fellesskapet).

Milton Friedman hevdet på 70-tallet at bedriftenes eneste samfunnsansvar var å tjene penger.

Man skulle skape verdier for sine aksjonærer, innenfor de regler som samfunnet hadde satt opp.

På denne måten kunne bedrifter skape vekst, rikdom, jobber, generere skatteinntekter og føre til

større vitalitet i økonomien generelt. ”The business of business, is business”.

Den økte konsentrasjonen til CSR gjør at man bruker aksjeeiernes penger, den tar tid og

oppmerksomhet fra bedriftens egentlige gjøremål. Dette kan føre til at myndighetene gis påskudd

for å utrette mindre. Under ly av CSR har det skjedd lobbyvirksomhet for å få særfordeler i

markedet for enkelte bedrifter, som har ført til korrupsjon.

CSR har også blitt karakterisert som mye prat og lite handling. Hovedinntrykket er at CSR til nå

er lite systematisk og tilfeldig lagt opp. At CSR kan føre til verdiskapning er omdiskutert og

likedan at denne satsningen skal gi bedriftene komparative fortrinn. Hovedpoenget med dette er å

belyse at store firmaer kan benytte CSR til å fremme egeninteresse for å tjene penger på det eller

å få en fordel av det, fremfor å bidra til økonomisk vekst og økt sosial velstand.

•Milton Friedman

”Noen trender kan så grundig undergrave selve grunnlaget for vårt samfunn, som aksept av

selskapets tjenestemenn med et sosialt ansvar som ikke er opptatt av annet enn å tjene mye

penger for deres aksjeholdere som mulig” Bedriftene bør holde seg til det de kan, som er å

skape jobber, vekst, velstand, generere skatteinntekter og teknologisk utvikling. Resten får

politikerne / staten ta seg av.

•Bakan og Reich er enig i Milton Friedman:

– Økonomisk vekst skaper gode samfunn

! 19!

– CSR kan misbrukes av mektige selskaper

– CSR svekker markedsmekanismen

•Merkevarebygging, PR og dobbeltmoral

– Enron var verdensmestre i CSR – og misbrukte det

– CSR og lobbyvirksomhet

– Tilfeldig hvilke selskaper som blinkes ut som ofre

Kunne se forskjell på samfunnsansvar i sin alminnelighet og den moderne varianten av

Corporate Social Responsiblility (CSR)

Samfunnsansvar i sin alminnelighet kan sees på som generelt samfunnsansvar. Det vil si at alle

har et ansvar med å bidra til et bedre samfunn for alle, både når det gjelder forsøpling,

ivaretakelse av de svake i samfunnet, opprettholding av menneskerettigheter, og lignende. Dette

er ansvar som man har i det private og daglige, som kan sees på som annerledes enn det

samfunnsansvaret som bedrifter har.

Bedrifter sitt samfunnsansvar i den moderne varianten kan være å bidra til økonomisk vekst,

skape av arbeidsplasser, sørge for støtte innenfor lokalsamfunnet, forebygge forsøpling og

redusering av forurensning. De har også et ansvar ovenfor underleverandører for at de skal

opprettholde disse verdiene, samt at de ikke driver barnearbeid. De må også svare for seg i den

moderne varianten, og eksempler på dette kan være at Telenor må svare for barnearbeid hos sine

leverandører i utlandet, mens Mc´Donalds må svare for fet og usunn mat.

5.ETIKK

•Kunnskapsmål

- Få kjennskap til de etiske hoverprinsipper i samfunnet.

DEF: ”Ordet etikk kommer fra gresk Ethos som betyr sedvane. Det er den delen av faget filosofi

som beskjeftiger seg med moralske fenomener, dvs. oppfatninger om hva som er rett eller galt.

Moral kommer fra det latinske ordet mos som betyr skikk. ”

! 20!

Etisk teori – med tanke på praksis

Enron saken:

Konkursen i Enron er den største finanskollapsen noen gang i USA. Ransakningsrapporten viser

at selskapet i realiteten hadde falske regnskaper, hvor gjelden var skjult i andre selskaper. Tall ble

manipulert ved hjelp av regnskapsansvarlige, sjefene og folk på innsiden kom seg unna med stort

utbytte før det hele kollapset, og vanlig folk tapte alt.

Telenor I Bangladesh:

Barnearbeid som foregår I Bangladesh med barnearbeidere helt ned i 13 års alderen. Over 30

barn jobber I for bedriften og har lønn helt nedi 50 øre timen og arbeidsforholdene er helt

forferdelige. Syrebad og galvaniseringkar hvor mobilmaster blir rustbeskyttet i 500 graders

flytende sink, står helt åpne uten noen form for utlufting eller beskyttelse av arbeiderne. Men er

det helt galt med barnearbeid av den grunn? Telenor sjef Jon Fredrik Baksaas mener mye av

pengene de får i overskudd går med på å bygge opp landet og at det bør være bra for dens

utvikling.

Moral og Etikk:

Etikk og moral dreier seg om hvordan mennesker bør opptre i ulike roller, som venner, foreldre

og barn, borgere, forretningsfolk, lærere, fagpersoner osv. Begrepene brukes i dagligtale ofte som

hverandre. Etikken tar for seg det teoretiske grunnlaget, mens når vi snakker om moral er det mer

knyttet til de praktiske handlingene. Etikk betyr sedvane mens moral betyr skikk.

Moral Vs Etisk teori:

•Moral dreier seg om å definere sosiale praksis for hva som er riktig og galt

•Etiske teorier gir retningslinjer for rettferdiggjøring av riktige og gale handlinger

•Ingen moralfilosofi er akseptert av alle!

Hvorfor studerer vi etisk teori?

! 21!

- En nyttig teori kan gjøre det mulig å undersøke moralske problemer i et eller flere perspektiv

- Komme til konklusjoner gjennom logisk refleksjon

- Forsvare konklusjonen.

1. Dydsetikk: Utviklet av Aristoteles

En dyd defineres som en tilegnet og personlig egenskap, som viser seg gjennom en persons

stabile adferd. En dyd kan for eksempel være ærlighet, og dyder skal gjøre oss i stand til å

virkeliggjøre det gode. De er ikke bare et middel, men et mål i seg selv.

Dydsetikken er aktørbasert, og konsentrerer seg om hvordan mennesket bør være, ikke om dets

handlinger. De personlige egenskapene avgjør om mennesket er godt eller dydig. Greske

kardinaldyder var mot, rettferdighet, visdom og måtehold, mens Thomas Aquinas senere lanserte

tre katolske dyder: tro, håp og kjærlighet. Dydsetikken er opptatt av hva som er nødvendig for å

leve et godt liv, og som personer må vi utvikle disse dydene samt å unngå laster. Da vil vi kunne

bli gode rollemodeller for andre. Kritikk mot dydsetikken er at den konsentrerer seg om

personene, og ikke så mye om handlingen i seg selv er riktig eller gal.

2. Pliktetikk: Immanuel Kant er sentral

Utgangspunktet er at handlinger må vøre av en slik natur at de kunne fungere som allmenne lover

i samfunnet(kategoriske imperativ). Å stjele er et eksempel på noe som ikke kunne dannet

grunnlag for allmenn lov. Dersom alle kunne stjålet ville eiendomsbegrepet blitt meningsløst, og

man kunne da heller ikke stjele. En annen versjon av det kategoriske imperativ er at man ikke

skal behandle seg selv og sine medmennesker kun som et middel, men også som et mål i seg selv.

Dette kan være relevant som et utgangspunkt for en analyse av samspillet mellom bedriftsledere

og de ansatte.

3. Utilitarisme: Jeremy Bentham sentral

Utilitarisme er det samme som nytteetikk. Den er opptatt av hva som er resultatet eller

konsekvensen av en handling, fremfor hva som er motivene bak handlingen. Bentham anså gode

tiltak som de som ville øke den samlede nytten hos befolkningen, og dårlige tiltak ville øke

! 22!

plagene eller smertene. For en utilitarist er det altså handlinger som gjør forholdet mellom nytte

og smerte for samfunnsborgere høyest mulig som etisk gode.

Utilitarismen er blitt kritisert for at dens konsekvens vil være å sette en ”prislapp” på for

eksempel et menneskeliv. Til sitt forsvar peker utilitaristene på at vi faktisk mange ganger

implisitt gjør dette, f. Eks når vi bestemmer hvor mye penger so skal gå til trafikksikkerhet,

helsevesen osv.

4. Omsorgsetikk: Velasquez

Dette er en etisk tilnærming som legger vekt på å ta vare på de konkrete interessene og behovene

til våre nærmeste. En bedriftsleder kan ved enkelte situasjoner føle et spesielt ansvar for å hjelpe

sine egne ansatte i en krisesituasjon. Ut fra en slik etikk vil man først og fremst ta vare på

individene rundt seg, samt på lokalsamfunnets tradisjoner, kultur, historie, og andre verdier som

er viktig for personer i sitt nærområde.

Omsorgsetikk er blitt kritisert for å diskriminere mellom ulike grupper og personer, noe som kan

skape konflikter. Vi tar mer hensyn til de som står oss nært, og mindre hensyn til de som er

lengre unna, selv om de som er lengst unna kan ha større behov for hjelp.

5. Rettighetsetikk: Velasquez

Her vil moralsk adferd være å handle ut fra egne og andres rettigheter.

- Juridiske rettigheter er pålagt en fra lovsystemet, mens moralske rettigheter er noe alle har

i kraft av at vi er mennesker.

- Negative rettigheter betyr at andre har plikt til å ikke blande seg inn i visse aktiviteter hos

andre, som f. Eks at en arbeidsgiver ikke skal blande seg inn i sine ansattes privatliv.

- Positive rettigheter betyr at vi har en plikt til å sørge for at andre får tilgang til goder, som

rett til arbeids, skole osv.

- Kontraktsmessige rettigheter er resultatet av avtaler som inngås mellom bestemte

personer.

Rettferdighetsetikk: Velasquez

- Distributiv rettferdighet; har å gjøre med hva som er rettferdig fordeling av goder og

! 23!

byrder som pålegges en enkelte

- Redistributiv rettferdighet; hva som er mer rettferdig straff, eller bot for den som har

forbrutt seg mot gjeldende rett

- Kompensatorisk rettferdighet; er hvilken erstatning en person som har blitt utsatt for en

urett av noen bør få

I tillegg til disse tar Velasquez opp fire prinsipper for rettferdig fordelig av goder:

- Egalitær rettferdighet: vektlegger at alle skal behandles likt, og at alle har rett til de

samme goder. Mennesker er født like, og har visse umistelige rettigheter. Kritikk her er at

et menneske som har helseproblemer ikke skal få behandling før en frisk person?

- Kapitalistisk rettferdighetsprinsipp: betyr at det er rettferdig at man får etter hva man

yter. Man belønner den som jobber hardt. Kritikk er at fotballspillere skal få mer betalt

enn dyktige leger?

- Sosialistisk likhetsprinsipp: betyr at mennesker skal yte etter evne, og få etter behov.

Her er det kritikk, i sammenheng med at den som jobber hardt ikke skal få mer enn de

som ikke er flinke til å arbeide?

- Libertariansk rettferdighetsprinsipp: her legges det vekt på å unngå tvangsinngrep i

individets frihet. Folk må fritt gjøre hva de vil med et produkt eller en eiendom de selv

eier. De må også fritt få kjøpe og selge i markedene. Kritikk mot dette er for eksempel at

en bedrift skal ha friheten til å forurense luften rundt sin eiendom så mye de vil, og at

dette vil påvirke personer rundt som vil ha frisk luft å puste i?

- Rettferdig ulikhet: utgangpunktet er frie og rasjonelle mennesker som lever bak et slør

av uvitenhet, om hvor de er posisjonert i samfunnet. –Man vet f. Eks ikke hvor man er

posisjonert i samfunnet, om man er fra Norge eller Afrika eller hvilke personlige

egenskaper vi er i besittelse av.

! 24!

6. MARKEDER OG MARKEDSFØRING

•Kunnskapsmål:

- Kjennskap til framveksten av forbrukersamfunnet.

- Sentrale faser i bedriftsmarkedsføringens historie.

- Kunne forklare begrepet ”iøynefallende forbruk” og diskusjonen av etiske

markedsføringsteknikker.

Henry Ford og Ford Company:

•Henry Ford bygde sine to første bilprototyper i 1890-årene, og sin første racerbil i 1901. I 1903

! 25!

startet han sammen med elleve andre Ford Motor Company i Highland Park, Michigan. Han satte

i gang samlebåndsproduksjon av Fords T-modell i 1908. Henry Ford hadde selv designet bilen og

produksjonsprosessen. Måten han satte opp produksjonen via samlebånd revolusjonerte

produksjonsindustrien og kuttet produksjonskostnadene kraftig. Designet var enkelt og

produksjonsprosessen enklest mulig. Blant annet ble bilene bare levert i svart. Han skal ha uttalt

om fargevalget: «You can paint it any color, as long as it is black». Modell-T ble totalt solgt i 15

millioner eksemplarer de neste 19 årene og suksessen gjorde Henry Ford til en av verdens rikeste

menn. I 1927 var halvparten av alle bilene i hele verden av merket Ford.

•Henry Ford var direktør i selskapet frem til hans sønn overtok i 1919, men det var fremdeles

Henry Ford som tok alle beslutningene. Han uttalte i ettertid sin tilnærming til bedriftsansvar slik:

«When one of my cars break down I know I am to blame».

•Ford var en typisk radikal innovatør, han våget å skape det helt nye som ikke lot seg utvikle

gjennom å studere kundenes ønsker og uttrykte behov. Som han selv uttrykte det: «If I'd listened

to customers, I'd given them a faster horse.» Selskapet Ford motor company eksisterer fortsatt.

Kjennskap til framveksten av forbrukersamfunnet.

Flertallet av befolkningen i de rike landene lever i dag i et samfunn preget av masseforbruk. Våre

inntekter og vår levestandard er blitt mangedoblet gjennom 1900-tallet. Mindre og mindre penger

går til nødvendige goder som mat og klær. Forbrukersamfunnets utvikling kan føres tilbake flere

hundre år, faktisk enda tidligere enn industrisamfunnets framvekst på 1700-tallet. Det var først og

fremst eliten i samfunnet som startet etterspørselen av flere varer og tjenester som fine klær og

møbler. De ville skille seg ut fra resten av samfunnet.

Utviklingen i retning av økt forbruk skjøt fart under den første industrielle revolusjonen, og på

1800-tallet kom masseproduksjon og masseforbruk av industrivarer for alvor i gang. En viktig

periode var i mellomkrigstiden(1918-1939), hvor nye produkter som radio og elektriske

husholdningsmaskiner tatt i bruk. Massemedienes fremvekst var med på å øke etterspørselen av

forbruksvarer, hvor reklame hadde en viktig rolle.

Man fikk senere avbetalingsordninger som gjorde at man kunne handle på kreditt, fremfor å spare

over en lengre periode for å få råd til å kjøpe seg dyre produkter. Etter 1960 har

! 26!

forbruksutviklingen skjedd i økende hastighet. Bilismen (anskaffelse av biler) fra 60-tallet førte

til at boforhold og reisevaner ble endret, mens turismen økte. Man begynte å reise innenlands og

utenlands med både fly og bil, som hang tett sammen med den økte levestandarden og at folk fikk

lengre ferier.

Fra 70-tallet fikk man en økende andel av kvinnelig arbeidsdeltakelse i sammenheng med

inntekter og økt forbruk. Et annet forhold som brakte en i samme retning, var den økonomiske

integreringen av by og landsbygd. Butikkstrukturen ble endret med opprettelse av filialer, og etter

hvert har det kommet selvbetjeningsbutikker.

”Konsumkultur må knyttes til det moderne, i den forstand at moderne konsumkultur er en

funksjon av masseproduksjon (Fordisme) og masseforbruk. Slik sett må det knyttes til

industrialismens gjennombrudd.”

Kjennetegn ved konskumkultur:

1.Konsumentkulturen er en kultur for forbruk

2.Konsumentkulturen er kulturen til en markedsøkonomi

3.Konsumentkulturen er i prinsippet universell og upersonlig

4.Konsumentkulturen identifiserer frihet med individuelle fri valg og privatliv (privatisme)!!5. Konsumbehov er i prinsippet ubegrensede og ikke tilfredsstillbare!6. Konsumentkulturen er et privilegert medium for å forhandle frem identitet og status

7. Konsumentkulturen representerer en økende betydning av kultur som maktfaktor (Symbolsk

makt)

Sentrale faser i bedriftsmarkedsføringens historie.

Markedsføring fikk sin storhetstid på 1950-tallet, og vokste frem som en akademisk

disiplin(yrke) på 60-tallet. Markedsføringens utviklingsfaser kan deles på tre ulike nivåer, ut ifra

hvordan markedet har vært opp igjennom tiden:

1.Fragmenteringsfasen: Biler:(1890 – 1908) Forbruksvarer: til ca 1880-tallet

• Høye marginer pr. enhet

• Lavt volum

• Begrenset geografisk marked

• Langsom og kostbar transport og flyt av informasjon

• Masseprodukter

! 27!

2.Sammensmeltingsfasen: Biler: (1908 – 1920) Forbruksvarer: (1880-1950)

• Små marginer pr enhet

• Høye volum

• Nasjonale massemarkeder

• Raskere og mindre kostbar transport og flyt av informasjon

• Merkevarer

3. Segmenteringsfasen: Biler: 1920 ! Forbruksvarer: 1950 !

• Verdiprising for å få høyest mulige marginer basert på merkelojalitet

• Store nok salgsvolum for å oppnå skalafordeler i produksjon og markedsføring

• Globale markeder med ulike demografiske og psykografiske segmenter

• Avansert markedsundersøkelsesteknikker for å avdekke latente behov og presis posisjonering

og segmentering

Markedsføringens utviklingsfaser kan betegnes slik:

1. Produksjonsorientering

”Vi må produsere mest mulig effektivt gjennom å standardisere produksjonen, produsere store

serier, og benytte oss av utstrakt spesialisering”

2. Produktorientering

”Vi må produsere produkter som er bedre enn våre konkurrenter sine. Markedet ønsker produkter

med kvalitet.”

3. Salgsorientering

Legger vekt på produktet og bedriftens behov. Bedrifter lager først produkter og finner deretter ut

om de kan selges med fortjeneste. Ledelsen er orientert mot reklame, salg og promosjon. Målet er

fortjeneste gjennom salgsvolum.

4. Markedsorientering

! 28!

Legger vekt på enkeltkunders og/eller kundegruppers behov. Bedriften klarlegger først hva

forbrukerne ønsker og deretter prøver å lage produkter som kan selges med fortjeneste. Målet er å

oppnå fortjeneste gjennom fornøyde kunder.

5.Samfunnsorientering

Langsiktig behovstilfredsstillelse ikke bare for den enkelte kunde, men vektlegging på hva som er

et gode for samfunnet som sådant. Etikk, alle berørte interessentgrupper (Stakeholders.)

•Forholdet til CSR?

Kunne forklare begrepet ” iøynefallende forbruk” og diskusjonen av etiske

markedsføringsteknikker.

Forbrukersamfunnet har i perioder blitt utsatt for kritikk, og en som var tidlig ute med å kritisere

forbrukersamfunnet var norsk-amerikanerern Thorstein Veblen. Han betegnet den rike del av

befolkningens forbruk av biler, hus og klær i USA som ”iøynefallende forbruk”. Formålet deres

var å gjøre et sosialt inntrykk på sine omgivelser gjennom å vise frem sin rikdom. Dermed ble det

dannet moter, hvor visse typer klær og møbler ble populære. Folk tok etter de rike ved å kjøpe de

samme produktene, da disse produktene var ”inn”. Når man igjennom iøynefallende forbruk og

fritid først og fremst ønsker å vise omverdenen at man råder over store ressurser, måtte man også

stille spørsmålstegn ved om dette systemet utnyttet ressursene i samfunnet på en riktig måte.

7.BEDRIFTEN OG GLOBALISERING

•Kunnskapsmål

- Bakgrunnen for utenlandsinvesteringer (FDI) og handel.

- Kunnskap om eierskaps-, lokaliserings- og internaliseringsfortrinn.

- Forståelse for globalisering. Hvorfor ? Og hvordan ?

- Noen negative argumenter vedrørende globalisering (motargumenter)

MNE = Multi national Enterprise

Def MNE: Et multinasjonalt firma har virksomhet og generer inntekter i mer enn ett land.

! 29!

Bakgrunnen for utenlandsinvesteringer (FDI) og handel.

FDI = Foreign Direct Investment

Når en bedrift internasjonaliserer seg følger de som oftest en modell for

internasjonaliseringsprosessen: Heleid datterselskap -> Joint Venture -> Licensing/Franchising ->

Salgskontor -> Agent/Mellomledd. Jo lenger ned du kommer i leddene, desto mindre risiko har

du, samtidig som fordeler og engasjement.

Michael Porter : Verdikjeden

Ifølge Porter skjer etablering utenlands fordi verdikjeden, eller sentrale aktiviteter i denne, kan

utføres bedre eller billigere ute enn hjemme. (Spørsmålet her blir da: Hvor skal de enkelte

verdiaktiviteter utføres?)

Geoff Jones peker i boken «multinationals and Globalsation» på at økonomiske forbindelser over

hele verden har en lang forhistorie. Et eksempel er den handelsruten som ble kalt Silkeveien fra

Kina til Midt-Østen. Også i middelalderens økonomi var i noen grad preget av internasjonal

handel. I Norge drev tyske kjøpsmenn med handelsvirksomhet, mellom f.eks Hamburg og

Bergen.

På 1500-1600-tallet skjøt utviklingen i økt handel mellom områder og kontinenter i verden fart.

Dette hadde med de mange oppdagelsesreisende å gjøre, og med framveksten av statene. Ny

teknologi i form av mer effektive våpen, bedre transportmidler og navigasjonsteknikker til bruk

på havene, bidro også. På 1700-tallet startet trekanthandelen mellom Europa, Afrika og de

britiske koloniene i Amerika. Slavehandel inngikk som en del av denne.

Utviklingen skjøt ytterligere fart gjennom den første industrielle revolusjonen fra midten av

1700-tallet. På 1800-tallet eksporterte Storbritannia store mengder industrivarer til resten av

verden. På andre halvdel av 1800-tallet fikk man det som kalles den første industrielle

revolusjonen. Mer handel, stadig bedre transport og kommunikasjon, opprettelse av gullstandard,

handelsavtaler og bedre organisering av bedriftene var noen av drivkreftene bak dette.

I mellomkrigstiden (1918-1939) fikk man en reversering av den økte globalisering som hadde

vært fram til 1914. Gullstandardstystemet fungerte dårligere i mellomkrigstiden. Den store

depresjonen på 1930-tallet førte til at landene igjen bygget opp handelsbarrierer, men det resultat

! 30!

at omfanget av internasjonal handel og investering sank sterkt.

I perioden fra 1950-1980 skjedde det imidlertid en gjenoppretning av de internasjonale

økonomiske forbindelser, og særlig de store amerikanske bedriftene drev med eksport.

Verdensøkonomien ble sterk og stabil, og det nye valutasystemet bygget på dollar knyttet til gull

fungerte bra fram til 1971.

Etter en internasjonal konferanse i Bretton Woods i 1944, ble det opprettet ordninger som IMF,

Verdensbanken og litt senere GATT. Disse hadde alle til hensikt fremme det internasjonale

økonomiske forbindelser. Teknologi og kunnskaper ble overført fra USA til Europa, særlig

gjennom Marshall-hjelpen på starten av 1950-tallet.

Også bedre kommunikasjonsmidler i form av mer effektive handelsskip og jetfly som ble satt inn

i passasjertrafikk fra slutten av 1950-tallet var viktige bakgrunnsfaktorer. Etter hvert kom også

teleks, satellitt-teknologi og telefaks som effektiviserte kommunikasjonen ytterligere, og dermed

la grunnlaget for mer internasjonal økonomisk virksomhet.

Kunnskap om eierskaps-, lokaliserings- og internaliseringsfortrinn.

! 31!

!! ja Source: Benito, 2002 !!

! 32!

Eierskapsfortrinn

«Eierskap er en produksjonsfaktor på samme måte som kapital og arbeidskraft. Eierskap er

viktig»

- Øyvind Bøhren

Eierskapsfortrinn kan ligge i at en bedrift har unik tilgang på teknologi, informasjon eller

kunnskap, noe som også kan beskyttes gjennom patenter. De kan også ligge i overlegne ledelses-

og organisasjonssystemer og i størrelse på bedriften. Slike fortrinn kan også ha å gjøre med

bedriftens tilgang til finansiering og råvarer. Det å være multinasjonal kan i seg selv være et

eierskapsfortrinn.

Lokaliseringsfortrinn

Lokaliseringsfortrinn har å gjøre med at det kan være fordelaktig for en bedrift å etablere seg

innenfor et annet land, dersom den møter tollbarrierer eller andre handelshindringer ved eksport

til landet. I enkelte land kan også myndighetene oppfordre til etablering, f.eks ved støttetiltak og

gjennom å sørge for et godt investeringsklima generelt. Ved å etablere seg innenfor et lands

grenser, kan en bedrift også bli del i et større handelssamarbeid eller tollunion mellom flere land.

Internaliseringsfortrinn

Det gjelder å velge den strukturen som minimaliserer transaksjonskostnadene mest.

Transaksjonskostnadsteori knyttes ofte til en artikkel fra 1937 av den britisk økonomen Ronald

Coase. Denne teorien ble senere videreutviklet av blant annet den amerikanske økonomen Oliver

E. Williamson. Coase hevdet at høye transaksjonskostnader ved å benytte markeder ofte gjorde at

bedrifter valgte å produsere selv. Transaksjonskostnadene har å gjøre med tre forhold, nemlig

begrenset rasjonalitet, opportunisme og spesifikke investeringer/ressurser.

Transaksjonskostnadene øker gjerne ved FDI.

Begrenset rasjonalitet innebærer at bedriften ikke klarer å skaffe seg full informasjon om hva som

skjer i markedene. En variant er at informasjonen er asymmetrisk, dvs den ene siden av markedet

vet mer enn den andre.

! 33!

Opportunisme innebærer at vi ikke vet om de andre er ærlige. Det kan være enten at vi i

utgangspunktet har stått på uærlige personer, eller at personene ut fra mulighetene som byr seg

etter at transaksjonene er utført, velger å tjene sine egne interesser fremfor våre.

Ressursspesifisitet (spesifikke investeringer) kan bety investeringer som bedriften gjør for å støtte

en bestemt transaksjon kan ha en høyere verdi i denne transaksjonen, enn om de måtte gå til et

annet bruk, eller bli omsatt i markeder. F.eks kan en bedrift komme i den situasjon at den til sin

fabrikk trenger leveranse av råvarer eller halvfabrikata fra en ekstern leverandør. Fabrikken har

ingen annen verdi for bedriften enn i den aktuelle produksjonen. Den eksterne leverandøren kan

da gjennom opportunistisk adferd presse prisen oppover på sine leveranser. Dette er fordi den

første bedriften er i en «låst situasjon».

«Transaksjoner gjøres innen bedriften når kostnadene ved transaksjoner i markedet er større enn

kostnadene ved transaksjoner i bedriften» (Coase, Williamson)

Forståelse for Globalisering – Hvorfor? Og Hvordan?

Ifølge Michael Porter skjer etablering utenlands fordi verdikjeden, eller sentrale aktiviteter i

denne, kan utføres bedre eller billigere ute enn hjemme.

Ifølge Geoff Jones kjennetegnes et multinasjonalt selskap (MNS) ved at det har administrativ

kontroll over operasjoner eller inntektsskapende eiendeler i mer enn ett land. Omfanget av dets

virksomhet kan måles som grad av direkte utenlandsinvesteringer (FDI).

Jones forklarer hvordan bedrifter blir multinasjonale ved at den nyklassiske økonomiske teorien

ikke lenger la noe vekt på å studere MNS, fordi den blant annet antok at internasjonal handel

bygget på komparative fortrinn. Eierskap til bedriftene var ikke interessant, og teknologiene ble

ansett som kjent av alle. Men man fant imidlertid etter hvert at MNS involverte overføring

mellom land av en hel «pakke» av ressurser, og ikke bare internasjonale finansielle relasjoner.

Negative argumenter ved globalisering.

- Forskjellige markeder i forskjellige land

- Forskjell på arbeidskraft, lønninger og arbeidsdager/tider

- Barnearbeid

! 34!

- Blir flere lover og regler for bedriften å forholde seg til, og forskjellige lover fra land til

land

Globaliseringen har blitt kritisert for uheldige miljøvirkninger og skjev inntektsfordeling mellom

og innenfor de enkelte land. Man har også satt søkelyset på konsekvensene for maktforhold

mellom land, og spesielt på at mange MNS har for stor makt. Ikke alle land har heller hatt like

store fordeler av utviklingen, og mange har store problemer.

Antallet økonomiske kriser har økt betydelig etter at dollaren opphørte å være knyttet til gull i

1971. I 1987 kom et sterkt fall i aksjekursene internasjonalt. På 1990-tallet fikk vi en omfattende

krise i asiatisk økonomi, etter en jevn og uhyre sterk vekst i mange år (gjaldt spesielt Japan, Sør-

Korea, Hong Kong, Singapore og Taiwan). Problemene hadde å gjøre med feilinvesteringer, høye

låneopptak og svekket tillitt fra internasjonale investorer.

Fra 1990-tallet så man også at utviklingen av datateknologi var høys sårbar for svingninger i den

økonomiske aktivitet. Dataselskaper som tidligere hadde skyhøye gevinster, var de som ofte tapte

mest og ble mest reduser i verdi.

8.1 EIERSKAP OG LEDELSE

•Kunnskapsmål

- Forståelse for eierskap som essensielt for kapitalisme.

- Kunnskap og forståelse for ulike eierformer / typer

- Eierskap som vekstfaktor ?

- Kjennskap til alternativer til privat eierskap.

- Hva er spesielt med den Amerikanske storbedriften vedr eierskap og ledelse (US-Big

Business) i forhold til den Engelske versjonen fra begynnelsen av 1900 tallet.?

Eierskap i historisk utvikling

- Den første industrielle revolusjon (1780 – 1830)

–Eieren var driver, leder og nyskaper

- Den andre industrielle revolusjon (1880 – 1930)

! 35!

–Eierrollen blir mer spredt

–Lederrollen blir mer fremtredende og blir driver og nyskaper

- Den tredje industrielle revolusjon (1970 !)

–Eierrollen rehabiliteres

–Lederrollen forblir viktig

–Kunnskapsrike og kompetente medarbeidere blir viktigere enn før

Forståelse for eierskap som essensielt for kapitalisme.

Eierskap er essensielt for kapitalisme i den form av at kapitalismen bygger på privat eiendomsrett

til blant annet produksjonsmidler, markedsøkonomi og lønnsarbeid. Eiendomsretten er historisk

betinget. Kirke og kongemakt har tidligere gjort krav på samfunnets rikdommer, som innebar at

de skulle eie det aller meste, gjerne alt. På 16 og 1700- tallet var det enkeltpersonbedrifter,

familie- og slektsbedrifter og partnerskap som var de vanligste eierformene av bedriftene. Det var

ikke lenger staten eller kirken som eide alt, og dette bygger på maktfordelingsprinsippet som

sikret privat eiendomsrett. England var sentralt i fremdriften av kapitalismen – blitt kalt den

moderne stat.

Kunnskap og forståelse for ulike eierformer og typer

Det har vært mange ulike former for eierskap gjennom historien. I England dominerte som sagt

enkeltpersonbedrifter, familie- og slektsbedrifter og partnerskap formene for eierskap av

bedriftene på 1600 og 1700- tallet. Dette var også viktig eierform form i Japan på denne tiden.

Noen av bedriftene fikk også nære forbindelser til myndighetene, et system som har blitt kalt

kollektiv kapitalisme.

– Den første industrielle revolusjon ble drevet frem av eiere

– Forretningsmenn, handelsmenn, borgere, planla og koordinerte bedriften

– Eier og toppleder en og samme person. Bedrifter hadde en eier, eventuelt partnerskap

– Familiebedriften

- Utgangspunktet er England

- Familiebedriften vanlig

- Modellen spres til Europa og USA

! 36!

- Arvespørsmålet sentralt

På 1800- tallet var bedriftene i Norge relativt små, og drevet av sine eiere. Med fravær at et

industrielt statsborgerskap ble det ikke så store forskjeller i status mellom eiere og ansatte som

man fikk senere. Disse bedriftene hadde gjerne lokal tilknytning, gjerne til en sparebank i

distriktene. Denne tiden var preget av at man hadde - Ansvarlige bedrifter !Frem til 1850

- Eieren kunne stå ansvarlig for bedriftens tap

- Ubegrenset ansvar (unlimited liability)

- Innga tillit til samfunnet rundt

- Familien også garantist om noe skulle gå galt

- Familiebedrifter viktig bedriftsmodell i England

•Rettet mot segmenterte markeder innlands

•Rettet mot imperiet

Under den 2. Industrielle revolusjonen på andre halvpart av 1800- tallet begynte aksjeselskapet å

få stor betydning for som eierform, spesielt i USA. Blant konservative ideologer har man sett på

spredt eierskap gjennom mange aksjonærer som positivt ut fra makthensyn(selveierdemokratiet).

I mange selskaper er det imidlertid de få, men store aksjonærene som har mest å si. Store enheter,

gjerne forsikringsselskaper har ofte eierinteresser i andre selskaper. Dette kalles institusjonelt

eierskap, som er av stor betydning i dag. Dette har ført til at man har fått mer ”uansvarlige

bedrifter” - Incorporation fra 1850

- Limited liability (begrenset ansvar)

- Incorporation – ”kroppsliggjøring” av bedriften, som betyr at bedriften fikk flere ledd.

- Bedriften blir et juridisk subjekt

- Åpner for mange eiere

- Kjøp og salg av eierandeler

- Skjedde både i USA og Europa

Fra en til mange aksjeeiere

• USA

- Storbedriften vokser frem

- Sammenslåinger (fusjoner)

! 37!

Dette skjedde delvis fordi små bedrifter ikke fikk lov til å samarbeide som små selskaper

- Flere eiere av storbedriften

•Lederrollen blir viktigere

•Mange eiere ga grobunn for stor oppmerksomhet rundt offentligheten om selskapet

•Kritisk presse, sterk lovgivning

•Henry Ford et unntak

Det organiserte samfunnet 1935-1970

•Økonomisk stabilitet

–Økonomisk utvikling i stor grad politisk styrt

–Tett kontakt mellom partene i arbeidslivet (LO og NHO)

•De store bedriftene

–Eierne spilte mindre og mindre rolle

–Lederne, bedriftsdemokratier, fagforeninger, statlige reguleringer, forhandlede markeder

•Små og mellomstore bedrifter

–Eierne viktige

Ulike eierskapsformer

•Personlig eide bedrifter, partnerskap og familieselskap

–Ofte små. Eierne leder og kontrollerer også bedriften. Personlige relasjoner. Fullt finansielt

ansvar. Viktige i Storbritannia på 1700-tallet. Jf. også Norge på 1800-tallet ( ”demokratisk

kapitalisme”).

• Aksjeselskaper, holdingselskaper etc.

–Ofte store. Skille eier / profesjonell ledelse. Begrenset ansvar. Fra ”invisible” til ”visible

hand”. USA vs. Tyskland.(den amerikanske storbedriftens eierskap, organisasjon og strategi

som et konkurransefortrinn)

•Nettverksorientering

–Slekt, familie og andre nettverk viktige

–Inngår ofte i et system med sub-contracting – delleveranser fra mindre til større bedrifter

–Forbindelser til banker, handelsselskaper og myndighetene viktig. Kollektiv kapitalisme.

! 38!

–Basert på stedstilhørighet, slektskap, edsavleggelser, student - lærer relasjoner

–Industrielle distrikter i Vesten fra Sheffield til Silicon Valley til sammenligning

•Blandingssystemer

–Overlappinger. Eksistens av flere parallelle typer.(dualistisk system). 1970-tallets ”Smått er

godt”. I hvilke bransjer og land finnes særlig små bedrifter i dag ? Eierskap og innovasjon.

Hva er personlig eide bedrifters styrker og svakheter?

Bedrifter og eiere under Den tredje industrielle revolusjon

•Bedriftene er store og stive, det trengs forandring

•Eierskapet ”kommer tilbake”

•Eierskap kilde til makt og dermed endring

•Det nyliberale skiftet på 1980-tallet (Thatcher og Reagan)

•Eieren løftes frem i økonomisk teori og i offentligheten som særlig viktig for omstilling

•Prinsipaler, ”aktivt eierskap”

Eierskap som vekstfaktor

I økonomisk teori oppfattes ofte vekst som et resultat av innsats, kapital, arbeidskraft og det som

gjerne kalles en restfaktor. Det siste omfatter utdannelsesnivået i samfunnet, teknologi og

organisering. De personlige eierne på 1700- og 1800-tallets England fremskaffet kapital og drev

selv bedriftene. Etter hvert som bedriftene ble større, kom kapitalen særlig fra aksjonærer og

store banker. Eierne ble nå representert gjennom et styre, og hadde ikke så nær kontakt med

bedriften som tidligere. Det oppsto da et skille mellom eierskap og ledelse.

Det er fortsatt bedrifter der eieren selv er daglig leder, som ofte kan bidra med teknisk og

organisatorisk kompetanse. Aktive eiere kan også bidra til å utvikle en god balanse mellom ulike

interesser(stakeholders), blant annet å utvikle gode samarbeidsrelasjoner til sine ansatte. De kan

også forholde seg positivt til leverandører, kunder og det øvrige samfunnet. Det er ofte en fordel.

Finansielt har det børsnoterte selskapet en viktig rolle i dag, og gjennom børsen kan

! 39!

storselskapene fremskaffe store mengder kapital. Aksjonærene er bare ansvarlige for det beløp de

har skutt inn i et firma, i motsetning til personlig eierskap der eier taper alt dersom bedriften går

konkurs. Eierskap som vekstfaktor - Hva bidrar eierne til?

–Kapital – fremskaffe drifts- og risikokapital

–Står bak innovasjon

–Unik kompetanse

–Drive og overvåke bedriften

–Strategisk arbeid og forholde seg til forskjellige interessenter (stakeholders)

–Rekruttere kompetent arbeidskraft

–Ta utvidet ansvar – forholde seg til myndigheter, lover og regler

Kjennskap til alternativer til privat eierskap

Det har vært, og er statlig eierskap i både kapitalistiske og sosialistiske land. Etter revolusjonen i

Russland i 1917, ble mange bedrifter etter hvert statlige. Dette var et ledd i å fremskynde

investeringer i landbruk og tungindustri. Det markedsøkonomiske systemet ble erstattet av et

sentralstyrt system med 5-årsplaner for utviklingen av den totale økonomien.

I Jugoslavia etter 2. Verdenskrig ble bedriftene eid av arbeiderne i fellesskap, men under streng

regulering fra det statlige. I Kina under Mao, gikk man også over til femårsplaner, og private

bedrifter var nesten ikke tilbake før i 1950.

I konsulentselskaper, blant advokater, leger og høyteknologibedrifter er ansatte ofte eiere, eller

har eierandeler. Et av problemene med at ansatte eier en bedrift er at det ligger en høy risiko ved

nedleggelse. Da kan ansatte miste jobben samtidig som de mister kapitalen de har skutt inn.

Statlig eierskap til bedrifter var utbredt etter 2. Verdenskrig. Et motiv for statlig eierskap har vært

at samfunnet må ha kontroll over ”kommandohøydene” i økonomien. I Norge ble Norsk Jernverk

stiftet som et statlig aksjeselskap i 1946, og hensikten var å gjøre Norge mer selvforsynt med stål,

samt å bidra til styrking av Nord-Norge. Jernbane, telegraf og post er eksempler på bedrifter som

ofte har vært statlige. Statoil som ble dannet på 1970- tallet er et annet eksempel på dette. Adam

Smith gikk inn for statlig engasjement på visse områder, og trakk fyrvesenet frem som et

eksempel på dette da man ikke hadde mulighet til å innkreve betaling fra de forbipasserende

båtene som dro nytte av tjenesten. Dette samsvarer med det vi i dag kaller ”offentlige eller

! 40!

kollektive goder”.

På 1980- tallet ble en rekke bedrifter privatisert i Storbritannia, da M. Thatcher var statsminister.

I andre land skjedde det samme, også i Norge. Her har statlig eierskap til bedrifter blitt avviklet

de senere tiår, i tillegg til at man tatt i bruk markeder som å sette ut på anbud til private, det som

tidligere har vært offentlige utførte oppgaver. Privatiseringen har imidlertid skapt nye

utfordringer i form av koordinerings- og samarbeidsproblemer, og det har vært hevdet i form av

lavere kvalitet på tjenestene.

Alternativer til privat eierskap

Hva er spesielt med den Amerikanske storbedriften vedrørende eierskap og ledelse (US-Big

Business) i forhold til den Engelske versjonen fra begynnelsen av 1900 tallet?

Det som er spesielt med den Amerikanske storbedritens eierskap og ledelse i forhold til den

Engelske versjonen fra begynnelsen av 1900 tallet, er at den amerikanske hadde et helt annet

styresett og oppbygging. De store bedriftene i USA drev masseproduksjon av en annen skala,

samtidig som de gjerne hadde flere eiere. De hadde også flere sjefer, som hadde hvert sitt

underordnede ansvar innenfor bedriften. Store beslutninger ble fattet i fellesskap på styrerommet.

Dette var ikke like vanlig i Storbritannia ennå.

Man hadde også store deler av produksjonskjeden til et produkt innenfor den samme bedriften i

USA. Et eksempel her er hvordan Henry Ford organiserte sin bedrift for å få ned kostnadene, som

gjorde at de kunne levere flere biler til en billigere pris. De engelske bedriftene hang litt igjen i

forhold til de amerikanske når det gjaldt oppbyggingen og styresettet av bedriftene, og av den

Produsere hjemme, så eksportere

Kontraktere, lisensiere

! 41!

grunn passerte den amerikanske økonomien den engelske på starten av 1900-tallet.

Karl Marx - kamp om eiendomsretten

•Karl Marx (1818-1883)

–Bygger på og inspirert av ideer om sosialisme

–Utviklet både en økonomisk-politisk teori og politisk program

•Utgangspunktet for Marx

–Samfunnet består av to klasser – de som har tilgang til produksjonsmidlene og arbeidere

–Teorien om merverdi – arbeiderne fikk ikke sin del av verdiskapningen

–Arbeidere blir fremmedgjort

•Derfor mente Marx

–De store ville bli større

–Arbeidere i industrialiserte land ville gå til revolusjon

•Marx var viktig for arbeiderbevegelsen

•Rettferdighetsprinsipper ligger i bunn •Marxisme en sterk intellektuell kraft

–Dreide seg om omfattende samfunnsforståelse, ikke bare misnøye

–Pekte i retning politisk revolusjon. Marx mobiliserte mange, ga tro på saken

–Sto sterke i alle industriland under 2. industrielle revolusjon.

–Bidro til revolusjon i Russland i 1917, ! Marx hadde trodd det ville skje i et rikere land

8.2LEDELSE AV BEDRIFTEN

•Kunnskapsmål

- Kjennskap til diskusjonen om leder versus eierskap

- Kunnskap om nasjonale forskjelliger i måten å lede bedrifter på

- Kjenne til hovedtrekk ved store bedrifters organisering

Kjennskap til diskusjonen om leder versus eierskap

•Lederkapitalismen har endret bransjene den har operert i

- Lederkapitalisme først og fremst amerikansk

- Lederkapitalisme er lik ”profesjonell kapitalisme”

- Storbritannia: personlig kapitalisme

- Tyskland: samarbeidsorientert kapitalisme

! 42!

- Japan: nettverksorientert kapitalisme

- Skandinavia: ”demokratisk” kapitalisme

Lederkapitalismens triumf, 1920-1975

•Lederkapitalismen var eierkapitalismen overlegen

•De store selskapene var de gode selskapene

•Det multidivisionale selskapet blir idealet

•Gjennom systematisk strategiutvikling staket de store lederdominerte selskapene opp kursen

sin selv

•Brå slutt under 1970-tallets krise

Etter 1975 ser vi…

•Kapitaleierne innrømmer at det er behov for eksternt oversyn: men, av hvem, i hvilken form

og i hvis interesse?

•Hva vil interessentene ha? Ofte målkonflikter.(Agentteori)

•Bedriften i mainstream økonomisk teori: En svart boks.

•Coase: transaksjonskostnader forklarer bedriftens eksistens. Men fortsatt en svart boks.

Coase-teorien utvikles videre.

Kunnskap om nasjonale forskjelliger i måten å lede bedrifter på

I den engelske bedriften på 1700-tallet var det eierne som selv ledet og organiserte bedriftene.

Fagutdannede arbeidere hadde likevel mye å si når det gjaldt ledelse av selve produksjonen, og

en ny ledelsesmodell, ”vitenskaplig arbeidsledelse”, eller ”taylorismen” fikk stor innvirkning på

land rundt om i verden utover 1900-tallet. Taylorismen satte et klart skille mellom ledelse og

arbeidere, men bygde likevel på at begge partene hadde felles interesser. Med bakgrunn av

motstand fra fagforeninger fikk disse ideene rundt vitenskaplig arbeidsledelse større problemer

med å slå igjennom i Storbritannia.

De klassiske tyske mandarinene var en gruppe ledere i den tidligere industrielle fase i Tyskland

fra slutten av 1800-tallet. Deres autoritet som ledere bygget på verdier og dannelsestradisjoner i

det tyske samfunnet. I Tyskland hadde ingeniører og fagutdanninger stor betydning, og man la

vekt på at lederen måtte være en fagperson. Løpebane fremfor karriere var et stikkord i Tyskland,

! 43!

og var i motsetning til karriere mer forutbestemt og bygget i større grad på anseelse. I den tyske

middelklassen betydde yrke, stand og nasjon mer enn i USA. På 50- og 60- tallet ble de

amerikanske ledelsestradisjonene tatt i bruk, gjennom Marhsall-hjelpen, men man har senere lurt

på den amerikanske måten å lede på var så mye bedre enn de andre, og man har pekt på andre

måter med andre fordeler ved å lede en bedrift på. Hva var ledelse – i Tyskland?

•Sterk fagtradisjon

–Ingeniører, økonomer, fagarbeidere

–Ikke generalistfunksjoner i samme grad som i USA

–Faglig kyndighet gir lederlegitimitet

–Fagarbeidertradisjon, lange ansettelser

Den store bedriften som kom i USA på slutten av 1800- tallet var ofte preget av stor

uoversiktlighet. Det ble en lang vei fra topp til bunn, og det oppsto styringsproblemer i de mange

ledd av mellomledere. Dette gikk utover kontrollen og nyskapningen innenfor bedriften. Alfred

Chandler pekte på at det moderne foretaket erstattet de små tradisjonelle bedriftene, og at dette

skjedde fordi man gjennom koordinering kunne skape økt produktivitet, lavere kostnader og

høyere lønnsomhet enn ved å la seg styre av markedene. Fordelene av denne internaliseringen

kunne imidlertid ikke realiseres før et hierarki av ledere ble skapt. Hierarkiet ble et senter for

stabilitet, makt og vekst i selskapene. Ledernes karriere ble preget av en teknisk og profesjonell

innstilling til ledelse. Ettersom selskapet vokste i størrelse og omfang ble deres ledere mer

profesjonelle, mens lederskap og eierskap ble separert. Da de store selskapene vokste, endret

denne utviklingen de ulike økonomiske sektorenes- og hele økonomiens struktur. Han kalte dette

en overgang fra invisible til visible hand. De nye lederne foretrakk langsiktig stabilitet fremfor

vekst og kortsiktig profitt.

Chandler beskrev også hvordan man i USA utviklet mer avanserte metoder for å styre bedriftene,

både når det gjaldt finansiell kontroll og ledelsesteknikker. Fra rundt 1920 kom en viktig

innovasjon når det gjaldt ledelse av storbedrifter, hvor Standard Oil og GM var pionerer. Denne

formen er kalt for M-form (multidivisional.) Dette var en kontrast til 1800-tallets U-

form(unidivisional), som var mer funksjonelt organisert.

Divisionalisering spredte seg til andre selskaper og dannet grunnlaget for den strategi og struktur

som ble kalt den amerikanske storbedriften, og som Chandler mente at var et stort

! 44!

konkurransefortrinn framfor andre organiseringsformer.

Hva var ledelse – i USA?

•Toppledelse er en funksjon, en rolle

•I USA ble det prinsipper for ledelse, prinsipper for desentralisering av ansvar

•Budsjettstyring viktig

•Men ledelse også instruksjon

•I bunn ufaglært arbeidskraft med alternative jobbmuligheter

• Fords samlebånd, scientific management

Kjenne til hovedtrekk ved store bedrifters organisering

Etter 1970 ble man mer oppmerksom på fortrinn ved andre lands bedriftsmodeller. Den japanske

modellen var suksessfull på 80-tallet, og la vekt på å trekke de ansatte med i

beslutningsprosessene, på jobbsikkerhet, nære forbindelser mellom jobb og privat, og klare mål

for produksjon.

De to tre siste tiår har man igjen sett nye innovasjoner i ledelse av storbedrifter. På 60- og 70-

tallet var selskaper som drev med mange forksjellige aktiviteter, som ikke hadde så mye med

hverandre å gjøre fremtredende. På 80-tallet konsentrerte bedriftene seg mer om sin

kjernevirksomhet og drev tjenesteutsetting av andre oppgaver. Bedriften endret ofte sitt forhold

til kunder og leverandører i retning av mer langsiktige og forpliktende partnerskap. Flere nivåer

med ledelse har man kvittet seg med, samtidig som man har forøkt å gi ledelsen større autoritet

og ansvar. Man har også hatt forbedringer innenfor IKT og kommunikasjon på tvers av

bedriftene, og ikke bare oppover eller nedover i hierarkiet. Konkurranse og ny teknologi har også

bidratt til å fremme disse endringene.

Hvorfor ble bedrifter lederstyrte?

•Effektivitet

–Administrativ koordinering mer effektivt enn markedsløsninger

•Internalisering

–Fordel å samle mange enheter i bedriften

–Ble et resultat av lederhierarkier

! 45!

•Den moderne lederstyrte bedriften

–Dukket opp da volumet på den økonomiske aktiviteten ble høyt

Hvorfor har lederstyrte bedrifter vist seg så vellykket?

•Etablerte hierarkier ble en kilde til kontinuitet, makt og vekst

•Lederkarrierer ble i økende grad profesjonalisert og ”tekniske”

•Lederskapet ble adskilt fra eierskapet

•Karriereledere har prioritert langsiktig stabilitet og vekst fremfor kortsiktig profitt

Agent – prinsipal teorien

Kan kaste lys over de utfordringer som killet mellom eierskap og lederskap i bedrifter medfører

og hvordan disse eventuelt kan møtes. Teorien kan beskrives som forholdet mellom

oppdragsgiver(prinsipal) og agenten(personen som utfører handlingen for oppdragsgiver). Her er

tre kjennetegn ved et slikt forhold:

Nettogevinsten – ligger i det å inngå en kontrakt mellom to parter. Prinsipalen er villig til å

betale mer for utførelsen av en gitt oppgave, enn hva det faktisk koster for agenten å utføre den.

Dette på bakgrunn av at agenten er dyktigere, eller har bedre anledning til å utføre oppgaven.

Interessekonflikten – her forutsettes det at begge opptrer rasjonelt på sine egne vegne. En agent

som er ansatt for å jobbe for eierne, vil ha sine egne interesser i tillegg til eiernes. Dette trenger

ikke å bety at lederen ikke har en stor innsats i jobben, men at man gjør det for å maksimere egen

nytte, prestisje, makt eller karriere.

Asymmetrisk informasjon – agenten har vanligvis mer kunnskaper om driften enn prinsipalen,

og kan bruke den makt som ligger i dette til lettere å forfølge sine personlige interesser.

Prinsipalen klarer ikke alltid å observere agentens handlinger. Det endelige resultatet trenger ikke

bare å avhenge av innsatsen til agenten, men også av andre faktorer som er utenfor agentens

kontroll, som f. Eks svingninger av priser på markedet.

! 46!

Man skiller mellom to typer asymmetrisk informasjon. Det første kaller man ”skjult

informasjon”, hvor agenten kan ha andre egenskaper enn det prinsipalen vet om. Eksempel på

dette er hvis en lånetaker ikke har i hensikt å betale tilbake lånet.

Det andre er skjulte handlinger som skjer etter at kontrakten er inngått, og er knyttet til vi kan

kalle opportunisme. En butikkeier kan ikke hele tiden observere om hans ansatte virkelig står på,

og prøver å selge så mye som mulig, eller om de tar seg hvilepauser fra arbeidet i ny og ne.

!!!!!!!!!!

9.INNOVASJON OG SAMFUNN

•Kunnskapsmål

- Forstå entreprenørskapets og innovasjonenes rolle i økonomien

- Forstå forskjellen mellom innovative og effektive bedrifter

- Ha kunnskap om kriser og ”kreativ destruksjon”.

- Hva betyr begrepet; ”teknoøkonomisk paradigme” ?

- Schumpeters bølgeteori = ?

- Hva menes med Schumpeter 2. ?

- Kunne forklare begrepene; næringsklynger (clusters) og nettverk.

Shumpeter!

- Hadde et større selvbilde enn Keynes.

! 47!

- Født 1883, døde 1950 (døde samme år som Marx døde.

- Født og utdannet i Østerrike. Studerte juss og økonomi ved Universitet i Wienna.

- Arrogant, ego, bad temper, streber.

- Utgav boka «The Theory of Economic Development» i 1911

- En periode som finansminister i Østerrike

- Senere professor ved Harvard i USA, 1932

- Overfølsom mht til Keynes popularitet. Respekterte Keynes, men var uenig med alle hans

svar. Samme med Marx, men han stile dog de rette spørsmålene.

- Ville utvikle klassiske og nyklassiske teorier (stat. øk) til et mer åpent og dynamisk

system

- Kronisk depressiv – hypokonder

- Berømt for sine 3 mål : Bli verdens beste økonom. Bli verdens beste elsker. Bli verdens

beste rytter.

- Meget populær foreleser, god pedagog.

- Spesielt opptatt av nyskapningens rolle i økonomien.

J. A. Schumpeter.:

Without ”innovation” there are no entrepreneurs –without entrepreneurship here are no

capitalist`s profits and no capitalist momentum –

The atmosphere of industrial revolution –of progress –is the only atmosphere in which capitalism

can survive.

Forstå entreprenørskapets og innovasjonenes rolle i økonomien

Den amerikanske økonomen William Baumol pekte på at entreprenører, dvs. Personer som tok

initiativ til tekniske og organisatoriske endringer, var sentrale. Andre økonomer har pekt på tiltak

som produksjonsforbedrende teknikker, markedsføring, samarbeidsformer, logistikk, samt

kulturelle og samfunnsmessige faktorer.

! 48!

Baumols forklaring hadde sitt utspring fra teoriene til Schumpeter. Entreprenørene var ifølge

Schumpeter personer som var spesielt dyktige til å utnytte nye teknologier og organisasjonsmåter

i en forretningsmessig sammenheng. De var kreative og mestret også situasjoner med usikkerhet,

som økonomiske krisetider.

Entreprenørene sto bak innovasjoner eller fornyelser i næringslivet. Dette kunne være

introduksjon av nye råvarer, nye produkter, eller nye produksjonsteknikker, organisasjons- eller

distribusjonsformer. Innovasjoner kan være radikale, f.eks utgjorde den bensindrevne bilmotoren

en banebrytende teknologisk nyvinning. De kan også være inkrementelle, som f.eks en forbedret

bilmotor. Det er viktig å skjønne at innovasjon ikke er det samme som oppfinnelse (invensjon).

I en frikonkurransemodell vil profitten mellom bedrifter og sektorer utjevnes. Entreprenørene

ville derimot, ifølge Schumpter, bringe økonomien ut av sin likevekt, og de høster på grunn av

dette en ekstraprofitt inntil andre klarer å kopiere dem. Entreprenørene er ofte motivert av å vinne

heder og ære, selvrealisering eller bare det å delta i et «spennende spill», så vel som

profittmotivert.

I starten la Schumpeter vekt på enkeltpersonens rolle, gjerne gründere som startet opp små

bedrifter (Henry Ford, Bill Gates osv). Ifølge Schumpeter var en person bare entreprenør i en

fase, som ofte senere gikk inn som en administrator i bedriften. Han la etter hvert mer vekt på at

det også kunne skje innovasjoner i regi av storbedrifter. En fordel med storbedriftene var at de

kunne kanalisere mye kapital inn i utviklingen av noe nytt.

Forstå forskjellen mellom innovative og effektive bedrifter

En innovativ bedrift er nyskapende og utforskende (explorers). Disse bedriftene vil prøve å tenke

nytt og kreativt hele tiden. Disse vil tenke langsiktig og få et godt resultat over lengre tid.

En effektiv bedrift er god til å produsere et bestemt produkt på en bestemt måte, men ikke

nødvendigvis effektive på lang sikt. Disse bedriftene tar ofte etter andre bedrifter som gjør det

bra, uten å selv være nyskapende (exploiters).

! 49!

Ha kunnskap om kriser og «kreativ destruksjon»

Innovasjoner var med på å påvirke hele økonomiens utvikling, ifølge Schumpeter. Økonomien vil

gå gjennom oppgangs- og nedgangsbølger, både kortsiktige (3-4 år), mellomlangsiktige (ca. 10

år) og langsiktige bølger (40-60 år).

Entreprenørene er med på å bringe økonomien opp igjen fra bølgedalene gjennom sine

innovasjoner. Samtidig blir annen virksomhet utdater, og må forsvinne (kreativ destruksjon).

Utbygging av jernbanen i 1800-tallets USA førte til at hest og kjerre forsvant kvikt, og de som

drev disse mistet sitt utkomme. Likevel vil de dra nytte av de forbedrede produkjsonsteknikkene

på lengre sikt. Schumpteres ord: «the more cheerful side of a depression».

Innovasjonene blir spredt utover økonomien av de såkalte epigoner (ettertapere) som kopierer

entreprenørenes metoder. Når alle har tatt i bruk de nye metodene, forsvinner ekstraprofittene og

økonomien går mot likevekt, men da også mot nedgangstider igjen. I ly av kriser kommer det

ledige folk og lokaler, dermed blir det plass til ny virksomhet.

Hva betyr begrepet «teknoøkonomisk paradigme»

Periode

Betegnelse

Viktig næ

ring

Infra-struktur

Ressurs

Bedrifts-

organisering

1750-1840

1.industrielle

revolusjon

Vannkraft

Kanaler og veier

Bom

ull Råjern

Entreprenør

Små firm

a

! 50!

1840-1880

Dam

pmaskin

og jernbane

Jern og

transport

Jernbane dam

pskip

Dam

p Kull

Entreprenør

Små firm

a

1880-1920

2. industrielle

revolusjon

Elektrisitet

og

tungindustri

Skip og veier

Stål,

Elektrisitet

Big B

usiness

Karteller

1920-1970

Masseprod.

og

høyere arbeider-

lønninnger

Biler

og

konsum

Vei, fly, kabel

Olje

Oligopol, M

ulti-

nasjonale

1970-?

3.industrielle

revolusjon

(Informasjon

og

komm

unikasjon)

Datateknologi

Bioteknologi

Digital, Telekom

Mikro-brikker

Nettverk

av store

og små

Kunne forklare begrepene; næringsklynger (clusters) og nettverk

Michael Porter:

Han ser dannelse av næringsklynger (clusters) som viktige for innovasjon. Dette innebærer at en

rekke bedrifter innen et område samhandler på ulike måter, og at det skapes synergi gjennom

dette.

I disse klyngene skapes det et miljø som tiltrekker seg kreative og handlingsaktive mennesker. Vi

bruker gjerne også ordet nettverk om dette, og Blackford anvender begrepet industrielle

distrikter. Kultur- og fritidstilbud har også betydning i et slikt nettverk.

! 51!

Det kan ses på som en fleksibel spesialisering. De små bedriftene erstatter på en måte

storbedriften, fordi de til sammen utgjør en stor enhet. Silicon Valley i USA blir gjerne brukt som

et eksempel på en slik nettverksøkonomi. Også i Norge eksisterer slike klunger, eller vi har søkt

om å fremme slike nettverk, f.eks en høyteknologisk næringsklynge i Kongsberg/Vestfold-

området og Sørlandet. Klynger kan også omfatte miljøer innenfor flere land.

!!!!!!!!!!!!!!

10.STATEN OG BEDRIFTEN

•Kunnskapsmål

- Kjenne til statens rolle som regulator og lovgiver

- Ha oversikt og relasjonene mellom staten og det internasjonale samfunnet

- Staten som velferdsgarantist og organisator av lønnsdannelsen

- Kjenne til hva som menes med den norske (og nordiske) modellen

Kjenne til statens rolle som regulator og lovgiver

! 52!

Staten har en rekke økonomisk-politiske målsettinger. Det å fremme økonomisk vekst, høy

inntekt og høyt konsum for befolkningen har vært viktig. Myndighetene ønsker også å påvirke

inntektsfordelingen i samfunnet, både mellom individer, distrikter og næringer.

Staten har en rekke makroøkonomiske og politiske målsettinger:

- fremme økonomisk vekst

- høy sysselsetting og lav arbeidsledighet

- stabile priser og sunn utenriksøkonomi

- påvirke inntektsfordelingen i samfunnet, både mellom

individer, distrikter og næringer

De tiltakene som staten setter i verk for å nå sine målsettinger vil påvirke bedriftene både

indirekte og direkte

Verktøykassen:

•Finans-, penge- og kredittpolitikk

(skatt, rente, pengemengde)

•Påbud og forbud

•Arbeidsmarkedspolitikk

•Distriktspolitikk

•Støttetiltak

Kollektive goder og eksterne effekter:

•Kollektive goder = ikke-rivaliserbart konsum, eks friluftsområde

•Negative eksterne effekter = forurensning

Ha oversikt og relasjonene mellom staten og det internasjonale samfunnet

Også på det internasjonale plan har reguleringer vært med på påvirke bedriftenes

rammebetingelser i sterk grad. I studieenhet 4 ble Bretton Woods-møtet i 1944 nevnt. Det ga

støtet til en rekke internasjonale avtaler om handel, valuta og utvikling i etterkrigstiden. GATT

senere, WTO har arbeidet for å bygge ned tollmurer og andre handelshindringer med

målsetninger om en økning i den internasjonale handelen og økonomiske vekst.

•Under merkantilismen, hierarki og ”Good trade”

•Etter Adam Smith, 1776 Nattvekterstaten

! 53!

–Spredningen av den 1. industrielle revolusjon, GB 1760

•Økt proteksjonisme før og etter 1. verdenskrig

•Tvunget liberalisering og gjenoppbygging etter 2. verdenskrig, gullalderen 1950-70

•1971 og 73, stagnasjon og nye betingelser

•Fra 1980 økt tro på markedet

–Forsterket etter Berlin-muren og Sovjet-imperiets fall 1989/1990

•Statens rolle etter Lehmann Brothers 15. september 2008 og ”finanskrisen”, nasjonale

tiltakspakker, Keynes og/eller nasjonalisme?

Fokus på situasjon og utvikling i USA, England, Japan og Kina.

•Restrukturering og deregulering er viktige stikkord

–Carter/Reagan, Thatcher , Willoch

President Jimmy Carter og Ronald Reagan startet restrukturering av forholdet mellom staten og

bedriftene. Noen business observatører trodde derugelering av bedrifter gjennom staten ville føre

til økonomisk vekst og næringsutvikling.

Margaret Thatcher:

Var den første kvinnelige leder for det konservative partiet i 1975 og første kvinnelige

statsminister i 1979 etter seier. Thatcher ville at den britiske økonomien og den britiske

businessen skulle bli mer konkurransedyktig på det internasjonale markedet. Hun reduserte

skatter, og på samme tid begrense inflasjonen. Hun privatiserte også flere bedrifter som var

statseide.

Kåre Willoch:

Er en norsk politiker og statsmann (H). Han var Høyres generalsekretær fra 1963 til 1965, leder

av Høyre fra 1970 til 1974, handelsminister i 1963 og 1965–1970 og Norges statsminister fra

1981 til 1986.

– Luftfart, transport, bank og finans, tele, energi

! 54!

– USA 27 mill nye jobber 1979-96

– Eks BF Goodrich, Wal-Mart, Unilever

•Oligopoler (konsentrasjon) og nisjeaktører

1990 tallet = internasjonal konkurranse

- Økning i internasjonal handel

- Frikobling av det internasjonale finansvesen

- Internasjonalisering av næringslivet

- Økt konkurranse, økende gjensidig avhengighet

- Nasjonalstaten utvaskes?

•Et fullt integrert verdensmarked uten sitt like i historisk perspektiv

- Drives fram av PRIVATE AKTØRER ikke statsmakter

- Sentrale globale organisasjoner: BEDRIFTER ikke regjeringer (MCN – Multinational

Companies)

-

Kjenne til hva som menes med den norske (og nordiske) modellen

I de skandinaviske landene ble det inngått brede klassekompromisser i mellomkrigstida, og etter

andre verdenskrig ble det utviklet omfattende velferdsstater og arbeidsliv preget av sterke

organisasjoner og tett partssamarbeid (Konsensus = enighet om rammene) Disse grunntrekkene

har bestått under regjeringer av skiftende farge og er bakgrunnen for at det er meningsfylt å bruke

«den nordiske modellen» som fellesbetegnelse, selv om denne rommer nasjonale forskjeller.

Bygget på begrepet ”Demokratisk kapitalisme” (Francis Sejersted)

Den nordiske modellen:

•Staten som velferdsgarantist

•Kraftig sikkerhetsnett for arbeidsledige

•Sterk eiendomsrett

•Håndhevelse av kontrakter, derfor lett å drive business

! 55!

•Lav regulering av frihandel og produktmarkeder

•En innovativ privatiseringspraksis

•Nært forhold mellom stat og privat næringsliv

•Mange offentlig ansatte og store offentlige utgifter til velferdsordninger

•Blandingsøkonomi

Den nordiske modellen anses av mange økonomer for baktung. De hevder at dersom en har en

stor offentlig sektor, som det er kostbart å finansiere, så klarer en ikke samtidig å ha et dynamisk

næringsliv, og god konkurranseevne. Erfaring viser at disse økonomene tar feil. De nordiske

landene har høy økonomisk vekst og høye plasseringer på en rekke konkurranseevne-indekser,

samtidig som de har en stor velferdsstat og et relativt høyt skattenivå. En kan sammenligne den

nordiske velferdsstatene med en humle. Teoretisk sett skal den ikke kunne fly, men den flyr

allikevel.

Flere momenter:

•Tradisjon for klare eiendomsrettigheter og kontrakter reduserer transaksjonskostnadene i

økonomien

•Tillit

•Den nordiske modellen kan også ha skapt lavere lønnsøkning enn i land med mer

markedsøkonomi

•Høye lønningene for lite produktiv arbeidskraft kan også ha stimulert til rasjonalisering og

teknologiske innovasjoner

Utover 1980- 1990 tallet:

•På 1980-tallet ble den nordiske modellen kritisert

•Den ble hevdet å være til hinder for økonomiske omstillinger, svekke bedriftenes

konkurransekraft, samt at offentlig sektor, skatter og statlige reguleringer var for omfattende

! 56!

•Det ble derfor gjennomført liberale reformer i alle landene, ikke minst ved tilpasninger til EUs

indre marked og under den økonomiske krisa på begynnelsen av 1990-tallet

•Likevel er det overordnede bildet at grunntrekkene i de nordiske samfunnene har bestått, og at

modellen etter årtuseneskiftet har vært holdt fram både nasjonalt og internasjonalt som forklaring

på den positive økonomiske og sosiale utviklingen

Staten som velferdsgarantist og organisator av lønnsdannelsen

Organisator av lønnsdannelsen:

•1935 første kollektive avtale i arbeidslivet i Norge

–Et kompromiss mellom de to parters interesser i arbeidslivet.

–Sentraliserte lønnsoppgjør

–Etter 1945 fikk partene i næringslivet mer formell innflytelse i det politiske systemet gjennom

deltakelse i offentlige komiteer og utvalg, og ved å få gi kommentarer til lovforslag

•Staten kan også "trumfe" gjennom forliksforhandlinger og tvungen voldgift

•Resultatet er at vi i Norge har små forskjeller mellom høyt- og lavtlønnede, solidarisk

lønnspolitikk eller ”sammenpresset lønnsstruktur

Omstillingsdyktighet – ” Flexisecurity ”

•Mer fleksibel i bruken av arbeidskraft pga det sosiale sikkerhetsnettet, kalt for ”flexisecurity”

•Også gründere kan ta større risiko, fordi man vet at man i alle fall ikke ”havner i rennesteinen”

selv om man mislykkes med å etablere en ny bedrift

Velferdsgarantist:

Det norske systemet skiller seg fra en liberal kapitalisme gjennom at staten i stor grad tar ansvaret

for den enkelt borgers grunnleggende velferd (velferdsstat). Det bygget på ideer som ikke minst

sto sterkt i etterkrigstiden i Storbritannia. Et av prinsippene var for eksempel at alle arbeidsføre

hadde rett til arbeid.

!

!

! 57!

!

!

!

Joseph Schumpeter (1883 – 1950 )

- Joseph Schumpeter ble født i Østerrike

- Studerte juss og økonomi med University of Vienna.

- Stemplet som arrogant og ego

- Skrev i 1911 boka ”The Theory of Economic Development”

- Var i en periode finansminister i Østerrike, før han ble professor ved Harvard i 1932

- Han var veldig uenig med Keynes synspunkter, og det var et følsomt tema for han

- Schumpeter hadde bred tilnærming til økonomifaget, sosiologi, historie, statsvitenskap og

matematisk økonomi

! 58!

- Han ville utvide klassiske og nyklassiske teorier til et mer åpent og dynamisk system

- En populær foreleser og kompetent pedagog

- Joseph mente at Karl Marx var ”dead wrong” i alle sine svar, men han mente også at

Marx var den største av alle økonomer

- Schumpeter kritiserte Keynes hovedfeil; en sunn og normal økonomi er en økonomi i

statisk likevekt

- Videre sa han: ”En moderne økonomi er alltid i en dynamisk ulikevekt, ikke et lukket

system. Den endrer seg, vokser stadig og er mer biologisk enn mekanisk i natur”

- Med dette mente han at ulikevekt og kriser hadde en positiv funksjon ved at man da

kvittet seg med foreldet teknologi og utrangerte bedrifter, som la grunnlaget for ny vekst i

samfunnet i en senere anledning

- Schumpeter mente at ”helten” i samfunnet var entreprenøren/gründeren. Det var disse

som turte å ta i bruk ny teknologi og kunnskap i utviklingen av nye produkter osv

- Dette bidro til at han ble tilhenger av ”US Big Business”

Schumpeters bølgeteori, med sykluser med ca 50 år mellom hver bunn. Bølgene kan

deles inn i 4 faser; 1) gjenreisning(sverm av innovasjonsaktivitet),

2) velstandsfasen, 3) modningsfasen, 4) depresjonsfasen

John Maynard Keynes ( 1883 – 1946 )

- Keynes ble født i Cambridge, England

- Vokste opp i overklassen, og gikk kun på de beste skolene og fikk toppkarakterer

- Levde et rikt og pompøst liv, og var svært opptatt av kunst og estetikk

- Skrev bøkene:

”The General Theory of Employment, Interest and Money”

"The Economic Consequences of the Peace"

"Essays in Biography"

! 59!

"How to pay for the War"

- Keynes var med i den britiske delegasjonen, som klandret Tyskland for tapene under 1.

Verdenskrig, og uttalte da at dette kun ville føre til en ny krig. Han fikk rett…

- Han mente at økonomien kunne havne i en varig tilstand av ulikevekt med lav produksjon

og høy arbeidsledighet

- Årsakene til dette mente han lå i den samlede effektive etterspørsel over tid ble for lav til

å sikre full kapasitetsutnyttelse og sysselsetting, og tok med det avstand fra ”Says lov”, en

lov som mange av de andre økonomene på hans tid bygde sine meninger på

- Keynes anbefalte i stedet en aktiv statlig politikk for å stimulere etterspørselen gjennom

blant annet rentesenkende pengepolitikk for å få opp investeringene, økte offentlig

utgifter og skattelette for å komme ut av krisene

- Keynes syn på økonomi fikk mest oppslutning blant økonomer på 1930-tallet

- ”Storhetstiden” hans kom etter 2. Verdenskrig og varte frem til 1970

Adam Smith (1723 – 1790 )

- Adam Smith ble født Edinburgh.

- Adam Smith var en skotsk filosof som allerede i sin tid ble kjent for sin filosofi. I dag er

han mest kjent som en av grunnleggerne av økonomifaget

- Begynte å studere ved universitet i Glasgow

- Her utviklet han sitt engasjement for frihet, nasjonalitet og talefrihet

- Dro til London i 1740 og studerte ved universitetet i Oxford

! 60!

- Etter dette dro han tilbake til Edinburgh og begynte som foreleser

- Ble i 1751 professor i logikk ved Glasgow University

- Moralske følelser (The teory of the moral sentiments) ble utgitt i 1759

- Dette verket gjorde at han ble etablert internasjonalt og ble en av tidenes mest kjente

filosofer

- Utga i 1776 sitt andre mesterverk: ”The Wealth of Nations”

- Dette gjorde han berømt som grunnlegger av sosialøkonomien

- For Smith henger begrepet sympati nøye sammen med begrepet upartisk tilskuer. Det er

tilskueren som sympatiserer og sympatien kommer som en følge av tilskuerens

erkjennelse av andres følelser eller sinnstilstand. Smith hevder at som medlem av et

samfunn vil vi mennesker kontinuerlig vurdere og bedømme våre medmenneskers

handlinger og sinnsbevegelser, og enten akseptere dem eller ta avstand fra dem.

- Adam Smiths etikk representerer på mange måter et brudd med samtidens

moralfilosofiske grunnlag når han foregriper Freuds påstand om menneskets skjulte

bevissthet eller underbevissthet – i Smiths terminologi definert i begrepsparet vårt indre

menneske og vårt ytre menneske.

- Han gikk inn for å la markedskreftene fungere fritt med minst mulig grad av statlig

inngripen i det økonomiske liv. Dette kalles ofte økonomisk liberalisme eller kapitalisme.

Andre begreper som brukes om en stat som griper minimalt inn i det økonomiske liv er

laissez-faire-politikk eller nattvekterstat.

!!!