overgang fra prosjektfase til driftsfase: disposisjon for … · 2015-03-19 · 4 sammendrag og...

2

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner 4

1. Innledning .......................................................................................................................... 7

2. Mål .......................................................................................................................... 7

3. Problemstilling....................................................................................................................... 7

4. Metode ........................................................................................................................ 10

5. Regelverk ........................................................................................................................ 11 5.1 Plan- og bygningslovgivningen ..................................................................................... 11 5.2 Brannlovgivningen......................................................................................................... 11 5.3 Arbeidsmiljølovgivningen ............................................................................................. 12 5.4 Interaksjon mellom lovverkene ..................................................................................... 12 5.5 Sanksjonsmuligheter...................................................................................................... 13 5.6 Er regelverket godt nok?................................................................................................ 13

6. Prosjekteringsforutsetninger i byggesak........................................................................... 14 6.1 Teknisk forskrift – TEK med veiledning (REN) ........................................................... 14 6.2 Prosjekteringsforutsetninger i Brannlov m/forskrifter................................................... 18 6.3 Prosjekteringsforutsetninger i Arbeidsmiljøloven m/forskrifter.................................... 19 6.4 Brannvesenet – forutsetninger og forventet slokkeinnsats ............................................ 19

7. Viktige forhold ved brannteknisk prosjektering.............................................................. 20 7.1 Kontakt mellom brannvesen og prosjekterende............................................................. 21 7.2 Kontakt med bruker/eier ................................................................................................ 22 7.3 Bygningstype – brannklasse, risikoklasse, virksomhet, innhold ................................... 22

7.3.1 Brannklasse - konsekvens............................................................................... 22 7.3.2 Byggets utforming - konsekvens .................................................................... 23 7.3.3 Byggets bruk og innhold – konsekvens .......................................................... 23

7.4 Vurdering av brannmotstand ......................................................................................... 24 7.4.1 "REI-klasse" – konstruksjoners branntekniske ytelse .................................... 24 7.4.2 Stabilitet av bærekonstruksjoner .................................................................... 25

7.5 Materialbruk og konsekvenser ved brann...................................................................... 25 7.6 Tilgjengelighet til/i bygning .......................................................................................... 26 7.7 Tilgjengelige beskrivelser av bygning – detalj/løsningsvalg......................................... 27 7.8 Brannteknisk prosjektering ved ombygging/bruksendring............................................ 27 7.9 Kombinert byggefase og driftsfase – byggearbeider i bygning i bruk .......................... 28

8. Brannmannskapers sikkerhet ved innsats ........................................................................ 29 8.1 Før ankomst ................................................................................................................... 29 8.2 Ved ankomst .................................................................................................................. 29 8.3 Ved innsats..................................................................................................................... 31 8.4 Etter innsats.................................................................................................................... 32

9. Brannvesenets egne erfaringer – intervjuer ..................................................................... 32 9.1 Prosjekteringsforutsetninger .......................................................................................... 33 9.2 Tilgjengelighet til og i bygget........................................................................................ 33 9.3 Sikkerhet ........................................................................................................................ 34

Rapport NBL A05105: Ivaretakelse av sikkerhet for slokke- og redningsmannskaper ved nyprosjektering av bygninger

3

9.4 Prosjektering .................................................................................................................. 35

10. Tiltak og anbefalinger ......................................................................................................... 36

Referanser: ........................................................................................................................ 38 Vedlegg A: Begreper, definisjoner, forkortelser


4

Sammendrag og konklusjoner Sammendrag Dette prosjektet utreder i hvilken grad sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper blir ivaretatt ved prosjektering av nye bygninger, og hva som kan gjøres for å få større fokus på dette ved prosjektering av branntekniske ytelser og løsningsvalg. Bakgrunnen for at sikkerhet for slokke- og redningsmannskaper i liten grad omtales i byggesak ligger i at det er delte og atskilte lov- og forskriftsregimer for bygninger. Vi har en bygningslovgivning (Plan- og bygnignsloven–pbl m/forskrifter) for bygninger under oppførelse, og en brannlovgivning (Brann og eksplosjonsvernloven-bel m/forskrifter) for bygninger i driftsfase. Det er fortrinnsvis i driftsfase brann oppstår, og brannvesenets forutsetninger og innsats beskrives/reguleres inn under brannlovgivningen. I byggesak fokuseres på pbl/TEK/REN, og en ser i liten grad på behov, forutsetninger og begrensninger i driftsfase. Dette skyldes manglende kopling mellom de to lovregimene. Byggeforskriften (TEK) stiller i § 7-28 krav om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Sikkerheten for rednings og slokkmannskaper er i mindre grad fokusert. Dette er heller ikke et fremtredende tema ved prosjektering av bygninger. Ansvarlig for brannteknisk prosjektering skal sørge for at brannvesenets forutsetninger og begrensninger blir ivaretatt. Hovedtema i REN er tilgjengelighet til/i bygning og vannforsyning for slokking. Vannforsyning blir ofte forutsatt å være tilstrekkelig siden dette er et kommunalt ansvar. I REN er det videre en rekke henvisninger om at brannvesenet skal konsulteres i forbindelse med prosjektering og løsningsvalg. Disse henvisningene går ikke på sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper men på tilgjengelighet og mulighet for å yte rednings- og slokkeinnsats. I dagens samfunn bygges det stadig større og mer kompliserte bygninger. Bebyggelsen fortettes ved at det bygges med liten avstand mellom bygningene, i tillegg til at antall etasjer øker. Dette kan medføre problemer når det oppstår brann ved at tilgjengeligheten for brannvesen har blitt redusert. I Stortingsmelding nr 41 2000-2001, under kapittel 5.14: Kompetanse og opplæring, heter det:

”Brannvesenenes mannskaper skal kunne gjennomføre sine oppgaver effektivt og på en slik måte at deres egen sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt....

I internasjonal sammenheng er røykdykkeryrket et av de mest risikofylte yrkene. Bakgrunnen for prosjektet er at brann- og redningsmannskaper ved utøvelsen av sin innsats kan bli utsatt for ulykkessituasjoner – de har en utilfredsstillende sikkerhet for


5

eget liv og helse. Mannskapene skal kjenne risikoen de kan bli utsatt for, og alle skal være trenet og motivert til å handle sikkert i utøvelsen av innsatsaktiviteter. Det ansvarlig prosjekterende kan bidra med i byggeprosessen blir da, med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven (pbl), å legge til rette for at slokke- og redningsmannskaper kan utøve sin innsats på en best mulig måte. Følgende forhold er viktige ved vurdering av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper:

- stabilitet av bærekonstruksjoner (sikkerhet mot kollaps og nedfall) - materialbruk og konsekvenser ved brann - tilgjengelighet til/i bygning - beskrivelser av bygning – detalj/løsningsvalg - tilgjengelighet og kapasitet for slokkevann - utstyr og mannskaper

For at brannvesenet selv skal kunne settes i stand til å vurdere egen sikkerhet (for eksempel ved utarbeidelse av beredskapsplaner), må de ha tilgang til brannteknisk dokumentasjon og forutsetninger samt valgte bygningstekniske og tekniske løsninger for bygningen. Dette må være utarbeidet på en lettfattelig og forståelig form. Konklusjoner:

• Det er vesentlig for den generelle brannsikkerhet at det blir en forbedret samordning mellom bygningslovgivningen og brannlovgivningen for bygninger i driftsfase. I byggesak fokuseres i hovedsak på pbl/TEK/REN, og en ser i liten grad på behov, forutsetninger og begrensninger i driftsfase.

• Overføring av lettfattelig brannteknisk dokumentasjon fra byggesak til

driftsfase er en grunnleggende forutsetning for at brannvesenet skal kunne vurdere og ivareta egen sikkerhet under innsats. Slik dokumentasjon vil også gi et bedre grunnlag for utarbeidelses av beredskaps- og innsatsplaner.

• Det må innføres en hjemmel i Plan- og bygningsloven om at byggeprosjektet

utarbeider brannteknisk sluttdokumentasjon for driftsfasen av det ferdige bygg. Denne dokumentasjonen skal tilfredsstille krav gitt i brannlovgivningen m/forskrifter. Dette er dokumentasjon som brannlovgivningen (Forebyggendeforskriften og Internkontrollforskriften) forutsetter skal være på plass fra første dag for en bygning i drift.

• Bygningsteknisk branndokumentasjon må angi detaljer om branntekniske

forutsetninger, løsningsvalg, materialbruk, konstruksjoner og installasjoner.

• Gjennom internkontroll skal eieren dokumentere byggverkets branntekniske egenskaper. Det er derfor viktig for eier å få komplett brannteknisk dokumentasjon ved overlevering av nybygget.


6

• Det er viktig at også brannvesenet forholder seg til Internkontrollforskriften mht. rapportering. Forbedring av arbeidsprosessen for rednings- og slokkemannskaper forutsetter at hendelser og forhold som har medført risiko for skade på personell blir kjent og vurdert.

• Ansvarlig brannrådgiver må tidlig etablere kontakt med brannvesenet for å få

informasjon om brannvesenets muligheter og begrensninger (kommunens brannordning – fulltids-/deltids- brannvesen), vannforsyning og kommunens risikobilde. Dette vil danne grunnlaget for videre prosjektering.

• Tilfredsstillende vannforsyning er sentralt for å ivareta sikkerheten for

rednings- og slokkemannskaper. Kunnskapen om hva som er nødvendig vannforsyning for ulike brannscenarier må økes.

• Brannvesenets innsatstid er ofte tema i brannteknisk prosjektering. Innsatstid

skal ikke regnes kortere enn 10 minutter.

• Sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper må omtales spesielt i brannteknisk dokumentasjon (ytelsesbeskrivelse/konsept) som utarbeides av ansvarlig brannrådgiver i byggesak. Dette skal gjøres med utgangspunkt i pbl m/forskrifter da ansvarsretten for aktørene i byggesak i dag begrenses til dette lovverket.

• Rådgivere i byggeprosessen har ikke alltid tilstrekkelig kompetanse til å gjøre

de riktige vurderinger/stille de riktige spørsmål for å vurdere konsekvens i forhold til brannmannskapers sikkerhet. Brannvesenet bør få mulighet til å kvalitetssikre løsninger i byggeprosjektet som skal ivareta sikkerheten for brann- og redningsmannskapene.

• Det er utarbeidet flere blad i Byggforskserien som omfatter dokumentasjon av

brannsikkerhet for slokkepersonell samt brannsikkerhet i driftsfase. Disse bør benyttes av ansvarlig prosjekterende i byggeprosessen.

• I tillegg til å kjenne regelverkene (pbl og bel med tilhørende forskrifter) og

være kjent med gode løsninger (f.eks. gitt i REN eller byggforskblad), bør byggesaksaktørene også vite hva som skjer med materialer og konstruksjoner ved en reell brann, ikke bare i forhold til branntekniske ytelseskrav men også gjøre vurderinger i forhold til den totale konstruksjonen.

• Fremtidige organisatoriske forutsetninger for byggets bruk bør i den grad det

er mulig diskuteres i forkant av byggeprosessen, og inngå som grunnlag for brannrådgivers arbeid.


7

1. Innledning Det er en rekke forhold som har innvirkning på sikkerheten for slokke- og redningsmannskaper. En rapport fra SINTEF NBL "Nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker" /NBL AA04137/ lister følgende som vil kunne påvirke brannmannskapenes sikkerhet:

• Slokketeknikk, slokkestrategi, slokkeutstyr og slokkemiddel • Brannvesenets innsatstid • Fysisk skikkethet • Opplæring/trening

- Praktisk opplæring - Teoretisk opplæring

• Bekledning • Åndedrettsvern • Annet beskyttelsesutstyr • Kunnskap om brannobjektet

De fleste av disse faktorene er utenfor området for ansvarlig prosjekterende i en byggesak. Byggeforskriften stiller i § 7-28 krav om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Sikkerheten for rednings og slokkmannskaper er i mindre grad fokusert. Dette er er heller ikke et fremtredende tema ved prosjektering av bygninger. I dagens samfunn bygges det stadig større og mer kompliserte bygninger. Vi erfarer at bebyggelsen fortettes ved at det bygges med liten avstand mellom bygningene i tillegg til at antall etasjer også øker. Dette kan medføre problemer når det oppstår brann, ved at tilgjengeligheten for brannvesen har blitt redusert. Dette prosjektet utreder i hvilken grad sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper blir ivaretatt ved prosjektering av nye bygninger, og hva som eventuelt kan gjøres for å får større fokus på dette ved prosjektering av branntekniske ytelser og løsningsvalg.

2. Mål Prosjektet skal utrede i hvilken grad sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper blir ivaretatt ved nyprosjektering av bygninger.

3. Problemstilling Under kapittel 5.14, Kompetanse og opplæring, i Stortingsmelding nr 41 2000-2001 heter det:


8

”Brannvesenenes mannskaper skal kunne gjennomføre sine oppgaver effektivt og på en slik måte at deres egen sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt....

I internasjonal sammenheng er røykdykkeryrket et av de mest risikofylte yrkene. Det prosentvise antallet skadde og omkomne personer i internasjonal sammenheng overgår alle andre yrker (Clote, 1995). Hvert år omkommer og skades flere personer verden over i dette yrket enn i noe annet yrke. Røykdykkerne blir først og fremst skadet eller omkommer på grunn av følgende risikofaktorer: • Redusert sikt • Varmepåkjenning, utmatting, overoppheting • Giftige gasser • Eksplosjon • Kollaps/sammenbrudd av bygning • Manglende skikkethet, trening og opplæring Fra St.meld. 41: I ekstreme situasjoner legges det et reelt press på brannvesenets maksimale yteevne, og presset kan raskt forårsake innsats som ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig. Disse problemstillingene opptar svært mange brannsjefer og øvrig personell i brannvesenene. Kjemikalieforskriftens § 30 og § 33 gir krav til arbeidsgiver vedrørende personell som kan benyttes til røyk- og kjemikaliedykking. Helseundersøkelsen (best. nr. 579 fra Arbeidstilsynet) angir tester som skal benyttes for å vurdere personell. Bakgrunnen for strenge fysiske og psykiske krav er bl.a. at de skal (sitat) selv kunne komme seg ut av fareområder når dette er nødvendig. Fra juridisk betenkning av Jakhelln: Det oppleves ofte som en vanskelig balansegang for brannvesenet å skulle ivareta samfunnets sikkerhet, samt behov for beredskap og effektiv slokkeinnsats, samtidig som arbeidsmiljøloven pålegger enhver arbeidstaker en plikt, så vel som en rett, til å ivareta egen sikkerhet. Samfunnsplikten hviler tungt på brannmannskapet gjennom et underliggende krav fra samfunnet om bistand ved ulykker. Til dels føles det derfor problematisk fra brannvesenets side at man underlegges etterforskning, også ved redningsaksjoner som må karakteriseres som vellykket ved at liv har blitt reddet, men da på bekostning av avvik fra instrukser for redningsarbeidet. Professor Jakhelln har bl.a. lagt særlig vekt på følgende momenter:

– Det ekstraordinære ved brannmannskapers arbeid: ved redningsaksjoner er faregraden høyere enn tilfellet vil være i de aller fleste andre arbeidsforhold

– Ansvaret til den som leder redningsaksjonen: må utøve skjønn


9

– Ansvaret til ledelsen i brannvesenet: ledelsen må rapportere til kommunestyret om eventuell knapphet på ressurser

– Ansvaret til arbeidsgiver (kommunestyret): eventuell knapphet på ressurser

må være meldt slik at manglende bevilgninger framkommer som en politisk prioritering

– Ansvaret til den enkelte arbeidstaker – mannskapet: som arbeidstaker har en

rett til å nekte farlig arbeid. Hensynet til å verne skal også gå foran eget ønske om å utføre farefulle oppgaver

Arbeidsgiver skal tilrettelegge for at mannskapene har riktig kompetanse til å gjøre de rette vurderinger. Den enkelte brannmann skal selv kunne vurdere utførelse av jobben ift. egen sikkerhet. Den enkelte brannmann kan ikke ”tas” for å ha gjort en dårlig vurdering (høy terskel), men arbeidsgiver kan klandres for ikke å ha gitt god nok opplæring (lavere terskel). Denne problemstillingen diskuteres også i artikkelen ”Skader på brannmannskaper” i tidsskriftet Brannmannen nr.6/2001:

Sentrale tema er:

- Hva skal den øverste ledelse kjenne til av faremomenter - Alle sikkerhetsaspekter skal være vurdert eller kartlagt.

For å kunne tilfredsstille dette må det foreligge dokumentasjon/opplysninger i en slik form at det kan innarbeides i brannvesenets innsats- og beredskapsplaner. Bakgrunnen for prosjektet er at brann- og redningsmannskaper ved utøvelsen av sin innsats kan bli utsatt for ulykkessituasjoner – de har en utilfredsstillende sikkerhet for eget liv og helse. En ulykke har ofte et forløp av enkelthendelser. Derfor er den vanskelig å forutsi, ikke minst i den kombinasjon der den fører til personskader. Forebygging ligger i å fjerne, eller sikre seg mot at mannskaper kommer i kontakt med, farekildene. Hvis dette ikke er mulig, må man sikre at mannskapene kjenner risikoen de kan bli utsatt for, og at alle er trenet og motivert til å handle sikkert i utøvelsen av innsatsaktiviteter. Alt brann- og redningsarbeid inneholder farlige situasjoner og risikofylte oppgaver, og det er i sakens natur ikke mulig å lage en detaljplanlegging av den enkelte innsats på forhånd. Særlige farlige situasjoner vil være røykdykking og andre innsatser hvor mannskapene skal gå inn i brennende bygninger eller sammenstyrtede bygninger. Før man kan gå i gang med å forebygge ulykker (bedre risikoen for mannskapene) er det viktig å finne de steder hvor risikoen er størst. Det ansvarlig prosjekterende kan bidra med i byggeprosessen blir da, med utgangspunkt i pbl, å legge til rette for at slokke- og redningsmannskaper kan utøve


10

sin innsats på en best mulig måte, ved å ta tilbørlig hensyn ved valg av material og konstruksjonsløsninger, samt ved detaljprosjektering og utførelse. Myndighetene forutsetter at dette er ivaretatt når f.eks. riktige ytelseskrav i REN er definert, og dokumenterte løsninger er benyttet. Det vil alltid være mulig å utføre en bygning brannteknisk sikrere. En må imidlertid forholde seg til hva som er sikkert nok. Dette gjelder også ivaretakelse av sikkerhet for slokke- og redningsmannskaper ved brann. Poenget må være at usikkerhetsmomentene skal minimaliseres, og at brannvesenet må ha best mulig grunnlag for å foreta egne vurderinger. Det er her ansvarlig prosjekterende for brann må spille en rolle, både under prosjekteringen i byggeprosessen og ved overføring av lettfattelig brannteknisk dokumentasjon fra byggesak til driftsfase. Det er jo fortrinnsvis i driftsfase at branner oppstår. Rådgivere i byggeprosessen har imidlertid ofte ikke tilstrekkelig kompetanse til å gjøre de riktige vurderinger/stille de riktige spørsmål for å vurdere konsekvens i forhold til brannmannskapers sikkerhet. Manglende erfaring med hva som er av betydning er et problem. Brannvesenet bør få mulighet til å kvalitetssikre løsninger i byggeprosjektet som gjøres med bakgrunn i å ivareta sikkerheten for brann- og redningsmannskapene. Utgangspunktet for å kunne ivareta denne problemstillingen burde være bra for prosjektering av nye bygninger. Nybygging utgjør imidlertid kun 1-2% årlig tilvekst av totalarealet. I Norge utgjør den eksisterende bygningsmasse 325 mill. kvm bruttoareal hvorav 210 mill. kvm er boligareal og 115 mill. kvm annet. Det er totalt ca 3,6 mill. bygninger. Problemet er kanskje størst for gamle "1890-gårder" og liknende eldre tett trehusbebyggelse som kun unntaksvis blir gjenstand for ny brannprosjektering.

4. Metode Dette prosjektarbeidet er gjennomført ved studier av relevante lover, forskrifter m/veiledninger, samt tilgjengelig støttelitteratur i form av fagblad fra Byggforskserien, nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter og annen relevant litteratur. Videre er det foretatt diskusjonsmøter med flere brannrådgivere, brannvesen i to større norske byer (Trondheim og Bergen) og fagpersoner fra DSB og BE. Det foreligger ingen norsk statistikk over skader på rednings- og slokkepersonell under utøvelse av innsats i rednings- og slokkeinnsats ved bygningsbranner. Det føres statistikk over en rekke forhold i forbindelse med slokkearbeider. Arbeidstilsynet


11

forutsetter at slik statistikk skal føres, men det har ikke vært noen akseptkultur for å føre statistikk over personellskader. Hjemmelen for at det skal føres slik statistikk ligger i Internkontrollforskriften som sier at det skal gjennomføres tiltak for systematisk forbedringsarbeid i virksomhetene. Det er derfor viktig også her å fokusere på betydningen av å forholde seg til Internkontrollforskriften. Forbedring av arbeidsprosessen for rednings- og slokkemannskaper forutsetter at hendelser og forhold som har medført risiko for skade på personell blir kjent og vurdert. Prosjektrapport er forelagt oppdragsgivers referansepersoner i DSB og BE før endelig ferdigstillelse.

5. Regelverk NBI-blad 321.033 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap gir en oppsummering av gjeldende regelverk. Teksten er delvis hentet fra dette bladet.

5.1 Plan- og bygningslovgivningen

Pbl gir hjemmel til bestemmelsene i TEK. Pbl regulerer også arealplanleggingen i kommunen.

Kap. 7-1 og 7-2 i TEK stiller overordnede krav til hvordan byggverk skal utformes mht. sikkerhet ved brann:

Byggverk skal tilrettelegges slik at rednings- og slokkemannskap får brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for redningsarbeid, og for lett å kunne lokalisere og bekjempe en brann (TEK § 7-28).

Veiledningen til TEK angir indirekte bygningsmyndighetenes oppfatning av hva som kan anses som akseptabelt skadeomfang. For å holde seg innenfor akseptabelt skadeomfang, må man se på kombinasjonen av tekniske løsninger i byggverkene og brannvesenets muligheter for innsats.

5.2 Brannlovgivningen

Brann- og eksplosjonsvernloven stiller krav til forebyggende arbeid, internkontroll og regelmessig tilsyn, og gir hjemmel for pålegg om ytterligere sikringstiltak når dette er påkrevet.

Forebyggendeforskriften gir grunnlaget for hvordan brannforebyggende tiltak, tilsyn og informasjon i byggverkets bruksfase skal utføres.


12

Dimensjoneringsforskriften gir grunnlag for dimensjonering av brannvesenet ut fra det risikobilde som fins i kommunen (§ 2-4). Herunder stilles krav til innsatstid (brannvesenets mobilisering og mobilitet, byggverkets lokalisering), beredskap (snorkel-/stigebil og mannskap), samarbeidsavtaler (med andre kommuner eller eier), kompetanse m.m.

Veiledningen til dimensjoneringsforskriften angir indirekte brannmyndighetenes oppfatning av hva som kan anses som akseptabelt skadeomfang og hvilke forventninger man har til byggverk i tilfelle brann.

Veiledning for røykdykking og kjemikaliedykking forklarer hvordan sikkerhetskrav i dimensjoneringsforskriften kan ivaretas ved røykdykking. Veiledningen gir den prosjekterende økt forståelse for hvilken innsats man kan påregne for det aktuelle byggverket.

5.3 Arbeidsmiljølovgivningen

Internkontrollforskriften regulerer både byggverkets bruk, og brannvesenets arbeidsforhold.

Sentrale forskrifter og veiledninger fra Direktoratet for Arbeidstilsynet er

- Røyk- og kjemikaliedykking. Best. Nr. 574 Orientering, - Helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere, Best. Nr. 579

Veiledning

5.4 Interaksjon mellom lovverkene

For å oppfylle krav i TEK § 7-28 skal man ta hensyn til kapasiteten til det lokale brannvesen, som styres av krav i Dimensjoneringsforskriften (regulert av §2-4).

Hvis man kun prosjekterer etter ytelsesnivåer angitt i veiledningen til TEK (REN), kan det branntekniske konseptet i gitte situasjoner komme i uoverensstemmelse med krav i TEK og Dimensjoneringsforskriften om å tilrettelegge for brannvesenets operative forhold og innsatsmuligheter. For slike tilfeller må man dokumentere gjennom analyse at det totale brannsikkerhetsnivået, inkludert brannvesenets operative forhold, er i samsvar med TEK og Dimensjoneringsforskriften.

Man må alltid gå gjennom følgende forhold:

– at brannvesenets forventede innsatstid og slagkraft er tilstrekkelig til å bistå ved redning av personer

– at byggverkets bæreevne og stabilitet gir tilstrekkelig tid til innvendig og utvendig brannslokking,

– at brannvesenets forventede innsatstid og slagkraft ved innvendig og utvendig brannslokking er tilstrekkelig til å hindre/begrense spredning av brann i bygningen


13

– at brannvesenets forventede innsatstid og slagkraft er tilstrekkelig til å forhindre brannspredning mellom byggverk

Alle byggverk må i utgangspunktet kontrolleres opp mot Dimensjoneringsforskriften og de faktiske forholdene i kommunen. Dersom denne kontrollen viser at en brann i byggverket kan medføre uakseptabelt skadeomfang, må det valgte konseptet endres.

Veiledningen til Dimensjoneringsforskriften regner med at førsteinnsatsstyrken kan kontrollere en "liten" brann.

Man forventer at hovedstyrken kan forhindre brannspredning til andre brannseksjoner gjennom utvendig brannbekjemping.

Det forventes ikke at brannvesenet kan håndtere "de aller største" brannene.

Byggverk (m/aktive og passive tiltak) må legges til rette slik at det er mulig å oppfylle disse forventningene,

Allerede i prosjekteringsfasen må man slå fast i sin dokumentasjon at byggverkets egne brannsikkerhetstiltak (aktive og passive) er tilstrekkelig i forhold til brannvesenets forutsetninger og strategi ved innsats.

5.5 Sanksjonsmuligheter Mulige aksjoner ved brudd på lovgivningen: Myndighetene kan trekke tilbake en ferdigattest etter at den er gitt dersom det avdekkes brudd på lov/forskrift (pbl §108). Forvaltningsloven har ingen klar tidsbegrensning mht. tilbakekallelse av godkjenning

5.6 Er regelverket godt nok? For å vurdere hvorvidt lover og forskrifter ivaretar brannmannskapenes sikkerhet godt nok er det naturlig å se på hvordan brannvernlovgivningen med tilhørende forskrifter stiller krav til brannvesen.

1. Kommunene skal selv dimensjonere eget brannvesen/utstyr ut fra egen risiko, men ikke under minimum (måltall i Dimensjoneringsforskriften).

2. Det er gitt krav for kompetanse hos faste mannskaper (krav til kompetanse for deltidsmannskaper er regulert i overgangsbestemmelser gitt i Dimensjoneringsforskriftens §8-5)

3. Krav til utstyr/verneutrustning 4. Krav til innsatstid 5. Krav til mannskaper og støttestyrke 6. Krav til/om kommunikasjon/samband/varsling 7. Krav om at innsats skal planlegges (innsatsplaner), krav til ledelse 8. Veil. til røyk- og kjemikaliedykking, Dimensjoneringsforskriften §4.9


14

Regelverket synes å være godt nok. Økende bruk av interkommunalt samarbeid vil kunne gi en markant bedring i punkt 3-8, samt at slikt samarbeid vil gi

- bedre forebyggende arbeid - større erfaringsgrunnlag - ledere får konsentrere seg om brannrelaterte forhold

6. Prosjekteringsforutsetninger i byggesak Her har vi fokusert på hovedpunkter med relevans for oppgaven.

6.1 Teknisk forskrift – TEK med veiledning (REN) Tekst fra TEK er skrevet i ramme. § 7-2. Sikkerhet ved brann Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Herunder skal det være forsvarlige muligheter for å redde mennesker og dyr og for slokkearbeide. ..

§ 7-22 Risikoklasser og brannklasser Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles byggverk i brannklasser ... som legges til grunn for å bestemme byggverkets bæreevne m.v. ved brann. Brannklasse Konsekvens 1 liten 2 middels 3 stor 4 særlig stor

§ 7-23. Bæreevne og stabilitet ved brann 1. Generelle krav Byggverk skal utføres slik at de har tilstrekkelig stabilitet i tilfelle brann og slik at de enkelte deler av byggverket har tilstrekkelig evne til å oppfylle de krav til stabilitet og bæreevne som er angitt i dette kapittel.


15

Fra Veiledningen (3. utgave) til Teknisk Forskrift (REN): 1. Generelle krav

Hensikten med å stille branntekniske krav til bærende konstruksjoner, er å oppnå en tilstrekkelig bæreevne og stabilitet til å motstå en forventet brannpåkjenning. Bærende og stabiliserende bygningsdeler må utføres slik at byggverket ikke styrter sammen under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for rømning. (Her hadde 2. utgave av REN en passus om at det må tas spesielt hensyn til sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper i BKL 3 og BKL 4). Bygninger i 1 etasje i risikoklasse 2, 3 og 5 kan ha hoved- og sekundærbæresystem i R 15. Tilsvarende kan bygninger i BKL 1 og risikoklasse 4 ha hoved- og sekundærbæresystem i R 15. Bygninger i BKL 1 og risikoklasse 2 kan tilsvarende oppføres uten brannmotstand når bærekonstruksjonen er utført i brannklasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. Hvordan vurderes stabilitet i slike konstruksjoner? Vedrørende materialbruk og brannteknisk oppdeling gir TEK funksjonskrav for følgende punkter:

§ 7-24. Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Materialvalg. Brannteknisk oppdeling. Seksjonering og stabilitet av seksjoneringsvegger. Tekniske installasjoner. Veiledningen til Teknisk Forskrift (REN) har ingen videre utdypning av ytelseskrav for å ivareta sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper. Når det gjelder tilrettelegging for slokking av brann gir TEK funksjonskrav for følgende punkter: § 7-25. Tilrettelegging for slokking av brann 1. Generelle krav Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv slokking av brann. 3. Merking Branntekniske installasjoner og utstyr som har betydning for rømning eller rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket, med mindre utstyret bare er beregnet for personer i én bruksenhet, og alle disse må forventes å være godt kjent med utstyrets plassering. Veiledningen til Teknisk Forskrift (REN) har i dette kapittelet ingen videre utdypning av ytelseskrav for å ivareta sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper.


16

§7-26 (brannspredning mellom byggverk- ”en skal ikke forvolde skade på 3.-part”) og §7-27 (rømning av personer) i TEK eller veiledning gir ingen direkte funksjonskrav som er relevante for å ivareta sikkerheten for slokkemannskaper. Kravene har likevel indirekte betydning da dårlig sikring mot brannspredning og mangelfullt utførte rømningsveier påvirker slokke- og redningsmannskapenes muligheter til innsats. Ett punkt i TEK er direkte knyttet til rednings- og slokkemannskaper: § 7-28. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Ethvert byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkearbeide. Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. Ansvarlig for brannteknisk prosjektering skal sørge for at brannvesenets forutsetninger og begrensninger blir tatt hensyn til. I §7-28 i TEK og REN er det en rekke henvisninger der det oppfordres til at brannvesenet konsulteres i forbindelse med løsningsvalg og prosjektering. Sitater fra Veiledningen til Teknisk Forskrift (REN) som er direkte relevante: Tilgjengelighet frem til bygningen: Behovet må avklares med brannvesenet. RK 5/6: inngangsdører ... må lett kunne åpnes av brannvesenet. Bygninger med mer enn 50 rom: - universalnøkkel, lett tilgjengelig for brannvesenet.

Tilgjengelighet i bygning:

.. adkomst og mulighet for inspeksjon og effektiv slokking. Kjellere må ha god tilgjengelighet som sikrer brannvesenet lett atkomst for å kunne utføre rask og effektiv slokking.

Loft/oppforede tak: brannteknisk oppdeling, atkomst (for bygninger til og med fire etasjer, kan stigebil være slik atkomst)

Hulrom: tilgjengelige for inspeksjon, luker i topp og bunn av sjakt

Plan under øverste kjellergulv : Plan under øverste kjellergulv må være tilgjengelig uavhengig av bygningens rømningsveier, slik at brannvesenets innsats ikke vanskeliggjør rask rømning.

For å sikre tilfredsstillende atkomst for brannvesenet i slokkefasen, må brannvesenets angrepsvei være skilt fra resten av bygningen med bygningsdeler med brannmotstand minimum A 60. ... ikke være åpen forbindelse mellom angrepsvei og rømningsvei fra


17

overliggende plan. .. kjeller med to eller flere brannseksjoner- minst én angrepsvei til hver brannseksjon.

Brannheis

Bygninger med mer enn 8 etasjer må ha brannheis for å transportere nødvendig slokkeutstyr. Brannheis skal dermed sikre at brannvesenets innsats kan skje raskt også i høye bygninger.

Heissjakten må utføres som egen branncelle beskyttet mot brann i minimum 60 min. etter brannutbrudd. Brannheisen må være røykventilert og utformet slik at den fungerer under de aktuelle brannforholdene. Brannheisen må kun ha dør mot trapperom eller mot sluse som utføres som egen branncelle. Strømforsyning til heisen må være beskyttet mot brann i minimum 60 min. etter brannutbrudd. Brannheisen må ha nødlys og være tydelig merket. Maskinrom bør ligge på toppen av bygningen. Ved brannalarm bør heisen gå til utgangsplanet, eller til alternativ etasje som avtales med brannvesen. Det vises til prEN 81: Part 7-2 Firefighters Lift som kan benyttes for prosjektering av brannheis.

Se også http://wtc.nist.gov/pubs/elevators/title/title.htm

Vannforsyning til brannslokking: skal diskuteres med brannvesen

Kommunen har ansvar for vannforsyningen til slokkevann/ sprinkling. Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden.

Vannforsyning utendørs:

Plassering av brannkum/hydrant og kapasitet skal diskuteres med brannvesen

Vannforsyning innendørs

> 8 etasjer: stigeledning - diskuteres med brannvesen

Prosjekterende FORUTSETTER ofte at vannforsyningen er tilfredsstillende. Det foreligger nå verktøy for å utarbeide kartgrunnlag over kapasiteter på vannettet med basis i målinger og beregninger. Et slikt kartgrunnlag kan være nyttig for både prosjekterende, kommunale myndigheter og brannvesen. Med et slikt kartgrunnlag tilgjengelig kan en enkelt se om et prosjektert byggverk har tilfredsstillende forsyning. Brannvesenet kan videre lett se hvor det kan være problemer. Sprinkler og manuell slokkeinnsats forutsetter jo tilstrekkelig vann.


http://wtc.nist.gov/pubs/elevators/title/title.htm

18

Branntekniske installasjoner, merking og informasjon

Oversiktsplan ved inngangen til hovedangrepsveien (brannvegger, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker)

6.2 Prosjekteringsforutsetninger i Brannlov m/forskrifter Teksten i 6.2 og 6.3 her er delvis hentet fra NBI-blad 321.033 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap: Brann- og eksplosjonsvernloven: stiller krav til forebyggende arbeid, internkontroll og regelmessig tilsyn, og gir hjemmel for pålegg om ytterligere sikringstiltak når dette er påkrevet. En gjennomtenkt og grundig utført prosjektering må ta hensyn til dette, slik at man unngår fordyrende tiltak i ettertid. Forebyggendeforskriften: gir grunnlaget for hvordan brannforebyggende tiltak, tilsyn og informasjon i byggverkets bruksfase skal utføres. - Eiers/brukers/virksomheters ansvar - Kommunens ansvar: planer, beredskap, tilsyn, forebyggende arbeid, informasjon Dimensjoneringsforskriften: gir grunnlag for dimensjonering av brannvesenet ut fra det risikobilde som fins i kommunen (§ 2-4). Herunder stilles krav til innsatstid (brannvesenets mobilisering og mobilitet, byggverkets lokalisering), beredskap (snorkel-/stigebil og mannskap), samarbeidsavtaler (med andre kommuner eller eier), kompetanse m.m. En gjennomtenkt og grundig utført prosjektering må ta hensyn til kompetanse og ressurs hos det stedlige brannvesen. Dette gjelder spesielt hvis Dimensjoneringsforskriftens krav ikke er oppfylt. Veiledningen til Dimensjoneringsforskriften gir utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser og skal bidra til at kommunene skal kunne organisere og dimensjonere brannvesen i henhold til lov og forskrift. Relevante punkter i Dimensjoneringsforskriften m/veiledning er:

§ 4-8 Innsatstid § 4-9 Røyk- eller kjemikaliedykking §6 Utrustning av beredskapen Veiledningen: Vedlegg 1 Dokumentasjon av brannvesenet Vedlegg 3 Beredskapsplaner, innsatsplaner, objektsyn Vedlegg 4 Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannsforsyning ol

Veiledning for røykdykking og kjemikaliedykking forklarer hvordan sikkerhetskrav i dimensjoneringsforskriften kan ivaretas ved røykdykking. Veiledningen gir den


19

prosjekterende økt forståelse for hvilken innsats man kan påregne for det aktuelle byggverket. Innhold i både Dimensjoneringsforskriften og Veiledning for røykdykking og kjemikaliedykking bør være kjent for ansvarlig prosjekterende for brannsikkerhet, da disse kan gi direkte forutsetninger og begrensninger for brannkonsept og ytelseskrav som velges for byggeprosjektet.

6.3 Prosjekteringsforutsetninger i Arbeidsmiljøloven m/forskrifter Internkontrollforskriften regulerer både byggverkets bruk, og brannvesenets arbeidsforhold. Gjennom internkontroll skal eieren dokumentere byggverkets branntekniske egenskaper, jf. § 5-8. Ved endret risiko (f.eks. endret virksomhet eller vesentlig endret brannbelastning), må eieren sørge for at det blir gjennomført ny brannteknisk prosjektering og sende søknad om bruksendring, jf. pbl § 93. Brannvesenet kan ved tilsyn også kreve ytterligere sikringstiltak dersom forutsetningene for byggverkets virksomhet er endret. (Påleggshjemmel er gitt i Brannlovens §14). Det er derfor viktig for eier å få komplett brannteknisk dokumentasjon ved overlevering av nybygget.

6.4 Brannvesenet – forutsetninger og forventet slokkeinnsats Brann- og eksplosjonsvernloven (bel) §9 sier at kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver de kan bli stilt overfor.

Forebyggendeforskriftens §5-4 sier videre at Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. Dimensjonering av brannvesenet, inkl. beredskap, kompetanse og kapasitet, skal skje i henhold til Dimensjoneringsforskriften. Minstekravene tar utgangspunkt i antall innbyggere i tettstedene kommunens totale innbyggertall, samt byggverkenes utforming, virksomhet og risiko. Brannvesenets lokalisering i kommunen må legges til grunn for den overordnede arealplanleggingen i kommunen (innsatstid, utrustning, beredskap m.m.). Brannvesenets innsatstid er ofte tema i brannteknisk prosjektering. Innsatstid en tiden fra mottatt alarm til rednings- og slokkeinnsatsen er igangsatt. Hvilken mannskapsstyrke og hvilket materiell brannvesenet iverksetter innsatsen med er like viktig som kort innsatstid. . En bør aldri prosjektere med kortere innsatstid enn 10 minutter.


20

Dimensjoneringsforskriftens § 4-8 beskriver sammenhengen mellom innsatstid og type bebyggelse, og angir hvilken type bebyggelse som kan ligge innenfor forskjellige tidssoner:

– Innen 10 minutter. Innsatstiden skal ikke overstige 10 minutter for tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l..

– Innen 20 minutter. Innsatstiden i tettstedet for øvrig skal ikke overstige 20 minutter.

– Innen 30 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom brannstyrkene i regionen slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. Ytterligere ressurser, f.eks. fra andre kommuner, bør også komme fram til brann- eller ulykkesstedet innen 30 minutter, jf. veiledning til Dimensjoneringsforskriften § 2-4.

– Oslo brann- og redningsetat har laget en egen veiledning for tilrettelegging for etatens innsatspersonell. I byggesaker setter Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 1997 krav om at ethvert bygg skal tilrettelegges for brannvesenets innsats. Formålet med veiledningen er å synliggjøre brann- og redningsetatens behov. Dette er felt ned i en veiledning for å lette jobben for brannprosjekterende.

7. Viktige forhold ved brannteknisk prosjektering Norges byggforskningsinstitutt har, i tillegg til alle anvisninger som behandler brannteknisk prosjektering og utførelse, også utgitt en rekke Byggforskblad som omfatter dokumentasjon av brannsikkerhet for slokkepersonell samt brannsikkerhet i driftsfase. I tillegg er det utgitt et Vedlegg 2 Henvisninger til Byggforskserien. Dette vedlegget inneholder henvisninger til blad i Byggforskserien som kan være til hjelp for å oppfylle funksjonskravene i TEK, og ytelsesnivå som er angitt i REN. Dette vedlegget har sortert alle Byggforskblad etter kapittelinndeling i TEK. Eksempler på relevante Byggforskblad som omtaler sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper er følgende: Byggforskblad Tittel År

321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll (tabell 43) 2003 321.033 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 2002 626.102 Dokumentasjon av brannsikkerhet i bruksfasen 2002

Deler av den etterfølgende teksten er hentet fra disse bladene.


21

I tillegg til å kjenne regelverket og være klar over gode løsninger (f.eks. gitt i REN eller byggforskblad) bør brannrådgiver også vite hva som skjer med materialer og konstruksjoner ved en reell brann, ikke bare i forhold til branntekniske ytelseskrav men også gjøre vurderinger i forhold til den totale konstruksjonen. Der brannrådgiver (eller andre med ansvar for brannteknisk prosjektering) foretar løsningsvalg som gjøres med bakgrunn i å ivareta sikkerheten for brann- og redningsmannskapene i en innstatssituasjon er det viktig at brannvesenet selv får mulighet til å kvalitetssikre løsningene.

7.1 Kontakt mellom brannvesen og prosjekterende Bruk av RENs minimumsytelser forutsetter at lokalt brannvesen har en kapasitet ift. Dimensjoneringsforskriften. Et meget relevant spørsmål som må avklares i innledende fase er om det lokale brannvesen har en slik kapasitet. Tidlig i prosjekteringsfasen må ansvarlig brannrådgiver, dersom ikke dette allerede er kjente opplysninger, etablere kontakt med brannvesenet for å få informasjon om brannvesenets muligheter og begrensninger (kapasitet for lokalt brannvesen– fulltids-/deltids- brannvesen), vannforsyning og kommunens risikobilde. (Se også Dimen-sjoneringsforskriftens §2-4). Dette vil danne grunnlaget for videre prosjektering, der bl.a. følgende må klarlegges: - beskrivelse av forventet brannsikkerhetsnivå fra eiers og ev. leietakers side - om det prosjekterte byggverket kan oppføres på planlagt sted - ev. beredskapsmessige samarbeidsavtaler med andre kommuner (interkommunalt

samarbeid) eller industribrannvern - om byggverket er så komplisert at det ikke kan oppføres uten økt beredskap i

kommunen - grad av bygningsteknisk sikkerhet som eier av byggverket må ivareta i bruksfasen - tilgang på innvendige slokkemidler (1" slanger) i bygning for bruk i BVs

førsteinnsats (ref STF84 A96621), RENs minimum er ofte for lite! Den som legger forutsetninger i brannprosjekteringen må også være varsom med forhold som kan skape bindinger for brannvesenets beredskap. Kommunen må få anledning til å uttale seg i saker der det legges føringer mot beredskap/utstyr-/materiell. Det er derfor viktig at bygningsmyndigheten fokuserer på dette i saksbehandlingene. Byggverkets endelige utforming, virksomhet og lokalisering er viktig og nødvendig informasjon for brannvesenet. Dette vil gi brannvesenet mulighet til å dokumentere og planlegge ev. nødvendig kompetanseheving, øvelser, utarbeide beredskapsplan-/innsatsplan og andre lovpålagte oppgaver "Enn om"- spørsmålene må komme før brann evt. inntreffer. Se "Prefire planning for industrial and commercial facilities": NFPA Fire Protection Handbook 10-71.


22

7.2 Kontakt med bruker/eier Grunnlaget for brannrådgivers oppgave, som ofte er å utarbeide branntekniske prosjekteringsforutsetninger, er vanligvis skissetegninger over bygget uten detaljinformasjon om hva bygget skal inneholde og hvordan den fremtidige brukerorganisasjonen skal bruke bygningen. Funksjonsbeskrivelser og romprogram som ligger til grunn er ikke alltid endelig. Det ideelle hadde derfor vært om brannrådgiver i en tidlig fase får kontakt med eier eller fremtidig brukerorganisasjon for å diskutere både innhold og bruk. Dette er spesielt viktig der det legges vekt på organisatoriske tiltak ved rømning ved brann, og der det vil være flere ulike brukere (forretnings- og kontorbygg). I slike tilfeller vil informasjon om atkomstbegrensninger og intern sikkerhet være avgjørende for de valg brannrådgiver må ta i konseptfasen. Fremtidige organisatoriske forhold for byggets bruk bør i den grad det er mulig utarbeides i forkant av byggeprosessen, og inngå som grunnlag for brannrådgivers arbeid. Dette gjøres i en viss grad for bygninger som naturlig vil bli klassifisert som særskilte brannobjekter iht. Brannlovens § 13, men i mindre grad for andre bygg. Vesentlige spørsmål til avklaring som har betydning for sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper er: - Er det bevegelseshemmede i bygget? - Skal det oppbevares store mengder brennbart gods/brannfarlig vare? Fordeling av

denne? - Hva er bruksområde for bygget? Virksomhet? Innhold? Personantall? - Hva med sensitivt/kostbart utstyr? - Hva med farlig utstyr – høyspent utstyr?

7.3 Bygningstype – brannklasse, risikoklasse, virksomhet, innhold

7.3.1 Brannklasse - konsekvens Teknisk Forskift – TEK knytter brannklasse for en bygning sammen med konsekvensene ved brann. I Veiledningen til Teknisk Forskrift -REN bestemmes bygningers brannklasse ut fra risikoklasse for virksomheten i bygget samt antall tellende etasjer. Det gjøres normalt ingen ytterligere konsekvensvurdering, som jo er TEKs intensjon med begrepet brannklasse. Konsekvensene ved brann er ikke kun knyttet til etasjeantall og virksomhet i bygget. Forhold som bygningsinnhold, materialbruk, areal, kompleksitet etc. teller også.


23

Konsekvenser for rednings- og slokkemannskaper blir ofte ikke vurdert i denne sammenhengen. Her representerer kanskje store, åpne lagerbygninger oppført med bærekonstruksjoner uten brannmotstand (BKL 1 – liten konsekvens iht. REN) en større konsekvens ved brann for slokkemannskaper enn tilsvarende mindre oversiktlige bygninger i BKL 2.

7.3.2 Byggets utforming - konsekvens Bygningens utforming kan ha vesentlig betydning for brannvesenets rammebetingelser ved innsats. Sentrale spørsmål er:

– Bygningens størrelse – konsekvens ved brann – Avstander i bygget – Byggets kompleksitet – Brannteknisk oppdeling - seksjonering

Vil brannvesenet være i stand til å ta seg inn i bygget, foreta søk og redning, foreta slokkearbeid og komme seg ut igjen – også i en krisesituasjon – med tilfredsstillende sikkerhet for egen helse? Hva med store åpne arealer over flere plan? Iht. REN kan en bygning (for eksempel forretningsbygg) utføres som 3x10000m2 med sprinkler iht REN?

– Hva med konsekvens ved svikt i aktive sikringstiltak? – Er det redusert på brannmotstandskrav som følge av sprinkling? Hva skjer

hvis sprinkler svikter? – Hva med røykdykkerinnsats i slike arealer? – Inntrengnings-dybde for innsatspersonell? – Hva med slokkevann inn i bygget?

7.3.3 Byggets bruk og innhold – konsekvens På samme måte vil bygningens innhold også ha vesentlig betydning for brannvesenets rammebetingelser ved innsats. Omfanget av mobil brannbelastning, og fordelingen og form av denne, er noe som ofte ikke er avklart i prosjekteringsfasen. Imidlertid vil det ofte ut fra bygningens virksomhet være mulig å si noe om statistiske verdier en kan ta hensyn til. Sentrale forhold til avklaring, som kan ha betydning for rednings- og slokkemannskapers sikkerhet, er:

– Type virksomhet i bygget? – Personantall? – Bygningens innhold – Brannbelastning?


24

Risiko forbundet med innvendig brannslokking i byggverk er - Sammenrasing av konstruksjoner:

– kollaps av innredning, reoler o.l. – kollaps av himlinger, etasjeskillere, mezzaniner, trapper o.l. – kollaps av tak- og veggkonstruksjoner – total bygningskollaps

- Komplisert planløsning og/eller branncelleinndeling. - Økt risiko, f.eks. væske eller gass under trykk. - Branngasseksplosjon, spesielt i byggverk/etasjer uten trykkavlastning (f.eks.

kjeller uten vinduer). I byggverk eller deler av byggverk hvor det mangler røykventilasjon og/eller trykkavlastende vinduer o.l., er det begrensede muligheter for innvendig brannslokking grunnet risiko for overtenning. Dette er opplysninger som brannvesenet må ha tilgang til. Se også “Building Construction Concerns of Fire Departments“, NFPA Fire Protection Handbook 10-138.

7.4 Vurdering av brannmotstand

7.4.1 "REI-klasse" – konstruksjoners branntekniske ytelse Definisjon av bygningsdelers brannmotstand er gitt i REN §7-21. Bygningsdelers brannmotstand gir uttrykk for hvor lang tid bygningsdelen kan opprettholde sine vesentlige funksjoner, når den brannprøves i en ovn hvor temperaturen styres i henhold til standard tid/temperaturkurve. Brannmotstand gis f.eks. som EI60 for en vegg eller R60 for en bærende søyle. Dette betegnes som konstruksjonens branntekniske ytelse, og sier kun at en prototyp av konstruksjonen har opprettholdt sine vesentlige funksjoner (skillende for veggen, bærende for søyla/bjelken), når den brannprøves etter en standardisert prøvnings-metode med en branneksponering i henhold til standard tid/temperaturkurve. Dette må ikke misforstås dithen at f.eks. en R60 konstruksjon vil motstå en virkelig brannpåkjenning i nøyaktig 60 minutter. Dette er fordi en reell brann ikke følger noe standardisert forløp. Virkelig brannmotstand for konstruksjonen kan bli kortere eller lenger enn 60 minutter. I tillegg kan to forskjellige konstruksjoner, som begge har R60 brannmotstand, kunne oppføre seg forskjellig i en og samme reelle brannsituasjon. Standardisert prøving og sertifisering er en del av det sikkerhetsnivået samfunnet aksepterer.


25

Det er likevel viktig å dokumentere hvilke konstruksjonsmessige branntekniske løsninger som er valgt. Dette vil da være brannvesenets grunnlag for å gjøre egne vurderinger ved utarbeidelse av beredskap- og innsatsplaner.

7.4.2 Stabilitet av bærekonstruksjoner Følgende forhold er viktige for å kunne vurdere sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper: - Stabilitet av bærekonstruksjoner – sekundære effekter – i avkjølingsfasen - Stabilitet: Hurtig kollaps – sakte utviklende kollaps - Stabilitet av teglforblendinger/fasader/veggelementer - Stabilitet av takkonstruksjon – bærer de en brannmann på taket? - Nedfall av bygningsdeler (glass) - Brannmotstand for etasjeskillere kontra hovedbæresystem (avstivende funksjon) - Holdbarhet over tid? - Risiko for kollaps av konstruksjoner ved etterslokking (f.eks. piper eller sviktende

etasjeskillere/tak) Eksempel: Ifølge REN kan bygning i én etasje i brannklasse 1 oppføres med ubrennbare konstruksjoner uten normert brannmotstand. I slike tilfeller blir det spesielt viktig å gjøre stabilitetsvurderinger. Brannvesenet kan ikke ta større risiko for eget personale enn hva situasjonen krever. Hvis det er særlig fare for eget personale, må brannvesenet vurdere om innsatsen helt eller delvis må utelates.

7.5 Materialbruk og konsekvenser ved brann Den kanskje største trussel som brannmannskaper utsettes for ved slokkeinnsats er eksponering for branngasser og forbrenningsprodukter. Det er akseptert at slokkeinnsats inne i bygninger forutsetter heldekkende beskyttelse, røykdykkerutstyr og pusteluft. Imidlertid viser det seg at eksponeringen for branngasser også kan være betydelig ved utvendig slokking og i forbindelse med etterslokking. Åndedrettsvern er i mindre grad benyttet ved denne form for innsats. Det svenske tidsskriftet "Sirenen" nr. 2/2003 tar opp denne problemstillingen i et temanummer om arbeidsmiljø under ingressen "Brandmän struntar i riskerna". Det viser seg at de spurte brannmannskaper i liten grad er klar over risikoen ved ikke å benytte åndedrettsvern ved slokkeinnsats. Kunnskapen er liten om hva de utsettes for. Dette er viktig for å kunne velge personlig verneutstyr. Spesielt etterslokking anses som farlig. Da er risikoen for eksponering av farlige forbrenningskomponenter (f.eks,. isocyanater) størst, ved at temperaturene er lavere og åndedrettsvern normalt ikke anvendes.


26

7.6 Tilgjengelighet til/i bygning

En brann skal enkelt kunne lokaliseres og bekjempes. For å sikre tilstrekkelig innsats må man ved brannprosjektering vurdere:

1. tilgjengeligheten rundt hele byggverket, ved alle årstider 2. tiltak ved assistert rømning/redning, 3. risikoen for brannvesenet, 4. utformingen av byggverket, 5. merkingen, 6. tilgjengelighet til sentrale branntekniske installasjoner, 7. forhåndsinformasjon om byggverket, 8. tilgjengeligheten i byggverket

Merking av rømningsveier/utgangsdører kan være av stor betydning for rednings- og slokkemannskaper når de skal orientere seg i bygningen under innsats og ikke minst ved en retrett. Tydelig merking av utgangsdør fra trapperom som går over flere etasjer kan være avgjørende for sikkerheten ved retrett. Det er heller ikke uvesentlig å vurdere retrett for rednings- og slokkemannskaper i forhold til de prosjekterte rømningsveiene. En røykdykker vil ikke kunne ta seg ut et rømningsvindu med minimumsmål etter REN. Et annet forhold vedrørende tilgjengelighet i bygning er hvor kabelgater forlegges. Nedfall av kabler i korridorer kan hindre fremkommelighet. Forlegging inntil vegg er å foretrekke. Tilgjengeligheten rundt hele byggverket:

Det skal utarbeides en situasjonsplan som angir brannvesenets atkomst, tilkomst til bygning, angrepsvei og innsatsmuligheter (sommer og vinter).

Man bør unngå å etablere kjøreveier som kun skal brukes til rednings- og slokkeinnsats. Slike veier kan bli glemt, f.eks. vedlikeholdes/brøytes de ikke, de blokkeres pga. uvitenhet o.l.

Brannvesenet godtar normalt kun hovedvei som atkomstvei, da dette sikrer tilfredsstillende brøyting.

Assistert rømning/redning:

Assistanse gjennom vinduer: Manuelle stiger er farlige både for de som rømmer og brannpersonellet, og slike stiger er innsatskrevende.

Innvendig assistanse: I byggverk der det er forutsatt at brannvesenet skal assistere ved rømning og redning, må inngangsdør og dører til de enkelte rom kunne åpnes med universalnøkkel. Nøkkelsafe er ofte en forutsetning. I tillegg må en vurdere: - Tilgjengelighet til lukkede hulrom for slokking (loft) - Tilgjengelighet til kjeller, underetasjer – alternative utganger


27

- Tilgjengelighet i kjøpesentre (låste gitterdører) - Tilgjengelighet til tekniske hjelpesystemer (el, etc) - Angrepsveier/retrettmuligheter - Merking (PRO må ikke la seg påvirke av enkelte arkitekters vegring mot

"prangende" merkeskilt)

7.7 Tilgjengelige beskrivelser av bygning – detalj/løsningsvalg I prosjektrapporten ”Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet” fra SINTEF NBL framgår det at det ofte er store mangler i den branntekniske dokumentasjonen som overleveres sammen med bygget ved ferdigstillelse. Erfaringer fra dette prosjektet og tidligere undersøkelser viser at brannteknisk dokumentasjon for eksisterende bygninger i mange tilfeller er meget mangelfull. Det kan ta lang tid (måneder og år) fra ferdigattest er gitt til tilfredsstillende dokumentasjon foreligger. Dette er dokumentasjon som brannlovgivningen (Forebyggendeforskriften og Internkontrollforskriften) forutsetter skal være på plass fra første dag for en bygning i drift. I tillegg til at de som skal drifte bygget må det på en forståelig måte må bli gjort kjent med de begrensninger og forutsetninger som ligger til grunn for den branntekniske prosjekteringen og løsningsvalg, er slik dokumentasjon avgjørende for brannvesenet i utarbeidelse av innsatsplaner. Bygningsteknisk branndokumentasjon må ikke kun bestå av en brannteknisk ytelsesbeskrivelse, men også angi detaljinfo om materialbruk, konstruksjoner og installasjoner. Hvor er hjelpesystemer, installasjoner? Hva med farlig vare/gods? Låste rom, nøkler?

7.8 Brannteknisk prosjektering ved ombygging/bruksendring

Endret bruk kan føre til at byggverket endrer risiko- og/eller brannklasse. Dette kan gjøre at ytterligere tiltak er nødvendige for å oppfylle krav i ulike forskrifter (TEK, forebyggendeforskriften, dimensjoneringsforskriften m.fl.).

Internkontroll. Gjennom internkontroll skal eieren dokumentere byggverkets branntekniske egenskaper. Ved endret bruk/virksomhet må eieren prosjektere på nytt og sende søknad om bruksendring.

Spesielle forhold å ta hensyn til ved ombygging av eksisterende bygninger er hulrom og utettheter som kan medføre ukontrollert spredning av røyk og brann, usikkerhet vedrørende bærekonstruksjoner og skiller og hvordan nye og gamle konstruksjoner samvirker.


28

7.9 Kombinert byggefase og driftsfase – byggearbeider i bygning i bruk Det er viktig å vurdere risikoen for brann i perioden hvor bygging og drift foregår samtidig. Det er også viktig å vurdere risikoen, spesielt i bygningskompleks med flere brukere eller eiere, slik at noen ivaretar helhetsvurderingen. Dette diskuteres av (Delin, 2003). I forbindelse med ombyggingsarbeider kan det være ønskelig med parallell drift og byggearbeid. Dette er vanlig ved ombygging i varehus, kjøpesentre og andre publikumsbygg. Videre er det i enkelte sammenhenger aktuelt med etappevis innflytting i bygninger. Det gis ferdigattest (evt. midlertidig brukstillatelse) for deler av bygningen til ulik tid. Dette skjer ved avdelingsvis ferdigstillelse av bygninger. Forutsetningen for at det gis midlertidig brukstillatelse er imidlertid at alle sikkerhetsmessige forhold er ivaretatt. Brukerne (kundene) vil imidlertid forutsette at de befinner seg i et miljø der brannsikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt. Den primære hensikten med tiltak mot brann er å beskytte tredjepart (personer som oppholder seg i bygget). Det er likevel flere eksempler på ombygginger av f.eks. store kjøpesentre der brannskiller brytes, sprinklerinstallasjoner kobles ut, rømningsveier blokkeres etc. Kombinert byggefase/driftsfase innebærer derfor ofte en vesentlig større risiko, både for brukere og rednings- og slokkemannskaper ved innsats. Vanlige problemer som har innvirkning på brannsikkerhet under ombyggingsarbeider eller etappevis innflytting er: - Uorden - Forhøyet brannbelastning og feilaktig lagring - Uklassifiserte overflater (beskyttelsesplater av finer) - Blokkerte rømningsveier - Punkterte brannceller, dører som står åpne - Aktive brannsikkerhetstiltak ute av drift - Styringssystemer er ikke kontrollert og justert - Manglende brannbeskyttelse av bæresystemer - Risikofylte arbeider, flere antennelseskilder - Provisoriske el-anlegg - Mangelfulle organisatoriske tiltak - Mangelfull kontroll av utførelse I bygninger der det foregår byggearbeider samtidig som at bygningen er i bruk vil det ofte være gjort bygningstekniske endringer eller endringer i aktive sikringstiltak som påvirker brannsikkerheten. Dette kan karakteriseres som en periode med unormal eller sterkt varierende risiko. Krav til hvordan eier/bruker skal forholde seg til brannsikkerheten under slike forhold er gitt i Forebyggendeforskriften § 3-6. For å ivareta brannsikkerheten under slike forhold må det utarbeides en "plan for etappevis innflytting" eventuelt "plan for drift i byggefasen".


29

Slike planer må påbegynnes tidlig, og utarbeides i samarbeid med både brukere og brannvesen.

8. Brannmannskapers sikkerhet ved innsats I det etterfølgende er det kun tatt med forhold vedrørende brannvesenets utøvelse av rednings- og slokkeinnsats som ansvarlig prosjekterende kan ha innvirkning på i byggeprosessen. Det er viktig at kommunale myndigheter også i sin planprosess ivaretar de samme problemstillinger ved at de her tar hensyn til for eksempel kjøreveier og vannforsyning til bebyggelseseområder, og at disse vedlikeholdes.

8.1 Før ankomst Kjennskap til kjørerute (lokalkunnskap) Nyetablering av byggefelt eller industriområder kan medføre endringer i fremkommelighet og nyetablering/endring av veier. Det er viktig at brannvesenet blir informert om eventuelle endringer for brannobjekter i deres ansvarsområde. Kjennskap til bygningen Noe av det viktigste for å ivareta sikkerheten til innsatspersonellet er at de selv kjenner til bygningen de skal gå inn i. Slik informasjon bør inngå som en del av den branndokumentasjonen som overleveres ved ferdigstillelse av et tiltak. Brannvesenets innsatspersonell bør derfor inviteres til befaringer, spesielt mot slutten av byggetiden, slik at de kan gjøre seg kjent med angrepsveier og tilgjengelig utstyr. En bør også gi informasjon til brannvesenet om ny virksomhet i eksisterende bygg. Dette er ekstra viktig når brannfaren øker og/eller brannbelastningen øker. Stenging av angrepsveier og blokkering av tilgjengelig utstyr er også viktig informasjon til brannvesenet.

8.2 Ved ankomst Tilgjengelighet til bygget og ute området Brannvesenet er avhengig av å komme relativt nær bygningen, samt å ha nok fri bredde der innsatsen skal utføres. Hindringer som parkeringsplasser, bommer/porter inn til området samt fysiske hindringer som steiner og lignende foran bygningen kan hindre brannvesenet i å utføre nødvendig rednings- og slokkeinnsats. Planting av trær kan bli et problem etter en tid. Etablering av nye balkonger kan også endre adkomsten for brannvesenet. Tilstrekkelig vanntilførsel Både for slokkeinnsats og innsatspersonalets sikkerhet er det essensielt med tilstrekkelig tilførsel av slokkevann. Dette betyr at vanntilførsel må være tilstrekkelig


30

til å dekke brannvesenets behov ved innsats, samt at plasseringen av kummer/hydranter må være hensiktsmessig i forhold til innsatssted. Dette er et kommunalt ansvar å sørge for vannforsyningen, men den reelle situasjon må likevel kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i byggesaken. Vannforsyning skal dekke brannvesenets behov for slokkevann, men skal også tilfredsstille krav til sprinkler der det installeres. Normalt vil det ikke være konflikt mellom vann til sprinkler og slokkevann for brannvesen. Det må kontrolleres om kommunen har installert rørstengeventil for lekkasjer som kan medføre problemer for tilførsel av sprinklervann / slokkevann. Det kan bemerkes at tankvogn (REN §7-28 åpner for dette) kan være et alternativ i boligstrøk o. der spredningsfaren er liten. En må imidlertid være klar over at tankvogn representerer en ikke ubetydelig kostnad. Tankvogn som førsteinnsats innebærer én mann mer på vakt. Kostnaden for brannvesenet er anslagsvis 2 - 2,5 mill/år. Et annet viktig moment er at fortetting av bebyggelsen kan endre forutsetningene. Tilgjengelighet til vanntilførsel Forholdene må ligge til rette slik at vanntilførselen alltid er tilgjengelig. Forhold som kan påvirke dette er snø og is på vinterstid i tillegg til eventuelt parkerte biler. For å lette tilgjengeligheten er det viktig at innsatspersonell vet nøyaktig hvor kummene befinner seg, og at disse er plassert slik at faren for redusert tilgjengelighet minimaliseres. Dette er informasjon som skal fremkomme av situasjonsplaner som bør utarbeides av ansvarlig for brannprosjekteringen i byggesaken. Evakuering av beboere/naboer Hvis brann i bygningen medfører at ”store” menneskemengder må evakueres, så kreves det at dette kan gjennomføres på en sikker måte, og at det er tilrettelagt slik at disse menneskene har et område å bli evakuert til. Spesielle tiltak må i tillegg vurderes for enkelte bygningstyper. Eksempler på dette kan være omsorgsboliger, sykehus, skoler, barnehager. Fremkommeligheten for brannvesenet må fortsatt være god nok også etter start av evakueringen. En stor mengde mennesker kan være til hindring for brannvesenet, og angrepsveier må vurderes separat fra hovedrømningsvei/utgangsdører. Evakueringsruten må fungere for alle beboere, det bør ikke være tunge luker man må åpne, eller vanskelig klatring f.eks. gjennom balkonger ned til naboen. Evakuering må heller ikke planlegges å gå forbi uklassifiserte vinduer. Ruten må planlegges slik at den er vanskelig å sperre, men enkel å bruke. Dårlig planlagte/vedlikeholdte rømningsveier kan ta opp mye resurser fra innsatspersonell til evakuering i stedet for slokking og verdisikring Prosjektert rømning via brannvesenets bærbare stigemateriell er ikke å anbefale (normalt begrenset til 2-3 etasjer). Iht. REN 3. utgave skal all rømning som baseres på assistanse fra brannvesenet på forhånd avklares med dem.


31

8.3 Ved innsats Type brannvesen Innsatsen og forventningene til slokking/redning er avhengig av type brannvesen, tilgjengelig utstyr og kompetanse. Et kasernert brannvesen vil som oftest være bedre utrustet og være bedre drillet enn et deltids brannvesen. Dette må man ta hensyn til ved prosjekteringen. Deltids brannvesen har i tillegg lenger innsatstid, da de først må møte opp på brannstasjonen før de kan rykke ut. Behovet for utstyr sammenlignet med tilgjengelig utstyr bør avklares i forbindelse med prosjekteringen. Tilgjengelighet i bygget Det må vurderes om det skal installeres stigerør i bygget eller eventuelt brannheis i høye bygninger. Deteksjonsanlegget må være hensiktsmessig for bygget og det bør ha en bra tavle som er lett tilgjengelig og gir entydig/forståelig informasjon om brannsted. Ved mange låste dører må det være universalnøkkel tilgjengelig for brannvesenet. Behov for stigebil for evakuering og eventuelt slokking. Ved slokking/redning i fleretasjers bygninger kan stigebil være en del av beredskapsplanen (kontorbygg/boligbygg). Dette forutsetter da at brannvesenet til enhver tid har tilgjengelig stigebil, samt at denne blir sendt ut som en del av førsteinnsatsen. En slik forutsetning ved brannteknisk prosjektering må vurderes nøye, samt avtales på forhånd med brannvesenet, før dette blir prosjektert inn som en del av sikkerheten til bygget. Evakuering via en stigebil er både en tidkrevende og vanskelig oppgave, og det vil derfor være en stor risiko for både brannvesenets mannskap og de som skal bli evakuert. Da en slik evakuering tar lang tid vil også slokkearbeidet bli hindret slik at dette arbeidet blir både vanskeligere og farligere. Samtidig vil restverdiredningen bli skadelidende. Det bør vurderes om aksept for rømning via brannvesenets stigebil skal avgjøres på kommunestyrenivå. En forutsetning for slik aksept må selvsagt være at forholdene ligger til rette mht. atkomst til bygning, utstyr/mannskap. Det er ikke ønskelig at slike avgjørelser tas fra byggesak til byggesak. En klar forutsetning vil da være at en kommune som tillater slik alternativ rømning opprettholder en slik redningsinnsats og sørger for at atkomst til bygning opprettholdes. Lengde på angreps vei og/eller retrett vei Ved oppføring av nybygg er det viktig å gjennomgå byggets planløsning for å se om tilgjengeligheten for slokkemannskapene er ivaretatt. Hvis utformingen av bygningen blir for kompleks, eller med en lang angreps- og retrettvei, kan dette medføre økt risiko for innsatspersonellet. Røykdykking har normalt vært begrenset til maksimalt 50 meter (to slangelengder). Ved kompleks innredning som gir lange ruter vil en inntrengingsavstand på maksimum 50 m inne i bygg overskrides fort.


32

Det bør også prosjekteres slik at det gir mulighet for evakuering og innsats samtidig i store og komplekse bygg. I dag har en gått bort fra fokus på 2 x slangelengde. Utrykningsleder i brannvesenet skal selv gjøre egne risikovurderinger og vurdere problemstillingen rundt lange inntrengingsdybder. Dette er omtalt i Kap. 7 Veiledningen til røyk- og kjemikaliedykking: (sitat) Det er den enkelte situasjon som avgjør hvor stor risiko innsatsmannskapene kan eller skal utsette seg for. For å kunne gjøre en slik vurdering må brannvesenet ha kunnskap om byggets forutsetninger og innhold. Spesielle forhold i bygg Brannvesenet bør få kjennskap til om evt. spesiell brannbelastning som gir økt spredningsfare, høy brannbelastning, eksplosjonsfare, store arealer eller åpne etasjer. Risiko for nedfall, både ute og inne, svakere konstruksjoner enn visuelt forventet er også noe som brannvesenet bør informeres om. Sammenbrudd / kollaps av høye murte brannvegger kan representere en risiko. Murte fasadeforblendinger holdt oppe av et utvendig rammeverk av ubeskyttet stål over for eksempel vinduer i fasaden må også ses som en potensiell risiko dersom brann ut vinduer/åpninger eksponerer rammeverket direkte.

8.4 Etter innsats Etter at brannen er slokket vil brannvesenet fortsette å være på stedet for å utføre etterslokking og restverdisikring. Ved dette arbeidet utsettes brannmannskapene også for risiko for fallende konstruksjoner/elementer som kan utløses ved nedkjøling eller vannpåføring. Det er viktig å kjenne de valgte løsninger for å ha mulighet for å vurdere denne risikoen. Kunnskap om farlige gassforbindelser som kan dannes i en brann (og ved etterslokking), samt om det er risiko for ustabilt underlag / svekket bæreevne, er viktig informasjon for brannvesenet. Dette er imidlertid generell informasjon som ikke er de prosjekterende sitt ansvar.

9. Brannvesenets egne erfaringer – intervjuer Det er gjennomført intervju med personell ved forebyggende avdeling i Trondheim Brannvesen. Videre er det avholdt møte med ledelsen for beredskapsavdeling og forebyggende avdeling i Bergen Brannvesen. Det ble spurt om hvordan de opplever sin hverdag både ved tilsyn og ved evt. slokke- og redningsinnsats. Videre ble deres oppfatning av brannrådgiveres rolle diskutert. Vår oppfatning av deres opplevelser er sammenfattet i dette kapitlet.


33

9.1 Prosjekteringsforutsetninger Brannrådgiverrollen: Det ble nevnt eksempler på at brannrådgivere prosjekterer med avvik fra TEK. TEK skal ikke fravikes. Sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper er ikke tema i brannkonsepter. Kun det som eksplisitt står nevnt i TEK/REN blir kommentert i brannkonseptene (rømningstid ift. tilgjengelig tid). Innsatstid: Der brannvesenets innsatstid legges inn som en forutsetning, kan en ikke dimensjonere med kortere innsatstid enn 10 minutter. Dette er minimum ift. DIM. Dersom innsatstiden på et gitt tidspunkt er kortere, kan dette endres ved for eksempel omlegging av veinett, flytting av brannstasjon etc. Kapasitet: Det er viktig at de prosjekterende avklarer brannvesenets kapasitet. Endringer i bemanning, utstyrsressurser, lokalisering kan komme i strid med forutsetninger som er lagt for et prosjekt. Det er ikke sikkert at førsteinnstatsstyrken vil kunne yte den innsats som forutsettes. Vannforsyning: Ved fasadesprinkling, der brannvesenet forutsettes å kople til vannforsyning eller åpne ventiler, må brannvesenet konsulteres på forhånd. Brannvesenet mener at trykk og kapasiteter for slokkevannsforsyning må verifiseres av de ansvarlig prosjekterende. En kan ikke forutsette at tilgjengeligheten til til strekkelig vann er ivaretatt. Prosjektering med forutsetning om tilgang til tankvogn må ses i et lengre perspektiv. Fortetting av bebyggelse, omlokalisering og endring i brannvesenets mannskaps- må og utstyrsressurser må tas hensyn til.

9.2 Tilgjengelighet til og i bygget. Situasjonsplaner er ofte mangelvare i brannteknisk prosjektering. Regelverket bør bli mer konkret for ankomst til og i bygget. Bruk av stigebil ved redning er en vanskelig og tid krevende måte å evakuere folk på. De blir spurt når de blir tatt med som en del av evakueringen. Det ble de ikke på 60-70- tallet. Byggverk fra den tiden kan ha mange feil, og alt for dårlige rømningsveier. Ved endringer som medfører prosjektering i eldre bygg må derfor helheten vurderes. Er det forventet assistanse fra brannvesenet må dette bli bekreftet kjent av dem ved prosjekteringen.


34

Lengden på innvendige angrepsveier blir ofte for lang i store bygninger. I veiledningen for Røykdykking står det at røykdykking skal begrense seg til maksimalt to slangelengder, hvilket da blir maksimum 50 meter. Retrettmulighetene kan spesielt være et problem i store bygninger, med både kjellere og underkjeller. Det å ha separate angrepsveier og rømningsveier er et eget punkt i TEK og bør vurderes i prosjekteringen. Det er spesielt viktig at dette blir vurdert for store og kompliserte bygninger. For at de alltid skal ha en tilgjengelig atkomstvei aksepterer de ikke en vei som ikke er en hovedvei. Atkomstvei skal alltid være brøytet og åpen. Tilgjengeligheten ved hjelp av universalnøkler fungerer ikke alltid helt som ønsket. Eksempel på dette er nøkkelkort på hotell fungerer dårlig når de blir nedsotet. Gitterbeskyttelse foran dører i kjøpesentre er ofte til hinder ved atkomst for slokkearbeid. Innbruddsikre dører og A60-dører er også vanskelige å komme igjennom. Det finnes brannvesen som gir egen opplæring i ”innbrudd” via slike dører.

9.3 Sikkerhet Stabiliteten til byggverket er usikker under og etter en brann, spesielt gjelder dette for betong elementbygg. Denne typen konstruksjoner gir en redusert oversikt, det er risiko for at man kan trå igjennom etasjeskillere eller at konstruksjonen kollapser. Utvidet bruk av plastmaterialer vil også ha en innvirkning på sikkerheten under slokking da slike materialer ofte gir mer røykproduksjon og det blir en hurtigere brannutvikling. Bruken av plastmaterialer føler de ikke er vurdert og klart nok definert i veiledningen til forskriften. Bruk av takkledning med plast er heller ikke klart i forskriften. Takprodusentenes Forskningsgruppe har selv skrevet en egen veiledning som er bra (TPF informasjonsblad nr. 6 Rev. 2003: Branntekniske konstruksjoner for tak). For belysning og sikt i kjellere, innvendige rom, vinters/natte tid foreligger det et forslag med selvlysende striper i gulvet. I Trondheim er dette systemet installert i et parkeringshus, på høyskolen (NTNU Gløshaugen) og på sykehuset (St. Olavs Hospital). Derimot er de ikke helt sikker på hvordan disse fungerer etter år av slitasje. Her vil de fokusere på at dette kan være en falsk trygghet. Oppbevaring og merking av farlig gods er av stor betydning for sikkerheten til slokkemannskapene. Sveiseutstyr i lager er ofte dårlig merket da det ikke er en fast plass for utstyret. For å gjøre det bedre bør brannfarlig vare være merket på hovedtavlen, hvilket det ikke er som standard i dag. (I Danmark står det ofte skilt på døren inn til bygg at bygget inneholder gassflaske som må fjernes i tilfelle brann.)


35

All nødvendig merking av rømningsveier, angrepsveier, stigeledninger, brannheiser, brannkummer skal ligge inne på brannvesenets kartverk. For at det skal kunne legges inn der må de få beskjed, hvilket av og til er vanskelig da ingen eller få tar ansvar for å gjøre dette i et prosjekt. Alle ”tror” at andre gir informasjonen til brannvesenet. Det er Kommunens oppgave å se til at det er nok vann tilgjengelig for slokking. Dessverre kan det av og til være et problem med å få nok vann. Et fungerende sprinklersystem er en bra start for reduksjon av brannspredning. Dessverre tror mange at sprinklersystemet rekker til mer enn det gjør. Det blir ofte overvurdert hva man kan slokke / kontrollere med et sprinklersystem, spesielt når det er høy brannbelastning. Det er ofte lett å overse at byggverkets bæreevne bør vurderes før innsatsen starter. Prosjekterende tror sikkert at dette blir vurdert mer enn hva det blir gjort i virkeligheten. Det som oftest blir brutt i TEK/REN og som har betydning for slokkemannskapets sikkerhet er for eksempel følgende:

– Lager. Det er lagret for mye slik at brannbelastning blir høyere enn oppgitt. – Seksjonering og tetting mot andre bygg blir ikke gjort godt nok. – Ombygging og bruksendringer er et problem, spesielt for privateide bygg.

De etterlyser mer fokus og eventuelt endring i TEK/REN med å ta større hensyn til deres sikkerhet når det skal prosjekteres:

– Store trehuskonstruksjoner. – Bygg med svalganger. – Branncelle over flere plan, som det er nå kan det bli meget store areal når man

følger Byggeforskriften. – Avstanden på 8 m er for kort for bygg med stor brannbelastning. Det er også

for kort avstand ved vind (ex Harstad, Svolvær, Bergen og Lillehammer), BE gjennomfører en granskning på dette nå for å eventuelt gjennomføre en endring.

9.4 Prosjektering De blir informert om særskilte brannobjekter, men de ønsker også å få være med på forhåndskonferansen for særskilte bygg. Det er viktigst for dem å ha kontakt med Byggesakskontoret og da spesielt for særskilte bygg. I den første tiden etter revisjonen av pbl (1997) og innføring av SAK var brannvesenet ofte innkalt til Forhåndskonferanser. I dag er dette mer sjelden. For enkelte prosjekter ønsker ansvarlig søker uformelle møter med brannvesen for avklaringer. De har mest kontakt med de Branntekniske konsulentene i forbindelse med prosjektering.


36

Kommunens kartverk, samt reguleringsplanen blir sent ut på høring til dem. De får også tilsendt høringsutkast vedrørende omregulering av veier (gatetun, stenging / ikke stenging). Det er eksempler på at områder reguleres til eksempelvis industriformål uten at det er tilstrekkelig vannforsyning.

10. Tiltak og anbefalinger Den branntekniske beskrivelsen (ytelsesbeskrivelsen) bør alltid ha et kapittel som omtaler problemstillinger i forhold til TEK/REN § 7-28 Tilrettelegning for rednings- og slokkemannskap, og hvordan dette er ivaretatt i porsjekteringen og hvilke tiltak, eventuelt andre forhold, som påvirker dette. Sikkerhet for rednings- og slokkemannskap bør omtales spesielt. Brannscenarievurderinger kan være en støtte i slike vurderinger (”hvis … hva skjer….”). Brannvesenet må videre settes i stand til å gjøre egne vurderinger for å ivareta sikkerheten for innsatspersonell. Dette forutsetter tilgjengelig, forståelig og lesbar brannteknisk dokumentasjon. I tillegg til de rene ytelsesbeskrivelse må det lages en løsningsbasert beskrivelse som beskriver konstruksjonssystem, bærende konstruksjoner, bygningselementer, materialbruk etc. Det er viktig at dette er en ”som bygget” versjon av virkeligheten, og ikke en beskrivelse av hvordan det burde vært! Brannvesenet bør selv vurdere om utarbeidelse av innsatsplaner bør gjøres som et samarbeid mellom beredskapsavdeling og forebyggende avdeling. Det er uansett verdifullt at observasjoner og informasjon innhentet av forebyggende avdeling ved tilsyn og befaringer blir overlevert til beredskapsavdelingen. Det bør være en forutsetning for særskilte brannobjekter (og andre spesielle bygninger) at det blir utarbeidet en ”brann og redningsplan” i byggesaken. Denne bør utarbeides av byggesaksaktører og brannvesen i samarbeid. Hovedfokus i en slik plan bør være på

– redde liv – redde verdier – hva skal brukere gjøre ved brann

En slik brann- og redningsplan må være samordnet med brannvesenets egne beredskapsplaner og innsatsplaner, og må være tilpasset endringer i bruk/årstid (jmfr. flerbrukshaller, kjøpesentra i julehandelen). Fra Stortingsmelding nr. 41 (2000-2001) Kap 5.13: Nye databaserte støttesystemer Forebyggende og beredskapsmessig arbeid skal styrkes ved at nye databaserte støttesystemer utvikles og tas i bruk. Departementet vil ta initiativ til at det fra sentralt nivå videreutvikles databaserte støttesystemer for bruk i brannvesenene både ved gjennomføring av brannsyn og i


37

forbindelse med beredskapssituasjoner. Spesielt vil slike støttesystemer være viktige i tilknytning til innsats ved kjemikalieulykker Flere kommuner har begynt å ta i bruk IKT ved utarbeidelse av innsatsplaner. Elektroniske kartverk gir informasjon om for eksempel kjøreruter og vannledningsnett. Slik informasjon kan gjøres tilgjengelig fra datasystemer i biler. I tillegg kan branntegninger, situasjonsplaner og tekstbasert informasjon knyttet opp mot spesielle brannobjekter gjøres tilgjengelige via samme datasystem. Et eksempel på slike systemer er TransFire fra Locus AS. En forutsetning for at denne informasjonstilgangen skal komme til nytte er enkel og lite tidkrevende tilgang.


38

Referanser: St.meld. nr. 41 (2000-2001): Brann- og eksplosjonsvern. Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 27. april 2001. http://odin.dep.no/aad/norsk/publ/stmeld/002001-040009/ (mars 2004). Høringsutkast. Læreplan . Grunnkurs for brannkonstabler. Norges brannskole, Tjeldsund, 28. mai 2003. Plan- og bygningsloven, LOV-2003-05-09-32, Miljøverndepartementet Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997. Kommunal og arbeidsdepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen – Oslo. REN veiledning til teknisk forskrift til plan-og bygningsloven 1997. 3. utgave Statens bygningstekniske etat, Oslo, april 2003. Forskrift om godkjenning for ansvarsrett (GOF) Veiledning til Forskrift om godkjenning for ansvarsrett (GOF) Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesak (SAK). Veiledning til Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesak (SAK). Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjonerings-forskriften), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Veiledning til Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjonerings-forskriften), Innføring i byggereglene Krav til bygninger - Byggesak - Ansvar, godkjenning og kontroll Norges byggforskningsinstitutt – 2002 (http://wwww.be.no/beweb/info/andre/bokbyggereglene/kompinnh.html 2004-03-19) Vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften) Forskrift til arbeidsmiljøloven, Best nr. 566. Direktoratet for Arbeidstilsynet, mars 2003


http://odin.dep.no/aad/norsk/publ/stmeld/002001-040009/

http://wwww.be.no/beweb/info/andre/bokbyggereglene/kompinnh.html 2004-03-19

39

Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, september 2003 Røyk- og kjemikaliedykking. Best. Nr. 574 Orientering, Direktoratet for Arbeidstilsynet, mai 2003 Helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere, Best. Nr. 579 Veiledning, Direktoratet for Arbeidstilsynet, mai 2003 "Brannmannskapers innsatsplikt og plikten til å ivareta egen sikkerhet under redningsaksjoner mv." – en juridisk betenkning av professor Henning Jakhelln ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 03/2263, 30. april 2003. Gold, David T.: Fire Brigade Training Manual, No. SPP-73, National Fire Protection Association – NFPA, Quincy, Massachusetts, 1982 Dunn, Vincent: Safety and survival on the fireground. Fire Engineering Books and Videos, 1992 Keith, Gary S.: Pre-incident planning for industrial and commercial facilities. Fire Protection Handbook, 10-71 18 ed. National Fire Protection Association – NFPA, Quincy, Massachusetts, USA, 2002 Brannigan, Francis L.: Building construction concerns of fire departments. Fire Protection Handbook 10-138, 18 ed., National Fire Protection Association – NFPA, Quincy, Massachusetts, USA, 2002 Stensaas, Jan P.: Forbedret slokketeknikk og annet utstyr i relasjon til røykdykkernes arbeidsinnsats og sikkerhet - (Revidert utgave av rapport av 1997-01-06) SINTEF Energi, Norges branntekniske laboratorium, 2002-02-01 Brandt, Are W., Stensaas, Jan P.: Vurdering av nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker med henblikk på økt sikkerhet hos slokkemannskapene. SINTEF Energi, Norges branntekniske laboratorium, 2002-11-21 Brandt, Are W., Hansen, Anne Steen-, Stensaas, Jan P. : Nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker - økt sikkerhet for brannmannskapene? NBL A04137, Norges branntekniske laboratorium as, 2004-06-20 Cote, E.C.: Principles of fire protection, ISBN 0-87765-345-3, NFPA, 5 utg. april 1995. NFPA Fire Protection Handbook, 18. utgave. National Fire Prootection Association, Quincy, Massachusettes. "Sirenen" nr. 2, 2003. Räddningsverkets Tidning


40

Delin, Mattias: Skulle du köra en halvfärdig bil? Bygg & Teknik, nr 6 2003, pp 31-33, 2003 Blad fra Byggforskserien: NBI-blad 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll NBI-blad 321.033 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap NBI-blad 626.102 Dokumentasjon av brannsikkerhet i bruksfasen, 2002


Vedlegg A 41

Begreper, definisjoner, forkortelser

Kortversjon: Forkortelser: Full tekst, forklaring

AAD Arbeids- og administrasjonsdepartementet

BE Statens bygningstekniske etat

DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

NBI Norges byggforskningsinstitutt

FG

Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd

RIF Rådgivende ingeniørers forening

RIB Rådgivende ingeniør bygg

RIBr Rådgivende ingeniør brannteknikk

RIE Rådgivende ingeniør elektro

RIV Rådgivende ingeniør ventilasjon

Begreper: Brannteknisk prosjektering på konseptnivå

innebærer utforming av helhetlig brannkonsept som består i å fastsette ytelseskrav, vedrørende passive og aktive brannverntiltak, til bygningsutforming, konstruksjoner og installasjoner. Utført av foretak med brannteknisk kompetanse (”kjerneområde brann”)

Brannteknisk prosjektering på dimensjoneringssnivå:

gjelder valg av løsninger samt branndimensjonering og dokumentasjon av konstruksjoner og installasjoner på grunnlag av fastsatte ytelseskrav, og faller normalt inn under de enkelte andre fagene, f.eks. konstruksjonsteknisk prosjektering

Brannteknisk ytelsesbeskrivelse: Brannteknisk konsept: Brannrapport: Brannstrategi:

Et dokument/rapport som summerer opp myndighetskrav, fastsetter ytelseskrav, vedrørende passive og aktive brannverntiltak, til bygningsutforming, konstruksjoner og installasjoner. Skal vise brannteknisk oppdeling og rømningsveier. Et slikt dokument skal være grunnlag for detaljprosjektering.

Brannklasse Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for


Vedlegg A 42



BKL

skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles byggverk i brannklasser som legges til grunn for å bestemme byggverkets bæreevne m.v. ved brann. Normalt deles byggverk inn i brannklasse 1, 2 eller 3. Brannklasse 3 innebærer strengeste krav.

Risikoklasse RK

Ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og helse, inndeles byggverk, avhengig av bruk, i risikoklasser som legges til grunn for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning ved brann. Risikoklasser for byggverk legges til grunn for dimensjonering for rømning m.v. Seks risikoklasser er angitt – RK 1-6. Høyere risikoklasse innebærer strengere krav.

Tilsynet Tilsynsmyndigheten

Viser de fleste steder til tilsynet som utføres av personell i tilsynsmyndighet underlagt lokal bygningsmyndighet

Lover : pbl Plan- og bygningsloven, LOV-2003-05-09-32,

Miljøverndepartementet

Brann- og eksplosjonsvernloven Brannloven

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), Lov av 14. juni 2002 nr. 20 , Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB

Forskrifter: Teknisk forskrift TEK

Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997. Kommunal og arbeidsdepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen – Oslo.

Godkjenningsforskriften GOF

Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), Forskrift 24. juni 2003 nr. 0750, gitt av Kommunal- og regional-departementet

Saksbehandlingsforskriften SAK

Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK). Forskrift 24. juni 2003 nr. 0749, gitt av Kommunal- og regional-departementet.


Vedlegg A 43



Forebyggendeforskriften FOBTOT

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 02.06.26 nr 0847, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB

Dimensjoneringsforskriften Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2002.06.26 nr 0729, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB

Veiledning til forskrifter: Veiledning til TEK REN

Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997. 3. utgave, Statens bygningstekniske etat - BE, Oslo, april 2003.

Veiledning til GOF Veiledning - til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), Statens bygningstekniske etat – BE.

Veiledning til SAK Veiledning - til forskrift om saksbehandling og

kontroll i byggesaker (SAK), Statens bygningstekniske etat – BE.

Veiledning til Forebyggendeforskriften

Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen . Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB

Veiledning til Dimensjoneringsforskriften

Veiledning om røykdykking og kjemikaliedykking

Meldinger fra BE: Røykmeldingen HO-3/2000 Røykventilasjon. Temaveiledning

Kontrollformer: Dokumentert egenkontroll

- operatørkontroll - sidemannskontroll - kontroll fra overordnede

Dokumentert egenkontroll utføres av det prosjekterende eller utførende foretak selv. Kontrollen gis som egen ansvarsrett i byggesak. Foretakets kvalitetssikringssystem skal inneholde rutiner for utøvelse av denne typen kontroll.

Uavhengig kontroll

Uavhengig kontroll foretas av egne kontrollforetak slik at noen deler av tiltaket


Vedlegg A 44



kontrolleres ved egenkontroll og noen ven uavhengig kontroll.

Tverrfaglig kontroll (TVK) Grensesnittkontroll

Kontroll på tvers av fagdisipliner. Benyttes der det er grnseområder hvor resultatet av prosjekteringen enten blir motstridende eller blir utelatt fordi den ene part tror den andre ivaretas problemet og omvendt. Ansvaret for tverrfaglig kontroll inndeles i fag – f.eks. tverrfaglig kontroll brann.

Tilsyn i byggesak Tilsyn i byggesak er kommunens virkemiddel for å påse at bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven følges. Tilsyn kan være alle metoder som er nødvendig for å avdekke regelbrudd. Det kan f.eks. være besiktigelse, stikkprøver av enkelte valgte løsninger i prosjekteringen eller utførelsesfasen, tilsyn i prosjektets dokumenter sammen med inspeksjon på byggeplassen.

Tilsyn i driftsfase Forebyggendeforskriften Kap. 6: Brann- og eksplosjonsvernlovens § 13 pålegger kommunene en særskilt plikt til å identifisere og føre fortegnelse over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier samt føre tilsyn med disse.


overgang fra prosjektfase til driftsfase: disposisjon for … · 2015-03-19 · 4 sammendrag og...

Documents