Sak 1: Konstituering

Sakspapir til landsmøtet 2020

Vedlegg: • Forslag til sakliste • Forslag til tidsplan • Forslag til forretningsorden

Sak 1.1 Val av skrivarar Framlegg til vedtak: Kulturrådgjevarane Solveig Brekke Hauknes og Rita Sirirud Vatnehol blir valt til skrivarar. Sak 1.2 Val av ordstyrar Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet. Sak 1.3 Godkjenning av innkalling §4.1 i lova til Noregs Ungdomslag seier følgjande: ”Styret i Noregs Ungdomslag kallar inn til landsmøte kvart år. Førebels sakliste skal sendast ut 3 månader før landsmøtet. Omframt landsmøtet vert halde når landsmøtet eller styret vedtek det, eller når 1/3 av fylkeslaga krev det. Endeleg sakliste og sakspapir skal sendast ut 1 månad før landsmøtet.” Innkallinga til det digitale landsmøtet, med førebels sakliste, vart sendt ut elektronisk til alle lokal- og fylkeslag 18. juni, og samtidig publisert på www.ungdomslag.no. Endeleg sakliste med sakspapir vart lagt ut på NU sine heimesider 26. august, og blei samtidig sendt elektronisk til dei utsendingane som var påmeldt innan påmeldingsfristen. Innkalling og sakspapir er sendt ut innanfor dei fastsette fristane. Framlegg til vedtak: Innkallinga blir godkjent. Sak 1.4 Godkjenning av sakliste §4.2 b) i lova til Noregs Ungdomslag seier følgjande: ”Gjennom lokallag og fylkeslag kan medlemmene kome med framlegg om saker til landsmøtet. Sakene med grunngjeving må vere melde skriftleg til styret i Noregs Ungdomslag seinast 8 veker før landsmøtet”. I den førebelse innkallinga som vart sendt ut 18. juni, vart laga gjort merksame på at fristen for å melde inn saker og/eller lovendringsframlegg var sett til 7. august. Styret har ikkje motteke innmeldte saker innan fristen.

Landsmøtet 2020

Framlegg til vedtak: Styret sitt forslag til sakliste blir godkjent. Sak 1.5 Godkjenning av fullmakter Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet. Sak 1.6 Godkjenning av tidsplan og forretningsorden Forslag til tidsplan og forretningsorden ligg vedlagt. Framlegg til vedtak: Tidsplan og forretningsorden for landsmøtet blir godkjent. Sak 1.7 Val av redaksjonsnemnder Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet Sak 1.8 Val av teljekorps Framlegg til vedtak: Kontoret i Noregs Ungdomslag blir valt til teljekorps. Sak 1.9 Val av protokollunderskrivarar Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet

Landsmøtet 2020

Forslag til sakliste: 1. Konstituering

1.1. Val av skrivarar 1.2. Val av ordstyrarar 1.3. Godkjenning av innkalling 1.4. Godkjenning av sakliste 1.5. Godkjenning av fullmakter 1.6. Godkjenning av tidsplan og forretningsorden 1.7. Val av redaksjonsnemnder 1.8. Val av teljekorps 1.9. Val av protokollunderskrivarar

2. Årsmelding 2019

3. Rekneskap 2019

4. Forhandlingar Frilynt Norge

5. Arbeidsprogram 2021-2022

6. Budsjett 2021-2022

7. Fråsegner

8. Val 8.1. Val av leiar 8.2. Val av styre og arbeidsutval (AU) 8.3. Val av revisor 8.4. Val av valnemnd

Landsmøtet 2020

Forslag til tidsplan:

Laurdag

08.30-09.30 Registrering av utsendingane, test av den digitale løysinga 09.30-10.00 Velkomne, opprop og opning

Sak 1 Konstituering 10.00-11.00 Leiaren sin tale

Sak 2 Årsmelding 2019 Sak 3 Rekneskap 2019

11.00-11.15 Kaffipause 11.15-13.00 Sak 4 Forhandlingar Frilynt Norge 13.00-13.30 Lunsj 13.30-15.00 Sak 5 Arbeidsprogram

Sak 6 Budsjett 2021-2022 Sak 7 Fråsegner Orientering frå Kontingentutvalet

15.00-15.15 Kaffipause 15.15-16.00 Sak 8 Val 16.00 Avslutting

Landsmøtet 2020

Forslag til forretningsorden: Ordstyrarar Til å leie møtet vert det vald 2 ordstyrarar. Vedtaksprotokoll Generalsekretæren fører protokoll frå landsmøtet. I protokollen skal det berre førast namnet på dei som deltek i debatten, framlegg, namna på dei som kjem med framlegg, røysteresultat og endeleg vedtak. Landsmøtet skal velje to til å skrive under møteprotokollen. Innlegg Utsendingar som ynskjer ordet må teikne seg digitalt. Landsmøtet vedtek ev. avgrensingar i taletid på enkelte saker. Replikkar Til kvart innlegg kan det bli gitt maksimalt 2 replikkar og 1 svarreplikk.

Til saksførehavinga Dersom utsendingane har merknader til saksgangen i møtet, kan ein ta ordet til saksførehavinga. Framlegg Framlegg skal leverast skriftleg til ordstyrarane digitalt, underteikna med vedkomande sitt namn, og namnet på laget vedkomande er utsending frå. Etter at det er sett strek i ei sak, er det ikkje lenger høve til å kome med nye framlegg eller trekkje attende framlegg som tidlegare er sett fram. Røystemåtar Når saker skal avgjerast gjeld vanleg fleirtal, med unntak av lovendringar der det skal vere 2/3 fleirtal. Røystinga blir utført digitalt. Val Dersom det er røysta på fleire enn to ved val av leiar, skal det vere omval når ingen har fått meir enn halvparten av røystene, til dess det er berre to å velje mellom. Får desse to likt røystetal, blir valet avgjort med loddtrekning. Dersom det blir røysta berre på to leiarkandidatar og begge får like mange røyster skal det vere omval. Er røystetalet likt andre gongen, blir valet avgjort med loddtrekning. Ved dei andre vala er dei valde som får flest røyster Oppteljing av røyster Blanke røystesetlar eller røystesetlar som tyder på at ein ikkje vil ta stode til val eller sak, skal teljast opp og vere med i utrekningsgrunnlaget for saker som krev kvalifisert eller absolutt fleirtal. Blanke røystesetlar eller tilsvarande røystesetlar tel ikkje i saker som krev vanleg fleirtal.

Landsmøtet 2020

Sak 2 Sak 2: Årsmelding 2019 Vedlegg:

• Årsmelding for 2019 (i eige hefte) Vedlagt i eige hefte ligg styret si årsmelding for arbeidsåret 2019. Forslag til vedtak: Landsmøtet godkjenner årsmeldinga for 2019.

Landsmøtet 2020

Sak 3: Rekneskap 2019 Vedlegg:

• Rekneskap 2019, med revisjonsmelding Komplett årsrekneskap med revisjonsmelding for 2019 ligg vedlagt, trykt i same heftet som årsmeldinga. Rekneskapen er sett opp etter eit standard rekneskapsoppsett, men med meir utfyllande notar enn det som er påkravd. Styret vurderer at standardoppsettet er lite opplysande for landsmøtet, med tanke på korleis ressursane har blitt disponert i året som har gått. Styret legg difor som vanleg også fram eit prosjektrekneskap, som er i tråd med korleis budsjettet er utforma. Dette ligg i note 2 til rekneskapen. Budsjettet som styret vedtek er satt opp etter same mal som prosjektrekneskapen i note 2. Styret får framlagt økonomiske rapportar samanstilt med budsjett til alle styremøte, og desse to styringsdokumenta gir styret eit godt grunnlag for økonomisk kontroll. Det blir difor teke utgangspunkt i note 2 Prosjektrekneskap i den vidare omtalen av det økonomiske resultatet. Årsresultatet Den endelege rekneskapen er gjort opp med eit overskot på kr 398.435, mot eit budsjettert underskot på kr 5.697. Resultat som er kr 404.132 betre enn budsjettert. Årsaka til at styret har budsjettert med eit underskot, er at organisasjonen dei siste åra har gått med til dels store driftsoverskot. Overskotet skuldast ekstrainntekter for arbeid med koordinering av Kulturalliansen og Teateralliansen. Dette gjorde m.a. at landsmøtet ved godkjenninga av rekneskapet i 2016, disponerte kr 500.000 til eit eige aktivitetsfond, slik at styret har hatt handlingsrom til å drive aktivitet med underskot. Pr. 1.1.2019 sto det kr 431.757 på fondet. Styret foreslår at kr 200.000 av overskotet blir sett av til å dekkje ekstrakostnader ved 125-årsjubileet i 2021 og at kr 150.000 blir sett av til å dekkje kostnadane til å produsere ei jubileumsbok. Resten av overskotet, kr 48.435, av overskotet i 2019 blir overført til aktivitetsfondet. Pr. 1.1.2020 vil det då stå kroner 480.192 til disposisjon på fondet. Den økonomiske situasjonen Den ekstra ressurstilføringa NU har hatt dei siste åra, har betydd både at organisasjonen har fått bygd seg opp ein større eigenkapital, og at vi samtidig har hatt ressursar til å satse ekstra på ein del tiltak som vi til vanleg ikkje hadde hatt midlar til. Besøksrunden, sommarleiren, instruktøropplæringa, ungt leiarskap og Folkepedia er døme på dette. Vi har også i 2019 hatt god tilgang til midlar slik at vi kunne oppretthalde dei satsingane som vi starta i 2017 og 2018. Vi ser at vi i 2020 vil få noko mindre i statsstøtte som gjer at vi vil ha det noko trongare. Vi har ei positiv utvikling innan nokre prosjekt slik som Ungt Demokrati, slik at vi likevel vil kunne oppretthalde desse satsingane. Usikkerheit rundt utviklingane av dei statlege tildelingane gjer at vi ikkje er sikre på korleis situasjonen vil vere på lang sikt. Satsingar i 2019

Landsmøtet 2020

I 2019 har vi vidareført dei gode satsingane frå 2017 og 2018 med ei styrking av landsmøtet, sommarleiren og instruktøropplæringa, for å utvikle tilbod som skal nå ein endå større del av medlemsmassen. Dette er satsingar som vi treng tid på å bygge opp, og styret si oppfatning er at vi er på god veg. I tillegg vidareførte vi Ungt leiarskap som vi i 2020 har vidareutvikla og endra til Ungt Demokrati. Dette prosjektet skal vere med og utvikle unge si forståing for den viktige rolla demokratietspelar, og gi dei kompetanse for å utvikle seg som leiarar og personar. Vi var også med på å arrangere Småleik i Oslo, som var eit vellykka arrangement for barn og unge. I saman med dei andre barnestemna i organisasjonen har dette gitt oss kompetanse som vi skal vidareformidle til andre lag gjennom ei arrangørhandbok. Nærare om resultatet Dei fleste prosjekta i årsrekneskapen har vore drivne som budsjettert, og med berre små differansar. Det er ikkje alle budsjetterte midlar på instruktøropplæring og gjesteinstruktørordninga som har vorte brukt opp, men dette handlar også om etterspørsel. Vi hadde også noko lågare kostnader i samband med Landsmøtet enn budsjettert. Medlemsinntektene er så å seie på budsjett, sidan dei berre er kr 7.088 under, men heile kr 57.978 betre enn i 2018. Styret budsjetterte med kr 2.500.000 både i 2018 og 2019, og sjølv om vi håper på medlemsauke så vil vi ikkje auke budsjettet i 2020. Det gode årsresultatet, på kr 398.435 i 2019 skuldast i grove trekk at vi fekk inn kr 200 000 meir i momskompensasjon enn budsjettert, og at vi har hatt høgre inntekter på prosjekt, slik som Småleik. Vi har også hatt underforbruk i enkelte av prosjekta våre. Så grunnen for overskotet er ikkje at det har vore lav aktivitet i organisasjonen, men heller det motsette, som har vore følgd av høgre inntekter. Framlegg til vedtak: Landsmøtet godkjenner årsrekneskapen for 2019, som viser eit overskot på kr. 398.435. Kr. 48.435 av overskotet vil bli forslått overført til aktivitetsfondet, som etter denne overføringa vil ha ein saldo på kr 480.192. Aktivitetsfondet skal framleis kunne disponerast til å styrke drifta på utvalde område, og styret blir gitt handlingsrom til å drive med underskot også i 2021 og 2022 dersom vi finn dette føremålstenleg for å oppretthalde eller styrke nødvendige satsingar. Av resten av overskotet på kr 350.000 blir kr 200.000 sett av til å dekkje ekstrakostnader ved 125-årsjubileet i 2021, og kr 150.000 blir sett av til å dekkje kostnadane til å produsere ei jubileumsbok.

Landsmøtet 2020

Sak 4: Forhandlingar Frilynt Norge Vedlegg:

• Innkomne forslag til vedtak Noregs Ungdomslag og Frilynt Norge er to nasjonale kulturorganisasjonar i Noreg. I spørsmålet om desse skal inngå forhandlingar om ei potensiell samanslåing, er det behov for nøkkelinformasjon om dei to organisasjonane. Her er ei oversikt over aktivitetar, medlemstal og kontingentsatsar, samt nokre sentrale tema for ein eventuell forhandlingsprosess. Bakgrunn Noregs Ungdomslag og Frilynt Norge har i ei årrekkje samarbeida i ulike fora som Studieforbundet kultur og tradisjon, Nordisk Samorganisasjon for Ungdomsarbeid (NSU), Bygdemafiaen og Teateralliansen. Før det tette samarbeidet i spesielt Teateralliansen var dei to organisasjonane nærmast for rivalar å rekne, men partane har dei siste åra sett verdien av å jobbe meir saman. Leiinga i dei to organisasjonane hadde i desember 2019 eit sonderingsmøte for å sjå på potensialet i samarbeide også på andre område. Utfallet av samtalane var at ein også bør sjå på om det kan vere aktuelt med ei eventuell samanslåing av Noregs Ungdomslag og Frilynt Norge på sikt, ettersom dette vil kunne styrke begge organisasjonane både fagleg og økonomisk. Styret i Noregs Ungdomslag vedtok på styremøte 01.02.2020 å legge fram for landsmøtet 2020 ei sak om å inngå forhandlingar med Frilynt Norge. Dersom landsmøtet godkjenner planen om å inngå forhandlingar om ei samanslåing, vil utgreiingsarbeidet med vedtaksak mest truleg kome opp på landsmøtet i 2021. Frilynt Norge vart stifta i 1965 av ungdomslag i Vestfold og Akershus. Laga ønskja å skipe ein organisasjon etter same lest som Noregs Ungdomslag, men utan nynorskprofil. Frilynt Norge har dei siste åra blitt spesielt sterke på amatørteater, og er no den største landsdekkande organisasjonen på feltet. Frilynt Norge har også lag og medlemmar som driv med heilt andre aktivitetar enn teater. Blant anna driftar fleire av laga ungdomshus, driv med dans osv. Leiinga i Frilynt ser fordel av å slå seg saman med NU for å bli sterkare på fleire fagfelt som medlemmane deira er opptekne av. Noregs Ungdomslag på si side har ei breiare og jamnare fordeling av aktivitetar, men tyngda ligg innanfor dans, teater og husdrift. Ved å slå seg saman med Frilynt Norge, vil NU kunne få styrka spesielt det teaterfaglege tilbodet i organisasjonen, men vil i tillegg få høve til tilført ressursar til andre fagområde etter ei omdisponering av administrative ressursar. Begge organisasjonane er partipolitisk og religiøst nøytrale, samt tufta på eit frilyndt grunnsyn. Dei to organisasjonane passar dermed godt saman, noko som gjer at styra trur at samanslåing vil kunne føre til at alle fagfelta blir styrka. Per i dag er Frilynt Norge sterke på rekruttering av unge, medan NU er sterke på organisasjonsdemokrati og generasjonssamlande aktivitetar. I fellesskap vil vi lettare kunne nå ut til breidda av alle aldrar og kulturelle interesser i heile Noreg. I innleiande samtalar har leiinga i begge organisasjonane understreka at målet er ein mangfaldig og fagleg sterk kulturorganisasjon. I kva grad og korleis, blir derimot opp til dei eventuelle forhandlingane å konkretisere.

Landsmøtet 2020

Medlemstal (per 31.12.2019) og kvifor desse har betyding Frilynt Norge (Frilynt) Medlemstal: 17 175 79,1 prosent (13 590) er under 26 år 20,9 prosent (3585) er over 26 år

Noregs Ungdomslag (NU) Medlemstal: 13 521 36,9 prosent (4984) er under 26 år 63,1 prosent (8537) er over 26 år Ved samanslåing Medlemstal: 30 696 60,5 prosent (18 574) er under 26 år 39,5 prosent (12 122) er over 26 år Med over 30 000 medlemmar frå alle fylke, vil den nye organisasjonen bli den desidert største i Noreg innanfor breiddekultur. Dette vil kunne gje større politisk gjennomslag for organisasjonen sine interesser gjennom blant anna høyringar og presseutspel. I praksis betyr det at departement, media, sponsorar og andre vil lettare få augo opp for våre behov og ønskjer. Det er svært mange organisasjonar som knivar om merksemd, og ved å doble medlemsmassen vil vi heilt klart få ein tung posisjon i kampen om blant anna økonomiske rammevilkår for laga våre. Sjølve aldersfordelinga av medlemmar er relevant av to grunnar:

• Organisasjonar kor meir enn 50 prosent av medlemmane er under 30 år, får ordinært medlemskap i Landsrådet for Barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) med fulle demokratiske rettar. Medlemsskapet gir også tilgang til å søkje på alle støtteordningane LNU administrerer. Til dømes kan ikkje NU søkje om midlar frå LNU Kultur. Frilynt Norge er i dag ordinært medlem, medan Noregs Ungdomslag har observatørstatus.

• Fordelingsutvalet til Barne- og ungdomsdirektoratet (Bufdir) gir betydeleg høgare støtte til organisasjonar

kor meir enn 50 prosent av medlemmane er under 26 år. Frilynt Norge får i dag full utteljing, medan NU får omlag 80 prosent mindre utteljing for sine medlemmar. Til dømes fekk Frilynt 4 077 793kr for siste grunnlagsår, medan NU fekk 1 356 006kr, totalt ca. 5,4 millionar kr. Ved samanslåing vil det samla tildelingsbeløpet auke med 1 million til ca. 6,5 millionar kr, noko som vil utgjere mykje i aktivitet i ein organisasjon.

Kontingentsatsar og kvifor desse har betyding

• Frilynt Norge har ein enkel kontingentmodell, der kvart lag betalar 4000kr i året til sentralleddet. Kontingent for personmedlemskap går direkte til lokallaget som sjølv bestemmer satsane.

• Noregs Ungdomslag har ein meir komplisert modell:

Sentralleddet sine satsar:

Landsmøtet 2020

Kontingent per lag: 1200 Kontingent for lag som ikkje har registrert medlemmer i Hypersys: 2200 Kontingent for huslag: 3500 Kontingent per medlem under 26 år: 95 Kontingent per medlem over 26 år: 190 Kontingent for medlemmer under 26 år som er meldt inn direkte i NU: 150 Kontingent for medlemmer over 26 år som er meldt inn direkte i NU: 300

I tillegg tek enkelte av fylkeslaga kontingent. Som i Frilynt Norge, kan lokallaga til NU sjølv bestemme satsar medlemmane betalar til lokallaget i medlemskontingent. I sum betalar dermed dei fleste medlemmar ein tre-delt kontingent (sentralledd, fylkeslag og lokallag). Ved samanslåing må NU og Frilynt som konsekvens bli einige om ein felles kontingentmodell. Om den nye organisasjonen held på Frilynt sin kontingentmodell blir det ein fast lagskontingent på 4000kr per lag. Lag med færre enn 15 vaksne medlemar vil få ei lita auke i kontingenten til NU sentralt, medan lag med fleire enn 15 vaksne medlemmar vil få ein reduksjon i kontingenten. Frå medlem nummer 15 og oppover vil all innkravd kontingent gå til lokallaget. Fordelen med denne modellen er at han er føreseieleg for lagsøkonomien ettersom laget betaler eit fast årleg beløp til sentralleddet. Den totale kontingentbelastinga inn til NU vil for dei fleste bli lågare. For sentralleddet vil inntektene bli lågast ved å halde på Frilynt sin modell. Til dømes får sentralleddet til NU i dag 2,5 millionar i kontingentinntekter. Ved overgang til rein langskontingent på 4000kr, vil den same inntekta for dei gamle NU-laga bli betydeleg redusert til omlag 1,3 millionar. Totalt vil dei samla kontingentinntektene hamne på om lag 2,1 millionar kroner. Om den nye organisasjonen held på NU sin modell, vil personmedlemmane frå Frilynt bidra med 1,97 millionar kroner, i tillegg til 240 000kr i samla lagskontingent. Totalt vil kontingentinntektene frå NU og Frilynt til saman utgjere 4,7 millionar. Dette vil kunne gje grunnlag for ei solid organisasjonsdrift, men det blir dyrare med medlemskap for medlemmane i Frilynt. For medlemmane i NU vil det bli det same som i dag. Drift og sentrale arrangement Noregs Ungdomslag har hovudkontor i Oslo sentrum med seks tilsette. Sekretariatet har generalsekretær, organisasjonskonsulent, kommunikasjonsrådgjevar, folkedansrådgjevar, rådgjevar for teater og bunad, samt politisk rådgjevar som også følgjer opp husarbeidet i organisasjonen. NU har kontorfellesskap med ei rekkje andre kulturorganisasjonar som bl.a. Kulturvernforbundet, Vellenes Fellesorganisasjon og Norges Husflidslag. Plasseringa gir NU viktig tilgang til relevante nettverk, organisering av møte med lett tilgang frå heile landet, og elles vere tett på prosessar i departementa og partia. I 2020 var det lagt opp til følgjande sentrale arrangement i regi av sentralleddet til NU:

• NU-helg og landsmøte, 24.-26. april (dei over 14 år) • Sommarleiren, 30. juni til 5. juli (aldersgruppe 13-25 år) • Landsrådsmøte, 23.-25. oktober (målgruppe fylkeslaga) • Fem instruktørkurs i dans på ulike stader i landet, samt fleire teaterkurs.

Landsmøtet 2020

Frilynt Norge har hovudkontor i Sandefjord med ni tilsette. Sekretariatet har generalsekretær, økonomiansvarleg, seks teaterrådgjevarar samt ein dagleg leiar for ungdomshuset Napern 1916. I Sandefjord driftar elles Frilynt Norge eit stort lager med kostyme, kulissar, rekvisittar, teatersminke og spesialeffektar. I 2020 var det lagt opp til følgjande sentrale arrangement i regi av sentralleddet til Frilynt Norge:

• VinterCamp Trøndelag 16.-19. februar (aldersgruppe 13-18 år • Vintercamp Vestfold og Telemark 21.-23. februar (aldersgruppe 13-18 år) • STAGE inkludert landsmøte 17.-19. april (aldersgruppe 18 år og oppover) • Splæshcamp 3.-8. august (aldersgruppe 13-19 år) • Teaterweekend i Viken 11.-13. september (aldersgruppe 13-18 år) • Nasjonal skolerevysamling 3.-4. oktober

Sentrale tema for forhandling Det er først gjennom faktiske forhandlingar at organisasjonane vil kunne kome i djupna på kva eventuelle konsekvensar av ei samanslåing vil vere. Det er likevel viktig at medlemmane og laga i NU melder ifrå om sine behov og ønsker, slik at dette kan vere rettleiande for organisasjonen i forhandlingsprosessen. Her er nokre tema vi trur vil utpeike seg: Fagfelta Frilynt Norge signaliserer at dei ønskjer å bli ein meir mangfaldig kulturorganisasjon, men har som sagt i dag ein sterk teaterprofil. For NU vil det derfor vere eit viktig forhandlingspunkt å sørge for at alle fagfelta blir bevart og styrka, og at breidda av kulturaktivitetane også gjengspeglar seg i marknadsføringa av den nye organisasjonen. Kva skal identiteten til den nye organisasjonen vere? Nynorsk Frilynt Norge er språkleg nøytralt, medan NU har nynorsk som administrasjonsspråk. Nynorskrørsla har vore historisk viktig for NU, samtidig som det er mange medlemmar og lag som ikkje nyttar nynorsk. Frilynt Norge på si side er ikkje imot nynorsk, men har heller ingen språkbruksplan eller liknande. Kva rolle skal nynorsken skal ha etter ei eventuell samanslåing? Sekretariat Ei samanslåing vil føre til ein meir effektiv stab for begge organisasjonane. Den eine general-sekretæren vil verte overflødig, og det trengst berre éi rekneskapsteneste. Rådgjevarane vil kunne omdisponerast for å betre dekkje breidda av behova til medlemmane. Dette vil kunne kome spesielt NU til gode – som i dag prøver å dekkje over mange felt med få stillingar. Korleis skal det nye sekretariatet sjå ut? Kva roller skal fyllast? Kor skal kontoret/kontora vere? Framlegg til vedtak: Landsmøtet vedtek å gå i samtalar med Frilynt Norge om ei eventuell samanslåing. Landsmøtet ber styret om å starte samtalar med Frilynt Norge med eit mål om å legge fram eit forhandlingsforslag om ei eventuell samanslåing til vedtak i 2021 eller 2022.

Landsmøtet 2020

Innkomne forslag til vedtak Det har kome inn to forslag til vedtak i saka utan om styre si innstilling til vedtak. Dette er som følgjer:

1. Frå BUL Sarpsborg: Saka utsettast 2. Frå Eidsiva Fylkeslag: Årsmøtet 2020 i Eidsiva fylkeslag ønsker å utsette drøftinger om samarbeid mellom

Frilynt Norge og Noregs Ungdomslag til 2021. Årsmøtet 2020 i Eidsiva fylkeslag ønsker en bred og prinsipiell utredning fra NU som grunnlag for drøftinger i lokallagene og fylkeslaget før saken kan bli fremmet for NU sitt landsmøte.

Landsmøtet 2020

Sak 6 Sak 5: Arbeidsprogram 2021-2022 Vedlegg:

• Forslag til arbeidsprogram 2021 – 2022 • Langtidsprogram 2019 – 2022

Det vert i denne saka vist til langtidsplan for Noregs Ungdomslag for perioden 2019-2022, og som ligg vedlagt saken. Styret legg med dette fram forslag til arbeidsprogram for andre halvdel av langtidsplanperioden. Styret sitt planforslag må sjåast i samanheng med dei overordna strategiane i langtidsplanen. Forslaget til arbeidsprogram viser dei tiltak som styret meiner ein skal fokusere på i denne perioden for å kunne oppnå strategiane i langtidplanen. Forslaga er satt opp med tiltak for å nå måla i langtidsprogrammet, der tiltaka er satt opp i prioritert rekkefølge og er mogleg å prioritere innan. Det er sansynleg at ein ikkje vil kunne klare å gjennomføre alle tiltaka på lista i denne perioden, og derfor er dei prioriterte i viktigheit. Så har vi andre faste tiltak som er ei liste over våre faste tiltak, der vi enten har eksterne midlar eller er faste arrangement som landsmøtet har sagt vi skal satse på. Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtek forslaget til arbeidsprogram for perioden 2021-2022.

Landsmøtet 2020

Forslag til arbeidsprogram for perioden 2021-2022 Tiltak for å nå måla i langtidsprogrammet:

1. Samle og synleggjere medlemsfordelane i NU 2. Tilby lokallaga 8 kurs i året (Gjesteinstruktør) 3. Utvikle ei kursrekke for organisasjonsopplæring 4. Fire instruktørkurs i dans og fire teaterkurs kvart år 5. Fullføring av satsing Norland 6. Utvikle ein strategi for dansefeltet i NU 7. Etablere ei fagsamling for teater i samband med NU-helga 8. Utvide Huset i Bygda-prosjektet til fleire fylke 9. Arrangere huskonferanse hausten 2021 10. Samordne hus-prosjekta våre (huset i bygda og NU kulturformidling) 11. Gå i dialog med fylkeslag om tilsetting av fylkessekretær som bidreg til å styrke organisasjonen regionalt 12. Samordne nettressursane i NU

Andre og faste tiltak

• Landsmøte 2021 og 2022 • Landsråd 2021 og 2022 • Sommarleir 2021 og 2022 • NORDLEK 2021 og 2024 • Bunad på UNESCO • 125årsjubileum 2021 • Kven veit? 2021 og 2022 • Ungt demokrati 2021 og 2022 • Delta i nordiske møte (m.a. gjennom Nordlek-organisasjonen) • Delta aktivt i Studieforbundet kultur og tradisjon, Kulturalliansen og Frivillighet Norge • Politisk påvirkning • Huset i Byda-prosjekta • Folkepedia • NU Kulturformidling (ungdomshus.no)

Landsmøtet 2020

Langtidsprogram for 2019 – 2022 Langtidsplanen fatset ein overordna visjon og hovudmål for Noregs Ungdomslag for den komande fireårsperioden. Vidare er det fastsett sju ulike strategiar for å nå hovudmålet. Vedteke på landsmøtet i 2018. Visjon for Noregs Ungdomslag: Levande lokalkultur Hovudmål for perioden 2019-2020: Sikre Noregs Ungdomslag sin posisjon som ein organisasjon for lokalkultur og levande lokalmiljø. 1. Styrke medlemmene sin tilgang på møteplassar og opplæringsarenaer. Det lokale ungdomslagsarbeidet er grunnsteinen for alt arbeid i Noregs Ungdomslag. Vi er avhengig av at alle medlemmer har god tilgang både på møteplassar og arenaer for læring og utvikling, for at ungdomslaget skal vere noko som held på medlemmer over lengre tid. 2. Styrke instruktørane og leiarane sin kompetanse for å drive og skape meir aktivitet. Dei lokale eldsjelene er viktig for å drive og utvikle aktiviteten i lokallaga. Det er viktig at Noregs Ungdomslag legg til rette for at eldsjelene får auka kompetansen sin, for at aktiviteten også kan auke. Berre på denne måten kan ein legge til rette for at nytt engasjement veks fram, slik at ein også har eldsjeler i framtida. 3. Styrke laget og ungdomshuset som ein arena for lokal kulturaktivitet. Lokallaga og ungdomshusa skal også i framtida vere viktige arenaer for den lokale kulturaktiviteten. Noregs Ungdomslag vil arbeide for at laget og huset kan drivast på ein effektiv måte, slik at mest mogleg av laget sine ressursar kan gå til å auke aktiviteten. 4. Styrke folkedansen, folkemusikken, bunaden og amatørteatret som folkelege kulturuttrykk. Vi har ei viktig oppgåve i å formidle og utvikle den immaterielle kulturarven som lever i den lokale aktiviteten. Tradisjonane spesielt innanfor folkedans og amatørteaterarbeid er lange i ungdomslaga, og det må vere ei nasjonal bevisstheit rundt forvaltninga av denne kulturarven. 5. Styrke dei tillitsvalde sin kompetanse og interesse for å drive og utvikle laget. Mange ungdomslag har liten utskifting av tillitsvalte, fordi medlemmene ofte er meir oppteken av å vere med på aktiviteten i laget, enn å drive sjølve laget. NU har eit særleg ansvar for å løfte fram den viktige rolla dei tillitsvalde i både lokallag og fylkeslag har, for å drive både laget og organisasjonen vidare. 6. Styrke organisasjonen regionalt, for å sikre alle lokallaga lik tilgang på ressursar. Fylkeslaga i Noregs Ungdomslag har ikkje lengre den same plassen i organisasjonsstrukturen som før. Dette heng saman med at det ikkje er alle lokallag som er knytt til noko fylkeslag, sidan fleire har lagt ned drifta dei seinare åra. Dette gjer det utfordrande å nå fram til alle lokallaga med det same tilbodet.

Landsmøtet 2020

7. Fremje lokallaga sine interesser i den nasjonale kultur- og frivilligheitspolitikken. For at den lokale ungdomslagsaktiviteten skal ha gode rammevilkår, må behova deira synleggjerast i den nasjonale kultur- og frivilligheitspolitikken. NU må difor ta ei sentral rolle innanfor dei ulike paraplyorganisasjonane som arbeider interessepolitisk, og overfor nasjonale politikarar.

Landsmøtet 2020

Sak 7 Sak 6: Budsjett 2021-2022 Vedlegg:

• Forslag til budsjett Lova til Noregs Ungdomslag fastslår at landsmøtet skal vedta arbeidsprogram og budsjett kvart andre år. Budsjett for perioden 2019-2020 blei vedteke på landsmøtet i Oslo i 2018, og budsjett for perioden 2021- 2022 skal følgjeleg vedtakast på landsmøtet i år, samtidig som arbeidsprogram for same periode blir vedteke. Budsjettet er utarbeidd med bakgrunn i styret sine ønskjer om satsingar og tiltak dei komande åra, slik dei framkjem i forslaget til langtidsplan og arbeidsprogram. Det er som vanleg utfordrande å sjå den økonomiske situasjonen for Noregs Ungdomslag to år fram i tid. Mykje av budsjettføresetnadene kan endre seg i løpet av to år, og styret legg difor fram eit forslag til rammebudsjett for den nemnde perioden. Rammebudsjettet vil bli konkretisert av styret ved inngangen til kvart kalenderår, samtidig som måla i arbeidsprogrammet blir konkretisert i ein handlingsplan. Det er uansett klart at dei næraste åra sannsynlegvis vil vere meir krevjande økonomisk, enn dei føregåande, fordi NU har hatt ekstraordinære inntekter dei siste åra. Det er fleire satsingar som er sett i verk som styret ønskjer å vidareføre (jf. kommentarane under rekneskapssaka), m.a. sommarleiren, instruktøropplæring og Ungt demokrati. Vi jobbar heile tida med å søkje støtte hos andre for å kunne finansiere dei satsingane vi har, og dette er noko vi har lykkast med, eit eksempel på dette er ungt demokrati der vi har fått totalt 1,7 millionar til å drive dette prosjektet i ein treårsperiode, så forhåpentlegvis vil desse satsingane krevje noko mindre økonomiske ressursar framover, når vi no får meir i ekstern støtte og prosjekta blir meir sjølvgåande. På bakgrunn av dette foreslår styret å budsjettere med underskot dei komande to åra, slik at vi kan ferdigstille satsingane og jobbe med å utvikle fleire fordelar for laga våre. I dette ligg det også ei forventning om at satsingane skal bere seg meir økonomisk på sikt. Det samla underskotet er på kr 300.000 for dei to åra, noko som svarer til omlag halvparten av aktivitetsfondet, som også er omtalt under rekneskapssaka. Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtek forslaget til budsjett for 2021-2022. Styret får med dette rammer for å drive med underskot for å ferdigstille nødvendige satsingar.

Landsmøtet 2020

Forslag til budsjett Rekneskap

2019 Budsjett

2020 Rammebudsjett 2021 Rammebudsjett 2022

Netto Netto Inntekter Kostnader Netto Inntekter Kostnader Netto Kontingent 2 492 912 2 500 000 2 500 000 0 2 500 000 2 500 000 0 2 500 000 Driftstilskot 4 884 113 4 551 006 4 690 000 0 4 690 000 4 720 000 0 4 720 000 Sum inntekter 7 377 025 7 051 006 7 190 000 0 7 190 000 7 220 000 0 7 220 000 Kontor/personal -4 872 881 -5 403 500 0 -5 750 000 -5 750 000 0 -5 890 000 -5 890 000 Styringsstruktur -809 331 -865 000 550 000 -1 315 000 -765 000 350 000 -1 155 000 -805 000 Arrangement /opplæring -561 108 -537 000 1 250 000 -1 750 000 -500 000 1 100 000 -1 550 000 -450 000 Prosjekt/satsingar -114 822 -12 357 600 000 -650 000 -50 000 600 000 -650 000 -50 000 Informasjonsarbeid -620 448 -355 000 25 000 -300 000 -275 000 25 000 -200 000 -175 000 Sum -6 978 590 -7 172 857 2 425 000 -9 765 000 -7 340 000 2 075 000 -9 445 000 -7 370 000 Driftsresultat 398 435 -121 851 9 615 000 -9 765 000 -150 000 9 295 000 -9 445 000 -150 000 Finansresultat 0 0 0 0 0 0 0 0 Årsresultat 398 435 -121 851 9 615 000 -9 765 000 -150 000 9 295 000 -9 445 000 -150 000

Landsmøtet 2020

Sak 7: Fråsegner

Vedlegg:

• Rammevilkår for demokratiet • Hundre år med nordisk folkedanssamarbeid

Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også ha funksjon som politikkutforming, for å utforme eller stadfeste politikk i ulike saker. Ei fråsegn kan vere retta både eksternt ut av organisasjonen, eller internt i organisasjonen, for å gje styret ei politisk plattform i ulike saker. Styret i Noregs Ungdomslag legg fram 2 fråsegner for landsmøtet. Styret sine forslag til fråsegner har følgjande tema: Fråsegn 1: Rammevilkår for demokratiet Fråsegn 2: Hundre år med nordisk folkedanssamarbeid Det er redaksjonskomiteen som innstiller på vedtak av dei ulike fråsegnene.

Landsmøtet 2020

Rammevilkår for demokratiet Nordmenn er svært deltakande i frivillig aktivitet, noko som bidreg til verdiskaping i samfunnet av både sjeleleg og økonomisk art. Frivillig arbeid er dessutan kjekt og gjevande for alle involverte. Noregs Ungdomslag (NU) er berre éin av ei lang rekke demokratiske, frivillige organisasjonar i Noreg. Saman utgjer vi ryggmergen til det norske demokratiet – ei oppgåve vi ikkje tek lett på. NU skapar engasjement og levande lokalmiljø gjennom folkelege kulturaktivitetar, og ved å vere frilyndte – altså opne og inkluderande. Ved ei sterk tru på demokratiet og demokratiopplæring, byggjer vi dessutan enkeltindivid til å stå stødigare i samfunnet. Demokrati er å tru på seg sjølv og på andre – å ta ansvar, samarbeide og å ta omsyn. For NU betyr demokrati også å jobbe for aktiviteten medlemmene engasjerer seg i, gjennom å organisere aktivitetar og arrangement, styrearbeid og landsmøtedeltaking. Hos oss har alle medlemmer fulle demokratiske rettar frå 14 år, slik at dei lærer å delta, diskutere og påverke framtida si både i og utanfor organisasjonen. Det er viktig at styresmaktene forstår rolla vi har, og bidreg med driftsmidlar som støttar opp organisasjonane sitt kontinuerlege, langsiktige demokratiarbeid. Prosjektuavhengige driftsmidlar er naudsynt for å gjennomføre styremøte, landmøte og organisasjonsopplæring. Vi treng gode, breie støtteordningar som gjer at lokale grupper og individ ser fordelar med å vere demokratisk organiserte. Kort sagt, vi treng styresmakter som bidreg til gode rammevilkår og insentivordningar for å ta vare på demokratiet vårt.

Landsmøtet 2020

Hundre år med nordisk folkedanssamarbeid

I år er det hundre år sidan det første nordiske folkedansstemnet vart skipa til. I løpet av nokre julidagar i 1920 kom det dansarar frå Danmark, Finland, Noreg og Sverige til Stockholm for å danse saman for første gong. Dette stemnet la grunnlaget for det store nordiske samarbeidet på folkedansfeltet me har i dag gjennom Nordlek. På dette same stemnet vart dei svenske folkedanslaga samla for første gong, og dei skipa Svenska Folkdansringen. Ein organisasjon me i Noregs Ungdomslag har hatt mykje godt og gledeleg samarbeid med sidan.

Sjølv om me stort sett trivst med å arbeide med vår eigen tradisjon, er det alltid viktig å kunne løfte blikket og sjå seg sjølv i det store biletet. Det nordiske samarbeidet vårt har hjulpet oss med nettopp dette, og vore til stor gagn for både einskilddansarar og heile folkedansfeltet.

Folkedansen er først og fremst ein sosial dans, som krev møtestader, og som skapar kontakt mellom menneskjer. Og det finst knapt nokon større arena enn nettopp NORDLEK-stemna for folkedansen i dag.

Noregs Ungdomslag set stor pris på det gode arbeidet som blir gjort i Nordlek, og i vårt gode venskapslag Svenska Folkdansringen.

Landsmøtet i Noregs Ungdomslag ønskjer både Nordlek og Svenska Folkdansringen hjarteleg til lukke med hundreårsjubilea!

Landsmøtet 2020

Sak 7 Sak 8: Val Valnemnda kjem med framlegg på val av medlemmar og varamedlemmar til styret i Noregs Ungdomslag, samt til revisor. Styret innstiller på val av ny valnemnd. Valnemnda som vart valt på landsmøtet i 2019, og som har i oppgåve å levere innstilling til landsmøtet, har vore samansett slik: Håvard Ims (1982), Hordaland Ungdomslag (leiar) Cecilie Rørstad (1979), Sunnmøre frilynde Ungdomssamlag Oddgeir Løvold (1994), Nordmøre og Romsdal Ungdomslag Borghild Opdal (1987), Hordaland Ungdomslag Morten Nilsen (1961), Nordland Ungdomsfylking Helge Venås Flægstad (1987), Sør-Trøndelag Ungdomslag (1. vara) Marit Kvamen (1993), Hordaland Ungdomslag (2. vara) Jostein Apeland (1958), Rogaland Ungdomslag (3. vara) Valnemnda har hatt eit fysisk møte i samband med valnemndsarbeidet. Dette møtet vart halde i Oslo i oktober, i samband med landsrådsmøtet. Valnemnda arbeidde vidare på e-post og telefon etter dette. Sak 8.1 Val av leiar Torbjørn Bergwitz Lauen (1990) Bygdelagssamskipnaden Attval, 1 år

Sak 8.2 Val av styre og arbeidsutval (AU)

Tone Mjelde (1990) Hordaland Ungdomslag Ny, 2 år Politisk nestleiar/AU-medlem Terje Svindseth (1969) Bygdelagssamskipnaden Ikkje på val Org. nestleiar/AU-medlem Irene Dahl (1971) Troms Ungdomsfylking Ny, 2 år Styremedlem/Vara til AU Maria Austbø (1984) Bygdelagssamskipnaden Ny, 2 år Styremedlem/Vara til AU Bjørn Arve Moen (1974) Inn-Trøndelag USL Ny, 1 år suppl. Styremedlem Nina Byttingsmyr (1993) Aust-Agder Ungdomslag Ikkje på val Styremedlem

Mona Husby (1995) Inn-Trøndelag USL Attval, 1 år 1. vara til styret Jostein Apeland (1958) Rogaland Ungdomslag Ny, 1 år 2. vara til styret Marit Kvamen (1993) Hordaland Ungdomslag Ny, 1 år 3. vara til styret

Landsmøtet 2020

Sak 8.3 Val av revisor Forslag til vedtak: Revisorgruppen Oslo AS blir valt som revisor for Noregs Ungdomslag for rekneskapsåret 2020.

Sak 8.4 Val av valnemnd Styret i Noregs Ungdomslag vil innstille på følgjande valnemnd:

Håvard Ims Rogaland Ungdomslag Attval, 1 år Leiar Cecilie Rørstad Sunnmøre Frilynde Ungdomssamlag Ikkje på val Medlem Oddgeir Løvold Nordmøre og Romsdal Ungdomslag Ikkje på val Medlem Lotte Mølstre Nordland Ungdomslag Ny, 2 år Medlem Tone Sjølander Eidsvold Eidsiva Fylkeslag Ny, 2 år Medlem Helge Venås Flægstad Sør-Trøndelag Ungdomslag Attval, 1 år 1. vara Marit Nerås Krogsæter Sunnmøre Frilynde Ungdomssamlag ny, 1 år 2. vara Morten Nilsen Nordland Ungdomslag ny, 1 år 3. vara