Årsplan i mat og helse for 9.klasse skoleåret 2017 2018 faglærer heidi angelsen uke ... · 2017....

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse

Skoleåret 2017 – 2018

Faglærer Heidi Angelsen

Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til

sidetall, er dette sider i boka

«kokeboka mi»)

Teori (Der det bare er henvist

til sidetall, er dette sider i

«kokeboka mi:

teoribok»)

34 -planleggje og lage trygg og

ernæringsmessig god mat

-ha ei vertskapsrolle

Informasjon,

bli kjent på kjøkkenet,

rutiner.

Grove scones med

blåbærsyltetøy s. 11( lag ekstra syltetøy som fryses

til neste gang)

Kjøkkenet som

arbeidsplass s.4




Pannekaker med rørte

bær og bacon s. 30




-vurdere og velje matvarer på

ein mangfaldig varemarknad

når ein planlegg innkjøp

Lage tomatsuppe med

brødkrutonger s.11

Egg

Baguetter




Pai med ost, skinke og

brokkoli s.27

Salat

Gulrotkake s.17



-sammenligne måltid ein sjøv

lagar, med kostråda frå

helsestyremaktene

-vurdere og velje varer ut frå

etiske og berekraftige

kriterium

-vurdere kosthaldsinformasjon

og reklame i media

Gjærbakst 1:

Gjærbakst grunndeig

s.61

Alle baker hver sitt,

valgfritt s. 61 - 65

Korn er basismat

s.60

39 Gjærbakst 2:

Klippekrans s. 36

40 Gjærbakst prøve!

Valgfritt fint eller grovt!

41 HØSTFERIE

42 -sammenligne måltid ein sjøv


helsestyremaktene

-lage mat for ulike sosiale

samanhengar og drøfte korleis

mat er med på å skape

identitet

-gi døme på korleis

kjøkkenreiskapar,

tillagingsmåtar eller matvanar

har endra seg over tid eller

flytta seg geografisk, og

forklare korleis det har verka

inn på livet til folk


og reklame i media

Teoridag!

Prøvestoff (se uke 43)

gjennomgås i hel klasse.

Annet stoff gjennomgås

gruppevis.

Mat for glede og god

helse s.10

Mat, identitet og

politikk s.18

Vi tar vare på maten

s.22

Bærekraftig mat s. 26

Hva inneholder

maten? s.44

Hvor lenge holder

maten seg? S.66

Mat fra landbruket

s.90

Næringsstoffer s. 140

43 -samanlikne måltid ein sjølv


helsestyresmaktene

-vurdere og velje varer ut frå


kriterium

-informere andre om korleis

matvanar kan påverke

sjukdommar som heng saman

med livsstil og kosthald





og reklame i media

Teoriprøve i temaer fra

forrige leksjon.

Mat for glede og god

helse s.10

Bærekraftig mat s. 26

Hva inneholder

maten? s.44

Hvor lenge holder

maten seg? S.66




Kjøttkaker s.53

Bruns saus s.53

Kålrotstappe s.43

Grønn ertestuing s.54

Kokte poteter

45 Lakseburger s.73

Grove burgerbrød s.73

Aïoli s.73

Lapper s.75

46 Hjemmebakte

tortillalefser s.47

Kylling og grønnsakfyll

s.47

Hjemmelaget guacamole

s.48

Tomatsalsa s.48

Sjokolademousse s.49.

47 Vasking av kjøkkenet.

Pikekyss s.77



-planleggje og gjennomføre

måltid i samband med høgtider

eller fest og ha ei

vertskapsrolle




identitet

Julekaker

Kransekakestubber s.81

Hvite kakemenn s.82

Kokosmakroner s.84

Risboller s.84

(evt. kjøpe

pepperkakedeig i tillegg)

Mat som

tradisjonsbærer s. 76




Risgrøt s.87

Gløgg s.86

Julekaker fra forrige

leksjon

50/51 -planleggje og lage trygg og


-planleggje og gjennomføre

måltid i samband med høgtider

eller fest og ha ei

vertskapsrolle




identitet

Juletapas s.88 – 91

Julekrydrede

medisterboller s.89

Lefseruller med røkelaks

s.90

Bruschetta med kylling

og honolulusalats.91

Waldorfsalat

Focaccia

Å være vertskap s.80

2017

1 -vurdere og velje varer ut frå


kriterium

-gi døme på korleis

kjøkkenreiskapar,

tillagingsmåtar eller matvanar

har endra seg over tid eller

flytta seg geografisk, og

forklare korleis det har verka

inn på livet til folk




-skape og prøve ut nye retter

ut frå ulike råvarer,

Teoriøkt! Mat og kultur s.32

Norsk tradisjonsmat

s.38

Les Mat og

minoriteter s. 106

Les Maten i verden

s.110

matlagingsmetodar og

matkulturar




Fiskegrateng s.93

Hjemmelaget strøkavring

s.93

Tilslørte bondepiker s.93

3 Ørret i form s.103

Bærfromasj s.103

4 Boller s.100

5 Kyllingsalat s.143

Focaccia (egen

oppskrift)

Eplekake s.33

6 -samanlikne måltid ein sjølv


helsestyresmaktene

-bruke digitale verktøy til å

vurdere energi- og

næringsinnhald i mat og

drikke, og gjere seg nytte av

resultata når ein lagar mat

-informere andre om korleis

matvanar kan påverke

sjukdommar som heng saman

med livsstil og kosthald

Melk.no

Mat på data oppgave.

Måltidsrytme og

næringsberegning

s.100

Mat og energi s.118




Grønnsakssnacks med

tre typer dipp s.7

Grissini s. 8

Vasking av kjøkkenet!

8 VINTERFERIE

9 -drøfte korleis ulike

marknadsføringsmetodar kan

påverke vala av matvarer som

forbrukarane gjer

-utvikle, produsere, gje

produktinformasjon og

reklamere for eit produkt

Maten og

forbrukersamfunnet –

prosjekt!

Maten og

forbrukersamfunnet

s. 126 10

11

12 -skape og prøve ut nye retter



matkulturar

Indisk masala-torsk

s.131

Sjokoladekake s.158

-planleggje og lage trygg og



13 Påskeferie




matkulturar




Lasagne s.129

Salat

Fletteloff s.62

15 Falafel s.139

Kikertsalat s.139

Tzatsiki s.139

Pitabrød




matkulturar




Sushi

17 planleggje og lage trygg og



Tapasprosjekt-

planlegging

Vasking av kjøkken.

18 Tapas-dag!

19 Gjærbakst – grunndeig

s.61

Horn med ost og skinke.

20 Ønske fra elevene

21 Ønske fra elevene

22 Sommeravslutning! Pizzasnurrer s.22

23/24 Opprydding etc.

Vurderingskriterier for Mat og helse etter 10.klasse

Vurdering Retningsliner for sluttvurdering:

KOMPETANSEMÅL KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE

KARAKTER

Mat og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld

Presisering av målene: Planlegging 1. Finne frem redskaper/utstyr og ingredienser. 2. Kunne arbeide etter en plan. 3. Ha maten ferdig til rett tid. Orden under arbeid 4. Oppvaskprinsipper 5. Tørke og rydde på plass 6. Orden før under og etter arbeid Lese og forstå en oppskrift 7. Lese, forstå og arbeide etter en oppskrift. Ta miljøhensyn 8. Ta miljøhensyn Kunne prinsipper for 9. Smelting 10. Koking 11. Steking Smake til mat og utseende/anretning 12. Smake til mat og anrette maten delikat 13. Lage en gjærdeig a. Riktige redskaper b. Rett temperatur på væsken c. Rett rekkefølge og teknikk(deigen slipper bollen) d. Resultatet skal være en myk og glatt deig e. Rett før - og etterheving f. Rett utforming g. Rett steking/avkjøling 14. Bruke hygieniske prinsipper a. Bytting av fjel og kniv når du tilbereder kjøtt, fisk, kylling og rå grønnsaker i samme måltid b. Håndvask, hårstrikk, og riktig arbeidstøy c. Skille mellom rent og urent

15. Samarbeid Samarbeid 16. Etterarbeid a. Sette inn i oppvaskmaskin b. Vaske bord c. Opptelling d. Feiing e. Søppel f. Ekstraoppgaver 17. Vertsrolle a. Dekke bord b. Følge opp under måltidet Næringsstoffene 18. Forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Høy 1. Velger riktige redskaper og har alt klart på forhånd 2. Naturlig rekkefølge i arbeidet 3. Har god oversikt og serverer maten til rett tid 4. Grundig forvask under arbeidet (setter kjelen i vann, skraper bakebolle m.m), rett temperatur på vaske og skyllevann. Riktig rekkefølge på oppvasken. 5. Bruker tørt håndkle og setter på plass i skapene underveis. 6. Rydder og vasker alltid underveis. Flott arbeid 7. Leser og forstår oppskriften godt. Har meget god oversikt over ulike prinsipper for sauser og kakedeiger. Følger godt med på gjennomgang. Stiller realistiske spørsmål. Jobber selvstendig og etter riktige prinsipper ved bruk av kniv 8. Eleven tar miljøhensyn. (Sorterer søppel riktig, utnytter råvarer, bruker varmt og kaldt vann hensiktsmessig, velger riktige kokeplater, setter på ovnen i riktig tid) 9. Smelter ting ved lav varme 10. Koker opp ved full varme, slår deretter ned til småkoking. Benytter lokk når det er hensiktsmessig. 11. Steking av kjøtt, kylling og fisk skjer ved høy temperatur for å oppnå skorpe. Ettersteker ved svak varme. 12. a. Viser interesse for å få et godt resultat. Smaker til underveis, gjør

5 - 6

endringer. Gjør selvstendige valg. Er ofte forsiktige i starten og holder igjen noe. b. Er kreative og har sansen for et flott og innbydende utseende. 13. Viser høy grad av selvstendighet og tar de rette valgene. Jobber hensiktsmessig og resultatet blir meget bra. 14. Har et bevisst forhold til og jobber alltid etter hygieniske prinsipper. 15. Opptatt av at gruppen fungerer. Tar hensyn til medelever, men sørger for egne utfordringer. 16. Viser både initiativ og selvstendighet under arbeidet. Gjør et grundig arbeid. Ekstraoppgavene utføres etter at ordinære oppgaver er gjort. Ser hva som skal gjøres. 17 a. Er opptatt av et riktig dekket og pent bord. Finner drikke og tenner lys før måltidet. b. Tar initiativ til å servere drikke under måltidet og rydder av mellom ulike retter. 18. Kan forklare hvilke matvarer som inneholder karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen.

Middels 1. Velger noen riktige redskaper og noe er klart 2. Stort sett en god rekkefølge i arbeidet. 3. Har oversikt, men stresser på slutten. Maten serveres stort sett til rett tid. 4. Forvasker noe tilfeldig. Ikke alltid rett temperatur på vaske- og skyllevann. Noe tilfeldig rekkefølge på oppvasken. Starter ofte for tidlig. 5. Velger stort sett tørt håndkle og setter på plass i skapene etter hvert. 6. Har stort sett god orden. Bra vasking av bord, arbeidsbenk og komfyr. Blir ofte stående noe på benken, og vaskingen er mer tilfeldig. 7. De kan og bør lese oppskriften bedre. Har god oversikt over noen

3 - 4

av prinsippene for sauser og kakedeiger. Følger bra med, men stiller få relevante spørsmål ved gjennomgang. Spør og må ha noe hjelp under praktisk arbeid. Bruker ofte kniven feil. 8. Eleven tar noe miljøhensyn. 9. 10. og 11. Har god oversikt, men har noe mangler i gjennomføringen av disse prinsippene. 12. a. Er opptatt av god smak. Mangler noe selvstendighet. Har lett for å oversmake. b. Vil gjerne at maten skal se fin ut. Mangler noe estetisk sans. 13. Velger stort sett riktige redskaper. Er noe usikker på arbeidsgangen for å få en riktig konsistens på deigen. Bruker hendene litt for tidlig. Viser usikkerhet ved utformingen, men får et godt resultat. 14. Jobber stort sett etter hygieniske prinsipper, men viser noe usikkerhet. 15. Er mer selvsentrert og opptatt av egne behov. Tar noen ganger hensyn til medelever. 16. Gjør en bra jobb. Viser ikke like mye initiativ og nøyaktighet. Er ivrige på ekstraoppgaver, men har ikke alltid gjort sitt eget arbeid først. Spør ofte hva som skal gjøres. 17. a. Dekker et pent bord. Er ikke like opptatt av rammen rundt. b. Litt mer tilfeldig med ansvaret under måltidet 18. Kan forklare hvilke matvarer som inneholder noen av disse næringsstoffene: Karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen.

Lav 1. Velger noen ganger feil redskaper og ikke alt er klart på forhånd 2. Gjør mye av arbeidet i feil rekkefølge 3. Mangler oversikt og maten kommer på bordet til feil tid.

1 - 2

4. Lite oversikt under arbeidet. Rot under oppvasken. Skyller ikke av arbeidsredskapene før oppvask. 5. Oppvasken blir tørket, men ikke alltid hensiktsmessig. Ting kommer på plass, men det kan ta tid. 6. Rotete arbeidsbord. Rydder ikke unna, blir derfor vanskelig å få oversikt og god orden. 7. De følger dårlig med ved gjennomgang av oppskriften. Bruker ikke oppskriften. Maser og spør. Gjør derfor en del feil. Må korrigeres til stadighet. 8. Eleven tar lite miljøhensyn. 9. 10. og 11. Viser liten forståelse for prinsippene, blir derfor en del feil. 12. a. Følger oppskriften og er lite opptatt av å smake på resultatet. b. Det meste foregår noe tilfeldig. Har ikke et bevisst forhold til utseende. 13. Ivrige, men er uten plan i arbeidet. Spør mye og gjør en del feil. Resultatet er som regel ok. 14. Ser ikke nødvendigheten av å være renslig. 15. Bidrar i liten grad til samarbeid med andre på gruppen. 16. Deltar i etterarbeid. Viser usikkerhet og manglende oversikt. Ekstraoppgaver gjøres når de blir bedt om det. 17. a. Dekker bord etter oppfordring. Er ikke like opptatt av det estetiske. b. Tar ikke initiativ til å følge opp under måltidet 18. Kan forklare at matvarer inneholder næringsstoffer, men forklarer få av disse: Karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen.

samanlikne måltid ein sjølv lagar, med

Høy Kan regne ut næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir.

5 - 6

kostråda frå helsestyresmaktene

Middels Kan regne ut noen av næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir.

3 - 4

Lav Kan regne ut ett av næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir.

1 - 2

bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat

Høy Har svært gode digitale ferdigheter når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen

5 - 6

Middels Har gode digitale ferdigheter når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen

3 - 4

Lav Får til noen av de digitale ferdighetene når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen, men har vesentlige mangler

1 - 2

informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald

Høy Holder/skriver et svært godt foredrag om hvordan kosthold påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerte- og karsykdommer

5 - 6

Middels Holder/skriver et godt foredrag om hvordan kosthold påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerte- og karsykdommer.

3 - 4

Lav Holder/skriver et foredrag om hvordan kosthold påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerte- og karsykdommer, men foredraget inneholder vesentlige mangler.

1 - 2

Høy

Kan vurdere på en svært god måte om reklamen gir en god kostholdsinformasjon

5 - 6

vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media

Middels Kan vurdere på en god måte om reklamen gir en god kostholdsinformasjon

3 - 4

Lav Kan si om reklamen gir kostholdsinformasjon eller ikke

1 - 2

Mat og kultur Mål for opplæringa er at

eleven skal kunne

planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider

eller fest og ha ei vertskapsrolle

høy Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge på en svært grundig og god måte meny, innkjøp og gjennomføre en ”ungdomsfest” Se punkt 17

5 - 6

middels Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge på en god måtemeny, innkjøp og gjennomføre en ”ungdomsfest” Se punkt 17

3 - 4

lav Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge meny, innkjøp og gjennomføre en ”ungdomsfest” med hjelp fra lærer Se punkt 17

1 - 2

lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet

høy Bruke de praktiske leksjonene: Kan på en svært god måte forklare hvordan mat og identitet henger sammen

5 - 6

middels Bruke de praktiske leksjonene: Kan på en god måte forklare hvordan mat og identitet henger sammen

3 - 4

lav Bruke de praktiske leksjonene: Kan følge med i samtaler om hvordan mat og identitet henger sammen, men bidrar ikke med egne innspill.

1 - 2

skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar

høy Kan på en svært god måte eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Har svært god evne til å lage mat fra andre kulturer og land Gjør en svært god innsats på ”Inspirasjonsdagen for misjonsprosjektet” med å lage og servere mat fra misjonslandet

5 - 6

middels Kan på en god måte eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Har god evne til å lage mat fra andre kulturer og land Gjør en god innsats på ”Inspirasjonsdagen for misjonsprosjektet” med å lage og servere mat fra misjonslandet

3 - 4

lav Trenger hjelp fra lærer for å eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Kan med hjelp fra lærer lage mat fra andre kulturer og land Deltar på ”Inspirasjonsdagen for misjonsprosjektet” med å lage og servere mat fra misjonslandet, men trenger mye hjelp fra lærer

1 - 2

gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg

over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk

høy Kan på en svært god måte forklare bruken av kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og bestikk, kjøleskap , fryser og mikrobølgeovn. Kan på en svært god måte forklare hva salting, speking, røyking, hermetisering, sylting og safting er. Kan på en svært god måte forklare hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet.

5 - 6

middels Kan på en god måte forklare bruken av noen av disse: Kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og bestikk, kjøleskap , fryser og mikrobølgeovn. Kan på en god måte forklare hva noen av disse teknikkene er: Salting, speking, røyking, hermetisering, sylting og safting. Kan på en god måte forklare hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet.

3 - 4

lav Har hørt om kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og bestikk, kjøleskap, fryser og mikrobølgeovn. Har hørt om hva salting, speking, røyking, hermetisering, sylting og safting er.

1 - 2

Har hørt om hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet.

Mat og forbruk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp

høy Kan på en svært god måte planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking.

5 - 6

middels Kan på en god måte planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking.

3 - 4

lav Kan ved hjelp av lærer planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking.

1 - 2

drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer

høy Kan på en svært god måte gjøre greie for hvordan markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner.

5 - 6

middels Kan på en god måte gjøre greie for hvordan markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner.

3 - 4

lav Kan forklare en av måtene markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner.

1 - 2

vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium

høy Kan på en svært god måte velge ut varer som tar hensyn til etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk.

5 - 6

middels Kan noen av kriteriene for etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk.

3 - 4

lav Kan et par av kriteriene for etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk.

1 - 2

utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt

høy Kan på en svært god måte finne opp et produkt, lage det, skrive opp hvor mye som er brukt av forskjellige ingredienser, lage en svært god reklame for det og presentere produktet for andre på en svært god måte.

5 - 6

middels Kan på en god måte finne opp et produkt, lage det, skrive opp hvor mye som er brukt av forskjellige ingredienser, lage en reklame for det og presentere produktet for andre.

3 - 4

lav Kan ved hjelp av lærer lage et produkt, skrive opp hva som er brukt av forskjellige ingredienser, ta bilde av produktet, og vise bildet til andre.

1 - 2

Årsplan i mat og helse for 9.klasse skoleåret 2017 2018 faglærer heidi angelsen uke ... · 2017....

Documents