Kverndammen barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

VISJON ................................................................................................................................ 4

OM BARNEHAGEN ........................................................................................................... 5

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ...................................................... 6

BARNS MEDVIRKNING .....................................................................................................7

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ................................................................................ 8

BARNEHAGENS ARBEID MED SPRÅKMILJØET.. ......................................................10

BARNEHAGENS ARBEID MED DET MATEMATISKE MILJØET .................................11

MAT OG MÅLTID ...............................................................................................................12

FØDSELSDAGER .............................................................................................................13

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE ........................................................14

PLENLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 15

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ........................................................16

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENS ARBEID MED SPRÅKMILJØET ........................................................21

BARNEHAGENS ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ..............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Visjon

Kverndammen barnehage

et møtested for vennskap, lek og

læring, der alle er unike og blir sett

Kverndammen skal være en barnehage der alle har en venn og der leken står i fokus.

Vårt mål er at alle våre barn skal oppleve trygghet, omsorg, respekt, likeverd og tole­ranse, uavhengig av sosial og kulturell tilhørighet. Vi ser på mangfold som en ressurs som gir barna verdifull kunnskap og forståelse. Nestekjærlighet og solidaritet er grunn­steiner i vår kultur.

Hverdagen i barnehagen skal preges av humor og glede. Barna møter aktive og kompe­tente voksne som ser dem, som vet og som viser i praksis at hvert enkelt barn er unikt. Samspillet mellom barna og personalet skal være godt, det er helt avgjørende for at barna skal trives og lære.

5

Om barnehagen

Kverndammen er en kommunal barnehage. Åpningstida er fra 07.15 – 16.45. To avdelinger åpner klokka 07.15, de to andre åpner klokka 07.30. Maksimal oppholdstid for barna er 9 timer pr. dag.

Barnehagen har i år 65 barn i alderen 0­6 år, fordelt på fire avdelinger. Antall barn va­rierer etter hvilken alder barna har. Kvern­ og Møllestua har i år plass til 18 og 19 barn i alderen 3­6 år. Bryggerstua har plass til 14 barn i alderen 2­3 år. Malmstua er en små­barnsavdeling med plass til 14 barn i alderen 1­2 år.

På Møllestua, Kvernstua og Bryggerstua er det en grunnbemanning på tre årsverk; en pedagogisk leder og to assistenter/fagarbeidere. På Malmstua er grunnbemanninga fire årsverk; en pedagogisk leder, en førskolelærer og to assistenter/fagarbeidere.

Personalet er organisert med fast avdelingstilhørighet. Barnehagen må likevel sees som en helhet. Det legges vekt på nært samarbeid mellom avdelingene. Hele per­sonalgruppa skal kjenne, og kunne forholde seg til alle barna i barnehagen. Dette er spesielt viktig i forhold til den tida av dagen når vi er ute, og når sykdom, ferieavvikling eller annet fravær gjør at personalet kan bli omdisponert. Dette vil også sikre trygghet ved overgang fra småbarnsavdeling til større avdeling.

Barnehagen har et stort fellesrom/kjøkken. En gang i uka er det felles musikk – og sang samling for hele barnehagen. Rommet blir også brukt til ulike aktiviteter, felles arrange menter, konserter og teater.

Kverndammen barnehage representerer mangfoldet i samfunnet vårt. Våre barn kom­mer fra hjem som bærer preg av ulike kulturer, ikke bare i form av religion og livssyn, men og ulike måter å leve på. Mye kan være ulikt, men det som er likt er så mye større. Vi er opptatt av at toleranse og respekt skal være gjensidig.

6

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Leken er en sentral del av den gode barndommen. Å leke er en del av det å være barn. Barn lærer mye gjennom leken og det er gjennom lek at vennskap oppstår.

Vi ser det som viktig at barn får tid og rom til å utfolde seg i lek. Vi vil at alle skal ha en lekevenn og at barna skal oppleve gleden ved å leke sammen med andre. For å bygge relasjoner deles barna i grupper hvor fokus er lek og aktiviteter. Ved å dele i grupper ut fra modning og alder, fremmer det læring på de ulike utviklingsområdene. På denne måten blir barna sett og hørt ut fra deres forutsetninger. Leken har også en sentral plass i barns læring. Derfor bruker vi leken som en tilnærmingsmetode for ulike aktiviteter og temaer.

7

Barnas medvirkning

FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til å si sin mening om alt som vedrører det, og at barnets mening skal tillegges vekt.

Det beste uttrykket for at barnet har reell medvirkning og at det blir hørt på, er at barnet trives i barnehagen. Det krever at personalet lytter, stiller åpne spørsmål, bekrefter barnas følelser og gir oppmuntring og støtte. Det å føle at man blir sett og hørt er med på styrke barnas selvfølelse og selvbilde. Det er også viktig for at barnet skal oppleve fellesskapsfølelse og tilhørighet. Samtidig må barna forholde seg til struktur og faste rammer, og medvirke innenfor disse rammene. Barn har rett til medvirkning utfra deres alder og forutsetninger. Det er også viktig at personalet har forventninger til barna og stiller krav ut fra alder og modning. Vi bruker barnesamtaler som en metode for å samtale rundt barnehagehverdagen.

Å ta barns medvirkning på alvor er svært viktig for at barna senere skal bli aktive delta­kere i vårt demokratiske samfunn.

8

Rammeplanens fagområder

Vi vil legge vekt på ett fagområde hver måned. Det er også utarbeidet en progresjons­plan for hvert fagområde.

Hvilket fagområde som vektlegges kan i noen grad variere fra avdeling til avdeling.

SEPTEMBER NÆRMILJØ OG SAMFUNN

OKTOBER KROPP, BEVEGELSE OG HELSE

NOVEMBER KUNST, KULTUR OG KREATIVITET

DESEMBER JULETEMA

JANUAR KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST

FEBRUAR ANTALL, ROM OG FORM

MARS ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI

APRIL NATUR, MILJØ OG TEKNIKK

MAI 17. MAI OG VÅREN SOM TEMA

9

Gjennom året vil barnehagen arbeide med ulike temaer tilrettelagt for de ulike alders­gruppene, disse vil inneholde noe fra alle fagområdene. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Flere fagområder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg eller i forbindelse med hverdagsaktiviteter og på turer i nærmiljøet.

Barns medbestemmelse står sentralt når personalet skal planlegge, og dermed vil barnas interesser, behov, nysgjerrighet og ståsted være avgjørende for hva som får fokus i læringen.

Barnehagen står for et positivt menneskesyn. Barnehagen må derfor tilrettelegge for at alle barns interesser blir ivaretatt uavhengig av evner og utviklingsnivå.

10

Barnehagens arbeid med språkmiljøet

Førskolealderen er den viktigste perioden for utvikling av talespråk. Barna skal få opp­leve et rikt og variert språkmiljø, og de skal få positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne følel­ser og tanker.

Barn med flerspråklig bakgrunn skal oppmuntres til å være språklig aktive også på morsmålet. De skal få hjelp til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd på norsk.

Hverdagssamtalene er en god arena for læring av språk i barnehagen. Vi legger derfor stor vekt på personalet som gode rollemodeller. Det betyr at de må være bevisste på hvilke ord og uttrykk de selv bruker når de samtaler med barna og hvordan de kan støtte barnas egen språklige aktivitet.

Det jobbes aktivt med språket i gruppene, personalet bruker konkreter og billedkort for å visualisere. Det er egne språkgrupper for tospråklige barn og enkelt barn.

I uformelle og formelle situasjoner er personalet bevisste på å bruke et rikt språk slik at barna får et variert ordforråd. Personalet oppmuntrer barna til å fortelle om opplevelser og å sette ord på tanker og følelser slik at de kan utvikle et godt språk.

Språket er en viktig faktor i forhold til det å få venner og bli inkludert i lek.

Vi har som mål at barna hver dag skal få oppleve høytlesning, sang, bruk av rim og regler.

Barnehagen har smartboard, en inter aktiv tavle, som vi bruker med alle aldersgrupper. Barnehagen er en aktiv bruker av biblioteket på Klyve.

11

Barnehagens arbeid med det matematiske læringsmiljøet

Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Personalet har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for problemløsning og logisk tenkning. Perso­nalet er bevisste på å benevne og leke med matematiske begreper i hverdagssituasjo­ner og aktiviteter.

Målet er at barna skal oppleve glede over å utforske og leke med tall og former. De skal tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper.

Barna skal erfare, utforske og leke med form og mønster. De skal erfare plassering og orientering, og på den måten utvikle sin evne til lokalisering.

12

Mat og måltid

Vårt mål er at måltidene skal være preget av fellesskap og at det skal fremme gode kostvaner og helse. Skien kommune har utarbeidet en egen veileder om mat i barne­hagen som vi følger.

De barna som ikke har spist frokost hjemme kan spise medbrakt mat i barnehagen frem til klokka 9.00. Til måltidet klokka 11, er det smøremat med et variert utvalg av pålegg. Til måltidet klokka 14 er det brød/knekkebrød og enkelt utvalg av pålegg og frukt eller grønnsaker.

I barnehagen vår er det barn med røtter i mange ulike kulturer. Siden måltidet skal være preget av fellesskap har vi et variert utvalg av pålegg slik at alle alltid har noe å velge i.

Måltidene har stor betydning som sosial og kulturell arena i barnehage­ hverdagen. Voksne er viktige rollemodeller, og barna lærer av hva de voksne gjør og hvordan man skal omgås rundt et bord. Ved måltidet er det naturlig å samtale om mat og kosthold, om hvor maten kommer fra og om mattradisjoner lokalt, og i andre kulturer.

Vi har som mål at barna skal bli mest mulig selvhjulpne under måltidet og at de lærer vanlig bordskikk.

Vi legger også vekt på at barna skal lære vanlig god hygiene, slik som vask av hender før måltidet og etter toalettbesøk, ikke slikke på kniven og ikke ta på mat som de ikke skal spise selv.

13

Fødselsdager Fødselsdager blir feiret ved at barnet får ekstra oppmerksomhet. Det blir også servert forskjellige slag frukt eller popcorn til hele gruppa.

14

Overgang mellom barnehage og skole

I Kverndammen barnehage har skolestarterne gruppe to dager i uka.

Det er et mål at barna skal bli mest mulig selvstendige i forhold til å kunne kle på seg selv, ta i mot beskjeder som blir gitt til hele gruppa og fungere godt sammen i en grup­pe. Sosialt samspill er således sentralt i arbeidet med førskolebarna ved siden av lese­ og skrive ­forberedende aktiviteter.

Skolestarterne deltar på ulike arrangement, slik som isfiske på Svanstul og Frukt og fotball. I juni er de på besøk på Vitensenteret i Porsgrunn.

I vårhalvåret er vi på besøk på Klyve skole og SFO som er vår ”nærskole”.

For å sikre et godt helhetlig opplegg rundt skolestart, er det blitt utarbeidet en over­gangsplan som er forpliktende for både barnehage og skole. Foreldrene blir bedt om å samtykke til at barnehagen kan overlevere muntlig informasjon om barnet til skolen og oversende barnas mappe til skolen.

15

Planlegging dokumentasjon og vurdering

God planlegging bidrar til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehages menneskelige og materielle ressurser.

Foruten årsplanen har vi uke ­ og månedsplaner på de ulike avdelingene. Men det er viktig å minne om at ingen plan er så fast at den ikke kan fravikes om det er nødvendig og ønskelig.

Vi vil synliggjøre det barna sier og gjør, og hva førskolelærerne og resten av personalet gjør med barna. Dokumentasjonen skal erstatte antakelser og synsing med konkrete observerte detaljer og data. Disse skal være utgangspunkt for diskusjoner, der målet er å få fram ulike syn og økt refleksjon over verdiene og læringsmiljøet i barnehagen.

Barnehagen har flere rutiner for å vurdere og kvalitetssikre arbeidet.

De viktigste områdene er: • Faste avdelingsmøter, pedagogisk ledermøter og personalmøter.• Planleggingsdager der evaluering er sentralt.• Puls et eget databasert program for egenvurdering av kvaliteten i vår barnehage.• Kvartalsrapportering og månedsrapportering ang. økonomi.• HMS arbeid/internkontroll.• AHA undersøkelser (arbeidsmiljøundersøkelser).• Medbestemmelsemøter (styrer og tillitsvalgte).• Samtaler med barna.

16

Samarbeid med foreldre og foresatte

Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Personalet i Kverndammen barnehage ønsker å ha et åpent, nært og konstruktivt sam­arbeid med barnas foreldre. Foreldre skal kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det innebærer kritikk. Dette ønsker vi å få til gjennom formelle og uformelle samtaler og møter, samt ulike foreldre­arrangement. Vi oppfordrer alle foreldre til å møte opp på barnehagens arrangement.

Foreldrene har mulighet til å påvirke barnehagedagen gjennom samtaler med perso­nalet i garderoben, foreldresamtaler, foreldremøter og i samarbeidsutvalgsmøter.

Den daglige kontakten ved henting og bringing er viktig for å bli kjent og til å gi informa­sjon om barnet. Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om vedrørende barnet, ønsker vi at det bli gjort utenom barnets påhør. Det er heller ikke alltid lett å få tid eller mulighet til å snakke om vanskelige ting ved bringing og henting. Foreldrene oppfor­dres da til å be om samtale en annen dag.

Personalet i barnehagen har taushetsplikt med unntak av opplysningsplikt til barne­vernet ved mistanke om omsorgssvikt.

Alle foreldre tilbys planlagte samtaler to ganger per år, en samtale er obligatorisk. Det er selvsagt anledning til å ha flere samtaler dersom det er behov for det.

Det arrangeres 1­2 foreldremøter i løpet av året. På det første møtet, som holdes i sep­tember måned, velges fire foreldrerepresentanter som har et spesielt ansvar for sam­arbeidet mellom barnehagen og foreldrene. To av disse er og med i barnehagens sam­arbeidsutvalg.

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Post og besøksadresse:Kverndammen barnehage

Klyveveien 91, 3739 Skien kommune

Telefon: 35 91 51 10

E-post:kverndammen.barnehage@skien.kommune.no

Hjemmeside: http://www.skien.kommune.no/kverndammenbhg

– den gode og inkluderende møteplass