regional struktur – identitet kommunestruktur nordmØre og romsdal

REGIONAL STRUKTUR – IDENTITET

KOMMUNESTRUKTURNORDMØRE OG ROMSDAL

Jørgen AmdamDesember 2004

Gjennomført• Grunnleggande kommunaløkonomisk analyse - ok

– Situasjon – SSB-alternativ m.m.– Vurdering av ”realistiske” alternativ - rapporten

• Samfunnstilhøve og identitet – notat ferdig, skal inn i rapporten - ok

• Sonder og grenser – drift, grunnlag ferdig, kart gjenstår• Synteserapport – nesten ok

– Samandrag og konklusjon– Samfunnstilhøve – Alternativ– Konsekvensvurdering

10 - 5%Pro se ntvis e nd ring

4,9 - 0,1%-0,1 - 4,9%-5 - 9 ,9%-10 - 20 %

Befolkningsendring 1990 – 2004 (Kjelde: SSB – statistikkbanken.)

10000 - 20000

200 - 499500 - 9991000 - 2499

2500 - 4999

5000 - 9999

10000 - 20000

200 - 499500 - 9991000 - 2499

2500 - 4999

5000 - 9999

Tettstader i Nordmøre og Romsdal 1970 (Kjelde: Myklebost 1978) og 2003 (Kjelde: SSB – Statistikkbanken)

61826181

6211

62216231

6241

6242 6251

6403

6404

6262

6406

6405

6311

63016271

6192

6191

6291

60016283

6201

6011

O p p 3 - 10 trinnO p p 10 trinn e lle r m e ir

Ue nd ra p la ssNe d 3 - 10 trinnNe d 10 trinn e lle r m e ir

Pla sse ring i se ntra lsta d h ie ra rkie t.End ring frå 1 972 - 1 998

Endringar i tettstadhierarkiet 1972-2000 i Nordmøre og Romsdal, basert på varehandel. Rangert i forhold til tettstader i heile Møre og Romsdal (Kjelde: Engebretsen (2001)).

Kriterier for identitet

• Avisstruktur• Vidaregåande skule• Pendling – oppmøte

• Bu- og arbeidsmarknadsregion (Juvkam)

• Samarbeid

2004 2004 2004

Bu og arbeidsmarkn.- Største avis* Vdg. skule Pendling

regionar hovudval oppmøte

Molde Molde Romsdals buds. Molde Fræna

Kristiansund Kristiansund Tidens Krav Kr. sund Frei

Vestnes Molde Vestnes Avisa Romsdals buds. Molde Molde

Rauma Rauma Åndalsnes Avis Rauma Molde

Nesset Molde Romsdals buds. Molde Molde

Midsund Molde Øyavis/Romsdals buds. Molde Molde

Sandøy Sandøy Sunnmørsposten Ålesund Ålesund

Aukra Molde Romsdals buds. Molde Molde

Fræna Molde Romsdals buds. Fræna Molde

Eide Molde Romsdals buds. Fræna Molde

Averøy Kristiansund Tidens Krav Kr.sund Kr.sund

Frei Kristiansund Tidens Krav Kr.sund Kr.sund

Gjemnes Molde Romsdals buds. Molde Molde

Tingvoll Sunndal Tidens Krav Tingvoll Sunndal

Sunndal Sunndal Aura Avis Sunndal Tr.heim

Surnadal Surnadal Driva Surnadal Sunndal

Rindal Surnadal Adresseavisen Surnadal Surnadal

Aure Hemne/Snillfjord/Aure Nordv.nytt/Søvesten Tidens Krav Kr.sund Hemne

Halsa Surnadal Tidens Krav Kr.sund Surnadal

Tustna Kristiansund Nordvestnytt Tidens Krav Kr.sund Kr.sund

Smøla Smøla Nordvestnytt Tidens Krav Kr.sund Kr.sund

Tabellen er eit stikkordmessig samandrag av ulike variablar i framstillinga i tidlegare avsnitt.

Smøla

Tustna

Aure

HalsaKr.sund

FreiAverøy

Tingvoll

Rindal

Surnadal

Sunndal

Eide

GjemnesNesset

Rauma

SandøyAukra

Molde

Vestnes

Midsund

REGIONAL STRUKTUR

Eide Gjemnes

Nesset

Rauma

SandøyAukra

Molde

Vestnes

Midsund

REGIONAL STRUKTURRomsdal - Molde Sandøy = Ålesund

Rauma = eigen region

Vestnes - eiga avisMidsund - eiga avisEide - vgs i Fræna

Fræna

Smøla

Tustna

Aure

HalsaKr.sund

FreiAverøy

Tingvoll

Rindal

Surnadal

Sunndal

Eide

Nesset

REGIONAL STRUKTUR Kristiansund + Frei + AverøyTustna - eigen lokalavisSmøla - eigen lokalavis og AB-regAure - pendling og AB-reg Hemne

SunndalTingvoll - eigen vgs, Tidens krav

SurnadalRindal - AdressavisaHalsa - vgs Kr.s, Tidens krav

Sunnmørsposten

Romsdals Budstikke

Tidens Krav

Over 70 %50 - 69 %

Over 70 %

Over 70 %

50 - 69 %

50 - 69 %

Husstanddekning

IDENTITET

Tid e ns Kra vNr 1Nr 2Nr 3

No rd ve stnyttNr 1Nr 2Nr 3

Ro m sd a ls b ud stikkeNr 1Nr 2Nr 3

And re a vise rNr 1Nr 2Nr 3

Ad re sse -a vise n

Sø rve ste n

Sunn m ø rsp o ste n

Ø ya vis

Ve stne s AvisaÅnd a lsne s Avis

Aura Avis

Driva

30-49%

10-29%

50% elle r m eir

U nder 10%

De kning sg ra d fo r Aura Avis

30-49%

10-29%

50% e ller m eir

U nder 10%

De kning sg ra d fo r Driva

+ 50%20 - 30%10 - 20%

Kartet viser dei store pendlingsstraumane i Nordmøre og Romsdal i prosent av tal sysselsette. (Kjelde: SSB, statistikkbanken.)

Smøla

Tustna

Aure

HalsaKr.sund

FreiAverøy

Tingvoll

Rindal

Surnadal

Sunndal

Eide

GjemnesNesset

Rauma

SandøyAukra

Molde

Vestnes

Midsund

KategoriarLite <15Middels 15 - 29Stor 30 - 44Meget stor > 45

PENDLINGAndel pendlere

1502 Molde 14 %1503 Kristiansund 18 %1535 Vestnes 21 %1539 Rauma 20 %1543 Nesset 39 %1545 Midsund 27 %1546 Sandøy 13 %1547 Aukra 36 %1548 Fræna 41 %1551 Eide 44 %1554 Averøy 28 %1556 Frei 71 %1557 Gjemnes 51 %1560 Tingvoll 34 %1563 Sunndal 10 %1566 Surnadal 19 %1567 Rindal 23 %1569 Aure 20 %1571 Halsa 26 %1572 Tustna 28 %1573 Smøla 18 %

2003 UT-

1174357

133

323

367

254

191189

239

66

38

43

32

25

43

49

20-39% utp e nd ling10-19% utp e nd ling

30-39% utp e nd ling

Sa m la utp e nd ling 2002

1 2%

3 6%

3 6% 2 0%

2 8%2 2%

Tro nd he im

Tro nd he im

M e ld a lKristia nsund /Fre i

M o ld e

Ra um a

254

30

50

3971

14

32

4455113

6837

48

55

184

23

107

111

23

71

98

Ta l p e nd la ra r

250

150

50

Pendling

SKULAR I MØRE OG R.* AUKRA EIDE FRÆNA GJEMNES MIDSUND MOLDE NESSETMolde Videregående skole 26 2 3 19 11 38 16

Romsdal Videregående skole** 48 23 25 34 49 47 49

Fræna Videregående skole 15 52 57 3 1 5 1

Rauma Videregående skole 0 3 1 1 3 1 6

Gjermundnes Videregående skole 0 2 2 3 1 1 1

Atlanten Videregående skole (Kr. Sund) 0 0 1 6 4 0 0

Kristiansund Videregående skole 7 10 6 29 6 4 2

Sunndal Vidaregåande skole 0 0 0 1 0 1 20

Totalt skular Molde 74 25 28 53 60 85 65

Totalt skular Romsdal 89 82 88 60 65 92 73

Totalt skular Kristiansund 7 10 7 35 10 4 2

Totalt skular Sunndal - området 0 0 0 1 0 1 20

Tabellen viser søknad til vidaregåande skular for elevar i kommunane i Molde – området i prosent av det totale tal søkjarar til vidaregåande skular i Møre og Romsdal. (Kjelde: Inntakskontoret i Møre og Romsdal)

SKULAR I MØRE OG ROMSDAL AVERØY FREI HALSA

KRISTIAN-SUND SMØLA TUSTNA

Molde videregående skole 1 1 0 0 2 0

Romsdal vidaregåande skole 9 3 6 2 5 6

Fræna vidaregåande skole 9 1 0 0 2 0

Rauma videregående skole 0 0 0 0 0 0

Atlanten videregående skole 18 45 23 43 22 35

Kristiansund videregående skole 44 45 42 50 64 55

Kristiansund vgs. avd. Averøy 11 0 2 0 2 0

Surnadal Vidaregåande skole 0 0 24 0 0 0

Totalt Kristiansund 62 90 65 93 86 90Tabellen viser val av vidaregåande skular for elevar i Kristiansund – området i prosent av det totale tal søkjarar til vidaregåanse skular i Møre og Romsdal.

SKULAR I MØRE OG ROMSDAL* RINDAL SUNNDAL SURNADAL TINGVOLLRauma Videregående skole 0 2 0 2

Romsdal Videregående skole 0 6 4 2

Atlanten videregående skole (Kr. Sund) 6 2 0 13

Kristiansund Videregående skole 10 4 8 26

Sunndal Vidaregåande skole 0 79 2 2

Surnadal Vidaregåande skole 81 0 80 1

Tingvoll Vidaregåande skole 0 2 1 52

Tabellen viser val av vidaregåande skular for elevar i Sunndal – Surnadal – området i prosent av det totale tal søkjarar til vidaregåanse skular i Møre og Romsdal.

Utfordringskommunar• Rauma – eige bu- og arbeidsmarknadsområde• Smøla – eig bu- og arbeidsmarknadsområde• Tustna-Aure, samanslåing – ”draging”• Sandøy – eige bu- og arbeidsmarknadsområde

• Tingvoll – dradd mellom ytre og Sunndal• Halsa – dradd mellom ytre og Surnadal

• Nesset (Molde) og Rindal (Surnadal) tettare integrert enn ”trudd”

Figur 1.5: Ein modell for analysen av kommunane si økonomiske styringsevne Kjelde: Baldersheim mfl (2003:147)

Barnehagar Grunnskule BarnevernPrimærhelse-

tenestePleie- og

omsorgSosialkontor

tenesterSamla

produksjonsindeksMolde 92,7 92,1 85,2 110,0 97,5 84,1 94,5Vestnes 77,1 109,2 72,8 91,2 117,1 47,4 102,5Rauma 110,1 104,7 75,5 80,2 121,1 79,2 107,4Nesset 106,0 122,1 52,5 97,0 115,3 77,4 111,0Midsund 139,5 118,8 47,9 80,5 117,5 92,9 114,1Sandøy 153,9 129,2 78,6 68,6 124,7 48,3 119,2Aukra 124,7 111,3 30,8 85,2 124,5 80,1 111,5Fræna 48,7 106,8 109,2 93,8 127,1 82,9 106,3Romsdal 91,9 102,8 80,3 97,6 111,6 78,2 102,3

Kristiansund 117,8 95,3 130,7 112,1 92,4 120,4 100,4Eide 127,9 100,2 128,1 110,2 112,7 77,3 107,8Averøy 76,8 110,0 152,5 88,2 98,8 82,8 100,5Frei 64,2 101,5 87,5 85,1 122,7 89,3 103,6Gjemnes 118,2 135,1 52,9 113,8 113,5 105,1 119,1Tingvoll 183,1 122,2 122,6 96,8 100,8 49,6 113,8Sunndal 208,2 110,3 81,8 92,6 121,8 95,8 121,8Surnadal 122,6 108,2 93,5 81,5 110,3 88,8 107,1Rindal 173,8 89,0 78,7 91,2 111,8 34,7 102,6Aure 188,4 122,3 95,3 122,5 113,0 54,3 120,1Halsa 135,0 136,0 18,8 136,2 117,5 82,9 121,4Tustna 153,2 134,1 107,5 124,4 107,4 81,8 120,8Smøla 146,6 126,0 90,8 126,8 120,8 72,9 121,4Nordmøre 131,7 107,3 106,1 101,9 106,8 91,4 108,2

Delindeksar

Samla produksjonsindeks (TOT) Korrigert inntekt (KI) TOT/KIMolde 94,5 96,0 0,98Vestnes 102,5 93,0 1,10Rauma 107,4 93,0 1,15Nesset 111,0 98,0 1,13Midsund 114,1 100,0 1,14Sandøy 119,2 105,0 1,14Aukra 111,5 96,0 1,16Fræna 106,3 95,0 1,12Romsdal 102,3 95,8 1,07

Kristiansund 100,4 96,0 1,05Eide 107,8 94,0 1,15Averøy 100,5 93,0 1,08Frei 103,6 91,0 1,14Gjemnes 119,1 96,0 1,24Tingvoll 113,8 92,0 1,24Sunndal 121,8 113,0 1,08Surnadal 107,1 95,0 1,13Rindal 102,6 102,0 1,01Aure 120,1 119,0 1,01Halsa 121,4 97,0 1,25Tustna 120,8 102,0 1,18Smøla 121,4 99,0 1,23Nordmøre 108,2 98,1 1,10

Gruppe Navn Elever pr kommunal skule, gruppegj.sn

Kommunar i Romsdal

Kommunar på Nordmøre

Gr. 1 Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter

135 Aukra 148 Eide 128Gjemnes 79Tingvoll 97

Gr. 2 Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter

117 Midsund 83Sandøy 143

Rindal 142Tustna 71Smøla 68

Gr. 3 Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter

90 Aure 66

Gr. 4 Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter

Gr. 5 Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter

94 Vestnes 162Nesset 91

Halsa 66

Gr. 6 Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter

Gr. 7 Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter

222 Fræna 169

Gr.8 Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter

218 Kristiansund 250

Gr.9 Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter

146 Sunndal 115

Gr.10 Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter

158 Averøy 111Frei 228Surnadal 123

Gr.11 Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter

137 Rauma 151

Gr.12 Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter

Gr.13 Store kommuner utenom de fire største byene 264 Molde 206

Gr.14 Bergen, Trondheim og Stavanger

Gr.15 Oslo kommune

Gr.16 De ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger

I alt

SKULE - ELEVAR

Brutto driftsutgifter kr pr innb 2003

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000

Aukr aE ide

GjemnesT ingvol lGr uppe 1

MidsundSandøyRindalT ustnaSmøla

Gr uppe 2

Aur eGr uppe 3

VestnesNessetHalsa

Gr uppe 5

Fr ænaGr uppe 7

Kr istiansundGr uppe 8

SunndalGr uppe 9

Aver øyFr ei

Sur nadalGr uppe 10

RaumaGr uppe 11

MoldeGr uppe 13

Brutto driftsutgifter 20030 5 10 15 20 25 30

Adm, styring og fellesutg.Barnehage

Grunnskoleopplæring KommunehelsePleie og omsorg

Sosialtj.Barnevern

Vann, avløp, renov./avfallFys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø

KulturKirke

SamferdselBolig

NæringBrann og ulykkesvern

Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde

Prosent

Aukra

Eide

Gjemnes

Tingvoll

Gruppe 1

Brutto driftsinntekter kr pr innb 20030 10000 20000 30000 40000 50000 60000

Aukr aE ide

GjemnesT ingvol lGr uppe 1

MidsundSandøyRindalT ustnaSmøla

Gr uppe 2

Aur eGr uppe 3

VestnesNessetHalsa

Gr uppe 5

Fr ænaGr uppe 7

K r istiansundGr uppe 8

SunndalGr uppe 9

Aver øyFr ei

Sur nadalGr uppe 10

RaumaGr uppe 11

MoldeGr uppe 13

Gjennomsnitt pr innbygger løpende kroner

Gjennomsnitt pr innbygger, indeks

2002 2002Totalt u/Oslo 738 1000-1999 2337 3162000-4999 1422 1935000-9999 867 11710000-19999 638 8620000-29999 549 7430000-49999 478 6550000 + 531 72

Tabell 5.1: Brutto driftsutgifter primærlegetenesta etter kommunestorleikKjelde: Kjelvik 2004

SSB – ANALYSE

• A1: Ymse grunnar (kalla slik her)• A2: Unngå kommunar med mindre enn

5000 innb• A3: Økonomiske regionar

Smøla 2200

Tustna

Aure

Halsa 1700Kr.sund

FreiAverøy 5500

Tingvoll 3100

Rindal 2100

Surnadal 6200

Sunnda 7400l

Fræna 9000

Nesset 3200Rauma 7300

Sandøy 1300Aukra 3100

Molde 24000

Vestnes 6400

Midsund 1900

YMSE GRUNNAR:KRISTIANSUND + FREI: 3%EIDE + AVERØY: 10,9%

Tabell 6.1: SSB sin analyse av moglege samanslåingar på Nordmøre (ingen i Romsdal) av ymse grunnar Kjelde: SSB

SSB – ANALYSE.A1: Ymse grunnar (kalla slik her)

Smøla 2200

Tustna

Aure

Halsa 1700Kr.sund

FreiAverøy 5500

Tingvoll 3100

Rindal 2100

Surnadal 6200

Sunnda 7400l

Fræna 9000



Molde 24000

Vestnes 6400

Midsund 1900

6,3%

11,5%6,5%

6,0%

6,7%

SSB - OVER 5000

4,6%

Tabell 6.2: SSB sin analyse av moglege samanslåingar i Romsdal og på Nordmøre for å unngå kommunar med mindre enn 5000 innb

>5000

Smøla 2200

Tustna

Aure

Halsa 1700Kr.sund

FreiAverøy 5500

Tingvoll 3100

Rindal 2100

Surnadal 6200

Sunnda 7400l

Fræna 9000



Molde 24000

Vestnes 6400

Midsund 1900

SSB - ØKONOMISKE REGIONAR

340006,8%

610005,1%

Tabell 6.3: SSB sin analyse av moglege samanslåingar i Romsdal og på Nordmøre etter økonomiske regionar

Tjenesteytende sektor

GruppeAdministr

asjonUtdan-

ningBarne-hage

Helse-stell

Sosiale tjenester

Pleie og

omsorgKul-tur

Infra-struktur Totalt

6 Frei/Kristiansund 3,41 3,13 1,53 1,34 -0,83 3,23 0,00 3,95 15,76

7 Eide/Averøy 4,25 4,37 2,09 1,86 -1,14 4,46 0,00 5,41 21,30

1501Tustna/Smøla/Aure 4,59 0,54 1,58 0,65 -0,86 1,83 0,00 4,08 12,411502 Halsa/Rindal/Surnadal 7,35 5,79 3,41 2,67 -1,86 6,53 0,00 8,83 32,71

1503 Gjemnes/Tingvoll 2,66 1,66 1,03 0,78 -0,56 1,93 0,00 2,68 10,18

1504 Nesset/Rauma 4,81 1,22 2,45 1,12 -1,34 3,05 0,00 6,36 17,66

1505 Eide/Fræna 3,82 3,71 1,80 1,59 -0,98 3,81 0,00 4,67 18,431506 Sandøy/Midsund/Aukra 4,56 -1,66 1,56 0,05 -0,85 0,58 0,00 4,04 8,29

1591 Midsund/Gjemnes/Aukra/Eide/Nesset/Vestnes/Rauma/Fræna/Molde 22,59 8,82 9,11 5,32 -4,97 13,75 0,00 23,63 78,251592 Tustna/Smøla/Aure/Frei/Averøy/Kristiansund 14,59 8,94 6,01 4,36 -3,28 10,81 0,00 15,58 57,03

Tabell 6.4: Sektorvis innsparing i ymse alternative samanslåingar i SSB-modellen i Mill NOK 1998

Brutto driftsutgifter 20030 5 10 15 20 25 30

Adm, styring og fellesutg.

Barnehage

Grunnskoleopplæring

Kommunehelse

Pleie og omsorg

Sosialtj.

Barnevern

Vann, avløp, renov./avfall

Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø

Kultur

Kirke

Samferdsel

Bolig

Næring

Brann og ulykkesvern


Prosent

Gjemnes/TingvollGruppe 10Gjennomsnitt Møre og RomsdalKommunane u/Oslo

Brutto driftsutgifter 20030 5 10 15 20 25 30 35


Barnehage


Kommunehelse

Pleie og omsorg

Sosialtj.

Barnevern



Kultur

Kirke

Samferdsel

Bolig

Næring



Prosent

Nesset/Rauma

Gruppe 11

Kommunane i Møre og Romsdal

Kommunane u/Oslo

Brutto driftsutgifter 2003

0 5 10 15 20 25 30


Barnehage


Kommunehelse

Pleie og omsorg

Sosialtj.

Barnevern



Kultur

Kirke

Samferdsel

Bolig

Næring



Prosent

Eide/Fræna

Gruppe 8

Kommunane i Møreog Romsdal

Kommunane u/Oslo

Brutto driftsutgifter 20030 5 10 15 20 25 30 35


BarnehageGrunnskoleopplæring

Kommunehelse

Pleie og omsorg

Sosialtj.Barnevern



KulturKirke

Samferdsel

Bolig

NæringBrann og ulykkesvern


Prosent

Sandøy/Midsund/Aukra

Gruppe 11

Kommunane i Møre og Romsdal

Kommunane u/Oslo

Midsund/Gjemnes/Aukra/Eide/Nesset/Vestnes/Rauma/Fræna/Molde (Regalt 1)

Brutto driftsutgifter pr innb i 2003 var kr 41172 for Regalt 1, kr 36879 for Tromsø, kr 37664 for Drammen, kr 38884 for Asker og kr 37558 for gruppe 13.

Til Adm, styring og fellesutg brukte desse einingane i same rekkefølgje: kr 3664, kr 3282, kr 1807, kr 2955 og kr 2629 pr innb. Drammen brukte om lag berre halvparten av det kommunane i Regalt 1 brukte. Dette illustrerer nok fordelen av ein stor by som kommunesenter.

Adm. Vurdert i høve til Tromsø som ligg meirforbruket i Regalt 1 på ca 23,3 mill kr, til Asker på ca 43,2 mill kr og til gruppe 13 på ca 63 mill kr.

Tustna/Smøla/Aure/Frei/Averøy/Kristiansund (Regalt 2)

Til Adm, styring og fellesutg pr innb i 2003 brukte Regalt 2 kr 3162, Porsgrunn kr 3286, Ringsaker kr 3223 og gruppe 13 kr 2629. Vurdert i høve til gjennomsnittet i gruppe 13 er meirforbruket i Regalt 2 ca 16,8 mill kr, men tala for dei to einskildkommunane går andre vegen.

Regalt 2 Porsgrunn Ringsaker Gruppe 13Adm, styring og fellesutg. 7,6 8,1 8,7 7,0Barnehage 6,7 6,7 5,9 8,2Grunnskoleopplæring 24,2 23,0 25,1 25,1Kommunehelse 5,3 3,4 3,0 3,9Pleie og omsorg 27,2 27,9 32,0 26,4Sosialtj. 4,6 5,0 3,9 5,4Barnevern 2,2 2,1 1,9 2,5Vann, avløp, renov./avfall 4,9 4,3 5,7 5,4Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,3 1,7 1,1 1,6Kultur 3,1 4,1 1,8 3,7Kirke 1,1 0,9 1,0 1,1Samferdsel 1,9 1,9 1,2 1,8Bolig 1,8 2,6 0,8 1,7Næring 1,2 1,4 0,7 0,6Brann og ulykkesvern 1,8 1,9 1,4 1,5Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,4 0,8 1,1 0,2

Utfordringar og alternativ

• Sonestruktur - basiskommune• Basisalternativ – kven høyrer saman om

større kommunar enn 5000?• Regionalternativet (- Sandøy):

– 3 regionar = Molde, Kristiansund og Indre ?– 2 regionar = Indre Nordmøre + Kyst ?– 1 region = Nordmøre og Romsdal

Alternativ og konsekvens

Alternativ

Basisproduksjon, skule .. (80%)

Skjeldenproduksjon ..(20%)

Lokal politikk og utvikling

Regional politikk og utvikling

1502 + 1 545

1502

1502

1535

1535 + 1 539

1539

1539

1543

1546 + 1547

1548

1548

1548

1502

1502

1502

Sone SoneKommune( r) Kommune(r)

Sonendring utan kommunegrenser:

Grenseområda mellom Vestnes og Rauma (Tresfjord og Sørsida)

Midsund kommune koplast på delområdet Haukebøen i Molde kommune,

Sandøy skulle koplast saman med Aukra kommune.

1503

1503

1503

1503

1503

1503

1554

1551

1556

1554

Sone Kommune(r) Sone

1556

1557

1560

1563

1560 + 1563 + 1566

1566 + 1571

1573

1567

1569 + 1572

Kommune( r)

1566

Soneendring utan kommunegrenser:

Ny sone ut frå deler av Tingvoll, Sunndal og Surnadal kommunar (Delområda Tingvoll, Ålvundeid, Stangvik og Todalen)

Delområda Øye og Åsskard i Surnadal verte kopla til Halsa kommune inn i ein ny sone.

Tustna og Aure ei sone

Framtidige soner - folketalsendringNordmøre. Tek då også som gitt at

Aure/Tustna er blitt ein kommune og det same for Kristiansund/Frei (ingen av desse føresetnadane virka inn på resultatet). Vi fekk:

• Svak vekst i folketalet i Indre/Søre luten gjorde at delområdet Tingvoll i Tingvoll kommune ikkje lenger vert å kople på Ålvundeid/Stangvik/Todalen. Denne berekninga gjev såleis dagens Tingvoll som eigen sone.

• Ålvundeid/Stangvik/Todalen vert eigen sone.

• Rindal kjem under 2000-grensa og vert å kople med Mo i Surnadal.

• Halsa sine to soner vert framleis å kople til Åsskard/Øye i Surnadal

For Romsdal gjev same berekningsgrunnlaget for år 2020 ingen endringar frå det vi fekk for 2004.

• Midsund skulle koplast med Haukebøen inn i Molde,

• Sandøy koplast med Aukra og • Tresfjorden i Vestnes koplast med

Sørsida i Rauma.

Smøla 2200

Tustna

Aure

Halsa 1700Kr.sund

FreiAverøy 5500

Tingvoll 3100

Rindal 2100

Surnadal 6200

Sunndal 7400

Fræna 9000



Molde 24000

Vestnes 6400

Midsund 1900

BASISALTERNATIV 3000Over 3000

SURNADAL10000

AURE 3700

EIDE 6000Eide 3300Gjemnes 2700

Mogleg konsekvens av at alle kommunar skal ha minst 3000 innbyggjarar.

Smøla 2200

Tustna

Aure

Halsa 1700Kr.sund

FreiAverøy 5500

Tingvoll 3100

Rindal 2100

Surnadal 6200

Sunnda 7400l

Fræna 9000



Molde 24000

Vestnes 6400

Midsund 1900

6,3%

11,5%6,5%

6,0%

6,7%

SSB - OVER 5000

4,6%

SSB sin ”trendkommunestruktur”.

Smøla 2200

Tustna

Aure

Halsa 1700Kr.sund

FreiAverøy 5500

Tingvoll 3100

Rindal 2100

Surnadal 6200

Sunndal 7400

Fræna 9000



Molde 24000

Vestnes 6400

Midsund 1900

TRENDALTERNATIV 5000AOver 5000

SURNADAL10000

SUNNDAL 10500

MOLDE 33000 (+Nesset, Midsund, Gjemnes)

FRÆNA 15500(+ Aukra, Eide)

AURE 3700

Trendalternativ A: pendling og nærleik – 11 kommunar i Romsdal og Nordmøre.

ENDRING

• JUSTERING – stor kommune sluker små (Fredrikstad)

• RADIKAL ENDRING – den store kommunen er mindre enn dei andre

• GRANNESAMANSLÅING – mellom to som er om lag like store – radikal politisk og administrativ endring.

Smøla 2200

Tustna

Aure

Halsa 1700Kr.sund

FreiAverøy 5500

Tingvoll 3100

Rindal 2100

Surnadal 6200

Sunndal 7400

Fræna 9000



Molde 24000

Vestnes 6400

Midsund 1900

TRENDALTERNATIV 5000BOver 5000

SURNADAL 10000(Surnadal, Halsaog Rindal)

SUNNDAL 14.000(Sunndal, Nesset ogTingvoll)

AURE 3700

AUKRA/MIDSUND(5000)

EIDE/GJEMNES(6.000)

Trendalternativ B – ”periferialternativet”, 12 kommunar

”Sentrumstrend” ”Periferitrend”

Basisproduksjon LikeKan gi større sentralisering i Nesset, Gjemnes og Midsund.

Like

Skjeldenproduksjon LikeLitt større og kraftigare eining rundt Molde

Like

Lokalpolitikk og lokalt utviklingsarbeid

Molde vert meir dominerande enn i dag

Best. Betre balanse mellom sentrum og periferi i regionen spesielt rundt Molde

Regionalpolitikk og regionalt utviklingsarbeid

LikeTruleg små forskjellar, men Molde kan bli litt sterkare utad ”for regionen sin”.

Like

Tabell Samanlikning av to trendalternativ.

Smøla 2200

Tustna

Aure

Halsa 1700Kr.sund

FreiAverøy 5500

Tingvoll 3100

Rindal 2100

Surnadal 6200

Sunnda 7400l

Fræna 9000



Molde 24000

Vestnes 6400

Midsund 1900

ABS-KOMMUNARKristiansund340006,8%

Molde610005,1%

Sunndal10500

Surnadal1000011,5%

Resultateiningar

AdministrasjonssjefSentraladministrasjon

KommunestyreOrdførar

Bygder - soner

Tradisjonell kommuneorganisering

Resu

ltate

ining

ar

Administrasjons-sjef

Region-administrasjon

KommunestyreOrdførarBygd

er - s

oner

Styre

Lok a

lp rod

uksj o

n

Stabs-funksjonar

Regionaltutviklingsarbeid

Fleksibel organisering av storkommunen

Tabell 3.1 Storkommunealternativ i Romsdal samanlikna med trend/dagens struktur

KonsekvensområdeTradisjonell storkommune Fleksibel storkommune

(Lokal- og regionkommune)

Basisproduksjon (Barnehage, skule, omsorg …)

Nøytral til negativFare for overdreven sentralisering i håp om å få stordriftsfordelar

NøytralKan oppretthalde lokal produksjon om denne er rimeleg effektiv eller kan finansierast av innbyggjarane sjølv

Skjeldenproduksjon Administrasjon, helse, infrastruktur .

Klart positivKan organisere slik verksemd for heile området.

Klart positivKan organisere slik verksemd for heile området.

Lokalpolitikk og lokalt utviklingsarbeid

Klart negativAdministrativ organisering med resultateiningar som er direkte underlagt sentraladministrasjonen og sentral politisk styring. Manglande eller svake lokalpolitiske organ. Den sentrale politiske makta må både drive lokal- og regionalpolitikk.

Nøytral til negativLokalkommunen og lokale politikarar har kontroll over basisproduksjon og lokalt utviklingsarbeid. Avgrensa ansvarsfelt både ein ulempe og ein fordel. Kan påvirke regionalpolitikk gjennom politisk arbeid.

Regionalpolitikk og regionalt utviklingsarbeid

Klart positivOmrådet får eit samla politisk organ med makt til å drive utadretta politikk og utviklingsarbeid for området som ei samla eining. Men kan oppstå tids- og ressurskonflikter mellom lokal- og regionalpolitikk.

Klart (meget) positivOmrådet får eit samla politisk organ med hovudfokus på regional utvikling og sams produksjon.

ABS-kommunar

• Romsdal: + for fleksibel organisering• Kristiansund: + for fleksibel organsiering• Surnadal: Lik trend. ”Fordelen med ein relativ enkel

”sentralisert” men likevel oversiktleg organisasjon må haldast opp mot mogleg redusert lokalpolitisk makt over lokal produksjon og

samfunnsutvikling” • Sunndal: Ingen endring (evt. del av

Tingvoll)

Tingvoll30-

SENTRUM OG PERIFERI

Smøla 2200

Tustna

Aure

Halsa 1700Kr.sund

FreiAverøy 5500

Tingvoll 3100

Rindal 2100

Surnadal 6200

Sunnda 7400l

Fræna 9000



Molde 24000

Vestnes 6400

Midsund 1900

FOGDERIKOMMUNEN

YTRE93.000

INDRE23.000

Smøla 2200

Tustna

Aure

Halsa 1700Kr.sund

FreiAverøy 5500

Tingvoll 3100

Rindal 2100

Surnadal 6200

Sunnda 7400l

Fræna 9000



Molde 24000

Vestnes 6400

Midsund 1900

SSB - ØKONOMISKE REGIONARKristiansund340006,8%

Molde610005,1%

Indre20500

Mest aktuelle alternativ til nosituasjon:

Trend-periferi (12 kommunar)

Fleksible ABS-kommunar (4 kommunar, Gjeld primært Romsdal og Kristiansund)

2 kommunar (fleksible)Kristiansund/MoldeSunndal/Surnadal

Basisproduksjon 0 Nøytral 0 Kan foregå i lokalkommunar om lag som i dag

0 til negativ. Store einingar med mange lokalkommunar.

Skjeldenproduksjon + Små stordriftsfordelar

++ Klare stordriftsfordelar mht kvalitet og kapasitet

+(+) Klare stordriftsfordelar, men kan få betydelege lokaliseringskonflikter mellom senter

Lokalpolitikk og utviklingsarbeid

- Litt sentralisering

0 Lokalkommunane har ansvar med støtte frå felleskommunen

0 til negativ.Store einingar – kan gi sentraliserings- og sonesamanslåing

Regionalpolitikk og utviklingsarbeid

+ Litt større einingar

++ ABS-kommunenen kan konsentrere seg om regional samfunnsutvikling for heile ABS-området

+(+)Einingar med sams demokratiske organ som kan takle usemje gjennom fleirtalsvedtak m.m.

Mest fleksible/positive alternativ:Storkommune m. maksimal grad av delegering – fleksibel organisering

Regionkommune (20% av budsjettet) • Stordrift• Regional utvikling

Lokalkommuner (80% av budsjettet) • Velferdskommunen – oppvekst og omsorg• Lokal utvikling

Basiskommunen (Lokalt)• Lokaladministrasjon og lokalpolitikk for drift –

samordning av lokal verksemd – lite forvaltning• Barnehage, grunnskule• Heimebasert omsorg – heimehjelp• Bustader/institusjonar innan vanleg eldreomsorg

• Lokalt samfunnsutviklingsarbeid og kulturarbeid i kombinasjon med ”førstelinje” i sosialt arbeid/barnevern m.m. og samarbeid med lokale organisasjonar

Regionkommunen• Heilskapleg samfunns- og organisasjonsutvikling og –

politikk - forvaltningsoppgåver– Administrative funksjonar, systemansvar og drifte sams

funksjonar som IKT, reknesk, løn, innkjøp m.m. – Helseteneste, spesielt legevaktordningar, skjelden omsorg

m.m.– Barnevern, rusomsorg m.m.– Kompetanseheving, leiarutvikling, opplæring, evaluering

m.m. for eigen organisasjon og for lokalkommunane– Samfunns- og arealplanlegging– samferdselspolitikk,

miljøvern, kyst og havbruk m.m.– Næringsretta arbeid, utviklingspartnarskap med små og

store føretak, rådgiving m.m.– Kulturretta verksemd og institusjonar– Teknisk: VVS, bustad, brann- og ulukke m.m.

Konsekvens – makt:• Regionkommunen vil ha den reelle makta utad,

lokalkommunane er å rekne som ”bydelar” – Eitt forvaltningsnivå

• Utvikle avtalar og arbeidsmåtar som gjer at lokalkommunane vert mest muleg sjølvstyrte innan omsorg og oppvekst

• Fridom under ansvar – om lokalkommunen ikkje held avtalar og rammer må regionkommunen gripe inn

Sa nd ø y

M id sund

Nordre bydel

No rdre Averøy

Averøy elles

E ide

G jem nes T ingvoll

Rensvik

Frei/B jerkelund

Sunndal

Surnadal

R indal

regional struktur – identitet kommunestruktur nordmØre og romsdal

Documents