rapport skog og myr hans peter bovolden

Hans Peter Bovolden

Rapport fra skog vedJønnbuåsen i Stor-Elvdal

AllmennlærerutdanningaNaturfag 1, N1

2023

Høgskolen i Hedmark,Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap

Utlånsklausul: Nei Ja, antall år …..

InnholdInnledning s. 21. Værstasjon s. 32. Lysfella s. 63. Feromonfella s. 74. Fallfella s. 75. Hogstflate s. 76. Flatehogst s. 87. Skogbrann s. 98. Død ved s. 99. Spettehull s. 1010. Dyr i skogsområder s. 1011. Funn av planter underveis s. 1712. Maurtue -13. Kulturminne s. 1814. Podsoljord s. 1915. Torvmose s. 19

Litteratur s. 20

InnledningAlle data er samlet 19.08.2010 ved Netfloen (liten sirkel) og Jønnbuåsen (stor sirkel) i Stor-Elvdal kommune. Området ligger langt inne i innlandet («i hjertet av Skandinavia») og er en del av det boreale barskogbeltet.

2

1. Værstasjon«Stasjonen» sto omtrent ti meter fra vannet i halvåpent terreng og besto av en modifisert fugle-kasse med luftespalter (se fig. 1) og en ordinær ned-børsmåler. Innholdet i kassen var et termometer og et hygrometer. Kassens funksjon var å skjerme tempe-ratursensoren mot direkte sollys og nedbør. Den var malt hvit for å unngå at treverket absorberte varme slik at temperaturen i kassen ble kunstig høy.Termometeret besto av en sensor og senderenhet som skal befinne seg ute, og et display man kan ha inne.Et vanlig hygrometer inne i kassa målte luftfuktighet.Vindhastigheten og -styrken ble målt med et skålane-mometer, og vindretningen vurderte vi ved å se på ei tynn og lett strømpe oppe i enden av ei lang fiske-stang.Nedbøren ble målt i millimeter på normal måte med ei nedbørsmåleflaske plassert under åpen himmel. De dagene det var nok nedbør, målte vi pH-en i regnvannet.Skydekket vurderte vi ut fra fem forskjellige sirkeldiagram (se fig. 2).Skyhøyde vurderte vi ut fra hvor mye vi så av åser og fjell rundt i området.Skytypen ble bestemt ved å se etter spesielle kjennetegn, og de utydelige konturene pekte mot tåkeskyer.Lufttrykket ble lest av på vanlig barometer.

Værobservasjoner ved Netfloen 16., 17., 18. og 19. august 2010

Dato og klokkeslett

16.8.10Kl. 1945

17.8.10Kl. 0820

17.8.10Kl. 18.50

18.8.10Kl.08.20

18.8.10Kl. 18.45

19.08.10Kl. 0825

Temp. i °C 17,8 13,1 17,9 11,7 12,1 10,9Min.temp. i °C 17,1 10,8 9,5 10,3Maks.temp. i °C 30,6 18,7 18,0Luftfuktighet i % 85 93 85 100 100 100Nedbør i mm 0 0, ubet. 0, ubet. 11 6 8Vindstyrke m/s 0 0 0 0 0 0Vindretning - - - - - -Skydekke ¼ lettskyet ⁴⁄₄ skyet ⁴⁄₄ skyet ⁴⁄₄ skyet ⁴⁄₄ skyet ⁴⁄₄ skyetSkytype haugskyer lagsky lagsky tåkesky tåkesky tåkeskySkyhøyde mellomh. mellomh. mellomh. lave lave mellomh.Lufttrykk i mbar 1037 1033 1030 1028 1028 1028pH i nedbøren - - - 4,2 4,2 4,3

3

Fig. 1: Modifisert fuglekasse.

TemperaturforholdeneI løpet av dagene ved Netfloen fikk vi gjennomført seks målinger over tre døgn. Hver morgen og kveld ble termometeret på værstasjonen avlest og resultatet notert. Siden perioden var noe kort, får vi ikke et komplett bilde av sammenhengen mellom temperatur og skydekke. Likevel er det noen tegn som «er helt etter boka». Forskjellen mellom minimums- og maksimumstemperatur er størst den første dagen. Ser vi på skydekket den kvelden, var det lettskyet, og solen sørget for store svingninger. Min.- og maks.målingene denne første dagen har ikke samme utgangspunkt som de andre, siden målingene er gjort etter noen få timer, mens resten er gjort over en natt og en dag. Hadde termometeret hatt en natt bak seg, ville nok minimumstemperaturen vært enda lavere enn 17,1°C (Damhaug et al. s. 136). Ser vi videre utover uka, ser vi at forskjellene ligger på beskjedne 7,9 og 8,5°C, og det er betydelig mindre forskjell enn det er vanlig i klarvær.

LuftfuktighetenI atmosfæren som omgir oss er det fuktighet. Luften kan holde på fukt og transportere fuktighet. Hvor mye fukt luften kan holde på, kommer an på temperaturen. I en varm sauna kan luftfuktigheten være mye høyere enn i et tilsvarende rom ved 20°C. Hvis det i et rom danner seg dråper på overflatene, er det et tegn på at luften er fuktighetsmettet (100%) (Damhaug et al. s. 144). Hvis vi øker temperaturen i rommet, vil kanskje dråpene fordampe og «blande» seg med de andre gassene i rommet. Da er ikke luften lenger mettet.Vi fant luftfuktigheten med et ordinært hygrometer, og ved de tre første avlesningene lå nivået mellom 85 og 93%, altså var ikke luften mettet. De tre siste målingene viste 100%. Ved alle avlesningene av barometeret lå nivået noe lavt, altså befant vi oss i et lavtrykk. Lavtrykk er en oppadgående luftstrøm. På disse to dagene kom det også nedbør. En sammenheng mellom disse tre fenomenene er at fuktighetsmettet luft som stiger opp fra bakken blir avkjølt høyere oppe. Luften får dermed dårligere evne til å holde på fuktigheten, og vanndampen kondenserer og blir til skyer. Mikrodråpene klumper seg sammen og blir tyngre, og danner regndråper. Tåkeskyer er typiske for perioder med nedbør i form av yr og lette regnbyger (Damhaug et al. s. 143).

NedbørI perioden målingene ble gjort, skyet det til, og ved de tre siste målingene ble det registrert nedbør. På dagtid merket vi ikke noe særlig til regnet, men om natten regnet det noe mer, og da har vi ingen observasjoner av hvilke skytyper som befant over oss. Vi kan anta at det passerte noen bygeskyer, siden de inneholder mer potensiell nedbør enn tåkeskyer, slik som vi observerte ved målingene (Damhaug et al. s. 143). Det kan hende det var en «krysning» mellom tåkeskyer og bygeskyer.

SkytypeSkyene ble, som tidligere omtalt, vurdert ut fra forskjellige skjemaer som er hendige i skolen. Vi vurderte hvor mye av himmelen var dekket av skyer (se fig. 2), hvor høyt de lå, og hvordan formen på dem var. I tabellen over ser vi at det var lettskyet den første dagen, og typen skyer var haugskyer. Slike skyer gir ingen nedbør, kalles gjerne «godværsskyer» og svever mellomhøyt (Damhaug et al. s. 143). Senere i uka var situasjonen snudd; lave tåkeskyer og nedbør. Hele himmelhvelvingen var dekket, og skyene gikk så vidt klar av åsryggene.

4

LufttrykketLufttrykk måles med et barometer og oppgis i hektopascal (hPa) eller millibar (mbar), og forteller oss om det er et høytrykk eller lavtrykk vi befinner oss i. Avlesningene viser oss at trykket disse dagene var rimelig jevnt lavt, og siden trykket var fallende kombinert med høy luftfuktighet, kunne vi forutsi at det ville komme nedbør. Lavtrykk er et område med lavere press på atmosfæren, og luften stiger til værs. Fuktigheten i luften blir her avkjølt, kondensert, og det dannes skyer. Disse skyene vil så komme som nedbør når dråpene eller iskrystallene er for tunge til å holdes oppe av luftmassene.Er det derimot høytrykk, vil luftmassene presses ned og eventuelle skyer vil fordampe. Når skyene forsvinner, blir det klarvær.Norge ligger ved et belte av lavtrykk, mens de store ørkenområdene i Afrika og Nord-Amerika ligger ved et høytrykksbelte. Hos oss kommer det stadig lavtrykk vestfra og inn over land. Her dreneres skyene særskilt over vestlandet, siden luftmassene presses opp over fjellene. Oppe i høyden skjer det som nevnt over. Østlandet ligger derfor i ly for det meste av regnet. Barskogene i Norge preges av den relativt store nedbørsmengden, og nedbøren er en viktig faktor i dannelsen av podsol, som vi kommer tilbake til.

5

Fig. 2: Vi vurderte graden av skydekke ut fra et skjema tilsvarende dette.

pH i nedbørenVi

pH i nedbørenVi målte surheten i nedbøren de dagene det var noe nedbør å måle, og alle testene falt på de tre siste registreringene. Til å måle surhet brukes enten et pH-meter eller et ordinært pH-papir. pH-meteret er en elektrisk måleenhet som gir deg pH-verdien med én desimal, mens pH-papirstrimler må vurderes opp mot en skala på pakken.Nedbør er alltid litt surt (pH < 7), og gjennomsnittet ligger på omlag 5,6. Er nedbøren surere enn det, skyldes det at vannet har reagert med svoveldioksid og -trioksid (SO₂ og SO₃) og dannet noe svovelsyre (H₂SO₃ og H₂SO₄). Våre målinger viste at nedbøren hadde pH 4,2 og 4,3, hvilket er meget lavt. Ifølge Bjerketvedt og Pedersen lå gjennomsnittet på Østlandet i 1970-årene på 4,3, da bl.a. vesttysk industriutslipp var på sitt verste (Bjerketvedt og Pedersen, s. 323). Vindforhold forårsaker mye syreregn over Norge, både sør- og østfra. I nord er lokalområdet rundt den russiske byen Nikel spesielt utsatt for svovelsyre og tungmetaller. Byen ligger i et område rikt på nikkel og svovel, og verket utenfor sentrum framstiller nikkel, svovel- og saltsyre. Det sies at svoveldioksidutslippene i løpet av et år er høyere enn hele Norges utslipp. Verket har tre veldig høye piper som ruver i landskapet, men hvis forholdene «riktige», stiger ikke røyken høyt nok, og åsene rundt nikkelverket tar imot mye av giftstoffene. Bartrær nord for byen står igjen som beinrangler og minner om forgangne tider (se foto over). Røttene ble nok forgiftet av aluminium og mangan, og trærne tørket ut (jf. Bjerketvedt og Pedersen, s. 327). Skogbunnen tørket, og flere ganger har det brutt ut brann. På norsk side av grensen kunne jeg utpå vårparten 2007 se et gråsvart lag oppå snøen. Hadde jeg målt pH-en i snøen, kunne jeg kanskje fått pH 3,0.

2. LysfellaDenne typen feller er designet for å tiltrekke seg og fange flygende arter som tiltrekkes av lys. Fellen var derfor utstyrt med et lysstoffrør (1) lagt i en bro over to plexiglassplater (2). Mellom disse platene var det ei glippe (3) hvori insektene faller. Nedi kassa var det også lagt noen eggekartonger (4) slik at insektene hadde noe tørt å sitte på,

6

Fig. 3: Lysfelle.

Skog nord for Nikel er tydelig påvirket av utslipp fra nikkel-verket. Bildet er tatt 2007, gjennom kikkert fra norsk side av grensa.

Nikel-verket med de karakteristiske tre pipene. Bildet er tatt i mars 2007, gjennom kikkert fra norsk side av grensa og viser stor røykutvikling fra selve bygningen.

siden de fleste andre overflater var regnvåte. For å få ekstra stor effekt og tiltrekningskraft, lønner det seg å bruke «solariumsrør» som lyser med sterkt ultrafiolett lys. Det er nattaktive, flygende insekter som nattfly, målere andre ikke-dagsommerfugler som kommer i denne fella.

3. FeromonfellaFeromonfella besto av en 1,5 liters brusflaske hvor tuten var snudd innover som ei ruse. Over flaska hang det et tak for regnets skyld. Over åpningen på flaska hang det feromonstoffer, kjemiske signalstoffer. Stoffene virker tiltrek-kende på andre individer av samme art, og de faller nedi trakten på flasken, og blir således fanget. Slike typer feller er vanlige i bekjempelse av barkebilleangrep. Barkebiller utgjør en trussel hvis de går løs på levende trær, og ikke nøyer seg med døde trær som normalt.

4. FallfelleneDisse var plassert langs en sti i gammel barskog, og besto av yoghurtbegre plassert nedi lyngen. Hullenes vegger var forsterket med PVC-rør-stumper slik at ikke veggene kollapset oppi begeret. Over installasjonen lå det en «krakk», kalt «Kvammen-krakken», for å unngå vann og rusk nedi begeret. Insektene lå og fløt oppi noen millimetre med sprit, noe som motvirker at de spiser hverandre, siden de dør momentant.

5. HogstflateVi stoppet på ei hogstflate som bar preg av en suksesjon som var godt i gang. En suksesjon er en forutsigbar forandring i økosystemet på et gitt sted. Det er forutsigbart i den grad at vi kan si hvilke planter som kommer opp der skogen har blitt hogd, der myra har blitt drenert, vi kan profetere om hvilke arter som etablerer seg først på et jorde som ligger brakk i mange år, og hvilke dyr som forsvinner eller kommer i et område med ny bebyggelse. På hogstflaten der vi befant oss, så vi geiterams, bringebær, smyle, tyttebær, rogn, bjørk, osp, selje, og dette er arter som setter pris på høyere temperatur, lavere luftfuktighet, mer vind, mer lys og ikke minst mer næring enn det de finner i en gammel skog. Sammenliknet med en tett granskog er det svært lite lav som vokser på et slikt sted. Lav vil helst ha en jevn, fuktig tilværelse, altså på et sted med lite fordamping. Ute på en hogstflate tar solen tak og vann fordamper raskt etter nedbør. Ute på en slik

7

Fig. 4: Feromonfelle.

Fig. 5: Fallfelle.

hogstflate er det raskere nedbrytning ved at det er høyere temperatur. Våre målinger passer godt til karakteristikken.

6. FlatehogstI ei åpen helning med mye gress og noe lyng stoppet vi og studerte lendet. Det dreide seg om ei hogst-flate som var «midt i» en forandring. Idet trærne ble hugget, ble det satt i gang en prosess som vil bruke lang tid før alt er som før. Opprinnelig var det en lukket granskog med endel blåbærlyng og mose der vi satte oss, men nå gikk det mest i tyttebær, gress og små busker, nærmere bestemt bjørk, rogn, selje og osp. Gresset var av arten smyle, en gjenganger i lysninger i skogen. Se for øvrig funntabellen under punkt 12. Vi var der nok litt sent i sesongen, men vi fant noen få eksemplarer av geiterams. Denne blomsten er typisk for åpne plasser med mye sol, og gjerne i kulturlandskap. Andre navn på planten er «rallarblod» hvilket hentyder at blomsten vokste i rallarenes «blodspor» langs jernbanen og i grøftene, og «eldmerkje» peker på at geiterams er en indikator på nylig skogbrann der den vokser.Vi foretok noen grunnleggende målinger: lysmengde, luftfuktighet og temperatur nede ved bakken (se resultater i tabellen). Lysmengden ble målt mot et hvitt ark som ble lagt på bakken, og måleinstrumentet holdt rett over på en halvmeters avstand. Vi fant at det var betydelig forskjell på lysstyrken her ute sammenliknet med skog. Det er da grunn til å tro at «lysskye» arter er truet siden vi stadig henter virke fra slike gamle skoger. Særlig strylavartene hornstry, ringstry, blomsterstry, kyststry, dvergstry og huldrestry samt skjeggelav og ulvelav er truet eller nær truet (www.artsdatabanken.no). Disse vokser i skog som er veletablert og slik som skogen vi oppsøkte, med hundreårige grantrær som er skyggefulle og bevarende.I slike skoger får trærne anledning til å «dø oppreist» og dermed tjene som vert for hulrugende fuglearter. Tretåspetten har tørrgrana som favoritt, mens hvitryggspett, gråspett og dvergspett foretrekker store og/eller døde løvtrær (jf. utlevert tegning). Ikke sjeldent avvirkes løvtreskog og disse artene blir tvunget til å finne en egnet stamme et annet sted. Det er altså fire spettearter som er oppført på rødlista per 2006, der dvergspetten kategoriseres med «sårbar» og de andre «nær truet».

Hogstfelt Lukket skog (gran) Forskjell

Lysmåling i lux 1400 152 1248

Luftfuktighet i % 81 90 9

8

Måling av lys på hogstflate.

Temp. bakkenivå 13 12 1

7. SkogbrannDet er en alvorlig påkjenning en skog opplever når en skogbrann herjer. De fleste vekstene overlever ikke varmen og flammene, og skogbunnen vil bruke lang tid for å rette opp skadene. Sant og si er det bare furua som er godt forberedt på brann. Den vokser på grunn som kan tørke inn dersom nedbøren er fraværende, og da er det lite som skal til før en brann starter i skogbunnen. Stammen er kledt med tykk bark, og røttene stikker dypt. Furua er selvkvistende, så grenene på et stort furutre henger høyt oppe, slik at flammene i en lyngbrann ikke når opp. Der er grana verre stilt, med sine nederste grener rett over bakken.En skogbrann er starten på en annen type suksesjon enn den tidligere omtalte flatehogsten, men samtidig er det noe likt. Det går med trær, busker og annet som ellers ville skygget for sola, og sola får større virkning på skogbunnen som ved hogst. Jordsmonnet får en næringsstoff-boost, hvilket er kjærkomment for endel vekster.

8. Død vedVi stoppet i en storvokst granskog, med en del rotveltede trær. Disse trærne så ut til å ha falt til forskjellige tider, siden forråtnelsesprosessen var så forskjellig fra stamme til stamme. Per Ivar Kvammen ba oss se nøyere på ett tre. Ut fra et skjema som tok for seg nedbrytning av falltrær, kunne vi estimere når treet falt. Vi kom fram til at treet falt for om lag hundre år siden. Slike suksesjoner kan vi også forutsi. Vi kan på forhånd finne ut hvilke dyrearter vi kan finne i ei slik stamme, og vi kan enkelt samle inn dem.Falne trær er altså bolig for mange smådyr og tjener som et aldri så lite økosystem i seg selv. I ungskog og nyplantninger er det meget sjeldent rotvelt, og her må man lete lenge etter de dyrene man finner i gamle, veltede trær. Her kommer vi inn på hogst igjen, og hvor viktig det er å forvalte skog på en mangfoldig måte, se på alle sidene av virkningen hogsten har, før man går etter øksa. Vi utstyrte oss med insektsugere og fordelte oss ut til noen gamle stammer. Insektsugerne var enkle innretninger bestående av et glass med skrulokk. Igjennom lokket stakk det to slanger, en kort og en lang. Ved å suge på den lange, ville småkryp smette nedi glasset rimelig uskadet. Et filter på den lange slangen forhindret at dyret fortsatte inn i munnen. Funnene ble registrert og notert (se pkt. 10).Det er ikke bare dyr som lever av død ved, men også mikroorganismer. Sopp strekker lange tråder i veden og løser sakte opp stoffene. Hvitråte er en kjent sak for enhver som fyrer med ved og lar veden ligge litt for fuktig og lenge. Soppen angriper både cellulosen og ligninen, og avslører seg ved at den ligger som et hvitt lag utenpå stammen. Brunråten kommer av en sopp som nøyer seg med å bryte ned cellulosen. Beklageligvis for oss mennesker, nøyer ikke

9

disse soppene seg med døde trær, men finnes også i trekonstruksjonen i hus, noe som gjør huset utrygt og usunt å bo i.

9. SpettehullHullrugende arter er fuglearter som foretrekker å lage rede i og ruge i hull eller huler i trestammer, sprekker og fuglekasser og liknende. De deles i primære og sekundære hullrugere der primære hullrugere lager hull selv (spetter), og de sekundære artene bruker hull som spettene har laget før. Dette er et eksempel på naturlig samspill, der ingen er skadelidene, men gjør nytte av den andres eksistens og levemåte. Spettene kan hekke i de fleste tresorter i Norge, men de forskjellige artene holder seg til spesielle trær og velger seg et tre ut fra hva «tradisjonen» er for den arten. Spettene er viktige aktører i andre fuglers reproduksjon, siden de står for «husbyggingen». På den norske rødlista, er det som nevnt oppført fire spettearter som fore-trekker store bjørker, tørrgraner eller døde løv-trær. Hvis de artene for-svinner, vil det naturlige samspillet rakne for de andre fugleartene som tar over hullene. Arter som spurveugle og tårnseiler vil lide ytterligere nedgang i populasjonen. Dvergspetten er kategorisert som sårbar, og det er det nok noen meiser som merker.

10. Dyr i skogsområderPer Ivar Kvammen hadde et utvalg av feller stå over natten, og vi så på «fangsten» dagen etter. Første stopp var ei lysfelle (se fig. 3). Den hadde stått på hele natten, og alle arter som tiltrekkes av lys, kunne ha havnet i fella. Fallfellene (fig. 4) hadde også blitt rigget dagen før, og inneholdt ikke bare dyr som holder seg nede ved bakken, men også flyvende insekter.

I lysfella fikk vi:

rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenu.ordenart

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotavårflue--

10

Fig. 6: Foretrukne treslag for spettene.

rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenu.ordenfamart

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprmiært med vinger, Pterygotatovinger, Dipteramygg, Nematocerafjærmygg, Chironomidae-

rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenu.ordeno.famfamart

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotasommerfugler, Lepidopteraplantesugerenattfly, Noctuoideanattfly, Noctuidae-


dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotasommerfugler, Lepidopteraplantesugeremålere, Geometroideamålere, Geometridaeblåbærmåler


dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotasommerfugler, Lepidopteraplantesugeremålere, Geometroideamålere, Geometridaebølgemåler

11

I fallfellene:

rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenart

dyr, Animalialeddyr, ArtropodaUniramiainsekter, Insectaprimært vingeløse, Apterygotaspretthaler, Collembola-

rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenu.ordenart

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotatovinger, Dipterahøyerest. fluer, Cyclorrhapha-

rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenu.ordenoverfam.art

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotaveps, årevinger, Hymenopterastilkveps, Apocritamaur, Formicoidera-

rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenu.ordenfamilieart

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotatovinger, Dipteramygg, Nematocerastikkemygg, Culicidae-

12

rikerekkeu.rekkeklasseordenfamilieart

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectabiller, Coleopterarovb./kortvingeb., Staphylinidae-

rikerekkeu.rekkeklasseordenu.ordenart

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaChelicerataedderkoppdyr, Arachnidaedderkopper, Araneae--

rikerekkeklasseu.klasseordenfamileart

dyr, Animaliabløtdyr, Molluscasnegler, Gastropodalungesnegler, Pulmonata--åkersnegle, Deroceras sp.

I døde trær:

rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenfamilieart

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotabiller, Coleopterabarkebiller, Scolytidaeubest. art


dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotabiller, Coleopteraubest. fam.ubest. art

13

rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenart

dyr, Animalialeddyr, ArtropodaUniramiainsekter, Insectaprimært vingeløse, Apterygotaspretthaler, Collembola-


dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotabiller, Coleopteratrebukker, Cerambycidaelarve av ubest. art


dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotabiller, Coleopterarovb./kortvingeb., Staphylinidaeubest. art


dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotabiller, Coleopteraubest. fam.larver av ubest. art

rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenu.ordenfamilieart

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaUniramiainsekter, Insectaprimært med vinger, Pterygotatovinger, Dipteramygg, Nematocerastankelbein, Tipulidaelarve av ubest. art

14

rikerekkeu.rekkeklasseordenart

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaChelicerataedderkoppdyr, Arachnidalangbein/vevkjerringer, Opiliones-

rikerekkeu.rekkeklasseordenu.ordenart

dyr, Animalialeddyr, ArthropodaChelicerataedderkoppdyr, Arachnidaedderkopper, Araneae--

Andre observasjoner av dyr og dyrespor:

Kongle, spist av ekorn:rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenfamilieart

dyr, Animaliaryggstrengdyr, Chordatavirveldyr, Vertebrata/Craniatapattedyr, MammaliaEutheriagnagere, Rodentiaekorn, Sciuridaeekorn, Sciurus vulgaris

Elgavføring:rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenu.ordenfamilieart

dyr, Animaliaryggstrengdyr, Chordatavirveldyr, Vertebrata/Craniatapattedyr, MammaliaEutheriapartåede hovdyr, Artiodactyladrøvtyggere, Ruminantiahjortedyr, Cervidaeelg, Alces alces

15

Observasjon av frosk:


dyr, Animaliaryggstrengdyr, Chordatavirveldyr, Vertebrata/Craniataamfibier, Amphibiahaleløse padder, Anurafrosker, Ranidaeubest. art

Observasjon av hoggorm:rikerekkeu.rekkeklasseordenu.ordenfamilieart

dyr, Animaliaryggstrengdyr, Chordatavirveldyr, Vertebrata/Craniatakrypdyr, Reptiliaskjellkrypdyr, Squamataslanger, Serpentesgiftormer, Viperidaehoggorm, Vipera berus

Observasjon av grankorsnebb:


dyr, Animaliaryggstrengdyr, Chordatavirveldyr, Vertebrata/Craniata fugler, Avesspurvefugler, Passeriformesfinkergrankorsnebb

Observasjon av lavskrike:


dyr, Animaliaryggstrengdyr, Chordatavirveldyr, Vertebrata/Craniata fugler, Avesspurvefugler, Passeriformeskråkefuglerlavskrike, Perisoreus infaustus

Reveavføring:rikerekkeu.rekkeklasseu.klasseordenfamilieart

dyr, Animaliaryggstrengdyr, Chordatavirveldyr, Vertebrata/Craniatapattedyr, MammaliaEutheriarovdyr, Carnivorahunder, Canidaerødrev, Vulpes vulpes

16

Observasjon av spurvehauk:


dyr, Animaliaryggstrengdyr, Chordatavirveldyr, Vertebrata/Craniatafugler, Aveshaukefugler, Accipitriformeshauker, Acciptridaespurvehauk

Hull etter tretåspett i tørrgran:


dyr, Animaliaryggstrengdyr, Chordatavirveldyr, Vertebrata/Craniatafugler, Avesspettefuglerspettertretåspett

11. Funn av vekster underveisPå utvalgte steder stoppet vi opp og samlet inn mange vekster. Stedene representerte typiske sider ved boreale barskoger. Vi merket oss arter i granskog, i furuskog, på hogstfelt og på myr.

Granskog Furuskog Hogstflate Myr

Lav

brunskjeggelghornlavgubbeskjeggislandslavkvistlavlys reinlavpapirlavstrylavsyllav

begerlavbrunskjeggelghornslavislandslavkvistlavkvitkrulllys reinlavsyllav

- grå reinlavlys reinlav

Moser

etasjemosefjærmosefurumosesigdmose

sigdmose - bjørnemosesigdmosetorvmose

Busk/lyng

blåbærkreklingtyttebær

blåbærkreklingrøsslyngtyttebær

blåbærbringebærtyttebær

blokkebærkreklingkvitlyngmolterøsslyngtyttebær

Urterengmarimjellehvit skogstjernelinnea

- geiterams -

17

Grasaktige smyle - smyle myrullskogsnelle

Trær

bjørkgranrogn

bjørkfurugran

bjørkosprognselje

bjørkdvergbjørkeinerfurugran

Ordnet på en annen måte, kan vi lettere se hvor vanlig hver av artene var på de forskjellige voksestedene. Vi ser at tyttebær og bjørk er meget allsidige, og kan vokse på alt fra tørre, til meget våte skogbunner.

12. Maurtue(Utgår).

13. KulturminneOppe på en brink «kom vi over» en forsenkning i terrenget, omlag 1 m dyp, 1,5 m bred og 2,5 m lang. Gropa hadde bratte sider, og bar preg av å være temmelig gammel, siden planter hadde etablert seg nedi og på kantene. Ingen markert haug i nærheten. Ifølge Per Ivar Kvammen hadde det ikke blitt foretatt undersøkelser eller utgravninger på stedet, slik at alder, hensikt og opprinnelse fremdeles er ukjent. Teoriene som vi studentene la fram, var bl.a. at gropa var ei malmgrop (for framstilling av jern), fangst- eller dyregrop eller kullgrop (for framstilling av trekull). Lene Helland kunne vitne om at liknende groper fantes ved hennes hjemsted i Valdres, og disse var brukt til jernframstilling. Argumentet mot denne teorien er at hullet er uvanlig stort til å være en slik malmgrop. En annen teori er at det er ei fangstgrop i forbindelse med jakt på hjortedyr. Beliggenheten taler for dette, siden hullet ligger godt plassert i terrenget oppå en brink, og således ute av syne for dyr som kommer nedenfra. I slike anlegg brukte man et system av gjerder og groper, hvor dyrene ble tvunget av gjerdene til å passere slike groper. Argumentet mot denne tanken er at det ikke er funnet flere groper i området. Den tredje teorien går ut på at gropa ble brukt til å forkulle trevirke til brensel i smier og smelteovner. Vi hadde ingen gode argumenter mot denne tanken. Bare en ekspertuttalelse sammen med en undersøkelse av gropa kan bekrefte eller avkrefte teoriene våre.Selv om vi fremdeles har endel spørsmål knyttet til denne gropa, kan det være et spennende innslag på en skogstur med skoleelever. Ved å besøke et kulturminne (det være seg et

18

oldtidsminne, eller spor fra Andre verdenskrig) kan vi som lærere vekke en nysgjerrighet hos elevene. Vi kan være heldige å vekke forskeren i eleven. Det er altså lurt å gjøre noen undersøkelser, snakke med lokalhistorikere og selv oppsøke aktuelle steder, hvis man skal på ekskursjon ut i skogen.

14. PodsoljordPodsoljord er jordtypen man finner i gamle barskoger som har endel nedbør og lite fordamping. Graver man en profil, vil en finne en rekke lag med forskjellig konsistens og farge. Lagene har gjerne skarpe grenser, hvilket gjør jordtypen spesiell. Podsoljorden har etter siste istid hatt nærmere 10 000 år på å dannes, og det er en tidkrevende prosess. Lagene er som følger (se fig.):

1. Strølag. Dette laget består av råtnende plantedeler, og er grovkornet. Nedbrytningen har startet, men det tar sin tid og man kan finne gamle nåler og kvister som er lette å kjenne igjen. Tykkelsen ligger på omlag to centimeter.2. Råhumuslag. Humus, eller matjord er oppløst plante- og dyrevev. Nedbrytningen er svært langsom og omstendig, hvilket gjør at det tar omlag fem hundre år å lage tre centimeter. Der vi gravde profil var tykkelsen sju cm. I dette laget ligger noen av vegetasjonens røtter, og ikke minst finnes det her mange sopptråder som står for nedbrytningen. Nedbør tar med seg humusstoffer, sure forbindelser, videre ned i jordsmonnet og «vasker» mineraljoden under.3. Aske- eller utvaskingslag. Dette laget gir jordtypen sitt navn, podsol er russisk for aske, og det er virkelig det det minner om. Det er lyst askegrått, og temmelig tykt (20 cm). Denne mineraljorden tømmes for metal-liske ioner som gir mineraljorden farge, og etterlater et askegrått kvartslag.4. Utfellingslag. Denne mørkebrune jorden er et oppsamlingslag for de nevnte metallionene. Det er spesielt mange jernioner (Fe²⁺) i dette laget, noe som gir jorden sin rustfarge og navnet rustjord. Siden det her ligger mye næringsstoffer, ligger det meste av røt-tene til større vekster i dette laget. Herfra henter plantene metallioner.5. Undergrunn og fast fjell. Her øker steintettheten og helt nederst møter en fast fjell. Dette er mineraljord som ikke er nevneverdig påvirket av prosessen i det 3. og 4. laget.

15. TorvmoseTorvmose finner vi som store tepper på myrer, og er grønne i toppen, men brune lenger ned på stilken. Altså vokser de i toppen, mens de dør lengre nede. Dog mister ikke den døde delen sin funksjon. Hele stilken, levende som død, leder vann opp til toppen, og hele planten har spesielle celler (hyalinceller) som kan holde godt på vann. Myrer og våtmark utgjør ti

19

prosent av Norges landareal, og er således et betydelig ferskvannsreservoir, for det meste takket være torvmosen. Hvis grunnvannet stiger et sted ute i en skog, vil vi etter få år oppleve at torvmosen etablerer seg. Slike myrer får en lav pH og her liker torvmosen seg.

Litteratur

Brenden, L. (red.), Damhaug, O. Chr., Elverhøy, I. L. A., Lie, S., Vedum, T. V., Ødegaard, T., (2001), Fritt fram for uteskole, Oslo: Aschehoug

Bjerkatvedt, D., Pedersen, A., (2007), Grunnleggende biologi og miljølære, Oslo: Tun Forlag

Artsdatabanken, www.artsdatabanken.no, (lokalisert 28.08.10)

Wikipedia, www.wikipedia.org, (lokalisert mange ganger)

IllustrasjonerAlle fotos: Hans Peter BovoldenAlle figurer, med unntak av fig. 6: Hans Peter BovoldenKart: ikke gjengitt med tillatelse fra Statens kartverk.

20

http://www.wikipedia.org/

http://www.artsdatabanken.no/

rapport skog og myr hans peter bovolden

Documents