Kulturrådets årskonferanse 14. november 2012

Etter beste skjønn

Folketeaterbygningen tegnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide sto ferdig i 1935. Selve Folketeateret har huset kino, teater og opera. Foto: Folketeateret

Hvilke meninger, verdier, normer og kunnskaper påvirker våre vurderinger? Samfunnsdebatten har den siste tiden aktualisert og synliggjort en rekke problem-stillinger og dilemmaer knyttet til skjønnsutøvelse innen ulike fagområder. Men hva er egentlig skjønn og hvor-dan utvikler man det? I den politiske debatten er prinsippet om «armlengdes avstand» et stadig tilbakevendende diskusjonstema.

Men kan man skille klart mellom et kunstnerisk og kulturfaglig skjønn på den ene side og politiske vurderinger på den annen? Kulturrådet ønsker med denne konferansen å bidra til diskusjon omkring sentrale problemstillinger og dilem-maer knyttet til skjønnsutøvelse og kvalitetsvurdering. Velkommen til Årskonferansen 2012!

Etter beste skjønn

3

08.30 Registrering, enkel servering

10.00 Kunstnerisk åpning ved Parallellaksjonen

Parallellaksjonen vil gjennom en undervisnings-situasjon vise et utvalg av tidligere prosjekter med fokus på kvalitetsbedømming i retrospekt.

Velkommen ved Yngve slettholm

Innlegg ved kulturminister hadia tajik

Prinsippet «armlengdes avstand» – historisk tilbakeblikk og utfordringer i dagens samfunn ved Per mangset Mangset diskuterer prinsippet «armlengdes avstand» i en europeisk kontekst. Han vil i lys av dette se på Kulturrådets rolle, funksjonsmåte og organisering i en kulturpolitisk sammenheng, og diskutere prinsippets betydning i forholdet mellom institusjoner med statlig finansiering og bevilgende myndigheter. Eksempler fra siste måneders diskusjoner vil bli trukket inn.

Hva tenker dagens kulturpolitikere om prinsippet «armlengdes avstand» i kunst- og kultursektoren? Grensene mellom skjønns- og kvalitets- vurderinger, politikk og armlengdes avstand, er stadig gjenstand for diskusjoner i kulturlivet. Politikerne gir føringer, ikke bare i forvaltningen, men også overfor institusjoner og organisasjoner. For mange føringer, hevder enkelte, som mener at det går ut over den kunstneriske og faglige friheten. Hvor ligger skjæringspunktet mellom skjønnsutøvelse og politisk vurdering, og hvilke dilemmaer reiser dette i kulturlivet?

Samtale mellom kjersti stenseng og olemic thommessen. Ordstyrer: hilde sandvik

11.45 Pause

12.15 It’s very difficult: on skepticism and valuejudgements. Notes from a curatorial perspective ved carolYn christov-Bakargiev

(se sammendrag på side 11)

Program

4

12.45 Rethinking Cultural Policy for the 21st Century ved roBert Palmer (se sammendrag på side 11)

13.15 Lunsj

14.15 Det mangfoldige skjønnetBetydelig makt er knyttet til utøvelse av kunst-nerisk og kulturfaglig skjønn i kultursektoren, men hvor fortrolige er vi med begrepet skjønn? Skjønnsutøvelsen rommer både tvil og skrå-sikkerhet, og den rører ved både demokratiske og udemokratiske sider ved norsk kulturliv. På hvilke andre samfunnsområder møter vi det mektige og mangfoldige skjønnet? Og hvilke grenser gjelder der? Har kulturfeltet noe å lære? Samtale mellom cathrine grøndahl, siri gullestad og kadafi Zaman. Ordstyrer: sigurd sandmo

15.15 Pause med enkel servering

15.45 Rådets time Innledning ved Yngve slettholm

Rådet diskuterer hvordan rådskollegiet og fagutvalgene utøver sitt skjønn. Hvordan bedøm-mer de kunstnerisk kvalitet? Legges bare kunst-neriske, eller også politiske holdninger og verdier, til grunn? Hvordan opplever rådet presset mellom kunstnerisk skjønn på feltets premisser og politisk skjønn med hensyn til politikere og departement? Hvilke dilemmaer oppstår i arbeidet de gjør? Ordstyrer: kristian meisingset Kommentarer fra salen Avrunding ved anne aasheim

Ro – Uro Fremføring av utdrag fra maja ratkjes verk. det norske jentekor med dirigent anne karin sundal-ask

17.45 Konferanseprogrammet avsluttes

18.00 Busstransport til Astrup Fearnley Museet

18.30 Mottakelse og enkel servering i Astrup Fearnley Museet

20.30 Mottakelse avsluttes

Med forbehold om endringer

5

Bidragsytere

HADIA TAJIK er kulturminister.

KJERSTI STENSENG er statssekretær i Kultur- departementet.

ANNE AASHEIM er direktør for Kulturrådet.

YNGVE SLETTHOLM er rådsleder i Kulturrådet. Slettholm er komponist. Han har siden 2006 vært administrerende direktør i Kopinor. Slettholm var statssekretær i Kultur- og kirke- departementet 2001-05, og var tidligere rektor ved Norges Musikk-høgskole.

PARALLELLAKSJONEN er et generativt kunstnerkollektiv som tematiserer kunnskapsformidling, skole og dannelsesprosesser. Kollektivet initierer og utvikler tema-tiske prosjekter hvor teori og praksis er likeverdige elementer mot nye for-ståelser av virkelighet. Prosjektene tar ofte form som skoler hvor stedet og menneskene som er involvert konsti-tuerer skolens form. Sentralt i Parallellaksjonens praksis står delta-gelse, engasjement, selvorganisering og utilitarisme. Deltakere i Parallellaksjonen er Anders Dahl Monsen, Leander Djønne og Snorre Hvamen.

6

PER MANGSET er sosiolog, professor i kulturstudier ved Høgskolen i Telemark og seniorforsker ved Telemarksforsking. Mangset har stått i spissen for eta-bleringen av kulturpolitisk forskning i Norge, og han er en av initiativ-takerne til etablering av The Inter-national Conference on Cultural Policy Research (ICCPR). Mang-set er med i prosjektetet «Kunst og makt» og han står bak En armlengdes avstand eller statens forlengede arm? Et notat om armlengdeprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk på oppdrag av Kulturdepartementet v/ Kultur-utredningen 2014, Enger-utvalget.

OLEMIC THOMMESSEN er stortingspolitiker for Høyre. Thommessen har vært innvalgt på Stortinget fra Oppland siden 2001, og er medlem av Stortingets familie- og kulturkomité.

HILDE SANDVIK er kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende. Sandvik var i perioden 2003-06 redaktør for Syn og Segn.

CAROLYN CHRISTOV-BAKARGIEV er kurator, forfatter og forsker innen estetikkens politikk og kunstnerisk praksis. Hun var kunstnerisk leder for dOCUMENTA (13) vist 9. juni - 16. sept. 2012 (Kassel, Tyskland). Christov-Bakargiev har tidligere vært sjefskurator ved Castello di Rivoli Museum for Contemporary Art (Torino) 2002–08 og interimdirektør i 2009. 1999 - 2001 var hun senior- kurator ved P.S.1 Contemporary Art Center i New York. William Kentridge (1998), Arte Povera (1999), og 100 Notes – 100 Thoughts series (2011–12) er noen av hennes utgivelser. Christov-Bakargiev står bak utstillingene “The Moderns”, Torino (2003), “Faces in the Crowd”, London /Torino (2004), Torino Triennalen (2005), og den 16. Sydney-biennalen “Revolutions - Forms That Turn” (2008).

7

ROBERT PALMER var direktør for Direktoratet for demokratisk styresett, kultur og mangfold ved Europarådet inntil juli 2012. Han var ansvarlig for program-mer og prosjekter innen kulturpolitikk og -virksomhet, kulturarv, mangfold, interkulturell dialog, demokratisk styresett og konfliktløsning på tvers av 47 land. Tidligere har Palmer vært direktør for to europeiske kultur- hovedsteder, Glasgow 1990 og Brus-sel 2000. Videre har han vært direktør for The Scottish Arts Council og Cultural Affairs for the City of Glasgow, teaterdirektør og politisk rådgiver for flere regjeringer og kulturorganisasjoner. Palmer driver nå egen rådgivningsvirksomhet innen kulturpolitikk, kulturell fornyelse av byer, interkulturelle integrerings-prosesser og utvikling av kreativ økonomi. Hans seneste bokutgivelse er Eventful Cities: Cultural Management and Urban Revitalisation (2010).

SIRI ERIKA GULLESTAD er psykolog og psykoanalytiker. Hun er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo, der hun også har vært leder for Psykologisk institutt. Gullestad har også ledet Norsk Psykoanalytisk Forening, og regnes blant de innflytelsesrike tenkere i norsk psykoanalyse. Gullestad er praktiserende psykoanalytiker/psy-koterapeut med kompetanse som lærebehandler og veileder.

CATHRINE PRYSER GRØNDAHL er forfatter og advokat. Hun har utgitt 6 diktsamlinger. Grøndahl jobber i Advokatfirmaet Hestenes og Dramer i Oslo og har tidligere studert filosofi, psykologi og religionshistorie.

KADAFI ZAMAN er reporter ved TV 2 Nyhetenes Oslo-redaksjon. Han har tidligere arbeidet blant annet i VG og Stavanger Aftenblad. Zaman jobber med flere forskjellige saksområder, blant annet kriminalitet og innvand-ring.

SIGURD SANDMO er utstillingsleder ved Bymuseet i Bergen. Fra 1998 til 2005 var han direktør ved Lepramuseet St. Jørgens Hospital. Han har sammensatt erfaring fra museums- og kulturarvs-arbeid, nasjonalt og internasjonalt, og som forsker og formidler. Sandmo sitter i Kulturrådets kulturvernutvalg og leder fagkomiteen for Kultur-rådets kunst og arkivprosjekt «Hva er det med arkiv?».

8

RÅDET Rådets hovedoppgaver er å forvalte Norsk kulturfond og post 74, være rådgivende organ for staten i kultur-spørsmål og ta initiativ til forskning- og utredningsvirksomhet. Rådet fordeler fondets midler ut fra faglig og kunstnerisk skjønn i samsvar med fondets formål.I panelet er Rådet representert ved Arnfinn Bjerkestrand (musikk), Erik Fosnes Hansen (litteratur), Asta Busingye Lydersen (barne- og ung-domskultur og scenekunst), Marianne A. Olsen (rom for kunst og kulturvern), Geir Harald Samuelsen (visuell kunst) og Yngve Slettholm.

KRISTIAN MEISINGSET er litteraturviter. Han er kultur-redaktør i Tidsskriftet Minerva og frilanser med oppdrag blant annet fra litteraturmagasinet Bokvennen. Meisingset står bak artikkelen Norsk kulturråd 2012: Mellom forvaltning og politikk som inngår i Norsk Kunst-årbok 2012.

DET NORSKE JENTEKOR er et kor med stolte tradisjoner og høyt kunstnerisk nivå. Sangerne er fra hele østlandsområdet og kommer inn etter opptaksprøver. Det Norske Jentekor er en selvstendig viderefø-ring av NRKs jentekor som ble eta-blert i 1947. Koret har vært en sterk institusjon i norsk kulturliv,

og har fostret en rekke store sangere og artister. Det Norske Jentekor består av fem aldersdelte kor. På konferansen er det de to eldste ko-rene Hovedkoret og Studiokoret som synger. Det Norske Jentekor har gjort sam-tidsmusikk til sitt viktigste varemerke. De får ofte bestillingsverker skrevet til seg, som inkluderes i deres stan-dardrepertoar. Denne høsten har Det Norske Jentekor urfremført to verker av Martin Romberg og Marcus Paus.

ANNE KARIN SUNDAL-ASK er Det Norske Jentekors kunstne-riske leder. Hun er utdannet fløytist fra NTNU og dirigent fra Norges musikkhøgskole. Hun har ledet kor som Kammerkoret NOVA og Norges Ungdomskor, turnert og vunnet flere av Europas største korkonkurranser.

9

Ro – Uro av Maja Ratkje ble skrevet til Det Norske Jente-kor i 2007 med støtte fra Norsk kulturråd. Verket hand-ler om krig og fred, orden og kaos. Stykket har innslag av lek, dans og norsk folkemusikk. Koret har fremført Ro – Uro i Japan, Skottland, USA, Festspillene i Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo. I 2012 ble koret nektet å fremføre verket i FN-bygningen i New York.

Anne Kari Sundal-Ask sier:Sommeren 2012 skulle verket fremføres i FN-bygningen

i New York som en avslutning på festivalen "The Rhythms of One World". Under prøven jobbet vi med lyssetting, og da er ett av stikkordene til lysmannen at vi roper ut navnene på historiske maktmisbrukere. Når de hørte det, forandret stemninga seg dramatisk og de ville ha en liste over maktmisbrukerne vi roper. Det kunne de selvfølgelig få, og vi presiserte at dersom noen navn var problema-tiske for dem, så kunne vi stryke dem. Kort tid etter kom representanter for FN og festivalen og sa at vi ikke fikk fremføre stykket. Dette ble for sterk kost for dem.

Foto: Det N

orske Jentekor

10

Ro – Uro

SAMMENDRAG CAROLYN CHRISTOV-BAKARGIEV It’s very difficult: on skepticism and value judgements. Notes from a curatorial perspective

Something appears to be meaningful and to have value when it concerns us. If many are concerned by it, it has – provisionally – more value. Furthermore, from a skeptical point of view, rather than an academic or dogmatic one, there are no absolute truths on which to base judgments of quality and consequently of value, although skeptics (means “search”) continue to (re)search. Judgments of quality, truth and consequently value are precarious, but commitment (to put in common, to send with, to share), that is, the faculty of imagination dedicated to something without self-defensiveness, assumes the place of quality and suggests temporary worldliness, rather than pure relativism that voids knowledge production. dOCUMENTA (13) as a case study. SAMMENDRAG ROBERT PALMERRethinking Cultural Policy

Significant global and national influences are forcing governments, arts councils and cultural organisations across Europe to re-consider how cultural policy-making linking to cultural creation, production and distribution should be encouraged and financed. The impact of economic restructuring, austerity measures and the changing role of gov-ernment are one set of powerful factors. Other dominant factors include the impact of digitalization and new tech-nologies, and the development of new cultural consumption patterns, especially within a new generation of cultural consumers. In many countries, profound social issues resulting from increased migration, unemployment and chang-ing demographics are calling into question the ability of current cultural policies to address many current global chal-lenges. Questions are also being asked about the contemporary role of traditional cultural institutions in this climate of change, about the priorities for public financing, and about the need to alter processes of the governance of culture in the 21st century. Many governments and arts bodies are following broadly the same strategies and priorities that were developed over 50 years ago. Is now a time to re-consider a shift of paradigm and processes? What forms might these take? How should one react to traditionalists and those with vested interests who resist change? Where should the impetus and leadership for change come from? What are the implications of not changing rapidly enough?

11

Foto: Detalj fra Folketeateret

TWITTER#KRskjonn Trådløst nettverkBrukernavn: gjestPassord: folk123

Praktisk informasjon TID OG STED Konferansen arrangeres 14. november 2012 i Folketeateret, Storgata 21, kl 10.00 – 17.45.Mottakelsen holdes i Astrup Fearnley Museet, Strandpromenaden 2, kl 18.30 – 20.30.

TRANSPORT TIL ASTRUP FEARNLEY Busstransport fra Folketeateret til Astrup Fearnley Museet.Bussene kjører fra Folketeateret ved Youngstorget, avgang fra kl 18.00.

NORSK KULTURRÅD | ARTS COUNCIL NORWAYPostboks 8052 Dep, N-0031 Oslo | Tel: +47 21 04 58 00 | post@kulturradet.no | www.kulturradet.no