nho-rapport fremtidsbilder 2030 - valdres 2030.pdffremtidsbilder 2030 beskriver fire ulike...

Norge i verden:

FREMTIDSBILDER 2030

2007

2010

20202030

Norge i Verden: Fremtidsbilder 2030

Denne rapporten er utgitt av Handelshøyskolen BI,

januar 2007. Forfatterne står ansvarlig for innholdet.

Kommentarer og spørsmål til rapporten kan sendes på

E-post til: [email protected]. Kontaktperson: Audun

Farbrot, spesialrådgiver forskningskommunikasjon

(E-post: [email protected], telefon: 46 41 02 30,

nettsider: www.bi.no/forskning).

Handelshøyskolen BI har Norges ledende fagmiljø

innen kjerneområdene økonomi, ledelse, strategi,

markedsføring og innovasjon.

BI har vel 330 vitenskapelige medarbeidere, og er

dermed en av Europas største handelshøyskoler.

BI har 18 700 studenter, og tilbyr undervisning på

bachelor-, master- og doktorgradsnivå.

BI er også en betydelig aktør innenfor etter- og videre-

utdanning for næringsliv og offentlig sektor.

BI har siden 1995 vært tilstede i Kina, og er også

hovedeier i ISM University of Management and

Economics i Litauen.

2

Globalisering er et stort og viktig tema i samfunnsdebatten,og vil være det i årene som kommer. Enten vi vil eller ei.Virkningene av globalisering vil vi alle merke, både somenkeltindivider, som bedrifter og organisasjoner, som politi-kere og som nasjon og stat. Ikke bare som en trussel somtvinger oss til å gjøre endringer. Globalisering gir oss spen-nende muligheter om vi tar de riktige valgene i tide.

Handelshøyskolen BI har på oppdrag fra NæringslivetsHovedorganisasjon (NHO) utviklet Fremtidsbilder 2030for Norge i en global verden til NHOs årskonferanse 2007.

For å utvikle fremtidsbildene har BI satt sammen et tverr-faglig team av forskere. Rapporten bygger på forskningsba-sert kunnskap og beste faglige skjønn. Ansvarlig forarbeidet er bare forskerne selv.

Fremtidsbilder 2030 er utviklet av professor JørgenRanders, professor Arne Jon Isachsen, professor GuriHjeltnes, professor Rune Sørensen, førsteamanuensis EspenAndersen, førsteamanuensis Kåre Hagen, og førstelektorPer Espen Stoknes (forfatterne er presentert på side 23 irapporten). Audun Farbrot, som er spesialrådgiver forsk-ningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI, har værtprosjektleder og ansvarlig for å redigere rapporten.

Fremtidsbilder 2030 gir deg et innblikk i hvordan Norgessituasjon kan se ut på fire ulike områder i en globalisertverden anno 2030. Disse fremtidsbildene er ikkespådommer om hvordan det kommer til å gå. Formålet er ågi perspektiv til viktige langsiktige beslutninger som vårtsamfunn må ta fremover.

Fremtidsbilder 2030 beskriver fire ulike temaområder i trådmed NHOs årskonferanse for 2007. De representerer ikkehelhetsbilder av globaliseringen eller Norges fremtid.

Fremtidsbilder 2030 skal inspirere til nytenkning og gi degnoen aha-opplevelser underveis. De beskriver sentrale driv-krefter, men også mulige trendbrudd med relevans fordagens beslutninger. Fremtidsbildene kan bidra til forståelseom at vi snart må gjøre ting annerledes om vi skal lykkes ifremtiden.

Nytteeffekten av fremtidsbildene er størst i den nærefremtid hvor viktige politiske beslutninger skal fattes, ogikke i 2020 eller 2030 som er tidshorisonten for fremtids-bildene. Da kan vi kanskje bla tilbake i denne rapporten ogmore oss over både det som faktisk ble virkelighet, og altsom ikke slo til.

Bli med på en reise inn i fremtiden og tilbake igjen.Rapporten skifter mellom fremtidsbilder 2030 og utfor-dringene for Norge sett fra 2007. Se også hva som kan skje

under veis fra 2007 til 2030.

3

NORGE I VERDEN FREMTIDSBILDER 2030

Bilder av fremtiden – Norge i verden

SammendragVi peker på to sannsynlige globale trendbrudd før 2020,drevet frem av gryende endringer i holdninger hos folkflest:

• større motstand mot økende inntektsforskjeller – medpåfølgende reaksjon mot globalisering

• økende redsel for raskt tiltagende klimaendringer – medpåfølgende reaksjon mot utslippene av klimagasser

Som en følge av utviklingen frem mot og etter disse trend-bruddene, vil bedriftene møte ulike og varierende ramme-vilkår i ulike land i årtiene fremover.

Forskjellene mellom land vil bli større når det gjelder:

• varepriser (toll og subsidier)• energipriser (med og uten CO2-rensing)• karbonpriser (det vil si adgangen til å slippe ut klimagasser)

Vi spekulerer til sist om personlige utslippskvoter kan bli enoverraskende felles løsning på dagens fordelings- og klima-problem.

Hva skjedde med verdenshandelen?Sett fra 2030Vel ankommet til 2030 er det lett å se utviklingen i tren-dene i den globale arbeidsdelingen i tiden etter 2006. Førsten ytterligere spesialisering med tilhørende økende handel.Deretter en klar dreining i proteksjonistisk retning. Motslutten av perioden fant man frem til en omforent løsningder det ble tatt rimelig hensyn både til ønsket om enjevnere inntektsfordeling og til behovet for et renere miljø.Forholdene ble dermed lagt til rette for ny vekst i det inter-nasjonale varebyttet.

Fortsatt spesialisering og arbeidsdeling preget den førstetiden frem mot 2015. Den internasjonale handelen økte.Handel i oppgaver (”trade in tasks”) ble stadig viktigere,snarere enn handel i ferdige produkter. Med et globaltperspektiv ble logistikk og system for kanalisering avkomponenter viktig. Man snakket ikke lenger om multina-sjonale selskap med klart definert moderland. Men om”globally integrated enterprises” med hele verden somhjemmemarked for produksjon så vel som for salg.

Kina og India fortsatte sin fremgang. Kina overtok stadigmer av den globale komponent- og vareproduksjonen. Med200 millioner kinesiske bønder med altfor lite å gjøre i2006, varte det helt frem til 2020 før ufaglært kinesiskarbeidskraft fikk et lønnsløft med tilhørende markantøkning i levestandard. ”Kina er ikke rikt før bonden hardet bra”, heter et gammelt ord. Det var først ved inngangentil 2020-årene at Kina endelig begynte å nærme seg rikdom,definert på denne måten.

India benyttet tiden godt til å utvikle stadig nye tjenestersom kunne overføres elektronisk. Og mange fattigemennesker ble løftet ut av armod. Urbaniseringen fortsatte,både i Kina og i andre fremvoksende økonomier. 10-12millioner kinesere flyttet hvert år inn til byene. I løpet av25 år steg urbaniseringsgraden i Midtens rike fra 40 til 60prosent.

Stigende irritasjon over økende inntektsforskjellerDoblingen av verdens samlede arbeidsstokk (Kina, India ogtidligere Sovjetunionen inn på banen) bidro til at storegrupper ufaglærte arbeidstakere i de etablerte markedsøko-nomiene ble tapere i lønnskampen. For den jevne arbeids-taker forble lønnsnivået lavt. For dem med kunnskaper og

4

1. VERDEN ER FLAT? FREMTIDSBILDER 2030

ARNE JON ISACHSEN OG JØRGEN RANDERS

1. Er verden flat? Drivkrefter og spilleregler

ferdigheter som markedet etterspurte, var imidlertid lønns-utviklingen meget gunstig. Dette gav økende forskjellerlønnsmottakere imellom. Også variansen i gjennomsnitt-sinntekt over land økte.

Samtidig kunne kapitalistene håve inn en stadig større delav verdiskapningen. Økende mobilitet av kapital overlandegrensene, kombinert med billig arbeidskraft og skatte-konkurranse mellom land for å få nyetableringer, gav stadignye rekorder på verdens børser. Mange risikovillige eiere avegenkapital økte sin formue. Det gjorde børsspekulanterogså. For arbeidstakere og långivere var utviklingen langtmindre positiv.

For å unngå at mange lønnsmottakere skulle ende opp somtapere, ble det satset kraftig på høyere utdannelse. Mendette mislyktes. Evner og talent er ujevnt fordelt i befolk-ningene. Den teknologiske utviklingen gjorde at disseiboende forskjellene slo sterkere ut enn før. Vi så detallerede i 2006. Da betalte Boston Consulting Group(BCG) i Norge 600.000 kr i årslønn for nyutdannede sivil-økonomer, mens staten betalte bare det halve. Nå i 2030skjønner alle at BCG var lure – talenter er verdt sin vekt igull. Nå er staten i Norge kommet etter. Karrierestigen i detoffentlige er blitt nesten like bratt som i det privatenæringsliv, med tilhørende store lønnsforskjeller.

Medianinntekten i USA sto på stedet hvil selv om BNPvokste med tre prosent pr. år. Det ble stadig flere fattige iUSA. ”Melting pot” fungerte dårligere. Latinamerikaneredannet sine egne, lukkede områder der spansk var deteneste språket som gjaldt. Konflikten mellom arbeid ogkapital strammet seg til.

Opprør mot frihandelenMed denne klare tendens til at vinnerne tok hele potten, bleen gryende uvilje mot handel og internasjonal arbeidsdelingetter hvert til et skred. Velgerne erklærte: Vi vil ikke mer!

• Vi vil ikke at industriarbeidsplasser skal forsvinne til Kina.• Vi vil ikke at kapitalistene skal kunne flytte kapitalen fritt

og dermed unngå skattlegging

• Vi vil ikke ha omstillinger i jobben annenhver uke• Vi vil ikke – på liv og død – ha større kake når det bare

betyr at de store stykkene stadig blir større og de mindrestadig mindre

Motstanden mot globaliseringen økte. De fordelingsmessigekonsekvensene av en stadig friere verdensøkonomi skaptereaksjoner i proteksjonistisk retning.

Forhandlingene under Doha-runden (om handelshindringer)ble avsluttet med et nødskrik i 2010. Hillary Clinton,Ségolène Royal, Angela Merkel og Sonja Ghandi – stats-

sjefer i henholdsvis USA, Frankrike, Tyskland og India –måtte legge all sin tyngde i vektskålen for å få det til. Menproteksjonismen, som allerede den gang var klart på frem-marsj, gjorde at Doha-runden fort gikk opp i liminga. Rundt2015 så man klare tegn til:

• Økt toll og andre handelshindringer• Sterke begrensninger på flytting av kapital mellom land• Sterkere skattlegging av kapitalen

Med resultat som forventet:• Synkende økonomisk samkvem over landegrensene• Redusert økonomisk vekst• Jevnere fordeling• Nye spenninger mellom land og innen land

Og frem mot 2020:• Konkurrerende devalueringer• Varierende inflasjon mellom land• Større ustabilitet i renter og valutakurser

Frykt for klimaforandringeneOpprøret mot globaliseringen kom sammen med et annetfolkeopprør: Kravet om sterke klimatiltak veltet frem islutten av 2010-årene. Stadig flere velgere ble skremt avuforutsigbare klimaendringer i nærmiljøet. De engstet segover alt fra springflo og flom, tørke og avlingstap, til nyeinnsektsangrep og utdøende arter. Da nyheten om at43.000 personer døde i Spania under en intens hetebølge,hvorav flere nordmenn i området rundt Alicante, ble klima

5


et hett tema også hos oss. New Zealand var tidligere ute.Da man tok i mot de siste innbyggerne fra øystaten Nauru,før havet skyllet over øyene, gikk det opp for folk at nåmåtte noe gjøres.

Deler av den politiske eliten og næringslivseliten prøvde åopprettholde status quo. Men etter hvert ble presset fraengstelige velgere så stort at arbeidet med å redusere demenneskeskapte klimagassutslippene endelig kom i gang.

Omslaget kom først i de landene og områdene der detidlige effektene av klimaendring var ensidig negative, som iøystater utfordret av stigende havnivå. Og i Australia derman allerede tidlig ble skremt av mangeårig tørke. Etterhvert som konsentrasjonen av klimagasser i atmosfærensteg, ble man stadig reddere for hva dette ville lede til –også på sikt – gitt at gassen forblir i atmosfæren i minst100 år.

Men i Norge kom omslaget sent. I første omgang frydetnordmennene seg over de tidlige virkningene av klimaen-dring; deilige og varme somre, mindre fyring, mindresnømåking, raskere skogvekst og større vannkraftproduk-sjon. Det forble vanskelig å få solid politisk støtte forklimatiltak – folk simpelthen elsket klimaendringene! Mednær fire grader Celsius over normalen i 2014 burde nord-mennene vært livredde. Men i stedet feiret man de rekord-høye temperaturene, både i pressen og på nettet! Ognæringslivet var med på galeien: Dette gav jo hyggelige ogstabile rammebetingelser – ingen CO2-avgift, intet kjøp avutslippskvoter.

Heldigvis var det annerledes andre steder. Vår nylig avdødevenn, guvernør Arnold Schwarzenegger i California klarteallerede i 2006 å få tverrpolitisk enighet om raske kutt iCalifornias klimautslipp innen 2020. Californierne varallerede da blitt skremt av klimaeffektene: Flere skog-branner rundt filmstjernenes hjem i Hollywood, sommer-tørre elver fordi isbreene i The Rockies smeltet, og høyeregninger for air condition når sommervarmen steg et pargrader.

Forsinkete klimatiltakMed 185 deltakende land i Kyoto-prosessen var detvanskelig å enes om en global og ansvarlig klimapolitikk.Og i mellomtiden fortsatte temperaturen å stige. Menstadig flere land tok tak i problemene på egen hånd. Deiverksatte tiltak for å redusere egne klimautslipp, uavhengigav hva andre land foretok seg.

Næringslivet og fagbevegelsen sto ofte skulder ved skulder isin motstand mot en slik politikk, som jo både kostetpenger og svekket konkurranseevnen. Og noen bedrifterforble seg selv nærmest. De flyttet sine anlegg til land medlempeligere regelverk for utslipp. Men de fikk av og tilproblemer med hjemmemarkedet. Folk skjønte hva somforegikk, og ville ikke ha noe med bedriften å gjøre; lavepriser og høy kvalitet til tross.

Summen av det hele var, som vi vet, at mottiltakene komfor sent og var for svake. Resultatet ser vi rundt oss i dag i2030: Et ustabilt og uforutsigbart klima; høye forsikrings-premier for naturskader; kraftig utbredelse av verdensørkener; og kraftig krymping av isbreer og is ellers påGrønland og i arktiske områder. Mange av dagens gamlebeklager nå i 2030 at de ikke tidligere så tegnene og tokdem på alvor. Særlig 1968-generasjonen har tatt det tungt.Mange av dem svømmer i en sjø av selvbebreidelse.

6


Den trege reaksjonen i Norge førte til at vi gav fra ossmuligheten til å bli ledende i ny teknologi for CO2-håndte-ring. Akkurat som da danskene tok hegemoniet på vind-kraftsiden i 1990-årene. Som følge av vedvarende låsning iforhandlingene mellom staten og energiindustrien i 2010-årene, kom Kongeriket aldri med i den rivende utvikling avCO2-fangst og lagring fra gass- og kullkraftverk (såkaltCCS – ”carbon capture and storage”). Nå – i 2030 – utgjørdenne sektoren én prosent av verdens BNP. Den sysselsetterrundt tredve millioner arbeidstagere. Uten betydelige tekno-logigjennombrudd i denne sektoren ville miljøsituasjonen idag ha vært ganske annerledes bekymringsfull. Hver dagblir atmosfæren spart for millioner av tonn av CO2.

Alle nye og mange gamle kull- og gasskraftverk slipper nåut kun en brøkdel av den CO2 de ellers ville spydd opp iatmosfæren. Resten fanges opp, komprimeres og lagres på800 meters dyp under jorden – i gamle gass- og vannfø-rende lag. I alle rike land nærmer man seg i 2030 slutten avarbeidet med å ettermontere renseanlegg på de gamle kraft-verkene som ikke er utfaset.

En velordnet overgang til klimavennlig energi for allverdens folk er i hovedsak avsluttet. Tre elementer har ståttsentralt:• Systematisk energiøkonomisering• Satsning på fornybar energi• Systematisk CO2-fangst og lagring

Kvotehandel som omfordelingsmekanismeI begynnelsen av 2020-årene fikk man på plass et interna-sjonalt og rettferdig system for handel med utslippskvoter.Det tok ti år med forhandlinger. Prinsippet som til sluttvant frem, er vakkert i all sin enkelhet:

• Alle mennesker er skapt like. Alle mennesker skal ha retttil å slippe ut like mye CO2 og andre klimagasser.

Samlet utslipp bestemmes hvert år av FNs klimapanel. Detgir kontroll på globalt nivå. De personlige utslippskvotenekan selges og kjøpes, i et globalt marked, med kontantoppgjør garantert av et FN-basert clearinghouse.

Når hvert enkelt land fikk tildelt utslippskvoter proporsjo-nalt med antall innbyggere, kom de rike landene, som harlangt større utslipp av klimagasser per hode enn fattigeland, i en vanskelig situasjon. For i stor grad å holde fastpå sin ”energitunge” levestandard, måtte rike land kjøpeutslippskvoter fra fattige land. De rike ble litt mindre rike.Og de fattige litt mindre fattige.

I starten skjøt kvoteprisene kraftig i været. Det satte irealiteten en stopper for mye CO2-intensiv aktivitet. Mensamtidig ble det etablert et voldsomt økonomisk insentivfor å finne CO2-effektive måter å drive virksomheter på.Etter noen år førte den teknologiske utviklingen kombinertmed atferdsendring i de rike land, til synkende etterspørseletter utslippskvoter. Kvoteprisen sank og den globaleomfordelingsmekanismen som dette systemet innebar, fikkmindre betydning. På det meste nådde kvotehandelen opp i

et beløp som tilsvarte en halv prosent av den rike verdensBNP. Det er betydelig mer enn hva u-hjelpen ved starten avårhundret utgjorde.

Kvoteprisens øvre takSelv om kvoteprisen midlertidig ble svært høy, visste man atprisen for ”retten til å forurense” på lang sikt ikke kunneoverstige kostnaden for CO2-rensing av kullkraftverk. Foringen vil kjøpe en utslippskvote for mer enn hva det kosterå bygge et anlegg for CO2- fangst og lagring i tilknytningtil fossilt fyrte kraftverk. Etter 2015 kom det fortgang iarbeidet med rensing av de tusenvis av kullkraftverk somda fantes. For nye verk var det et ufravikelig krav med renteknologi.

Da det internasjonale kvotesystemet først var på plass, medtak for samlede utslipp, kom utviklingen inn på et godtspor. Klimautslippene gikk dramatisk ned. Men her varmye å ta igjen. Og fortsatt strever verden med et vanskeligklima. Om man imidlertid hadde tatt Stern-rapporten av2006 på alvor og iverksatt tiltak som der ble foreslått, villeklimaproblemene nå i 2030 vært ganske annerledes ogbeskjedne. Kostnadene ved å handle raskt ville også værtbeskjedne – med en regning på maksimalt én prosent avverdens BNP, eller tre-fire måneders vekst i den globaleproduksjonen.

Ved at de globale fordelingsproblemene et stykke på vei bleløst ved omsetning av retten til å forurense, stanset utvik-lingen i proteksjonistisk retning opp. De siste fire-fem årenefrem mot 2030 har utviklingen vært i motsatt retning medgradvis nedbygging av tollmurer og andre former forhandelshindringer. Det hele minner litt om de uskyldige1950-årene.

Tilbake til 2007:

Næringslivets rammebetingelser

Den utviklingen vi har skissert i det foregående, vil lede tilstørre ulikheter mellom landene. Vi ser ikke noen entydigog klar konvergens i rammebetingelser for næringsvirk-somhet over land. Ønsket om ”level playing field” vil forblinettopp det – et ønske.

Dette er enklest å se når det gjelder karbonprising. Dersomvi får rett i at forskjellige land vil beslutte seg for ensidigeog store kutt i klimautslippene på forskjellige tidspunkt(som i sin tur bestemmes av når velgerne i landet virkeligblir nok skremt av klimaendringene), vil prisen på karbon-utslipp variere mellom land. Utviklingen her vil innebære etbetydelig element av usikkerhet.

Tilsvarende vil bedrifter i ulike land stå overfor ulike ener-gipriser. Subsidier til kraftkrevende industri vil variere (jfrdebatten om kraftpriser til norsk industri). Noen land vil gistøtte til utvikling av rene energikilder (jfr solpanel fraREC), mens andre vil legge vekt på energi fremstilt av

7


8


biologisk materiale (jfr satsningen på bioetanol i Sverige).Oljeprisene vil fortsatt variere mye. Hva slags energi manskal satse på, og hvor man bør legge en energikrevende,karbonintensiv bedrift, er ikke lett å vite.

Ikke bare klimautfordringen, men også den økendemotstand mot globalisering vil gjøre situasjonen uoversiktligfor næringslivet. Motstanden, som typisk vil komme fraarbeidstakere i ”utsatte” bedrifter, vil kunne føre til oppbyg-ging av tollmurer og andre hinder for økonomisk samkvemmellom land. Rammeverket i WTO sprekker. I tillegg vilulike former for subsidiering (for eksempel av skipsverft)presse seg frem i mange land. En voksende skog av mer ellermindre åpenbare støttetiltak vil gi et grumsete og uover-siktlig bilde av produksjonskostnadene ulike steder påkloden.

For bedrifter som fokuserer på det innenlandske markedet,vil toll og andre handelshindringer gi nye muligheter.Imidlertid må forbrukerne betale mer når tiltak som girredusert internasjonalt varebytte settes i verk. På den annenside kan mang en forbruker – i egenskap av arbeidstaker –se seg tjent med en viss avdempning av en ubehagelig sterkinternasjonal konkurranse.

Dersom begrensninger i kapitalens internasjonale mobilitetiverksettes, vil myndighetene få bedre kontroll over valuta-kursen. Det er mulig å tenke seg en tilbakevending til 1930-årenes konkurrerende devalueringer med sterk voksendemotstand mot frihandel. Næringslivets valutamessigerammebetingelser blir usikre.

Til slutt – utviklingen i prisen på arbeidskraft er det ogsåvanskelig å ha sikker kunnskap om. Ufaglærte og arbeidsvil-lige folk i fremvoksende økonomier vil øve et vedvarendepress nedover på lønnen for tilsvarende arbeidskraft i derike landene. Men arbeidskraft hos oss som er komple-

mentær til hva u-landene kan tilby, vil oppleve økt etter-spørsel og bedre avlønning.

På noen områder ser vi allerede nå et globalt arbeidsmarkedvokse frem. Visse typer skipsingeniører i Kina har i dagkanskje en fjerdepart av lønnen for tilsvarende arbeid i vest-Europa. Men de hadde bare ti prosent av vest-europeisklønn for noen få år siden. Om fire til fem år vil lønnen iKina kanskje ha økt til omtrent halvparten av vestlig lønns-nivå. For fremoverskuende bedrifter blir det ikke enkelt ågjette på lønnsutviklingen i ulike land for ulike typerarbeidskraft. På toppen kommer fagbevegelsens krav ombeskyttelse av bedrifter og av arbeidsplasser.

Bildet vil slett ikke være oversiktlig. Verden vil slett ikkevære flat. I alle fall ikke for dem som faktisk har tenkt segut i den.

SammendragI denne rapporten drøfter vi Norges muligheter på treområder mot 2030:

a) Klimateknologi kan bli en ny stor eksportnæringb) Aktiv arbeidsmigrasjon kan styrke humankapitalen c) Lykke og utvikling av humankapitalen kan bli viktigere

enn vekst i BNP

1. Et første utgangspunkt er at klimateknologi ikke børanses som en utgift i form av subsidier, men en investering ien ny fremtidig, sterkt voksende næring. Det er en mulighet

for Norge å komme tidlig igang med omfattende CO2-deponering, fra både gass- og kullkraftverk.

2. Norge kan løse arbeidskraftutfordringen som eldre-bølgen og manglende realfagskompetanse utgjør, ved enaktiv arbeidsmigrasjons-politikk. Arbeidsmigrasjon er noeannet arbeidsinnvandring. Det er en mulighet for Norge å

sørge for langsiktige utviklingsrelasjoner til land med over-skudd av kompetent arbeidskraft, som for eksempel India,slik at det kommer begge land til gode.

3. Norge kan dreie virkemidler og tiltak i retning av bedreforvaltning av kvaliteten på humankapitalen. Nye indika-torer og modeller for livskvalitet og sammenhengenemellom arbeid og velvære, eller “objektiv lykke” stårsentralt i dette. Norge kan videreutvikle den posisjon vi i

dag har som verdens beste land å bo i (FNs utviklingspro-gram UNDP har utviklet en Human Development Indexsom Norge topper. Indeksen måler forenklet sagt forventetlevealder, utdanning og livsinntekt.) Norge kan videreut-vikle også andre dimensjoner enn de som inngår denneindeksen.

1) Klimateknologi blir eksportartikkel

Bakgrunn sett fra 2007På 1970-tallet hadde Norge fremsynte politikere som lyktesmed å legge rammevilkår for oljenæringen på en slik måteat det kom hele samfunnet til gode. Norge har hatt laverenivåer av korrupsjon, maktkamper og mindre innenlandskonjunktursvinginger enn det som har preget mange andreoljerike nasjoner.

I forrige århundre var utfordringen å bygge ut energitilgangraskt nok og sikkert nok. I dette århundret kommer depågående klimaendringene til å utgjøre en hovedutfordring.De kan true med å svekke stabiliteten i de samme samfunnsom bruker fossil energi som forårsaker klimaskiftene.

Istedenfor å kun anse klimaendringer som trussel, kan detvære konstruktivt å tenke langsiktige muligheter. Norge har

besluttet å iverksette CO2-renseanlegg langs kysten, detførste senest i 2014. Dette kan vise seg å være begynnelsenpå en omfattende lagring av CO2 i nedstengte oljefelt ogundersjøiske geologiske formasjoner, som på sikt også kanomfatte utslipp fra europeiske kullkraftverk. I tillegg til åselge gass, kan CO2 gå motsatt vei fra mange ulike punkt-utslipp rundt Nordsjøen langs eksisterende rørgater til varigdeponering.

Teknologisk og økonomisk er dette gjennomførbart i såsnart det sikres forutsigbare rammevilkår for verdsetting avCO2 over et visst lønnsomhetsnivå. Ansvaret for iverkset-ting av deponering ligger klart på et nasjonalt og interna-sjonalt politisk nivå. Hvorvidt dette er politisk gjennomfør-bart, er hovedutfordringen. Som Randers og Isachsenpåpeker i notatet “Er verden flat?” er det uunngåelig atenkelte land må ta de første steg, og dermed risikere at deteksisterer ulike rammevilkår i perioder.

En rapport BI utarbeidet for Miljøsok påpeker at i et frem-tidig marked med kvote-kostnader for CO2, vil klimakost-nadene lett kunne veltes over på produsentlandene i formav lavere priser på produktene. Ved å ha alternativeløsninger med CO2-deponering, kan man spre risikoen vedat verdien av den rene energien vil stige i takt med verdi-fallet på forurensende brensel.ii

Ingen kommersielle energiselskaper kan forventes å inves-tere og drifte omfattende CO2-deponering før gunstigerammevilkår er besluttet iverksatt. Så snart de første syste-mene er satt i drift, vil antagelig både investeringskostnaderog driftskostnader kunne falle vesentlig over tid frem mot2030, så fremt velfungerende markeder legges til grunn foromsetningen av CO2-utslippskvoter. Det kan se ut som atNorge, med sine store energireserver, godt dokumenterteberggrunnslag for permanent lagring av store mengderCO2, og ikke minst humankapital med bred kompetansepå onshore og offshore gasshåndtering, her har en unikmulighet til å komme i forkant av omstillingen av verdensenergisektor de kommende tiårene.

Fremtidsbilde 2030Vel ankommet i 2030 er det lett å se hva som gjordeNorges klimateknologinæring til en suksess. I motsetning tilalle tradisjonelle oppfatninger om næringsnøytralitet, haddenorske politikere mot (og finansielle ressurser nok) til å gigaranti til energiselskaper på norsk sokkel om CO2-depo-nering avveid i forhold til langsiktig oljepris ved bruk avCO2-injisering for økt utvinning på eksisterende felt.Begrunnelsen var at man erkjente at klimaendringene uunn-gåelig ville øke i styrke, og at det ikke eksisterer velfunge-rende markeder for forurensende utslipp, slik at statligintervensjon ville være nødvendig.

9

2. NYE MULIGHETER FREMTIDSBILDER 2030

GURI HJELTNES OG PER ESPEN STOKNES

2. Norge i Verden: nye muligheter?

Man lyktes til slutt i 2012 med å finne en modell fordekning av risiko og deling av overskudd ved høyere kvote-priser enn forventet, tilsvarende de modeller man tidligerehadde brukt for leting og utvinning. Det ble dermed muligfor selskaper å igangsette rensing og deponering i Norge førrammevilkår ble tilsvarende gunstig for andre land.

Byggingen av de første renseanleggene og infrastruktur fordeponering kunne da gjennomføres før 2014, som varfristen vedtatt i 2006. Underveis høstet man mange viktigeerfaringer. Disse unike erfaringene ble i årene 2010-2025utgangspunkt for stadig nye teknologiske gjennombrudd ienergieffektivitet og kostnadskutt langs hele verdikjeden fraenergiproduksjon til varig deponering. Den norske energi-næringsklyngen kunne ved hjelp av denne sterke posisjonentilby fullstendige ”pakker” for CO2-verdikjeder til gass- ogkullkraftverk. Dette ga et sterkt trendbrudd med eksponen-tiell økning i antall tonn deponert i Nordsjøen. I desember2029 gir eksporten av kompetanse og teknologi på klima-gasser like stort overskudd som gass-eksport alene. Norgehåndterer i 2030 deponering av CO2 fra mesteparten avEuropas gamle og nye kullkraftverk.

2) Aktiv norsk politikk for arbeids-migrasjon

Bakgrunn sett fra 2007Antall utlendinger i norsk helsevesen økte i 2005 med overfem prosent. Arbeidsinnvandrere fra Norden, Tyskland ognye EU-land utgjør en voksende del av den norske bygge-bransjen, nær seks prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå.Regner man med fast bosatte og selvstendig næringsdri-vende, er tallet langt høyere. Fellesforbundet mener hvertredje håndverker nå er arbeidsinnvandrer. Det synesvidere, ifølge internasjonal forskning, å være liten sammen-heng mellom vekst i arbeidsledighet og arbeidsinnvandring.Det skyldes antagelig at migrantene reiser til land hvortidene er gode, og reiser hjem i dårlige tider. De flestestudiene viser liten eller ingen økning i ledigheten blant

innbyggere som følge av økt innvandring.iii Arbeidsinn-vandrere tar typisk jobber som innbyggerne ikke tar. Dettefordi mange alt har utdannet seg vekk fra de jobbeneinnvandrerne fyller, eller fordi vertssamfunnet ikke klarer åutdanne nok innen de ønskede profesjoner.

Arbeidsmigrasjon øker lønnsomheten i næringslivet, oggjennom den norske modellen med lønnsoppgjør medlavlønnsprofil kan dette også indirekte komme ufaglærtenordmenn til gode.iv

Mangel på pleie- og omsorgsarbeidere og på ingeniør- ogrealfagskompetanse har blitt oppfattet som store utfor-dringer for norsk økonomi. Men globaliseringen kan bidratil å løse dette gjennom tilrettelegging for bedre interna-sjonal flyt av arbeidskraft. Så langt (2007) har Norge ikkelyktes med dette pga. sammenpresset norsk lønnstruktursom gjør Norge lite attraktiv for høyt utdannet arbeidskraftog tilsvarende mer attraktivt for ufaglært arbeidskraft. Densåkalte spesialistkvoten har på langt nær blitt oppfylt.

Endringer i forhold til dagens utvikling, vil antagelig kreveutforming av mer aktive og spissede virkemidler.v Det kanfor eksempel være langsiktige investeringer i internasjonaleutdanninger mot bindingskontrakter i overgangsperioder,samarbeidsavtaler med utvalgte opplæringsinstitusjonerlangs Østersjøen og i utvalgte asiatiske områder, ellersærlige utdanningsplasser for utlendinger i Norge. Forutsatten kombinasjon av offentlige og næringslivsbaserte virke-midler kan dette gi et trendbrudd i tilgangen til engelsk-språklige ingeniører og høyere realfagskompetanse fornorske virksomheter. Tilgangen kan flerdoble seg i perioden2010-2020.

Fremtidsbilde 2030Vel ankommet i 2030 kan vi se at den fryktede eldrebølgenmed mangel på pleie og omsorgspersonell samt mangelenpå realfagskompetanse ble løst på en mykere måte enn manfryktet i 2007.

Internasjonale evalueringer fra 2015 viste at den økendearbeidsmigrasjonen har vært blant de mest effektive utvik-

10


lingstiltak som fantes. Forskningen bekreftet dermed detsom en FN-Kommisjonen sa i 2006: At det var mer å hente– for verden som helhet – på åpnere arbeidsmarkeder ennpå friere handel med jordbruksprodukter. Norge tjente pådet, arbeidsinnvandrerne tjente på det og også de i utvan-drerlandet som mottok deler av lønnen. Migrantene sendtehjem mye mer enn overføringene i bistand til u-land.

I 2016 fikk man på plass et todelt marked for arbeidsmi-grasjon med sosial profil: ufaglærte unge ble invitert tilNorge med en avtale om utdanning innen helse i Norge,betalt gjennom en plikttjeneste i omsorgssektoren. Samtidiginvesterte norske næringslivsinteresser i utvalgte opplæ-ringsinstitusjoner langs Østersjøen og i India, og fikkdermed sikret en jevn tilstrømming med høyt utdannedetalenter fra disse stedene.

3) Humankapital viktigst for nasjo-nalformuen

Bakgrunn sett fra 2007Det har vært en utbredt oppfatning at Norge er et rikt landfordi vi disponerer så store naturressurser. Denne oppfat-ningen tar i liten grad inn over seg fakta om kildene tilverdiskapningen i nasjonalformuen, dvs. ressursrentene tilde ulike kapitalformene.

Basert på gjennomgang av avkastning på de ulike kapital-formene, finner forskere ved SSB (Greaker m.fl. 2005) atolje- og gassreservene utgjorde omtrent 12 prosent avnasjonalformuen i 2004. Humankapitalen utgjør 73 prosent. Produsert realkapital utgjør så og si resten, dvs.12 prosent. De fornybare naturressursene utgjør til sammenminus 2 prosent, dvs. de trekker ned nasjonalformuen ihovedsak pga. de store overføringer til næringene. Dettegår akkurat opp i opp med nettofordringer til utlandet -som inkluderer oljefondet - og som utgjør 2 prosent.vi

Hvordan forvaltes vår humankapital? Høyere lønnsinntektog mer penger til sykehus og utdanning ser ikke ut til å gi

ytterligere motivasjon eller kvalitativ forbedring av human-kapitalen. Det trengs radikal nytenkning om hva velferd er.Vi må fokusere mer på menneskelig utvikling enn lønn. Detvil gi oss en bedre forståelse av hva som utgjør et fullverdigliv.

Kan vi kjøpe oss lykke?Det korte svaret er ja. Rike mennesker er gjennomsnittliglykkeligere enn fattige. Og rike land har gjennomsnittligklart mer lykkelige innbyggere enn fattige land. Mensammenhengen er ikke enkel og lineær. Penger kjøper degikke stadig mer lykke. Undersøkelser av menneskers lykkebekrefter antagelsen om at så snart du har nok til klær, husog mat, så begynner hver ekstra krone du skaffer deg åbety mindre og mindre.

Slike spørsmål som ”er du lykkelig?”, ble lenge ansett somfor useriøse til å forske på. De siste tyve årene har detvokst frem en hel vitenskap om måling av lykke oglignende sosiale måltall. Stadig flere målemetoder blirutviklet for å operasjonalisere og tallfeste livskvalitet,tilfredshet og lykkefølelse. Det fins nå professorater i lykkeved ledende internasjonale universiteter. Området har fåttsine første internasjonale fagtidsskrifter, for eksempelJournal of Happiness Studies. vii

Det fins enkle måleverktøy som: ”Vil du stort sett beskrivedeg selv som meget lykkelig, ganske lykkelig, ikke spesieltlykkelig eller slett ikke lykkelig?” viii til svært komplisertemålemetoder med mange titalls del-elementer. ixNevropsykologer har også målt hjerneaktivitet og funnet atvisse mønstre samvarierer ganske godt med muntlig rappor-tert lykkefølelse.x I tillegg til egenscorer har forskere bedtandre mennesker angi hvor lykkelige de opplever atforsøkspersonen er, hvor ofte han smiler etc. Det interes-sante er at nesten uansett hvordan lykke måles, så virkerdet som om folk svarer både konsekvent (reliabelt) og girsvar som vi faktisk er interessert i (valid). Lykkefølelse gåropp og ned i løpet av dagen og fra dag til dag, men likevelhar noen mennesker– i lengre perioder – et klart høyereeller lavere nivå av lykkefølelse enn andre. Etter tusenvis avstudier er forskere enig i at lykkefølelse, eller psykisk

velvære – kan studeres også vitenskaplig og kvantitativt.Endelig har en viktig egenskap ved sjelen, stemningsleie,blitt offentlig tilgjengelig – på et språk som vårt samfunnforstår: tall.

Kan vi da kjøpe oss lykke? Tallene forteller: Ja, pengeneskaper mer psykisk velvære inntil det nivå som rike landnådde i 1950-60 årene. Men også nei. Ytterligere inntekts-

økning over dette nivå, skaper ikke mer lykke eller

tilfredshet. Forholdet mellom inntektsøkning og andelensvært lykkelige mennesker i USA i løpet av femti årsøkonomisk vekst viser denne utflatingen med all muligtydelighet. Femti års økonomisk vekst har ikke ført til flerelykkelige mennesker. Tilsvarende tall for Norge siden 1985viser det samme. Andelen som sier seg ”ikke lykkelige” harheller ikke gått ned. Funnene gjelder ikke bare gjennom-snittstall for hele befolkningen per år: Følger man desamme personene etter hvert som de blir rikere, så viser det

11


seg at disse heller ikke blir lykkeligere når inntekten vokser.Målinger i nesten alle andre rike land viser en helt tilsva-rende utvikling.

Lykke og BNP i Norge 1985-2005.

I verden finnes nå et kjempeparadoks: De rike landene girinnbyggerne stadig høyere inntekt per hode, men ikke merlykke eller tilfredshet. Samtidig, i de fattige landene, hvorekstra inntekt og velstand virkelig ville gi store utslag ilykke og tilfredshet, forblir inntektsnivåene svært lave. Denrike verden – som blir stadig rikere – har også mer depre-sjon, mer alkoholisme og kriminalitet nå enn for 50 årsiden. Tall fra Norge forteller at i det landet som av FN erutropt til verdens beste for menneskelig utviklingxiii, harandelen meget materielt fornøyde gått ned i forhold tilandelen meget misfornøyde fra 1985 til 1999.xiv

Dette er ikke bare underlig, bemerkelsesverdig og oppsikt-svekkende. Det har i seg et kommende sosialt, økonomiskog politisk jordskjelv. Vi har bare ikke merket virkningeneav det ennå, fordi måten vi tenker om penger på ikke hargjort det lett for oss å ta det inn. Det betyr at hele dagenspolitikk, som er bygd på arven fra den industrielle epokenmellom 1800 og 1950 og som er innrettet mot at regje-ringer skal legge til rette for økt økonomisk vekst og mermateriell velstand, er forfeilet. Ingen vil vel for alvor meneat det er i vår ”økonomiske egeninteresse” å forbrukestadig mer av jorden for å skaffe oss flere ting og penger,når dette samtidig verken gir oss mer tilfredshet, eller detforskerne kaller ”objektiv lykke”?

Helt siden Adam Smith har økonomer brukt en modell formennesker som sier at vi handler rasjonelt for å øke våregennytte (i materiell forstand) både nå og for fremtiden.Den nye vitenskapen lykkeforskning – en sammensmeltningmellom psykologi, sosiologi og økonomi – foreslår altså nåat vi erstatter materiell velstand med psykisk velvære somoverordnet modell. Vi kan legge til grunn for denne virkelignye økonomien at mennesker handler – utfra et mangfoldav rasjonalitetsformer – for å øke nåværende og fremtidig

lykke. Og da er det helt andre politiske virkemidler sommå til enn de som er innrettet mot enda større inntekt. Deter en av Norges muligheter i verden, som et stabilt demo-krati med velfungerende markeder, å gripe denne sjansenfor å gjøre virkelig forbedringer i den viktigste delen avnasjonalformuen; humankapitalen.

Fremtidsbilde 2030: Humankapitalens lykkenivå

Vel ankommet i 2030 har det skjedd en vesentlig dreining ipolitikkens innhold. De typiske 1900-talls temaene somtrygghet, inntektsutjevning og fordeling er forlatt til fordelfor temaet menneskelig utvikling og objektiv lykke – somnå er blant de markante fanesakene. En av innsiktene sombidro til overgang fra BNP (Brutto nasjonalprodukt) tilBNL (Brutto Nasjonal Lykke) som viktigste samfunnsindi-kator var tallenes tale fra 25-årsperioden 1985-2010.Lykke-nivåene var uforandret på tross av mer enn doblingav BNP i samme periode. Å forlenge BNP-veksten somoverordnet mål i ytterligere 20 år kunne ikke forsvares påmenneskelig grunnlag. I konkurransen mellom partiene bledet åpenbart at løfter om lavere skatt eller inntektslikhetvar lite egnet til å møte dette nye temaet i politikken.Lykke-nivåer har i hele perioden 1985-2030 vært jevnerefordelt enn inntekt.

I perioden 2010 til 2020 mistet den århundregamle høyre-venstre aksen mye av sin relevans. Det handlet ikke lengerom uenighet om grenseoppgangen mellom stat og marked,men om hvordan stat og marked i kombinasjon kan bidratil menneskelig utvikling. Forskning understreket at ytterli-gere økning i inntekt eller økt konsum bidrar relativt lite tilbefolkningens objektive lykke. Mer menneskelige arbeids-prosesser (i betydningen verdighet) i kombinasjon medtiltak for styrket sosialkapital viste seg å gi store utslag.

Lykke 1985-2005-2030

12


Det var på tide å forandre markedenes og statens respektiveroller i produksjon og fordeling av velstand, til en aksemellom prioriteringer av tradisjonell økonomisk utviklingversus utvikling av lykke og menneskelig potensialer.Iverksetting av en serie nye tiltak (styrking av sosial kapital,virkemidler for større verdighet og selvrespekt i arbeids-livet, samt mindre standardisering og tilrettelegging for merinnslag av kreativitet i alle slags arbeidsprosesser) viste segtil slutt å kunne gi vesentlige positive effekter på nasjonallykkenivåer. Dette viste seg i 2030 å bli den nye, myeomdiskuterte velferdspolitikken.

13


Referanser:

i ”CO2 for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel - en mulighetsstudie”. Oljedirektoratet april 2005.

ii Palm m.fl. 2005, ”Lønnsom CO2-fangst - Kostnader og inntekter i en verdikjede for CO2”, Zero aug.2005

iii Morgenbladet, 15.sep.2006, v. M. Reinertsen

iv SSB ved forsker R. Bjørnstad, sitert i Morgenbladet, 15.sep.2006.

v Brochmann og Dølvik 2006, ”Arbeidsmigrasjon: Nye dilemmaer i et aldrende Europa”, Horisont 2/2006.

vi SSB Rapporter 2005/13: Greaker, Løkkevik og Walle: Utviklingen i den norske nasjonalformuen fra 1985 til 2004. Et eksempel på bærekraftig utvikling?.

vii Du finner journalen på http://www.kluweronline.com/issn/1389-4978

viii Eksempel på spørsmål hentet fra MMI Norsk Monitor, Oslo. 1985-2005

ix Se for eksempel Robert Lane 1991 The Market Experience, part VII eller Kahneman, 1999, Well-Being.

x Se feks. Davidsson 2000, ”Emotion, plasticity, context” i Psychological Bulletin.

xi Richard Layard, 2004, Happiness, kap 3.

xii Richard Layard, 2004, Happiness, s. 38.

xiii Human Development Report, UNDP 2001 – 2005.

xiv Hellevik, O. 1999. ”Hvorfor blir vi ikke lykkeligere?” Statistisk Sentralbyrå: Samfunnspeilet 1999-4.

xv Se Rich Layard 2004, Happiness, s. 26 eller Stoknes 2007, Sjel og Penger, in press.

Norske elever og studenter har meget svake kunnskaper imatematikk og naturfag. Dette spørsmålet ble stilt i enundersøkelse av begynnerstudenter i i høyere utdanning:

På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange

prosent av elevene er jenter?

Undersøkelsen ble gjennomført blant nye studenter i mate-matikkrevende studier. Resultatene er hentet fra NorskMatematikkråds årvisse undersøkelser.1 Figuren nedenforviser prosenandelen som svarte riktig.

I 1984 svarte henimot 85 prosent av studentene korrekt påoppgaven. Nå 20 år senere har bare 41 prosent korrektsvar på oppgaven. Dessverre er ikke prosentregning deteneste svake punktet. Mange – og stadig flere - av begyn-nerstudentene mangler kunnskaper i elementære emner sombrøk og desimaltall. Store internasjonale undersøkelserviser det samme mønsteret også i grunnskolen. De interna-sjonale PISA og TIMMS-undersøkelsene 2 dokumenterer atnorske elever har meget svakt nivå i realfag.

Det hadde vært forståelig om Norge var et fattig land utenutdanningstradisjoner, uten sterke foreldre, med dårligeskoler og svake realfagstradisjoner. Men vi snakker om etland med lange skoletradisjoner. Befolkningen består avmeget velutdannede foreldre med vesentlig mer fritid enntidligere generasjoner. Det er et land som bruker meroffentlige penger på skole enn de aller fleste andre land. Ogdet er et land som skal videreføre realfagstradisjoner fraNils Henrik Abel, Sofus Lie, Wilhelm Bjerknes, og flereandre.

Humankapitalens betydningHumankapitalen er den viktigste ressursen i ethvert land.Selv i Norge med sine store petroleumsressurser represen-terer arbeidskraften 77 prosent av nasjonalformuenInvesteringer i menneskelig kapital gir høy individuellavkastning og har stor samfunnsmessig lønnsomhet. Mangeanalyser viser at befolkningens utdanningsnivå – oftest måltved gjennomsnittlig antall år utdanning – har en positiveffekt på økonomisk vekst. Utdanning er det ”siste” virke-middel i en en liberalisert verdensøkonomi. Globaliseringeninnebærer svekket nasjonal kontroll over handel og investe-ringer. Kapitalen er mobil og internasjonal. Å utviklearbeidsstyrken er det viktigste middelet i den globalekonkurransen.

Tilsynelatende stiller Norge et sterkt lagDet er nærliggende å tro at nøkkelen til vår velferd liggernettopp i et godt utdanningssystem. Ikke bare er vi velstå-ende – vi kommer godt ut på internasjonale rangeringer ikonkurransedyktighet og vi ligger i verdenstoppen når detgjelder utdanning: Dagens femåringer kan forvente å være18,4 år i utdanningssystemet, hvorav 3,6 år i høyere utdan-ning. 23 prosent av forventede leveår anvendes til formellutdanning. Vi ligger også i verdenstoppen i bruk av offent-lige midler på skolen – drøyt seks prosent av nasjonalpro-duktet brukes til utdanningsformål. Særlig bruker Norgemye ressurser i grunnskolen.

Antall år på skolebenken har lite å siHvilken betydning har utdanning for økonomisk utvikling?Er det antall år på skolebenken som avgjør økonomiskvekst, eller er det læringsutbyttet som teller? Ny forskningviser at det er kvaliteten på arbeidskraften som avgjør.Særlig har realfagskompetansen betydning for veksten.Antall år på skolebenken har mindre betydning.

Men kanskje er det gammeldags å tro på viktigheten avingeniører og realfagskompetanse? Tradisjonelt har vi hatten sterk realfagskompetanse i arbeidsstyrken. Hva om vifår et fall i kompetansen, slik at vi nærmer oss gjennom-snittet for de vestlige landene? PISA- og TIMMS-undersø-kelsene gir nettopp grunn til å forvente det. Ja faktisk blematematikk- og naturfagskunnskapene til norske elevervesentlig svekket bare i perioden 1995-2003. Anta at vi fåret fall fra norsk 1980-talls realfagsnivå til europeiskgjennomsnittsnivå. Den forventede effekten er en reduksjoni årlig BNP-vekst per innbygger på 1,4 prosent. Figuren påneste side illustrerer hvordan dette kan slå ut på økonomiskvekst.

Motsatt: Om vi øker norsk kompetansenivå til nivået i

14

3. HJERNEKRAFTEN FREMTIDSBILDER 2030

RUNE SØRENSEN

3. Kampen om hjernekraften – A) en dyster fremtidsvisjon

Japan, Belgia og Nederland, vil vi øke den årlige veksten inasjonalprodukt per innbygger med ett prosentpoeng perår. Til sammenligning: I 100-årsperioden fra unionsoppløs-ningen til 2005 hadde Norge en gjennomsnittlig årlig BNP-vekst på 2,7 prosent. Ett prosentpoeng per år er mye!

Vil politikerne korrigere kursen?Noe av det aller viktigste er kompetente og inspirerenderealfagslærere. Solide studier dokumenterer at en god lærerkan gi et læringsutbytte tilsvarende atten måneders læring iløpet av ett år. Gode lærere er mye viktigere enn mange

lærere. Dessuten må antall undervisningstimer og lærings-ambisjonene i realfag heves. Kort sagt: noe mindre lek, oglitt mer slit og forsakelse.

Et optimistisk fremtidsbildeNorsk skole er revet ut av sin gammelmodige og heroiskeselvforståelse – folk innser at den verken er den beste ellerden nest beste i verden. Politikerne vil spørre seg: Er detvelgere å vinne på å foreslå reformer som øker kompe-tansen i realfag?

Et pessimistisk fremtidsbildeFor det første: I Norge er det mange som misliker dearbeidskrevende realfagene. Våre elever tror de er ganskegode i realfag3 – men liker fagene dårlig. Norske elever ermindre interessert i naturfag enn elever i andre land, og develger faget vekk når de har mulighet til det. Særlig jentenehar sterk aversjon nettopp mot realfagene. Heller ikkestudentene liker realfag. Innenfor høyere utdanning har vifærre realfagsstudenter enn andre land. Lærerne i grunn-skolen og videregående skole har mindre spesifikk utdan-ning i disse fagene enn lærere i andre land. Kanskje er detheller ikke så rart at færre og færre ungdommer lar seginspirere til å satse på realfag og ingeniørutdanning?

Er realfag og yrkeskarriere nødvendig for å få et godt liv?La oss se hvordan nordmenn og europeere vurderer beting-elser for det “det gode liv”.

På to punkter avviker nordmenn fra resten av Europa:Halvparten av europeerne er enige i at ”Å ha en suksessfull

karriere er viktig”. Bare 14 prosent av den norske befolk-

ningen har samme mening. 81 prosent av folk i andre euro-peiske land er enige i at ”Å ha en god utdanning er viktig”.Her i Norge er det bare 48 prosent. Vi kan kanskje ikkevente at slike foreldre/velgere stiller høye krav og maser påungdommen og politikerne om å satse mer på tungerealfag?

Selvsagt har ingen kunnet påvise noen nedgang i norsklevestandard eller nasjonalprodukt som følge av dårlig real-fagskompetanse. Forklaringen er triviell. Studentene fra1984 er i dag omtrent 40 år. Svak kompetanse har fore-løpig bare slått inn for de 10-15 yngste årskohortene.Situasjonen vil være en annen om 20 år, når arbeidsstyrkennesten utelukkende består av personer som er ”utdannet”etter realfagenes kollaps. Effektene kommer smått oggradvis over en eller flere generasjoner. Når velgerne ernærsynte – ”myopiske” – vil partikonkurransen lede til enutdanningspolitikk som nedprioriterer upopulær matema-tikk og arbeidskrevende naturfag.

Slik sett nytter det ikke å skylde på dårlige politikerne. Defolkevalgte gjør i stor grad slik som vi vil. Den pessimis-tiske diagnosen er at vi har et mer dyptgripende samfunns-problem enn dårlig politisk ledelse.

1 Undersøkelsen er publisert på nettadressenhttp://www.math.ntnu.no/nmr/rapport2005/NMRRapportH2005.pdf.

2 Undersøkelsene er dokumentert på nettstedene http://www.pisa.no/ oghttp://www.timss.no/.

3 Internasjonalt sett har norske elever høy faglig selvtillit. Men det eringen sammenheng mellom tiltro til egne ferdigheter og faktiske presta-sjoner. Følelse av mestring henger rimeligvis sammen med hvilke kravsom stilles til elevene. Kanskje er det nettopp på grunn av moderategenvurdering at koreanske elever skårer høyt i realfagene?

En utvidet versjon av dette kapitlet er tilgjengelig på Rune J. Sørensenshjemmeside på nettsidene til Handelshøyskolen BI: www.bi.no

15


ESPEN ANDERSEN

3. Kampen om hjernekraften – B) Teknologi og globalisering

Sett fra 2030:

Oljeinntekter og kultur forsinket Norges kunnskapsutviklingNorge var relativt på topp i 2006 – kåret til verdens besteland å leve i av FN, med store og økende naturressurs-inntekter, og med natur og miljø å ta av sammenlignet medmange andre land i verden. Denne utviklingen flatet ut i2008, og fra ca. 2012 begynte Norge å tape terreng, relativtsett, innen velferdsutvikling og innovasjon sammenlignetmed mange andre land. Relativt svake og lite markedsori-enterte forskningsinstitusjoner innen naturvitenskap ogteknologi, en konkurransemessig skjermet befolking medliten respekt for kunnskap, og et utdanningssystem i baklåsgjorde at nødvendige investeringer i kunnskapsmessigoppgradering i leveringsapparatet enten ikke skjedde ellerkokte bort i velmente men lite effektive ”reformer”.

Heldigvis kom globaliseringen og teknologien til unnsetningfor bekymrede foreldre. Skolemyndighetene innførte offent-lige kvalitetsmålinger på alle årstrinn i 2010, etter flere årsvellykkede kampanjer fra foreldre som tok Internett i brukfor sammen å lage rangeringer av skoler – et av mange”crowdsourcing”-initiativ inspirert av nettleksikonetWikipedia. Sekulære privatskoler ble tillatt i 2012, og tokav etter at man innførte Lærekupongen i 2015, hvorforeldre fikk en kupong for hvert barn og kunne ”kjøpe”skole med den. Etter at private skoler av forskjellige slaghadde tatt en markedsandel på mer enn 20% i 2018,begynte de offentlige skolene endelig å ta opp kampen istedet for å gjemme seg bak regulative beskyttelsesmurer.

Næringslivet våknet rundt 2012 og forsto at man måtte taansvar for et utdanningsapparat politikerne ikke klarte åutvikle. Det ble gjort delvis ved pengeoverføringer, delvisved frigivelse av arbeidskraft for deltidsundervisning somen del av en bedrifts samfunnsansvar. Import av lærer-

krefter fra utlandet, enten ved innvandring eller ved brukav kommunikasjonsteknologi, reddet norsk skole.Utlendingene ble først brukt til leksehjelp (på privat basis)og til lærerutdanning. Etter at kravet om norsk som lære-språk ble opphevet i 2016, skjøt utviklingen fart. I dag ermatematikklæreren i mange norske skoler indisk eller filip-pinsk, og elevene kjenner ham eller henne gjennom klasse-roms- og mobile læringsstasjoner. Kunnskapsnivåetinnenfor naturvitenskaplige fag begynner å ta igjen landsom Malaysia og Sri Lanka (det er fortsatt langt igjen tilFinland). Siden lekser og fag nå diskuteres på engelsk(gjerne med indisk aksent), har mange foreldre vanskelig-heter med å følge med hva barna deres gjør på skolen.Siden undervisningsformen krever høy motivasjon ogkonsentrasjonsevne, øker gapet mellom elever som harstøtte og oppmuntring hjemme, og de som ikke har det.

Norges kunnskapsøkonomiske utvikling ble opprettholdtgjennom spesialisering innen informasjonsteknologi ogeksperimentering.Den manglende kunnskapsutviklingen i Norge ved århun-drets begynnelse kunne ha fått langt mer dramatiskeøkonomiske utslag hvis det ikke hadde vært for at informa-sjonsteknologi tillot økt verdiskapning gjennom spesialise-ring, automatisering, og sosialt produsert teknologiskinnovasjon gjennom virtuelle konstruksjonsarenaer.Nøkkelordet ble kunnskapsproduktivitet: Med fallendekunnskapsnivå må man utnytte de ressursene man harbedre, slik at resten kan slappe av.

Moore’s lov 1 (og tilsvarende utviklingstrender for kommu-nikasjons- og lagringsteknologi) gjorde at samfunnets koor-dineringsevne og kunnskapsproduktivitet forsatte å økedramatisk. Teknologien tillot økt spesialisering fordi distri-busjonen av kunnskap ble billig: Man kunne i stadig størregrad overlate matematikken til maskinen eller til folk iandre land, som forsto den. Informasjonsteknologien hargått fra å være et verktøy til å bli en arena for skaperkraft -i stedet for å "gjøre som menneskene sier", slik datamas-kiner gjorde frem til ca. 2015, ble de informasjonsteknolo-giske miljøene premissleverandører: Mennesket finner pånye ting, innenfor rammen av hva maskinene bestemmersom gjennomførbart. Dette prinsippet er gjennomført imange sammenhenger – offentlige datasystemer, foreksempel, har innført systemer2 som lar saksbehandlerekombinere alle slags tiltak overfor sosialklienter, menssystemet kontrollerer lovlighet og budsjettkonsekvenser.

Innenfor virksomheter preget av konstruksjon og problem-løsning brukes i stadig større grad immersive miljøer – digi-tale verdener hvor aktører beveger seg rundt og kankommunisere med hverandre – hvor man f.eks. bygger hus,broer, oljefelt og trygdesystemer i en digitalt simulertverden, for deretter å produsere en kopi av den IRL (InReal Life). Godkjennelse av byggeplaner har siden 2025inkludert krav om minst 10 års simulert levetid i Det

Norske Hus 5.2, en digital, dynamisk kopi av Norge hvoreiendomsutviklere, trafikkplanleggere, økonomer, politikereog privatpersoner dynamisk kan oppleve hvordan ulikeinitiativ påvirker deres miljø. I stadig større grad holdes

16


diskusjoner og beslutninger innenfor det digitale rom.Enkelte hevder nå at man rett og slett bør flytte store delerav statsapparatet fra den reelle til den digitalt simulerteverden. Motstanderne mener det er i den reelle verden tingfaktisk foregår, men for flere og flere mennesker virker nåmodellene mer virkelige enn virkeligheten.

Samfunnets økte koordineringsevne har gir seg utslag i etsamfunn med lite "slakk" – det er mer presisjon i beslut-ninger og beregninger, og ressursutnyttelsen på alle plan erstor. I 2025 etablerte regjeringen Rehmann hjernekraftspro-duktivitet som et uttalt politisk mål. Saken var kontrover-siell fordi et slikt mål krever betydelig overvåkning avenkeltmenneskers aktiviteter for å optimalisere helesamfunnet, også fritiden, men utviklingen i BNL (BruttoNasjonal Lykke) har vært meget gledelig (en utvikling somfaktisk er selvforsterkende, siden mer målt lykke fører tilenda mer lykke.)

Et splittet samfunnEn konsekvens av det vi på begynnelsen av 2000-talletkalte ”kunnskapssamfunnet” er en betydelig polarisering avbefolkningen – ikke lenger mellom by og land, eller mellomøkonomiske grupperinger, men mellom "de globale" og "delokale". Førstnevnte (som omtaler seg selv som "EasternStandard Tribe"3 fordi de tenderer til å tenke i tidssonerheller enn distanser) er velstående, velutdannede og interna-sjonale, arbeider i globale (små og store) bedrifter medprodukter og tjenester hvor profitt er drevet primært avinnovasjon, språket er engelsk, og innvandrere er likemennbedømt ut fra sin kompetanse. De ser på teknologi som enarena for selvutvikling, læring og innovasjon.

Sistnevnte er den rake motsetning: Lokalt orientert, harmindre utdannelse, arbeider i bedrifter som er kostnadsfo-kusert og betjener et lokalt marked, hvor fremmedkultu-relle innvandrere er arbeidskraft for de jobbene de lokaleikke vil ha. Gnisningene mellom disse gruppene motvirkestil en viss grad av at deres digitale liv er atskilt. Valg avteknologi og hvilken digital virkelighet man vil forholde segtil, er i stadig større grad et spørsmål om kulturell og kunn-skapsmessig bakgrunn, heller enn økonomi eller geografi.

En voksende subgruppe (kanskje 20% av befolkningen)lever bevisst frakoblet den digitale verden ("off the grid").De er til bekymring for myndighetene fordi de unndrar segoptimalisering, og viser ideologiske, teknologifiendtligesider med matematikkboikott som fremste symptom.

Blant akademikere og enkelte politikere er det en økendebekymring for at teknologien i stadig større grad ser ut til åutvikle seg på egen hånd. Datamaskiner bygges i dag av

datamaskiner, programmeres gjennom en simulert evolu-sjonsprosess, og kopierer kunnskap fra hverandre.Riktignok har man siden begynnelsen av århundret disku-tert hva som kommer til å skje når datamaskinene blirsmartere enn oss 4, men først i de seneste årene har disku-sjonen gått fra teoretisk spekulasjon til praktiske tiltak.

Til slutt…For Norges vedkommende er kanskje den største forskjellenmellom 2007 og i dag at vi har mistet mye innflytelse overrammene for egen utvikling. I 2007 var vi et lite, rikt landmed en følelse av selvstendighet. Der er vi fremdeles. Vi hardet bra – men fordi vår relative kunnskapsposisjon har falt(særlig etter at India og Kina for alvor fikk fart på sineutdanningsinstitusjoner i 2010) er vi i stadig større gradpremissmottakere enn diskusjonspartnere i den globaleutviklingen. Vi er flinke til å tilpasse oss teknologisk utvik-ling, men mangler kunnskapen til å definere rammene – detsom i gamle dager ble kalt kildekoden – til den digitalearena de fleste beslutninger nå fattes innen.

På den annen side har vi betydelig ekspertise innen utvik-ling av nye, spesialiserte idretter. Det siste er plastbakkeba-sert skihoppskyting. Vinteridrettsministeriet forventer i sittsiste budsjett en rekke norske medaljer som vil resultere i0.45% ekstra vekst i BNL i neste femårsperiode, inntilandre nasjoner fatter interesse for sporten og en ny nasjo-nalsport må utvikles.

17


1 Gordon Moore, en av stifterne av Intel, påpekte i 1965 at antallet transistorer pr. flateenhet integrert krets doblet seg hvert annet år. Uttalelsen harvist seg å holde frem til i dag (og antas å holde i alle fall frem til 2015.) I omtrentlige, ikke-tekniske termer betyr dette det at man får dobbelt så myedatamaskin for samme pris – hvert annet år. Datamaskiners ytelse er en funksjon av mer enn prosessorens regnekraft (særlig betyr kommunikasjons-hastighet og lagringskapasitet mye).

2 Først innført i Irlands Department of Social and Family Affairs i 2004.3 Fra Cory Doctorow’s roman av samme navn (Tor Books, først 2005, seneste offisielle utgave 14 desember 2029)4 Se for eksempel Ray Kurzweils The Age of Spiritual Machines (1999) og The Singularity is Near: When Humans Transcend Biology (2005).

SammendragNorge er i dag en heldig gratispassasjer. Vi er heldige fordivi fra naturens side er utstyrt med ressurser som oppleverøkt etterspørsel på globalt nivå. Vi er gratispassasjer fordivi deltar i den overnasjonale, europeiske institusjonsbyg-gingen ved en selektiv avgivelse av suverenitet.

Vårt fremtidige velferdssamfunn må bygges på en økono-misk basis hvor territorielle fortrinn må kombineres medproduksjon av varer og tjenester med global konkurranse-kraft. Vi må ha mer og bedre kompetanse bak våreprodukter, vi må utvikle nye produkter før andre, og vi måtilpasse oss skiftende globale endringer raskere enn andre.

Denne forandringen må skje i en av verdens mest vellyk-kede velferdsstater, - hvor den nasjonale politikken harlykkes best i å levere sosial trygghet for hele befolkningen.Dette må skje med tilslutning fra en velgermasse hvorstadig flere velgere vil være eldre.

Velgerne etterspør en trygghetspolitikk. Men det er ikkesikkert de vil ha den forandringspolitikken som ernødvendig for å få levert denne trygghetspolitikken. Norgehar behov for en versjon 2.0 av det politiske styringssy-stemet.

Det grunnleggende dilemmaI alle rike demokratier er det en grunnleggende spenning.På den ene siden har velgerne forventninger om å få sineønsker og behov imøtekommet i den offentlige politikken.Folk vil ha trygge omgivelser for sine liv, og gode tjenesterog trygder levert av en forutsigbar velferdsstat. På denandre siden må statsledelsen hele tiden endre måten denutøver sin ledelse av samfunnet på. Nasjonalstatens omgi-velser er under konstant endring. Utøvelsen av myndighetmå hele tiden reformeres slik at markeder og næringslivfaktisk kan levere det økonomiske grunnlaget for de godervelgerne forventer. Derfor er det en spenning mellom denkortsiktige trygghetspolitikken som velgerne forventer ogden langsiktige forandringspolitikken som skal skapegrunnlaget for å levere det velgerne vil ha.

Denne spenningen rommer to dilemmaer. For det første erdet ikke sikkert velgerne vil ha den forandringspolitikkensom er nødvendig for å få levert den trygghetspolitikken deetterspør ved valgurnene. Demokratiets akilleshæl ervelgernes rett til å få tilgang på goder, og samtidig væremot de tiltak som er nødvendige for å produsere dissegodene på en langsiktig og bærekraftig måte. For det annet,når det politiske systemet trekker ressurser til produksjonav de velferdsgoder velgerne vil ha, så skjer dette i enkonkurranse om alternativ bruk av de samme ressursene. Ien åpen, globalisert markedsøkonomi vil ikke utfallet av

denne konkurransen kunne styres direkte, men være etutfall av desentraliserte prosesser utenfor den nasjonalstat-lige politikkens kontroll. I et demokrati basert på markeds-økonomi er det gode styringssystemet det som finner denpolitisk, økonomisk og sosialt bærekraftige balanseringmellom trygghetsbehov og endringsimperativer. Å stå stilleinnebærer å bli blåst over ende av forandringens vinder ivåre omgivelser.

Det forrige århundre: Styringssystemets versjon 1.0Spenningen mellom den massestyrte fordelingspolitikken ogden elitestyrte forandringspolitikken fikk i Europa sin insti-tusjonelle balanse i etterkrigstidens nasjonalvelferdsstat:Den framstod som, og var i et halvt århundre, en vellykketløsning på 1920-tallets klassekonflikter, på 1930-talletskapitalistiske krise og på gjenoppbyggingen like etterkrigen. Ideen om en velferdsstat gjenreiste nasjonalstatender den lå med brukket rygg etter nasjonalismens versteherjinger. Staten fikk en ny begrunnelse: Politikkens funda-mentale oppgave ble å sikre innbyggernes sosiale trygghet:Full sysselsetting og en offentlig - i stor grad planøkono-misk- produksjon av helse, utdanning, sosiale tjenester oginntektsforsikringer.

Det store spørsmålet om krig og fred ble overført til over-nasjonale militærallianser. Det økonomiske forholdetmellom landene ble støpt i internasjonale valuta- oghandelsregimer.

Omgitt av disse relativt stabile omgivelsene leverte nasjo-nalvelferdsstatene utover på 1960-tallet en serie sosialereformer, og en omfordelingspolitikk som sikret sosialstabilitet. Det offentlige styringssystemet ble utvidet medbred deltakelse av organiserte interesser. Velgerne gjen-gjeldte det økende tilbudet av velferdsgoder med høy tillittil de politiske myndighetene.

På 1980-tallet brytes idyllen: Systemet rystes av globalisertekrefter; energiprisens geo-politiske følsomhet, tiger-økono-mienes inntreden på verdensmarkedet og Sovjetunionenskollaps. I Europa svarte de avanserte velferdsstatene på denøkte usikkerheten ved å forsøke å reetablere den opprinne-

lige formel: Det nasjonale velferdssamfunnet skal sikres vedat statenes økonomiske omgivelser (igjen) gjøres mer stabileog forutsigbare, - i et indre marked under europeisk over-nasjonal kontroll og med felles ytre grensebygging motresten av verden. Den Europeiske Unionen, som knapt noentok notis av ved inngangen til 1980-årene, reiste seg som enfugl Fønix fra asken. Ved å etablere ett felles og forutsig-bart marked mellom stadig flere medlemsland, gjenskapteden europeiske integrasjonsprosessen et stabiliserendeelement rundt den nasjonale selvstendigheten. Nasjonal,demokratisk kontroll over fordelingspolitikken bekreftes

18

4. NORGE VERSJON 2.0 FREMTIDSBILDER 2030

KÅRE HAGEN

4. Norge Versjon 2.0: Det politiske styringssystemet

gjennom subsidiaritetsprinsippet. Samtidig styrkes ogsynliggjøres den harde realitet om at grunnlaget for dennasjonale velferdspolitikken bare kan skapes ved å lykkespå en transnasjonal markedsplass.

Norge: Et systempress under oppseilingNorge er i dag en heldig gratispassasjer. Vi er heldige fordivi fra naturens side er utstyrt med ressurser som oppleverøkt etterspørsel på globalt nivå. Vi er gratispassasjer fordivi deltar i den overnasjonale, europeiske institusjonsbyg-gingen ved en selektiv avgivelse av suverenitet. Deelementer av nasjonal næringspolitikk som ble bygget oppmed velferdspolitiske begrunnelser (som jordbruk og fiske)holder vi utenfor den europeiske markedsbyggingen.Konsekvensen av dette er at vårt fremtidige velferdssam-funn må bygges på en økonomisk basis hvor territoriellefortrinn må kombineres med produksjon av varer ogtjenester med global konkurransekraft. Dette betyr atpresset for en progressiv forandringspolitikk blir større: vimå ha mer og bedre kompetanse bak våre produkter, vi måutvikle nye produkter før andre, og vi må tilpasse oss skif-tende globale endringer raskere enn andre.

Denne forandringen må skje i en av verdens mest vellyk-kede velferdsstater, - hvor den nasjonale politikken harlykkes best i å levere sosial trygghet for hele befolkningen.Dette må skje med tilslutning fra en velgermasse hvorstadig flere velgere vil være eldre. Deres forventninger til develferdsstatlige trygghetsgoder er formet av en fortid hvorrettigheter er bygget opp gjennom et langt liv i arbeid.Appeller om moderasjon for å redde velferdsstaten tyve åretter deres død vil ha begrenset gjennomslagskraft.Samtidig har petroleumsøkonomiens innslag i statsfinan-sene gjort koblingene mellom produksjonspolitikk og forde-lingspolitikk mer diffuse. Politikkens utfordring blir å skapeforståelse for at forandringens gevinster vil ligge i proble-mene vi unngår i fremtiden, og overfor en velgermasse hvoren minkende andel skal være med inn i denne fremtiden.

Befolkningens aldring innebærer en intensivering av dendemokratiske politikkens dilemma fra tre kanter: For detførste vil en økende andel eldre i velgermassen gjøre at flere

vil ha bedre grunner til å etterspørre en offentlig politikkfor umiddelbar sosial trygghet, for pensjoner, helsetjenesterog omsorgstjenester. De vil ha gevinstene av den foran-dringspolitikk de selv opplever å allerede ha bidratt til.Aldring innbærer ikke bare at man blir mer avhengige avsosial trygghet, men også i regelen at man blir merfølsomme for sivil utrygghet. Med befolkningens aldringkommer også en (over)etterspørsel etter lov og orden.Heller enn å tro at denne velgeretterspørsel etter sosialtrygghet vil danne grunnlag for rene eldrepartier, er det mernærliggende å anta at alle partier vil strekke seg etter eldre-velgeren.

For det annet, de trygghetstjenester de eldre vil etterspørregjennom det politiske systemet (i alle fall finansiert av det),er svært arbeidsintensive. Rommet for å erstatte legen, plei-eren og politikvinnen med ny teknologi er begrenset.Samtidig må denne arbeidskraften trekkes til tjenestepro-duksjonen fra et marked for arbeid hvor konkurransen omde unge blir hardere, rett og slett fordi de blir færre (i allefall på den nasjonale og den europeiske markedsplassen).Brukerinteressen vil være en høy kvalitet levert av kompe-tente, godt avlønnet personell. Bekymringen for virkningenepå arbeidsmarked og norske lønnskostnader vil ikke liggefremst i pannen hos de eldre.

For det tredje, befolkningens aldring forskyver forholdetmellom generasjonene. Flere vil være i høy alder når de harbåde voksne barn og svært gamle foreldre. Nordmennsstore (kulturbetingede?) magasinering av formue i bolig (oghytte) etablerer en svært betydningsfull sammenhengmellom normer for ansvarsforhold mellom generasjoner,store potensialer for å realisere formuesobjekter i privatelivsprosjekter og etterspørselen etter offentlige tjenester.Hvordan den private sparingen blir realisert av dem som idag akkumulerer verdier i eiendom, som arv til etterkom-mere, som forbruk i livets siste fase eller som kapitalkonvertert til mer produktive anvendelser, - og hvordan enny familiepolitikk kan tilskynde de kollektivt beste disposi-sjoner, - vil ha meget stor betydning for hvordan samfunnetser ut om 30 år.

Sannsynligheten for en oppgradering av styringssystemet tilen Versjon 2.0. Norge 2030 vil formes av hvordan vårt politiske system,partiene, responderer på tre fristelser:

Den første fristelsen er å utforme en politikk som forsøkerå øke oppslutningen blant de eldre velgerne ved å etter-komme deres ønske om trygghetspolitikk.Partikonkurransens logikk vil da raskt gjøre alle partiersprioriteringer like: Alle vil tilby mer pensjoner, helse ogomsorg.

Den andre fristelsen er å besvare all kritikk mot velferds-statlige mangler ved å trekke til seg stadig mer arbeidskrafttil en offentlig, trygghetsproduserende sektor. Da får manikke bare stemmene til de eldre brukerne, men også til deansatte i offentlig sektor.

19


Den tredje fristelsen er å stimulere eldre til å realisere sinformue som privat forbruk, i et håp om at dette demperetterspørselen etter offentlig produserte goder.

Konsekvensen av å gi etter for disse tre fristelsene samtidig

vil være et styringssystem hvor fordelingspolitikken gradvisutarmer sitt eget økonomiske fundament: Den langsiktigeog nødvendige produksjonspolitikken har ingen appell tilvelgerflertallet. Regjeringer vil komme til makten på etprogram for velferdsstatlig konsolidering og ekspansjon.Raskt vil den konfronteres med trygghetspolitikkens impli-kasjon for forandringspolitikken, nemlig det økte ressursbe-hovet. Skattene må øke og arbeidskraft må rekrutteres.Velgerne blir skuffet, og avsetter regjeringen ved første valg,for å prøve om en ny regjering kan levere trygghet utenkostnader. Da denne heller ikke kan det, blir de fortsattskuffet. Regjeringene skifter hyppig, velgernes partilojalitetsmuldrer opp og de legger ut på vandring. Den politiskestabiliteten som en langsiktig og strategisk forandringspoli-tikk fordrer, blir ikke etablert. Det hele kan bli en enestestor hjemme-alene-fest til petroleumsformuen er brukt opp.

Oppgradering til Versjon 2.0

Sett fra 2030Men det var faktisk noe annet som hendte. Etter lange ogharde forhandlinger ble alle de store partiene enige om åikke konkurrere om å vinne eldrestemmene på en kortsyntkurtisering av gjennomsnittsvelgerens behov for mer helse,pensjon og omsorgstjenester. I stedet, og bak velgernes ryggog til sterke protester fra et vell av brukerorganisasjonersom snakket om ’det store sviket’, ble det dannet en paktmellom partiene: De ble enige om å binde velferdsutgiftenetil den realøkonomiske utviklingen. En ny handlingsregelble knesatt: Sykehusutgiftene fikk ikke lov å overstige 12

prosent av BNP. Pensjonssystemet hadde allerede fått enslik mekanisme i den moderniserte folketrygden fra 2012.Delingstallet i den Moderniserte Folketrygden sikret atøkende levealder ledet til reduserte årlige pensjoner, - ogikke automatisk til økte skatter på de unge.

Styringen av helsevesenet var også blitt radikalt forandret. I2015 fikk vi den store reformen hvor utgiftene ble satt til12 prosent av BNP. Fra petroleumsfondet ble det skilt ut etsærskilt kompetansefond for å sikre ressurser til oppgrade-ring av helsepersonellets kompetanse. Dette ble administrertav profesjonene selv. Helseregionene fra 2002 ble beholdt,og et indikatorbasert system for regional fordeling av helse-

utgiftene ble importert fra Sverige. Reformen innførtedirekte valg til helseregionenes styre (inspirert av suksessenmed den danske reformen i 2006). På regionalt nivå fikk viegne helsepolitikere og helsepartier og mye strid mellombyer og bygder om fødeklinikkenes plassering. På det nasjo-nale nivået var derimot partiene knapt opptatt av sykehuslenger.

Det store nasjonale problemet som vokste fram var perso-nellbehovet i omsorgstjenestene. Enigheten om det offent-liges ansvar for produksjon ble befestet utover på 2020-tallet. Samtidig vokste det fram et større mangfold avprodusenter. Ingen markedsaktører klarte å gjøre omsorg tilnoen lukrativ forretning. I stedet utviklet det seg flere storenon-profit-produsenter. Blant annet fant boligkoopera-sjonen et nytt eksistensgrunnlag som produsent av ’kombi-boliger’: Små lettstelte boliger egnet til å bli gammel i,kombinert med integrerte vaktmester- og omsorgstjenester.Blant eldre ble dette et populært tilbud. Mange villaer, i sintid bygget med subsidier fra Husbanken, ble nå solgt for åfinansiere kjøpet av kombiboliger.

Men, både kommunene og non-profit-produsentene måttehente arbeidskraften fra det samme markedet. Samtidigviste forskningen utover på 2010-tallet at omsorgsyrkenevar mer utslitende for folk enn det man trodde. Til tross forbedringer i arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse forsattedet høye sykefraværet og tidlig pensjonering. Dette gjordeat omsorgsarbeiderne ble ekstra hardt rammet av det nyepensjonssystemet fra 2012, fordi dette så sterkt premiertelange yrkeskarrierer. Derfor ble det tenkt helt nytt rundt detå utføre omsorgsarbeidet som vanlig lønnsarbeid. I stedetfestet det seg en annen norm i samfunnet, nemlig at det å taansvar for de eldre, burde være mye mer av et kollektivtansvar for alle, - ikke bare en spesialoppgave for noen fåyrkesgrupper. I 2021, på hundreårsdagen for Stortingetsførste vedtak om å innføre alderspensjon, ble det satt i gangen stor reform med følgende elementer:

1) Statens lånekasse for utdanning ble lagt ned. I stedet blestudiefinansieringen utformet som et system hvor ungdom,etter videregående, kunne arbeide i omsorgssektoren:Lønnen var lav (lik kvalifiseringsstønaden i NAV-reformen

20


Reform 2015: MODERNISERT HELSESEKTOR

• Handlingsregel: Offentlige helseutgifter skal ikke over-stige 12 prosent av BNP

• Et kriteriebasert system fordeler ressursene mellomHelseregionene

• Direkte politiske valg til Regionstyret• Eget kompetansefond til forskning og etterutdanning

fra 2006), til gjengjeld ble det innført studielønn: For hvertårsverk utført i omsorgsarbeid fikk man ett år med gratishøyere utdanning. Ordningen ble raskt populær. Fordimange studenter fortsatte å jobbe (helgevakter) i omsorgs-sektoren samtidig med studiene, fikk McDonalds storerekrutteringsproblemer, – men dét ble ikke ansett som noesamfunnsproblem.

2) For å utnytte det globale arbeidstilbudet ble det innførtet system med kvalifiseringsopphold for ikke-EU-borgere:prinsippet var at unge ble hentet til Norge hvor de fikk engratis, to-årig utdanning som omsorgsarbeider, betaltgjennom en fem-årig plikttjeneste i omsorgssektoren. Detteble koordinert med u-hjelpen, slik at den bisto i rekrutte-ringen av personer til Norge, - og hvor personene etteroppholdet i Norge ble brukt videre i lokale, norsk-finansi-erte prosjekter i den tredje verden. En god del av disseomsorgsarbeiderne fikk seg kjæreste i Norge, giftet seg ogble værende i Norge etter oppholdet. På denne måten visteordningen seg å gi et positivt bidrag til en foryngelse avbefolkningen i Norge, uten at den offentlige forsørger-byrden samtid økte.

3) Erkjennelsen av at omsorgsarbeidet ikke egner seg tillivslange yrkeskarrierer ledet til et system med rett til’omdanningspermisjon’. Prinsippet var at etter 20 årsverk iomsorgssektoren hadde man rett til tre års lønnet omdan-ningspermisjon til yrke nummer to. For profesjonsorganisa-sjonene var dette først en fremmed tanke de var i mot.Etter hvert oppdaget de at reformen åpnet et stort arbeids-felt for dem: Å bidra i utformingen av innholdet i omdan-ningspermisjonen, slik at den kompetansen deresmedlemmer hadde fått i det første yrke kunne nyttes sombasis for å gjøre deres medlemmer ennå mer attraktive,men i andre deler av arbeidsmarkedet. (Ordningen foromsorgsarbeiderne ble faktisk så populær og vellykket atlærerne fikk gjennomslag for en liknende ordning også forsitt yrke. Den gjennomsnittlige pensjoneringsalder for folkmed lærerutdannelse økte fra 56 år i 2005 til 65 år i 2025).

Med disse tre grepene maktet politikken å flytte fokusetbort fra frykten for mangel på arbeidskraft i sektoren, tilhvordan en større del av befolkningen, men i en mindre delav sitt liv, tok i et tak for å gi de gamle en trygg alderdom.Det å ha hatt noen år i omsorgssektoren viste seg også åvære verdifullt for folk når de gikk inn i andre yrker. OgNorge, ved å kombinere u-hjelp og eldreomsorg, fant enmåte å utnytte arbeidskraftstilbudet i den fattige verden på

en sosialt ansvarlig måte, både for oss og dem.

Den tredje utfordringen ble den vanskeligste: Utover på2010 tallet begynte eldre, særlig de mest ressursrike, åbelåne sine boliger. De frigjorte pengene ble brukt, som desa, til å realisere sine drømmer. Problemet, som vi slitermed nå i 2030, var at de undervurderte hvor lenge defaktisk kom til å leve. Mye av pengene ble også brukt til åkjøpe helsetjenester i markedet. Dermed steg deres levealdermye mer enn de hadde forventet. Derfor sliter vi nå med etøkende antall ’nyfallerte’: Boligformuen er brukt opp, ogbanken har solgt huset. Tilbake sitter barna uten forvent-

ning om arv og med et moralsk krav på seg til å hjelpe sinegamle foreldre. I ettertid kan vi nå se at politikerne burdeha grepet inn, og ikke vært så ettergivende for kravet om at’’folk må selv få bestemme hvordan de vil bruke opp sinformue’’. I dag ser det ut til at alle partiene vil slutte seg tilrådet fra ekspertkommisjonen som har vurdert behovet foren ’’Ny regulering for anvendelse av boligformue’’.Kommisjonen foreslår at dersom en bolig pantsettes avpersoner under 80 år, kan lånet bare utbetales i årlige raterpå minimum 20 år. For det annet skal en tredel av lånetplasseres som (statsgaranterte) innskudd i’’Generasjonsvekslingsfondet’’ slik at dette tilføres midler tilå investere i ny miljøteknologi.

Det bærekraftige styringssystem: Versjon 2.0Overbelastningen av det demokratiske beslutningssystemetledet altså ikke til at den kortsynte trygghetspolitikkenbeseiret den langsiktig, nødvendige forandringspolitikken. Iettertid kan vi se at den viktigste mekanismen var ’’dethemmelige forliket’’ etter det uavklarte stortingsvalget i2013: Da de største partiene avblåste konkurransen om åvinne velgere ved å overby hverandre med trygghetspoli-tikk: Ikke ved dramatiske endringer i den populærevelferdsstaten, men ved å gi helsevesenet og pensjonssy-stemet automatiske direkte koblinger til utviklingen i real-økonomien. Partiene ble enige om ikke å levere den

21


NOU 2027:14 Ny regulering for anvendelse av bolig-formue

Målsetting: Å hindre at eldre forbruker sin boligformuefør de dør, samtidig som en større del av den realiserteboligformue skal kanaliseres til investeringer i ny miljø-teknologi.

Hovedpunktene i utvalgets forslag:

• Lån med pant i bolig skal utbetales i minimum 20årlige rater dersom pantsetter er under 80 år. Forhvert år pantsetter er under 80, økes minimumstidenmed ett år.

• En tredel av utbetalt beløp skal plasseres i’’Generasjonsvekslingsfondet’’ for investering i nymiljøteknologi

• Stortinget garanterer en minste avkastning i Fondet.

Reform 2021: OMSORGSREFORMEN

Omsorg for de eldre: Alles ansvar!

• Statens lånekasse for utdanning nedlegges. Ett år iomsorg gir ett år med betalt utdanning

• Et innvekslingsprogram i Utviklingshjelpen. Utdanningbetales med pliktarbeid

• Maksgrenser for omsorgsarbeid: Rett til omdannings-permisjon til yrke to.

velferdsstat velgerflertallet ønsker, men i stedet, og i felles-skap formidle det budskap at velgerne ikke kan få en bedrevelferdsstat enn det økonomien kan bære. Dermed øktevelgernes interesse for produksjonspolitikken, og politikkenfikk rom for en langsiktig og strategisk tenkning.

Da politikkens fokus ble frigjort fra trygghetspolitikkengjorde man en kollektiv oppdagelse: Det man trodde vartrusler, viste seg å være muligheter. De økologiske trusleneviste seg å åpne markeder for teknologi der Norge haddegode forutsetninger for å hevde seg godt (om bare noe avpensjonistenes boligformue ble satt i arbeid i dennesektoren). Redslene for pleiehjem uten pleiere viste seg ålede til en konstruktiv nytenkning om hvordan lønnsarbeidog karriere kan omstruktureres radikalt, - og om hvordanflyt mellom yrker kan heve arbeidskraftens produktivitet påuanede områder. Partienes konkurranse ble ikke borte, mende kom til å konkurrere om noe annet: Ikke om å ha denbeste oppskriften for å ekspandere velferdsstaten, men om åha den mest troverdige oppskrift for å forandre Norge påen slik måte at velferdsstatens ideer også kan realiseres om100 år!

22


Bidragsytere:

Arne Jon Isachsen er født i 1945 og er professor i interna-sjonal økonomi ved Handelshøyskolen BI. Han er utdannetsiviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1969) og Ph. D.in Economics, fra Stanford University (1975). Isachsen hararbeidet både i privat virksomhet (sjeføkonom i fire år iElcon Securities) og i offentlig virksomhet (seniorrådgiver iFinansdepartementet i to år). Hans faglige interesserspenner fra penge- og valutapolitiske spørsmål til utvik-lingsøkonomi. I de senere årene har Isachsen prøvd å fåbedre grep på den økonomiske og politiske utviklingen iKina.

E-post: [email protected]

Jørgen Randers er født i 1945 og er professor vedHandelshøyskolen BI, hvor han underviser i scenarioana-lyse og bedriftens samfunnsansvar. Fra 2005 til 2006 ledethan det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget, omhvordan Norge kan redusere sine utslipp av klimagasser.Randers deltar i en rekke bedriftsstyrer. Han var visegene-raldirektør i WWF International i Sveits fra 1994 til 1999og rektor for Handelshøyskolen BI fra 1981 til 1989.Randers har skrevet en rekke bøker og artikler, herunderden omdiskuterte The Limits to Growth, som utkom i1972.


Guri Hjeltnes er født i 1953 og utdannet dr. philos ihistorie fra Universitetet i Oslo. Siden 2004 har hunarbeidet som professor i journalistikk vedHandelshøyskolen BI. Hun var gjesteforsker ved YaleUniversity fra 2000 til 2002 og forsker ved Institutt forforsvarsstudier fra 1999 til 2004. Guri Hjeltnes har utgittflere bøker om 2. verdenskrig, om hverdagsliv, barn ogkrig, om sjøfolk og handelsflåten, og hun har skrevet omnorsk pressehistorie. Hun var medlem i Brurås-utvalgetsom på oppdrag fra Norsk Presseforbund i 2003 ga enkritisk vurdering av medienes håndtering av Tønne-saken.Hjeltnes arbeider med en vitenskapelig biografi om TrygveLie (1896-1968). Hver mandag skriver hun på kommentar-sidene i VG.


Per Espen Stoknes er født i 1967 og utdannet organisa-sjonspsykolog. Han arbeider som førstelektor II vedHandelshøyskolen BI hvor han er fagansvarlig for Masterof Management-programmet ”Scenarios, Foresight andStrategy”. Stoknes leder også utdanning i gruppeledelsemed kunst- og uttrykksmetoder ved Norsk Institutt forKunst og Uttrykksterapi i Oslo. Per Espen Stoknes bletildelt prisen "Årets foreleser 2000-2001” ved BI Senter forLederutvikling. Han har skrevet bøkene ”Lær avFremtiden” (2004) og ”Sjelens landskap” (1996).


Rune J. Sørensen er født i 1955 og er professor vedHandelshøyskolen BI. Han har vært instituttsjef, prorektorog styremedlem samme sted. Sørensen har utført en rekkeforskningsprosjekter og publisert mer enn 70 artikler inorske og internasjonale tidsskrifter. Han har utgitt flerebøker, blant annet Kommunal organisering. Effektivitet,styring og demokrati (6. utgave, 2006) og Effektivitet ioffentlig tjenesteyting (1999). Sørensen har deltatt i flereoffentlige utvalg og styrer, blant annet som leder for demo-kratifinansieringsutvalget (finansiering av politiske partier),beregningsutvalget for kommunal økonomi og utvalget somutredet fristilling av sykehus. Han har vært medlem avutvalg som utredet reformer i høyere utdanning og utvalgetsom foreslo ny felles lov for grunnskole og videregåendeopplæring. Rune J. Sørensen har dessuten vært medlem avstyret for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(NOKUT) og Statistisk sentralbyrå.


Espen Andersen er født i 1961 og utdannet Doctor ofBusiness Administration fra Harvard Business School. I dager han ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for stra-tegi og logistikk ved Handelshøyskolen BI, hvor han fore-leser innen strategi, IT-ledelse, elektronisk forretningsdriftog elektroniske læremidler. Andersen har gjennomført inter-nasjonale forskningsprosjekter innen emner som mobiletjenester, elektronisk handel, kunnskapsledelse, læringstek-nologi, teknologi- og forretningsstrategi, og samspilletmellom teknologi- og forretningsledere.


Kåre Hagen er født i 1958 og er førsteamanuensis og lederfor Institutt for offentlige styringsformer vedHandelshøyskolen BI. Kåre Hagen er utdannet statsviterfra Universitetet i Oslo med avhandlingen "The FinancialTroubles of the European Welfare states". Kåre Hagen varforskningsleder ved FAFO i perioden fra 1992 til 1998. Iperioden fra 1998 til 2003 arbeidet han som seniorforskerpå europaforskningsprogrammer (ARENA) vedUniversitetet i Oslo. Kåre Hagen har vært instituttleder vedHandelshøyskolen BI siden 1. januar 2004.


23

BIDRAGSYTERE FREMTIDSBILDER 2030

Handelshøyskolen BI, Nydalsveien 37, 0442 Oslowww.bi.no

Epost: [email protected] Telefon 06600

nho-rapport fremtidsbilder 2030 - valdres 2030.pdffremtidsbilder 2030 beskriver fire ulike...

Documents