�2 2009

CD

p å v e g e n

lys

� �

«Ve dere lovkyndige! For dere har tatt kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har dere hindret.» Luk 11:52

Et av hovedmålene med å utgi dette bladet er å være med og åpne opp Bibelen for leserne, slik at de kan gå inn og utforske dens herligheter på egen hånd, ved den hellige Ånds hjelp.

Dessverre er det mye forkynnelse som «tar bort kunnskapens nøkkel». Noen forkynner slik at bibelstudium blir noe for de uvanlig begavede, de høyt utdannede, de spesielt interesserte.

Andre tolker Skriften på en måte der det leses mer mellom linjene enn på dem. I begge tilfeller blir Bibelen en lukket bok for «folk flest».

«Det finnes så mange syn,» tenker du kanskje. «Hvordan skal jeg kunne finne ut av det?» Jo, dersom du er et Guds barn, har du den hellige Ånd boende i deg, han som kjenner «dybdene i Gud» og kan «forklare alt».

Vårt ønske er at stykkene i dette bladet skal gi deg inspirasjon til å lese videre, slik at du får oppleve den fantastiske gleden når noe plutselig åpnes opp for deg, gleden ved å bli mer kjent med Gud og hans Sønn.

David A. Sjøen

PS: Har du synspunkter på bladet? Har du tips til forbedringer, eller er det ting du mener burde vært annerledes? Skriv eller ring oss!

Kunnskapens nøkkel

p å v e g e n

nr. 2/2009 — 33. årgang

Utgitt av stiftelsen Lys på vegen

Bladet kommer ut 4 ganger pr. år. Abonnement kr 250/år (utland kr 300)

Utgivere Ottar Brekkå ottar@lys.cx Rønnaug Knutsen ronnaug@lys.cx Per Langåker per@lys.cx Svein Tore Mannes sveintore@lys.cx Tove Olsen tove@lys.cx Øystein Persson oystein@lys.cx Jan Rosberg jan@lys.cx David A. Sjøen (red.) david@lys.cx Margitta Sjøen margitta@lys.cx Einar Svela einar@lys.cx

Adresse Postboks 110 4296 Åkrehamn

Telefon: 52 82 84 30 E-post: post@lys.cx Nettside: http://www.lys.cx

Bank: 3361 05 00558

Forsideillustrasjon: istockphoto.com/Laurence Dean

innhold til leserne

Han lar meg ligge i grønne enger 4

Salige hvilested 11

Gud er ikke kjedelig! 12

En sunn familie 20

Innflytelse blant Guds folk 27

Barnesider 33

� �

næring og hvile

Foto

: ©

iSt

ock

ph

oto

.co

m/A

LEA

IMA

GE

næring og hvile

«Han lar meg ligge i grønne enger»I forrige artikkel delte vi noen tanker fra samme salme som disse ordene er hentet fra, Salme 23. Da understreket vi noen sannheter fra det første verset. Jeg vil enkelt gjenta den store sannheten som ligger i Davids ord: Når han hadde visshet om at denne Herren var hans hyrde, var det ingenting som manglet for ham. Tenk om vi kunne få stå i et slikt forhold til Herren, at dette også kunne være vårt vitnesbyrd. Et slikt ståsted kom-mer vi først i når vi kommer i et avhengighetsforhold og «rotforhold» til Gud, hvor Han alene er kilden i vårt liv.

Legg merke til at David her egentlig ikke vitner om noe Gud gjør for Ham, men om hvordan han får være og leve innfor Herrens ansikt. Tygg litt på denne setningen: «Han lar meg ligge.»

Du verden hvor mange bekjennende kristne som skulle vært ledet inn i denne frigjørende sannheten. De har nesten aldri hørt om annet enn alt det de burde gjøre for Gud, hvor liten iveren deres er i forhold til det den burde være, deres egentlige utilstrekkelighet, mangel på glede og glød og så videre.

Evangeliet stråler av ordet «gjort».

Gud ser ikke etter hva du skulle, burde og må gjøre for Ham. Gud ser deg.

Det er deg Han er interessert i.

� �

næring og hvile

�

Foto

: ©

iSt

ock

ph

oto

.co

m/F

ran

cesc

o R

ido

lfi

Det er hva du betyr for Ham som fyller Faderens indre.

Det er barnet Han ser, og barnet får hvile for Faderen.

Han ønsker at vi skal få lære Hans omsorg å kjenne slik at Han får være alt for oss.

Dette kan Han først få lære oss når vi sitter/hviler for Hans åsyn. Det er som et hjelpeløst barn vi får lære Hans omsorg å kjenne. Han ser ikke et-ter hva vi gjør for Ham, men Hans hjerte kjenner på hva vi er for Ham. Vi er Hans barn. Gjenfødt og elsket.

Mon tro om det ikke er mange i våre forsamlinger som har et sinnelag likt Marta i Betania.

Hennes hjerte var fylt av tankene på alt hun burde gjøre for Jesus

Hennes øyne så på hvordan andre tjente Ham, eller ikke tjente Ham..

Hennes øre hørte at andre bare var opptatt med å lytte…

Hennes munn felte en hard og klinkende klar dom over sin søsters lat-skap.

Selv var hun kun fokusert på det hun gjorde for Jesus.

Hun var ikke tilfreds med å klandre sin søster for at hun bare satt der. Ei heller nøyde hun seg med gjøre Mesteren oppmerksom på Maria sin sløv-het i tjenesten. Nei, hun går så langt at hun til og med klandrer Herren: «Bryr du deg ikke?» Hun visste at Han hadde sett hva som skjedde, og så tillot Han det? «Skal sannelig lære Ham hva kristendom er...»

Stakkars Marta. Hennes liv var trelldom. En trell tillater ikke andre å hvile. Trellen har intet annet å vise til enn sine egne gjerninger. Ei heller innfor Guds åsyn. Kun gjerninger.

Kristenlivet hviler ikke på hva vi skulle, måtte og burde gjøre, det hviler på hva Han har gjort. Det er fullbrakt. Her er nåde, hvile og fred.

Som tømrer elsket jeg før å legge meg på golvet og hvile litt etter middag. Da kunne jeg få arbeidsdagen litt ut av kroppen og samle nye krefter. Da vi hadde fått vår førstefødte, Helena, varte det ikke lenge før dette var historie. Småjenta hadde ikke blitt eldre enn krypestadiet før min hvil på golvet var en saga blott. Mens jeg lå der og hadde meg den gode lille hvilen, kjente jeg plutselig at en kropp krøp opp og la seg over ansiktet mitt. Pappa fikk ikke bare ligge der. Det var heller ikke alltid at det passet like godt for fruen at jeg sluknet av litt…

Så du hva det stod i bibelordet vårt ? «Han lar meg ligge…» Jeg har full forståelse for at det ikke alltid passet like godt verken for Astrid eller Helena at jeg sluknet på golvet.

Som er troende får jeg leve innfor en Fader som lar meg ligge, hvile og nyte Faderomsorgen. Vil dele et ord med deg som er blitt så godt for meg. Det står i Esekiel 34:15. «Jeg vil selv være hyrde for min hjord, og selv la den hvile, sier Herren Herren.» Det er nåde det! For hyrden er det av

næring og hvile

� �

næring og hvile næring og hvile

Foto

: ©

iSt

ock

ph

oto

.co

m/V

asily

Pin

dyu

rin

største viktighet at sauene blir ledet til hvile. Hyrden vet bedre enn sau-ene at de må få hvile, hvile i Hans nærhet For den svake, trette og hjel-peløse finns det hvile: Han lar meg ligge. Tro om ikke Herren må ha oss der for å få vise oss hvem Han er? Apostelen Paulus vitner slik: «når jeg er svak, da er jeg sterk!» 2Kor 12:10. Hvorfor sa denne store apostel disse ordene? Jo, fordi at Gud hadde sagt til Paulus: «Min nåde er nok for deg» (v. 9). Det er her vi stilles på prøve alle og enhver. Tror vi dette? Hviler vi i dette? Er det en realitet for oss i vår hverdag?

Gud er ikke opptatt av hva vi har å vise fram. Han har mer enn nok bry med å få øynene våre til å festes på Ham og det Han har gjort og stadig vil gjøre for oss. Han hvisker til deg: «Min nåde er nok for deg.» Hører du det? Også i dag. Alle dager: Hans nåde er nok! Han vil selv la meg hvile.

Jeg får hvile i noe som er ferdig. Noe som Gud har gjort — for meg. Da jeg var liten hadde vi en plate heime hvor Arne Aano sang: «Det er nok det som Jesus gjorde.» Herlige sannhet: Nok. Denne kan vi bli frelst på. Denne kan vi leve på. Denne kan vi dø på. «Min nåde er nok for deg.» For å understreke nådens tilstrekkelighet og i skyggen av denne vår egen utilstrekkelighet sier Herren til Paulus: «Min kraft blir fullendt i svak-het.» Ikke til å undres over at Paulus deretter sier: «Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet.» Hvorfor? «For at Kristi kraft kan bo i meg.»

Som svake og hjelpeløse barn i oss selv, får vi hvile oss inn i Guds nåde og Guds kraft når vi lever og hviler for Hans åsyn. Dette er Guds pedagogikk: «Bli i min kjærlighet.» Joh 15:9b

Å, hvor jeg selv elsker å få tilhøre en Herre som Har løftet meg opp på sine allmektige skuldre. Der får jeg hvile etter min Hyrdes ønske. Han vet langt bedre enn jeg vet selv, hva jeg trenger. Det ser ut for at Han vil bruke hele livet og endog til evigheten på å vise for meg hva Han i virke-ligheten er, har gjort for meg og vil gjøre for meg. I Efeserbrevet 3:8 taler Paulus om «Kristi uransakelige rikdom». Det er noe vi ikke er i stand til å ransake. Vår tanke kan ikke lodde så dypt. Vår fatteevne strekker ikke til. Det begeistrer mitt hjerte stort at jeg får tilhøre en slik Gud. Han er

min, og jeg er hans. Av Ham er jeg elsket og hos Ham får jeg hvile. Hans kraft fullendes i vår skrøpelighet. I møte med Hans storhet blir vi små. På demme måten binder Herren oss til seg og gjør oss avhengige av seg.

La oss til slutt se litt på hvor han lar oss hvile: «Han lar meg ligge i grønne enger.» Det sies om sauen at den aldri legger seg i ei grønn eng uten at den er stapp mett. Tilfreds. Skal Herren få tilfredsstille oss må han få oss i hvilestilling. Kan du tenke deg noe herligere syn enn et lite barn ved mors bryst. Når magen er mett og den lille bare ligger der og koser seg. Gir fra seg noen små toner og former munner som at noen ord vil sies til mor. Mens melken renner fra munnvikene ser barnet med tilfredse øyne på mor. Ordene og tonene blir som en lovsang til mor for omsorg og kjærlighet. Slik skulle vi leve i Guds omsorg.

David vitner om Guds omsorg bl.a. i Salme 103, hvor han sier i vers 5: «Han tilfredstiller din sjel» (eng. overs.) Får Herren tilfredstille vår sjel? Har vi tid til å la oss tilfredstille av Ham? Det er nok her kampen står for de fleste av oss i dag – tid. Gud gi oss nåde til å sette oss ned. Velge den gode del. La Ham få tjene oss. Må Han få lære oss å prioritere rett. Tid ved Mesterens føtter. Det er her han får anledning til å vise oss sin storhet.

��

næring og hvile

��

Det er her han lærer oss hvem han er. I glede og i sorg. I prøvelser og smerte. I savn og lidelse. Alltid kan vi hvile hos Ham. «I stillhet og i tillit skal deres styrke være.» (Jes 30:15). Så kommer nok tilliten til Gud i still-hetens rom, og denne stillheten må vi arbeide oss inn. Sjelefienden setter mye inn på å frarøve oss stundene der Herren får tilfredstille oss.

«Ligge i grønne enger.» Det får meg til å tenke på Smørbukk i smørfatet. Toppen på tilfredshet. Guds ord taler om «denne nåde som vi står i» (Rom 5:2). Til denne nåde har vi adgang. Adgang for å kunne tilfredstilles. Her får vi drikke med glede (Jes 12:3), drikke oss tilfredse. Lære Hyrden å kjenne. Jeg aner at det er noe av dette gjeteren David tenkte på da han sang: «Han lar meg ligge i grønne enger.»

Øystein Persson

Salige hvilestedÅ salige hvilested ved Jesu føtter

hvor trygt jeg kan legge ned alt som meg møter Han ene meg helt forstår, når jeg meg klager

for alle de skjulte sår, og alt som nager

En stund ved min Frelsers fot gir lys i mørke — den bringer mitt hjerte mot og sjelen styrke Den kveler all vantros makt, så jeg kan hvile på alt hva min Gud har sagt, og atter smile

Ja, salige trøstens ord han til meg taler Han dekker sitt rike bord, og ånden svaler Av nåde jeg allting får når jeg meg bøyer,

for trofast hans løfter står, om enn han drøyer

Alene med Jesus her er godt å være Jeg vet og med glede ser: Han vil meg bære,

og fører meg sikkert ut av alle snarer til jeg står frelst hos Gud fra alle farer

Adolf Bjerkreim

AnnonSE

�� ��

herlighet

Gud er ikke kjedelig!Utdrag fra en tale over Dommerne 3:5–11

Hvordan ble Abraham omvendt fra avgudsdyrkelsen? Hva fikk ham til å vende ryggen til skjønnheten i sivilisasjonen han levde i?

Jo, det var dette som Stefanus forklarer oss i talen som Lukas har nedteg-net i Apostelgjerningene 6 og 7: Herlighetens Gud åpenbarte seg for Abra-ham og sa til ham: «Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og jeg vil føre deg til et land, og gi deg en herlig arv!»

Det var ikke noen negativ liste med «Ikke gjør dette» og «Ikke gjør det» og «Ikke gjør det heller!» som omvendte Abraham. Det var det at han, som var oppdratt i denne strålende, men feilaktige oldtidskulturen og

-sivilisasjonen, en dag møtte den levende Gud i all sin storartede herlig-het — og selve herligheten til den virkelige Gud grep tak i hjertet hans og gjorde ham til en fremmed for all ettertid, utilfreds inntil han nådde den evige byen.

Jeg vet ikke hva som førte deg til Herren, om det var en eller annen uovervinnelig frykt for fortapelsen, eller om det var samvittighetsplager. Men la Peter minne oss om hva som i sin tid brakte ham til Herren. Han skriver i sitt andre brev og første kapittel om Jesus Kristus: Gud kalte oss «ved sin egen herlighet og kraft». Dette overveldende synet av Jesus Kris-tus, kommet i kjøtt, kommet ned som Guds sønn inn i vår triste verden for å gjøre kjent Guds herlighet — dette tok tak i Peters fantasi, hjerte, kjærlighet og tro, og gjorde også ham til en fremmed i denne verden. Han la i vei, for ikke å bli fornøyd før han nådde arven som er uforgjengelig og usmittet, og som ikke visner.

Har vi ikke alle fått øye på denne herligheten? Jeg skal bekjenne noe for dere — det er ganske stygt gjort av meg, men sånn er det, jeg kan like godt være ærlig: Da jeg var ung ble jeg av og til bedt om å tale på store ungdomsstevner. Jeg ble invitert til å reise 20-30 mil ned til disse stor-stevnene. Disse møtene skulle vare, la oss si en og en halv time. Når de

Foto

: ©

iSt

ock

ph

oto

.co

m/C

ou

rtn

ey N

avey

�� ��

herlighet

første femti minuttene var over, med alle slags introduksjoner og under-holdning av forskjellig slag, sa møtelederen, da han anså det som vist å advare publikum om hva som nå kom, at de hadde fått herr Noksagt fra Timbuktu til å komme og tale, men, han skulle få ti minutter, og møte-lederen skulle passe på å stanse ham dersom han talte noe lenger enn disse ti minuttene, og at det snart ville være over, slik at vi kunne vende tilbake til den virkelig gode underholdningen.

Jeg tjener ikke en slik Gud! Dersom Gud er så kjedelig, vil jeg ikke ha ham! Jeg vil ikke ha en kristendom som er satt sammen av annenrangs under-holdning lånt fra BBC! Jeg vil ha den virkelige Gud — i all hans storhet og prakt!

Må Gud befri oss fra å forderve de unges sinn ved gjennom møteformen vår å framstille Gud selv og hans ord som noe kjedelig, en bitter pille som må dekkes med mye sukker for i det hele tatt å være spiselig.

Abraham fikk et syn av Guds herlighet. Han ble bedt om å dra ut, og reise til et land som han skulle få til arv. I første omgang henviste dette natur-ligvis til det geografiske landet Kanaan. Men når forfatteren av Hebre-erbrevet kommenterer dette, påpeker han at Abraham hele sitt liv levde som en fremmed og utlending i det landet, og ikke eide en kvadratmeter av det, unntatt det stykket Sara ble begravd i. I en forstand mottok han aldri oppfyllelsen av løftet. Landet skulle bli hans, men ikke nå.

Du spør: «Hva holdt ham fra å vende tilbake til Ur i Kaldea da?» Han var jo en stor sjeik, svært rik, og jeg har en mistanke om at teppene hans var veldig komfortable, og du ville måttet betale en mengde for dem nå, der-som du kunne få tak i dem. Men til tross for alt dette var det langt fra det samme å bo i et telt som å bo i Ur i Kaldea. Hva gjorde at mannen forble en fremmed og utlending?

Forfatteren av Hebreerbrevet gir oss svaret: Han hadde muligheten til å vende tilbake dersom han hadde villet det. Han ville ikke reise tilbake! Han så nemlig ikke etter Palestina — han speidet etter byen som har grunnvollene, som har Gud som bygningsmann og skaper. «For de som

sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland» — som er i him-melen, med all sin herlighet.

Som forfatteren av brevet sier: Når Abraham kommer hjem, og Gud tar ham med på omvisning i det nye Jerusalem (jeg har lyst å være til stede når det skjer, og følge med i Abrahams reaksjoner når den allmektige Gud viser ham byens herlighet: «Hva synes du om det, Abraham?»), bare forestill deg hva som ville skje dersom Abraham kom og så på byen som Gud hadde gjort i stand, og du så skuffelse i ansiktet hans. Du hørte ham si: «Du vet, Gud, det kostet meg en hel del å gi avkall på Ur i Kaldea, og være en vandrer hele livet mitt? Denne byen er visst ikke så storartet som jeg hadde tenkt…» Dersom det noen gang kunne skje, sier forfatte-ren av Hebreerbrevet, da ville Gud skamme seg over seg selv — skamme seg over å bli kalt Abrahams Gud. For å være noens Gud er per definini-sjon å gjøre krav på å være hans absolutte makt og absolutte kjærlighet. Dersom Abraham blir skuffet over den herligheten som Gud har forbe-redt, vil Gud selv skamme seg over seg selv.

Det vil ikke skje: «Gud skammer seg ikke over å kalles deres Gud.» Hvorfor ikke? «Fordi han har gjort i stand en by for dem.» — og all den henrykkelse, og all den glede, og alt det underfulle i det hellige samfun-net som vi reiser til, bygget på den eneste sanne grunnvoll: Tro på den levende Gud.

herlighet

�� ��

abonnement

p å v e g e n

lys

r

r

Ja takk, jeg ønsker å bestille Lys på vegen som eget abonnement.

Ja takk, jeg ønsker å bestille Lys på vegen som gaveabonnement.

Eget abonnement/Giver:

Navn:...................................................

Adresse:................................................

Postnr./sted:.............................................

..........................................................

&

Gaveabonnement:

Navn:...................................................

Adresse:................................................

Postnr./sted:.............................................

..........................................................

Lys på vegen Postboks 110 4296 Åkrehamn

Porto

Bladet kommer ut 4 ganger pr. år. Abonnementet koster kr 250,- pr. år (utland kr 300,-)

Send LYS ABONNER + NAVN OG ADRESSE til 2077 eller fyll ut svarkortet.

p å v e g e n

lysAbonner på...

...som gave!!

bøker

Adolf Bjerkreim:Efeserbrevet«Det har vært sagt at Romerbrevet er det dypeste brev i nytestamentet og Efeser-brevet det høyeste.» Boka tar oss med på «topptur» i dette brevet. kr 50

Adolf Bjerkreim:ofrene i 3. MosebokIkke en bok om gamle skikker og forordnin-ger, men en bok om vår frelser Jesus Kristus. kr 35

George Cutting:Trygghet, visshet og gledeDette heftet er blitt en klassiker, og er blitt oversatt til mange språk. Her blir man ført inn på trygg grunn, og får glede seg over en fullkommen frelse. kr 10

Jon Aurebekk:Dette skal du viteBoka består av taler Aurebekk holdt for-skjellige steder i landet, og er rettet mot både ufrelste og nyfrelste. En blir glad av å lese dette! kr 45

�� ��

CD CD

David A. SjøenCD-en i denne utgaven er en tale holdt på bedehuset Ljosheim i Sæve-landsvik av David A. Sjøen. Temaet er hentet fra 2Tim 2:8: «Kom Jesus Kristus i hu, han som er oppreist fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium.»

David A. Sjøen er 37 år gammel, snart far til fem og gift med Margitta fra Sør-Tyskland. Han arbeider til daglig som programmerer, og på fritiden er han bl.a. engasjert i forkynnelse og bibelgruppearbeid i Åkrehamn.

For liste over flere bibeltimer, ta kontakt med forlaget.

Stiftelsen Lys på vegen Tlf. 52828430 Postboks 110 E-post: post@lys.cx 4270 Åkrehamn

Ikke glem Kongen!

David A. Sjøen

�0 ��

Johannes’ andre brev er det eneste apostoliske brevet som er adressert til en kvinne: «Den eldste hilser den utvalgte husfrue og hennes barn» (v. 1) Noen bibelutleggere antar at Johannes bruker symbolske begreper her, slik at «husfruen og hennes barn» er en henvisning til den lokale menigheten, og at når han avslutter med «Din utvalgte søsters barn hilser deg» (v. 13), så henviser han til en annen lokal menighet. De nyttige og praktiske rettledningene dette korte brevet inneholder er relevante både for individet og den lokale menigheten, men det er ingen grunn til at dette brevet ikke skal forstås som oppmuntrende og advarende ord til en familie, kanskje til og med en familie med bare én forelder.

Der er tre ord som blir gjentatt fire eller fem ganger i de første seks ver-sene i dette brevet: Ordene «kjærlighet», «sannhet» og «bud». Gjentakel-se blir brukt for å sette fokus på viktige tanker. For apostelen Johannes var sannheten viktig, like viktig som sannheten. Ekte kristendom trenger begge deler.

Men hva er det Johannes tenker på? I evangeliet sitt siterer Johannes Herren Jesus, som sier: «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14:6) Her viser sannhet til en person: Jesus. Men Johannes siterer også Jesus slik: «Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.» (Joh 17:17). Her viser sann-het til Guds ord. Kanskje hadde Johannes begge betydningene i bakhodet da han skrev «sannheten bor i oss og vil være med oss til evig tid» (v. 2).

En sunn familie kjenner Guds sannhet vers 1-3Hva er sammenhengen mellom denne «utvalgte husfruen og hennes barn» og «sannhet»? Vi legger merke til at apostelen Johannes, denne familien, og mange andre hadde kjennskap til sannheten (v. 1). I en ver-den hvor alt synes relativt, hvor toleransen oppmuntrer alle til å være fornøyd med «sin egen sannhet», er det godt å bli minnet om at Herren Jesus og Guds ord er objektiv sannhet, og de forblir dette uavhengig av våre tanker og tolkninger. Det er mulig å kjenne sannheten.

Sunne familier oppmuntrer aktivt til kjennskap til Gud og Guds ord. Det

En sunn familieEn studie over Johannes’ andre brev

Philip nunn

sunnhet

�� ��

sunnhet

er godt og nyttig å lese Skriften og be sammen som familie, på et slikt nivå og på en slik måte at det blir meningsfylt for barna. Vi takker Her-ren for gudfryktige og hengivne søndagsskolelærere og kristne ung-domsarbeidere. Det er godt å dra nytte av deres tjeneste, men vi kan ikke delegere bort vårt ansvar som foreldre til å rettlede familien vår i kjenn-skapen til Guds sannhet.

Som foreldre er det viktig at vi er kreative i å finne måter å eksponere våre familier for Guds sannhet, oppmuntre deltakelse i den lokale menig-heten, kristne ungdomsleirer, bibelstevner og -seminarer, og musikk, fil-mer og bøker basert på Skriften. La oss ikke glemme at strømmen i denne verden er sterk, og ikke gunstig for kristne familier!

Legg merke til at kjennskapen til sannheten i følge Johannes ikke er noe tørt og akademisk. Den fører til kjærlighet (v. 1). Nåde, barmhjertighet og fred skal uttrykkes i sammenheng med sannhet og kjærlighet (v. 3). Etterhvert som vi blir bedre kjent med vår Herre Jesus, og etterhvert som vi vokser i vår forståelse av Guds ord, vil måten vi ser på og behandler

andre mennesker bli forandret. Kjennskap til sannheten fører ikke bare til kjærlighet, men også til ytringer av nåde og barmhjertighet, og disse vil bidra til fred. Virkelig kjennskap til Guds sannhet forvandler mellom-menneskelige forhold.

En sunn familie lever ut Guds sannhet vers 4-6Da apostelen skrev dette brevet, var han en gammel mann. Han hadde gjennomlevd de første par tiårene av den kristne menigheten. Han var vitne til dens lykkelige og spennende ekspansjon, men også til dens al-vorlige vansker. Ikke alle fulgte Herren av oppriktig hjerte. Ikke alle var villige til å betale prisen for å være sanne disipler. Ikke alle levde ut den sannheten de hevdet å tro på.

På det tidspunktet Johannes skrev dette brevet, var han en erfaren realist. Hva brakte «stor glede» til denne gamle mannens hjerte? Var det nyheter om at antall møtegåere hadde økt i det siste? Eller at større pen-gesummer ble samlet inn til sosiale behov i Judea? Nei! Johannes fortel-ler «husfruen»: «Jeg ble svært glad over å møte noen av dine barn og se at de lever i sannheten, slik som Far har befalt oss» (v. 4). Hva gleder deg nå du ser på barna dine eller de unge i din lokale menighet? Lærer de å være lydige mot Guds ord, å «leve i sannheten»?

I manges tenkemåte står kjærlighet og lydighet som motsetninger. Noen forbinder bud og autoritet med loviskhet, og foretrekker en mer fleksibel og glad kristendom, karakterisert av kjærlighet, spontanitet og frihet, en kristendom hvor vi kan «være oss selv» uten begrensninger. Men det er ingen spor av et slikt spenningsforhold eller skille i apostelen Johan-nes’ skrifter. Det å bøye seg for Guds autoritet, lydighet mot Guds bud og kjærlighet blandes naturlig og går godt sammen.

På samme måte som fornuftige trafikkregler fører til trygg og sikker be-vegelse, sørger Guds regler for rammeverket til glede, spontanitet og fri-het. Paradoksalt nok er det først når vi underlegger oss Gud at vi virkelig kan «være oss selv». Vi uttrykker vår kjærlighet til Gud, ikke bare gjen-

Foto

: ©

iSt

ock

ph

oto

.co

m/A

na

Ab

ejo

n

sunnhet

�� ��

sunnhet sunnhet

nom bønn og sang, men gjennom vår lydighet mot hans ord. «Og dette er kjærligheten: at vi lever etter hans bud» (v. 6).

Det er kanskje på grunn av tidligere tiders misbruk at det moderne sinn har blitt opplært til å mislike autoritet, stille spørsmål ved den, bekjempe den, og om mulig forkaste den. «Ingen må få fortelle deg hva du burde tro eller gjøre.» Men da vi omvendte oss, overgav vi oss helt og fult til Herren Jesus. Han har kjøpt oss. Vi tilhører ham nå. Vi er underlagt hans autoritet — og glade for å være det. Så snart vi forstår hva Herren vil, skal lydighet være det neste naturlige skrittet. Herren forventer denne lydigheten både av unge og gamle.

En sunn familie beskytter Guds sannhet vers 7-13I den andre halvdelen av dette brevet forutser Johannes problemer. Han ønsker å advare denne «husfruen» og hennes barn om at de må være forsiktige, være realistiske og åpne øynene, for å beskytte hjemmet sitt. Deres tro, som vår tro i dag, er utsatt for alvorlige farer.

Vi kan miste ting: «Vær på vakt så dere ikke mister det dere har arbeidet for, men får full lønn» (v. 8). Vi kan ikke opparbeide oss frelsen, den er en gave fra Gud. Ei heller kan vi miste frelsen, den forblir en gave fra Gud. Men som kristne kan vi miste mange ting. Gjennom sladder eller bitter-het kan vi miste tillit og gode relasjoner. Gjennom sløvhet kan en lokal menighet miste god bibelkunnskap og praksis. Gjennom verdslighet og latskap kan vi miste virkningen av tjenesten vår. Gjennom ulydighet kan vi miste noen av de velsignelsene Gud hadde tiltenkt oss, og evig lønn.

Vi kan gå for langt: «Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den» (v. 9). Dette er ikke en fare for de late, men for de nyssgjerrige, de aktive, de progressive, de kreative. Dersom vi ikke er forsiktige, kan entusias-men vår føre oss ut over grensene for den åpenbarte sannheten. De som «går ut over» læren gjør framskritt i feil retning. Det er falskt framskritt, siden det avviker fra Guds ord.

Vi kan oppmuntre det som er galt: «For den som ønsker ham velkommen, blir medskyldig i det onde han gjør» (v. 11). Apostelen Johannes advarte denne familien om at ondskapen snart ville banke på døra deres. Ikke la dørene stå åpne. Se nøye etter. Lær når du skal si nei, høflig men fast. Ta kun i mot det som er konstruktivt for din families åndelige helse. Ved å ta imot det som er galt, oppmuntrer vi til forfall.

Hvem og hva ønsker vi velkommen i hjemmene våre?

Er vi klar over den kraftige innflytelsen dårlige venner kan ha på vårt og våre barns åndelige liv?

Hvilke TV-kanaler og filmer, hvilken musikk, hvilke nettsider, dataspill og blader ønsker vi velkommen inn i hjemmene våre?

Foto

: ©

iSt

ock

ph

oto

.co

m/A

na

Ab

ejo

n

��

sunnhet forbilder

Er det noe, en innflytelse eller en person som du ikke lenger burde ønske velkommen i hjemmet ditt?

Er det noe som burde kuttes ut, stanses, sis opp eller forkastes? Dersom kristne hjem skal puste inn Guds fred og harmoni, dersom de skal forbli sunne, vil de måtte være radikale i å beskytte dørene sine.

KonklusjonGud elsker og bryr seg om familier. Dersom kristne familier skal være enheter som fostrer sunn vekst, må de ønske Herren Jesus velkommen i sin midte, og se etter kreative måter å oppmuntre hvert familiemedlem til å kjenne og være lydige mot Guds ord. Er det noe du kan begynne å gjøre for å motivere familien din til å kjenne sannheten bedre, og vandre i den sannheten?

Når vi vet at strømmen er sterk i et gudløst samfunn, og står i motsetning til sunne kristne verdier, bør vi være forsiktige med hva vi slipper inn i hjemmene våre. Må Herren gi oss, både foreldre og barn, styrken til å være målrettede og radikale i familielivet vårt, slik at Herren Jesus føler seg komfortabel i fritidsaktivitetene og feiringene våre, og også i våre daglige rutiner. Det er en sunn kristen familie.

Innflytelse blant Guds folkEn studie over apostelen Johannes’ tredje brev

For mange år siden tenkte jeg at de første kristne menighetene i begyn-nelsen befant seg i en ideell, nesten perfekt tilstand, og at de etter som årene gikk ble mer og mer fordervet. Det er sant at det har vært et forfall. De tette båndet mellom kirke og stat som begynte med Konstantins seier i år 312 gjorde Kristendommen mer respektert, velstående og politisk mektig, men det gikk på bekostning av dens sanne kristne karakter. Rek-ken av kirkemøter vitner om kamp mot vranglære.

Men alvorlige problemer var også til stede i de første kristne menighete-ne. Apostelgjerningene og de irettesettende elementene i de apostoliske brevene viser at disse menighetene også gjennomlevde vanskelige tider, at de også hadde sin andel av vanskelige brødre og søstre, opphetede læremessige uoverensstemmelser, folk som skapte splittelse, vantro som infiltrerte dem og motløse desertører. De første lokale menighetene var slett ikke idealmenigheter! Faktisk er den kristne menigheten designet for å fungere, vokse og blomstre i en fallen verden! I dette korte brevet oppmuntrer apostelen Johannes sin nære venn, den «elskede Gaius,» som opplever frustrerende og smertefulle tider i sin lokale menighet.

Tre personer blir nevnt med navn i dette brevet: Gaius, Diotrefes og De-metrius. Holdningene til disse tre mennene påvirket dem som var rundt dem. Deres adferd hadde betydning for spredningen av Guds ord og de andre troendes åndelige helsetilstand.

Hvilken innflytelse har du over andre? Oppmuntrer ditt forbilde til en verdslig eller gudfryktig versjon av kristendommen? Hvordan blir du oppfattet i din menighet? Ser de på deg som en vanskelig person, en som skaper problemer, eller som en oppmuntrer, en problemløser? Er du bare en mottaker eller også en som gir? Styrker dine kommentarer de som prøver å tjene Herren, eller gjør de dem motløse? Dine holdninger og din adferd har innflytelse på dine medkristnes liv. Det har også mine.

�� ��

forbilder

Gaius — en raus hjelper som oppmuntrer Guds folk vers 1-8Utenom dette brevet finner vi Gaius nevnt fire andre steder. Vi vet at apostelen Paulus døpte en Gaius (1Kor 1:14), at Gaius var en del av Paulus’ reisefølge (Apg 19:29; 20:4), og vi leser om en raus Gaius: «min vert og vert for hele menigheten» (Rom 16:23). Disse referansene til Gaius beskri-ver kanskje en og samme person, men siden Gaius er et vanlig navn er dette muligens usannsynlig. Men Johannes tredje brev forteller oss noen interessante ting om en spesiell Gaius.

Hans sjel blomstret: «Du elskede! Jeg ber om at du må ha det godt i alle ting og være med god helse, slik som også din sjel har det godt.» (v. 2). Apostelen Johannes hadde fått rapport om det gode Gaius gjorde, og om hans trofasthet mot sannheten (v. 3–6). For Johannes viste dette at Gaius’ sjel var i god forfatning. Hans fysiske helse gav derimot grunn til bekymring, og Johannes sa at han ba for denne. Dette skriftavsnittet er en korreks til dem som lærer at sykdom alltid er et resultat synd eller manglende tro. I Gaius ser vi en mann i god åndelig forfatning, men hans fysiske helse var ikke god.

Han vandret i sannheten: «For jeg gledet meg meget da det kom noen brødre og vitnet om sannheten som er hos deg, nettopp slik som du van-drer i sannheten» (v.3–4). For å praktisere sannheten må du først kjenne den. Beviset på en ny fødsel er ikke bibelkunnskap, men et nytt liv, en an-nen måte å leve på. Denne vandringen blir synlig i hvordan vi behandler vår ektefelle, hvordan vi styrer pengene våre, hva vi bruker fritiden vår til, hvordan vi snakker om andre osv.

Han tjente sine brødre: «Du elskede, uansett hva du gjør for brødrene og for de fremmede, så er du trofast i det du gjør. De har vitnet om din kjær-lighet for menigheten» (v. 5–8). Det er ingenting i dette brevet som tyder på at Gaius var en forkynner, en bibellærer eller en talentfull musiker. Og likevel oppmuntret han Guds folk. Vi ser at han er raus når det gjelder å tjene andre. Han åpner hjemmet sitt for de medtroende, han bistår rei-sende arbeidere og evangelister med deres behov. Ved å tjene andre ble

han en «medarbeider for sannheten» (v. 8).

Det fører til mye skade for Kristi sak når hellige insisterer på å bruke en gave de ikke har fått. Selvfølgelig er det sant at vi skal prøve oss i nye arbeidsområder, og at alle gaver trenger utvikling, men Kristi kropp fungerer best når hver og en av oss trofast og på en god måte gjør det vi er begavet til.

Selv om Gaius var en raus mann, foretrekker Johannes å kalle ham «trofast» (v.5). Han var trofast mot Gud, i det han innså at han kun var en forvalter over de materielle eiendelene han hadde fått. Han var også trofast mot Guds tjenere, lærere og evangelister, i det han visste at «slik har Herren også bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.» (1Kor 9:14).

Diotrefes — en selvopptatt troende som splitter Guds folk vers 9-10Vi finner ikke Diotrefes noe annet sted i Skriften. Kanskje det er like godt! Kristne menigheter sliter når de har en bror eller en søster med noen av Diotrefes’ holdninger. Alt vi vet om denne mannen står beskre-vet i vers 9 og 10, og det er trist lesning.

Det kan hende Diotrefes kjente Skriftene. Kanskje var han en god lærer. Han var åpenbart ikke en enstøing og ikke lat, siden vi ser at tok del aktivitetene i menigheten på alvor. Men i hjertet hans var det alvorlig problem: Han «elsket å være den fremste» (v. 9).

Tror du av og til at du er litt viktigere enn dine troende brødre og søstre? At dine forslag eller fortolkninger burde bli retningsgivende for alle? Teologien til en person av Diotrefes-typen kan være konservativ, eller den kan være liberal. Selv om slike kan bruke Bibelen til å forsvare sin oppførsel, ligger problemet i deres hjerte. De som elsker å være fremst har vanskelig for å glede seg over andres gaver og tjeneste, så sant de ikke selv har kontroll over prosjektet eller begivenheten. De oppfatter de andres tjeneste som en trussel mot sin egen posisjon, som konkurranse i

forbilder

�0 ��

forbilder forbilder

Foto

: ©

iSt

ock

ph

oto

.co

m

stedet for velsignelse.

Når det kommer til å ta avgjørelser, vil folk som Diotrefes spørre «hvor-dan vil dette påvirke meg» i stedet for å spørre hvordan dette vil påvirke Kristus og Guds arbeid. Under skalkeskjul av omtanke, driver slike med ondskapsfullt sladder om medkristne (v. 10). De fremmer eksklusive små nettverk, nekter felleskap med noen, og truer med å støte dem som har problemer med å være enige med dem ut av menigheten (v. 10).

Hvordan behandler du dine troende brødre og søstre? Når du har mis-tanke om mangelfull lære eller ukjærlig oppførsel, snakker du da med den personen det gjelder, eller snakker du med andre om denne perso-nen? Kan du akseptere muligheten av at du tar feil, eller at det faktisk kan være to gyldige måter å se på det skriftstedet? Husk at selv om du har rett lære, kan du fortsatt vandre feil, dersom du lar kjøttet komme til uttrykk. Som døperen Johannes burde vi hele tiden minne oss selv på at «Han skal vokse, men jeg skal avta» (Joh 3:30).

Demetrius — et godt eksempel til inspirasjon for Guds folk vers 11–14Vi leser om en Demetrius som bodde i Efesus. Han var sølvsmed, og «laget sølvhelligdommer for Artemis» og «skaffet håndverkerne en ikke liten fortjeneste.» Faktisk ser det ut som om han var en slags leder for hånd-verkerforbundet (Apg 19:24, 38). Kan det være at denne Demetrius ble en Kristen og nå brakte brevet fra Johannes til Gaius? Om denne Demetrius, som var en kreativ forretnings-ledertype var en del av den forsamlingen Diotrefes ledet, da må han ha hatt det vanskelig!

Kanskje Johannes støtter Demetrius i dette brevet på grunn av at han var en god mann som også ble motarbeidet av Diotrefes. Dette er intere-sante muligheter, men blir til syvende og sist spekulasjoner. Faktaene om denne mannen befinner seg i ett vers, og for en vidunderlig beskrivelse: «Demetrius får et godt vitnesbyrd fra alle og fra selve sannheten. Også vi vitner, og dere vet at vårt vitnesbyrd er sant.» (v.v12).

Demetrius’ måte å leve var en god modell til etterfølgelse for andre. Ikke bare ble han beundret og snakket fint om av andre, men hans oppførsel var i overenstemmelse med sannheten. Av og til, i noen situasjoner, må vi velge mellom å være i harmoni med andre mennesker eller handle i harmoni med Guds åpenbarte sannhet. Men vanligvis blir et liv som er innvidd til Herren og til å tjene hans folk en inspirasjon for Guds folk.

Selvfølgelig er vårt mål å se på Jesus og følge Ham. Men langs veien kan vi også dra nytte av gudfryktige menn og kvinners forbilde, både de som fortsatt lever og de som har gått foran oss. De er ikke perfekte, men Gud kan bruke deres lidenskapelige liv til å bryte oss ut av vår selvsentrerte religiøse eksistens. Deres forbilde kan inspirere oss til å ta enda et skritt i tro. Når vi tenker på forbilder, har du tenkt på hva slags forbilde du er? Om alle var så bibelske, åndelige, engasjerte og entusiastiske for Jesus som deg, hvordan ville da din menighet se ut?

Må Herren hjelpe oss til å leve vårt kristenliv på en slik måte at det moti-verer og inspirerer dem som kjenner oss.

�� ��

Paulus

��

KonklusjonVi har sett at livene til Gaius, Diotrefes og Demetrius hadde påvirkning på dem som kjente dem, møtte dem og hørte om dem. Du og jeg har innfly-telse over andre. Ønsker du å oppmuntre, støtte og tjene andre? Taler Guds sannhet vel om deg? I hvilken retning motiverer mitt liv andre? Apostelen Paulus kunne skrive: «Brødre, vær mine etterfølgere, og legg merke til dem som vandret slik, ettersom dere har oss til forbilde» (Fil 3:17). Hva er dine planer for dagen og morgendagen? Må Herren gi oss nåde til å leve dem rett!

Philip NunnOmtrent på samme tid som Jesus ble født, ble det født en gutt som het Saulus. Han var jøde og vokste opp i havnebyen Tarsus. Som gutt gikk Saulus på skole i den synagogen. Der fikk jødiske gutter sin første opp-læring, og Saulus var en veldig flink elev. Da han var rundt 14 år gammel, reiste han til storbyen Jerusalem for å studere, og han fikk en kjent lærer som het Gamaliel. Saulus fikk opplæring i den jødiske loven, og også her viste det seg at han var en svært dyktig student. Jødene sin religion gikk ut på å holde nettopp loven, og det var veldig mange lover og regler som de måtte kjenne til. Saulus kunne disse lovene og reglene kjempegodt, og han var god til å holde dem.

Da Saulus ble eldre, hørte han disiplene fortelle om Jesus. De fortalte at Jesus var Guds Sønn, at jødene hadde korsfestet ham, men at han hadde stått opp fra de døde. Jesus var veien til Gud, og folk måtte vende seg til ham for å få synden sin tilgitt og bli frelst. Dette stemte ikke med det som Saulus hadde lært og trodde på. Det gjaldt jo å holde loven, og han bestemte seg for å motarbeide dette som disiplene fortalte om. Han forfulgte de kristne, arresterte dem og satte dem i fengsel. Han gjorde mange fryktelige ting mot kristne mennesker.

En dag hadde imidlertid Saulus en opplevelse som forandret livet hans. Sammen med en del soldater var han på vei til Damaskus for å arrestere og fengsle de kristne, og på vei inn i byen ble han blindet av et sterkt lys. Han falt på bakken, og han hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?», svarte han. «Jeg er Jesus, han som du forfølger,» svarte stemmen. «Men reis deg og gå inn i byen, så

samling om Guds ord

2009Tema:

Profeten EsekielHovedtaler:

Volker Waltersbacher

13.–18. juli på Sygna videregående skole, Balestrand

http://www.bibelfokus.no For informasjon, påmelding etc. kontakt

David A. Sjøen, tlf. 920 10 580

AnnonSE

���� ������

Denne historien og mange flere om Paulus kan du lese i Apost-lenes gjerninger i Det nye testamentet.

skal det bli sagt deg hva du har å gjøre!»

De som var sammen med Saul var helt forskrekket, for de hørte stemmen, men kunne ikke se noen. Saulus skjønte likevel hvem det var han hadde med å gjøre, og denne opplevelsen gjorde at han var helt sikker på at han hadde møtt den levende Jesus, han som disiplene hadde fortalt om og som var oppstått fra de døde.

Saulus reiste seg opp fra bakken, og da han åpnet øynene, oppdaget han

at han var blitt blind. Soldatene hjalp ham derfor inn til Damaskus. Han kunne ikke se på tre dager, og han verken spiste eller drakk. Men han ba mye og tenkte på det han hadde opplevd.

I Damaskus bodde det en disippel som het Ananias. Gud hadde bedt ham om å ta turen til huset der Saulus bodde. Ananias kunne ikke helt skjønne oppdraget han hadde fått. Saulus var jo en mann som hadde arrestert mange kristne og gjort mye vondt mot dem. Men Gud svarte at Saulus var nå var blitt en Herrens tjener, og at han hadde valgt ham ut til å fortelle andre om Jesus.

Ananias møtte Saulus, la hendene sine på ham og sa: «Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som åpenbarte seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd». Straks kunne Saulus se igjen, og han ble døpt av Ananias. Han spiste og drakk, slik at han fikk nye krefter, og han begynte deretter å fortelle om Jesus, at han er Guds Sønn. Senere fikk også Saulus navnet Paulus, som han er bedre kjent som.

Gjennom denne historen viser Gud at han kan bruke alle mennesker, og at alle kan få en ny start i livet. En av de største motstanderne av Jesus ble en av de største misjonærene vi har hatt. Fra å reise rundt og arres-tere og fengsle kristne mennesker, reiste Paulus nå rundt og fortalte om Jesus. Det viser at vi har en stor Gud som vi ikke kan kjempe mot, og at Han kan møte oss på de mest utrolige og fantastiske måtene.

Tove OlsenFo

to:

© i

Sto

ckp

ho

to.c

om

/nan

o

��

Returadresse: Stiftelsen Lys på vegen Postboks 110, 4296 Åkrehamn

POSTABONNEMENT

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» 2Kor 12:9