Oppsummering av oppgaver

InnholdOPPGAVE 1: FØRSTEINNTRYKK...............................................................................................................2

OPPGAVE 2: HEURESTIKKER...............................................................................................................3

OPPGAVE 3 - AKTØR-OBSERVATØREFFEKTEN, RETTFERDIG VERDEN-HYPOTESEN OG SELVHANDIKAPPENDE BIAS................................................................................................................4

OPPGAVE 4 – TRUSLER MOT SELVBILDET...........................................................................................5

OPPGAVE 5 - Trekk og mekanismer....................................................................................................6

OPPGAVE 6 – FEMFAKTORMODELLEN...............................................................................................7

OPPGAVE 7 - AGGREGERING..............................................................................................................8

OPPGAVE 8 - TEORIEN OM PLANLAGT ATFERD.................................................................................9

OPPGAVE 9: HOLDNINGSENDRING...................................................................................................10

OPPGAV 10: NORMATIV OG INFORMASJONSBASERT SOSIAL PÅVIRKNING + DUAL DEPENDECY MODEL.............................................................................................................................................11

OPPGAVE 11: SOSIAL SLAPPHET (SOCIAL LOAFING).........................................................................13

OPPGAVE 12 - PERSONLIGHETSSTABILITET......................................................................................14

OPPGAVE 13:TVILLING OG ADOPSJONSSTUIDER..............................................................................16

OPPGAVE 14 - FORSKNINGSSENSITIVITET........................................................................................18

OPPGAVE 15 – EVOLUSJONSPSYKOLOGI OG KJØNNSFORSKJELLER..................................................20

OPPGAVE 16 - FORDOMMER OG DISKRIMMINERING......................................................................22

OPPGAVE 17 - GRUPPEKONFLIKT.....................................................................................................24

OPPGAVE. 18: OM MEDIA OG AGGRESJON......................................................................................26

OPPGAVE 19 - RELATIONSHIP BREAKDOWN....................................................................................28

OPPGAVE 20 - SUBJECTIVE WELL BEEING.........................................................................................29

Oppgave 21: FFM OVER KULTURER..................................................................................................31

OPPGAVE 22: SOSIALE MARKØRER...................................................................................................32

OPPGAVE 1: FØRSTEINNTRYKKHvor viktig er førsteinntrykk når vi gjør en vurdering av en annen person?

Innledning (kan sees i sammenheng m heurestikker)

Utseende - hvordan man ser ut og klær

Skjemaer -> attraktivt = bra, pene får bedre jobber osv

Ascsh - sentrale vs. perifere trekk, ordene "kald" og "varm" - stor forskjell på bedømmelse av hypotetisk person

ASch, teori om førsteinntrykk. Trekkene som blir presentert først påvirker det endelige inntrykket (Primacy-effekt).

Av de første 6 egenskapene som ble presentert i en rekke - ble huska best (Recency-effect).

De har derfor størst innflytelse på det totale inntrykket. Vi tror ofte det beste om folk. Men negative inntrykk er vanskeligst å snu. Eks) Tenker at en person som blir sur pga forsinka buss, er en generelt sur person. Men dette kan være situasjonsbetinget.

Skjemabruk kan være problematisk - gjør at vi overser viktig informasjon. Situasjon-person.Kelley - vi har våre egne konstrukt og skjemaer, våre egne tanker om hva som er viktig og ikke. Ulike personer vurderer situasjoner/personer svært ulikt. Utvikler egne personlighetsteorier - hvilke egenskaper går sammen? For eksempel ( pen-intelligent, snill).

Inntrykkene vi danner oss i møte med andre mennesker er påvirket av fire prosesser: Oppmerksomhet, fortolkning, bedømmelse og hukommelse.

Lett å falle til stereotype ift førsteinntrykk

OPPGAVE 2: HEURESTIKKERHva er kognitive heuristikker? Beskriv og gi tre eksempler på kognitive heuristikker.

Innledning + definisjon av heuristikker. Kognitive heuristikker er såkalte kognitive snarveier som bidrar til å gi de fleste av oss omtrent nøyaktige slutninger det meste av tiden.

Representativ heurestikk- en tommelfingerrelen om vi skal avgjøre om en person eller situasjon er en del av en størrre kategori.(Er den/det represenativt?)

Tilgjengelighetsheurestikk - en mental snarvei der vi måler sannsynligheten for at en hendelse vil finne sted, ved hvor lett vi kommer på hendelsen (hvor tilgjengelig minnet er)

Forankring og justering - Vi har en tendens til å overvurdere hvor mange som er enige med oss i f.eks. politiske spørsmål - den falske konsensuseffekten. Denne effekten stammer fra en annen forenklingsstrategi - forankring og justering. Dette er en mental snarvei vi bruker særlig om vi ikke har stor kunnskap om et tema til å begynne med. der folk begynner med et omtrentlig estimat som utgangspunkt, og deretter justerer dette estimatet for å ta innover seg de unike trekkende ved denne situasjonen

Heuristikker være problematisk, gjør at vi ofte forholder oss til stereotyper

Adaptiv atferd, skille venn fra fiende?

OPPGAVE 3 - AKTØR-OBSERVATØREFFEKTEN, RETTFERDIG VERDEN-HYPOTESEN OG SELVHANDIKAPPENDE BIASSkriv kort om alle av de følgende og illustrer hvert tilfelle: (a) aktør-observatøreffekten; (b) rettferdig verden-hypotesen ( the just-world hypothesis); (c) selvhandikappende bias.

Attribusjon - å forklare egen eller andres atferd gjennom personlige egenskaper(intern attribusjon) eller situasjonelle omstendigheter (Ekstern attribusjon). Vi attribuerer for å fine hvor fokuset ligger og hvordan verden henger sammen. Feilattribusjon -> snarveier, kan føre til adaptiv atferd men er ikke alltid objektivt korrekte. Kognitive strategier basert på personlige mål, motiver og behov

Eks på feilattribusjon

1) Aktør-observatøreffekten: Videreutvikling av den fundamentale attribusjonsfeil. Folk har en tendens til å forklare årsakene til en annen persons handling og atferd til egenskaper eller trekk v interne faktorer, imens egne handlinger blir forklart via situasjonelle faktorer.

Aktører attribuerer positiv atferd til interne faktorer og negativ atferd til eksterne faktorer. Observatøren gjør helst det motsatte. Opphevet hvis aktøren blir oppmuntret til å påta seg rollen som observatør for atferden som skal bli attribuert, og observatøren får rollen som aktør

Perseptual focus -> for observatøren er aktørens atferds fremtredende mot den situasjonelle bakgrunnen i situasjonen. Aktørene kan ikke se sin egen atferd, så bakgrunnen i situasjonen overtar fokus.

Forskjellig oppfatnning atferd og situasjon

Informational differences -> Aktører har mer info å bruke om hvordan de har oppført seg i andre situasjoner - observatør ser bare situasjonen

2) Self-serving biases og selvhandikappende bias: Self-serving biases er biaser som beskriver folks tendens til å ta æren for suksess(self-enhancing bias) og fornekte ansvar for fiasko(self-protective bias).

Selvhandikappende bias: mennesker som vet du vil feile vil i full offentlighet foreta eksterne attribusjoner på hvorfor det vil gå dårlig.

Det er en prosess der personen gjør valg som med vilje øker sjansen for å feile. Dermed blir det ikke du som feiler selv, fallhøyden blir lavere.

3) Rettferdig verdenshypotese: Tro på at verden er et rettferdig og forutsigbart sted der gode ting skjer med gode mennesker og dårlige ting skjer med dårlige mennesker. Offeret finner skyld i egen ulykke, f.eks. voldtektsoffer. Ofre av vonde hendelser: kan oppleve en sterk følelse av at verden ikke lenger er et stabilt, meningsfylt, kontrollerbart og rettferdig sted. En måte å gjenvinne en følelse av kontroll er ironisk nok å påta seg skylden for det vonde som har hendt

Hypotesen kan gi opphav til stereotypier og fordommer.

OppsummerinG

OPPGAVE 4 – TRUSLER MOT SELVBILDETBeskriv og illustrer minst fire strategier mennesker bruker for å mestre trusler mot selvbildet

Innledning (avgrense - ikke ta med selvtillit osv)

Avgrens til: Trusler mot selvkonsept, selvbilde – definer.

Vi har tre hovedtrusler:

1) Fiasko, svikt, mislykkes: Stryke på en eksamen, mislykkes på et intervju, skilsmisse2) Inkonsistens, uoverensstemmelse, mangel på sammenheng: uventede, uvanlige positive

eller negative hendelser som får oss til å stille spm. ved hvem vi er.3) Stressorer: plutselige eller varige hendelser som overgår vår kapasitet til å takle de. Eks: å bli

forlatt, syke barn eller for mye ansvar på jobb.

Fem hovedstrategier for å takle dette

1) Flukt - fjerne seg selv fysisk fra det som oppleves som en potensiell trusselsituasjon. Forsøk

på kreativitet og intelligens - rom med spil - dårlig socre gjorde at man forlot rommet fort.

2) Fornektelse - utøve risikofylt atferd (dop, alkohol) i forøk på å døyve problemer eller trusler

3) Minimere trusselen: Ny vurdering av aspekter ved selvet som har blitt truet eller ved å bestyrke andre aspekter ved selvet. Taylor: Kreftpasienter med nye vurderinger av livet

4) Selvuttrykk: å skrive eller snakke om emosjonelle eller fysiske rekajsoner på selvkonseptuelle trusler. Fysiske og psykiske gode konsekvenser.

5) Angripe trusselen: Avvise grunnlaget for trusselen(ikke en god nok test), nekte personlig ansvar(hunden spisete oppgaven min) eller finne opp unnskyldninger for hendelsen (fylleangst før en prøve). Direkte kontroll; søke hjelp, se på gyldige årsaker

OPPGAVE 5 - Trekk og mekanismerPersonlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer.

Innledning

Personlighet --> sett av psykologiske trekk og mekanismer inne i individet som er organiserte og relativt stabile og som påvirker hans eller hennes interaksjon med det intrapsykiske, fysiske og sosiale miljøet.

Trekk er karaktertrekk som beskriver måter som folk er forskjellige på, og måter som folk er like på. Trekk kan beskrive, forklare og forutse forskjeller mellom folk.Gjennomsnittstendenser Viktig å skille mellom tilstander og trekk

Mekanismer refererer mer til selve prosessen til en personlighet, altså hvordan vi tolker, velger og reagerer. Informasjonsprosessering. Psykologiske mekanismer har tre essensielle ingredienser: Inputs, bestemmelsesregler (decision rules) og outputs. En mekanisme kan gjøre folk mer sensitiv til en viss type informasjon fra omgivelsene (input), gjøre de mer oppmerksomme på spesifikke muligheter (bestemmelsesregler), og lede dem til en spesiell type atferd (output).

Likheter

- iboende i oss- sier noe hvordan vi er- ikke aktivert til alle tider

Ulikheter

- Trekk beskriver, forklarer og forutser forskjeller mellom folk- Mekanismer beskriver forklarer og forutser oppførsel- Mekanismene går bare inn på en person og hvordan trekk påvirker den personen og hvilke

situasjoner det påvirker- Trekk går på flere personer, ser likhet er og ulikheter mellom mennesker som har de samme

trekkene

SAMSPILL SOM PERSONLIGHET - Hvilke behov kommer først osv.

OPPGAVE 6 – FEMFAKTORMODELLENBeskriv og drøft kort de fem faktorene i fem-faktormodellen for personlighet

Innledning. Avgrense til å kun inneholde femfaktormodellen

Nevn andre teorier (hierarkiske modell, Cattels 16-faktorssystem eller Wiggins Circumplex-teori )men ikke mer

Leksikalsk taksonomi, bakgrunn for uviklingen av Big 5. Faktoranalyse. Kom frem til fem overordnede ord med en rekke underkategorier. Sterk popularitet over de siste tiårene både på grunn av sin anvendelighet og sin repliserbarhet, som har blitt påvist i et stort antall uavhengige studier

The Big five er: Openness, conscientiousness, agreeableness, extraversion, og neuroticism (OCEAN)

Openness, som muligens er den mest debatterte er ment å illustrere i hvilken grad et individ er åpen for nye opplevelser og tanker, er kreativ, fantasifull og er i noen grad ogsået mål på intellekt (Big 6?)

Conscientiousness er et mål på, blant annet, hvor ansvarlig, troverdig, pliktoppfyllende og spontan et individ er.

Agreeableness tar for seg en hel mengde graderte motsetningsforhold for å avgjøre hvor på de respektive skalaene man kan plasseres. Illustrert ved dominant – underdanig, eller irritabel –tolerant. Videre viser A til graden av sjalusi, samarbeidsvillighet og stahet.

Extraversion – Intraversion er en dikotomi som er meget viktig i de aller fleste ulike personlighetstaksonomiene, og tar for seg i hvilken grad et menneske er sjenert, sosial, innesluttet, utadvendt, kontaktsøkende, snakkesalig eller lignende

Neuroticism, som er det eneste omvendt scorede målet, en høy neuroticism score innebærer at et individ kan være lett stresset, engstelig, usikker og kanskje lite emosjonelt stabil generelt.

Modellen har også oppnådd en generelt høy grad av aksept for de korrelasjoner visse skåringsmønstre innen de ulike personlighetstrekk har med hvilke valg og opplevelser individer har foretatt og oppsøkt i livet.

God til å predikere atferd - selv om modellen har vær sett på mer som et rammeverk.

OPPGAVE 7 - AGGREGERINGDrøft aggregering og hvorfor bruken av aggregering nå er en standard metode innenfor trekkpsykologien.

Innledning

Et personlighetstrekk kan oppfattes som en generell tendens til å handle, tenke og føle på bestemte måter. Aggregering er en måte å få frem disse tendensene på, ved at man for eksempel summerer eller tar gjennomsnittet av flere enkelte observasjoner av atferd.

Om trekkpsykologi: Man tar utgangspunkt i at trekk er meningsfulle individuelle forskjeller, stabile over tid og konsistente på tvers av situasjoner. Enighet om stabilitet over tid, men ikke konsistens på tvers av situasjoner

Michell - forsøk med ballspill/ test. Juksing, ikke konsistens på tvers av situasjoner.

Aggregering er en prosess hvor man legger sammen eller ser på gjennomsnittet av flere enkeltobservasjoner, som resulterer i et mer reliabelt mål av personlighet enn enkeltobservasjoner i seg selv.

Reliabilitet kan defineres som den graden et mål representerer det egentlige nivået av trekket man vil måle, samt at funnene er realiserbare. Generell tendens fremfor spesifikk atferd. Spørreskjemaer - lengre er mer reliable enn korte

Flere sett av spørsmål + ulike formulering er på samme spørsmål gjør at man kan se om trekk er konsistente eller situasjonsbaserte

Aggregering impliserer nettopp at trekk kun er én faktor som påvirker atferd. Det vil alltid være ulike situasjonelle faktorer inne i bildet som påvirker atferd til enhver tid.

OPPGAVE 8 - TEORIEN OM PLANLAGT ATFERDBeskriv alle komponentene i teorien for planlagt atferd (“the theory of planned behaviour”), samt hvordan disse er koblet til hverandre. Bruk modellens terminologi og gi et eksempel og en forklaring på når en persons atferd er inkonsistent med dens holdning.

Innledning. Holdninger og atferd + teorien

Holdninger - Det finner tre ulike modeller som forklarer holdninger, hvor det er store uenigheter om det inneholder en, to eller tre komponenter - kognisjon, affekt og adferd. Her finnes ingen fullstendig enighet på feltet, men alt i alt kan det sies at holdninger er relativt vedvarende negative eller positive reaksjoner på et objekt.

Fishbein og Ajzen utformet i 1974 teorien om overveide handlinger (Theory of reasoned action – TRA), som sier noe om hva som skal til for at det skal være en positiv sammenheng mellom holdninger og adferd

Tre komponenter:

1) Subjektiv norm. Med denne legger man til grunn at hvis signifikante andre synes holdningen er riktig

2) Personen selv tror på at dette er riktig holdning

3) intensjonen og motivasjonen til å gjennomføre handlingen, noe som stiger i takt med de to foregående.

1+2+3 = sterkt samsvar mellom holdninger og atferd

Teorien om planlagt atferd. Kontroll spiller inn på sammenheng mellom holdninger og atferd. Jo større grad av opplevd kontroll - desto bedre kan man predikere handlinger. De to teoriene er ikke i konflikt med hverandre, men den siste «utgaven» (TPB) tar hensyn til enda en komponent.

ALTSÅ: Forskjellen på de to, med hensyn til kontroll, vil være at en person som føler kontroll og tro på egne holdninger vil lykkes mer med egen adferd enn den uten kontroll og tro. Har man altså både selv en positiv innstilling til å utføre handlingen, er overbevist om at signifikante andre også vil se på det som positivt samt følelse av kontroll over at det er mulig og derfor intensjon om å utføre handlingen, er det dermed veldig sannsynlig at den blir utført.

Inkonsistens mellom holdninger og atferd: Holdninger vil i mange tilfeller predikere atferd, men det fins også inkonsistens. Forsøk med kinesere i USA på 30tallet

Kritisk til metode:

- Ikke samme person som tok i mot og som svarte på brev- Forskjell at kineserene var pent kledd og høflige- vanskeligere å avvise noen på stedet- endrede holdninger- ønske om å ha samme holdning som avstander

Festinger - kognitiv dissonans.

OPPGAVE 9: HOLDNINGSENDRINGGjør rede for elaborering-sannsynlighetsmodellen for holdningsendring (the elaboration-likelihood model). Sammenlign med den sentral og perifere veien til endring.

Innleding. Ikke ta med Asch sin primacy og recency effekt

Elaborering-sannsynlighetsmodellen stadfester disse to ulike måtene å skape holdningsendring på. Ifølge denne teorien går holdningsendring gjennom den sentrale og den perifere ruten.

En holdning er en relativt varig organisering av tanker, følelser og atferdstendenser mot sosialt viktige objekter, grupper, hendelser eller symboler.

Den sentrale ruten: Dersom mottakerne har motivasjon og evne til å følge nøye med på det budskapet som formidles dem - bruker man den sentrale ruten til holdningsendring.

- Holdningsendring basert på grundige analyse- Motstandsdyktig holdning, har den først festet seg skal det mye til for å endre- for å få til dette trenger du motivasjon og evne til å ta innover informasjonen

Motivasjon - å ha motivasjon til å overveie noe grundig, avhenger av personlig relevans og kognitiv kapasitet.

- Personlig relevans - konsekvenser for deg og de du er glade i- Kognitivt kapasitet: fde med høy kognitiv kapasitet, foretrekker å vurdere saker gjennom den

personlige ruten og gjør det oftere

Evne:

- har du tid, oppmerksomhet eller ork til å prosessere informasjon på en god måte?

Den perifere ruten: Hvor tiltrekkende overtageren er, hvor mange argumenter som brukes, måten ting sier og andre mer overfladiske aspekter ved en sak er eksempler på andre fremgangsmåter man kan bruke for å få et budskap effektivt gjennom den perifere ruten. Mindre motstandsdyktig enn sentral holdningsendring. Klassisk betinging - cola Zero.

OPPGAV 10: NORMATIV OG INFORMASJONSBASERT SOSIAL PÅVIRKNING + DUAL DEPENDECY MODELSammenlign mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning. Inkluder en kort forklaring av Turners ”dual-dependency model” i svaret ditt.

Informasjonsbasert sosial påvirkning: innebærer at mennesket søker etter informasjon ved å studere andre menneskers reaksjon på samme situasjon. Informasjonsbasert sosial påvirkning foregår hovedsakelig i 3 situasjoner. 1) Når en situasjon er uklar, stoler vi på andres fortolkninger av situasjonen, og tenker at andre sitter inne med mer informasjon enn hva vi selv gjør. 2) Når det oppstår en krisesituasjon, rekker vi ikke å tolke situasjonen selv og velger derfor å etterlikne majoriteten. 3) Når andre mennesker er eksperter, slår vi oss til ro med at det eksperten sier og gjør er det rette. En studie som underbygger dette er Autokinetic study; folk retta seg etter hverandre og kom frem til et "gjennomsnitt"

Normativ påvirkning: I denne formen for påvirkning søker mennesket godkjennelse og tilhørighet ved å tilpasse seg de sosiale normer som gruppen man ønsker å ta del i har. Siden mennesker har et behov for sosial aksept tilpasser de seg gruppen for å fremme anerkjennelse, unngå misbilligelse, spott og utelukkelse eller oppnå bestemte mål. Normativ påvirkning opptrer når gruppen fornemmes som å ha makten og evnen til å utdele straffeller belønning avhengig av personens adferd. Herved er det viktig at individet tror at gruppen overvåker og kontrollerer ham. Asch - onformitetseksperiment. Tvetydig men viser at noentilpasser seg av frykt for avvisning.

Sammenlikning mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning. En forskjell mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning er at normativ sosial påvirkning skjer i en entydig situasjon, mens informasjonsbasert sosial påvirkning skjer i en tvetydig situasjon. Innenfor normativ sosial påvirkning er hensikten å oppnå tilhørighet og å bli akseptert i en gruppe. Informasjonsbasert sosial påvirkning har til hensikt å benytte seg av informasjon fra andre som bevis på virkeligheten.

Fellestrekk:. I begge påvirkningsprosessene har ikke mennesker noen tilknytning til gruppen, og dermed ønsker sosial aksept og informasjon fra andre. Karakteristisk for disse menneskene er at de har lav selvfølelse, er usikre, engstelige og føler de har en lav status i gruppen.

Forskningseksempel:

Kurt Lewin utførte en studie hvor han oppmuntret amerikanske hjemmeværende kvinner til å endre sine familiers matvaner. Kvinnene ble inndelt i grupper. En gruppe fikk informasjon om kosthold, en annen fikk informasjon, samt at de i tillegg ble oppfordret til å ha en dialog med hverandre.Dialog-gruppen utviklet seg betraktelig bedre enn infogruppen.

Dual-process dependency model

Dual-process dependency model er en modell som viser hvordan normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning fungerer hver for seg. Den ble utarbeidet av Turner og viser hvordan mennesker påvirkes av hverandre enten på grunn av behov for informasjon eller sosial aksept. Dual-process dependency model har skiftet fokus fra gruppenormer og gruppetilhørighet, til mellommenneskelig avhengighet.Årsaken til denne forandringen er den sosiale identitetsmodellen (social identity modell), som foreslår at det er en tredje form for sosial påvirkning, referent informational influence,

som kanforklares ved at det legges et press på personen om å samsvare med gruppens normer for å kunne definere seg som et gruppemedlem.

OPPGAVE 11: SOSIAL SLAPPHET (SOCIAL LOAFING)Gjør rede for grunnene som kan ligge bak sosial loffing (”social loafing”) i arbeidsresultatet til en gruppe. Hva kan gjøres for å redusere denne effekten?

Social loafing: en redusering av individuell innsats når en jobber med en kollektiv oppgave der resultatet påvirker alle på gruppen i helhet sammenlignet med å jobbe alene.

Rigelmanneffekten - funnet ut etter eksperimenter på Ringelmanns gård. Motivasjonstap og koordinasjonstap.

Undersøkt senere, bekreftet, også ift tredjevariabler som tilskuere og gruppestørrelse. Eksempel, gruppearbeid i skolen. Alltid én eller to stk som ikke gjør sin del. Hvorfor?

Geen, tre forslag:

1. Rettferdig innsats (Output equity): De tror det er vanlig å ikke yte full innsats, derfor reduserer de sin egen sli kat det skal bli "rettferdig"

2. Evaluerings frykt (Evalutation apprehension): Man kan få en følelse av å være anonym og uidentifiserbar, slik at prestasjonsvurdering av andre blir opptattet som mindre truende.

3. Matching to standard: Ingen klar prestasjonsstandard som gruppen må følge.

Hvordan kan vi redusere sosial slapphet?

- læreren anerkjenner hver person i gruppa spesifikt- oppgaven som gruppen arbeider med kan "linkes" til individet selv i gruppa- forventer man en dårlig prestasjon av individet kan det oppstå en vilje til å motbevise dette- i KOLLEKTIVISTISKE KULTURER VIL DET VÆRE ANNERLEDES- Gruppa tror og forventer at de effektivt vil oppnå et viktig mål - jobber hardere

Står i kontrast til sosial fossilisering?

- Presterer bedre i ting vi er gode på når folk er der, omvendt når vi er usikre pså- andres nærvær skaper arousal, gor mer energi. Vi forventer å bli evaluert, vi ser frem til

positiv evaluering/ kritikk

Sannsynligheten for at et menneske vil responder på sosial innflytelse vil øke via

- Styrke, hvor viktig er gruppa som influerer deg - Nærhet - hvor nær er grupap til deg, i rom og tid- Antall - hvor mange er det i gruppa.

Eks) man il ikke si sin mening i møter på jobb.

OPPGAVE 12 - PERSONLIGHETSSTABILITETA) Definer og forklar forskjellene mellom tre former for personlighetsstabilitet: Rang-orden (”rank-order stability”), gjennomsnitt (”mean level stability”), og koherens(”personality coherens). B) Drøft empiriske studier av rangordensstabilitet i voksen alder.

Personlighetsutvikling: Vedvarende og konsistente stabiliteten hos mennesker over tid og de ulike forandringene som skjer med oss over tid. Spennende å se hvilke trekk som følger oss, forsker på hvilke trekk som er stabile. Predikering, ta tak i problemet tidlig.

Tre viktigste former for personlighetsutvikling:

1. Rangorden 2. Gjennomsnitt 3. Koherens

Dermed se på: Empiriske studier av rangordensstabilitet i voksen alder.

1) Rang-orden: Opprettholdelsen av den relative posisjonen i gruppen, sammenliget med andre i gruppen. Gjelder fysikk som høyde og trekk ift andre i gruppen, som ekstroversjon eller dominans. Skulle man plutselig gå fra dominerende til inneslutta, vil det gi gruppen en ustabil rangorden

2) Gjennomsnitt: Stabilitet i populasjonens gjennomsnitt. Feks tilførelse til kristendom i Norge, gjennomsnittet føler tilhørighet. Gjennomsnittsforandring om feks den dominerende religionen endres.

3) Koherens: Selv om måten et trekk manifesteres på forandres hos hver enkelt vil rangordenen i relasjon til andre individer forbli stabil. Eks, å være dominerende. Manifesterer seg på ulike måter som barn og voksen.

Sammenligning:

Koherens inkluderer også elementer av individuell forandring (i manifesteringen av trekket) i forbindelse med stabilitet.

Gjennomsnitt- stabiliteten avgjøres ut i fra flertallet. Man ser kun på stabiliteten i gruppen som en helhet. I de to andre : ser på stabilitet i gruppens rangorden - settes opp mot forandringer hos enkeltindivider.

Hvis man sammenligner koherens og rang-orden ser man at i rangorden er det snakk om felles forandringer som utgjør stabilitet, mens i koherens er det snakk om individuelle forandringer som allikevel skaper stabilitet.

Empiriske studier av rangordensstabilitet i voksen alder (B) ):

Longitudinelle studier, dvs. studie av samme gruppe over en lengre periode, for å kartlegge stabiliteten i de ulike trekkene i Fem-Faktor modellen.

Costa og McCrae (1994) samlet resultatene fra en del slike studier og kom frem til at på tvers av ulike selvrapporter vedrørende personlighet, samlet inn av ulike forskere, og over ulike tidsintervaller i voksen alderen viser en gjennomsnittlig korrelasjon ca. +.65. Det vil si et relativt høyt stabilitetsnivå

på trekkene i Fem-Faktor modellen. Ikke bare selvrapportering, også rapporter fra ektevfeller og venner.

Meta analyse, summerte 50 ulike publiserte studier, at selvtillit - hvordan mennesker har det med seg selv – har høy kontinuitet over tid. De samme funnene er blitt funnet vedrørende prososial orientering og empati for andre mennesker. Moderat til betydelig rangordensstabilitet i personlighetsdisposisjoner over tid.

OPPGAVE 13:TVILLING OG ADOPSJONSSTUIDERHva kan tvilling- og adopsjonsstudier lære oss om betydningen av arv og miljø for personlighetsutviklingen? Forklar ideen bak slike studier og gi en oversikt over de viktigste funnene.

Personlighet defineres som ”de biologisk og miljømessig bestemte karakteristika ved en person som ligger til grunn for bestemte og relativt varige mønstre for tenkning, følelser og handling”

Genotype er de genene som utgjør DNAet vårt. Genotypiskvarians dreier seg omindividuelle forskjeller i den totale summen av gener som hvert individ har.

Fenotype er de fysiske trekkene vi har som følge av hvilke gener vi har, men som også påvirkes av miljømessige faktorer.

”Heritability koeffisient”, også kalt arvelighets faktor, estimerer til hvilken grad forskjeller blant individer skyldes genetiske forskjeller. Høy herabilitet - miljø spiller mindre rolle, lav herabilitet - miljø spiller en stor rolle.

Antagelse om equal environnement

Atferdsgenetikere bruker mest adopsjonsstudier, tvillingstudier og familiestudier. De studerer variasjonen hos individer, og separere disse forskjellene inn i to komponenter- miljømessige og genetiske. Miljø deles opp i delt miljø og ikke delt miljø.

Tvillingsstudier

Finner ut hvor like søsken og tvillinger er, hva skyldes atferd, og hva skyldes miljø? Evig nature-nurture debatt.

Forskere studerer monozygotiske (MZ) tvillinger, som deler 100 % av genene og dizygotiske (DZ) tvillinger som kun deler 50% av genene. Siden MZ tvillingene deler alle genene antas det at de er mer like i personlighet enn det DZ tvillingene er. Depersonlighetstrekkene som er blitt mest studert er nevrotisisme og ekstroversjon. Floderus Myrhed, Pedersen og Rasmussen gjorde et studie av 4, 987 tvillingpar (både MZog DZ). Resultatene de kom fram til var at korrelasjonen for MZ tvillingene hadde en noe sterkere korrelasjon enn DZ-tvillingene. Altså ble konklusjonen i deres studie at ekstroversjon er et trekk som genene har stor påvirkning på.. Det er stilt spørsmålstegn ved årsaken til likheten mellom eneggede tvillinger, er det forårsaket av arv eller av at de lever under likere forhold enn toeggede tvillinger?

Enkelte forskere har hevdet at likheten mellom eneggede tvillinger kan skyldes at de blir behandlet mer likt av foreldrene enn det toeggede blir.

Adopsjonsstudier

Fokus på om miljømessige faktorer kan være viktigere enn gener. Man studerer adoptivbarn og deres adoptivforeldre, og sammenligner personlighetstrekkene man finner med de genetiske foreldrene for å se hvilken betydning oppvekstmiljøet har i personlighetsutvikling.

Funn fra adposjonsstudier foreslår at det er lavere herabilitet ved ekstroversjon og nevrotisisme

Pederesen sammenlignet adopterte barn og deres genetiske foreldre, og fant ut at ekstroversjon hadde ca. 40% herabilitet og nevrotisisme ca 30%. Korrelasjonen mellom adoptivforeldre og deres adoptivbarn har en tendens til å være null, funnene som Pedersen kom fram til viser at miljømessige påvirkninger har en mindre rolle enn genetikk i personlighetsutvikling.

Men de mest oppsiktsvekkende funnene er at drikkevaner, røyking, holdninger, ”sexual orientation” og ”occupational preferences” visser en moderat herabilitet.

Det er også svakheter ved slike typer studier. Selektiv plassering (selective placement) kan forekomme, ved at adoptivforeldrene har like personlighetstrekk som de biologiske foreldrene. Dette kan gjøre det vanskelig å skille mellom hva som er forårsaket av arv og hva som er forårsaket av miljø.

Jim-tvillingene som var eneggede og adoptert bort fra hverandre – adopsjon + MZtvillingstudie.

OPPGAVE 14 - FORSKNINGSSENSITIVITETBeskriv og diskuter Grays teori om forskningssensitivitet (reinforcement sensitivity theory – RST) og forklar likheter og forskjeller mellom RST og Eysencks personlighetsteori.

RTS - reinforcement sensitivity theory

Modell for menneskelig personlighet, basert på to hypotetiske systemer i hjernen. Folk bruker disse systemene ulikt.

1) Behavioral Activation System (Atferd aktiveringssystem) - BAS, som responderer til belønning og regulerer tilnærmingsatferd. Når BAS gjenkjenner en stimuli som potensiell belønnende trigges en tilnærmingsatferd. En person med aktiv BAS sensitiv for belønning og positive emosjoner, tendens til å tilnærme seg stimuli. BAS årsaken til den personlighetsdimensjonen som omfatter impulsivitet, evnen til ikke å undertrykke responser.

2) Behavioral Inhibition System (Atferd hemningssystem) – BIS, som er følsom ovenfor cues for straff, frustrasjon og usikkerhet. Effekten av aktivering av BIS er å stanse eller dempe atferd eller å frembringe avvergende atferd. Kan være årsak til dimensjoner som angst og sårbar for straff, redsel, frykt.

En kjent analogi for BIS og Bas er at BAS fungerer som en akselerator som motiverer tilnærmingsatferd, mens BIS fungerer som en brems som hemmer atferd eller hjelper en person til å stoppe med det hun eller han gjør.

Eysencks personlighetsteori

Fokus på skillet mellom ekstroverte og introverte mennesker

Ekstroverte: pratsomme, utadvendte, liker å møte nye mennesker og se nye steder, ofte aktive, har en tendens til å kjede seg fort og misliker rutiner

Introverte: De er gjerne stille og rolige, de foretrekker å være for seg selv eller med noen få nære venner. De unngår store folkemengder og foretrekker faste rutiner og det kjente.

Eysenec vil forklare hvorfor noen er ekstroverte/introverte.

Teorien går ut på at introverte personer er karakterisert av et høyere nivå av aktivitet i hjernes Ascending Reticular Activating System – ARAS, enn ekstroverte har. ARAS er en struktur i hjernestammen som en tror kontrollerer aktiveringsnivåer. I følge denne teorien har introverte personer et høyere hvilenivå for aktivering i cortex fordi ARAS systemet er slipper til for mye stimuli. Introverte personer søker rolige omgivelser med lite stimuli fordi de har behov for å holde det allerede høye nivået av aktivering under kontroll. Ekstroverte personer oppsøker situasjoner der det skjer noe fordi de har behov for å øke sitt nivå av aktivering

Hvis introverte personer har en høyere grunnivå for aktivering enn ekstroverte, så vil det si at introverte er over sitt optimale nivå av aktivering oftere enn ekstroverte .

I følge denne teorien fører den generelle overaktiverte tilstanden til introverte personer til at de er mer tilbakeholdne og hemmet.

De kvalitetene som vanligvis karakteriserer introverte personer og ekstroverte personer kan forstås som et forsøk på å regulere aktivering i form av å dempe den eller øke den for å opprettholde et optimalt nivå av aktivering.

Blant annet Geen(1984) fant i ett av sine studier resultater som støtter dette. Han fant ut at ekstroverte foretrekker mer intens stimuli enn de introverte gjør. Det ekstroverte finner akkurat passe er for introverte overstimulerende og fører til at de utfører oppgaver dårligere. Og motsatt, det introverte føler at er riktig nivå av stimuli vil for ekstroverte føre til lavere nivå av aktivering og dårligere oppgaveutførelse.

Hva er likhetene mellom Grays teori om forskningssensitivitet (reinforcement sensitivity theory – RST) og Eysencks personlighetsteori?

Det ser ut som om forholdet mellom Grays begrep og Eysencks begrep er direkte, ved at BAS tilsvarer eller er likeverdig med ekstraversjon og at BIS tilsvarer eller er likeverdig med nevrotisisme. Mange forskere anser BIS og BAS begrepene som like nevrotisisme og ekstroversjon i og med at de begge refererer til disposisjonelle tendenser til henholdsvis å unngå straff og til å tilnærme seg belønning. Det vil si at ekstroverte trekkes mot muligheter for stimuli og belønning, BAS, mens introverte personer søker begrenset mengde stimuli og trekkes mot straff og begrensninger.

Hva er ulikhetene mellom Grays teori om forskningssensitivitet (reinforcement sensitivity theory – RST) og Eysencks personlighetsteori?

Eysencks teori tar utgangspunkt i at det finnes strukturer i hjernen som fungerer som en systemport for stimuli fra nervene, men forklarer kun hvorfor vi er som vi er, ikke hvordan vi reagerer på stimuli som enten er positiv i form av belønning eller negativ i form av straff. Gray forklarer i sin forskningssenitivitetsteori at det er to atferdsregulerende systemer som avgjør hvordan og hvor mye vi reagerer på positive eller negative stimuli. Det Gray ikke forklarer er hvorfor noen personer har et mer responsivt BIS system, mens andre personer har et mer responsivt BAS system.

OPPGAVE 15 – EVOLUSJONSPSYKOLOGI OG KJØNNSFORSKJELLERDrøft den evolusjonspsykologiske tilnærmingen til kjønnsforskjeller. Gi eksempler fra studier av aggresjon, sjalusi, behov for seksuell variasjon og partnerpreferanser.

Bakgrunn

Origion of Species - la grunnen for sosiobiologi, som igjen la grunnlaget for evolusjonspsykologi. Legger vekt på vår adaptive tilpasning. Legger vekt på at miljøet menn og kvinner har vært utsatt for gjennom tidene har vært ulikt, dermed har det gitt seg utslag i psykologiske og fysiske forskjeller.

Forventinger om forskjeller…

Resultater fra studier

Aggresjon

Arkivstudier fra Chicago stod bak 90 % av all rapportert vold i en 20-årsperiode fra 60-70tallet. Størsteparten av ofrene var også menn. Menn sterkere fysisk enn kvinner, forventet at dette kommer fra de har hatt en beskytter-funksjon for sin partner og felles avkom. De har således hatt større bruk for muskler og aggresjon enn kvinner.

Sjalusi

Menn reagerer sterkere på seksuell utroskap, kvinner mer på emosjonelt utroskap. Tror at dette skyldes menns tvil på om de er barnefaren, kvinners behov for beskyttelse.. Dermed vil individer som eventuelt har akseptert utroskap i mindre grad få videreført sine gener, og de som har slått hardt ned på slikt vil øke sjansen for om ikke annet å få videreført genene sine fra og med neste graviditet

Behov for seksuell variasjon

Det er en utbredt oppfatning at menn har et ønske om flere seksuelle partnere gjennom livet enn kvinner. Dette har blitt testet ved å spørre folk om hvor mange partnere de kunne tenke seg å ha i løpet av livet, og forskjellene er slående og konsistente over tid. Dette kan også ha blitt testet arkivarisk.

Partnerpreferanser

Menn behøver ikke å investere mer tid enn selve overføringen av genene tar, og forventes derfor å ha lavere krav til tilfeldige seksualpartnere enn kvinner, som nødvendigvis må investere flere år før avkommet kan klare seg uten dem. Dette bekreftes av spørreundersøkelser, hvor menn har mye lavere krav til tilfeldige seksualpartneres intelligens enn kvinner. For mer langvarige forhold er kjønnene mye likere.

Diskusjon:

En innvending som ofte reises mot evolusjonære forklaringer er at argumentasjonen er preget av sirkularitet. Enten ble menn sterkere fordi de hadde en beskytterrolle, eller så fikk de en beskytterrolle fordi de var litt sterkere i utgangspunktet.

Hvordan kan man vite at det ikke er kulturelle fellestrekk, heller enn gener som er opphav til enkelte forskjeller? I den grad man kan vite dette er det ikke fordi det er påvist en sammenheng, men en konklusjon man trekker på bakgrunn av mengden innsamlede krysskulturelle data som støtter hypotesene.

Det er også viktig ikke å angripe forklaringer som om de automatisk skulle være et forsvar for status quo, eller en tilbakevending til gamle dagers kjønnsdeling av arbeidet. Samtidig kan evolusjonspsykologiske forklaringer av etter hvert etablerte funn tjene til refleksjon over kjønnsdeling av arbeid i hjem og på arbeidsplasser.

OPPGAVE 16 - FORDOMMER OG DISKRIMMINERINGHvordan er fordommer og diskriminering relatert til hverandre? Under hvilke betingelser kan fordommer utrykkes eller undertrykkes gjennom diskriminering?

Hvordan er fordommer og diskriminering relatert til hverandre?

Fordommer er ugunstig holdning mot en bestemt sosial gruppe og dens medlemmer, negative stereotypier av grupper, utvikles ofte til aggresjon mot andre utgrupper (annen sosial gruppe som skiller seg fra din egen)

Diskriminering er en negativ handling rettet mot et medlem av en gruppe fordi han/hun tilhører denne gruppen.

Diskriminering kan sees i sammenheng med forholdet holdning og atferd.

Fordommer kan tolkes som holdning, og diskriminering som atferd. Holdning - atferd forholdet kan være nyttig for å se hvordan folk handler i ulike situasjoner. En hensikt med modellen er å se om forandringer i holdninger kan påvirke atferden. Mange studier har blitt utført, men det finnes ingenting som kan støtte denne korrelasjonen mellom holdning og atferd.

Under hvilke betingelser kan fordommer uttrykkes gjennom diskriminering?

SJEKK UT MER OM DETTE SPM I PENSUMBOKA… IKKE SIKEKR PÅ AT DETTE ER RETT SVAR

Jeg har valgt å tolke dette spørsmålet som hvordan fordommer utøves gjennom diskriminering ved de tre viktigste dimensjonene for fordommer, og ved to av de tre formene for diskriminering.

Fellestrekk for grupper som opplever fordommer og diskriminering er at de har en lavere posisjon i samfunnet (Rase, kjønn, alder, seksualitet osv).Fokus på kjønn og rase som mest ordinært

Rase/etnisitet

Definisjon: Et rasediskriminerende aspekt ved en kultur som er akseptert ukritisk av mange mennesker. Rasisme fører til konkurranse, maktforskjeller og dårlig behandling av medlemmer i utgrupper.

En motvilje til å hjelpe andre utgrupper (reluctance to help) er en form for å utøve diskriminering. Ved å anse seg selv som bedre enn andre og å se på andre utgrupper som mindreverdig, forhindres utgruppen i å forbedre sin posisjon i samfunnet. En måte å gjøre dette på er å påse at utgruppens posisjon i samfunnet forblir vanskeligstilt og undertrykt.

EKS) Tolker situasjoner med svarte delaktige, som mer negative.

Kjønn

Kvinner som systematisk undertrykt. Glasstak, hindrer kvinner i oppnå lederstillinger

Kjønnsforskjeller, vi blir formet siden barndommen

Under hvilke betingelser kan fordommer undertrykkes gjennom diskriminering? WTF???

Jeg velger å se dette i sammenheng med sosial kognisjon der i blant stereotyper, og konformitet fordi dette er en sentral parallell til undertrykkelse av fordommer gjennom diskriminering.

Konformitet er en forandring i atferd forårsaket av gruppepress. Konformitet kan relateres til fordommer og diskriminering ved at det er et sterkt behov for å føle tilhørighet og aksept i viktige grupper. Ved et behov for tilhørighet og aksept i en gruppe, kan fordommer undertrykkes gjennom diskriminering. Når en gruppes sosiale normer og verdier står sterkt, oppstår det en frykt for å skille seg ut og skape reaksjon i gruppen. Vi identifiserer oss med ingruppen og sammenlikner oss med den.

Inngruppe er en gruppe som opplever sterk grad av tilhørighet og lojalitet. Deltakerne i inngruppen anser seg selv som spesielle i forhold til andre grupper, og opplever et sterkt samhold.

Hvis et medlems holdning ikke samsvarer med gruppens holdning, velger medlemmet å ta del i gruppens holdning framfor sin egen, ved dette undertrykkes fordommer gjennom diskriminering.

OPPGAVE 17 - GRUPPEKONFLIKTBeskriv faktorer som kan redusere konflikter mellom grupper.

Intern group bias

- tilgodeser medlemmer av sin egen gruppe- faste/løse grupper. Gjelder mest for grupper du er sterkt knyttet til- Evolusjonære grunner - beskytte egen gruppe for å sikre overlevels

Teorier om gruppekonflikt

Realistic Group conflict theory

- oppstår når det er kamp om ressurser- større solidaritet innad- større fiendtlighet utad (oss-dem)- Eks innvandringsskepsis øker i økonomisk krisetid- tenker at utgrupper er mindre menneskelige, ingruppen har et større følelsesregister- Robbers cave! (Viktig) - bekrefter dette men foreslår også løsninger.

Andre teorier:

- Ulike emosjonell respons ift hva man frykter, bredere spekter enn kun kamp om ressurserDenne tankegangen vil også tilsi at menneskers fordommer mot en gruppe vil bli mer framtredende når de føler seg spesielt sårbare mot trusselen ulike gruppe er assosiert med. Tenker vi at en gruppe er mer voldelig, reagerer vi med frykt. Tenker vi at en gruppe kommer til å svindle oss, reagerer vi med sinne osv.Eks) Skummel film, fikk amerikanske studenter til å oppfatte mørkhudede som mer truende, rett etterpå

- Grupper med makt har interesse av å beholde sine posisjoner, skaper derfor fordommer og konfikt. Eks) europeere mente de svarte var undertrykt de hvite under koloniseringen

- Rettferdig verden hypotesen kan bidra til noe fordommer og rettferdiggjøring av urettferdighet

- Social dominace orientation - tror noen grupper (oftest sin egen) er bedre enn andre. Burde behandles etter hvor mye de er verdt.

Faktorer som kan redusere gruppekonflikt:

- Int. konflikter: Deterrence view & conflict spiral view. Forenklede bilder kan være rett/feil i ulike situasjoner Kamp mot terror, stemmer ikke. angrep ga al quaida mer rekrutter

- Int. konflikt - konkurransesetting mellom gruppene, spiral av fiendskap. Hvordan bryte denne

- Robbers cave - konfliktløsning gjennom å jobbe mot felles mål

- Sende ut forhandlingspersoner som møter hverandre og lærer mer om hverandre

- uformelle settinger, uten tidsfrist og press

GRIT - Graduated and reciproated initiative in tension reduction)

Opprustning leder som regel til krig. GRIT er en strategi for å hindre dette. En av sidene begynner m fredelig initiativ. Må være lite for at man ikke virker svak/ mister ansikt.Offentlig uttalelse der man håper motparten følger opp og sier det vil føre til større fredelige initiativ. Konkurranse om å opptre mest fredelig

Inter kulturell forståelse

Avgjørende i en forhandlingssituasjon. Forstå hverandres metode. Irak vs. USA. Vanskelig å oppnå reel forståelse og aksept for motpartens måte å forhandle på.

OPPGAVE. 18: OM MEDIA OG AGGRESJONAvgrense til bar nog media + voldspornografi

Aggresjon er definert som atferd med en intensjon om å skade en annen person psykisk eller fysisk. Det er tre komponenter innenfor denne definisjonen:

- Aggresjon er atferd. Det er ikke det samme som sinne ,en følelse som ofte men ikke alltid er assosiert med aggresjon.

- Handlingene er gjord med overlegg, med vilje. - Atferdens mål et er å skade andre. Forskere skiller dette fra selvsikkerhetsbekreftende

atferd som utføres for å uttrykke dominans eller selvtillit

Vi skiller mellom instrumentell aggresjon, der atferden brukes for å oppnå ett mål, fiendtligsinnet aggresjon, der atferden har som mål å tilføre smerte, indirekte aggresjon der man førsler å skade en annen person uten direkte konfrontasjon og emosjonell aggresjon som er skadelig atferd som stammer fra sinte følelser som kommer ut av kontroll.

Flere ting kan føre til smerte,

- frustrasjon- smerte - utrivelige opplevelser

Denne oppgaven ser på hva slags effekt media har, særlig på barn.

Individer utvikler aggresjonsnivå som små, som holder seg relativt stabilt. Barn observerer tidlig det de ser på tv. Forsøk viser at barn imiterer den aggressive atferden til voksne eller tegneseriefigurer de har observert. Ofte veldig direkte imitasjon, men barna kan også utvikle egne aggresjonsmønstre. Observasjo av TV-vold leder også særlig til imitasjon når modellen ikke blir staffet.

Bandura: Aggressiv atferd skapes via observasjon, særlig om modellen blir belønnet.

Forsøk med Bobbo-dukken.

Sosial læringsteori understreker påvirkningen av mennesker som modeller på atferden til observatøren.

Korrelasjonsstudier antyder at barn, særlig gutter, som ser mye på voldelig TV o.l på en daglig basis oftere angriper andre barn og oppfører seg generelt mer aggressivt.

Her har vi selvsagt andre faktorer som kan spille inn, feks oppsøker voldelige barn voldelige tv-seirer og filmer. Kan en tredjefaktor, som fattigdom spille inn på vår aggressivitet og vilje til å se på voldelig TV?

Voldspornografi og vold mot kvinner

Mild pornografi reduserer aggresjon mot person av samme kjønn. Voldspornografi øker mann mot kvinne aggresjon. Om en kvinne viser at hun liker voldelig sex vil t.o.m uprovoserte menn bli mer aksepterende ovenfor vold mot kvinner.--

Pensum påpeker at foreldre og det øvrige sosiale nettverket er mye viktigere enn medievold når barnet sosialiseres inn i samfunnets normer om aggresjon. Foreldre er sterke rollemodeller som barn identifiserer seg med i sterkere grad enn TV-personer. Foreldre har også en viktig rolle ift om mediavold påvirker deg eller ikke. Om de viser sin motvilje er det mindre sannsynlig at barn vil etterligne atferden. Men desto viktigere; om du tidlig blir belønnet for voldelige handler og for eksempel oppfordret til å leke med våpen utøver dette en sterke påvirkning på din aggressive atferd enn media.

OPPGAVE 19 - RELATIONSHIP BREAKDOWNDiskuter Duck sin modell for nedbryting av en relasjon (“relationship breakdown”). Hva kan man gjøre for å “lege” en døende relasjon?

Fire faser man må gjennom for å avslutte et langvarig forhold

1. Den intrapsykiske fasen

Dveling ved forholdet, håper ting ordner seg. Kan føre til at man provoserer partneren sin, søker råd fra tredjeperson

2. Den dyadiske (eg topersons) fasen,.

En av partene bestemmer seg for at noe må gjøres, ofte at man må forlate partneren. Dette fører til krangling. Legge skyld på hverandre

3. Den sosiale fasen

Søke råd hos tredjepersoner, som hjelper dem ta avgjørelsen

4. The final grave-dressing phase

Forlate partneren Fordele eiendeler, barn.. Diskuterer forholdet og bruddet med andre.

Teorien gode poenger, men går alle forhold gjennom disse fasene?Noen går i annen rekkefølge, noen hopper over faser. Eks hvis en partner er utro.

For å “lege” en døende relasjon, er det best å gripe inn så raskt som mulig, altså i de første fasene av Ducks relasjonsmodell.

- Ved den første fasen når man begynner å dvele ved forholdet, kan det være lurt å fokusere på de gode tingene ved forholdet, og minneseg selv på de tingene man setter pris på hos sin partner.

- Den andre fasen er nok den fasen som spiller mest inn på om man kan lege relasjonen eller ikke. I den fasen får man snakket ut om ting, noe som kanskje lønner seg mer i framtiden enn det som gjøres i fase nummer en. Da kan man snakke ut om problemene, og sammen bestemme om det er en mulighet for å finne ut av dem. Etter dette vil det være vanskeligere å lege den døende relasjonen, ettersom partene ikke har bestemt seg i fase to for å ordne opp med problemene de har hatt i forholdet.

OPPGAVE 20 - SUBJECTIVE WELL BEEINGDrøft forholdet mellom personlighetstrekk og velvære (well-being)

Lykke

Subjektiv velvære er individets nåtidige evaluering av hans eller hennes lykkefølelse og tilfredshet med livet. Også i en trekktilnærming til emosjoner er lykke (happiness) inkludert følelsen av å være fornøyd med sitt liv, den aller største.

Lykke kommer frem på to måter:

1)Ut i fra en bedømmelse om at livet er tilfredsstillende. 2)Ut i fra en predominans av positive fremfor negative følelser i ens liv.

Lykke korrelerer med hvor mange lykkelige følelser man har i sitt liv :) eg. gode opplevelser.

Dette omhandler sosial ønskelighet. Det viser seg at mål på lykke korrelerer med skårer på sosial ønskelighet. Altså at mennesker som skårer høyt på sosialønskelighet, skårer tilsvarende høyt på selv rapporterte lykke målinger. Sosial ønskelighets mål korrelerer også med ikke- selvrapporter på lykke, rapporter gjort av andre. Altså, lykkelige personer har svært gode tanker om seg selv

Mennesker som rapporterer at de er lykkelige, har ofte venner og familie som bekrefter dette.

Korrelerer med ting som ekteskap, tilfredshet på jobb o.l.

Lykke føler til gode utfall i livet: . Blant disse var tilfredsstillende forhold, å ha oppfyllende, produktivt arbeide, samt å ha god fysisk helseForskning på objektive omstendigheter som kjønn, alder og inntekt viser at disse har svært liten påvirkning på den samlede følelsen av lykke. Allikevel vet vi at mennesker er ulike og at noen, selv med livets motgang og skuffelser, er konsekvent lykkeligere enn andre. Hva kan muligens forklare dette?

Personlighet og velvære:

Costa og McCrae - teori om at ekstraversjon og nevrotisisme påvirker vår lykkefølelse. . De mente videre at ekstraversjon, påvirket en persons positive emosjoner, mens nevrotisisme bestemte en persons negative emosjoner. Costa og McCrae sin modell ble støttet av videre forskning. Ekstraversjon og nevrotisisme predikerte mengden positive og negative emosjoner i menneskers liv, ogpåvirket dermed følelsen av velvære i stor grad

Siden deres studie i 1980 har et stort antall studier replisert funnet av at nevrotisisme og ekstraversjon er sterke personlighetskorrelasjoner med velvære.

Utviklet en direkte og indirekte modell

Direkte påvirkning av personlighet

En kontrast til dette vil være å se på det andre synspunktet til den kausale relasjonen mellom personlighet og velvære ved å se personlighet som en direkte årsak til at mennesker reagerer på

samme situasjon med ulike mengder positive eller negative følelser, som igjen direkte påvirker deres velvære. En nevrotisk person vil respondere med flere negative emosjoner, selv i samme situasjon, som en person med lavt nivå av nevrotisisme. At noen reagerer med mer positive eller negative følelser, har å gjøre med deres nivå av ekstraversjon og nevrotisisme.

Indirekte påvirkning av personglihet

Et eksempel kan være at en person er nevrotisk og at dette fører til at han/hun klager og bekymrer seg. Andre mennesker misliker å omgås folk som bekymrer seg mye og som alltid klager, så derfor unngår de personer som har høyt nivå av nevrotisisme. Følgelig vil denne personen bli ensom og ulykkelig. Men personen vil bli ulykkelig fordi han/hun skyver alle bort ved å klage hele tiden. Personens nevrotisisme fører ham/henne til å skape visse livssituasjoner, som å gjøre andre utilpass og disse situasjonene vil til slutt gjøre personen ulykkelig.

Eksperiment m bilder og video av fint/ fæle ting

Det kan virke som om det er enkelt å få en ekstravert i godt humør, og tilsvarende lett å få en person med høyt nivå av nevrotisisme i dårlig humør. Dessuten foreslår disse laboratoriestudiene at personlighet virker som en forsterker av livshendelser, ved at ekstraverter viser forsterkede positive emosjoner til gode hendelser og personer med høy grad av nevrotisisme viser forsterkede emosjoner i negative hendelser. Dissefunnene er viktige fordi de indikerer at personlighet har en direkte effekt på emosjoner. I tillegg viser de at selv under kontrollerte forhold reagerer personer ulikt på de emosjonelle hendelser i livet, avhengig av deres personlighet.

Oppgave 21: FFM OVER KULTURERDrøft teori og forskning vedrørende femfaktormodellens gyldighet over kulturer.

OM FFM, se tidl. oppgave

Krangel om Openess

Problemet ligger først og fremst i språket, hvordan tolkes begrepene på ulike språk? I en studie gjort i Tyrkia ble den femte faktoren best beskrevet som åpenhet, mens i Nederland ble det definert som progressive i en ende og konservativ i den andre. I Tyskland representerer den femte faktoren intelligens, talenter og muligheter. Og i Italia er det lagt vekt på konveniens (tradisjonsbundethet, rette seg etter skikk og bruk) spesielt opprørskhet eller kritisk (rebellious or critical). Dette er en stor debatt innen personlighetspsykologi. I Følge Goldberg som også har studert FFM kalteden femte faktoren intellekt og fantasifull, mens Costa og McCrae fikk gjennomslag med åpenhet, den blir regnet som en kulturell faktor. Det er helt klart problematisk når en skal benytte en modell for alle mennesker påkryss av kulturer, fordi begrepene ikke har samme operasjonalisering, altså definisjon over alt.

De mest ekstreme teoriene mener at hele personlighetsteorien er en vilkårig konstruksjon av den vestlige kulturen (Church 2000). Altså at modellene ikke beskrivernoen grunnleggende adferdselementer i mennesket i det hele tatt, men noe som erkonstruert ut i fra verdier i samfunnet og kulturen.

Det er en del som tyder på at vi har noen grunnleggende personlighetstrekk i oss sommennesker, men kanskje de blir forsterket eller forminsket av kulturen vi lever i? at den kan benyttes på tvers av språk som ikke har de samme ”grunnpilarene” i språket

Men de kulturene og nasjonene som tar i bruk FFM som personlighetsdimensjoner er kanskje mer og mer lik den vestlige kulturen, de er i alle fall på samme vei, så det er ikke sikkert at alle har den samme forståelsen av personlighet eller de samme underliggende dimensjonene?

OPPGAVE 22: SOSIALE MARKØRERGjør rede for hvordan sosiale markører kan påvirke språkstil.

Språkstil mye å si for hvordan folk ser på deg. Sosiolekter og dialekter.

Hva slags påvirkning har sosiale markører som alder, kjønn, etnisitet og gruppetilhørighet på språkstil?

Språkstil og sosiale markører: Språkstil er måten noe blir sagt på. Som hvilket språk, hvilken aksent eller dialekt man bruker.

Folk har ofte en samling av ulike språkstiler. Hvilken språkstil som brukes bestemmes av hvilken situasjon man er i, og man kan endre på språkstilen enten automatisk eller bevisst.

Sosiale markører er kjennetegn ved språkstilen som gir oss informasjon om humør, kontekst, status og gruppemedlemskap. Eksempler på sosiale markører er sosial klasse, etnisitet, kjønn og alder. Sosiale markører er ofte enkle å identifisere og gir oss pålitelige hint om gruppemedlemskap.

Språktilpasningsteorien (Speech acommodation theory)

Språktilpasningsteorien sier at ved en face-to-face samtale mellom individer, vil man tilpasse språkstilen til konteksten/situasjonen. Man kan bl.a. forenkle språket slik at det blir enklere for andre å skjønne hva du mener, eller begynne å snakke i kompliserte vendinger for å prøve å imponere de rundt seg.

Talekonvergens (Speech convergence): Man endrer aksent eller språkstil slik at den kommer nærmere språkstilen til den man snakker med.

- Folk med ulik status tilpasser seg hverandre. Fører til gjenkjennelse og at man liker hverandre bedre

Taledivergens: Endre språkstil for å øke forskjellene mellom seg selv og den man snakker med.

- Forakt for utgruppen, uvillig til å bli som dem

Språk og etnisitet

Språk sier noe om hvor du er fra. Folk som er stolte av sin bakgrunn legger ofte mindre vekt på å lære det nye språket helt perfekt.

Kjønn og språkstil

Kvinner snakker ofte på ulike måter med ulike personer. Når de snakker med fremmede menn eller bekjente vil de ta i bruk en mer maskulin språkstil, mens de snakker mer feminint med mannlige venner. Mer kraftløst språk i nærheten av menn

Kvinner : legger vekt på samarbeid og likhet, og er oppmerksomme på forhold og situasjoner.

Menn: mer fokus på konkurranse og hierarkielle forhold og hevder sin individuelle identitet.

Alder og språkstil

Yngre snakker med barnlig til voksne, steteotyper mellom disse styrkes ofte ved at man møter hverandre.