oersrft lne to landskapsanalyse - vegvesen.no rjju kan hovden kragerø notodden kongsberg skie n/po...

Veg - og t ra f i kkavde l ingen nr: xxxxxxxxxxxRAPPORT

Forklarende tittel eller undertittellinje to

Overskriftlinje to

Ressursavde l ingen

Region sørRessursavdelingen

Plan og prosjekteringDato: 2010-10-15

RAPPORT

Rv 36, Slåttekås-Gvarv

LANDSKAPSANALYSE

UTKAST PR 23.11 2010

ForordLandskapsanalysen er utarbeidet av Plan og prosjekteringsseksjonen ved Ressursavdelingen i Statens vegvesen Region sør i forbindelse med reguleringsplanarbeidet på rv 36 mellom Slåttekås og Gvarv. Tommy Paulsen er prosjektleder på prosjektet. Rapporten er utarbeidet av Hilde Lindell Vasaasen. Registreringsarbeidet til rapporten ble stort sett utført i første halvdel av 2010, parallelt med planleggingen, mens selve rapporten ble skrevet høsten 2010. Registreringer av grøntmiljø er gjort høsten 2010.

Asplan Viak AS utarbeidet, på oppdrag fra Tommy Paulsen, et forprosjekt med konsekvensvurdering av 3 forskjellige alternativer på strekningen Årnes-Gvarv. Forprosjektet ble utarbeidet i september 2009.

Skien, xx.xx 2010

Tommy Paulsen Hilde Lindell VasaasenProsjektleder

UTKAST PR 23.11 2010

LANDSKAPSANALYSE 5

1 METODE 6

2 LANDSKAPSBILDE 72.2 LANDSKAPSREGION 72.3 UNDERREGION 82.4 JORDBRUKSREGION 102.3 GEOLOGI 122.4 LØSMASSER 132.5 OVERORDNET LANDSKAPSROM 142.6 ORIENTERINGSPUNKTER OG LANDEMERKER 142.7 VERNEOMRÅDER 152.8 LANDSKAPSROM 16

3 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 343.1 MØTEPLASSER 343.2 SAMFERDSEL 343.3 GANG-/SYKKELVEG 363.4 RASTEPLASS 363.5 FRILUFTSLIV 37

4 NATURMILJØ 384.1 VERDIFULLE GRØNTMILJØER 384.1 VASSDRAG OG FISK 414.2 DYRETRÅKK 414.3 VERNEOMRÅDER 41

5 KULTURMILJØ 435.1 KULTURMINNER 435.2 SEFRAK 435.3 NYERE KULTURMINNER 445.4 KULTURVERNOMRÅDE 44

6 NATURRESSURSER 456.1 LANDBRUKSAREALER OG SKOG 456.2 DRIKKEVANNSKILDE 45

7 OPPSUMMERING / KONKLUSJON 49

Innholdsfortegnelse

Landskapsanalyse: Rv 36 Slåttekås-Gvarv

5Landskapsanalyse: Rv 36 Slåttekås-GvarvLandskapsanalyse: Rv 36 Slåttekås-Gvarv UTKAST

LANDSKAPSANALYSEI forbindelse med oppgradering av E134 og Rv 36 mellom Skien og Seljord i Telemark fylke, skal det planlegges utbedring av strekningen Slåttekås-Gvarv på riksveg 36. I den forbindelse ble det besluttet å utarbeide en landskapsanalyse av prosjektområdet.

Hovedformålet med prosjektet er å utbedre eksisterende veg i henhold til håndbok 017, for å bedre trafikkavviklingen og trafikksikkerheten både på og langs vegen. Dette medfører blant annet en utvidelse av vegen til 8,5 meters bredde. Det skal planlegges et tilbud for gående og syklende langs hele planområdet.

I samarbeid med Sauherad og Nome kommuner er planarbeidet vurdert i forhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det ble konkludert med at tiltakene ikke faller inn under kriteriene i § 4 i forskriften som utløser krav om behandling etter KU-regelverket. Fordi strekningen går gjennom kulturlandskap som er karakteristisk for området og utbedringen stedvis kan føre til store inngrep, ble det besluttet at en landskapsanalyse vil være hensiktsmessig for å belyse de kvaliteter og sårbare områder som finnes langs dagens trasé, slik at disse kan tas hensyn til i planleggingen.

Asplan Viak AS utarbeidet, på oppdrag fra Statens vegvesen ved Tommy Paulsen, et forprosjekt med konsekvensvurdering av 4 forskjellige alternativer på strekningen Årnes-Gvarv. Resultatet av dette forprosjektet ligger til grunn for valg av trasé på parsell 3, Årnes-Gvarv. Ut fra forprosjektets konsekvensvurdering ble det besluttet at en veglinje tilsvarende alternativ 4 i forprosjektet vil gi den beste løsningen på strekningen. Alternativ 4 er lagt inn illustrasjonskartene med henholdsvis gul og lilla farge.

6 Landskapsanalyse: Rv 36 Slåttekås-Gvarv UTKASTLandskapsanalyse: Rv 36 Slåttekås-Gvarv

I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner for vegprosjekter er det vanlig å utarbeide konsekvensanalyser, enten plan- og bygningsloven eller planmyndighet har pålagt utredningen eller planleggerene bruker den som et arbeidsverktøy. En konsekvensanalyse for et vegprosjekt skal dokumentere virkningene prosjektet gir for trafikanter, godstransport og samfunnet som helhet. Analysen gir et beslutningsgrunnlag for valg av løsning for det enkelte prosjektet. Formålet med konsekvensanalysen er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn tas i betraktning under forberedelsen av planen eller tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, prosjektet skal gjennomføres. Felles for prosjektene der det gjøres en konsekvensanalyse, er at det foreligger flere forskjellige løsninger å velge mellom. I prosjektet på rv. 36 mellom Slåttekås og Gvarv dreier det seg om et vegutbedringstiltak der det ikke foreligger ulike traséer som kan sammenliknes i en konsekvensanalyse.

Siden prosjektet ikke er pålagt en full konsekvensutredning, verken fra plan- og bygningsloven eller planmyndighet, ser vi det som mest hensiktsmessig å kun gjennomføre en analyse av de tema som er listet opp nedenfor. De funn som gjøres i analysearbeidene vil påvirke de valg som gjøres under prosjekteringen av tiltaket slik at resultatet blir så optimalt som mulig for brukerne og skånsomt overfor de verdier som bør ivaretas i området.

De ikke-prissatte temaene i håndbok 140 Konsekvensanalyse ble brukt som utgangspunkt for analysen. I forbindelse med registreringen av dagens situasjon for de forskjellige tema, kom det fram at det også var nødvendig å undersøke flere deltema som ikke vanligvis er en del av en konsekvensanalyse. Nedenfor er det listet opp hvilke ikke-prissatte tema og undertema som er behandlet i analysen. Nærmere beskrivelse av temaene blir gjort i innledningen til hvert hovedtema.

Landskapsbilde• Landskapsregion• Geologi• Løsmasser• Overordnet landskapsrom• Orienteringspunkter/landemerker• Verneområder• Romdannelser

Nærmiljø og friluftsliv• Møteplasser • Samferdsel• Kollektivtrafikk, eksisterende og behov• Gang-/sykkelveg, eksisterende og behov• Friluftsliv

Naturmiljø• Verdifulle grøntmiljøer• Miljøregistrering i skog• Vassdrag og fisk• Dyretråkk

Kulturmiljø• Automatisk fredete kulturminner• SEFRAK-registeret• Nyere kulturminner

Naturressurser• Landbruksarealer og skog• Drikkevannskilder

1 METODE

Landskapsanalyse: Rv 36 Slåttekås-Gvarv 7Landskapsanalyse: Rv 36 Slåttekås-GvarvLandskapsanalyse: Rv 36 Slåttekås-Gvarv UTKAST

2 LANDSKAPSBILDE

Landskapsregion: 04 Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold. (Kilde: NIJOS)

Siden dette prosjektet er et vegprosjekt der utgangspunktet er utbedring av eksisterende veg, forholder analysen seg i stor grad til området langs vegen. Analyser av romdannelser er derfor avgrenset til det landskapet som vil kunne påvirkes av tiltaket.

NIJOS har utarbeidet et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette systemet har til hensikt å gi en oversikt over de landskapsmessige og regionale forskjellene. Her er Norge delt inn i 45 landskapsregioner basert på store likhetstrekk i landskapet. Ved å undersøke hvilken region prosjektområdet faller inn under, vil områdets særegne landskapskarakter avdekkes.

Prosjektområdet ligger i landskapsregion 04 Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold. Regionen karakteriseres som en homogen dalregion med markerte dalrom, der ulike landskapstyper skyldes variasjoner i dalbunnen. Forskjell i dalpartier skyldes ulike former for arealbruk. Grusrygger forekommer på tvers av dalretningen. Dalsidene hever seg innover i landet og dekkes for det meste av barskog, men også noe blandingsskog. Består av kalkbergarter, noe som ofte fører til artsmangfold og edelløvskog. Dalbunnene fremstår som en mosaikk av åker, beite, løv- og blandingsskog. Inneholder ofte uberørte raviner og rest av naturlandskap. Elvene utgjør linjedrag og ferdselsbarrierer, enten lett synlige i terrenget eller skjult av randsoner. Renner ofte i store slynger. Jordbruket er variert, med flate produksjonslandskap og terrasserte åkerareal. Mest særpreget er jordbruksområder i dypt ravinerte daler. Bebyggelsen består av gårdstun og spredte boligområder, med flere tettsteder og byer.

2.2 LANDSKAPSREGION


Lavlandsdalførene i Telemark skilles fra lavlandsdalførene i Buskerud og Vestfold ved hjelp av underregioner. Området i Telemark som faller inn under landskapsregion 04, har underregion Frukt- og kornbygder langs Telemarksvassdraget.

2.3 UNDERREGION


15.7

5.5

14.2

7.5

7.8

15.1

15.6

14.9

14.11

16.2

4.2

14.10

12.1

1.2

12.912.8

14.1

7.17

14.8 10.1

4.5

7.714.7

15.8

7.1

14.3

12.7

14.4

15.10

7.18

4.1

10.3

15.2

12.4

16.1

7.3

11.4

15.4

12.2

7.4

12.6

14.5

10.2

15.3

17.2

12.12

12.5

11.3

10.4

12.11

12.10

7.19

11.2

12.3

7.6

4.3

1.3

12.14

12.13

23.4

14.6

11.1

11.5

11.6

5.3

23.6

1.5

4.3

23.6 10.5

23.4

8.1

5.3

14.13

1.4

4.3

11.8

7.9Vinje

Tinn

Tokke

Fyresdal

Skien

Nissedal

Drangedal

Seljord

Hjartdal

Kragerø

Notodden

Bø

Kviteseid

Nome

Bamble

Siljan

Sauherad

Porsgrunn

Nome

GolGol

GeiloGeilo

ValleValle

DalenDalen

RjukanRjukan

HovdenHovden

KragerøKragerø

NotoddenNotodden

KongsbergKongsberg

Skien/PorsgrunnSkien/Porsgrunn

Kartgrunnlag/ : NIJOS, Statens KartverkMap basisMap basis

Andre fylkesgrenser

Kommunenavn

Fylkesgrense

Kommunegrenser innenfor fylket

utvalgte tettstederutvalgte tettsteder

Landskapsregiongrense/

Underregionsgrense/

Landscape region borderLandscape region border

Landscape subregion divisionLandscape subregion division

23.5 Underregionsnummer

TelemarkTelemarkLANDAREAL (M/FERSKVANN): 15 299 KM2LANDAREAL (M/FERSKVANN): 15 299 KM2

sum = 100 (%)

1,8

17,8

6,1

23,3

25,8

13,1

10,6

0,7

0,7

MÅLESTOKK ( SCALE ) 1:820 000MÅLESTOKK ( SCALE ) 1:820 000

Landskapsregioner, med prosentvis fordeling av fylkets totalareal

45. Varangervidda

30. Nordlandsverran

31. Lofoten og Vesterålen

32. Fjordbygdene i Nordland og Troms

33. Innlandsbygdene i Nordland

34. Indre bygder i Troms

35. Lågfjellet i Nordland og Troms

36. Høgfjellet i Nordland og Troms

37. Kystbygdene i Troms

38. Kystbygdene i Vest-Finnmark

39. Kystbygdene i Øst-Finnmark

40. Fjordene i Finnmark

41. Dalbygdene i Finnmark

42. Pasvik

43. Finnmarksvidda

44. Gaissane i Finnmark

24. Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag

25. Fjordbygdene på Møre og i Trøndelag

26. Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden

27. Dal- og fjellbygdene i Trøndelag

28. Skog- og innlandsbygdene i Nord-Trøndelag

29. Kystbygdene i Helgeland og Salten

23. Indre bygder på Vestlandet

1. Skagerrakkysten

2. Oslofjorden

3. Leirjordsbygdene på Østlandet

4. Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold

5. Skog- og heibygdene på Sørlandet

6. Dalsland

7. Skogtraktene på Østlandet

8. Innsjø- og silurbygdene på Østlandet

9. Østerdalene

10. Nedre dalbygder på Østlandet

11. Øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud

12. Dal- og fjellbygder i Telemark og Aust-Agder

13. Viddebygdene i Sør-Trøndelag og Hedmark

14. Fjellskogen i Sør-Norge

15. Lågfjellet i Sør-Norge

16. Høgfjellet i Sør-Norge

17. Breene

18. Heibygdene i Dalane og Jæren

19. Jæren og Lista

20. Kystbygdene på Vestlandet

21. Ytre fjordbygder på Vestlandet

22. Midtre bygder på Vestlandet

Underregion: Frukt- og kornbygder langs Telemarksvassdraget. (Kilde: NIJOS)


NIJOS har også delt Norge inn i jordbruksregionen for å kunne føre statistikk over utviklingen av jordbruksarealer i landet. Prosjektområdet faller inn under jordbruksregion 2 Østlandet og Trøndelags lavlandsbygder. Jordbruksregionen har i Telemark samme avgrensning som de to tidligere nevnte regioninndelingene. Jordbruksregion 2 kjennetegnes av at marin grense ligger høyere enn andre steder i landet (150-210 moh). Løsmassene består av finkorna havavsetninger med leirjord som vanligste jordart. Jordbrukslandskapet har storskalapreg, varierer fra vidstrakte slettebygder med åpent landskap til dalformede landskap med sjøer og elver. Horisontene i landskapet dannes av avrundede åser. Etter landhevingen har det gjennom erosjon oppstått typiske raviner med bratte leirbakker, smådaler, mindre terrasser og sletter.

2.4 JORDBRUKSREGION


11

66

99

55

55

88

1010

22

33

33

11

44

1010

44

33

55

22

66

44

77

44

88

77

77

55

55

1010

33

22

44

33

44

1010

33

44

1010

77

33

1010

77

22

33

33

44

77

77

44

77

77

77

44

44

44

44

77

44

77

Jordbruksregioner1. Kysten fra sør-Norge til Nordland

2. Østlandets og Trøndelags lavlandsbygder

3. Sør- og Østlandets skogstrakter

4. Sør-Norges dal- og fjellbygder

5. Fjellområdene i sør-Norge

6. Fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag

7. Skogsbygdene i nord-Norge

8. Fjordbygdene i Nordland og Troms

9. Kysten i Troms og Finnmark

10. Fjellområdene i nord-Norge

JORDBRUKSREGIONER I NORGEJORDBRUKSREGIONER I NORGE

THE AGRICULTURAL REGIONS OF NORWAYTHE AGRICULTURAL REGIONS OF NORWAY

Kartgrunnlag: NIJOS, Statens kartverk0 100 20050 Km

2 Østlandets og Trøndelags lavlandsbygder

Jordbruksregion 2 Østlandets og Trøndelags lavlands-bygder er den mest oppdyrka regionen i Norge, men dekker kun 4,3 % av landets landareal. Innenfor Østlandets og Trøndelags lavlandsbygder ligger den marin grense høyere enn noen andre steder i landet, dvs. mellom 150 – 210 moh. Løsmassene består hovedsakelig av finkorna havavsetninger, med leirjord som vanligste jordart. Etter norske forhold har jordbrukslandskapet ofte et storskalapreg, men varierer fra vidstrakte slettebygder med åpent landskap til mer dalformede landskap med sjøer og elver og mer begrensete utsikter. Rolige, avrundete åser danner horisontene i landskapet. Et større område nord i regionen ligger over marin grense og består av et bølgende morenelandskap, også her med storskala og intensiv jordbruksdrift.

Etter at havet trakk seg tilbake som følge av landhevingen har mange av regionens leirområder utviklet seg til mer kuperte erosjonslandskap. Her er det dannet typiske raviner hvor bratte leirbakker og smådaler veksler med mindre terrasser og sletter. Leirlandskapene generelt er oftest mer eller mindre oppstykket av grunnlendte, lave koller og åser, som enten er skogkledde i innlandet, eller nesten blankskurte på leirslettene nær havet. Stedvis har landskapet sprekkedalstopografi, hvor et variert mønster av smale og oppstykka leirsletter ligger mellom lave koller og åser.

Store åkerflater er et kjennetegn for regionen, ofte visuelt avgrenset av laver åser. Fra Trøgstad kom., Østfold og Verdal kom., Nord-Trøndelag.

Jordbruksregion (Kilde: NIJOS)


Berggrunnen i prosjektområdet består av diorittisk til granittisk gneis. Gneis er en omdanningsbergart, dannet av avsetnings eller størkningsbergarter. Noen ganger blir omdanningen ufullstending og en blandingsbergart oppstår. Når den opprinnelige bergarten var dioritt ble blandingsbergarten i dette området diorittisk gneis og når den opprinnelige bergarten var granitt ble det granittisk gneis. Både dioritt og granitt er størkningsbergarter. Migmatittisk gneis er en omdanningsbergart som har gjennomgått stor grad av omdanning og er en av Norges eldste bergarter.

Gneis er den aller vanligste bergartsgruppen i Norge. Geologien i området er derfor ikke unik eller karakteristisk i regional eller nasjonal målestokk.

2.3 GEOLOGI

Bergrunnskart (Kilde: Arealis)


På det meste av strekningen består løsmassene av et tykt dekke med hav- og fjordavsetning. Enkelte steder finnes det et tykt eller tynt lag med morenemasser og bart fjell. Løsmassekartet bekrefter at dette området er en del av landets beste jordbruksregioner.

2.4 LØSMASSER

Løsmassekart (Kilde: Arealis)


Prosjektområdet ligger i et storskala landskapsrom der Norsjø utgjør gulvet og de omkransende åsene blir vegger. Landskapsrommet har en typisk dalform, og innehar mange av de egenskaper som er beskrevet som typiske for landskapsregionen. De omkransende åsene lukker rommet. Åsene er dekket av bar- og blandingsskog. Der åsene flater ut ses kulturlandskap og gårdsbruk.

Fordi landskapsrommet er veldig stort og med klare og sterke elementer i form av høye, omkransende åser og en stor innsjø, tåler landskapet relativt store inngrep. Dagens Rv. 36 følger Norsjøs vestre bredd, dog ikke i nærhet til vannet. Denne traséen virker ikke sjenerende i landskapsrommet.

2.5 OVERORDNET LANDSKAPSROM

2.6 ORIENTERINGSPUNKTER OG LANDEMERKER

Landemerke: Nes kirke

Landemerke: Årnes brygge

Landemerke: Frukthage ved Holte

Landemerke: Jernbanebrua ved Gvarv sentrum

De mest fremtredende landmerkene er øyene Tjuveholmane og Osdalholmen. Den gamle steinkirken Nes ligger på toppen av Nesodden og er godt synlig fra Norsjøs motsatte bred. Ved Holte og Årnes er det store fruktdyrkingsanlegg tett opptil vegen. Plasseringen ved vegen, størrelsen på treplantingene og det karakteristiske ved fruktdyrking i området, gjør disse anleggene til landemerker. På spissen av Årnes ligger den historisk viktige Årnes brygge med en klynge nylig restaurerte bygninger. Denne bygningsmassen er karakteristisk for bryggen og kan ses både fra Rv. 36 og Nordsjø. Ved Kaasa gård står det et flott, lyssatt tuntre og her er det også en mye besøkt gårdsbutikk som er åpen i sommerhalvåret. Jernbanebrua ved Gvarv sentrum er karakteristisk i forhold til andre bruer i området og er således et landemerke som understreker at man er kommet til Gvarv sentrum.

Bortsett fra fruktdyrking er det noen karakterskapende solitærtrær langs strekningen. Disse blir nærmere beskrevet i senere avsnitt.


Illustrasjon som viser det overordnete landskapsrommet. Landemerker og ordienteringspunkter er inkludert.

2.7 VERNEOMRÅDERI en vik ved Slåttekås er det et viktig våtmarksområde for fugl. Dette område er klassifisert som en prioritert naturtype. På Kalvodden ligger et friluftsvernområde for bading og andre strandaktiviteter. På grunn av spesielt gunstige forhold for fugl er Årnesbukta et naturvernområde. Nesodden består av et særdeles godt bevart kulturlandskap og er derfor i dag et kulturvernområde.


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

Oversikt over landskapsrommene langs eksisterende veg.

Mennesker opplever landskapet som en tredimensjonal enhet. Dette gjelder både de menneskene som bor i området og de som er på gjennomreise langs en veg. En romlig analyse vurderer de fysiske strukturene som mennesker orienterer seg etter og opplever mens de beveger seg gjennom landskapet. En slik analyse vil være et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å avdekke hvilke inngrep landskapet vil tåle. Landskapsromanalysen forholder seg i utgangspunktet til eksisterende veg.

På strekningen mellom Årnes og Gvarv foreslår forprosjektet til Asplan Viak en trasé som ligger lenger vest enn dagens veg. En romlig analyse av det aktuelle området ble gjort i forprosjektet og denne er gjengitt til slutt i dette avsnittet.

2.8 LANDSKAPSROM


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

ROM_1

Beskrivelse av rommet: Landskapsrommet avgrenses i sør og vest av Slåttekåsfjellet. I nord avgrenses rommet av åsen Ullevikhovet, mens i øst av Sandnesåsen. Det er en del løvtrær som deler opp rommet i mindre rom og skiller arealbruken. Rommet inneholder et gårdsbruk med tilhørende jordbrukslandskap. Noe fruktproduksjon. I nordenden av rommet ligger et uarrondert ravinebeite. Lokalvegen til Sannes brygge og rekreasjonsområder går gjennom rommet. På grunn av varierende arealbruk med løvvegetasjon som skille, fremstår rommet som usammenhengende.

Spesielt for regionen: Fruktproduksjon og ravinebeiter.Landemerker: Ingen av landemerkene ses fra landskapsrommet.

Mot sørvest

Mot øst Mot nord

Adkomstveg til Sannes brygge. Mot nord


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

ROM_2

Beskrivelse av rommet: Det lange, smale landskapsrommet avgrenses av vegetasjon i vest, nord og sør. I øst avgrenses rommet av åsene på motsatt side av Norsjø. Rommet inneholder en gård med kornåker og jorde. En bjørkeallé følger atkomstvegen fra Rv. 36 til Gurstad gård. Ved avkjørselen til gårdene ligger det en stor, asfaltert snuplass. Langs avkjørslene til gårdene står en trerekke og allé av bjørk.

Spesielt for regionen: Ingen elementer i rommet er spesielt i regional sammenheng.Landemerker: Ingen av landemerkene ses fra landskapsrommet.

Mot vest

Mot sør


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

ROM_3

Beskrivelse av rommet: Middels stort landskapsrom, avgrenset av ås i sør og nord. Begge disse er eksopnert fra Norsjø. I øst avgrenses rommet av åsene på motsatt side av Norsjø. Rommet inneholder et par gårder med frukt- og kornproduksjon, samt grisehold. Terrenget er slik at åkrene fremstår som rullende bølger på tvers av landskapsrommet.

Spesielt for regionen: Fruktdyrking er karakteristisk for frukt- og kornbygder langs Telemarksvassdraget og her er produksjonen i relativt stor skala.

Landemerker: Den store frukthagen i innersving av Rv. 36 fungerer som et landemerke for de som ferdes langs hovedvegen.

Mot sør. Frukhagen ved Holte

Adkomstvegen til Holte gård, mellom frukttreradene

Landbruksareal vest for riksvegen Adkomstvegen mot nedre Holte gård


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

ÅråsNorsjø

ROM_4

Beskrivelse av rommet: Rommet i seg selv er middels stort, men åpnes opp om Norsjø og dermed også åsene som omkranser innsjøen på motsatt side, mot Akkerhaugen. Utsikt over Norsjø mot Akkerhaugen. Rommet domineres av kulturlandskap som heller ned mot Norsjø. Kulturlandskapet består av småkupert innmarksbeite med spredt gårdsbebyggelse og noen bartrær.

Spesielt for regionen: Uplanert kulturlandskap, her representert ved innmarksbeite.

Landemerker: Utsikt mot Tjuveholmane.

Beiteravine ved Nyhus.

Utsikt over Norsjø


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

ÅråsNorsjø

ROM_5

Beskrivelse av rommet: Landskapsrommet er lite og avgrenses av vegetasjon i sør, vest og nord. Mot øst åpnes rommet opp mot Nordsjø. Rommet inneholder gårdsbruk med tilhørende jordbruksarealer. Ved gårdsbruket står et “tuntre” som bør bevares.


ROM_6

Beskrivelse av rommet: Rommet avgrenses av vegetasjon og er relativt lite. I vest ligger det en kornåker og en hytte. I øst ligger det en rasteplass med piknik–bord, beplantning og toalettanlegg. Det er noe utsikt mot Norsjø, men denne er i ferd med å gro igjen med løvtrær.

Spesielt for regionen: Ingen elementer i rommet er spesielt i regional sammenheng.Landemerker: Utsikt mot Tjuveholmane.

1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

Tuntre. Mot øst

Utsikt fra rasteplassen

Rasteplassen med utsikt, picnic-bord, utedo og informasjonsskilt


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

ROM_7

Beskrivelse av rommet: Dette er et av de få landskapsrommene langs streningen som ikke har utsikt over Norsjø. Rommet er lukket, lite og avgrenses av vegetasjon. Rommet består av bolighus med omkransende kornåkere.


Mot nord

Mot øst


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

ROM_8

Beskrivelse av rommet: Rommet er relativt stort og avgrenses av vegetasjon i vest, men åpnes opp mot Norsjø i øst. Utsikt mot Nesodden. Rommet inneholder en gård med omkringliggende kornåker. Deler av åkeren brukes til fruktproduksjon.

Spesielt for regionen: FruktproduksjonLandemerker: Utsikt mot Nesodden.

Mot sørøst

Kulturlandskap mot vest

Boligbebyggelse mot øst


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

ROM_9

Beskrivelse av rommet: Landskapsrommet avgrenses av vegetasjon i vest og har utsikt over Norsjø og oppleves som stort. Rommet inneholder bolighus og gårder og omkringliggende jordbrukslandskap.

Spesielt for regionen: Ingen elementer i rommet er spesielt i regional sammenheng.Landemerker: Utsikt mot Nesodden og Årnes.

Utsikt over Norsjø

Mot øst

Utsikt mot Årnes brygge


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

ROM_10

Beskrivelse av rommet: Landskapet flater etter hvert ut i vest og består nå av flere gårdsbruk med jorder og hestehold, boliger, en tidligere skole (nå grendehus) og noe næring. Rommet oppleves som stort. Utsikt mot Nesodden og Nes kirke og mot den karakteristiske bebyggelsen på Årnes brygge. Fruktproduksjon i relativt stor skala.

Spesielt for regionen: FruktproduksjonLandemerker: Utsikt mot Nes kirke og Årnes bryggeKulturminner: Årnes brygge var tidligere et meget viktig

kommunikasjonsknutepunkt. Det har blant annet vært gjesgiveri, hotell, poståpneri og butikk på brygga. Årene 1890-1910 var høydepunktet for aktiviteten på brygga. Det ble fraktet korn med lektere fra brygga fram til 1988. Brygga har i dag 8 restaurerte bygninger som fungerer som boliger.

Lokalvegen mellom Rv. 36 og Årnes brygge langs Årnesbukta ble bygget i 1880-årene og følger i dag samme trasé som den gang den ble bygget, men vegen er trolig utvidet på enkelte partier.

Kåsajordet. Mot øst

Beiteravine ved Bakken, med utsikt mot Årnes brygge


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

ROM_11

Beskrivelse av rommet: Dette rommet er sterkt knyttet til rom 10 i karakter, men en bakketopp forhindrer de to fra å være ett sammenhengende rom. Rommet avgrenses i vest av åssider som ligger lenger unna vegen enn tidligere rom. I øst avgrenses rommet av kulturlandskapet på Nesodden, mens mot nord avgrenses rommet av Jutulfua. Rommet oppleves som stort. Landskapsrommet inneholder gårder med jorder, bolighus, fruktproduksjon og annen næring, samt Årnes kafé og bensinstasjon.

Spesielt for regionen: Fruktdyrking.Landemerker: Årnes kafé og utsikt mot Nesodden og Nes kirke.

TRÆRNE VED ÅRNESVis-à-vis Årnes kafé ligger det en bolig der to store almetrær flankerer det tidligere inngangspartiet. Stammene på trærne er over 1 meter i diameter, så trærne må være over hundre år gamle. Trærne vurderes til å være friske, dog med litt mindre blader i toppen enn på resten av treet.

Trærne vurderes til å ha en positiv estetisk og historisk verdi for gårdseiendommen. På grunn av trærnes størrelse, alder og nærhet til vegen er de iøyenfallende.

Mot nord

Gammel villa flankert av almetrær ved Årnes kafé Årnes kafé


1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

MELLOM_ROMMENE

På strekningen langs Rv. 36 mellom Slåttekås og Årås ligger det trange landskapsrom som dannes av tett vegetasjon langs vegen. Disse rommene er like i karakter og beskrives derfor under ett. På kartet som viser romdannelser, er “mellom rommene” illustrert med et bredt, grått belte.Beskrivelse av rommet: Rommene avgrenses av vegetasjonen som står tett på vegen

over lengre strekninger. Vegetasjonen forhindrer stort sett utsikt over Norsjø. På vestsiden av vegen går fjellsiden bratt opp. Som trafikkant oppleves rommene som rene transportetapper, men disse lukkede rommene bidrar til å øke opplevelsen når rommene beskrevet ovenfor plutselig åpnes opp.

Spesielt for regionen: Ingen elementer i rommene er spesielle i regional sammenheng.Landemerker: Ingen av landemerkene ses fra landskapsrommene.

Mot sør

Mot nord


ROM_12

Beskrivelse av rommet: Rommet inneholder hovedsakelig av nyutbedret veg og gang-/sykkelveg, med fjellskjæringer og steinblokkmurer. Rommet avgrenses av vegetasjon i nord, sør og vest. I øst avgrenses rommet av buffervegetasjonen mellom vegen og naturvernområdet i Årnesbukta. Det er lite utsikt til Norsjø. Rommet oppleves som langt, smalt og svinger noe. Føles som en ren transportetappe.

Spesielt for regionen: Ingen elementer i rommene er spesielle i regional sammenheng, men rommet flankeres av naturvernområet i Årnesbukta i øst.

Landemerker: Ingen av landemerkene ses fra landskapsrommene.

Mot nord.

1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø


ROM_13

Beskrivelse av rommet: Rommet inneholder landbruksmark og Norsjø sag og høvleri AS. Rommet avgrenses av vegetasjonskledde åser i sør, nord og vest og oppleves som middels stort. Buffervegetasjon mot Norsjø utgjør avgrensningen mot øst. På vestsiden av riksvegen står det gammel, bevaringsverdig eik.

Spesielt for regionen: Ingen elementer i rommene er spesielle i regional sammenheng, men rommet flankeres av naturvernområet i Årnesbukta i øst.

Landemerker: Ingen av landemerkene ses fra landskapsrommene.

Mot sørvest. Verneverdig eik ses i høyre billedkant.

1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

ROM_14

Beskrivelse av rommet: Landskapsrommet inneholder åker og småbruk, elektrisitetsanlegg og Teksten camping. Rommet avgrenses i nord, sør og øst av vegetasjonskledde åser. I øst avgrenses rommet av kulturlandskapet på Nesodden og bakerforliggende åser. Norsjø kan ikke ses. Rommet oppleves som stort.

Spesielt for regionen: Utsikt mot kulturvernområdet på Nesodden. Rommet flankeres av naturvernområet i Årnesbukta i øst.

Landemerker: Nes kirke på Nesodden kan skimtes mellom trærne.

1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

Mot øst


ROM_15

Beskrivelse av rommet: Rommet avgrenses av vegetasjon i sør, vest og nord og oppleves som stort. I øst avgrenses rommet av åsene på motsatt side av Gvarv sentrum. Rommet inneholder flere gårdsbruk, ett av dem har gårdsbutikk i sommerhalvåret og et stort, flott tuntre, åkere og boligbebyggelse.

Spesielt for regionen: Ingen elementer i rommene er spesielle i regional sammenheng.Landemerker: Lyssatt tuntre ved Kaasa gård

Mot vest

Mot nord. Tuntreet ved Kaasa gård

Mot sør

1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø


ROM_16

Beskrivelse av rommet: Rommet avgrenses av vegetasjon i sør, nord og vest. I øst avgrenses rommet av næringsbygg som ligger høyere enn dagens veg. Rommet er langt, smalt og svinger noe. Rommet inneholder veg, gang-/sykkelveg, steinblokkmurer og næringsbygg, men oppleves i hovedsak som en transportetappe.

Spesielt for regionen: Ingen elementer i rommene er spesielle i regional sammenheng.Landemerker: Ingen av landemerkene ses fra landskapsrommene.

Mot nord

1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

1

2

3

4

56

7

8 9

10

11

12

13

15

16

17

14

Årnes

Slåttekås

Årås

Norsjø

ROM_17

Beskrivelse av rommet: Innkjøringen mot Gvarv sentrum. Rommet avgrenses av vegetasjon, terrengformer og bygniner. Dette rommet har en annen karakter enn de foregående rommene og oppleves som mer rotete og mindre enhetlig. Rommet inneholder flere forskjellige typer næringsbygg, mens de foregående rommene stort sett har bestått av gårdsbruk og kulturlandskap. Rommet føles som en overgang mellom landbruk og tettsted. Utsikt mot jernbanebrua rett før avkjørselen til Gvarv sentrum.

Spesielt for regionen: Ingen elementer i rommene er spesielle i regional sammenheng.Landemerker: Rommet inneholder et stort, hvitt bygg, plassert på en høyde i forhold

til vegen. Utsikt mot jernbanebrua i Gvarv

Jernbanebrua i Gvarv


LANDSKAPSROM PÅ STREKNINGEN ÅRNES-GVARV

Siden det er foreslått en helt ny trasé på deler av strekningen mellom Årnes og Gvarv er analysen ovenfor mangelfull. Her gjengis den romlige analysen utført av Asplan Viak i forbindelse med forprosjektet. Illustrasjonen og momentene er hentet fra forprosjektet.

Alternativ 4 ligger i hovedsak vest for eksisterende veg på de første 2/3 av strekningen. Forbi Norsjø vil det bli inngrep i en liten åsformasjon og blir liggende mer eksponert i landskapet enn dagens veg som følger i foten av åsen. Dette har negativ konsekvens i forhold til eksisterende veg. Videre følger vegen hovedtrekkene i landskapet og er tilpasset landskapsbildet. Den siste delen av strekningen følger foreslått veglinje eksisterende veg.

Som avbøtende tiltak foreslår Asplan Viak i forprosjektet at veglinjen i alternativ 4 trekkes lengre øst der den berører eksponerte landskapsformer.


Asplan Viaks analyse av eksponerte områder fra forprosjektet for linjealternativer mellom Årnes og Gvarv. Alternativ 4 ble vurdert til å være det beste alternativet. (Kilde: Asplan Viaks forprosjekt)


Temaet omhandler menneskers daglige livsmiljø, trivsel, samvær, opphold og fysiske aktivitet i friluft, herunder sykling og gange som lek og rekreasjon. Identitetsskapende områder eller elementer for beboerne eller brukere, som for eksempel viktige møteplasser, kulturminner/miljøer eller naturelementer. Betydningen av at boliger blir borte for det gjenværende nærmiljøet skal også her vurderes. Motoriserte aktiviteter inngår ikke i dette temaet.

3 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV

3.1 MØTEPLASSERLangs strekningen er det kun Årnes kafé som kan betegnes som møteplass for lokalmiljøet i hverdagen. Skolene og butikkene ligger i henholdsvis Ulefoss og Gvarv. Stranda Grendehus, som ligger mellom Langkås og Gjernes, brukes ved spesielle anledninger som møtelokale.

Innenfor det overordnede landskapsrommet finnes det flere veger, mange grupperinger av boliger og brygger med småbåter. På overordnet nivå kan bevegelseslinjene begrenses til riksvegen og ferge- og sesongbåttrafikken på vannet.

Rv. 36 hadde en ÅDT på 3300 med 11 % andel tunge kjøretøy i 2008. På strekningen kjører følgende rutebusser:- Telemarksekspressen (TBR). Inntil 16 turer/retn./dag.- Skoleruter på strekningen Nome grense-Gvarv (TBR).- Rjukanekspressen (Tinn Billag). Inntil 1 tur/retn./dag.

Telemarkskanalen starter i Skien og følger Norsjø til Ulefoss. Fra Ulefoss følger én rute elva opp forbi Lunde og ender i Dalen. Den andre ruten følger Norsjø videre nordover til Akkerhaugen. I turistsesongen trafikkeres Telemarkskanalen av 3 rutebåter: M/S Victoria og M/S Henrik Ibsen trafikkerer ruten Skien-Dalen, mens M/S Telemarken går i rute mellom Akkerhaugen og Lunde. M/S Skarsfos brukes i chartertrafikk. Veteranslepebåtene M/S Ørnen og M/S Erik trafikkerer også på kanalen. Telemarkskanalen er også en populær rute med privatbåt.

Med hjelp av persontrafikksjef i Telemark Bilruter AS, Thorleif Roheim, ble bussholdeplassbehovet analysert. Kundegrunnlag, dagens og ønskelig standard på holdeplassen og hvilke ekstra-stopp bussen gjør for av-/påstigning mellom bussholdeplassene, gjennomgått.

Analysen avklarte følgende:- De bussholdeplassene som finnes i dag bør opprettholdes.- Flere av holdeplassene må oppgraderes.- Det er behov for flere busslommer. Det er kommentert i matrisene der dette er et behov.- Utover de punktene der det er et kommentert behov for busslommer, ønsker busselskapet utvidet avkjørsel for å kunne plukke opp passasjerer som står ved avkjørselen sin for å ta bussen. Det er spesielt langs strekningen i del 1 dette er aktuelt. En av grunnene til at dette skjer er at passasjerene ikke får gått til holdeplassen uten å måtte gå i vegbanen.- Busselskapet ønsker at passasjerene skal ha mulighet til å vente på bussen uten å måtte stå i vegbanen. Utvidet skulder ses derfor som positivt.

3.2 SAMFERDSEL


Illustrasjon som viser møteplasser, viktige områder for friluftsliv og bussholdeplasser. Bussholdeplassene er illustrert med svarte prikker og kommentert med resultat fra bussholdeplassanalysen.


Dagens gang-/sykkelveg-tilbud er mangelfull på strekningen. I parsell 1 er det ikke noe tilbud til de myke trafikkantene før Nyhus. Fra Nyhus til Årnes kafé er det opparbeidet en grendeveg langs Rv. 36. Grendevegen er grusbelagt og oppfyller ikke kravene som stilles til en gang-/sykkelveg. I tillegg til gående og syklende, brukes grendevegen som atkomstveg til jorder eller som kjøreveg med traktor eller andre saktegående kjøretøy som skal flyttes.

Dagens grendeveg følger vestsiden av riksvegen på store deler av strekningen, mens forbi Gjernes følger grendevegen på østsiden. Nord for Årnes kafé følger grendevegen østsiden av vegen. Dette fører til at grendevegen har 3 kryssinger av Rv. 36. Kryssing av riksveger er ikke en anbefalt løsning. På strekningen er det spredt boligbebyggelse, og kun mulighet for ensidig tilbud. Da må brukerne krysse riksvegen for å komme seg fra bolig til gangvegen én gang enten på fram eller tilbake turen.

3.3 GANG-/SYKKELVEG

Ved Årås ligger det i dag en rasteplass. Rasteplassen består av flere piknik-bord, søppelkasser, beplantning og utedoanlegg. Det er noe utsikt til Norsjø, men denne trues av gjengroing.

Det er ikke gjort trafikktellinger som viser bruken av rasteplassen, men medlemmene i prosjektgruppen har sett at rasteplassen brukes av trafikantene. Spesielt har piknik-bordene vært brukt i lunsjtiden i sommerhalvåret.Det er i dag rasteplassanlegg ved Ulefoss, Liaberga og Notodden, foruten Årås. Ut i fra bruksmengde og plassering i forhold til Norsjø og andre rasteplasser, foreslås det at denne rasteplassen består, dog med oppgradert toalettanlegg.

3.4 RASTEPLASS

Grendevegen

Informasjonstavle ved rasteplassen

Utsikt fra rasteplassen utover Norsjø


Grendevegen

Informasjonstavle ved rasteplassen

Friluftvernområdet på Kalvnesodden brukes til bading og strandbaserte aktiviteter. Langs Norsjø finnes flere badeplasser, blant annet sør-øst for Sudkåsa og ved Årnes brygge. Flere eiendommer har båtene sine langs Norsjøs bredd. Blant annet finnes et småbåtanlegg ved Årnes brygge. I tillegg brukes Norsjø til fiske og kajakkpadling.

Det finnes flere stier som starter fra Rv. 36 eller fortsetter fra traktorveger i området. Det er store skogsarealer tett på riksvegen. Disse områdene brukes til rekreasjon og jakt.

Flere steder langs Norsjø er det registrert viktige våtmarksområder for fugl, og ved blant annet Årnes er det tilrettelagt for fuglekikking.

3.5 FRILUFTSLIV

Båtplassen på Årnes

Friluftsvernområde på Kalvnesodden

Friluftsvernområde på Kalvnesodden


4 NATURMILJØ

I forbindelse med reguleringsplanarbeidet har biolog Arne Heggland (SVV) registrert verdifulle grøntmiljøer langs dagens vegtrasé. I tillegg har Skog og Landskap i sitt MiS-register registrert flere grøntmiljøer som er verdifulle. Kartet Naturmiljø viser på hvilke deler av strekningen det er verdifulle forekomster som bør tas hensyn til i reguleringsarbeidet.

1. Mellom Slåttekås og Nedre Gurstad:På østsiden av dagens veg finnes mange små ravinedaler som drenerer nedover mot Norsjø. Flere av ravinene inneholder verdifulle naturmiljøer. På vestsiden av vegen er grøntmiljøet betydelig fattigere.

2. Nedre Gurstad I følge MiS-registeret finnes det i området både rik bakkevegetasjon og gamle trær. Gamle og hule trær er kjent for å være viktige biotoper for insekter og fugler.

3. Gurstad: I følge MiS-registeret finnes det i området rik bakkevegetasjon på begge sider av dagens riksveg. Hegglands undersøkelser viser at den rike bakkevegetasjonen på østsiden av dagens veg har høyere verdi enn bakkevegetasjonen på vestsiden av vegen.

4. Nord for Gurstad: Et godt stykke vest for Rv. 36, nord for Øvre Gurstad viser MiS-registeret at det finnes et område med eldre løvsuksesjon, der gamle, døende trær kan være viktige biotoper for insekter og fugler.

5. Nedre Årås: I ravinedalen er det et viktig naturmiljø med rik bakkevegetasjon og mye alm som går nesten helt inn til dagens veg.

6. Jutulfua: Tre grove, gamle eiker i (gjenvoksende) skogbryn mot kulturlandskapet. Den ene er grov og gammel, men neppe grov nok til å falle inn under definisjonen av utvalgt naturtype ”hule eiker” i høringsutkast av forskrift etter naturmangfoldloven.

7. Norsjø sag: En solitær eik i skogbryn mot kulturlandskapet. Meget grov og gammel. Faller inn under definisjonen av utvalgt naturtype ”hule eiker” i høringsutkast av forskrift etter naturmangfoldloven og skal derfor bevares.

8. Dalsenkning med gjennomløpende bekk og høyt innslag av svartor. Området er smalt, men utgjør en fin bekkedal med klar biologisk funksjon. Treslagssammensetningen varierer noe i området, med ganske stedvis høyt innslag av edelløvtrær - særlig ask. Verdien vurderes som lokalt og regionalt viktig.

9. Et meget lite areal langs veien. Dels gråor-heggeskog, dels kant mot kulturlandskap med boreale løvtrær. Verdien er (knapt) lokal, men figureres ut under tvil.

4.1 VERDIFULLE GRØNTMILJØER

Temaet omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag både på landejorda og i vann, hvordan endret arealbruk og barrierer påvirker leveforhold for planter og dyr (landskapsøkologi) og geologiske forekomster av betydning for naturmiljøet.


Illustrasjonen viser stedene der det er verdifulle grøntmiljøer langs strekningen, MiS-registreringer og naturvernområder.

Eldre løvsuksesjon

Rik bakkevegetasjon

Gamle trær

MiS-registrering:


10. En ”rest” av et ravinesystem sør for Gvarv. Hovedravinen har ligget der dagens veg går. Et par små sideraviner er mer eller mindre intakte, og er avgrenset som en naturtypelokalitet. I tillegg er det en søndre ravine/sumpområde som ligger inntil dagens vei og danner den sørlige avgrensningen av lokaliteten. Området grenser til kulturmark under gjenvoksning. Dagens trekledte raviner har også vært del av et kulturlandskap for noen tiår siden. Dominerende treslag er gråor. I den midterste ravinen er det noe ask, bl.a. et grovt, gammelt tre (overstander fra tidligere tiders kulturlandskap). Områdeverdien er kun lokal.

Panorama av prosjektområdet fra Odden brygge (Nesodden)


4.1 VASSDRAG OG FISK

4.2 DYRETRÅKK

4.3 VERNEOMRÅDER

Direktoratet for naturforvaltning har ikke registrert dyretråkk i området, men lokalbefolkningen har gitt opplysninger om at det flere steder langs hele strekningen ofte krysser elg og rådyr. Ved Norsjø sag er det, ifølge lokalkjente, mye kryssende vilt.

Ved Slåttekås er det et viktig våtmarksområde for fugl. Dette område er klassifisert som en prioritert naturtype. Årnesbukta er klassifisert som et viktig rasteområde for andefugler/småvilt og er derfor vernet som naturreservat.

Det finnes ingen vernede vassdrag innenfor eller i nærheten av prosjektområdet. Ingen av bekkene i prosjektområdet er fiskeførende. Fiske foregår i Norsjø, enten fra land eller fra båt.


Illustrasjonen viser automatisk fredete kulturminner, vegminne, kulturvernområder og beiteraviner.


Temaet tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse.

Følgende skal vurderes opp mot det foreslåtte tiltaket:- Alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljøet, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.- Kulturmiljøer, der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.- Kulturlandskap, nærmere bestemt landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet.

5 KULTURMILJØ

5.1 KULTURMINNERDet er flere registrerte funn av kulturminner i området. Mange av disse vitner om at det har vært aktivitet i området allerede fra steinalderen (8000-1800 f.Kr.). Blant kulturminnene som er funnet innenfor prosjektområdet, kan noen av disse dateres tilbake til jernalderen (500-1050 e.Kr). Alle kulturminner som er fra før 1537 er automatisk fredet etter lov om kulturminner.

5.2 SEFRAKSEFRAK-registeret består av opplysninger om alle bygninger fra før år 1900 i Norge. Bygninger i SEFRAK-registeret har verken automatisk vernestatus eller spesifikke restriksjoner, men er bygningen i registeret er dette en pekepinn på at det bør gjøres en vurdering av verneverdien på bygningen. Er bygningen eldre enn år 1850 eller ikke kan dateres (rød trekant i SEFRAK-kart), er det lovfestet at en verdivurdering må gjøres før en bygge- eller rivingssøknad blir avgjort. Gul trekant i SEFRAK-kartet indikerer at bygningen er fra mellom år 1850-1900.

Ingen bygninger i SEFRAK-registeret ligger tett inntil vegen og vil dermed ikke bli direkte påvirket av en vegutvidelse. I de tilfeller der ny vegtrasé kommer til å avvike fra dagens trasé må det kontrolleres om tiltaket kommer i kontakt med en SEFRAK-registrert bygning.

Årnes brygge


Årnes brygge var tidligere et meget viktig kommunikasjonsknutepunkt. Det har blant annet vært gjestgiveri, hotell, poståpneri og butikk på brygga. Årene 1890-1910 var høydepunktet for aktiviteten på brygga. Det ble fraktet korn med lektere fra brygga fram til 1988. Brygga har i dag 8 restaurerte bygninger som fungerer som boliger. Lokalvegen mellom Rv. 36 og Årnes brygge langs Årnesbukta ble bygget i 1880-årene og følger i dag samme trasé som den gang den ble bygget, men vegen er trolig utvidet på enkelte partier. Strekningen er registrert som vegminne hos Statens vegvesen Telemark (ref. ”Vegminner og veghistorie i Telemark”, utgitt av SVV Telemark i 2001).

5.3 NYERE KULTURMINNER

5.4 KULTURVERNOMRÅDE

Utsikt over Norsjø fra den gamle vegen til Årnes brygge

Beiteravine ved Bakken

Utsikt til Nesodden og Nes kirke fra Årnes

På deler av kulturlandskapet innenfor prosjektområdet er deler av landbruksarealet bevart, uten at det er gjennomført bakkeplanering. Dette kan vi se i blant annet de bevarte beiteravinene, der ingen planering av ravineformasjonene har funnet sted.På Nesodden (utenfor planområdet) blir kulturlandskapet sett på som nasjonalt viktig og halvøya har derfor status som kulturvernområde.


Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler nåværende eller fremtidige ressurser innen landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser. Jakt og fiske som fritidsaktivitet behandles under temaet Nærmiljø og friluftsliv.

Gjenbruk av materialer og bruk av bærekraftige byggematerialer ut fra et ressurssynspunkt er ikke avgjørende for tiltaket og vil derfor ikke vurderes i denne sammenheng. Gjenbruk og bærekraft etterstrebes i Statens vegvesens prosjekter, men vurderes da i senere stadier.

6 NATURRESSURSER

6.1 LANDBRUKSAREALER OG SKOG

6.2 DRIKKEVANNSKILDE

Landbruksareal ved Holte gård

Norsjø er drikkevannskilde for Skien. Dette legger visse føringer for utslipp og avrenning fra både veg og landbruk langs Norsjø.

For landet som helhet legges det hvert år ut om lag 25 000 dekar dyrka og dyrkbar jord til utbygging. Mye av nedbyggingen foregår i de deler av landet hvor jordas produksjonsmulighet er størst og på sikt kan dette få alvorlige konsekvenser for landets evne til å produsere mat. I Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019 står det blant annet følgende om landbrukets arealressurser: “Hensynet til biologisk mangfold og jordvern står sentralt i regjeringens arbeid med å utvikle transportsystemet. Som følge av klima, terrengforhold og jordsmonn er ca. 3 % av arealet i Norge dyrket mark. Norge har både et nasjonalt og globalt ansvar for å holde dyrket jord i hevd og holde matproduksjonen oppe. Dette krever at det også i transportpolitikken må følges en svært restriktiv linje i omdisponeringen av dyrket jord.”

I prosjektområdet kan mye av landbruksarealene som ligger langs vegen klassifiseres som fulldyrka mark. Overflatedyrka mark og innmarksbeite er det mindre av. Fulldyrka mark er den mest verdifulle jordbrukstypen. Overflatedyrka mark og innmarksbeite sidestilles verdimessig og ligger lavere i verdi enn fulldyrka mark.

Mye av arealet innenfor og nær prosjektområdet er dekket av skog. Skogen består hovedsakelig av bar- og blandingsskog. Skogen vurderes til å ha lavere verdi enn landbruksarealer.


Illustrasjonen viser skog og landbruksareal langs parsell 1 mellom Slåttekås og Årås

Fulldyrka mark

Innmarksbeite

Overflatedyrka mark

Landbruksarealer:


Illustrasjonen viser skog og landbruksareal langs parsell 2 mellom Årås og Årnes

Fulldyrka mark

Innmarksbeite

Overflatedyrka mark

Landbruksarealer:


Illustrasjonen viser skog og landbruksareal langs parsell 3 mellom Årnes og Gvarv

Fulldyrka mark

Innmarksbeite

Overflatedyrka mark

Landbruksarealer:


7 OPPSUMMERING / KONKLUSJONFor å tydeliggjøre hvilke områder som er viktige og sårbare i området, er alle registreringene som er beskrevet på de foregående sidene er sammenfattet i registreringskartene som følger på de neste sidene.

Landskapsanalysen på overordnet nivå viser at nedbygging av dyrket mark, hogst i urørte raviner og opphør av beite i beiteraviner utgjør de største truslene mot det karakteristiske ved denne landskapsregionen. Typisk for området langs Telemarksvassdraget er fruktdyrking.

Fordi landskapsrommet er veldig stort og med klare og sterke elementer i form av høye, omkransende åser og en stor innsjø, tåler landskapet i grove trekk relativt store inngrep. Det som derimot taler imot store inngrep i deler av området, er hensynet til jordvern og de karakteristiske trekk kulturlandskapet har - både nasjonal-, regional- og lokalhistorisk, estetisk og som livsgrunnlag. Åsene som ligger på tvers av dalretningen er med på å utgjøre dalens karakter og er ofte eksponerte. Inngrep i disse åsene kan føre til karakterendring og bli veldig eksponerte sår i landskapet, noe som både vil påvirke naboene og bilistene som ferdes på vegen.

Biolog har gjort feltarbeid og har funnet flere verdifulle grøntmiljøer på strekningen. I tilegg er det et naturvernområde nord i prosjektområdet som ligger veldig nært eksisterende veg.

Av de automatisk fredete kulturminner som per dags dato er kjent, er det én forekomst som ligger så nærme vegen at den kan berøres av en vegutvidelse. Andre kulturminner kan havne innenfor anleggsbeltet og arkeologiske undersøkelser og anleggsarbeid kan avdekke hittil ukjente kulturminner. Flere steder langs strekningen er det registrert kulturlandskap som er gamle og regnes som karakteristisk for denne landskapsregionen. Disse bør også regnes som kulturminner.

Innenfor prosjektområdet er det mye dyrket mark. Jordvern blir derfor et viktig tema i prosjektet!

Det er behov for flere busslommer. Busselskapet ønsker at passasjerene skal ha mulighet til å vente på bussen uten å måtte stå i vegbanen. Utvidet skulder ses derfor som positivt.

Dagens gang/sykkelveg-tilbud mangler på deler av strekningen. Der behov for et sammenhengende tilbud. Antallet krysninger av riksvegen bør vurderes.

Statens vegvesen Region sørServiceboks 723

N - 4808 ArendalTlf. (+47) 815 48 000

E-post:

ISSN

oersrft lne to landskapsanalyse - vegvesen.no rjju kan hovden kragerø notodden kongsberg skie n/po...

Documents