PowerPoint-presentasjon

Ingrid Fredriksen, Ingunn Rren, Anne Hovden

1 minBREVENE

Ingunn: 40 r gamle Janne Eliassen hadde sittet p et sykehjem i 13 r. Hun var hjerneskadet etter revis med overgrep og omsorgssvikt. Hun var glemt av nesten alle. S fikk BT brevene hennes fra barndommen.

Uten disse brevene hadde vi ikke kunnet fortelle Jannes historie. Brevene vi fikk av Jannes venninne viste seg vre en unik fortelling, et barns beskrivelse av livet i en nedslitt leilighet i et av byens mest belastede strk.

Hndskriften fulgte Jannes utvikling fra barn til ung kvinne. Det var tegninger av regnbuer og hester, side om side med beskrivelser av omsorgssvikt.

Brevene ble Jannes siste mulighet til fortelle sin egen historie i detalj.

1 min 40

3

DET FRSTE MTETIngrid: - Startet, hadde bare det venninnen fortalte og Jannes brev. Ellers hadde vi nesten ingen spor g etter.

- P grunn av hjerneskaden var vi veldig usikre p hvordan det ville bli intervjue Janne. - Frste gang vi traff Janne, ble vi positivt overrasket. - Hun hadde lrt seg kommunisere tydelig med f ord. Vi spurte Janne: Hvordan husker du din far? Da svarte Janne: Ikke min far. Vi spurte: Hvordan husker du din stefar? Janne svarte: Incest. 2 min 15

4

JANNES SIGNATUR I DAGIngunn: Dette er signaturen til Janne i dag. Den kan ikke brukes til undertegne fullmakter eller innsynsbegjringer. Det gjorde gravearbeidet ekstra krevende .

Det uvanlige i Jannes tilfelle, var at hun ikke hadde noen fungerende prrende rundt seg, og ingen verge. Hun var hjerneskadet, hadde store talevansker, men var ikke umyndiggjort. Janne hadde ingen som ivaretok hennes interesser eller stilte krav p hennes vegne.

Det var heller ingen som kunne svare p det vi lurte mest p: hvem tar Jannes avgjrelser?

For oss fremsto det som om sykehjemmet tok alle avgjrelser over hodet p Janne. I de 13 rene hun hadde bodd der hadde ingen vurdert om Janne hadde samtykkekompetanse, alts evne til pvirke egen behandling. 3 min

HVA KAN JANNE BESTEMME SELV?

Ingrid: -Janne selv var tydelig p hva hun mente: - Hun ville ha svar p hvorfor ingen hadde grepet inn i barndommen og nsket at BT skulle f innsyn i hennes papirer. -Men hvordan skulle vi f ut disse dokumentene - nr hovedpersonen ikke kunne signere selv, eller hadde noen som kunne signere for seg? -Vi mtte vre kreative, og vi laget en uvanlig pakke vedlegg til innsynssknaden, med bla. et filmet samtykke fra Janne.

Det var ikke f ganger vi stanget hodet i veggen under dokumentjakten. 3.30 min

6

RONNYJanne hadde ikke hatt kontakt med lillebroren Ronny p 13 r. Det eneste vi visste om ham, var at han var tung narkoman. Vi fant ham etter tre mneder. Ronny kunne gi oss svar p noe vi hadde lurt p hele tiden: hvorfor kollapset Janne da hun var 27 r? rsaken var revis med overgrep, som frte til at Janne hatet kroppen sin. Maten var det eneste hun kunne kontrollere selv. Janne sluttet spise. Ronny kunne fylle ut bitene til den delen av historien der vi bare hadde sprsml, ingen fakta. 4 min

7TIDSLINJEN VR BESTE VENN

Vi hadde mye udatert informasjon. For pusle sammen Jannes liv laget vi en kronologisk tidslinje i google docs. - Etterhvert som puslespillbrikkene falt p plass, kunne vi lse gte etter gte. Vi redigerte tidslinjen daglig. - Var vrt viktigste arbeidsverkty hele veien. 4 min 158DREN I TRYNET 1Jeg kan opplyse deg om at Janne Eliassen etter medisinsk vurdering ikke er samtykkekompetent i forhold til planlagt artikkel i avis.

Hper dette er oppklarende!

Med vennlig hilsenLene Vie sykehjemslege

Ingunn: Vi mtte mange hindringer underveis, en av de vanskeligste var usikkerheten rundt Jannes samtykkekompetanse. Kort sagt mente vi at Janne kunne ta egne avgjrelser, mens sykehjemmet hun bor p, mente at hun ikke kunne det. Etter noen mneders graving, fikk vi denne mailen fra Jannes lege:

Jeg kan opplyse deg om at Janne Eliassen etter medisinsk vurdering ikke er samtykkekompetent i forhold til planlagt artikkel i avis.

Hper dette er oppklarende!

Det var ikke spesielt oppklarende, og frte til noen tffe redaktravgjrelser som mtte tas. Etter mange mter med Janne var vi s sikre p at hun forsto hva det innebar vre i avisen, at vi valgte overprve legens vurdering, og fortsette arbeidet med saken.

Legens vurdering frte likevel til mange praktiske hinder for oss. Dokumentene vi skte om innsyn i, ble sendt til Jannes postadresse, som var p sykehjemmet. Siden sykehjemmet mente Janne ikke kunne bestemme selv, ble papirene lagt p bestyrerens kontor, uten at hverken Janne eller vi fikk se dem. 5 min 15

9

JANNE P BESK I BT

Ingrid: Janne og Ronny er ekstremt srbare mennesker, derfor strakk vi oss ekstra langt for sikre at de ble godt nok ivaretatt. Her er Janne p besk i prosjektrommet. Hun visste ikke hva internett var, og vi brukte derfor mye tid p vise henne hva en multimediepresentasjon er. 5 min35

10RAPPORTER OM RONNY

Ingrid: Mens vi slet med f tak i Jannes papirer, fikk Ronny ut sin mappe fra Byarkivet. Her l bunker av referater fra barnevernsmter, og bekymringsmeldinger fra skole og helsevesen.

Det var sterke beskrivelser av en liten gutt som levde under massiv omsorgssvikt, som ikke hadde klr eller mat og som slet sosialt. Da Ronny var 15 r ble det p et barnevernsmte konkludert med at det var grunnlag for ta han ut av hjemmet. Likevel valgte barnevernet la ham bli boende, frst og fremst fordi mor i stor grad virker avhengig av Ronny og hans hjelp. Dette var et resultat av det biologiske prinsipp, som sto sterkt p denne tiden, og danner grunnlag for de fleste avgjrelser som ble tatt i forhold til Janne og Ronny. 6 min 30

11DREN I TRYNET 2Hensatt til denne informasjon er jeg av den oppfatning at hun ikke er i stand til se rekkevidden av en eventuell fremtidig avisartikkel.

P dette grunnlag vil jeg motsette meg at hun omtales i media.

Med vennlig hilsenStein Erik Ottesen

Ingunn: Fire mneder etter at vi begynte grave, fikk Janne oppnevnt en verge, advokat Stein Erik Ottesen. Vi trodde det var en fordel, endelig fikk noen formell myndighet i forhold til Janne.

S fikk vi denne mailen:

Hensatt til denne informasjon er jeg av den oppfatning at hun ikke er i stand til se rekkevidden av en eventuell fremtidig avisartikkel. P dette grunnlag vil jeg motsette meg at hun omtales i media.

Et mye alvorligere tilbakeslag enn mailen fra sykehjemslegen - og en etisk og praktisk ntt. Skulle vi trosse ham, trosset vi juridisk ogs Jannes nske siden Ottesen var oppnevnt for ivareta hennes interesser.

Vi ga oss ikke s lett, og ba vergen om et mte der vi formidlet vr oppfatning av Jannes evne til forst, at bde hun og Ronny nsket sterkt f svar p hva som hadde skjedd.

Vi la vekt p at slik vi oppfattet saken hadde Janne blitt sviktet fra den dagen hun ble fdt, og at sviket pgikk fortsatt - blant annet fordi Janne i flere r hadde fortalt om overgrep, uten at noen hadde kontaktet politiet.

Advokaten grublet i ti dager. S begynte han lese i Jannes journaler. 7,20 min

12LEGEJOURNALEN

Kvinne med meget komplisert sosial bakgrunn, ufretrygdet pga. psykiske problemer, mye alkoholisme i familien, men visstnok ikke hos henne. Lite skolegang.

Pasienten er misbrukt.

Ingunn: Dette er fra Jannes legejournal: Kvinne med meget komplisert sosial bakgrunn, ufretrygdet pga. psykiske problemer, mye alkoholisme i familien, men visstnok ikke hos henne. Lite skolegang.

Pasienten er misbrukt.

Da advokaten leste dette, ombestemte han seg. Han var enig med oss.

Janne hadde blitt sviktet hele livet. Hun hadde rett til bli hrt, rett til f svar. 7 min 45

13

RAPPORTEROM JANNEIngrid: Endelig fikk vi tilgang til Jannes papirer. De viste at minst 13 offentlige etater sendte rapporter om grov omsorgssvikt, uten at noen grep inn. Janne og Ronny hadde sagt fra gang p gang, men ble aldri hrt. 8 min

14 FORTELLE EN HISTORIE

Ingrid: - Den typiske nyhetstittelen p en slik sak kunne blitt: Havnet i rullestol etter omsorgssvikt. - Men vi mente at mye av det menneskelige ville forsvinne med et vanlig nyhetssprk - Derfor valgte vi bruke fortellende journalistikk. - Dette var heftig debattert internt i BT. Redaktrene var svrt usikre p om en fortellende form ville st i veien for innholdet. - Kunne vi eksperimentere med teksten i en s alvorlig sak?

- Vi tok et dristig valg, delte saken i to og sparte de viktigste nyhetspoengene til slutt, noe som ikke gjorde at pulsen til sjefredaktren sank.

- 1, 1 million lesere har gitt oss et rungende ja p at de nsker seg denne typen journalistikk. 8 min 45

15ETISKE DILEMMA

Ingunn:

Vi mtte p mange etiske fallgruber og dilemmaer underveis.

Janne fortalte at hun ble utsatt for seksuelle overgrep fra bde moren og stefaren. Hvor langt kunne vi g i omtale overgrep som ingen var anmeldt eller dmt for? Stefaren nektet, men bde legejournalen og Jannes psykiater slo fast at hun var misbrukt. 9 min 02

16KONSEKVENSER

Ingrid: Avslringen frte til en offentlig unnskyldning til Janne og Ronny fra davrende byrdsleder Monica Mland. Over 20 personer ble satt til granske saken i Bergen kommune. Ronny fikk mte Mland p rdhuset, noe han satte stor pris p. Stefaren ble anmeldt for overgrep, men saken ble henlagt fordi den er foreldet. Og Jannes advokat har varslet millionsksml mot kommunen. Erstatningssaken er ikke avgjort. 9 min 30

17

JANNES NYE FAMILIE

Ingunn:

Etter at saken sto p trykk har Janne ftt langt bedre oppflging av logoped og fysioterapeut, noe som har gitt gode resultater.

Fra bare ha to beskende de siste 13 rene, har Janne ftt et mer aktivt sosialt liv. Kvinnene p bildet kjenner Janne fra barndommen. De har lett etter henne i mange r. N som de har funnet henne igjen, fungerer de som en reservefamilie for Janne.

Janne har ftt oppfylt sine to store drmmer: kjre Harley og mte Ronny igjen.

18DET FRSTE MTET

Ingrid: Takk for oss. 19