norsk tolllblad 03-2011

03/2011 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Dette har du krav på i ferien

side 30-31

side 2

Norsk Tollblad nr. 3-2011

Norsk Tollerforbund

red.

anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2011

Redaksjonen avsluttet:26. juni 2011

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:31. august 2011 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

Innhold UtgIvelse nr 3/2011

Steinar MK

Aspiranten 20 vs 40 side 4Hvilken rolle spiller alder ved ansettelser?Årsmøte i OATF side 5Godt oppmøte på årsmøtet i OsloLange arbeidsdager er farlig side 6-7Hva gjør du om noen faller om på jobbenLangs Europas Vestkyst med MS Fram side 10-11Reisebrev fra cruise på historiske stederDobbelt Øst-Norge side 25-27Reportasje fra årets tollercup i BergenReisebrev fra Kos side 28-29Bedriftslaget fra Svinesund skal til EMDette har du krav på side 30-31Svar på det du lurer på om feriedager og feriepengerHva er YS Ung? side 34NT har en representant i YS´ ungdomsavdelingHilsen fra Larkollen side 35NT har hatt kassererkonferanse

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verdenKronikk side 3Forbundslederen har ordetFor egen regning side 8-9Debattinnlegg fra Lisbet AngeltveitSom tidene forandrer seg side 14-15Leserbrev fra Børre BergFor egen regning side 22-23Debattinnlegg fra Jostein PedersenFor egen regning side 24Debattinnlegg fra Britt Hilde ØisethVerneutstyr og konfllikthåndtering side 32-33Leserbrev fra David Mathisen

Under lupen side 12-13NT har deltatt på NSO-konferansen på IslandMin Forening side 16-17Temaartikkel fra Vest-Norge TollerforeningMin Forening side 20-21Statusrapport fra Øst-Norge TollerforeningTollerhistorier side 21En engasjert tidligere toller forteller tollerhistorier

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

10-11

28-29

30-31

Blå verdier

Forsiden: Steinar Myhre Knutsen

Debatten om fravikelse av veitrafikkloven har rast i me-diene i vår. Men den viktigste jobben har nettopp begynt.”Blålysaken” er den enkeltsaken som trolig betyr mest for Norsk Tollerforbund for tiden. Den har pågått siden tidlig 90-tall, og engasjerer de fleste av våre medlemmer. Og det med rette. Etter at Stortinget besluttet at saken skal sendes til Finansdepartementet for utredning står vi nærmere en foreløpig løsning enn noen gang.

I debatten som har pågått i det siste har NT forsøkt å sette fokus på hva denne saken faktisk handler om, nem-lig sikkerhet. Uttrettelig har vi argumentert med mantraet sikkerhet, sikkerhet sikkerhet. For tjenestemennenen, de vi kontrollerer og forbipasserende trafikanter. Ikke én gang har vi blitt møtt med et saklig argument mot dette.

Utfallet av utredningene, og den senere behandling i Stortinget, blir i så måte en syretest på hvilken verdi politkerne setter på liv og helse. Å si nei til blålys er det samme som å godta at tjenestemenn, kontrollobjekter og reisende utsetter seg for en fare som kunne vært be-traktelig redusert. Og det ansvaret skal vedkommende som sier nei heller ikke få lov til å løpe i fra.

Et annet spørsmål er om måten vi gjennomfører kon-troller langs veien i det hele tatt er innenfor regelverket? Om veitrafikkloven skal følges til punkt og prikke er det sannsynlig at etaten må redusere sitt ambisjonsnivå på kontroll- og resultatsiden betraktelig. Går man i dybden er det ikke en gang sikkert det er mulig å gjennomføre en tollkontroll slik den gjøres i dag - uten endringer i lov eller forskrift. Da må i så fall slik virksomhet legges ned - og det er neppe et samfunnsmessig ønske. Å si at det nå er fritt frem å smugle over ubetjente grenseoverganger, er vel neppe ett godt politsk valgløfte.

Media liker å fokusere på den andre gevinsten med blålys, nemlig at vi gis anledning til å følge etter biler for å stoppe dem som unndrar seg kontroll. Slike opp-slag er mer tabloide, og gir ikke et reelt bilde av behovet og ønskene til våre tjenestemenn. Likevel er vi heller ikke her blitt møtt med ett eneste saklig begrunnet ar-gument i mot vårt forslag.

Realiteten er at dette konseptet, eller kontrollmeto-dikken, er utprøvd i en årrekke i mange andre europeiske land. Erfaringene derfra tilsier at dette er rett måte å verne om sikkerheten på, og ordningen er uproblematisk. Hvor-dan det da er mulig å hevde at dette ikke skal fungere i Norge er i beste fall basert på mangel på kunnskap.

Derfor er det opp til oss og arbeidsgiver å levere den kunnskapen. Vi ser frem til at TAD leverer sin utredning, slik at vi endelig kan fronte denne saken sammen. Det er ikke til å stikke under en stol at arbeidsgivers stillhet har gjort det enda vanskeligere for NT å holde denne saken varm. Det skal derfor bli godt å få alle aktørene ut på banen - kampene blir mer rettferdige når alle lagene er med.

Dersom politkerne foretar et valg som er saklig be-grunnet ut i fra de faktiske forhold, må vi rette oss et-ter det. Men den politiske maktkampen som vi har vært vitne til, hvor tollve-senets sikkerhet har blitt brukt for å vinne politiske poenger, kan vi ikke finne oss i at skal være med av-gjøre en så viktig sak.Ha en (blå) lys og fin sommer!

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Der medlemmene er - er også NT

Fredrik Støtvig

Det å kommunisere ut til medlemmene i dagens overflod av kommunikasjonska-naler er mildt sagt en utfordring. Vi kan ikke ta for gitt at medlemmene oppsøker oss der vi er, og har derfor erkjent at vi må være der medlemmene er. Mail, fag-blad og diverse møter er ikke godt nok i dagens kommunikasjonssamfunn.

Vi har derfor brukt mye tid og ressurser på å utvikle hjemmesiden vår. NT Nett har utviklet seg fra å være en supplerende in-formasjonskanal til å bli vår hovedkanal for informasjon ut til medlemmene. I til-legg satser vi i større grad på sosiale me-dier, hvorav facebook er den viktigste av dem. Jeg håper disse tiltakene vil bidra til at informasjonen fra NT er mer tilgjenge-lig og jeg vil herved oppfordre lesere av dette blad til å orientere seg litt på vår hjemmeside. Dette samtidig som dere går inn på facebook og klikker ”liker” på Norsk Tollblad, hvor dere enn nyter avslappende og velfortjente sommerda-ger sammen med mobi-len, PC’en, M a c ’ e n , iPad’en eller surfebrettet.

Ha en fortreffe-lig sommer!

Ved siden av lønnsoppgjøret har den såkalte blålyssaken vært den saken som har opptatt forbundet mest

dette halvåret. Medlemmene og andre in-teresserte har via våre nettsider kunnet følge status i saken, og jeg håper mange har benyttet seg av denne muligheten.

Etter at flertallet i justiskomiteen ikke an-befalte dok. 8-forslaget fra FrP om fra-vikelse av veitrafikkloven m.m. har det blitt jobbet mye med å påvirke politiske beslutningstakere. Det at Stortinget be-sluttet å oversende saken til Regjeringen er et direkte resultat av dette arbeidet. Jeg vil derfor få takke alle involverte for en godt stykke arbeid og samtidig gi hon-nør til ansvarlige politikere, som har sett fornuften i at saken fortjener en skikkelig og redelig behandling.

Jeg vil presisere at saken ikke er vun-net. En politisk prosess vil nødvendigvis ta noe tid, men jeg forventer at Finans-departementet vil prioritere saken så fort den kommer på bordet. Vi må kunne håpe på at vi om ikke alt for lenge kan se et sluttresultat som resulterer i at eta-tens ønsker og behov blir ivaretatt. Først da vil vi kunne utføre jobben på en enda mer profilert, effektiv og viktigst av alt en sikker måte.

KommunikasjonVi på forbundskontoret har også i år hatt gleden av å besøke mange lokalforenin-ger på deres respektive årsmøter. Dette er en fin arena til å orientere om saker vi jobber med og ikke minst en fin arena til å få tilbakemeldinger direkte fra medlem-mene. Vi registrerer at engasjementet er stort i mange saker, samtidig som vi ser at oppmøte på møtene er noe varierende.

side 4


Norsk Tollerforbund

Vi søker i disse dager et-ter nye aspiranter og in-tervjuer foregår over det ganske land.

tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

Vi gleder oss til å treffe våre nye kollegaer og vi er spente på hva slags personer som kommer, hvilken alder de har og bakgrun-nen deres.

Hvem trenger vi?Og til dette har vi mange meninger.

Hvem trenger vi egentlig i etaten vår, hvor gamle bør de være og hvor mye skole tren-ger de å ha fra før av er bare noe av det som diskuteres? På intranett introduseres de for hele landet under overskriften ” våre nye medarbeidere” og har allerede her blitt ”ofre” for diskusjon, en spennende disku-sjon vi kanskje aldri blir ferdige med.

Vi kan jo begynne med hva som faktisk stilles av krav. Det vi vet sikkert er at det er krav om studiekompentanse og ønske om høyere utdanning (jfr utlysningstekst). Det er også krav til gode norsk kunnskaper både skriftlig og muntlig.

Ønsket om høyere utdanning er av ” nyere dato” og kommer fra høyere mak-ter som toll- og avgiftsdirektoratet og Fi-nansdepartement. Sånn sett skal dette veie tungt. Problemet er kanskje at man føler at hva som helst av utdanning kan benyttes. Når det gjelder gode norsk kunnskaper så er vel det en selvfølge.

Aldersgrense er diskrimineringVi hadde tidligere krav om alder, men

grunnet flere faktorer som for eksempel diskriminering har dette falt bort. Og det er kanskje riktig med tanke på utdannings-løpet som er blant de unge i dag. Det tar rett og slett litt tid å få en utdanning. Og var en grense på 30 år riktig den gangen også?

Det vi ser i dag er at alle typer søker

aspirantstilling i etaten vår. Både jenta på 20 år med ett års erfaring fra G-sport og gutten på 32 år med både økonomi og statsviterutdanning. Sånn sett kan vi vel ta det som et kompliment at høyt utdan-nede så vel som ”lavt” utdannede ønsker en jobb i etaten vår. Vi har et mangfold hvor det er rom for de fleste.

Men hva vil vi egentlig ha? For noen skal faktisk velges i denne prosessen. Vil vi ha han eller hun på 22 år som tilfeldig sø-ker stillingen (slik det var for mange av oss i gode gamle dager) eller vil vi ha han eller hun i midten av trettiårene som har funnet ut at en god, trygg og stabil jobb i staten pr idag er det beste?

Vi har mange synspunkter, men hva sier egentlig erfaringene?

Hvem fungerer best hos oss og kanskje, hvem blir lengst hos oss?

De på 20, eller de på 40?

Aspiranten– 20 vs 40

Hvem vil vi ha: Søkeren på 20 eller 40 år? Istedet for roser deler ”ungkaren” ut tolltariffer i stedet for roser til ”beilerne” som søker jobb i etaten.illustrasjonsfoto: Norsk Tollblad / KTS

side 5

[email protected]


18. mars ble det avholdt årsmøte for Oslo og Akershus tollerforening.tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

I forkant av møtet holdt Regiondirektør Odd Arne Kristiansen en liten orientering om regionens budsjettsituasjon samt frem-tidsplaner for lokaliseringen av ansatte fra både Tollbugata, Schweigaardsgate og Skip-pergata. Norsk tollerforbund ved 1. nestleder Jon Thesen og politisk rådgiver Stein Borvik orienterte deretter om siste nytt fra forbunds-kontoret. Selve beretningen ble banket gjen-nom uten merknader fra de fremmøtte hvor også alle innkomne forslag ble vedtatt.

Nytt av året var en plan om å avholde årsmøtet litt i gammel tollerånd. Det ble derfor invitert til en nydelig dekket kanti-ne med full middag med drikke og innleid DJ for de fremmøtte medlemmene.

Styret var derfor veldig fornøyde med at så mange som 71 stk meldte seg på og deltok denne kvelden. Med tanke på oppmøte de sis-te årene, er dette en økning på rundt 100%.

Styret har et ønske om å bringe års-møtene til OATF opp til et høydepunkt for medlemmer i en ellers travel hverdag, men husk også at årsmøtene er en arena for synspunkter og meninger. Her er ordet fritt, det er bare å møte opp.

Årsmøte i OATF

side 6


Norsk Tollerforbund

En fersk undersøkelse slår fast at lange arbeidsda-ger øker risikoen for hjerteinfarkt betraktelig.tekst: Steinar Myhre Knutsen

Lange arbeidstager er farligRisikoen for hjerteinfarkt øker med 67 prosent dersom du jobber over 11 timer om dagen, advarer ny britisk studie. Det har et forskerteam ved University College London kommet frem til etter å ha studert 7.000 offentlige arbeidere siden 1985.

Vanligste dødsårsakHalvparten jobbet normale tider, mens

den andre halvparten jobbet elleve timer eller mer. Studien viste at halvparten som jobbet over ti timer var betraktelig mer ut-satt for hjerteinfarkt enn halvparten som jobbet normaltid.

Hvert år dør 17,1millioner mennesker som følge av hjertesykdommer, slik som hjerteinfarkt.

Lange arbeidsdager er en risikofaktor for hjerteinfarkt, men det er ikke uom-tvistelig at det er timene i seg selv som er farlige. Jobber man lenge hver dag stiger sannsynligheten for at man også påvirkes av stress, usunne kostvaner og trenings-mangel.

– En som jobber hardt spiser kanskje fastfood og beveger seg minimalt. Da

3 % sparerente fra første kroneDu kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

3 % sparerente fra første krone Ingen krav til minstebeløp

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

Nominell kredittrente 12,25 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,36 %), kr 25.000 (14,31%), kr 50.000 (13,63 %). YS Medlemskort – et produkt fra DnB NOR Bank ASA

YS Medlemskort med MasterCard

Ingen uttaksbegrensninger Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort

H*K

Reklam

ebyrå 0511

side 7

[email protected]


redusert med årene.– Det er litt rart når man ser på hvor-

dan livstilssykdommer slik som fedme og diabetes øker i omfang. Men vi ser likevel at antallet som rammes av store hjertein-farkt avtar. Det kan ha noe å gjøre med at folk er mer oppmerksomme, bedre kost-hold blant enkelte og endrede treningsva-ner. Det er også færre som røyker, sier Golf Helleland.

Om noen faller om - dette kan DU gjøreRist i personen – Sjekk bevissthet

Reagerer personen? Rist i vedkommende for å sjekke om han/hun er bevisstløs. Dersom du ikke får kontakt er det trolig tilfellet.

Hvis bevisstløs:Åpne luftveiene.•Sørg for frie luftveier ved å legge en hånd på pannen og løfte frem den harde delen •av kjeven.Puster personen normalt? Legg kinnet ned mot munnen og kjenn, lytt og se på •brystkassen om personen puster.

Hvis ikke:Ring nødnummer 113.•Begynn med å si det viktigste. F. eks: «En mann/kvinne falt om bevisstløs, puster •ikke».Deretter sier du hvor du er.•Hold linjen til de sier du kan legge på.•Alarmsentralen vil instruere deg om hva du skal gjøre.•Dersom personen puster selv, men er bevisstløs, skal du også ringe 113. Da legger •du personen i stabilt sideleie.

Puster ikkeHvis personen ikke puster normalt:

Start umiddelbart med 30 hjertekompresjoner og deretter 2 innblåsninger.•Forsett å veksle 30:2.•Takten skal være 100 kompresjoner i minuttet.•Sett knærne helt inntil den bevisstløse slik at du kan ha strake armer.•Legg håndflaten mot brystbenet, den andre hånden oppå, og press brystkassen rett •ned 1/3 ned (4-6 cm). Det er bedre å ta i for mye enn for lite!Hvis dere er to, kan en ta kompresjonene og den andre innblåsningene.•Har du en hjertestarter tilgjengelig; følg instruksene til hjertestarteren. Start med •

3 minutter kompresjoner/inn-blåsninger mens noen gjør klar hjertestarteren.

Fortsett til hjelpen kommer. •Fortsett helt til ambulanseper-sonellet er på plass og sier de er klare til å overta.

Fakta om hjerteinfarktEn blodåresykdom i hjertemuskelen.•Oppstår som følge av fortetting av blodårer og •hemming av blodtilførsel.En blodpropp oppstår og en del av hjertemus-•kelen dør.Hyppigste dødsårsaken her til lands. 12.000 •til 15.000 får akutt hjerteinfarkt i året.Genetikk og arv har betydning.•Risikofaktorer: Høyt kolesterol, røyking, høyt •blodtrykk, diabetes og overvekt.

Kilde: Folkehelseinstituttet

handler deti kke om timene, men om livs-stilen, mener hjertelege og professor i me-disin, Stephen Kopecky til CNN.

Usunn livsstil– Det er ikke sunt å jobbe lange dager,

det er helt sikkert. Det er en livsstil som kan være preget av mye kaffedrikking, røy-king, stress og usunt kosthold.Slike livs-stilsfaktorer kan påskynde et infarkt, sier

3 % sparerente fra første kroneDu kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

3 % sparerente fra første krone Ingen krav til minstebeløp

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

Nominell kredittrente 12,25 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,36 %), kr 25.000 (14,31%), kr 50.000 (13,63 %). YS Medlemskort – et produkt fra DnB NOR Bank ASA

YS Medlemskort med MasterCard

Ingen uttaksbegrensninger Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort

H*K

Reklam

ebyrå 0511

Svein Golf Helleland, kardiolog ved Fei-ringsklinikken.

Golf Helleland understreker at de som er arvelig belastet er spesielt utsatt.

– Det er viktig å være føre-var og ikke ignorere symptomene. Dersom det har vært episoder av hjertesykdommer innad i familien, er det viktig at man sjekker seg hos legen hvis man merker noe, sier han og påpeker at antall hjerteinfarkt har blitt

Sjekk bevissthet: Kontroller om personen er bevisst-løs. Rist, klyp er snakk til personen.

Ring nødnummeret: Ring 113 til alarmsentralen. De forteller deg hva du skal gjøre videre.

Start hjerte- og lungeredning: 30 Hjertekompresjoer og 2 innbløsninger redder liv.

Bruk hjertestarter: Mange arbeidsplasser har i dag hjertestarter. Lær deg hvor denne er plassert og hvordan de brukes. Abriedsgiver har kurs for slik bruk.

side 8


Norsk Tollerforbund

Mulighetene til å delta i beslutningsprosesser og påvirke sin egen arbeids-plass skaper identitet og er en viktig forutsetning for en velfungerende ar-beidsplass og et godt ar-beidsmiljø.

Medbestemmelse er verdifullt, både for arbeidsgiver og de ansatte. Det medfører at de ansatte får et større eierskap til de be-slutninger som tas, beslutningene får bedre forankring i virksomheten og kan i mange tilfeller også være letter å gjennomføre.

Negativ endringI tollvesenet praktiseres medbestem-

melsesretten i hovedsak gjennom de

Medbestemmelse er ikke noe nytt begrep i arbeidslivet. Grunnlovens §110 slår fast at medarbeidere skal ha ”medbe-stemmelsesrett paa sin arbeidsplads”. Som statsansatt har organisasjonene vide rettig-heter til medbestemmelser i Hovedavtalen, primært fastsatt i paragraf 1.

Så hvorfor skal dette med

MedbestemmelseBiDrAr TiL eN BeDre ArBeiDspLAss!

Artikkelforfatteren, Lisbeth Angeltveit arbeider til daglig som tollrevisor ved Bergen regiontollsted. Hun er inne i sin andre pe-riode som sentralsty-remedlem.

Et godt arbeidsmiljø: Medbestemmelse og påvirkning av beslutningsprosesser skaper trivsel på arbeidsplassen, og er avgjørende for en velfungerende organisasjon.

illustrasjonsfoto: Tollvesenet.

tillitsvalgte. Som lokalt og sentralt tillits-valgt gjennom mange år har jeg opplevd at de tillitsvalgte og organisasjonene har blitt sett på som en ressurs. Dette er noe vi nå opplever er i endring i negativ retning, og det er grunn til å rope varsku!

LederplattformenI januar 2009 var jeg på YS Stats konfe-

ranse der daværende Fornyings- og admi-nistrasjonsminister Heidi Grande Røys var til stede og presenterte den nye lederplatt-formen i Staten. Plattformen har nedfelt at arbeidstakere skal ha omfattende medbe-stemmelse i administrative saker gjennom sine organisasjoner og tillitsvalgte. Organi-sasjonene har rett til å forhandle om lønns- og arbeidsvilkår, samt rett til informasjon, drøftinger og forhandlinger i henhold til avtaleverket.

Ledere i staten skal fremme tillit og bi-dra til å utvikle en samarbeidskultur gjen-nom åpenhet, demokratisk dialog og invol-vering. Videre skal de benytte potensialet i lov- og avtaleverket, respektere de tillits-valgte og deres rolle, og legge til rette for reell medbestemmelse på arbeidsmiljø og arbeidsforhold.

”Statlige ledere skal lede i samarbeid med sine ansatte, ikke over” sa Grande Røys (bildet).

Dette var som musikk i de tillitsvalgtes ører og det var med optimisme og glede vi så fremtiden i møte.

medbestemmelse være så vanskelig i prak-sis??Må ”stå på krava”

Jeg vet at mange tillitsvalgte føler de må kjempe unødvendig hardt for å få de rettighetene som avtaleverket gir. Stadig vekk må man mase og ”stå på kravene” og ”være på”, og man føler seg oversett og til bry. Vi har så mange dyktige, sterke til-litsvalgte som ønsker det beste, både for arbeidsplassen og sine kollegaer i etaten.

side 9

[email protected]


Det er dessverre lett å miste motivasjon til å fortsette organisasjonsarbeidet når man hele tiden blir møtt med negative holdnin-ger fra ledelsen, eller det som er enda verre, ignorering.

Nå er det på tide ledelsen våkner og innser hvilke fantastisk ressurs de tillitsvalg-te faktisk er. Skal man forankre omstridte endringer og/eller vanskelige beslutnin-ger hos sine medarbeidere er den enkleste måten å få de tillitsvalgte på lag og la dem være med å ta del i beslutningsprosessen. På den måten vil organisasjonene kunne være en brekkstang og en pådriver ovenfor sine medlemmer (de ansatte) og det blir lettere å få forståelse ute for beslutningene som er tatt. I motsatt fall, dersom de tillitsvalgte ikke får være med gjennom hele prosessen og beslutninger tas uten at organisasjonene blir hørt, så vil dette spre seg i organisasjo-nene og medarbeiderne føler at endringer blir tredd nedover hodene på dem. Ledel-sen har med andre ord alt å vinne på å ta organisasjonene på alvor og å få dem tidlig på banen i beslutningsprosesser.

Intensjonene i HovedavtalenMotiverte tillitsvalgte er en nødvendighet

og en ressurs som arbeidsgiver bør søke å ta vare på i mye større grad enn i dag. Dersom intensjonene om medbestemmelse nedfelt i Hovedavtalen og i Statens lederplattform ble etterlevd ville hverdagen for engasjerte tillitsvalgte vært mye enklere enn i dag. Jeg vet at mange steder i tollvesenet blir organi-sasjonen ikke tatt med i beslutningsprosesser før eventuelle endringer er besluttet og det eneste som gjenstår er å ”drøfte” (les: infor-mere) om dette til organisasjonene.

I Hovedavtalens kapittel 9 finner man permisjonsreglene som gjelder for tillitsvalgte.

I stadig større grad blir det stilt spørsmål

ved permisjonssøknader for de tillitsvalgte ved deltakelse på ulike kurs og samlinger, og vi har flere tilfeller der administrasjons-avdelingen har avslått permisjonssøknader fra lokalforeningene. Avslagene har gjerne vært begrunnet med tjenestelige forhold

Jeg synes dette er en uheldig utvikling og jeg vil påstå at Norsk Tollerforbund ikke under noen omstendigheter utnytter per-misjonsreglene i hovedavtalen.

Fremover håper jeg at de gode intensjo-nene om medbestemmelse i Statens leder-plattform blir implementert på alle leder-nivåer, slik at hverdagen for de tillitsvalgte blir mer forutsigbar og harmonisk.

Lisbeth

eller fordi de har vurdert kurs-/semina-rinnhold som ikke relevant i forhold til bestemmelsene. I enkelte regioner har le-delsen faktisk utarbeidet forslag til avtaler med de tillitsvalgte som vil innskrenke permisjonsrettighetene i forhold til be-stemmelsene i hovedavtalen.

Som tillitsvalgt trenger man påfyll av motivasjon, og da er det trist at man skal bli nektet permisjon for eksempel for å delta på motivasjonsseminarer, som ikke er i regi av forbund eller hovedsammenslutning.

Sammen rundt bordet: Ta de ansattes repre-sentanter med i beslutningspro-sessene.

Siden i fjor høst har toll-bodet i Skien stått tom, etter at tollvesenet flyt-tet over til Brevik.Nå har nye eiere store drømmer om å utnytte de 1200 kvadratmeterne, og samtidig bringe bygningen tilbake til sin originale stand.

Den staselige bygningen fra 1860 ble forrige uke kjøpt av eierne av Gamle Uni-on Bruk, Svein Levi Sekse og Vegar Hauk.

– Dette er en fantastisk bygning som fortjener oppmerksomhet. Beliggenheten er mildt sagt flott, sier Sekse.

Bygget er fredet, noe som medfører en del restriksjoner på bruk og endringer av bygningsmessig karakter. De nye eierne har mange drømmer om hva bygget kan huse, alt fra restaurant til kontorlokaler.

– Vi er opptatt av byggets historie og karakter, og vil føre bygningen tilbake i sin originale stand, sier Sekse.

– Vi er åpne for alle kreative forslag når det kommer til leietakere, og ønsker å forme bygget sammen med disse, sier de to. For å bringe bygget tilbake til sin origi-nale utgave, ønsker de nye eierne å komme i kontakt med folk som sitter på gammel billedmateriale av tollboden.

– Det hadde vært gøy å se hvordan det var fra gammelt av, slik at vi kan sette det tilbake i sin originale utgave, uttaler de.

Tollboden ble solgt for 9,1 millioner kroner.

Nytt liv på tollboden

side 10


Norsk Tollerforbund

Her kommer nok et reise-brev fra en reiseglad kar i TAD, som like før påske kom tilbake fra en ti da-gers sjøreise med hur-tigruteskipet Fram langs Europas vestkyst som byr på alle de kulturopp-levelser og naturherlighe-ter man kan ønske seg.innsendt av: Leif S. Jørgensen, TAD

Etter terroraksjonen mot World Trade Cen-ter for noen år siden har mange nye sikker-hetstiltak blitt iverksatt rundt om i verden. Under denne sjøreisen fikk jeg erfare hvor ulikt sikkerhetstiltak rundt cruisefarten kunne være organisert her i Europa.

HavnesikkerhetenVed ankomst i Lisboa måtte bussen vår

først gjennom papirmølla i to havnepor-ter før vi passasjerer måtte gå gjennom en røntgenportal og bagasjen sendes gjennom røntgenskanner. Ved ombordstigning måtte vi gjennom ny røntgenportal og skanning av bagasje ombord, deretter ble vi høytidelig fotografert og utstyrt med identitetskort som vi måtte bruke ved alle iland- og ombordstig-ninger, i tillegg til ny runde gjennom porta-len og skanning av håndbagasjen hver eneste gang vi kom om bord i de ulike havner.

Tilsvarende havnekontroller ble vi også utsatt for i flere andre havner. Da vi senere

la til kai i Bordeaux i Frankrike var det ingen kontroll fra franske myndigheter, mens det derimot ved ombordstigning i La Coruna i Nord-Spania var ny runde med røntgenpor-tal og skanning av håndbagasje på kaia.

I tillegg ble hver enkelt passasjer foto-grafert samt at hele ombordstigningen ble videofilmet. Våre kolleger i Portugal, Spa-nia og Frankrike var derimot ikke å se. På kanaløyene Sark og Guernsey var det in-gen kontroll, men da vi gikk i land i Dover for å reise hjem var våre britiske kolleger på plass med narkotikahunder. På flyplas-sene i London og på Gardermoen er jo alle kjent med hvordan kontrollen utføres.Besøk i fire land

Reiseleder under turen var forfatteren

Langs europas vestkyst med Ms Fram

Nr. 28: Lisboa ble kåret til årets storby i 2010, og for turistene er en tur med den historiske kabel-banen ”Elevador de Gloria” et populært valg. Den løfter deg opp den bratte veien til gamlebyen Barrio Alto.

Tårnet i Belem: Eller St Vincents tårn, er et befes-tet tårn i Lisboa, Portugal. Det står på UNESCOs ver-densarvlisete på bakgrunn av den betydningen det hadde for de portugisiske sjøfarerne. Det var både et forsvarsverk og en sermo-niell velkomst til Lisboa fra sjøveien. Tårnet stammer fra 1500-tallet.

Hercules tårn (under): Fyrtårn fra romertiden utenfor den spanske byen Coruna, og ble tro-lig bygd i den 2. århundre. Kjent under nav-net ”Farum Brigantium” og er 55 meter høyt. Dette er det eldste fyret i verden som fortsatt er i bruk.

side 11

[email protected]


Karsten Alnæs. Han holdt flere inspire-rende foredrag når vi var i sjøen og var vår engasjerte veiviser under besøkene i land. Her følger noen linjer fra innledningen til vårt rikholdige program:

”De store portugisiske elvene, Galicias grønne kyst, Biscayas veldige strender, fruktblomstring i Sør-Frankrike og våren i Normandie. Borger, fest-ninger, slott, kirker og museer som UNESCO har pekt ut som verdensarv på sin liste, står på rekke og rad og venter på oss.

Gå inn i den enestående Mariakirken i Lisboa fra begynnelsen av 1500-tallet med sin fantastiske ornamentikk og skulpturrikdom, nyt den grå fre-dete gamlebyen i Porto med kastellet der Henrik Sjøfareren ble født i 1394. Se Europas fremste pi-legrimskirke viet den hellige Jakob i Santiago de Compostela og tårnet til Herkules nord i Spania.

Ta videre i øyesyn 1700-tallets fremste teater-bygning i Bordeaux, omgitt av en arkitektur unik i Europa, kryss den gamle markedsplassen i Rouen der Jeanne d’Ark ble brent og domkirken samme sted, udødeliggjort gjennom maleriet til en av Frankrikes store malere, og spis lunsj på borgen og slottet som en

Langs europas vestkyst med Ms Fram

av Vilhelm Erobrerens krigere bygde i Kent. Som om ikke dette er nok, skal vi vandre i vikingenes fotspor i Portugal, Spania og Normandie, der vi også får høre om denne landsdelens rolle i to verdenskriger.

Vi skal fryde oss over frodigheten på de pit-toreske Kanaløyene Sark og Gurnsey, og gå i land ved klippene ved Dover som Wergeland skrev så

Santiago de Compostela-katedralen: Denne kate-dralen i Nord-Spania er bygget over det som etter tradisjonen blir regnet for å være graven til apostelen Jakob den eldre. Katedralen var et veldig viktig pile-grimsmål i middelalderen og framover. Pilegrimsfer-der til katedralen Santiago de Compostela, som på fransk har navnet Cathédrale de Saint-Jacques-de-Compostelle, er også vanlige i vår tid. Byggingen av katedralen, som opprinnelig var i romansk stil, tok til i 1077 og den ble innviet i 1128. I 1985 ble gamlebyen i Santiago de Compostela, og med det katedralen, ført opp på verdensarvlisten til UNESCO.

Årlige turer: Hurtigruteski-pet ”Fram” foretar denne rundtturen i Vest-Europa hver vår.

Place de la Bourse: Den gamle børsbygningen i Bordeaux, oppført mellom 1730 og 1755. Tor-get er omsluttet av to identiske paviljongaktige bygninger, Børsen og Tollmuseeet (som vi ser i dette bildet). I midten er fontenen av de tre nåder.

The Gros Horloge: En astronomisk klokke fra 1500-tallet, selv om mekanikken stammer fra 1389. Klokken befinner seg i byen Rouen, hvor norske vikinger bodd siden invasjonen i 841, og Rolf (Rollo) ble sågar utropt av en franske kongen til hertug av Rouen i 911.

bevinget om. Vi skal spise portugisisk bacalao, drikke Bordeaux og Calvados i Honfleur.”

Ja, vi opplevde alt som er beskrevet ovenfor og mye mer. Samtidig var det gan-ske behagelig å slippe å reise fra hotell til hotell og i stedet kunne nyte tilværelsen om bord i et velutstyrt skip mellom de ulike havner. Denne turen går hver vår og kan anbefales på det sterkeste.

Se flere bilder fra reisen på NT Nett:(wwww.norsktollerforbund.no).

side 12


Norsk Tollerforbund

NSO (Nordisk statstjenes-temannsorganisasjonen) sin konferanse ble i år ar-rangert av den Islandske arbeidstakerorganisasjo-nen SFR - stéttarfélag í almannaþjónustu - Union of Public Servants.

tekst og foto: Jon Thesen

Møtet ble holdt på Stykkisholmur i dagene 8. – 10. juni 2011. På NSO-konferansen møtes representanter for statlige arbeids-takere og arbeidsgivere for å lytte til gode foredrag og for å diskutere fellesnordiske problemstillinger. I forkant av årets konfe-ranse leverte deltakerlandene inn hver sin rapport som belyser siste årets økonomiske tilstand og forhold knyttet til foreningene.

Hete diskusjonerHøres dette ut som en tørr forsamling

byråkrater? Nei, det blir gode og tidvis opphetede diskusjoner i og utenfor møte-lokalene når 6 nasjoner møtes, når arbeids-takere og arbeidsgivere diskuterer, og ikke minst når tilhengere og motstandere av EU utveksler synspunkter! Norsk Tollblad kan ikke referere hele konferansen, men her er et lite innblikk:

YS Stat stilte med 8 representanter le-det av Anne Henriksen (bildet til høyre) fra Avyo og Fredrik Støtvig fra Norsk Tol-lerforbund. Statens Personaldirektør, Siri Røine, var også i år invitert og hun var en engasjert deltaker under hele konferansen. Røine innledet årets konferanse i tospann med fungerende YS-leder Anne Henriksen med et godt foredrag om den norske IA-avtalen. Personaldirektøren mente IA var i tankene allerede da Håvamål ble nedteg-net på Island på 1200-tallet: ”Er du halt kan du rida, ar du handlaus kan du gjeta, og er du døv kan du duga i strid,” Med andre ord: Det er behov for alle!

7 av 10 er kvinnerSvenske arbeidstakere fulgte opp med

Åsa Erba’s foredrag om ”bolagisering” – at statlige selskaper blir splittet opp i private foretak. Mens de ansatte i privatiserte fore-tak på 90-tallet beholdt sine rettigheter (bl.a. pensjonsvilkår, antall feriedager og rett til tjenestefri) blir forholdene for ny-stiftede bolag langt verre i dag!

Den danske formanden i HK/Stat heter Thora Pedersen, og hun holdt fore-drag om ”serviceettersyn” av det danske overenskomst- og aftalesystem. Ettersy-net har bl.a. tatt for seg lønnsdannelse, likelønn og en gjennomgang av avtaler og

overenskomster. En kan trygt si at arbeids-markedet i Danmark er kjønnsdelt, all den tid 7 av 10 i offentlig sektør er kvinner.

Offentlige paradokserDanskenes Tage

Søndergård Kris-tensen (bildet) fort-satte med foredrag om Virksomhede-nes Sociale Kapital, hvor bl.a. gjensidig tillit er en viktig faktor! Enkelte paradokser i den offentlige sektor ble trukket fram:

Alle snakker •om å spare, men utgiftene stigerTil tross for flere ansatte stiger stress-•nivåetAlle er imot øket kontroll, dokumen-•tasjon, og evaluering, men likevel sti-ger omfanget

Løsningen finnes (ifølge Kristensen) i de

Alt kan ikke måles kortsiktig i kroner og euro!sOsiAL kApiTAL er eN vikTig kONkUrrANseFAkTOr!

seks gullkorn;Høy innflytelse•høyt nivå av mening•god forutsigbarhet•god sosial støtte•rettferdig belønning og•passende krav.•

De tre diamanter er også viktige; Samar-beidsevne, rettferdighet og (viktigst:) tillit!Kvalitet, produktivitet og innovasjon henger sammen med sosial kapital, og påstanden er

Samlet på Island: Fagforeningsrepresentanter for statlige ansatte i hele Norden var i juni samlet til NSO-konferanse på Island.

side 13

[email protected]


at investorer har igjen for å investere i be-drifter med høy sosial kapital!

Økonomisk utviklingSamfunnspolitisk sjef på Tjänestemän-

nens Centralorganisation (TCO) heter Roger Mörtvik, og han holdt et godt og tankevekkende foredrag om økonomisk utvikling, effektivitet i samfunnet og en god velferd. Utfordringen består i å bygge såkalte resiliente økonomier. Med resiliens menes evnen til å hente seg inn igjen eller motstå (u)ventede hendelser eller kriser.

Det snakkes i hovedsak om 3 typer re-siliens: Klimamessig, økonomisk og sosial resiliens. Sosial resiliens blir sett på som den aller viktigste! Her kan en kanskje påstå at om befolkningen er innstilt på å takle utfor-dringer, så er vi i stand til å takle problemer knyttet til både klima og økonomi!

Økonomisk ideologiTo ideologiske hovedspor i synet på

økonomisk vekst ble presentert: ”The low road” eller ”Trickle down theory” baserer seg på at samfunnet tillater til dels store lønnsforskjeller for å holde hjulene i gang. Til slutt kommer det til å renne så mye ned fra de rike at de fattige også får!

Om de ikke får hva de har krav på, så får de i alle fall noe! Teorien ble også omtalt som ”häst-skit”-teorien; Når hesten blir overfóret vil lorten over tid inneholde så mye næring at fuglene som plukker den i seg også blir mette...

EU ser til Norden”The high road” eller ”pull up econo-

my” er EU’s tenkte vei for å bli mer kon-kurransedyktig enn for eksempel USA. Den nordiske modellen beskrives ofte som the high road, og kjennetegnes av høye skatter, omfattende offentlig sektor, god velferd, store investeringer i utdanning og forskning, sterke fagorganisasjoner, stor til-tro til fri handel og markedsøkonomi. Den nordiske velferds- og arbeidsmarkedsmo-dellen kjennetegnes også ved likestilling, god fødselsrate, lite fattigdom, små klasse-forskjeller, høy sysselsetting, velfungerende økonomi og effektive offentlige institusjo-ner. Det fødes flere barn i land hvor det er ønskelig at både mor og far skal jobbe enn i land med kultur for at en av foreldrene skal holde seg hjemme med barna!

Alt kan ikke måles kortsiktig i kroner og euro!sOsiAL kApiTAL er eN vikTig kONkUrrANseFAkTOr!

Arbeidskraft er handelsvareKonferansen var svært interessant! I det

ene øyeblikket blir troen på ”rettferdige” hjemlige lønnskrav utfordret ved at ar-beidskraft framstilles som en internasjonal handelsvare! Statistikker viser at prisen på

ord: At den nordiske modellen over tid er konkurransedyktig! Legger dere merke til dette, dere som ALLTID snakker om at vi taper i konkurranse med utlandet?

JON

Stor delegasjon: YS Stat stilte med åtte representanter på konferansen på Island, deriblant artikkelforfateren, NTs 1. nestleder, Jon Thesen.

arbeidskraft har sunket jevnt de siste årene.

Hvor sunt er det at pri-sen på arbeidskraft presses? Vi tillitsvalgte ønsker gjerne å opprettholde eller øke prisen på arbeidskraft. Trusselen vi møtes med er at vi ikke greier å konkurrere med utlandet. Stemmer det at enkelte øko-nomer anbefaler sosial dum-ping som verktøy for å øke inntjeningen og/eller for å styrke konkurranseevnen?

I neste omgang blir vi så ”beroliget” med at den nor-diske modellen over tid vil opprettholde langsiktig god velferd og sørge for at vi like-vel makter konkurranse med arbeidskraft og produkter fra lavkostlandene. Med andre

Presentasjon med vri: FOr-bundsleder Fredrik Støtvig viste at NT ikke er stive i kantene og lot seg lokke til å spille gitar for forsamlingen.

side 14


Norsk Tollerforbund

Gjennom en lykkelig barndom ble vi ofte for-talt om hvordan samfun-net var da bestemor og bestefar var unge.innsendt av: Børre Berg, Drammen

Vi hørte ofte hvordan utviklingen i samfunnet gjennom de tekniske nyvinninger hadde transformert levemåten fra det enkle til det mer behagelige.

Teknologiens inntogAutomobilen, radioen, vaske-

maskinen og kjøleskapet var alle med på å forandre tilværelsen til menneskene, og gjøre den dag-lige kamp for tilværelsen lettere.

Det var da, men også i vår tid har utviklingen på det tekniske plan gått med stor hastighet.

De tekniske hjelpemidler jeg har vokst opp med i min barn-dom og ungdomstid har preget meg sterkt. Men i det daglige blir jeg stundom minnet på av mine barn at min tenkemåte til tider er unnfanget i ”Cambro Silur” tiden. Etter å ha ytret noe hjemme, opp-lever jeg at det jeg sa var så til de grader ”på jordet” at man river seg løs fra ”Lap-Top” eller ”Ipod” noen tiendedels sekunder for så å mønstre sitt faderlige opphav med

sjokkerte øyne; ”Hva i himmelens navn var det du sa? Den tenkemå-ten tilhører fortiden!”

Det er da jeg skjønner at det jeg erfarte i barndommen og som senere har preget meg gjennom livet fullstendig kolliderer med skikk og bruk anno 2011.

Preget livet på buaLa meg, mine venner, sette pas-

serspissen til 1978 da jeg trådte inn i tollernes rekke. Deretter trekker vi passeren opp til våre dager for så å analysere hvordan nymotens hjelpemidler i yrkeslivet preget li-vet på tollbua den gang og nu.

Da jeg entret verdens nest eld-ste yrke i 1978, var det sammen-lignet med i dag, svært få tekniske hjelpemidler vi rådet over på kon-torene, og de vi hadde var av en-kel karakter.

Til brevskriving var det skrive-maskinen som rådet grunnen, og skulle man ha kopier så var det å legge blåpapir mellom de forskjel-lige papirene. Den gamle typen skrivemaskin hadde ”armer” hvor typene (bokstavene) satt fast, mens den nyere generasjon had-de ”kulehode”, hvor typene stod rundt hodet og roterte etter hvert som man brukte bokstavene.

Søk og du skal finneNår ”armene” i bruken av før-

ste kategori skrivemaskin kilte seg fast, kunne ”Lucifers” navn i forskjellige utgaver høres i skrive-maskinenes umiddelbare nærhet. Denne seanse ble akkopagnert av en skarp metallisk lyd i det ”ar-mene” på skrivemaskinen på en brutal måte ble bendt tilbake av rapportskriveren.

Hva angår de forkjellige med-arbeideres ”skuddtakt” på skrive-maskinen, spente det fra skudd-takten tilhørende en ”MG 34” fra krigens dager, til det vi kalte ”søk og du skal finne”.

I sistnevnte tilfelle mobbet man rapportskriveren med å holde hånden over rullen på skrivemas-kinen for å sjekke om den hadde fått varmgang!

I vår tid er all form for brev-skriving og tekstbehandling forbe-holdt dataens verden, og tar bare

en liten plass i IT- porteføljen på arbeidsplassen vår.

Imponerende frekvensI samme øyemed som vi snak-

ker om skrivemaskinene, så må da-tidens regnemaskiner nevnes. De aller eldste var klumpete og grønne og mekaniske og utelukkende dre-vet av at brukeren trykket ned de forskjellige talltaster samtidig som han/hun benyttet seg av addisjon eller subtraksjonstasten. Oppar-beidet frekvens i utregningene var imponerende rask. Grunnen til det var nok at regnemaskinene ofte ble benyttet ved utregning av overtids-betaling for guttene på vakta!

De elektriske regnemaskinene på sent 70-tall var store og klumpete og gav fra seg en sterk knatrende lyd, især da papirstrimmelen var koplet inn. Da de funksjonelle ”lommekal-kulatorene” kom på tidlig 80-tallet, så ble en kvart kvadratmeter frigjort på tollerens bord.

Lånte kopimaskinOrdet ”kopimaskin” var introdu-

sert allerede ved min inntreden i tollvesenet, men den var av et helt annet slag og utforming enn i dag!

I 1978 hadde ikke Drammen tollsted egen kopimaskin, men måtte i svært tilmålte tilfeller og således i ytterste nød, anmode ”Drammen Havnelager`s” sjef om å få tatt kopier hos ham. Dette kontorets leder rådet nemlig over egen kopimaskin.

Jeg husker første gang jeg ble sendt inn til ”Drammen Havnela-ger” av leder på vareregnskaps-kontoret for å ta en kopi på deres kopimaskin. Det var lagersjefen selv som forrettet tilblivelsen av min viktige kopi. Selve seansen bar preg av stort alvor og hadde nesten et religiøst tilsnitt. Selve kopieringen bestod av flere selv-stendige og viktige funksjoner.

Først ble kopimaskinen satt på, og den måtte varmes opp. Der-etter tok man frem et merkelig, hvitkalket papir som ble lagt ned enkeltvis i kopimaskinen på riktig måte. Så satte maskinen i gang å kopiere ved at rullene i kopimas-kinen roterte sakte, men sikkert.

Det ferdige produkt ble så

som tidene forandrer

side 15

[email protected]


overrakt meg i pinsettgrep av en tydelig stolt lagersjef.

Kun en funksjonI 1978 var våre telefoner av det

trauste, tidløse slag med roterende nummerplate og gaffel hvor man la røret på etter endt samtale.

En gang i året kom det noen ko-selige damer i satt alder fra Tele-verket, som vasket/renset telefon-apparatene våre for skitt og støv.

Det eneste som er et likhets-tegn mellom telefonbruk i 1978 og i dag, er at det da som nå fan-tes skapninger som brukte unødig lang tid i telefonen med å få fram sitt budskap.

Vår Herre sa som kjent; ”Våkt eder for de som bruker mange ord!”. Men det var kanskje ikke vår telefonbruk han hadde i tankene?

Ved tollstedet var det få te-lefonapparater som man kunne ringe såkalt rikstelefon med. For å ” kommet ut" i det hele tatt og for eksempel ringe til Oslo, måt-te man få linje fra sentralbordet vårt, og det igjen betinget at det var ledige linjer å oppdrive.

Den gangen var det kun en funksjon på telefonapparatet, nemlig det å ringe og intet annet Oppsporing av tapte anrop, lagre-de telefonnummer m.m. tilhørte Lyn Gordons verden.

Telefon i koffertDen første mobiltelefon jeg møn-

stret i dette liv hadde en ganske annen utforming og størrelse enn dagens mobiltelefoner. Det var rett og slett en koffert på ca. 50 cm x 40 cm x 10 cm. Hele, og jeg mener absolutt hele denne kofferten, var fullstappet med tekniske duppedit-ter som til sammen dannet det vi stolt kalte mobiltelefon. På toppen var telefonrør, antenne og nummer-taster for telefonering og i bunnen et solid batteri som kunne lades fra egen ladestasjon på vakta.

Kofferten…, rettelse mobiltele-fonen, var så tung og ”bælete” at hvis den hadde blitt droppet fra 15 meters høyde over ei ”Folke-vognboble”, så hadde kjøretøyet muligens blitt kondemnert av for-sikringsselskapet etterpå.

Mobiltelefonen var tung å slepe

på under oppdrag her og der, men virket etter forholdene på en sikker og god måte. Vi ble rett og slett glad i den etter hvert. Nu var det nemlig mulig å oppnå kontakt med øvrighe-ta, selv fra de fleste utposter, i enten kontrollens eller spaningens navn.

I vår tid er mobiltelefonen blitt et elsket allemannseie på størrelse med 2 fyrstikkesker. De forkjelli-ge funksjoner i dagens mobiltele-foner er nådd et nivå som for få år siden syntes utenfor rekkevidden av vår villeste fantasi.

”Ekkofon”Jeg husker som om det var i

går den massive telefonsvareren på vakta ved Drammen tollsted i 1978. Telefonsvareren var for toll-stedet et viktig instrument uten-for ekspedisjonstiden, og bestod av tre forskjellige komponenter; Selve telefonen, et instrument det stod ”ekkofon” på og en mellom-stor båndopptager.

Hvis man stod ved siden av telefonsvareren på vei ut på opp-drag, og noen ringte til tollboden, så satte disse sistnevnte instru-menter seg i aktivitet i kronolo-gisk rekkefølge. Hendelsesforlø-pet imponerte meg, og svareren fungerte på en sikker måte.

Hele ”telefonsvareren” var så plasskrevende at den tok ei hel hylle over bordet på vakta. Men den var et viktig instrument, som på klingende nordlandsdialekt for-talte publikum at ”Vakta er for øy-eblikket ute og beskjed kan leses inn på svareren nu”.

Den nye tidEt stort øyeblikk, særlig for ytre

tjeneste ved vårt tollsted, var den dagen vår første telefaxmaskin ble montert på vakta. Min erind-ring sier at det var rundt 1980.

Telefaxmaskinen kom i en stor hvit eske og det krevde iherdig le-sing av en omfattende bruksanvis-ning før den ble plugget i kontakta og prøvet for første gang!

Den gangen var det ikke som nu at selger av telefaxmaskinen selv dukket opp og monterte den. Den gangen var det den represen-tanten for tollerstanden med mest teknisk omløp i ”huet” som kjøpte

”duppeditten,” leste bruksanvis-ningen og monterte den.

Denne handling ble utført på en samvittighetsfull måte, og rake i ryg-gen som tinnsoldater stod vi rundt telefaxmaskinen da den startet, og arket som var satt på rundt en rull i maskinen begynte å rotere.

Det tok en ”helsikes” lang tid og det var et summende lurvele-ven som fant sted på vaktlokalet til Drammen tollsted mens vår første telefax ble mottatt.

Resultatet av lurvelevenet var en kort beskjed på et hvitt ark som ble sendt oss med en eneste hen-sikt; nemlig å teste vårt nye vidun-der. Nesten ekstatisk holdt vaktens leder opp arket etterpå og lovpriste den nye tid som han tok del i!

Imponerende kulehodeEn viktig melding til slutt; Der-

som mine barn tar seg tid til å lese mitt kåseri, så skjønner de lettere hvorfor faderen er helt på bærtur når det dreier seg om nåtidens yp-perste elektroniske hjelpemidler.

Opphavet har nemlig vært av de som i sin ungdom lot seg imponere av den nye generasjon skrivemas-kin med roterende kulehode! Og han kan når som helst lukke øyne-ne og lukte den herlige spritlukten fra stensilmaskinen vi brukte, eller høre den monotone klakking fra skrivemaskinen til bilavdelingens leder da han skrev sine brev!Evig eies våre minner!

Børre B

seg

side 16


Norsk Tollerforbund

Hvilke kriterier ligger til grunn for å ”belønne” èn gruppe bedre enn andre?

I tollvesenet kan det synes som at antall vekt-tall og diplomer verdsettes mest når lønn skal fordeles. Burde ikke etatens fagutdannelse, trofasthet samt lang og unik erfaring veie tyngre på vektskålen enn det gjør i dag?

Allround-tollerenFrem til midten av 1990-tallet bestod

tollvesenet hovedsakelig av ansatte med tollfaglig bakgrunn. Tolleren utførte alle

andre ikke-tollfaglige yrkesgrupper overtar oppgavene? Og er disse oppgavene viktigere enn andre oppgaver som etaten utfører, og må lønnen derfor være høyere?

Verdsettes merDet som etter hvert viser seg, og som

for oss tollfaglige kan virke noe underlig, er at det kan synes som om denne jobben (som tidligere ble gjort av de tollfaglige) nå verdsettes mer enn det spekteret av opp-gaver som utføres av de tollfaglige. Dette er i hovedsak tjenestemenn som kan skilte med lang fartstid i etaten, og vår oppfat-ning baserer seg på skjevheten som kom-mer frem når lønnen skal utbetales.

Hvordan måles og verdsettes den toll-faglige kompetansen?

De som tar den tollfaglige utdannelsen har historisk sett et langsiktig perspektiv når de begynner i etaten. Etter endt ut-dannelse på TKS har tjenestemannen opp-arbeidet seg basiskompetanse innenfor de fleste av tollvesenets arbeidsoppgaver. Det er viktig å ha et bredt helhetsbilde som gjør deg i stand til å se sammenhenger mellom etatens mange oppgaver.

Samtidig har tjenestemannen gjen-nomgått et fordypningsnivå der de har fått dybdekunnskap på de arbeidsoppgavene som inngår i hovedarbeidsområdet som arbeidsgiver har tildelt den enkelte.

Verdien av kompetanseFagutdannelsen sammen med

arbeidsoppgavene som tilligger etaten. Som allround-toller opparbeidet du deg kunnskap og bred innsikt innenfor de fleste områder i tollvesenet.

En viktig ballast var den helhetlige for-ståelsen du fikk for alle etatens roller og opp-gaver. De gangene du skiftet avdeling/kontor ble du veiledet av erfarne tjenestemenn som nøt respekt for sin breddekunnskap samtidig som de hadde en unik kunnskap om regel-verk og detaljer innenfor sitt fagområde.

Grunnfjellet i etatenI tollvesenet utgjør de tollfaglige frem-

deles en majoritet. I tollregion Vest-Norge er det i de senere årene ansatt en stor gruppe med annen yrkesbakgrunn (jurister/økono-mer). I 2008 utgjorde ansatte uten tollfaglig utdannelse cirka 20 prosent. To år senere er denne gruppen økt til 27 prosent. Flere ju-ridiske problemstillinger enn før, mer kom-plekse saker og manglende rekruttering av tollaspiranter er nok medvirkende til vek-sten av spesielt de juridiske ansatte.

Det er mange tunge aktører blant de toll- og avgiftspliktige, deriblant oljeselska-per, bilimportører og store rederier. Både næringslivet og publikum er blitt mye mer bevisste på sine rettigheter, og det er derfor viktig at etaten har den juridiske kompetan-sen som trengs. Dette er en utvikling som vi som tollfaglige ser nødvendigheten av. Juristene har spesialkompetanse som etaten trenger. Så langt alt vel, men er det arbeidet som juristene nå gjør blitt viktigere etter at

Hva er vi verdt?

Vest-Norge TollerforeningBård Ynnesdal, lokalforeningsleder

side 17

[email protected]


byggesteiner fordi ting endrer seg. Fremti-dens korpsånd må bygges på tvers av ulike utdannelser og en kan heller ikke påregne at alle har like god kunnskap om alle fagom-råder. Men, vi ser at lønnsforskjellene øker og det er de tollfaglige som kommer dårligst ut. Den tydelige forfordelingen av blant an-net jurister har etter hvert gitt grobunn til misnøye blant tollerne og er en viktig grunn til at ledelsen i etaten må bestemme seg for om korpsånd er noe vi har hatt!

Eller om de skal legge til rette for at ”grunnfjellet” i etaten fortsatt skal være motiverte tollere som ønsker å strekke seg litt ekstra for å oppnå gode resultater. Leg-ge til rette for at korpsånden skal blomstre. Det er stor fare for at korpsånden forsvin-ner før de ansatte slutter.

LønnI Morten Kittelsen sitt innlegg i Norsk

Tollblad nr 2/2011 stiller han spørsmålet om det er bare i Tollregion Sør-Norge de reagerer på forskjellbehandlingen av fagfolk når det gjelder lønn. Svaret er helt klart NEI. Det at for eksempel jurister blir høyere avlønnet ved tilsetting enn tollaspiranter er en selvfølge. Hvor høyt de skal avlønnes kan diskuteres. Her er det ulike elementer som spiller inn. Det som er et stort tema er lønnsutviklingen etter tilsetting. Er det riktig at akademikere skal stige raskere enn andre i løpet av 3 år? Er dette en normal lønnsutvikling? Andre grupper med lavere lønnsutvikling, har de en unormal lønnsutvikling? Er for eksempel akademikerne sitt arbeid mye viktigere enn tollfaglige sitt arbeid? Det er mye en kan lure på, og hvem har ansvaret for at utviklingen går i denne retningen?

Arbeidsgiver bestemmerVi tillitsvalgte er med på lønnsforhand-

lingene og har helt klart et ansvar når det gjelder lønnsutvikling. Det er nå likevel engang slik at arbeidsgiver bestemmer mye og det skal de gjøre. De bestemmer begyn-nerlønn, de gjør en lønnsvurdering etter 12 måneder, de har HTA 2.3.4 nr 2 og det at vi er likeverdige parter i forhandlinger etter HTA 2.3.3. er vel kun på papiret.

Dette betyr at arbeidsgiver sin innstil-ling og vurdering betyr mye for lønnsut-viklingen i de ulike regionene.

Det er også noen som lurer på om vi tol-lere er for lojale. Det sies at vi blir værende i etaten uansett. Det er mulig arbeidsgiver legger dette inn i sine kalkulasjoner når de vurderer hvem de skal prioritere?

ArbeidsmiljøHvordan påvirker det arbeidsmiljøet og

motivasjonen når noen ansatte har en be-dre lønnsutvikling enn andre? Her snakker vi om en markant raskere utvikling. Når en ser at vedkommende jurist/økonom på nabokontoret tar deg igjen og går forbi et-ter noen få år i etaten. I tollvesenet er vi vant med å dra lasset sammen for å nå våre måltall. Er det like lett å strekke seg når det blir store forskjeller i belønningen?

Det er viktig å skape forståelse for at alle drar lasset sammen I tollvesenet skal det jobbe ulike mennesketyper, med ulik utdannelse og med ulik lønn. Det er slik det må være. Skal vi fortsatt beholde en korpsånd, må det skapes en forståelse av at vi alle drar lasset sammen. At verdsetting av enkeltindivid gjenspeiler den betydning den enkelte har i tollvesenet ikke bare i forhold til resten av samfunnet.

erfaringene du opparbeider deg gjennom 10, 20, 30 år i etaten gir en unik kunn-skap og erfaring som ikke kan læres på et fakultet eller høyskole. Det er denne kom-petansen det er viktig å forstå verdien av! Dette er nødvendigvis ikke en kompetanse som kan dokumenteres, men er en svært viktig del av realkompetansen som vi me-ner etaten MÅ ha!

Med realkompetanse menes all kunn-skap og alle ferdigheter du har. Dokumen-tert realkompetanse kan gi deg utdanning på kortere tid, og den styrker dine mu-ligheter for å få arbeid eller nye arbeids-oppgaver. Realkompetanse er ”summen av formell og uformell kompetanse”.

Erfaring er undervurdertVi mener at verdsetting av erfaring er

undervurdert i forhold til når kvalifikasjo-nene blir vurdert. De som jobber i etaten over lang tid utgjør en forskjell som vi me-ner er viktig å belønne. Det er vanskeligere å erstatte en toller med lang erfaring enn for eksempel en jurist med et par år i eta-ten. Erfaringsmessig er det mange søkere når det lyses ut en juriststilling, mens tol-lere med 25 års erfaring vel heller er sjel-den vare?

I tollvesenet er teori et kart og prak-sis er den kunnskap som gjør at terrenget leses på en god måte. Dvs. at oppgavene løses med ”toller – skjønn”.

KorpsåndI mange sammenhenger blir det trukket

frem at det er god korpsånd i etaten. Dette setter vår tolldirektør også pris på og tar det med i mange taler. Er det noen som tror at denne ånden eller lojaliteten har kommet av seg selv? Tolldirektøren trekker også frem Fan-tomet i ulike sammenhenger. Han har eksis-tert siden år 1536 og det er 21 ulike som har avlagt eden. Myten om Fantomet er bygget opp gjennom generasjoner. Mye likt vår etat.

Krever andre byggesteinerHvilke ingredienser/byggesteiner har

etaten brukt for å skape korpsånd? Felles ut-dannelse, god kjennskap til de ulike fagom-rådene, allsidighet og fleksibilitet. Det har også vært et tydelig hierarki der den enkelte har funnet sin rolle og lønnsforskjellene ikke har vært så stor. Det er ikke slik at alt som har vært er godt og alt som er nytt er dårlig.

Dagens tollvesen krever andre

Lønnen er servert: Skal det være slik at akademikere får servert høyere lønn kun fordi de er akademikere. Er jobben plutselig blitt viktigere fordi det ikke lenger er en tollfaglig ut-dannet som utfører den?

SOMMERRABATT!Alle medlemmer av Norsk Tollerforbund får i sommer 20 % rabatt* for overnatting på Bardøla. * Rabatten gjelder i perioden 15. juni – 31. august 2010

SOMMERpå Bardøla!

Bardøla Høyfjellshotell Bardølavegen 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

Kos deg på Geilo i sommer! Sykkeltur i vakker høyfjells natur, stølsbesøk med dyreliv, � sketur på Hardangervidda, actionfylt rafting, ridning i villmarka, shopping i Geilo sentrum og mye, mye mer!

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells opplevelsene. Hos oss får du god mat, hyggelig atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasjement for gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotellet, – eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter. Velkommen til oss!

So� as Café & BarIntim atmosfære og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barocken OrkesterbarDans og underholdning med bar og peisestue.

GeilomatProduksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

TennisbaneTo tennisbaner rett bak hotellet.

SkøytebaneBelyst skøytebane.Utleie av skøyter.

HallingtunetStemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Utendørs- og innendørssvømmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velværeOpplev en stille stundfor deg selv med deilighud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for føtter, negler og tær.

ww

w.kreator.no • 4–10

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag SøndagKl. 10.00 – 11.30 Smi en krokPå Geilosmiu besøker vismeden. Det er varmt i essaog vi lar barna smi sin egenjernkrok. Det blir også enliten omvisning inne i fabrikk lokalene – hos en robot! Oppmøte i resepsjo nen kl. 09.30.

Kl. 10.30 – 12.00JuniorkonditoriBarna får utlevert emnerog deig. Under veiledninglærer barna litt om baking,pynting og smaking!Aktiviteten foregår på Bardøla Høy� ellshotell.

Kl. 10.30 – 12.00Dekorer din egen dukBarna får utdelt tekstil-brikker som vi maler. Med hjelp av sjablonger, epler og poteter lager vi � ne mønstre. Aktiviteten foregår på Bardøla Høy� ellshotell.

Kl. 10.00 – 11.30 Rappellering Bli med på luftige svev og skikkelige utfordringer. Vi tar med barna til vår lille � ellvegg og lærer dem å rappellere. En aktivitet alle kan mestre! Oppmøte i resepsjonen kl. 09.30.

Kl. 10.00 – 11.30Smi en krokPå Geilosmiu besøker vismeden. Det er varmt i essaog vi lar barna smi sin egenjernkrok. Det blir også enliten omvisning inne i fabrikk lokalene – hos en robot! Oppmøte i resepsjonen kl. 09.30.

Kl. 09.30 – 13.00På leting etter HuldraGuidet tur oppunder Hallingskarvet – med historie-fortelling og leting etter Huldra. Påmelding kvelden før innen kl.19.00. Oppmøte i resepsjonen kl. 09.30. Avreise fra Turistinformasjonen kl. 10.00. Barn fritt – voksne betaler kr 295,- per person.

Kl. 17.00 – 18.30Barnebowling La barna få utfolde seg påbowlingbanen! Vi leggertil rette, slik at barna får enartig og fartsfyltinne-opplevelse!Aktiviteten foregår på Dr. Holms Hotel.

Kl. 17.00 – 18.30BarnebowlingLa barna få utfolde seg påbowlingbanen! Vi leggertil rette, slik at barna får enartig og fartsfyltinne-opplevelse!Aktiviteten foregår på Dr. Holms Hotel.

Kl. 17.00 – 18.30Matverksted for småkokkerAlle barn får kokkehatt ogforstykke. Vi lager enkle ogspennende retter og lærer triks som barna også vil ha glede av når de kommer hjem. Aktiviteten foregår på Dr. Holms Hotel.

Kl. 17.00 – 18.30JuniorkonditoriBarna får utlevert emnerog deig. Under veiledninglærer barna litt om baking,pynting og smaking!Aktiviteten foregår på Bardøla Høy� ellshotell.

Kl. 17.00 – 18.30Vi maler servise Barna får utdelt servise de kan pynte med alle regnbuens farger. Vi herder serviset slik at det kan hentes i resepsjonen dagen etter. Aktiviteten foregår på Bardøla Høy� ellshotell.

Kl. 17.00 – 18.30BarnebowlingLa barna få utfolde seg påbowlingbanen! Vi leggertil rette, slik at barna får enartig og fartsfyltinne-opplevelse!Aktiviteten foregår på Dr. Holms Hotel.

Ta med badetøyet, så kan dere avslutte med en dukkert i bassenget. Dette er på eget ansvar og uten oppsyn.For fullstendig informasjon om aktiviteter på Geilo, se www.geilo.no.

UKESPROGRAM FOR BARN – Bardøla og Dr. Holms – Sommer 2010Ukesprogrammet gjelder for perioden 1. juli t.o.m. 8. august

PÅMELDING:

Påmelding til et av hotellene

senest kl. 22.00 dagen før

selve aktiviteten.

Vi gjennomfører uansett

antall deltakere.

side 20


Norsk Tollerforbund

side 20


Norsk Tollerforbund

Det var ikke noe stort problem å bestemme hvilket tema vi skulle skrive om i Tollbladet denne gangen. De som er lei hele debatten om utrykningsstatus på eta-tens tjenestebiler får ha oss unnskyldt, men vi har fortsatt mye på hjer-tet i denne saken.

Som kjent ble det meldt inn et forslag om at Tollvesenet skulle få slike hjemler, til justiskomiteen på Stortinget.

Feil departementJustiskomiteen kan på ingen måte sies

å være rette stedet for å debattere våre hjemler og i sin opprinnelige innstilling til Stortinget foreslo da også komiteen å av-vise saken. Et vedtak om dette i Stortinget mener vi kunne satt en stopper for hele saken i lang tid fremover. Men heldigvis lyktes det å få politikerne til å snu og det blir nå en realitetsbehandling av forslaget.

Men hva nå? Det eneste vi vet er at saken er oversendt til regjeringen. At re-gjeringen gjør en grundig utredning der de tar både oss tillitsvalgte og etatsledelsen med på råd burde være en selvfølge, uten at vi tør å ta det for gitt. Men det er gode grunner til at de bør lytte til oss. Vi mener nemlig at vi nå står overfor et veivalg for vår etat. Vi mener at vi i dag ikke har de hjem-lene som er nødvendige for å ivareta store deler av samfunnsbeskytterrollen vår.

Kan ikke utføre jobbenDersom vi ikke får fullt gjennomslag

for kravet om anledning til fravikelse av

vegtrafikkloven og utrykningsstatus, så kan vi rett og slett ikke fortsette å utføre jobben på samme måte som frem til nå. Vi har ven-tet på en avgjørelse i denne saken i det uende-lige og mener at nok er nok. Nå kan vi ikke vente lenger på å få klarhet i dette. Dersom vi ikke får gjennomslag denne gangen, så er det på tide å legge hele saken død. Vi må da bare erkjenne at det ikke er politisk interesse for å opprettholde kontrollaktiviteten vår på samme måte som frem til nå.

Hvilke konsekvenser?Vi mener at med dagens hjemler så bør ak-

tiviteten vår på grensen i stor grad begrenses til ekspedisjon og ordinær reisendekontroll på rød og grønn sone. Mens kontrollaktiviteten som baseres på mobile stopposter og stopp fra kjøre-tøy må vurderes nøye i forhold til sikkerhet.

Sikkerhet for tjenestemenn og øvrige trafi-kanter må komme i første rekke, selv om dette kan få store konsekvenser for resultatene. Vi kan da komme i en situasjon der vi må vinke farvel til mange av de store profittmotiverte beslagene og erkjenne at mer av narkotikaen vil passere over grensen, men dette er i så fall et politisk valg og ikke vårt. Det er politikerne som bestemmer og de som må svare for sine valg.

vi står foran et veivalg!

Øst-Norge TollerforeningJohn Søberg, lokalforeningsleder

side 21

[email protected]


Tidliger toller i Fredrikstad, Jan Helge-by, samler inn artige og uvanlige histo-rier fra tollere over hele landet. Histo-riene er planlagt samlet i bokform.

TOLLerHisTOrier

Under en tollkontroll etter ankomsten av en av Amerikabåtene ble en be-drestilt frue stoppet av en av våre kollegaer. Han åpnet hennes bagasje og fant klærne hennes pakket pent sammen.Det var toll på nye klær og tolleren løftet ut en stabel av tilsynelatende nye truser. Han så på fruen og sa at disse var nye og at hun måtte betale toll.Hun fortalte at de var brukt, og frem og tilbake gikk diskusjonen til tol-leren løftet trusene til nesa, tok en dyp sniff, og deklarerte:De har rett frue, disse er brukt.

denne historien er innsendt av Tom Bekkedal, en tidligere toller utvandret til USA.

Toll på klær

Har du en god tollerhistorie?Vi ønsker gode historier velkommen.

Har du ikke sendt inn ditt bidrag ennå, kan du fortsatt sende inn til [email protected]. Historier vil også bli publisert på våre nettsider ut over året.

Ingen reelle alternativerDersom politikerne velger å overse våre

behov for bedre hjemler, så har de ingen reelle alternativer til å ivareta den kontrol-len Tollvesenet utfører på grensen. Dersom noen politikere skulle tro at dette er opp-gaver som kan utføres av Politiet, så må de være fullstendig klar over at det vil ta frykte-lig mange år før de har opparbeidet samme kompetanse som vi allerede innehar.

I tillegg ville det ha kostet norske skatte-betalere mange milliarder kroner ekstra med en etat i tillegg til oss på grensen. Men igjen: Det er politikerne som velger og bestemmer!

Vi er mer enn klareVi må nå, hver eneste en av oss, fortelle

alle politikere vi kjenner om hvorfor dette er viktig. Om hva vi faktisk bidrar med på grensen, om at vi mangler hjemler til å utføre jobben vår, om deres valgmuligheter og kon-sekvensene av det de velger. De må ha klart for seg at vi er mer enn klare til fortsatt å levere resultater og gjøre en god jobb som samfunns-beskytter. Men vi kan ikke gjøre det uten at vi har hjemler til det. Vi skal ikke lenger drive for

egen risiko. Politikerne må nå vise at de tør å være premissleverandø-rer. Og dette skal vi fortelle dem!

Alle må ta ansvarVi har selvfølgelig allerede be-

gynt med å påvirke noen av politi-kerne, men vi har mye jobb foran oss nå. Og her må hver enkelt tje-

nestemann ta ansvar. Benytt hver anledning til å fortelle politikerne at vi forventer at de tar grep! Inviter dem gjerne til å være med på grensa og se hvordan arbeidssituasjonen vår er. Beskriv hvilke utfordringer vi har i for-hold til å være synlige i trafikkbildet. Forklar hvilke problemer vi har med å gjøre oss til kjenne og hvor store problemer vi har med at kontrollobjekter ikke respekterer våre sig-naler eller stanser.

Ledelsen må på banenVi er selvfølgelig også helt avhengige av at

Tiden er inneNår regjeringsbehandlingen av saken

er skikkelig i gang og det ligger noen kon-krete forslag til behandling, så vil vi na-turligvis vurdere om vi skal gå ut i media igjen. Men det aller viktigste blir at politi-kerne får klar beskjed om at denne saken må og skal løses nå. Og dette må vi alle ta et felles ansvar for. Nå er tiden inne til å få landet denne saken en gang for alle!

vår etatsledelse gir klare innspill. Vi forventer at de går helhjertet inn for saken og at de ikke vil akseptere noen mellomløsninger. Dersom det nok en gang kommer opp alternative for-slag, med røde lys eller andre mellomløsnin-ger, så må de si klart fra at det ikke finnes noen holdbare alternativer her.

Vi er avhengig av utrykningsstatus, anledning til å fravike vegtrafikkloven og mulighet for å benytte blålys på tjenestebi-lene i grensekontrollen. Debatten må ikke penses inn på noen sidespor.

side 22


Norsk Tollerforbund

Jeg leste med interesse Dagbladets artikkel den 07.04.2011 om den ge-nerelle lønnsutviklingen i Norge fra 2009 til 2010, og da særskilt den sta-tistiske oppstillingen på side 16 under overskrif-ten ”Lønnsvinnere og –tapere i Staten”.All statistikk må selvsagt brukes med varsom-het, så også med denne. Jeg har ikke bak-grunnsmaterialet for å komme tilstrekkelig ”bak” tallene og se hvilket grunnlag de faktisk bygger på, og det kan ligge feilkilder i statis-tikkmaterialet. I fotnoten til rubrikken ”Års-lønn 2009” og ”Årslønn 2010” oppgir Dag-bladet at, sitat: ”Årslønn er beregnet ut fra et snitt for yrkesgruppa. Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister SST”.

Med forbeholdStatistikken må derfor drøftes med flere

forbehold. En enkel sammenligning med Hovedtariffavtalen i Staten (HTA) viser at statistikken er veldig ufullstendig, det er langt fra alle aktuelle statlige yrkesgrupper som er kommet med. Statistikken skiller ikke mellom statlige stillinger på ramme/rammealternativ og på spenn. Den gjenspei-ler iflg. fotnoten ikke verken antallet, sam-mensetningen eller variasjoner innenfor hver yrkesgruppe, og heller ikke om noen av disse faktorene er vesentlig endret fra 2009 og 2010. Artikkelen blir derfor å anse som en noe ”tabloid” fremstilling, og gir dessverre et unyansert bilde av saken.

Statistikken er ordnet i alfabetisk rekke-følge etter stillingstittel, og følgelig krevende å lese i sammenligningsformål. Den viser dessu-ten lønnsøkningen kun beregnet i kroner, øk-ningen er ikke beregnet i prosent. I forholdet mellom høytlønte og lavtlønte yrker, blir det derfor vanskelig å se den reelle lønnsøkning på ulike nivåer innenfor respektive grupper.

Vinnere og tapereHva blir da mitt budskap og poeng etter

disse innledende reservasjonene ? Jo, leseren blir i uthevet form presentert for 4 lønnsvinnere og 5 lønnstapere fra 2009 til 2010. Og for den lese-ren som ikke pløyer seg dypere ned i materialet, blir dette til en opplest og vedtatt SANNHET.

Men realiteten er nok en sannhet med fle-re nyanser, en sannhet med modifikasjoner...

Artikkelen fremstiller blant annet TOLL-INSPEKTØREN som en av lønnsvinnerne. Norsk Tollerforbund (NT) har over tid hatt sterkt fokus på at Tollvesenet har sakket

akterut i lønnskampen, og har arbeidet hardt for at etatens tilsatte skal ta igjen tapt terreng. NT fikk i siste oppgjør gjennom en del krav som styrket våre stillingsgrupper i forhold til andre sammenlignbare grupper. Men det er bred enighet om at prosessen kun har startet, og at det er langt igjen!

En grov skissePå tross av et strengt kritisk blikk på

Dagblad-artikkelen gjennom de nevnte for-beholdene, må man legge til grunn at statis-tikken i hovedsak faktisk snakker sant. Den tegner en grov skisse av lønnsbildet i Staten som det er fullt mulig å gjøre en del analyser og sammenstillinger ut av. Jeg har derfor tatt for meg statistikken, beregnet lønnsvekst i prosent, gjort uttrekk og sortert i et forsøk på å måle lønnsutviklingen blant Tollvese-nets tollfaglige stillingsgrupper mot dem vi vanligvis sammenligner oss med. Og da blir statistikken nokså skremmende lesning.

Dagbladets statistikk lister opp til sammen 177 forskjellige stillingsbetegnelser innenfor hele det statlige tariffområdet. Sorterer man statistikken etter lønnsnivå 2010 fra høyeste lønn og nedover til laveste nivå, avtegner det seg et tydelig og bekymringsfullt bilde. De al-ler fleste yrkesgruppene som er sammenlign-bare med Tollvesenet faller inn i rangeringen mellom plass nr. 27 og plass nr. 111 (årslønn mellom kr. 577.422,- og kr. 416.966,-) av de 177 stillingene i statistikken.

Disse stillingene er i hovedsak samtlige politifaglige stillinger (ikke påtalemyndig-heten) + 2 sivile uniformerte politistillinger

var Tollvesenet

Artikkelforfatteren, Jostein Pedersen, arbeider som spesialrevisor ved Narvik Tollsted, og sitter som styremedlem i Sen-tralstyret så vel som kasserer i styret i Midt-Norge Tollerforening.

side 23

[email protected]


(kode 1416 – Grensekontrollør/kode 1531 – Arrestforvarer), samt ”høyere” stillinger i Kriminalomsorgen + Skatteetat-stillingene kode 1224 – Spesialrevisor (skatt)/kode 1223 – Skatterevisor.

Ingen av våre tollfaglige stillinger kom-mer inn her. Samtlige tollfaglige stillinger faller inn i rangeringen mellom plass nr. 113 og plass nr. 172 (årslønn mellom kr. 414.447,- og kr. 306.236,-). Kun stillingene kode 0264 – Fengselsbetjent og kode 0037 – Ligningsrevisor ”sniker” seg inn i denne rangeringen.

En ”gjennomsnittlig” politibetjent 1 (som omfatter gruppen av ferske, nyutdannede di-rekte fra Politihøgskolen), har altså høyere lønn enn en ”gjennomsnittlig” tolloverinspektør eller spesialrevisor i Tollvesenet. Det er betenkelig.

Lokker med høyere lønnDet samme kan også sies om de sivile

uniformerte politistillingene kode 1416 – Grensekontrollør/kode 1531 – Arrestforva-rer. Det er ennå mer betenkelig.

Jeg har tidligere stusset over at Politi- og lensmannsetaten blant en søknadsmasse på 400 kandidater i Østfold tilsetter tollere som grensekontrollører (formalkrav videregående skole/plettfri vandel), men med denne lønns-statistikken som bakteppe finner jeg en logisk sammenheng. Med et lønnsopprykk på 8–12 lønnstrinn er valget enkelt. Jeg er videre kjent med tilsvarende situasjon i Kirkenes der man selvsagt helst ønsker seg folk med erfaring fra kontrolltjeneste, og gir solide lønnstilbud til godt kvalifiserte kandidater.

LønnsøkningI det foregående var statistikken sortert

på lønnsnivå. Jeg har også sortert den på lønnsøkning. Lønnsøkningen beregnet i kro-ner fra 2009 til 2010 varierer fra 160.914,- til ÷1.313,-, og økningen beregnet prosent va-rierer fra 27,04 % til ÷0,39% (forklaring på negativ lønns-utvikling kan ligge i momen-tene nevnt innledningsvis). Lønnsvinnerne, uansett sortering (kroner eller prosent), altså nr. 1 og nr. 2 i rangeringen, er stillingene Statslos – kode 0111 (kr. 139.506,-/27,04 %) og Internasjonal rådgiver – kode 1392 (kr. 160.914,-/26,88 %).

Leser man statistikken sortert i kroner, kommer samtlige politifaglige stillinger (ikke påtalemyndigheten) + 2 sivile politistillinger (kode 1416 Grensekontrollør/kode 1531 Ar-restforvarer) på plassene nr. 3 til nr. 16 av de 177 stillingene! Lønnsøkningen utgjør fra kr. 79.613,- til kr. 59.541,-.

Leser man statistikken sortert i prosent, kommer samtlige politifaglige stillinger (ikke påtalemyndigheten) + 2 sivile politistillinger (kode 1416 Grensekontrollør/kode 1531 Ar-restforvarer) på plassene nr. 3 til nr. 16 av de 177 stillingene! Lønnsøkningen utgjør fra 20,68 % til 12,96 %.

Tollfaglige stillingerVåre etatsspesifikke tollfaglige stillinger plas-

serer seg som følger blant de 177 stillingene:Statistikk sortert i kroner lønnsøkning:Nr. 30: Kode 0050 – Førstetollinspektør – økning kr. 39.026,-Nr. 54: Kode 1225 – Tollinspektør – økning kr. 29.028,-Nr. 90: Kode 0053 – Tolloverinspektør – økning kr. 21.742,-Nr. 120: Kode 0046 – Tollbetjent – økning kr. 17.388,-Statistikk sortert i prosent lønnsøkning:Nr. 21: Kode 0050 – Førstetollinspektør – økning

da kun omfatte Tollvesenets stilling kode 1414 – Spesialrevisor.

SkatteetatenSkatteetatens stillinger plasserer seg som

følger blant de 177 stillingene:Statistikk sortert i kroner lønnsøkning:Nr. 38: Kode 1223 – Skatterevisor – økning kr. 34.010,-Nr. 98: Kode 1224 – Spesialrevisor – økning kr. 20.046,-Nr. 109: Kode 0037 – Ligningsrevisor – økning kr. 18.950,-Statistikk sortert i prosent lønnsøkning:Nr. 27: Kode 1223 – Skatterevisor – økning 8,88 %Nr. 100: Kode 0037 – Ligningsrevisor – økning 5,10 %.Nr. 121: Kode 1224 – Spesialrevisor – økning 4,37 %.Tollvesenets stilling kode 1414 – Spesialrevi-sor (med et spenn fra ltr. 49 til ltr. 80) kom-mer på plass nr. 167 av de 177 i Dagblad-sta-tistikken sortert i kroner, med en lønnsvekst målt til kr. 11.019,-. I statistikken sortert i prosent havner stillingen på plass nr. 163 av de 177, med en lønnsvekst målt til 2,80%. Om jeg tidligere har brukt beskrivelsen be-tenkelig, så er dette bedrøvelig.

Ytterligere skjerpet fokusSom sagt er det mange ulike vurderings-

temaer og flere usikkerhetsfaktorer i Dagbla-dets statistikk, men den gir likevel grunnlag for å stille spørsmålet: Var tollvesenet egent-lig en lønnsvinner i den grad Dagbladet fremstiller?

Dagbladets statistikk gjaldt hovedoppgjø-ret 2010, og viser at det er en stor jobb å gjøre. Mellomoppgjør 2011 er nettopp i havn, med forventet resultat. I hovedoppgjøret 2012 må fokus være ytterligere skjerpet, særskilt overfor de grupper som bevislig har vært tapere.

Jostein Pedersen

egentlig en lønnsvinner?10,40 %Nr. 30: Kode 1225 – Tollinspek-tør – økning 8,17 % Nr. 61: Kode 0046 – Tollbetjent – økning 6,02 %Nr. 75: Kode 0053 – Tolloverin-spektør – økning 5,54 %

Når det videre gjelder stillings-gruppene innenfor Toll- og avgiftrevisjon, så er dette et kapittel for seg. For det før-ste, så er stillingen kode 0052 – Tollrevisor ikke medtatt i Dagbladets statistikk. Relevant sammenligning er Skatteeta-tens revisorstillinger, men vil

side 24


Norsk Tollerforbund

Som en av to represen-tanter fra NT har jeg vært så heldig å få være med på en forsøksordning i regi av YS-Stat og Høg-skolen i Vestfold.

YS-Stat har i mange år gjennomført kurs for topptillitsvalgte, det nye er at det er mulig å ta eksamen som gir studiepoeng etter avsluttet kurs.

Tariffsystemet og personaljussKurset/studiet startet i fjor høst og har den

besnærende tittelen ”Tariffsystemet og perso-naljuss i staten”. De fleste som hører emnet griner på nesa, men dette er ikke et tørt og kjedelig kurs – snarere tvert om. Her har vi vært gjennom alt fra den nordiske modellen, jus i arbeidslivet til forhandlinger i praksis.

Kurset ble gjennomført med tre sam-linger samt en del pensum som må leses på egenhånd. Alle tre samlingene har vært veldig lærerike. Det har vært gode forele-sere, og mye interessant stoff. En del var

kjent fra før, men det er lenge siden jeg har vært på NTs tillitsmannskurs så det var bra med oppfriskning og påfyll.

Det var også godt å få bekreftet at en del var kjent stoff, og at jeg har lært mye i NT både via kurs og i praksis som tillitsvalgt. På kurset var det samlet tillitsvalgte fra mange av YS-S sine særforbund. Det var spennen-de å høre utfordringer fra andre etater og hvordan andre løser sine saker (eller noen ganger ikke…). Det kunne synes som om vi i det store og hele har det bra i ”vesenet” sammenlignet med enkelte andre.

Færre organiserte i NorgePå første samling lærte vi blant annet

om arbeidslivets spilleregler og den norske og nordiske modellen. De fleste vet sikkert at Norden også på dette området skiller seg ut fra andre land, men visste du at organi-sasjonsgraden blant arbeidstakere er lavere i Norge enn resten av Norden? I Norge er vi på vel 50 %, mens Sverige, Danmark og Finland har ca 70 % organiserte arbeids-takere bl.a. fordi organisasjonene forvalter arbeidsledighetstrygdekassene.

Jeg skal ikke påstå at den høye orga-nisasjonsgraden i Norden er det som gir lav arbeidsledighet, men at den nordiske modellen er en medvirkende årsak er jeg rimelig sikker på.

Tørt stoff blir spennendeMulig dette er for spesielt interesserte,

den første samlingen inneholdt mye mer som for eksempel Hovedtariffavtalen og Tjeneste-mannsrett. Høres kanskje tørt ut dette også. Det var det etter min mening ikke. Med gode forelesere og gruppeoppgaver blir for eksempel

Artikkelforfatteren, Britt Hilde Øiseth, ar-beider i Toll- og Avgiftsdirektoratet og har tidligere vært leder for Personalforeningen i TAD, nå 1. varamedlem i Sentralstyret.

Fagforeningskompetanse gir studiepoeng

oppsigelse eller forskjell på tjenestemannslov og arbeidsmiljølov ganske spennende!

Personlig synes jeg samlingen som var satt av til lønnsforhandlinger var den beste. Vi ble delt i fire grupper som skulle representere de fire hovedorganisasjonene og forhandle med staten. Vi jobbet og slet med lønnsberegnin-ger, datotillegg, årsvirkning og jeg vet ikke hva. Men det var utrolig lærerikt å se hvordan ”vå-rens vakreste eventyr” fungerer og ikke minst hvor vanskelig det var å få med arbeidsgiver på våre gode forslag. Jeg lærte at mye må være avklart før forhandlingene starter, underveis er det ikke tid eller rom til småjusteringer.

Noe for lokalforeningsledereEksamen var et kapittel for seg for en som

ikke har vært med på dette på mange år, men ikke verre enn at både kurset og eksamen kan anbefales på det sterkeste. Det er ikke bare å melde seg på, men er du ”topp-tillitsvalgt” innen NT-systemet er muligheten tilstede.

Personlig synes jeg kurset passer veldig godt for lokale tillitsvalgte og sentralstyre-medlemmer. Selv om vi denne gangen var to som deltok på kurset har NT kun en plass pr kurs. Det burde vært flere, slik at for eksem-pel ledere av lokalforeningene har mulighet til å ta denne utdanningen. Jeg skulle gjerne hatt dette mens jeg var lokalforeningsleder.

Samlet studiepoeng: ”Klassen” som deltok på YS stats topptillitsvalgtkurs fikk både kompe-tanse og studiepoeng etter endt eksamen.

side 25

[email protected]


Dobbelt Øst-Norge i årets tollercupÅrets tollercup ble avholdt i Bergen siste helgen i Mai. Den årlige samlingen med fot-ball, kubb og fest ble et vellykket arrangement med både sol og ekte bergensvær som ramme rundt.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Om ikke nivået er det høyeste skorter det ikke på humør og innsatsvilje under tollercupene. I årets utgave møttes 190 tollere til vennskapelig kappe-strid og etterlengtet gjensyn med kolleger fra hele landet. TØN ble historiske med seier i både herre og dameklassen – for sistnevnte er det første gang de tar med vandrepokalen hjem.

Trivelig fredagskveldFra tidlig morgen til sen ettermiddag ankom

tollere fra hele landet i fly, bil og en med motor-sykkel over fjellet. Noen benyttet en nydelig vårdag med tilløp til sol til å få med seg noen av Bergens severdigheter, Zacharias-bryggen og Fløibanen var populære turistmål. Kvelden samlet deltakerne på utestedet Dr.Livingstone hvor praten gikk livlig, mens grillmat ble servert.

Lørdags formiddag ble tilbrakt i Vestlandshal-len hvor kampene ble avviklet og vinnere kåret (se

resultatene nederst i artikkelen). Som seg hør og bør i Bergen by stilte tollerne for første gang med eget korps for å få opp stemningen i hallen. ”Nystemten” runget ut over banene før kampene satte i gang – til stor applaus fra tribunene.

Husk at du kan se langt flere bilder på NT Nett, www.norsktollerforbund.no og vårt fotogalleri på nettsamfunnet www.flickr.com/tollblad

les mer på neste side...

side 26


Norsk Tollerforbund

Variert underholdningEtter en lang og slitsom dag, ble den

ærverdige banketten gjennomført på ho-tell Scandic Bergen City. Arrangørene stilte med den ene overraskelsen etter den andre: Velkomsttale fra Bergens egen mr. Fotball – Davy Watne (til den nette pris av en glassflaske cola!), steppeshow med jentegruppen Reel Rythm, kjent fra Nor-ske Talenter, og en stand-up komiker som bygget opp til feststemningen. God mat blandet med premieutdeling og en forry-kende avslutning med sang og dans med bandet Turbostipend.

Arrangørene i Bergen kan se seg stolte til-bake etter sin innsats, og har lagt lista høyt for neste års arrangør. I 2012 er det i Kris-tiansand cupen skal gå av stabelen.

Resultater

Fotball:Mix-klassen ble vunnet av Farlig Tversover (blan-dingslag) som slo Nord-Norge 5-4 i finalen.

Dameklassen ble for første gang i historien vunnet av TØNs damelag. De slo Bergens Stolthet 1-0 i finalen.

Herreklasen ble vunnet av Team TØN som slo Tjuaguttane Tull 4-2 etter ekstraomganger.

Kubb:En ren nord-norsk finale hvor Egészégére vant over Tre små Kinesere.

Historiske: For første gang i historien brin-ger TØNs damelag med seg vandrepo-kalen hjem. De slo ”hjemmelaget” Ber-gens Stolthet med 1-0 i en spennende finale.foto:Ingvil Johannessen

Dagens Dobbel: Herrelaget fra Øst-Norge gjorde da-gen komplett for sin region, da de slo Tjuaguttane Tull (Bergen, selvfølge-lig red.anm.) etter ekstraomganger. Dermed ble det overvekt på flyet hjem til Moss Luft-havn Rygge for de-legasjonen fra TØN.foto:Ingvil Johannessen

Farlig Mix: Laget med stammen fra SNT, Farlig Tverso-ver, levde ikke opp til navnet og tok en fortjent 5-4 seier over Nord-Norge.foto:Ingvil Johannessen

SKÅL!: Gutta i fra Nord, Jon Even og Ragnar klinte til og slo alle i kubbkonkurran-sen. De stilte under navnet ingen kunne uttale, Egészégére, som rett og slett betyr skål - på ungarsk vel og merke! I finalen møtte de kolleger fra samme region, Tre Små Kinesere,som bare var to!foto:Ingvil Johannessen

side 27

[email protected]


Ett av lagene som har markert seg under de siste års tollercuper er Svinesund Kubb Com-pagnie (SKC).

Om de ikke alltid har vunnet, har de i flere år vært det laget som flest har lagt merke til. Klubben har organisert seg i Brønnøy-sundregisteret, mottar midler fra Grasro-tandelen, har egen reisekoffert med egne profilerte kubber og Konge, har gruppe på Facebook og ikke minst drakter og egen "manager". Til å være kun for moro har disse guttene lagt mye arbeid ned i å skape en ramme rundt seg selv.

I våres var de på "treningsleir" i Hellas, (se egen artikkel på neste side) og for de som følger dem på Facebook har sett at de også

ble avbildet i en gresk avis, mens de spilte kubb langs en av strandpromenadene på øya Kos. Oppmerksom-heten har nådd så langt at de nå er invitert til å delta i Europamesterskapet i Kubb, som går av stabelen i Berlin i Juli. Gutta i SKC lar selvsagt ikke denne sjansen gå ubenyttet fra seg og reiser ned for å repre-sentere Norge i EM.

Norsk Tollblad ønsker det første bedriftslaget i Tollve-senet som deltar i et inter-nasjonalt mesterskap lykke til. En reportasje fra EM i Berlin kommer på NT Nett etter at arrangemen-tet er gjennomført.

kubb i internasjonal klasse

Utmerkelser:Beste Mix-spiller: Torbjørn Hånes, Farlig TversoverBeste Damespiller: Kine Brox Strand, Bergens-StolthetBeste Herrespiller: Andreas Fosse, Tjuaguttane TullToppscorer damer: Laila Haukanes, Bergens Stol-het og Susann Faale, Team TønToppscorer herrer: Christer Malt, Tjuaguttane Tull

Se flere bilder fra tollercupen på NT Nett: www.norsktollerforbund.no

side 28


Norsk Tollerforbund

I tillegg til tollercup, så skal vi delta i EM i Berlin 23. juli. Kos ble valgt som reisemål, og i tillegg til SKC's 3 kastere som består av Ola Johnsen, Lars-Christian Flesjø og David Henriksen, var også Håvard Gau-stad med som motivator.

Kubb på brosteinAvreise var tidlig torsdag morgen den

5. mai fra Rygge. På Kos ble vi møtt med godt og varmt vær, rundt 25 grader og sky-fri himmel. Hotel Alexandria var plukket ut til å huse 4 tollere på tur, noe som ikke

reisebrev fra kos

I forkant av årets kubbsesong, besluttet Svinesund Kubb Compagnie (SKC) å reise til sydlige breddegrader for å forberede seg til årets konkurranser.tekst og foto: Ola Johnsen, Svinesund

var noe dårlig valg. Det å ha toppleilig-het med diger terrasse med utsikt over det meste av Kos var flott.

Kubbsettet var selvfølgelig med på tu-ren. Vi fant aldri noe gress å spille på, men det stoppet oss ikke. Første dagen endte vi opp i en sidegate ved hotellet. Det ble spilt på brostein. Som hyggelig tollere vi er, ble det til at vi inkluderte lokalbefolkningen i spillet. Spanderbukser hadde vi og på, og ungene som var og så på ble påspandert is. Etter å ha gjennomført den første tre-ningsøkta, ble nattelivet behørig testet.

I Hippokrates´ fotsporDag to var satt av til kulturelt inn-

slag. På Kos står det som regnes for å være Europas eldste tre. Dette platantreet skal visstnok ha kastet skygge over elevene når Hippokrates foreleste.

Utenom det vanlige: De er et bedriftslag i Toll-region Øst-Norge, men har lagt seg i selen for å lage oppmerksomhet rundt seg selv og kubbspillet. Det har brakt dem til EM i Berlin. Ola, Lars-Christian og David passer på å hol-de væskenivået riktig i den greske varmen.

side 29

[email protected]


På en restaurant ved dette treet kom vi i prat med et ektepar fra Nederland. De ble spurt: "Have you heard about the famous game kubb?" Noe de kjapt svarte nei på. Det endte med at spillet ble satt opp under Hip-pokrates sitt tre og den nederlandske herre-mannen fikk anledning til å spille med oss. Det må nevnes at underlaget var rullestein.

På vei tilbake til hotellet etter å ha spilt noen omganger, var vi tørste etter dagens strabaser. På et av byens vannhull, kom vi i snakk med en journalist. Han var selv-følgelig nysgjerrig på hva kubb var. Lars-Christian og Ola var jo ikke vanskelige å be, så spillet ble rigga opp på utsiden av dette vannhullet, hvorpå han fikk en liten innføring samt at det ble tatt bilder og på-følgende intervju.

Trening og rekreasjonEn god del av den siste dagen ble brukt

til å skaffe seg litt farge og rekreasjon. Ho-tellets betjening var behjelpelige med å skaf-fe solsenger til oss. Etter mange soltimer og hvor væskeinntaket ble passet på, ble etter-middagen avsluttet med en omgang kubb på terrassen. Underlag var nå fliser.

Etter nok en godt gjennomført tre-ningsøkt, skulle siste måltid på gresk jord inntas. Var kanskje ikke så heldige med valg av restaurant denne gangen, men gla-de gutter som vi er så gikk det og.

Midt i jordskjelvetSå var det søndag og avreisedag. Man

kan trygt si at dagen startet med et brak. Et jordskjelv målt til 5,2 på Richters skala gjorde at nattens inntak av fludium for-svant litt fortere ut av kroppen enn den

vanligvis hadde gjort. I tillegg så hadde vi en taxitur fra helvete fra hotellet og ut til flyplassen. En strekning på 35 km som ble unnagjort på 26 minutter. Det må nevnes at taxisjåføren hadde tre stopp underveis i forskjellige bladkiosker for å se etter en spesialutgave av en avis.

Etter en laaaaang flytur hjem, var vi endelig tilbake på norsk jord. Vi var alle enige om at vi hadde hatt en fin tur, og treningsleiren hadde vært helt perfekt.

Med kastehilsen fra SKC

Gutta på tur (øverst): Lars-Christian Flesjø (fra venstre), Ola Johnsen, David Henriksen og Håvard Gausdal (foran) hadde en litt annerle-des oppladning til tollercupen i år).Historisk grunn (i midten og til venstre): Kubb-spill under treet hvor Hippokrates formentlig foreleste i antikkens tid.

side 30


Norsk Tollerforbund

Ferien er over oss, og med den dukker det gjer-ne opp spørsmål om-kring rettigheter til ferie-penger, sykdom i ferien, krav og rettigheter. Her er noen råd på veien.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Juni er en gledesmåned for mange, da kom-mer feriepengene inn på konto og for de al-ler fleste er dette en kjærkommen økning av vanlig månedslønn.

Beregning av feriepengerSom ansatt i Staten får vi utbetalt lønn

hver måned, så også når vi har tatt ut ferie. Men for mange er det vrient å ha oversikt over hva man faktisk skal ha utbetalt i feriepenger.

Feriepengene utgjør 12% av din brutto-lønn i foregående år. På lønnsslippen din står det en kolonne for feriepengegrunnlag, men den summen er ikke lik det du får ubetalt i juni. Grunnen til dette er, som nevnt over, at vi lønnes hver måned som om vi er på jobb, og derfor justeres lønnen i juni tilsvarende.

Dette har du krav på

Feriepenger for ferieåret 2011 opptjente du i opptjeningsåret 2010. I Staten/tollvesenet medfører dette kort fortalt at du får lønn i den tiden du har ferie og eventuelt utbetalt forskjel-len fra lønn og opp til 12%. Har du bare vært ansatt i deler av opptjeningsåret 2010 har du opptjent feriepenger for tilsvarende del.

Følger en fast mal.Du får utbetalt vanlig månedslønn + ferie-

pengegrunnlaget, før det trekkes fra dagslønn for 25 feriedager. Dette utgjør netto utbetalt månedslønn i juni, før beregning av faste og va-riable tillegg/trekk (slik som b-tillegg, nattkom-pensasjon, overtid etc.). Se faktaboksen.

Ikke skattefrie pengerDet som er spesielt med feriepenger i Staten,

er at det tilsvarer flere feriedager (25) enn det er virkedager i juni (20). Dermed må utbetalin-gen til deg korrigeres for den femte ferieuken. Teoretisk kunne man ha valgt å gjøre dette ved

å trekke oss for en ukes lønn i juli, men man har valgt å gå for å trekke ut alle feriedagene i den måneden lønna er litt mer romslig (juni).

Det er imidlertid en myte at feriepengene er skattefrie. Det trekkes ikke forskuddskatt av fe-riepengene, til gjengjeld trekkes du litt ekstra skatt gjennom resten av året. Så den totale skatten be-regnes av årslønna di - inkludert feriepengene.

Dersom feriepengene blir utbetalt i opptje-ningsåret må du betale skatt av dem. Venter du med å ta ut feriepengene til ferieåret starter vil du ikke bli trukket i skatt. Dersom du slutter i tollvesenet for å gå til en annen statlig stilling overføres normalt ferien til den nye stillingen.

Permisjon eller opphørEtter Ferieloven skal det du har til gode av fe-

riepenger hos arbeidsgiver utbetales når du slutter i Tollvesenet. Når du avslutter din tjeneste har du krav på å få utbetalt feriepenger for den delen av fe-rien som er opptjent men ikke avviklet (§11 nr 3).

Avvikling av ferieDen 5. ferieuka kom som resultat av lønns-

forhandlinger våren 2000. Det betyr at den er nedfelt i Hovedtariffavtalen (HTA). Alle ar-beidstakere som tiltrer senest 30.september i fe-rieåret har krav på full feriefritid. Arbeidstakere som tiltrer etter dette tidspunktet har rett til 6

HvA er FeriepeNger

side 31

[email protected]


virkedagers ferie. (§7) Arbeidstakere kan kreve at hovedferien som omfatter 15 virkedager gis i hovedferieperioden 1. juni-30.september. Det-te gjelder likevel ikke arbeidstakere som tiltrer i stillingen etter 15 august i ferieåret. (§5 nr 3)

Restferien på en uke + "grodag" kan en kreve gis samlet innenfor ferieåret. (§7 nr 2) Arbeidsta-ker kan også kreve at den avtalefestede delen av fe-rien (HTA: 4 ekstra feriedager) gis samlet innen-for ferieåret, jf. ferieloven § 7 nr. 2, og på en slik måte at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås.

I protokollen fra tariffoppgjøret 2000 oppfor-dres de sentrale parter, lokale arbeidsgivere og til-litsvalgte til å plassere den avtalefestede ferien slik at kravet til effektiv tjenesteproduksjon og et godt ser-vicetilbud til publikum blir ivaretatt. For eksempel ved at avtalefestet ferie tas i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påske, jule- og nyttårshelgen.

Det er også verdt å merke seg at du kan kreve å få fastsatt ferien senest 2 måneder før ferien tar til (§6 nr 2).

Overføring av ferie.§7 nr 3 sier at arbeidsgiver plikter å sørge

for at arbeidstakeren gis rett til å ta ut ferie i ferieåret. Ferie som i strid med loven ikke er av-viklet ved ferieårets utløp skal overføres til neste år. Dette er nytt av året, slik at det ikke lengre er noen begrensning på hvor mye ferie du kan overføre fra ett år til ett annet. All ferie som er opparbeidet og ikke tatt ut skal overføres til det påfølgende ferieåret.

Det er ingen begrensning i antall dager. Ar-beidstakeren gis imidlertid rett til å inngå en skriftlig avtale om avvikling av inntil 10 virke-dager forskuddsferie og inntil 10 dager overfø-ring av ferie til det påfølgende ferieår. I tillegg kommer skriftlig avtale om overføring av ferie til det neste ferieåret etter hovedtariffavtalen (HTA pk 6.10 avtalefestede feriedager).

Syk under ferien.

Endring av oppsatt ferie

Om arbeidsgiver ønsker å endre oppsatt fei-re, skal dette drøftes med arbeidstaker (§6 nr 3) Endring av ferien kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Arbeids-giver skal drøfte spørsmålet om endring med arbeidstaker. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingene.

Erstatning for endret ferie.Under drøftingene om endring av ferie

plikter arbeidstaker å gi opplysninger om mer-utgifter som vil bli krevd erstattet. Arbeidsta-keren kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av fe-rien. Merutgifter som arbeidstakeren ikke har gitt opplysninger om under drøftinger, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de frem-står nærliggende som følge av omleggingen.

Ifm endringene som kom i Ferieloven 1. ja-nuar 2009, ble det også åpnet for å gi erstatning for tapt velferd dersom arbeidsgiver ikke sørger for at du får den ferien du har krav på i løpet av året.

Les mer om ferie på NT Nett:Gå inn på www.norsktollerforbund.no, der finner du du blant annet disse lover og avtaler og lenker:

Statens personellhåndbok•Hovetariffavtalen•Ferieloven•Arbeidstilsynet.no•

I denne artikkel er virkedager beskrevet med fem dager i uken - enkelte andre steder kan du oppleve å se at det står 30 dager (seks pr uke) - dette fordi ferie-loven opererer med lørdag som virkedag (i eksemplene nevnt i denne artikkel er det trukket lønn for 25 virkedager i året, det er dette som er det korrekte antallet når man beregner feriepenger.

- Og HviLke reTTigHeTer HAr MAN OMkriNg Ferie?

Begreper:Hovedferien: Tre uker (15 virkedager)Restferien: En uke + ”grodag” (5 +1 virke-dager)Avtalefestet ferie: 4 virkedagerEkstraferie: Ekstra ferieuke for ansatte over 60 år (fem virkedager)

A r b e i d s t a -ker som blir helt arbeidsufør før ferien kan kreve at ferien utsettes til senere i ferie-året. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeids-taker skulle hatt før ferien.

Ansatte som har vært helt arbeidsufør i ferien kan kreve at et tilsvarende antall virke-dager utsettes og blir gitt som ny ferie senere i ferieåret. (Særavtale for statsansatte). Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremset-tes så snart som mulig etter at du er tilbake på arbeid. Det gis bare utsatt ferie for den del av feriefritiden som dekkes av legeerklæringen.

Dersom du ikke får mulighet til å avvikle ferien på grunn av sykdom har du krav på å få overført 10 virkedager til neste år.

eksempel på utregningOppgitt på lønns- og trekkoppgaven:

Årslønn: 400.000•Månedslønn juni: 33.333,-•Feriepengegrunlag for 2010: 360.000•

Dette gir følgende tall:12% feriepenger = 43.200,- (360.000*12%)Dagsats = 1538,50 (400.000/(52 uker * 5 dager))

Lønns- og trekkoppgaven for Juni vil da se slik ut:Lønn juni 33.333,-Feriepenger 2011 43.200,-Dagsats * 25 - 38.462,5Netto utbetalt ordniær lønn Juni 38.070,50

Etter dette vil det eventuelt bli lagt til overtid, natt-kompensasjon, helgetillegg mv (alle trukket skatt).

Merk at det ikke trekkes tabellskattetrekk for ordinær lønn og feriepenger i juni måned. - derfor blir den re-elle forskjellen på hva om ubetales i juni kontra andre måneder langt større enn de snaue 5.000,- som er netto utbetalt og ordinær månedslønn i ovenstående eksempel.

side 32


Norsk Tollerforbund

Å arbeide i grensekon-trollen er en risikofylt jobb. Vi håndterer men-nesker som utfører grove kriminelle handlinger.

innsendt av: David Mathisen, Svinesund

Mange av de menneskene vi håndterer, har gjort kriminali-tet til et levebrød. Mange ferdes også i miljøer der respekten for medmennesker, menneskeliv og samfunnets forordninger er liten og i enkelte tilfeller fraværende.

Vanskelig å håndtereUnder tjeneste møter tollve-

senet mennesker i ulike situasjo-ner. I en tollkontroll er samspillet med kontrollobjektene en viktig strategi med tanke på å avdekke kriminelle forhold. I noen situa-sjoner må tjenestemenn benytte ulike grader av makt. Situasjo-ner med høyt konfliktnivå er ofte særlig krevende å håndtere.

Jeg vil hevde at ledelsen i tollvesenet tar for lett på sikker-heten til sine operative tjeneste-menn i grensekontrollen. Etaten er dårlig på å risiko– og sikker-hetsvurdere hvilke situasjoner tjenestemenn kan komme opp

i, og hvordan tjenestemenn skal få kontroll på en gitt situasjon.

Mer opplæring og trening både i konflikthåndtering og pågripel-sesteknikker, samt å ha riktig verneutstyr tilgjengelig er straks-tiltak, for å bedre sikkerheten til våre operative tjenestemenn.

Bistand milevis unnaEt eksempel på tollvesenets

dårlige risiko– og sikkerhetsvur-deringer er når tollvesenet har mobile patruljer langs grensen. I region Øst-Norge finnes det flere titalls mindre grenseover-ganger som krever tollvesenets tilstedeværelse. I mange kon-trollsituasjoner er bistand fra egne tjenestemenn og politi mi-levis unna.

Mange områder langs riks-grensen har varierende dekning både på mobil og samband. I mange kontrollsituasjoner er tjenestemenn nærmest overlatt til seg selv uten mulighet til å til-kalle forstekninger, og uten mu-lighet til å forvare seg mot tru-ende og voldelige personer pga manglende verneutstyr. Dette er en uholdbar situasjon.

Arbeidsgiver har ansvaret for at de ansatte til enhver tid har nødvendig opplæring/trening og verneutstyr som forebygger skader på egne mannskaper. Slik situasjonen er i dag tar ikke

arbeidsgiver det ansvaret på al-vor. Verken opplæringen på kon-flikthåndtering eller verneutsty-ret vårt er tilfredsstillende.

VerneutstyrTollvesenet har behov for et

virkemiddel som ledd i den al-minnelige kriminalitetsbekjem-pelsen på grensen, og særlig for å håndtere voldelige og truende personer i en kontrollsituasjon.

Samtidig er det viktig å iva-reta sikkerheten til våre tjenes-temenn og allmennheten på en tilfredsstillende måte. Pepper-spray er et virkemiddel som kan gi tjenestemenn en større trygg-het i vanskelige situasjoner.

Det er umulig å forutsi hvilke situasjoner som kan inntreffe i en kontroll. Uakseptabel atferd, beru-selse, aggressive/ truende perso-ner, psykiatriske ustabile personer, bevæpnede personer, rømninger, personer som nekter å følge på-legg fra tjenestemenn etc.

Ut av kontrollI dag har ikke tjenestemenn

verneutstyr til å håndtere en situasjon som kommer ut av kontroll. Pepperspray er et vir-kemiddel som kan gi tolltjenes-temenn en større trygghet i en slik situasjon. I mange tilfeller vil peppersprayen virke preven-tivt og det vil være nok å advare

Verneutstyr og konflikt-

Grov kriminalitet: Stadig flere av tollvesenets kontrollobjekter havner her, bak lås og slå. Kon-sekvensen av å bli tatt av tollvesenet kan gjøre faren for konfliksituasjoner stor, og dermed økt risiko for skade på tjenestemenn.

side 33

[email protected]


en aggressiv/voldelig person at personen vil bli sprayet om ved-kommende ikke etterkommer tjenestemennenes pålegg.

Mange i tollvesenet er mot-standere av at etaten skal inn-føre nytt verneutstyr som f. eks pepperspray. Jeg mener at de som er imot å innføre nytt ver-neutstyr må ta på seg ansvaret, den dagen en av våre kollegaer kommer i en vanskelig situasjon og ikke har noe å forvare seg med. Pepperspray er verneut-styr som vil gi tjenestemenn en tryggere hverdag

PrøveprosjektJeg ønsker ikke at tollvese-

net skal kjøpe inn pepperspray og dele ut til alle operative tje-nestemenn. Jeg ønsker et prø-veprosjekt hvor hver region må vurdere sitt tjenestebehov for pepperspray. Alle tollsteder i alle regioner skal ha pepperspray til-gengelig, men regionen må selv vurdere om peppersprayen skal lagres på stasjonen, i tjeneste-bilene eller om tjenestemenn skal ha det på seg. Om tjenes-temenn skal ha peppersprayen på seg, skal sprayen bæres i tje-nestebeltet, i et tilhørende sort etui på en anonym måte.

All bruk av pepperspray skal skje innenfor klare og faste ram-mer. Dette dreier seg om hold-ning og etikk hos dem som skal bruke det, og i bunnen skal det ligge klare retningslinjer for bru-ken. Det er bare operativt perso-nell som har gjennomgått grun-dig opplæring som skal kunne bruke dette vektøyet.

Opplæringen innebærer også at tjenestemennene skal kunne iverksette eventuell nødvendig førstehjelp og foreta rensing av en person som er blitt eksponert for pepperspray.

håndtering

KonflikthåndteringI vår jobb risikerer vi å kom-

me opp i vanskelige situasjo-ner som trusler, voldshendelser og krisesituasjoner. Å bli utsatt for vold eller andre alvorlige påkjenninger kan gi sterke et-tervirkninger. De fleste klarer å reise seg etter en voldshendelse eller krisesituasjon, men ikke alle. Å komme seg gjennom en traumatisk opplevelse kan være vanskelig. Det kan også ta lang tid før du finner tilbake til deg selv og ditt vanlige liv.

I løpet av mine 4 år i grense-kontrollen har jeg fått delta på 2 kurs som har tatt for seg på-gripelsesteknikk/konflikttakling. Da er kurset fra tollskolen in-kludert. Kanskje arbeidsgiver er strålende fornøyd med det, men jeg er langt ifra fornøyd.

Trening i konflikthåndtering og pågripelsesteknikker burde vært obligatorisk minst et par timer hver måned for operative

tjenestemenn. Pågripelsestek-nikker må holdes ved like for å ivareta sikkerheten til egne mannskaper, den pågrepne og allmennheten. En pågripelse skal skje konsekvent og på en profesjonell måte. Desto len-ger tid en pågripelse tar, desto større er risikoen for at noen av de involverte parter blir påført unødvendige skader.

God vernevestAvslutningsvis vil jeg gi ros

til etaten for at alle operative tjenestemenn i grensekontrol-len får en personlig vernevest av høy kvalitet. Paradoksalt får vi en vernevest som beskytter oss mot slag/spark, knivstikk og håndvåpen med kaliber fra 9 mm til 0,357 Magnum, men ikke noe å forsvare oss med i en gitt situasjon.

Ingen vet hva som kan skje i morgen.

David MathiesenTollinspektør, Svinesund tollsted

Tenker sikkerhet - alltid: Svensk tollvesen inn-førte for et par år siden batong og pepperspray som verneutstyr for sine tjenestemenn, i tillegg til en omfattende satsing på trening og opplæ-ring i pågripelsesteknikker og mental konflikt-håndtering.

God beskyttelse: Vernevesten gir beskyttelse når man bli angrepet, men forebygger eller stanser ikke et angrep på tjenestemannen.

side 34


Norsk Tollerforbund

Dersom antallet organi-serte i arbeidslivet skal beholdes på dagens nivå, eller økes, blir foreninge-nes og forbundenes ar-beid stadig viktigere.

tekst og foto: Karl-Martin Husebæk, Åsnes

Å synliggjøre arbeidet og dets viktighet, samt skape engasjement og forståelse blant de unge arbeidstakerne, kan vanskelig gjø-res uten å jobbe inn mot og med unge ar-beidstakere.

NT på flere fronterNorsk Tollerforbund er i dag aktive i

flere organ innen YS. Gutta på forbunds-kontoret har travle dager i ulike utvalg og komiteer. Norsk Tollerforbund er en viktig bidragsyter til YS, selv om ”vi” er et nokså lite forbund i hovedsammenslutningen.

Vi har i flere år sett en liten post i Lands-møte papirene; ”YS-Ung. Ingen deltakelse på grunn av manglende kandidater.”

I 2009 fikk jeg vite om YS-Ung og stilte meg til disposisjon. Etter noen besøk og mø-ter på forbundskontoret vinteren 2009/2010

deltok jeg på mitt første møte i YS-Ung Fo-rum på vegne av Norsk Tollerforbund.

Hva er så YS-Ung?”YS-Ung skal gjøre YS attraktiv for

unge og fremtidige arbeidstakere og skal ivareta de unges interesser og rettigheter.”

Sagt på en litt annen møte ønsker YS-Ung å fronte ungdomspolitiske saker nasjo-nalt og internasjonalt. Videre jobbes det for å øke kjennskapen til fagforeninger og fagfo-reningsarbeid. Det er også viktig å stimulere til samarbeid og erfaringsutveksling mellom de ulike forbundene under YS-paraplyen. Et annet naturlig mål er å rekruttere, motivere og engasjere unge arbeidstakere.

Som alle andre organ har YS-Ung en leder på toppen, i dag er det Johan Lind-strom (STAFO) som sammen med Ung-domsrådgiver i YS, Goran Scekic, står for den daglige driften. Videre er YS-Ung bygd opp rundt to fora.

YS-Ung ForumYS-Ung Forum er åpent for deltakere

under 35 år fra de ulike YS forbundene. Forum er ment som en møteplass for unge tillitsvalgte der kunnskap og erfaringer ut-veksles. Møtene har alltid et faglig tema med interne og/eller eksterne forelesere.Temaer som ble berørt i 2010 var

lover og rettigheter i arbeidslivet•

Hva er Ys Ung?

sosiale medier•psykisk helse samt•hovedavtalen og hovedtariffavtalen. •

RådetOver Forumet finner vi Ung-Rådet.

Rådet består av leder og fire medlemmer samt tre varamedlemmer som oppnevnes av sentralstyret etter forslag fra organisa-sjonene (forbundene). Rådet er bidragsyter samt rådgivende organ for YS sentralstyre i saker som angår ungdomspolitiske saker i vid sammenheng. I tillegg nedsettes det prosjektgrupper i forhold til enkeltsaker dersom dette er nødvendig.

Pensjon for yngreFredag 15. april ble det avholdt møte i

YS-Ung Forum med fokus på "Hva inne-bærer pensjonsreformen for yngre arbeidsta-kere". Foredragsholder, YS-advokat Ørnulf Kastet redegjorde for temaet. Vi fikk en gjen-nomgang med litt historie fra starten i 1917 via de forskjellige løsningene frem til dagens ordning. Hvorvidt den nye reformen slår godt eller dårlig ut var til tider noe vanskelig å se, men at siste ord er sagt i denne debatten er jeg vel ikke alene om å tvile på.

Videre artikler fra NTs representant i YS Ung vil bli fortløpende publisert på NT Nett

side 35

[email protected]


Vanligvis drar man til et ho-tell eller konferansesenter når man skal på kurs. Kof-ferten pakkes med sikte på hva man skal ha på seg på kurset, innesko og skift til kvelden, osv.

tekst og foto: Kirsten Ofverlind, PiT

Det var noe annerledes å pakke for tur denne gang. Deltakerne fikk beskjed om å ta med sengetøy,håndkle og at man måtte gi beskjed om evt. allergi i forhold til innkjøp av mat.

Konferanse på feriehjemmetMed dette som utgangspunkt ble kon-

feranse for lokalforeningenes ledere og kasserere gjennomført 4.– 5. mai 2011 i skjønne omgivelser på Larkollen feriehjem. NT hadde regien og samtlige lokalforenin-ger var representert.

Selve konferansen ble holdt på det nærliggende grendehuset. Der var det en-kel innretning med benker og bord i en halvsirkel med akkurat tilstrekkelig plass til 16 deltakere.

Det ble lagt opp til en informativ del

Med en annerledes ramme rundt

med hovedfokus på nytt medlemsregister, Norsk Tollerforbunds begravelses og un-derstøttelsesfond, og journal- og arkivruti-ner. Forelesere var NTs egne Jon Thesen (1. nestleder), Stein Borvik (politisk rådgiver) og Hans Helge Fredriksen (kasserer).

En viktig del av kurset var diskusjoner og erfaringsutveksling mellom lokalfo-reningene. Der var gode diskusjoner og løsninger på de forskjellige og sammenfal-lende utfordringene lokalforeningene har.

Mat og ryddingVi var heldige med været og da kvelden

Felles ansvarfor maten (til høyre): Maten lagde kursdeltakerne selv - og måltiden ble selvsagt inntatt i friluft når værgudene viste seg å være på godt humør.

kom, ble grillen fyrt opp. Det ble delig grillmat med tilbehør laget i god samar-beidsånd. Det samme gjaldt rydding og vasking før avreise dagen derpå. Vi kunne konkludere med at dette har vært en både nyttig og sosialt god samling for tillitsvalg-te kollegaer.

I solveggen: Kasserer i MNT (og sentralstyremedlem) Jostein Pedersen sammen med av de kursansvarlige, Stein Borvik nyter sola under en av pausenen programmet.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Vi har en ting til felles med andre banker.Vi elsker å se våre kunder vokse.

Foto

: Rob

Veld

huis

Lett å snakke med

norsk tolllblad 03-2011

Documents