Individvurdering i K06

Kontaktpersoner/veiledere 27.8.09

Innhold –i PPU-forelesningen om elevvurdering

Noen innganger

Vurdering - begrepene

Hva styrer vurderingen?

Læreplanverket

Forskriften til Opplæringsloven NY

Utdanningsdirektoratet

Taksonomier – viktige hjelpemidler

Noen eksemplifiseringer fra sentrale fag

Noen hjelpemidler

Stilmakeren

” I gymnaset skrev jeg av og til stiler for andre – en stil til T (en 4er i dag) kostet fem kroner. En stil til Mg (en 5er i dag) kostet ti. Kunsten var å skrive slik at norsklæreren ikke gjenkjente min form – altså få stilen til å ligne på det kameraten min selv kunne skrevet. Så jeg la inn noen typiske skrivefeil og uttrykk hentet fra stiler han selv hadde skrevet før.”

En firer må være like mye verdt over alt

” I 30 år har han tatt imot elever fra ungdomsskolene i

Bærum. Han kan raskt forutsi hvilke (elever) som vil falle en halv karakter , en hel karakter eller enda mer i løpet av Vg1.

Det er naturlig at karakterene faller når elevene begynner på videregående. Men det er et mye større problem at karakterene ikke forteller det samme ved de forskjellige skolene. En 4er må være like mye verdt uansett – både på ungdomsskolene og på videregående skole.

Leif Kristensen, studieinspektør Valler videregående skole

Klager på karakterer

Tall fra ti fylkesmenn viser at de fleste av elevene som klager, får medhold i sin klage på karakteren, nærmere bestemt 55 prosent.

I Oslo og Akershus, som har de fleste elevklagene i landet, var det hele 73 prosent av elevene som fikk medhold etter klageprosessen, viser 2008-tallene fra Fylkesmannen. Det er en oppgang fra 2007, da 65 prosent fikk medhold.

Elevorganisasjonen mener tallene viser hvor tilfeldig standpunktkarakterene blir satt.

Vurdering – begreper vi vil møte

Vurdering med og uten karakter

Individ-, gruppe- eller målrelatert vurdering.

Formativ vurdering (prosess)

Summativ vurdering (produkt)

Vurdering for læring

Vurdering av læring

Underveisvurdering - halvårsvurdering

Sluttvurdering

Standpunktkatakter

Eksamenskarakter

Situasjonsbeskrivelse og bakgrunn for endringene

Forskere har konstatert et misforhold mellom undervisning orientert mot faglige mål og karaktersetting – og tilpasset opplæring og uformell vurdering.

Skolen har et system for elevvurdering der krav og forventninger til elevene blir diffuse og ubestemte –preget av urealistiske forventninger.

Stor bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte faglige standarder og produktkrav.

(Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet: Elevvurdering i Kunnskapsløftet april 2006)

Fem hovedutfordringer knyttet til vurdering

1. Praksisendring fra grupperelatert vurdering til målrelatert vurdering.

2. Praktisering av objektiv og rettferdig karaktersetting på ungdomstrinnet og i videregående skole – i fag uten nasjonale prøver.

3. Praktisere skillet mellom vurdering for læring og vurdering av læring – tydeligere og sterkere.

4. Lage og gjennomføre muntlig eksamen på 10. trinn og i avslutningsår i videregående skole – mange beslutninger.

5. Læreplanenes nakne kompetansemål. Dekomponering til delmål/læringsmål. Kriterier /kjennetegn på vurdering.

Hensikten med vurdering

1) Utvelging og seleksjon til videre utdanning og arbeid

2) Gi elevene informasjon om egen framgang og danne grunnlag for videre læring

3) Gi lærer og institusjonen informasjon om sterke og svake sider ved utdanningen

4) Signal om hva som er sentral og viktig kunnskap innenfor et område

(Eggen, forelesning PPU 2008)

Læreplanverket K06

Forordninger om vurdering

K06 Vurdering i faget norsk Standpunktvurdering

Norsk 10. årstrinn. Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og én i norsk muntlig.

(Vg1 Studieforberedende utdanningsprogram. Elevene skal ha to standpunktkarakterer, en i norsk skriftlig hovedmål og en i norsk muntlig).

(Vg2)Vg3 Studieforberedende utdanningsprogram Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og en i norsk muntlig.

Forskrift til opplæringsloven

Siste endret 1.8.2009

De viktigste endringene – som Utdanningsdirektoratet sier det

Ett felles kapittel for grunnskolen og videregående opplæring

Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål

Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet

Planmessig samtale med eleven minst hvert halvårogså i grunnskolen

Tydelige krav til elevens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen

Rett til vurdering (§3-1)

Eleven har rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringa.

Det skal være kjent for eleven

hva som er målene for opplæringen

hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen

hva som er grunnlaget for vurderingen

NYTT

Spesifiseringen av hva vurdering dreier seg om – og hva som skal være kjent for eleven

Formålet med vurdering (§3-2)

Formålet med vurdering i fag

Fremme læring

Uttrykke kompetansen til eleven

Både underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget

Underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i sammenheng for å bedre opplæringen. Kunnskap om elevens utvikling i fag gjennom underveisvurdering gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakterer i fag.

NYTT

Hele avsnittet med §3-2.

Merk spesielt sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter.

Tidligere avgrensning av underveisvurdering (§3-3 og 4-4)

Underveivurdering skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til elevene og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gje både med og utan karakter.

Grunnlaget for vurdering i fag (§3-3)

Grunnlaget – de samlede kompetansemålene i faget

Forutsetningene til eleven skal IKKE trekkes inn. Unntak KRØ –u.trinnet

Lærer skal så langt råd er skaffe seg tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse

Eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at lærer får et grunnlag

Stort fravær, manglende deltakelse i planlagte vurderingssituasjoner eller andre særlige grunner kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter mangler.

NYTT . Det famøse ”på det tidspunkt vurderinga skjer” - tatt ut.

Merk også: Eleven har PLIKT til å møte og delta

Tidligere formulering om Grunnlaget for karakter (§3.7 og 4.7)

Grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakterane skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har opp på det tidspunkt vurderinga skjer, og ut fra det som er forventa på tidspunktet.

Eksamen (del V §3-25)

Eksamen skal organiseres slik at eleven får vist sin kompetanse i faget. Eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven slik denne kommer fram på eksamen.

FØR Eksamen skal organiserast slik at eleven får vist både bredde og dybde (breidd og djupn) i kompetansen sin i faget TATT UT

Fra utdanningsdirektoratet

Brev, hefter og veiledninger

”Bedre vurderingspraksis” -kompetansemålene

Kompetansemålene må brytes ned til delmål - ”etapper” – på veien til full mestring.

Delmål – hva som skal mestres.

Kjennetegn – beskriver kvaliteten på det som skal mestres.

”Bedre vurderingspraksis”- kjennetegn

Kjennetegn – vurderingskriterier på måloppnåelse.

Kjennetegn på måloppnåelse beskriver hva som er høy – lav måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i faget.

Kjennetegnene detaljerer hva kompetansemålene sier at elevene skal mestre etter endt opplæring.

”Bedre vurderingspraksis” –felles forståelse

Det finnes ingen oppskrift på lik og rettferdig vurdering - som gjør vurderingen uavhengig av hvor eller hvem.

Hva kan skape en …

..felles forståelse av hva kompetansemålene krever av elevene?

..felles oppfatning av hva som er kjennetegn på høy og lav måloppnåelse?

Svar: Tolkningsfellesskap

Veiledninger –læreplanfortolkning og vurdering

Matematikk, norsk og kroppsøving har kommet.

Samfunnsfag, naturfag, fremmedspråk, engelsk, samisk som 1. språk, samisk som 2. språk, finsk som 2. språk, morsmål for språklige minoriteter, grunnleggende norsk for språklige minoriteter –kommer våren 2010

http://www.udir.no/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd.html?id=586

Taksonomisk belysning

Kjennetegnsutvikling

Blooms kognitive modell:

Vurdering

Syntese

Analyse

Anvendelse

Redegjørelse/Forståelse

Gjengivelse

Blooms kognitive klassifiseringssystem

Begrunnelse

behov for et system for å klassifisere utfordringer i læreplaner, undervisning, tester og prøver.

behov for et system som lettet kommunikasjonen innad i skolen (elever og lærere) og utad (foreldre)

Klassifiseringsystemet er hierarkisk

Eleven mestrer de lavere nivåene på høyere nivåer

Kunnskap

Eleven husker spesifikke fakta – hendelser, størrelser, fenomener – organiserer informasjon

Redegjørelse (forståelse)

Eleven kan beskrive – også med egne ord – det som er lært

Anvendelse

Eleven kan ta i bruk det lærte – for eksempel prinsipper, regler – i løsning av andre problemer.

Analyse

Eleven viser dyktighet i å dele opp eller bryte ned helheter – og forstår sammenhengen mellom dem

Syntese

Eleven viser dyktighet i å sette sammen deler eller elementer slik at de danner en helhet

Evaluering/vurdering

Eleven viser dyktighet i å foreta ulike typer avveininger og vurderinger

NB En beskrivelse - lav taksonomi - av kompliserte situasjoner og problemstillinger kan være et uttrykk for høy måloppnåelse.

Vurdering

Syntese

Analyse

Anvendelse

Forståelse

Gjengivelse

Blooms kognitive modell:

Gje

ng

ive

lse

Fo

rstå

els

e

An

ve

nd

els

e

An

aly

se

Syn

tese

Vu

rde

rin

g

Nivåer Områder

NIVÅ FERDIGHETER SPØRREORD

1. Huske Å gjengi informasjon Hva, hvem, hvor, når….

2. Forstå Å forklare med egne ord, vise, velgeeksempler, disponere stoff

Hva, hvem, hvor når og hvordan

3. Bruke Å demonstrere, dramatisere, illustrere på nye kreative måter

Hva, hvem, hvor, når, hvordan og litt hvorfor.

4. Analysere Å dele opp i undertema og sammenligne. Undersøke hypoteser.

Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor. ”Hvordan henger det sammen at…”

5. Vurdere Å argumentere, forsvare, bedømme Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor – men lengre svar, mer personlig tenkning, relatere til oss!

6. Konkludere Å sammenligne egne erfaringer og meninger, drøfte , bedømme trekke slutninger og beslutte.

Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor – men fyldigere svar, mer personlig tenkning, velge retning!

Tredelt taksonomi som er brukt i læreplanarbeidet

KOMPETANSENIVÅ

Lavt

Middels

Høyt

KOMPETANSEKRAV

Reproduksjon

gjengivelse

Anvendelse, bruk

Vurdering, analyse drøfting

Reproduksjon

Eleven skal kunne gjenkjenne eller gjengi i den form det er lært.

Læreren spør eleven om å beskrive, gjengi, presentere (enkelt), regne opp eller gjøre rede for.

Eleven skal kunne gjengi i annen form og tolke enkle symboler (kart)

Anvendelse

Eleven skal kunne bruke kunnskapen i nye situasjoner.

Læreren kan spørre eleven om å avlese, bruke, demonstrere, beregne, identifisere, klassifisere, skille ut, sammenligne – men også gjøre rede for, presentere når innholdet er mer komplekst.

Vurdering og analyse

Eleven skal kunne sette sammen kunnskapen og deler av den til nye helheter, mønstre, konklusjoner.

Læreren bør be eleven ta stilling til, diskutere, drøfte, produsere, ta stilling til, trekke slutninger, bedømme, kritisere, skille mellom.

Veiledninger

I læreplanfortolkning og i vurdering

Veiledning i matematikk

Vg 2P Modellering

Eleven skal kunne bruke matematikk i praktiske samanhengar og vurdere kva han

kan brukast til, og kva han ikkje kan brukast til, i samband med utgreiingar og avgjerder

A. Mobilabonnement

B. Statsbudsjettet

C. Varedeklarasjon av mat

D. Banklån

Vurdering

Lav måloppnåelse Middels måloppnåelse

Høy måloppnåelse

Eleven finner tall i en tekst og kan gjøre kort rede for, muntlig eller skiftlig, hvilken betydning tallene har i teksten.Eleven gjør rede for hvorfor tallene er med i teksten

Eleven kan finne og sammenligne ulike tall i en tekstEleven gjør beregninger for å få ny informasjon utover den som står i teksten.Eleven gjør rede for de ulike tallenes betydning for teksten.

Eleven kan gjengi deler eller hele informasjonen i teksten med andre varierte matematiske metoder og begreper.Eleven kan drøfte rimeligheten av de opplysningene som er presentert med matematiske metoder.

Vurdering norsk Vg2

Mål: Eleven skal kunne

Beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Læringsmål:

Eit hovedmål er at eleven skal ha eit medvite forhold til meir avanserte lesestrategiar. Dette vil seie at elevene skal kunne

Gjere greie for kva lesestrategiar som vert nytta (førebu lesning, føregripe innhald, nærlesning, overvaking/kontroll, oppsummering, vurdering)

Vurdere eiga lesning

Lage problemstillingar

Kjennetegn på måloppnåing

Læringsmål Svært god kompetanse

Nokså god eller god kompetanse

Lav kompetanse

Gjere greie for kvalesestrategiarsom vert nyttaog vudere eigen lesning

Eleven kan greie for, forklare og vurdere eigen bruk av lesestrategiar i møte med testane og gjeregreie for likskapar/ulikskapar ved lesning av to såpass ulike tekstar

Gjere greie for kva lesestrategi som er brukt, og formulere hovudinnhaldet i tekstane

Gje att hovudinnhaldet i tekstane og forklare korleishan/ho gjekk fram under lesinga

Kjennetegn på måloppnåing 2

Læringsmål Svært god kompetanse

Nokså god eller god kompetanse

Lav kompetanse

Lage problemstillingar

Kunne lage konkrete og presise problemstillingartil tekstane og drøfte deiverdianetekstaneformidlar

Kunne lage problemstillingartil tekstane og drøfte deiverdianetekstaneformidlar

Under rettleiingkunne lage problemstillingartil tekstane og diskutere deiverdianetekstaneformidlar

Hjelpemidler i vurderingsarbeidet

Hjelpemidler - dokumentasjon

Mapper – mappevurdering

Vurderingslogg

Målark

Elevsamtaler – referat

Prøver

Kombinasjoner av overstående

Hjelpemidler - egenvurdering

Walt and Wilf

We are learning to

Visk (Vi skal kunne)

What I’m looking for

Memå (mine egne mål)

Two stars and a wish

Elever gir seg selv ros (to stjerner) for læringsmål som er oppnådd og setter seg et nytt mål (et ønske).

(Fra prosjektet ”Assessment is for learning” utviklet i Skottland i 1998 etter omfattende vurderingsforskning)

Tilbakemeldinger og framovermeldinger

Framovermeldinger

Karaktersetting

Skriftlige prøver

Flervalgsprøver

Målspill

Muntlige prøver

Presentasjonsmappe