noraforum - legeforeningen€¦ · noraforum —tidsskriftforradiologi ognukleærmedisinnr.3/2008 5...

NORAFORUMNORAFORUMNr. 3 årg. 16 — desember 2008

Tidsskrift for Norsk radiologisk forening ogNorsk forening for nukleærmedisin og molekylær avbilding

Kvaliteten på de faglige innleggende var svært god og kollegaene i salen fulgte interesserte med.Det er viktig at flest mulig møter opp på disse møtene, og at alle radiologer/nukleærmedisinere

er medlemmer av våre foreninger. Den økonomiske støtten vi nå får fra Legeforeningenmåles ut fra antall medlemmer.

Høstmøtet 2008 ble tradisjonentro avholdt i Ingeniørenes Hus

www.siemens.no/medical

Godt spørsmål. For at MR-undersøkelser lettere skal tilpasses ulike pasientgrupper, harSiemens utviklet Verio med en magnetåpning på 70 cm. Dette gjør bekvemmeligheten bedrefor alle pasienter, og er derfor lettere å bruke. Ved bruk av Verio vil pasientbehandlingene blimer effektive, og med Siemens’ unike ”True Form”-teknologi kan man utnytte bildeopptakmed store FoV, tilpasset kroppens form, uten signalbortfall perifert. I tillegg får man en bedrefettundertrykking og minimalisert behovet for overlapp ved ”fusjonering” av store FoV.

I Siemens tror vi de gode løsningene starter med de gode spørsmålene. Slik skaper vi spennende løsninger på uløste spørsmål.

3 Tesla med en åpningpå hele 70 cm?

NORAFORUM — Tidsskrift for radiologi og nukleærmedisin nr. 3/2008 3

Innhold

Leder .................................................. 4Lederens hjørne (Norafo) .................. 5Lederens hjørne (NFNM) .................. 6

NyheterÆresmedlemmer iRadiologforeningen 2008 .................. 8

Første norske “master of science innerovascular diseases” ...................... 9ESPR 2002 fondet.............................. 9Årsberetning 2007-2008 ....................Radiologforeningens bestepris 2008 12

RadForsk kurs 1.-3. oktober 2008 .... 13

Minneord - Ditlef Smith ...................... 14Norsk radiologisk ide fårinternasjonal utbredelse .................... 14

En takk for fremragende innsats ........ 17Traumeradiologi i fokus...................... 18Hjerneslag – mange storeutfordringer ........................................ 19Vitenskapelige publikasjoner.............. 22Stemning fra høstmøtet...................... 23

Frie foredragDiffusjonsvektet MR prostata ............ 24Bekken- og acetabularfrakturer.......... 24Kliniske funn og frakturmønsterpå rtg. bekken .................................... 24Endovaskulær behandling avpseudoaneurisme .............................. 25Endovaskulær stentgrafbehandling .. 25Multimodal planlegging avstrålefelt – ØNH.................................. 25Mesenteriell ischemi oganastomose........................................ 27Kontrastinjeksjonsparametre påCT hos barn........................................ 27Tilfeldig funn ved en KOLS pasient.... 28Beregning av EF oginterrater-forskjell................................ 28MR prostata........................................ 28Nekrotiserende fascitt ........................ 29Frakturer i 5. metacarp ...................... 29Vakuumbiopsi – mistenkt ca.mammae ............................................ 29Intra-annular varmebehandling .......... 30Urinstix-test – lungeemboli – dypvenetrombose .................................... 30

Tidsskrift for Norsk radiologiskforening og

Norsk forening for nukleærmedisinog molekylær avbilding

ISSN: 0804-4937

Ansvarlig redaktørFinn G. LilleåsCurato A/S

Sandvika StorsenterSandviksveien 176, 5. etg.

1337 SandvikaE-post: [email protected]: 67 57 41 51M: 95 92 41 95

RedaksjonskomiteNils-Einar Kløw

Tore Bach-GansmoTiril Gossé Thompson

Roar Pedersen

AnnonserRoar Pedersen

Telemark røntgensenterC E Berg-Hansensv. 26,

3916 PorsgrunnE-post: [email protected]

A: 35 56 04 16M: 92 04 19 96

ÅRLIG UTGIVELSESPLANNr Matrialfrist Utgivelsesdato1 5. febr. mars2 5. mai juni3 5. aug. sept.4 5. nov. des.

ANNONSEPRISER INKL. MVAside sort/hvit 4 farger1/1 4320,- 8760,-1/2 2880,- 6360,-1/4 2160,- 4320,-

Abonnementspris: kr 80,- pr. nr.

Grafisk produksjon:EKO-Trykk AS

Boks 134, 6801 Førdetlf. 57 82 92 90/950 63 383E-mail: [email protected]

NORAFORUM

4 NORAFORUM — Tidsskrift for radiologi og nukleærmedisin nr. 3/2008

Leder

Pasient, diagnose ogbehandling

Ansvarlig redaktørFinn G. Lilleås

Du og jeg, nære familiemedlemmerog venner, alle møter vi en daghelsevesenet som pasient. Da trorjeg alle ønsker et vennlig helseve-sen, et effektivt helsevesen og ethelsevesen med høy faglig kompe-tanse. Vi vil raskt få vite hva somfeiler oss, og raskt motta den tilenhver tid optimale behandlingen. Vivil raskest mulig bli frisk igjen.Dette er og forblir helsevesenets

kjerneområde. Så enkelt er det!Vi som radiologer er svært viktige

medspillere i vårt helsevesen. Vårediagnoser er blitt alt viktigere medårene. Dessuten er vi i økende gradinvolvert i selve behandlingengjennom intervensjonen.Jeg tar sjansen og taler på alles

vegne. Alle ønsker vi et godt offent-lig helsevesen hvor alle vet at vi blirtatt hånd om den dagen behovet erder. Dette er et kostbart helsevesen.Stat, helseforetak og sykehus erkompliserte institusjoner med storeog kostbare administrasjoner, til delstungrodde rutiner, et konglomerat avaktører og i stadig omorganisering.Så er det ikke alle som ønsker

godt fungerende private radiologiskeaktører. Aktører hvor den fagligestandarden skal være like høy som idet offentlige, hvor driften er effektiv,hvor administrasjonen er liten, og

hvor de slipper den nærmest konti-nuerlige omorganiseringen.Realitetene er, enten man er poli-

tisk enig eller uenig, at vi har behovfor begge, både det offentlige og detprivate. Du og jeg som pasienttrenger begge. Vi vil ikke finne oss iat kun en aktør skal bestemme om,når og hvilken tjeneste vi skal få nårvi er syke. Vi vil ikke finne oss i at eneller annen sier at vi ikke kan få MRav ryggen innen rimelig tid hvis vihar behov for det og mulighetene ertilstede.Hva er vi så best tjent med? Jo, et

godt offentlig system og et godtprivat system som jobber godt sam-men. Vi bør konkurrere, men førstog fremst samarbeide! Vi har beggemye å tilføre den andre av kunnskapog erfaring. Og det er mange tredje-parter der ute som slettes ikke ervåre venner. Blant disse finner viogså de som ønsker splitt og herskmellom fagmiljøene. La oss møtedisse samlet.Ja, det er mye som kan gjøres

enkelt hvis vi bare vil. Og siden detnå går mot jul vil vi bare det gode.Etter 4 morsomme år som redak-

tør i Noraforum overlates fra nyttåransvaret til Gunnar Sandbæk. Haner heldig og kan bare glede seg.Det går mot jul og et nytt år venter.

Ønsket er at alle holder seg friske ograske, men dersom noen skulle habehov for hjelp, da skal i alle fall visom radiologer stille opp med all vårekspertise.Med dette ønsker jeg dere alle ei

fredfull. god jul og et godt nytt år!

Finn G. Lilleåsansvarlig redaktør


Lederens hjørne

Høstmøtet ble gjennomført med etspennende program. Programkomi-teen hadde gjort et flott forarbeid.Foredragene hadde god deltagelseog engasjerte tilhørerne. Vi er særligfornøyd med påmeldingen til de frieforedragene, der påmeldingen over-steg kapasiteten. De frie foredragenehadde en stor spennvidde i temaerog engasjerte derfor mange kolleger.Dette er et forum for yngre kolleger åpresentere større eller mindre forsk-ningsarbeider. Tre gode presenta-sjoner var i år av LIS. Dette antalletbør vi forsøke å øke til neste år. Detteåret er det igjen åpnet for at utstyrs-leverandører og legemiddelfirmaerkan delta ”lovlig” ved årsmøtene til defagmedisinske foreningene. Utstilling-ene var som tidligere en viktig del avmøtet, og vi takker alle som deltok.Hvordan står det så til med forsk-

ningen blant norske radiologer? ÅseBrinchman-Hansen fra fagmedisinskforening i Legeforeningen var invitert iRadforsk-programmet før generalfor-samlingen. Hun kunne fortelle atantall radiologer med doktorgrad varca 6% og dette er det laveste av allespesialitetene. Dette tilsvarer at ca enkollega har disputert hvert år forutsattjevn fordeling og en yrkesperiode på35 år. Dette året disputerte tre radio-loger og det ser ikke ut til å være et

engangsfenomen. Universitetssyke-husenes presentasjon viste at det ermye forskningsaktivitet og det avset-tes tid til dette på forskjellige måter,som egne forskningsstillinger, lekto-rater, D-stillinger, permisjoner etc.Ved direkte forespørsel viser det segat hele 19 overleger eller LIS i radio-logi for tiden er meldt opp til doktor-gradsprogrammet ved universitetene.Dette lover godt for de nærmesteårene. Radiologforeningen via Rad-forsk håper å kunne bidra noe ved åvære tilstede med en fast programbitpå møtene våre, ved å samle forsk-ningsinteresserte kolleger og ved åarrangere kurs.På generalforsamlingen fikk

mange av utvalgene i foreningenpresentere sitt arbeid. Disse rappor-tene legger grunnlag for det viderearbeid i styret. Vi hadde avsatt alt forliten tid til å diskutere disse presenta-sjonene på møtet. Dette må vi bekla-ge, men vi har oppsummert presenta-sjonene i dette nr av Noraforum. Komgjerne med tilbakemeldinger til styreteller skriv et innlegg i bladet. Spesia-listkomiteen er den komiteen somnedlegger størst arbeid. Den leggergrunnlaget for kvaliteten på utdan-ningen av LIS og gjennom målbeskri-velsen setter rammene for vårt fag-område. Det er spennende og på høy

tid at MR løftes opp og blir en del avden radiologiske utdannelsen på linjemed konvensjonell røntgen, CT ogUL. Når PET-CT tas inn i målbe-skrivelsen er dette på linje med utvik-lingen i Europa - på møtet oppsum-mert av vår representant i Educatio-nal Commitee i ECR Anagha P Par-kar. Abonnementet på Acta Radiolo-gica har vært et gjennomgangstemapå mange årsmøter. Dette er ikkelenger et tema da abonnementet inn-går i kontingenten til Legeforeningen,men styret vil vurdere om vi bare skalmotta nettutgaven kollektivt. Foreksempel kan bare de som måtteønske det be om å få tilsendt papir-utgaven. Ultralydutvalgets presenta-sjon av rapporten ser ut til å skapemye engasjement. Rapporten be-rører bruk av UL av ikke-radiologerog radiografenes interesse for dettefagområdet. Styret har fått mangetilbakemeldinger med bekymringerfor sonografutdanningen.

Nils-Einar KløwLeder av

Norsk Radiologisk Forening

Styrelederen har ordet Nils-Einar KløwLeder av

Norsk Radiologisk Forening


Lederens hjørne

Under radiologisk høstmøte, hvor vinukleærmedisinere ikke bare er vel-komne, men hvor vi har vår egensesjon, ble det gjort åpning for atNukleærmedisin og MolekylærAvbilding vil kunne ta del i forsk-ningsfellesskapet ”RADFORSK”.Etter en kort høringsrunde i NFNMstiller styret seg ikke bare positive tildette initiativet (som kom fra radiolo-gisk hold), men bukker og takker. Viføler igjen at tilnærming og samar-beide med det radiologiske fagmiljøberiker vårt fag, og gir oss mulig-heter som vi alene ikke kunne drøm-me om å skape.RADFORSK driver en støtteord-

ning for forskningsaktiviteter innenradiologi, som nå også utvides til ågjelde nukleærmedisin. RADFORSKrepresenterer i første rekke et tilbudtil alle som ønsker å utvide sin hori-sont mot forskning, og vil samtidigkunne medvirke til at de som ønskerdet kan få formell kompetanse innenforskning, også innen vårt fagfelt.Klippet ut fra DNLF nettsider står

det følgende:RADFORSK er radiologforeningens”virtuelle forskningsinstitutt ” somskal stimulere til økt forskning i detradiologiske fagmiljø. RADFORSKønsker å opprette et stipendiatnett-verk for kolleger i startfasen av etprosjekt. Gjennom dette nettverketvil du få informasjon om RAD-FORSK støttetiltak (eks: ulike ser-vicetiltak, veiledernettverk og mulig-het for bistand fra en ”medicalwriter”) og RADFORSK vil også

arrangere felles samlinger i forbin-delse med høstmøtet. I tillegg kandet være fint for den enkelte å få nyekontakter og mer oversikt over detsom foregår inne radiologisk forsk-ning.RADFORSK har allerede arran-

gert et forskerkurs, hvor vi fikk væremed, både i kurskomité og som del-tagere. RADFORSK vil kunne værefødselshjelper når yngre (og eldre)kolleger ønsker å starte på den tor-nefull, men like vel så spennendevei frem mot en grad. Forforskningsmessig må vårt fag kom-me opp å stå. Vi disponerer alleredeen syklotron og et PET senter, og nrto vil være i drift ved årsskiftet.Midlene vi forvalter springer ut frastore forhåpninger om forskning pået høyt, internasjonalt nivå. La detikke gå i glemmeboken at helse-vesenet investerte null kr. i Oslo,selv om det heldigvis har tatt igjennoe av det forsømte i Bergen. Mendet er altså midler til forskning somhar all æren for PET-Senteret i Oslo,og noe av æren i Bergen. Og da måvi være oss ansvaret bevisst. Mot-ytelser er ikke det rette ord, men tatti sin rette mening, uttrykker det hvaforeningens leder mener er enutfordring som vi må stå oppreistovenfor og hilse velkommen.Leder av Brukergruppen for PET i

Norge, Ole Andreassen sendte tidligi år et brev til alle RHF og medi-sinske fakultet med klar bønn ommidler til forskning. Vi ser at megetstore investeringer i betydelig infra-

struktur til forskning ikke følges oppmed driftsmidler, pengepungen ertom nå når huset er ferdig. Men dethjelper ikke å gråte over manglendefinansiering fra eiere eller det offent-lige. Kjære kolleger, vi må ”beg,steel or borrow” om Forsknings-rådet, Kreftforeningen, våre RHFeller andre mesener lar oss i stikken.Det ender opp med å være nukleær-medisin som fikk sjansen, men bruk-te den eller brukte den ikke. Vi måbrette opp armene, snu oss rundt,og se på det som et felles ansvar.Nå har vi har noen som vil bistå litt,noe må vi gjøre selv, og så får detoffentlige og andre komme medsponsormidler når de ser oss verdi-ge.Når denne leder fokuserer på PET

er det pga de rettmessige, store for-ventninger som ligger i det fagfeltet.Men RADFORSK er for all nukleær-medisinsk forskning. Og samarbeidemed radiologien kan være like verdi-fullt ved sentinel node, mammascin-tigrafi, thyreoideautredning som vedhybrid bildediagnostikk. Multimoda-litet er et nøkkelord, hvor vi kan frem-me radiologiens kår, på samme vissom radiologien kan fremheve oss.Vi er i gang, men vi må få fart på

forskningen innen nukleærmedisin,og da er RADFORSK en av dehjelpende hender som nå finnes. Laoss være takknemlig for det.

Forskningssamarbeide

Tore Bach-Gansmo,Leder Norsk forening fornukleærmedisin ogmolekylær avbilding

Dr. Karleif Vatnefødt 1941, medisinsk embedseksamen1969 og spesialist i radiologi 1978.Vatne har tilbrakt det meste av sitt yrkes-aktive liv på Rikshospitalet, først innengenerell radiologi og nevroradiologi,deretter som spesiallege innen hjertean-giografi. Vatne var en av de første i lan-det som la vena cava-filter. Han var enpioner på fisking av fremmedlegemer,både intravaskulære og i andre hulorga-ner. Både i og utenfor det radiologiskemiljø er han mest kjent som den første iNorden som gjorde utblokking av for-snevringer i kransarteriene (PTCA,PCI). Det var på Rikshospitalet i 1981. I1982 gjorde han den første nyrearterie-blokking (PTRA) i Norden. Styret ønskerå hedre ham for denne pionerinnsatsen.

Dr. Finn Erik Green Lilleåsfødt 1945, cand med 1971 og spesialist iradiologi 1981. Han startet sin radiolo-giske karriere på Ullevål og har senerejobbet ved en lang rekke utenlandskeog norske radiologiske avdelinger, blantannet i Bristol, Wisconsin, Rikshospita-let, Aker og Diakonhjemmet. De sisteårene har Finn virket som radiolog vedTromsø MR-senter og Norsk Teleradio-logisk senter. Han arbeider nå i Curatosom medisinsk ansvarlig lege. Finn erpraktisk og klartenkt. Dette har gjortham til et nyttig medlem i mange råd ogutvalg og han er en yndet foredrags-holder og en ivrig debattant. De sisteårene har Finn vært redaktør for Nora-forum og han trer nå tilbake fra dennestillingen. Styret ønsker å hedre ham forgod innsats i norsk radiologi generelt oginnsatsen i foreningen gjennom redak-tøransvaret i Noraforum.

Redaktør Anne Beth Moslet– Styret i Norsk Radiologisk Foreninghar bestemt at Anne Beth Moslet skalutnevnes som æresmedlem i forening-en. Jeg skal kort presentere Anne BethMoslet i denne sammenhengen, sa tidli-

gere leder av foreningen, Kirsti Løken.– Anne Beth er godt kjent blant de flesteav foreningens medlemmer. Hun bleansatt som redaksjonsmedarbeider iNoraforum i 1995 to år etter tidsskriftetsoppstart. Hun var redaksjonssjef fortidsskriftet fra 1996 til 2008. Anne Bethhar altså hatt et hovedansvar forutgivelsen av mer enn 40 nummer avNoraforum. Hun har formet dette tids-skriftet som et konkret bindeledd mellomforeningens medlemmer og har bidraddtil at vi radiologer har kunnet lære hver-andre å kjenne på tvers av regioner ogfylkesgrenser.– Gjennom Noraforum har Anne Bethførst og fremst bidradd til å synliggjøreog dokumentere foreningens og med-lemmenes arbeid gjennom årene. Medsin kjennskap til medisinsk fag og fag-struktur har Anne Beth kunne stille godespørsmål og finne relevante vinklingerpå aktuelle problemstillinger.– Norsk Radiologisk forening skylderhenne stor takk for et enestående enga-sjement og forbilledlig ryddighetgjennom alle disse årene. Ved siden avarbeidet som redaksjonssjef i Norafo-

rum fungerte hun i mange år somstyrets sekretær. Som leder i Radiolog-foreningen erfarte jeg og nøt godt avhennes evne til å skrive gode referat.Det var arbeidsbesparende for ossandre.– Før Anne Beth kom inn i det radiolo-giske miljøet hadde hun vært redaktør iMorgenbladet og hun hadde opparbei-det en bred kontaktflate fra både offent-lig og privat sektor. Med denne bak-grunnen har Anne Beth kunnet være ensaklig pådriver for samarbeidet mellomoffentlige og private aktører også innenvår fagkrets.– Jeg har lært Anne Beth å kjenne somkunnskapsrik, en lojal og diskret personsom evner å skape kontakt med perso-ner fra mange forskjellige miljø. Slik harhun kunnet utrette et fortjenestefulltarbeid i vår forening som styret vil takkehenne for nå, sa Kirsti Løken.


Nyheter

Æresmedlemmer i Radiologforeningen 2008

To radiologer og vår sekretær/journalist over mange år ble utnevnt til æresmedlemmer dette året.Her følger styrets begrunnelse for de tre utnevnelsene.

Foreningens nye æresmedlemmer, fravenstre Karleif Vatne, Anne Beth Mosletog Finn G. Lilleås


Nyheter

Overlege Øivind Gjertsen ved Nevro-radiologisk avdeling, Ullevål Universi-tetssykehus har avlagt slutteksamen i”Master of Science Programme in Inter-ventional Neuroradiology”. Programmethar gått over 2 år og har vært drevet avParis Sud University, Frankrike ogMahidol University, Thailand. Dr. Gjert-sen har vært sponset av Nevroradio-logisk avdeling, Medisinsk Service Divi-sjon, Ullevål Universitetssykehus. Inn-holdet i programmet har i stor grad værtrelatert til nevroradiologisk intervensjonog har bestått stor betydelig selvstu-dium, foreleseninger og eksamener.I det daglige inngår dr. Gjertsen i det

cerebrovaskulære team ved UllevålUniversitetssykehus og leder selv det

spinale intervensjonsteamet. Master-graden medfører at han tilhører en eks-klusiv, internasonal gruppe interven-sjons-nevroradiologer.

Første norske ”master of science inneurovascular diseases”

v/ Per Hj. Nakstad

ESPR 2002FONDET

Det utlyses herved 2 stipendierà kr. 6.000,- til leger underutdanning/spesialisering med

spesiell interesse forbarneradiologi.

Midlene forutsettes brukt til dette.

Søknadsfristen31.12.08.

Interesserte beshenvende seg til:

Overlege Tore NordshusACv’s avd for barneradiologiUllevål universitetssykehusKirkevn 166, 0407 Oslo


Årsberetning 2007-2008

Styret har bestått av Nils-Einar Kløw(leder), Else Berit Velken (nestleder),Anne Sofie Larsen (sekretær for fagfor-eningssaker), Gaute Hagen (sekretærfor vitenskapelige saker), Unni Bergan(kasserer), Anne Taule, Anna Nyland,Roar Pedersen og Tiril J. GosséThompson. Det har vært avholdt 10styremøter og behandlet 16 (2007) + 56(aug 2008) sakspunkter. Et styremøteble holdt i Bergen, ett på Lillestrøm ogde andre i Legenes Hus i Oslo.

Omstilling:Radiologforeningen har vært gjennomen omstillingsprosess som tok mye avtiden for det forrige styret. Dette er nåpå plass og styret får mye av denhjelpen vi trenger gjennom lege-foreningen. Logoen er omformet til envektorbasert versjon som kan brukes påbrevpapir og i publikasjoner. Logoen eropprinnelig utformet av Carsten Brocker.Vi har fått laget brevmaler og maler forPower Point presentasjoner. Vår kon-taktadresse er nå Norsk radiologisk for-ening, c/o Den norske legeforening.Regnskapsåret følger nå kalenderåretfra 2008. Legeforeningen håndterermedlemsregisteret, som er grunnlagetfor vårt viktigste økonomiske tilskudd. Vihar nå kollektivt medlemskap i ESR. Vivil særlig oppfordre leger under ut-danning i radiologi til å melde seg inn iforeningen. Dette er kostnadsfritt, gir til-gang til Noraforum og Acta Radiologica,gratis deltagelse ved høstmøtet, og eravgjørende for tilskudd til foreningen.

Noraforum:Vi har mistet vår sekretær og redak-sjonssjef Anne Beth Moslet i Noraforum,da hun trapper ned til pensjons-tilværelsen. Ny sekretær er ikke tilsatt.Nettsiden og Noraforum har blitt sam-kjørt og vi har oppnevnt en felles redak-sjonskomite, for å bistå redaktøren medinnhold. Finn Lilleås er fortsatt redaktørfor Noraforum, men avgår ved slutten avåret. Roar Pedersen er redaktør av nett-siden. I 2008 startet vi på et nærmeresamarbeid med Nukleærmedisinsk

forening. Noraforum er nå et felles tids-skrift for Norsk radiologisk forening ogNorsk forening for nukleærmedisin ogmolekylær avbilding.

Vårmøtet:Vårmøtet ble holdt i Lillestrøm i samar-beid Norsk Radiografforbund og KITH.Norsk forening for medisinsk fysikkdeltok også på møtet. Fire radiologerdeltok i planlegging av møtet: PetterEldevik, Frode Lærum, Anne Negård ogNils-Einar Kløw. Det nye og spennendevar tverrfagligheten der programmet fikkgodt frem hvor sammensatt faget vårter. Vi forsøkte oss også med egetutstillerprogram med foredrag førstekvelden. Det var 193 påmeldte delta-gere og totalt 336 tilstede inkl utstillere(ca 50). Registrering av fagtilhørighetgjorde det vanskelig å få frem hvormange som var radiologer av de somdeltok. Planen er å arrangere årlige vår-møter, det neste 12.-16.4.2010 påsamme sted.

Radforsk:Styret har fulgt opp tidligere føringer omå satse på å øke radiologisk forskningog synliggjøre denne. Arbeidet gjen-nomføres via Radforsk som ledes avJarle Rørvik. I oktober blir det derforgjennomført et 3-dagers kurs i radiolo-gisk forskning i Bergen. Nettverksmøtefor stipendiater ble gjennomført på vår-møtet og gjentas på høstmøtet. Helefagprogrammet er viet Radforsk på ons-dag i høstmøteuken. På dette møtetplanlegges etablering av veileder ogprofessornettverk og utforming av enstrategiplan. Doktorgrader i radiologi blirnå utførlig presentert i Noraforum ogalle med gjennomført doktorgrad blirmarkert på høstmøtet.

Hovedstadsprosessen:I Helse Sørøst planlegges store endring-er i sykehusstrukturen gjennom et pro-sjekt som kalles Hovedstadsprosessen.Norsk radiologisk forening har deltatt påflere møter i legeforeningen og pådialogkonferanse i regi av Helse sørøst,

hvor vi har markert våre interesser. Vimå anta at de føringer som legges iHovedstadsprosessen vil berøre helelandet. Prosessen er fortsatt pågående.For oss har det vært viktig at det er til-strekkelig stort fagmiljø på lokalsykehusog at det er døgnkontinuerlig vakt.Utdanningen av LIS må sikres i omorga-niseringen, både antall utdannings-kandidater og faglig bredde. Flere kon-troverser kommer etter hvert til syne:radiolog i vakt der det ikke tas i motakutte kirurgiske pasienter, vaktsamar-beid mellom sykehus, nivået av inter-vensjonsradiologiske prosedyrer pålokal- og områdesykehus, kravene omat funksjoner ikke dupliseres innen etområde, skal radiologutdanningen fore-gå gjennom rotasjon på flere sykehusog skal radiologene kunne beordres til åarbeide ved flere sykehus.

Høringer:Styret har et betydelig arbeid med åsvare på høringer fra legeforeningen.Arbeidet er viktig og våre svar blir tatthensyn til. Eksempler på høringer er”Nasjonale veiledere til prioriteringsfor-skriften”. Der har ikke radiologisketjenester blitt tatt med selv om dissetjenestene kan være flaskehalsen ipasientbehandlingen. I ”Utredning omspesialistutdanningen av leger” ble detantatt at dagens utdanningsnivå meden vekst på 2,6 % årlig skulle være til-strekkelig for forventet 2 % årlig vekst-behov frem til 2017. Styret har påpektat disse anslagene bør økes. I høringen” Kurs i utlandet for leger i spesialise-ring” har vi sagt oss enig om at deobligatoriske kursene bør gå påomgang mellom institusjoner i Norge ogavholdes i Norge, men utenlandskekurs bør kunne søkes forhåndsgodkjentav spesialitetskomiteen og godkjennessom en del av obligatorisk spesialist-utdanning. I høringen ”Etablering avarenaer for utstilling av medisinskteknisk utstyr” deler vi legeforeningensyn på at kurs i spesialistutdanningenskal være uten støtte fra legemiddel-industri og utstyrsleverandører. Derimot

Nyheter

Nyheter


mener vi at høst- og vårmøtene er tjentmed samhandling med industrien medmedisinsk tekniske utstillinger.

Verv og utvalg:Radiologforeningen knyttes sterkere tilEuropeisk radiologi gjennom ESR. Vimener derfor at representantene børrapportere til foreningen og være nærttilknyttet styret. Vi har derfor knyttetmange av vervene til styrerepresen-tantene. Vi har så vidt startet arbeidetmed å rydde opp i permanente ogmidlertidige utvalg og vil be generalfor-samlingen om fullmakt til dette ved envedtektsendring. Det er også nødvendigå skaffe oversikt over kolleger somrepresenterer Radiologforeningen ioffentlige utvalg og utredninger. Spesia-litetskomiteen har en svært viktig opp-gave i faget vårt, for å definere ogavgrense fagområdet gjennom mål-beskrivelsen og sikring av kvalitet iutdanningen gjennom kontroll av utdan-ningssykehus i Norge. Vi ønsker atdenne komiteen skal knyttes sterkere tilforeningen gjennom rapporter i Nora-forum, tilstedeværelse på enkeltestyrmøter og at kontroversielle sakerlegges frem for styret.

Med hilsenNorsk radiologisk forening

Radiologforeningens bestepris for2008 tildeles Per Kristian Hol

Han disputerte 14. desember 2007 forden medisinske doktorgrad ved UiO påavhandlingen: Integrating CoronaryAngiography into the Cardiac OperatingRoom.Avhandlingen utgår fra Intervensjons-

senteret, Radiologisk avdeling, Hjerte-medisinsk avdeling og Thoraxmedisinskavdeling, alle Rikshospitalet. Hovedvei-leder har vært Erik Foss, mens HansJørgen Smith og Sigurd Nitter Haugehar vært biveiledere.

Avhandlingen består foruten 5 origi-nalartikler, alle publisert i internasjonaltanerkjente tidskrifter og med Per KristianHol som førsteforfatter, av en bak-grunnsbeskrivelse av behandlings- ogundersøkelsesmetoder som er brukt iarbeidene som inngår i avhandlingen.

Artikkel 1I denne artikkelen beskrives intraopera-tive angiografiske funn hos 45 pasientersom ble behandlet med ”offpump” (ban-kende) hjertekirurgi. Spasme var detvanligste funnet (50%). Patologiskefunn ble gjort i 23% av bypassene. Posi-tiv og negativ prediktiv verdi var hhv0,38 og 0,44. Dette betyr at de intraope-rative angiografiske funn kan være van-skelig å tolke, fordi ikke alle funne er vik-tige for om bypassene holder seg åpne.

Artikkel 2Her var målet å finne hvor mangebypasser som ble revidert på bakgrunnav de intraoperative angiografiske funn.Artikkelen omhandler 427 bypasser hos186 pasienter. Revisjonsraten var 1,1ved tradisjonell, transsternal tilgang og6,5 ved torakotomi ved bankendehjertekirurgi.

Artikkel 3Hos 72 pasienter ble ”transit time flow”sammenliknet med angiografi. Konklu-sjonen er at ”transit time flow” ikkeidentifiserer signifikante funn, verken iarterielle eller venøse bypasser, og atmetoden ikke predikerer om bypasseneholder seg åpne.

Artikkel 4I denne artikkelen ble epikardiell ultralyd-undersøkelse sammenliknet med ”transittime flow” og per- og postoperativ koro-nar angiografi hos 39 pasienter. Diame-termålinger gjort med ultralyd korrelertedårlig med angiografi. Forfatterne konklu-derer med at angiografi er best for åoppdage bypasser som krever revisjon.

Artikkel 5Denne studien viser at intraoperativangiografi er nyttig ved operasjon forkoronare arteiovenøse fistler. Alle 4som ble operert med bildeveiledning,fikk fullstendig lukket fistelen, mens 2 av3 som ble operert uten, hadde venstre-til-høyre shunt ved oppfølgingArbeidene er systematisk og vel utført

med høy vitenskapelig standard.Presentasjonen er klar og tydelig ogkonklusjonene relevante. Per KristianHol har med dette fine arbeidet utvil-somt gjort seg fortjent til Radiolog-foreningens bestepris for 2008.

Komiteen for besteprisenGunnar Sandbæk, Reidar Dullerud og

Karen Rosendahl

Neste nummer av

Noraforum

mars 2009

Materiellfristneste nummer

5. februar 2009

Gaute Hagen overrekker Per Kristian Holdiplomet som bevis for årets bestepris.


MINNEORD

Ditlef Smith

Ditlef Smith døde 6.7.2008, 62 årgammel. Med Ditlefs bortgang har vimistet en god kollega og venn, og enpådriver i den private radiologien i Norge.Ditlef Smith ble født 24.02.46. Han tok

sin medisinske utdannelse først i Gent iBelgia, deretter på Aker og Lørenskog,hvor han ble uteksaminert i 1973. Etterturnus i Kristiansund og Kolvereid startethan på radiologisk avdeling på Hauke-land. Ditlef ble spesialist 1979, men etternoen år i Bergen hoppet han av enakademisk karriere med ønske om åstarte for seg selv. For egne penger tokhan med seg familien og reiste til NewOrleans for å lære seg ultralyd i begyn-nelsen av 1980-årene. I Horten startethan Dr Smiths Røntgeninstitutt – som ibegynnelsen hovedsaklig ubesto av etultralydtilbud. Sammen med Ivar Molværstartet han privat praksis med mammo-grafi i 1990, og i januar 1995 kjøpte deMajorstua Røntgen sammen. Dette blesolgt til Capio i 1997. Ditlef, Ivar Molværog Per Møll etablerte Telemark Røntgen-senter i januar 2002, kjøpte HaugesundRøntgeninstitutt mai 2004, etablerteTromsø MR-senter i 2004 og kjøpteNordland Medisinske Senter Røntgenmars 2005. Ditlef var en helt spesiellperson. Han var generøs, munter oghjelpsom. Hans innstilling til alle proble-mer var at de kunne løses og hans evnetil å se små lysglimt i selv det ytterstemørke var en fantastisk og inspirerendeegenskap. Ditlefs arbeid for privatradiologi i Norge har vært en verdifull ogviktig jobb for alle i denne sektoren, ogsom ambassadør for denne delen avhelsevesenet skylder vi ham stor takk.Sommeren 2004 fikk Ditlef diagnosti-

sert to alvorlige cancersykdommer. Tiltross for den alvorlige prognosen ga hanseg aldri. De siste fire årene benyttet hanogså til å oppleve ting og til å reise tilsteder han lenge hadde ønsket å se.Han etterlater seg sin kone Lillian, barn

og barnebarn.

Nyheter

1.-3- oktober gikk RadForsk sitt førstekurs i radiologisk forskning av stabe-len i Bergen. En dedikert kurskomitemed Jarle Rørvik i spissen sørget forat om lag 40 kursdeltagere fikk treutbytterike dager.Kurset var primært rettet mot radio-

grafer, radiologer og nukleærmedisi-nere, men det var også fysikere blantdeltagerne. Kursets målsetning var åøke forståelsen for forskning rundt nyebiomedisinske bildeteknikker, øke for-ståelsen for forskning om etablertpraksis, samt øke forståelsen for hvor-dan man med forskning kan endrepraksis. Kurset var hovedsakelig fore-lesningsbasert, hvilket i kombinasjonmed plenumsdiskusjoner fungerteutmerket.Tematisk var det bred variasjon. Vi

fikk en innføring i Thornbury’s modellsom ramme for radiologisk forskning.Vi ble presentert for flere forskjelligeforskningprosjekter, som gav oss etlite innblikk i alt det som skjer av godforskning rundt om i Norge. Viderevar det forelesninger om forsknings-metode, forskningsetikk og artikkel-skrivning. Selv synes jeg MyriamHunink fra Rotterdam sitt innlegg omevidensbasert radiologi og kost-nad/nytte var et av kursets høyde-punkter. Av andre gode foredrags-

holdere bør nevnes Karen Rosendalog Kenneth Hugdahl.Logistikken rundt kurset fungerte

knirkefritt, blant annet takket værekurssekretær Helga Hove. Torsdagkveld ble vi av Radiologiforeningenpåspandert middag på Hotell Termi-nus. Sosialt sett var kurset såledesvellykket og fungerte godt som arenafor knytting av kontakter og nettverks-bygging.Kursdeltagerne takker RadForsk og

kurskomiteen for et utmerket kurs. Vihåper dette kurset vil bli arrangertjevnlig i de kommende år, da det vilvære et viktig bidrag til å få vind iseilene for radiologisk forskning.

Vennlig hilsenLars Borgen(kursdeltager)

RadForsk kurs 1.-3. oktober 2008

Etter oppdrag for RadForsk ble kurs iradiologisk forskning arrangert i sam-arbeid med radiologisk avd/HUS ogUiB i Bergen 1.-3. oktober. Kurskomi-ten besto av Aslak Aslaksen, ToreBach-Gansmo, Eli Renate Gruner,Ansgar Espeland, Helga Hove (sekre-tær) og Jarle Rørvik (leder). Bildetviser dr tre kurslederne Ansgar,Renate og Jarle.


Nyheter

Norsk radiologisk idé får internasjonal utbredelseAV ROAR PEDERSEN

I drøyt 4 år har Oslo hatt sin mobile rønt-gentjeneste, til glede for geriatriskepasienter og helsearbeidere I sykehjem,som får tilgang til en diagnostikk uten åmåtte belaste svake og dementepasienter med kostnads- og ressurs-krevende transport til røntgenavdelingog sykehus.I anledning oppstart av tilsvarende

tjenester i Lund, etter norsk modell, harvi bedt Frode Lærum fortelle oss hvatjenesten innebærer."Frode, hva består mobil røntgen-

tjeneste av?""I forbindelse med den demografiske

utviklingen som gir stadig flere eldrepasienter, trenger vi et mer fleksibelthelsevesen. Å flytte utstyr er ofte bedreenn å flytte pasienter. Ideen var inn-lysende når vi først begynte å tenkeover utfordringene med eldrebølgen ogpåfølgende behov for bedre medisinskbeslutningsstøtte, særlig I sykehjem. Påmange måter er det digitalisering, minia-tyrisering og ny nettverksteknologi somtillater oss å gi slike nye svar på egentliggamle spørsmål. En lignende tjenestehar eksistert i en del stater i USA imange år, men på svært "low-tech"basis, med dårlige bilder, lav prestisjeog liten faglig oppmerksomhet somresultat. Med digital radiografi har vikunnet gjøre noe med det, og så vidt jegvet var vi først i verden til å kjøre slikfulldigitalisert, mobil tjeneste for syke-hjemspasienter ut i rutine.""Hvordan fungerer tjenesten i daglig

bruk?""Det er i første omgang sykehjems-

sektoren som er målgruppen for enmobil røntgentjeneste, men det er ogsåaktuelt å gi tilbudet til tungt handicappe-de, i fengsler etc. Det er egentlig bare etøkonomisk regnestykke, når lønner detseg – eller er det medisinsk indisert – åfrakte pasienter, og når lønner det seg åsende teknologien ut. Dersom vi kanavklare situasjonen der relativt immobilepasienter er, kan vi ofte spare inn-leggelser. I et av våre materialer fra

sykehjem I Oslo, hadde mobil røntgenkonsekvenser for pasientbehandlingen i85% og for sykepleie i 71% av tilfellene.Det er viktig å få avklart uklare kliniskesituasjoner hos denne pasientgruppender innpå 80% har ulike grader avdemens. Dessuten har de gjennomsnitt-lig 3-4 kroniske sykdommer hver, ogfalltendens. Men de har et forbruk avrøntgentjenester som ligger 20-25%under normalbefolkningens. Det viser atvi medisinsk sett ikke har tatt dennepasientgruppen på alvor, de er ikke full-verdige lenger. Selve undersøkelseneskjer ved at leger henviser som vanlig.Sykehjemsposten kontakter radiografensom betjener bilen. Han kjører til syke-hjemmet, tar fullverdige røntgenbilderpå pasientens rom og får opp bildene påskjerm for kontroll av eksponering ogprojeksjoner i løpet av tre sekunder. Vårerfarne radiograf kan ofte gjøre en fore-løpig vurdering av åpenbar patologi. Dedigitale bildefilene overføres nå etter-hvert rutinemessig via mobilt bredbånd,rett fra røntgenapparatet og inn til Ulle-vål Universitetssykehus. Der legges deinn på PACS og går til vanlig tolkning ogtilbakerapportering – endog telefoniskdersom radiologen finner det er nødven-dig. En tre-projeksjoners thoraxunder-søkelse overføres typisk på noen minut-ter eller mindre. Systemet er enkelt ogeffektivt, og vi vet at i byregionene kanhver undersøkelse spare helsevesenetfor inntil flere tusen kroner, og pasientenfor en slitsom syketransport. Vi har IOslo erfaring med over 2500 pasienterundersøkt med mobil røntgen"."Hvordan startet dere opp, og hva er

betingelsene i Norge i dag?""Vi startet opp i Oslo (Radiologisk

Divisjon Ullevål Universitetssykehus) i2004 etter at jeg hadde fått Canon til åkombinere sin digitale detektor med etultralett (men likevel ganske kraftig)røntgenstativ fra spanske Sedecal. Iprosjektperioden hadde vi finansieringfra Høykom (statlige midler for utviklingav bredbåndstjenester i offentlig sektor).

Siden har finansieringen av driften værtsikret gjennom spleiselag mellom UUSog Oslo kommune. Radiologisk Divisjonved UUS har gjort en kjempejobb med åfå dette til, slike spleiselag er sårbaregreier. Jeg må få lov til å få trekke framdivisjonsdirektør Eli Marie Sagers inn-sats den forbindelse. Og prosjektetssuksess har forøvrig vært helt avhengigradiograf Sigmund Oswold, seksjons-overlege Johan Castberg Hellund ogavdelingsleder Turid Langlie.Vi strever imidlertid fælt med å få til

ordinær offentlig finansiering, på trossav at samfunnet vil kunne spare 3 millNOK i Oslo og 1 mill i Bergen pr årgjennom sparte pasienttransporter alene-før vi tar hensyn til såvel unngåtte inn-leggelser som det etiske aspektet i for-hold til denne svake pasientgruppen.""...og nå har dere fått internasjonale

avleggere?""Ja, det er gledelig at andre har tent

på dette. I 2006 startet tilsvarendevirksomhet i Geneve og Basel i Sveits,fra et privat firma i samarbeide med detsveitsiske helsedepartement. På deresnettsider http://www.mobirad.ch/ finnesogså henvisninger til de norske erfaring-ene. 4 september startet tilsvarendetjeneste i Lund i Sverige, med sammeutstyr som i Oslo. Åpningen i Lund vaktestor interesse, med mye presse tilstedeog god omtale. Stadige referanser til"pionervirksomheten" i Oslo virker joogså motiverende for vårt eget prosjekther hjemme."

Neste nummer av

Noraforum

mars 2009

Gadovist® 1.0 – The Power of ContrastGadobutrol

Bayer ASBayer Schering PharmaPostboks 14N-0212 Oslo+47 24 11 18 00www.bayerscheringpharma.no02

-08-

0183

NO

1 Sammenlignet med alle andre ekstracellulære Gadoliniumholdige preparater Ref: Rohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media solutions at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

Høyest mulig kontrasteffekt pr. ml1Optimal bolusgeometriLaveste injeksjonsvolum

Gadovist Bayer Schering Pharma AG Kontrastmiddel for MR-undersøkelse. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kal-siumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvæsker. Ved 37°C er osmolaliteten 1603 mosmol/kg H2O og viskositeten 4,96 m Pa.s. Indikasjoner: Kontrastforsterkning ved kranial og spinal magnetisk resonanstomografi (MR). Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer. Kontrastforsterking ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Dosering: CNS-indikasjoner: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 ml/kg kroppsvekt med konsentrasjonen 1 M. Hvis det fremdeles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon på tross av en normal MR-undersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan påvirke behandlingen av pasienten, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 mmol/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter første injeksjon. Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer: Anbefalt dose

-gelige. Hos disse pasientene må preparatet kun brukes etter nøye vurdering av fordelene i forhold til de mulige risikoene. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Bør ikke brukes hos pasienter med ikke-korrigert hypokalemi. Da kun begrenset data er tilgjengelig pr. i dag, bør preparatet bare administreres til pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom etter nøye risiko/nytte-vurdering. Skal anvendes med forsiktighet hos pasienter med kjent, medfødt QT-forlengelse eller med medfødt QT-forlengelse i familiens anamnese, hos pasienter med kjente tidligere arytmier etter inntak av legemidler som forlenger kardial repolarisering og hos pasienter som mottar behandling med legemidler som er kjent for å forlenge kardial repolarisering, f.eks. klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol). Studier indikerer at preparatet potensielt kan blokkere kaliumkanaler i hjertet samt ha en effekt på kardial repolarisering når det gis i doser som er 3-8 ganger høyere enn normale pasientdoser. Muligheten for at preparatet kan forårsake «torsades de pointes» hos enkelte pasienter kan derfor ikke utelukkes. Fordi eliminasjonen av kontrastmidler er nedsatt hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon, må fordelene vurderes svært nøye mot risikoene i slike tilfeller. Ved svært al-vorlige tilfeller, bør preparatet fjernes fra kroppen ved hemodialyse. Når kontrastmidlet skal fjernes fra kroppen, bør det utføres minst 3 dialyser i løpet av 5 dager etter injeksjonen. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å utelukke en mulig nyretoksisitet eller ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Brukes kun etter nøye vurdering ved alvorlig nyresvikt, da kontrastmidler med gadolinium kan gi nefrogen systemisk fibrose (NSF) ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73m2). Hemodialyse kort tid etter administrering kan være nyttig for å fjerne kontrastmidlet hos hemodialysepasienter, men dets potensiale for å forebygge NSF er ukjent, og det bør ikke brukes forebyggende hos andre pasientgrupper. De vanlige sikkerhetskravene for MR-undersøkelser, særlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer, gjelder. Hypersensitivitetsreaksjoner er observert etter admini-strering. For å kunne reagere raskt i et nødstilfelle, bør legemidler og utstyr (f.eks. endotrakealtube og respirator) være tilgjengelig når undersøkelsen utføres. Hos pasienter med kardiovaskulære lidelser og pasienter med tendenser til allergier, må nytte/risiko-aspektet vurderes nøye før bruk. Sjeldne tilfeller av forsinkede anafylaktoide reaksjoner (etter timer eller dager) er sett. Spesielle forholdsregler må tas hos pasienter med lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne årer, gir mulighet for bivirkninger som rødme og hevelser.Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk av gadobutrol hos gravide. Potensiell fare ved enkel administrering er ikke kjent. I dyreforsøk førte gjentatte toksiske doser (8-17 ganger diagnostisk dose) til retardasjon av fosterveksten og embryodødelighet, men ikke teratogenisitet. Preparatet bør ikke brukes under graviditet med mindre det er klart nødvendig. Overgang i morsmelk: Ikke undersøkt hos mennesker. Dyreforsøk viser at små mengder (under 0,01 % av administrert dose) går over i morsmelk. Amming bør avbrytes og ikke tas opp igjen før tidligst 24 timer etter administrering. Bivirkninger: Mindre hyppige: Gastrointestinale: Kvalme. Neurologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi, dysgeusi. Sirkulatoriske: Vasodilatasjon. Øvrige: Smerte og/eller reaksjon på injeksjonsstedet. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Urticaria, utslett, ansiktsødem, hyperhidrose, pruritus, erytem. Luftveier: Dyspné, respirasjonsstans, bronkospasme, cyanose, oro-faryngeal hevelse, hoste, nysing. Neurologiske: Parosmi, tap av bevissthet, kramper. Sirkulatoriske: Hypotensjon, sirkulasjonskollaps, rødming, hjertestans, takykardi. Syn: Konjunktivitt, øyelokkødem. Øvrige: Anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk, varmefølelse, illebefinnende. Kortvarig mild til moderat fornemmelse av kulde, varme eller smerte ved injeksjonsstedet i forbindelse med venepunksjon eller injeksjon av kontrastmiddel. Ved paravaskulær injeksjon kan det oppstå smerter i vev som varer inntil flere minutter. Overdosering/Forgiftning: Pga. preparatets potensielle effekter på kardial repolarisering i overdosetilfeller, er forstyrrelser i hjerterytmen mulig. Profylaktiske tiltak som kardiovaskulær monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjonen anbefales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse. Oppbevaring og holdbarhet: Holdbarhet etter at emballasjen er åpnet: Rester av injeksjonsvæske etter en undersøkelse må kastes. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er påvist i 24 timer ved værelsestemperatur. Preparatet bør brukes straks. Hvis det ikke brukes straks, er brukstidene og vilkårene før bruk, brukerens ansvar, og bør normalt ikke være mer enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre preparatet er åpnet under kontrollerte og godkjente aseptiske forhold. Følgende gjelder for injeksjonsflasken 65 ml: Etter åpning av injeksjonsflasken under aseptiske forhold er preparatet holdbart i minst 8 timer ved værelsestemperatur. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svak gul oppløsning. Preparatet skal kontrolleres visuelt før bruk. Skal ikke brukes hvis væsken er klart misfarget, innholder partikler eller hvis pakningen er skadet. Preparatet skal først umiddelbart før bruk trekkes opp i sprøyten fra hetteglasset. Hetteglasset er beregnet for engangsbruk og ev. rester av kontrastmiddeloppløsningen skal kastes. Pakninger og priser: Hettegl.: 10 × 15 ml kr 10045,20. 10 × 30 ml kr 20056,10. Sist endret: 21.04.2008

Optimal bolusgeometriHøyest mulig kontrasteffekt pr. ml

geometrikontrasteffekt pr. ml1

02-0

8-01

83N

O

www.bayerscheringpharma.no+47 24 11 18 00N-0212 OsloPostboks 14Bayer Schering PharmaBayer AS

tilsvarer Dettekroppsvekt. kg (MR). resonanstomografi tromsiumnatriumbutrol,

Schering Bayer Gadovist

eringpharma.no00

Pharma

konsentrasjonen med tkroppsvekml/kg 0,1 varerlavMR-undersøkelse ved Kontrastforsterkning .

injeksjonsvæsker. til vannogsaltsyremetamol, MR-undersøkelse. forKontrastmiddel AG Pharma g

1 SammRef: Rohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media solutions at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

klinisk sterkforeligger fremdeles det HvisM. 1nmagnetisk ved Kontrastforsterking nyrer.oglever

H2mosmol/kg 1603 osmolaliteten er37°C Ved oppløsning INJEKSJONSVÆSKE, A09 V08C ATC-nr.:kelse.

menlignet med alle andre ekstracellulære Gadoliniumholdige preparaterohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media ons at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

MR-undersøkelse, normalenavtrosspå lesjon enommistankeCNS-Dosering:(CE-MRA). resonansangiografi sk

KoIndikasjoner: Pa.s.m4,96 viskositeten ogO604,72 Gadobutrol inneh.: ml1mmol/ml: 1pløsning

Laveste injeksjonsvolumOptimal bolusgeometri

ulære Gadoliniumholdige preparaterc properties of MRI contrast media st Radiol 2005 ; 40:715-724

informasjon kan nøyaktig mereller R-undersøkelse, mm0,1 ervoksne fordose Anbefalt indikasjoner:

magnetisk spinal ogkranial ved ntrastforsterkning mg, 157,2 gadolinium tilsv. mmol) (1 mg04,72

onsvolumgeometri

r

kan mol/etisk

-kal

minmed graviditet underadministrering enkel ved

iInjeksjon krampeanfall. måallergier, til tendenser

reagkunne åFor strering. forebyggebrukes ikke bør

(GFnyrefunksjon nedsatt nyretomulig enutelukke preparatet bør er,tilfellvorlige

derfor kan pasienter enkelte kaliumkanaler okkere blkan

pasienter hosogrepolarisering pasienter hosforsiktighet med

ikke-korrigmed pasienter pasientene disse Hosgelige.

avbehandlingen påvirke ppsvekt. g

morsmelk: iOvergang nødvendig. klart erdet ndretoksiske gjentatte førtedyreforsøk Ikjent. ikke erg

røsombivirkninger formulighet gir årer,tynneSjbruk. førnøyevurderes nytte/risiko-aspektet å

utstoglegemidler bør nødstilfelle, etirasktgere sikkvanlige Depasientgrupper. andre hosnde e

tid kort Hemodialyse ). ml/minutt/1,73m2<30 RFnyrefunksjonen. avforverringytterligere eller oksisitet

kNårhemodialyse. ved kroppen frafjernesaratetkontrastmidler aveliminasjonen Fordi utelukkes. ikke rfor

repolarisering kardial på effekt enhasamthjertetialer legemidler med behandling mottarsomsienter

eller QT-forlengelse medfødt kjent, med sientertilgjengelig erdata begrenset kun Dahypokalemi. ertg

vurdering nøyeetterbrukes kun preparatet måene

meinjeksjon enytterligere gis det kan pasienten, jppsvek/ g,

viseDyreforsøk menneskerhosundersøkt Ikke k: retartil dose) diagnostisk ganger (8-17 doser ke

Overgang Graviditet/Amming:hevelser.ogdme reaksjoner anafylaktoide forsinkede avtilfeller eldne

tilgjengelig være respirator) ogendotrakealtube (f.eks. tyrutelukkelse særlig MR-undersøkelser, forerhetskravene

fjerneåfornyttigvære kan administrering etteralvorlig ved vurdering nøyeetterkun Brukes onen.

udet bør kroppen, frafjernes skal kontrastmidlet alvorlig med pasienter hosnedsatt errastmidler

høyeganger 3-8 ersomdoser igis det nåriseringrepolarisering, kardial forlenge åforkjent ersom

anamfamiliens iseQT-forlengelmedfødt med administreres bare preparatet bør dag, ipr. ngelig

risikoene. mulige de til forhold ifordelene avng

minut30 innenkroppsvekt mmol/kg 0,2 inntiled gger

administrert av %0 01 (under mengder småatermembryodødelighet, ogfosterveksten avrdasjon

data tilstrekkelige ikke foreligger Det placenta: igforSpesielle sett.erdager) eller timer(etter joner

pasienter Hosutføres.undersøkelsen nårlgjengelig Hypgjelder. stoffer,ferromagnetiske avlukkelse

menhemodialysepasienter, hoskontrastmidlet gadolinium med kontrastmidler da nyresvikt, lig

injetterdager 5avløpet idialyser 3minst utføressvvurderes fordelene månyrefunksjon, svekket atfor Muligheten pasientdoser. normaleennere

amiodaron, (f.eks. antiarytmika III klasse f.eks. g, arytmier tidligere kjente med pasienter hosnese,

sykdom kardiovaskulær alvorlig med pasienter til esinnholdsstoffene. for Overfølsomhet Kontraindikasjoner:

vKontrastforsterkning injeksjon. førsteettertterpj

avbrytes bør Amming morsmelk. iover går dose) tbrukes ikke bør Preparatet teratogenisitet. ikke men

Potensiell gravide. hosgadobutrol avbruk fra aterskel lav med pasienter hostasmårholdsregler

mpasienter ogserlidelkardiovaskulære med nteradminietterobservert erpersensitivitetsreaksjoner

ogukjent, erNSF forebygge åforpotensiale dets alvorlig ved (NSF) fibrose systemisk nefrogen gi kan

data tilstrekkelige ikke foreligger Detjeksjonen. svært Ved tilfeller. slike irisikoene mot nøyevært

pointes» de «torsades forårsakekan preparatet tpotensielt preparatet atindikererStudier sotalol). n,

kardial forlenger somlegemidler avinntakettereranvendes Skal risiko/nytte-vurdering. nøyeetterdom

brukes ikke Bør:Forsiktighetsreglerdsstoffene.

dAnbefalt nyrer:oglever av MR-undersøkelse ved jy g,

ogsukes fare

for lmed

-minidet g

orlig åtil-alt

hossielt rdial ndes

hos-

dose

engangsbruk og ev. rester av kontrastmiddeloppløsningen skal kastes. brukes ikke Skal bruk. før

injeksjonsflasken avåpning Etter ml:brukerens bruk, førvilkårene

injeksjonsvæske avResteråpnet: tiltak Profylaktiske mulig.

kinjeksjon paravaskulær sjokk, anafylaktoid reaksjon,

hoste,hevelse, faryngeal injekpå reaksjon og/eller tidligst førigjenopp tasikke minmed graviditet under

Per av kontrastmiddeloppløsningen skal kastes. partikler innholder misfarget,klart ervæsken hviss

preparatet erforhold aseptiske undersjonsflasken ennmervære ikke normaltbør ogansvar,rens

Kjemikastes. måundersøkelse enetternsvæske EKG) (inkl. monitoreringkardiovaskulær somakflere inntilvarersomvevismerteroppstå det kan mild Kortvarigillebefinnende. varmefølelse, okk,

bevissthet, avtap Parosmi,Neurologiske: nysing. Gastrointestinal(<1/1000): Sjeldne ksjonsstedet.

Bivirkninger:administrering. ettertimer24 igst morsmelk: iOvergang nødvendig. klart erdet ndre

Hettegl.: 10 × 15 ml kr 10045,20. 10 × 30 ml kr 20056,10. Pakninger og priser: sPreparatet skadet. erpakningen hviseller ikler

værelsestemperatur. ved timer8minstiholdbart teterpreparatet mindre med 2-8°C, ved timer24

vtimer24 ipåvist erbruksstabilitetfysiskogiskKontranbefales. nyrefunksjonen avkontroll ogpreparatets Pga. rgiftning:Overdosering/Fominutter.eeller varmekulde, avfornemmelse moderat til d

sirkulasjonskollaps, Hypotensjon, Sirkulatoriske: kramper. et,ansiktsødem, utslett, Urticaria,Hud: Oppkast. le:

NeuKvalme. Gastrointestinale:hyppige: Mindre viseDyreforsøk mennesker.hosundersøkt Ikke k:

21.04.2008Sist endret:45,20. 10 × 30 ml kr 20056,10. sprøyten iopp trekkes bruk før umiddelbart førstskal

svaktil fargeløs Klar, opplysninger: Andre atur.aseptiske godkjente ogkontrollerte underåpnet

sbrukes bør Preparatet værelsestemperatur. ved Oppbevaring dialyse. ved fjerneskan astmidlet

repolarisering kardial på effekter potensielle aratetsvmed forbindelse iinjeksjonsstedet ved smerter

Sytakykardi. hjertestans, rødming, sjonskollaps, Dyspné, Luftveier: erytem. pruritus, hyperhidrose, m,

dysgeusi. parestesi, svimmelhet, Hodepine, urologiske: administrert av %0,01 (under mengder småater

4.2008beregnet erHetteglasset hetteglasset. frarøyten

viskontrolleres skal Preparatet oppløsning. gul injeksjonsflasken for gjelder Følgende forhold. e

brukstidene erstraks, brukes ikke det Hvis straks. emballasjen atetterHoldbarhet holdbarhet:og

hjerterytmen iforstyrrelser eroverdosetilfeller, iringkontrastmiddel. av injeksjon eller venepunksjon

Anafylaktoid Øvrige: øyelokkødem. Konjunktivitt, n:cyanose, bronkospasme, respirasjonsstans, pné,

SmØvrige: Vasodilatasjon. Sirkulatoriske: geusi. avbrytes bør Amming morsmelk. iover går dose) t

fortuelt

65 nog eeren

menVed

ktoid -oro

erteogs


European Society of Urogenital Radiology ,11.-14.september 2008

Nyheter

Så er ESUR 2008 over og man returne-rer litt matt og sliten men fornøyd somofte etter en kongress. Mye å ta inn, bådefaglig og ellers.Dette er 15.gang ESUR arrangeres.

Foreningen ble stiftet i København 1990,der Jarl Jakobsen var med som en avgrunnleggerne. I starten møttes manhvert annet år, men fra år 2000 har detvært årlige kongresser. I år var deltaker-antallet 270, noe som er ganskegjennomsnittlig. Vi var til sammen 6 legerfra Norge, noe som også er ganskevanlig, men kongressen kan absoluttanbefales for flere. Det må være atskilligflere i Norge som arbeider innen fagfelteturogenital, og her får man oppdateringfaglig, så vel som hyggelig samvær medkolleger fra hele verden med arbeid oginteresse innen samme felt. I tillegg tileuropeere, stiller det alltid en tallrik ogsynlig kontingent fra USA, samt enmindre, men like synlig gruppe fra Egypt.I tillegg finner også enkelte fra asiatiskeland og Australia veien til ESUR.Kongressen finner som regel sted 4

dager i september, dvs. to halve og tohele dager. Den holdes på forskjellig stedi Europa hvert år, og med noen årsmellomrom er det fellesarrangement medUSR, vår søsterforening i USA, noe somførte til at ESUR 2007 var på vårparten iFlorida. Kongressen har hver gang ethovedtema, men dekker alle felter innenurogenital. Foreningen har også tatt målav seg til å være oppdatert på kontrast-bruk, både innen røntgen, MRI og ultra-lyd, og undergruppen ”Contrast MediaSafety Commitee” har laget europeiskeguidelines for bruk. Disse guidelines gisut i bokform, men er også å finne påESURs hjemmeside:”www.esur.org”.Det er ventet en ny oppdatering noksåsnart. Denne ble gjennomgått i sinhelhet på årets kongress.Ellers finnes det underforeninger innen

”Female Imaging”og ”Pediatric Imaging”.Førstnevnte har arbeidet hardt og er iferd med å lage guidelines for utredningog staging av cervixcancer, endometrie-cancer, ovarialcancer og ”indeterminate

masses”, noe som også ble gjennomgåttpå årets kongress. Guidelines legges utpå hjemmesiden fortløpende etter hvertsom de blir godkjent. Barnegruppen er nyog knapt konsolidert.Første dag en er alltid ”Member’s Day”.

Denne består av Scientific Sessions ogposterutstilling og avsluttes med enmeget hyggelig middag om kvelden.Dette er alltid en begivenhet forgjengangerne, da gruppen medlemmerer såpass liten at det hele bærer preg av

Vikram Dogra, Rochester, New York; Lars Borgen, Drammen; Marie-Louise Vrang,St.Olav; Christian Rüger, Skien.

Maria Lönnemark, Uppsala; Gaute Hagen; Christian Rüger


Nyheter

en familiegjenforening. Hele medlems-massen teller i overkant av 200 personer.Det som i tillegg til å være hyggelig ogsåer nyttig, er at man faktisk treffer verdensledende kapasiteter innen fagfeltet, ogalle er villige til å dele av sin erfaring ogsåutenom podiet.Dag to og tre er en blanding av scienti-

fic sessions, workshops og fellesforeles-ninger. Denne gangen var det opptil 5parallelle sesjoner, og kanskje hadde detellers utmerkete vertskapet overvurdertoss litt. Først ved å spandere av sitt godetyske øl kvelden før, og så legge opp til11 ½ time med forelesninger, der selvlunsjen var lagt opp som lunsjsympo-sium. I tillegg var det mottakelse den enekvelden og middag med bayersk musikktil den andre. Dag fire gikk fram til lunsj-tid, men oppbruddet merkes noe før det.Kongressens innhold omfattet som

nevnt hele spekteret av urogenital bilde-diagnstikk. Årets hovedtema var:”Prostate, pelvic floor and urinary tract” .Dette omfatter mye MR, men også deandre modalitetene fikk sin plass. Det varogså forelesninger innen barneuroradio-logi, og naturligvis det meste innen uro-logisk oncologi. Strålereduksjon ved CTer et tema som opptar, og bivirkninger avkontrast. Spesielt er man opptatt avNefrogen Systemisk Fibrose sett ved Gd-holdig MR-kontrast. Danske HenrikThomsen, en av de tidligste til å beskriveog gå i dybden på dette feltet er en av desentrale personene i foreningen.Intervensjon har naturligvis mindre

plass enn på CIRSE, men det er ogsåsesjoner innen dette temaet, og i år fikk vi

servert en glimrende workshop om RF-ablasjon av nyresvulster av RonaldZagoria fra USA, som absolutt må sies åvære en entusiast.Det som imidlertid omtales lite, er uro-

grafi, som anses mindre og mindrebetydningsfull i diagnostikken. Mangesentra har helt sluttet å utføre denneundersøkelsen.Ultralyd nevnes som et viktig hjelpe-

middel og ultralydkontrast benyttes bådei tumorutredning og ved refluksutredinghos barn.Den vitenskapelige aktiviteten blant

kolleger i Europa er høy. En gjennom-

gang av medlemmenes publikasjoner,viste at det ble forsket mest på: Nyrer,kontrastmidler, ”female imaging” ogprostata. Litt lenger ned på listen fantman urinveier, pediatri og nyretransplan-tater. Posterutstillingen ga også noengode tips, men vi nordmenn glimret medvårt fravær.Dersom man ikke hadde mulighet for å

ta seg noe ekstra tid før eller etterkongressen, ble det ikke mye anledningtil å se byen. Selv hadde jeg etter-middagen i forkant og fikk spasert i deilighøstsol i denne vakre bayerske byensom holdt på å forberede seg til October-festival om en uke. Været ble imidlertidtemmelig surt etter hvert mens meldingerfra hjemtraktene fortalte om sommer ogsol i gamlelandet.Som vanlig var altså ESUR en positiv

opplevelse. Det er lett å anbefale andrenorske radiologer å delta. Størrelsen erbehagelig og temaene aktuelle, dessutenmed en europeisk vinkling som skullepasse oss bra. Neste ESUR vil finne stedi Athen 10.- 13.september 2009.

Unni Bergan

Ukjent; Aart van der Molen, Nederland;Jarl Jakobsen, RH

En takk forfremragendeinnstas

v/ Finn G. Lilleås

Etter mange år i Radiologforeningensstyre og som sekretær har Else BeritVelken nå funnet tiden inne til å over-late stafettpinnen til neste kvinne.Else Berit har vært forbildelig i sittarbeid i foreningen, og vi som kollega-er ønsker å takke henne for all tidenhun har brukt for foreningen og foross som medlemmer. Det er godt åha slike kollegaer!


Nyheter

Nordisk Forum for traume- og akuttradi-ologi (NORDTER) gjennomførte et vel-lykket traumeradiologikurs på Ullevåluniversitetssykehus mai 2008. OverlegeJohann Baptist Dormagen var kursledersammen med Bertil Leidner fra Hud-dinge Universitetssykehus.– Over 3,5 dager gjennomførte 22

nordiske og 5 internasjonale foreleseredet 5. nordiske traumeradiologikurs med121 deltakere fra 10 land. Noen av høy-depunktene var bidragene til Prof.Susan D. John fra Texas om traumera-diologi hos barn. Hun glimret med etutrolig bredt spektrum av problemstil-linger, alt fra thoraxtraumer til bildediag-nostikk ved mistenkt barnemishandling.Radiologene Stuart Mirvis og Dr. Kathir-kamanathan Shanmuganathan (Dr.”Shan”) fra Baltimore underholdt sitt”publikum” med velfunderte oversikts-forelesninger om thorax- og abdominal-traumer, pyntet med fargerike og mor-somme kasuistikker. ”Filmreading”-undervisning i små grupper gav rom fordialog med foreleserne. Deltagerne sattestor pris på den interaktive undervis-ningsdelen. Den avsluttende viten-

skapsbulken der Craig Blackmore fraSeattle innledet, gav en fundert oversiktover evidensbasert traumeradiologi.– Bakgrunnen for å arrangere et slikt

kurs på UUS var at sommeren 2006 fikkjeg en forespørsel fra Bertil Leidner,som er formann i NORDTER, om jeghadde mulighet å gjennomføre et slikkurs på Ullevål. Jeg så dette var engylden mulighet til å fremme Norge ogUllevål universitetssykehus som viktigeaktører innen nordisk traumeradiologi.

Etter mange søvnløse netter, utallige e-mail korrespondanser og mange pro-gramforslag kunne det 5. nordiske trau-meradiologikurs gå av stabelen 19. mai2008 på Ullevål universitetssykehus.– Straks vi hadde bestemt oss for en

dato, sikret jeg meg de to viktigste ingre-diensene til et vellykket kurs, nemlig etstort auditorium og mat. Store audito-rium har plass til ca. 200 deltakere. Ulle-vål hotell og kantinen kunne serverepausemat og varm lunsj til ca. 120 delta-

Traumeradiologi i fokus

AV: JOHANN BAPTIST DORMAGEN

To fornøyde kurs-ledere: BertilLeidner ogJohann BaptistDormagen i StoreAuditorium påUllevål.

Fakultetet på vei til kursmiddag (fra v. til h.): Bertil Leidner, Stockholm, Craige Blackmore, Seattle, Seppo Koskinen, Helsingfors,Stuart Mirvis, Baltimore, Mats Beckman, Stockholm, Susan John, Texas, Tom Fotheringham, London, Anders Sundin, Stock-holm, Henrik Teisen, Svendborg, Pavel Hoffman, Ullevål og K. Shan, Baltimore.


kerer. Dermed var hovedpilarene påplass. NORDTER har de siste åreneknyttet en rekke kontakter i det interna-sjonale traumeradiologimiljøet. Derforkunne vi presentere et meget variertutvalg av renommerte nordiske og inter-nasjonale radiologer og klinikere. Jeg vilsærlig trekke fram radiologene Stu-art.Mirvis og dr. Shan fra Baltimore, ogdisse bidrog vesentlig til å få et kursmed høy faglig kvalitet. Jeg vil ogsåtrekke fram kliniske kolleger fra Ullevålmed betydelig erfaring i traumebehand-ling.– Mange var involvert i planleggingen

og gjennomføringen av kurset. Flereradiografer og LIS stilte tålmodige oppsom ledere for gruppeundervisningen.En rekke oppgaver måtte ordnes i detaljfor oppnå en smidig grupperotasjon.Hvert grupperom måtte ha pc, video,lerret, etc, og foredragsholderne måttefå litt mat og drikke. En spesiell takk gårtil radiograf Lill Iren Hansen som alltidstilte opp ved praktiske utfordringer førog under kurset.– Vi fikk anledning til å ta inn seks

sponsorer med ”stands” som bleplassert rundt kaffebordene i pausene. Itillegg stilte ABC bokhandleren oppmed mange flotte radiologiog anatomi-bøker, som deltakerne kunne bla i ogeventuelt kjøpe hvis de ønsket.– Et sosialt program hører med.

Første kvelden hadde vi en fellesmiddag på Frognerseteren. Her var detgod anledning til å utveksle erfaringermed tilreisende kollegaer og til åkomme i kontakt med foreleserne.Fakultetsmiddagen startet med en spen-nende omvisning på Nobels fredssenter,før vi dro til Ekeberg restaurant for enhyggelig og velsmakende middag.

Ressurser for deltagere ogalle andre kollegerNORDTER er en ideell forening somhar som hovedmål å spre kunnskap omtraume- og akuttradiologi innefor denordiske land. Alle deltagerne fikk utdelten kursbok på over 300 sider. Foreles-ningene og sammendrag av disse kanlastes ned fra NORDTER sin webside:www.nordictraumarad.com. For de somer interessert i ikke-traumatisk akutt-radiologi tilbyr NORDTER et kurs iGøteborg fra 25.-28. mai 2009.

Nyheter

Overlege Kirsti E. Solheim fra høst-møtekomiteen introduserte sesjonenom hjerneslag. Hjerneslag er en diagno-se som de fleste radiologer møter i dag-lig praksis. Professor i nevrologi, RolfSalvesen fra Nordlandssykehuset varinvitert for å fortelle om en klinikers for-ventinger til radiologien. Han leder grup-pen i Helsedirektoratet som skal lageNasjonale retningslinjer for diagnostikkog behandling av akutt hjerneslag.Overlege Geir Ringstad, Rikshospita-

let presenterte foredraget ”Nevroradio-logisk diagnostikk av hjerneslag”. Hjer-neslag er den 3. vanligste dødsårsak iNorge og vi har ca 15.000 nye slagtil-feller hvert år. Hjerneslag er også densykdom som oftest gir alvorlig funk-sjonssvikt hos voksne. Dette og årsake-ne til iskemisk hjernesykdom ble ut-dypet av Salvesen. ”Ved akutt okklusjonav a. cerebri media dør 2 millioner hjer-neceller per minutt” fortalte Salvesen.Intravenøs trombolyse gitt inntil 3 timeretter symptomdebut og opptrening i sla-genhet er de eneste godt dokumentertebehandlingsmåter, men alt for få pasi-enter får iv trombolyse i dag, da logistik-ken er for treg. Det er vanskelig å stillediagnosen iskemisk hjerneslag korrekt.Ringstad refererte artikkelen til OMRønning et al. ”Når hjerneslagdiagno-sen er feil” i Tidsskr Nor Lægeforen2005 der hele 25% som ble innlagtAHUS med symptomer på hjerneslaghadde helt andre sykdommer. Bilde-diagnostisk gjøres en CT caput utenkontrast for å utelukke blødning. Kunmellom 40-80 % av CT undersøkelsenediagnostiserer tidlige iskemi tegn ogspesifisiteten er lav. Ringstad gikkgjennom patofysiologien ved iskemiskhjerneslag og teorien for begrepetpenumbra. Det som i dag er ”evidence-based” behandling er basert på teknolo-gi og studier fra 90 tallet. Noen pasien-ter, som kommer innen tidsfristen fårtrombolytisk medisin, har altså ikke

hjerneslag som årsak til symptomene.Ringstad presenterte betydningen av åsikre diagnosen ved CT angiografi for åse den arterielle okklusjon og ved CTperfusjon for å påvise hhv infarkt ogområde som risikerer å infarsere utenintervensjon.Undertegnede presenterte nevrointer-

vensjons-prosedyrer ved akutt hjerne-slag og dokumentasjonen som fore-ligger. PROACT II, en prospektiv rando-misert studie på intraarteriell trombolyseversus placebo fra 1999, dokumentertesammenhengen mellom rekanaliseringog godt klinisk resultat (mRs 0-1).Senere har mekanisk trombektomi kom-met til. Det foreligger ingen prospektiverandomiserte studier, men flere fase IIstudier som verifiserer effekt av rekana-lisering. Rikshospitalet har tatt i brukbåde mekanisk trombektomi (før 8 timeretter symptomdebut) og intraarterielltrombolyse (før 6 timer etter symptom-debut) ved arterieokklusjon som sitterproksimalt, der en vet at iv. trombolysehar liten effekt, eller når pasienten harkommet for sent for iv. trombolyse. Vi

Hjerneslag- mange store utfordringer

AV: EVA A. JACOBSEN

76 år gammel kvinne med talevanskerog høyresidig utfall. CT caput viseringen tegn til ischemi eller blødning.


benytter CTA og CT (evt MR) perfusjonfor å finne ut om det er sannsynlig atpasienten vil kunne profittere på nevro-intervensjons- behandling (trombektomi,ia. trombolyse).Overlege Terje Nome, Rikshospitalet

gikk deretter gjennom sekundær profy-lakse ved iskemisk hjernesykdom, medhovedvekt på behandling av intrakrani-elle stenoser. Etter den første TIA er detopptil 30 % risiko for å få et alvorlighjerneslag de neste 3 mnd. Med andreord må TIA anfall tas på alvor og raskdiagnostikk er nødvendig. Optimalbehandling kan forhindre nye hjerne-slag. Nome gikk gjennom nevrointer-vensjons-prosedyrer (PTA og stent inn-leggelse) som sekundær profylakse ogviste flere eksempler. Felles for dissepasientene var en manglende effekt avmaksimal medikamentell behandling.Pasientene hadde fortsatt TIA eller fikknye hjerneslag, og hadde perfusjonsut-fall på MR/CT. Intrakranielle stenose(r)og disseksjon / pseudoaneurysmer somårsak til hjerneslag er anslått til 5-15 %.

CTA eller MRA kan detektere steno-sen(e) og CT/MR perfusjon kan sam-men med klinikken evaluere den hemo-dynamiske betydningen. Nome viste til

langtidsresultat fra Marks et al. (Stroke.2006) på god effekt av ballongdilatasjonved intrakranielle stenoser, og til eksem-pler fra praksis ved Rikshospitalet.

Nyheter

CT angio viser blokkert M2 gren.

Angiografi før (bilde d) og etter IA trombolyse (bilde e).

CT perfusjon viser forlenget gjennom-blødning i venstre sides mediaforsyntområde.

BLI MEDLEM AV FORENINGENE VÅRE!Vi anmoder alle leger under utdannelse i radiologi eller nukleærmedisin om å melde seg inn i våreforeninger. Det er sterke faglige grunner til dette. Det er kostnadsfritt, gir tilgang til Noraforum ogActa Radiologica, gratis deltagelse ved høstmøtet og er avgjørende for tilskudd til foreningene.


Tekniske opplysninger

www.radiologforeningen.no

Styret i norsk forening for nukleærmedisinog molekylær avbilding

2008

LederTore Bach-Gansmo, Haukeland sykehusE-post: [email protected]

NestlederRajinder Midha, Sykehuset Asker og Bærum

MedlemmerBerit Torjusen, Sykehuset i MoldeAlmira Babovic, RikshospitaletThomas Keil, St Olavs Hospital

VaramedlemmerThomas Schwarzlmuller, Ullevål Universitetssykehus HFMone-Elisabeth Revheim, Rikshospitalet

Spesialitetskomiteen NFNM erTrond Bogsrud (leder), Rikshospitalet-RadiumhospitaletDag Magne Solheim, RikshospitaletThomas Keil, St Olavs HospitalHarald Johnsen, St Olavs HospitalCarl Müller, Ullevål Universitetssykehus HFTone Cappelen, Rikshospitalet

Norsk radiologisk forenings fagutvalg:

Redaksjonskomiteen for NORAKOOlav Sporaland (leder), Sykehuset Sørlandet HF ArendalBarbro Iversen, Stavanger Universitetssykehus HFTor Egge, Radiumhospitalet Rikshospitalet HFKnut Korsbrekke, Bergen Røntgeninstitutt

KvalitetsutvalgetCarsten Brocker (leder), Ringerike sykehus HF

Spesialitetskomiteen i radiologi (2006 – 2009)Paulina Due Tønnessen (leder), RadiumhospitaletRikshospitalet HFKjell Arne Kvistad (nestleder), St. Olavs Hospital HFJan Fredrik Prytz, Nordlandssykehuset HFMona K. Beyer, Stavanger Universitetssykehus HFDan Levi Hykkerud (YLF), Akershus Universitetssykehus HF

Varamedlemmer:Tor S. Egge, Radiumhospitalet Rikshospitalet HFKulbir Singh, Universitetssykehuset i Nord Norge HFFredrik Christian Nome (YLF), Nordlandssykehuset HF

Styret i Norsk radiologisk forening2007-2009

LederNils Einar Kløw M: 41 51 02 47Ullevål Universitetssykehus HF A: 22 11 80 800407 OsloE-post: [email protected]

NestlederAnne Taule A: 55 97 64 69Haukeland Universitetssykehus M: 97 53 18 91P.B. 1, 5021 BergenE-post [email protected]

Sekretær vitenskapelige sakerGaute Hagen A: 23 07 00 00Rikshospitalet M: 90 11 83 25Sognsvannsv. 20, 0027 OsloE-post [email protected]

Sekretær foreningssakerAnne Sofie Larsen A: 69 86 00 00Sykehuset Østfold HF M: 95 12 42 53Cicignongt. 19, 1606 FredrikstadE-post [email protected]

KassererUnni Bergan A: 73 86 87 63St Olavs Hospital M: 91 69 94 38Olav Kyrresgt 17, 7030 TrondheimE-post: [email protected]

6. medlemAnna Rød Nyland A: 52 73 62 43Haugesund sykehus M: 95 99 60 38P.B. 2170, 5504 HaugesundE-post: [email protected]

7. medlemRoar Pedersen A: 35 56 04 16Telemark Røntgensenter M: 92 04 19 96C E Berg-Hansensv. 26, 3916 PorsgrunnE-post: [email protected]

1. varamedlemTiril Gossé Thompson A: 32 11 60 00Sykehuset Buskerud HF M: 97 54 35 68Dronningensgt. 28, 3004 DrammenE-post: [email protected]

2. varamedlemJan Ole Frantzen A: 77 66 93 47Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) M: 48 11 47 10Nord-Norge HF, 9038 TromsøE-post: [email protected]


Nyheter

Artikler1. Blondin D, Koester A, Andersen K;

Kurz KD, Moedder U, Cohnen M.Renal transplantic failure due tourorlogic complications. Compari-son of static fluid with contrast-enhanced magnetic resonanceurography. Eur J Radiol 2007 dec.(nettversjon)

2. Gjertesen Ø, Schellhorn T, NakstadPH. Fluoroscopy-guided sacroplas-ty: Special focus on preoperativeplanning from three-dimensionalcomputed tomography. Acta Radiol2008; 49. 1042-1048

3. Haldorsen BA, Rødevand O, HagenG, Herud E, Mielczarek W, MølstadP. Angiografi med 64 kanalers CTved mistenkt stabil koronarsykdom.Tidskr Nor Legeforen 2008; 128;2171-2176

4. Haldorsen IS, Kråkenes J, GoplenAK, Dunlop O, Mella O, EspelandA. Aids related primary centralnervous system lymphoma: a Nor-wegian national survey 1989-2003.Cancer. 2008; 8 : 225

5. Haldorsen IS, Vesterhus M, RaederH, Jensen DK, Søvik O, Molven A,Njølstad PR. Lack of pancreaticbody and tail in HNF1B mutationcarriers. Diabet Med 2008; 25: 782-787

6. Hofvind S, Geller B, Skaane P.Mammaographic features andhistopathological findings of intervalbreast cancer. Acta Radiol 2008;49: 975-981

7. Jorgens S, Biemann-Ruben K, KurzKW, Flugel C, Kurz KD, Antke C,Hartung HP, Seitz RJ, Schnitzler A.Word deafness as a cortical audito-ry processing deficit: A case reportwith MEG. Neuroscience 2008, sep.(Nettversjon)

8. Kurz KD, Wittsack HJ, Willers R,Blondin D, Mödder U, Saleh A:Dynamic breast imaging: is para-meter mapping superior to imagesubtraction in lesion detection? EurJ Radiol 2007; 17. 3093-3099

9. Kurz KD, Steinhaus DW, Klar V,Saleh A, Mödder U, Blondin D.Assessment of three different soft-ware systems in the evaluation ofdynamic MRI of the breast. Eur JRadiol 2007, Nov (nettversjon)

10. Munkeby RH, De Lange C, EmblemE, Bjørnerud A, Kro GAB, AndersenJ, Winther-Larsen EH, Løberg EM,Hald JK. A piglet model for detecti-on of hypoxic-ischemic brain injurywith magnetic resonance imaging,Acta Radiol 2008; 49: 1049-1057

11. Myhre K, Eggeum R, Lie B, IvelandH. En 78 år gammel kvinne med

smerter øverst i magen. Tidskr NorLegeforen 2008; 128: 2320-2322

12. Negaard A, Mulahasanovic A, Rei-sæter LA, Aasekjær K, Sandvik L,Kløw N-E. Crohns disease evalua-ted with magnetic resonance ente-roclysis: diagnostic performance ofexperiencex and inexperiencedreaders before and after training.Acta Radiol 2008; 49: 967-974

13. Ousdal OT, Jensen J, Server AA,Hariri AR, Nakstad PH, AndreassenOA. The human amygdala is invol-ved in general behavioral relevancedetection: evidence from an event-related functional magnetic reso-nance imaging Go-NoGo task.Neuroscience 2008 (netteversjon)

14. Velle HO, Kolnes K, Høgalmen G,Gudim LP, Wiseth R, Rødevand O.Koronar CT-angiografi. Tidskr NorLegeforen 2008; 129: 2177-2180

15. Vesterhus M. Haldorsen IS, RæderH, Molven A, Njølstad PR. Pancre-artic volume in HNF1A-MODY. JClin Endocrinol Metab 2008 Jul(nettversjon)

Bokanmeldelser.1. Geisler J og Westvik J. Pediatric

imaging: Rapid-fire questions andanswers. Edited by F. Quattromani,GA Handal & R Lampe, ThiemeMedical Publishers.Acta Radiol 2008, 49: 1090

2. Skaane P. Practical digital mammo-graphy. Edited by BE Hashimoto.Thieme Verlag.Acta Radiol 2008; 49: 1023

3. Skaane P. Atlas of mammography.Edited by E Shaw. LippincottWilliams &Wilkins. Acta Radiol 2008; 49: 917

SAVNER DU DITT NAVN PÅ LISTEN OVERVITENSKAPELIGE ARTIKLER?

Da oppfordres du til å sende inn den aktuelle referansen til Per Hj. Nakstad, og da vil du få denpresentert i det neste nummeret av Noraforum

Vitenskapelige publikasjoner avnorske radiologer

(Sept. 2008 – des. 2008 )

AV. PROFESSOR DR. MED. PER HJ. NAKSTAD,Nevroradiologisk avdeling, Medisinsk Service Divisjon, Ullevål Universitetssykehus,0407 Oslo

Høstmøtet

Tiril og Roar,et glimt fra møteti Radiologfor-eningens styre.Deltagelse i styretmå da friste?

Nils-Einar Kløw og Jarle Rørvikfortsetter å legge planer forRadforsk.

Marit Olstad, St. Olav ogJakob A. Hjeltnes, pensj. Voss.

Stemning frahøstmøtet

Jon Heger, Lofoten; Åse Kjellmo,St. Olav og Trine Skjeflo, Bodø.

Pausebildet med godekollegiale samtaler.



Diffusjonsvektet MRprostata hos pasientermed økt PSAog negativtransrektal biopsi.To års erfaring.

Frode Lohne, Wolfgang PickerRadiologisk avdeling, Sykehuset i Vest-fold. [email protected]

Hensikt: Pasienter med økt PSA harstor sannsynlighet for cancersykdom ogdiagnostiseres med standardisert, ultra-lydveiledet oktantbiopsi av prostata.Mange pasienter med negativ biopsiviser cancersykdom i det videre for-løpet. Vi testet om diffusjonsvektet MRgir økt deteksjonsrate for cancer i dennepasientgruppen.Materiale og metoder: Fra januar 2007til 1. september 2008 ble det ble utført102 MR prostataundersøkelser med indi-kasjon tumormistanke pga. forhøyet PSAmen negativ biopsi. Oppfølgende opplys-ninger foreligger hos 78 pasienter.Undersøkelsene ble utført i en Phillips1,5 T MR, 5 kanals hjertespole, protokoll:Ax 1 mm 3D T2 eller 3 plan 2,5 mm TSET2, og Ax diffusjonsserie 6 mm eller 3 og6 mm, 5 mm Ax eller Cor T1 gjennombekkenet. En ADC verdi av 1 mm2/s 10-3 ble valgt som grense mellom benigneog tumorsuspekte funn.Resultater: 29% av undersøkelseneviste ingen tumorsuspekte funn på MR ioverensstemmelse med biopsiresultaterfør MR. Tumorsuspekte funn ble setthos 71% av pasientene med negativbiopsi før MR. Av disse viste biopsi etterMR tumor hos 44%. 79 % av tumoreneble funnet i første biopsirunde etter MR.21% hadde en falsk negativ biopsi etterMR og måtte biopseres to ganger førtumor ble påvist. Hos 56 % hvor MRviste tumor var det negative biopsieretter undersøkelsen.

Konklusjon: MR prostata med diffu-sjonsvekting forbedrer diagnostikken oggir tidligere diagnose hos pasienter medforhøyet PSA og negativ transrektalbiopsi. Hvis MR viser typiske tumor-suspekte funn må en annen, evt. trans-perineal biopsi vurderes pga. falsk nega-tive transrektale biopsiresultater etterMR, til tross for kjent tumorlokalisasjon.

Bekken- og acetabularfrak-turer, hva er forskjellen?

Hasan Banitalebi, Røntgenavdelingen,Ullevål universitetssykehus. [email protected]

Hensikt: ”Standardisering” av radiolo-giske beskrivelser forståelig for ortope-der og unngå lange beskrivelser ved åbeskrive kun det som er viktig og harpraktisk betydning.Ullevål universitetssykehus er Norges

største mottak av multitraumepasienter.Ortopedisk senter med bra kompetanseer ansvarlig for behandling av bekken-og acetabularfrakturer. CT og rtg. bilderav pasienter med slike skader fra andresykehus overføres elektronisk til UUSog bildene blir vurdert av radiolog ogortoped. To viktige punkter må belyses itilsendte radiologiske beskrivelser. (1)En må differensiere mellom bekken-frakturer og acetabularfrakturer da disseer separate kategorier med egnebehandlingsstrategier. (2) Det er viktig åbeskrive fraktur og/ eller feilstilling ettergjeldende klassifikasjon så godt sommulig. På denne måten kan en lagekortere og mer effektive beskrivelser.Følgende inndelinger brukes av orto-

pedene på UUS: ”Tile” klassifikasjon erganske lik AO klassifikasjon og brukesfor inndeling av bekkenfrakturer. I dettesystemet er det bra samsvar mellom

type skade og alvorlighetsgrad: Type A -stabile frakturer, type B - rotatorisk usta-bile frakturer og type C - vertikal ustabilefrakturer.Letournel og Judet klassifikasjon,

blant annet pga god inter- og intraobser-vatør enighet brukes for inndeling avacetabularfrakturer. Dette systemet erbasert på søyle teori hvor det defineresfremre og bakre søyler for hver acetabu-lum, noe som har stor betydning i forstå-else av skademekanismen. Acetabulumbestår av to søyler og to vegger. Fraktu-rer i en søyle/ vegg eller tverrfrakturerkalles for enkle frakturer. Kompleksefrakturer består av frakturer i flere struk-turer med opptil ni sub-kategorier (origi-nal Letournel klassifikasjon).Konklusjon: Det er behov for å stan-dardisere radiologisk beskrivelse avacetabular- og bekkenfrakturer ettergjeldende klassifikasjonssystemer. Dettefor å ha både kortere og mer forståeligebeskrivelser.

Kliniske funn og fraktur-mønster på rtg. bekkenfront kan bidra til å identifi-sere bekkenarterie-blødninger hos ustabiletraumepasienter

Johann Baptist Dormagen, Anna Tötter-man, Olav Røise, Leiv Sandvik, Nils-Einar Kløw. Sentralradiologisk avdeling,Ullevål [email protected]

Hensikt: Å korrelere kliniske funn ogfrakturmønster på rtg. bekken front medangiografifunn hos hemodynamiskustabile pasienter med bekkentraume.Pasienter og metoder: Fra 1995-2007ble 95 pasienter (66 menn) undersøkt

Abstrakt

FRIE FOREDRAGVi er veldig godt fornøyd med påmeldingen til å sende inn frie foredrag i år. Påmeldingen oversteg kapasiteten, slik atde siste ble tilbudt å presentere med postere. Også i år premierte vi beste muntlige foredag av LIS. Frode Lohnepresenterte foredraget ”Diffusjonsvektet MR prostata hos pasienter med økt PSA og negativ transrektal biopsi.To års erfaring.” Forfattere Frode Lohne og Wolfgang Picker, Radiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold.

Forfatterne hadde et ryddig abstract av en fin studie. Fremføring på møtet var meget god.


med bekkenangiografi pga. mistenktarterieskade. Gjennomsnittsalder var 44år (6-92). Frakturlokalisasjonen bleregistrert som fremre, bakre, høyre,venstre eller en kombinasjon av disse.Arterieskadene ble registrert som åaffisere fremre, bakre, høyre elle venstregrener fra arteria iliaca interna. Funneneble korrelert ved hjelp av multippellogistisk regresjon.Resultater: 82 pasienter (86 %) haddearterieskader. Vellykket emboliseringble utført hos 69/73 pasienter medpågående blødning (95 %). Motorsyklis-ter hadde økt risiko for fremre art.skader (OR 5.2, 95 % CI 1.4-18.7), ogbilførere for venstresidige art. skader(OR 5.5, 95 % CI 1.7-18.1). Hemoglobin< 8 mg/dl (OR 5.4, 95 % CI 1.7-17.7) ogpuls > 100 (OR 3.0, 95 % CI 1.1-8.6) varassosiert med multiple art. skader. Ensi-dige frakturer var assosiert med ipsilate-rale art. skader (høyre OR 4.9, 95 % CI1.4-17.3, venstre OR 12.0, 95 % CI 3.0-48.4) og bilateral frakturer hadde økterisiko for bilaterale art. skader (OR 3.6,95 % CI 1.2-10.7). Risikoen for multipleart. skader steg fra 20 % (en risikofak-tor) til 70 % (3 risikofaktorer).Konklusjon: Før bekkenangiografi-undersøkelsen bør intervensjonsradiolo-gen ta hensyn til kliniske parametre, trau-memekanismen og frakturmønsteret forå velge punksjonsstedet og fremgangs-måten for å finne bekkenblødningen.

Endovaskulær behandlingav pseudoaneurismemedAV-fistel i arteria brachialis.

Ole Grøtta, Sundhagen O, Sandbæk G.Oslo Vaskulære Senter, Radiologiskavdeling, Aker Universitetssykehus [email protected]

Pseudoaneurisme i arteria brachialis kanutvikles som følge av ytre penetrerendeeller stumpt traume, samt etter indrepenetrerende traume (humerusfraktur)og tidligere kirurgi. Kombinasjonen pseu-doaneurisme og AV-fistel er en sværtsjelden, men kjent komplikasjon vedpenetrerende traume. Pasientgruppender årsaken til skade av arteria brachialiser ytre traume, domineres av ellers friske

unge menn. Adekvat behandling eravgjørende for å unngå nerveskade ogperifer embolisering. Pseudoaneurisme iarteria brachialis debuterer ofte lang tidetter traume, hos enkelte etter flere år.Tradisjonell behandling er reseksjon av

aneurismesekken og sanering av AV-fistel. Endovaskulær behandling medstadig forbedrede stentgraft vil være etalternativ hos enkelte. Det finnes ikke tallpå i hvilken grad stentgraft holder segåpne i denne gruppen, men utifra vårtkjennskap til stent(graft) i underekstre-mitetene antar vi at mange vil okkludere.Kasuistikk 27 år gammel mann innlagtfire uker etter knivstikk med akutt hevelsevenstre overarm, smerter og pulserendefølelse. Gode distale pulser, men redu-sert blodtrykk i arteria radialis og ulnarisvenstre side. Redusert sensibilitet i 1.-4.finger, men bevart motorikk. Klinisk påfal-lende ”svirr” over pseudoaneurismet,mistanke om AV-fistel. CT angiografiviste 4 x 6 cm stort pseudoaneurismeproksimalt i arteria brachialis. Mye vene-fylning, usikkert om dette skyldtes dårligkontrast ”timing” eller AV-fistel.Konvensjonell angiografi med tilgang i

høyre lyske viste pseudoaneurisme iarteria brachialis med betydelig AV-fistel. Implantert Viabahn 6 – 100 mmstentgraft, med god dekning av rupturenog bevart kraftig arteriegren proksimalt.Gode distale pulser, men fremdelessensibilitetsutfall ved utskrivelse.Kontroll ved sirkulasjonsfysiologisklaboratorium planlagt etter 4-6 uker.

Endovaskulær stentgraft-behandling av akutttraumatisk aortaskade.

Pavel Hoffmann, Magne Brekke, OliverMeyerdierks, Johan Pillgram-Larsen ogNils Einar Kløw. Avdeling for hjerte ogkarradiologi, Ullevål universitetssykehus(UUS). [email protected]

Bakgrunn: Thorakal aortaskade er envanlig dødsårsak ved alvorlige traumer.Tidligere ble pasienter med traumatiskaortaruptur behandlet med åpen kirurgi,med betydelig perioperativ mortalitet ogmorbiditet. Fra ca år 2000 ble endovas-kulær stentgraft behandling av thoracal

aorta innført ved UUS, og fra år 2003 harstentgrafting vært førstehånds behand-ling ved thoracal aortaskade.Mål, materiale og metode: Alle resul-tatene av stentgraft behandling ved trau-matisk aortaruptur ble retrospektivtgjennomgått fra Traumeregistret vedUUS i tiden 2000 til 2007. Kliniske datable innhentet om traumemekanismen,skade omfanget, intervensjonsradio-logiske prosedyren og det postoperativeforløpet. Så langt mulig ble også langtidsresultatene registrert.Resultat: Atten pasienter (14 m, 4 k) blebehandlet, gjennomsnittsalder 35 år (15-61). Av andre skader hadde 17 pasientermultiple fracturer, fem hadde intrakraniellblødning, åtte lever / miltskade og firepneumothorax.Alle pasientene ble teknisk vellykket

behandlet med perkutant stentgraft. Enpasient døde peroperativt på grunn avassosierte skader, de andre er fortsatt ilive. Spesielt fikk ingen paraplegi, men enpasient fikk bekkenarterieskade vedimplantasjon av stentgraft. Tre pasienterble også behandlet med coiling for andreblødninger.Diskusjon og konklusjon: Sammen-lignet med tidligere resultater (1993 –2006) ved åpen kirurgi ved UUS (30 %mortalitet, 10 % paraplegi) fant vi en lavmortalitet og morbiditet ved stentgraftbe-handlingen. Våre resultater er på linjemed andre publiserte materialer. Opp-følgingsperioden er enda kort, men sålangt har det vært få komplikasjoner. Selvom en generell bedring i behandlingen avmultitraumatiserte pasienter kan habidratt til de gode resultatene, ser det uttil at stentgraft behandlingen har værtviktig for denne pasientgruppen.

Multimodal planlegging avstrålefelt for ØNH cancer –et tverrfaglig samarbeids-prosjekt.

Kjetil Knutstad og Cathrine Saxhaug.Onkologisk seksjon, Bilde- og interven-sjonsklinikken, Radiumhospitalet, Riks-hospitalet [email protected]

Hensikten er å utvikle tverrfaglig samar-

Abstrakt

Indikasjoner: Ikke-ioniskt røntgenkontrastmiddel for undersøkelse av kroppens kar og hulrum. Ref. 1 Rosati G”Clinical utility and safety profile of iomeprol”Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S120-S124, 1994. Ref. 2 Gallotti A, Uggeri F,Favilla A, Cabrini M, de Haën C”The chemistry of iomeprol and physico-chemical properties of its aqueous solutions and pharmaceutical formulations” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S1-S12, 1994. Ref. 3 Hagen B, Klink G ”Contrastmedia and pain: hypotheses on the genesis of pain occuring on intraarterial administration of contrast media” In: Taenzer V, Zeitler E (Eds), ”Contrast media in urography, angiography and CT”, Stuttgart, pp. 50-56, 1983. Ref. 4 Elroy R,Corot C, Belleville J ”Contrast media for angiography. Physicochemical properties, pharmacokinetics and biocompatibility” Clinical Materials, 1991; 7: 89-197. Ref. 5 Fisher HW ”Haemodynamic reactions to angiographic media”Radiology 91: 66-73, 1968. Ref. 6 Morisetti A, Tirone P, Luzzani F, de Haën C ”Toxicological safety assessment of iomeprol, a new X-ray contrast agent” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S21-S31, 1994. Ref. 7 Muralidhara andNarasimhamurthy K ”Assessment of in vivo mutagenic potency of ethylenediaminotetraaceticacid in albino mice” Fd Chem Toxic, 1991; 29 (12): 845-849 Ref. 8 Ibim SE, Trotman J, Musey PI, Semafuko WE ”Depletion of essen-tial elements by calcium dis dium EDTA treatment in the dog” Toxicology, 1992; 73 (2): 229-237 Ref. 9 Oosterlinck W, Verbeeck R, Cuvelier C, Vergauwe D ”Rationale for local toxicity of calcium chelators” Urol Res, 1992; 20(1): 19-21 Ref. 10 Braide VB, Grill V, Delbello G ”Calcium ethylenediam netetraacetate toxicity in the rat: ultrastructural effects on skin collagen” Pharmacological Research Communications, 1988; 20 (2): 133-146. Ref. 11 LaNoce A, Bertani F, Lorusso V, Luzzani F, Tirone P, de Haën C ”Preclinical safety assessment of iomeprol for injection as contrast medium for myelography” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S43-S50, 1994. Ref. 12 Felder E et al.(Bracco International BV, Amsterdam, The Netherlands). US 5066823 (1991). Priority Italian Application 20647 A/87 (1987). Ref. 13 Felder E and Bianchi S (Bracco Industria chimica SpA, Milan, Italy). European Patent 1069934 (1986).Priority Italian Application 22786A/82 (1982). Ref. 14 Thomsen H, Morcos S, Erley C, Grazioli L et al. “Comparison of the Effects on Renal Function of Iomeprol-400 and Iodixanol-320 in Patients With Chronic Kidney DiseaseUndergoing Abdominal Computed Tomography”.*Av alle ikke-ioniske monomere kontrastvæsker.

Nå i 500 ml oppløsning

Please note: For current prescribing information refer to the package insert and/or contact your local INITIOS organisation. INITIOS AB, Trollåsveien 6, PB. 83, 1411 Kolbotn, telefon 66 89 02 00

• Høy kontrastvirkning (ref 1)

• Klinisk sikkerhet (ref 1)

• Lavest osmolalitet* (ref 2,3,4)

• Lavest viskositet* (ref 1,5)

• Høyeste jod konsentrasjon (ref 1)

• Uten kelater* (ref 6,7,8,9,10)

• Lav toksisitet (ref 6,11)

• Bredt sortiment

• Miljøvennlig produksjon (ref 1,12,13)

I ACTIVE studien blir Iomeron® og Visipaque® sammenliknet angående utviklingen av CIN (kon-trast indusert nyreskade). Resultatet viser at Iomeron® har signifikant færre tilfeller (0%-6,9%)av CIN utvikling hos nyresyke pasienter.

Abdominal Computed Tomography: Iomeron® 400 vs Visipaque® 320Enhancement, ACTIVE studien er en prospektiv, multisenter studie.Formålet var å sammenligne effekten på nyrefunksjonen og insidensenav CIN hos pasienter med middels til alvorlig nyreskade som gjennom-går MDCT undersøkelse av leveren.

Active-studien viser mindre forekomst av nyreskade,ved MDCT undersøkelser, hos pasienter med dårlignyrefunskjon ved bruk av Iomeron® kontra Visipaque®

(ref 14)

Les Active-studien“Invest Radiol 2008; 43: 170-178”

For nærmere informasjon: Tlf. 66 89 02 00, www.initios.com


Abstrakt

beid mellom nukleærmedisin, radiologiog onkologi for mest mulig korrekt inn-tegning av tumorvolum i ØNH-regionen,undersøke samsvar mellom inntegnettumorvolum på MR, CT og PET, etter-prøve resultater i publisert litteratur samtutprøve MR-teknologi.Onkologisk behandling av pasienter

med ØNH-cancer fra Helse Sør-Øst ersentralisert til Radiumhospitalet. CT harfremtredende rolle i utredning og planleg-ging av stråledose, men MR og PET/CThar økende betydning. I hode/hals-regionen er det mange strålefølsommestrukturer. I moderne stråleterapi erdosegradientene bratte i kanten avstrålefeltet. Korrekt inntegning av tumor-volum er derfor viktig for å gi full dose tiltumor og redusere dosen til friskt vev.Inoperable pasienter som skal ha full-

dose strålebehandling inkluderes i pro-sjektet. På én dag utføres MR, PET/CTog diagnostisk CT. Pasienten under-søkes i individuelt tilpasset maske slik atpasientposisjon blir lik for under-søkelsene og påfølgende strålebehand-ling. Nukleærmedisiner inntegner tumor-volum på PET-bildene, radiolog på MR-bildene og onkolog på CT-bildene. Der-etter vurderes inntegningene i felles-skap. CT er referanseundersøkelse fordoseplanlegging og ved hjelp av fusjonav bildene fra de andre modalitetenekan inntegnet tumorvolum sammenlig-nes og korrigeres. Onkolog, radiograf ogfysiker utarbeider stråleplanen ogbehandlingen starter innen èn uke. Vihar til nå inkludert 5 pasienter med MR,CT og PET/CT, 23 pasienter med CT ogPET/CT og en pasient med MR og CT.Publisert litteratur viser overestimering

av tumorvolum på samtlige modalitetersammenlignet med reseksjonspreparat.Størst samsvar foreligger mellom PET ogekstirpert tumorvolum. MR er ikke rap-portert signifikant bedre enn CT. Vedgjennomgang av MR-data i de publisertestudiene har teknikken etter vårt syn ikkevært optimalisert til formålet. I våre fore-løpige resultater viser MR mindre tumor-volum enn PET og CT.

Mesenteriell ischemi ogmesenteriell anastomose –lønner det seg med 3-D-Volume rendering?

Christian Rüger og Gaute Hagen.Sykehus Telemark HF og BIK Rikshos-pitalet HF. [email protected]

Hensikt: CT abdomen har et veldigbredt indikasjonsspekter som stadigutvides. Mange eldre pasienter harforandringer i mesenterialkarene somkan føre til akutt ischemi, men ogsåkronisk ischemi med utvikling av kollate-ralkretsløp.Erfaringsmessig blir det sjelden utført

fingranskning av mesenterialkarene.Det er viktig å ha kunnskap om kar-anatomien for eksempel ved akuttmesenteriell ischemi, men også vedkronisk mesenteriell ischemi, hvor detofte finnes typiske kollateralsystemer(som den såkalte Riolan-anastomo-sen). Foredraget skal gi en oversiktover anatomien av mesenterialkareneog mesenteriell anastomose og opp-muntre til en rutinemessig granskningav mesenterialkarene ved CT abdomenved å. peke på viktigheten med åkunne utnytte 3D-Volume rendering itillegg til multiplanare reformateringer.Material og metode: Foredraget erbygget på kasus med Riolans anasto-mose med MDCT-undersøkelser somillustrerer fremstillingen av karanatomi-en.Resultater og konklusjon: Det erviktig å vurdere mesenterialkarene i enrutinegranskning av CT abdomen, ikkeminst for eventuelt å fange opp viktigekollateralforsyninger ved pasienter somskal til et operativt inngrep. En videreutredning av disse pasienter med CTangiografi med 3-D-VRT (VolumeRendering Technique) bidrar til enbedre forståelse av patologien og er etverdifullt verktøy for både radiologer ogklinikerne.

Individuell tilpassing avkontrastinjeksjonspara-metre på CT hos pediatris-ke pasienter på FørdeSentralsjukehus.

Aleksei Ogarkov. Radiologisk avd.,Helse Fø[email protected]

Hensikt: Sammenlignet med voksnepasienter utføres det betydelig færreCT undersøkelser med intravenøskontrast hos pediatriske pasienter,spesielt på sentral- og lokalsyke-husene. Planlegging av CT under-søkelser hos barn kan av og til være enliten faglig utfordring både for radio-grafer og radiologer, da det ofte trengesindividuell tilpassing av kontrastinjek-sjonsparametre beroende på barnasvekt, kroppens del som skal under-søkes samt problemstillingen.Materiale og metoder: Siden 2007 erdet på CT-laboratoriet ved FørdeSentralsjukehus anvendt en tabell medferdigkalkulerte kontrastinjeksjonspara-metre for CT undersøkelser av barn.Denne tabellen brukes hovedsakelig forplanlegging av kontrastundersøkelserav thorax, abdomen og bekken. Tabel-len inneholder slike parametre somdelay (forsinkelse), kontrastmengde,kontrastinjeksjonshastighet, samt esti-mert kontrastinjeksjonstid. Pediatriskepasienter er delt inn i forskjellige vekt-grupper. Ved planlegging av en CTundersøkelse velges i tabellen individu-ell kontrastmengde og kontrastinjek-sjonshastighet i forhold til pasientens sinvekt. Hos de fleste pediatriske pasienterbrukes det automatisk kontrastsprøyteved utføring av kontrastundersøkelserpå CT laboratoriet i Førde.Resultater: Bruk av tabell med forhånd-skalkulerte kontrastinjeksjonsparametrefungerer godt i praksis, og er et nyttighjelpemiddel både for radiologer ogradiografer i planlegging av CT-under-søkelser med kontrast hos barn. Radio-grafene kan i de fleste tilfeller planleggekontrastundersøkelsene selvstendig.Konklusjon: Bruk av tabell medforhåndskalkulerte kontrastinjeksjons-parametrer forenkler planlegging avkontrastundersøkelser hos barn.

Flere frie foredrag følgeri neste nummer

Tilfeldig funn ved en KOLSpasient, hvilken diagnose?

Anagha P. Parkar. Haraldsplass Diako-nale Sykehus. [email protected]

Mycobacterium avium-intracellularecomplex, MAC, består av en infeksjonmed m. avium og intracellulare, er en avde atypiske mycobacterium. MAC fore-kommer i tre former pulmonal MAC hosimmun komponente, dissiminert MAChos immunsupprimerte og som lymfade-nititt hos barn. På CT inndeles pulmonalMAC i to typer: ”classic” infeksjon og”non-classic” infeksjon.Førstnevnte forekommer hos mann-

lige pasienter med underliggende lunge-sykdom (KOLS, fibrose). Symptomer erlangvarig (uker- måneder) hoste medekspektorat, vekttap, feber, slapphet ognattesvette. Hemoptyse er sværtsjelden, og det eneste som skiller MACfra tuberkulose klinisk. CT viser multiplenoduli og tynnveggete kaviteter og opptilca 2.5cm, mest uttalt i de apikale ogdorsale deler av lapper med/uten kalk. Itillegg sees atelektaser, stripeformetdefortetninger, tree in bud (bronkiolitt) ogmattglassløringer. Billedmessig liknerMAC tuberkulose, men ulikt tuberkuloseer lymfadenopati sjelden. Apikal pleura-fortykkelser er vanlig. 1/3 av pasienterutvikler fibrose med traksjons bronki-ektasier.”Non-classic” infeksjon forekommer

hos eldre kvinner, ofte uten underligg-gende lungesykdom. Symptom er lang-varig produktiv hoste uten andresymptomer. På CT sees mild-moderatesylindriske bronkiektasier, og mindresentrilobulære noduli lokalisert i lingulaog midtlappen. Kaviteter, mattglassslø-ringer, volum reduksjon og adenopatiforekommer sjeldent. Kalles også ”LadyWindermere syndrome”, for man menteat høflig undertrykking av hoste refleksenforårsaket bronkiektasier og infeksjon.Prevalensen av pulmonal MAC er

økende i Norge. En studie fra 2005 visteat MAC forekom hos over 30% avpasienter med bilateral bronkiektasierog bronkiolitt. Det er viktig å huske pådenne diagnosen ved uavklarte lungefortetninger.

Beregning av EF oginterrater-forskjell for ekko-kardiografi og myokard-scintigrafi med 3 ulike soft-warepakker for gated-SPECT.

Uwe Hans Staub, A. Hovland, H.Bjørnstad, J. Prytz, A. Støylen, J.Sexton og H. Vik-Mo.Avd. for labora-toriemedisin / nukleærmedisinsk enhet,Nordlandssykehuset, Bodø og St.Olav’s [email protected]

Hensikt: Nøyaktig bestemmelse avejeksjonsfraksjon (EF) er av stor betyd-ning for bl.a. prognose og terapi vedkoronarsykdom. Både myokardscinti-grafi med EKG-styrt bildetaking(GSPECT) og ekkokardiografi brukesofte for å beregne endsystolisk og end-diastolisk volum og EF til venstreventrikkel. Resultater for GSPECT (3programvarer) og Ekko ble sammen-lignet; i tillegg ble operatør-avhengig-het vurdert.Materiale og metoder: 84 pasienter(alder 62,1±8.9; 22 med tidl. hjerte-infarkt) med kjent eller suspekt koro-narsykdom fikk myokardscintigrafi(kamera: GE Millenium Hawkeye 1SPECT/CT, 800 +/- 50 MBq 99mTc-tetrofosmin, gated SPECT med 8 fra-mes/cycle) og ekkokardiografi (GEVivid 7) samme dag. GSPECT datamed 3 programvarer: Emory CardiacToolbox (ECT), Cedar Sinai’s Quantita-tive Gated SPECT (QGS) og Universityof Michigans 4D-MSPECT (4DM),ekkokardiografi med biplan Simpson’smetode. Alle undersøkelser ble proses-sert av 2 blindete spesialister.Resultater: EF[%]±SD: EKKO63,6±8,6; QGS 57,5±9,8; ECT63,4±10,1; 4DM 61,1±10,6.ICC(intraclass correlation coefficient,rater 1+2): EKKO 0,621; QGS 0,944;ECT 0,880; 4DM 0,906 – p<0,0001 foralle GSPECT vs. EKKO. ICC for sub-gruppe med små hjerter (ESV≤30ml):EKKO: 0,575; QGS 0,899; ECT 0,767;4DM 0,733 – p=0,008 for QGS vs.EKKO, ellers ikke signifikant.Konklusjon: GSPECT viser lavere EFog større volumina enn EKKO, forskjell

er delvis signifikant, allikevel sees godoverensstemmelse mellom QGS ogEKKO for pasienter med EF < 50%.Interrater forskjell for EKKO er signifi-kant større enn for alle gated SPECT-metodene. I en subgruppe med småhjerter er QGS uforandret robust ang.operatør-avhengighet (p=0,008 vs.EKKO), mens ECT og 4DM ikke visersignifikant forskjell vs. EKKO.

MR prostata:Pilotstudie fra Aker univer-sitetssykehus.

Erik Rud og Heidi B. Eggesbø. Radio-logisk avdeling, Aker Universitetssyke-hus HF. [email protected]

Hensikt: Validere MR prostata i denpreoperative T-klassifiseringen avcancer prostata.Materiale og metode: MR prostata(T2spc og DWI) med body array spole(1,5T Siemens Avanto) ble utført preo-perativt hos 53 pasienter (47-78 år,gj.snitt 64 år) med biopsiverifisertprostatacancer. PSA 3,9-42, gj.nitt 9,8.Gleason score 6 (n=28), 7a (n=18), 7b(n=6) og 8 (n=1). To radiologer konsen-sustolket bildene med Siemens PACS.Statistiske analyser ble utført medSPSS.Resultater: MR viste 34 pasienter medT2, 13 med T3a og 6 med T3b. Posto-perativ histologi viste 36 med pT2, 11med pT3a og 6 med pT3b. MR oghistologi viste samsvar hos 35/53(66%) pasienter. Kappa 0,32.T2 viste samsvar hos 27/36 (75%), 6

var pT3a, 1 var pT3b. T3a viste sam-svar hos 5/11 (45%), 6 var pT2, 2 varpT3b. T3b viste samsvar hos 3/6(50%), 3 var pT2. Totalt ble 9/53 (17%)overklassifisert og 11/53 (20%) under-klassifisert ved MR.Konklusjon: Muligheten for å påvisetumor med MR avhenger av lokalisa-sjon, vekstmønster og Gleason score.Diffus acinær vekst, tumor i overgangs-sonen eller Gleason score ≤6 kan værevanskelig å påvise ved MR. Halvpartenav våre pasienter hadde Gleason score6 som kan være med på å forklare feil-klassifiseringene. I en oversiktsartikkel


Abstrakt


av Hricak et al, Radiology 2007, angis13-95% sensitivitet og 49-95% spesifi-sitet for å påvise kapselgjennomvekst,og 23-80% sensitivitet og 81-99%spesifisitet for å påvise vesikkelinn-vekst. Ytterligere optimalisering av MRmetoden, samt erfaring er nødvendigfor at MR skal etableres som en pålite-lig metode ved utredning av prostata-cancer.

Nekrotiserende fascitt- nytten av radiologiskdiagnostikk.

Hilde Slørdahl Conradi. Radiologiskavdeling, Aker universitetssykehus [email protected]

Bakgrunn: Nekrotiserende fascitt (NF)er en rask progredierende, livstruendebløtdelsinfeksjon i muskelfascie / sub-cutant vev. Klinikken er feber, bløtdels-hevelse og sterke lokale smerter.Gruppe A streptokokker er vanligsteagens. Behandlingen er kirurgisk, ikombinasjon med antibiotika. I tidligstadium kan diagnosen være vanskeligå stille. Diagnostikk i tidlig fase eravgjørende og MR kan gi nyttig infor-masjon.Materiale og metode: Fem pasienter(40-72 år, M:F = 4:1), februar til juli2008, ble operert med mistanke om NFbasert på MR funn (T1 og STIR). Pasi-entene ble initialt undersøkt med andremodaliteter, fordi tentative diagnoservar DVT, fraktur og muskelbrist.Resultater: STIR sekvens viste høytsignal i muskelfasciene hos alle pasi-entene og NF ble derfor mistenkt. Diag-nosen ble peroperativt verifisert hos3/5 pasienter, mens en hadde muskel-losjesyndrom og en vurdert somatypisk Parsonage Turner syndrom.Konklusjon: NF i ekstremitetene girbløtdelshevelse og ultralyd gjøres ofteprimært hos disse pasientene for å ute-lukke DVT. Ved NF kan ultralyd påviseødematøs muskulatur og væske langsmuskelfasciene, men funnene er uspe-sifikke. Konvensjonell røntgen kanpåvise bløtdelsgass, men dette sesførst i langtkommen fase. CT er mersensitiv for bløtdelsgass, men bløtdels-

hevelse uten gass er mer vanlig i tidligfase. CT med intravenøs kontrast børunngås hvis det er mistanke om NFfordi pasientene kan utvikle sepsis mednyresvikt. MR med STIR sekvens varbest til å påvise og kartlegge NF hosvåre pasienter, men spesifisiteten vedMR er lav. Ved typisk klinikk på NF skalpasienten henvises direkte til opera-sjon.

Frakturer i femtemetacarp.

Lars Borgen og Tor Erik Gudmundsen.Sykehuset Buskerud [email protected]

Hensikt: Litteraturen er begrenset nårdet gjelder epidemiologiske aspekterved frakturer i femte metacarp. Viønsket å kartlegge insidensen ogtypene av denne frakturen, samt hvor-dan frakturen er relatert til alder, kjønn,traumemekanisme og skadetidspunkt.Materiale og metoder: Alle håndfrak-turer beskrevet ved Avdeling for bilde-diagnostikk, Sykehuset Buskerud iårene 2004 – 2006 ble gjennomgått.Resultater: Av 1475 håndfrakturer var495 lokalisert til metacarpalbena, hvor-av 271 i femte metacarp. I 130 av frak-turene i femte metacarp (121 menn, 9kvinner) hadde traumet oppståttgjennom en aggressiv handling, i enslåsskamp eller ved å slå knyttet nevemot en hard gjenstand. Majoriteten avdisse frakturene var lokalisert subcapi-talt i knokkelen (Boxers’s fracture).Median alder i aggresjons gruppen var22 (7-51) år. Tidspunkt for traumet vis-te en tydelig topp i helgene. I de 141ikke aggresjonsrelaterte frakturene (99menn, 42 kvinner) var frakturstedetnokså jevnt fordelt subcapitalt, diafy-sært og basalt. Median alder i dennegruppen var 34 (2-90) år.Konklusjon: Av alle håndfrakturer erfrakturer i femte metacarp den vanlig-ste. Det er om lag like mange aggre-sjonsrelaterte som aksidentelle fraktu-rer i femte metacarp. Når frakturen eraggresjonsbetinget, er den typiskepasient en ung mann som får sin skadei helgen.

Vakuumbiopsi vedmistanke ommalign lesjoni mamma.

Merete Sandhaug Fritzman B ogGuleng R J. Radiologisk avdeling,Sykehuset Østfold Fredrikstad. [email protected]

Vakuumbiopsi med håndholdt instru-ment har vært i bruk ved SØ fra februar2004. Der grovnålsbiopsi ikke gir diag-nosen, er neste skritt vakuumbiopsi.Materiale og metode: Alle vakuumbi-opserte pasienter registreres fort-løpende. I perioden 19/2-04- 29/7-09 er65 pasienter registrert. Retrospektivt harman sett på indikasjon, histologisvar ogannet. Vårt instrument (Vacora®, Bard)er håndholdt og ligner en vanlig grovnåls-pistol. Det appliseres vakuum gjennomen 10G biopsinål. Dette gir biopsier somer ca. 6 ganger større i volum ennstandard grovnålsbiopsier, og som ervelegnet for histologisk diagnostikk,inkludert gradering og reseptorbestem-melser.Resultater: I perioden ble det utført 29ultralydveiledete biopsier og 36 stereo-taktiske biopsier. Vakuumbiopsiene bletatt av solide tumorer, mikrokalk ogdiffuse forandringer i brystvevets arki-tektur. Indikasjon for vakuumbiopsi: Defleste av våre pasienter har i forkant fåttutført grovnålsbiopsi. De har deretterblitt diskutert på tverrfaglig mamma-møte. De som ble selektert til vakuumbi-opsi fordelte seg i fire hovedgrupper:1. Usikker histologi. 2. Histologisk ingenmalignitetstegn, men radiologisk usikker.3. Manglende mikrokalk i preparatet. 4.For sparsomt materiale til diagnostikk.Biopsiene ga en malign diagnose hos31 pasienter, benign hos 28 og usikkerhos 6. To av de benigne viste seg åvære falskt negative, dvs. maligne vedåpen biopsi. Oppsummert omfattet kate-gorien ”åpen biopsi” 9 pasienter, utenmetoden ville den omfattet 65 pasienter.Diskusjon: Vakuumbiopsi har vist sinnytte og fått sin plass i utredningsalgorit-met: Etter grovnålsbiopsi, før åpen biop-si. Vakumbiopsi er en enkel prosedyre.Tidsbruk og personellbruk ved radiolo-gisk avdelig er som ved grovnålsbiopsi.I perioden har sykehus og pasienter blitt

Abstrakt

Abstrakt


spart for 56 åpne biopsier, dvs. 14 perår. Det utgjør videre 8-9 færre åpnebiopsier per 100 nye brystkreftpasienter.Teknisk har vi hatt få problemer undergjennomførelsen. Vi har ennå ikkeobservert arrforandringer ved mammo-grafi, ultralyd eller MR undersøkelser.For pasienten er det vesentlig at deslipper et kirurgisk inngrep. Det er ikkerapportert om store smerter eller andrekomplikasjoner ved konsultasjon hoskirurg i etterkant.Konklusjon: Vakuumbiopsi har volum-messig beskjeden, men viktig plass iutredningen av mistenkt brystkreft, oghar ved SØ markant redusert bruken avåpen biopsi.

Effekt av intra-annularvarmebehandling hospasienter med kroniskdiskogen korsryggsmerte.

Gunnvald Kvarstein, Leif Maawe, AgeIndahl, Per Kristian Hol, Bjørn Tennoe,Randi Digernes, Audun Stubhaug, TorInge Toennessen, Harald Breivik.Intervensjonssenteret og Radiologiskavdeling; [email protected]

Hensikt: Koagulering av bakre del avannulus fibrosus er rapportert til å kunnebehandle kronisk diskogen korsrygg-smerte. DiscTRODE-proben brukerradiofrekvent (RF) strøm for å varmeannulus. Imidlertid mangler det pålite-lige data og randomiserte studier harikke vært publisert. Hensikten meddenne studien er å vurdere langtids-effekten av intra-annular varmebe-handling med DiscTRODE-proben hospasienter med kronisk diskogen kors-ryggsmerte, sammenlignet med tilsva-rende intervensjon hvor annulus ikke blirvarmebehandlet.Materiale og metoder: Pasienter medkronisk diskogen korsryggsmerte medpositiv diskografi i et nivå ble randomi-sert til enten aktiv intra-annular Disc-TRODE behandling eller plassering avintra-annular DiscTRODE-utstyr menmed inaktiv probe. Pasienten ble fulgt i12 måneder. En blind interimanalyse av

de første 20 pasienter ble gjennomførtsom planlagt etter 6 måneder. Det bleda ikke funnet bedring i primære måle-data (bedring av smerte) i den aktivegruppe sammenlignet med kontroll-gruppen. Inkludering av nye pasienterble derfor stoppet.Resultater: En moderat bedring i smer-teintensivitet, Oswestry Disability Indexog SF 36 ble observert i løpet av deførste 12 måneder i den aktiv behandle-de gruppe, men resultatene var ikkeklinisk og statistisk signifikant forskjelligfra kontrollgruppen. To aktivt behandle-de og to pasienter fra kontrollgruppenrapporterte økt smerte, og i beggegrupper var det et høyere antall arbeids-ledige etter 12 måneder.Konklusjon: Radiofrekvent DiscTRODE-behandling av bakre annulus fibrosus erikke bedre enn behandling med inaktivprobe. Intervensjonene er assosiertmed en risiko for økning av smerte-plager. Intra-annular behandling medDiscTRODE-probe kan derfor ikkeanbefales.

Urinstix-test ved lunge-emboli og dyp venetrom-bose i underekstremiteter.En prospektiv, dobbel-blindet studie som evalue-rer nyutviklet urinstix-testversus bildediagnostikk påradiologisk avdeling.

Anniken Haslund, Yvonne Bell, BårdBjørnarå, Tor Erik Gudmundsen,Ferencz Laszlo Ola Dahl. Avdeling forbildediagnostikk, Sykehuset [email protected]

Hensikt: Evaluere nyutviklet urinstix-test’s sensibilitet og spesifisitet versusbildediagnostikk hos pasienter med kli-nisk mistenkt DVT eller lungeemboli.Testen kan ha praktisk nytteverdi ved åredusere pasientbelastning og frigjørearbeidkapasiet på radiologisk avdeling.Kan være egnet for individuell tilpasningav antikoagulerende behandling.Materiale og metoder: Prospektiv,dobbel-blindet studie. Alle pasienterover 18 år som henvises til avdeling for

bildediagnostikk med spørsmål om DVTeller lungeemboli, blir forespurt om åvære med i studien. Målsetningen er åinkludere 100 bildediagnistisk verifiserteDVT’er og 50 med lungeemboli. Etterinformasjon og samtykke, gjennomførerradiolog kort intervju med pasienten.Pasienten avgir urin og blodprøve førevt intravenøs kontrast. Pasientenemottar samme bildediagnostikk ogbehandling uavhengig om de er med istudien eller ikke. Pasienter medmistenkt lungeemboli undersøkes medCT etter emboliprotokoll. Pasienter medmistenkt DVT undersøkes primært medUL, venografi ved inkonklusiv under-søkelse. Urin og plasma fryses. Urin vilbli stix-analysert ved Universitetet iKøbenhavn. Plasma vil bli analysert vedSentrallaboratoriet, Sykehuset Buske-rud. Pasienter med positiv bildediagno-stikk følges med nye urinprøver og opp-følgingsintervju. Pasienter med negativbildediagnostikk følges med oppføl-gingsintervju.Resultater: Vi har nå inkludert over 500pasienter. Andel pasienter med positivtbildediagnostisk funn er ca 15% for DVTgruppa og 20% for lungeemboligruppa.Resultater pr 1. oktober vil bli presentertpå høstmøtet. Foreløpig har vi ikke ana-lysert blod og urin. Studien gir som side-effekt en egenvurdering av vårt egetbildediagnostiske arbeid.Konklusjon: Studien vil vurdere verdiav nyutviklet urin-stix-test. Foreløpiginkludert 500 pasienter ved SykehusetBuskerud.

FlereFRIE

FOREDRAGfølgeri nestenummer

GE Healthcare

Den hårfine forskjellen har aldri vært så åpenbar

GE presenterer verdens første CT med HD-teknologi

Se flere detaljer, få mer informasjon og senk dosen. HD CT er her. En helt ny bildekjede med verdens raskeste CT-detektor lar deg se detaljer på et nivå som aldri tidligere har vært mulig med datatomografi. LightSpeed® CT750 HD gir deg informasjon som aldri tidligere har vært mulig på en CT.

Du får GE’s verdensledende bildekvalitet med helt nye funksjoner og opp til halvert dose. Det er hva vi kaller CT Re-imagined.

www.gehealthcare.com/CT750.

GE Healthc ecar

CT meeGE pr

finDen hår

ed HD-tekeresenter

jellen hskkjellen har aldri vne for

nologidens ferv

t såærar aldri v

stefør

å åpenbar

t dose. Det er hverhalvdensledende bildekerDu får GE’s v

deg informasjon som aldri tidligeresom aldri tidligerjede med vEn helt ny bildekkjede med v

, få mer informasjon og senk dosen. HD CT er here detaljerr, få mer informasjon og senk dosen. HD CT er herSe fler

e-imaginedCT Ra vi kaller er hvalitet med helt nye fvnsledende bildek

t mære har vsom aldri tidligert mulig med datatomografi. LightSpeed® CT750 HD girærhar v

este CT-detekdens raskerede med vå mer informasjon og senk dosen. HD CT er her

.nedunksjoner og opp tilhelt nye f

.mulig på en CTomografi. LightSpeed® CT750 HD gir

tor lar deg se detaljer på et nivT-detek.dosen. HD CT er herr.

p til

50 HD giråer på et niv

gehealthcar.wwww. com/CT750.e.

Sensible MRI S-scan is the sensible scanner for any practice with a substantial musculoskeletal work-load. The S-scan covers all musculoskeletal MRI, from foot to shoulders including the most important spine segments such as L and C-spine.

S-scan economics It all adds up. Easy installation, the Esaote patented RF pavilion, low maintenance technology, low energy consumption, no cryogens, remote service possibility, it all makes the S-scan a system with low running costs suitable also for those sites with a limited patient work-load.

Norge Sverige Danmark Finland Scanex Medical Systems AS Scanex Medical Systems AB Scanex Medical Systems AS OY Scanex Medical Systems AB Solheimveien 112 La Cours gata 6 Venlighedsvej 6 Peräsimentie 8 N-1473 LØRENSKOG SE-252 31 HELSINGBORG DK-2970 HØRSHOLM FIN-03100 Nummela ? : +47 67 92 11 50 ? : +46 42 37 34 00 ? : +45 45 76 66 61 ? : +358 207 500200 Fax: +47 67 92 11 51 Fax: +46 42 24 24 72 Fax: +45 45 76 66 97 Fax: +358 207 500209

FOV : 25 cm Matrix : 512 x 512 Slices : 128 Slice thickness : 2D : 2,0 mm 3D : 0,6 mm

RETUR: Norsk radiologisk forening, c/o Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo

noraforum - legeforeningen€¦ · noraforum —tidsskriftforradiologi ognukleærmedisinnr.3/2008 5...

Documents