møtereferat - innsida.ntnu.no
TRANSCRIPT
1 av 3
Rektor
Dato
27.05.2016 Referanse
2015/19968
Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon
7491 Trondheim E-post: Hovedbygget + 47 73 59 80 13
[email protected] Høgskoleringen 1 Telefaks
http://www.ntnu.no/administrasjon Gløshaugen + 47 73 59 80 90
All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Møtereferat
Til: Dekanmøtets deltagere
Fra: Rektor
Gjelder: DEKANMØTE
Tirsdag 24. mai 2016 kl. 11.00 – 14.30
Møtested: Rådssalen, Hovedbygningen
1 Instituttstruktur, første drøfting etter innsending av utredningsrapportene (HK)
Prorektor for faglig integrasjon Helge Klungland informerte om videre prosess i Instituttstruktursaken, som med behandling over to styremøter: Faglig organisering av Gjøvik og Ålesund – herunder institutt, øvrige faglig aktivitet,
samt stedlig ledelse vedtas av styret i junimøtet. NTNUs samlede instituttstruktur – herunder Vitenskapsmuseets institutter, samt
instituttnavn vedtas av styret i augustmøtet. Rektors to prinsipper for tilrådning ble også presentert. Rektor oppfordrer dekanene til allerede nå å se på hva de framlagte forslagene ang. Gjøvik og Ålesund vil bety for styrebehandlingen i august – gitt at vedtaket blir slik innstillingen nå foreligger. (se vedlagte ppt. presentasjon for detaljert oversikt) Framdrift: 16.06: Faglig organisering av Gjøvik og Ålesund vedtas 25.08: NTNUs samlede instituttstruktur vedtas Trond Singsaas, Arnulf Omdal og Morten Størseth deltok
2 Prinsipper for Campusutvikling (FA) Prosjektsjef for Campusutvikling, Merete Kvidal innledet med status for campusprosjektet og og prosjektleder Fredrik Shetelig orienterte om prinsipper for campusutvikling. Dekanmøtet kom med innspill til forslagene. (se vedlagte ppt presentasjon for detaljert informasjon) Framdrift:
Saken kommer tilbake i et senere dekanmøte, og prinsippene legges også fram for styret i junimøtet.
Merete Kvidal og Fredrik Shetelig deltok
3 Virksomhetsrapport 1. tertial (FA) Hanne Bergfjord presenterte økonomisk status for NTNU pr. 1 Tertial. Dekanene drøftet utfordringer og tiltak rundt mindreforbruk.
2 av 3
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Dato
27.05.2016 Referanse
2015/19968
Økonomi- og eiendomsdirektør oppfordret alle dekaner å ta en gjennomgang for å se om tall og prognoser er realistiske, slik at evt. handlingsrom kan benyttes til felles investeringer, samt av vi sikrer et så lite mindreforbruk som mulig. Hanne Bergfjord deltok.
4 Oppfølging - samarbeid med SINTEF om forskningsinfrastruktur, TDI og leiestedsmodell (FA) Lise Sagdahl gjennomgikk status /milpæl pr.15.05. Framdrift Neste milepæl er 15.06. Status skal meldes på e-post til Lise T. Sagdahl innen 15.06 Ta kontakt med Lise ved behov for bistand (juridisk bistand, sameie, leiestedsmodell, regnskapsmessige spørsmål). Lise Sagdahl deltok
Rektor orienterer
UHR-representantskapsmøte 11.-12.06.16 Økonomi – og eiendomsdirektør informerte fra UHRs representantskapsmøte der det bl.annet var stort fokus på KDs stortingsmelding om Utdanningskvalitet. Referat fra møtet blir lagt ut på UHR nettsider Besøk ved Yale University og Boston University Prorektor for nyskaping informerte om besøk og faglig samarbeid med Yale og Boston University. Forkortelser – fakultetsnavn Trond Singsaas presenterte forslag til forkortelser for fakultetsnavn. Forslagene til forkortelser, inkl. engelske benevnelser på fakultetene er vedlagt referatet Oppfølging: Kommentarer/innspill sendes [email protected] innen kl 12.00 tirsdag 31.05, Slik at forslaget fastsettes i dekanmøtet samme dag.
Dekanmøtets faste medlemmer Vara/andre tilstedeværende
Rektor Gunnar Bovim Forlot møtet 13.00
Viserektor Jørn Wroldsen Forfall
Viserektor Marianne Synnes
Prorektor Kari Melby Forfall
Prorektor Berit Kjeldstad Forfall
3 av 3
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Dato
27.05.2016 Referanse
2015/19968
Prorektor Johan E. Hustad
Prorektor Helge Klungland Ledet møtet fra 13.00
Direktør Frank Arntsen
Direktør Ida Munkeby Forlot møtet 1345 (Losam)
Dekan Anne Kristine Børresen, HF
Dekan Marit Reitan, SVT
Fung Dekan Annemie Wykman , AB
Dekan Bjørn Gustafsson, DMF
Dekan Anne Borg, NT Forfall. Prodekan Øyvind Gregersen deltok8
Dekan Geir Øien, IME Forfall. Prodekan Bjarne Helvik deltok
Dekan Ingvald Strømmen, IVT
Dekan Hans Marius Eikseth, HHiT
Dekan Terje Meisler, FT
Dekan Solrun Valen, FHS
Dekan Camilla Nereid, FT
Direktør Reidar Andersen, VM
Leder Jone Valen Trovåg, Studenttinget
Nestleder Marte Øien, Studenttinget
Kommunikasjonssjef Christian Fossen Sak 1 og 2
Seniorrådgiver Anne Katharine Dahl Sak 1 og 2
Morten Thoresen Sak 1 og 2
Kirsti Klokkerhaug, rektors kontor/adm.tjenesten
Gjø
vik
–T
ron
dh
eim
–Å
lesu
nd
Instituttstruktur NTNUDekanmøte 24.05.2016
2
Behandling over to styremøterJunimøtet Augustmøtet
Organisering av institutt ved NTNU i
Gjøvik og NTNU i Ålesund
NTNUs samlede instituttstruktur
Organisering av den øvrige faglige
aktiviteten ved NTNU i Gjøvik og
NTNU i Ålesund
Vitenskapsmuseets institutter
Stedlig ledelse ved NTNU i Gjøvik og
NTNU i Ålesund
Instituttnavn, med basis i
delegasjon til rektor
3
Instituttstruktur – styremøtet 16.06.16
Behandling i 2 styremøter
To prinsipp for rektors tilråding
NTNU i Gjøvik: faglig organisering
NTNU i Ålesund: faglig organisering
Stedlig ledelse ved NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund
4
To prinsipp for rektors tilråding
NTNU på Gjøvik og NTNU i Ålesund bør ha stedlig
beslutningskraft på instituttnivå i et antall som sikrer
hensiktsmessig og målrettet dialog med arbeids- og
samfunnsliv og med fakultetsledelse i Trondheim.
Den faglige organiseringen ved NTNU i Ålesund og
NTNU i Gjøvik skal sikre entydige ansvars- og
myndighetslinjer, blant annet ved at instituttlederne
rapporterer til instituttets overordnede fakultet.
5
NTNU i Gjøvik – faglig organisering (I)
3 institutt med stedlige instituttledere Gjøvik:
• Vareproduksjon og byggteknologi – Instituttet blir del av Fakultet for ingeniørvitenskap
– Instituttet dannes av fagmiljøene ved Avdeling for teknologi økonomi og ledelse med unntak av gruppene matematikk, elektro og økonomi
• Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi– Instituttet blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
– Instituttet dannes av fagmiljøene ved Norsk informasjonssikkerhetslaboratorium (NISLab) og Institutt for telematikk ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk
• Helsevitenskap– Instituttet blir del av Fakultet for medisin og helsevitenskap
– Instituttet dannes av fagmiljøene ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie
6
NTNU i Gjøvik – faglig organisering (II)
5 fagseksjoner med stedlige lederfunksjoner:
• Økonomi og ledelse– Fagseksjonen blir del av Fakultet for økonomi og tilknyttes aktuelt institutt
– Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse
• Design/medieteknikk– Fagseksjonen blir del av Fakultet for arkitektur og design og tilknyttes aktuelt institutt
– Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling informatikk og medieteknikk
• Datateknologi og informatikk– Fagseksjonen blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og tilknyttes aktuelt institutt
Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling informatikk og medieteknikk
• Elektronikk– Fagseksjonen blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og tilknyttes aktuelt institutt
Fagseksjonen dannes av elementer fra avdelingene TØL og IMT
• Matematikk– Fagseksjonen blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og tilknyttes aktuelt institutt
– Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse
7
NTNU i Ålesund – faglig organisering (I)
3 eller 4 institutt med stedlige instituttledere i Ålesund:
• Maritime operasjoner– Instituttet blir del av Fakultet for ingeniørvitenskap
– Instituttet dannes av Avdeling for maritim teknologi og operasjoner og Avdeling for ingeniør og realfag med unntak av gruppene IKT og realfag
• Helsevitenskap– Instituttet blir del av Fakultet for medisin og helsevitenskap
– Instituttet dannes av Avdeling for helsefag
• Internasjonal business– Instituttet blir del av Fakultet for økonomi
– Instituttet dannes av Avdeling for internasjonal business
A: Enten institutt:
• Biologiske fag (eller alternativt Marine og biologiske fag)– Det eventuelle instituttet blir del av Fakultet for naturvitenskap
– Enheten dannes av Avdeling for biologiske fag
8
NTNU i Ålesund – faglig organisering (II)
2 eller 3 fagseksjoner med stedlige lederfunksjoner:
• IKT– Fagseksjonen blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og tilknyttes
aktuelt institutt
– Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling for ingeniør- og realfag
• Realfag– Fagseksjonen blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og tilknyttes
aktuelt institutt
– Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling for ingeniør - og realfag
B: Eller fagseksjon
• Biologiske fag (eller alternativt Marine og biologiske fag)– Den eventuelle fagseksjonen blir del av Fakultet for naturvitenskap og tilknyttes aktuelt
institutt
– Fagseksjonen dannes av Avdeling for biologiske fag
9
Stedlig ledelseNTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund
Viserektor
Instituttleder
Fagseksjonsleder
Kunnskap for en bedre verden
NTNUs campusutvikling
Kunnskap for en bedre verden 2
HELSE
HUMANIORA, SAMF.VITENSKAP
ØKONOMI, LEDELSE, INNOVASJON
TEKNOLOGI
Samling av campus –
tilgjengelig, attraktivt, effektivt, fleksibelt
Kunnskap for en bedre verden
08.09.2015
Kunnskap for en bedre verden 4
NTNUs samfunnsoppdrag
• Det generelle:Drive forskning; tilby forskningsbasert utdanning; formidle kunnskap; være kulturbærer; bidra til nyskaping.
• Det spesielle:Utvikle det teknologiske grunnlaget for fremtidens samfunn.
• Det demokratiske og solidariske:Delta i offentlig debatt; engasjere oss for å løse globale utfordringer; fremme menneskerettigheter og tverrkulturell dialog.
Kunnskap for en bedre verden
utvikling
Kunnskap for en bedre verden
VISJON
Prinsipper for campusutvikling
Kunnskap for en bedre verden
Kunnskap for en bedre verden 7
PROSJEKTSPESIFIKTKVALITETSPROGRAM FOR NTNU CAMPUS
Prinsipper
NTNUs visjon for campus
Scenarier LøsningerMåleparametre
Kunnskap for en bedre verden
Referat fra prosjektstyrets møte 9. mai 2016
Kunnskap for en bedre verden
Prinsipper for NTNUs campusutvikling
Bearbeidet etter kommentarer fra Prosjektstyret
Trondheim 19.05.2016
Kunnskap for en bedre verden
Prinsipper: for å oppnå visjonen skal campus være:
Kunnskap for en bedre verden
Kunnskap for en bedre verden
SAMLENDE
CAMPUS BIDRAR TIL FELLESSKAP
• Campus samler relevante fagmiljø• Campus er konsentrert for å oppnå høy intensitet og synergi• Campus har synlige og lett tilgjengelige felles faglige og sosiale arenaer
for å bygge felles kulturer på tvers av fag
Kunnskap for en bedre verden 12
URBAN CAMPUS ER ATTRAKTIV, ÅPEN OG BIDRAR TIL SOSIAL BÆREKRAFT
• Campus er åpen, inviterende og henger sammen med byen
• Campus og by deler funksjoner: bo og leve i campus 24/7
• Campus har attraktive kvaliteter med åpne fasader, gode uterom, samt faglige og sosiale møteplasser
• Campus har fellesarenaer for synergi mellom universitet, arbeidsliv og det offentlige
Kunnskap for en bedre verden
NETTVERK AV KNUTEPUNKTPROFILERTE KNUTEPUNKT ER GODT FORBUNDET INTERNT OG MED BYEN
• Profilerte utadrettede og synlige knutepunkt kombinerer sosiale og faglige funksjoner som: utdanning, forskning, formidling, innovasjon, studentfrivillighet, studentvelferd, bibliotek, service, næring og byfunksjoner
• Nettverket er lett å orientere seg i med gangbare avstander
• Nettverket opplevelsesrikt og har hovedstrøk som dekker behov for daglige gjøremål
• Nettverket er integrert med byens transport- og mobilitetssystem
Kunnskap for en bedre verden
EFFEKTIVBRUKSKVALITET OG AREALEFFEKTIVITET BIDRAR TIL ØKONOMISK OG ØKOLOGISK BÆREKRAFT
• Campus har arealer med høy kvalitet som legger til rette for gode arbeidsprosesser og trivsel
• Campus har høy utnyttelse av romressurser gjennom døgnet og året• Campus har fleksible areal som kan tilpasses endrede behov over tid • Campus har minst mulig spesialiserte areal og mest mulig generelle areal• Campus har mest mulig kollektivt eierskap og bruk av arealer• Campus har nærhet mellom felles funksjoner for økt bruk av flere parter
Kunnskap for en bedre verden
BÆREKRAFTIGCAMPUS ER I FRONT MED MILJØVENNLIGE LØSNINGER
• Energieffektivitet og lavt karbonfotavtrykk• Effektiv og grønn transport og mobilitet• Klimavennlige bygninger og infrastruktur• Ressursvennlige livsløp• Holdbare bygninger og infrastruktur • Mulighet for fremtidige utvidelser
Kunnskap for en bedre verden
LEVENDE LABORATORIUMCAMPUS ER STEDET FOR UTFORSKING
• Campus er en eksperimentell arena, både ute og inne, for nye lærings- og arbeidsformer innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling
• Tung laboratorieinfrastruktur for forskning og undervisning er konsentrert og tilgjengelig for tverrfaglige samarbeid og eksterne fagmiljø, spesielt med SINTEF
• Campus legger til rette for innovasjon og skaperglede i formelle og uformelle arenaer
• NTNU flytter kunnskapsfronten ved innovativ campusutvikling
Kunnskap for en bedre verden
3 Scenarier
1 “Kunnskapsbåndet” 2 “Universitets-bydel” 3 “Tyngdepunkt
Gløshaugen”
Kunnskap for en bedre verden 18
Premisser for scenariene
• 330 000 kvm på Gløshaugen skal ikke flyttes
• Nesten 100 000 NTNU-kvm på St.Olavs hospital skal ikke flyttes
• Dragvollmiljøene skal samles ved Gløshaugen
• Ocean Space Centre på Tyholt
Kunnskap for en bedre verden
1 “Kunnskapsbåndet”
I 2030 er campus konsentrert i tre områder: Gløshaugen, Øya og
Kalvskinnet. Aksen Elgeseter gate og inn til midtbyen binder de ulike delene av campus tydelig sammen.
Kunnskap for en bedre verden
2 “Universitets-bydel”
I 2030 er campus konsentrert i den fortettede campus-bydelen Elgeseter. Campus og by er tett integrert innenfor dette byområdet.
Kunnskap for en bedre verden
3 “Tyngdepunkt Gløshaugen”
I 2030 er campus et sammenhengende strøk fra Øya via Gløshaugen til Lerkendal/Sluppen. Hovedtyngden av Campus ligger på Gløshaugen, og campusstrukturen vokser ut derfra.
Kunnskap for en bedre verden
Prinsipper: for å oppnå visjonen skal campus være:
Kunnskap for en bedre verden
1
Prinsipp for forkortelser
• Innføre forkortelser med kun to bokstaver for samtlige fakultet.– Vil føre til forenkling, standardisering og tydelighet.
• Fra 2017 er NTNU er ny organisasjon med nye fakultet, nye fakultetsnavn og nye forkortelser. – Unntaksvis kan en beholde tidligere forkortelse der fakultetsnavnet ikke er
vesentlig endret, da dette er praktisk og hensiktsmessig både av teknisk karakter og ift kommunikasjonsøyemed (identitet).
• I utgangspunktet skal ikke F for «Fakultet» være med i forkortelsen– Brukes ofte muntlig sammen med fakultet.
• Vi trenger ikke engelske forkortelser.– bruker de norske forkortelsene (eks: ntnu.no/edu/nt) da dette er mest
hensiktsmessig både praktisk og teknisk.
• Vurdere ikke bruk av Ø/Å i forkortelsen.– må endres til O/A i enkelte system (f.eks på web).
2
Hva skal barnet hete?Fak
A
Fakultet for ingeniørvitenskap IV ny
Fak
B
Fakultet for naturvitenskap NV ny
Fak
C
Fakultet for informasjonsteknologi og
elektroteknikk
IE ny
Fak
D
Det humanistiske fakultet HF beholdes
Fak E Fakultet for medisin og helsevitenskap MH ny
Fak F Fakultet for samfunns- og
utdanningsvitenskap
SU ny
Fak
G
Fakultet for økonomi OK (ØK) ny
Fak
H
Fakultet for arkitektur og design AD ny
3
Engelske fakultetsnavn
• Fakultet for ingeniørvitenskap — Faculty of Engineering
• Fakultet for naturvitenskap — Faculty of Natural Sciences
• Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
• — Faculty of Information Technology and Electrical Engineering
• Det humanistiske fakultet — Faculty of Humanities
• Fakultet for medisin og helsevitenskap
• — Faculty of Medicine and Health Sciences
• Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
• — Faculty of Social and Educational Sciences
• Fak G: Fakultet for økonomi
• — Faculty of Economics and Management
• Fak H: Fakultet for arkitektur og design
• — Faculty of Architecture and Design