Nr 1/2015Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

...ikke helt som planlagt...men bare vent til neste år...

ww

w.fl

t.no

UNI Global Unions kongress i Cape Town Sør-Afrika

ADDISCO feiret studentenemed festmiddag

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO.

Forbundet har ca. 21.000 medlemmer og har 27 ansatte.

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Faks: (+47) 23 06 10 17

Webadresse: www.flt.no

E-postadresse: postkasse@flt.no

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Redaktør: Astor LarsenE-post: astor.larsen@flt.no

Grafisk produksjon:GLOG asE-post: tor@glog.no

Opplag: 22.000

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefotoer: Tor Berglie

INNHOLD nr 1-2015

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Leder side 3Mangfold er vår styrke side 4Nye tider hos Lundeby side 6Addisco-studenter ble feiret side 8UNIs verdenskongress:Fantastisk show åpnet kongressen side 10UNIs verdenskongress:– Inkluder deg side 12UNIs verdenskongress:Vellykket kvinnekonferanse side 13UNIs verdenskongress: Hva mente delegatene? Side 14UNIs verdenskongress: Diskuterte etter- og videreutdanning side 16Kortere kjeder – mindre sosial dumping side 18Frivillighetshuset på Tøyen side 20Vanskelig prosess ved Aker Solutions side 22Bokanmeldelse: Karakterer i arbeidslivet side 23Tips for tillitsvalgte side 24Arbeidstakeres ytringsfrihet side 26Superkurshelg på Sørmarka side 27Kronikk: Blasfemiparagrafen side 28Fra www.forskning.no:Teknikk, forskning vitenskap side 32Bank og forsikring side 34

3

Astor Larsen Redaktør

28. januar ble en merkedag – en nær sagt samlet fagbevegelse gikk til generalstreik. LO, Unio og YS sto bak en kraftfull markering for å forsvare Arbeidsmiljøloven.

Det viktigste punktet i markeringen var kam-pen mot midlertidige stillinger. Dersom den blå-blå regjeringen får det som den vil, vil det svekke ar-beidstakerne og gi mer makt til arbeidsgiverne. Ta ett eksempel: Sannsynligheten for å få et boliglån i banken synker dramatisk om du har en midlertidig stilling. Dermed må ungdommen ut på leiemarkedet – selv om de skulle ha en inntekt som normalt hadde betydd ja til boliglån.

Regjeringen sier at dersom det blir økt adgang til å ansette midlertidig, vil flere komme inn i ar-beidslivet. Dette mantraet blir gjentatt gang etter gang. Problemet er imidlertid at de ikke fins hold i påstanden. Det fins ingen forskning som støtter opp om regjerings syn, det fins ingen empiri som kan belegge påstanden. Det er og forblir en påstand, noen ord uten innhold. Lettere adgang til å ansette

midlertidig betyr følgende: Flere midlertidige stil-linger på bekostning av faste stillinger – ingenting annet. Det blir ikke flere jobber av midlertidighet.

Regjeringen vil også gjennomføre en rekke andre endringer i Arbeidsmiljøloven, ikke bare punktet om midlertidighet. Grensene for overtid økes fra 10 til12 timer i uka og fra 25 til 30 timer i måneden, og det er Arbeidstilsynet og ikke forbun-dene og LO som skal godkjenn overtidsordninger utover lovens «normale» rammer. Regjeringen øn-sker å utvide den alminnelige arbeidstid ved å øke grensene for gjennomsnittsberegningen av arbeids-tiden. Dette vil medføre lengre arbeidsdager og uten kompensasjon i mange tilfeller. Fagforeninger vil også miste muligheten til å reise kollektive søks-mål.

Regjeringen er også varm tilhenger av søn-dagsåpne butikker, noe som vil forandre Norge til det verre. Man trenger ikke være tilhenger av ska-pelsesberetningen for å fastslå følgende: Det er bra at en dag i uka skiller seg ut, er annerledes, gir rom for aktiviteter sammen som det ellers ikke er mulig å få til.

At de tre største hovedorganisasjonene slo seg sammen og demonstrerte mot regjeringens forslag var viktig. Denne enheten – sammen med det faktum at et flertall ikke ønsker regjeringens endrin-ger – gir håp om at det er mulig på sikt å bevare et anstendig arbeidsliv i Norge. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, uttalte i forbindelse med demon-strasjonene 28. januar at punktet om midlertidighet kom til å bli endret dersom han blir statsminister etter neste stortingsvalg. Det er bra, og fagbevegel-sen kommer til å huske de ordene, for det er mulig å reversere mye av det den blå-blå regjeringen nå ønsker å gjennomføre.

EDAKTØREN HAR ORDET

En kraftfull markering

astor.larsen@flt.noR

Fo

to: T

or B

ergl

ie

4

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: JAN LILLEHAMRE

Det er en flott gjeng som møter Ledelse og Teknikk på ASVO. Harry Tollefsen, Morten Nete-land, Svein-Helge Næset jobber på Vekst-be-driften. Bente Kondsgård fra styret i avdeling 29 er også tilstede, og etter noen minutter dukker også Jane Midtbø, daglig leder, opp. De er alle ivrige etter å vise at ASVO er en bedrift som trengs.

- Den borgerlige regjeringas politikk betyr at vi blir utsatt for anbudsutsettelse, forteller de.

-Men er det så galt?

- Nei, ikke hvis konkurransevilkårene er like. Vi er en kvalitetssikret bedrift, vi er ISO-sertifiserte, forteller Jane Midtbø. Andre aktører som er ikke er kvalitetssikret tar jobber. Konkurransevilkå-rene er ikke like, og det er ikke bra.

Heleid

ASVO er heleid av Kongsberg kommune. I bun-nen ligger VTA (varig tilrettelagt arbeid), godt i overkant av 30 plasser. Men bedriften er mye mer enn det, den er også en vanlig produksjons-bedrift og har selvsagt en kvalifiseringsavdeling som jobber med å få mennesker tilbake til ar-beidslivet.

– Mangfoldet hos de ansatte her, er viktig, påpeker Svein-Helge. Hos oss jobber det sosionomer, det jobber folk med bakgrunn i bank og med fagbrev fra industrien. Mangfoldet

gjør oss i stand til å hjelpe alle som er innom bedriften her, enten det er på hjemmefronten eller personlig ølonomi.

Frukt til folket

En av aktivitetene til ASVO er å levere frukt til bedrifter og skoler på Kongsberg. Hver uke pakker og kjører ASVO-bilene ut 2.3 tonn frukt fordelt på 500 kurver. ASVO leverer også frukt til et titalls skoler. Enkelte bedrifter får også matle-veranser fra ASVO.

Utkjøring av frukt betyr at ASVO holder seg med en bilpark, til sammen 13 biler skal holdes i or-den. Og det er Harry Tollefsen som er ansvarlig for bilverkstedet på ASVO.

– Vi sparer mye penger på at vi selv vedlikehol-der bilene, forteller han. – Og de som jobber på verkstedet får god arbeidstrening.

Han er selv utlært bilmekaniker. Han veit hva han snakker om.

– VI må formidle folk ut i arbeidslivet, vise at vi duger, sier Næset. – Og vi har suksesshistorier å vise til.

Samarbeidet med NAV, som er vår største kun-de, er bra, forteller de ansatte. – Og det fins en forståelse for at vi kan jobbe lenge med en sak og en person. Ting tar tid, det går ikke å si smakk-smakk og tor at det gir resultater.

Avdeling 29

Så kommer snakket om FLT og avdeling 29 på Kongsberg. Byen er jo kjent for høyteknologisk industri og FLT-avdelingen – landet tredje stør-ste – bærer selvsagt preg av det. Men Bente Kondsgård fra styret i avdelingen legger vekt på at arbeidsmarkedsbedrifter har sin naturlige plass i FLT.

– VI ønsker jo å ha en fra ASVO med i styret, påpeker hun. – Det har vi. ASVO var også repr-sentert på det siste landsmøtet til FLT. VI må få fra at FLT er mer enn næringsparken og industri.

ASVO ligger godt an med organisering. Av 25 ansatte er 17 stykker med avdeling 29. Det er vi fornøyd med avslutter FLTerne.

Harry Tollefsen, Bente Kondsgård, Morten Neteland, Jane Midtbø og Svein-Helge Næset.

– Mangfoldet er vår styrkeVi har flust med kompetanse her på ASVO på Kongsberg. Vi kan møte hele mennesket og vi kan vise til resultater. Vi har fått mange ut i arbeid.

5

Harry Tollefsen, Bente Kondsgård, Morten Neteland, Jane Midtbø og Svein-Helge Næset.

Hauge er opprinnelig stillasbygger, men en skade sendte han en periode ut av arbeidslivet.

– Jeg gikk en stund arbeidsløs, og det ble litt rus, forteller han. – Amfetamin, eller speed på godt norsk. Etter hvert fikk jeg innpass på DPS (dis-triktspsykiatrisk), forteller han. Men det tok sin tid, jeg fikk avslag to ganger, men en ny fastlege fikk meg inn.

– Var det vanskelig å be om hjelp?

– Ja, ikke minst fordi mange er så negative til NAV, forteller han.

Dessuten vi vel legge til: Det å søke psykiatrisk hjelp er det fortsatt mye tabu rundt. Men i mitt

tilfelle har det fungert bra, både DPS og NAV.

– Og ASVO?

– Selvsagt. På ASVO la de alt til rette for meg. Jeg jobbet i ASVO-butikken og hadde ansvaret for lageret. Det var en periode hvor jeg ikke ønsket å møte så mange mennesker, jeg ville ikke jobbe direkte med kunder. Men det er historie nå.

ESCO

Etter et par år på ASVO gikk ferden videre, han begynte å hospiete på ESCO, en industribedrift på Kongsberg og fra 1. april 2014 ble han ansatt på lageret. Etter hvert er det også blitt truckførerkurs.

– Jeg vil berømme ESCO, jeg ble tatt vel imot, her er det bare gode kollegaer, det er en flott gjeng som jobber på lageret.

Fagorganisert i Fellesforbundet er han også blitt. Foruten jobben er han opptatt av musikk – metal – og fotball. Liverpool er laget, og Ernst har stått på The Kop.

Dessuten har han gått trenerkurs i fotball.

– Guttungen spiller i Skrim, forteller han, 2003 årgangen. Det gjelder å stille opp.

En suksesshistorieDet fins flere suksesshistorier fra ASVO. En av dem heter Ernst Hauge. Fra 1. april 2014 har han vært ansatt på lageret til ESCO etter at han en periode var ute av det ordinære arbeidslivet.

6

Nye tider ved Lundeby

Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

Lundeby har vært igjennom tøffe tak de siste årene. For to år siden måtte hele 58 ansatte gå. I fjor kom turen til 19 andre. For ikke mange år siden var det rundt 300 ansatte ved bedriften. I dag er de 132 igjen. Store viktige kontrakter går til lavkostland. Trykkerier blir lagt ned. Kunder forsvinner. Måten oppsigelsene har foregått på, har blitt kritisert av både FLT og Fellesforbundet. Mens bedriften har vektlagt kompetansen til de ansatte, har fagforenin-gene vært opptatt av ansiennitet. Og de har også stilt spørsmål ved hvordan bedriften har vurdert kompetansen til den enkelte.

I dag rapporteres det at stemningen på huset er langt bedre. Og at optimismen råder ved inngangen til 2015. Det snakkes om nyansettelser og nye mar-keder, og økt omsetning ved bedriften som har sine røtter helt tilbake til 1932, den gang som hønse- og grisehus.

Bedre samarbeidsklima

For drøye åtte år siden begynte IT-medarbeider Helge Johnsen (43) å jobbe for Lundeby. I 2011 ble han med i FLT. Den svært engasjerte klubblederen fra Fredrikstad sier at han vervet seg selv, selv om bedriften stakk kjepper i hjulene.

- Bedriften bestred at jeg faktisk var teknisk funk-sjonær, og dermed ble det en sak ut av det. Advoka-ten fra FLT ville ha en stillingsbeskrivelse, men den fantes jo ikke. Dermed måtte jeg selv skrive den ut fra det jeg faktisk jobbet med, og resten ordnet advokaten. Og plutselig var det ikke lenger noe problem! Tidligere jobbet jeg i Posten, og der er alt gjennomregulert. Jeg var vant til at lover og regler var på stell. Her hos Lundeby bar det veldig preg av en – til – en – avtaler. Men det har bedret seg, sier Johnsen og legger til at det tidligere ikke var så lett å være fagforeningsmenneske hos Lun-deby. I løpet av det siste halvannet året har det imidlertid skjedd en markant forbedring.

-Takket være ny personalsjef, ny daglig leder og nye eksterne folk i bedriftsstyret. Vi i klubben har også vært opptatt av å være med konkrete og løs-ningsorienterte og prøvd å legge gammel mistillit til side.

Vil være anonyme

Å flagge fagforeningstilhørighet er fortsatt ikke så populært ved Lundeby, merker Johnsen. Da med-lemsbladet var på besøk, var det kun to som ville stille opp på bilde.

- Flesteparten vil ikke at det skal være offentlig kjent. Derfor har det vært vanskelig å finne en tillitsvalgt. Likedan en ansatterepresentant. Jeg spurte flere, men ingen hadde lyst. Da meldte jeg meg selv. Jeg er av den oppfatning at i stedet for å sitte og vente på ast noe skal skje, så må man spytte i hendene og gjøre noe selv. I dag er det alt flere som ser betydningen av å ha en ansatterepresentant i styret, forteller klubblederen som roser samarbei-det med klubben i Fellesforbundet. - Vi samarbei-der tett med Fellesforbundet her og samarbeidet mellom oss vært veldig bra.

Daniel Schön (31) ble med i FLT for to måneder siden, takket være innsatsen til klubbleder Helge Johnsen (43).

Det har skjedd noe ved Lundeby & Co Bokbinderi as utenfor Mysen i Østfold. En tydelig holdningsendring. Bedriften ser nå fordelen ved at de ansatte er organisert. Klubben har fått en ansattrepresentant inn i bedriftsstyret. Og flere melder seg inn i fagforeningene. Det går riktig vei.

Håper på god medlemsvekst

Da Johnsen begynte ved Lundeby var det tre FL-Tere ved bedriften. I dag er de seks. Og de skal bli langt flere i løpet av 2015, lover han.

- I fjor fikk vi to nye medlemmer, i år skal vi klare ti nye. Det er snakk om både arbeidsledere og mel-lomledere. Jeg har hatt fokus på kundeserviceavde-lingen. På denne avdelingen er det jobber som be-tinger teknisk kompetanse og hands – on – kontroll av produksjonen, og da mener jeg at de tilhører FLT og ikke Fellesforbundet.

-Har de mange oppsigelsene gjort det enklere å verve nye medlemmer?

-Ja, det er delvis frykt på grunn av tidligere oppsi-gelser som har gjort det lettere å verve, bekrefter Johnsen.

- Hva betyr det for deg å være med i FLT?

- Det betyr å ha en ryddig og sterk organisasjon i ryggen med kompetente folk som gir gode råd. At det også satses på en kontinuerlig kompetansehe-ving i forbundet gjennom Addisco, er også viktig. Men det viktigste argumentet for meg for å bli med i FLT, var at jeg fant et fagforbund som ikke gikk med hammeren først, men som heller var opptatt av å finne fellesløsninger og som velger dialog i stedet for konfliktfokus.

Hva er Addisco?

En av de mange grensependlerne ved Lundeby, Daniel Schön (31) fra Årjäng, ble medlem av FLT for bare to måneder siden. Han var ikke i tvil om han skulle bli medlem.

-Jeg følte at jeg ikke hadde noen sikkerhet i jobben, i en bedrift som har gått veldig mye opp og ned. Da føltes det sikrere å være organisert. Det er første gangen jeg er organisert, selv om jeg har jobbet her i fire år. Trygghet er viktig for meg, spesielt med tanke på det som har skjedd med masseoppsigelser. At det nå går motsatt vei for bedriften, er bra.

- Betydde mulighetene gjennom Addisco noe for valget om å bli med i FLT?

- Addisco??? svarer den nyinnmeldte og ser spør-rende ut. Journalisten må komme han til unnset-ning og forklare i korte trekk hva det går ut på. Dermed tennes det tydeligvis en gnist.

- De mulighetene høres interessante ut. Jeg er jo ung og vil gjerne videreutdanne meg. Jeg er jo ikke ferdig ennå, og vil gjøre noe mer med livet, sier Schön og lover å se nærmere på tilbudet.

Fra smal til bred leverandør

-Tradisjonelt har Lundeby vært en smal leverandør mot forlag. I dag kan vi imidlertid gjøre alt for utgiverne, unntatt å levere innhold. Vi utvikler oss i

takt med kundenes behov. Nå kan vi for eksempel ha databasedrift og drift av abonnementssystemer for kundene, forteller nyansatt daglig leder, Chris-tian Harlem. Han ble fristet til å søke på jobben fordi han følte at mye var ugjort ved bedriften, og han så et potensiale.

- Hvordan ser framtida ut for bedriften?

- Lundeby kommer til å bli en viktig leverandør til kunder med abonnementsbaserte forretningsmodel-ler i årene som kommer, svarer Harlem.

- Hvordan oppfatter du samarbeidet mellom klub-ben og ledelsen?

- Da jeg startet her opplevde jeg at man ikke utnyt-tet potensialet som lå i et samarbeid mellom bedrif-ten og klubben, et samarbeid som jeg erfarte fun-gerte godt hos min tidligere arbeidsgiver Schibsted Posten/Bring. Men nå er vi i ferd med å få det til, og det bygges nå en bedre tillit mellom administra-sjon og klubb.

7

Fakta om Lundeby

Lundeby & Co Bokbinderi er lokalisert på Hærland utenfor Mysen, med røtter tilbake til 1932. Eid av samme familie til dags dato. 132 ansatte. Produksjonen i dag er innbinding av paperback og mykpermer, produserer innmat til stivbindsbøker, stifter og limfreser blader og magasiner, og mailingavdelingen tar seg av plastpakking , adressering og utsending.

8

Våre beste ambassadører

Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes fortalte at forbundet var stolt av sine studenter som gjennomfører studier i kombinasjon med jobb og familieliv. – Etter- og videreutdanning er vår viktig-ste medlemsfordel. Det er jo det som gjør at FLT er mer enn et fagforbund, slo Simmenes fast.

Han fortalte videre at medlemmene til FLT har gjennomført 8000 studiepo-eng i løpet av 2014, 6000 av dem gjen-nom Addisco.

Studentene fikk også vite at stipen-dandelen økte med 10 øre, at forbun-det bruker opp mot 20 millioner kroner hvert år på etter- og videreutdanning og at studiene har blitt så populære blant medlemmene at det har blitt ventelister.

Addisco er viktig for Handel og Kontor

1. nestleder i Handel og Kontor (HK) Bjørn Mietinen fortalte forsamlingen at Addisco var viktig for HK. Han fortalte

hvordan samarbeidet hadde blitt til, og at de hadde fått på plass en stipend-ordning for å få til et samarbeid med Addisco. Han fortalte at de i motset-ning til FLT ikke har med arbeidsgiver i å sponse etter- og videreutdanning, så de pengene bruker de fra egne midler.

Av tre og en halv million kroner som HK bruker på medlemmenes etter- og videreutdanning går nå en million kro-ner på Addisco. Han var tydelig stolt over at det ved årets utdeling var en fra Handel og Kontor som fikk utdelt di-

plom. Vedkommende var Thorleiv Løn-ningen og han har i løpet av studiene gått fra ansatt til butikksjef. Brukt lydbøker

Thorleiv Lønningen fikk utdelt en gave av Handel og Kontor og takket for-samlingen. – Som dyslektiker har det vært utfordrende å studere, men jeg har tatt opptak og hørt på lydbøker i bilen, fortalte Lønningen. Han oppfor-

60studiepoeng og endelig ferdig.Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: TOR BERGLIE

Det var en stor tilstelning på festmiddagen til Addisco på Grand Terminus Hall i Bergen siste helga i januar. Denne gangen var det hele 20 studenter som fikk

vitnemål etter å ha gjennomført fire emner på til sammen 60 studiepoeng. Det nye ved årets utdeling var at også et medlem fra Handel og Kontor

fikk utdelt vitnemål.

9

studiepoeng og endelig ferdig.

dret alle til å hoppe i det, og var særlig glad for alle de nye vennene han had-de fått gjennom studiet. Han fortalte også at han håpet å kunne ta nye studier til høsten. Takket foreleserne

Daglig leder av Addisco Nina Henrik-sen og Per Hegli delte ut vitnemål. Henriksen benyttet anledningen til å takke foreleserne og Høyskolen og Universitetet for det gode samarbei-det i Bergen. Hun fortalte også om planene om å få til et bachelorpro-

gram. Hegli fortalte at alle fortjente vitnemål etter gjennomførte to år og understreket at de til sammen hadde 40 år med studier bak seg.

Storslagen underholdning

Som tradisjonen tilsier var det fantas-tisk underholdning også i år. Eikanger-Bjørsvik Musikklag skapte stor stem-ning og hadde med seg Mathea-Mari som har hatt suksess med blant annet Annie og Kim Fairchild.

Styreleder i EBML Einar Vaage benyt-tet også anledningen til å takke Ad-

disco, og understreket at Addisco var EBML sin største sponsor.

10

UNIs verdenskongress i Cape Town:

– Vi er den største demokratiske kraften på jorden!

Tekst og foto: TOR BERGLIE

I desember inviterte UNI til verdenskongress i Cape Town i Sør-Afrika. Det var fire år siden Nagasaki og oppsummeringer over hendelser og oppnådde mål sto på sakslisten. Arven etter Nelson Mandela lå hele ti-den i luften og det var mange som refererte til han i talene sine. Mer enn 2000 delegater fra 108 land deltok og mange bar nasjonaldrakter på åp-ningen og under mottakelsen – noe som gjorde det til et fargerikt skue.

Temaene var ellers mange og i fire dager kunne vi som er fra Norge opp-leve at vi slettes ikke har det så ille. Mange fortalte om et arbeidsliv som mer liknet det vi hadde her hjemme for 100 år siden.

Sør-afrikanerne leverte et arrangement fylt av afrikansk kultur. Et fantas-tisk show med dans, rytmer, musikk som åpnet og avsluttet kongressen.

– Joe De Bruyn, UNI

Generalsekretær Phil Jennings fra England hold åpningstalen både

på kvinnekonferansen og hovedkonferansen

11

Delegasjonen fra FLT besto av (fra venstre): spesialrådgiver Nina Henriksen, forbundsleder Jonny Simmenes, 2. nestleder Arnstein Aasestrand, 1. nestleder Ulf Madsen, styremedlem og leder i avdeling 4 – Oslo, Aud Sollie og styremedlem og leder i avdeling 29 – Kongsberg, Lars Christian Nilsen. Nina Henriksen og Aud Sollie var også med på UNI’s kvinnekonferanse som ble arrangert samtidig.

Les mer om UNI på uniglobalunion.org

eller uniworldcongress.org

– If we don’t share the wealth, the world will burn!

Ordene kommer fra Phillip Jennings under hans åpningstale til verdenskongressen. Han er opptatt av sosial utjevning, miljø og engasjement. Alle må spille på lag, for det finnes ingen jobber på en død planet!

UBUNTU! (Including you!)

Internasjonale organisasjoner må ta ansvar!

«UBUNTU!» – du er inkludert!Dette var hovedtema for kongressen Engasjer deg og skap derved vekst i fagforeningene• Fagorganisering og rekrutteringsstrategier

• Globale avtaler og globale allianser med selskaper

• Samfunnsansvar og menneskerettigheter

• Gode strategier for sosial utjevning

Inkluder deg og ta tilbake våre økonomier

Dette temaet så på tilstanden i verdensøkonomien i forhold til den

pågående finanskrisen og viktigheten av å bygge et økonomisk

system som inkluderer hver enkelt, og for en bærekraftig vekst.

Inkluder deg i en ny verden av arbeid

• Utvikle sterke og innovative fagforeninger

• Skape kvalitet i nye tariffavtaler

• Skape en ny økonomi for et bedre samfunn

Union Network International, (UNI Global Union), med base i Sveits, representerer mer enn 20 millioner arbeidere fra over 900 fagforeninger. UNI og deres partnere i alle deler av verden arbeider for anstendige jobber, og for å sikre at arbeidstakernes rettigheter er beskyttet – inkludert retten til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger. Å endre spillereglene er det UNIs «Breaking Through» strategi handler om.

Vi lever i en verden med skyhøye sosiale ulikheter og en skjev fordeling. I 2010 hadde 0,5% av verdens befolkning en andel på 36% av verdens rikdommer, men 70% av befolkningen hadde bare hadde 4,2%. Og arbeids-takere over hele verden presses til å jobbe under stadig dårligere vilkår.

2014 markerte 20-årsjubileet for frihet, rettferdighet og demokrati i Sør-Afrika. Landets historie er eneste lang kamp for dette. Nelson Mandela beskriver denne kampen som: «Den lange turen til frihet» Det er en reise som det afrikanske folk fortsetter på. En av sesjonene fokuserte på Afrikas økonomiske fremtid og kampen for frihet og demokrati.

Vi lever i en verden som herjes av krig og konflikter. 2014 var hundreårs-dagen for utbruddet av første verdenskrig og 75-årsdagen for utbruddet av andre verdenskrig. Kongressen så på hva fagforeninger kan gjøre for å skape fred og nedrustning, og for å flytte militære utgifter over til utvikling.

UNI World Congress i Cape Town 2014 ville inkludere hver enkelt, kjempe for fagforeningenes medlemsvekst, markedsføre en ny rettferdig og bære-kraftig global økonomi, og et arbeidsliv hvor jobbenes kvalitet, kollektive forhandlinger og sosial beskyttelse er nøkkelen til suksess i et stadig mer flyktig globalt arbeidsmarkedet.

UNIs «Vokseprogram» fører til et stadig økende medlemstall i sterke fag-foreninger.

En av de som fenget med sitt innlegg var amerikaneren Jim Reece. Han gikk sterkt inn for at internasjonale idrettsorgani-sasjoner som f.eks FIFA og IOC må pålegge landene som får tildelt store arrangementer å fremme bedre arbeidsmiljø og tillate fagorganisering. 4000 arbeidere vil dø innen første avspark i Qatar under fotball-VM i 2022 hvis ullykkesfrekvensen i byg-ging av anleggene er den samme som hittil!. Qatar motarbeider fagorganisering og har dessuten fått VM ved hjelp av korrupsjon. Han talte sterkt for å frata landet arrangementet.

Han tok også til orde for at selskaper som søker lån i Verdens-banken skal vise dokumentasjon på at de anerkjenner arbeids-takernes rettigheter og tillater fagorganisasjoner før de får lån.

En liten historie fra Nepal

Delegaten gikk på talestoeln og vi fikk høre vi historien om en vellykket overgang til demokrati, og om fagorganisasjoner som har doblet antall medlemmer siden kongressen i Nagasaki 2010.

– Fagorganisasjoenene ble først hatet av arbeidsgiverne. Men de glemte at vi hadde folk inne på bedriften som spionerte slik at vi hele tiden hadde kunnskap om hvilke planer de skulle sette i verk. Sjåfører, sekretærer, mediafolk etc rapporterte slik at vi satte inn mottiltak. Arbeidsgiverne kom ingen vei og valgte iste-det å samarbeide med fagorganisasjonene – og nå går bedrif-tene bedre!

En uke før hovedkonferansen arrangerte UNI kvinne-konferanse. De norske delegatene fra FLT var Nina Henriksen fra administrasjonen og styremedlem Aud Sollie. Også her var rammen afrikansk kultur.Phillip Jennings ble mottatt på talerstolen til stor applaus. Han sa i sin innledning

at kvinnens plass slett ikke er på kjøkkenet, men i fagorganisasjonene.

Finlands Ann Selin ble valgt til UNI Global Union President. Hun takket kongres-

sen for tilliten og sa at hun synes å bli valgt til president i en stor internasjonal

organisasjon er både ydmykende og spennende. Selin er president i PAM – den

største fagforeningen i Finland. I sin takketale sa hun at selv om kvinner i verden

har oppnådd en god del, er det fortsatt enormt mye å gjøre. Hun sa videre:

– Den samme gamle ideen om inkludering må bygges fra bunnen av. Vi trenger å lytte til arbeidstakernes behov og hva de trenger og hva de vil at fagforeninger skal gjør for dem. Vi må gjøre deltakelse lettere. Vi trenger å organisere, tilrette-legge, organisere! Kun sammen vil vi lykkes og få den innflytelse som vi trenger og som vi fortjener. Spesielt Afrika vil aldri kunne reise seg uten å inkludere og ak-septere kvinner i arbeidslivet og at dette ikke lar seg gjøre før kvinnene er frigjort fra alle former for undertrykkelse.

Vi må nok være enige i at det ennå er et langt stykke å gå. Fra talerstolen hørte

vi om lønnsnivået i Japan som ligger 60% under det mennene tjener. Vi hørte om

sexslaver, om trafficing, om at de fleste drap i Italia skjer i hjemmet pga sjalusi

og misunnelse hvis kvinnene får seg utdannelse og får bedre lønn enn mannen.

Tragiske historier om tvangsgiftemål og om kvinner i Colombia som jobber 16

timer i døgnet og som får trekk i lønnen når de går på do! Forøvrig er det sagt at

dette er det farligste landet i verden å drive fagforeningsarbeid i.

Siden kongressen i Nagasaki for fire år siden har UNI engasjert seg i Bangla-

desh og gitt opplæring til arbeidere om hvordan man danner fagorganisasjoner

og om hvordan men tilkjemper seg rettigheter og anerkjennelse. Teko-industrien

her består nærmest bare av kvinnelige arbeidstakere og UNI har dessuten gått i

dialog med f.eks. Hennes & Mauritz om å presse fabrikantene til bedre HMS.

Nå skal vi vel heller ikke her i Norge slå oss for hardt på brystet. Kvinnelige

arbeidstakere her til lands tjener fortsatt ca 85% av hva menn gjør. Vi får trøste

oss med at tallet er økende.

13

Internasjonale organisasjoner må ta ansvar!

MASAKANE! (Build each other!)UNIs kvinnekonferanse

Generalsekretær i UNI Phillip Jennings og Nina Henriksen

Den nye presidenten Ann Selin

14

Tilfeldige folk i «Vandrehallen»Det sies at det viktigste på konferanser er hva som skjer utenfor kongressalen. Så vi vandret ut og fant noen å snakke med:

Fra Tyrkia snakket vi med presi-dent i Tez-Koop-Is Osman Gürsu (Til høyre i bilde) Med seg hadde

han generalsekretæren og en rådgiver som hadde jobben som tolk. Forbundet har 60.000 tusen med-lemmer med sete i hovedstaden Ankara. Ikke særlig imponerende når vi tenker på at Tyrkia har 76 mil-lioner mennesker. Forbundet er Tyrkias fjerde stør-ste.

Hva synes dere om konferansen?

Ikke produktiv nok. Vi savner diskusjonene silk vi har det hjemme. Her er taletiden altfor kort. Folk må få lov til å si det de skal. Det virker det som alt er bestemt på forhånd.

Vi har store og viktige oppgaver, men vi jobber under vanske-lige forhold. Det er ikke som i Europa. I 1985 var det 2 mil-lioner fagorganiserte. I 2014 er tallet sunket til halvarten. År-saken er mer privatisering som igjen fører til motarbeidelse av fagorganisering. En positiv side er at vi var de første i ver-den(?) til å organisere ansatte i media. Nå har vi 20.000 medlemmer derfra.

550 gruvearbeider omkom i 2014 uten ar arbeidsforholdene forbedres og dødsfallene etterforskes. Vi ønsker oss en ar-beidsmiljølov slik dere har i Norge.

Desverre har vi en president Erdogan som motarbeider oss. Han forteller at fagorganisasjoner er mot folket og mot musli-mer. Han er lite demokratisk innstilt og vil føre landet østover. Erdogan mener at siden folket har stemt på han og valgt han har han rett i alt og kan bestemme hva han vil. Til og begynne med var han populær, men har brakt oss nye lover som be-grenser ytringsfriheten på alle områder.

Hva med det nye palasset hans?

Det er en skam. (Mye hoderisting) Tomta tilhørte folket, men han rev alt som var der og bygde dette enorme komplekset som vi hadde greid oss uten.

Hva synes dere om Cape Town?

Ikke helt som forventet. Ser at det er mye kriminaltet og vi ser at hvite fortsatt utnytter landet.

34 år gamle Yuuki Yokokuva fra Japan er fulltidsansatt styremedlem i Auto-mobile Workers Union (765.000 med-lemmer) avdeling Honda Dealer Union 12.400 medlemmer.

Hva synes du om konferansen?

– Wonderful, svarer hun via en tolk. Det er første gang jeg er på noe slikt og det er inter-

essant å høre andres problemer og hvordan de har det. Jeg skjønner at vi i Japan er beskyttet og at mange arbeider under dårlige forhold. Jeg forstår problemene i Midt-Østen men jeg er ikke enig i at fagforbund skal kunne skape fred der nede. Men det er interessant å se hvor forskjellig problemet oppfattes.

I Japan er det viktig å være ansatt i riktig firma. Noen har gode permisjonsordnin-ger når du får barn eller er syk. Det er mange som er bekymret for fremtiden og for å bli gammel. Vi må begynne å betale mer inn til pensjonsfond pga den aldrende befolkningen. Halvparten av arbeidsstokken i Japan er kvinner, men de nøler med å nyttiggjøre seg sine rettigheter. De vet at når de er borte fra jobben så belaster de de andre, og det ligger ikke i den Japanske kultur. Utenlandske selskaper med ansatte fra andre land enn Japan er flinkere til dette.

Organisasjonsprosenten i Japan er 20%, og det er harmoni mellom ledelsen og de ansatte. Men desverre har mange et ugreit forhold til organisering fordi de ikke vet og skjønner hva det dreier seg om. Vi arbeider mye med å forandre dette.

Bobboi Bala Kaigama, 52 år, President i Trade Union Congress of Nigeria, TUC, med tre millioner medlemmer. Nigeria har 176 millioner innbyggere og er den 21. største økonomien i verden.

Hva synes du om konferansen?

Jeg er veldig postiv til UNI og denne konferansen. Spesielt liker jeg at den ikke bare tar opp faglige rettigheter, men også i stor grad konsentrerer seg

om internasjonalt fredsarbeid. Problemet vårt i Nigeria er at det brukes for mye penger til miltær oppbygging og altfor lite til å skape jobber og industri. 40 millioner US$ i måneden går til militærutgifter. Penger som burde vært brukt på helt andre ting. Det er 40 milloner arbeidsløse i landet vårt. Utdannede folk får ikke jobb. Ni-geria er et rikt land når det kommer til naturesursjer og muligheter, men vi tynges av en fryktelig korrupsjonskultur. 1% av befolkningen kontrollerer 90% av økono-mien. Fattigdom skaper kriminalitet, men det er ikke så ille som folk tror.

Boko Haram?

Regjeringen kunne blitt kvitt problemet om de virkelig ville. Men de er for dem en nyttig unskyldning til å holde mulitærutgiftene oppe. Dette har ikke noe med reli-gion å gjøre. Stort sett lever kristne og mulimer godt side om side.

15

Patricia Rinaldi og Alzo Agosta fra Asociacion Bancaria fra Argentina. Forbundet deres har 100.000 medlemmer som organiserer bankansatte, og er 90 år gammelt. Ar-gentina har 41 millioner innbyggere.

Hva synes dere om konferansen?

Det er viktig en gang i blant å løfte blikket og se det globale arbeidsmar-kedet og de sosial konfliktene. Gjennom UNI kan vi komme litt ned på jorda og unngå å bli navlebeskuende. Vi har akkurat vært gjennom en to dagers streik for bankansatte for mer lønn. Vi blir tatt på alvor og traka-sering av organiserte fra vårt forbund skjer ikke ofte. Vi er et sterkt for-bund og vi har følelsen av å være godt likt. Organisasjonsprosenten blandt de bankansatte er over 90% og det er med glede vi ser at de yngre er sterkt med. Næringslivet i Argentina består mye av teko-indus-tri og jordbruk.

Hvordan er det å leve med arven etter Eva Peron?

Uproblematisk. Eva gjorde fagforeningene sterke og idag er 90% av befolkningen peronister.

Avital Shapira. President i Internatio-nal Department Histadrut-General Federation of Labour i Israel med 800.000 medlemmer som organiserer lærere, advokater, leger universitets-folk m.fl.

Hva synes du om konferansen?

Det er utfordrende og takknemlig at tema-ene er arbeidsforhold i alle aspekter. Det er

tungt og måtte forsvare landet mitt når jeg ikke er enig i vår regjerings handlemåter og den politikken som føres. Jeg føler loyalitetskonflikt som er vanskelig. Spesielt i Palestina-spørsmålet.

Hva synes du om at kravet her på konferansen om boikott av Israel?

Jeg blir satt litt ut når representanten fra Irland går på talerstolen og maner til boikott av Israel. Det går bare ut over våre brødre og søstre i arbeiderklassen. Det er ingen som snakker om boikott av Kina, Russ-land, Tyrkia. Og det er ingen her som snakker om IS. Kanskje det stør-ste problemet i Midtøsten pr idag. Det er skuffende at ingen respekte-rer Israel. Mange av oss er for en to-statlig løsning. Vær snill og hør på oss! Vi har desverre problemer med fagorganisering pga den ekstremt konservative regjeringen som vi ikke støtter. Men boikott! Nei – det vil bare gjøre denne regjeringen sterkere.

…også var det hele over. …med operasang, dans, jass og stort show....

Neste gang i 2018 sees vi i Liverpool!

Tekst: TOR BERGLIE og NINA HENRIKSEN. Foto: TOR BERGLIE

16

Tekst: PER HEGLI Foto: TOR BERGLIE

Under UNI-konferansen hadde Addisco gleden av å møte Dr. Linda Cooper for

å utveksle erfaringer rundt temaene voksenopplæring og fagbevegelse.

De siste 30 årene, har hennes intellektuelle og faglige interesser vært høyere utdanning og trening av voksne

arbeidstakere og anerkjennelse av realkompetanse. Hun har vært spesielt

opptatt av forholdene mellom fagorganisering, høyere utdanning og

arbeid. Blant annet har hun ansvaret for opplæringen av tillitsvalgte innen

sør-afrikanske fagforeninger.

Dr. Cooper lar seg imponere over FLTs støt-teordning for etter- og videreutdanning. Hun sitter i ulike forsknings- og akademiske styrer rundt om i verden og sier hun aldri har hørt om maken. Alle er enige om at etter- og videreut-danning er viktig, men flaskehalsen har vært finansieringen. Den har FLT løst gjennom EVU- fondet.

Hun nikker gjenkjennende når vi forteller om skeptiske holdninger og utfordringer vi har møtt innenfor de akademiske miljøer vedrørende ak-sept av studentenes realkompetanse. Sør-Afrika så vel som Norge og Europa har kommet et godt stykke på vei, men det er fortsatt utfordringer med å få på plass et rettferdig system for innpass av jobberfaring som gir avkortning av studier.

Dr. Cooper har mange av de samme erfaringene som Addisco når det kommer til hvilke pedago-giske modeller som fungerer for voksne som tar etterutdanning. Såkalt blended learning, altså en kombinasjon mellom fjernundervisning og samlin-ger er å foretrekke. Dette for å kunne få hver enkelt sin arbeidserfaring knyttet opp til den teoretiske rammen et kurs har.

University of Cape Town– Som universitet er vi forpliktet til å produsere kandidater som er ikke bare er godt utdannet, men som også er oppmerksom på sitt ansvar for demokratisk medborgerskap. Dette er viktig at høyere utdanning innbefatter utvikling av gjen-nomtenkte og reflekterende borgere, som er kritiske elementer i demokratiet. Dette er grunn-

laget hvor UCT gir sitt mest dyptgripende bidrag til utvikling og transformasjon av vårt samfunn, sier Dr Cooper.

Universiteter har en unik mulighet til å påvirke vårt samfunn ved å utdanne og forme fremtidens ledere av landet - både i næringsliv og regjering. Vårt omdømme som et ledende forskning- og undervisningsuniversitet er også nedfelt i kvalite-ten på våre studenter, hvorav mange fortsetter å gi fremragende bidrag til samfunnet etter endt studie.

Addisco møtte Dr Linda Cooper fra University of Cape Town (UCT)

17

UCT hadde 26.322 studenter i 2014. Av disse var 17 183 registrert for studieprogrammer og 9 139 for hovedfagsprogrammer. Nesten 5 000 studen-ter fra over 100 land studerer ved UCT.

UCT har mer en 5.000 ansatte fordelt på seks fakulteter, samt Centre for Higher Education De-velopment (CHED) hvor Dr. Copper er tilsluttet.

Norge har lange historiske forbindelser til Sør-Afrika, og dagens samarbeid har sitt grunnlag i støtten Norge ga til kampen mot apartheid.

Utviklingssamarbeidet mellom Sør-Afrika og Nor-ge startet rett etter det første demokratiske val-get i Sør-Afrika i 1994. Total norsk bistand til Sør-Afrika var i 2006 på 90 millioner kroner.

Det nåværende samarbeidet baserer seg på en intensjonsavtale som ble undertegnet i 2004 og som prioriterer disse områdene:

• Demokrati, menneskerettigheter, fred og sikkerhet

• Høyere utdanning og forskning • Miljø og naturressurser • Energi

Dette har resultert i samarbeid mellom sør-afri-kanske universiteter og Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.

Dr. Linda Cooper har en BA fra UCT, en mastergrad fra University of London og fikk sin doktorgrad fra UCT.

Bildet under:

Nina Henriksen og Per Hegli sammen med Dr Linda Cooper rett under det vakre Table Mountain som er blitt varemerket for Cape Town.

18

Kortere kjeder - mindre sosial dumping?

Tekst: ANNE METTE ØDEGÅRD, FAFO

Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE

jedebegrensninger har på kort tid seilt opp som et tiltak for å mot-virke sosial dumping og arbeids-livskriminialitet. Gjennom egne kontraktklausuler kan det stilles krav om slike begrensninger. Fafo-forskerne Line Eldring og

Rolf Andersen har samlet foreløpige erfaringer med og synspunkter på dette tiltaket i bygg og anlegg.

Poenget med færre ledd i kjeden er at det blir enklere å ha kontroll med at underleverandørene opptrer seriøst. Arbeidstilsynets erfaringer er at ulovlige lønns- og arbeidsbetingelser oftest fore-kommer hos utenlandske virksomheter nederst i en leverandørkjede. Skatteetaten har påvist stor-stilt fiktiv fakturering, med uttaksledd langt ned i kjeden, som en stor utfordring i byggenærin-gen.

Hva har blitt gjort?

Statens vegvesen, Statsbygg, Jernbaneverket og Forsvarsbygg har nå innført krav om begrens-ninger i antall underleverandører. Det vanligste er maksimalt tre ledd (det vil si to ledd under hovedleverandør). Her er noe av det som har blitt gjort:

Statens vegvesen bestemte i 2013 at det maksi-malt skal være tre ledd i deres leverandørkjeder. Altså to ledd under hovedentreprenør.

Statsbygg har bestemt at det skal være maksi-malt to ledd under hovedentreprenør (også fra 2013)

Oslo kommune innførte i juni 2014 at det skal være maksimalt to ledd under hovedentreprenør. Eventuelle unntak skal forhåndsgodkjennes av kommunen.

Skien kommune vedtok i september 2014 at det normalt bare skal være én entreprenør under byggherren. Hovedentreprenøren kan få tilla-telse til et ekstra ledd i kjeden dersom det er gode grunner til det.

I tillegg har noen større private entreprenører innført kjedebegrensninger, i ulike former.

Det er kort tid siden disse kjedebegrensningene ble innført. Derfor er det for tidlig å si noe om hvilken effekt de har hatt. I disse virksomhetene er det også innført andre tiltak for å motvirke sosial dumping.

«Alle» er positive, men..

Så å si alle informantene i undersøkelsen er positive til kjedebegrensninger. Men, det er uenighet om tiltaket bør bli en del av regelverket for offentlige anskaffelser. Så langt er kjedebe-grensninger noe som har blitt iverksatt «lokalt», i statlige virksomheter, kommuner og hos entre-prenører. Arbeidstakersiden vil gjerne ha kjede-begrensninger inn som en sentral bestemmelse, mens arbeidsgiversiden ikke ønsker dette. Spørsmålet om hva slags krav som kan/bør stil-les i forbindelse med offentlige anskaffelser er aktuelt i forbindelse med det såkalte foren-klingsutvalgets innstilling (NOU 2014:14).

Eser ut i bredden?

En bekymring for dette tiltaket er at dersom lengde på kjedene reduseres, så kan «bredden» utvides. Det vil si at det blir mange leverandører rett under hovedentreprenøren, og at dette ikke nødvendigvis blir lettere å kontrollere. De fleste som er blitt intervjuet i forbindelse med Fafo-notatet, mener likevel at disse «viftene» neppe blir like brede som kjedene er lange.

K

Flere byggherrer stiller nå krav om færre ledd i kontraktkjeden. Det vi si at en hovedentreprenør for eksempel ikke kan ha flere enn to underentreprenører i et bygge- eller anleggsprosjekt. I den nye strategien mot arbeidslivskriminalitet åpner nå regjeringen for kjedebegrensning.

19

20

De fleste kjenner hverandre fra før, gjennom tidligere samarbeid, media eller offentlig debatt. Kjekke folk og kjente fra medier, demonstrasjoner på Youngstorget, solidaritetsarbeid, faglige fora, møter i Folkets Hus.

Kolstadgata 1 er et kontorbygg fra samme epoke som Folkets Hus i Oslo. Kontordelen i Folkets Hus har jeg gått meg vill gang på gang. Det er en for-virrende samling kontorer, korridorer, og oppganger. Økt terrortrussel gjør sikring nødvendig, men er samtidig til hinder for kommunikasjon, møter og fri flyt av idéer.

Utgangsdøra til huset er låst. Jeg venter til det kommer noen. Resepsjonen er ubemannet. Heisen styres av inngangskort. Etterhvert kommer noen som skal opp i samme etasje. Jeg kommer inn og opp.

Fortid og framtid

Huset er ikke så gammelt.

Munchmuseet ble åpner i 1963, T-banen i 1966. Bygget ble reist for Univer-sitetsforlaget i 1980, samme år som Tøyensenteret ble fullført.

Samtlige T-banelinjer går via Tøyen, og gjør Tøyen til et av de mest sentrale stedene i Oslo og Norge, få minutter fra Jernbanetorget, Norges mest trafik-kerte sted.

Tøyen ble også sentralt for de første fremmedarbeiderne som kom til Norge. Mange kom fra Pakistan, og flyttet inn på Tøyen da de gamle beboerne flyt-tet til nye leiligheter i drabantbyene. Gata fikk navn i 1879, etter snekkermes-ter Andreas Koltstad.

I 1812 kjøpte kong Fredrik IV Tøyen hovedgård og ga den til Oslo, slik at byen kunne bygge universitet og kongeslott på eiendommen

Nye tider kom før også. Planene for Slottet og Universitetet ble «sentralisert». Nye tider bringer alltid noe nytt, men ikke alltid til det bedre. Holder politi-kerne løftene sine til Tøyen?

Fakta i 25 år

Virksomhetene jeg skal besøke er De Facto, For Velferdsstaten og Manifest, tre av de mest etablerte før samlokaliseringen. Omtrent slik heter det i De Factos forretningsplan:

• Innrettet mot alle fagorganiserte uansett organisasjon.• For å styrke medlemmenes og grasrotas rolle.• Være motmakt til kunnskapsmonopol på toppene.

De Facto er eldst. I fjor ga de ut jubileumsboka «Forsvar for fagbevegelsen - De Facto i 25 år». Her blir det fortalt om samboerskapet i Kolstadgata, men at de tre er for ulike til å slå seg sammen organisatorisk. Samboerskapet kan stimulere diskusjoner og styrke miljøene i fagbevegelsen og på venstresida.

– De fleste i etasjen vil bidra til en sterk og uavhengig fagbevegelse. En ut-fordring er å ikke bli for venstristisk når det vi står for har flertall i folket. Det er massiv motstand blant folk mot skattelette for de rikeste, søndagsåpne butikker, endringer i Arbeidsmiljøloven og flere andre av den blåblå regjerin-gens fanesaker, sier Roar Eilertsen.

Fundament i fagbevegelsenHva står på? Hva gjør de nå? Kjekke folk og organisasjoner har samlokalisert seg i Frivillighetshuset på Tøyen i Oslo. I Kolstadgata 1 vokser det fram et nytt fellesskap av folk som vil noe. Frivillighetshuset i Kolstadgata sees i sammenheng med Løft Tøyen-initiativene.

21

Han var i ti år arbeider og tillitsmann i Norsk Jernverk i Mo i Rana før han utdannet seg til sosialøkonom, og ble grunder og daglig leder av De Facto. Forretningsideen er den samme som for 25 år siden, og duger fortsatt.

– Vi vil delta i samtida, og ha plass til tidsaktuelle oppdrag. Oppdraget ser vi som å kvalifisere og oppdatere fagbevegelse og tillitsvalgte bedre i stand til å forsvare og kjempe for sine interesser. Da kan vi ikke låse oss fast i fors-kningsbudsjetter over flere år, slår han fast.

Derfor er ikke alle planer for 2015 klare. Pengene kommer fra de løpende oppdragene.

– Vi blir ikke arbeidsledige. Foreninger og forbund vil ha utredet utfordrin-gene i kollektivtrafikk, i privatisering av barnehager, helseinstitusjoner, skoler og universiteter. Mange vil vite mer om hvordan offentlige oppgaver blir om-definert til butikk. Vi vet om mye, men ikke alt vi skal gjøre i år. Alt tyder på at vi ikke får mye fritid i år heller. I fjor analyserte vi sparetiltak i Lunner kom-mune. I år lager vi kurs for grafikere i avisproduksjon, forteller Eilertsen. Det gir et bilde av De Factos faglige bredde.

For Velferdsstaten

– Skal det bli noe Tøyenløft må det nok vokse fram nedenfra, tror Helene Bank. Hun er spesialrådgiver, og en av tre ansatte i For Velferdsstaten. Man-ge kjenner henne fra tillitsverv og foredragsholder i en rekke frivillige sam-menhenger, fra Norges Naturvernforbund, ATTAC Norge og flere miljø- og tredje verden-organisasjoner.

– Vi var samlokalisert med Fagforbundet i flere år. De som samles rundt lunsjbordet her i 6. etasje har en annen bakgrunn og tilknytning. Vi har sam-arbeidet om store og små prosjekter, og har vel alle – som fagbevegelsen – en visjon om å være med i det store løftet for å bevare og forbedre vel-ferdsstat og demokrati. Vi utvikler kunnskap og driver folkeopplysning, men lite lobbying. Slik er vi et ressurssenter som tenker høyt med organisasjo-nene som støtter oss, og andre som trenger vår kompetanse. Vi legger til rette, publiserer, leter vidt og bredt etter mulige allianser, forteller hun.

Så snakker hun om felleskapet i Kolstadgata. Mange bidrar til de store kon-feransene på feltet: Velferdskonferansen, Trondheimskonferansen, Manifest-konferansen og Kommunalkonferansen.

Alle heller mot den folkelige venstresida, treffer målgrupper med forankring både i og utenfor fagbevegelsen, og tangerer virksomhetene felleskapet i Kolstadgata arbeider med og samarbeider om. Flere forlag, forfattere og interessegrupper i samme etasjen, og huset fullt av «progressive» organisa-sjoner er ikke en ulempe.

Fler ideer enn folk

Cathrine Sandnes er nyansatt som daglig leder for Manifest, med avdelin-gene Manifest Analyse, Manifestforlaget og Tidsskriftet Manifest på nett.

Sandnes har solid bakgrunn for denne jobben etter to perioder som kultur-redaktør i Dagsavisen, og som prisbelønnet redaktør for tidskriftet Samtiden i flere år.

Hun er også blant de ferskeste i etasjen. De fleste flyttet inn på forsomme-ren i fjor, Sandnes kom i november.

– Jeg følte meg hjemme med det samme. Det er mye god prat i fellesskapet, og samarbeidet glir lett. Vi kan bygge på hverandres ideer, uten å gå hveran-dre for nær. Manifest har mange flere ideer enn vi har folk til. Slik må det være. Jeg opplever heller ikke at det er noen stor fare at vi skal bli for like eller for mye involvert i de andre organisasjonene- Eller mer introverte fordi vi er flere som samarbeider, sier hun.

Utad er Manifestkonferansen det viktigste møtestedet for Manifest-fans. På årets konferanse 3. mars tar kulturredaktøren i Aftonbladet opp Guy Stan-dings bok om den framvoksende klassen prekariatet – i et prekært, ikke-fast arbeidsforhold, med ledighet i perioder og liten sjans på banklån. Manifest utfordrer regjeringsens offisielle produktivitetskommisjon med andre ideer og forslag om hvordan Norge i framtida kan sikre velferd for flere. Blir alt som det pleier melder rundt 1000 seg på, de fleste fra grunnorganisasjoner og tillitsmanns-apparatet i fagbevegelsen.

Uten mat og drikke

Så er det lunsj. Konstituerende småprat. Jentene i etasjen har organisert en uformell morgensvømming. Gutta får være med om de stiller, som de ennå ikke har gjort. Kjøpe inn mat og lage lunsj går på rundgang, i dag gjør For Velferdsstaten og Norges Sosiale Forum jobben. Småprat rundt bordet, med rom for brukbar informasjon:

– Vet noen hvem som leder fagforeningen for den yrkesgruppa, og hvor de holder til?

Rundt bordet sitter også noen av initiativtakerne til Politisk Pub i Kulturhuset – det tidligere posthuset – på Youngstorget. Det er en ny møteform, ganske lik frokostseminarer, men på kveldstid og et tilbud til dem som ikke kan skul-ke unna morgenmøter eller stemplingsklokke. De vil gjerne ha noe i glasset når de går på møter. Og de kan tenke seg å slenge med leppa uten forbe-redte innlegg. Det får de lov til.

Herfra går det forgreninger ut til andre aktiviteter og organisasjoner, konfe-ranser, demonstrasjoner og sosialisering av alle slag. Til sammen har Kol-stadgata 1 armer som en blekksprut, med sugkopper for fjern og nær over det meste av det samfunnsengasjerte Norge.

Tekst og foto: ØYSTEIN HAGEN Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE

Roar Eilertsen Cathrine Sandnes

22

- En krevende prosess

-FLT fikk sammen med flertallet av fagforenin-gene i bedriften på plass at ansiennitet skulle telle mye. I praksis ble dette det mest brukte kriteriet. Vi fikk i tidsrommet rundt utarbeidelse av protokoll mange gode råd og fra FLT sentralt, og anbefaler alle å søke hjelp når prosesser som dette settes i gang.

- Bedrifter har likevel anledning til å sikre nød-vendig kompetanse etter nedbemanning, og sær-lig i teknologibedrifter må vi da akseptere at ansienniteten noen ganger oppveies av andre objektive kriterier. Formell kompetanse (jfr kun-dekrav) eller spesielle ferdigheter eller erfaringer vil da få høyere egenvekt slik at det vil overta som hovedkriteriet. Hovedavtalen sier at ansien-nitet skal gjelde under ellers like vilkår, altså dersom kompetansen kan sies å være likeverdig sier Engevik.

- AML omtaler ikke ansiennitet særskilt bare at kriteriene må være objektive og saklige. Det er derfor viktig hva som er skrevet i protokollen på den enkelte bedrift, eventuelt om det fra før fin-nes omstillingsavtale i bedrift eller konsern slik tilfellet var for Aker Solutions.

- Teller ikke sosiale kriterier?

- I noen få tilfeller ble også sosiale kriterier av-gjørende, for eksemprl ved tilfeller av sykdom eller der hvor både mann og kone / registrert samboer risikerte å måtte gå. Her brukes skjønn, da det er vanskelig å kategorisere, hvert tilfelle vil kunne være unikt.

Selv om bedriften i dette tilfellet gjennomførte nedbemanningene etter boka, og samarbeidet med fagforeningene i alle stadier av prosessen, så ble tempoet etterhvert veldig høyt. Dette repre-

senterte en utfordring for både ledere, fagfore-ninger og ikke minst for den enkelte ansatte, påpeker Engevik.

- Ble det gjort noen feil i denne prosessen?

- Fristen for å signere sluttpakke ble veldig kort og ga lite rom for å innhente opplysninger eller komme med innsigelser. Faren for feil var helt klart til stede. Arbeidslivsavdelingen i FLT var hjelpsomme også gjennom denne prosessen men er naturlig nok ikke satt opp med en reaksjonstid på kun få timer. Derfor har noen av sakene fått et etterspill, avslutter klubblederen.

- Det er først nå vi kan konkludere om nedbemanningene, sier Torstein Engevik, klubbleder for FLT ved Aker Solutions i Stavanger.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

23

Karakterer i arbeidslivet:

Dag Yngve Dahle: «Orden og oppførsel. Karakterer på jobben?»

Gyldendal 2013. Omtale av Sigurd Lydersen, tillitsvalgt ved Sens as

En trussel mot den norske modellen?

Jeg gikk til denne boka med en tillitsvalgts for-ventning om å få servert gjennomtenkte argu-menter mot bruk av karakterer for å vurdere de ansattes innsats. Etter selv å ha fått et karakter-system å forholde meg til, så stiller jeg meg kri-tisk til muligheten og verdien av å skulle tallfeste voksne folks væremåte og arbeidsinnsats. Jeg er tilhenger av prinsippet om lik lønn for likt arbeid, og at det blir tatt hensyn til at folk alltid har sitt å stri med som kan gå utover arbeidsinnsatsen og holdningen i perioder. Jeg anser ansiennitets-prinsippet som en forsikring for stillingsvern og mot vilkårlige oppsigelser. Jeg vil forsvare den norske modellen av likeverdig partssamarbeid i arbeidslivet som mulighet for å fremme bedrifts-demokrati til det beste for alle parter. Jeg opple-ver at bruk av karaktersetting for å rangere an-satte undergraver alt dette. Men nok om meg, så langt:

Sosiologen og arbeidslivssjournalisten Dag Yng-ve Dahle forklarer i forordet at hovedambisjonen med boka er å bringe fakta på bordet rundt den-ne nye praksisen i norsk arbeidsliv, for en opplyst debatt om saken. Dette er altså ikke først og fremst noen brennende pamflett mot bruken av karakterer på ansatte i arbeidslivet, slik jeg kan-skje hadde ønsket, men en saklig gjennomgang av hvordan karakterer blir anvendt i et knippe norske selskaper.

Dette betyr at Dahle tar oss med inn i 10 kjente norske selskaper fra rotnorske Statoil, Telenor og Aker Solutions til norske avdelinger av utenland-ske konsern som Coca Cola, GE Healthcare og Capgemini. Dahle går grundig til verks, og be-skriver nøye de ulike bedriftenes bruk av alt fra Statoils tallkarakterer til VGs og Schibsteds egenvurderingsskjema uten karakterer, såkalt kompetansekartlegging. Dahle beskriver varier-ende grad av poengberegning av de ansattes prestasjoner, med Aller Media på topp med en

maksimal poengsum på 1296 poeng for den en-kelte ansatte. Dette gir et interessant innblikk i det indre liv hos noen av våre mest kjente selska-per, på godt og vondt.

Dahle etterstreber altså en balansert framstilling hvor både de ansatte og ledelsen kommer til orde med sine vurderinger av karaktersettingen. Han tegner et bilde av en ledelse som er temme-lig samstemt om verdien av å anvende karakterer på de ansatte, og en uenighet blant de ansatte om hvorvidt karaktersettingen er til det bedre eller ikke. «Oda» i GE Healthcare er en av de som mener kataktersettingen har noe for seg ved at den enkelte får en klar tilbakemelding på forbe-dringsområder, og får noe å jobbe mot og strek-ke seg etter. «Oda» er imidlertid blant dem som har fått beholde jobben. «Mats» i Schibsted var ikke like heldig, og måtte gå på grunnlag av in-tern kompetansekartlegging, som leder i Aften-postens grafiske klubb slår fast er en form for karaktersetting.

Dahle setter karaktersetting av de ansatte som brer om seg i norsk arbeidsliv opp mot den tradi-sjonelle «norske modellen» preget av gjensidig respekt for partene i arbeidslivet og samarbeid mellom disse. Hans ærend er å belyse karakter-settingen fra begge sider og drøfte den for og mot. Denne leseren må finne seg i å bli satt bås med en av syv grupper Dahle deler inn i ut fra de ulike holdningene til karaktersettingen han har kommet over. Jeg finner meg selv som Barrika-destormeren med Evangelisten på motsatt ende av skalaen.

I hvilken gruppe havner forfatteren selv av denne studien? Mitt inntrykk er at Dahle selv når alt kommer til alt er en Barrikadestormer han også. I den siste delen av boka får han forbilledlig klart fram at karaktersetting på ansatte henger sammen med en forestilling om at den norske modellen angivelig ikke egner seg for såkalte

kunn-skapsbedrifter. Han siterer ledere fra Aller Media og Aften-posten som gjør gjeldende at kompetanse bør gå foran ansiennitet i moderne kunnskapsbaserte bedrifter. Dahle tar opp spørsmålet om bruken av karakterer egentlig er innenfor det norske lov-verket. Spørsmålet er ifølge Dahle oppe i Gylden-dals store kommentarutgave til arbeidsmiljøloven, og tvilen til lovligheten er knyttet til personvern-hensyn. Datatilsynet har reagert på lagringen av opplysningene om de ansatte som kommer fram gjennom kompetansekartlegginger og karakter-setting. Samtykket som den ansatte gir er ikke godt nok, siden maktforholdet mellom den an-satte og arbeidsgiver alltid vil være skjevt, og med elementer av tvang i seg, har Datatilsynets Bjørn Erik Thon påpekt.

Dahles balanserte og tvisynte drøfting av bruken av karakterer på ansatte i norsk arbeidsliv mun-ner derfor ut i et konkret råd til fagbevegelsen om å ta praksisen til retten, for å la domstolene avgjøre spørsmålet politikerne ikke tør avgjøre. - Uansett utfall vil en dom bidra til klarhet og mindre usikkerhet rundt karaktersettingen, som vil komme alle parter til gode, påpeker Dahle.

Jeg synes det er et godt råd som vi og fagbeve-gelsen bør ta til følge.

T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N

Velkommen til TillitsvalgtseksjonenTillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no

24

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen.

Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder.

Kjetil Holm Klavenes – kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo – kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl – kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg – utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingenElisabeth M. Mogård – rådgiver i organisasjonavdelingenMarius Træland – jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen – avdelingsleder medlemsservice

Organisasjonsprosjektet startes opp Årsmøte – hva må vi huske på?

Vedtaket på landsmøtet

Det etableres et prosjekt i landsmøteperioden med hensikt å styrke arbeidet med rekrut-tering, skolering og organisasjonsarbeid ute i avdelingene (regioner/områder). Det ansettes nødvendige ressurser i forbundet sentralt som skal koordinere og bistå bedriftsgrup-pers, avdelingers og forbundets behov innen disse regionene, og som skal drive utadrettet virksomhet i samarbeid med avdelingene ute i regioner og områder med stort potensial for rekruttering. Forbundsstyret får i oppgave å etablere prosjektet og kan videre utvide, endre eller avvikle det i perioden. Prosjektet evalueres før landsmøtet 2017. Se vedtektenes § 11 pkt. 2. Det forutsettes at personene som driver utadrettet virksomhet i samarbeid med avdelingene tilegner seg gode kunnskaper om lokalt næringsliv.

Begrunnelsen til landsmøtet

Forbundet ser viktigheten av å styrke ar-beidet rettet mot rekruttering, skolering og organisasjonsarbeid i hele organisasjonen. Store ulikheter med hensyn til bedrifts- og avdelingers størrelse tilsier at dette arbeidet må organiseres på en slik måte at ressursene blir brukt på den mest hensiktsmessige måten for forbundet totalt og slik at alle avdelinger blir tilgodesett. Også forbundets overordnede

interesser for å opprettholde og øke medlems-massen innenfor små overenskomstområder må ivaretas. Prosjektet skal ikke erstatte av-delingens arbeid men være et tilbud i tillegg til arbeidet som gjøres i avdelingene for å kunne yte medlemspleie, rekruttering og skolering.

Prosjektgruppen ble etablert våren 2014

Prosjektgruppen består av 2. nestleder Arn-stein Aasestrand som er prosjektansvarlig. Med seg har han rådgiver i Arbeidslivsavde-lingen Irene Frenger, en ansatt fra arbeids-livsavdelingen, leder av medlemsservice Tone P. Eriksen, rådgiver i organisasjonsavdelingen Stein Arne Lunderbye, utreder Frode Janborg og kommunikasjonsrådgiver Kjetil Holm Klavenes. Det er også hentet inn ressurser fra avdelingene. I prosjektgruppen sitter også Eva Nordås fra avdeling 4 Oslo/Akershus, Leif-Roar Mikkelsen fra avdeling 59 Harstad og Brigt Terje Skipanes fra avdeling 22 i Rogaland.

Camilla Nygaard er nyansatt i FLT Camilla Nygaard har blitt ansatt og startet i ny stilling 2. februar og vil i størst mulig utstrek-ning ha det operative ansvaret for å gjen-nomføre og evaluere tiltak igangsatt ovenfor avdelinger og bedriftsgrupper. Vedkommende vil også være en del av prosjektgruppen.

Tiden er inne for å avholde årsmøter. Forbundets vedtekter er et viktig verktøy å bruke når man skal forberede og gjennomføre årsmøter, enten det er i avdeling eller bedrifts-gruppe. ”Normalvedtekter for avdelinger” beskriver hva avdelingen skal gjøre og ”Rammevedtekter for bedriftsgrupper” beskriver hva bedriftsgruppene skal gjøre. Her har vi satt opp noen punkter som er viktige å huske på under planleggingen og gjennomføringen av et årsmøte. Vi anbefaler også å lese vedtektene i forkant. Disse ligger ute på FLTs nettsider www.flt.no under fanen ”Om FLT”.

Avdelinger:

• Avdelingene i FLT skal avholde årsmøte innen 31. mars.

• Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel. Saksliste og frist for innsendelse av forslag skal fremgå av innkallingen.

• Da man ønsker forutsigbarhet på årsmøtet, må sakslisten ikke være oppført med posten ”eventuelt”.

• Årsmøtet fastsetter avdelingskontingent utover landsmøtets fastsatte minimumskontingent.

• Årsmøtet behandler beretning, regnskap og innkomne forslag.

• Årsmøtet kan beslutte å opprette egen pensjonistgruppe.

• Årsberetning, regnskap og melding om valg sendes inn til forbundet senest en måned etter avholdt årsmøte.

Bedriftsgrupper:

• Bedriftsgruppene skal avholde årsmøte innen utgangen av februar. Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel. Saksliste samt frist for innsendelse av forslag skal framgå av innkallingen.

• Årsberetning, revidert regnskap og melding om valg skal sendes avdelingen.

• Melding om (nye) valg må også sendes bedriften innen 8 dager etter at møtet er avholdt.

• Styret skal bestå av minst 3 personer.

• For å gjøre forarbeidet til årsmøtet enklere, har vi laget en mal for hva som bør være med i en årsbe-retning. Denne malen finner dere under fanen ”Tillitsvalgt” på www.flt.no.

Kurs og konferanser, våren 2015FLT har mottatt 34 søknader for våren 2015. Alle søknader er behandlet, og avdelinger er tilskrevet om vedtak eller status i saksbehandlingen. Godkjente kurs og konferanser finnes i aktivitetskalenderen på www.flt.no.

På www.flt.no under ”Tillitsvalgt” og ”Kurs- og konferansevirksomhet” kan avdelingene finne mer informasjon og nødvendige skjemaer for den lokale skoleringsvirksomheten.

Vi ønsker alle arrangøravdelinger lykke til planlegging og gjennomføring!

25

Anbefalt nettside: www.viktigvalg.no

Verv i FLT: ansatt som Rådgiver i Avd. 4. Er også medlem av FLTs organisasjonsprosjekt.

AOFs Toppskolering

Gratis kurs for FLT-medlemmerPåmeldingsfrister for kurs med oppstart mai og juni 2015:

6. mars 2015: Geneveskolen (start 3. april)9. mars 2015: Arbeidsrett; Stillingsvern (start 4. mai 2015)10. mars 2015: Globaliseringsskolen (start 6. mai 2015)

Hvorfor ble du medlem av FLT?

Som nyutdannet laborant på slutten av 70 tallet var FLT eneste alternativ i LO- familien. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt?

Jeg ønsket å lære og var svært opptatt av at rett skal være rett. Ønsket også å kunne være med og påvirke det som skjedde på min arbeidsplass. Har du lært noe som tillitsvalgt?

Ja, jeg har lært mye gjennom de 30 årene jeg har vært tillitsvalgt eller hatt dette som jobb. Jeg lærer fortsatt, men det viktigste nå er å kunne være med og lære bort til nye tillitsvalgte. Hva er ditt beste rekrutteringstips?

Tryggheten du får ved å ha en fagfore-ning i ryggen. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor?

Akkurat nå er det å bevare arbeids-miljøloven. Fordi jeg ikke ønsker det arbeidslivet som jeg tror det vil bli med de endringene som regjeringen foreslår. Håper virkelig at vi vil synes godt foran Stortinget den. 28. januar.

Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig?

Ved at den politiske ledelse er mer aktiv på sosiale medier og på hjemmesiden. I disse dager er det medlemmer som etterlyser et sterkere engasjement fra forbundsledelsen i forbindelse med den politiske streiken som skal være den 28. januar. Dette hadde vært en mulighet til å vise seg mer fram. Lokalt kan vi bli flinkere til å stå fram på den enkelte bedrift og vise både egne medlemmer og andre at vi finnes og hva vi står for. Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor?

Har ingen enkeltsak jeg vil framheve. Jeg syns det er viktig å bevare og videreut-vikle tariffavtalene våre, men ser at det ikke er så lett så lenge ikke medlem-mene våre engasjerer seg mer i dette arbeidet. Kanskje det er den viktigste saken å skape mer engasjement fra medlemmene? Hva liker du å gjøre i fritiden?

I sommerhalvåret liker jeg å «grave i jorden», da tilbringes all fritid på hytta i Sverige og der dyrker jeg grønnsaker og fyller opp med blomster i krukker og bed. Har også tatt fram strikkepinnene igjen etter at de har vært bortgjemt i mange år.

Eva Nordås, 60 år.

Ret

t på

tråd

en –

A

v K

jetil

Hol

m K

lave

nes

Foto: Tor Berglie

LO og NHO har laget en nettside som skal hjelpe mennesker med å foreta utdanningsvalg og jobbvalg. Her kan unge gå inn for å lese om lærlingeordning, ulike utdanningsretninger og -alternativer, og man får hjelp til CV-skriving og videreutdanningsmuligheter. Det er også lagt ut inspirasjonsintervjuer med

personer som har lykkes innen ulike utdanninger.

I Norge har en ytringsfri-het. Også på arbeidsplassen. Ytringsfriheten er sikret både i Grunnloven og i menneskeret-tighetene. For at arbeidsgiver kan begrense ytringsfriheten kreves et grunnlag for dette. Et praktisk grunnlag er arbeidsta-kers lojalitetsplikt. Denne artik-kelen forsøker å belyse hvor langt ytringsfriheten når, og når arbeidsgiver kan begrense arbeidstakers ytringer på bak-grunn av lojalitetsplikten.

Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Det skal svært mye til for at en arbeidstaker kan nektes å ytre seg, eller bli møtt med reaksjoner for ytringer arbeidsgiver opplever som ubehagelig eller skadelig.

Forholdet til varslingArbeidstaker har et særlig vern for varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten. Om ar-beidstaker varsler forsvarlig, skal en aldri bli møtt med reaksjoner for varslingen. Dette vernet er be-grenset til kritikkverdige forhold. Om arbeidstak-ers ytring ikke regnes som kritikkverdige forhold i virksomheten vil en ikke være beskyttet av det særlige varslingsvernet. Slike ytringer vernes av den generelle ytringsfriheten.

Meningsytring eller påstand om faktiske forholdPåstander om faktiske forhold kan skade ar-beidsgiver. Her er det naturlig igjen å vise til varslingsreglene. Om arbeidstaker mener det er kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har en rett til å varsle om forholdene.

Ved meningsytringer skal en ha en stor takhøyde. Også meninger arbeidsgiver ikke deler, eller vil være ubehagelig for arbeidsgiver, skal som utgangspunkt godtas. En arbeidsgiver må som hovedregel godta ytringer en ikke selv deler. Selv ekstreme meninger vil arbeidstaker som utgangs-punkt ha rett til å fremme.

Hvor arbeidstaker ytrer seg på vegne av ar-beidsgiver er en pliktig å følge arbeidsgivers instrukser. Eksempelvis vil en lærer måtte følge læringsmål og pensum selv om en ikke deler synspunktene i læreplanen.

Også ved øvrige ytringer kan mottaker tolke dette som arbeidsgivers synspunkter. Det klare utgangspunktet er imidlertid at en uttaler seg på egne vegne. En statusoppdatering på facebook er gjort i eget navn, og kan kun unntaksvis leses som

arbeidsgivers synspunkt. Eksempler på dette kan være øverste leder i en virksomhet som bruker sosiale medier aktivt i jobbsammenheng. En sta-tusoppdatering på facebook kan da i noen tilfeller leses som bedriftens syn. Hvor oppdateringen kan skade arbeidsgiver vil det unntaksvis være anledning til å reagere mot ytringen.

ReaksjonerOm ytringene bryter med lojalitetsplikten vil ar-beidsgiver kunne ønske å reagere mot dem. Dette kan skje ved sensur, advarsler, oppsigelser eller lignende. Hvilke reaksjoner som kan benyttes vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Selv om en ytring ikke er vernet av ytringsfriheten, vil dette ikke automatisk gi grunnlag for reaksjoner. Om arbeidsgiver ønsker å reagere med en oppsigelse

må en begrunne oppsigelsen i det alminnelige stillingsvernet i arbeidsmiljøloven. Kun unntaksvis vil en ytring gi grunnlag for en så alvorlig reaksjon som oppsigelse.

F R A A R B E I D S L I V S AV D E L I N G E N

Arbeidstakers ytringsfrihet

Av Marius Træland Rådgiver/jurist

26

FAKTABOKS:

Grunnloven § 100Ytringsfrihet bør finne sted.

EMK art. 10Everyone has the right to freedom of expression(…).

27

Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES

Helga 16. til 18 januar arran-gerte FLT sin niende Super-kurshelg (SKH). SKH ble startet i 2009 for å spare administra-tive ressurser og for å få flere til å våge seg med på kurs. Den gangen ble det arrangert to kurs på samme sted med litt over 60 deltakere. I år er det fem kurs med 100 deltakere. Økningen år for år kommer både av et variert kurstilbud men også fordi noen tar på seg rollen som «fadder» for andre fra arbeidsplassen eller avde-lingen.

I år er det fem parallelle kurs Kursene i år er «Forhandlingskunnskap», «Organisasjonsarbeid», «Ny i FLT», «Lover og Avtaler» og «Salg og markedsføring for ververe». Rådgiver i organisasjonsavdelingen Elisabeth M. Mogård forteller at det var en ny vri på åpningen av årets SKH ved at det ble holdt ute. Der hadde Sørmarka gjort i stand med fakler, pølser og gløgg for å skape en flott stemning. Forbundsleder Jonny Simmenes

holdt et innlegg om FLT, og hva forbundet job-bet med fremover. Fredagen ble avsluttet med tapas og god stemning. På lørdag legges det opp til vafler på ettermiddagen og festmiddag på kvelden.

Rollen som «fadder»Mogård forteller at flere blir med flere år på rad der de deltar på nye kurs. Med seg har de noen fra klubben på arbeidsplassen eller noen fra avdelingen. De går for eksempel på «Ny i FLT». - Dette senker terskelen for å bli med på et FLT-arrangement, forteller Mogård. Eksempler på tre avdelinger som er gode på å få med seg nye er avdelingene 92 Sarpsborg, 10 Ringerike og 40 Kristiansund.

- Friske opp kunnskapen Geir Svendsen er klubbleder på Nammo Bakelittfabrikken der de lager sprøytestøpning til blant annet løsammunisjonen for forsvaret. – Jeg meldte meg på kurset i «Forhandlings-kunnskap» for å friske opp mine kunnskaper. Det er dessuten viktig å knytte kontakter med de andre tillitsvalgte og de på administrasjonen sentralt som kan være viktig om jeg skulle ha behov for assistanse, sier Svendsen.

Med på sitt første SKHGunnbjørg Hauge er nestleder i avdeling 20 Larvik og jobber i @pi-parken som er en avde-

ling for iFokusbarnehagene. Hun er med på sitt første SKH gjennom kurset «Organisasjonsar-beid» og forteller at hun nok kommer til å være med på flere SKH med FLT fremover. – Det å lære mer om hvordan man jobber i en avdeling er veldig lærerikt. Vi har med oss fire stykker fra avdeling 20 Larvik og har plassert folk på de kurs vi mener gir merverdi for avdelingen, sier Hauge.

Super kurshelg

28

Det har ikke vært mye oppmerksomhet om Straffelovens § 142 etter ter-rormassakren i Paris. Det er noe spesielt ettersom denne paragrafen slår fast at «Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en kren-kende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her i landet bestående religi-onssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller hefte eller fengsel inn til 6 måneder.»

Det er ikke riktig som Jonas Gahr Støre og andre har hevdet at denne lovbestemmelsen er opphevet. Det som er riktig er at denne blasfemipara-grafen ikke er med i den nye straffeloven Stortinget har vedtatt. Proble-met er at den nye straffeloven ikke er trådt i kraft og ingen synes å vite når den vil tre i kraft. I mellomtiden er §142 gjeldende lov. Blasfemipara-grafen lever derfor i beste velgående.

Så kan det hevdes at det er lenge siden denne lovbestemmelsen har vært tatt i bruk og at den derfor ikke har noen praktisk betydning. Men musli-mer som føler seg krenket kan med rette vise til at også Norge opp til denne dag har hatt straffebestemmelser for dem som krenker noens reli-giøse tro og forhåner deres gud.

Carl I. Hagen fremmet i 1988 et forslag om å oppheve §142. Forslaget ble behandlet i mai 1989 og nedstemt med 60 mot 16 stemmer i Odelstinget. Blant dem som stemte mot var det flere, blant andre Kåre Willoch, som uttrykte at de var enig i realiteten i forslaget, men at det først burde utre-des av regjeringen slik det er vanlig ved lovendringer. Willoch understre-ket at når han stemte mot forslaget var det under forutsetning av at det ikke ville hindre en rask behandling i Regjeringen, slik at Odelstinget kunne ta standpunkt i saken forholdsvis raskt. Det var i 1989, for over 25 år siden.

Siden ingen ting var skjedd, fremmet Carl I. Hagen og Siv Jensen forsla-get på nytt i desember 2006. Det ble ledsaget av en omfattende begrun-nelse. Det nye forslaget ble igjen forkastet med omtrent samme stemme-tall som sist. Flertallet viste til at det ville være viktig med en samlet og helhetlig vurdering av hvilke handlinger som skal være straffbare, og at spørsmålet om opphevelse av blasfemiparagrafen burde vurderes i en slik sammenheng. Det er snart åtte år siden.

Det burde ikke vært så vanskelig å ta standpunkt. Ytringsfrihetskommi-sjonen foreslo i sin utredning i 2002 å fjerne paragrafen. Blant mange andre ga for eksempel Kirkerådet sin tilslutning til dette.

I 2006 trykket bladet Magazinet Muhammed-tegningene som først var publisert i Jyllands-Posten. Redaktøren Vebjørn Selbekk ble utsatt for drapstrusler på grunn av dette. Trykkingen av Muhammed-tegningene i 2006 førte til at den norske ambassaden i Syria ble stormet. Gahr Støre var den gang utenriksminister. UD sendte en e-post til ambassadene i Midtøsten, der det ble understreket at ytringsfriheten er en bærebjelke i det norske samfunnet, men at samtidig har Norge sluttet opp om FNs arbeid mot religiøs intoleranse og rasisme, og at norske myndigheter for-står at tegningene oppleves som støtende for muslimer verden over.

Ingen nektet Selbekk å trykke de aktuelle tegningene. Han ble ikke retts-forfulgt, enda tegningene utvilsomt var blasfemiske. Selbekk fikk politi-beskyttelse i likhet med enhver annen som blir truet på livet. Selbekk har ingen ting å beklage seg over. Han krever likevel nå i forbindelse med Paris-massakren at Støre burde ha bedt det norske folk om unnskyldning. Det Selbekk og andre som mener myndighetene skulle applaudert publi-seringen, ikke synes å forstå er at ytringsfrihet også gjelder retten til å ta til motmæle mot andres ytringer.

Den norske stat skulle altså ha støttet opp om krenkelser av andres tro og religion, siden det må oppfattes som en høyere form for sivilisasjon. Ikke bare hadde UD rett til å presisere hvordan norske myndigheter ser på dette. Det hadde plikt til det. Og det norske folk ville virkelig hatt krav på en unnskyldning om Støre og UD hadde latt være.

Det er blitt hevdet at drapene i Paris er spesielt ille fordi de var et angrep på ytringsfriheten. Før jul ble over 130 barn drept i Peshawar i Pakistan. Det ble ikke etterfulgt av en løpende rapportering på alle tv-kanaler. De drepte var ikke journalister. Disse barna hadde ikke provosert noen. Og de var muslimer. Noen av oss vil likevel hevde at det var like ille å drepe barna i Peshawar som det som skjedde i Paris.

Den britisk-pakistanske forfatteren Tariq Ali viser i et intervju for kort tid siden til at de to skyldige i angrepet på Charlie Hebdo ble radikalisert av krigen i Irak. Jo lengre Vesten fører kriger i den arabiske og muslimske verden, desto større er faren for at unge muslimer blir radikalisert. Den viktigste langsiktige løsningen for Vesten er å slutte å krige og slutte å støtte opp om regimer som Saudi-Arabia og Golfstatene, der disse funda-mentalistene blir skapt, sier Tariq Ali.

Hallvard Bakke

hall.bakke@gmail.com

Blasfemiparagrafen lever i beste velgående

Ytringer og blasfemi

29

Foto

illus

tras

jon:

TO

R B

ERG

LIE

30

FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: • Ove Martin Smitt • 3282 Kvelde

S P T O G S K N S

L E T T E R E F O R P R O F I T T S I R K U L E R T E U V I R K S O M

S K R O T E T E T S E R E I K A A O R E L T E A S V A R E R | K

F R E D S U V E R E N N K E S E T T S E R I E R O S E T O R N E R

S E P A N G E N R I M I N I N N R E A L S E Å G L O R E T E E

S E T E T P L S E N R T U N S L O V A K I S K L E E E R O T

A D E L A N I S O S E S T O R Y A N A R K I S T L E N I N P A N

A N D I R A I S E N K R A M A G S E N K E A G F E R L E R U R

Ø K O K A R I R R E N Y M F E E N R E K A T S D I E B R A R O F

Send løsningen sammen med denne kupongen til:FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 23 februar 2015

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

E-post:

HELSE- TRUS- SELEN

FISK NORSKVANN-

VEI GROVE

TEO- LOGER

GUD SERAF

TOP- PEN

STUT- ENE

RING BEVEG- GRUN-

NEN FRØ DAMP- ENDE SOLO

ER FRP- BUD-

SJETT

SVENSK VARE- HUS

FLT- JOBB

VAR- HET

VERAN- DA

ODDE

AVTA

FLUKT

BYRÅ SØT TEPPE

OLJEN

SKJUL- TE

ELV

ØKON. BYRDE

VARE- MERKE UKJENT

DJEVEL

OPP- HAV FASE

VITA- MIN

LEG.-DEL GLIR

ELV

50

ENDE- HOLDE-PLASS

UT- DANNE

FOR

BOLSJE- VIK

TIDS- ANG. PARTI

ELV

NORSKFOR-

FATTER

VOKS .

ODDE

BUNT

SYM- BOL- RAD VAS-

ENE RYDDE BRØD FYRSTE- LIG

ELV

FUGL- ENE

BOKSEN

SKUE TRO MÅNED

RETN.

SNÅLE

TRE NØD

RELI- GION

EKLE ODELS-

TINGET FE LAND

POP-ARTIST

RETN.

MÅL

TERA

GJ.GIV- ELSEN TAKST BIB.

NAVN

EN TJELTA

BY

HASTE RÅKET MÅL

EMNE

GRUNN-STOFF

FOS- FOR

LEER

AULA TÆRE HVILE

LIKE

VE

TONN

STIL

INN- HEG-NING

VEI OPP-

DRETTSJE-

NERT STETT

LEV- NING

ØL- MERKE

. FLUOR

NULL

PARTI VIA TRE

FLIRE LEVER I FLT BUSKAP ARVE

SPANIA

MÅL

HILSER BEVE- GER VAR

NØDT

Løsning i nr 8 - 2014

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

Kilde: www.forskning.no

32

Mer krig og konflikt i 2014Lenge har verden blitt fredeligere. Men i 2014 gikk det feil vei.

Foreløpige tall fra Konfliktprosjektet ved Uppsala Universitet (UCDP) forteller at antallet kriger steg fra sju i 2013 til ti i 2014.

UCDP driver, i samarbeid med Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) en database over krig og konflikter i verden som går tilbake til 1946 og som oppdateres regelmessig. Flere av krigene som nå pågår har svært høye dødstall. Særlig konfliktene i Syria og Irak. Økningen skyldes også at helt nye kriger er satt i gang, som krigen i Ukraina, som har skapt spenninger mellom øst og vest.

– Det er ingen tvil om at vi er inne i en urolig periode akkurat nå, sier professor Nils Petter Gleditsch.

Gleditsch minner likevel om at det er den langsiktige tendensen som er viktigst.

Selv om 2014 var et mer urolig år enn på lenge, mener han at det er flere positive tegn.

– Tallet på væpnede konflikter i verden er redusert til en tredel sammenlignet med årene rett etter den kalde krigen. Tallet på falne er også redusert. Første tiåret etter verdenskrigen var det rundt 300 000 døde i krig og konflikter per år. Det første tiåret etter år 2000 døde rundt 44 000 mennesker hvert år i krig og konflikter.

I 2014 eskalerte flere allerede pågående konflikter. Den sju ukers lange Gaza-krigen på sommeren i fjor ble den dødeligste konfrontasjonen mellom Israel og palestinske grupperinger på to tiår. Samtidig pågikk det ”gamle” kriger i Afghanistan, Nigeria, Pakistan, Somalia og Jemen. PRIO og UCDP definerer krig som en væpnet konflikt der minst 1000 mennesker blir drept i strid i løpet av ett år. Dør det mellom 25 og 999 men-nesker, brukes i stedet begrepet væpnet konflikt. Det var i fjor også en positiv utvikling flere steder i verden.

Fredsprosessen i Colombia fortsatte og det ble inngått en fredsavtale mellom myndighetene og opprørs-gruppen på Filippinene.

Omskjæring øker risiko for autisme hos gutterGutter som blir omskåret, har nesten 50 prosent høyere risiko for å utvikle autisme innen de fyller ti år, ifølge et dansk forskningsprosjekt.

Forskere fra Statens Serum Institut (SSI) i Danmark mener det kan henge sammen med traumet som barn opplever når det blir omskåret, skriver Jyllands-Posten og Dagens Medisin.

– Små barn kan fullt ut registrere når noe gjør vondt. Den frykten de opplever og forbinder med smerte la-gres i noen tilfeller som et traume, som senere i livet kan utvikle seg til autisme, sier overlege Morten Frisch i Statens Serum.

I undersøkelsen har forskerne fulgt alle danske gutter født i perioden 1994 til 2003. Til sammen var det 342 877 gutter. For 3347 av dem fantes det data i de danske helseregistrene som viste at de hadde blitt omskå-ret innen de fylte ti år. Samtidig fikk 5033 av alle guttene diagnostisert autisme.

– Det er snakk om en robust og statistisk sammenheng mellom rituell omskjæring og autisme, sier Frisch.

– Studien vår er naturligvis ikke noe entydig bevis, men resultatene er så overbevisende at det bør gi anled-ning til at forskere i andre land kan se om de finner en sammenheng, sier han om funnene, som blir publisert i det engelske vitenskapstidsskriftet Journal of Royal Society of Medicine fredag.

Foto: Tor Berglie

Derfor trong tyskarane tungtvatnTungtvatnet var nødvendig for å utvikle atomvåpen. Kjernefysikar forklarar kvifor.

Tungtvatn i seg sjølv brukast i atombomber, fortel kjernefysikar Sverre Hval som arbeider ved tungtvass-atomreaktoren på Kjeller.’

– Det tyskarane trong tungtvatnet til, var for å bygge ein atomreaktor som produserte plutonium, som kan brukast i ei atombombe. Noreg var det einaste landet i verda som produserte tungtvatn i store mengder.

Mens vanleg vatn består av to hydrogenatom og eit oksygenatom, er hydrogenatoma i tungtvatn bytta ut med deuterium, ein variant (isotop) av hydrogen som har eit nøytron i kjernen. Tungtvatn kunne gjere det mogleg å sette i gang ein kjernefysisk kjedereaksjon i det radioaktive stoffet uran. Det visste den tyske vitskapsmannen Werner Heisenberg, som leia tyskarane sitt atomvåpenprogram.

I ein kjernefysisk kjedereaksjon blir eit atom spalta og sender ut kjerneparti-klar kalla nøytron, som så kan spalte nye atom. Men for å få til dette var det nødvendig å bremse opp nøytrona først, forklarer Hval.

– Jo saktare nøytrona går, jo meir sannsynleg er det at vi får spalta fleire ura-natom. Nøytron som kjem ut frå urankjernen går veldig fort, 20.000 kilometer i sekundet. Men når ein lar dei kollidere med tungtvatn som omgir uranet, blir nøytrona bremsa ned til ein fart på 2,2 kilometer per sekund.

I kjedereaksjonen vil også noko av uranet (uran-238) ta opp eit ekstra nøytron og gjennom radioaktive prosessar bli til plutonium.

Karbon i form av av grafitt kan også kan bremse nøytron, og tyskarane skal ha forsøkt å bruke dette.

– Grunnen til at dei ikkje fekk det til, var visstnok at grafitten deira inneheldt litt av grunnstoffet bor, eit stoff som sluker nøytron, forklarer Hval.

Slik historia utvikla seg var det amerikanarane som utvikla verdas første atomreaktor (med grafitt), og deretter historias første atombombe.

Avlytta samtalar mellom Werner Heisenberg og ni andre tyske vitskapsfolk i britisk fangenskap i 1945 kan tyde på at Heisenberg aldri ønska å utvikle ei bombe.

Werner Heisenberg

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

Banken som samlet en landsdel– Mens politikerne i nord har kranglet og Nord-Norge som region på mange måter har forvitra, har SpareBank 1 Nord-Norge vært en av få store samfunnsaktører som har prøvd å holde landsdelen samlet, mener historiker.

Da norsk, og spesielt nordnorsk, økonomi gikk inn i en dyp krise på slutten av 1980-tallet, rammet det de største sparebankene i landsdelen så hardt at de ikke klarte seg uten hjelp. Egenkapitalen var tapt, og på restene av fire nordnorske banker, ble SpareBank 1 Nord-Norge skapt. Siden oppstarten i 1989 har banken som finansinstitusjon og samfunnsaktør vært med på å forme Nord-Norge på veien fra kystkrise til den digitale tidsalderen, skriver Zachariassen i boka som har fått tittelen Oppdrag Nord-Norge.

Banken var først ute med å digitalisere banktjenestene og stengte kontantskrakene etter at Norges Bank påla bankene kostnaden med å transportere kontanter ut i distriktet. Bare i 2008 kostet det banken 72 millioner kroner å gjøre kontanter tilgjengelig for kundene. Samtidig konkluderte SpareBank 1 Nord-Norge med at de ikke hadde noen konkurransefortrinn – bare kostnader – med å opprettholde kontantskrankene.

– Banken var nødt til å lære opp kundene sine til en ny, digital hverdag. Det ble mye støy i media, men banken stod på sitt og historien har vist at det gikk bra, sier Zachariassen.

33

Tar etter foreldrenes selvmordsforsøkNår foreldrene har forsøkt å begå selvmord, er det fem ganger så høy risiko for at barna deres også gjør det. Ny forskning tar for seg barn av foreldre med psykiske lidelser.

Det er velkjent at barn av foreldre som har forsøkt selvmord, oftere enn andre prøver å ta sitt eget liv. Men det er uklart hvorfor.

Amerikanske forskere ville prøve å finne ut hvilke risiko- faktorer som er knyttet til barnas selvmordsforsøk. Dessuten ville de følge dem i flere år for å se risikoen.

Forskerne gjorde statistiske analyser basert på informasjon om 701 personer mellom 10 og 50 år, med en forelder med stemningslidelser som depresjon eller bipolare lidelser. Over halvparten av disse foreldrene, flest mødre, hadde forsøkt å begå selvmord.

Forskerne fulgte opp barna i gjennomsnitt fem år og et halvt år. Før studien begynte, hadde i overkant av seks prosent forsøkt å ta livet sitt. Mens studien pågikk, var det selvmordsforsøk blant fire prosent.

Fotballtalenter trener for myeTalentfulle fotballspillere på juniornivå trener så mye at det kan ødelegge overgangen til voksenfotballen.

Mange unge gutter og jenter bærer på en drøm om en dag å bli fotballproff. For at drømmen skal bli virkelighet, velger de gjerne idrettsfag når de begynner på videregående – i tillegg til at de spiller på kretslag, regionlag og aldersbestemte lag. Alt sammen samtidig.

Den totale aktivitetsbelastningen blir så stor at det kan hindre dem i å utvikle talentet sitt. Dermed ramler de av før de har klart å ta steget over til seniornivå.

- Det heter seg at du må trene mye for å bli god, men disse spillerne trener så mye at faren for belastnings-skader øker, og de står også i fare for å bli overtrent. Samtidig blir det vanskelig å holde ut og være motivert hvis du ikke får restituert, forklarer Aspvik, som er stipendiat i idrettsvitenskap ved NTNU.

God helse og gode helsevaner i NorgeNordmenn har god helse og gode helsevaner sammenliknet med innbyggere i andre europeiske OECD-land.

I Europa får vi stadig mer tilgjengelig data om helsetilstan-den i befolkningen og kvaliteten i helsetjenesten, som kan benyttes til å sammenlikne land. Helsetilstanden til nord-menn er generelt god:

Norge har høyere forventet levealder og lavere sykelighet og dødelighet enn gjennomsnittet for EU-landene i OECD. Andelen med fedme og diabetes øker i EU-landene som i Norge, men forekomsten er klart lavere i Norge enn i gjen-nomsnittet for EU-landene i OECD.

Norske helsevaner er også bedre enn i gjennomsnittet av OECD-landene; nordmenn har lavere forbruk av tobakk og alkohol og spiser mer grønnsaker. Fruktkonsumet til nord-menn er rundt gjennomsnittet for EU-landene.

34

Spørsmål sendes på e-post til magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til:Sparebank 1 Gruppen, v/Magne GundersenPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo.

Alle skader skal meldes til 02300Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet.Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56)Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Hjemtransport ved død Min kone og jeg er pensjonister og reiser ofte til utlandet. Vi har hørt at om dødsfall inntreffer utenlands, dekker ikke LO-favør reiseforsikring hjemsendelse. Er dette riktig?

Ulf B.

Nei, det stemmer nok ikke. Utgifter til hjemtransport ved død dekkes når dere har en gyldig reiseforsikring.

Hjemreise dekkes også ved akutt sykdom, uventet akutt forverring av kronisk sykdom eller ulykkesskade som skjer på reisen.

Magne Gundersen

GjeldstrøbbelJeg har et lån på 1,2 mill. kroner på en leilighet som er verd ca. 1,8 mill. I tillegg har jeg forbrukslån og kredittkortgjeld på 300 000 kroner. Banken sier nei til å samle dette. Har du noen gode råd?

Kjell

Høy forbruks- og kredittgjeld er nok årsaken til at banken ikke uten videre vil hjelpe deg med refinansiering. Mitt råd er enkelt: Start ned-betalingen snarest og betal så mye du kan. Betal først og raskest ned på gjelden med høyest rente.

Hvis du har foreldre som stoler på deg, kan de evt. hjelpe deg. De kan for eksempel låne deg penger til en lavere rente. Hvis de ikke har penger, kan de evt. låne på boligen sin og så låne pengene videre til deg. Lag en skriftlig avtale om rente og nedbetaling.

Men ikke lån av foreldrene om du ikke er helt sikker på at du vil og kan betale tilbake. Ellers kan du føre de også ut i gjeldstrøbbel.

Magne Gundersen

Innbo i garasje

Jeg lurer på om jeg i min forsikring dekker innbo i innredet garasjeloft (leilighet).

Håvard H.

Kollektiv hjemforsikring gjelder på din bostedsadresse og dekker også innbo og løsøre i tilhørende bygninger til huset du bor i, som garasje og uteboder. Husk å sikre og låse dører og vinduer i både boder og bygninger.

Dersom dette er en leilighet som leies ut, er du ikke dekket av den kollektive hjemforsikringen. Da trenger du en egen innboforsikring for de tingene du har i leiligheten. Samtidig trenger leietakeren en innboforsikring for sine eiendeler.

Magne Gundersen

RettshjelpHva innebærer det at egenandelen ved rettshjelp som dekkes av innboforsikringen er på 3 000 kroner «med tillegg på 20 prosent av overskytende utgifter»?

Elisabeth S.

Det kan noen ganger være vanskelig å forstå det som står i vilkårene, men i dette tilfellet betyr det følgende:

Først må du betale en egenandel på 3 000 kroner og deretter betale 20 prosent av resten av regningen fra advokaten.

Hvis regningen er på totalt 10 000 kroner, så blir egenandelen din på 3 000 kroner pluss 20 prosent av 7 000 kroner (10 000 – 7 000). Til sammen blir dette 3 000 pluss 1 400, i alt 4 400 kroner i egenandel.

Magne Gundersen

35

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

@

Informasjon om LOfavør

Ny medlemsfordel – LOfavør pensjons-kapitalbevis! Vet du hva arbeidsgiverne dine har spart for deg i pensjon og hvordan de har spart? Pensjonskapitalbevis er egentlig bare en pott med penger som er dine. Ved å samle avtalene dine unngår du i tillegg unødven-dige årlige gebyrer, samtidig som du får enklere oversikt og bedre kontroll over din fremtidige pensjon.

Medlemsfordelen leveres av SpareBank 1

Medlemsfordel på mobilt bredbåndMobilt bredbånd er en internettløsning du kan ta med deg overalt. Enten det er i bilen, på hytta eller til og med i sekken når du går på fjelltur.Som medlem får du de beste betingelsene på mobil bredbåndsrouter med Alltid abonnement.

Medlemsfordelen leveres av ice.net

■ R90 Mobilt Bredbåndsrouter kr 1,-■ LOfavør Alltid abonnementet, 8GB til kr 259,- per måned■ Gratis frakt■ 15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement*

*Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser.

Les mer og bestill fordeler på lofavør.no eller i vår app.Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

RABATT PÅ HOTELLOVERNATTINGUansett om du skal tilbringe vinterferien her hjemme eller om du skal reise bort, er dette en medlemsfordel å merke seg.Du får rabatt på hotellovernatting hos Nordic Choice i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum og på Scandic Hotels i hele Europa ■

Ferierabatten ikke alle andre får!Visste du at du får 5 % rabatt på ferien om du bestiller reisen hos oss, også på restplasser og kampanjer?

Bruk LOfavør MasterCard ved feriebestilling og på reise. Det gir deg en ekstra trygghet du ikke ville fått dersom du betaler med vanlig bankkort.

Medlemsfordelen leveres av LOfavør Feriereiser

Foto: SCANPIX

Charlie Hebdo er et fransk, satirisk ukema-gasin som ble grunnlagt i 1992, men som har sine røtter i et tidsskrift som eksisterte fra 1960 til 1981. Bladet utkommer hver onsdag i et gjennomsnittlig opplag rundt 45 000–60 000 Det ble utsatt for en brann-stiftelse i 2011 og et dødelig attentat i 2015.

Det fokuseres på vitsetegninger, journalistiske arti-kler, polemikk og vitser. Ved siden av sin satiriske virksomhet har redaksjonen også bedrevet undersø-kende journalistikk om religiøse sekter, islamisme, det politiske liv og kulturlivet.

Den 7. januar 2015 rundt klokken 11.30 tiltvang to bevæpnede menn seg adgang til magasinets redak-sjonslokaler og åpnet ild med kalasjnikovgeværer mens de ifølge mediareferater ropte islamistiske slagord. Tolv mennesker ble drept. Elleve ble skadet, derav fire alvorlig. Det var dermed det mest dødbrin-gende terroranslag på fransk jord siden 1961, da en bombeeksplosjon på hurtigtoget mellom Strasbourg og Paris drepte 28 mennesker.

Noen timer efter angrepet, rundt klokken 23, ut-stedte fransk politi arrestordre på brødrene Saïd og

Chérif Kouachi, begge franske statsborgere med foreldre fra Algerie. .

Gjerningsmennene flyktet til småbyen Dammartin-en-Goële, 35 kilometer utenfor Paris, hvor de for-skanset seg i et trykkeri. Den 9. januar rundt klok-ken 15.00 ble begge drept i en skuddveksling med politiet.

I en sørgemarsj i blant annet Paris søndag 11. januar møtte det opp anslagsvis 1,3 til 2 millioner mennes-ker til sørgemarsjen fra Place de la Republique til Place de la Nation. I alt skal folkemassene i hele Frankrike ha utgjort rundt tre millioner mennesker.

«Jeg er Charlie»