KVALITETSMELDING FOR SKOLE

2016-2017

TILTAKSPLAN FOR

2017-2018

Egge sykkelgård ble offisielt åpnet 6. oktober 2016

2

SKOLER FOR FRAMTIDA!

Skolene må innrettes slik at barn og unge får en kompetanse for å

mestre eget liv og bli en deltaker i samfunns- og arbeidslivet. I tillegg

til å lære bort fag, skal skolen ruste elvene til å møte livets

utfordringer. Revidering av læreplanverket for grunnskolen og ny

kommunedelplan barnehage og skole i Steinkjer vil danne

utgangspunktet for arbeidet framover.

Årets kvalitetsmelding for skole gir innblikk i status på noen sentrale

områder.

Elevundersøkelsen på 7. trinn viser at det store flertallet av elevene sier de at trives godt eller svært godt

på skolen. På 10. trinn er tallene litt mindre oppløftende, og det er bekymringsfullt at elevene sier at de i

liten grad melder fra om mobbing. Det er også grunn til å merke seg at elevene i undersøkelsen sier at

de ikke opplever at skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen. Det systematiske arbeidet med å

skape et godt og trygt læringsmiljø og forebygge og ta tak i mobbing, må fortsette med uforminsket

kraft.

Resultatene fra de siste nasjonale prøvene viser at vi er på rett vei. Det er færre elever på 5. og 8. trinn

som skårer på laveste mestringsnivå og økt andel elever som presterer på høyeste nivå.

Eksamensresultatene på 10. trinn viser også en gledelig bedring. Resultatene kan variere fra år til år, og

det systematiske arbeidet som skaper grunnlaget for gode faglige resultater må fortsette.

Nasjonale prøver og eksamen viser bare en liten del av den kompetansen elevene har behov for å mestre

i voksenlivet. De vil ha bruk for både fagkompetanse og livsmestringskompetanse. Framover blir derfor

arbeidet med lærerplanens overordnede del om verdier og prinsipper like viktig som arbeidet med

fagene.

Våre skoler skal bidra til at alle barn og unge har samme muligheter. Det er klare sammenhenger mellom

barn og unges læringsresultater og deres bakgrunn, kjønn og foreldrenes utdanning. Barnehager og

skoler kan ikke utjevne alle forskjeller, men høye ambisjoner og høy kvalitet i hele utdanningsløpet vil

gjøre en viktig og positiv forskjell i barn og unges liv.

I kvalitetsmeldinga framgår det at skolene kan bli en bedre støtte for elever som sliter. Skolene opplever

både at de mangler kompetanse og at de får for lite bistand fra hjelpetjenestene til denne elevgruppen.

Samlet sett er vi på rett vei når det gjelder andelen elever som har spesialundervisning, selv om det er

grunnlag for å se nærmere på utviklingen på 5.-7 .trinn. Vi kan være særlig stolte av at storparten av

elevene får spesialundervisning i klassefelleskapet. Det tyder på at skolene lykkes bedre med å tilpasse

opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Samtidig er det viktig å passe på at kravet til

nedgang i spesialundervisning ikke går ut over enkeltelevers rettigheter. Til tross for god utvikling er det

fortsatt nødvendig å styrke tilpasset opplæring og sette inn målrettede tiltak så raskt som mulig når

elever sliter.

Som oppvekstsjef har jeg vært opptatt av at elevstemmene må tydelig fram. Først og fremt i det daglige

arbeidet på skolene, men også når vi arrangerer dialogmøter på skolene og på egne elevseminar. På

årets elevseminar ga elevene gode og presise innspill til "Drømmeskolen" som det er vel verdt å merke

seg.

Jeg håper kvalitetsmeldinga vil gi kommunestyret økt kunnskap og bidra til gode diskusjoner om skolene

i Steinkjer. Foreslåtte tiltaksplan for 2017-2018 viser tiltak som skal bidra til å nå målsettingene på

sentrale områder ved skolene kommende år. Dette forutsetter god dialog og samhandling mellom det

politiske, det administrative og skolenivået i kommunen, slik at det blir sammenheng mellom

målsettinger og ressursinnsats.

Elisabeth Jonassen, oppvekstsjef

3

Innhold 1. Fakta om grunnskole ....................................................................................................... 4

1.1 Skoler og elevtall ............................................................................................................ 4

1.2 Minoritetsspråklige elever i grunnskolen ............................................................................. 6

1.3 Skolefritidsordningen ....................................................................................................... 7

2. Økonomi- og personalressurser ....................................................................................... 8

2.1 En fjerdedel av ressursene benyttes til grunnskole .............................................................. 8

2.2 IKT-investeringer ............................................................................................................ 9

2.3 Personalressurser og kompetanse ..................................................................................... 9

2.4 Ressursbruk til spesialundervisning ................................................................................. 11

2.5 Materiell, inventar og utstyr ........................................................................................... 12

3. Læringsmiljø ................................................................................................................. 13

3.1 Elevundersøkelsen 2016 ................................................................................................... 14

3.2 Andre undersøkelser og tiltak ............................................................................................ 16

3.3 Skole-heim-samarbeid ..................................................................................................... 18

4. Spesialundervisning ...................................................................................................... 19

4.1 Spesialpedagogisk strategi er evaluert ............................................................................. 19

5. Læringsresultater .......................................................................................................... 21

5.1 Kilder til informasjon om læringsresultater ....................................................................... 21

5.2 Nasjonale prøver ........................................................................................................... 21

5.3 Grunnskolepoeng og karakterer ...................................................................................... 25

5.4 Kartleggingsprøver i lesing ............................................................................................. 26

5.5 Kartleggingsprøver i digitale ferdigheter ........................................................................... 27

5.6 Læringsmiljø og læring ..................................................................................................... 27

5.7 Tiltak for å bedre læringsresultatene ............................................................................... 28

6. Psykisk helse ................................................................................................................. 32

7. Gjennomføring av videregående opplæring ................................................................... 34

7.1 Gjennomføring av videregående opplæring ....................................................................... 34

8. Kvalitetsarbeid .............................................................................................................. 36

9. Voksenopplæring ........................................................................................................... 38

10. Kulturskole .................................................................................................................... 40

11. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ........................................................................ 43

12. Hovedutfordringer ......................................................................................................... 45

13. Tiltaksplan 2017-2018 ................................................................................................... 46

4

1. Fakta om grunnskole

1.1 Skoler og elevtall

Gjennomsnittlig 266 elever i hvert årskull Tabellen nedenfor viser at det har vært en jevn nedgang i elevtallet i Steinkjer fram til 2014. Fra

skolestart høsten 2014 har elevtallet vært noe økende. Samlet går det 2658 elever i grunnskolene i

Steinkjer inneværende skoleår. Dette innebærer at de ulike årskullene gjennomsnittlig har 266 elever.

Steinkjer Montessoriskole har som eneste privatskole hatt en forholdsvis stabil drift de siste årene.

Skolen fikk godkjenning til å utvide elevtallet fra 100 til 130 fra høsten 2015. Inneværende skoleår har

skolen 112 elever, noe som tilsvarer i overkant av fire prosent av elevene i kommunen. Andelen er

forholdsvis lik de store byene Oslo, Bergen og Trondheim.

Tabell 1: Elever og skoler

Indikator og nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17

Elevtall – kommunale skoler 2 549 2 474 2 436 2 473 2 500 2 546

Antall skoler – kommunale 15 14 12 12 12 12

Elevtall – private skoler 80 83 100 100 110 112

Antall skoler – private 1 1 1 1 1 1

Tabell 2: Elevtallsutvikling skolevis

Skole 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17

Beitstad skole 188 181 185 191 196 189

Binde skole 105 102 96 94 93 91

Byafossen skole 131 130 129 126 138 140

Moen skole 38 33

Egge barneskole 342 324 345 351 345 343

Sem skole 39

Kvam skole 33 79 80 92 90 96

Lø skole 149 145 142 145 158 165

Mære skole 232 230 223 233 253 249

Røysing skole 37 35

Vålen skole 30 32

Ogndal skole 67 70 64 65

Henning skole (tidl. Skarpnes skole) 74 73 72 69 86 93

Steinkjer skole 319 319 320 310 311 354

Egge ungdomsskole 355 339 319 321 322 312

Steinkjer ungdomsskole 477 452 458 471 444 449

Tabellen ovenfor viser utviklingen av elevtallet ved de ulike skolene i kommunen de siste årene. Det har

vært et forholdsvis stabilt elevtall ved de fleste skolene. Nedgangen har vært størst, både antallsmessig

og prosentvis, ved Binde skole. I tillegg har ungdomsskolene en nedgang. Flere av barneskolene har fra

høsten 2015 fått en økning av elevtallet. Størst økning er det ved Lø skole, Byafossen skole og Mære

skole. Også Steinkjer skole har en markant økning skoleåret 2016-2017. Noe av denne økningen har

5

sammenheng med stort omfang av asylsøkere i 2016. I denne elevstatistikken er det for skoleåret 2016-

2017 registrert 37 asylsøkere; 24 elever ved Steinkjer skole og 13 elever ved Steinkjer ungdomsskole.

Forventet elevtallsøkning I 2013 utarbeidet Norconsult på oppdrag fra kommunen en befolkningsprognose for førskolebarn og

elevtall i Steinkjer for årene framover. Denne prognosen ble oppdatert i 2016. Prognosene viser at det

kan forventes en økning i elevtallet i årene framover.

Figuren nedenfor viser forventet samlet utvikling i elevtall i de kommunale grunnskolene i hele

kommunen. Elever i privatskoler og asylsøkere er ikke med i prognosen. Det gjøres oppmerksom på at

prognosen for de minste skolene er mer usikker enn for de store skolene. Boligbygging er en viktig for

prognosene. Dersom boligbyggingen blir mindre enn forutsatt, vil elevtallsveksten kunne bli mindre, og

motsatt.

De store fødselskullene fra 2008-2010 bidrar mye til økningen i elevtallet fram mot en topp i skoleåret

2023/24. Samlet sett kan elevtallet i grunnskolen forventes å øke med 225 elever i prognoseperioden.

Veksten på barnetrinnet ser ut til å komme på skolene Lø (83), Byafossen (33), Steinkjer barneskole

(31), Henning (25) og Mære (23). Hvis en ser bort fra forbigående variasjoner på grunn av spesielt store

eller små årskull som begynner eller slutter på skolen, ser de øvrige skolene over tid ut til å få små

endringer.

På ungdomstrinnet ser veksten ut til å komme på Steinkjer ungdomsskole, men de nærmeste årene vil

elevtallet bli lavere enn i dag, med en bunn-notering på under 400 elever i skoleåret 2017/18. De store

fødselskullene fra 2008 -2010 vil gi spesielt høye elevtall på Steinkjer ungdomsskole i skoleåret 2023/24,

og elevtallet ser mot slutten av perioden ut til å stabilisere seg rundt 500 elever. På Egge ungdomsskole

ser elevtallet ut til å holde seg på et noenlunde stabilt nivå i hele perioden.

Figur 1: Elevtallsprognose for Steinkjer kommune

6

1.2 Minoritetsspråklige elever i grunnskolen

4,9 prosent av elevene i Steinkjer får særskilt språkopplæring I Steinkjer er det inneværende skoleår 4,9 prosent av elevene som får særskilt språkopplæring, en

økning fra 3,5 prosent ved telledato i forrige skoleår. Grafen nedenfor viser at andelen har vært jevnt

økende de siste årene, bortsett fra en nedgang høsten 2015. Tallet fra skoleåret 15-16 er imidlertid

misvisende, fordi det i løpet av høsten og vinteren ankom svært mange minoritetsspråklige elever.

Antallsmessig går de fleste av disse elevene fortsatt ved Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole. Ved

Steinkjer skole har om lag 16 prosent av elevene særskilt språkopplæring. Andelen ved Steinkjer

ungdomsskole utgjør i underkant av 5 prosent. Sju skoler i Steinkjer har elever med vedtak om særskilt

språkopplæring inneværende skoleår.

Figur 2: Andel elever med særskilt språkopplæring i Steinkjer

Høyere andel asylsøkere blant elever fra språklige minoriteter

I gruppen fra språklige minoriteter har det fra senhøsten 2015 vært en sterk økning i andelen elever med

asylsøkerstatus. Tilbudet til disse elevene finansieres gjennom etterskuddsvis tilskudd fra Fylkesmannen.

Tilskuddet tildeles skolene i sin helhet, og beregnes ut fra månedlige telledatoer. Elevene har i de fleste

tilfeller status som asylsøkere kun en begrenset periode fram til de blir bosatt ordinært. Dette gir et bilde

preget av liten forutsigbarhet i elevmassen, da mange ankommer og drar igjen i rask rekkefølge.

Finansieringsordningen og manglende forutsigbarhet medfører utfordringer for skolene når det gjelder

budsjettering og bemanning av tilbudet.

Figur 3: Andel fra språklige minoriteter som har status som asylsøkere

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

5,5

2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17

Andel elever fra språklige minoriteter, prosent

7

Ny organisering med fire mottaksskoler Steinkjer skole, Steinkjer ungdomsskole, Egge barneskole og Egge ungdomsskole er definert som

mottaksskoler i kommunen. Inneværende skoleår har to av disse skolene egne innføringsgrupper. De nye

mottaksskolene på Egge har foreløpig i begrenset grad fått elever fra språklige minoriteter, og har derfor

ikke etablert faste innføringsgrupper. Flyktningetjenesten og Steinkjer kommunale mottak har en strategi

på spredt bosetting, men har vist seg å ta tid blant annet på grunn av manglende tilgang på boliger

utenfor sentrum.

1.3 Skolefritidsordningen

Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for elever på 1.-4. årstrinn,

og for elever med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Ordningen skal gi omsorg og tilsyn, og legge til rette

for leik, kultur- og fritidsaktiviteter for barna. Det er den enkelte skole som har ansvaret for organisering

og utvikling av tilbudet ved sin skole. Alle barneskolene i Steinkjer har egen SFO-ordning med unntak av

Skarpnes skole, der ordningen tilbys i samarbeid med to private barnehager. Kvam skole har også et

samarbeid med private barnehager på deler av tilbudet.

Andel elever i SFO er lavere i Steinkjer enn landsgjennomsnittet

I Steinkjer er andelen elever i SFO på 1.-4. trinn på 42 prosent mot 62 prosent på landsbasis.

Figur 4: Andel elever i SFO

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

1.klasse 2. klasse 3. klasse 4. klasse

Landet

Nord-Trøndelag

Steinkjer

8

2. Økonomi- og personalressurser

2.1 En fjerdedel av ressursene benyttes til grunnskole

I underkant av hver fjerde krone av kommunebudsjettet i Steinkjer benyttes til grunnskole. Dette er likt

med landsgjennomsnittet.

En gjennomsnittselev i Steinkjer koster ca. 110 000 kroner

Netto driftsutgifter pr. elev i Steinkjer er 110 000 kroner, noe som er forholdsvis likt

landsgjennomsnittet. Utgifter til undervisning, skolemateriell og lignende utgjør i overkant av 80 prosent

av utgiftene, mens skolelokaler står for ca. 15 prosent av utgiftene. Resterende utgifter er knyttet til

skoleskyss, skolefritidsordning og grunnskoleopplæring for voksne.

Fortsatt store investeringsbehov i skolene

Det er gjort store investeringer i skolebygg i kommunen de siste årene, og flere investeringsprosjekter er

under planlegging. Høsten 2015 ble det foretatt en kartlegging av gjenstående behov for investeringer

ved skolene. Kartleggingen viste fortsatt behov for betydelige investeringer ved flere av skolene i årene

framover.

Tilbygg ved Ogndal skole og Henning skole er nå ferdigstilt. Tilbygg ved Kvam skole ferdigstilles til høsten

og utbygging ved Egge barneskole er i oppstartsfasen. Det klart største prosjektet som er lagt inn i

økonomiplanen er bygging av ny Steinkjer skole. Det er videre vedtatt å utrede investeringsbehovet ved

Mære skole.

Selv om det er foretatt mange større og mindre oppgraderinger av skolene, er det viktig at det med

jevne mellomrom gjennomføres en helhetlig kartlegging av status og behov for å utvikle framtidsrettede

skolebygg.

Offisiell åpning av Henning skole

4. mai ble det nye skoletilbygget ved

Henning skole offisielt åpnet av ordfører

Bjørn Arild Gram og det ble samtidig

markert at skolen fra 1. mars endret

navn til Henning skole.

Ny skolesang

Under markeringen var det også

urframføring av skolens nye skolesang.

Sangen er laget av Jeanette Hoseth. Alle

elevene var samlet i skolens nye amfi og

framførte skolesangen under ledelse av

Jeanette.

9

Planmessig utvikling av uteområder

Kartlegginger viser at skolene har behov for opprusting av sine uteområder. I investeringsbudsjettet er

det avsatt 0,5 mill. kr i 2017 og 1 mill. kr årlig fra 2018 til oppgradering av uteområder ved skolene. Det

skal utarbeides en plan for tildeling/fordeling av midlene.

Som grunnlag for denne investeringsplanen skal skolene utarbeide en helhetlig og langsiktig plan som

skisserer ønsker og behov for utvikling av sitt uteområde som et nærmiljøanlegg. Utvikling av planene

skal skje gjennom involvering av elever og foresatte, samt aktuelle lag og foreninger i nærområdet.

Tildeling av midler forutsetter at prosjekter delfinansieres gjennom andre tilskudd, blant annet gjennom

spillemidler. Skolene får tilbud om økonomisk bistand for å utarbeide konkrete skisser med

kostnadsoverslag. Kommunens folkehelsekoordinator benyttes som ressursperson i arbeidet.

2.2 IKT-investeringer

Investeringsmidlene for IKT reduseres fra 2017 I 2016 ble det satt av 3 mill. til IKT-investeringer i skoler og barnehager Midlene er de siste årene i

hovedsak benyttet til oppgradering av infrastruktur, bærbare PC-er til elever og lærere. Fra 2017 er

investeringsbeløpet redusert til 1,5 millioner kroner, noe som gjør at det er nødvendig å prioritere

mellom tiltak de ulike enhetene har meldt inn behov for. Dette innebærer at bare nødvendige

investeringer knyttet til infrastruktur og noe utskifting av PC til elever og ansatte kan gjennomføres.

Andre tiltak i investeringsplanen vil bli redusert, utsatt eller ikke gjennomført. Dette er blant annet

utskifting av projektorer til ny standard, interaktive tavler, iPad til elever og ansatte samt oppgradering

eller utskifting av skoleadministrativt system.

Elever på 8. trinn har fått egne PC'er Våren 2016 ble det gitt en ekstrabevilgning på 3 millioner kroner til PC'er til elever på 8.trinn. Ordningen

med personlig PC ble evaluert i februar i år. Det er bred enighet om at innføring av egen PC på 8. trinn

har vært vellykket. Det er litt tidlig å være bastant i forhold til den effekten innføringen har hatt på

motivasjon og læring for elevene, men signalene så langt er positive. Lærerne er tydelige i

tilbakemeldingen om at innføringen har bidratt til å løse praktiske og organisatoriske utfordringer i

læringsarbeidet. Så langt har det ikke løst plassproblemene ved Steinkjer ungdomsskole, men bidratt til

bedre tilgang på datarom for øvrige klassetrinn.

2.3 Personalressurser og kompetanse

Antall lærere i kommunen har vært forholdsvis stabil de siste årene. Mindre reduksjoner og økninger har i

stor grad vært knyttet til endringer i elevtall. Fra 2016 er kommunene tilført statlige midler til økt

lærerinnstas på 1.-4. trinn.

Stabil og gjennomsnittlig lærertetthet

Gruppestørrelse beregnes på to måter. Gruppestørrelse 1 er gjennomsnittlig antall elever per lærer når

alle undervisningstimer er medregnet. I beregningen av gruppestørrelse 2 er timer til særskilt

norskopplæring og spesialundervisning trukket fra. Tabellen nedenfor viser at gjennomsnittlig

gruppestørrelse i Steinkjer har vært ganske stabil de siste årene. Dette gjelder både gruppestørrelse 1 og

2.

Gruppestørrelsen 1 er forholdsvis likt landsgjennomsnittet, mens gruppestørrelse 2 er litt høyere enn

landsgjennomsnittet. Det er spesielt på ungdomstrinnet at Steinkjer har høyere gruppestørrelse enn

landsgjennomsnittet.

10

Tabell 3: Gruppestørrelse

Indikator og nøkkeltall 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17

Gruppestørrelse 1 (inkl. spes.underv.) 13,2 13,6 13,9 14,0 13,4

Gruppestørrelse 2 (ordinær underv.) 17,3 17,4 17,8 17,4 17,4

Prosjekt med bedre lærertetthet ved Steinkjer ungdomsskole i sluttfasen

Steinkjer ungdomsskole har etter søknad til Utdanningsdirektoratet fått tilført fem ekstra lærerårsverk fra

skoleåret 2013-2014. Dette er en 4-årig forsøksordning for å bidra til å øke lærertettheten blant skoler

som i skoleåret 2011-2012 hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20, og grunnskolepoeng under

snittet for landet. Målet med tilskuddet har vært å gi elevene økt læringsutbytte og læringsresultater, og

at tiltaket skal bidra til redusert behov for spesialundervisning. Skoleåret 2016-2017 er siste skoleåret

med dette tilskuddet, og fra neste skoleår vil lærertettheten reduseres med om lag 10 prosent ved

skolen.

Mange av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene for å undervise i norsk, matematikk og engelsk Opplæringsloven med forskrift inneholder to typer kompetansekrav for de som skal undervise i

skolen. For det første et kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling. For det andre et

krav om at lærerne må ha relevant kompetanse i fagene de skal undervise i.

Tilnærmet alle lærere som er tilsatt i Steinkjer oppfyller kompetansekravene for å bli tilsatt. Til tross for

at lærene oppfyller kompetansekravet for tilsetting, er det likevel en stor andel som ikke oppfyller de nye

kravene om kompetanse for å undervise i fagene.

For å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som skal undervise ha 30

studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. På

ungdomstrinnet er kravet 60 studiepoeng i disse fagene. På barnetrinnet er det ikke krav om relevante

studiepoeng for å undervise i øvrige fag. På ungdomstrinnet kreves det 30 relevante studiepoeng for å

undervise i andre fag, med unntak for valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg hvor det ikke er krav

om relevante studiepoeng for å undervise i fagene. Kravene gjelder alle fast ansatte lærere.

Det er de to soste årene kartlagt hvor stor andel av lærerne som underviser i norsk, matematikk og

engelsk som har tilstrekkelig relevant kompetanse i fagene. Resultatene for Steinkjer er framstilt i

tabellen under.

Tabell 4: Undervisningskompetanse lærere

Skoleåret 2015/2016

Skoleåret 2016/2017

Norsk Matematikk Engelsk

Andel av lærere som underviser på 1.-7. trinn og som

fyller kompetansekravene i fagene (30 studiepoeng)

82 %

86 %

65 %

75 %

48 %

60 %

Andel av lærere som underviser på 8.-10. trinn og som

fyller kompetansekravene i fagene (60 studiepoeng)

55 %

55 %

52 %

52 %

84 %

78 %

Andelen lærere på barnetrinnet som underviser i norsk, engelsk og matematikk og som har godkjent

kompetanse, har økt det siste året. Andelen lærere på ungdomstrinnet med godkjent kompetanse i disse

fagene er stabil i norsk og matematikk, men noe lavere i engelsk siste skoleår. Det er mulig for skoleeier

å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag dersom skolen ikke har nok kvalifisert

undervisningspersonale i faget. Det er en forutsetning at fagene er fordelt mellom lærerne slik at kravene

kan bli fylt i størst mulig grad. Det er skoleeiers ansvar å vurdere om det kan settes i verk tiltak som gjør

det unødvendig å fravike kompetansekravene. På lengre sikt kan målrettet videreutdanning av lærere i

fagene norsk, matematikk og engelsk kan være et tiltak som bidrar til å øke andelen lærere som fyller

kompetansekravene i fagene.

11

Fornøyde ansatte

Det gjennomføres medarbeiderkartlegginger ved alle enhetene i kommunene annethvert år.

Kartleggingen i 2017 visere at skolene samlet sett ligger noe i overkant av gjennomsnittet i kommunen.

Ansatte i skolene gir bedre tilbakemeldinger enn gjennomsnittet på områdene som omhandler

arbeidsplassen som lærende og demokratisk arbeidsplass, samt på området god ledelse.

Det er noen forskjeller mellom skolene. Flertallet av skolene ligger på eller over kommunesnittet, mens

enkelte skoler skårer under gjennomsnittet. Det er størst forskjeller mellom skolene på områdene knyttet

til ledelse, demokratisk arbeidsplass, mangfoldig arbeidsplass og åpen, lys og glad arbeidsplass.

Oppfølging av medarbeiderkartleggingen følger malen for oppfølging som er vedtatt av

Arbeidsmiljøutvalget (AMU), og er tema på medarbeidersamtaler mellom rektorer og oppvekstsjef.

Liten nedgang i sykefraværet

Samlet sykefravær for avdelingen for 2016 er noe redusert sammenlignet med 2015. Korttidsfraværet er

redusert fra 2,21 % til 2,06 %, og langtidsfraværet er redusert fra 6,66 % til 6,43 %. Det er noen

forskjeller mellom enhetene. Dette skyldes at langtidsfraværet er betydelig høyere enn gjennomsnittet

ved enkelte skoler og barnehager.

Det er vanskelig å se gjennomgående årsaker til utvikling av sykefraværet. Sykefravær og arbeidsmiljø

er et prioritert område ved hver enkelt enhet. Ledere, tillitsvalgte og verneombud fra enhetene deltar på

IA-skole våren 2017, hvor hensikten blant annet er å styrke trepartssamarbeidet i arbeidet med å

forebygge og redusere sykefraværet. I tillegg har enkelte skoler bistand fra NAV`s arbeidslivssenter

og/eller bedriftshelsetjenesten i egne prosjekter. Det settes også inn ulike miljøtiltak på enhetene for å

forebygge sykefravær og tiltak opp mot enkeltmedarbeidere som er, eller står i fare for å bli sykmeldt.

Rektorene rapporterer på sykefravær hvert kvartal.

Selv om sykefraværet er lavere i skolene enn gjennomsnittet, er det likevel viktig å peke på at

sykefravær og annet fravær gir skolene utfordringer i forhold til å gjennomføre god opplæring. I perioder

er det store behov for vikarer i skolene, og flere av skolene har utfordringer med å skaffe vikarer med

ønsket kompetanse. Økonomisk er utgifter til korttidsvikar den største utfordringen for skolene.

Langtidsvikar refunderes i større grad gjennom at vikarene ofte er rimeligere enn den sykmeldte, og at

det ikke leies inn vikar fullt ut.

2.4 Ressursbruk til spesialundervisning

20 prosent av lærerressursene benyttes til spesialundervisning

I Steinkjer ligger andelen læretimer til spesialundervisning på om lag 20 prosent. Det har vært en liten

nedgang de siste årene, men andelen er fortsatt litt over landsgjennomsnittet. Nedgangen skyldes i stor

grad at andelen elever med spesialundervisning er redusert.

Redusert ressursbruk til spesialundervisning på alle hovedtrinn I Steinkjer har ressursbruken knyttet til spesialundervisning på 1.-4. trinn vært forholdsvis stabil de siste

årene. Ressursbruken på 5.-7. trinn er redusert betydelig de siste to årene, selv om andelen elever med

spesialundervisning har økt på disse årstrinnene. Dette kan tyde på at de elevene som har

spesialundervisning på disse trinnene har mindre omfang i vedtakene og at samordningen av

spesialundervisningen har blitt større. Tallene på ungdomstrinnet viser en motsatt trend. Andelen elever

med spesialundervisning går ned, mens andelen av lærertimetallet til spesialundervisning går noe opp.

Sammenlignet med landet for øvrig er ressursbruken til spesialundervisning andelsmessig nå litt høyere

på 1.-4 trinn og ungdomstrinnet. Andelen på 5.-7. trinn er forholdsvis lik landsgjennomsnittet.

12

Figur 5: Andel av lærertimetallet som brukes til spesialundervisning fordelt på hovedtrinn

2.5 Materiell, inventar og utstyr

Økt ressursbruk til oppgradering av uteområder og gymsaler Ressursbruken til inventar og utstyr har de siste årene vært ganske stabil rundt landsgjennomsnittet. For

2016 er ressursbruken betydelig høyere. Dette har blant annet sammenheng med at det over

driftsbudsjettet ble avsatt og benyttet 500 000 kroner til nødvendig oppgraderinger etter kontroll av

uteområder og gymsaler.

Tabell 5: Undervisningsmateriell

Indikator og nøkkeltall 2013 2014 2015 2016

Undervisningsmateriell pr elev - Steinkjer kommune 1 447 1 248 1 214 1 616

Undervisningsmateriell pr elev - nasjonalt 1 379 1 413 1 439 1 510

Tabell 6: Inventar og utstyr

Indikator og nøkkeltall 2013 2014 2015 2016

Inventar og utstyr pr elev - Steinkjer kommune 1 004 942 736 1 573

Inventar og utstyr pr elev - nasjonalt 841 881 922 1 043

Investeringsmidler til inventar og utstyr, samt utvikling av fagrom

I tillegg til skolebygg melder også skolene om et generelt behov for investeringer ved flere skoler knyttet

til asfaltering, uteområde, inventar og utstyr.

Skolene i kommunen har jevnlig behov for nytt inventar og utstyr. Det er behov for å erstatte utrangert

utstyr. I tillegg er det behov for nytt utstyr ut fra nye krav og behov som følge av pedagogisk og

organisatorisk utvikling. Elevtallsøkninger og økning av antall ansatte ved enkelte skoler vil også gi økt

behov for inventar og utstyr, samt oppgradering og utvikling av fagrom. I dag er kvalitet og omfang på

inventar og utstyr i klasserom og fagrom noe ulikt ved skolene. Det har i stor grad sammenheng med ulik

byggeår og ulik utvikling av elevtall, samt skolenes egne prioriteringer av innkjøp av inventar og utstyr

innenfor eget driftsbudsjett.

I vedtatt årsbudsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020 er den årlige investeringsrammen for

inventar og utstyr i skolene økt fra kr 250 000 til kr 500 000. Det er utarbeidet en egen plan for dette

som revideres årlig. Disse midlene prioriteres til pulter og stoler til elevene, arbeidsplasser for ansatte og

annet inventar og utstyr i klasserom og fellesareal. I vedtatt årsbudsjett for 2017 og økonomiplan for

2017-2020 er det årlig avsatt kr 500 000 til inventar og utstyr, oppgradering og utvikling av fagrom ved

skolen. Det skal utarbeides en egen plan for dette som skal revideres årlig. Disse midlene prioriteres til

ulike fagrom; musikkrom, mat og helse (skolekjøkken), naturfag, kunst og håndverk (tekstil og tresløyd)

og kroppsøving.

0

5

10

15

20

25

30

2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17

1.-4. trinn

5.-7. trinn

8.-10. trinn

13

3. Læringsmiljø

Kjennetegn på et godt læringsmiljø

Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved

læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med mobbing.

Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev.

Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene.

Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene.

Et godt, inkluderende læringsmiljø fremmer ikke bare elevenes læring, det legger også grunnlaget for at

elevene kan bli trygge, kreative og selvstendige. I en litt usikker framtid vil det være et stort behov for

trygge, sosiale og kreative mennesker som kan finne raske svar på de utfordringene de møter.

Nytt kapittel om skolemiljø skjerper kravene til skolene

Regjeringen vil gi skolene tydeligere og strengere regler for hva de skal gjøre når elever blir mobbet, og

styrker rettighetene til barna og deres

foreldre. Nulltoleranse mot mobbing blir nå

lovfestet.

Retten etter § 9a-1 er en individuell rettighet.

Det avgjørende i vurderingen av om elevens

rett er oppfylt er virkningen miljøet har på

den enkelte elevens helse, trivsel og læring.

Elevens psykososiale miljø skal positivt

fremme helse, trivsel og læring.

Når eleven har en rett til et godt skolemiljø,

har skolen og skoleeier en tilsvarende plikt til

å sikre at elevene får denne retten oppfylt.

Opplæringsloven kapittel 9a og § 13-10

inneholder plikter for skoleeier og skolen for å

sikre at elevens rett etter § 9a-1 oppfylles.

Det skal arbeides både systemrettet og

individrettet.

Generell del av læreplanverket kan bli til Overordnet plan – verdier og prinsipper

Generell del av læreplanverket er under revidering og vil bli vedtatt fra høsten 2017. Benevnelsen

foreslås nå å bli "Overordnet del – verdier og prinsipper". Grunnopplæringen i Norge har en sentral

samfunnsbyggende oppgave. Denne delen av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens

formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen.

Hele læreplanverket (generell del og læreplanene) er grunnlaget for skolens praksis og skal bidra til at

skolens brede formål ivaretas. Verdiene og prinsippene ligger til grunn for opplæringen og skolens møte

med elevene som enkeltindivider, i læringsfellesskapene og i samarbeidet på skolene og med hjemmene.

Barnehagen og grunnopplæringen er deler av et felles opplæringsløp og bygger på et likt verdigrunnlag.

Læringsmiljø Læringsmiljø defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen

som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. (Utdanningsdirektoratet)

Opplæringsloven § 9a Kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes

skolemiljø slår fast at ”alle elevar i

grunnskolar og videregåande skolar har rett til

eit godt fysisk og psykososialt miljø som

fremjar helse, trivsel og læring”. Sammen

med lovparagrafene 11-1a gir kapittel 9a

elever og foreldre rett til medbestemmelse i

skolemiljøforhold. Dersom en elev eller

foresatt ber skolen iverksette tiltak som

vedrører det psykososiale miljøet, plikter

skolen snarest mulig å behandle saken etter

reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

14

3.1 Elevundersøkelsen 2016

Elevundersøkelsen er noe endret fra høsten 2016

I Elevundersøkelsen 2016 er det endret og lagt til spørsmål om mobbing, og spørsmålene om krenkelser

er fjernet. Resultatene om mobbing kan derfor ikke direkte sammenliknes med resultatene fra tidligere

år. Elevundersøkelsen ble også endret i 2013 da det ble lagt til konkrete spørsmål om krenkelser. Da

resultatene kom for 2013, viste det seg at andelen elever som rapporterte om mobbing hadde gått ned

mens en stor andel rapporterte om ulike krenkelser. Det ble da stilt spørsmål om spørsmål om krenkelser

påvirket elevenes forståelse av spørsmålet om mobbing. På bakgrunn av dette er elevundersøkelsen nok

en gang endret.

Elevene i Steinkjer trives bedre på 7. trinn enn på 10. trinn Elevundersøkelsen høsten 2016 viser at 96,9 prosent av elevene på 7. trinn i Steinkjer oppgir at de trives

godt eller svært godt på skolen. Denne andelen er godt over gjennomsnittet for landet (91,4 prosent).

På 10. trinn i Steinkjer sier 82,3 prosent av elevene at de trives svært godt eller godt på skolen. Dette er

noe i underkant av gjennomsnittet for 10. trinn i landet (85,9 prosent).

Grafen under viser utviklingen for henholdsvis 7. og 10. trinn i Steinkjer kommune i perioden 2009 til

2016.

Figur 6: Trivsel i skolen, Elevundersøkelsen 2009-2016

0

20

40

60

80

100

120

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Trives svært godt og godt 7.trinn

Trives svært godt og godt 10.trinn

Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nettbasert årlig spørreundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet

der elever på 7. og 10. trinn får si sin mening om læring og trivsel i skolen.

Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn hver høst.

Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre.

15

Høyest andel mobbing på 10. trinn i Steinkjer 4,4 prosent av elevene på 7. trinn i Steinkjer sier de blir

mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. På

nasjonalt nivå ligger andelen på 5,5 prosent, jf. figuren

nedenfor.

5,6 prosent av elevene på 10. trinn i Steinkjer sier de blir

mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. På

nasjonalt nivå ligger andelen på 4,1 prosent, jf. figuren

nedenfor.

Steinkjer skiller seg ut fra landet ved at andelen mobbing

er høyere på 10. trinn enn på 7. trinn. Det er uklart hva

som er årsaken til dette.

Figur 7: Andelen mobbing på 7. og 10. trinn, Elevundersøkelsen høst 2016

Mobbing i form av kalling og sårende erting er mest utbredt på 7. trinn

I Steinkjer oppgir 2/3 av de som mobbes på 7. trinn at de blir mobbet i form at de blir kalt stygge ting

eller ertet på en sårende måte. Over halvparten av disse sier at mobbingen skjer i skolegården. Ingen av

de elevene som ble mobbet på 7. trinn opplevde at skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen.

10. klassinger melder i liten grad ifra om mobbing

Rundt halvparten av de som mobbes på 10. trinn i Steinkjer sier at ingen voksne visste om det. Flere

oppgir også at det de voksne gjorde ikke hjalp. Ingen av elevene som ble mobbet på 10. trinn opplevde

at skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen.

Oppfølging av Elevundersøkelsen Kommunens kvalitetssystem forutsetter at den enkelte skole analyserer resultatene av Elevundersøkelsen

og supplerer med egne undersøkelser for å kartlegge skolens læringsmiljø. Skolene benytter blant annet

verktøyet klassetrivsel.no til dette arbeidet. Skolens planer for å forebygge mobbing samt å utvikle

elevenes psykososiale læringsmiljø er konkretisert i den enkelte skoles årshjul for elevenes psykososiale

miljø. Årshjulet drøftes og vedtas årlig i skolemiljøutvalget.

0

1

2

3

4

5

6

Steinkjer 7. trinn Landet 7. trinn Steinkjer 10. trinn Landet 10. trinn

Mobbing Mobbing er gjentatte krenkelser

mot en person som har vanskelig

for å forsvare seg. Det kan dreie

seg om for eksempel erting,

utestenging, spredning av løgner,

trusler, negative kommentarer om

utseende og fysiske krenkelser

som slag, dytting og sparking

(Udir).

16

3.2 Andre undersøkelser og tiltak

Ressursteam oppvekst bistår skolene i de vanskeligste læringsmiljøsakene

Skolene opplever at det er alvorlige enkelthendelser mellom elever og avvikende atferd hos enkeltelever

som utfordrer både læringsmiljøet og ansatte ved skolene mest. Skolene melder om at de har behov for

ressurser i form av både flere ansatte og styrket kompetanse for å håndtere disse relasjonelle

utfordringene. Ressursteam oppvekst har bistått skoler i til sammen 9 saker inneværende skoleår.

Skolene får bistand til kartlegging og analyse av utfordringene og til veiledning i arbeidet med å snu den

negative atferden. Foresatte er delvis også en del av denne prosessen. Ressursteamet bistår skolene til

skolene greier å håndtere situasjonen på egen hånd. Oftest er det snakk om bistand over flere måneder.

Prosjektet Beredskapsteam mot mobbing er nå ferdig og beredskapsteamets funksjon er lagt til

ressursteam oppvekst. Ressursteam oppvekst har inneværende skoleår bistått skolene i 3 saker knyttet

til mobbing. Sakene er enten meldt fra foresatte eller ved at skolene har bedt om bistand.

Mobbeknappen er lite brukt

Mobbeknappen på elevenes digitale skrivebord har blitt lite brukt inneværende

skoleår. Til sammen tre av sakene som er meldt via mobbeknappen er fulgt opp ved

at skolene har fått melding fra beredskapsteamet. Det har i disse tre sakene ikke vært

behov for bistand fra beredskapsteamet.

Den enkelte skole har ansvar for å informere og veilede elever og foreldre om

rettigheter knyttet til psykososialt miljø. Informasjon om beredskapsteam mot

mobbing finnes på kommunens hjemmeside. Ledere i barnehager og skoler er også informert om

beredskapsteamets rolle. Beredskapsteamet informerer om sitt arbeid på samling for elever på 9. trinn i

forbindelse med Kjærlighetsuka på Huze. Likeledes informeres det på foreldremøtet som holdes for 9.

trinn i Kjærlighetsuka.

Forvaltningsrevisjon elevenes psykososiale miljø På bakgrunn av Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2019 har kontrollutvalget i Steinkjer kommune bestilt

en forvaltningsrevisjon av tema "Elevenes psykososiale miljø". Forvaltningsrevisjonen har sett nærmere

på kommunens arbeid med det individuelt rettede arbeidet i grunnskolen. De tok utgangspunkt i følgende

problemstilling:

I hvilken grad tilfredsstiller Steinkjer kommune kravene i opplæringsloven § 9a-3, 2. og 3. ledd

om individuelt rettet arbeid?

Denne problemstillingen ble delt inn i to underproblemstillinger:

I hvilken grad ivaretar Steinkjer kommune handlingsplikten?

Har Steinkjer kommune et fungerende system for å ivareta henstillinger?

Revisjonen ble gjennomført i form at dokumentstudier, intervjuer og spørreundersøkelse. Revisors

konklusjon er at kommunen i nokså stor grad ivaretar handlingsplikten, men at kommunen ikke fullt ut

har et fungerende system for å ivareta henstillinger. Revisor anbefaler at skolene må sikre likebehandling

og ensartet praksis, skoleledelsen og skolene må påse at rutiner er tydelige, skriftlige og implementert i

organisasjonen samt at skolene må påse at håndteringen av henstillinger og påfølgende enkeltvedtak

skjer på korrekt måte.

Innspillene fra forvaltningsrevisjonen vil bli lagt til grunn når kommunen skal revidere "Plan for elevenes

psykososialt miljø i grunnskolene i Steinkjer".

17

DRØMME-SKOLEN

Ingen mobbing, alle har venner

Skolemat

Lengre skoledag,

ingen lekser

Varierte og praktiske

timer

Egen PC/iPad til alle

Mer fysisk aktivitet inne

og ute

Flere voksne inne og ute

Elevenes drømmeskole

I forbindelse med arbeidet med å utforme ny kommunedelplan barnehage og skole 2018-2021 inviterte

oppvekstsjefen elevrådene ved alle skolene i kommunen og ungdomsrådet til seminar for å få innspill til

planen. Rundt 90 elever deltok og alle skolene var representert. Elevene diskuterte i grupper hva de

mente var viktig for at alle elever skal trives og lære på skolen. Elevene ble deretter utfordret til å

komme fram til kjennetegn på "drømmeskolen". Kjennetegnene ble presentert og samlet inn.

Kjennetegnene som elevene kom fram til er oppsummert og presentert i figuren under.

Figur 8: Elevenes drømmeskole, oppsummert

18

3.3 Skole-heim-samarbeid

Heimen og skolen er gjensidig avhengige av hverandre og viktige for barn og unges læring og utvikling

(Nordahl 2007). Støtte fra foreldrene har stor effekt på utvikling og læringsutbytte hos barn (Melhuish

mfl. 2001, Desforges og Abouchaar 2003).

Varierende tilbakemeldinger på læringsmiljøet fra foreldrene

I Foreldreundersøkelsen får foreldre og foresatte til elever fra 1. trinn til og med Vg1 si sin mening

elevenes læring og trivsel og samarbeidet mellom hjem og skole. I Steinkjer gjennomfører skolene

Foreldreundersøkelsen annet hvert år. Foreldreundersøkelsen har nye og omformulerte spørsmål i 2016

og er derfor ikke direkte sammenlignbar med tidligere undersøkelser. Samlet for skolene i kommunen er

tilbakemeldingene likt eller like under gjennomsnittet på de fleste områder sammenlignet med landet for

øvrig. Sammenlignet med landet får vi litt dårligere tilbakemeldinger på områdene trygt miljø og

mobbing. Sammenlignet med landet får vi marginalt bedre tilbakemeldinger på at elevene gleder seg til å

gå på skolen samt på trygg skoleveg. Flertallet av skolene ligger nært gjennomsnittet for landet mens

noen skoler ligger gjennomgående litt høyere enn gjennomsnittet og noen skoler ligger gjennomgående

lavere enn gjennomsnittet. Det er store forskjeller mellom skolene på flere sentrale områder, f.eks. støtte

fra læreren, trygt miljø, håndtering av mobbing, arbeidsro i timene, kommunikasjon og dialog,

hjemmelekser og fysisk miljø og materiell.

God oppslutning om foreldremøte for skolestartere

For andre år på rad inviterte oppvekstsjefen i samarbeid med Steinkjer kommunale foreldreutvalg (SKFU)

alle foresatte til høstens skolestartere til felles foreldremøte. Rundt 120 foresatte møtte i rådhussalen 30.

mars. Rektorene ved barneskolene i kommunen var også representert. Oppvekstsjefen innledet med å si

litt om framtidas skole og om foreldrenes viktige oppgave som elevenes støttespillere. Kommunens

lesekoordinatorer presenterte videre "Skolestarterkalenderen" som alle kommende førsteklassinger har

mottatt i gave fra kommunen. Det ble satt fokus på skoleforberedende aktiviteter og en god skolestart.

Leder i SKFU avsluttet møtet med å appellere til foreldrene om å engasjere seg i elevenes læring og

utvikling og i skolen gjennom aktiv medvirkning som foreldrekontakt eller i FAU og SU.

19

4. Spesialundervisning

4.1 Spesialpedagogisk strategi er evaluert Oppdraget fra Kommunestyret som var bakgrunnen for den utarbeidede strategien, innebar et krav om å

snu utviklingen, å gi hjelp tidlig, og at dette resulterte i en betydelig økonomisk innsparing. I arbeidet

med å snu utviklingen var det nødvendig å ha fokus både på hvilken rolle kvaliteten på ordinær

opplæring hadde for andelen spesialundervisning, samt på omfang og organisering av

spesialundervisningen. I arbeidet med strategien var intensjonen å finne områder og tiltak som det er

mulig å få gjort noe med lokalt, både på kortere og lengre sikt med tanke på å redusere kostnader til

spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Tiltakene var både av organisatorisk art og knyttet til

kompetanseheving.

Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole 2013-2016 er

evaluert av Oppvekstsjefen, og evalueringen ble tatt til orientering av HOK 24.01.17. Det henvises derfor

i denne omgang til sluttevalueringen for detaljert oppsummering av utviklingen når det gjelder

spesialundervisning.

Sluttevalueringen kan i hovedtrekk oppsummeres slik:

Reduksjon i ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har vært et mål. Det har

vært en viss nedgang siden 2013, hvor Steinkjer kommune har nærmet seg gjennomsnittet for landet.

Andelen barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage følger landsgjennomsnittet og andelen

elever som mottar spesialundervisning i skolen har blitt redusert. Andelen elever med spesialundervisning

har i liten grad endret seg på barnetrinnet, og er fortsatt betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på

mellomtrinnet.

Effektiv organisering av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole med vekt på

tidlig intervensjon har også vært et mål. Organiseringen av spesialpedagogisk hjelp i barnehage gir

grunnlag for en mer effektiv drift gjennom opprettelse av ressursbarnehager. I skolen har det vært en

betydelig økning i andelen elever som får sin spesialundervisning organisert i klassefellesskapet. Intensiv

opplæring og fleksibel organisering med vekt på tidlig innsats, er styrket i perioden.

En tredje hovedmålsetting har vært å bedre kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor ordinært

opplæringstilbud, samt innenfor spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Resultater fra

Elevundersøkelsen knyttet til tilpasset opplæring og resultater fra nasjonale prøver i lesing viser positiv

utvikling. Kvaliteten i tiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er styrket.

Det har i perioden 2013-2016 blitt igangsatt ulike tiltak. Metodene og tiltakene det er jobbet med, er i

stor grad basert på et bredt perspektiv på tilpasset opplæring. Dette innebærer blant annet inkludering,

kollektive tilnærminger i undervisningen, samarbeidsorientert skolekultur og fokus på å forstå elever med

utfordringer i skolen i nær sammenheng med skolemiljøet. Innføring av leseutviklingsprogrammet SOL,

organisering av spesialundervisning innenfor klassefellesskapet, opprettelse av ressursteam oppvekst og

innføring av samhandlingsmøter er eksempler på dette.

Når det gjelder utfordringer framover, er det noen områder som peker seg ut med bakgrunn i rapporten.

På barnehageområdet må organiseringen av ressursbarnehager videreutvikles med mål om bedre kvalitet

og effektiv ressursutnyttelse. På skoleområdet er det en bekymring at andelen elever med

spesialundervisning øker kraftig fra 1. til 7. trinn. Rapporten gir ingen klare indikasjoner på hva årsaken

til dette er. Et viktig grep for å snu utviklingen særskilt på mellomtrinnet vil være å opprettholde tiltak

som er iverksatt for å bedre ordinær opplæring. Videre vil det være viktig å videreføre tett samhandling

mellom PPT og enhetene, samt godt tverrfaglig samarbeid. Det må i det videre arbeidet settes fokus på å

redusere andelen elever med spesialundervisning på mellomtrinnet.

Det som anses å være hovedutfordringene innenfor henholdsvis barnehage- og skoleområdet er skissert

over og må følges opp. Et godt omsorgs- og læringsmiljø for alle barn og elever, hvor prinsippet om å gi

rom for alle og ha blikk for den enkelte, må danne fundamentet for det videre arbeidet.

20

Sluttevalueringen ble presentert for enhetsledere og spesialpedagoger i kommunen i felles møte 29. Mars

2017. Her var også oppsummering etter årets samhandlingsmøter med hver enkelt enhet tema. Dette

dannet bakgrunn for videre prosesser for å styrke individuell tilrettelegging og tilpasset opplæring i

barnehager og skoler.

Kan økt lærertetthet redusere andelen elever med spesialundervisning?

Det ble opprettet en fireårig tilskuddsordning for å øke lærertettheten på ungdomstrinnet fra høsten

2013. Formålet med økt lærertetthet er å støtte opp om skolenes arbeid med tilpasset opplæring, å gjøre

opplæringen mer praktisk, variert og relevant, samt styrke de grunnleggende ferdighetene. Målet er at

elevene skal oppleve økt mestring og bedre læringsutbytte. Steinkjer ungdomsskole har vært en del av

denne tilskuddsordningen siden 2013. Utvikling ved skolen viser at spesialundervisningen går ned år for

år fram til 2016, men at andelen igjen er økt for skoleåret 2016-17. Sammenlignet med Egge

ungdomsskole, som ikke har fått tilskudd for å øke lærertettheten, ser vi at Steinkjer ungdomsskole har

en jevnere utvikling og mindre andel spesialundervisning, men at også Egge har klart å redusere

spesialundervisningen betydelig gjennom perioden som helhet.

Utviklingen framover vil gi et mer tydelig bilde av virkningen tilskuddsperioden har hatt. Det er vanlig å

forutsette at økt lærertetthet i seg selv gir et bidrag til redusert andel elever med spesialundervisning.

Samtidig er det forskningsmessig belegg for å si at andelen har en sterkere sammenheng med relasjon

og samhandling mellom elev og lærer enn med lærertettheten i seg selv.

Figur 9: Andelen elever med spesialundervisning, ungdomsskoler

Alternative opplæringsarenaer mest utbredt på ungdomstrinnet

En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere elever mottar deler av sin opplæring på

et annet sted enn skolens område. Eksempel på alternative opplæringsarenaer kan være leirskoler,

bedrifter og bondegårder. I Steinkjer er det etablert tilbud om alternativ opplæringsarena, ALTO, fra

mars 2017 lokalisert på Egge. I tillegg anvendes bondegårder som alternative opplæringsarenaer

gjennom ordningen Gården som pedagogisk ressurs (GSPR). Det er hovedsakelig ungdomsskolene som

benytter alternative opplæringsarenaer, og inneværende år går til sammen 5 elever på ALTO og 6 elever

på GSPR. Tallene varierer noe gjennom året, og elevene benytter tilbudet med ulik varighet.

Skolens mulighet til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til

spesialundervisning er snever, og en slik organisering må gå frem av elevens enkeltvedtak om

spesialundervisning. Det skal være hensynet til eleven, ikke hensynet til skolen eller kommunen, som er

avgjørende for bruk av en alternativ opplæringsarena. Skolen må vurdere om en alternativ

opplæringsarena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin

situasjon.

21

5. Læringsresultater

5.1 Kilder til informasjon om læringsresultater

Det er ulike kilder til informasjon om læringsresultater. I dette kapittelet vil følgende resultatindikatorer

bli presentert og vurdert:

nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk, nasjonale prøver i lesing og

regning på 9. trinn

grunnskolepoeng og karakterer

eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk (skriftlig)

kartleggingsprøver i lesing for 2. trinn

kartleggingsprøver i digitale ferdigheter

Til slutt i kapittelet gjøres det rede for vurdering for læring samt ulike tiltak som er iverksatt med formål

om å styrke elevenes læringsresultater.

5.2 Nasjonale prøver

Fra 2014 publiseres resultatene på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng. Resultatene blir i

tillegg publisert som fordeling av elever på ulike mestringsnivåer. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn

og fem på 8. og 9. trinn. Mestringsnivå 1 angir laveste prestasjonsnivå.

Nasjonale prøver på 5. trinn i Steinkjer ligger nå likt med landsgjennomsnittet

Resultatene på nasjonale prøver på 5. trinn har de siste årene vært litt under landsgjennomsnittet, men

resultatene for skoleåret 2016-2017 viser at Steinkjer ligger på samme nivå som landet.

Tabell 7: Nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for 5. trinn 2016/2017

Engelsk Lesing Regning

Steinkjer 50 50 50

Nord-Trøndelag 48 48 48

Nasjonalt 50 50 50

Færre elever på 5. trinn i Steinkjer presterer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver Resultatene i både engelsk, lesing og regning viser at andelen elever som presterer på mestringsnivå 1

gradvis har blitt lavere på 5. trinn. Steinkjer ligger her på nivå med landsgjennomsnittet. Resultatene for

Steinkjer viser også at Steinkjer har økt andelen elever som presterer på høyeste nivå. Også her er

resultatene på nivå med landsgjennomsnittet. Resultatene framstilles i figurene under og viser status og

utvikling for Steinkjer kommune de tre siste årene.

Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i

lesing, regning og faget engelsk. Resultatene skal brukes av lærere, skoler og skoleeiere som

grunnlag for å gjøre opplæringen bedre. Lærere skal bruke resultatene i oppfølgingen av elevene

sine og i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring. Skoleledere og skoleeiere skal

bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. De nasjonale prøvene

gjennomføres på høsten på 5., 8. og 9. trinn. For 8. og 9. trinn er prøvene de samme.

22

Figur 10: Nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn fordelt på mestringsnivå

Figur 11: Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn fordelt på mestringsnivå

Figur 12: Nasjonale prøver i regning for 5. trinn fordelt på mestringsnivå

23

Nasjonale prøver på 8. trinn i 2016 i Steinkjer ligger i underkant av landsgjennomsnittet Resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn har de siste årene vært litt under landsgjennomsnittet.

Resultatet for skoleåret 2016-2017 viser samme tendens.

Tabell 8: Nasjonale prøver 8. trinn 2016

Engelsk Lesing Regning

Steinkjer 49 50 49

Nord-Trøndelag 48 49 48

Nasjonalt 50 50 50

Varierende prestasjoner på 8. trinn de tre siste årene

Resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn de tre siste årene viser at andelen elever som presterer på de

to laveste nivåene er synkende mens andelen elever som presterer på de to høyeste nivåene er stigende.

Dette er en positiv utvikling selv om Steinkjer fortsatt ligger under landsgjennomsnittet totalt sett. Det er

i engelsk og regning resultatene er under landet, mens Steinkjer i 2016 er på nivå med landet i lesing.

Resultatene framstilles i figurene under og viser status og utvikling for Steinkjer kommune de tre siste

årene.

Figur 13: Nasjonale prøver i engelsk for 8. trinn fordelt på mestringsnivå

Figur 14: Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn fordelt på mestringsnivå

24

Figur 15: Nasjonale prøver i regning for 8. trinn fordelt på mestringsnivå

Resultatene på 9. trinn i 2016 i Steinkjer ligger under landsgjennomsnittet

Nasjonale prøver for 9. trinn gjennomføres bare i lesing og regning. Resultatene for 9. trinn i 2016 viser

at Steinkjer dette året ligger under nivået for landet og fylket både i lesing og regning. Resultatene for

disse elevene på nasjonale prøver for 8. trinn 2015-2016 viser at de da også lå under gjennomsnittet for

både årets 8. trinn i Steinkjer og for fylket og landet 2015-2016.

Tabell 9: Nasjonale prøver 9. trinn 2016

Lesing Regning

Steinkjer 51 50

Nord-Trøndelag 53 52

Nasjonalt 54 54

Varierende resultater for 9. trinn på nasjonale prøver siste årene

Resultatene på nasjonale prøver for 9. trinn har variert noe de siste årene og har ligget under

gjennomsnittet for landet. På bakgrunn av resultatene på nasjonale prøver for årets 8. trinn så forventes

resultatene for neste års 9. trinn å bli bedre enn foregående års 9. trinn.

Figur 16: Nasjonale prøver i lesing for 9. trinn fordelt på mestringsnivå

25

Figur 17: Nasjonale prøver i regning for 9. trinn fordelt på mestringsnivå

Enkelte skoler har gjennomgående lave resultater over tid

Det er variasjon i resultater på nasjonale prøver mellom skolene i Steinkjer. Det er en utfordring at

enkelte skoler har gjennomgående lave resultater over tid. Det er viktig at den enkelte skole gjør

grundige analyser for å forbedre resultatene. Det må vurderes om enkeltskoler har behov for særskilt

støtte i dette arbeidet.

5.3 Grunnskolepoeng og karakterer

Grunnskolepoengene våren 2016 i Steinkjer ligger over gjennomsnittet for landet

I Steinkjer har gjennomsnittlig grunnskolepoeng ligget på nivå med eller litt over gjennomsnittet for fylket, mens kommunen har ligget på nivå med eller litt under gjennomsnittet for landet de siste fem årene. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elevene i Steinkjer som gikk ut av grunnskolen våren 2016

ligger over gjennomsnittet for landet. Tabell 10: Gjennomsnittlig grunnskolepoeng

2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015* 2015-2016

Steinkjer kommune 39,4 40,0 39,5 40,4 41,7

Nord-Trøndelag 39,4 39,5 39,5 40,3 40,6

Nasjonalt 40,0 40,1 40,4 40,8 41,1

*Karakterer i valgfag inngår fra og med 2014/2015 i beregningsgrunnlaget for grunnskolepoeng.

Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges

sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges

gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i

beregningene.

26

Bedre eksamensresultater

Elevene får standpunktkarakterer i alle fag ved avslutningen av grunnskolen. Elevene blir trukket til

eksamen i et lite antall fag. Grunnlaget for standpunktkarakterer i fag er den måloppnåelsen eleven har i

de samlede kompetansemålene i hvert enkelt fag. Ved eksamen prøves kandidatene bare i et utvalg av

kompetansemålene. Eleven får tallkarakterer på en skala fra én til seks.

Eksamensresultatene for siste avgangskull viser framgang i alle de tre eksamensfagene.

Tabell 11: Eksamensresultater Steinkjer kommune

2012-13 2013-14 2014-15 2015-16

Norsk hovedmål 3,3 3,3 3,3 3,4

Matematikk 3,1 3,0 2,7 3,4

Engelsk 3,7 3,4 3,5 3,6

5.4 Kartleggingsprøver i lesing

Utdanningsdirektoratet har utviklet kartleggingsprøver i lesing. Kartleggingsprøvene skal gjennomføres

for å avdekke hvilke elever som trenger ekstra oppfølging samt at disse får den tilrettelegging de har

krav på. Kartleggingsprøvene er et verktøy for å hindre at elever faller fra senere i opplæringsløpet. Disse

prøvene gir kun informasjon om de elevene som er rundt eller under en definert bekymringsgrense. Det

er obligatoriske kartleggingsprøver både på 1., 2., og 3. trinn.

Resultatene fra kartleggingsprøvene blir ikke registrert på nasjonalt nivå. Det er den enkelte skole som

har oversikt over resultatene for sine elever og som anvender resultatene som utgangspunkt for

iverksetting av tilrettelegging for de elevene som har behov for det. De to siste årene har resultatene

blitt registrert i kartleggingsmodulen Vokal.

Andelen av elever under bekymringsgrensen er på 15-20 prosent

I figuren under er andelen elever som defineres å være under bekymringsgrensen i lesing på 2. trinn de

to siste årene framstilt for Steinkjer kommune og for Nord-Trøndelag. Tallene for Nord-Trøndelag er

hentet fra kartleggingsportalen Vokal og det er kun de elevene som er registrert i Vokal som er med i

utvalget. Andelen elever under kritisk grense for Steinkjer er nokså lik for de to siste skoleårene, men vi

ser en nedgang fra tidligere år. Andelen elever i Steinkjer som er under kritisk grense i lesing på 2. trinn

er noe lavere enn for utvalget for Nord-Trøndelag.

Figur 18: Andelen elever under bekymringsgrensen i lesing, 2. trinn

Ut ifra denne framstillingen er det 15-20 prosent av elevene på 2. trinn som har behov for tilrettelegging

for å bedre leseferdighetene sine. Opplæringsloven § 1-3 sier følgende om tilpasset opplæring:

0

5

10

15

20

25

30

Å lese ord Å forstå ord Å stave ord Å lese er å forstå 1og 2

Steinkjer 15-16

N-T 15-16

Steinkjer 16-17

N-T 16-17

27

På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og

matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak

dugleik i lesing og rekning.

Den enkelte skole har ansvar for å organisere den tilpassede undervisningen slik at den ivaretar elevenes

behov for tilrettelegging.

5.5 Kartleggingsprøver i digitale ferdigheter

Forskjeller mellom skolene i digitale ferdigheter Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og

forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og

kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg

kunnskap og gode strategier for nettbruk.

I Steinkjer gjennomfører alle skolene en frivillig nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4.

trinn. Resultatene fra kartleggingsprøven og utvikling over tid viser at det er til dels store forskjeller

mellom skoler. Noen skoler har ingen eller få elever under bekymringsgrensen, mens andre skoler har

større andeler av elever som trenger å få på plass de grunnleggende digitale ferdighetene. Fra 2017 har

ungdomsskolene gjennomført læringsstøttende prøver i digitale ferdigheter for 8. trinn. Prøvene brukes

for å se utviklingen til den enkelte elev og som grunnlag for å understøtte læring.

Skolene i Steinkjer benytter iktplan.no som Senter for IKT i utdanningen tilbyr for utvikling av

grunnleggende digitale ferdigheter. Planen gir oversikt over hvilke digitale ferdigheter elevene skal ha på

ulike trinn. IKT-plan inneholder også kartleggingsverktøy for egenkartlegging av grunnleggende digitale

ferdigheter og verktøy for elever og lærere. Faggrupper er i gang med å utarbeide egne lokale

undervisningsopplegg for de ulike klassetrinn.

5.6 Læringsmiljø og læring

Skolenes vurderingskultur har betydning for elevenes læring Vurdering for læring kan forstås som en måte å tenke og handle på, som hele tiden har elevenes læring

som mål. Vurdering for læring handler ikke om spesielle teknikker eller et sett prosedyrer, og heller ikke

om skjemaer eller skriftliggjøring, men om skolens lærings- og vurderingskultur. I all vurdering som

gjøres underveis i opplæringen er det viktig med et godt læringsmiljø der elevene kan føle seg trygge på

at hensikten med den vurderingen de får underveis er å hjelpe dem til å forbedre seg.

Læringsfremmende vurdering/vurdering for læring knyttes til fire prinsipper som forskning viser er viktige

betingelser for vurdering som fremmer læring:

Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem

2. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller

prestasjonen

3. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg

4. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og

utvikling

28

Nettverk for vurdering for læring er etablert Å praktisere prinsippene for god underveisvurdering i utviklingsarbeid kan for eksempel handle om å

gjøre alle involverte kjent med målsetninger og forventninger, gi læringsfremmende tilbakemeldinger på

alle nivå, involvere i planlegging, gjennomføring og oppfølging av utviklingsarbeidet, jobbe

kunnskapsbasert, legge til rette for refleksjon over praksis og justerer framdriften underveis.

Det er etablert et eget lærende nettverk for vurdering for læring i Steinkjer for å følge opp arbeidet med

læringsfremmende vurdering. Formålet med nettverket er å skape gode prosesser for å utvikle

vurderingskulturen samt etablere god vurderingspraksis ved den enkelte skole. Erfaringsdeling med

tanke på å utvikle gode metoder og verktøy i vurderingsarbeidet vil også stå sentralt i arbeidet.

Rektor/inspektør og lærerrepresentanter ved alle grunnskolene i Steinkjer og Verran er med i nettverket.

5.7 Tiltak for å bedre læringsresultatene

Godt i gang med lesesatsingen SOL

Skolene i Steinkjer kommune er nå i ferd med å runde av det tredje året med lesesatsing etter at det ble

vedtatt å ta i bruk leseutviklingsverktøyet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing). Det har også

inneværende skoleår vært avsatt 40 prosent stilling fordelt på to lesekoordinatorer i kommunen. Disse

har i samarbeid med utviklingskoordinator skole det overordnete ansvaret for kommunens

lesesatsing/innføring av SOL og skal støtte og veilede skolene i dette arbeidet. De har også ansvar for

nettverket for leseveilederne ved skolene. Nettverket er et lærende nettverk og har jevnlige samlinger

hvor aktuelle problemstillinger og tema tas opp. 2-3 lærere fra hver skole har deltatt i nettverket.

Veien videre med SOL Oppfølgingen av lesesatsingen SOL er vurdert og det vil fra skoleåret 2017-2018 bli gjort noen endringer.

Skolene er godt i gang med satsingen på lesing og det tas sikte på å satse på skriving i tillegg til videre

lsesatsing. Hver skole skal fra høsten 2017 velge en lærer som får rollen som utviklingsveileder for lesing

og skriving ved skolen. Utviklingsveileder for lesing og skriving vil få i oppgave å være rektors

støttespiller i skolens satsing på lese- og skriveutvikling, følge opp SOL, veilede lærerne samt ta del i det

kommunale nettverket for lese- og skriveveiledere. Leseveiledernettverket (SOL) videreføres som

nettverk for lese- og skriveveiledere, men nå med kun en deltaker fra hver skole.

Avsatte ressurser til lese- og skriveveiledere omfordeles noe mellom skolene fra høsten. Elevtall er

viktigste kriterium ved fordelingen. Ordningen med kommunale lesekoordinatorer videreføres også

kommende skoleår. Totalt vil det fortsatt bli avsatt to årsverk til lese- og skrivesatsing.

LOGOS I tråd med Tiltaksplan 2016 er det gjennomført kurs i Logos for spes.ped.koordinatorene ved alle

skolene. Kursdeltakerne skal gjennom en sertifisering før de kan ta verktøyet i bruk ved egen skole.

LOGOS er et digitalt verktøy for kartlegging av leseferdighet. Logos foreslår tiltak basert på den enkelte

elevs testresultater. Ved at skolene selv har verktøy og kompetanse til å kartlegge leseferdighet tas det

sikte på å kunne iverksette individuelle og tilpassede tiltak tidlig slik at elevene får rask hjelp.

Status for Steinkjer som realfagskommune Steinkjer kommune har deltatt i det nasjonale realfagsprosjektet siden høsten 2015. Prosjektet avsluttes

ved utgangen av 2017 etter at kommunen fikk mulighet til å forlenge prosjektet med ett år. Det er

utarbeidet en lokal realfagsstrategi for Steinkjer som er politisk forankret. Denne strategien skisserer tre

innsatsområder:

Lærende nettverk for lærere 5.-7. trinn: Realfag med vekt på matematikk

Newton-rommet: Opplæring for barnehager og skoler

Lærende nettverk for barnehagelærere og lærere 1.-4. trinn: Fra rammeplan til kompetansemål

De lærende nettverkene drives med faglig støtte fra Nord universitet. Kommunen har engasjert

koordinatorer for de to nettverkene. Koordinatorene har hatt ansvar for planlegging og gjennomføring av

29

nettverkene og for samarbeidet med Nord universitet. Nettverk for 5.-7. trinn avsluttes våren 2017,

mens nettverk for barnehage og 1.-4. trinn videreføres ut prosjektperioden.

Realfagsstrategien har fire overordnede mål:

1. Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres

2. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres

3. Flere barn og unge skal prestere på høyt faglig nivå

4. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres

Det er utarbeidet indikatorer for mål 1-3 og disse er presentert på kommunenivå i et eget

realfagsbarometer. Det foreligger ikke sentrale indikatorer for mål 4.

Steinkjer har totalt sett hatt positiv utvikling for mål 1. Indikatorer her er nasjonale prøver i regning for

5., 8. og 9. trinn samt standpunkt- og eksamenskarakterer i matematikk og naturfag, jf. tidligere omtale.

For mål 2 så har det vært positiv utvikling på nasjonale prøver for 5. og 8. trinn, mens det de siste årene

ikke er samme positive trend for 9. trinn. I figur 20 under ser vi utviklingen av andelen elever på 8. trinn

som mestrer på nivå 1 og 2 på nasjonal prøve i regning.

Realfagsdag for barnehageansatte

Det ble i april arrangert realfagsdag for barnehagene i Steinkjer kommune. Realfagsdagen var lagt opp

med flere innlegg og praktiske øvinger fra interne og eksterne foredragsholdere og det var ansvarlig for

realfagsnettverket for barnehage og 1.-4. trinn som koordinerte realfagsdagen.

På bildet til venstre ser vi Ola Owren fra Egge

barnehage som presenterer realfagsatsingen ved

Søndre Egge barnehage.

Vitensenteret i Trondheim deltok også på

kursdagen og demonstrerer her enkle

forsøk – kjøkkenkjemi.

30

Figur 19: Andelen elever som mestrer på nivå 1 og 2 på nasjonale prøver 8. trinn

Når det gjelder mål 3 så er det totalt sett positiv utvikling på nasjonale prøver for 5. og 8. trinn den

senere tid, mens det samme så langt ikke kan sies om 9. trinn. Andelen elever som får 5 eller 6 i

standpunkt har imidlertid økt jevnt de siste årene spesielt for matematikk, men også noe for naturfag.

Figuren under viser andelen elever som mestrer på nivå 5 i regning på 8. trinn.

Figur 20: Andelen elever som mestrer på nivå 5 på nasjonale prøver 8. trinn

For mål 4 er det ikke utarbeidet sentrale indikatorer. Kommunen har hatt fokus på å styrke lærernes

kompetanse i basisfagene. 13 lærere har de tre siste årene fått videreutdanning i matematikk/regning og

naturfag innenfor ordningen Kompetanse for kvalitet, mens 8 lærere har fått tilbud om tilsvarende

videreutdanning fra høsten 2017.

Videre realfagsatsing i Steinkjer Det har vært krevende å få til en felles realfagsatsing for alle skolene i kommunen da hovedprioritet i

perioden har vært lagt på lesesatsingen. Realfagsatsingen vil bli videreført i en annen form.

Nettverksarbeidet har fungert svært bra, men det vil ikke være kapasitet til å videreføre disse

nettverkene når prosjektperioden er over. Hovedsatsingen vil bli i forhold til organiserte tilbud ved

Newtonrommet samt at det utarbeides en felles plan/oversikt over realfaglige tiltak som allerede er

iverksatt i kommunen.

31

Mange får videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet I 2015-2016 har 13 lærere deltatt i videreutdanning i regi av Kompetanse for kvalitet mens 15 har

samme tilbud inneværende skoleår. Fra høsten 2017 vil ytterligere 16 lærere få videreutdanning. Dette

er en statlig ordning som gir lærere mulighet til videreutdanning ved at de får redusert stilling eller

utdanningsstipend. Ordningen er i hovedsak finansiert av staten, men kommunen må yte egenandel i

form av noe lønnskompensasjon og læremiddelstipend.

Inntroskolen innført som ny skoleportal

Inntroskolen samler alle læringsressurser i en felles digital plattform med oppdaterte og funksjonelle

verktøy for elever og ansatte i skolen. Dette innebærer også verktøy for publisering av informasjon på

skolenes hjemmesider. SKOOLER er tatt i bruk som oppgave- og innleveringsverktøy. Løsninger som

innebærer tilgang til portalen for foreldrene er under vurdering.

Skolene benytter læringsplattformen i større eller mindre grad. Opplæringsarbeidet har nå fokus på

opplæring i bruk av nye verktøy.

32

6. Psykisk helse

Psykisk helse er en del av skolens samfunnsmandat

Skolen skal lære bort mer enn fag. Den skal også ruste barn og unge til å møte livets utfordringer. Å

legge til rette for god psykisk helse er en viktig del av skolens mandat (Bru mfl. 2016). Skolefaglig læring

er avhengig av elevenes evne og mulighet til a kunne konsentrere seg om læringsoppgavene i øyeblikket,

og til å kunne opprettholde innsatsen for å lære over tid. Elevenes psykiske helse har vesentlig betydning

for elevens muligheter til å klare dette (Richardson mfl. 2012, Gustafson mfl. 2010, Havik mfl. 2015).

Mange elever har utfordringer knyttet til psykisk helse. For disse elevene kan skoledagen bli vanskelig.

Den psykiske helsen kan påvirke bade elevens trivsel på skolen og de faglige prestasjonene.

Skolen kan bli en bedre støtte for elever som sliter

Skolen er i en unik posisjon til å identifisere elever med psykiske helseproblemer og formidle hjelp til

dem (Bru mfl. 2016). Likevel mangler det en systematisk tenkning rundt og samlet strategi for hvordan

de ulike ressursene i skolen kan brukes på best mulig måte for a hjelpe elevene. Utfordringene er ikke

nødvendigvis knyttet til mangel på ansatte, men hvordan de ansatte brukes som ressurser for elevene

(Borg mfl. 2015). Mange unge med psykiske helseproblemer søker ikke hjelp. Det kan skyldes at ungdom

ikke vet hvem de skal henvende seg til, eller at det fortsatt er forbundet med stigma å innrømme at en

har psykiske helseproblemer (Gullslett mfl. 2014). Det er derfor viktig at skolen og lærerne vet hvordan

de skal gå frem dersom de bekymrer seg for at en elev har en psykisk lidelse. Det er også vesentlig at

skolen har kompetanse til å iverksette riktige tiltak, samt at de tar kontakt med andre hjelpetjenester

ved behov (Borg mfl. 2015).

Aktualisering av psykisk helse i skolene i Steinkjer

Gjennom det siste året har psykisk helse i skolen vært aktualisert i økende grad. Psykisk helse var tema

på Trøndelagskonferansen 2016, hvor rektorene og stab oppvekst deltok. Videre var den enkelte skoles

arbeid med elevenes psykiske helse tema på samhandlingsmøtene mellom rektor og

spes.ped.koordinator på skolene, kontaktperson PPT, leder PPT og rådgiver spes.ped. fra staben. Disse

møtene er oppsummert i etterkant, og erfaringene som kommer fram bidrar til å danne bakgrunn for

videre tiltak i kommunen og på enkeltskoler. Stab, PPT og enkelte skoler har i tillegg deltatt på ulike

fagdager og kurs innenfor psykisk helse. Omfang, menneskelige og økonomiske kostnader, samt

skolenes mulighet til å bidra var gjennomgående tema i alle disse sammenhengene. Skolene synes det er

utfordrende at de mangler kompetanse til å ivareta elever som viser tegn til psykiske plager på en god

måte.

Psykiske plager på ungdomstrinnet

Relativt mange elever på ungdomstrinnet i Norge har ulike psykiske plager viser resultater fra Ungdata-

studien (NOVA 2015). Ofte er disse plagene knyttet til symptomer på stress. Over 30 prosent av elevene

sier at de i løpet av den siste uken har vært veldig eller ganske mye plaget av tanker om at "alt er et

slit", eller at de "bekymrer seg for mye om ting". Rundt 20 prosent har vart veldig mye eller ganske mye

plaget med "håpløshet med tanke på fremtiden", "følt seg ulykkelig, trist eller deprimert" eller "stiv eller

anspent". Blant jenter på 10. trinn og i videregående opplæring er nå 1 av 4 så mye plaget at en kan

betrakte det som tegn på depressive symptomer (NOVA 2015).

Psykisk helse Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som "en tilstand av velvære der individet

realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og

produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet".

33

Ungdata-undersøkelsen for Steinkjer viser de samme tendensene, jf. figur 20. Det ser imidlertid ut for at

ungdommene i Steinkjer totalt sett er noe mindre rammet av psykiske plager enn landsgjennomsnittet.

Jentene i Steinkjer rapporterer i langt større grad enn guttene at de har psykiske plager. Dette er også i

samsvar med funn for landet. Undersøkelsen i Steinkjer viser også at ungdommene jevnt over

signaliserer økt grad av psykiske plager jo eldre de blir.

Figur 20: Psykiske plager blant elever på ungdomstrinnet i Steinkjer

34

7. Gjennomføring av videregående opplæring

Et av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal

gjennomføre videregående opplæring. Å fullføre videregående opplæring er en del av å forberede seg på

kompetansekravene i arbeidslivet og forbedre mulighetene for å ta aktivt del i dette. De som fullfører og

består fem år etter at de begynte i videregående opplæring, anses å ha gjennomført.

7.1 Gjennomføring av videregående opplæring

Omtrent 70 prosent av elevene i Nord-Trøndelag

fullfører og består videregående opplæring innenfor

normert tid, dvs. 5/6 år.

En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke

har fullført og bestått vg3 eller fag-/svenneprøve

fem år etter oppstart i videregående skole.

Figur 21: Utdanningsløpet fra grunnskole til fullført og bestått videregående opplæring

Læringsresultater fra grunnskolen har stor betydning for om elevene fullfører

Svake prestasjoner i grunnskolen er den klart viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring

av videregående opplæring. Samtidig har familiebakgrunn en indirekte effekt ved at elever som har

foreldre med høyere utdanning, i gjennomsnitt får bedre karakterer i grunnskolen enn elever med

foreldre uten høyere utdanning. Elever med svake resultater fra grunnskolen ser ut til å ha best

forutsetninger for å lykkes i utdanningsprogrammer med en velfungerende og godt forankret

lærlingordning, for eksempel bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

Andelen elever fra Steinkjer som fullfører og består vg1 er på samme nivå som fylket Tall fra Nord-Trøndelag fylkeskommune viser at andelen elever fra Steinkjer kommune som fullfører og

består første året på videregående er tilnærmet lik gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Steinkjer

kommune har ambisjon om på sikt å øke denne andelen gjennom en større målretting av

frafallsforebyggende tiltak i grunnskolen.

Ikke fullført • Elever som fremdeles var i videregående opplæring etter fem år.

• Elever som har fullført hele skoleløpet, men som ikke bestod i et eller flere fag.

• Elever med individuelle opplæringsplaner som ikke førte til yrkes- og studiekompetanse

etter

ordinære læreplaner, men som oppnådde planlagt kompetanse etter egne planer.

• Elever som har sluttet i løpet av femårsperioden

Gjennomføring Eleven eller lærlingen ender opp med

vitnemål, fagbrev eller svennebrev i

løpet av 5/6 år etter påbegynt vg1.

35

75

80

85

90

95

100

2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016

Steinkjer

Nord-Trøndelag

Figur22: Andelen elever som fullfører og består vg1

Andelen elever fra Steinkjer som slutter er omtrent på nivå med gjennomsnittet Andelen elever som slutter på vg1 fra Steinkjer kommune har variert en del de siste fem årene. Det er

ikke kjent hva som er årsaken til at elevene slutter. Dette er det interessant å finne ut mer om for å

målrette forebyggingsarbeidet. I tillegg til de elevene som fullfører og består eller som slutter, er det en

gruppe elever som fullfører skoleåret, men som ikke består i alle fag. Disse elevene er også i

risikogruppen for frafall da mulighetene for studiekompetanse eller fagbrev svekkes når de stryker i ett

eller flere fag.

Figur 23: Andelen elever som slutter på vg1

Nye fraværsregler for videregående opplæring Elever i videregående skole skal møte opp og delta aktivt i opplæringen. Regjeringen innførte en

fraværsgrense på maksimalt 10 prosent i videregående skole fra skoleåret 2016-2017. Elever som har

mer enn 10 prosent fravær i et fag, vil ikke få standpunktkarakter i faget. Hvis eleven har mellom 10 og

15 prosent udokumentert fravær og fraværsårsaken gjør det klart urimelig at eleven ikke skal kunne få

karakter, kan rektor bestemme at han eller hun likevel får karakter. Fraværsgrensen gjelder ikke

dokumentert fravær knyttet til sykdom, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid eller liknende.

Erfaringer så langt viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter at det ble innført

fraværsgrense. Det er for tidlig å si om fraværsgrensene på sikt vil føre til redusert frafall fra

videregående opplæring.

0

1

2

3

4

5

6

2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016

Steinkjer

Nord-Trøndelag

36

8. Kvalitetsarbeid Kvalitetssystemet danner rammene for kvalitetsarbeidet Ansvaret for kvalitetsarbeid er hjemlet i opplæringsloven § 13-10. Kommunen har ansvaret for at

kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. I den forbindelse skal kommunen ha et

forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. I

tillegg skal kommunen ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og

nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører. Som en del av oppfølgingsansvaret skal

det utarbeides en årlig tilstandsrapport knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I Steinkjer

kommune betegnes denne tilstandsrapporten som kvalitetsmelding.

Kvalitetssystem for skolene i Steinkjer kommune ble revidert høsten 2015. Følgende verktøy og

prosesser er sentrale i kvalitetssystemet:

Skolenes ståstedsanalyse

Kommunens kvalitetsmelding

Utviklingsplan (virksomhetsplan)

Tiltaksplan

Dialogmøter skolenivå

Dialogmøte kommunenivå

Sjekkliste/oppfølging av opplæringsloven

Skolebasert vurdering er kjernen i kvalitetsarbeidet Kvalitetsarbeid forstås som det arbeid og de prosesser som har som mål å forbedre skolenes praksis slik

at læringsmiljø og læringsresultater forbedres. En slik forbedring av praksis og resultater benevnes som

kvalitetsutvikling.

Grunnlaget for kvalitetsarbeidet er skolebasert vurdering. Skoleledere har ansvar for å gjennomføre

vurderingen jevnlig, og skoleeiere har ansvar for å påse at den blir gjennomført.

Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og

gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og

de enkelte læreplanene for fag. Skolen må vurdere om konklusjonene i den skolebaserte vurderingen

tilsier endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen, og iverksette endringer og sette

inn nødvendig tiltak i tråd med konklusjonene fra den skolebaserte vurderingen.

Dialogmøter på skolenivå Skoleåret 2016-2017 er det gjennomført dialogmøter på de seks minste skolene: Binde skole, Byafossen

skole, Lø skole, Kvam skole, Ogndal skole og Skarpnes skole. Hovedtema for møtene var læringsmiljø –

trivsel og mobbing. I tillegg skulle skolene velge et tema som var aktuelt for skolen.

Elever, foreldre og ansatte var godt representert ved alle skolene og det var kun ved en av skolene det

manglet politisk representant. Vi møtte engasjerte møtedeltakere som kom med konstruktive innspill til

de temaene som ble tatt opp. Det ble gitt god informasjon om situasjonen ved skolene og hvilke

utfordringer skolene har på disse områdene.

Skolenes egenvalgt tema bærer preg av at det er tema som den enkelte skole er opptatt av, og temaene

er derfor ulike. Generelt sett er dette tema som ikke har direkte forankring i undervisningssituasjon/

klasserom.

Ved å gjennomføre dialogmøte ved halvparten av skolene hvert år, gis det mer rom for individuell

oppfølging. Nytt av året var at tidsrammen var utvidet til tre timer og at den siste halvtimen var avsatt til

oppsummeringsmøte med rektor og en ressursperson fra personalet. I oppsummerings-møtene ble

skolenes utfordringer drøftet og behov for eventuell bistand avklart.

37

I løpet av våren 2017 settes læringsmiljø/trivsel og mobbing opp som tema på rektormøte. På dette

rektormøtet vil erfaringer fra dialogmøtene, forvaltningsrevisjonsrapporten om elevens psykososiale miljø

samt nytt kapittel om skolemiljø settes på sakskartet.

Dialogmøte på kommunenivå I tilknytning til arbeidet med ny, felles kommunedelplan for barnehage og skole i Steinkjer var tema for

årets dialogmøte Framtidas barnehager og skoler i Steinkjer. Ledere i kommunale og private skoler og

barnehager, aktuelle fagforeninger, det kommunale foreldreutvalget, oppvekstsjefen med stab og

hovedutvalget for oppvekst og kultur deltok på møtet. Yngve Lindvig fra LearnLab var innleder. Han

understøttet budskapet i det vedtatte planprogrammet for ny kommunedelplan om at barn og unge vil ha

behov for både fagkompetanse og livsmestringskompetanse når de skal møte ei høyst usikker framtid.

Han understreket også betydningen av at vi må baserer arbeidet på et bredt læringssyn som innebærer

utvikling av hele mennesket.

38

9. Voksenopplæring

Skolen gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap til asylsøkere, arbeidsinnvandrere, inngiftede,

flyktninger i introduksjonsprogram og deltakere i introduksjonsmottaket. Skolen tilbyr

grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne, samt yrkesrettede kurs for arbeidsledige i NAV,

helsenorsk for elever i videregående skole som skal kvalifiseres til fagarbeidere innen helsefag og

grunnskoleopplæring til deltakere fra Verran kommune.

Økende elevtall

Som følge av økt antall innvandrere og opprettelse av asylmottak i kommunen, har elevtallet økt

betydelig de siste årene. Nedleggelse og opprettelse av asylmottak har medført at elevtallet i perioder

har vært noe ustabilt. Forventet stabilt elevtall på rundt 400-430 til samme tid de neste to årene. Det

forventes at elevtallet kan øke på lang sikt. Skolen har elever fra over 30 ulike nasjonaliteter.

Elevene er fornøyd med opplæring og trivsel

Elevundersøkelsen fra de siste tre årene viser at elevene trives godt på skolen. Over halvparten oppgir

høyeste skår på spørsmål om trivsel. I undersøkelsen fra våren 2016 svarer over 96 prosent at de er

meget godt fornøyd med undervisningen. Tallene har vært stabile de fire årene. Under 1 prosent av

elevene oppgir at de blir mobbet. Dette resultatet har også vært stabilt de siste årene.

Fornøyde ansatte

På grunn av endringer i elevtallet har voksenopplæringen hatt større opp- og nedbemanninger de siste

årene. Medarbeiderundersøkelser som gjennomføres annethvert år har likevel vist at ansatte er svært

godt fornøyd med sin arbeidssituasjon. Disse undersøkelsene har over tid vist at de ansatte oppgir å

trives svært godt på jobb og at de er svært godt fornøyd med arbeidsoppgavene og med ledelse av

skolen.

Voksenopplæringen samlokaliseres høsten 2017

Voksenopplæringen er lokalisert på samfunnshuset og i Steinkjerhallen. Det er arbeid i gang med å

utvide og tilpasse lokalene i Steinkjerhallen slik at skolen kan samles der.

Mange elever får grunnskoleopplæring

En betydelig del av den voksne befolkningen mangler grunnleggende ferdigheter. De har rett på

opplæring i deler av fag eller hele fag i henhold til opplæringsloven. De siste årene har det vært et stabilt

elevtall som har fått grunnskoleopplæring. Dette har i all hovedsak vært elever fra språklige minoriteter.

Tabell 12: Grunnskoleopplæring for voksne

2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-2017

Antall elever 37 42 39 39 27 55

Færre voksne får spesialundervisning

Antall voksne som får spesialunderving har vært forholdsvis stabil og lav de siste årene. De fem siste

årene har totalt 8 elever hatt vedtak om spesialundervisning i voksenopplæringen. Skolen tilbyr

uttaletrening i små grupper. Logopeden fra PPT har omtrent 15 deltakere hvert skoleår.

Gode resultater etter introduksjonsprogrammet

Kommunenes introduksjonsprogram skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i

norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Regjeringens målsetting er at minst 55

prosent av deltakerne starter i jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Steinkjer kommune

har mål om at 80 prosent måloppnåelse. Steinkjer har 100 prosent måloppnåelse for deltakere som har

39

utdanningsrettet løp, det er noe lavere for de som har arbeidsrettet løp. Det er også gode resultater målt

ett år etter ferdig introduksjonsprogram.

Det er stor variasjon mellom kommunene i bruken av grunnskoleopplæring for elever i

introduksjonsprogrammet. I Steinkjer har andelen ligget på om lag 50 prosent, og dette er helt i

landstoppen.

Språkprøver

Elever ved voksenopplæringen gjennomfører prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det er type

oppholdstillatelse, tidspunktet for innvilgelse av oppholdstillatelsen og personens alder som avgjør om en

innvandrer har plikt til å gå opp til avsluttende prøve eller ikke. Prøvene arrangeres tre ganger hvert

skoleår.

Prøven i samfunnskunnskap er en digital flervalgsprøve som kandidatene skal avlegge på et språk de

forstår godt. Resultatet på prøven er «bestått» eller «ikke bestått».

Norskprøven består av en skriftlig og en muntlig prøve. Den skriftlige prøven består av delprøver i

leseforståelse, lytteforståelse og skriftlig framstilling. Resultatene på norskprøvene viser oppnådd

språknivå for elevene på ulike delprøver. Det er ikke lenger mulig å stryke på norskprøvene. Resultatene

de siste årene har i stor grad samsvart med resultatene på landsbasis.

Statsborgerprøven er innført fra 2017. Prøven gjennomføres tre ganger hvert skoleår.

40

10. Kulturskole

Kulturskolen ble fra 01.01.2016 organisatorisk lagt sammen med ungdomstjenesten der rektor er

enhetsleder for kulturskole og ungdomstjeneste.

Elevtall

Elevtallsutviklingen i skolen er ganske stabil. Det har vært en jevn økning i våre nye fagområder som

visuell kunst og dans. Innen teatertilbudet har elevtallet gått ned. Årsaken er nok delvis

personalsituasjon, men også konkurranse fra lokale teaterlag. Det er verd å merke seg at andelen av

grunnskolens elever som får kulturskoletilbud er relativ lav. Dette har sammenheng med pris, samt at

det ikke er søskenmoderasjon i skolen. Dette vil være et viktig moment i den videre utviklingen av

skolen, slik at alle får en reell mulighet for deltagelse i kulturskoletilbud. Konkurranse mot private

aktører kan også til en viss grad påvirke søkertallet.

Tabell 13: Kulturskole

Elevtallsutvikling 2013 2014 2015 2016

Elevplasser 492 510 573 544

Elever 425 453 496 473

Under grunnskolealder 22 31 41 37

I grunnskolealder 354 398 427 408

Over grunnskolealder 49 24 28 28

Venteliste (plasser) 80 78 75 51

Tabell 14: Kulturskole

Fagfordeling 2013 2014 2015 2016

Musikk 254 273 287 274

Dans 201 201 230 234

Visuell kunst 21 22 24 28

Teater 16 14 32 8

Innenfor dette elevtallet gir skolen i 2016-2017 tilbud til 9 elever på dagtilbud for voksne, og 16 på

orkestertilbud.

Tabell 2: Kulturskole

Indikator og nøkkeltall 2013 2014 2015 2016

Andel elever i grunnskolen som er elever i kulturskolen 14,5 16 17,1 16

Andel elever i grunnskolen på venteliste 2,5 2 2 1,4

Andel elever som får tilbud i annet enn musikk og dans 1,5 1,3 2,3 1,4

Tabellen over viser at andelen grunnskoleelever med plass i

kulturskolen de siste årene. Det nasjonale målet er minst 30 % dekning

av grunnskolens elever. Tabellen viser også at andelen på venteliste er

noe synkende. Det er mest venteliste innenfor fagområdet musikk, og

spesielt på sang, piano og gitar. Andelen som får tilbud i annet enn

musikk og dans er lav.

41

Tabell 15: Kulturskoletilbud i skolekretsene

Skole Elever Andel av

elevene

(%)

Musikk Dans Kunst Teater

Beitstad skole 32 16,9 30 2

Binde skole 10 11 10

Byafossen skole 25 17,9 7 14 4

Egge barneskole 64 18,7 31 29 3 1

Egge Ungdomsskole 32 10,3 17 14 1

Kvam skole 11 11,5 11

Lø skole 22 13,3 6 15 1

Mære skole 39 15,7 17 15 7

Ogndal skole 4 6,1 3 1

Henning skole 26 28 10 16

Steinkjer skole 75 21,2 31 37 5 2

Steinkjer ungdomsskole 37 8,2 20 11 3 3

Steinkjer Montessoriskole 31 27,7 18 8 4 1

SUM 408 211 161 28 8

Forklaring: Tallene er antall elever i grunnskolealder. Merk at tallene i tabellen fagfordeling inneholder

antall plasser som blir høyere da flere elever deltar på flere tilbud. Elever over og under skolealder

framgår ikke i denne tabellen.

Skolen samarbeider med mange ulike aktører Skolen har samarbeid om salg av tjenester til Steinkjer skole, Lø skole og Ogndal skole. Kulturskolen har

fra høsten 2016 initiert et prosjekt med "Blås i skolen" som er prøvd ut ved Mære skole, Steinkjer skole

og Egge barneskole. Elevene på 3.-4. trinn får korpsopplæring i skoletid. Opplæringen dekker

kompetansemål innenfor hovedområdet musisering. Prosjektet går over seks uker ved hver skole. I

tillegg samarbeider kulturskolen om stillingsressurser med nabokommunene Inderøy og Verran.

Kulturskolen leder korpsforum som har representanter fra alle

skolekorpsene i kommunen. Skolen har samarbeid om

aspirantopplæring og dirigent til Egge skolekorps, Beitstad skolekorps,

Steinkjer skolekorps og Binde skolekorps. I tillegg selger kulturskolen

dirigenttjenester til Steinkjer janitsjar og Beitstad hornmusikk. Totalt

salg til korpsene utgjør 116 prosent stilling.

Korpsforum leder prosjektet "Steinkjer regionale ungdomskorps" der

kulturskolen administrerer driften. Skolen samarbeider også med

Musikktjenesten i Nord-Trøndelag om dette tilbudet.

Kulturskolen har tett samarbeid med Hilmarfestivalen og arrangerer

sammen med festivalen kurs og opplevelser for 900 skolelever hver

høst.

Kulturskoleutvikling Steinkjer kulturskole er valgt ut som en av 50 kulturskoler som skal få bistand av veilederkorps fra Norsk

kulturskoleråd. Veilederkorpset skal bistå kommunene i det videre implementeringsarbeidet av den nye

rammeplanen for kulturskolen "Mangfold og fordypning."

Den kulturelle skolesekken (DKS) Kulturskolen har en aktiv og viktig rolle som aktør i kulturlivet i kommunen. Kulturskolens rektor er

koordinator for den Kulturelle skolesekken (DKS), og leder kulturforum som består av kulturkontaktene

ved alle skolene, representant for biblioteket og kulturadministrasjonen. Tilbudet er variert og dekker alt

fra kulturarv, via lokalkultur/historie og litteratur til konserter og sceneproduksjoner. Kommunen får

mange gode produksjoner fra fylkeskommunens abonnementsordning. Lokale tiltak i kommunens plan for

DKS blir årlig evaluert med tanke på å tilby gode tilbud til alle grunnskolene i kommunen.

42

Andre samarbeidsprosjekter opp mot kulturlivet som kan nevnes er:

Ungdommens kulturmønstring; Arena for framførelse/visning for kulturskoleungdom.

Krafttak for sang; Nettverksprosjekt med formål om å fremme sanginteressen i hele kommunen

Lokaliteter Kulturskolen har lenge signalisert at skolen er "trangbodd" på Dampsaga,

og det er behov for større areal til gruppeundervisning. Kulturskolen har

behov for ekstra dansesal, større musikkrom, kunstlokaler og lagerplass,

samt tilgang til gode scenelokaler som i dag på Saga og Høvel'n i

Dampsaga kulturhus.

Kommunestyret vedtok i juni 2015 at lokalene i samfunnshuset skal

tilpasses til kulturskolen. I den videre prosessen er det viktig å sikre at

skolen får fremtidsrettede og funksjonelle lokaler for sin virksomhet når

lokalene i samfunnshuset skal tilpasses. I denne sammenhengen må det

også avklares forhold knyttet til organisering og prioritering av tilbud.

Høye betalingssatser Betalingssatsene i Steinkjer er høye sammenlignet med andre kommuner.

I den videre utviklingen av Kulturskolen er det ønskelig å vurderes om det er mulig å fryse eller redusere

betalingssatsen og innføre en moderasjonsordning. En bør også se om det er mulig å harmonisere

satsene mellom Steinkjer og Verran kommuner før kommunesammenslåing i 2020.

Kommune Steinkjer Levanger Stjørdal Namsos Inderøy Verran

Pris Kr 3.670 Kr 2.800 Kr 3.590 Kr 4.000 Kr 2.980 Kr 2.600

Søskenmod. Nei Nei Ja Ja Ja Ja

43

11. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

PPT er Steinkjer kommunes rådgivende og sakkyndige instans i forhold til å sikre barn, unge og voksne

med særlige behov, rett til opplæring og hjelp etter opplæringsloven. PPT sitt mandat er todelt. For det

første skal tjenesten hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, for å

legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. For det andre skal PPT sørge for at det

blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.

Personalgruppa I PPT er det fokus på å ha en personalgruppe med ulik erfaringsbakgrunn og spisskompetanse. Dette er

nødvendig for å sikre en kvalitativt god saksbehandling. Videre er PPT avhengig av at de ansatte har

erfaring fra arbeid i tjenesten. Personalgruppen vurderes å være hensiktsmessig sammensatt, og har

samlet den kompetanse og erfaring som kreves i jobben. Stabilitet i tiden framover vil fortsatt være en

viktig faktor for at PPT skal kunne gjøre en jobb som er med på å fremme barn og unge sin utvikling,

med den effektiviteten som kreves for å håndtere en stor saksmengde.

Saksbehandlingstiden er stabil over tid Den store saksmengden i PPT er fortsatt en utfordring for kommunen, og antallet aktive saker holder seg

relativt stabilt. Saksbehandlingstiden var ved årsskiftet i samsvar med gjeldende rett. Det man ser er at

saksbehandlingstiden øker i vårhalvåret, og reduseres i høsthalvåret. Dette har sammenheng med at PPT

skriver nye sakkyndige vurderinger i perioden februar til mai, for barn som har spesialpedagogisk hjelp

eller spesialundervisning.

Lengste saksbehandlingstid var seks måneder i 2016. Antall henvisninger til PPT har vært forholdsvis

stabil de siste årene, fram til 2016. Det siste året har det vært en markant nedgang i antall henvisninger.

2017 vil vise om dette er en trend eller ikke. Færre saker vil kunne øke handlingsrommet for arbeid i

både individ- og systemsaker.

Tabell 16: PPT

Indikator og nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Antall aktive saker 522 482 510 489 501 488

Antall henvisninger 156 126 167 134 140 97

Lengste saksbehandlingstid 10 mnd. 10 mnd. 5 mnd. 5 mnd. 6 mnd. 6 mnd.

Prosjektansvar for Ressursteam oppvekst I 2014 startet prosjektet Ressursteam oppvekst, som er et av

tiltakene i Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i

barnehagen og spesialundervisning i skolen. Ressursteamet

arbeider med komplekse utfordringer knyttet til

atferd/læringsmiljø i barnehage og skole. Deltakere er ansatte

fra PPT, barnevern og stab oppvekst. Prosjektet er evaluert som

en del av nevnte strategi, og videreføres ut 2018 etter å ha

mottatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen.

44

Samhandling med skolene PPT er organisert på en slik måte at hver skole har sin egen kontaktperson fra PPT. Skolekontaktene

samarbeider tett med ledelsen på skolene, herunder spes.ped. koordinatorer. Ved å ha faste

møtepunkter og innarbeidede rutiner vil skolekontaktfunksjonen bidra til samarbeidet mellom PPT og den

enkelte skole. Dette gjelder både i forhold til saker på individnivå, og saker som omhandler læringsmiljø.

Fra 2015 har skolekontaktene deltatt sammen med spes.ped. koordinator, rektor, rådgiver stab oppvekst

og enhetsleder PPT på årlige møter der samhandling i forhold til spesialundervisning er en del av

innholdet. I tillegg diskuteres aktuelle tema som inkludering, psykisk helse og ledelse.

Fokus på lesing og skriving En stor andel av henvisningene til PPT er knyttet til lese- og skrivevansker. Dette er høyfrekvente

vansker, og en eller flere elever i hver klasse vil ha utfordringer knyttet til lesing og skriving. Vanskene

kan få store konsekvenser for de elevene det gjelder om ikke riktige tiltak blir satt inn.

Gjennom programmet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) får lærerne i kommunen økt

kompetanse på kartlegging og tiltak i forhold til lesing. For PPT er det viktig at denne kompetansen

utnyttes i førhenvisningsfase og i utredning av lese- og skrivevansker. Dette blir et av fokusområdene i

tjenesten framover. PPT vil styrke sin kompetanse på området internt, og samtidig arbeide sammen med

stab oppvekst og skolene for at det skal settes inn riktige tiltak så tidlig som mulig.

For å avlaste PPT og bidra til raskere saksbehandling vil kartlegging av lese- og skrivevansker i større

grad kan gjennomføres på skolenivå. Nøkkelpersoner på skolene får denne våren opplæring og eventuelt

sertifisering i bruk av kartleggingsverktøyet Logos. PPT vil bidra med koordinering og veiledning

underveis.

Samarbeid med eksterne instanser PPT har fokus på tverrfaglig samarbeid også eksternt. Samarbeidspartnere utenfor kommunen er blant

annet Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Her har det de senere årene vært flere prosjektsamarbeid for å videreutvikle samhandlingene mellom

kommune og helseforetak – til det beste for barn- og unge.

45

12. Hovedutfordringer

Med bakgrunn i status og de vurderinger som er gjort, er det noen hovedutfordringer som peker seg ut.

Noen av disse utfordringene gjelder generelt for skolesektoren, mens andre er mer spesifikke for skolene

i Steinkjer. Utfordringene vurderes også å være noe ulik mellom skolene.

Nedenfor er det opplistet hovedutfordringer kategorisert ut fra oppbyggingen av kvalitetsmeldingen:

Læringsmiljø

• Håndtere komplekse enkeltsaker relatert til mobbing og uønsket atferd

• Skape gode relasjoner mellom elevene og mellom elever og voksne i skolen

Spesialundervisning

• Sikre god kvalitet på og effekt av spesialundervisningen

• God tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning

Læringsresultat

• Enkelte skoler har over tid gjennomgående lave læringsresultater

• Elevene ved noen av skolene har for dårlige grunnleggende digitale ferdigheter

• Skape en læringsfremmende vurderingskultur

Psykisk helse

Skolene opplever i enkeltsaker at elever og skole ikke får tilstrekkelig bistand fra hjelpetjenester

Skolene har ikke kompetanse og kapasitet til å bistå barn og unge med psykiske vansker

Overgang til/gjennomføring av videregående opplæring

• For mange elever har ikke tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter etter grunnskolen

• Enkeltelever har for høyt fravær i grunnskolen

Kvalitetsarbeid

• Å gi tilstrekkelig støtte fra kommunenivået i arbeidet med utvikling av den enkelte skole

• Tilstrekkelig ledelsesressurs til pedagogisk utviklingsarbeid

• Å lede kollektive utviklingsprosesser ved den enkelte skole

• Å få alle ansatte til å ta aktivt del i det profesjonelle læringsfelleskapet for å videreutvikle skolen

46

13. Tiltaksplan 2017-2018

Med bakgrunn i skisserte hovedutfordringer er det noen satsningsområder og tiltak som peker seg ut som

sentrale i tiden framover. Tiltaksplanen konkretiserer tiltak som skal bidra til å utvikle "Steinkjerskolen",

og gir føringer for ressursbruken i 2017-2018 innenfor den økonomiske rammen som er og blir vedtatt.

Det er oppvekstsjefen som er ansvarlig for oppfølging av tiltaksplanen. Tiltaksplanen skisserer tiltak på

utvalgte områder. Dette innebærer tiltak som omfatter alle eller flere av skolene. Tiltakene er kort

beskrevet, og målgruppe og tidsrom er opplistet for hvert tiltak.

1. Læringsmiljø

Nr. Tiltak Målgruppe Tidsrom

1.1 Ressursteam oppvekst (prosjekt ut 2018)

- støtte og veilede skolene i arbeidet med enkeltsaker

knyttet til atferd og mobbing

Alle skolene 2017-2018

1.2 LP-programmet

- Nettverk for LP-skolene (halvårlig)

Deltagerskoler 2017-2018

1.3 Relasjonskompetanse

- Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på

utvikling av gode relasjoner mellom elever og

mellom lærer og elev

Alle skolene 2017-2018

1.4 Revidere plan for elevenes psykososiale miljø

- Jf. nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven,

informasjon/opplæring for ansatte

Alle skolene

PPT

Høst 2017

1.5 Elevseminar

- Skolering i elevrådsarbeid

- Elevmedvirkning i skoleutvikling

Elevrådene

Ungdomsrådet

Høst 2017

1.6 Samarbeid skole - heim

- Skolestarterforeldremøte

- Foreldreaktiv skole

Foresatte 1. trinn

Foresatte 1. og 8.

trinn

2017-2018

2. Spesialundervisning

Nr. Tiltak Målgruppe Tidsrom

2.1 Skolevise møter spes.ped. skole/PPT/stab

- Status, målsetting og gjennomgang av aktive saker

- Oppfølging av årshjul i spes.ped.retningslinjer

Alle skolene

PPT

Vår 2018

2.2 Nettverk for spes.ped.koordinatorer

- Kvalitetsutvikling i tiltakskjeden

Alle skolene

PPT

2017-2018

2.3 Evaluering/revidering av ressursfordelingsmodell

- Evaluering av ny ressursfordelingsmodell for

spesialundervisning

Alle skolene Høst 2017

3. Læringsresultat

Nr. Tiltak Målgruppe Tidsrom

3.1 Lese- og skriveutvikling

- Oppfølging av implementeringsplan for SOL

- Nettverk for lese- og skriveveiledere ved skolene

- Plan for satsing på skriveopplæring

Alle skolene

PPT

2017-2018

3.2 Kartlegging av lese- og skrivevansker på skolenivå

- Opplæring og sertifisering i bruk av Logos

Alle skolene

PPT

2017-2018

3.3 Nettverk for begynneropplæring

- God faglig og sosial skolestart

Alle barneskolene 2017-2018

47

3.4 Realfagskommune

- Nettverk barnehager og 1.-4. trinn (ut 2017)

- Newtonrommet

- Felles plan for realfagstiltak i kommunen

Alle skolene 2017-2018

3.5 Kompetanse for kvalitet

- Videreutdanning iht. skolenes kompetanseplaner

Alle skolene 2017-2018

3.6 Vurdering for læring

- Nettverk for skoleledere og ressurslærere, faglig

påfyll og erfaringsdeling

- Utvikle den enkelte skoles lærings- og

vurderingskultur

Alle skolene 2017-2018

3.7 Utvikling av digitale verktøy

- Innføring av nytt skoleadministrativt system

- Utstyrsoppgradering i henhold til investeringsplan

Alle skolene

2017

2017-2018

3.8 Kompetanseheving IKT

- Gjennomføring av opplæringsplan for Inntroskolen

- Utvikle og gjennomføre plan for implementering av

IKT-plan.no

Alle skolene 2017-2018

4. Psykisk helse

Nr. Tiltak Målgruppe Tidsrom

4.1 Kompetanseheving

- Kurs og skolebasert kompetanseutvikling

Alle skolene 2017-2018

4.2 Tverrfaglig samhandling

- Etablere og utvikle gode rutiner og systematisk

samarbeid med hjelpetjenester

Alle skolene 2017-2018

5. Overgang til/gjennomføring av videregående opplæring

Nr. Tiltak Målgruppe Tidsrom

5.1 Fraværsprosedyre

- Oppfølging av fraværsprosedyren

- System for fraværsregistrering

Alle skolene

Høst 2017

6. Kvalitetsarbeid

Nr. Tiltak Målgruppe Tidsrom

6.1 Oppfølging av kvalitetssystem

- Bistand i skolebasert vurdering

- Oppfølging av 1310.no

Rektorene 2017-2018

6.2 Skolebasert vurdering og skoleutvikling

- Støtte og oppfølging fra kommunenivået

- Kompetanseheving i å lede kollektive prosesser

Oppvekstsjef

Skoleledere

2017-2018

6.3 Ressurser til skoleledelse

- Revidering av ressurstildelingsmodell

Skoleledere Høst 2017

6.4 Ny kommunedelplan barnehage og skole 2018-2021

- Framlegging av plan, høring og vedtak

- Implementering

- Utvikling av profesjonsfellesskapet gjennom

partsamarbeidet

Alle skolene 2017-2018