kvalitetsmelding for barnehage og skole...kvalitetsmelding for barnehage og skole 2017 haugesund...

KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGE

OG SKOLE

Haugesund

kommune

2017

KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGE OG SKOLE 2017

Haugesund kommune Side 1

Innhold 1. Innledning....................................................................................................................................... 3

2. Barnehagedata .............................................................................................................................. 5

2.1 Oversikt over antall barnehager .................................................................................................................... 5

2.2 Oversikt antall barn i barnehage ................................................................................................................... 5

2.3 Oversikt ansatte i barnehage ........................................................................................................................ 6

2.4 Svømming ..................................................................................................................................................... 6

3. Skoledata ........................................................................................................................................... 7

3.1 Oversikt årstimer til ordinær undervisning og spesialundervisning for 2012 – 2017 ...................................... 7

3.2 Overgang til og gjennomføring av videregående opplæring .......................................................................... 8

3.3 Svømming ................................................................................................................................................... 11

3.4 SFO – tilbudet i Haugesund ........................................................................................................................ 11

3.5 Friskoler ...................................................................................................................................................... 12

4.Læringsresultater............................................................................................................................. 12

4.1 Læringsresultater ........................................................................................................................................ 12

4.2 Nasjonale prøver i lesing 5. trinn og 8. trinn ................................................................................................ 12

4.3 Nasjonale prøver i regning 5. trinn og 8. trinn ............................................................................................. 14

4.4 Nasjonale prøver engelsk på 5. og 8. trinn .................................................................................................. 15

4.5 Eksamens- og standpunkt karakterer norsk, matematikk og engelsk ......................................................... 16

4.6 Grunnskolepoeng ........................................................................................................................................ 18

5.Elevenes læringsmiljø ..................................................................................................................... 20

5.1 Elevundersøkelsen ...................................................................................................................................... 20

5.2 Olweusundersøkelsen ................................................................................................................................. 21

5.3 Ny §9 A i opplæringsloven .......................................................................................................................... 22

6. Kvalitet og utvikling i barnehage og skole .................................................................................. 24

6.1.1 Folkehelse ................................................................................................................................................ 24

6.1.2 Stafettloggen (Bedre tverrfaglig innsats) .............................................................................................. 24

6.1.3 Kompetanse for mangfold .................................................................................................................... 24

6.1.4 Realfagsstrategi ................................................................................................................................... 25

6.2 Skole ........................................................................................................................................................... 25

6.2.1 Oppfølging av Kvalitetsårshjulet – forsvarlig system opplæringsloven §13-10 .................................... 25

6.2.3 Strategiplan for Haugesundskolen 2014 – 18 .......................................................................................... 25

6.2.4 Kompetanseheving .............................................................................................................................. 26

6.2.5 IKT - Digitalisering ................................................................................................................................ 26

6.2.6 Relasjonsbasert klasseledelse ............................................................................................................. 26

6.2.7 Alle med ............................................................................................................................................... 26

6.2.8 Two Teachers ...................................................................................................................................... 27

6.1.9 Miljø holdninger .................................................................................................................................... 28

6.3 Barnehage ................................................................................................................................................... 29

6.3.1 Kompetanse og kvalitet i barnehagen. ..................................................................................................... 29



6.3.2 Kompetanse ......................................................................................................................................... 29

6.3.3 Kvalitet ................................................................................................................................................. 29

6.3.4 Samarbeid med Pedagogisk psykologisk tjeneste og barns rett til spesialpedagogisk hjelp §§ 19a og c

...................................................................................................................................................................... 29

6.3.5 Forskrift om ny rammeplan for barnehagen innhold og oppgaver ........................................................ 30

6.3.6 Pedagogisk ledelse, -barnehagen som lærende organisasjon............................................................. 30

6.3.7 Om realfag, lek, vurdering og tiltak i barnehagen................................................................................. 31

6.3.8 Realfag ................................................................................................................................................ 31

6.3.9 Lek ....................................................................................................................................................... 32

Sagatun barnehage ........................................................................................................................................... 33

6.3.8 Barnehagens verdigrunnlag om vennskap, fellesskap og mobbeatferd ............................................... 34

Solandsbakken barnehage – realfag ................................................................................................................. 35



1. Innledning Kvalitetsmeldingen gir en tilbakemelding om drift og status for barnehage og skole i Haugesund kommune for 2017. Meldingen beskriver satsingsområder og gir en vurdering av tiltak som er gjennomført i løpet av 2017. Det ligger også inne forslag på tiltak som gir retning for videre utvikling av barnehagene og skolene i Haugesund i 2018. Opplæringsloven §13-10 fastsetter at kommunene plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen (skolen). Den årlige tilstandsrapporten skal drøftes politisk av skoleeier, dvs. og rapporten skal omtale læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring av videregående opplæring. I Haugesund er tilstandsrapporten en del av kvalitetsmeldingen. Barnehageloven med forskrifter og opplæringsloven med forskrifter er nasjonale styringsdokumenter som er forpliktende for henholdsvis barnehagene og skolene. I tillegg vil meldinger til Stortinget være førende for utviklingsarbeidet innen barnehage- og skoleområdet. Ny rammeplan for innhold og oppgaver i barnehagen ble gjort gjeldende fra 1.august 2017. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Implementeringen av den nye rammeplanen er et langsiktig og kontinuerlig arbeid som skal vare over tid. Alle nivå i barnehagesektoren skal bidra til at rammeplanens intensjoner blir iverksatt og realisert. Det går en «rød tråd» fra formålsparagrafen og rammeplanen til nasjonale og lokale tiltak, strategier og satsinger. Meld.St.19 Tid for lek og læring- Bedre innhold i barnehagen kom i 2016 med klare ambisjoner om å utvikle innholdet i barnehagetilbudet slik at alle barn får et tilbud av god kvalitet. For barnehagene i Haugesund er det utviklet en strategiplan for implementering av ny forskrift til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Strategien bygger på Meld.St.19 - Tid for lek og læring og den reviderte strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022 Kompetanse for framtidens barnehage. En ny kvalitetsplan og revidert strategiplan for kompetanse vil bli utarbeidet i 2018. I Kvalitetsmeldingens kapittel 6 – Kvalitet og utvikling barnehage og skole vil dette bli nærmere beskrevet. Skolene i Haugesund er inne i siste fase av strategiplanen, og det vil bli gjennomført evaluering våren 2018. Evalueringen med tilbakemelding fra elever, foreldre, lærere og skoleledere vil gi signaler om satsingsområder i ny strategiplan for Haugesundskolen. Dette må sees i sammenheng med nasjonale føringer gjennom fagfornyelsen av Kunnskapsløftet, IKT-satsingen og Haugesund som realfagskommune. Bystyret vedtok i budsjettperioden 2018 - 21 et digitalt løft for Haugesundskolen. Fra høsten 2018 vil alle elevene i grunnskolen ha tilgang til egen digital enhet. Overordnet IKT-strategi er vedtatt, og i løpet av våren 2018 vedtas strategisk kompetanseplan der IKT-satsingen inngår. Samtidig vil det bli utarbeidet detaljerte kompetanseplaner, rutiner og retningslinjer for å støtte opp om IKT - satsingen i læringsarbeidet. Haugesund har fått innvilget sin søknad om å bli realfagskommune fra høsten 2018. Dette blir beskrevet nærmere i kapittel 6 – Kvalitet og utvikling barnehage og skole.

Kunnskap er nøkkelen til fremtiden, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som helhet. Utdanning gir muligheter for alle. Det gir barn og unge mulighet til å skape seg et godt og trygt liv, til å bli aktive deltakere i samfunnet, og til å skaffe seg gode, trygge jobber.

Barnehagen og skolen må gi barn og unge den dannelsen og utdannelsen de trenger for å mestre fremtiden. Barnehager og skoler er sosiale fellesskap som formidler og utvikler de grunnleggende verdiene samfunnet vårt er tuftet på. Alle barn og elever skal oppleve tilhørighet og likeverd i barnehagen og på skolen.



Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet. Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Dagens fag skal beholdes, men innholdet skal fornyes. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. De praktiske og estetiske fagene styrkes, og det satses på mer kreativitet i skolen og at elevene skal lære på nye måter. Ny overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen ble fastsatt 1.september 2017, men er formelt ikke iverksatt. Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Overordnet del gir retning for opplæringen i fag, og alle fag skal bidra til å realisere opplæringens brede formål. Våren 2017 kom Meld.St.21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen med klare tiltak for tidlig innsats og redusere forskjeller mellom skoler og kommuner. Lovfesting av tidlig innsats i lesing, skriving og regning på 1. – 4. trinn, plikt for skolen til å samarbeide med skolehelsetjeneste, barnevern og andre kommunale tjenester om oppfølging av elever, styrking av spesialundervisningen gjennom økt kompetanse og flere pedagoger i barnehagen er noen av tiltakene.

Det er verdt å merke seg at Haugesunds arbeid med stafettloggen er trukket frem i stortingsmeldingen som et positivt tiltak for å være tidlig ute og tett på i læringsarbeidet. Regjeringen har oppnevnt en ekspertgruppe som ledes av professor Thomas Nordahl for å gjennomgå spesialundervisningen i norsk skole. Det er store forventninger til ekspertgruppens rapport som kommer i april 2018. Stortingsmeldingen bebudet ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen, og ordningen trådde i kraft høsten 2017. For at kommunene skal få sin del av de statlige midlene er det krav om at skoleeiere og universitet og høyskole må samarbeide i nettverk.

Desentralisert kompetanseutvikling er en viktig del av Nord-R-samarbeidet (mangeårig samarbeid mellom kommunene i Nord-Rogaland og nettverket har valgt Høgskolen på Vestlandet (HVL) som sin hovedsamarbeidspartner. Ordningen med desentralisert kompetanseutvikling vil bli utvidet til også å gjelde barnehagene.

Barnehagen og skolen må gi barn og unge den dannelsen og utdannelsen de trenger for å mestre fremtiden. Barnehager og skoler er sosiale fellesskap som formidler og utvikler de grunnleggende verdiene samfunnet vårt er tuftet på. Alle barn og elever skal oppleve tilhørighet og likeverd i barnehagen og på skolen. Meld.St.21



2. Barnehagedata Tall/ data er i hovedsak hentet fra BASIL, som er Utdanningsdirektoratet sitt rapporteringssystem for barnehage. Barnehagene skal rapportere utvalgte data i årsmelding per 15.desember hvert år. 2.1 Oversikt over antall barnehager

2013 2014 2015 2016 2017 Antall barnehager 35 35 36 35 36

Antall ordinære kommunale barnehager

6 6 6 5 5

Andel kommunalt tilbud (jf. kostra) 11,4% 11,2% 11,2% 11,9%

Antall ordinære ikke-kommunale barnehager

24 24 25 29 30

Antall familiebarnehager 6 6 6 5 3

Antall åpne barnehager 1 1 1 1 1

Tre familiebarnehager er i løpet av året gjort inaktive, men har fremdeles godkjenning. To familiebarnehager er tilknyttet ordinær barnehage. 2.2 Oversikt antall barn i barnehage Barnehagestatistikken gir informasjon om utviklingen i antall barn i barnehager. Grunnlaget baserer seg på årlig melding per 15.desember. Tallene er hentet i fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/antall-barn-bhg-alder/

2013 2014 2015 2016 2017 Antall barn totalt (0-6 år) 2 005 1 991 2008 1981 1947

Antall barn i kommunale barnehager (0-6 år)

232

Antall barn 1-5 år 1 983 1 966 1 958 1944 1904

Antall barn 3-5 år 1 305 1 279 1 274 1247 1205

Antall barn 1-2 år 678 687 684 697 699

Antall minoritetsspråklige barn 298 324 342 333 312

Antall barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven

91 97 118 112 85

Årstimer spes.ped hjelp med spesialpedagog

10 874 13 780 15 713 15 535 13148

Årstimer spes.ped hjelp med miljøressurs

86 522 87 075 96 003 71910

Dekningsgraden på barnehagetilbud øker, men tallene viser en svak nedgang i antall barn i barnehage. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage på landsbasis er økende, men for Haugesund gjelder at andelen har gått ned siden 2014. For Haugesund gjelder at andel barn med rett til spesialpedagogisk hjelp er synkende fra 2015, men likevel høyere enn landet ellers 3% vs 4,3 %. Nedgangen er i tråd med målene i Haugalandsløftet samt omorganiseringen i 2012 hvor miljøressursene ble tilknyttet Haugesund Kommune og Pedagogisk støtteenhet.

https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/antall-barn-bhg-alder/

https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/antall-barn-bhg-alder/



2.3 Oversikt ansatte i barnehage

2013 2014 2015 2016 2017 Andel årsverk styrere og pedagogiske ledere med dispensasjon

0,7%

Andel barnehagelærere (iht årsverk) 37,8 % 39,2 % 39,8 % 39,8 % 38,4 %

Andel barne- og ungdomsarbeidere 27,1 % 30 % 35,3 % 35,3 % 19,27%

Andel menn totalt 8,3 % 7,9 % 7,9 % 7,9 % 8,7 % Tabellen viser oversikt i prosent.

Andel barnehagelærer/ pedagogiske ledere øker i barnehagene samtidig som dispensasjon fra krav om utdannelse for pedagogisk leder går ned, 0,2 %. Tabellen viser at 8,7 % menn er ansatt i alle barnehagen i Haugesund kommune. Bystyret gjorde 19.04.17 et vedtak om å oppnå en andel på 20 % menn i barnehagene, som er det gjeldende nasjonale målet pr i dag. Bystyret ba Rådmannen legge frem en sak med forslag til tiltak som skal sikre en bedre kjønnsbalanse i barnehagene. En ble bedt om å vurdere et samarbeid med Høgskolen Vestlandet for å kunne rekruttere menn som er under utdanning til å bli barnehagelærere etter endt utdanning. På grunn av kapasitet i virksomheten foreligger ikke saken, men det er en bevisst praksis ved rekruttering av nye ansatte til de kommunale barnehagene at en fremholder å ansatte menn om de er kvalifisert til stillingene. Det skal for 2018 utarbeides en plan hvor det vil være et mål å ha et samarbeid også med andre utdanningsinstitusjoner enn høyskole da virksomhet for barnehage er av den oppfatning at rekruttering må skje før høyskolestudier. Antall barn per ansatt i 2017 er 6,4 i private barnehager og 6,3 i kommunale. 2.4 Svømming Barnehage Midler til svømmeopplæring for barnehage er bevilget gjennom statsbudsjett, og forvaltes av Utdanningsdirektoratet og Fylkesmennene. Tilskuddet skal bidra til at kommunen kan gjennomføre tiltak for å gi barn i alderen 4-6 år i kommunale og private barnehager tilstrekkelig svømmeopplæring slik at barna blir trygge i vann. Tiltak 2017

3. Haugesund Kommune ved barnehageadministrasjonen søker nasjonale midler til svømmeopplæring i samarbeid med Haugesund svømmeklubb.

4. Barnehagene disponerer Håvåsen skole sitt svømmebasseng. Vurdering Haugesund Kommune ved barnehageadministrasjonen mottok nasjonale midler og har et godt samarbeid med Haugesund svømmeklubb om opplæringen. Kommunen har mottatt tilskuddet i to år, og har tilbudt svømmeopplæring til 5-åringer. Det er 14 ulike barnehager som har benyttet seg av muligheten en eller flere ganger, og det er ulike barn som har deltatt i hver runde med opplæring. Fokus er på barnas sikkerhet, ferdigheter og øvelser for å gjøre dem trygge i vann, samt videreutvikle vanntrygghet og flyteteknikker. Det er ikke satt av midler til svømmeopplæring for barn i barnehage i kommunens vedtatte budsjett eller økonomiplan. Når det gjelder politisk innspill i forhold til et samarbeid med Høyskolen på Vestlandet om svømmeopplæring for barn i barnehage har ikke de per i dag ressurser til å samarbeid med Haugesund Kommune og virksomhet for barnehage. Tiltak 2018

Haugesund Kommune ved barnehageadministrasjonen søker nasjonale midler når disse blir utlyst videre framover. Det er også avklart med Haugesund svømmeklubb at samarbeid om opplæringen kan fortsette.



3. Skoledata 3.1 Oversikt årstimer til ordinær undervisning og spesialundervisning for 2012 – 2017

Denne oversikten tar utgangspunkt i data som skolene har rapport til Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 1.oktober hvert år. GSI-tallene viser jevne elevtall siden året før (pluss 8 elever), og jevne klassetall. Lærer-årsverk til ordinær undervisning går ned med ca. 2 årsverk (fra 234 til 232) fra året før, mens lærer-årsverk til spesialundervisning går opp med ca. 4 årsverk (fra 59,5 til 63,6). Totalt går årsverk til undervisningspersonale (både undervisning og andre oppgaver) ned med ca. 1,5 årsverk fra året før (fra 362,8 til 361,3). Elever med spesialundervisning får en svak nedgang fra året før og er nå på 9,1 % av elevene. Fra 2014 har årsverk til undervisningspersonale (undervisning og andre oppgaver) gått ned med ca. 13,5 årsverk (ned fra 374,8 til 361,3), hvorav årsverk til ordinær undervisning står for ca. 10 av disse (ned fra 242 til 232).

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Elevtall 4 214 4 154 4263 4277 4259 4267

klassetall 188 188 187 190 190

Årsverk undervisningspersonale til undervisning og andre oppgaver

358,7 368,3

374,8

367,8 362,8 361,3

Årsverk ordinær undervisning 226 231 242 239 234 232

Antall elever med spesialundervisning

275 6,5 %

311 7,5 %

361 8,5%

378 8,8%

396 9,3%

390 9,1%

Lærer-årsverk spesialundervisning 63 64 60 56,5 59,5 63,6

Assistentårsverk spesialundervisning

60 66 61 61 63 67

Antall elever med særskilt norskopplæring

403 9,6%

403 9,7%

441 10,3 %

402 9,4%

401 9,4%

428 10,0%

Lærer årsverk særskilt norskopplæring

16 17 16 17 15 16

Årsverk morsmål, tospråklig, ekstra ressurser sidemål, punktskrift, tegnspråk m.m.

13 13 14 12 13 12

Årsverk undervisningspersonale andre oppgaver

41 44 43 43 41 38



3.2 Overgang til og gjennomføring av videregående opplæring Overgang fra ungdomsskole til videregående skole

Tabellen viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring samme året som elevene er uteksaminert fra grunnskolen. Haugesund kommune har de siste årene ligget noe høyere enn fylket og nasjonalt. Valg av studieretning Fordeling av vg1-elever på yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram

Kommune 2015/16 2016/17 2017/18 ST YF ST YF ST YF

Sandnes 49,0 51,0 51,1 48,9 55,6 44,4

Stavanger 62,9 37,1 65,2 34,8 65,9 34,1

Haugesund 47,3 52,7 52,5 47,5 49,2 50,8

Suldal 45,7 54,3 44,2 55,8 44,4 55,6

Sauda 48,5 51,5 42,6 57,4 38,5 61,5

Tysvær 37,8 62,2 33,5 66,5 44,3 55,7

Karmøy 37,8 62,2 43,9 56,1 42,3 57,7

Vindafjord 33,7 66,3 39,6 60,4 43,2 56,8

Rogaland 48,3 51,7 51,8 48,2 51,9 48,1

Tabellen viser fordelingen av elever på vg1 yrkesfaglig- og studieforberedende utdanningsprogram kommunevis. Tabellen gjelder elever som er tatt inn for skoleårene 2015/16 til 2017/18. Fra 2016/17 ble media og kommunikasjon studieforberedende utdanningsprogram. Det er mulig at noe av økningen for studieforberedende i 2016/17 for Haugesund kan komme av dette. Det er imidlertid en nedgang i 2017/18. En må følge registreringen over flere år for å se hvordan dette utvikler seg.



Fullført og bestått vg1

Tabellen viser andel elever som fullfører og består vg 1. Haugesund har hatt en positiv utvikling fra 2009/10 og frem til 2015/16 der Haugesund ligger høyere enn Rogaland og landet Gjennomført og bestått videregående opplæring etter fem år

2007 2008 2009 2010 2011 Haugesund 73 71 73 73 77

Karmøy 70 74 73 76 75

Sauda 73 73 76 76 77

Sandnes 73 73 74 71 73

Tysvær 70 76 78 78 79

Stavanger 70 74 74 74 74

Rogaland 72 73 73 74 75 Tabellen viser andelen i prosent som har gjennomført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år for elever som startet videregående opplæring i 2007,2008,2009, 2010 og 2011. Tall merket med rødt er verdier som er lavere enn gjennomsnittet i Rogaland. Kilde SSB.

Tabellen viser at Haugesund har ligget rundt snittet for Rogaland når det gjelder andel elever som har gjennomført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Det er et uttalt nasjonalt mål å øke andelen elever som gjennomfører og består videregående opplæring med 5 %. Elever som fullfører sin skolegang, har bedre forutsetninger for å lykkes i videre utdanning og yrkesliv. For Haugesund kommune sin del betyr det at hvert år skal ca. 20 flere elever fullføre videregående opplæring. Det er en gledelig utvikling at 16 flere elever fra Haugesund har gjennomført det siste året. Haugesund kommune ønsker å forebygge i tidlig alder. Flere av de som dropper ut av videregående opplæring, har hatt et gjennomgående høyt fravær da de gikk i grunnskolen. Det er derfor i alles interesse at man forebygger for å hindre alvorlig fravær. Haugesund kommune har utarbeidet en veileder for forebygging av alvorlig skolefravær. Veilederen med rutine er forpliktende for alle de kommunale grunnskolene. Arbeid med å minske fraværet settes ofte inn sent i skoleløpet og kan derfor ha begrenset effekt. Fokus må være på tidlig innsats og god implementering av rutiner knyttet til oppfølging av fravær. Avdeling skole følger opp den enkelte skole knyttet til enkeltelever med alvorlig skolefravær. Det er et tett samarbeid med PPT, fordi det er viktig at de kommer tidlig på banen.



Andel skolesluttere i perioden 2013/14 til 2017/18

2013/14 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18 * Sandnes 3,6 4,0 3,9 3,3 2,5

Stavanger 4,5 3,3 3,8 3,8 2,1

Haugesund 3,1 4,0 3,0 4,5 1,6

Suldal 5,2 3,3 1,4 0,8 4,0

Sauda 2,4 3,6 1,7 3,6 0,0

Tysvær 1,4 2,3 3,6 2,8 0,5

Karmøy 4,3 2,6 2,5 2,7 2,1

Vindafjord 1,9 1,7 2,8 2,0 1,0

Rogaland 3,9 3,6 3,4 3,2 2,0 *Dette er andelen elever i prosent som sluttet pr. 1. oktober skoleåret 2017/2018. Kilde: H&H.

Andelen som sluttet i Rogaland i 2016/17 er det laveste på flere år. Det har vært en jevn nedgang de siste årene. Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret har gått ned de siste årene både i Rogaland og i landet som helhet. For Haugesund sin del har tallene vært mer varierende. Det er vanskelig å finne årsaken til hvorfor Haugesund skiller seg ut. Oppfølgingstjenesten har ansvar for å følge opp utsatte elever ved alle fylkets videregående skoler. Tiltak gjennomført i 2017

- Kommunen har deltatt aktivt i samhandling med videregående skoler og Rogaland fylkeskommune gjennom:

o Systemisk samhandling på tvers av nivåer og sektorer o Ledernettverk mellom rektorer i grunnskoler og videregående skoler o Fagnettverk i fremmedspråk og matematikk o Implementering av stafettloggen i hele oppvekstområdet i Haugesund

Vurdering: Det er et nasjonalt mål at alle skal gjennomføre videregående opplæring. Det er etablert et nært samarbeid med Rogaland fylkeskommune for blant annet å sikre overgangen og minske frafallet i videregående opplæring. For å øke gjennomføringen i videregående skole er det nødvendig å ansvarliggjøre alle ansatte i oppvekstområdet fra barnehage, grunnskole og ut videregående skole. Årsakene til frafallet er sammensatte, og det kreves derfor et tett samarbeid mellom elever, foreldre, skole, helse og levekår. Her vil veilederen for alvorlig fravær og stafettloggen være nyttige verktøy, og dette må følges opp systematisk. Stafettloggen innføres i de videregående skolene og er også et verktøy for tettere samhandling med Helse Fonna og NAV. Det er planlagt å etablere et samarbeid med videregående skole for å utarbeide en rutine for overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Haugaland skole og arbeidsliv er et interkommunalt organ for samhandling mellom rådgivere på videregående skoler og ungdomsskolene i regionen. Her gjennomføres flere samlinger i samarbeid med næringslivet, årlig yrkesmesse og en systematisk samhandling mellom skoleslagene med utgangspunkt i elevenes behov for informasjon og erfaringer. Det er etablert en nettside: Haugaland skole og arbeidsliv Tiltak 2018:

- Videreutvikle systematisk samhandling på tvers av nivåer og sektorer - Implementere stafettloggen i hele oppvekstområdet - Videreføre fagnettverk i flere fag - Følge opp skolene systematisk i deres arbeid med veilederen og rutinen for alvorlig

skolefravær

http://skoleogarbeidsliv.com/



3.3 Svømming Fra og med skoleåret 2017/18 er det innført ny obligatorisk ferdighetsprøve i svømming for 1. – 4.trinn. Dette gir skolene en utfordring i å trene ofte og systematisk nok for å klare ferdighetene i prøven ut i fra den tid de har til disposisjon i basseng. De nye skjerpede kompetansemålene og ferdighetsprøven har vært tema på ledersamlinger og i nettverk for svømmelærere. Det har vært erfaringsdeling der en blant annet har sett på ulike organiseringsmodeller for å få utnyttet tiden i basseng best mulig. Det arbeides for at alle ungdomsskoleelevene skal benytte Haraldshallen til svømmeopplæringen. Kommunen har gått til innkjøp av dataverktøyet Conexus Engage for å kunne registrere svømmedyktigheten i kommunen. Skolene fører her inn data fra ferdighetsprøven. Først og fremst gjelder dette 1.- 4.trinn. Skolene er pålagt å gjennomføre samme ferdighetsprøver for 8.trinn for at en skal få en oversikt på hvor mange elever på ungdomstrinnet som ikke er svømmedyktige. Disse dataene vil være klar i slutten av skoleåret 2017/18. Det har vært arrangert både livredningskurs og teknikk-kurs for lærere. Det er også dette skoleåret arrangert kurs i svømmeopplæring for minoritetsspråklige grunnskoleelever. Kommunen fikk etter søknad midler fra Fylkesmannen. Kurs har blitt avholdt i høst- og vinterferie. Majoriteten av deltakerne er minoritetsspråklige. Tiltak 2018

- Årlige livredningskurs for sertifisering av lærere - Arrangere lærerkurs for å kvalitetssikre svømmeundervisningen. - Bruke data fra Conexus Engage til å følge opp skolene i forhold til tiltak. - Samle all svømmeundervisning for u-trinnet i Haraldshallen - Sikre mer lik organisering og maksimal utnyttelse av tid i bassenget.

3.4 SFO – tilbudet i Haugesund Skolene i Haugesund kommune skal gi barn og unge et skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven med forskrifter. SFO tilbudet er et fritidstilbud før og etter skoletid for elever fra 1. til 4. trinn og for elever i 5. til 7. trinn med særskilte behov. Kommunen har utarbeidet en kvalitetsplan for SFO «Fritid på skolen». Kvalitetsplanen er et styringsdokument som skal gi retningslinjer for innhold og kvalitet i SFO. Kvalitetsplanen ble iverksatt skoleåret 2012/13, og i løpet av 2018 vil det bli igangsatt en revidering av planen. I SFO skal barna oppleve mestring i et miljø preget av omsorg, og barna skal ha mulighet til å delta i leke -, kultur- og fritidsaktiviteter.

SFO 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Dekningsgrad Haugesund

60,3 % 57,8 % 61,6 % 57,1 % 59,8 % 61,3 %

Dekningsgrad Kostra gr. 13

64,5 64,4 64,3 63,2 62,5 61,2

Full plass (F2) Haugesund

27,2 % 25,4 % 25,8 % 27,5 % 24,4 % 21,6 % 21,8 %*

Full plass Kostra gr. 13

60,8 % 61,2 % 60,8 % 60,4 % 60,0 % 59,7 %

Ettermiddag 2 og Fulltid 1 Haugesund*

27,2 % 29,5 % 30,8 % 27,5 % 26,8 % 25,8 % 24,7 %

Ettermiddag 1 Haugesund*

43,1 % 46,4 % 41,0 % 43,9 % 47,3 % 52,1 % 53,2 %

Årsverk SFO Haugesund*

53,9 44,8 49,3 47,4 48,3



*Tall merket med stjerne er innhentet fra skolene i høsthalvåret. Øvrige tall er hentet fra Kostra. Tallene viser bruk av SFO-plass ved de offentlige grunnskolene. Oversikten viser bl.a. at Haugesund har hatt noe lavere dekningsgrad i SFO enn sammenlignbare kommuner i Kostragruppe 13, men at dette har jevnet seg ut siste år. Videre kan en se at stadig færre barn i Haugesund benytter full plass. I Haugesund benytter betydelig færre barn seg av full plass, enn sammenlignbare kommuner i Kostragruppe 13. Over halvparten av påmeldte barn i SFO benytter seg av modellen Ettermiddag 1 (skoleslutt – 15.00). Årsverk i SFO har vært stabilt i Haugesund de siste 3 år. 3.5 Friskoler Det er tre friskoler (private skoler) i Haugesund: Steinerskolen, Danielsen ungdomsskole og Haugesund International School. Steinerskolen har inneværende skoleår 111 elever fordelt på 1.- 9.trinn og av disse er 96 elever hjemmehørende i Haugesund. Danielsen ungdomsskole har 81 elever fordelt på 8.- 10.trinn, og av disse er 42 hjemmehørende i Haugesund kommune. Haugesund International School ble etablert i 2016 er en 1- 10 skole og har inneværende skoleår 39 elever der 37 er hjemmehørende i Haugesund. (Tallene er hentet fra GSI 01.10.17)

4.Læringsresultater

4.1 Læringsresultater Gjennom nasjonale prøver, kartleggingsprøver, avsluttende eksamen, samt internasjonale undersøkelser får man viktig kunnskap om elevenes læringsutbytte. I det følgende presenteres haugesundselevenes læringsutbytte ut fra nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamenskarakterer. Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter, ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. I tabellene som omhandler de nasjonale prøvene, oppgis gjennomsnittlig poengsum for hver prøve. I tillegg viser tabellene prosentandel elever med svake, middels og gode leseferdigheter. På barnetrinnet er elevenes ferdigheter gruppert i tre mestringsnivå, hvor mestringsnivå 3 er det beste. På ungdomstrinnet er resultatene inndelt i fem nivå, hvor mestringsnivå 5 er det beste 4.2 Nasjonale prøver i lesing 5. trinn og 8. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvor stor grad elevenes ferdigheter samsvarer med mål for den grunnleggende ferdigheten i lesing slik den fremkommer i kompetansemålene i Kunnskapsløftet. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Fargekodene i fremstillingen viser at Haugesundskolen har et utviklingspotensial i forhold til læringsresultater. De skulle ideelt sett vært grønne. Nasjonale prøver 5. trinn presenteres på en skala med tre mestringsnivåer og der mestringsnivå 3 er høyest.

Effektmål (Strategiplanen): • Elevene har resultater som

viser framgang i grunnleggende ferdigheter

• Elevene mestrer de grunnleggende ferdighetene etter 10.trinn



Prosentandelen er fortsatt høy på nivå 1. Det er forskjeller skolene imellom. Å kunne lese er av stor betydning for alle de grunnleggende ferdighetene i hele skoleløpet. Det er innført leseplan for 1. – 10. klasse. Alle elever i Haugesund skal lære å lese etter en metode som forskningsmessig viser seg å ha god effekt. Kommunen har igangsatt et analysearbeid der skolene ser på ferdigheter elever skal tilegne seg for å kunne mestre grunnleggende ferdigheter. Det pedagogiske innholdet i undervisningen må tilpasses elevenes behov i forhold til det forventede nivået knyttet til kunnskap og ferdigheter. Gjennom resultatoppfølging, felles plandokumenter for leseopplæring, kvalitetskjennetegn og måling av effekt fokuserer kommunen på lesing i inneværende strategiplanperiode. Nasjonale prøver lesing 8. trinn Elevenes resultater på ungdomstrinnet presenteres ved en skala på fem mestringsnivåer der 5 er høyest. Resultatene fra leseprøven i 2017 viser at haugesundselevene ved inngangen til ungdomstrinnet har leseferdigheter rundt landssnittet. I forhold til vedtatte resultatmålsettinger ligger resultatene under ambisjonsnivået, og omtrent på samme nivå som i 2016.

De fleste av skolene med ungdomstrinn har de siste årene hatt fokus på lesing. Her deltar hele kollegiet i lærende fellesskap for å utvikle og ta i bruk den kompetanse de ansatte besitter. Dette har effekt på undervisning, læring og samarbeid. Nasjonale prøver lesing 9. trinn Fire poeng i skalaen utgjør et skoleårs undervisning. Det betyr at dersom ungdomsskolene løfter elevene 4 poeng, har de løftet elevene et skoleår som forventet. I Haugesundskolen oppnår flere av skolene dette.



4.3 Nasjonale prøver i regning 5. trinn og 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger om elevenes grunnleggende ferdigheter er i samsvar med målene i Kunnskapsløftet slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre områder:

1. tall 2. måling 3. statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike fag og dagligdagse sammenhenger. Elevene skal forstå hvordan de:

kan løse en gitt utfordring

kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner

kan vurdere om svarene er rimelige

kan ha effektive strategier for enkel tallregning Nasjonale prøver regning 5. trinn Resultatene for regning på 5. trinn presenteres i en skala med tre nivåer der 3 er høyest.

Resultatene viser en nedgang fra 2016. Samtidig er andelen på nivå 1 for høy. Resultatene over de siste årene viser små endringer. I regning kreves det også lesekompetanse – leseforståelse og evne til å anvende matematikk. Det er svingninger fra skole til skole, år til år og klasse til klasse. I kartleggingsverktøyet Engage, kan hver skole og hver lærer lese ut hvilke fagområder som må vektlegges og hvilken tilpasning den enkelte klasse og elev har behov for. Nasjonale prøver regning 8. trinn Elevenes resultater presenteres i en skala med fem mestringsnivå der 5 er høyest.

Resultatene fra regneprøven 2017 viser at elevene på 8.trinn i Haugesundskolen har resultater like under landssnittet når de starter på ungdomstrinnet. Nasjonale prøver regning 9. trinn Fire poeng i skalaen utgjør et skoleårs undervisning. Det betyr at dersom ungdomsskolene løfter elevene 4 poeng, har de løftet elevene et skoleår som forventet.



I Haugesundskolen oppnår flere av skolene dette.

4.4 Nasjonale prøver engelsk på 5. og 8. trinn Engelsk er ikke en grunnleggende ferdighet som er integrert i læreplanene for fag. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene er knyttet til disse ferdighetene:

finne informasjon

forstå hovedinnholdet i enkle tekster

forstå vanlig ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid

forstå betydningen av ord og uttrykke ut fra sammenhengen de er brukt i

bruke vanlig grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre For 8. trinn gjelder også:

forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere

beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner Nasjonale prøver engelsk 5. trinn

Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk over tid viser at elevene i Haugesund har grunnleggende ferdigheter noe under landssnittet. Inneværende år ser vi en positiv økning i forhold til resultater året før. Gode språkferdigheter er viktig både i utdanningssammenheng, i arbeid og i fritid.



Nasjonale prøver engelsk 8. trinn

Resultatene i engelsk på 8. trinn er jevne år etter år og i snitt med nasjonale resultater. Dette er en positivt da kompetanse i fremmedspråk er viktig i vår globaliserte verden. Kommune forventer at kompetansen opprettholdes og videreutvikles. 4.5 Eksamens- og standpunkt karakterer norsk, matematikk og engelsk Standpunkt - og eksamenskarakterer utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1- 6. Beste karakter er 6.



Resultatene i norsk og engelsk har vært relativt stabile over tid, men i matematikk ser vi større variasjoner. Det er forskjeller skolene imellom. I eksamen kommer hver elev kun opp i ett fag, noe som kan medføre svingninger i resultatene på enkeltskoler. Eksamen – og standpunktkarakterer danner grunnlaget for videre skolegang, studier og yrkesliv.

2010- 11 2011- 12 2012- 13 2013- 14 2014- 15 2015- 16 2016- 17

Engelsk 3,7 4 4 3,8 3,9 3,8 4

Matematikk 2,9 3 3,5 3,1 2,8 3,4 3,3

Norsk hovedmål 3,5 3,5 3,2 3,5 3,6 3,6 3,5

Norsk sidemål 3,1 3,3 3,4 3,2 2,9 3,1

3,74 4

3,8 3,9 3,84

2,9 3

3,5

3,12,8

3,4 3,33,5 3,5

3,23,5 3,6 3,6 3,5

3,13,3 3,4

3,22,9

3,1

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

5,5

6

Engelsk Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål

Lokal mål:

Minst 33 % er på mestringsnivå 3

Færre enn 93 % på mestringsnivå 1

Minst 33 % er på mestringsnivå 4+5

Færre enn 93 % på mestringsnivå

1+2



4.6 Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle karakterer som føres på vitnemålet etter 10.trinn, legges sammen og deles på antall karakterer. Gjennomsnittet ganges med 10. Dette gjelder både standpunktkarakterer og eksamensresultater. Tiltak 2017: For å forbedre elevenes læringsutbytte ble følgende tiltak iverksatt:

- Styrke skoleledernes kapasitet til å lede læringsarbeidet o Gjennomført lederopplæring med fokus på elevsentrert ledelse

- Videreutvikle rektor- og ledermøter som arena for lederutvikling og lærende møter o Innholdet i ledermøtene vært rettet mot erfaringsdeling og lederutvikling

- Videreutvikle ulike nettverk mellom skolene for erfaringsdeling og læring av hverandre.

o Etablert ledernettverk mellom skolene. Hovedfokuset har vært dybdelæring og oppfølging av strategiplanen

- Tett oppfølging og veiledning av enkeltskoler vedrørende analyse av læringsresultat og tiltak

o Enkelte skoler har hatt tettere oppfølging - Videreutvikle vurderingspraksis med utgangspunkt i Engage (Vokal)

o Opprettholdt oppfølgingen av de ansvarlige på skolene - Starte en prosess i forhold til faglig utfordring på alle trinn

o Gjennomført nettverk knyttet til leseplanen og opplæring i fag, emner der en har hatt behov for faglig påfyll

- Følge opp implementering av leseplan på alle trinn o Se punkt over

- Øke fokus på å utnytte digital programvare og verktøy o Kursing på tirsdagsøkter i blant annet Geogebra, Kikora, Book Creator og

koding - Utvikle en strategi for IKT i Haugesundskolen

o Overordnet IKT strategi er politisk vedtatt. Vurdering: Nasjonale prøver på 5. trinn og 8. trinn for Haugesund kommune viser at læringsresultatene under landsnittet, med unntak av engelsk på 8. trinn som ligger på landssnittet. Dette er en tendens kommunen har sett gjennom flere år. Det er imidlertid forskjeller skolene imellom. I løpet av de siste årene er det gjennomført ulike tiltak og kompetanseutvikling for å styrke læringsutbyttet. Dette har medført et større fokus på å utnytte den kompetansen skolen besitter og mer erfaringsdeling knyttet til undervisningspraksis Kommunen erfarer at lærende



nettverk internt på skolen og mellom skoler er positivt for å øke skolenes kapasitet. Ved noen skoler observerer lærere hverandre og gir konstruktive tilbakemeldinger. Lærere erfaringsdeler og prøver ut ulike metoder. Skoleledelsen er tydelig i ledelse av skolenes satsingsområder, og det er etablert lærende arenaer på trinn, i fag og på tvers av trinn og skole. Et mål er at denne måten å arbeide på blir gjennomgående praksis på alle skolene. Kommunen ser at dette gir endringer i elevenes læringsutbytte. Denne prosessen fortsetter. For å sikre best mulige læringsresultater er det viktig at den enkelte skole jevnlig vurderer egne resultater med mål om å endre pedagogisk praksis. Dette betyr blant annet at skoleledelsen er «tett på» og følger opp den undervisning som skjer i klasserommet. Selv om resultatene på nasjonale prøver er bedre på 8. og 9. trinn er det behov for å bygge kapasitet på alle trinn. Andel elever på de laveste mestringsnivåene må reduseres og andelen på de øverste økes. Den samme utviklingen er ønskelig i forhold til eksamensresultatene. Elevundersøkelsen viser at elevene har god støtte fra lærerne, men at det er et forbedringspotensial i forhold til faglige utfordringer helt opp til 10. trinn. Kommunen har startet en prosess – en analysefestival for å fokusere på ferdigheter elevene må tilegne seg for å kunne oppnå sitt maksimale læringsutbytte i forhold til de krav som stilles. Her vil det videre fokuset være å gå mer i dybden på ferdigheter som forså, reflektere, tolke og vurdere. Praktisk og variert undervisning er viktige elementer for å lykkes med disse ferdighetene. Kommunen deltok gjennom strategiplanarbeidet i flere satsinger. «Deep Learning society» har fokus på å utvikle ledernes kapasitet til å kunne lede skoler i utvikling med den hensikt å øke elevenes læringsutbytte. Leseplanen for 1. - 10. trinn er tatt i bruk. Her er det gjennomført nettverk og skolene har hatt fokus på implementering av leseplanen. Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn viser en fortsatt positiv utvikling etter at leseplanen er innført. Det vil være interessant å følge utviklingen videre etter hvert som leseplanen rulles ut på alle trinn. Kommunen har en utfordring i forhold til å kunne benytte digitale verktøy i stor skala knyttet til elevenes læring. Det er utviklet en IKT strategi for Haugesundskolen. Denne følges opp av en handlingsplan for kompetanseheving i bruk av digitale verktøy. Tiltak 2018:

- Gjennomføre prosesser i analysekompetanse for skoleadministrasjon og skoleledelse - Gjennomføre prosesser på den enkelte skole for å ta i bruk data for å forbedre den

pedagogiske praksisen og elevenes læringsutbytte - Gjennom desentralisert ordning for videreutvikle skolebasert kompetanseutvikling og

nettverk mellom skolene for erfaringsdeling - Utarbeide handlingsplan for kompetanseheving i bruk av digitale verktøy i

læringsarbeidet - Tettere oppfølging og veiledning av enkeltskoler vedrørende analyse av

læringsresultat og iverksetting av tiltak



5.Elevenes læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med «læringsmiljø» mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. (Udir) Et godt læringsmiljø er avhengig av at elevene utvikler noen sosiale ferdigheter, som evne til å legge merke til andres følelser og perspektiver og forholde seg til disse på en god måte. Elevene må lære å samarbeide, dele, takle konflikter og utvikle vennskap. I skolene i Haugesund er det et stort fokus på elevenes læringsmiljø, og alle skolene er sertifisert som Olweusskole. Det innebærer at en må følge Olweusstandarden som er en rutine med aktiviteter som skal sikre kvalitet på arbeidet. En del av aktivitetene er å gjennomføre plan for sosial kompetanse på alle klassetrinn. Denne planen er et verktøy for lærerne med 17 læringsøkter på hvert klassetrinn. Planen skal sikre at skolene arbeider systematisk med utvikling av elevenes sosiale kompetanse. Elevene skal lære at de har et felles ansvar for å skape et godt læringsmiljø. Det er utarbeidet rutiner for overgang fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn. Dette skal sikre at det skapes et forutsigbart og trygt læringsmiljø ved disse overgangene. For at en skal få fram elevenes røst når det gjelder læringsmiljø, gjennomføres det to undersøkelser i året. Elever på 5.-10.trinn tar den nasjonale elevundersøkelsen om høsten og 4.-10.trinn tar Olweusundersøkelsen om mobbing på våren. Gjennom disse undersøkelsene får vi et svar på hvordan elevene opplever sitt læringsmiljø. Vi kan også følge utviklingen over tid. Spørsmålene som angår mobbing er like i disse to undersøkelsene. Resultatene som vises regnes ut fra mobbing 2-3 ganger i uka eller mer. 5.1 Elevundersøkelsen Skalaforklari: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.

1.1 Motivasjon 16 - 17 17-18

Haugesund kommune 3,94 3,92

De fleste elever i Haugesundskolen viser interesse for å lære, men det finnes en liten gruppe elever som mener de ikke liker skolearbeidet spesielt godt, og som heller ikke prioriterer å bruke tid på skolearbeidet.

2.1 Trivsel 16 - 17 17-18


Elevene i Haugesundskolen sier de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene

Elevene mestrer stort sett leksene og oppgavene som de skal gjøre på egen hånd uten å be om hjelp, og de forstår det som læreren gjennomgår og forklarer

Elevene sier at de stort sett har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem.

1.3 Mestring 16 - 17 17-18


3.1 Støtte fra lærerne 16 - 17 17-18


Effektmål (Strategiplanen): • Elevene har et godt, trygt og

strukturert læringsmiljø • Elevene har en skolehverdag

uten mobbing



4.1 Vurdering for læring 16 - 17 17-18


Mange elevene sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene

Elevene mener læringskulturen er forbedret med god arbeidsro, de viser større interesse for skolearbeid og det er lov å gjøre feil

For å se på samme elevgruppe tas det utgangspunkt i resultater fra Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn høsten 2016 og Olweus 7. og 10.trinn våren 2017. Vi ser at prosenttallet av elever som oppgir å bli mobbet i høy grad er sammenfallende. Når vi sammenlikner elevundersøkelsen Nasjonalt og med Rogaland, har Haugesund signifikant bedre resultat. I Olweusundersøkelsen deltar også 4.trinn og dette trinnet rapporterer som oftest om mest mobbing noe som gir utslag på samlet resultat.

Elevundersøkelse høsten 2016 - og Olweus-undersøkelsen våren 2017

Hvor ofte har du blitt mobbet på skolen de siste månedene?

4.-10.tr Olweus Elev und.s nasjonalt

Elev und.s Rogaland

Elevundersøkelsen¨ 5.-10.tr Haugesund

antall % % % antall %

ikke blitt mobbet 2477 89,5 80,47 81,45 2039 88,96

bare en sjelden gang 169 6,1 13,99 13,36 163 7,11

2-3 ganger i måneden 47 1,7 2,43 2,33 28 1,22

omtrent en gang i uka 39 1,4 1,43 1,29 31 1,35

flere ganger i uka 36 1,3 1,65 1,59 31 1,35

sum 2777 4,4 5,51 5,21 2292 3,92

5.2 Olweusundersøkelsen Resultat Haugesund 2002-2017 Tallene viser antall elever i prosent som oppgir å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer.

De beste resultat så langt hadde Haugesund i 2015. Fire av de fem siste årene har en ligget på litt over 4. Det systematiske arbeidet må hele tiden følges opp av både skoleledelse og skoleeier. Målet er hele tiden å komme ned mot 0 prosent.

Av elever som rapporterer å bli mobbet 2-3 ganger i uka eller oftere, er det verbal mobbing og utseende som er den hyppigste mobbeformen. Digital mobbing har blant de laveste utslagene på mobbeformer.

14,6

9,48,2 7,9 7,9 8,1 7,9 7,4

5,9 6,55,6

4,1 4,2 3,74,4 4,4

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

14,0

16,0

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

3.5 Læringskultur 16 - 17 17-18




5.3 Ny §9 A i opplæringsloven Stortinget har vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø i opplæringsloven som begynte å gjelde fra 1. august 2017. Dette regelverket skal trygge elevene slik at de får et godt skolemiljø. Bakgrunnen for endring og presisering av regelverket er at antall elever som oppgir at de blir mobbet holder seg høyt, til tross for stor innsats på skolene. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring (opplæringsloven kapittel 9 A-2). De nye endringene i kapittel 9 A skal sette standarder, plassere ansvar og legge tydeligere og strengere plikter på både skoleeier og ansatte i skolen. Ved mistanke eller varsel om mobbing skal skolene lage en konkret aktivitetsplan som beskriver situasjonen, tiltak som settes inn og tidfestet evaluering. Elever som blir mobbet og deres foreldre skal få styrket sine rettigheter blant annet ved å kunne få saker prøvd av Fylkesmannen dersom skolen ikke viser rask og effektiv handling i enkeltsaker. De skal også høres i utvikling av tiltak og evaluering av tiltakene Skoleeier i kommunene kobles også inn og rigger seg nå for å kunne følge opp sakene. Det legges ned et stort arbeid for å løse saker og gjøre skoledagen trygg for den enkelte elev. Samtidig jobbes det kontinuerlig med holdningsskapende arbeid på skolene. Tiltak 2017

- Resertifisering av fem skoler er gjennomført - Tettere oppfølging av skoler med høye mobbetall – dialog om nye tiltak er

gjennomført - Oppfølging av skolenes systematiske arbeid for et godt læringsmiljø videreføres

gjennom nettverk med Olweus- kontaktene o 3-4 nettverk i året

- Årlige oppfølgingssamtaler med skoler i årene mellom resertifisering er gjennomført - Kurs for nytilsatte i Olweusprogrammet er gjennomført - Plan for sosial kompetanse justert og revidert er gjennomført - To dagers sertifiseringskurs i Zippy for nye lærere på 1.-4.trinn er gjennomført - Kurs i Zippy for ansatte i SFO er gjennomført - Samarbeid med helsesøstertjenesten og PPT i skolenes arbeid med elevenes

læringsmiljø o Møter i arbeidsgruppe for plan for sosial kompetanse

Vurdering Elevundersøkelsen har de siste 4 årene vist at trivselen i Haugesundskolen er høy, med score på at over 97 % av elevene trives. Vi har i samme fireårsperiode hatt høy score på området støtte fra lærerne, mestring og vurdering for læring. Dette er viktige områder innenfor arbeid med læringsmiljø og klasseledelse. Andelen elever som blir mobbet ifølge Olweusundersøkelsen er 4,4% fra 4.-10.trinn. Det er 122 elever. Det er viktig at den enkelte skole vurderer egne resultater og velger satsingsområder ut fra utfordringer på sin skole. Der en ser at mobbingen skjer over lang tid, må en gå sterkt inn og se på tiltakene og evaluere om de virker. I det nye kravet om å lage aktivitetsplan er evaluering av tiltak et en viktig del, og både elev og foresatte blir hørt. Noen skoler som har hatt svakere resultat, har gjort grundig analyse av resultatene for deretter å sette inn nye eller endrede tiltak. Det er en dialog mellom skole og skoleeier på denne endringsprosessen. Sosiallæreren har en sentral rolle i Olweus - arbeidet på den enkelte skole. Det målrettede og systematiske arbeidet må hele tiden vedlikeholdes og følges opp. Gjennom nettverk og oppfølging av enkeltskoler vil fokuset hele tiden være å hjelpe hverandre med å bli enda bedre i dette viktige arbeidet.



Stafettloggen er en tverrfaglig satsing som blant annet involverer barnehage, skole, PPT, helsesøstertjenesten og barnevern. Stafettloggen vil være et godt verktøy i arbeidet med å fange opp og følge opp elever med både faglige og psykososiale utfordringer. Det er nødvendig å involvere både helsesøstertjenesten og PPT i skolenes arbeid med elevens læringsmiljø. En målsetting er at PPT skal hjelpe skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Kommunen har kjøpt inn verktøyet Psykologisk førstehjelp til alle skolene, og helsesøstertjenesten vil være en viktig bidragsyter i bruk av dette verktøyet. Tiltak 2018

- Resertifisering av 3 skoler - Tettere oppfølging av skoler med høye mobbetall – dialog om nye tiltak - Oppfølging av skolenes systematiske arbeid for et godt læringsmiljø videreføres

gjennom nettverk med Olweus- kontaktene og møter med skolene - Plan for sosial kompetanse justeres årlig - Gjennomføre todagers sertifiseringskurs i Zippy for nye lærere på 1.-4.trinn - Bedre tverrfaglig samarbeid om hvordan skolen møter elever med utfordrende atferd /

atferd som utfordrer. - Bedre tverrfaglig samarbeid om psykisk helse



6. Kvalitet og utvikling i barnehage og skole 6.1.1 Folkehelse Helsefremmende barnehager og skoler Haugesund kommune har vedtatt kommuneplanens samfunnsdel 2014 – 2030 og en gå- og sykkelstrategi. Planene innebærer etablering og tilrettelegging for gode vaner og sunn livsstil. For å arbeide mot oppsatte mål, må alle kommunens sektorer nedfelle målsettinger i sine planer. Kvalitet og læring i barnehage og skole er helsefremmende og således viktig for helsen til det enkelte barnet og ungdommen. Læring gir mestring, og mestring gir helse. Oppvekstsektoren treffer alle og har et betydelig ansvar for en helhetsutvikling hos barn og unge. For å opprettholde og styrke arbeidet for en god folkehelse, vil kommunen arbeide for en strategi som gjør barnehagene og skolene helsefremmende. Det betyr at barnehagene og skolene skal arbeide målrettet for et godt fysisk- og psykososialt miljø hvor barn og unges helse styrkes gjennom et systematisk og kunnskapsbasert forebyggende og helsefremmende arbeid. Kommunen vil følge med på faktorer som kan ha betydning for helse og som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. 6.1.2 Stafettloggen (Bedre tverrfaglig innsats) Stafettloggen bygger på tett involvering av foreldre helt fra en bekymring avdekkes. Kjerneelementene i arbeidet med bedre tverrfaglig innsats er gode overganger, tverrfaglig samarbeid, tidlig innsats, medvirkning og tett foreldresamarbeid, tilrettelegging, livsmestring, god kvalitet for brukerne, kompetanse og synlige tjenester. Kjerneelementene er de sentrale og de mest betydningsfulle komponentene i tiltakene og endringen vi skal ha høyest fokus på. Foreldrene og barna/elevene er en aktive medspillere med egne tiltak knyttet tett opp mot tiltak i tjenestene. Videre er det utviklet en nettside der alle tjenester inkludert foreldre, barn/elever og private barnehager skal kunne hente rutiner, skjema, verktøy og veiledere til bruk i samhandling rundt barn og unge i kommunen. Hensikt er fokuset på brukeren, foreldre og barn / elev som en likeverdig part. Loggen er innført som verktøy i hele oppvekstområdet i kommunen. Oppvekst er godt i gang med arbeidet for bedre tverrfaglig innsats. Målene og tiltakene for 2017 er nådd. For å sikre implementering og fokus på kjerneelementene i BTI og Stafettloggen vil det arbeides videre med opprettede tiltak for 2017 samt sette nye tiltak for 2018. De videregående skolene med sine hjelpetjenester i regionen tar i bruk verktøyet i løpet av 2018. Utarbeidelse av dokumenter og opplæring av ressurspersoner er gjennomført. Elever vil kunne gå fra grunnskole til videregående med en stafettlogg fra høsten 2018 . 6.1.3 Kompetanse for mangfold Haugesund kommune deltar fra høsten 2017 i satsingen «Kompetanse for mangfold».. Satsingen er i regi av Utdanningsdirektoratet via Fylkesmannen. Den skal bidra til videreutvikling av kompetansen i barnehager, skoler og voksenopplæringssenter i møte med barn og unge med innvandrerbakgrunn. Utviklingsarbeidet skal være skole-/barnehagebasert og går over to semester. Fra Haugesund er det Breidablikk læringssenter med to avdelinger, Hauge skole, Håvåsen skole, Hemmingstad barnehage og Espira Skåredalen som er med. I arbeidet er det et tett samarbeid med Høgskulen på Vestlandet. De har bistått med både forelesninger og veiledning. Enhetene har fått øremerkede midler til dette arbeidet. Kommunikasjon, språkstimulering, foreldresamarbeid, synliggjøring av kulturelt mangfold er noe av det man jobber med

http://www.haugesund.kommune.no/stafettloggen



Arbeid med å tilrettelegge for et godt språkmiljø for alle barn / elever oppleves fortsatt krevende for mange barnehager og skoler. Det vil fortsatt være behov for å styrke denne satsingen. 6.1.4 Realfagsstrategi Oppvekststyret vedtok i 2017 at Haugesund kommune skulle søke om å bli en realfagskommune. I februar 2018 fikk kommunen innvilget søknaden. Det vil bli nedsatt en pådrivergruppe og et arbeidsutvalg. Kommunen vil våren 2018 delta på oppstarts samlinger og skal i løpet av skoleåret 2018/19 utarbeide en realfagsstrategi for barnehage og skole. Det vil være et nært samarbeid med universitet eller høgskole.

6.2 Skole 6.2.1 Oppfølging av Kvalitetsårshjulet – forsvarlig system opplæringsloven §13-10 Haugesund kommune har utarbeidet rutine for å sikre at lovkrav i henhold til opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt. Samtidig er det utviklet et kvalitetsårshjul som skal ivareta prosessene med planlegging, gjennomføring av tiltak, måling, vurdering og forbedring av elevenes læringsresultater og læringsmiljøet. Hvert år må skolene svare opp utsendt sjekkliste for oppfølging av lovkrav i opplæringsloven med forskrifter. Spørsmålene rulleres hvert år i dialog med rektorene for å ivareta områder der det ikke kan hentes inn data fra andre kilder. Resultatene fra hver skole følges opp i dialogmøtet i januar /februar og i utviklingssamtalen i mai/juni og i eventuelle andre samtaler med skolene gjennom året. Dialogmøtet for tilpasset opplæring og spesialundervisning gjennomføres i januar/ februar på hver skole med skoleledelsen, skoleadministrasjon og PPT-leder. Agenda på møtet er spesifikke områder som varierer fra år til år. Forvaltning og saksbehandling i henhold til forvaltningsloven og opplæringsloven er et årlig tema. Skolene følges opp i etterkant der det er nødvendig. Skolene skal årlig gjennomføre skolebasert vurdering (forskrift til opplæringsloven § 2-1). Områder og problemstillinger drøftes med rektorene før det utarbeides et refleksjonsnotat for at hver skole skal kunne gjennomføre interne prosesser og vurdere sitt eget ståsted. Som ledd i styringsdialogen mellom skolene og skoleeier ligger det i kvalitetsårshjulet en årlig utviklingssamtaler i mai/juni. Skoleadministrasjonen deltar fra skoleeiers side, og skolen er representert med ledelse, tillitsvalgt og andre lærere ut i fra lokale prioriteringer. Formålet med utviklingssamtalen er å skape dialog mellom den enkelte skole og skoleeier med vekt på skolens lokale, langsiktige kvalitetsarbeid i lys av overordnede mål og ansvarliggjøring av alle aktører i utviklingsarbeidet. 6.2.3 Strategiplan for Haugesundskolen 2014 – 18 Strategiplanen for Haugesundskolen ble politisk vedtatt i mai 2014. Lærende fellesskap med systematisk erfaringsdeling og god refleksjon rundt egen praksis er etablert i skolene. Nettverk med erfaringsdeling skolene imellom gir god utnytting av skolenes samlede kompetanse. Flere av skolene deltar i ulike satsinger og prosjekter knyttet til områdene i strategiplanen. Skolene må i løpet av fire år være innom alle områdene:

grunnleggende ferdigheter

vurdering for læring

klasse – og læringsledelse. Læring som bærekraft gjennom verdier og dannelse er fundamentet i planen. Strategiene i planen fokuserer på å bygge profesjonelt lærende fellesskap. Planen evalueres og rulleres i løpet av 2018.



6.2.4 Kompetanseheving Inneværende skoleår deltar 18 lærere i videreutdanning gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet. Fagene som prioriteres er knyttet til skolenes kompetanseplan og statlige føringer. Strategisk kompetanseplan for Haugesundskolen rulleres årlig.

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Kompetanseutvikling er et av de viktigste virkemidlene staten har for å støtte opp under arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Det er også et viktig virkemiddel for at lærerprofesjonen skal kunne utøve profesjonelt skjønn og utvikle profesjonen videre. Kunnskapsdepartementet startet i 2017 innføring av en ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen. Bruken av statlige midler skal bygge opp under kommunenes ansvar for kvalitetsutvikling, og skal stimulere til langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene, UH sektoren I den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling skal kommuner i felleskap i kompetansenettverk og i samarbeid med UH bli enige om hvordan de statlige midlene skal fordeles og brukes. Fylkesmannen skal legge til rette for samarbeid mellom skoleeiere og UH-institusjoner. Nord R med representanter fra Høgskolen på Vestlandet og Fylkesmannen er styringsgruppe for ordningen i denne regionen. Kompetanseutviklingen fokuserer på lederutvikling og skolebasert kompetanseutvikling. I et tett samarbeid med Høgskolen på Vestlandet, PPT og organisasjonene skal det utvikles nettverk, prosessveiledere og systemer for faglig påfyll i kombinasjon med skolebaserte prosesser.

6.2.5 IKT - Digitalisering Bystyret vedtok i budsjettperioden 2018 - 21 et digitalt løft for Haugesundskolen. Fra høsten 2018 vil alle elevene i grunnskolen ha tilgang til egen digital enhet. IKT-satsingen skal bidra til en likeverdig opplæring og gi et best mulig læringsutbytte for alle elever gjennom økt variasjon i undervisningen, bedre tilpasset opplæring og effektiv, læringsfremmende underveisvurdering. Overordnet IKT-strategi er vedtatt, og i løpet av våren 2018 vedtas strategisk kompetanseplan der IKT-satsingen inngår. Det vil også bli satt i gang utviklingsarbeid knyttet til digitale ferdigheter på den enkelte skole. Samtidig vil det bli utarbeidet detaljerte kompetanseplaner, rutine og retningslinjer for å støtte opp om IKT - satsingen i læringsarbeidet 6.2.6 Relasjonsbasert klasseledelse Fire av skolene i Haugesund har deltatt i et 2-årig prosjekt «relasjonsbasert klasseledelse». Prosjektet har vært ledet av Senter for Praktiskrettet Utdanningsforskning (SePu) som hører til Høgskolen Innlandet. Skolene, PPT og skoleeier har fått veiledning fra «SePu» gjennom begge årene. Prosjektet ble avsluttet i desember 2017.

Relasjonen mellom elev og lærer, struktur og tydelighet i undervisningen og kvaliteten på tilbakemeldingene har vært sentrale elementer. Disse elementene henger sammen med elevatferd og elevenes innstilling til skolen. Positiv innstilling til skolen gir økt arbeidsinnsats og økt læringsutbytte. Relasjonsbasert klasseledelse har dermed en indirekte effekt på faglig og sosial utvikling, fordi den påvirker trivsel og læringsfremmende atferd. Relasjonsbasert klasseledelse er en grunnleggende forutsetning for godt læringsmiljø og gode faglige resultat. 6.2.7 Alle med Hauge skole, Skåredalen skole og Austrheim skole har tatt initiativ til en felles satsing, Alle med, med følgende mål:

- Best mulig undervisning for alle i klasserommet ved at:

o Alle elever skal inkluderes og stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse i et lærende felleskap i klasserommet. Den ordinære



opplæringen skal styrkes ved å legge vekt på læreplanarbeid og variasjon i arbeidsmåter og metoder.

o Elevene ved skolene skal bli møtt av voksne som har fokus på samarbeid, gir gode beskjeder, ros og oppmuntring, positive forventninger og grensesetting

o Best mulig inkludering for alle i klasserommet De tre skolene har undervegs valgt ulike tilnærminger til satsingen. 6.2.8 Two Teachers Two Teachers er en norsk studie som skal undersøke effekten av økt lærertetthet i den første lese- og skriveopplæringen. Lesesenteret ved UiS, Læringsmiljøsenteret og Handelshøgskolen UiS står bak.. I Haugesund gjennomføres forskningen skoleåret 17/18 på andre trinn ved Austrheim-, Hauge-, Lillesund- og Skåredalen skole. Én førsteklasse ved hver deltagerskole ble fra og med høsten 2016 tilført en ekstra lærerressurs. Den ekstra læreren skal brukes i leseopplæringen, som er 8 undervisningstimer i uka i første klasse. Det vil være de samme klassene som deltar i prosjektet gjennom hele fireårsperioden. 2 førsteklasser ved hver av de 4 skolene skal være med i studien, og klassene deles inn i en tiltaksklasse og en kontrollklasse. Elevenes ferdigheter i lesing og skriving vil bli kartlagt ved skolestart og underveis i prosjektet. Målet er å finne ut hvordan man bør legge opp undervisningen slik at man får mest mulig effekt av økt lærertetthet i lese- og skriveundervisningen de første årene. Tiltak 2017

- Evaluere og videreutvikle kvalitetsårshjulet o Kvalitetsårshjulet følges

- Gjennomføre skolebasert vurdering med god tilrettelagt prosess på skolene i forkant o Skolene gjennomfører skolebasert vurdering

- Fokusere på dannelse og verdigrunnlaget i Strategiplanen o Gjennom arbeidet med læringsmiljøet / plan for sosial kompetanse og fokus

på dybdelæring har det vært noe fokus på dannelse og verdier. - Styrke kvalitetsutvikling og kapasitetsbygging på ledernivå

o Det er gjennomført lederutvikling i elevsentrert ledelse gjennom satsingen på dybdelæring og deltakelse i Deep Learning society

- Implementere stafettloggen for å hjelpe elever på et tidlig stadium o Kontinuerlig oppfølging av skolene gjennom ressurspersoner på hver skole

- Avdeling skole følger opp skolene enkeltvis gjennom veiledning o Tettere oppfølging og veiledning av enkeltskoler vedrørende analyse av

læringsresultat og iverksetting av tiltak Vurdering Utviklingsarbeidet i Haugesundskolen er forankret i strategiplanen. I strategiplanperioden har det vært en balanse mellom å ta i bruk felles strategier og gi hver skole mulighet til å velge sine utviklingsområder. Strategiplanen sammen med gode felles rutiner og et godt vurderingssystem legger grunnlaget for kvalitet og utvikling. Skolene bruker kartleggingsverktøyet Engage (Vokal) og kvalitetsverktøyet Insight (Puls). I Insight er det utarbeidet kvalitetskjennetegn som er en hjelp for skolene i en kontinuerlig vurdering av læringsarbeidet. Dette er et system som gir skolene mulighet for å omsette resultater av målinger og vurderinger til reell forbedret praksis. I dette arbeidet er det avgjørende at skoleeier er tett på med støtte og oppfølging. Det er utarbeidet et kvalitetsårshjul for å følge opp skolene gjennom året. Flere skoler har deltatt i sentrale satsinger, og det har hatt en positiv effekt på systematikken i utviklingsarbeidet. Kommunen og skolene har etablert arenaer for erfaringsdeling og har gode prosesser med refleksjon. Tiltak knyttet til utviklingsområdet blir utarbeidet, gjennomført og evaluert. Observasjon av hverandre, utprøving av undervisningsopplegg med erfaringsdeling og nettverk mellom skolene har mobilisert kompetansen personalet besitter.



Tiltak 2018

- Rullering av strategiplanen – evaluering, prosess med elever, foreldre, lærere og skoleledelse og organisasjonene

- Gjennomføre tiltakene beskrevet i kvalitetsårshjulet - Fokus på overordnet del –verdier og prinsipper for opplæringen og fagfornyelsen i

ledermøter og gjennom desentralisert ordning - Utarbeide en strategi for realfagssatsing for barnehage og skole -

6.1.9 Miljø holdninger Miljø er en av tre sentrale verdier i verdigrunnlaget for Haugesundskolen i Strategiplanen 2014 – 2018. Verdien miljø omfatter blant annet miljøbevissthet, forvaltning av ressurser, å være fremtidsrettet og nyskapende. Oppvekststyret vedtok at i Kvalitetsmeldingen for 2016 skulle det være et eget kapittel om miljøholdninger. I læreplanen er det flere kompetansemål som har miljø som tema. De ulike klassetrinnene er innom temaet i flere fag og på alle trinn. Skolene arbeider på ulike måter. Flere skoler har tatt skolens uteområde aktivt i bruk. Blant annet med faste dager hvor undervisningen gjennomføres ute, egen parsell i kolonihagen og aktiv bruk av byheiene. Noen barneskoler deltar på Beintøft, mens andre barneskoler de siste årene har deltatt på Skoletråkken. Beintøft er i regi av Miljøagentene, mens Skoletråkken er et samarbeid mellom Haugesund kommune og Sykkelbyen Haugesund/Karmøy. Gjennom at skolene har økt fokus på at flere elever skal gå og sykle til skolen, ivaretar skolene blant annet hensynet til miljøet og folkehelseperspektivet. Tiltak vedtatt for 2017

- Utarbeide tverrfaglig plan med praktiske miljøhandlinger - Identifisere verdiskapende miljøhandlinger - Oppfølging av skolens arbeid for gode miljøverdier gjennom nettverk og - samtaler - Søke kontakt med andre skoler som gjør praktisk verdiskapende arbeid - Tettere samarbeid med kommunens miljørådgiver

Vurdering: På grunn av kapasitet har ikke avdeling skole kommet aktivt i gang med tiltakene. En har startet opp med å se på de vedtatte tiltakene og på hvilken måte man skal jobbe med dem ut mot skolene og med aktuelle samarbeidspartnere. Dette er et arbeid som vil bli prioritert i løpet av 2018. Avdeling skole ønsker å knytte dette arbeidet opp mot realfagsstrategien som skal utarbeides.



6.3 Barnehage 6.3.1 Kompetanse og kvalitet i barnehagen. For å sikre at barn får et kvalitativt så likt barnehagetilbud som mulig, vil tiltak gjennom kompetanseutvikling være gjeldende for alle barnehager i kommunen uavhengig av eier. Samfunnsmandat for barnehager (formål og verdigrunnlag) gjennom barnehageloven og rammeplan for barnehagen er førende for satsinger kommunen gjennomfører. Sentrale og lokale satsinger er beskrevet i” Strategisk kompetanseplan for barnehager” som er gjort gjeldende frem til 2020. I” Kvalitetsmelding for barnehage og skole 2016” er satsinger for området også begrunnet i St.meld. 24” Fremtidens barnehage” og kommunale føringer. 6.3.2 Kompetanse Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring. Avdeling barnehage sammen med Pedagogisk Støtteenhets veiledere, tilfører ressurser og kompetanseheving til alle barnehager gjennom ulike tiltak. Dette gjøres i tett samarbeid med Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT). Folkehelseinstituttet anbefaler barnehager av høy kvalitet som tiltak for å sikre god helse. Haugesund kommune har full barnehagedekning, og det er plass til de minste barna i barnehagene. I følge endringer i barnehageloven (2016) har ett-åringene rett til barnehageplass. Det er viktig at vi utvikler et godt pedagogisk barnehagetilbud til ett- og to-åringene som starter i barnehagen. De voksne rundt barnet må ha kompetanse om overgangen og om hvilke faktorer som fremmer god psykisk helse hos små barn. Folkehelse anbefalinger og siste års forskningsresultater blant annet om små barns stress er en del av bakgrunnen for valgte satsinger på kompetanseheving for personal hvor målet er å styrke relasjonsarbeidet i barnehagene. Både ”Verktøykassen”, ”Være Sammen” og ”De Yngste barna” er slike satsinger. 6.3.3 Kvalitet Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon. Det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen og målet er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med føringene lovverket gir. Barnehagens planlegging skal synliggjøre hvordan barnehagen fortolker og realiserer rammeplanen og skal være utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten. Det pedagogiske arbeidet skal jevnlig vurderes ved å beskrive, analysere og fortolke ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten. 6.3.4 Samarbeid med Pedagogisk psykologisk tjeneste og barns rett til spesialpedagogisk hjelp §§ 19a og c Barnehageloven § 19 a slår fast at barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Barnehagene er selv ansvarlig for å tilegne seg den kompetansen som er nødvendig for å tilrettelegge for det enkelte barn sin helhetlige utvikling. Haugesund kommune sitt ansvar etter barnehageloven om å bistå og fremskaffe ressurser til barnehagene i arbeid med å tilrettelegge for barn som har nedsatt funksjonsevne og/eller rett på spesialpedagogisk arbeid vil være kontinuerlig.

Endringer i barnehageloven fremhever at PPT skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov. Det står videre at arbeidet skal bidra til helhet og sammenheng i det



spesialpedagogiske arbeidet og styrke PP-tjenestens forebyggende funksjon og arbeid med tidlig innsats i barnehagen. Dette gjelder samtlige barnehager hvor det vurderes et behov for bistand uavhengig av om barn har rett til spesialpedagogisk hjelp eller ei. 6.3.5 Forskrift om ny rammeplan for barnehagen innhold og oppgaver Rammeplanen trådte i kraft i juni 2017. Kommunens implementeringsplan for rammeplanen er et styringsdokument for virksomheten og skal være en informasjon til alle barnehager i Haugesund Kommune om tiltak, og rolle- og ansvarsavklaring. Kjernekomponentene i planen er pedagogisk ledelse, arbeid med de yngste barna, overganger, tidlig innsats, mangfold og gjensidig respekt, barns språk og språkopplæring, mobbing i barnehagen og ikt og digital praksis i barnehagen.

Vurdering Høyskolen på Vestlandet (HVL) tilbyr arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. For Haugesund gjelder det at flere fagarbeidere og assistenter gjennomfører utdanningen per i dag i private og kommunale barnehager. Haugesund kommune veileder nyutdannede barnehagelærer i samarbeid med de private barnehagene i henhold til kommunens plan, for å sikre fokus på kompetanseheving og arbeidet med å beholde, rekruttere og kvalifisere gode medarbeidere i barnehagen. Haugesundsbarnehagene har ikke hatt særlige utfordringer med å rekruttere i barnehagelærerstillinger noe som kan se ut som å være gjeldende også for kommende år til tross for en pedagognorm.

6.3.6 Pedagogisk ledelse, -barnehagen som lærende organisasjon

Avdeling barnehage ser det som en viktig del å fortsatt bistå barnehagene i arbeidet med pedagogisk ledelse og å utvikle barnehagen som lærende organisasjon. Årshjul for Haugesundsbarnehagen skal sikre at ledelsen i den enkelte barnehage gis forutsetning for å ta i bruk redskaper og arbeide med planlegging, gjennomføring av tiltak, vurdering og forbedring av den prosessuelle kvaliteten i barnehagen. Satsingen har i hovedsak vært for å sikre god kvalitet i barnehagene og sørge for at et godt allmennpedagogisk barnehagetilbud kommer alle barn til gode. De fleste barnehagene deltar i ulike kommunale, interkommunale og sentrale satsinger med lokal tilpassing. Utviklingsarbeidet i Haugesunds barnehagene har vært forankret i Strategisk kompetanseplan 2015-2020 og sentrale føringer. I strategiplanperioden har det vært opp til den enkelte barnehage å velge sine utviklingsområder ut i fra satsinger som BTI og Stafettloggen, Insight, Være Sammen, Verktøykassen, Psykologisk Førstehjelp og De yngste barna i prosjekter, ledelsesnettverk og kurs- og ressursdager. En revidert strategiplan og ny kvalitetsplan for Haugesundsbarnehagen vil sammen med gode felles rutiner og et godt vurderingssystem legger grunnlaget for kvalitet og utvikling i de kommende år. Haugesund kommunen (avdeling barnehage og skole) har i løpet av høsten gjennomført opplæring av 10 barnehager i det web baserte verktøyet Insight. Hver enkelt barnehage gis mulighet til å kvalitetssikre det pedagogiske arbeidet i sin barnehage. UDIR sin ståsted analyse og brukerundersøkelse samt Insight er kvalitetsverktøy hvor pedagogisk kvalitet måles. Insight synliggjør kvalitetskjennetegn i tråd med områdene i rammeplanen. Kvalitetskjennetegnene blir indikator for kontinuerlig vurdering og hvor det utarbeides forslag til prosesser for å bedre områder en vurderer et forbedringspotensial. For bedre tverrfaglig innsats inviteres også samarbeidsparter systematisk, - gjelder for PPT/Pedagogisk støtteenhet og Helsestasjonen for barn og unge. Det tverrfaglige samarbeidet er viktig for en bedre felles forståelse, for implementering av kunnskap og kompetanseheving og for bedre kvalitet i tjenesten. Samarbeidet er en videreføring av siste



tema for Haugalandsløftet ”samarbeid barnehage og PPT” og hvor Pedagogisk støtteenhet også er naturlig del av barnehagevirksomheten i kommunen. Tiltak 2018 og som gjelder alle barnehager

utarbeide ny lokal plan for kvalitet i Haugesunds barnehagen samt revidere strategisk kompetanseplan 2015-2020 på grunnlag av sentral revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022 Kompetanse for framtidens barnehage

informeres om UDIR sine kvalitetssystemer og oppfordres til å gjennomføre ståstedsanalyse og brukerundersøkelse som grunnlag for dialog om kvaliteten i barnehagen

videreutvikle den prosessuell kvalitet og det pedagogiske arbeidet ved bruk av Insight

gjennomføre årshjul for Haugesunds barnehagen med aktiviteter som ledelsesnettverk, ressursdager, tema møter og etablere nettverk og følge opp tidligere prosjekter for å styrke kvalitetsutvikling og kapasitetsbygging på ledernivå

videreføre arbeid i nettverk innen ulike satsingsområder som Være Sammen, Verktøykassen, Psykologisk Førstehjelp, De yngste barna, Kompetanse for mangfold og Realfagsatsing

videreføre tverrfaglige samarbeids- og faggrupper som arbeider med pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagene

tilby et bredt utvalg i kurs gjennom kommunale og interkommunale planleggingsdager, prosjekter og ledernettverk i tråd med satsingsområder knyttet til Strategiplanen og plan for implementering av rammeplanen i samarbeid med andre tjenester i oppvekst

samarbeide med AOF for å legge til rette for rekruttering til fagarbeiderutdanningen gjennom ulike tilskuddsordninger slik at flere assistenter i barnehage skal kunne gjennomføre teoretisk opplæring med eksamen i barne- og ungdomsarbeiderfaget

revidere strategi for tilsyn med barnehager og tilby dialogmøter, en del av risiko vurderingen for tilsyn med den enkelte barnehage

gjennomfører sonemøter, - problemstillinger og den enkeltes barnehages behov for veiledning kan bringes inn i møtene

gjennomføre veiledning av nyutdannede barnehagelærere

flere styrere i kommunale og private barnehager deltar i studier om barnehage ledelse

flere assistenter/fagarbeidere følger arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning 6.3.7 Om realfag, lek, vurdering og tiltak i barnehagen Det er barnehagens miljø og pedagogiske praksis som skal vurderes, -den strukturelle og den prosessuelle kvalitet i barnehagen og ikke resultater knyttet til det enkelte barn. Barnehagen sitt mandat er å skape en god arena for oppvekst og et miljø som skal støtte barnas modning og helhetlige utvikling.

6.3.8 Realfag

Når det gjelder arbeid med realfag i barnehagene skal de ha en undersøkende tilnærming til læring og ta utgangspunkt i barnas egne interesser og utforskertrang. Forskning hevder at det er viktig med et undersøkende utgangspunkt til læring, som fremmer barnas utforskerkompetanse og dette vil være avgjørende for valg av satsing innenfor barnehageområdet når vi skal i gang med prosjektet i 2018. Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Vi bør i dette arbeidet legge stor vekt på betydningen av de ansattes kompetanse.



6.3.9 Lek

Barndommens egenverdi, lek og omsorg har stor betydning for barns læring. Barn får grunnleggende kunnskap og innsikt gjennom lek og samvær med andre barn i fellesskapet i barnehagen.

Leken er viktig fordi: • Leken er avgjørende for livslyst – om livet er lett, eller vanskelig (Øksnes, Sutton

Smith) • Leken gir livet mening for barna – leken er meningen med livet for barn (Peter

Gray) • Lek er frihet, uttrykk og medvirkning (jfr FNs menneskerettigheter og

rammeplanen) • Barna gjør erfaringer, får opplevelser og oppdagelser de lærer av • Lek medfører en aktiv livsholdning og gir livsmot (Sutton Smith) • I lek kan barn forfølge sine egne ideer, sette sammen kunnskap på nye måter og

komme til konklusjoner for egen maskin

Trude Brendeland forelesning Karmøy 1.mars 2018.



Sagatun barnehage

Barnehagen er med i et forskningsprosjekt som heter «Lekbasert læring» i barnehageåret 2017-2018. «Lekbasert læring» skal forske\undersøke om et førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kan bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Førskoleopplegget skal stimulere barnas sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk gjennom lekbaserte aktiviteter.

Figuren visualiserer de to viktigste byggesteinene i førskoleopplegget – blå sirkler ytterst. Trygge varme relasjoner danner den ytterste sirkelen i modellen.

Det er gjennom trygge varme relasjoner med andre barn og voksne at barnet kan trives, leke, utfolde seg og lære. Lekbasert læring er også grunnleggende

for førskoleopplegget. Barn lærer når de er engasjerte, aktive, i interaksjon og når de opplever mestring. De fire kjerneområdene er: 1. sosial kompetanse 2.selvregulering 3. matematikk 4. språk

Et eksempel fra lekbasert læring innenfor området matematikk Geometrisk fotosafari: Intensjon: Barna skal bli bevisst navnene og noen av egenskapene til ulike todimensjonale geometriske former. Barna får erfaring med at formene finnes i omgivelsene og får dokumentert dette gjennom fotografering.

Lage eget brettspill med geometriske former og tallrekke, egne figurer i geometriske former:

I barnehagen jobber vi alltid med flere områder på samme tid selv om vi har fokus eksempelsvis på matematikk. I aktivitetene over er vi innenfor flere av fagområdene i førskoleopplegget: Sosial kompetanse ved at barna må øve seg på å samarbeide, språk ved å benevne tallord og området selvregulering ved å måtte vente på tur.



6.3.10 Barnehagens verdigrunnlag om vennskap, fellesskap og mobbeatferd «Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette, ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s.11 og s.23, 2017. Arbeidet for å fremme prososiale ferdigheter og stoppe mobbeatferd i barnehagen krever at de voksne er gode rollemodeller med reflekterte tilnærminger og strategier. For at alle barn skal oppleve trygge og gode dager i barnehagen, er det avgjørende at de ansatte har kompetanse på å forebygge og gjenkjenne mobbing når det skjer, og vite hvordan en skal ta tak i det. Sosial kompetanse er et læringsområde som krever et nært og godt samarbeid mellom foreldre og ansatte. Vurdering Kommunen skal gjennom veiledning og pålegg se til at virksomheter som omfattes av barnehageloven drives etter barnehageloven og ellers forsvarlig i forhold til innhold og kvalitet. For Haugesund Kommune gjelder at 24 av 36 barnehager gjennomførte brukerundersøkelse i 2016, med en svarprosenten på 60 %. Undersøkelsen viser en skårer på 4.8 av 5 mulige når det gjelder barns trivsel i barnehage. Med endringene i barnehageloven av 21.06.2017 er det tydeliggjort PPT sitt ansvar i kompetanse- og organisasjonsutvikling for barnehagene. Flere barnehager og pedagogisk støtteenhet har kjøpt inn og tatt i bruk verktøyet Psykologisk førstehjelp. Helsestasjon for barn og unge vil være en viktig bidragsyter i bruk av dette verktøyet. Virksomhet for barnehage har gjennom de siste årene fordelt ressurser til barnehagene i kompetanseheving innen programmet Være Sammen. Avdelingen har i tillegg drevet nettverk og erfaringsdeling inne samme tema. Tiltak 2018

å danne felles retning for arbeidet mot mobbing i Haugesundsbarnehagene gjennom klart uttrykte mål og kjernekomponenter i plan for forebygging av mobbeatferd i Haugesundsbarnehagen, PPT og helsestasjonen for barn og unge deltar i arbeidet

sette tema for barnehagene ved å tilby felles kompetanseheving spesifikt for ledere i barnehagene

fordele nye midler til å utdanne ressurspersoner i Være Sammen i barnehagene

klart uttrykte mål og forventninger til sosialt kompetent atferd hos både voksne og barn nedfelles i den enkelte barnehages planer

tverrfaglig samarbeid med helsestasjon for barn og unge og PPT i barnehagenes arbeid med miljø i den enkelte barnehage



Solandsbakken barnehage – realfag «I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp under deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer og fenomener, materialer som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for læringsprosesser i barnehagen», Rammeplan for barnehagen s.22. I Solandsbakken barnehage har de ansatte deltatt på etterutdanningskurs i regi av Forskerfabrikken. Kurset er i tråd med regjeringens realfagstrategi og rammeplan for barnehage. Gjennom å eksperimentering vil barna se, tenke og snakke mens de utforsker fenomener. Barna får samtidig utvikle språk og tallforståelse. Babyer kan tisse enorme mengder uten at det lekker noe ut av bleien, –hvordan er det mulig? I eksperimentet vårt fyller vi en bleie med vann mens barna undrer seg over hva som skjer. Barna heller, kjenner og tar på bleien underveis. Eksperimentet skaper nysgjerrighet i seg selv og personalet følger barnas innspill og stiller spørsmål som skaper refleksjon og tenking. Barna erfarer matematiske ferdigheter som tall og måling. Hvor mange liter kan vi fylle på bleien? Hvordan forandrer vekten seg på bleien, først var den lett – så ble den tung. Hva skjer med bleiens konsistens? Først var den bløt, så blir den hard? Når blir det fullt? Renner det over? I dette forsøket er den største overraskelsen hvor alt vannet blir av. Når bleien åpnes er vannet «borte». Dette åpner for nye spørsmål vi kan finne svar på.

«Jeg synes det ligner på en larve»

«Eg synes den ligne på en larve», sier en jente og da må vi tegne øyner på bleien……… Barna kikker…… Realfag med naturen som utgangspunkt. Vi vender på steiner og finner småkryp. Ved hjelp av forstørrelsesglass og bestemmelsesnøkkel kan vi finne ut hvilket dyr vi har. Har det ben? Hvor mange ben? Er alle bena like? Er kroppen oppdelt i ledd? Har det vinger? FAKTA OM BARNEHAGEN: Solandsbakken barnehage er en kommunal barnehage som har beliggenhet på Kattanak, like ved inngangen til byens rekreasjonsområde: Djupadalen Barnehagen er forsterket barnehage og har bred og lang erfaring i arbeid med barn med ulike funksjonsnedsettelser. Hovedmål for barnehagen er at alle barn skal oppleve mestring i tråd med egne forutsetninger.



KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGE OG SKOLE

Avdeling barnehage og skole Telefon: 52 74 30 00 www.haugesund.kommune.no

Haugesund

kommune

2017

http://www.haugesund.kommune.no/

kvalitetsmelding for barnehage og skole...kvalitetsmelding for barnehage og skole 2017 haugesund...

Documents