kunsten og skrive del i introduksjon
DESCRIPTION
Kunsten og skrive Del I Introduksjon. Agenda og læringsmål. Introduksjon – Akademisk integritet Plagiat, juks og uselvstendig arbeid Kildebruk Litteraturhenvisninger Vitenskaplige tekster - Bundne oppgaver. (Illustrasjonsfoto : Colourbox.no ). Skriving i akademia som eget emne?. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Kunsten og skrive Del I Introduksjon
Introduksjon – Akademisk integritet Plagiat, juks og uselvstendig arbeid Kildebruk Litteraturhenvisninger Vitenskaplige tekster
- Bundne oppgaver
Agenda og læringsmål
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Kan dette være noe? Om, det er:
◦ Hva ◦ Hvorfor◦ Hvordan
Skriving i akademia som eget emne?
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Hvordan du lærer å skrive en selvstendig oppgave En oppslagsbok til bruk ved skriving av
akademiske oppgaver◦ Krav til oppgaver◦ Forklaring av ulike typer oppgaver◦ Bruk av ulike sjangere
Den gode oppgaven
(http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245013290)
Dokumentasjon◦ av en undersøkelse◦ av et faglig relevant problem
ved bruk av fagets teorier og metoder med formål å overbevise
◦ andre fagfolk◦ om riktigheten av undersøkelsens resultat og konklusjon◦ i en framstilling som er akseptabel i det faglige fellesskap
Tekster innenfor: Den vitenskapelige sjangeren
(Rienecker & Jørgensen, 2013, kap. 1)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Hva er vitenskap?◦ undersøkende virksomhet som forbinder
Vitenskap?
Faglige prinsipper(teorier og metoder)
Spesifiserte, konkretiserbare, kontekstualiserte fenomener og krever o presisjon i begrepero begrunnelser for oppgaveforfatterens ”handlinger” o ut fra undersøkelsens formålo eksplisittering av de viktigste forhåndsantakelser og framgangsmåtero dokumentasjon
(Modell inspirert av Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)
Sjangerskogen
Undersøkendetekster
Registrerendetekster
Formidlende/lærende tekster
Resonnerende tekster
Vurderendetekster
Regulerendetekster
-faglige essays
-rapporter
-feltdag- bøker
- fortellingerberetninger
- populariserende tekster
- leksikalske tekster
- lærebøker
- personlige essays
- ”fristiler”- kronikker
- kåserier
- anmeldelser
- veiledninger
– praksisrapporter– selvstendige
oppgaver– vitenskaplige– artikler/ avhandlinger
(Modell inspirert av Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, s. 25)
”Academic integrity” vs. ”Academic dishonesty” Kildebruk og åpenhet
Akademisk integritet
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Regelverk◦ Universitets- og høgskoleloven◦ Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i
Lillehammer ◦ Retningslinjer for behandling av saker vedrørende fusk/fo
rsøk på fusk ved eksamen ◦ Klagenemnda
Plagiat, juks og uselvstendig arbeid
Med fusk forstås:◦ bruk av ulovlige hjelpemidler◦ gjengivelse eller sitater fra lærebøker,
andre fagbøker eller andres oppgaver uten kildehenvisning
◦ at oppgaven eller deler av oppgaven er utarbeidet av en annen enn studenten
◦ at studenten urettmessig skaffer seg tilgang til eksamensoppgaver
◦ at studenten etter eksamen forsøker/greier å endre sin besvarelse.
Plagiatkontroll i Fronter
Hva er plagiat/fusk?
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Hvorfor kildebruk? Hvilke kilder bruker
vi? Hva kan vi stole på? Hvordan skal vi
bruke dem?
Kildebruk
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Infomengde (nesten) uendelig Ofte gratis
Internett er en ressurs og et privilegium
«High-tech Cheating»
Litt om internett og muligheter for juks
(http://essaygirl.com/)
A)◦ Wikipedia er godt egnet som
kilde ved skriving av fagoppgaver
B)◦ Wikipedia er ikke godt egnet
som kilde ved skriving av fagoppgaver
Wikipedia
(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e9/Www.wikipedia.org_screenshot_2013.png?uselang=no)
Kildehenvisning nødvendig for troverdighet Skal vise hvor stoffet er hentet fra Harvard-systemet Henvisninger i teksten Sitering Fotnoter Referanseliste
HiL laget noen egne sider på dette (Biblioteket)
Bruk av referanser og litteraturliste
Primærkilde- og sekundærkilder
?
I tekst◦ Ulike type kilder
I referanselista◦ Ulike type kilder
Riktig referansebruk – «The Har(var)d Way»
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Blooms taksonomi over læringVurdering
Syntese
Analyse
Anvendelse
Forståelse
Viten
Blooms taksonomi over læring
Viten◦ referere, omskrive, gjenkjenne
Forklare◦ forklare med egne ord
Anvendelse◦ teste ut, bruke
Analysere◦ bryte ned i deler, skille, se
struktur/system Syntese
◦ kombinere deler til helhet, tolke Vurdere
◦ bedømme ut fra ulike kriterier, perspektivisere, sette opp normer/handlingsforskrifter
Vurdering
Syntese
Analyse
Anvendelse
Forståelse
Viten
Akademisk skriving følger ofte visse standarder
Oppgaveskriving
Oppgavens struktur ”Fisken” eller ”den hellige treenhet”
Andre momenter Innholdsfortegnelse Vedlegg Figurer Paginering
Fysiske avsnitt i oppgaven Serviceavsnittene før hovedavsnittet
◦ Forside◦ Sammendrag (abstrakt) kun på lengre oppgaver◦ Innholdsfortegnelse
Tekstens hovedavsnitt◦ Innledning◦ Selve den faglige gjennomgangen◦ Konklusjon
Serviceavsnittene etter hovedavsnittet◦ Vedlegg, bilag◦ Evnt. noter◦ Kilde- og litteraturliste
Praktiske serviceavsnitt
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
1. Forfatteren av den gode oppgaven er tilstede som fagperson og viser selvstendighet i den gode oppgaven
2. Den gode oppgaven forholder seg til vitenskapen og sjangeren oppgave på universitet og høgskole
3. … bruker fagets kunnskaper og redskaper4. … er fokusert5. ... ”skriver” høyt på Blooms taksonomi for læringsmål6. … er et argument7. … forholder seg til stoffet, faget og seg selv8. Den gode oppgaven metakommuniserer
Kriterier for Den gode oppgaven
(Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)
Oppgaveforfatteren◦ sier hva hun vil gjøre◦ hvorfor og hvordan hun vil gjøre det skaper sammenheng mellom deleneFunksjoner:
Viser hvordan hun forholder seg til fagligheten Signaliserer til leseren hvordan informasjonen skal
oppfattes, og framviser derved oversikt Selvpedagogisk funksjon: tvinger hun til å vurdere og
bestemme seg for hva informasjonen skal brukes til -> unngå bare beskrive, gjengi og fortelle (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap. 1 og s. 268ff).
Metakommunikasjon
Redegjørelse◦ Gå gjennom, presentere hovedtrekkene ved et fenomen,
tekst, begrep, teori◦ Ta med det vesentligste◦ Bruk egne ord for å vise at du har forstått det du redegjør for
Drøfting◦ Se en sak fra flere sider◦ Argumentere ut fra kriterier du gjør eksplisitte◦ Veie forskjellige synspunkt mot hverandre
Redegjørelse og drøfting
Ved diskusjonsoppgaver, oppgavebesvarelser (også bundne oppgaver): ta utgangspunkt i at argumentasjonsmomentene skal tilfredsstille disse tre spørsmålene:
Hva?Hvorfor?Hvordan?
Besvarelse av en problemstilling
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Se på oppgaven som et argument som framføres i den faglige debatten
Hent dokumentasjon for påstandene i troverdige kilder (jf. kildekritikk)
Sørg for at konklusjons grad av sikkerhet samsvarer med metode og datagrunnlag
Oppgaven som argument
(Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap. 1 og 11)