UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN NR. 1/2012

«For meg handler det ikke om en drøm om å bli forfatter, men at jeg har en erfaring som jeg vil videreformidle»PORTRETTET: ARNHILD LAUVENG

KUNSTNORGE UNDER LUPEN side 5

ENQUÊTE: I TIDSSKRIFTETS TJENESTE side 7

FYLLER TOMT ORD MED MENING side 12

VELFERDSSTATENS VENTEROM side 13

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

KLARTEKST 1/122

Forlagssjef

Nr: 1/2012 – 13. årgangUniversitetsforlagets magasin

Ansvarlig redaktør: Svein SkarheimRedaksjonssekretær:Maria Almaas maria.almaas@universitetsforlaget.no

I redaksjonen:Laila Brantenberg, Hege Gundersen og Eli Cook HopeDesign og layout: Itera Gazette ASForsidefoto: Morten Brakestad

Adresse:Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum0105 OsloTelefon: 24 14 75 00E-post: post@universitetsforlaget.no

www.universitetsforlaget.no/klartekst

Mål, midler og meningTora Aasland gikk, ikke uventet, ut av regjeringen i mars. Kristin Halvorsen har fått hele kunnskaps-politikken i sine hender. Jeg håper dette vil vise seg som en klok strategi for å få på plass en tyde-ligere, mer ambisiøs og gjennomtenkt politikk for forskning og høyere utdanning.

En kjent problemstilling fra strategiarbeid er at «virkemidler» og «mål» blandes sammen. Men uten klare og tydelige mål, blir det, enten det er i politikken eller næringslivet, mange skinndisku-sjoner og mye tåkeprat om effekten av ulike tiltak. På samme måte vil definerte målsetninger som ikke følges opp av tilpassede tiltak og virkemidler, fort bli innholdsløse festtaler.

I disse dager foregår det en ganske intens disku-sjon knyttet til bokbransjen. Deltagelsen er stor og tidvis høylytt enten det er en blogger fra BI, en masterstudent fra Minerva, en statssekretær hos Sigbjørn eller en av allviterne i Aftenposten. Det mangler ikke skråsikre aktører. I debatten om boklov (forenklet vil det si hvorvidt og hvor lenge en bok skal ha en fast utsalgspris uavhen-gig av hvor i landet eller i hvilken salgskanal den selges) foregår menings utvekslingene da også ut fra kjente og forutsigbare posisjoner.

Debatten om boklov er utvilsomt viktig. Men det er og blir en debatt om et virkemiddel. Hoved-spørsmålet må være: Hva er regjeringens visjo-ner eller mål for litteraturpolitikken frem mot for eksempel 2018? Dessverre er det ikke lett å få en tydelig forståelse av hva regjeringen egentlig vil.

Dette fraværet av synlige politiske målsetninger preger feltet Universitetsforlaget arbeider innen-for: bøker og tidsskrifter for høyere utdanning og profesjonene.

Jeg synes ikke det er for mye forlangt at Kunn-skapsministeren skal utmeisle en politisk ambi-sjon for dette feltet. To små, men viktige mål, kunne være: Ja, regjeringen ønsker at det i 2018

skal skrives og utvikles norskspråklige lære bøker for bachelornivå i alle fag. Ja, vi vil gjøre det mulig å utvikle digitale læremidler beregnet på univer-sitets- og høyskoleutdanningene. Først når de konkrete og definerte politiske målsetningene er på plass, vil det virkelig bli interessant å disku-tere virkemidlene. Hvordan kan en eventuell fast bokpris, momsfritak, innkjøpsordninger, telle-kantpoeng, direkte støtteordninger eller annet best anvendes for å nå det definerte mål?

Politikk kan være mulighetenes kunst. Men som politiker må man ville noe, sette seg mål. Jeg håper Kunnskapsministeren står frem med en tydelig og helhetlig ambisjon for høyere utdan-ning. Deretter må Halvorsen og Huitfeldt få hele regjeringen til å innse at alt henger sammen med alt – også i utdannings- og litteraturpolitikken.

God sommer!

«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon

3KLARTEKST 1/12

Psykologi innføring

PsykologiInngangsportenPål Johan Karlsen978-82-15-01502-6Kr 399,-

Kunsten å favne det viktigste

Tykke amerikanske innføringsbøker har preget pensum-listene på psykologistudiet i flere tiår. Nå foreligger en utfordrer på norsk, som skal gi studentene større nærhet til enkeltpersoner og fagmiljøer lokalt i Norge.

TEKST: KRISTOFFER HATTELAND ENDRESEN / FOTO: JØRN H. MOEN / ILL: DREAMSTIME

I en tid da norsk akademisk språk er mer truet enn noen gang, og stadig færre norske titler preger pen-sumlistene, går Universitetsforlaget og forfatter Pål Johan Karlsen mot strømmen og lanserer en ny innføringsbok i psykologi – på norsk. Målet med boken er å gi studentene større nærhet til fagmiljøet og mer konkret kunnskap om hva det vil si å være praktiserende psykolog, ifølge Karlsen.

– Mange av studentene som kommer inn på profe-sjonsstudiet i psykologi i dag, er veldig unge. De kom-mer gjerne rett fra videregående, og blir ofte ganske overveldet av stoffet. De lurer på hva de kan bruke faget til, og de trenger oversikt og et navigeringsverk-tøy, sier han.

TETTERE PÅ MILJØENEOversikten skal studentene få gjennom presenta-sjon av norsk og nordisk psykologisk forskning, samt presentasjon av fagpersoner og forsknings-miljøer i Norge.

– Vi hører at en av de viktigste årsakene til at stu-denter faller fra studiene, er at de ikke føler seg som en del av et fagmiljø. Flertallet av bachelorstudentene har aldri snakket med en professor. Dette synes jeg er påfallende.

Ifølge Karlsen er tanken at denne boken skal bidra til å senke terskelen når det gjelder å ta kontakt med fagfolk og akademikere.

– Man skal kunne kjenne fagpersonene igjen i gangene på universitetene etter å ha lest den. 89 fag-personer blir presentert med omtale og bilde i boken.

– Dette er en noe uvanlig tilnærming til stoffet?– Ja, dette er del av min nysgjerrighet, og presenta-

sjonen av enkeltpersoner og fagmiljøer er noe av det unike med boken.

– Er det viktig at studentene får bedre innsikt i forsknin-gen som skjer i Norden?

– Ja, jeg har referert til forskning som er publi-sert internasjonalt, men som ikke er godt nok kjent. Ettersom studentene er fremtidens fagpersoner, er det viktig at de blir bedre kjent med det som skjer her. Gjennom denne boken vil de ha en liste over det som gjøres lokalt.

MER TILGJENGELIGI tillegg til sin psykologipraksis har Karlsen bak-grunn som journalist. Dette har gjort noe med hans tilnærming til formidling av faget.

– Noen tror kanskje dette går på bekostning av faget, men jeg håper og tror det er godt faglig arbeid, men med en mer tilgjengelig form. I denne boken har jeg forsøkt å finne en balanse mellom de populærviten-skapelige bøkene og forskningsartiklene.

Å skrive en innføringsbok i et så stort fagfelt som psykologi har ikke vært enkelt. Det vanskeligste er å velge ut hva man skal ta med, ifølge Karlsen.

– I perioder er det veldig utfordrende å skrive en slik bok. Det er mye ærefrykt knyttet til å skrive noe sånt. Stofftilfanget er enormt, ettersom psykologifaget er så stort. Det har derfor vært vanskelig å avgrense og velge ut hva som skal med. Heldigvis har jeg fått assistanse fra et redaksjonsråd av erfarne forskere som har holdt meg i ørene så jeg ikke overser for mye. Men noen vil alltid savne noe i en slik bok, sier han.

4

TEKST: KRISTOFFER HATTELAND ENDRESEN / ILL: SCANDINAVIAN STOCK PHOTO

Universell utforming

Utbredelsen av datamaskiner og innføringen av informasjonsteknologi i alle samfunnets sfærer presser folk til å anskaffe seg og bruke datamaski-ner. Men bruk av datateknologi og IKT-systemer er ikke like selvsagt for alle. Bruken forutsetter tilgjen-gelighet, også for personer med nedsatte funksjons-evner. Derfor har begrepet «universell utforming» tatt steget inn i den digitale verden.

Som følge av antidiskrimineringsloven fra 2008 er tilgjengelighet i dag ikke bare et mål, men et lovpålagt krav. Og nylig har temaet begynt å sive inn i studie- og fagplaner ved høgskoler og univer-siteter. I 2007 ble universell utforming utpekt som satsingsområde ved Høgskolen i Oslo.

DEN SYNLIGE FLATENForfatter av Universell utforming av IKT-systemer, Frode Eika Sandnes, er prorektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har i flere år drevet forskning og undervisning innenfor fagfeltet «menneske–maskin-interaksjon».

Med fokus på brukergrensesnitt – altså den syn-lige flaten i et IKT-system – vil Sandnes med denne boken ta for seg et fagfelt i utvikling og skape en nyttig læringsressurs for bachelorstudenter innen-for informatikk, teknologi og andre beslektede inge-niørfag. Boken er den første i verden i sitt slag, og tar sikte på å tette det kunnskapshullet Sandnes

vanligvis finner hos sine studenter i tilknytning til temaet.

FRA SIKKERHET TIL APPELLSå hva kjennetegner et godt brukergrensesnitt, som også inkluderer personer med ulike funksjonsnedsettelser?

Sikkerhet er viktig for et godt brukergrensesnitt, ifølge Sandnes. Med det mener han blant annet beskyttelse mot at andre får uønsket tilgang til personsensitiv informasjon. Dernest er det viktig å ha en funksjonalitet som samsvarer med bruker-nes oppgaver og behov. Det er også avgjørende at brukerne, gjennom brukergrensesnittet, har god tilgang til de ulike funksjonene i systemet, og at brukergrensesnittet er effektivt, det vil si at bru-kerne kan utføre oppgavene fort. Systemet skal også være lett å lære, samt ha en appell som engasjerer og gir brukeren et godt førsteinntrykk.

MÅ SPEILE MANGFOLDETSå langt er dette bare en beskrivelse av hva et godt brukergrensesnitt er. For å gjøre systemet tilgjenge-lig for alle kreves det universell utforming. Da må man, ifølge Sandnes, ha innsikt i brukermangfoldet og hvordan mangfoldet av brukerne forholder seg til informasjonsteknologi.

Det må med andre ord tilpasses alle former for funksjonsnedsettelser, de være seg motoriske,

knyttet til sansene eller kognitive. I en globalisert verden dreier det seg også om å tilpasse systemene til personer med ulik språklig og kulturell bakgrunn.

BEGRENSNINGERSå langt finnes det store muligheter innenfor uni-versell utforming av brukergrensesnitt. Bruk av visuelle virkemidler, lyd og motoriske hjelpemid-ler er mye brukt. Innenfor enkelte områder er det likevel fortsatt store begrensninger. Dette gjelder for eksempel stimulering av luktesansen og smakssan-sene i brukergrensesnitt, som fortsatt er forbeholdt forskningslaboratoriene.

At boken er den første i verden i sitt slag, signa-liserer kanskje også at flere av de faktiske mulighe-tene innenfor universell utforming av IKT-systemer fortsatt er ukjente.

Universell utforming av IKT-systemerBrukergrensesnitt for alleFrode Eika Sandnes978-82-15-01491-3 Kr 469,-

Den etablerte læreboken English Grammar. Theory and Use har kommet i andre utgave. Boken inne-holder teoretisk forståelse av både grammatikk og språkets funksjoner. Men det er også en bruks-grammatikk ved at alle kapitlene har idiomatiske eksempler og mange sammenligninger med norsk grammatikk, spesielt på de områdene der norsk-språklige har en tendens til å gjøre feil. Boken er skrevet av Hilde Hasselgård, Per Lysvåg og Stig

Johanssen. Stig Johansen døde før revisjonen kom i stand, men stoffet hans er videreført og revidert av de to andre erfarne forfatterne. Per Lysvåg er pensjonert førsteamanuensis i engelsk språk ved Universitetet i Oslo. Hilde Hasselgård er professor i engelsk språk og forskningsleder på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

Teoretisk forståelse, praktisk bruk

KLARTEKST 1/12

IKT for alleInnenfor datateknologien forventer vi brukervennlighet. Men hvordan skape brukervennlighet for absolutt alle? Svarene foreligger i verdens første lærebok om universell utforming av IKT-systemer.

5KLARTEKST 1/12

Det norske kunstfeltet

Kunstnere flest sitter ikke lenger på Kunstnernes Hus og drikker rødvin dagen lang – om de da noen gang har gjort det. De er på atelierene og arbeider. De tjener mindre penger enn lavinntektsgruppene, de har lang teoretisk utdannelse, de blir stadig flere kvinner, og de bor stort sett i Oslo og Akershus.

Det er noen av de opplysningene vi får i boken Det norske kunstfeltet. En sosiologisk innføring av Dag Sol-hjell og Jon Øien. De to har studert hvordan produk-sjon, formidling og bruk av kunst uttrykkes gjennom bestemte sosiale, økonomiske og kulturelle mønstre, hvem som har makt, og hvem som har status.

KUNSTMAKT– Det norske kunstfeltet er fortsatt strukturert i det vi kaller tre kretsløp: det eksklusive og ekskluderen-de, det inklusive og politisk orienterte, og det kom-mersielle og markedsorienterte, sier forfatterne.

Dette var hovedmønsteret også da Solhjell ga ut Kunst-Norge i 1995. Den nye boken er sterkere fag-sosiologisk, sier han, takket være medforfatter Øien. I tillegg er den forbedret kunstfaglig, teoretisk og pedagogisk, og legger frem store mengder empiri og nye data.

– Maktperspektiver på kunstfeltet er viet et helt nytt kapittel. Det samme gjelder kjønnsperspektivet, der det vel for første gang i Norge legges frem en god del empiri. Vi dokumenterer kvinnenes økende og sterke innflytelse på nesten alle viktige områder i kunsten. I noen grad kan vi snakke om en feminini-sering av deler av kunstfeltet.

Forfatterne offentliggjør også en liste på nesten 400 kunstnernavn rangert etter anerkjennelse i perioden 2003–2009.

– En tilsvarende rangorden for 1998–1994 turte vi ikke å publisere i 1995.

ANERKJENNELSESå hva er det som gir anerkjennelse blant dagens norske billedkunstnere?

– Det er å ha fordelaktige kontakter til agenter med høy anerkjennende evne. Jo mer åpenbart eksklude-rende en agent er, desto større er den symbolske ver-dien av å bli inkludert. Jo mer åpenbart inkluderende en agent er, desto lavere er den symbolske verdien av å

bli inkludert, og desto større er den symbolske verdien av å holde seg borte, sier forfatterne.

Noe av det som er interessant på kunstfeltet, er at det ikke er en bestemt type eierskap som gir noen makt til å gi høy kunstnerisk anerkjennelse.

– Blant de med størst makt til å gi kunstnerisk aner-kjennelse finner vi både offentlige, private, ideelle og kunstnerstyrte institusjoner. Et funn som kanskje vil overraske noen, er at kunstkritikk tillegges stor betydning. Det gjelder riktignok bare medier med redaksjonen i Oslo.

Billedkunstfeltet er blitt mer Oslo-sentrert siden 1995.

– Både den symbolske og den kunstpolitiske makten er i enda høyere grad enn før i hovedstaden.

ØKT KVINNEANDELOgså kvinneandelen har økt blant billedkunstnere.

– Nærmere to tredeler er nå kvinner. Kunstnere har også fått meget lang utdanning, i likhet med en stor andel av deres foreldre. Vi antyder at den sterkere teoretiske orienteringen i kunstnerutdanningen favo-riserer studenter fra høyutdanningsfamilier.

Selv om de økonomiske rammebetingelsene for

billedkunstnere er blitt sterkt forbedret de siste førti årene, ligger de fremdeles under gjennomsnittet for lavinntektsgruppene.

– En av våre konklusjoner er at man ikke kan stipen-diere kunstnere til høyere levestandard, bare til høyere kunstnerisk aktivitet. Det er denne høyere kunstne-riske aktiviteten, når den resulterer i anerkjent høyere kunstnerisk kvalitet, som kan lede til større inntekter og høyere levestandard. Det er derfor bare en indirekte sammenheng mellom stipendier og inntekter.

– Det er vel bra, for er ikke de sultne kunstnere de beste?– Vi angriper myten om at fattigdom stimulerer

kunstnere. Det er omvendt: Det er kunsten som gjør fattigdommen utholdelig.

Det norske kunstfeltetEn sosiologisk innføringDag Solhjell og Jon Øien978-82-15-01963-5Kr 399,-

Sosiologene Dag Solhjell og Jon Øien har laget en analyse av det norske billedkunstfeltet. Hvem har makt, hva gir status, og hvilke rangordninger finner vi blant kunstnerne?

Kunst-Norge under lupenTEKST: THOMAS REINERTSEN BERG FOTO: ROLF AAGAARD

KLARTEKST 1/126

TEKST: : THOMAS REINERTSEN BERG / ILL: UNIVERSITETSFORLAGET

OPPDRAGELSE TIL MOTSTAND

Pedagogen Per Bjørn Foros og moralfilosofen Arne Johan Vetlesen har sammen skrevet boken Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dan-nelse. De to forfatterne møtte hverandre i et felles ønske om gi alle honnørord og festtaler om dannelse et mer konkret innhold.

– Det er lett å være enig i at det er behov for mer dannelse, men det blir fort intetsigende og generelt. Vi har forsøkt å trekke veksler på egne erfaringer for

å sette i gang en dristigere debatt.

I boken identifiserer forfatterne fem temaer de mener bør stå i sen-trum for en samfunns-

etisk dannelse: økologisk dannelse, økonomisk dannelse, teknologisk dannelse, politisk dan-nelse og kulturell dan-

nelse.

MOTSTANDIfølge Vetlesen er

det samfunnet som lider av angst for opp-

dragelse, ikke den oppvoksende slekt.

– I vår tid ser vi unnfallenhet og vegring mot å utøve voksenrol-

lene med tydelighet

og autoritet. Oppdrag else innebærer alltid et element av paternalisme i betydningen «jeg vet bedre enn du hva som er best for deg», for eksempel i kraft av at jeg er voksen og du barn, eller jeg er lærer og du elev. Men vi bor i et samfunn som ikke vil vite av paternalisme.

Forfatterne vil likevel ikke oppdra først og fremst til å ta imot beskjed. De begynner boken med å sitere den tyske filosofen Theodor Adorno: «Oppdragelse må bety oppdragelse til å si imot og å stå imot.»

– Vårt poeng og normative mål er at vi må være forpliktet til å ta stilling. Vi knytter motstandsbegre-pet til oppdragelsen, for da er de unge kanskje mer kritiske og selvstendige når de senere begynner egen oppdragelse og trer inn på dannelsens arenaer – skolen og den videre utdanningen. Men det er en vanske-lig balansegang å oppdra barn til motstand der man mener det er nødvendig, uten at de kommer på kant med sin egen ungdomskultur og venner. Der er det gjerne snakk om å tilpasse seg tidens krav og ikke stikke seg ut.

DILEMMAERI en ideell verden oppdras ikke barn til å bli sosialt mistilpassede, sier Vetlesen, men tror kanskje det har et snev av nødvendighet i seg.

– Vi beskriver noen dilemmaer. Hva svarer du for eksempel når femåringen peker på et bilde av et barn som bor på en søppeldynge og spør hvorfor? Skal du være sannferdig eller beroligende? Det siste er kanskje lettest, men kan du stå for det? Man kan tenke at det er for tidlig, men det kan også bli for sent. På den annen side: Skal du frata femåringen nattesøvnen slik at hun aldri spør igjen?

Vetlesen er kritisk til det å la barn selv foreta altfor mange valg.

– «Ansvar for egen læring» i skolen kan lett bli til «ansvar bare for meg selv», mens ansvar i en politisk og moralsk forstand dreier seg om ansvar for andre. Barn på seks–syv år kan ikke overskue konsekvenser av egne valg. Alternativet er å innføre barn i hva valg er for noe; at det også dreier seg om å velge bort noe, og at egne valg får følger for andre.

NY FORSTÅELSE BLANT UNGEVetlesen tror dagens unge er klar over dette på en annen måte enn tidligere generasjoner.

– Denne boken ville blitt annerledes om vi hadde skrevet den for fem–ti år siden. Tyveåringene i «Occupy Wall Street»-bevegelsen og andre tar innover seg at de sannsynligvis vil få det dårligere enn genera-sjonen før dem, blant annet fordi dagens politikere er unnfallende når det gjelder å gjøre noe med de store, globale spørsmålene som klima og økonomisk forde-ling, avslutter han.

Angsten for oppdragelseEt samfunnsetisk perspektiv på dannelsePer Bjørn Foros og Arne Johan Vetlesen978-82-15-01844-7Kr 299,-

Allmenn formuerettFleire rettar til same formuesgodeKåre Lilleholt978-82-15-01981-9978-82-15-02065-5 (e-bok)Kr 449,-

Oppdragelsesangst

Har samfunnet behov for å tenke nytt om oppdragelse og dannelse i en tid preget av miljøødeleggelser og globalisering? Per Bjørn Foros og Arne Johan Vetlesen vil øve opp evnen til motstand hos de som vokser opp.

å sette idebat

I bforfade mtrum

etisk ddanndanndannnels

n

MIf

det lider a

dragop

vou

le

Anniken har lånt ei bok, men sel ho likevel til Bjarne . Sjølv om Anniken ikkje eigde boka, kan Bjarne på visse vilkår bli eigar av boka. Den mest avgjerande føresetnaden er at Bjarne var i god tru.

Kåre Lilleholt, professor ved Det juridiske fakul-tetet ved Universitetet i Oslo, har skrive ei peda-gogisk framstilling av dei rettsreglane som er knytte til forholdet mellom konkurrerande rettshavarar. Forholdet mellom fleire rettar til same formuesgode blir òg omtala som «tredjepersonsvern«. Forfattaren

legg hovudvekta på oversyn, omsyn og utsyn: Fram-stillinga gjev oversyn over reglane, set dei inn i ein vidare samanheng og viser kva omsyn reglane byg-gjer på. Utsyn til andre lands rett lettar forståinga av dei norske reglane og er dessutan praktisk nyttig på eit område der rettsforhold over landegrenser blir meir vanlege. Boka Lilleholt no gjev ut, heiter Allmenn formuerett. Fleire rettar til same formuesgode.Boka blir òg gjeve ut som e-bok.

Oversyn, omsyn og utsyn

7KLARTEKST 1/12

I tidsskriftets tjeneste1. Hvordan fikk du jobben som redaksjonssekretær, og hvor lenge har du vært det?2. Hvilke arbeidsoppgaver synes du er mest interessante/morsomme?3. Hva er mest krevende i jobben?4. Dersom du skulle gi to råd til artikkelforfatterne som sender inn et manus, hva vil være dine råd?5. Og gi oss én uimotståelig god grunn for å lese nettopp ditt tidsskrift?

Enquête

Nina Falsen Krohn NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING

1. Jeg var tidligere redaksjons-sekretær i Tidsskrift for psykisk helse arbeid og ble rekruttert til jobben i Nordisk sygeplejeforskning via tidsskriftansvarlig i forlaget. Jeg har min hovedstilling ved Universitetet i Agder, hvor også tidsskriftets redaktør er ansatt, så det er ganske praktisk. Jeg har vært redaksjonssekretær i Nordisk sygeplejeforskning siden opp starten i 2011.

2. Jeg er interessert i språk og trives med korrekturlesing av artiklene. Er også ganske systematisk og synes det er gøy med stiling av artiklene.

3. Det mest krevende i jobben er å rette referansene i manuskriptene.

4. Vær så snill å sjekke referansene før du sender inn manus. Og tenk på at lange kompliserte setninger ikke nødvendigvis gjør teksten mer akademisk.

5. Nordisk sygeplejeforskning er inter-essant fordi det handler om deg og meg og om forskning som de fleste av oss vil kunne bli berørt av i løpet av livet. Interessant, rett og slett!

Gerd Granhaug TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING

1. Jeg var allerede redaksjonssekre-tær for et annet tidsskrift utgitt av Universitetsforlaget. Jeg ble i 2010 tilbudt jobben av tidsskriftansvar-lig i forlaget

2. Det mest tilfredsstillende ved job-ben er når manus til et hefte er fer-dig stilet og klart med alt på plass – og det enda er noen dager igjen til deadline! Jeg kommer i kontakt med mange interessante og hygge-lige mennesker gjennom jobben, og jeg har tilgang til mye interessant og godt lesestoff (i den grad jeg har tid til å lese noe av manusene).

3. Det mest krevende er utvilsomt hele tiden å rekke ulike deadlines gjennom produksjonsprosessen for hvert hefte.

4. Råd 1: At forfatterne setter seg inn i og forholder seg til manusrettled-ningen for tidsskriftet og utfor-mer manus etter de krav som der settes, før de sender inn manus. Råd 2: At de forholder seg til dato-fristene som blir oppgitt underveis i prosessen.

5. Hvert hefte er et produkt av seriøs redaksjonell behandling av høy kvalitet og publiserer den ypper-ste forskning innenfor samfunns-fagene med norsk som publise-ringsspråk!

Ragnhild Green HelgåsHISTORISK TIDSSKRIFT

1. Redaksjonen flyttet til Trondheim høsten 2009. Jeg hadde lyst på job-ben. Jeg søkte, og fikk den.

2. Alle deler av prosessen har sin sjarm, men personlig synes jeg det er spennende å være «midt i det», som bindeledd mellom redaksjon, bidragsytere og forlag. I tillegg er det alltid gøy å se det ferdige hef-tet, fortrinnsvis uten feil.

3. Tidsskriftet er stort, og det er mye informasjon og materiale som skal fram og tilbake. Mange hensyn skal tas, og det krever en god struk-tur fra min side. Tidsskriftet satser også tungt på bokmeldinger, en tjeneste som hovedsakelig er mitt ansvar. Det krever at mange men-nesker stiller opp for tidsskriftet.

4. Først og fremst, og dette tror jeg gjelder alle tidsskrift: Les forfat-terinstruksen nøye på forhånd. Jo mer ferdig manuset er når det sendes inn, desto fortere går pro-sessen. For det andre: Vær tålmo-dig; ting kan ta tid fra innsendelse til eventuell publisering, avhengig av en rekke faktorer både i redak-sjonen og utenfor.

5. Norsk historie er historien om oss alle, og det siste – og fremste – innen norsk historieforskning finner du i Historisk tidsskrift.

Andreas CarlssonNYTT NORSK TIDSSKRIFT

1. Jeg ble tipset om utlysningen av en kollega på Blindern. Så jeg søkte, var gjennom to intervjurunder, hvor jeg blant annet måtte skrive en refu-sjon, og fikk til slutt jobben. Jeg begynte 1. april i år.

2. Da jeg begynte, var vi i innspurten på et nummer. Så enn så lenge har jeg jobbet mest med småteknisk manusbearbeiding. Det er tilfreds-stillende å se hvordan nummeret sakte, men sikkert tar form. Men jeg ser for meg at jeg kommer til å trives aller best med å forbedre tekster og kommunisere med for-fattere om mer substansielle ting enn komma og referanser.

3. Når man oppdager at nummeret er for langt, og man må be forfattere kutte i en tekst de tror er fiks ferdig.

4. A) Følg forfatterveiledningen. Det gjør redaksjonssekretærens hverdag mindre kronglete. B) Lytt til redak-sjonssekretærens råd, eller befalin-ger, om du vil. Det gjør redaksjons-sekretæren glad.

5. Rett og slett fordi det er det beste flerfaglige tidsskriftet i Norge. Hvis man ønsker å følge med i det offent-lige ordskiftet, bør man lese Nytt Norsk Tidsskrift.

«Det er klart at det gjør meg ydmyk og takknemlig å se at lille jeg fra Norge kan bety noe for mennesker jeg ikke har møtt, i land jeg knapt har vært i»

ARNHILD LAUVENG

9KLARTEKST 1/12

ARNHILD LAUVENG (f. 1972) er spesialist i klinisk samfunnspsykologi, utdannet ved Universitetet i Oslo. I dag er hun doktorgradsstipendiat ved Akershus Universitets-sykehus. Lauveng debuterte som forfatter i 2005 med I morgen var jeg alltid en løve. Året etter fulgte hun opp med boken Unyttig som en rose. Begge bøkene baserer seg på hennes egne erfaringer med å ha diagnosen schizofreni. I 2008 utga hun boken Arbeidsmaur med gipset hjerte. Nå er hun aktuell med boken Noe mye mer annet. Ungdom og psykisk helse.

Portrettet

Arbeidsmaur med stort hjerte

Året er 1999 og Arnhild Lauveng skal begynne på psykologistudiet ved UiO. Hun er 27 år og CV-en hennes inneholder et stort hull det ikke er mulig å overse; ti år som alvorlig psykisk syk med diagnosen schizofreni.

– Jeg hadde ti år som jeg måtte gjøre rede for og jeg er lite glad i å lyve. Enda viktigere var det at jeg tross alt skulle bli psykolog. Hvis jeg skulle lyve om min egen fortid, så ville det bety at jeg synes psykisk sykdom er noe man skal skamme seg over. Hadde jeg ment det, så kunne jeg ikke blitt psykolog, sier Arnhild bestemt.

Da hun først tok valget om å være åpen rundt sin private sykdomshistorie, så hun seg aldri tilbake. Arnhild har gitt ut to selvbiografiske bøker og holdt utallige foredrag om sine erfaringer. Ikke minst har hun fullført psykologi-studiet, skrevet to fagbøker om psykisk helse, og begynt på en doktorgrad.

EN VERDEN AV STEMMER OG HALLUSINASJONERFør hun debuterte med den personlige I morgen var jeg alltid en løve var hun bekymret for at åpenheten kunne bli belastende for pasientene hennes. Hun skriver om en verden av stemmer og hallusinasjoner, om rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser med gule øyne og siklende gap.

– Jeg var redd for at det kunne bli belastende for dem å vite at jeg også hadde vært syk, men jeg fikk støtte fra arbeidsgiver og veileder på at dette var ok. Og det har stort sett gått bra, jeg har ikke fått mange negative tilbakemeldinger fra pasienter om at dette har vært problematisk – tvert i mot.

– Opplever du at folk tror de kjenner deg fordi de vet at du har vært syk?– Noen gjør det og noen gjør det ikke. En jeg hadde jobbet med ganske

lenge, som egentlig vet at jeg liker å ha hundre ting på gang samtidig, sa til meg: «Å ja, da lever du veldig beskyttet og regelmessig, og står opp til samme tid hver dag», da han hørte at jeg har vært schizofren. Han visste jo at jeg ikke levde på den måten, men glemte det da han hørte diagnosen.

– Heldigvis opplever jeg at de som kjenner meg glemmer sånne ting.

DET SOM IKKE FUNGERER For Arnhild var det aldri noen tvil om hvorvidt hun skulle skrive om sin erfaring med det å være alvorlig psykisk syk.

– Er du innestengt i et brennende hus, så sier du ifra til de i nærheten at det brenner i det huset, sånn at brannvesenet kan komme. Det var ikke sånn «Nå

vil jeg gjerne bli forfatter», men «det brenner der inne, kan noen gjøre noe!». Jeg er i en posisjon hvor jeg selv har sett hva som ikke fungerer i psykiatrien, og det vil jeg fortelle om.

I den første boken ville hun forklare hvordan vrangforestillinger og symp-tomer har sin egen logikk for den som er syk, men også vise hvordan psykiatrien i Norge kom til kort.

– Gjennom de årene fikk jeg se mye av en virkelighet i Norge hvor ikke alt fungerer så bra. Noe har heldigvis endret seg til det bedre på disse årene, men det er fortsatt mye som kan og må bli bedre.

– Hva er de største utfordringene?– For mange pasienter blir ikke hørt eller sett, og ikke behandlet som individer.

De blir bare representanter for en diagnosegruppe. For å få til en god utvikling må vi tenke helhetlig, og vi må alltid ta utgangspunkt i pasientens egne opple-velser og tanker om hva hun eller han har behov for i den aktuelle situasjonen.

– Det er også alt for mye bruk av tvang og makt. Og det er et generelt pro-blem at vi ikke bruker den tiden som er nødvendig for at folk skal få utvikle seg, men avbryter behandling og oppfølging for tidlig – noe som gjerne fører til at alt tar mye lengre tid.

PRISVINNERDet å ikke bli hørt var noe Arnhild opplevde mye som syk. Derfor er hun veldig takknemlig for de åpenhets- og ytringsfrihetsprisene hun har mottatt. Hun har blant annet fått «Fritt Ords Honnør» (2008) for å ha brutt barrierer innenfor psykisk helsevern med sine bøker. I 2004 fikk hun «Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern», og i 2010 «Åpenhetsprisen».

– Du har mottat flere priser, hvilke betyr mest for deg?– Alle prisene har betydd veldig mye, men må jeg velge én er det nok «Fritt

Ord» , den står veldig høyt. Jeg ble fryktelig glad og overrasket. Ytringsfrihet er så utrolig viktig for meg, og jeg synes vi må jobbe mer med demokrati for psykisk syke. Personlig var det ganske stort å få en slik pris etter å ha blitt overhørt i alle årene som syk.

Som psykolog, doktorgradsstipendiat og foredragsholder jobber Arnhild for å hjelpe de svakeste i samfunnet. Hun er spesielt opptatt av brukermedvirk-ning i psykiatrien, og at psykisk syke skal bli mer involvert i å bestemme over sin egen situasjon.

TEKST: JULIE LUNDGREN / FOTO: MORTEN BRAKESTAD

Arnhild Lauveng skrev sin første bok fordi hun hadde opplevd noe hun bare måtte fortelle. Senere har hun fortsatt forfatterskapet med et mål om å gjøre verden bedre. Da er det kanskje greit at damen vi møter i Portrettet, elsker alle jobbene sine.

KLARTEKST 1/1210

Portrettet

– Det kan fortsatt være vanskeligere å stå frem i avisen og si at man ikke ble innlagt på psykiatrisk avdeling da man trengte det, enn å klage på mangelfull somatisk behandling. Det å arbeide for økt reell ytringsfrihet, demokrati og inkludering i samfunnet for alle grupper – også alvorlig psykisk syke – er en utrolig viktig samfunnsoppgave.

KJEMPER FOR DE SVAKEI sin nyeste bok, Noe mye mer annet. Ungdom og psykisk helse, fokuserer Arnhild på psykisk helse blant ungdom. Som klinisk psykolog i Kongsvinger hadde hun mange unge som pasienter, og oppdaget at de lurte på helt vanlige ting som mange i helsevesenet kanskje tar som en selvfølge.

– Jeg så et behov for en bok som kunne gi informasjon om hva psykiske vansker er, hvor du kan få hjelp, hva slags hjelp du kan få, hvor du skal henvende deg. Blant de unge er det nok ofte vanskelig å finne ord når det kommer til psykiske lidelser, men også vanskelig å vite hvordan man skal snakke om det. Jeg ville skrive en bok som ungdom kunne identifisere seg med, men også en slags håndbok.

I Noe mye mer annet oppfordrer hun ungdom til å kontakte helsevesenet for å få hjelp. Det samme helsevesenet som hun selv har stilt seg kritisk til.

– Jeg vil at ungdom som har det vanskelig, skal søke hjelp så tidlig som mulig, men samtidig føler jeg meg selvfølgelig ikke helt trygg på det helse-vesenet som jeg ber dem om å kontakte. Mange må vente altfor lenge på hjelp, de får ikke nok tilpasset hjelp, og deres egne ønsker blir ikke tatt på alvor. Men, heldigvis er det jo også mange som får god og tilpasset hjelp. Det er bra, men vi må ikke underslå at det fortsatt er ganske tilfeldig og personavhengig hvilken hjelp man får.

– Hva vil du oppfordre dine kollegaer i psykiatrien til å gjøre?– Jeg vil oppfordre folk til å være mer ydmyke. Helsearbeidere har utdan-

ning og generell kunnskap, men vi må aldri glemme at pasientene vet mye selv om hva de trenger. Vår oppgave er å hjelpe folk videre, og for å få til det er det nødvendig med en ydmykhet i forhold til pasientens egne behov og oppfatninger. Vi må også våge å utfordre systemene når vi ser at de er til skade for enkeltpasienter. Det er veldig mange helsearbeidere som gjør en fantastisk jobb, og det skjer mye flott, samtidig som det fortsatt finnes fagfolk med problematisk holdninger – og ikke minst rigide systemer som er til hinder for både pasienter og ansatte.

– Jeg har lest et sted at du selv ville bli psykolog allerede som 16-åring?– Eller enda tidligere. Jeg ønsket dette allerede på ungdomsskolen, da jeg

var 13–14–15 år. Jeg var en typisk «flink pike» som både ville studere på universitetet og hjelpe andre. Da blir man lærer, sykepleier, psykolog eller lege – typisk flink pike-symptom!

SKREV DIKT SOM 3ÅRING– Hva med forfatterskapet, har det alltid vært en drøm å bli forfatter?

– For meg handler det ikke om en drøm om å bli forfatter, men at jeg har en erfaring som jeg vil videreformidle. Men, jeg har for så vidt «alltid» skrevet, og har funnet ganske grusomme dikt hjemme som jeg skrev som 3–4 åring. De er ekstremt pinlige og forferdelig dårlige, men et bevis på at jeg har hatt et behov for å skrive siden jeg var ganske liten. Senere hadde jeg vel også hatt lyst til å skrive en bok, men tenkte alltid at det var altfor vanskelig.

Alle bøkene til Arnhild har blitt til med tydelig mål og mening.– I den første boken ville jeg formidle håp og si noe om logikken bak symp-

tomene. I den andre ville jeg si noe om verdighet for de langtidssyke, hvordan vi tar vare på dem, og hvordan vi som samfunn møter dem. I den tredje boken ville jeg si noe om arbeidslivet. Jeg samarbeidet mye med NAV på den tiden og syntes det var for få norske bøker som var egnet for ansatte på NAV og HMS-ansatte i mindre bedrifter. Og for folk med egenerfaring med psykisk sykdom, for den saks skyld. Den fjerde skrev jeg fordi jeg møtte mange unge,

og hørte deres tanker og spørsmål – og da kom behovet for en bok som kunne gi svar på noen av disse spørsmålene.

VIL BETY NOE Flere av bøkene hennes er oversatt til andre språk. Det har gitt henne mulig-heten til å nå ut til et stort publikum. For noen har bøkene hennes faktisk vært en reell livredder i en vanskelig tid.

– Jeg var i en landsby i Polen da det kom en dame til meg med et istykkerlest eksemplar av den polske utgaven av I morgen var jeg alltid en løve, full av gule lapper. Hun forklarte gjennom en tolk hvor hun leser når hun vil ta livet av seg, hvor hun leser når hun vil huske at det er håp, og hvor hun leser når hun vil gi opp. Det er klart at det gjør meg ydmyk og takknemlig å se at lille jeg fra Norge kan bety noe for mennesker jeg ikke har møtt i land jeg knapt har vært i. Det å få bety noe for andre mennesker er flott, uansett hvor de bor.

Nettopp det å bety noe for andre, å gjøre hverdagen deres bedre, er Arnhild opptatt av. Enten det er som psykolog, forfatter eller medmenneske. Hun job-ber veldig hardt, og veldig mye. Selv sier hun at hun elsker å ha mange baller i luften, og ved siden av doktorgradsarbeid og foredrag har Arnhild for tiden minst syv bokprosjekter på gang.

– Det er snakk om billedbøker for små barn som skal handle om det å ta vare på følelser. Jeg ønsker å gi barn i førskolealder et språk for helt vanlige følelser, det å være engstelig, ha mareritt, være sjalu. Jeg er veldig nøye på at det skal være høy faglighet, men presentert på en måte som passer for barn.

ARBEIDSMAURArnhild sin tredje bok heter Arbeidsmaur med gipset hjerte. Her skriver hun om grunnleggende prinsipper i forhold til arbeidsliv og psykisk helse, motivasjon, stigmatisering og god tilrettelegging. Arbeidsmaur er nok også en betegnelse som lett dukker opp når man hører om hva hun fyller dagene med.

– Det virker som store deler av livet ditt handler om jobb, hva gjør du for å koble av?– Det er jo ikke noe galt å jobbe hvis man liker det! Jeg trenger på en måte

ikke å koble av fra jobb, jeg kobler bare på når jeg jobber. Hvis jeg kommer over noe på fritiden som jeg tenker kan være interessant for forskningen eller skrivingen, så tenker jeg ikke «nei, nå er det ferie». Jeg jobber egentlig hele tiden, men det er et privilegium å ha det sånn. At jeg kan elske, virkelig elske, alle jobbene jeg har.

– Hva er målet ditt med alt dette?– Det høres veldig pretensiøst ut, og er egentlig litt flaut å innrømme, men

jeg vil vel egentlig at verden skal være bare bitte litt bedre når jeg går enn da jeg kom. Det trenger ikke være noe stort, og folk kan gjerne glemme at det var jeg som gjorde det. Det viktige er at en eller annen har fått det litt bedre en liten stund fordi jeg var her. Da er jeg fornøyd.

– Og hvordan skal du oppnå det?– Jeg tenker på det som husarbeid, ikke en revolusjon. Vi må hele tiden

vaske og rydde i holdninger, og slutte med den «oss og dem»-tankegangen. Vi må tenke over hva vi gjør, hvem som blir støtt utenfor, og slike ting. Det er et felles prosjekt, og jeg er veldig glad for alle de gode kreftene som finnes i samfunnet, både blant helsearbeidere og folk med egenerfaring.

– Å få et bedre psykisk helsevern er noe ingen av oss kan gjøre alene, men hvis vi jobber sammen, har jeg tro på at mye er mulig!

«Jeg trenger på en måte ikke å koble av fra jobb, jeg kobler bare på når jeg jobber»

Det er åtte år siden forrige utgave av Vegtrafikkloven og trafikkreglene. Siden den gang har viktige endrin-ger i regelverket og ny rettspraksis gjort det ønskelig med en revisjon.

Bjørn Edvard Engstrøm, lagdommer i Borgarting lagmannsrett, er bokens redaktør. Han har vært med på alle utgavene siden den første kom i 1983.

ANDRE RUSMIDLER– De viktigste lovendringene i femte utgaven dekker forbudene og straffeutmålingene når det gjelder kjør-ing i en tilstand påvirket av andre rusmidler enn alkohol, som cannabis, kokain, andre narkotiske stoffer og legemidler, forklarer Engstrøm.

Ved lov 17. desember 2010 nr. 91 ble den gamle paragrafen om promillekjøring, som har sine røtter i motorvognloven § 18 fra 1912, endret fra «alkohol-påvirkning av motorvognfører» til «ruspåvirkning av motorvognfører».

– Her er Norge et foregangsland. Vi er det første landet i Europa som har fått faste grenser for hva som

regnes som påvirkning i lovens forstand av disse andre rusmidlene. Listen dekker så langt tyve narkotiske

stoffer og legemidler, men den listen vil nok bli utvidet etter hvert.

Rusmidler lar seg ikke påvise og bekrefte uten blodprøve. Derfor vil det bli innført spyttprøver for å finne ut om det er grunnlag for å ta blodprøve.

– Når det gjelder legemidler, gjø-res det unntak for inntak i henhold

til gyldig resept, sier Engstrøm.

MILJØFARTSGRENSEI Oslo har det i noen år eksistert en lavere

«miljøfartsgrense» på motorveiene.– Men det har vært uklart om denne har hatt hjem-

mel i eksisterende lovgivning, og hvordan den skal fastsettes og håndheves. Dette diskuterer vi i boken. Til høsten kommer en lovendring for å klargjøre dette.

Andre endringer i lovverket gjelder særlig tap av førerrett.

– I 2003 ble dette spørsmålet overført fra politiet til domstolene. Det har gjort at man har fått en del

avklaringer av tolkingsspørsmål. Flere av disse sakene har gått helt til Høyesterett, og det har også saker som gjelder uaktsomt drap eller uaktsom skadeforvoldelse. Vegtrafikkloven er et rettsområde som berører mange, og hver dag er det mange trafikksaker i tingrettene, sier Engstrøm.

MEDHJELPEREEngstrøm har ikke skrevet den 850 sider lange boken helt selv.

– Jeg har hatt med dyktige medarbeidere. Særlig høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, tidligere UP-sjef Leif N. Olsen og lagdommer Hans-Petter Jahre fortjener å trekkes frem, avslutter Engstrøm.

11KLARTEKST 1/12

TEKST: : THOMAS REINERTSEN BERG / ILL: SCANDINAVIAN STOCK PHOTO

Rus og nye trafikkreglerNorge er et foregangsland når det gjelder å lovregulere bilkjøring påvirket av ulovlige narkotiske stoffer. I femte utgave av Vegtrafikkloven og trafikkreglene finnes oversikten over legalgrensene for rusmiddelbruk.

Vegtrafikkloven og trafikkregleneKommentarutgave, 5. utgaveBjørn Edvard Engstrøm978-82-15-01713-6Kr 1249,-

Vegtrafikkloven

Østfolds helleristningerFor mer enn 2500 år siden ble det på bergflater hugget inn figurer av skip, dyr, vogner og men-neskefigurer, samt et mangfold av andre symbo-ler. Helleristningene er ikke et skriftspråk, men de forteller – gjennom billedfremstillinger – en unik historie om samfunnet og menneskene i slutten av bronsealderen.

Østfold er det stedet i Norge med flest hellerist-ninger. De utgjør den nordlige delen av et område på omtrent 160 km med tette forekomster av ristninger.

Samlingen er Nord-Europas største forekomst av slik bergkunst.

Vognen fra Lille Borge i Fredrikstad kommune. Figuren er noe forvitret, men vi kan se hornene til to okser som trakk i forkant. Trolig var slike vogner et viktig statussymbol i bronsealderen.(Bilder er hentet fra boken Østfolds helle ristninger av David Vogt [2012].)

12 KLARTEKST 1/1212

TEKST: KRISTOFFER HATTELAND ENDRESEN / ILL: ISTOCK PHOTO

– Det er rart med ledelse. Det er fullt av mysterier, og det er vanskelig å få et godt svar på hva god ledelse er. De fleste bøkene på markedet låner seg ut til billig markedsføring og bidrar til å rettferdig-gjøre hersketeknikker og makt, sier Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Arnulf er spesialist i klinisk psykologi og i arbeids- og orga-nisasjonspsykologi, og har lenge undervist i ledelse. hva er LEDELSE summerer på mange måter opp hans pedagogiske virksomhet på området.

PROVOKASJON OG DISKUSJONArnulf vet at boken kan virke provoserende for enkelte, og han mener den vil danne et godt utgangspunkt for en bedre diskusjon omkring ledelse.

– Diskusjon om ledelse føres ikke, det er få som legger seg opp i hva ledelse går ut på, og mange slip-per unna med å fremstå som spesialister på ledelse. Dermed kan vi lett få en få en antiintellektuell og farlig situasjon, sier Arnulf.

La oss gå til bokens tittel, hva er LEDELSE. Begrepet er relativt nytt, og knyttes til begreper som «makt», «styring», «autoritet» og «sjefing». Men det er vanskelig å komme frem til en klar definisjon av begrepet, og her finner man også kjernen til mye av det problematiske, ifølge Arnulf.

– Ikke engang ledelsesforskere er enige om en fel-les definisjon av begrepet. Det er vanskelig å peke på konkrete ting en sjef gjør og si «dette er ledelse, men dette er ikke», sier han.

LEDELSESINFLASJONLeder er ingen beskyttet tittel. Hver åttende yrkesaktive nordmann er leder i en eller annen forstand. Hvordan har det blitt slik?

– Det er rart, men sånn er det blitt. Dette skyldes blant annet at ledelse er et relativt nytt begrep. Det er aksjeselskapene som har fremtvunget situasjonen. I aksjeselskapet er ledelse et instrument for hånd tering av verdiskapning. Dette har smittet over på resten av samfunnet. Aksjeselskapene er så flytende at leder-

tittelen blir tom. Det gis ingen anvisninger for hvordan jobben skal gjøres.

– Er det da mulig å si noe om hva som kjenne-tegner en god leder?

– Hva som er en god leder, kommer an på settingen. Det som kjennetegner dem, er

relasjonsevne og troverdighet. I tillegg er det

viktig å ha evne til å se fremover og få oppslutning om målet man jobber mot, sier Arnulf.

– Er lederegenskaper noe medfødt?– Nei, egentlig ikke. Man kan sammenlikne leder-

egenskaper med musikalitet. Noen har lettere for det enn andre, men man blir ikke god med mindre man øver og øver.

SVAK UTDANNELSELedelse knytter seg gjerne til arbeidsplassen, men utdanningsinstitusjonene utdanner mange av dem.

– Lederutdanning har eksistert i over hundre år, og vi vet at det er svak sammenheng mellom utdanning og ledelse. Man blir ikke nødvendigvis bedre leder av utdanning.

– Du underviser selv i ledelse og driver lederutvikling. Hvilken nytte har dette hvis det ikke gjør dem til bedre ledere?

– I dagens verden klarer man seg dårligere og dår-ligere uten utdanning. Men grunnen til at vi snak-ker om lederutvikling i tillegg, er at utviklingen må tilpasses personlig profil og strategiske utfordringer. Leder utvikling virker – men bare profesjonelt utført. Mye er også bare tull.

hva er LEDELSEJan Ketil Arnulf978-82-15-00552-2 Kr 179,-

hva er-serien

Fyller tomt ord med meningLedelsesbegrepet er preget av mysterier og tomme ord, mener Jan Ketil Arnulf. hva er LEDELSE er et forsøk på å skrive en nøktern bok om «et felt som er fullt av jippoer».

Fundamental sakprosa – revidert Religionshistoriker Torkel Brekke er ikke en akademiker som går rundt grøten. Det viste han i boken hva er FUNDAMENTALISME som kom i 2007. Allerede på bokens første side gir han svaret, på kun 36 ord. Etter at man har lest definisjonen et par ganger og fått tenkt litt, så er det tilnærmet umulig å legge boken fra seg.

Da boken første gang kom ut berømmet anmel-derne Brekke for å mestre balansegangen mellom deskriptivitet og normativitet. Dette er videreført i denne reviderte utgaven, der både eksempel- og teoribruken er oppdatert.

Da Johan L. Tønnesson for fire år siden lanserte

boken hva er SAK-PROSA ble den umid-delbart en bestselger. Tiden var moden for en slik kort-fattet intro-duksjon og

refleksjon rundt dette mangslungne begrepet. Ivo De Figueiredo var en entusiastisk anmelder i Aften-posten: «... vellykket både som fagbok og som kul-turpolitisk pamflett.»

Tønnesson tar tak i den brede definisjonen av sakprosa – ikke bare det som dreier seg om bøker og tidsskrifter, men også rutetabeller for buss, stem-mesedler, tekster på melkekartonger eller simpelthen våre daglige e-poster. I den reviderte utgaven er for-fatterens holdning at sakprosaen ikke trenger noe forsvarsskrift. «Den er ingen truet art, den finnes overalt, og ofte er det altfor mye av den.»

Det nye Teologisk tidsskrift vekker oppsikt. Avisen Vårt Land beskrev det som en kirke-historisk begivenhet.

Tidsskriftet er et resul-tat av sammenslåin-gen av to etablerte og vel renommerte tids-skrifter: Norsk Teologisk Tidsskrift som kom med sitt første hefte i 1900 og Tidsskrift for teologi og kirke som ble etablert i 1930. Universitets-forlaget har i mange år samarbeidet med begge

tidsskriftene og har stått for utgivelsene fra hen-holdsvis 1957 og 1967.

Norsk Teologisk Tidsskrift har hatt sitt utspring på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og Tidsskrift for teologi og kirke har hele tiden vært knyttet til Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Disse to institusjonene har tradisjonelt hatt så ulik oppfatning av teologisk fortolkning og praktise-ring at et samarbeid om et felles tidsskrift ikke har vært aktuelt. Det er på bakgrunn av slike lange og uforenelige historiske linjer at det nye tidsskrift-samarbeidet blir omtalt som en «liten revolusjon» på lederplass i Vårt Land.

Det var før. Nå slår de teologiske miljøene kreft ene sammen og har høye ambisjoner for det nye Teologisk tidsskrift.

Redaktørene for tidsskriftet er Tarald Rasmussen fra Det teologiske fakultet, UiO (t.v.) og Peder Gravem fra Menighets fakultetet.

Asylsøkernes hverdag

AsylsøkerI velferdsstatens venteromMarko Valenta og Berit Berg (red.)978-82-15-01993-2Kr 369,-

– Dette er en bok vi selv har savnet.Marko Valenta er sosiolog og førsteamanuensis på

Institutt for sosialt arbeid ved NTNU i Trondheim. Sammen med Berit Berg, også sosiolog, professor ved samme institutt og forskningssjef ved NTNU Sam-funnsforskning, har han vært redaktør for boken Asyl-søker. I velferdsstatens venterom – en kronologisk fremstil-ling av den virkeligheten som asylsøkere i Norge lever i.

– Det er mye god oppdragsforskning som analy-serer spesielle temaer innenfor asylsøkerproblema-tikken. Vi ønsket en helhetlig fremstilling av feltet.

LITE PENGER, KNUSTE DRØMMERDerfor handler bokens første kapitler om mottaks-systemet og hvorfor asylsøkere kommer til Norge. De neste tar for seg livet på mottaket: Hverdagsliv og sosiale relasjoner, opplevelse og mestring av stigma i hverdagen, og små barn på asylmottak. Til slutt handler det om asylsøkere som har reist hjem, og de som oppholder seg ulovlig i Norge.

Valenta er den som har skrevet mest om livet på mot-taket. Det er en lite privilegert tilværelse han skildrer.

– Det føles som å være klient. Samtidig er man satt tilbake til barnestadiet: Du har mistet kontrol-len over din egen tilværelse. Hverdagens rammer er stusslige, preget av lite penger, knuste drømmer og kamp mot et stort system du aldri ser. En følelse av å være uønsket.

Enda verre blir det om avslaget kommer, og aller verst har de det som lever i skjul.

– Mange opplever at de befinner seg allerede lavest

på rangstigen i samfunnet på grunn av stigmatisering og etnisk diskriminering, og i tillegg lever de i stadig frykt for å bli uttransportert av politiet. De støtter seg enten på venners solidaritet eller kriminalitet for å overleve. Noen har opplevd å bevege seg fra en rolle som frihetsforkjemper i hjemlandet til uønsket utskudd her hos oss.

EN BOK FOR MANGEBoken er blant annet basert på hundrevis av inter-vjuer gjort med asylsøkere fra 1990-tallet og frem til 2010. Valenta og Berg har valgt bidragsytere fra øverste hylle i arbeidet med antologien. Han mener mange vil ha nytte av boken.

– De som studerer sosialt arbeid, og samfunns-vitere, sosiologer og statsvitere, bør finne mye interessant her. De som arbeider ved asylmottak, selvfølgelig, folk i frivillige organisasjoner, og de som arbeider med integrering på direktorat- og departe-mentsnivå. Men vi har lagt vekt på at den skal være så lettfattelig at den kan leses av alle som er interes-serte i tematikken, avslutter Valenta.

Velferdsstatens venterom Kontinuitet

og endringHvordan er det å være asylsøker og komme til Norge? Marko Valenta og Berit Berg er redaktører for den første samlede fremstillingen av virkeligheten asylsøkerne i Norge lever i.TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG / ILL: ISTOCK PHOTO

13KLARTEKST 1/12

TtgvsTsooifs

Årets tidsskriftartikkel

KLARTEKST 1/1214

Årets tidsskriftprisUniversitetsforlagets tidsskriftpris fremhever det beste som ble skrevet og publisert av fagartikler i året som gikk. Kriteriene for utvelgelsen er at artikkelen er faglig nyvinnende og godt formidlet. De nominerte er:

Forfatter Artikkel Tidsskrift Erlend Baldersheim Eigedomsrett og Høgsterett på djupt vatn Jussens Venner Eevi E. Beck & Grete Jamissen

Cultivating Collective Reflection on Experiences of Teaching with ICT Nordic Journal of Digital  Literacy

Susanne Brandtstädter Kronglete moderniteter på den kinesiske landsbygda Norsk antropologisk tidsskrift Anne Lise Ellingsæter Symmetriske foreldreskap – politiske forhindringer Tidsskrift for

Samfunnsforskning Leif Gunnar Engedal Det religiøse menneske i psykologien. Teorier og posisjoner i religionspsykologisk forskning Tidsskrift for Teologi og Kirke Bjarte Engeset Johan Svendsen (1840–1911) – Nytt liv til eit musikalsk livsverk Studia Musicologica Norvegica Johannes Due Enstad Putinistisk historiepolitikk: Oppussing av fortiden i Putins Russland Nordisk Østforum Sarah Garred Tilbakevirkende lovgivning på skatterettens område – rettstilstanden etter Rt.2010 s. 143,

Rederi skattedommenSkatterett

Heming Gujord – Å leve det er å drepe – Krigens sjel. Og krigerens Nytt Norsk Tidsskrift Marianne Nordli Hansen Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning Søkelys på Arbeidslivet

Ole Helliesen Diagnosens legitimitet innen psykisk helsevern Fokus på familien Eirik Holmøyvik Grunnlova § 93 og læra om «lite inngripende» myndigheitsoverføring i lys av nyare

konstitusjonell praksisLov og Rett

Pål Ousland Holte Aristokrati i det egalitære Norge? Stat & Styring Tone Knudsen Haarr & Anne Krogstad

Myten om den norske kultureliten Sosiologisk Tidsskrift

Kari Ingstad & Elin Kvande Må sykepleieryrket være et deltidsyrke? Nordisk Sygeplejeforskning

Irene Iversen Hvem har skylden? Kunsten og sanseligheten i Leo Tolstojs Kreutzersonaten Norsk Litteratur vitenskapelig Tidsskrift

Ann Iren Jamtøy Bildet av politikk Norsk Medietidsskrift Anders Todal Jensen & Åshild Male Kalstø

Reddet finanskrisen den rødgrønne regjeringen i 2009? Om stigende forventningers misnøye og politisk nådetid

Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift

Jens Lohfert Jørgensen Litteraturens skabende viden - J.P. Jacobsens Niels Lyhne og røntgenteknologiens emergens Edda Sveinung Jørgensen & Lars Jacob Tynes Pedersen

The Why and How of Corporate Social Responsibility Beta

John Christian Langli Kjønnskvoterte styrer. Om virkningen av kravet til likestilling i styrene til allemennaksjeselskapene

Praktisk Økonomi & Finans

Halvor Moxnes Men Jesus var ikke norsk! Kirke og Kultur Jens Nærbøe «I 8. klasse er du villig til å gå over lik.» Unge jenters beskrivelse av aggresjon, trakassering og

mobbing på internettTidsskrift for psykisk helsearbeid

Bjørnar Olsen Halldors lastebil og jakten på tingenes mening Kunst og Kultur Nils Oskal Hva er urfolksfilosofi ? Om ulike sammenhenger mellom kultur, filosofi og politikk Norsk Filosofisk Tidsskrift Reinhard Otto Cemeteries of Soviet prisoners of war in Norway Historisk tidsskrift Karen-Sofie Pettersen Taushet og tause barn Tidsskriftet Norges barnevern Håkon Lunde Saxi Norsk og dansk forsvarspolitikk etter den kalde krigen: Mellom geopolitikk og strategisk kultur Internasjonal Politikk Joachim Schiedermair Blikkets makt og avmakt: Tre visualitetshistoriske søkelys på Henrik Wergeland Ekfrase Alexander Næss Skjønberg Tariffavtalers virkning for utenforstående arbeidstakere Arbeidsrett Mette I. Snertingdal Kongen og Christer: Et tredje spor i narkotikapolitikken Rus & samfunn Reinhart Staats Codex argenteus og Philipp Melanchthon i Helmstedt. Hoveddokumentet for det gotiske

språket i karolingisk misjon og luthersk reformasjonNorsk Teologisk Tidsskrift

Einar Sundsdal & Torill Strand

Reality is catching up with me: Empirical knowledge and philosophy of education Nordic Studies in Education

Siri Øyslebø Sørensen Statsfeminismens møte med næringslivet. Bakgrunnen og gjennombruddet for kjønnskvotering i bedriftsstyrer som politisk reform

Tidsskrift for Kjønnsforskning

Håvard Teigen Distriktspolitikkens historie: Frå nasjonal strategi til regional fragmentering? Plan Arne Kåre Topphol Kan vi stole på statistikkbruken i utdanningsforskinga? Norsk Pedagogisk Tidsskrift

Tidsskrift-artikler

leser du på www.idunn.no

Utdrag

Positiv angst

Utdraget er hentet fra fjerde utgave av boken Positiv angst i individ, gruppe og organisasjon. Et organisasjonspsykologisk perspektiv som er skrevet av Paul Moxnes. En bok om samspill, gruppepsykologi og kommunikasjon, og om den friske angsten som en konstruktiv kraft.

UPoEtskgrde

15KLARTEKST 1/12

Ut i verden k

Klokken er tre om natten, og du får ikke sove. I morgen er

det en virkelig stor utfordring som venter deg – et avgjørende

møte, en eksamen, et foredrag. Derfor trenger du en god natts

søvn. Men tanken på morgendagen holder deg våken. Stadig

dukker nye tanker opp i hodet ditt om hva du skal si eller

gjøre. Flere ganger tenner du nattbordslampen og skriver

ned noen nye ideer. Nå får du vel roet deg ned? Men nei, det

er som om morgendagen spiller utallige filmversjoner inni

hodet ditt av det som skal skje. Så prøver du ulike metoder:

teller, puster rolig, tenker på noe fredfylt – men det nytter

ikke. I stedet kommer den samme skrekkelige tanken tilbake

– om du nå ikke snart får sove, så betyr det slutten på dine

drømmer, slutten på din karriere! Slik blir du liggende, mer

fortvilt og urolig etter som timene går – inntil du, som ved

et mirakel, likevel sovner noen timer på morgenkvisten. Det

kalles angst. Det er ikke noe som feiler deg.

Det polske forlaget Smak Slowa oversetterARNHILD LAUVENGs nyeste bok. Noe mye mer annet er en bok som blir lagt merke til, over-settelsesrettighetene er også solgt til det russiske forlaget Bakhrakh-M Publishing House. Lauvengs tidligere utgivelser er også utgitt på polsk og russisk .

LARS FR H SVENDSENs bøker når det afri-kanske kontinent. Det etiopiske forlaget Qirtas Publisher står for utgivelse på amharisk av både Frykt og Kjedsomhetens filosofi.

The Commercial Press skal oversette FREDRIK BARTHs Ethnic groups and boundarie til kinesisk. Deler av denne antologien er oversatt til mange språk, men The Commercial Press vil utgi hele boken.

Horitsu Bunkasha Publisher skal oversette NILS CHRISTIEs bok Pinens begrensing til japansk. Mange av Christies bøker er oversatt til dansk, og nå er det den lille boken Små ord for store spørsmålsom står for tur. Det er forlaget Mindspace som skal gi ut boken i Danmark.

AGNAR SANDMOs idehistoriske bok om Sam-funnsøkonomi legger stadig nye land under seg. Forlaget Sluzbeni glasnik er i gang med å oversette boken og skal stå for den serbiske utgaven.

Boken Filosofihistorie har preget generasjoner av filosofistudenter i mange land. Nå skal boken til GUNNAR SKIRBEKK og NILS GILJE overset-tes også til albansk ved Foris Publishing i Kosovo . Tidligere er denne boken oversatt til arabisk, aser bajdsjansk, bokmål, dansk, engelsk, fransk, islandsk, kinesisk, persisk, russisk, svensk, tysk, tadsjikisk, tyrkisk og usbekisk.

Presseklipp

Nye universiteter – nye muligheter

Presseklipp Kommentar Av Marit Boyesen, rektor ved Universitetet i Stavanger

POSTEN NORG

E

P. P. P O R T O B E TA

LTReturadresse:UniversitetsforlagetPostboks 508 Sentrum0105 Oslo

Foto

: Fot

ogra

f M. B

eren

tsen

Universitetene i Stavanger, Agder og Nordland omtales som «de nye universitetene». De ble eta-blert i henholdsvis 2005, 2007 og 2011. Sentralt i kriteriene for å bli godkjent som universitet, er stabil forskerutdanning, selvstendig rett til å tildele doktorgrad på minst fire fagområder, og likedan et godkjent kvalitetssikringssystem. Men hva så med faglig bredde og faglig spiss?

De nye universitetene sikter ikke mot den faglige bredden som for eksempel Universite-tet i Oslo representerer. De nye universitetene kjennetegnes av en kombinasjon av disiplinfag, profesjonsutdanninger og tverrfaglige studier, og har studieområder av nasjonal og internasjo-nal betydning innenfor felt der en har fortrinn i lokale eller regionale forutsetninger. Studier og forskning innen petroleums- og offshore-teknologi, risikostyring og samfunnssikkerhet i Stavanger er eksempler på det.

Styrken til de nye universitetene ligger i føl-gende forhold: tverrfaglighet, fleksibilitet og kopling til kompetanseutvikling og innovasjon i regionens nærings- og arbeidsliv. En studie ved Universitetet i Stavanger viser at 63 prosent av studentene kommer fra regionen, mens hele 80 prosent av studentene blir værende og får seg arbeid i regionen etter fullførte studier.

De nye universitetene representerer en faglig bredde innenfor humaniora, samfunnsviten-skap og teknologi/naturvitenskap. I tillegg til disiplinfag som engelsk, sosiologi og matema-tikk finner en de store studentkullene innenfor utdanninger som lærer, førskolelærer, syke-pleie, sosionom, barnevernspedagog, økonom og ingeniør. Etter myndighetenes beregninger vil det nettopp innenfor disse yrkesgruppene være et særlig behov for flere kandidater. Her har de nye universitetene en særskilt rolle i forhold til forskning, forskningsbasert under-visning og forskerutdanning.

Kunnskapsutvikling i profesjonsfagene skjer i et spennende skjæringsfelt mellom teori og praksis, der profesjonene utvikles med basis i forskning på høyt vitenskapelig nivå med nær kopling til erfaringsbasert kunnskap i praksis-feltet. Strukturendringer i samfunnet, utvikling av ny teknologi, kravet til økt kvalitet og større effektivitet har bidratt til fokuset på innova-sjon i offentlig sektor. Innovasjonsmulighetene vil være større der det er kort avstand mellom ulike fag, forskning og praksisfeltet. De nye universitetenes nære kopling til regionenes myndigheter og nærings- og arbeidsliv, gir spesielle forutsetninger for å lykkes.

Ingen universiteter er best på alt, heller ikke de nye universitetene. Målsettingen er å legge til rette for fremragende forskning innenfor utvalgte områder. Kriteriene for vitenskapelig kvalitet er bl.a. publisering og tilslag på prosjek-ter i EU. Ett av instituttene ved Universitetet i Stavanger var nylig nestbest i landet av topp-rangerte enheter ut fra publikasjonspoeng, og best blant landets universiteter når det gjelder tilslagsprosent i EU.

«Forfatternes engasjement og den friske debatt-stilen virker inspirerende. For foreldre og foresatte burde den være obligatorisk.»Elin Jenny Fester Sunde i Pedagogisk Bokorm om Barn av virkeligheten. Læring for livet (Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz)

«Denne fagboka vil eg anbefale. Den er grundig og forskingsbasert, den er omfattande på sentrale tema og den har godt språk. Kombinasjonen av døme frå praksisfeltet, forskingsresultat og drøftingar med avslutning på kvart kapitel om vegen vidare, gjer at eg trur denne boka vil bli godt motteken av studen-tar. Eg anbefaler også boka til skular og barnehagar.»Grete Dalhaug Berg i Spesialpedagogikk om Tidlig inter-vensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø (Unni Vere Midthassel m.fl.)

«Fortsatt er psykiske lidelser tabubelagt, men dette er en bok som både foresatte, helsepersonell på ulike nivåer og lærere kan ha nytte av å kjenne til og gjerne bruke som et tilbud eller gave til ungdom som sliter. Det kan komme til å gjøre en forskjell!» Inger Helene Vandvik i Tidsskrift for Den norske lege-forening om Noe mye mer annet – ungdom og psykisk helse (Arnhild Lauveng)

«All- og statsviter Iver Neumann leverer et av bokas høydepunkter, en åpenhjertig, detaljrik og underhold-ende artikkel om diplomatiets kulinariske bestre-belser.»Henrik Keyser Pedersen i Klassekampen om Mat/Viten. Tekster fra kunnskapens kjøkken (Iver Neumann og Thomas Ugelvik [red])

«Norsk filmhistorie er ein glimrande gjennomgang av hundre år med norsk film.»Alf Kjetil Walgermo i Vårt land om Norsk filmhistorie. Spillefilmen 1911 – 2011 (Gunnar Iversen)

«Dag Hareides hva er HUMANISME er lett og godt skrevet. […] Boka kan dermed uten videre anbefales til innføring i temaet.»Tarald Rasmussen i salongen.no om hva er HUMANSIME (Dag Hareide)