innsyn: iskaldt værfenomen...

2
22 Torsdag 14. januar 2010 Innsyn: Iskaldt værfenomen 1 Nord- polen 1 2 3 4 5 6 Norge A USA Slik er det nå Den arktiske oscillasjonen Norge ASIA USA Negativ fase: Ringen rundt Nordpolsregionen endrer form og forflytter seg lenger sør enn normalt. Et kraftig utbrudd av kald luft sprer seg sørover i Europa, det nordøstlige Amerika og de nordlige delene av Asia. Kilder: N Slik er det vanligvis 2 3 5 6 = områder med særlig kald luft Kina: Bejing opplever det verste snøfallet siden 1951. I nord er temperatu- ren nede i -32 °C. Normal fase Arktisk oscillasjon: En ring av kraftige vinder sirkulerer rundt Nordpolsregionen og stenger inne de kalde arktiske vindene. India: M har fro Europa: Russland, de baltiske landene og Øst-Europa har -22°C. I Polen har 122 men- nesker frosset i hjel. 4 Norge: 1. til 10. januar den kaldeste starten på januar på Røros på 139 år. -42 °C på Røros og Tynset. Storbritannia og Irland: Kaldeste vinter på 30 år. USA: Verste vinter på 25 år.- 4,4 °C i Florida. M har fro England Luftstrøm fra Arktis gir Sprengkulde, snø og is har dominert starten på 2010 i Europa, Asia og Nord-Amerika. Forklaringen er et storstilt system av luftstrømmer styrt av lufttrykket i Atlanterhavet. Den arktiske oscillasjon Kulden holdt store deler av den nordlige halvkule i et jerngrep de første ti dagene av det nye året. I Kina registrerte hovedstaden Beijing det største snøfallet på 59 år. I Polen frøs122 mennesker i hjel Storbritannia og Irland har hittil i januar opplevd sin kal- deste vinter på 30 år, mens USA må 25 år tilbake i tid for å finne en enda kaldere start på vin- teren. Her til lands opplevde Røros sin kaldeste start på januar siden målingene begynte for 139 år siden. Temperaturen fra1. til 10. januar var18 grader kaldere enn normalt. Samtidig er det registrert svært høye temperaturer i An- tarktis, Grønland, Alaska og Svalbard. Natt til 9. januar sank tem- peraturen til minus 4,4 grader i Pensacola i det vestlige Florida i USA. Noen timer senere ble det målt 6,7 plussgrader ved den argentinske San Martin-basen i Antarktis. Cold Bay i Alaska registrerte 8,3 plussgrader, mens det var pluss 7,8 grader i Narsarsuaq på Grønland. Sprengkulden i tre verdens- deler skyldes et værfenomen kloden ikke har opplevd så kraftig siden1970-årene. Elver av iskaldluft over Arktis Arktis er en av de alle kaldeste regionene på den nordlige halv- kule. Over de nordligste delene av kloden består luftmassene av en serie med lavtrykk kalt en jetstrøm. Jetstrømmene dannes der den kalde en møter varm på cirka 60 grader nordlig bredde. Jet- strømmene ligner elver av som går i belter rundt med en hastig- het på opptil 400 kilometer i timen. Jetstrømmene, som kan være flere tusen kilometer lange, over hundre kilometer brede og opptil 1000 meter høye, be- finner seg i de høyere lagene av (stratosfæren) og består blant annet av store roterende som bidrar til å fordele varmen til andre . Luftmassene som beveger seg i en ring rundt Nordpolen og de omkringliggende områdene, et også fenomen kjent som Den arktiske oscillasjonen (AO). AO fungerer som en barriere som stenger kalde arktiske vinder inne i Arktis-regionen. Med års mellomrom endrer sirkelen av luftmasser rundt Arktis form og forflytter seg mye lenger sør enn normalt. Dermed strømmer den iskalde luften sørover til andre områder på den nordlige halvkule. AO er nært beslektet med den nord-atlantiske oscillasjonen (NAO), som er betegnelsen på et klimatisk fenomen som skyldes forskjellene i mellom Island og Asorene. Lav NAO-indeks gir kald vinter bestemmes av hvor store luft- masser som ligger over havet og trykker. Når trykket endrer seg, skyldes det at luftmassene flyt- ter på seg. Forskjell i trykket mellom ulike steder skaper også en kraft som gjør at vinder opp- står. En høy indeks gir vestavær: Milde og fuktige vestlige luft- strømmer over Sør-Norge. Vi får milde og ofte stormfulle vintre i Norge og Europa. Lav indeks gir østavær: Lav- trykkene går i en sørlig bane, og arktisk iskald luft østfra strøm- mer sørover. Det er dette som er skjedd i vinter. På 1950- og 1960-tallet opp- levde Europa flere vintre på rad med lav NAO-indeks, noe som gav en rekke kalde vintre. I 1970-årene vekslet det mel- lom lav og normal NAO, mens NAO fra og med 1980-årene, med et par unntak, har holdt seg i den varme fasen. Ifølge amerikanske meteoro- loger er vinterens NAO-indeks den tredje laveste siden 1950, bare slått av januar 1963 og februar 1978. Forvarsel i november Forskere og meteorologer fikk et forvarsel om kuldeperioden allerede i november i fjor. Da ble plustelig vestavindene i stratos- færen svekket. - Dette er et sig- nal om at det kan komme en kuldeperiode. Vi vet fra tidligere lignende hendelser at denne prosessen i de påfølgende må- neden ofte forplanter seg ned- over i atmosfæren helt ned til bakkenivå. Når det skjer forsvinner den vestlige milde luften som trek- ker inn fra havet og blir erstattet av kalde østlige vinder. Det var nøyaktig det som skjedde noen uker senere, forteller forsker Erik Kolstad ved Bjerknessen- teret for klimaforskning i Ber- gen til Adresseavisen. – Vet vi hvorfor vestavinden brytes ned i atmosfæren? – Nei, ikke nøyaktig, men det blir forsket på årsakene. Dersom man klarer å finne årsakssam- menhengene, vil det kanskje også bli mulig å varsle denne typen hendelser, sier Erik Kol- stad. Han karakteriserer det som har skjedd de siste to ukene som «helt etter boka». Hvis vi blar tilbake i tempera- turstatistikken, vil vi se at det er en meget klar sammenheng mellom lengre kuldeperioder om vinteren og en negativ NAO- indeks. Det som også er et kjennetegn på de ekstra harde kuldeperio- dene er at de i stor grad rammer de samme regionene. Den kalde luften strømmer sørover i Eu- ropa, det østlige Asia og de nordøstlige delene av Nord- Amerika. Meget mildt på Grønland Et annet fenomen som kjenne- tegner «kuldeutbruddene», og som er blitt lite omtalt i media, er at det i regioner som ligger mellom de kalde sonene, for eksempel Grønland og Alaska, blir mye mildere enn normalt. Dette er et fenomen som det finnes opptegnelser om allerede på 1700-tallet. Da la misjonæren Hans Egede Saabye merke til at når det var en ekstra kald vinter i Danmark, var det mildt på Grønland, og motsatt. Dette fant han ut ved hjelp av brevvekslingen med folk hjemme i Danmarkog Norge. I 1811 ble det publisert en tysk studie som benyttet informa- sjon fra flere dagbøker fra Grøn- land og Tyskland. Fra dette materialet har det senere blitt laget en tabell over vintre som var kjennetegnet avstore for- skjeller mellom disse stedene. Her kan vi for eksempel se at vinteren i år 1709 var «veldig mild» på Grønland og «ekstraordinært streng» i Tyskland. Et eksempel på det motsatte forekom i år 1756, hvor vinteren var «veldig harsk og streng» på Grønland og «veldig mild» i Tyskland. Mulig å forutsi Er det mulig å forutsi at vi vil få en kald vinter med basis i det forskerne vet om den arktiske oscillasjon og den nord- atlantiske oscillasjon? Vi kan til en viss grad se på forhånd at vi vil få en periode med spesielt kaldt vær. Men det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor lenge den vil vare og hvor

Upload: others

Post on 06-Oct-2020

0 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: Innsyn: Iskaldt værfenomen LuftstrømfraArktisgirrekordkuldeekstern.filer.uib.no/matnat/gfi/media/PDF/2010/... · destevinterpå30år,mensUSA må25årtilbakeitidforåfinne enendakalderestartpåvin-teren

22 Torsdag 14. januar 2010

Innsyn: Iskaldt værfenomen

1

Nord-polen

1

2

3

4

5

6

Norge

AFR

USA

Slik erdet nå

Den arktiskeoscillasjonen

Norge

ASIA

USA

Negativ fase: Ringen rundt Nordpolsregionenendrer form og forflytter seg lenger sør ennnormalt. Et kraftig utbrudd av kald luft sprerseg sørover i Europa, det nordøstlige Amerikaog de nordlige delene av Asia.

Kilder: Nat. Snow and Ice Data Centre, University of Colorado, met.no

Slik er detvanligvis

2

3

5

6

= områder med særlig kald luft

Kina: Bejingopplever det verstesnøfallet siden 1951.I nord er temperatu-ren nede i -32 °C.

Normal fase Arktisk oscillasjon:En ring av kraftige vinder sirkulerer rundt Nordpolsregionenog stenger inne de kalde arktiske vindene.

India: Mer enn 60 personerhar frosset ihjel.

Europa: Russland,de baltiske landene ogØst-Europa har -22°C.I Polen har 122 men-nesker frosset i hjel.

4 Norge: 1. til 10.januar den kaldestestarten på januar påRøros på 139 år.-42 °C på Røros ogTynset.

Storbritannia ogIrland: Kaldeste vinterpå 30 år.

USA: Verste vinter på25 år.- 4,4 °C i Florida.

Mehar fross

England

Luftstrøm fra Arktis gir rekordkuldeSprengkulde, snø og is har dominertstarten på 2010 i Europa, Asia ogNord-Amerika.

Forklaringen er et storstilt systemav luftstrømmer styrt av lufttrykketi Atlanterhavet.

Den arktiske oscillasjon

Kulden holdt storedeler av den nordligehalvkule i et jerngrepde første ti dagene avdet nye året.

I Kina registrerte hovedstadenBeijing det største snøfallet på59 år.

I Polen frøs122 mennesker ihjel

Storbritannia og Irland harhittil i januar opplevd sin kal-deste vinter på 30 år, mens USAmå 25 år tilbake i tid for å finneen enda kaldere start på vin-teren.

Her til lands opplevde Rørossin kaldeste start på januarsiden målingene begynte for139år siden. Temperaturen fra1. til10. januar var18 grader kaldereenn normalt.

Samtidig er det registrertsvært høye temperaturer i An-tarktis, Grønland, Alaska ogSvalbard.

Natt til 9. januar sank tem-peraturen til minus 4,4 grader iPensacola i det vestlige Florida iUSA. Noen timer senere ble detmålt 6,7 plussgrader ved denargentinske San Martin-basen iAntarktis.

Cold Bay i Alaska registrerte8,3 plussgrader, mens det varpluss 7,8 grader i Narsarsuaq påGrønland.

Sprengkulden i tre verdens-deler skyldes et værfenomenkloden ikke har opplevd såkraftig siden1970-årene.

Elver av iskaldluft over ArktisArktis er en av de alle kaldesteregionene på den nordlige halv-kule.

Over de nordligste delene avkloden består luftmassene aven serie med lavtrykk kalt enjetstrøm.

Jetstrømmene dannes der denkalde en møter varm på cirka60 grader nordlig bredde. Jet-strømmene ligner elver av somgår i belter rundt med en hastig-het på opptil 400 kilometer itimen.

Jetstrømmene, som kan væreflere tusen kilometer lange, overhundre kilometer brede ogopptil 1000 meter høye, be-finner seg i de høyere lagene av(stratosfæren) og består blantannet av store roterende sombidrar til å fordele varmen tilandre .

Luftmassene som beveger segi en ring rundt Nordpolen og deomkringliggende områdene, etogså fenomen kjent som Denarktiske oscillasjonen (AO).

AO fungerer som en barrieresom stenger kalde arktiskevinder inne i Arktis-regionen.

Med års mellomrom endrersirkelen av luftmasser rundtArktis form og forflytter seg myelenger sør enn normalt. Dermedstrømmer den iskalde luftensørover til andre områder påden nordlige halvkule.

AO er nært beslektet med dennord-atlantiske oscillasjonen(NAO), som er betegnelsen på etklimatisk fenomen som skyldesforskjellene i mellom Island ogAsorene.

Lav NAO-indeks gir kald vinterbestemmes av hvor store luft-masser som ligger over havet ogtrykker. Når trykket endrer seg,skyldes det at luftmassene flyt-ter på seg. Forskjell i trykketmellom ulike steder skaper ogsåen kraft som gjør at vinder opp-står.■ En høy indeks gir vestavær:Milde og fuktige vestlige luft-strømmer over Sør-Norge. Vi fårmilde og ofte stormfulle vintre iNorge og Europa.■ Lav indeks gir østavær: Lav-trykkene går i en sørlig bane, ogarktisk iskald luft østfra strøm-mer sørover. Det er dette som erskjedd i vinter.

På1950- og1960-tallet opp-levde Europa flere vintre på radmed lav NAO-indeks, noe somgav en rekke kalde vintre.

I 1970-årene vekslet det mel-lom lav og normal NAO, mensNAO fra og med1980-årene,med et par unntak, har holdt segi den varme fasen.

Ifølge amerikanske meteoro-loger er vinterens NAO-indeksden tredje laveste siden1950,bare slått av januar1963 ogfebruar1978.

Forvarsel i novemberForskere og meteorologer fikket forvarsel om kuldeperiodenallerede i november i fjor. Da bleplustelig vestavindene i stratos-færen svekket. - Dette er et sig-nal om at det kan komme enkuldeperiode. Vi vet fra tidligerelignende hendelser at denneprosessen i de påfølgende må-neden ofte forplanter seg ned-over i atmosfæren helt ned tilbakkenivå.

Når det skjer forsvinner denvestlige milde luften som trek-ker inn fra havet og blir erstattetav kalde østlige vinder. Det varnøyaktig det som skjedde noenuker senere, forteller forskerErik Kolstad ved Bjerknessen-teret for klimaforskning i Ber-gen til Adresseavisen.

– Vet vi hvorfor vestavindenbrytes ned i atmosfæren?

– Nei, ikke nøyaktig, men detblir forsket på årsakene. Dersomman klarer å finne årsakssam-menhengene, vil det kanskjeogså bli mulig å varsle dennetypen hendelser, sier Erik Kol-stad.

Han karakteriserer det somhar skjedd de siste to ukene som«helt etter boka».

Hvis vi blar tilbake i tempera-turstatistikken, vil vi se at det eren meget klar sammenhengmellom lengre kuldeperioderom vinteren og en negativ NAO-indeks.

Det som også er et kjennetegn

på de ekstra harde kuldeperio-dene er at de i stor grad rammerde samme regionene. Den kaldeluften strømmer sørover i Eu-ropa, det østlige Asia og denordøstlige delene av Nord-Amerika.

Meget mildt på GrønlandEt annet fenomen som kjenne-tegner «kuldeutbruddene», ogsom er blitt lite omtalt i media,er at det i regioner som liggermellom de kalde sonene, foreksempel Grønland og Alaska,blir mye mildere enn normalt.Dette er et fenomen som detfinnes opptegnelser om alleredepå1700-tallet.

Da la misjonæren Hans EgedeSaabye merke til at når det varen ekstra kald vinter i Danmark,var det mildt på Grønland, ogmotsatt. Dette fant han ut vedhjelp av brevvekslingen medfolk hjemme i DanmarkogNorge.I 1811ble det publisert en tysk

studie som benyttet informa-sjon fra flere dagbøker fra Grøn-land og Tyskland. Fra dettematerialet har det senere blittlaget en tabell over vintre somvar kjennetegnet avstore for-skjeller mellom disse stedene.

Her kan vi for eksempel seat vinteren i år1709 var«veldig mild» på Grønland og«ekstraordinært streng» iTyskland. Et eksempel på detmotsatte forekom i år1756,hvor vinteren var «veldig harskog streng» på Grønland og«veldig mild» i Tyskland.

Mulig å forutsiEr det mulig å forutsi at vi vil fåen kald vinter med basis i detforskerne vet om den arktiskeoscillasjon og den nord-atlantiske oscillasjon?

Vi kan til en viss grad se påforhånd at vi vil få en periodemed spesielt kaldt vær. Men deter vanskelig å forutsi nøyaktighvor lenge den vil vare og hvor

Page 2: Innsyn: Iskaldt værfenomen LuftstrømfraArktisgirrekordkuldeekstern.filer.uib.no/matnat/gfi/media/PDF/2010/... · destevinterpå30år,mensUSA må25årtilbakeitidforåfinne enendakalderestartpåvin-teren

23Torsdag 14. januar 2010

Les i morgen:

Tilb

uden

egj

elde

r t.o

.m. 2

1.ja

nuar

2010

, elle

r så

lang

t lag

eret

rekk

er. F

o rbe

hold

omtr

ykkf

eil.Alt du trenger

for kalde dager! Defa WarmUp 1400W/800 + ledningsettIsfri og stuevarm bil hvermorgen. Passer for medium tilstore biler.Før: 1390,-for kalde dager!

for kalde dager!biler.store biler.store

1390,-Før: 1390,-Før:for kalde dager!for kalde dager!

SaueskinnVarmt og godt sausekinni svart, grå, beige eller hvit.

Behaglige saueskinn

299,-pr. stk

Defa kupevarmer

699,-for kalde dager!for kalde dager!

1149,-Thule 739 ExtenderUttrekkbar skiholder for 6 par skieller 4 snowboard. Låsbar. Før 1499,-

÷25% på slitedeler!LADE ARENA, TILLERKundeservice: 815 48 707

www.torshovbil.no

AFRIKA

© GRAPHIC NEWS / AdresseavisenKilder: Nat. Snow and Ice Data Centre, University of Colorado, met.no

Mer enn 60 personerhar frosset ihjel.

Me 6060Messet ihjel.ross

Florida

India

New York

Kashmir

Adressa-Dokumentet. Bom-milliarder til vei

uftstrøm fra Arktis gir rekordkulde

kaldt det vil bli. Sammen meden forskerkollega prøvde jegselv å forutsi en lignende hen-delse i februar i fjor i en kronikki Aftenposten, men fikk baredelvis rett. Kuldeperioden vartei to uker og deretter ble detmildere igjen, sierErik Kolstad.

Både på1950-, 1960- og delvis1970-tallet var det flere år på radmed spesielt kalde vintre. Fra1980-tallet har vintrene værtstort sett milde.

Er årets vinter et tegn på et

skifte fra milde til kalde vintreigjen?

Generelt kan man si at NAO-indeksen kan holde seg i noen-lunde samme fase flere år avgangen. Det kan derfor godtkomme en periode med kalderevintre igjen. Men akkurat nåfinnes det ingen klare pekepin-ner på at det vil skje, sier ErikKolstad.

TORSTEN HANSSEN [email protected]

Rekordkulde. Siste uke målte Røros tre døgn på rad med tempera-turer under minus 40, og den kaldeste starten på januar på139 år.Foto: GEIR TØNSET

Pigget av med600 000 kronerSeks piggdekkauto-mater er stjålet iTrondheim siden natttil lille julaften. Tyvenehar fått med segenorme mengdermynter.

Seksjonsleder Steinar Myhr iTrondheim parkering opplyserat tyvene i alt har fått med seg16 000 kroner i mynter.

Stjal automater uten penger– Det som er litt spesielt er atto av automatene er rene kor-tautomater uten kontanter.Enten så har ikke tyvene for-stått teksten på automaten, el-ler så er de interessert i teknik-ken i automatene, sier Myhr.

Den første automaten i somble stjålet i tyveribølgen desiste ukene ble tatt fra Sand-moen natt til 28. desember ifjor. Etter dette har automaterpå Sjølyst og Malvik kontroll-stasjon blitt stjålet.

- Etter at vi fikk satt opp enny automat på Malvik, ble ogsådenne stjålet, sier Myhr.

Store utgifterDe 16 000 kronene tyvene harfått med seg er en liten sum iforhold til utgiftene de har for-årsaket. Hver automat kosternemlig100 000 kroner

Normalt stjeles det to auto-mater i snitt hver se-song i Trondheim,men denne sesongener i ferd med å trekkesnittet kraftig opp.

– I likhet med nat-tens tyveri i Trond-heim er det der blittobservert en hvit kas-sebil. Vi frykter derforat det er snakk omsamme bande, sierMyhr.

Han forteller at ty-vene benytter vaiersom festes rundt auto-

matene, før de røskes opp frastålboltene. Trolig ved hjelp avbil og hengerfeste.

Politiet ber om tipsTrondheim parkering har

iverksatt tiltakfor sporing avautomatene,men foreløpig eringen av auto-matene kommettil rette.

Det første ty-veriet natt til onsdag skjedde i02.30-tiden. En person som låog sov inne i en bil på fergeleietpå Flakk våknet av bråk blevitne til tyveriet. Vitnet obser-verte da tre menn i en hvit va-rebil, trolig av merket Hyun-dai.

Lignende observasjoner blegjort ved Bratsbergveien vedLeira i 07.30-tiden, da pigg-dekkautomaten som sto på ste-det ble stjålet av det som troliger samme gjerningsmenn.

Det blir imidlertid ikke gra-tis å kjøre med piggdekk selvom automatene er borte en-kelte steder.

Politiet ber om at publi-kum som kan ha sett kassebi-lenom å ta kontakt omgåen-de.

KRISTOFFER [email protected]

Trondheim

Heimdal

Flakk

Eklesbakken

Sandmoenrasteplass

Sjølyst

E6 Malvikkontroll-stasjon

Stjeler piggdekkgebyrautomater

Seks automater har forsvunnet siden jul

Grafikk: [email protected]