1

Brita Bye

CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014

Hvordan skal vi innrette teknologi- og

klimapolitikken?

Modeller for endogen teknologiutvikling

2

Politikkens rolle – hvorfor og hvordan• Teknologipolitikk – stimulere til Forskning og Utvikling (FoU)

dersom det er eksternaliteter/imperfeksjoner i FoU-markedet• Klimapolitikk - regulere utslipp av klimagasser

– Direkte reguleringer/prisvirkemidler

• Klimapolitikk stimulerer klimateknologiutvikling • Teknologipolitikk er komplementært til klimapolitikk, ikke substitutt

– En forutsetning for utvikling av klimateknologier er at det er etterspørsel etter slike teknologier fordi klimautslipp reguleres

• Først-best klima- og teknologipolitikk: – Pris på CO2-utslipp lik den optimale - internasjonal kvotepris/skatt– FoU-subsidie korrigerer for eksternaliteten/imperfeksjonene i

teknologimarkedet– -> To eksternaliteter og to virkemidler

• Innarbeide teknologiutvikling – FoU – i makroøkonomiske modeller (vekstmodeller)

3

Hva er samfunnsøkonomisk riktig nivå på teknologiutviklingen?

• FoU-politikk skal korrigere for eksternaliteten/imperfeksjonen i teknologimarkedet

• Skal klimateknologiutvikling støttes mer/mindre enn annen teknologiutvikling?

– Er eksternalitetene større for klimateknologier fordi de er umodne –eller er kunnskapsspilloverne større? (Dechelepretre et al, 2013)

– Effekter av å vri FoU-støtten mot klimateknologier når klimautslipp er regulert (Bye og Jacobsen, 2011)

• Hvordan skal teknologipolitikken utformes over tid?– Fallende subsidiesatser når klimapolitikken blir strengere over tid,

(Heggedal og Jacobsen, 2011)

4

Generell likevektsmodell for norsk økonomi med endogen teknologiutvikling (ITC-modellen)

• Forholdsvis aggregert (15 næringer totalt)

• Modellerer FoU-produksjon og produksjon av FoU–intensiv kapital -> Teknologiutvikling

• «Står på skuldrene til kjemper» -> Spillovereksternalitet fra akkumulert kunnskap i produksjon av FoU

• Imperfekt konkurranse i produksjonen av FoU-intensiv kapital - Jo flere varianter jo bedre! – øker produktiviteten

• To typer teknologiutvikling: Generell og klimateknologi (ccs)

– To FoU-næringer som produserer patenter og nye teknologier basert på patentene

• Liten åpen økonomi, priser og rente gitt på verdensmarked

5

Vri FOU-støtten (Bye og Jacobsen, 2011)

I utgangssituasjonen: Lik subsidiesats til all type FoU

Politikkalternativer:

• Mer støtte til FoU i CCS-teknologi– Reallokerer et gitt beløp (50 mill NOK) av FoU-støtten fra generell

FoU til FoU i CCS-teknologi. Uendret CO2-avgift

• Mer støtte til FoU i generell teknologiutvikling– Reallokerer et gitt beløp (50 mill NOK) av FoU-støtten fra FoU i

CCS-teknologi til generell FoU. Uendret CO2-avgift

Antar: – Like kunnskapsspillover i generell FoU som i FoU i CCS-teknologi

– Ingen kunnskapsspillover mellom generell FoU og FoU i CCS-teknologi

6

Velferdseffekter av å vri FoU-støtten

• Vri mot generell FoU gir mer velferd, mens vri mot FOU i CCS-teknologi gir mindre velferd. Hvorfor?

• To kilder til produktivitetsvekst – gjelder for generell og CCS FoU:1. Spillover i produksjonen av FoU, men avtagende skalaeffekt

2. Jo flere teknologier jo bedre – økt produktivitet av FoU-intensiv kapital

• Mer til generell FoU: Økt generell FoU – samlet FoU øker -> Generell produktivitetsvekst øker ->

Positivt for hele økonomien (alle sektorer bruker generell FoU-intensiv kapital)

• Mer til FoU i CCS-teknologi: Gir relativt stort skift for FoU i CCS-teknologi. Avtakende utbytte både direkte i

patentproduksjonen og av kunnskapsspilloverne blir mer fremtredende -> Den positive produktivitetsøkningen blir mindre – samlet FoU faller

Produktivitetsøkningen går via lavere kostnader for produksjon av gasskraft med CCS -> Liten effekt på resten av økonomien

Gir lavere pris på elektrisitet - økt produksjon i kraftintensiv industri som har en samfunnsøkonomisk kostnad pga lavere faktorpriser

7

Strengere klimapolitikk (økt CO2-avgift)

• Verdien av investeringer i CCS-teknologi øker. Velferdstapet av å reallokere FoU-støtte til FoU i CCS-teknologi reduseres.

• Velferdsgevinsten ved å reallokere FoU-støtte til annen teknologiutvikling reduseres.

• -> Velferdsgapet mellom de to politikkalternativene reduseres

• Selv ved svært høy CO2-avgift vil generell FoU-støtte være marginalt bedre enn FoU-støtte til CCS-teknologi.

– Stimulere generell teknologiutvikling er bedre for økonomisk velferd enn selektiv støtte til CCS-teknologi som har begrenset effekt på innenlandsk produktivitet

8

Figure 1. Welfare effects of R&D policy shifts, percentage change from respective baseline scenarios. Carbon tax in euro

-0,0040

-0,0030

-0,0020

-0,0010

0,0000

0,0010

0,0020

0,0030

0,0040

12,5 75 125 175 194 213

Carbon tax

Per

cen

tag

e w

elfa

re c

han

ge

fro

m

bas

elin

e

General

CCS

General = General R&D support scenarioCCS = CCS R&D support scenario

9

Oppsummering, vri FoU-politikken

• FoU-politikk som stimulerer generell produktivitetsutvikling bedre for økonomisk velferd

• Høyere pris på CO2 øker underinvesteringene i klimateknologi

– FoU-politikk mot klimateknologi større velferdseffekt

• Eksport av CCS-teknologi viktig drivkraft for positive velferdseffekter av FoU-støtte til CCS-teknologi uavhengig av global kvotepris

– Vår analyse: Lik klimapolitikk hjemme og i utlandet. Kjøp/salg av kvoter for uendret nasjonalt utslipp

– Ingen effekter av teknologigjennombrudd på global kvotepris

10

Utfordringer – teknologiutvikling og makroøk modeller

• Bedre empirisk fundament for eksternaliteter og markedsimperfeksjoner knyttet til FoU og spredning av nye teknologier

– Er det forskjeller mellom ulike typer teknologier?– Modne vs umodne teknologier?– Klimateknologier mer umodne?– Spredningseksternaliteter?