Hvordan kan vi forstå

og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Disposisjon

IntroduksjonBakgrunnstallBehandling – teori og erfaring

3

Forskningen

Det er gjort lite forskning på behandling av kvinner

”Det kan se ut til at kjønnssegregert rusbehandling fører til noe bedre behandlingsresultater for enkelte grupper av rusavhengige kvinner, spesielt gravide og småbarnsmødre. Den positive effekten har kun vært påvist ved reduksjon på utfallsmålene psykiske problemer og frafall fra rusbehandlingsopplegget.”

Type rusmiddel

Abstinensbehandling – her skiller en påde ulike rusmidlene

Ved generell rusbehandling har type rusmiddel lite å si for valg av behandling

Vår erfaring

Kvinner og menn får samme behandlingKvinner mer opptatt av morsrollen enn menn er av farsrollen Gruppebehandling bare for kvinner, og også for menn…De sårbare –unge, lett påvirkelig

6

Bor sammen med barn 07 - 09

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Kvinner Menn

7

Kjønnsfordeling 1999 - 2009

30 31

70 69

0

10

20

30

40

50

60

70

Kvinner Menn

Henvisninger Behandlinger

8

Behandlinger 1999 - 2009

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

A & U ReSt art Færingen Ruspol LAR

Kvinner Menn

9

Innleggelser mot eget samtykke

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

§ 6-2 § 6-3 § 12

1999 - 2009

Kvinner Menn

10

Innleggelser mot eget samtykke

Sosialtjenestelovens §§ 6-2 og 6-2a1999 - 2009

47 %

53 %

Kvinner

Menn

11

Aldersfordeling 1999 - 2009

0

5

10

15

20

25

30

35

Kvinner Menn

< 2525 - 2930 - 3940 - 4950 - 59> 60

12

Aldersfordeling kvinner

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

> 6050 - 5940 - 4930 - 3925 - 29< 25

13

Aldersfordeling menn

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

> 6050 - 5940 - 4930 - 3925 - 29< 25

14

Hoveddiagnoser (Avrusing og utredning)

0

10

20

30

40

50

60

F10 F11 F12 F13 F15 F19 Andre Uten

2007 2008 2009

F10 Alkohol

F11 Opiater

F12 Cannabis

F13 Benzodiazepiner

F15 Amfetamin

F19 Flere stoffer

Andre diagnoser

Udiagnostisert

44 % har mer enn 1 diagnose

(34 –

50 %)

15

Hoveddiagnoser 2007 - 2009

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

F10 F11 F12 F13 F15 F19 F90 Andre

Kvinner Menn

16

Psykiske symptomer 2007 -

2009

0

5

10

15

20

25

Depresjon Angst Psykose Selvmord

Kvinner Menn

17

Behandlingstilnærming

Individuell behandling

Samtaleterapi

Aktivisering

Endringsfokusert rådgivning

Kognitiv terapi

Felles behandling menn og kvinner trenger nødvendigvis ikke være negativt for kvinner

18

Bosituasjon på institusjon

Skille på menn og kvinner

Gjerne egen boligavdeling for kvinner

Soverom, egen ”fløy” for kvinnene

Forutsetning for god behandling?

Erkjenne tilstandenPasientenPårørendeHelsetjenesten

Avklare situasjonenVerktøy for diagnose

CAGEAUDITDUDIT

Vite hva man skal gjøre med det man finner

20

Evaluering av behandling

Over 60 års forskning har ikke klart ådokumentere at én type tilnærming er bedre enn noen annen.

21

The Treatment of Depression Collaborative Research Project (TDCRP)

Største sammenliknende kliniske studie noen sinne

Sammenliknet (CBT, IPT, medikamenter og placebo)

22

Funn TDCRP

Ingen forskjeller i resultat mellom tilnærmingene

Klientens vurdering av alliansen etter andre møte er det som best forutsier resultat

Terapeuter bedre enn medisiner på alle mål, uavhengig av tilnærming

(behandlingsbehov, tilbakefall, symptomer)

23

Project MATCH (Project MATCH Group, 1997)

Største studie noen sinne av behandling av alkoholproblemer (over 1700 pasienter)

Sammenliknet tre tilnærminger Kognitiv atferdsterapi (CBT)

12-trinnsbehandling

Motivational Interviewing

24

Funn Project MATCH

Alle tilnærminger er virksomme for noen mennesker noe av tiden

Klientens egen vurdering av den terapeutiske alliansen er beste prediktor for

Deltakelse i behandling

Drikkeatferd under behandling

Drikkeatferd 12 mnd etter behandling

25

Funn Project MATCH

Ingen forskjeller i resultat mellom personer i frivillig og tvungen behandling

Alliansen den eneste reliable prediktoren

26

40 %

30 %

15 %

15 %

Klient/ekstraterapeutiske Relasjon

Modeller/teknikker Placebo/håp/forventninger

Hubble, M., Duncan, B. & Miller, S. (1999). The Heart and Soul of Change.

Faktorer som bidrar til vellykket behandling

27

Behandlingsfaktorer som bidrar til vellykket resultat

Kilde: Wampold, B. (2001). The Great Psychotherapy Debate.

60 %30 %

8 % 2 %

Allianse Allegiance Model/teknikk Annet

28

Den terapeutiske alliansen

Relasjonelle bånd

Enighet om mål

Enighet om midler

29

Den terapeutiske alliansen

Kvaliteten på alliansen forutsier behandlingsresultat bedre enn faglig orientering, metode eller erfaringKlientens opplevelse av alliansen forutsier dette bedre enn terapeutenIngen sammenheng mellom behandlingens lengde og alliansens styrkeKlienten gir sjelden negative tilbakemeldinger vedr. behandlingen før behandlingsbrudd

30

”Theory of Change”

Samsvar mellom behandlingstilnærming og klientens egen teori om hva som bidrar til positiv endring gir

Styrket terapeutisk allianse

Forebygger behandlingsbrudd

Bedre behandlingsresultat

31

”Theory of Change”

Utforske klientens ideer om hva som er årsak til, opprettholder og kan være løsningen på problemetUtforske klientens erfaring med endringUtforske hvordan klienten har forsøkt å løse problemet

32

Hvordan

Utvikle individuelle behandlingsplanerBe kontinuerlig om tilbakemeldinger omplan, prosess og resultat

Integrere planen og evalueringen i den pågående behandlingen

33

Utforske sammen med klienten

Hva ønsker klienten å oppnå?

Hvorfor akkurat nå?

Hvordan komme dit?

Hvor er det beste stedet å jobbe på?

Når er det beste tidspunkt?

34

Utforske sammen med klienten

Mål – ”Går vi i riktig retning?”

De færreste klarer å operasjonalisere målene sine, men de fleste har en følelse av om vi jobber mot dem eller ikke

God rusbehandling starter med å tenke tanken i forhold til pasienten

Som er innlagt i psykiatrisk avdelingSom er innlagt i somatisk avdelingSom er ”gjenganger” for sykdommer relatert til bruk av rusmidlerSom er beruset på legevakt/skadestueSom stadig skal ha sykemelding mandag

Som innlegges for smerter i brystet direkte fra Danskebåten/julebordet/årsfesten Som ønsker sykemelding for psykiske problemerSom lever i en familie med problemerSom trenger videre oppfølging etter døgnbehandling

36

KilderEgne tall fra Rusdata 8 (journal)Egne tall fra KKS – Pasient og klientkartleggingsskjema til bruk for tiltak i rusfeltet, SIRUS) (journal)Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2009). ”Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner?”Kunnskapsoppsummering.Project MATCH Research Group (1997).http://www.commed.uchc.edu/match/

Insoo Kim Berg; Scott D. Miller (1998). ”Rusbehandling. En løsningsfokusert tilnærming.”Scott D. Miller, Ph.D m.fl.I.S.T.C. –

Institute for the Study of Therapeutic Changewww.talkingcure.com

Spilhaug, G. (2009). Foredrag på NHS konferanse Psykisk Helse