ForeldrefiendlighetHVOR FINNER VI DET OG HVORDAN MØTE DET

TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND 04.03.19

PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN

Foreldrefiendlighet

Engelsk: Parental alienationNår barnet vender seg mot en av foreldrene i forbindelse med en barnefordelingssak, uten at det foreligger rasjonelle grunner til barnets fiendtlighet.

Begrepet foreldrefiendlighetssyndrom

Engelsk: Parental alienation syndrome (PAS)

Beskrevet/navnsatt av Richard Gardner i 1985. Beskrives som et syndrom («disorder») Ble ikke godkjent som syndrom i DSM-IV

Tre grader av foreldrefiendlighet

Mild: En viss skepsis og fiendtlighet mot den utstøtte forelderen, men opprettholder vanlig kontakt

Moderat: Mer uttalt fiendtlighet. Vil uttrykke en viss motstand mot samvær, men finner seg vanligvis bra til rette under samværet

Alvorlig: Motsetter seg all form for samvær og kontakt for øvrig. Uttrykker hat og frykt for den utstøtte.

Hvor og hos hvem oppstår foreldrefiendlighetsatferd?

Omfanget (prevalensen) er ukjent Nesten alltid bostedsforelder Både kvinner og menn Barnets kjønn har ikke betydning Oppstår i intakte, separerte og skilte familier, og i foreldretvister. Oftest i brutte familier og når det er konflikt om samvær.

Indikerer at forelderkonflikt er en underliggende faktor

Forskningen på feltet

Enighet om at fenomenet finnes og at det er klinisk meningsfylt. De empiriske studiene som har vært gjort er svake:

Lave antall Mangler kontrollgrupper Alltid gjort i etterkant Ofte én respondent Mangler klare kriterier for eksklusjon av faktiske overgrep / vanskjøtsel

Man kan i liten grad generalisere fra de funnene som er gjort. De beste studiene finner at den fiendtlighetsskapene forelderen ofte

bruker narsissistiske og primitive forsvarsmekanismer.

Prognose og behandling

Det er uklart hvor negative effekter det har på barns utvikling Men vi vet generelt at barn som har kontakt med begge foreldre klarer

seg bedre på en rekke områder.

Spontan gjenforening rapporteres i varierende grad. Problem at negative opplevelser kan overattribueres til

foreldrefiendtliggjøringen. Generelle undersøkelser blant studenter, tyder på at de som har

opplevd foreldrefiendtliggjøring kan ha flere psykiske vansker. Det aller meste av forskningen på behandling, har brukt det

svakeste designet. (Evaluering etter behandling, basert på intervensjoner forskeren selv har laget)

Presentasjon av et studium

Parental Alienation Gradient: Strategies for a Syndrome (Lopez, Iglesias, & Garcia. 2014).

Beskriver 27 strategier Blir brukt som en oversiktsartikkel 72 familier Ble valgt ut av to eksperter, men inklusjons- og eksklusjonskriterier

fremgår ikke

Hyppig atferd 90-100 %

Gir ikke informasjon til den andre forelderen om ulike aktiviteter og tiltak.

Belønner atferd som viser manglende respekt for den andre forelderen

Fornærmer eller gjør narr av den andre forelderen Tar avgjørelser uten å informere den andre forelderen Forhindrer samvær (argumenterer med at barnet er sykt, ikke ønsker

å gå)

Hyppig forekommende

Avhører barnet etter besøk Deler personlig/juridisk informasjon med barnet Blander seg inn i barnets symbolske kontakt med den andre

forelderen Forhindrer telefonkontakt med den andre Finner andre omsorgspersoner som alternativ Søker medsammensvorne for å fremmedgjøre den andre forelderen

(ny kjæreste, utvidet familie)

Mindre hyppig forekommende

Lede barnet til å avvise den andre forelderens utvidete familie Ødelegge bildet av den andre forelderens nye parforhold Snakke nedsettende til barnet om det er i kontakt med den andre

forelderen

Oppfordre barnet til å utfordre eller avvise den andre forelderens regler og autoritet

Gjøre narr når barnet viser varme følelser overfor den andre forelderen

Indusere rollereversering og promotere parentifisering

Skremmer barnet med å si at den andre forelderen kan påføre dem en eller annen skade.

Gir ny partner foreldreoppgaver Gir den andre forelderen skylden for barnets dårlige atferd Skaffer seg medisinske eller psykologiske rapporter som «bevis»

Ringer ofte barnet under samvær Tilbyr alternative opplegg til samværene Tilbyr aktiviteter som ikke lar seg kombinere med samværene Ringer politiet i løpet av samværene Forandrer adresse for å holde barnet borte fra den andre forelderen Forsøker å endre barnets etternavn

Utvidet forskning (multivariat)

En del forskere i Gardner-tradisjon har i liten grad sett etter alternative forklaringsmodeller.

Generelt støtter forskningen mer kompliserte forklaringmodeller Ofte deltar begge foreldrene i foreldrefiendtlighetsatferden (FFA). Den foretrukne forelderen vil sannsynligvis ha elementer av FFA,

samtidig som den viser betinget kjærlighet/varme til barnet, mens den andre forelderen oftere viser lite varme og kan ha tendens til vold/misbruk.

Forskningen er i liten grad longitudinell, og det er derfor vanskelig å si noe om i hvilken retning årsaksvirkningene går.

Langtidseffekter

Det er uklart hvilke – og hvor sterke – langtidseffekter foreldrefiendtlighet har.

Ofte små grupper og ikke kontrollgrupper Ofte forsket i retrospekt på respondenter som identifiserer seg som

ofre for foreldrefiendtlighet

Behandling

Noe av forskningen peker i retning av at å flytte barnet kan være effektiv, da med ingen kontakt med forelderen som har manipulert.

Men forskningen er (svært) svak. Ofte basert på rapportering fra én forelder, uten kontrollgrupper, uklare design og ingen standardiserte mål.

Problemstillinger

Hvordan beskrives barnet av hver av foreldrene? Hvem har størstedelen av omsorgen? Hvordan var klimaet mellom partene før bruddet? Hvor reelle er bekymringene dersom det kommer anklager? Hvordan forholder den som er anklaget seg til bekymringene? Hvordan opptrer barnet på andre arenaer? Hvordan snakker foreldrene med barna om følelser?

Forskjell uro og vilje

Forskjell negative følelser og opplevelser

I hvilken grad manipuleres hjelpeinstanser? Psykolog

Barnevern

Krisesenter

Få tak i hva som er reelt Enkeltepisoder som beskrives som vedvarende misbruk

Opplevd hjelpeløshet som forklares som psykisk vold

Ofte gjensidig

Hva kan gjøres?

Flytting av barnet Varierende praksis i ulike land

Kan likne en omsorgsplassering

Er skadepotensialet stort nok?

Ofte blir ikke situasjonen vurdert som svikt av barneverntjenesten

I hvilken grad er andre hjelpeinstanser involvert Barnevern

BUP

Bør det finnes en ordning for disse sakene?

Bruke tid i saksforberedelsen Ikke lage faste avtaler i starten

Jobbe aktivt med å tilrettelegge for samvær.

Jobbe med underliggende konflikter. Ta beskrivelsene på alvor og utfordre på hvordan dette kan avklares

Lage klare problembeskrivelser.

Ingen innrømmer manipulasjon, men alle gjør feil.