hjelp til selvhjelp nr 3 2015 magasin

NR. 3 2015 • 36. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

2 HJELP TIL SELVHJELP 3 2015 | www.strommestiftelsen.no

FORSIDEBILDET

ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine S. Sødal REDAKTØR: Egil Mongstad JOURNALISTER: Egil Mongstad, Asle Stalleland, Kristine S. Sødal, Kirsten Falch, Miriam Hagen, Nadeeja Abeyasekera GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 25.000 ADRESSE: Skippergata 5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 GIVERKONTONUMMER: 3000.32.51000 FAX: 38 02 57 10 E-POST: [email protected]

kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem, og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir.

HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806-1602

NR. 3 2015, 36. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Jeg er glad i dyr, sier den unge jenta, som her koser seg med en liten geitekilling.

Les mer side 18. Foto: Egil Mongstad.

SIDE 4Innblikk

SIDE 22 SIDE 26

SIDE 17Jobbskaper-lotteriet 2015

SIDE 12

SIDE 24

Kobler ledninger

SIDE 6Jobbskaparen i Kai

SIDE 10En jobb vil sikre fremtiden

Fadder

Gjør noe med lokalsamfunnet

SIDE 8

SIDE 18

Rakéita Ilboudo og tante Bíla

SIDE 33

Gav bryllups-pengene

Overveldet av optimisme Styrker kvinnenes

posisjon

SIDE 28

Store resultater i Bangladesh

Skolen gir landsbyen håp

NO

RDIC ECOLABEL

UnitedPress3041 0947

3HJELP TIL SELVHJELP 3 2015 | www.strommestiftelsen.no

Egil Mongstad redaktør

Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg selv på egenhånd. Vår erfaring er at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. Utgangspunktet for vårt arbeid er knyttet til det kristne verdigrunnlaget med Jesu liv og lære som inspirasjon og rollemodell for nestekjærlighet.

Våre verdier:

MENNESKEVERD, SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET

Ei kvinne eg møtte i slummen i Kenya for fleire år sidan selde innvolar og kyllinghovud for å tene nokre shilling til dagleg opphald. I dag bur denne kvinna i eit hus utanfor slummen og har det ganske så fint. Jobben og nokre små lån gjennom mikrofinans, gjorde det mogeleg.

Døma på ungdom og vaksne som har klart å ta seg frå fattigdom med å skape seg eit arbeid og ein jobb, er mange. Heldigvis! For ein del år sidan møtte eg og nokre unge jenter i Bangladesh som hadde gjennomført Shonglap kurset vårt. Med eit lite mikrofinanslån kunne dei så starte ei systove. Slik skapte dei sin eigen arbeidsplass.

Det er arbeidet me lever av. Det er jobben vår som gjev oss håp og tru på framtida, som får oss til å planlegge og til å investere. Utan jobben stansar maskineriet opp. Jobben er sjølve olja i samfunns-maskineriet – det som får bygder, og landsbyar og små samfunn til å bli eit fellesskap og utvikle seg. Jobben gjer ein stolt.

Strømmestiftelsen har i fleire år hatt mikrofinans som eit av sine verktøy i kampen mot fattigdom. Mikrofinans legg til rette for jobb og økonomisk vekst. Som ordet klårt seier, så handlar dette om mikroøko-nomi. Små beløp, små investeringar, små arbeids-plasser, men store resultat. Det er mange eksempel på korleis små investeringar og små beløp har skapt store endringar i folk og familiars liv og framtid.

Små private investeringar utgjer ein stor forskjell. Men dei store investeringane må også til for at den store økonomisk veksten skal skje. Investeringar i industri, og utdanning i Kina, India, Brasil og ei rekkje andre fattige land syner at kunn-skap og økonomisk vekst tek folk ut frå fattigdom. Både Kenya, Etiopia og Nigeria er på toppen av denne statistikken. I disse landa blir det forventa

ein vekst på opp mot fem til seks prosent i år. Noreg er ikkje i nærleiken. Mens den økonomiske veksten i industriland i gjennomsnitt var vel to prosent i 2014, var veksten i utviklingsland på over fire prosent.

Når norsk næringsliv bli oppmoda til å investere i utviklingsland så må disse investeringane sjåast i samanheng med det bistand kan gjere i dei same landa. Tradisjonell bistand kan virke som ein kata-lysator og legge til rette for at dei tunge og store investeringane skal få full utteljing. Verda treng 600 millionar nye arbeidsplassar dei neste åra. Å skape jobbar i disse landa er ein av dei største utfordringane me no står over for.

Av FNs 17 nye bærekraftsmål som blei godkjent under FNs hovudforsamling i september, er mål nummer åtte å «Fremme varig, bærekraftig og inkluderande økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle».

For å få dette til, og for at me skal kunne utrydde fattigdom treng me folk som vil investere i dei fattige landa. Til det treng me dei store selskapa. Men me treng også organisasjonane med mikro-finans og dei små investeringane – dei som frigjer draumar og utløyser kreativitet. Og som skape vekst og utvikling i familien.

JOBBEN MIN - FRAMTIDA MI

HJELP TIL SELVHJELP 3 2015 | www.strommestiftelsen.no4

ILLUSTR

ASJO

NSFO

TO: P

ER FR

ON

TH


Jobbskaping er blitt en av vår tids største globale utfordringer. Det er derfor vi i Strømmestiftelsen har det-

te som et av våre viktigste felt i utviklings-arbeidet. De mange båtflyktningene over Middelhavet til Europa viser med all tyde-lighet at mangelen på jobber ikke er noe et enkelt land kan løse alene. Vi tror et samspill mellom politikk, akade-mia, næringsliv og utviklingsorganisasjo-ner er helt avgjørende for at vi skal lykkes enda bedre med å skape jobber, så men-nesker kan komme varig ut av fattigdom.

Det er 73 millioner arbeidsløse ungdom på verdensbasis. Over 200 millioner hvis du regner med de voksne også. Regner vi med dem som har en liten jobb som ikke er nok til å brødfø familien, er vi oppe i 1,44 milliarder! Krig, manglende respekt for menneskerettigheter og fattigdom hemmer manges muligheter til å gjøre noe med egen livssituasjon.

Vi er glade for at den norske regjeringen ser dette som et så viktig felt at de har valgt å lage en Stortingsmelding om jobb-skaping i en global kontekst. «Sammen om jobben» skal behandles i Stortinget denne høsten. Det er en viktig melding som vi håper vil føre til en god og nyansert debatt blant de folkevalgte.

INGEN STANDARDOPPSKRIFT Det finnes ingen enkel standardoppskrift på jobbska-ping. For oss som arbeider med utvikling

Jobbskaping – en global utfordring

Hvis vi hadde kunnet spørre de over 2000 båtflyktningene som hittil i år har omkommet under sin desperate flukt over Middelhavet,

er jeg ikke i tvil om hva mange ville svart var en viktig årsak til deres tragiske skjebne.

og bistand, så vel som for politikere, er det fristende å snakke med store ord om hvor mange jobber våre prosjekter og vår politikk har skapt. Det er ikke lett å se hvilken politikk som faktisk skaper varige arbeidsplasser, heller ikke hvilke utviklingsprosjekter som gjør det.

For det er slik at mange ulike økonomis-ke, sosiale og politiske forhold spiller inn, og det kan være komplisert å finne ut hva den enkelte nye arbeidsplass betyr i den store sammenheng. Skaper vår politikk el-ler vårt utviklingsprosjekt en ny jobb i en landsby – hvordan kan vi da vite at dette ikke på sikt fører til at en annen mister en tilsvarende jobb i nabolandsbyen?

GOD OPPFØLGING På samme måte blir det viktig å følge opp resultatene av den varslede økningen i satsing på støtte til norsk næringslivs samarbeid i utviklings-land. Vi er ikke i tvil om at dette kan føre til mange nye jobber, men på samme måte som i bistandsprosjekter, er det viktig med en god oppfølging i forhold til resultater. Og – ikke minst – et fokus på hvem som skal nyte godt av resultatene.

Denne sommeren har vi fulgt diskusjonen rundt Norfunds satsing på et kraftverk i Nepal, der antallet jobber gikk ned fra 140 til 45 på 14 år, mens de norske eierne tok ut

en profitt på over 800 millioner kroner i samme periode.

Nå var ikke jobbskaping det eneste målet med denne satsingen, men det er likevel en påminnelse om at vi må holde fokus på hva som er målet for slike satsinger – og at gode resultater i Norge ikke nødven-digvis betyr økt sysselsetting i landet der vi investerer.

Å PRIORITERE ENKELTMENNESKETNorsk utviklingspolitikk har også et klart mål om å prioritere de fattigste – og dette er det utrolig viktig at vi alle holder fokus på: Hvordan kan vi gjennom politikken, næringsliv, investeringer og bistand bidra til at vi skaper jobber for de aller fattigste, slik at de kan jobbe seg varig ut av fattig-dommen?

En jobb betyr så mye for hver av oss. Mat på bordet, utdanning til barna, økonomisk trygghet, selvtillit og mening i hverdagen. Og aller viktigst, det vil også bidra til at mennesker ikke setter livet på spill i Middelhavet.

For det er enkeltmennesker det dreier seg om. Klarer vi å skaffe jobber til mennesker slik at de kan komme seg ut av fattigdom, da har vi også gjort jobben vår. •

KRISTINE STORESLETTEN SØDALMarkeds – og kommunikasjonssjef


JOBBSKAPER VEST-AFRIKA


Kjem ein utanfrå kan det sjå ut som om tida har stått stille her. På den opne gardsplassen står det seks – sju hus i ulik storleik. Nokre er små, andre litt større. På alle bygd

av blokker med jord og leire blada med halmstrå. Nokre med fire vegger og bølgjeblekk til tak, andre er runde med stråtak, og nokre hus manglar veggar.

Men tida har slett ikkje stått stille her, for no kan Safiatou lese og skrive. Det er det ingen andre vaksne i hennar familie som kan. Mens mannen er i bushen for å sanke termittar til hønene styrer Safiatou heime. Ho er på skulen tre timar om dagen og kvar mor-gon. Før ho er på skulen, er ho på marknaden med varene sine. Som for dei aller fleste andre her i Kai, langt sør i Mali, er det jordbruk Safiatou og familien lever av. Dei dyrkar mais, bønner, millet og peanøtter. Alt til eige bruk, bortsett frå peanøttene som dei sel på marknaden. Kvar morgon er ho oppe grytidleg og baker kaker, lager coscous og har med peanøtter som ho sel. På ein god dag kan ho tene 10 – 15 kroner, eit beløp ho er godt nøgd med.

– Å kunne tene egne pengar gjev ein viss fridom. Å vite at ein har dersom det er noko som kjem på, det er ein god tanke. Det hender me treng medisin og at det kjem eit bryllaup som me skal være med på, eller at borna treng noko. Og så kan eg være med å hjelpe familiens overhovud og leiar (mannen, red.anm) når han treng det, seier ho. Ho er med i ei spare- og låne-gruppe og er også med i vaksenopplæringa for kvinner, eit arbeid Strømmestiftelsen driv her gjennom den lokale samar-beidspartnaren Graadecom.

– Eg blei oppmoda til å melde meg inn i ei spare- og lånegruppe. Eg viste lite om kva det var, men livet er blitt mykje betre etter at eg vart med i den gruppa. Treng eg 20 000 CFA (ca. 260 kroner) så veit eg no kor eg kan få tak i det. Den sjansen hadde eg ikkje så enkelt før. No kan me låne av våre eigne sparepengar. Og så er eg blitt med i ei gruppe for vaksenopplæring, og to av borna våre går på Speed School, fortel ho. - Då eg vaks opp ville ikkje far at eg skulle gå på skule. Eg har aldri skjøna kvifor. Fleire av venene mine fekk skulegong, berre ikkje eg. Kanskje trong dei arbeidskrafta mi, men eg har aldri fått vite kvifor, fortel Safiatou Traore, som er den eldste i syskenflokken.

Jobbskaparen i Kai

Ho hadde aldri teke i ein penn før. No kan ho skrive namnet sitt, ho kan lese og talla kan ho legge saman. Safiatou Traore er kvinna som

ville lære og som har gjort det.

Ein liten gut kryp opp på benken som Safiatou sit på og sovnar. Kring beina våre trippar det høner og kyllingar på leit etter mat. To litt eldre born ryddar litt opp i kjøkkenhytta der eit par tre-stokkar ligg og ulmar og brenn litt, og for at den verdifulle veden ikkje skal brenne ut sløkkjer dei han med vatn.

– No går eg på skule. Det er litt underleg det heile. Det far min ikkje let meg få lov til, kan eg no gjere, seier Safiatou og smiler breitt. – Men eg måtte snakke med mannen min først. Kva meinte han? Kunne eg få lov å gjere dette? Han var samd, men det måtte ikkje gå ut over arbeidet og så kunne de ikkje skje i regntida. Då er planting og arbeidet på garden mykje viktigare. Men utover det måtte eg sjølv bestemme kva eg ville, fortel ho.

Livet har endra seg etter at Safiatou begynte å tene eigne pengar, starta med sparing og etter at ho begynte å lære å lese og skrive. I storfamilien er det 16 medlemmer som alle bur saman. - Vi har for liten plass til alle og manglar bustad, men me har ikkje pengar til å bygge nytt. Mannen min er gamal og han treng hjelp med gardsarbeid. Og han maktar ikkje så mykje lenger. For å spe på med økonomi, lagar han benkar og senger som han sel. Men det er mykje arbeid med det, fortel Safiatou, som no kan hjelpe familien med pengar ho tener på sal av småkaker. For nes-te morgon, før sola er oppe, er ho i gong med å steike dei over 100 småkakene ho har med på marknaden.

– Kva er glede for deg?– Det er når eg har eit arbeid og kan tene pengar slik at eg kan støtte mannen min og hjelpe borna våre. Vi har sju born og dei treng også sitt, seier Safiatou. •

EGIL MONGSTAD

Safiatou har skapt sin eigen jobb. Kvar dag er ho på marknaden med kaker ho steiker i denne forma. Det gjev kjærkomen inntekt til familiens økonomi.

MALI

Sikasso

BAMAKO


Den gamle mannen sitter i skyggen under et overbygg utenfor hjem-met sitt. Fremfor seg har han så

og si hele landsbyen. 25 storfamilier, unge og gamle. Her har jordbruk vært den vik-tigste kilden til inntekt og til å overleve. Et år med uvanlig tørke, eller regn når det ikke skal komme, eller styrtregn i store mengder, kan ødelegge mye. Da kan mat-lagrene bli tomme før den nye avlingen er høstet.

OPPFYLLE DRØMMER Under skyggen av et stort mangotre sitter 25 kvinner. Det er møte i spare- og lånegruppa. Her sparer de og de låner for å utføre nødvendige innkjøp, eller låner til å oppfylle drømmer og ønsker om en jobb som kan gi en liten inntekt.

GULL Mussa Kone smiler. I en årrekke har han vært rådgiver til landsbyens eldste. Han har informert innbyggerne om viktige hendelser, orientert og gitt råd om hvordan ulike saker skal løses og håndteres – det som skjer nå med spare- og lånegrupper og Speed School er helt enestående for oss. Vi hadde en god tradisjon for skolegang i landsbyen

Jobbskaperne i Kajioli

imponerer rådgiveren

Mussa Kone har oversikten, og han ser at både Speed School og spare- og lånegruppene gjør noe med lokalsamfunnet hans.

vår, men så ble det funnet gull her, og flere og flere barn ble tatt ut av skolen for å lete etter gull i de åpne gruvesjaktene. Bare i Burkina Faso anslår en at så mange som 20 000 barn hver eneste dag går på arbeid i de livsfarlige gruvene. De fleste av dem har aldri gått på skole, eller de har sluttet på skolen. – Når en skjønner hvor viktig det er med utdanning, er det trist at barna ikke får skolegang. Men problemet er at de fleste voksne og foreldre ikke forstår hvor viktig utdanning er. Derfor er spare- og låne-gruppene så viktige. For det er et godt og riktig alternativ til at barna våre skal job-be, sier Kone.

BEDRE FOR OSS ALLE – Dette tiltaket som dere har satt i gang her betyr svært mye. Det har brakt kvinnene våre sammen. Før kunne det gå uker mellom hver gang de møttes, nå ser de hverandre en gang i uka. De snakker sammen, deler erfaringer og diskuterer problemer, og det er helt enestående det som har kommet ut av dette, sier Kone. Han forteller at det før var vanskelig å organisere noe for hele landsbyen, nå skjer det så enkelt som bare det.

– Det som skjer nå har gjort det mye bedre for oss alle. Kvinnene får mer respekt hos mannen når de skaper jobber og er med og skaffer inntekt til familien. Vi har tre spare- og lånegrupper i lands-byen. Gruppene gjør at kvinnene nå kan bidra med å kjøpe husdyr, kyllinger og geiter. De har sine jobber, de selger varer og får inntekter på det, og familiene får litt bedre råd til å gjøre nødvendige innkjøp, sier Kone.

– Men kanskje aller viktigst er det at dette er med å frigjøre kvinnene våre. Før ble ikke kvinnene inkludert og involvert i noe som helst. Nå blir de mer involvert


EGIL MONGSTAD

i utviklingen av samfunnet vårt. Nå blir kvinnene spurt om råd. De er med når beslutninger skal tas, og når viktige personer kommer på besøk. Vi er svært glade for denne utviklingen. Vi visste ikke dette før. Nå vet vi. Dette programmet har vært med å frigjøre oss, sier Mussa Kone.•

– Me måtte låne pengar for å klare å bygge huset. Tomta fekk me av mor mi. Utan henne hadde det ikkje vore mogeleg å få til, for me var fattige bønder. Mannen min var mykje borte, og som militær i eit land som var i konflikt, var ikkje det så enkelt for oss som var heime. Me hadde lite pengar, og ingen ting å investere i jordbruket vårt, så avlingane var små. No er krigen over, og ting har blitt mykje betre, fortel 42 år gamle Nandani.

For 13 år sidan blei ho med i eit kooperativ, som Strømmestiftelsen var med å setje i gong. Saman med fleire andre kvinner byrja ho å spare pengar. Etter kvart kunne ho óg låne pengar frå kooperativet.

– Det har danna grunnlaget for at me har fått det betre. Utan fellesskapet i foreinin-ga hadde me ikkje klart det slik me gjer i dag. No kan me låne for å investere og slik skape vår eigen, lønsame arbeidsplass som er berekraftig. Og det er blitt fleire lån. Lån til å betre avlingane, lån til betre frø og lån til hus. På dei fire måla familien eig, dyrkar dei mais, bønner, jordnøtter og melon. Maisavlinga, som snart skal haustast, kan gje ei netto inntekt på omkring 9000 kro-ner, om ho blir god.

— Før måtte eg leige bort arbeids-krafta mi til andre jordeigarar for at me skulle klare oss. No klarar me oss godt med det me sjølv dyrkar og sel. Det å komme med i eit kooperativ, kunne spare og låne for å sikre arbeidsplassen, vår gjer at me kjenner oss trygge og klarer oss godt. Dette har endra livet vårt totalt, seier Nandani. •

Lånte pengar og skapte ein lønsam arbeidsplassMaisåkeren til Jayakodi Arachilage Nandani står gul og sterk og skal snart haustast. I ei enkel hytte på denne åkeren budde ho i 13 år, saman med mann og tre born. No har dei bygd eige hus og klarar seg godt på inntektene frå jordbruket og det mannen tener som soldat i hæren.

Jayakodi Arachilage Nandani lånte pengar frå kooperativet ho er med i og skapte ein lønsam arbeidsplass og god inntekt for seg sjølv og familien.

JOBBSKAPER SRI LANKA

EGIL MONGSTAD

HJELP TIL SELVHJELP 3 2015 | www.strommestiftelsen.no 9

Spare- og lånegruppe, som bidrar til bedre økonomi i familiene, er noe av det største som har skjedd landsbyen vår, sier Mussa Kone. Han er rådgiver for landsbyens eldste og er imponert over det gruppene har gjort med samhold og utvikling i landsbyen.

I ei hytte som dette, budde Jayakodi i 13 år.

Abdoulaye Konate er 16 år og jobber som profesjonell gjeter. Han har ansvar for at noen kuer, tre okser og en flokk sauer får den maten de skal ha, drikker det vannet de må og får den sikkerheten de trenger når de er ute på beite. Det er ingen enkel jobb. I tørre og varme Burkina Faso i Vest-Afrika er det både krevende og utfordrende.

Men for Abdoulaye det å være gjeter en jobb. Hver eneste dag, før solen er oppe, er den unge gjeteren ute med buskapen. Og selv om han liker det han gjør, er drømmen å en gang kunne dyrke jord og leve av det. Se at det spirer og gror og tjene noen penger på arbeidet han gjør. For Abdoulaye tjener ikke penger på jobben han har, men han har sett at foreldrene av og til får penger for det de selger når de har dyrket jorda, og det vil også han. – Jeg håper jeg en dag kan dyrke min egen jord, tjene mine egne penger og skape min egen jobb. Det hadde vært så kjekt å oppleve, sier den unge gjeteren.

SnekkerenAlaksan Konate er snekkerlærling. Han liker å snekre og vil lære seg yrket, og en dag starte egen snekkerbedrift. I det enkle verkstedet i veikanten like før du kommer inn til byen Orodara i Burkina Faso, jobber Alaksan sammen med noen få andre snekkere. I dag er det en seng som skal gjøres ferdig. Neste dag kan det være et skap, et bord, en benk eller hva det måtte være.

I fem år har han jobbet her som ryddegutt, hjelpe- gutt og de siste årene har han hatt sin læretid som snekker her. Skolegang er det blitt mindre av for gutten, som nå er 16 år gammel. - Men jeg jobber her fordi det er viktig å forberede fremtiden min. En dag skal også jeg stifte familie og få barn. Da er det godt å ha et yrke og en jobb å gå til slik at jeg kan sikre familien min og fremtiden deres, sier Alaksan.

Gjeteren



- En jobb vil sikre fremtiden min!

Madiara Konate underviser ved en av Strømmestiftelsens Speed Schools i Burkina Faso. – Jeg jobber som lærer fordi jeg vil hjelpe dem som ikke går på skolen. Utdanning er så grunnleggende viktig for oss alle. Men det er så mange som ikke får sjansen og som ikke har foreldre som gir dem mulig-heten. Derfor vil jeg være med å hjelpe og motivere barna, og la foreldre forstå at utdanning er viktig for en fremtidig jobb for barna deres.

Sjøl har hun forsøkt å få lærerutdanning, men det har ikke vært mulig. Så da det ble satt i gang et arbeid for å rekruttere lærere til Speed School, ble hun interessert. Og da hun fikk sjansen til å undervise, var det ikke vanskelig å si ja til det. – Jeg vil fortsatt forsøke å få lærer-utdanning og fast jobb. Å ha en jobb er så viktig både for meg og familien min, sier den unge læreren.

StålarbeiderenAdama Seriba Traore vil bli sveiser og stål-arbeider. Han er 18 år gammel. De siste to årene har han jobbet som lærling på verkstedet som ligger i byen Oraodara.

– Her lærer jeg å jobbe, sier 18-åringen. Hver eneste dag er han på plass klokka sju om morgenen og holder det gående frem til klokka seks på etter-middagen. Nå holder han på med å lage rammer til en jernport som skal sveises sammen. Med stø hånd og et erfarent blikk drar han skjærfila gjennom den tynne stållista, og snart har han skapt en nitti grader vinkel som skal sveises sammen.

- For meg er jobb viktig. Det er jobben jeg skal leve av fremover. Uten vil ikke jeg vært i stand til å forsør-ge verken meg selv eller en familie. Jobben jeg har og yrket jeg kan, gjør at jeg kan ta vare på en familie. Derfor er jobb så viktig, sier Adama Traore.

Læreren


- En jobb vil sikre fremtiden min!


NADEEJA ABEYASEKERA/KIRSTEN FALCH

– Jeg gjør nesten hva som helst for å tjene penger, bare jeg kan få fortsette studiene mine og søstrene mine slipper å bli giftet bort, sier 21 år gamle Dablew Kisku.

Han håndterer skrujernet og avbitertanga som en fagmann. – Er du ufaglært og kommer fra de nord-ligste områdene i Bangladesh, hvor jeg kommer fra, står ikke de gode jobbene i kø. Faren min presset på for at jeg skulle slutte på skolen og i stedet begynne å jobbe som dårlig betalt dagarbeider, som ham selv. Det ville jeg ikke. Men jobb MÅTTE jeg ha! Hvis ikke, kom de tre yng-ste søstrene mine på 10, 12 og 14 år til å bli giftet bort altfor tidlig og tvunget til å

Kobler ledninger

for søstrene mine!

slutte på skolen, slik familien min måtte gjøre med den eldste søsteren min som allerede er gift, forteller Dablew.

Familien hans kommer fra Baggira, i Dinajpur distrikt, et av de absolutt fat-tigste områdene helt nord i Bangladesh. De tilhører Adivasi-folket, (en betegnelse som benyttes om en heterogen gruppe av stammefolk og regnes for å være Indias urbefolkning (red.anm). Mange av dem mangler både utdanning, praktiske ferdig-heter og penger. Flere har liten inntekt, og få muligheter til å gjøre investeringer. De fleste jobber fra hånd til munn som dagarbeidere. – Dette gjør mange frustrert og utestengt fra samfunnets sosiale fellesskap, sier den unge elektrikeren.

Han forteller at faren nesten slet seg i hjel som dårlig betalt jordbruksarbeider i til-legg til at han dyrket egen jord. Men han var desperat, for han klarte ikke lenger å forsørge familien sin. – Å ha mange døtre kan være dyrt, for tradisjonen sier at vi må betale medgift til svigerfamilien for å få dem giftet bort. Jo eldre jentene er, desto høyere medgift. Derfor blir mange jenter giftet bort mens de er altfor unge. Det skjedde med den

eldste søsteren min. Moren min ble også giftet bort tidlig. Hun var bare 16 år da hun fikk meg, sier Dablew.

I 2011 kom familien i en skikkelig økono-misk krise. Situasjonen var vanskelig. – Da jeg fikk tilbud om et jobbskaperkurs som Strømmestiftelsen startet sammen med den lokale samarbeidspartneren RDRS, var det ikke vanskelig å takke ja til det. Jeg lærte masse, både om mine og jenters rettigheter, helse, hygiene, pubertet og mye annet. De tre siste månedene fikk jeg grunnleggende opplæring i et yrke. Jeg valgte elektrikerfaget. Det ble nøkkelen til suksess, forteller Dablew.

Da han var ferdig med yrkesopplæringen

JOBBSKAPER BANGLADESH

FOTO

: STR

ØM

MES

TIFT

ELSE

N

FOTO

: STR

ØM

MES

TIFT

ELSE

N

Deblew Kisku sammen med søstrene.


Baggira

Dhaka

– En jobb betyr at jeg ikke føler meg hjelpeløs og unyttig. Jobb betyr forandring, fremdrift og utvikling. Men aller viktigst: Småsøstrene mine kan vente med å gifte seg til de blir voksne!

lånte han litt penger fra noen slektninger og kjøpte verktøy. Så gikk han fra dør til dør i nabolaget, til butikker og rismøller og tilbød sine tjenester. Etterhvert begynte også folk å ringe til ham. I begynnelsen tjente han rundt 200 kroner måneden. Nå kan han tjene rundt 5-600 kroner, og det har forandret familien hans. Deltidsjobben gjør han i tillegg til studi-ene.

– Nå kan både jeg og søstrene mine full-føre utdanningen, og far min trenger ikke lenger å slite seg ut. Han kan kun konsen-trere seg om å dyrke vår egen jord, sier Dablew.– Jeg er så takknemlig for det dere har gjort for oss. Yrkesopplæringen og

jobben betyr så uendelig mye for oss, det har forandre hele livet vårt nå, sier far til Dablew.

– Jeg klarer til og med å spare litt penger og sette i banken, sier sønnen. – Min neste drøm er å ta høyere utdan-ning og få meg en trygg jobb i staten. En jobb for meg betyr at jeg ikke føler meg hjelpeløs og unyttig. Jobb betyr forandring, fremdrift og utvikling. Men aller viktigst: Småsøstrene mine kan vente med å gifte seg til de blir voksne, sier Dablew Kisku, som er deltids-elektriker og student i Bangladesh. •

BANGLADESH


Hadde det ikke vært for Mariamas arbeid, ville familiebildet vært helt annerledes.Hun ville ikke hatt råd til å betale for et sted å bo,eller hatt ingredienser til å lage middag. Barna ville vært uten barne-hage og skolegang. Og katten Tilo? Han ville ikke hatt Doreen som lekekamerat.

Men historien ble ikke slik. Mariama skapte seg en jobb. Takket være Geirmund.

Jobbskaperskolen

Mariama er en av dem

som skapte seg en jobb

.

GEIRMUND HANSEN (28) ARTIST OG JOBBSKAPER, STAVANGER.«For meg betyr jobb tilhørighet i samfunnet, samtidig som det betaler regningene og gir meg

mulighet til å finansiere musikken min. Jeg støtter Strømmestiftelsens visjon om en verden uten fattigdom. Derfor er jeg Jobbskaper.»

Et lite startlån var det som skulle til.


Jobbskaperskolen

DEN ELDSTE DATTERENDoreen, 11 år og 4.klassing. Hun får tre

måltider om dagen, omsorg og skolegang.Hun kan leke med katten Tilo hver dag. Det kan

hun gjøre fordi hun slipper å jobbe

med vannbæring.

JOBBSKAPEREN • Mariama har tre barn, og driver en enkel gårdsdrift med geiter, høns og grønnsaker.• Hun er med i en spare- og lånegruppe som sikrer at hun kan gjøre investeringer på den lille gården sin.

• Hun har råd til å gi seg og barna tre måltider om dagen

• Hun eier nå sitt eget landområde.

• Hun kan kjøpe medisiner hvis noen i familien blir syke.

• Han kan betale barnas barnehageplass og skolepenger.

• Hun kan reparere hustaket før regnsesongen.

• Hun har planer om å starte flere andre virksomheter.

• For overskuddet kjøper hun flere geiter.

www.jobbskaper.no


SMÅTT & STORT FRA NÆRT OG FJERNT

JOBB SKAPER FRAMTID!

Mens NRK har sommarbåten, har Strømmestiftelsen sommarbilen – og «fattigdomsbekjemparsauen» Ulrik som tok Sommer Norge med storm. Sidan slutten av Juni og fram til tidlig i august har dei besøkt seks ulike store festivalar og stevner for å vise fram Strømme-stiftelsen og å rekruttere nye gjevarar til arbeidet me gjer. Til saman har Ulrik, og teamet desse vekene fått inn 348 nye fattigdoms bekjemparar.

— Det blei ein svært gøy og inspirerande tur, seier Karen Mathilde Liane, ein av deltakare i sommarbilen. — Folk var interesserte, og eg opplevde at mange blei glade for å bli utfordra. Samstundes har folk god tid til å snakke, og det var gøy å oppleve kor engasjerte unge menneske er i dei globale utfordringane verda står overfor. Mange lot seg engasjere av det arbeidet Strømmestiftelsen gjer, og måten ein arbeider på. Spesielt i tanken om hjelp til sjølvhjelp og at den hjelpa me gjev er med å gjer at folk på eiga han kan ta seg ut frå fattigdom, fortel Karen Mathilde.

Suksess for sommarturnéFO

TO: T

OR

KIL

D G

RO

VEN

Her er nokre av gjengen som har vore på fattigdomsbekjempar-tur i sommar. Frå venstre: Bjarte Boge, Øystein Venås Sørensen, (med Ulrik på skuldra), Annabel Garred, Karoline Bråten, Astrid Breistein. Framme: Helene Opheim, Elise Brenne Brustugun og Mathilde Dolsvåg.Sunniva Marie Nydal, Nora Bækø og Karen Mathilde Liane var også med på turneen, men ikkje med då bildet ble tatt.

MAYACHARA «Klar til å klatre» er namnet på ein installasjon Strømmestiftelsen har fått frå Miriam Pedersen som har studert produktdesign ved Univer-sitetet i Oslo. Miriam har brukt eit av våre prosjekt i Nepal, Samvad, som inspirasjon for installasjonen. Installasjonen, som er satt saman av to kvinneskikk-elsar i heilfigur, illustrerer utviklinga til ein kastelaus, ein Dalit, som er holdt nede. Når denne personen får utdanning og kunnskap om eigne rettar endrar livet seg og ting blir lysare.

MAYACHARA eit ord som er satt saman av to nepal-ske ord, Maya som tyder kjærleik og Chara som betyr fugl, og er undertittel på installasjonen som nå heng i Strømmestiftelsens lokale i Kristiansand. Miriam har sjølv vakse opp i Nepal, og som ung jente kan ho iden-tifisere seg med korleis kastelause har det og lever i Nepal. Difor har ho brukt sin eigen kropp som modell for installasjonen som er bygd opp av epoxy, og dekka med handlaga, fargerikt papir frå Nepal.

Endelig er det kommet en malariavaksine som kan redde millioner av barn. Europeiske legemiddel-myndigheter har godkjent en vaksine som kan forhin-dre et stort antall malariadødsfall. Legemiddeltilsynet anbefaler at vaksinen blir brukt på babyer i Afrika. Årlig blir flere hundre millioner mennesker smittet av malaria, og hvert år dør flere hundre tusen mennesker av sykdommen. I 2013 ble 600 000 mennesker smittet. Vaksinen er utviklet for å bekjempe malaria blant barn i Afrika og vil ikke bli solgt til turister eller andre reisende.

Malariavaksine

De løp, svømte, syklet og utfordret egne krefter da årets utgave av triatlonarrangementet «Ironman Helgen» gikk av stabelen i Grimstad den 8. august. I tillegg til det sportslige har arrangementet fokus på et stort problem, nemlig menneskehandel og sexslaveri. «Ironman Helgen» ble blant annet til for å skape politisk engasjement mot dette, og arrangøren ønsker å bidra til bekjempelse av menneskehandel og sexslaveri gjennom det arbeidet Strømmestiftelsen gjør i Nepal.I alt kom det inn 9210,- kroner gjennom frivillig delta-keravgift, sponsing og andre gaver.

Jernkrefter mot menneskehandel

MAYACHARA – KJÆRLEIKSFUGLEN

Miriam Pedersen med installasjonen som også kan sjåast i Kristiansand.

FOTO

: EGIL M

ON

GSTA

D


«Når sola går og legger seg og mørket faller på, da kommer vinden smygende, den er så kald og blå,» synger Sortland barnekor.

I mai hadde barnekoret konsert i Sortland kirke, og to skolekonserter, der de fremførte musikalen «Hotell de Tusen Stjerner.» Musikalen handler om å vokse opp som barn på gata i La Paz i Bolivia. I toner og ord beskriver og forteller musikalen om det harde livet på gata, om et liv med sniffing, stjeling, kulde og gråt, og hvordan Strømmestiftelsen, sammen med organi-sasjonen Alalay arbeider med gatebarn i Bolivia.

Musikalen er skrevet av Tore Thomassen, og er fremført en rekke ganger over hele landet. – Det var tydelig at publikum likte det vi presenterte her i dag. Det betyr at det var verdt å jobbe med dette, sier korets dirigent, Mette Dyrnes, til Bladet Vesterålen.Med på konsertene hadde koret musikerne: Skjalg Bjørstad (piano), Rasmus Johansen (bass) og Håkon Kristiansen (trommer).

I alt kom det inn 3888 kroner på konserten, penger som blir sendt til Alalay og arbeidet blant gatebarna i Bolivia.

Konsert for gatebarna i Bolivia

— I Niger er veien til utdanning for alle fortsatt lang, men det er et mål for oss, sa Nigers statsminister, Brigi Rafini på en tilstel-ling Strømmestif-telsen var vertskap for i forbindelse med en global utdanningskonfe-ranse i Oslo i sommer. — Vi ser på Strømmestiftelsen som en viktig partner og døråpner til Norge for oss. Vi har lært mye av dere, sa Rafini og understreket spesielt det med utdanning, der Speed School virkelig betyr mye for svært mange barn. —Vi sier at utdanning er veien til frihet. I mitt land er vi veldig klar over at det er utdanning som kan hjelpe oss ut fra en vanskelig og utfordrende situasjon. Speed School er et svært godt tilbud til å møte disse utfordringene, og for oss er det blitt en suksess, sa Rafini.

Vil du være med i trekning om en e-Golf eller en el-sykkel og samtidig bli med på å gi verdens fattige en mulighet til å skape seg en jobb? Da må du kjøpe lodd i Jobbskaperlotteriet. Loddene koster 100 kroner per stk. Du kan kjøpe lodd enten ved å stikke innom kontoret i Kristiansand eller med å gå inn på denne siden på internett: https://strommestiftelsen.no/lotteriTrekning skjer av Lotteritilsynet den 11. november.

Jobbskaperlotteriet

FOTO

: TO

MM

Y A

MU

ND

SEN

Statsminister applauder Speed School

Generalsekretær Øyvind Aadland møter Nigers statsminister Brigi Rafini.

Fadder

Bli Hjertevennfadder! For bare 9 kroner dagen (275 kroner måneden)

gir du trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i alle våre prosjekter.

Ring 03002 eller gå til www.fadder.no

Takk til deg som bryr deg om barn!

FOTO

: EGIL M

ON

GSTA

D

REPORTASJE BURKINA FASO

Rakéita og tante Bíla

Da mannen til Bíla døde, spurte hun sin søster, som hadde flere barn, om hun kunne få et av barna hennes. Derfor bor Rakéita llboudo nå hos sin tante. Og det er hun glad for, for nå får hun gå på skole. Det gjør ingen av søsknene hennes.


Rakéita og tante Bíla


Fadder


I FJERDE KLASSE – Jeg har to sønner. Men de kan jo ikke gjøre husarbeid, derfor måtte jeg ha ei jente som kunne gjøre dette, forteller Bíla. Hun hadde egentlig ikke tenkt å sende jenta på skolen, men da det ble en mulighet gjennom Speed School, valgte hun likevel å gjøre det. Og nå har Rakéita begynt i fjerde klasse. – Får hun det til, så blir jeg glad. En av guttene mine begynte på skolen, men han sluttet. Han ville ikke. Selv om jeg først var i tvil, så vet jeg at det er viktig med utdan-ning, derfor ønsker jeg at Rakéita skal gå på skole. Jeg er stolt av det hun får til. Og jeg er sikker på at vi vil ha glede av det hun lærer på skolen, sier tante Bíla.

SAVNER MANNEN For å tjene litt penger, sanker familien ved, som de selger. De dyrker millet og mais, har høner, rapphøns og geiter. Det gir litt penger til å kjøpe det aller mest nødvendige, men det er langt ifra hver dag de kan spise seg mette. – Når vi har noe å spise, så koker vi, og vi spiser hver dag. Men det betyr ikke at vi har nok hver dag og at vi kan spise oss mette hver dag. Dersom jeg koker i kveld, så spiser vi ikke før neste dag. Det mest vanlige er en rett kokt på maismel

På gårdsplassen sparker noen høner i den tørre jorda på leting etter mat. Noen rapphøns tripper ele-

gant forbi. Her går også noen geiter, tre – fire kyr og et par esler. Mot horisonten holder en kveldsrød sol på å si takk for i dag, og kaster lengre og lengre skygger etter seg. Det var hit Rakéita flyttet. Mors søster måtte ha en som kunne hjelpe med å gjøre rent, feie gårdsplassen, vaske opp, lage mat og hente ved. Alt det som må gjøres i et fattig hjem på landsbygda i Burkina Faso. Og Rakéita måtte dra.

Vi er i en liten landsby sju kilometer utenfor småbyen Zorgho, et par timers kjøring fra hovedstaden Ouagadougou i Burkina Faso. I dette området driver Strømmestiftelsen, sammen med den lo-kale samarbeidspartneren, både Speed School og spare- og lånegrupper. I tillegg driver vi lese- og skriveopplæring for voksne.

og vann, og som spises med saus, laget av forskjellige urter og palmeolje. Slik er det vanskelige livet her, forteller Bíla. Hennes største bekymring er at mannen ikke le-ver. – Det er så vanskelig uten ham, sier hun.

GØY MED SKOLE For Rakéita er det godt å komme hjem. Hun setter seg på teppet sammen med tante. Rundt henne vanker hønene og de andre dyrene. Rakéita for-søker å fange en av geitene og klarer å ta tak i den ene foten på et kje og løfter den vesle killingen opp i fanget. – Jeg liker dyrene. Men aller mest liker jeg skolen. Jeg er så glad jeg fikk sjansen til å begynne der. Det er så gøy, sier hun. For et halvt år siden holdt alt på å gå i vasken for henne. Før hun skulle ta testen for å komme inn i den offentliges skolen, ble hun syk. Hun var borte fra skolen i fle-re uker og det holdt på å gå galt. Men da tiden for å ta prøven kom var hun klar, og selv med flere ukers fravær klarte hun 6,9 – av 10 oppnåelige poeng, og nå har hun fått begynne i fjerde klasse i barneskolen.

– Favorittfaget er historie. Historie er så viktig. Det fører fortiden vår sammen med nåtiden og historie betyr noe for fremtiden vår, sier hun. Hennes største ønske er å fortsette med skolegang etter at hun er ferdig med bar-neskolen og kan gå videre til ungdoms-skole og så ta en utdanning etter det.

– Jeg drømmer om å bli lærer og at jeg kan lære andre barn det jeg selv ikke fikk lære da jeg var liten. Og når jeg får en jobb og kan tjene egne penger, da kan jeg hjelpe mamma og tante med penger, sier den vesle jenta som ennå ikke er blitt tenåring.

Siden skolen ligger så langt unna bor Rakéita hos Celestine Ouedraogo i de dagene hun er på skolen. Celestine er

REPORTASJE BURKINA FASO

Rakéita må hjelpe til hjemme når hun ikke er borte og går på skole. Her er hun sammen med tante Bíla på gårdsplassen hjemme.

> Rakéita flyttet fra mor for å bo hos en tante da mannen til tanta døde. Da fikk også Rakéita begynne på skolen. Men når hun er hjemme, må hun hjelpe med husarbeid.

< Rakéita sammen med tante Bíla og Celestine som har ansvar for Speed School.

Fadder


ansvarlig for Speed School prosjektet som Rakéita er med i. – Det er trygt å vite at hun kan bo der. Det ville ikke være så greit å gå den lange veien til og fra skolen hver dag. Da tror jeg ikke hun hadde gått der, sier Bíla.

EN SJANSE NUMMER TO – Speed School er et utrolig bra tilbud for disse barna. Uten skolen ville fremtiden deres vært knyttet til fattigdom og barnearbeid. De ville jobbet hjemme, hentet ved, vært gjetere og alt de du kan tenke deg. Fremtiden deres ville vært alt annet enn lys, sier Celestine Ouedraogo. Til tross for de mange utfordringene de møter i hverdagen, og til tross for et ut-fordrende klima og mangel på vann og mat, så er dette barn som gjør det svært bra på skolen. Og det er det som er motivasjonen – at de har fått en ny sjanse. Det er en mulighet de ønsker å utnytte til

Jeg vil gå på skole, for med utdanning kan jeg få meg en jobb, og når du får en jobb kan du være med å hjelpe mennesker ut av fattigdom, slik at de kan få det bedre.

det fulle, for å vise sine foreldre og seg selv at de kan om de får sjansen.

– Jeg vil gå på skole, for med utdanning kan jeg få meg en jobb, og når du får en jobb kan du være med å hjelpe mennes-ker ut av fattigdom slik at de kan få det bedre. I tillegg kan vi hjelpe foreldrene våre, sier Rakéita. Allerede nå ser hun at mye av det hun har lært har fått bety noe for tanta og resten av familien. For eksempel at det er viktig å vaske seg, ha rene klær og holde huset rent. – Og det hjelper, for vi er mindre syke nå. Vi har også lært at det er mulig å bruke «medisiner» til dyrene og til jordene våre når vi dyrker. – Og så har vi lært at det er viktig å kunne si fra, at vi kan snakke og ikke være beskjedne og at vi kan lære forel-drene våre det vi selv har fått kunnskap

om på skolen. Når vi kommer hjem viser vi bøkene til dem, og forteller hva vi har lært. Slik blir de en del av hele skole-gangen vår, sier Rakéita.

– Hva er fattigdom for deg, Rakéita? – Fattigdom er å ikke ha mat eller penger til mat. Å være fattig er å måtte tigge, og å ha det vondt. Fattigdom er å lide, og har en ikke nok mat, da lider en mye, sier den unge jenta. •

Zorgho

Ouagadougou

BURKINA FASO

EGIL MONGSTAD

– Nødhjelp er viktig, men langsiktig utvikling gjennom økonomisk selvstendighet er helt avgjørende, sier Stein Hannevik.



– Velkommen, smiler Hannevik idet han tar imot oss på sitt kontor like ved torget i Kristiansand. Kunst pryder veggene her, og kontoret har både en sofagruppe med røde pynteputer, et langbord og til og med en staselig gulvklokke fra 1860-tallet som står og tikker borte ved døren. Banksjefen tilbringer mye tid her, men han har også vært en del ute og reist med jobben.

– Jeg har vært på tur med kunder til Kenya, Tanzania og flere andre afrikanske land, forteller han. Hannevik har derfor fått et nært møte med fattigdom gjennom flere anledninger. Størst inntrykk gjorde det imidlertid å bli med Strømmestiftelsen på en 10 dagers tur til Sri Lanka og Nepal i månedsskiftet januar/februar i år. Der besøkte han Shonglap-prosjektet som fokuserer på utdanning og jobbskaping for kvinner.

– Det var sterkt å se. Folk hadde gått fra håpløshet, via opplæring og kunnskap, til å ta grep om sin egen fremtid. De uttrykte at herfra og videre var det bare muligheter, smiler han.

SIKRE INNTEKTEN Hannevik fikk sterke assosiasjoner til den spede begynnelsen for banken han leder. I 1824 ble spare-banken opprettet, og den holdt åpen bare lørdags ettermiddag slik at man kunne sikre sparepengene etter at arbeidsuken var over.

– Vilhelm Krag har skrevet om hvordan banken måtte ta vare på pengene slik at ikke mennene sløste og drakk dem bort. Da sikret man stabilitet for familien og bygde samfunnet. Dette var funksjonen sparegruppene i Nepal også hadde, forkla-rer han.

Overveldet av optimisme

Banksjef i Sparebanken Sør, Stein Hannevik (61), ser paralleller mellom sparebanken sin spede begynnelse og Strømmestiftelsens Shonglap-prosjekt

i Nepal og Sri Lanka. Han opplevde stor optimisme og fremtidstro da han besøkte prosjektet tidligere i år.

– Det virker som om du har mest tro på kvinner for å bygge opp samfunnet?

– Ja, i mange land har menn bevist over mange år at de sløser vekk pengene, mens kvinnene har vist en helt annen arbeids-innsats og ansvarlighet for å bygge hjem-met og lokalsamfunnet. Strømmestiftelsens satsing på kvinner, og dermed barna, tror jeg er et utrolig viktig grep.

NEI TIL TOLLBARRIERER Hannevik har sittet som rådsleder i Strømmestiftelsen siden 1. januar i år. Som økonom har han helt klare ideer om hva som bidrar til å holde folk nede i ekstrem fattigdom.

– Det å sette høye tollbarrierer på varer fra u-land, det ser jeg på som helt umoralsk. Vi er villige til å hjelpe dem å starte busi-ness, men vil ikke åpne markedet for dem. Dette er både Norge og vesten en skam-melig del av, slår han fast.

– Man prøver vel å beskytte arbeidsplasser for våre egne?

– Ja, men vi må gå i oss selv og se at det kanskje kan gå ut over vår egen velferd hvis vi skal hjelpe andre til bedre liv og velferd.

Hannevik mener det ikke er snakk om ekte hjelp dersom man ikke er villige til å ta noen negative konsekvenser selv.

– Hva gjør rikdommen med oss nord-menn?

– Jeg synes de politiske debattene bærer preg av at vi er for navlebeskuende. Vi har trukket et eventyrlig vinnerlodd med en verden som etterspør våre ressurser og

har gjort oss ufattelig rike. Det voldsomme hylet i Norge om uverdighet på all slags områder synes jeg er uverdig!

PROBLEMER PÅ SIKT – Hva skjer inni oss når vi stadig har det bedre og bedre, men samtidig engasjerer oss mindre for de fattige?

– Jeg tror folk har prøvd å almisse seg bort fra dårlig samvittighet, og det er en dårlig idé. Man trenger å se at den store ubalansen mellom nord og sør kan få kon-sekvenser også for oss. Når vi er egoistiske og selvopptatte i øyeblikket, kan det bli et problem på lang sikt, mener Hannevik, og legger til: – Jeg tror suksessformelen i Norge går ut på å skape en forståelse for hva som nytter. Nødhjelp er viktig, men det er enda viktigere å skape utvikling gjennom økonomisk selvstendighet. Det er derfor Strømmestiftelsen appellerer til meg, for de bruker energien på noe som jeg tror har en helt annen varig, positiv effekt på fattigdom enn tradisjonell giverbistand.

– Hva tenker du i forhold til å reise ut selv for å se fattigdom på nært hold?

– Jeg har veldig sans for å bruke penger på å sende ungdom ut som volunteers. Da kan de gjøre en skikkelig innsats og kom-me hjem og være ambassadører på at det nytter. For gruppeturer som koster veldig mye, kjenner jeg at det lugger litt, selv om man gir litt her og der. Man kan skape ambassadører, men det er en dyr måte å påvirke på. Jeg er jo opptatt av effektivite-ten i det hele, smiler økonomen. •

KAFFEPRATEN MØT STEIN HANNEVIK

MIRIAM HAGEN


Det er svalt under taket i den enkle skolestua. Utenfor er varmen slåen-de. Tørre blader på tørre kvister og

greiner dekker for den verste sola. En svak bris over det golde og tørre landskapet finner vei mellom greinene, og gjør at det faktisk blir litt svalt i skyggen her inne.

ET SPRINGBRETT Det er første skoledag etter ferien, men alle elevene har ikke kommet enda. – Det tar noen dager til før alle er på plass, sier læreren. Av klassens 25 elever er 11 jenter. Alle er elever på første året for Speed School, en intensiv opplæring for barn som ikke har gått på skole, eller som av ulike grunner har måttet slutte.

– Skolen gir landsbyen vår noe å håpe påSalim Souley har ikke helt greie på hvor gammel han er. Men skolen – den vil han gå på, og målet er å bli soldat. – Jeg vil forsvare landet mitt, sier gutten fra Niger.

Barna trenger håp – noe å tro på og det er kun utdanning som kan gi det håpet. Derfor må vi satse mye mer på utdanning, mener Gordon Brown, FNs spesialutsending for utdanning.

Skolehuset i Bokki i Niger.

REPORTASJE NIGER

Etter ni måneders undervisning og en test på slutten, fortsetter de aller fleste videre i den offentlige skolen. – Speed School er viktig for oss for at flere barn skal få utdanning. Niger er et av de landene i verden som har lavest utdan-ningsrate, og Speed School er derfor viktig for alle dem som av ulike grunner ikke har fått begynne eller har sluttet på sko-len. For Niger og alle disse barna er dette svært nødvendig, og et springbrett tilbake til den offentlige skolen, sier Nigers utdan-ningsminister, Ali Mariama Eladiji.

MOTIVERTE MINISTRE GIR HÅP I som-mer deltok hun sammen med sin stats-minister, Brigi Rafini, på en stor inter-nasjonal konferanse om utdanning i Oslo. Rafini la i sitt innlegg om kvalitet i ut-danningen, spesielt vekt på at skolene får dyktige lærere. – Det er en stor utfordring for Niger. Vi trenger motiverte og dyktige lærere, derfor er lærerutdanning viktig for oss. Men til det trenger vi også midler, slik at vi kan utdanne lærere som kan gi barna våre den kvaliteten på utdanning som de har krav på, sa statsminister Rafini.

Han fikk støtte av vår egen utenriksminis-ter, Børge Brende. – Vi må investere mer i utdanning og legge enda større vekt på kvalitet i utdan-ningen. Det er kanskje den aller største og viktigste investeringen vi kan gjøre frem-over, sa utenriksminister Brende da han åpnet konferansen i Oslo. Han lovet der

Fadder


Fadderwww.fadder.no

BLI HJERTEVENN-FADDER!

For bare 9 kroner dagen (275 kroner måneden) gir du trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle

barn i våre prosjekter.

Ring 03002 eller gå til www.fadder.no

Fadder– Skolen gir landsbyen vår noe å håpe påSalim Souley har ikke helt greie på hvor gammel han er. Men skolen – den vil han gå på, og målet er å bli soldat. – Jeg vil forsvare landet mitt, sier gutten fra Niger.

< Salim Souley (i grønn skjorte) liker seg på skolen. Skolen har gitt han nye fremtids-planer og nå vil han gå videre på skole og drømmer han om en jobb i militæret når han er ferdig.

og da at Norge vil doble sin innsats for utdanning innen år 2020.

FNs spesialutsending for utdanning, Storbritannias tidligere statsministrer Gordon Brown, sa tydelig fra at dersom verdenssamfunnet fortsetter å investere så lite i utdanning som det vi gjør i dag, vil det ta mange ti-år før alle har tilgang til utdanning. – Fortsetter vi som vi gjør nå, vil det ta over 100 år før alle jenter i Afrika sør for Sahara, får skolegang. Det må ikke skje. Vi må gi barna håp – håp om en bedre fremtid, og det er utdanning – ene og alene utdanning som kan gi det håpet, sa Brown.

DELER KUNNSKAP For Salim Souley i Niger har skolen gitt nytt håp og ført til store endringer i hverdagen hans. Før brukte unggutten mye av tiden til å jakte og arbeide på gården. Han begynte til og med på skole, men sluttet fordi han ikke likte det. – Jeg måtte hjelpe far. Nå kan jeg hjelpe ham med det jeg lærer, og jeg kan dele den kunnskapen med de andre i lands-byen. Etter at jeg er ferdig her, vil jeg gå videre på skolen, og pappa sier at jeg kan det, forteller Salim, som vil bli soldat.

Så er klassen over. En dag på skolen har tatt slutt. Salims lærer pakker sammen for dagen. Han er en av dem som virkelig brenner for saken.– Fattigdom er en av årsakene til at barn ikke går på skole. Vi må endre den tankegangen, snu interessen og vise at utdanning endrer fremtiden for barna våre. Både guttene og, ikke minst, jentene som går her vil være rollemodeller for de andre i landsbyen. Det vil føre til at flere foreldre vil sende barna sine på skolen. Og det gir grunn til håp for fremtiden for landsbyen vår, sier Soumana Amadou, Salims engasjerte Speed School-lærer. •

EGIL MONGSTAD

Hver natt sover det barn i en søppelhaug. De sulter, fryser og er ensomme. Noen blir kidnappet og solgt som sex-slaver. Andre sniffer flybensin eller lim for å unnslippe en brutal virkelighet. Mange blir frarøvet fremtiden sin fordi de må jobbe og ikke får gå på skole.

Slik skal ikke barn ha det!Som Hjertevenn-fadder gir du beskyttelse, trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i våre prosjekter. Skolegang gir barna beskyttelse, bedre helse og kunnskap til å unngå fattigdom. Når du er Hjertevenn, bidrar du også til å gjøre barn og unge selvstendige, slik at de får en bedre fremtid. Da kan de være med på å forandre og utvikle samfunnet de bor i.

I 2014 var det hele 112 063 barn under 18 år som fikk hjelp gjennom Hjertevenn. Det er omtrent like mange som det finnes første- og andreklassinger i Norge.

Her i Hjelp til Selvhjelp vil du møte barn fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. Du vil bli kjent med deres hverdag, deres gleder og mange utfordringer. Du får lese om barn som får hjelp på forskjellige måter, og barn som ennå ikke har fått denne sjansen.

Takk til deg som bryr deg om barn!


REPORTASJE SØR-SUDAN

Holy Trinity Peace village (HTPV) i Kuron i Sør-Sudan startet en yrkesfag-skole i 2013 med økonomisk støtte fra Strømmestiftelsen og den tyske orga-nisasjonen UDO. Tangen videregående skole i Kristiansand har siden den gang samlet inn penger til det årlige drifts-budsjettet. De gir pengene gjennom Strømmestiftelsen, som støtter både barne-skole, yrkesfagskole og administrativ kom-petanseheving i HTPV. Skolen har hatt rundt 30 elever hvert år, men siden linjene har vært rettet mot tradisjonelle manns-yrker som sveising, snekring og muring,

Sy-linje skal styrke kvinnenes posisjon13 kvinner møtte opp da yrkesfagskolen i Kuron åpnet en sy-linje i juni i år. Forhåpentligvis vil et yrke øke verdigheten til en svært undertrykt gruppe.

har ingen kvinner meldt sin interesse. Miriam Hagen ble utsendt som Freds-korpsdeltaker fra Strømmestiftelsen i august i fjor, med beskjed om å ha et spesielt fokus på å utvikle noe for kvinner. Hun skrev en prosjektbeskrivelse med søknad om penger til en sy-linje, og organisasjonen «Norwegian Friends of Kuron» fattet interesse og donerte penger til symaskiner, stoff og annet utstyr.

BYTTES MOT KUER Kvinnene har svært få rettigheter i Toposa-kulturen. Dette er en pasturaliststamme. Her giftes kvinner

bort i bytte mot gjennomsnittlig 30-60 kuer. Dersom en mann har mange kuer, kan han kjøpe mange kvinner. – Det er svært mange eksempler på at jenter helt ned i 12-åralderen blir hentet ut av barneskolen for å giftes bort til menn helt opp i 60-årene. Nekter de, blir de pisket, og flere kvinner har store, dype arr på ryggen etter denne avstraffelses-metoden. Det er vondt å se hvor under-trykte disse kvinnene er. Hele kulturen er bygget opp rundt det å rane til seg kuer for å kjøpe kvinner; jo flere jo bedre. Kvinnene har ingen stemme. Jeg håper

FOTO

: OTI

KA

JA

MES


BEARBEIDET AV KIRSTEN FALCH

Sy-linje skal styrke kvinnenes posisjon13 kvinner møtte opp da yrkesfagskolen i Kuron åpnet en sy-linje i juni i år. Forhåpentligvis vil et yrke øke verdigheten til en svært undertrykt gruppe.

at denne sy-linjen kan gi kvinnene mer verdighet, mer selvtillit, tro på egne ferdig-heter og muligheten til å stå på egne bein, sier Miriam Hagen. Hun legger til at vi nok snakker om flere tiår før kvinnene blir behandlet akseptabelt, men at dette kan være en forsiktig start.

BUSINESS I DET SMÅ Yrkesfagskolen har i første omgang valgt å satse på jenter som har måttet avbryte grunnskolen på grunn av graviditet, eller at de ble giftet bort. Kvinnene lyste opp da den nye skredder-læreren Lillian Akwero og Miriam Hagen

var ute i landsbyene for å fortelle om det nye tilbudet. Da linjen startet opp 15. juni i år, møtte 13 elever opp.

Kurset går over tre måneder. På kveldstid kan de bruke skolens symaskiner gratis. Læreren er tilstede for å veilede dem, men de må betale for stoffet de bruker, og produktet er dermed deres, slik at de kan selge det.

— Jeg tror dette er en bra måte å skaffe seg en jobb på. Toposaene bruker mini-malt med klær, og de har bare en liten

butikk i området. De er ikke vant med å selge og kjøpe med penger. Man trenger å bygge opp et marked gradvis, derfor tror jeg det er for tidlig for dem å investere i symaskin og masse utstyr. Planen er å la dem selge produkter litt og litt til etter-spørselen øker. Da kan man komme inn med mikrofinans og gi dem mulighet til å investere i en ordentlig bedrift, mener Miriam Hagen. •

SØR-SUDAN

KuronJUBA

Jentene i Kuron lærer å sy. Det gir anerkjennelse og selvrespekt i samfunnet som er dominert av menn.


SHONGLAP BANGLADESH

I Bangladesh har unge jenter nesten in-gen muligheter til å bestemme over sitt eget liv, og mange blir giftet bort mens

de ennå bare er barn. Dette ville Strømmestiftelsen gjøre noe med. Sammen med lokale samarbeids-partnere ble det utviklet en ettårig utdan-ning for å gjøre jentene til sjef i eget liv. Utdanningen ble kalt Shonglap, og betyr dialog på bangla. Programmet startet opp som et pilotprosjekt i 2006. Samarbeidet med Operasjon Dagsverk gjorde at pro-grammet ble betydelig oppskalert fra 2009.

OGSÅ GUTTENE Siden har Operasjon Dagsverk (OD) og Strømmestiftelsen videreutviklet og ytterligere forbedret Shonglap. – Gi denne nye kunnskapen til brødre-

Operasjon Dagsverk 2008 har gitt store resultater i Bangladesh:

Norske elevers jobb gjorde ungdommer til sjef i eget liv

Shonglap har reddet 3000 jenter fra barne-ekteskap, 20 000 jenter har skaffet seg et arbeid og tjener egne penger. Gjennom Shonglap har nærmere 84 000 ungdommer fått opp-læring, utdanning og helt nye sjanser i livet. Nå er det femårige prosjektet avsluttet.

ne våre, sa Shonglap-jentene, da de ble spurt hvordan vi kunne forbedre pro-grammet. Dermed begynte vi arbeidet med å gi Shonglap en bror. Pilotprosjektet for Prottoy, en tilsvarende utdanning for gutter i tenårene, kom i gang i 2010. Programmet har bidratt til at over halv-parten av tenåringsguttene som har gått på kurset nå for eksempel engasjerer seg for kvinners rettigheter.

Senere har vi opprettet Shonglap-forum – et tilbud for ungdommene etter fullført Shonglap-kurs. Bakgrunnen er at man-ge opplevde at kurset førte til så store endringer i livet at de, også etter at kurset var over, hadde behov for å møtes jevnlig for å snakke sammen. De snakket om hvordan de kunne jobbe sammen mot sosial urett, hvordan de kunne være med

å bidra til endringer i lokalsamfunnet, og for å diskutere egne utfordringer. I dag er over 60 000 ungdommer aktive i slike forum.

STOPPER BARNEEKTESKAP Kampen mot barneekteskap er noe av det viktigste med Shonglap. Bare India har flere barne-ekteskap enn Bangladesh, og svært mange unge jenter i landsbyene må slutte på skolen for å gifte seg. Shonglap har skapt store endringer på dette. Over 3000 bar-neekteskap har blitt direkte forhindret av Shonglap, og programmet har gjort svært mye for å forebygge barneekteskap. I dag hører vi fra våre prosjektområder at ingen lenger kan gifte bort døtrene sine før de er 18 uten at Shonglapgruppa og deres støttespillere kjemper mot det. Resultatet er at antall barneekteskap er gått drama-

ASLE STALLELAND

*) F

OTO

: PER

FR

ON

TH


Operasjon Dagsverk 2008 har gitt store resultater i Bangladesh:

Norske elevers jobb gjorde ungdommer til sjef i eget liv

tisk ned. En av våre partnerorganisasjoner som har drevet Shonglap-sentere forteller at i 2010, da Shonglap nettopp var startet, ble det inngått 603 barneekteskap i et om-råde med Shonglap-sentere. To år senere hadde det falt til 129.

NEI TIL MEDGIFT Økonomisk selvsten-dighet er et viktig mål, og som en del av kurset får ungdommene en tre måneders opplæring i ulike yrker som kan gi dem en varig inntekt. Nå er nesten 20 000 jenter aktivt invol-vert i inntektsbringende arbeid. Det gir dem mulighet til å være mer selvstendi-ge. Tradisjonen med medgift står sterkt i Bangladesh, og jentas familie må betale en stor sum til guttens familie når de gif-ter seg – siden jenter anses som en øko-nomisk byrde. Shonglap har vist at jenter

ikke er en byrde, men en ressurs, og sakte men sikkert ser vi at også denne tradisjo-nen må vike. Gjennom programmet har for eksempel over 1000 tilfeller av medgift blitt forhindret.

Shonglap har også bidratt til å sette fokus på rettighetene til ungdom med funksjons-hemming. Lærere får opplæring i hvordan de kan skape et inkluderende undervis-ningsmiljø, mens foreldre oppmuntres til å la barn med nedsatt funksjonsevne delta i Shonglap. Fra 2009 til 2014 har til sammen 434 ungdommer med nedsatt funksjonsev-ne gjennomført Shonglap-programmet.

På vegne av de 83 367 ungdommene som har gjennomført Shonglap og Prottoy vil Strømmestiftelsen takke alle norske skoleungdommer som jobbet i solidaritet

med sine jevnaldrende i Bangladesh den 30. oktober 2008. Gjennom én dags arbeid har dere skapt store forandringer for enkeltmennesker og lokalsamfunn i Bangladesh! •

Dhaka

BANGLADESH

ALLE FO

TO/U

NN

TATT *): STRØ

MM

ESTIFTELSEN

Året 20142014 har vært et spennende og innholdsrikt år for Strømmestiftelsen. Samarbeid er nøkkelen til et godt resultat og vi vil derfor vil takke alle givere, samarbeidspartnere, frivillige og ansatte som gjør det mulig. Sammen har vi vært med på å gi mennesker en ny sjanse for livet. De har nå fått tro på fremtiden og håp for et bedre liv for seg og sine nærmeste.

Strømmestiftelsens "Annual Report 2014" inneholder en oppsume-ring av året som gikk. Dersom du ønsker å lese hele årsrapporten, som er på engelsk, kan du finne den på nett, eller ringe oss og vi sender deg et eksemplar. Vil du vite mer om oss, kan du besøke oss på: www.strommestiftelsen.no

Offentlige tilskudd

Gaver fra andre organisasjoner

Skoler, eventsArvFinansielle inntekterAndre inntekter

NæringslivFaste givereEnkeltgaver

Gaver og tilskudd

Noen viktige tall i 2014604 971 mennesker har deltatt i mikrofinans- og utdanningsaktiviteter i regi av Strømmestiftelsen.

437 444 kvinner jobber nå aktivt for å bedre livsvilkårene for seg og familiene sine.

112 063 unge mennesker under 18 år har enten startet på skolen igjen, eller er i ferd med å skape en ny fremtid for seg selv innen jordbruk eller en tjenesteytende næring.

260 er tallet på antall barneekteskap som ble stoppet av unge jenter som har vært med på vårt undervisningsprogram Shonglap i Bangladesh.

20 000 personer støtter arbeidet vårt gjennom fast givertjeneste.

49 store og små bedrifter er med og støtter arbeidet vårt.

13 er tallet på land vi arbeider i, og vi samarbeider med 86 partnere i 111 prosjekter.

75,7 millioner kroner samlet vi inn i 2014.

166,319 millioner kroner er det totale budsjettet i 2014.


43%

11%

4%

7%

2%

2%3%

5%

23%

Strømmestiftelsens visjon er å utrydde fattigdom gjennom et mål-rettet arbeid knyttet til våre kjerneverdier som er; menneskeverd, rettferdighet og solidaritet. Vi jobber gjennom utdanning, mikro-finans og spare- og lånegrupper.

Strømmestiftelsen vil være en katalysator for utvikling i kampen mot fattigdom. Vårt mål er, sammen med våre mange samar-beidspartnere, å utrydde fattigdom. Det skal vi gjøre i samarbeid med de fattige, med de underpriviligerte, med rettighetsholdere, med alle dem som ikke har tilgang til grunnleggende rettigheter i livet.

I 2014 nådde vi ut til over 600 000 mennesker. Folk fikk skolegang, tilgang til lån og mulighet til å spare. Spørsmålet vi likevel må stille er om vi har klart å møte fattige menneskers forventninger og håp, og deres ønske om en bedre fremtid.

I Strømmestiftelsen har vi et sterkt fokus på bærekraftig utvikling. Vårt mål er at det vi gjør skal skape varige bære-kraftige endringer. Spørsmålet vi hele tiden må stille oss er om fattige mennesker klarer å skape en bedre hverdag for seg og familiene sine? Er våre utdanningsprogrammer slik at de gir barn og unge en plattform for videre utdanning og senere en jobb som gir inntekt? Er våre mikrofinansprogrammer slik

Slik bruker vi pengene

FAKTA/FORMÅLSKOSTNADENE 2014

HVORDAN BRUKER VI PENGENE/ 2014Formål (83,4%)

Internationalt prosjektarbeid (83,9%)

Administrasjon (4,5%)

Prosjektstøtte/oppfølging i Norge (10%)

Innsamling (12,1%)

Informasjon, folkeopplysning utviklingsarbeid/-utdanning (6,1%)

THE FACTS BEHIND THE PURPOSE COST IN 2014

HOW WE USE THE MONEY/ 2014Purpose (83,4%)

International project work (83,9%)

Administration (4,5%)

Project support/follow-up in Norway (10%)

Fundraising (12,1%)

Information, development work/education - public (6,1%)

at de skaper en mulighet for fattige til å skape seg en inntekt og slik klatre ut fra fattigdom?

Er lokalsamfunnet de bor i blitt et bedre sted å leve? Vi ser at både utdanning og jobbskaping er viktige nøkler for å oppnå dette. Det er i tråd med de politiske føringene Norad og Regjeringen har lagt for arbeidet.

Jobbskaper – er et konsept som på mange måter vil prege oss, og legge grunnlaget for hvordan vi fremover kan bidra til å skape jobber og jobbmuligheter.

Strømmestiftelsen vil fortsette å spille en katalytisk rolle. Og sammen med våre partnere i lokalsamfunnene vi arbeider i, vil vi arbeide for å mobilisere lokale ressurser for å oppnå bærekraftige resultater som gir varige endringer i samfunnet.

Generalsekretær Øyvind Aadland – i årsrapporten 2014

2014 er det første året der vi arbeider ut fra den nye rammeavtalen med Norad, en avtale som varer frem til 2018. Vi vil takke Norad for nyttige innspill og godt samarbeid som for eksempel har gitt oss muligheten til å jobbe innovativt med programmer som Speed Schools i Vest-Afrika. Som et direkte resultat av dette programmet, har barn og unge som aldri har gått på skole eller som har måtte slutte på skolen fått en ny sjanse til å få en utdanning.


HJELP TIL SELVHJELP 3 2015 | www.strommestiftelsen.no

Bli Jobbskaper!

Som Jobbskaper investerer du 250 kroner hver måned. I løpet av ett år gir du dermed fem mennesker blant verdens fattigste en jobbmulighet. Ved å ta opp et lite lån,

kan de skape sin egen jobb, slik at de kan forsørge familien sin og ha mat på bordet hver dag. Barna får skolegang, og de har råd til medisiner

hvis noen blir syke. Alle får en tryggere hverdag.

Jobbskaper er enkelt – og det virker!

www.jobbskaper.no

32


Bli Jobbskaper!For 10 år siden flyttet Rannveig Rivedal Nilsen (36) til Peru. Der bodde og ar-beidet hun i syv måneder gjennom Strømmestiftelsens utvekslingsprogram Act Now. Det har satt varige spor i henne, og hun og brudgommen, Espen Andre Jensen (38), bestemte seg derfor for å ønske seg donasjoner til Strømmestiftelsen istedenfor gaver da de giftet seg i Arendal Frikirke 8. august i år. Brudeparet har ikke helt over-sikt over hvor mye som kom inn ennå, men det ser ut til å bikke 30 000 kroner.

– Det er fantastisk! Det kommer til å gjøre en stor forskjell i vårt arbeid, sier Markeds- og kommunikasjonssjef i Strømmestiftelsen, Kristine Storesletten Sødal, og legger til:

– Jeg ble ordentlig rørt da jeg fikk telefon om dette. Bryllupsdagen er jo den viktig-ste dagen i livet, og det er bra gjort å ha fokus på noe utover seg selv. Det er veldig raust, og det viser gode verdier, sier hun.

I løpet av 2004 og 2005 bodde Rannveig i fjellandsbyen Otuzco i Peru. Folk levde veldig enkelt, men hun møtte ikke ek-strem fattigdom før hun kom til slummen i Lima.

Ga bryllupspengene til Strømmestiftelsen

Bruden har bodd i Peru og sett Strømmestiftelsens arbeid på nært hold. Hun var derfor ikke i tvil om hva hun ønsket seg til bryllupet.

– Der bodde folk i hus som så ut til å ramle sammen bare man dyttet forsiktig på dem, forteller hun.

Det ga likevel ikke en følelse av total håp-løshet, for hun så gode prosjekter og fikk mulighet til å snakke med folk som fikk hjelp til å komme seg ut av fattigdommen.

– Jeg hadde en skoleoppgave der jeg intervjuet folk i Strømmestiftelsens pro-sjekter. Jeg ble alltid tatt godt imot, og de skrøt veldig av hva de hadde lært og hva de gjorde. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av arbeidet, sier Rannveig.

Hun besøkte et mødrehjem i Lima, snak-ket med en dame som hadde fått mikro-finanslån slik at hun kunne strikke plagg for salg, møtte en voksenopplæringsgrup-pe, der man lærte å lese og skrive, og så at skolemateriell ble delt ut til grunnsko-ler. Hun besøkte også flere prosjekter i Bolivia.

Da hun kom hjem, studerte Rannveig miljø- og utviklingsspørsmål, og hun har sittet i Strømmestiftelsens råd i 9 år.

– Hvilket av prosjektene våre brenner du mest for?

– Utdanning og muligheten til å skape sine egne arbeidsplasser er veldig viktig. Fattigdom handler mye om mangel på mu-ligheter. Når man får muligheter, kan man gripe dem og hjelpe seg selv, sier hun. •

MIRIAM HAGEN

REPORTASJE NORGE

FOTO

: PR

IVAT

Rannveig og Espen ville dele bryllupsdagen sin med de aller fattigste og ønsket seg pengegaver til Strømmestiftelsens arbeid, fremfor gaver til seg selv.

Mange av oss som har "alt", ønsker kanskje å donere en bursdagsgave, bryllupsgave eller jubileumsgave til Strømmestiftelsen.

Du kan enkelt ta kontakt med oss, og vi ordner det praktiske.Ring Turid Skjævestad på tlf. 381 27523, eller send en epost til [email protected]

Skal du feire noe snart?

w w w . s t r o m m e s t i f t e l s e n . n o

Som Jobbskaper investerer du 250 kroner hver måned. I løpet av ett år gir du dermed fem mennesker blant verdens fattigste en jobbmulighet. Ved å ta opp et lite lån,

kan de skape sin egen jobb, slik at de kan forsørge familien sin og ha mat på bordet hver dag. Barna får skolegang, og de har råd til medisiner

hvis noen blir syke. Alle får en tryggere hverdag.

Jobbskaper er enkelt – og det virker!

www.jobbskaper.no


Ein augneblink - eit lite sekund i eit liv stod tida stille og du delte av di glede

Tekst: Egil MongstadFoto: Øystein Venås Sørensen


DYPT GREPET AV MENNESKENES OVERLEVELSESEVNE

Generalsekretær Øyvind Aadland

Det må skapes muligheter med utgangspunkt i lokale ressurser, menneskelig og materielt!

På baksiden av en adresselapp som vi i staben i Strømme-stiftelsen bruker på koffertene våre, står det: « We don`t give charity, but we provide opportunities».

På denne «siste sida» i HTS har jeg flere ganger skrevet om hvor vanskelig det er å drive bistand. Hvordan gjøre noe bærekraftig og meningsfullt for fattige mennesker samtidig som det det vi gjør verner om enkeltmenneskets verdighet og tar den enkeltes muligheter og ressurser på alvor.

Denne refleksjonen skrives etter et besøk jeg nylig hadde til jordskjelvrammede Nepal. Det som først slo meg, var hvordan dagliglivet i Kathmandu syntes å ha kommet tilbake til normalen (i alle fall på overflaten).

Selv om sammenraste og ødelagte hus var synlig mange steder, så det faktisk bedre ut enn jeg hadde fryktet. Men det gjør alvorlig vondt å vite at nesten 9000 mennesker mistet livet her i Nepal under jordskjelvene.

En reise utpå landsbygda i det naturvakre landet, gav oss inntrykk av katastrofens omfang. Men det er ikke alltid at TV-bildene gir oss det riktige bildet. Det var tross alt få distrikt som var hardt rammet. Mange steder var faktisk ikke rammet. De flotte terrassedyrke-de fjellsidene nå under monsunregnet, vitnet om et hardt arbeidende folk som lever under «karrige» forhold. Av og til forundret det meg at folk velger å bo under slike utfordren-de forhold, og strofen «der ingen kunne tru at nokon kunne bu» ble veldig aktuell. Dette er svært sårbare områder for

jordskjelv og ikke minst årlige jordskred når monsunregnet virkelig fosser ned. Men mange her har ikke noe valg. Det er her ved de små åkerlappene i fjellandskapet de må leve sine liv, enn så lenge.

Fire timers kjøretur fra Kathmandu mot grensa til Kina, besøkte vi et av de hardest rammede områdene. I enkel-te landsbyer var alle husene rast sammen. Overalt hadde mennesker mistet familiemedlemmer. I midlertidige telt og andre former for «shelters» hadde dagliglivet også kommet tilbake. Det som allikevel imponerte, var at nesten overalt stod rismarkene og maisåkrene vel plantet og bar bud om en ny avling.

En av utfordringene like etter jordskjelvet, var dilemmaet mellom det å forsøke å få tak over hodet, eller arbeide på åkrene for å sikre mat for neste år. De midlertidige teltene syntes å ha frigitt krefter til å prioritere åkerlappen. Igjen var jeg dypt grepet av menneskets overlevelsesevne. Det er denne drivkraften vi må la oss inspirere av og gi mulighet til å utvikle seg til noe mer enn bare det å dekke helt grunn-leggende overlevelses- og minimumsmål. Vi må se hvordan vi som langsiktig bistandsorganisasjon, kan ha en «katalysatorfunksjon» og gjøre mer ut av de lokale ressursene, slik at mennesker kan komme ut av fattig-doms-sirkelen, der man lever på mindre enn to dollar dagen. Det er denne indre drivkraften som må få mulighet til å utvikle seg.

Så har vi stor tro på at nettopp ved å skape muligheter for de kasteløse «dalitene», så skal Strømmestiftelsen være med på å gi et bidrag til gjenoppbyggingen og utviklingen av Nepal!

Vi har stor tro på at nettopp ved å skape muligheter for de kasteløse «dalitene», så skal Strømmestiftelsen være med på å gi et bidrag til gjenoppbyggingen og utviklingen av Nepal!

Nå har jeg min egen inntekt.

Safiatou fikk aldri skolegang som barn. I dag går hun på voksen-opplæring, leser og skriver, og har begynt i spare- og lånegruppe. Hun tjener egne penger. Barna har begynt på Speed School, og familien driver med jordbruk. Nå har de inntekt som gjør det lettere å få mat på bordet, klær og sko til barna, eller legehjelp når det trengs.

JOBBSKAPER ER ENKELT – OG DET VIRKER.

www.jobbskaper.no

hjelp til selvhjelp nr 3 2015 magasin

Documents