1. FunksjonalismenAv Bettina Gramstad

2. Innholdslistes.3 Fakta om funksjonalismens.4 Bauhaus (1919-1933)s.5 Arkitekturs.6-7Le Corbusiers.8 Interirs.9-10 Funksjonalismens kjentemblers.11-12 Funksjonalismen i Norges.13Kilder 3. Fakta om FunksjonalismenFunksjonalismen (ogs kalt for funkis), blepopulrt p 1920 tallet. Stilen var preget av etforenkla formsprk. Tanken var at funksjon skullevre viktigere enn form. Det ble brukt store flater,rette linjer og geometriske former. Noen kunneikke fordra de gamle historiske stilartene. Desynes de var stygge og upraktiske.Funksjonalismen betydde et totalt brudd med dehistoriske stilartene fra fortida. Ideene frafunksjonalismen kunne brukes til alt mulig, dyreluksusvillaer, operaer og ambassader, dyre mblerog alle slags masseproduserte varer. Allerede i1920 rene viste det seg at folk ikke trivdes i husder man bare hadde det ndvendige. Mangearkitekter og formgivere tegna hus ogkunstindustri i en mer varsom funkis med littdekor og farger.Gerrit Thomas Rietveld (1888-1964) Var ennederlansk arkitekt og mbelformgiver. Jan hrtetil gruppa De stijl (en gruppe med formgivere ogarkitekter) og tegna hus og mbler som var basertp rene, enkle former og fargeflater. 4. BAUHAUS (1919-1933)Tyskland var frst ute med tanker om enkel form ogfunksjon som tilpassa maskinell fremstilling. I 1907ble det stiftet et forbund i Mnchen av kunstnere,formgivere og forretningsmenn som fikk navnetDeutsches Werkbund. Dette forbundet skullekombinere gode hndverkstradisjoner med moderneindustriframstilling. Forbundet kom til spille enviktig rolle i utformingen av moderne formgivningog flere kunstnere tegnet for industrien. P en utstilling i 1923 presenterte arkitekter fra Bauhaus etI 1919 skifta kunsthndverkskolen i Weimar navn til hus som var bygd med prefabrikkerte element og som bleStaatliches Bauhaus im Weimar som senere bleomtalt som Bauhaus.en modell for senere bygg laget p samme mte. DetBauhaus var en tysk hyskole for formgivning ogmoderne, funksjonelle kjkkenet i dette bygget ble spesieltanvendt arkitektur som ble grunnlagt av Walter lagt merke til. Den viktigste rollen i Bauhaus var at skolenGropius. Den ble bygd i 1919 og ble stengt avvar et mtested for mange dyktige formgivere med nyenazistene i 1933. Walter Gropius sa at skolen skulle ideer om kunst, arkitektur og formgivning. Innvirkningenvre et sted der bde kunstnere og hndverkere fra Bauhaus har vrt helt fram til i dag og har hatt mye siskulle jobbe sammen. (Sammenkunstverk) for Skandinavia og Norge. 5. ArkitekturBygninger i funksjonalismen er lette kjenne igjen. Deskiller seg med kasseformen sin, flate tak, udekorertevegger og vinduer uten sprosser. Funkishus er som regelutforma etter byggeklossprinsippet med kuber ogforskjellige strrelser som er bygd sammen pforskjellige mter. Som byggemateriale er det ofte nyttabetong. Veggene er glatte og ensfarga. Det indre avhuset skulle avgjres hvordan fasaden skulle se ut. For slippe inn lyset ble forma p vinduene og plasseringenbestemt ut fra hvordan romma l i bygningen. Folkskulle ha et greit sted bo med lys og luft. Strrelseninne i huset skulle tilpasse behovet. Takhyden blesenka, dermed kunne man f flere leiligheter inn i huset.Vegger, drer og mbler skulle ha plane og glatte flater.Frank Loyd Wright var en amerikansk arkitekt. Han lade pne og varierte mot hverandre og noen ganger pforskjellige plan . Han gikk bort fra den gamletradisjonen med la rommene ligge p rekke og radetter hverandre. Frank Loyd Wright ble et forbilde forandre arkitekter. 6. Le CorbusierLe Corbusier (psevdonym for Charles douardJeanneret, 1887-1969) var en av de mest kjentepersonene innenfor funksjonalismen. Han var ensveitsisk-fransk maler og arkitekt. Han tegnet bdehus og mbler. Han oppholdt seg for det meste iParis. Tidlig ble han opptatt av ideer om form ogfunksjon. Han ble frst kjent for de villaene hantegna.de ble bygd over kuber i betong og glass, oguten dekor. I 1925 utarbeida han en plan forfornying av Paris. Han nsket at folk skulle bo lystog luftig med store grnnarealer rundt seg. Hanforeslo derfor at store deler av den gamle byenskulle rives. Der skulle han bygge hyblokker ogsyler. Han var veldig opptatt av at husa han tegnetskulle vre praktiske. Mange synes han gikk forlangt nr han foreslo rive ned halve Paris for bygge hyblokker. Han fikk heller ikke viljen sin.Siden da endret Le Corbusier stil og tegnet i 1950og 60 rene bde et kloster og kirke. 7. Le CorbusierHan gikk bort i fra kasseformen og brukte et mervariert formsprk. Han var ogs dyktig til skriveog tale for sine synsmter. For mange arkitekter varhan og fortsatt er et stort ideal. Han beskte Norgeog holdt foredrag for norske arkitekter i 1933. Denmest kjente arkitekten og mbelformgivaren iNorden var finnen Alvar Aalto (1898-1976) Ut ifraideene i funksjonalismen arbeidet han i et personligformsprk og brukte mye tre, laminert og byd, iarkitektur og mbler. 8. InterirInteriret i gjennomfrte funkishus virker enkleog ryddige. Det ble lagt vekt p horisontale rettelinjer, horisontalt utforma vindusformer og lavembler. Glassvegger gir godt utsyn til naturenutenfor. Drene er glatte og drkarmene er smaleuten profilering. Drhndtakene er ofte i forniklametall og svart kunststoff. Det er ikke s mangembler i et funkishus. Det er innebygde skap psoverom og kjkken. Det som finnes av mblerer plassert i grupper og innordna i arkitekturen.En blomstervase er for eksempel nye plassertslik at den ikke forstyrrer den stramme ordenen.Noen arkitekter plasserte kaktuser i vinduet.Mange av funksjonalistene likte tulipaner sidenden hadde en stram og ryddig form. Alvar Aaltotegnet en glassvase i 1936 med svinget form sompasser godt til tulipaner.Gjennomfrte funkisinterir i privathus er noe ensjeldent opplever. Vanlige folk brydde segmindre om stil og orden, men de broderte putertil sofaen og hengte opp bilder og fotografi avbesteforeldrene sine for skape kos i stua. 9. Funksjonalismens kjente mblerDet var flere av arkitektene som tegnet sine egnembler. Mblene som ble tegna av arkitektene i1920 og 30 rene, har blitt veldig bermte ogkopierte i et stort tall. Dette gjelder spesielt noenmbler som er laget av Marcel Breuer, Mies van derRohe, Le Corbusier og Alvar Aalto. Mblene somskilte seg ekstra ut var mblene til Gerrit Rietveldfra Nederland. Mblene hans er i fargelagte,rektangulre former som er satt sammen uten noenform for overganger. De er ikke gode sitte i og Vasilij stolenregnes som mer brukbare skulpturer enn brukbarembler. Han er kjent for sin rd-ble stol.Rd-ble stolenBauhaus arkitektene var ikke like eksklusive ognsket lage mbler som kunne brukes ogEn av de mest kjente stlrr stolene hans fikkmasseproduseres. For funksjonalistene var metall et navne Vasi-lij-stolen etter mleren Vasilijmateriale for mbler, lett og forme og sterkt. Marcel Kandinskij. Etter hvert ble det laget alle slagsmbler i stlrr, bord med forkromma bein ogBreuer var en av de frste som lagde stoler i bydegipsplate, krakker, senger osv. disse mblene bleforkromma stlrr med sete i lerret eller annaetterligna av formgivere i forskjellige land ogmateriale.laga i utallige utgaver, bde dyre og billige. 10. Funksjonalismens kjente mblerMies van der Rohe laget noen mbler som erblitt symbolet p moderne mbelformgivninghan laget den kjente stolen som har fttnavnet Bercelona.stolen. Stolen er laget ifornikla metall og med stoppa sete og ryggmed svart skinntrekk. Le Corbusier er kjentfor sin bermte liggestol som er laget iforkromma stl med trekk i kuskinn. AlvarAalto brukte tre i stolene, laminert og byd.Ellers ble det laget mbeltyper preget av detmoderne formsprket.Barcelona stolenog liggestol avLe Corbusier 11. Funksjonalismen i NorgeRundt 1930 rene ble funksjonalismen populr iNorge. Vi ble frst og fremst pvirket avBauhaus, men ogs fra Le Corbusier. De mestkjente arkitekterne og formgivere er Lars Backer,Ove Bang og Arne Korsmo. Den hardefunkisstilen ble sett bort ifra og en gikk over til bruke mykere materialer og et mykere formsprkp slutten av 30 rene. Det frste funkisbygget iNorge var en restaurant som ble kalt for Skansenog som l ved siden av rdhuset i Oslo. Skansenvar tegna av arkitekten Lars Backer. Skansen blerevet i 1960 rene. Siden tegnet hanEkebergrestauranten i Oslo. Han prvde kombinere den nye funkisstilen med gammelnorsk trearkitektur. Noe av hovedarbeidene hans Ekebergrestauranteni Oslo er Samfunnshuset til det norskeArbeiderparti i Torggata, Bibel skolen ogprivatvillaen Villa Ditlev Simonsen.Arne Korsmo var kjent som arkitekt bde fr ogetter krigen 1945. Han har tegnet et rad medbygninger, bde private og offentlige.Ekebergrestauranten 12. Funksjonalismen i NorgeDet ble bygd en mengde med privathus, blokkerog kontorbygninger i funksjonalismen.Privatvillaene som ble bygd, var nesten alltid i toetasjer, og de fikk ofte skre takflater. I vrt landmed mye sn, var det ikke s lurt med flate tak.Funksjonalismen med det enkle formsprket sittinnbydde p bygge p en enkel og billig mte.Det var firkanta privathus i landet som ikke alltider like spennende som arkitektur. Formen pboligen var bygd slik at alt innvendig plasskunne utnyttes. Det var vanlig bruke finer oglistverk p vegger og tak.Det som ble laget av funkismbler er stort settvarianter etter forbildet fra utlandet. I 1930 stiltearkitekten Herman Munthe Kaas ut noenmoderne stlrrmbler, som var av Bauhaus stil.Stolen til Munthe Kaas ble regnet som den frstefunksjonalistiske stolen i Norge.Mblene vre er ofte preget av de geometriskeformene i funksjonalismen 13. Moderne funkis 14. Kilder Bok: Stillre av Gunnar Hjelde http://snl.no/funksjonalisme/Stilretning http://www.russianartandculture.com/review-bauhaus-art-as-life-barbican-centre-by-alexandra-chiriac/ http://www.zoetico.com/ludwig-mies-van-der-rohe-barcelona-chair-multiple-colors.html http://www.njmodern.com/lounge-chairs/corbusier-lounge-pony-p-82.html http://42ndblackwatch1881.wordpress.com/2009/04/25/le-corbusier-the-father-of-international-style-design/ http://www.shafe.co.uk/art/Marcel_Breuer_-_Tubular_Chair_-_-Wassily-_Chair-_1925.asp http://lisathatcher.wordpress.com/2012/04/10/gerrit-rietveld-furniture-and-architecture-and-design-and-de-stijl/