et magasin fra dips asa på vei til · på vei til suksess d:mag et magasin fra dips asa i 112...

på Vei tilsuksess

et magasin fra DIPS ASAd:mag

I 112 timer driftet Helse Bergen HF og fem private, ideelle institusjoner tilknyttet foretaket på reservesystemer, mens millioner av dokumenter ble matet inn i DIPS. 26. april ble en ny milepæl nådd på veien til felles elektronisk pasientjournal i Helse Vest RHF.Side 6-17

Tester tryggerekirurgi i vest

Side 18-19

Bestiller timepå internett

Side 20-22

− Som å gå fra dOS til Windows

Side 26-27

Assisterende seksjonsoversykepleier Siril Sagstad og sentralvakt Evy Rose Thomassen på Intensivmedisinsk seksjon viser fram avdelingens DIPSperm på papir som er i drift mens de gamle datasystemene er tatt ned for å legges om til DIPS.

2d:mag - et magasin fra DIPS ASA

kontaktinfo: Telefon: 75 59 20 00 / e-post: [email protected]øksadresse DIPS Bodø, hovedkontor: Jernbaneveien 85, 8037 Bodø. Besøksadresse DIPS Oslo: Nedre Vollgate 5, 0158 Oslo.Besøksadresse DIPS Trondheim: Abels gate 5, 7030 Trondheim. Besøksadresse DIPS Tromsø: Forskningsparken, Sykehusveien 23, 9019 Tromsø.

www.dips.no

leder og innhold

Kjære leserEttEr mAngE goDE tilbakemeldinger på vårt årlige d:mag satser vi videre på formatet og legger opp til to d:mag i år. Med to utgaver i året får vi plass til mer stoff, og stoffet blir også ferskere og mer aktuelt.

ÅrEtS førStE nummEr har oppstarten i Helse Bergen HF som hovedtema. Dette er en stor milepæl både for Helse Vest RHF som kunde og for oss. Jeg er veldig imponert over hvor grundig og systematisk kunden har organisert og gjennomført dette prosjektet. Det har vært en åpen og tillitsfull dialog gjennom hele prosjektet, og det er svært tilfredsstillende at resultatet er blitt så bra som det vi nå ser. For oss har en slik regional modell vært en spennende og ny tilnærming. Basert på et regionalt oppsett av DIPS ruller man løsningen inn, først i Helse Stavanger HF og nå i Helse Bergen HF. En slik satsing på felles regionale rutiner gjør det mulig å samle databasene i Helse Vest RHF til en felles base, noe som vil forenkle både drift og oppsett av løsningen. En slik samlet løsning vil også åpne for å kunne sende informasjon i arbeidsflyt mellom ulike sykehus som behandler samme pasient.

VI Er ogSÅ helt i innspurten av innføringen av DIPS som en felles EPJ/PAS løsning i Vestre Viken HF. Her skal Syke-huset Asker og Bærum, Buskerud, Ringerike og Kongsberg samles i en felles database med felles rutiner og oppsett. Også her har et stort antall ansatte vært involvert fra helseforetaket og deres samarbeidspartnere. Innføringen her har vært mer krevende enn det vi forventet, dette skyldes både ekstraarbeidet som oppstod rundt avvikene på ventelistehåndteringen ved Sykehuset Asker og Bærum, men også utfordringer knyttet til forsinkelser spesielt på infrastruktursiden. Alt ligger likevel til rette for at oppstart skjer som planlagt 10. mai, så må vi bare krysse fingrene for at tingene faller på plass og at også dette blir en vellykket oppstart.

En AnnEn Stor og gledelig nyhet er den vellykkede piloten av DIPS Medikasjon og DIPS Panorama ved Akershus Universitetssykehus. Dette er et svært viktig steg på veien til å få disse produktene ut til alle våre kunder. Det har tatt

nærmere tre år å utvikle løsningene, og dette er noe av det mest kompliserte og arbeidskrevende vi har utviklet. Løsningene åpner for store muligheter til å forbedre kvaliteten rundt ordinering og administrasjon av medisiner, et område hvor det i dag skjer mange alvorlige feil som har konsekvenser for pasientenes liv og helse. Noen under-søkelser tilsier at hundrevis av pasienter dør årlig på grunn av feilmedisinering, og da er det et svært stort og viktig løft at våre produkter kan heve kvaliteten her.

noE AV DEt vi ønsker med d:mag er å dele informasjon om gode innspill og initiativ fra våre mange kunder. I dette nummeret kan du lese om hvordan Roar Rønning ved Sykehuset Innlandet HF gjennom systematisk fokus på forbedring har fått til store gevinster med DIPS, og jeg håper mange andre sykehus tar opp tråden her. Overlege Barthold Vonen i Helse Vest RHF forteller om sitt initiativ til en sjekkliste ved operasjoner som i følge undersøkelser kan redusere dødelighet og sykelighet med opptil 40 pro-sent. En del av løsningen er at man lokalt laget et skjema i DIPS for å registrere bruk av sjekklisten, og vi har bidratt med rapportstøtte. Også disse eksemplene viser til det fulle at innføring av IKT i helsevesenet kan øke effektivite-ten og heve kvaliteten i helsevesenet.

SAmhAnDlIngSrEformEn blE VEDtAtt av Stor-tinget 17. april, og det blir spennende å se hvordan det arbeides videre med reformens intensjoner. Fra vår side har vi jobbet aktivt for å realisere den meldingsbaserte samhandlingen som meldingsløftet har lagt opp til, og vi er nesten i mål med godkjenning av alle meldingene på det området. Vi har også utviklet omfattende funksjonalitet i pasientportalen for å kunne bestille og endre timer, det kan du lese mer om i artikkelen fra Volvat Medisinske Senter. Ett av tiltakene som trekkes frem i stortings meldingen er å involvere pasienten mer i sin egen behandling, og her er en pasientportal et viktig virkemiddel. I februar besøkte jeg Kaiser Permanente i USA sammen med en gruppe helse-IKT interesserte fra Norge, og vi fikk høre om meget positive erfaringer med pasientportal. Ved at man hadde dialog med pasienten gjennom pasientportalen og via

epost og telefon kunne man vise til en reduksjon på nesten 30 prosent i antall besøk på sykehuset. Arbeidet med å tilrettelegge dette mener jeg må forseres i Norge. Fra vår side etterlyser vi initiativ fra helsemyndighetene slik at ulike pasientportalinitiativ i Norge samles til en nasjonal pasientportal. Dagens modell med mange fragmenterte løsninger gir ingen god samhandlingseffekt.

bAk I blADEt kan du også lese om vår nyetablerte produktavdeling ledet av Eirill Pettersen Buvik. Etter at vi innførte smidig systemutvikling i DIPS i 2008 har vi jobbet mye med å få dette til å fungere godt. Med den avdelingen vi nå har etablert har vi gjort et kraftig løft for å få bedre kontroll på produktutviklingen. Vi har samlet noen av våre mest erfarne ansatte innenfor hvert produktområde og gitt de store fullmakter til å utrede og spesifisere hvordan vi utvikler løsningene våre videre. Erfaringen så langt med dette mener jeg er svært positive. En viktig målsetting med avdelingen er å komme i bedre dialog med kundene slik at vi prioriterer de rette ønskene fremover, og det er svært bra å høre at kundene opplever dette som positivt.

DEttE og myE annet kan du lese mer om i magasinet. Helt til slutt vil jeg minne om DIPS-forum i Bodø 2.-4. juni, det er vårt tjuende DIPS-forum og vi kan by på mange interessante foredrag, god kultur og fint vær er bestilt. Det er fortsatt noen plasser igjen hvis du ikke har meldt deg på!

Ha en riktig god sommer!

Hilsen

Tor Arne ViksjøAdm. dir. DIPS ASA


innhold

Utgiver: DIPS ASA ansvarlig redaktør: Tone Jespersen redaksjon og grafisk prodUksjon: Krysspress ® / Pegasus Publisering AStrykk: Zoom Grafisk AS opplag: 3000 Utgivelse: Mai 2010 coverfoto: Ole-Christian Amundsen

Ønsker du magasinet tilsendt til en annen adresse enn den vi har registrert på deg? Ta kontakt med oss på telefon 75 59 20 00 eller e-post [email protected]. La oss også få vite om du har innspill til magasinet.

20221819

1415

d:mag

TeMAHelse Bergen legger om .........................67Satset på infodager ................................89I mål med DIPS .............................1013Begeistret omveltning ................... 1415Vestre Viken i rute .........................1617

AKTUeLTTryggere kirurgi i Førde ................. 1819Timebooking via web ....................2022Vellykket medikasjonspilot .............2425Enkel og trygg Communicator .......2627Kaster papirkurven ........................2829Fornyer BUP ..................................3031

NYTT FRA diPSEffektiv produktledelse ..................3233Attraktiv arbeidsform .................... 3435

613


dips-forum

DIPS-forum kan i år feire 20-årsjubileum, og hva er vel mer passende enn å arrangere det i DIPS` hjemby Bodø.

Tradisjonen tro blir det et variert og spennende program også for årets forum. Onsdag 2. juni er det offisiell åpning, før det blir plenumsforedrag med statssekretær Roger Ingebrigtsen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ingebrigtsen forteller om Sam-handlingsreformen og status for denne. Etter dette blir det parallelle temaløp, før kvelden rundes av med uformell middag på Turisthytta.

Torsdag 3. juni blir det parallelle temaløp hele dagen med servering av lunsj på Hurtigruta og Gamle Salten før dagen avsluttes med fest-middag på Radisson Blu.

Fredag 4. juni blir det først foredrag om «endringsglede» av dr.med. Stein Tyrdal, etter-fulgt av tusenkunstner Haddy N’jie, som skal snakke om både mot og motivasjon.

dr.med. stein tyrdal

for påmelding oginformasjon gå inn på www.dips.no/dipsforum

Foredraget skal aksentuere paradokset i at de fleste mennesker liker forandring veldig godt, bortsett fra når det kommer til omorganisering på arbeidsplassen.

– Arbeidsinnsatsen går ned ved om-organisering, og mange blir slitne, trøtte og frustrerte under slike omkalfatringer. Sam-tidig er de aller fleste bekvemme med andre typer forandring, som å bytte jobb, kjøpe ny bil – eller for den saks skyld å pusse opp kjøkkenet. Denne typen forandring skaper glød og engasjement, mens endringer på arbeidsplassen altså ikke gjør det. Dette skal jeg snakke litt om, sier Tyrdal.

Gjennom foredraget vil han komme med sine betraktninger rundt hvordan man kan se på endring som noe positivt også i situasjoner de fleste ikke synes er lystbetonte i utgangspunktet.

– Vi i Norge er generelt flinke til «å finne fem feil» ved oss selv og den konteksten vi er i, uten at vi blir lykkeligere av den grunn. Jeg bruker humor som virkemiddel for å leke med vår egen måte å tenke på, og bruker så dette for å gå gjennom hvilke faktorer som er gjeldende i en endrings-prosess. Hvilke metoder man kan bruke for at menneskemaskinen fungerer optimalt blir her et sentralt tema. DIPS driver mye med feilretting i programmene sine, men når det gjelder mennesker må metoden være en annen. Endring er energikrevende, og skal man gjøre det, må man finne det inspirerende så ikke endringstrettheten skal komme sigende, skisserer Tyrdal.

Han peker på at når man endrer rutiner, så bruker man energi, og da er det viktig å få noe igjen.

forandring fryder!Dr.med. Stein Tyrdal skal foredra om endringsglede fredag 4. juni.

– Har du det morsomt, så får du energi, så dette må være drivkraften. Humor er universalmedisin, hva enten man jobber i helsevesenet, eller i mer tekniske yrker.


Bodøs egne gullgutter i bandet Kråkesølv har blitt omfavnet av publikum og kritikere og hylles for sitt debutalbum «Trådnøs-ting». Kvartetten spiller skjev og skranglete poprock og skal gi deltakerne på DIPS-forum en innføring i nær og flott musikk kråkesølv Foto: Leon Karlsen Johannessen

joddski Foto: Rune Bendiksen

Ingebrigtsen er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, og skal holde plenumsforedrag om status for sam-handlingsreformen. Med bakgrunn blant annet fra daværende Nasjonalt senter for telemedisin (NST), er Ingebrigtsen opptatt av e-helse og nyvinninger i Helse-Norge. Han fastslår at utviklingen innen e-helse er positiv, men mener progresjonen kunne vært bedre.

– Vi er flinke på en rekke områder innen eksempelvis e-helse og sykehussystemer,

men vi burde vært mye lengre fremme. Utviklingen går rett og slett for sakte. Jeg kjenner til flere paradehistorier fra min tid i NST i 1999, som blir gjenfortalt i dag. Samfunnet generelt har hatt en eksplosiv utvikling i bruk av IKT, men for helse-sektoren går det for tregt. Vi ser at det må tas et mer helhetlig, nasjonalt grep om implementering av systemer som alle kan bruke. I dette ligger utviklingen av en nasjonal kjernejournal, som fortsatt ligger et stykke frem i tid, mener Ingebrigtsen.

Han sier at dagens situasjon, uten en kjernejournal, er en hemsko for sam-handlingsreformen.

– Reformen vil bli vanskelig å gjen-nomføre hvis man ikke får på plass rutiner for utveksling av informasjon mellom kommunehelsetjenesten og spesialist-helsetjenesten.

savner nasjonalKjernejournal– Samhandlingsreformen blir vanskelig å gjennomføre uten

en nasjonal kjernejournal, mener Roger Ingebrigtsen.

statssekretær roger ingebrigtsen skal holde plenumsforedrag onsdag 2. juni klokken 12 i Bodø kulturhus.

SPeNNeNde TeMALøPOver 350 påmeldte del takere

til DIPS-forum 2010 kan

velge blant mange interes-

sante temaløp. Her er en

smakebit på noen av dem.

Deltakerne kan til en hver tid velge mellom fem parallellsesjoner med foredrag under konferansen. Disse parallellsesjonene vil omhandle 12 hovedtema og 64 enkelt foredrag! I tillegg vil det bli gjennomført fem workshops om DIPS LAB, Radiologi, DIPS Message Brooker, DIPS Interactor og DIPS e-læring.

Onsdag står klinikeren i sentrum og det vil bli holdt foredrag om blant annet DIPS Medikasjon og DIPS Panorama, som nettopp har hver pilotert ved Ahus. Erfaringer rundt denne piloten kan du også lese mer om senere i d:mag. Denne dagen byr også på foredrag om DIPS økonomi, som vil omhandle både en presenta-sjon av produktet, erfaringer fra kunder, videreutvikling av produktet og en demonstrasjon av løsningen. I tillegg har vi satt av et temaløp til DIPS RIS, samt aktuelle foredrag om blant annet talegjenkjenning og PPS fra henholdsvis Max Manus og Akribe under temaløpet partnere.

Torsdag er det mye for en hver smak. Det er vekt på samhandling, behandlingsplan og beslutningsstøtte, samt teknisk forum. Hvor av det vil bli holdt åtte foredrag innen for hvert av disse tre temaløpene. I temaløpet samhandling er to foredrag viet til onlinetimebok, der du blant annet vil få høre erfaringene fra Volvat Medisinske Senter, som du også kan lese et en artikkel om her i d:mag. Helse direktoratet er også representert under årets forum, og Eirik Mangseth fra avdelingen for ehelse gir en gjennom gang av status på sam-handling i helsesektoren i dag. Det vil også bli holdt flere svært interes-sante foredrag innenfor temaløpene psykiatri, BUP og LAB. I tilegg til at vi vil kjøre fem DIPS-presentasjoner, der en vil omhandle nyttige funksjoner og tips om bruk av DIPS EPJ/PAS.

– Slik det er i dag, ville Helse-Norge

brutt sammen uten DIPSstatssekretær roger ingeBrigtsen

Statssekretæren ser frem til å foredra på årets DIPS-forum, og synes utviklingen av DIPS ASA har vært strålende.

– DIPS er en norsk og en nordnorsk suksesshistorie. De klarer å kombinere det beste vi har fra både offentlig sektor og privat næringsliv i Norge. De utvikler fantastiske verktøy som Staten har stor nytte av. Slik det er i dag, ville Helse-Norge brutt sammen uten DIPS, sier Ingebrigtsen. Han legger til at dette også gir utfordringer.

– DIPS har nærmest monopol på sitt felt, og dette er en utvikling det er grunn til å følge nøye med på.

festmiddag med drivTorsdag 3. juni er det festmiddag på Radisson Blu

med påfølgende konsert på Rock Café.

med tekster på dialekt versjon 1.0. En av Norges desidert mest populære

artister, Halvdan Sivertsen, skal også spille under årets DIPS-forum. Sivertsen er kjent for sin lune humor og vil garantert skape god stemning blant publikum, mens han byr på mange populære viser fra en nesten 40 år lang karriere.

Mye mer tempo blir det når Joddski tar scenen. Joddski er artisten Jørgen Nordeng, som er oppvokst i Salten. Nordeng er først og fremst kjent fra bandet Tungtvann, dernest for sin opptreden i TV2s Det store korslaget. Han spiller reggae og dancehall og får forhåpentligvis fart på dansefoten til lemstre forum-bein. Halvdan sivertsen Pressefoto

6d:mag - et magasin fra DIPS ASA6d:mag - et magasin fra DIPS ASA

tema: i dRiFT Med diPS

spentforVentning

slik gikk det til da Haukelanduniversitetssjukehus laover til drift med Dips.



TEKST: LINDA ANETTE HILLAND

FOTO: OLE-CHRISTIAN AMUNDSEN

I overgangsfasen rykkes dataalderen på Haukeland 15 år tilbake i tid. Kun papirjournaler blir tilgengelige ved siden av en elektronisk nødjournal i døgnene fra 21.-26. april mens konverteringen pågår.

På sitt første skift etter at sykehusets «unntakstilstand» er iverksatt er avdelings-sykepleier Kjersti Hufthammer sterk og klar og på jobb allerede klokken ti over seks torsdag morgen:

− Jeg våknet av DIPS-angst og gikk på jobb én time før arbeidstid. Men her på Kirurgen post 2 har det foreløpig gått greit å bruke DIPS-mappene når systemene er nede, sier hun.

Rapporten fra nattskiftet gjorde at nervene roet seg.

− Vi har litt problemer med nød-journalen. Men dette skal ordnes i løpet av dagen. Ellers går alt fint her oppe og vi har kontroll, sier Hufthammer.

eKSTRA iNNSATSVed Intensivmedisinsk seksjon er stemningen munter og engasjert.

− Vi har laget vår egen DIPS-perm der vi har samlet all den informasjonen vi trenger, sier sentralvakt Evy Rose Thomassen. Og seksjonen har ikke møtt på de store problemene.

– Vi har litt problemer med å lagre i nødjournalen. Men vi har papirjournal liggende her i tilfelle, sier assisterende seksjonsoversykepleier Siril Sagstad. Hun roser sine kollegaer Solveig og Bjørg som har gjort en ekstra innsats og samlet all nødvendig info i den omtalte permen.

avdelingssykepleier kjersti Hufthammer våknet med angst for alt som kunne gå galt, og stilte på morgenskiftet en time for tidlig, men hun ble fort beroliget. i bakgrunnen

sitter assisterende avdelingssykepleier ørjan dale Hjorth og konverterer pleieplaner over til ny behandlingsplan i dips.

Hele Haukeland Universitets-

sjukehus holder pusten.

Systemene som alle kjenner

er tatt ned. Om 112 timer kan

11.000 ansatte logge seg på til

en helt ny hverdag.



goDeforbereDelserArbeidslista til prosjektleder for regionalt

infrastruktur prosjekt i felles EPJ program, Pål

Gaute Sætre, er høyere enn han selv. Og alt

skal gjøres før mandag klokken 08.00.

TEKST: SVERRE BOTTENVANN

FOTO: OLE CHRISTIAN AMUNDSEN

– Vi har vel aldri tidligere vært så godt for-beredt som vi er nå. Jeg tror dette skal gå bra, sier Terje Marthinussen, programleder for Felles EPJ Bergen i det konverteringen tar til onsdag klokken 16.00.

Den lange prosessen Helse Bergen HF har gjennomgått er blant de største som DIPS ASA noen gang har vært involvert i. 11.000 brukere fordelt på Haukeland Universitetssjukehus og fem private ideelle institusjoner underlagt Helse Bergen skal inn på felles EPJ i DIPS.

For å sikre en best mulig gjennomføring av prosessen, utføres alt i nært samarbeid med DIPS ASA og Deloitte.

– Vi har representanter fra DIPS og Deloitte både i prosjektledelsen og program-ledelsen for å sikre at helseforetakene innfører DIPS-løsninger i tråd med beste praksis. Derfor baserer vi arbeidet vårt på de tidligere innføringsprosjektene som DIPS og Deloitte har gjennomført, forklarer

Marthinussen.Metodeverket

fra DIPS brukes i kombinasjon med Helse Vests egne metoder for en best mulig gjennomføring av programmet.

– Programmet skjeler også til de pros-essene som ble fulgt under inn føringen av Felles EPJ (DIPS) i Helse Stavanger, opplyser Marthinussen.

OPPLæRiNgSPROgRAMI bunnen av det hele ligger brukeropp-læring. Svært mange har i løpet av de siste syv ukene forut for selve konverteringen vært gjennom opplæringsprogram.

– Opplæringen av sluttbrukere har vært todelt, og de har gjennomført både e-læring og sluttbrukerkurs i klasserom der de har prøvd de nye rutinene i DIPS. På bakgrunn av disse kursene har vi nå 70 instruktører som har lært opp sine kolleger og nå skal bistå dem i oppstartsfasen, forklarer prosjektleder Henning Hytten.

rundt 200 ansatte er i mer eller mindre grad involvert i prosjektet i ett

og ett halvt år. det føles som vi har vært gjennom et maraton og vi er nå

på oppløpssiden, sier prosjektleder Henning Hytten. Her sammen med

seksjonsleder for seksjon for ikt, jan Hamm, i den gamle personalkantinen som har vært omgjort til en giganisk

arbeidsplass for prosjektet.


Jan Kåre Torrissen er DIPS prosjektleder fra Deloitte i innføringsprosjektet. Deloitte er en underleverandør til DIPS i slike inn-føringsprosjekter og stiller med blant annet assisterende prosjektleder og konsulenter, sammen med og på vegne av DIPS.

Jan Kåre Torrissen jobber tett med Terje Marthinussen og Henning Hytten. Han er glad for at han jobber med en kravstor kunde.

– Dette er et av de mest omfattende innføringsprosjektene som DIPS og Deloitte har tatt del i. Bergen og Helse Vest har vært en krevende kunde, noe vi mener er bare positivt. Det er veldig utviklende for DIPS både som system og organisasjon å være med på dette, og slik sett er det frukt bart for oss når kunden setter store krav til løsningen. Torrissen får samtykkende og rosende ord tilbake fra prosjektleder Henning Hytten.

– Prosjektet har hatt gleden av å ha kompetent og dedikert personell fra DIPS tilgjengelig i denne fasen. De stiller med fagkunnskap, innsikt i prosjektgjennom-

føring og ikke minst erfaring fra tidligere prosjekter. Fra prosjektets side må vi bare si at vi har hatt en positiv opplevelse av samarbeidet, sier Hytten, og får støtte fra programleder Terje Marthinussen.

DIPS ASA har på det meste hatt 22 konsulenter med i prosjektet. Av disse er 15 såkalte funksjonelle konsulenter, som kan bruken av DIPS, sykehusprosesser og har sykehusfaglig kompetanse.

To av de som har vært sentrale i prosjektet, er Anne Gromsrud og Svein Pettersen.

Gromsrud har vært DIPS-arkitekt og jobbet for at alle delprosjektene til slutt resulterte i en enhetlig løsning. Hun er utdannet sykepleier, og tror at hennes 20 års erfaring som sykepleier gir verdifull kompetanse og førstehåndskunnskap i rollen som DIPS-arkitekt.

– Å skape flyt mellom systemene, og flytprosesser for pasienter og informasjon mellom ulike faggrupper er viktige deler

av et prosjekt som Felles EPJ Bergen. Da er det å kjenne til arbeidsmetodene til god hjelp, både for resten av prosjektet og klinikken som involveres i prosjektet når man skal lage rutiner for hvem som skal gjøre hva i DIPS, sier Gromsrud.

Svein Pettersen har jobbet som løsning-sarkitekt på regionnivå, og vært en del av Helse Vest RHFs regionale arkitektgruppe. Han er opprinnelig psykiatrisk sykepleier, og har jobbet i DIPS ASA de siste 10 årene.

– Jeg opplever det som viktig at jeg har innsikt i sykehushverdagen og sykehu-sdriften i det arbeidet jeg nå gjør. Jeg kjenner til de ulike arbeidsprosessene og forstår utfordringene de ansatte møter. De som skal ta i bruk DIPS etter innføringen av Felles EPJ Bergen, er mer opptatt av å behandle pasienter enn å jobbe med DIPS. Da kan vi som kjenner systemet komme med råd og tips om hvordan de kan bruke DIPS på en mest mulig effektiv måte i behandlingen, sier Pettersen.

– Dette er et av de mest omfattende

innføringsprosjektene som DIPS og Deloitte har tatt del i.jan kåre torrissen,dips prosjektleder, deloitte

:FAKTAMillioner avdokUMenter112 timer er tilgjengelig for konvertering av data fra gamle systemer til dips. følgende skal lastes over: n 25 millioner laboratoriesvar.n 20 millioner somatiske journaldokumenter.n 5 millioner poliklinikkdokumenter.n 2,7 millioner psykiatriske dokumenter.

:FAKTAfelles epj i Bergenn prosjekt felles epj i Bergen er ett av fire innføringsprosjekter som inngår som en del av program felles epj i helse vest rhf. n sykehusene som inngår i felles epj Bergen er helse Bergen, hospitalet Betanien, haraldsplass diakonale sjukehus, solli dps, Bjørkeli dps og olaviken alderspsykiatriske sykehus as.n målet i helse vest rhf er å oppgradere dagens ulike journalsystem til en felles regional epj, som kan danne plattform for fremtidens funksjonalitet for elektronisk behandling av pasientopplysninger både internt i helseforetakene, mellom helse-foretakene og mellom helseforetakene og samarbeidende parter. en viktig målsetting har vært å etablere standardiserte oppsett, rutiner og integrasjonsstandarder for helse-foretakene i helse vest rhf slik at disse etter hvert kan samles i en felles database. følgende helseforetak omfattes av pro-grammet:

n helse stavanger hfn helse Bergen hfn helse førde hfn helse fonna hf

For å nå flest mulig ansatte med fortløpende informasjon om DIPS, har de tatt i bruk intranettet, som enkelte dager har hatt 5000 treff.

iNFORMASjONSdAgeR– Prosjektet gjennomførte i februar informasjons dager med fokus på hva som blir nytt med DIPS. Det var en stand utenfor kantinen og flere foredrag i auditorier rettet mot leger, sykepleiere, kontoransatte og ledere, både for sykehusene og de private institusjonene. Vi opplever at det har vært bra oppmøte på veiledningene, og vi har fått god tilbakemelding fra deltakerne, sier Hytten.

Det har i tillegg blitt holdt tilsvarende informasjonsdager i april, med fokus på nedetidsperioden og nødrutiner, samt om oppstartsperioden og hvem som kan til kalles for hjelp i forhold til alle eventualiteter. Over 80 prosent av de ansatte har deltatt på kursene, noe program leder og prosjektleder er vel fornøyd med.

Mens Hytten har ordet kommer klar-signalet for å starte konverteringen. Marthinussen, Hytten og Torrissen er opprømte.

– Om 15 minutter starter alvoret. Da faller

de gamle systemene bort, og de ansatte mister tilgangen til de gamle journal-systemene. Men vi er godt forberedt, jeg kan selv ikke erindre at vi har vært så godt stilt som i dag. Dette ser veldig bra ut, sier Marthinussen.

et av de største prosjeKtene

Under konverteringshelga og tiden etter vil testlaben bli omgjort til beredskapsrom for oppstartsstøtte, hvor alle henvendelser blir kanalisert inn. Et ambulerende team på 80 personer – mange av dem instruktører – vil i 14 dager etter konverteringen gå rundt i foretaket for å besvare spørsmål og gi hjelp til å bruke systemet.

– Vi er godt forberedt og har svært motiverte ansatte, men det er klart vi går en utfordrende periode i møte. Å bytte systemer går sjelden knirkefritt, mener Terje Marthinussen og Henning Hytten.



TEKST OG FOTO: THOMAS SCHANCHE

Den gamle kantina på Haukeland Universitetssjukehus i Bergen er fylt til trengsel av gode IT-krefter fra Helse Vest

RHF, DIPS ASA og underleverandører. Dette er eksamen. Konverteringen til DIPS er satt til 08.00 mandag 26. april 2010, og nedtellingen vises på skjermen ved siden av pannekakestasjonen.

3…2…1…Dips!Og «vips» var Haukeland og fem andre

sykehus i Bergensregionen i drift med DIPS.

Pannekakene er høyst fortjente og særdeles velkomne for de mange som har slitt dag − og ikke minst natt − for å gjennomføre den formidable jobben en konvertering av denne størrelsen er. 7000 datamaskiner har fått overført ny program-vare. Totalt er det lastet over infomasjon om 877.000 pasienter. Og nedtellings klokken på skjermen har tikket i 280 dager.

Likevel er stemningen avslappet. Noen sprengleser det siste døgnet før eksamen. De som gjør det best har jobbet jevnt og trutt over lang tid, og kan da roe ned nervene før eksamen starter. På Haukeland tilhører de sistnevnte kategori.

Te-Tid Prosjektlederne Ingunn Armstrong fra


3…2…1…Dips!

– DIPS er et veldig godt system

som vil gjøre hverdagen enklere for de ansatterenate joHanne Wigenes, aMBUlant teaM

Helse Vest og Sonja Cassius fra Deloitte tar seg klokka kvart over sju tid til noen minutter med en kopp te på gangen mens de diskuterer de siste detaljene. Begge har vært involvert i konverteringen siden våren 2008, og begge er trygge på at prosjektet vil komme vel i havn. Armstrong som har ansvar for konvertering, var også med på konverteringen i Helse Stavanger HF.

− Dette er et større prosjekt, men i Stavanger hadde vi mindre tid på kon-verteringen. Vi har brukt erfaringene fra Stavanger og andre konverteringer aktivt i denne prosessen, noe som har vært veldig nyttig. Det er alltid best å hoppe som nummer to. Bare den første ikke er Wirkola, sier Armstrong og smiler.

Cassius, som har jobbet med system

og integrasjon, roser samarbeidet mellom Helse Vest RHF, DIPS ASA og under-leverandørene.

– Det har vært utrolig mye bra folk i prosjektet, som har samarbeidet veldig bra på tvers av sine kompetanse områder. Å konvertere det gamle journal- og PAS- systemet inn i DIPS kan nesten virke uoverkommelig når man setter i gang. Men vi har tatt det steg for steg og nå er vi i mål.

ANSATTe gLedeR SegKlokka halv åtte vender ulike team og ledergrupper tilbake til kantina etter peptalk og siste oppklaringsrunder. Direktør i Helse Bergen HF Haukeland Universitetssjukehus, Stener Kvinnsland, erklærer ved pannekakestasjonen at han er forventningsfull og spent. Han mener at konverteringen er en milepæl for Helse Bergen, og det er normalt at ansatte er skeptiske til forandringer. Samtidig har han opplevd store forventninger til DIPS i organisasjonen, og at de ansatte gleder seg til å ta i bruk DIPS.

Innføringsprosjektets programleder, Terje Marthinussen, er såpass trygg på jobben som er gjort at han gratulerer de involverte med det mesterstykket de har gjennomført mens det fortsatt er ett kvarter igjen før systembyttet er et faktum.

– Jeg er stolt over innsatsen deres. Det har vært en 18 måneders fantastisk reise. Nå kan dere ha ro i magene deres, legger Marthinussen til.

En stadig roligere direktør Kvinnsland supplerer:

– Jeg vet dette har vært et veldig godt gjennomarbeidet prosjekt med enestående

logistikk, og nå er jeg rolig. Det vil fortsatt bli hektiske dager, men jeg tror den mest hektiske prosessen er tilbake-lagt. Jeg håper og tror entusiasmen fra dette prosjektet vil spre seg til resten av organisasjonen.

SLUTTPROdUKTKlokka er 07.52 når DIPS ASAs direktør Tor Arne Viksjø får ordet. Selv om de gamle systemene av erfaring vil sitte i ryggraden på de ansatte, er også Viksjø trygg på at systembyttet kommer til å gå bra. Han har lenge hatt en drøm om å implemen-tere DIPS i Bergen. Det løsnet for tre-fire år siden, og om åtte minutter er det en realitet.

– Det har vært et meget godt funda-mentert prosjekt. Det vil jeg takke de ansatte på Haukeland og de ansatte i DIPS ASA for, sier Viksjø.

07.56: IKT-direktør i Helse Vest, Erik M. Hansen, er også imponert over prosessen som har ledet frem til disse minuttene. Han fremhever fordelen av å ha like IKT- løsninger i regionen, men at det er

engler i bur: klokken 07.30 har det ambulerende teamet det siste av mange peptalker før de går rundt til avdelingene.

administrerende direktør i dips asa, tor arne viksjø, fulgte spent med på nedtellingen



«engleskolen» rykker ut for å hjelpe en kardiolog, men ved «englenes» blotte nærvær fant han ut av det selv.



sluttbrukerne som avgjør resultatet.– Gode IKT-løsninger kan skape et godt

fundament for organisasjonen, men det skaper ikke sluttproduktet. Det er opp til brukerne.

Så er klokka der: Oppstart DIPS om 00 dagar 00 t 00 m 04 s.

Nedtelling. 3-2-1-DIPS!

− Yeeah! Jubles det i det klokka går

ned i null. Gratulasjoner og klemmer deles ut.

Klokken bikker så vidt inn i neste minutt før kantina er tømt for de som skal over-våke systembyttet, og neste fase er i gang.

Oppstartsperioden er definert som de neste 48 timene. På beredskaps rommet skal rundt 70 konsulenter overvåke systemene og bistå brukerne per telefon. I tillegg er det opprettet ambulante team som skal ut på stasjonene og hjelpe og forklare.

BehAgeLig STiLLheTKlokken 08.02: På beredskapsrommet er det ingen panikk blant konsulentene som overvåker systemene. «All systems are go», som de ville sagt hos NASA.

Ved siden av beredskapsavdelingen er 80 ansatte på Haukeland satt inn i den ambulante DIPS-hjelpen på sykehuset. De har hatt tre ukers teoretisk og praktisk opplæring i systemene. Nå er de på vei ut i de ulike avdelingene for å bistå brukerne som logger seg på, alle ikledd hvite DIPS-skjorter.

Klokken 08.15 er 1000 brukere allerede logget på, og det er fortsatt behagelig stille i rommet.

En halvtime senere bryter en stemme den skjerpede stillheten i beredskaps-rommet:

− No e 1500 brukere logget på. Fungerer alle telefonene?

Jo da. Telefonen fungerer og det gjør DIPS også. Etter hvert kommer det også flere henvendelser, men heldigvis ingen telefonstorm.

gULLeNde gOdTIKT-direktør Erik M. Hansen har spasert rundt og observert prosessen i nærmere to timer. Han er veldig fornøyd, men ikke overrasket.

– Dette ser kjempebra ut! Vi har hatt noen småproblemer med brukere som ikke har implementert DIPS på rett måte. Vanlige problemer. Men om vi skulle vært forberedt alle potensielle småproblemer på

forhånd, så ville det ikke vært verdt det. Da hadde vi ikke vært klar til konvertering før i 2030. Tidligst, legger Hansen til.

10.15. Prosjektleder Jan Kåre Torrissen fra Deloitte og Anne Kristin Paulsen fra Helse Bergen, seksjon for IKT, puster fornøyd ut mellom slagene. Torrissen påpeker likevel at det har vært mindre stress en fryktet.

– Alt var gullende godt helt til vi skulle etterregistrere journaler på søndag. Noen tekniske utfordringer kostet oss et par ekstra timer, men ikke mer enn vi kunne håndtere.

Paulsen legger til at henvendelsene fra brukerne har vært håndterbare, og at det er brukerne som nå står i fokus.

– Selv om systemene fungerer, så er dette nye system for brukerne. Det er klart noen sliter med dette. Det må vi ha respekt for, sier hun.

«eNgLeSKOLeN»Klokken 10.45 er de ambulante teamene med DIPS-hjelp tilbake for debriefing og en kjapp matbit. De kan rapportere om en overkommelig situasjon ute hos brukerne. Men som forventet har de også møtt brukere som har gått i vranglås når de for første gang har brukt systemene i en hektisk hverdag.

Prosjektleder Henning Hytten forklarer at de ambulante teamene er ment som en praktisk og psykisk støtte for brukerne. Samtidig skal de ta vekk det verste trykket fra beredskapsgruppen.

– Vi har 80 mennesker i hvite DIPS-skjorter rundt på avdelingene. De ser ut som engler. Det er ikke bare kongehuset som har egen engleskole, sier Hytten.

FRONTLiNjeN11.17 rykker «Engleskolen» ut igjen. For å utfylle hverandre faglig, går de ambulante teamene rundt to og to. Når det første akutte hjelpebehovet har lagt seg skal sekretærene Renate Johanne Wigenes og Angeline Henriette Lie i fem uker framover tre støttende til hos brukere. I et stramt oppsatt program skal de tilbringe en time i hver avdeling.

Klokken 11.31 ankommer de to hjerteavdelingen, der en travel kirurg jublende tar i mot hjelp.

– Jeg har laget en epikrise, men hvor-dan får jeg lagt inn et notat?

– Du må legge inn hovedmottaker. Den må du sette opp.

På sekretærposten er det mild forviring rundt noen begreper.

– Jeg får ikke skrevet ut journalen.

– Du må bruke «post», ikke «seksjon». Slik!

På medisinsk avdeling sliter en av legene med å legge inn diktat. Men Wigenes vet råd.

– Sånn! Men innholdet må du stå for selv.

En annen lege trenger hjelp til å endre tittelen sin fra overlege til lege. Lie vet hvordan:

– Hvis du står på i jobben, så ordner det seg av seg selv, kvitterer hun smilende.

− Eventuelt kan du gjøre slik, forklarer hun mens hun viser vei i skjermbildet.

Humor er et viktig element for å løse opp situasjonen for stressede og småfrustrerte brukere.

Lie og Wigenes løser de fleste kriser på et par minutter. Wigenes ser frem til de neste fem ukene.

– DIPS er et veldig godt system som vil gjøre hverdagen enklere for de ansatte. Derfor tror jeg de neste ukene blir både hyggelige og lærerike, kommenterer Wigenes før hun og Lie haster videre til neste oppdrag.

i fem uker skal renate johanne Wigenes hjelpe ansatte ved Haukeland Universitets-sjukehus med innføring i dips. Hun tror det blir hektiske og lærerike dager.

«englene» renate johanne Wigenes (til venstre) og angeline Henriette lie hjelper sekretærposten med noen oppklaringer.




FOTO: RUNE STOLTz BERTINUSSEN

– Da vi ble forespeilet at SI skulle begynne med DIPS, var vi bevisst på at vi måtte endre strukturen på avdelingen. Vi måtte legge opp driften etter verktøyet, og ikke omvendt, sier Rønning, avdelingssjef ved kirurgisk avdeling, divisjon Lillehammer.

BeST På KiRURgiAvdelingen endret derfor den interne organiseringen, ansatte en rådgiver med bakgrunn fra sykepleiefag og IKT, og satte opp en egen DIPS-vegg.

– Gjennom denne omorganiseringen dissekerte vi hele arbeidsprosessen vår og bygde ny struktur med fokus på IT. DIPS-veggen på to ganger tre meter bruker vi daglig for å beskrive alle arbeids prosesser i huset, hvor vi kan følge pasientene på en linje fra henvisning til utskrivning. Hver prosess blir fulgt opp av en bestemt rutine. Deretter satte vi i ledergruppen på avdelingen oss noen mål for hvordan man kan bli best i landet på kirurgi, sier Rønning.

BeST På ePiKRiSeTidLedergruppen ville ha spesiell opp-

– Å ta i bruk nye verktøy skal være morsomt, mener Roar

Rønning ved Sykehuset Innlandet HF (SI). Ved å endre på

egne rutiner, optimaliserer sykehuset bruken av DIPS.

merksomhet rundt enkelte områder, for å vise hvilke grep som ble tatt.

– Skal vi være best på kirurgi, må vi også kunne vise hvorfor vi er det. Vi valgte epikrisetid som ett av målene, hvor vi skulle ha 100 prosent innfrielse etter sju dager. Det klarte vi relativt raskt, og ingen i landet kan matche oss på det. I dette har det vært viktig med tydelighet. Ei venteliste kan være så mye, alle på et sykehus venter på noe. Vi reduserte ventelistene våre både bokstavelig og metaforisk, da vi gravla to gamle arkivskap med 5500 henvisninger på papir. Mye av dette var støy i systemet, og nå er det 3500 pasienter igjen, poeng-terer Rønning.

Etter at SI satt igjen med det reelle antall pasienter, fulgte en målrettet gjennom gang av egne rutiner. Av de resterende 3.500 pasientene har allerede 2000 av disse fått beskjed om når de skal

inn til time. Alle nyhenviste pasienter får i dag beskjed om time direkte. Det er ikke lenger behov for å sende ut ventelistebrev, noe som sparer både porto og utallige telefoner med spørsmål.

– DIPS legger premisser for hvilken informasjon som skal inn til hvilken tid, men

DIPS-veggenSette oss mål

– Vi jobber på lag med

systemet, og tror at det kan være en tjenlig innstilling også for andre helseforetak. roar rønningavdelingssjef kirUrgisk avdeling sykeHUset innlandet Hf


:FAKTAkirUrgisk avdeling, divisjon lilleHaMMer, sykeHUset innlandet Hfn Cirka 4000 inngrep årlig – 1300 som dagkirurgi n rundt 22.000 polikliniske konsultasjoner årlign si tok i bruk dips i mars 2007n juni 2008: mottok dips-prisen for implementeringen av dips i avdelingenn juni 2008: vedtok å bli best i landet på epikriser levert innen syv dager etter utskrivelsen fra september 2008 og fram til i dag har de levert 100 prosent av epikrisene innenfor fristen

Innføringen av DIPS på SI har også ført til at rutinene på poliklinikken er endret til det bedre.

– Poliklinisk arbeid er en setting der legesiden ofte blir veldig belastet. Er det mange pasienter, har resepten vært å sluse de fleste til overlegen – som har mest erfaring. Men det er avgjørende at man på en poliklinikk har et vel-fungerende samarbeid mellom overlege, assistentlege og turnuslege. Ved å tydeliggjøre rutinene rundt behandling, ansvar og dokumentasjon, har vi redusert antall pasienter som skal til overlegen daglig fra 18 til 15. Den frigjorte tiden kan overlegen så bruke på de resterende pasientene, sier Roar Rønning, og viser til lignende overenskomster for ø-hjelp.

– Under ø-hjelp skal pasienten i kontakt med veldig mange ansatte på sykehuset. Hvis det blir tatt beslutninger om pasientforløp så tidlig som mulig, blir det forenklende for alle parter. En beslutning er imidlertid verdiløs hvis den ikke kan spores, så da må man dokumentere beslutningen rundt pasienten i DIPS. Når alle impliserte vet dette og følger rutinene som er lagt, så bruker vi verktøyet på en måte som er effektivt og tidsbesparende. Her ligger både kvalitets-gevinster og økonomiske gevinster, forsikrer Rønning.

FJERNET PRESS PÅ OVERLEGEN

det er vi som faktisk må mate inn denne informasjonen. Mange forlanger at verktøyet skal gjøre noe det ikke er designet for å gjøre. Derfor må man selv lage seg rutiner på eksempelvis hvordan man tar i mot og registrerer henvisninger, hvordan behandle disse i rett tid, og være tydelige på når pasienten skal videre i forløpet.

ORgANiSASjONSUTviKLiNg– Den første løsningen når noe går trått i arbeidet med DIPS, er å forbanne systemet. Men vi tenker at alle som bruker DIPS må hjelpe til for å få det til å virke. Man kan ikke løpe til DIPS ASA hver gang et problem oppstår, man må heller se hva man selv kan gjøre for å løse det. Vi jobber på lag med systemet, og tror at det kan være en tjenlig innstilling også for andre helseforetak. Fokuserer man på mangler i IT-verktøyet er det lett å skape en ukultur. Det er ikke så store grepene som skal til for å få en mer hensikts-messig organisering på arbeidsplassen. Vi opplevde at gevinstene kom raskt, mener Rønning, som likevel er klar på hva som må til.

– Innføring av et nytt verktøy er

organisasjonsutvikling – som i praksis er ledelse. Utviklingen må ha forankring i ledelsen, som skal vise at dette nye verktøyet er stas. Slik entusiasme smitter over på de som skal bruke verktøyet, noe vi mener har skjedd hos oss. Det er, og skal være morsomt å jobbe på kirurgen på Lillehammer, oppsummerer Rønning, avdelingssjef ved kirurgisk avdeling.

Gevinstene kom rasktLøse problemene


finflyt

– Felles elektronisk pasientjournal (EPJ) vil

forenkle pasientbehandlingen og skape

bedriftskultur i Vestre Viken HF.




FOTO: BIRGITTE SIMENSEN BERG

Det mener Anne May Mauritzen (bildet), som er prosjektleder for innføringen av DIPS i Vestre Viken HF. Med tre uker frem til helseforetaket

får felles EPJ 10. mai, treffer vi Mauritzen i det åpne og flotte administrasjons lokalet til Vestre Viken i Dram-men.

– Det er innspurt på alle områder. Men

jeg tror at vi er sånn noen lunde i rute.

SPeSieLT UTgANgSPUNKTInnføringsprosjektet startet i september 2009. Premisset var spesielt, antyder Mauritzen, etter som de tre andre syke-husene i Vestre Viken HF, Kongsberg Sykehus, Ringerike Sykehus og Sykehuset Buskerud, ikke hadde det.

– Det er litt av et foretagende at det første store prosjektet for Vestre Viken var å innføre DIPS. Samtidig har dette kanskje vært noe til-trengt, fordi prosessen minner om et skikkelig kulturbyggingsprosjekt. Mange arbeidsgrupper med representanter fra alle de fire sykehusene

har vært samlet, og frykten man følte litt på i forkant viste seg ubegrunnet. Der man kunne forvente en del diskusjoner, ble det i stedet et flott samarbeids klima, hvor vi raskt ble enige om felles rutiner og måter å jobbe på, sier Mauritzen.

Så langt har de nedfelt rundt 200 felles rutiner for DIPS i Vestre Viken.

MeR eNTYdig– De fire sykehusene har tidligere hatt ulik organisering og hver sin måte å utføre arbeidet sitt på. Med DIPS får vi en mer enhetlig dreining, en felles plattform for Vestre Viken. Jeg tror at vi får flere kontakt-punkter og en mer entydig organisasjon etter 10. mai, forklarer Mauritzen.

Etter som SAB allerede har brukt DIPS i flere år, var det naturlig å bruke deres erfaringer som mal da de felles rutinene skulle på plass.

– I utgangspunktet var tanken at rutinene fra SAB skulle importeres, og at vi skulle endre litt og forbedre på områder der det var formålstjenlig. Etter hvert ble det tydelig at det var en større jobb enn vi på forhånd hadde regnet med. Men løsningene kom, og vi supplerte med en del nye rutiner og tydeliggjorde noen andre. I dette arbeidet

:FAKTAvestre viken Hfn vestre viken helseforetak ble etablert 1. juli 2009 da ringerike sykehus, sykehuset Buskerud, sykehuset asker og Bærum og Kongsberg sykehus ble slått sammen.n helseforetaket leverer sykehus- og spe-sialisthelsetjenester til 443 000 mennesker i 27 kommunern det blir cirka 6800 brukere av dips i ves-tre viken hf fra og med 10. main innføringen av dips er det første store prosjektet til vestre viken hf

SpeechMagic fra Max Manus AS - Besøk vår hjemmeside www.maxmanus.no eller kontakt oss på telefon 23 00 74 70

Talegjenkjenning i strukturert journal!Ved å gjøre informasjonen strukturert i dikteringsøyeblikket gjør vi informasjons-fangsten langt mer effektiv. Strukturert talegjenkjenning kombinerer det beste fra strukturert journal og talegjenkjenning ved å gi legen et brukervennlig grensesnitt med innebygget struktur. Strukturert talegjenkjenning er mer nøyaktig, og er en

raskere måte å produsere tekst på.

Kontakt oss for mer informasjon om neste generasjon talegjenkjenning.

Byrå: O

KTA

N P

oP

var det utrolig bra at vi hadde så mange ressurs personer fra SAB. De har vært veldig aktive, med både opplæring og veiledning av de andre involverte, sier Mauritzen, som selv har en fortid fra nettopp SAB.

FeLLeS LøFTEt godt samarbeid til tross, et stort inn-føringsprosjekt rommer også utfordringer.

– Det har vært noen tekniske utfordring-er. Sykehusene har vært på forskjellige plattformer, og derfor har mye tid gått med til overføring av data og tilgang til dokumenter og områder. Man tenker at i 2010 er det tekniske en ren formalitet, men det er det virkelig ikke. Dette har vært en jobb som tre forskjellige aktører har løst sammen, DIPS ASA, Sykehuspartner IKT AS og Vestre Viken HF – alle med fagpersoner som er stolte av faget sitt, og som er opptatt av kvalitet, sier Mauritzen.

Men alt arbeidet som er lagt ned fra prosjektgruppene skal i neste omgang spare andre for masse jobb, og bedre samhandlingen i foretaket.

– I Vestre Viken vil vi etter 10. mai ha tilgang til data på tvers av foretaket. Dette vil gi grunnlag for bedre samarbeid og enklere pasientbehandling, og har skapt

en forståelse for felles arbeidsrutiner. Jeg tror også at selve innføringsprosjektet har styrket samhørigheten mellom sykehusene i Vestre Viken, noe som ville tatt lengre tid uten et slikt felles løft.

– På hUggeTMauritzen ser snart slutten på engasje-mentet sitt i innføringsprosjektet, og er klar på at ansvaret nå må spres ut i foretaket.

– Det er god stemning for å ta i bruk DIPS rundt om i Vestre Viken. Dette momentumet kan man absolutt nyttig gjøre seg av når så mange skal ta i bruk nye arbeidsprosesser og et nytt dataverktøy. Lederne må være på hugget og flagge at dette er positivt, og jeg tror vi som foretak kan hente ut gode gevinster hvis alle lederne gjør en bra jobb under oppstarten. Noe av det mest givende for meg har vært nettopp en slik positiv innstilling fra alle prosjektmedarbeiderne. De sitter på enormt mye kompetanse og har levert fortløpende. Dette gjør at vi kommer i mål til 10. mai, og overbeviser meg om at vi skal få det godt til også når alle medar-beiderne skal begynne å bruke DIPS.


aKtuelt: TRYgg KiRURgi

tryggere Kirurgi

En sjekkliste kan redusere dødelighet og syke-

lighet som følge av kirurgi med anestesi med

hele 40 prosent! Helse Vest RHF integrerer nå

sjekklisten i arbeidshverdagen.


Færre pasienter blir skadelidende hvis listen følges.

– Nå er det viktig å finne ut av i hvor stor grad listen brukes. For å kunne bruke den er det hensiktsmessig å gjøre den så tilgjengelig som mulig, og ønsket var å integrere sjekklisten som en egen modul i DIPS EPJ. Men en slik integrasjon er nær sagt umulig i alle store pasientjournaler, det blir en meget omfattende, komplisert og kostbar prosess. Men DIPS har utviklet BDS, eller brukerdefinerte skjema, som er en fullgod erstatning for en egen modul, forklarer Vonen, som gjerne vil ære den som æres bør.

– Vi har en fantastisk flink person i Gudny Bukve i Helse Førde HF. I samarbeid med andre fagpersoner har hun tidligere laget et skjema operasjonssykepleiere bruker for å dokumentere sin virksomhet. Med dette som grunnlag gikk det greit å lage en ny variabel, nemlig om sjekklista for kirurgi brukes eller ikke. Dette ligger nå som en obligatorisk variabel, og vi kan

monitorere om den brukes, forklarer Vonen.

75 PROSeNTMonitoreringen kan tas ut i

en rapport, som viser bruken av sjekklista langs en rekke

variabler, så som for avdeling A og B, kirurg A og B, ulike prosedyrer

og for ulike diagnoser.– Vi fikk en elegant rapport, og

jeg mener dette er helt enestående. Jeg er ikke kjent med at andre i Norge

kan gjøre dette ut fra EPJ. Prosjektet så langt er vi strålende fornøyd med.

Når bruk av sjekklisten registreres som en del av pasientsjournalen, blir det også lettere å følge opp. Det ville nærmest være meningsløst å innføre dette hvis man ikke vet om listen faktisk brukes. Nå ser vi at den brukes i 75 prosent av alle operasjoner som innebærer anestesi i Helse Førde HF, og målet er at det skal brukes under alle operasjoner. Med skjemaet får vi mulighet til å registrere pasientopplysninger på en forsvarlig måte, noe vi ikke hadde mulighet til tidligere. Jeg vil si at dette er et viktig steg på veien mot neste generasjons pasientjournal, mener Vonen.

STRUKTUReRT iNFORMASjONI elektroniske pasientjournaler er det begrenset hvor mye strukturert informasjon man kan legge inn, og tendensen er at mye blir dokumentert som fritekst.

– BDS åpner for strukturert informasjon i tabeller i stedet for fritekst, der man har

DÅRLIG STATISTIKKDet eksisterer ikke noen fullgod statistikk for antall kirurgiske inngrep som resulterer i sykelighet eller død i Norge.

– Det fins ingen troverdig statistikk over dette. Per i dag er det ingen planer om å systematisere en slik statistikk i forb-indelse med sjekklisten for trygg kirurgi. Men det finnes et forskningsprosjekt i forlengelsen av Trygg Kirurgi satsningen i Helse Vest som skal undersøke sykelighet og dødelighet blant 3.500 pasienter i Helse Vest RHF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF, opplyser Barthold Vonen.

IKKE NASJONALT ENDASelv om internasjonal forskning viser at dødelighet og sykelighet kan bli redusert med 40 prosent hvis man gjennomgår sjekklisten før et kirurgisk inngrep, foreligger det ingen planer for nasjonal implementering.

– Nå har det blitt gjennomført en nasjonal konferanse om innføring og bruk av sjekklisten, så får vi se hva som skjer videre, sier Vonen. Han legger til at det er fattet vedtak både i Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF om å satse på sjekklisten.


FOTO: RUNE STOLTz BERTINUSSEN OG HELSE FØRDE

Sjekklisten for trygg kirurgi er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon, og prosjektet i Helse Vest RHF ledes av overlege Barthold Vonen. Vonen arbeider ut fra Helse Førde HF, som er pådriverforetak for prosjektet. Han har stor tro på at man skal oppnå mål-settingene som er satt for prosjektet.

– Hvis man benytter seg av sjekklisten i alle operasjoner som innebærer anestesi, så vil man kunne redusere sykeligheten og dødeligheten etter kirurgi med 40 prosent. Dette viser tall fra internasjonal forskning. Så langt har vi fått til noe knakende bra, sier Vonen.

BRUKeRdeFiNeRT SKjeMASjekklisten er et hjelpemiddel for at de impliserte skal samles om en gjennom-

gang av viktige rutiner knyttet til en operasjon.

Barthold vonen med en papir-utgave av sjekklisten. sjekklisten er ellers integrert i dips gjennom et brukerdefinert skjema.– vi er strålende fornøyd med prosjektet så langt, sier vonen, som er prosjektleder for innføringen av sjekklisten i Helse vest rHf.

behov for dette. Enkelte ganger er dette avgjørende for å kunne dokumentere nøkkeltall og opplysninger om eksempel-vis behandlingskvalitet, sier Vonen. Han poengterer også at sjekklisten kan virke samlende på de ulike yrkesgruppene i operasjonsstuen.

– Å få fire sterke og autonome yrkes-grupper til å jobbe tettere, er utfordrende. Vi håper at det å kunne samles om sjekklisten skal skape et tverrfaglig engasjement rundt pasienten. For å komme dit må vi utvikle forståelse for bruken av sjekklisten, slik at den blir en viktig del av hverdagen på sykehuset. Klarer man å skape en kultur for å reflektere rundt sjekklisten, så sørger vi samtidig for at pasientene får en behandling mer i tråd med retningslinjene, slår Vonen fast.

– Klarer man å skape en kultur

for å reflektere rundt sjekklisten, så sørger vi samtidig for at pasientene får en behandling mer i tråd med retningslinjene.BartHold vonenoverlege


aKtuelt: TiMeBeSTiLLiNg På WeB

enKlere hverdagVolvat Medisinske Senter gjør det enkelt for sine kunder med

online timebestilling. – Tilgjengelighet og service er to sider av

samme sak, mener sjeflege og adm.dir. Christian Loennecken.


BILDE: MARIUS FISKUM

Volvat gikk over på DIPS i september 2009. Parallelt med dette har den private klinikken vært pilot for en online time-bestilling.

– For oss i Volvat var det viktig å få til en webtimebestilling, og dette var noe DIPS også var veldig oppsatt på å få til. Volvat har derfor

vært pilot for å utvikle et web-basert time-system på tvers av våre sentre. Så langt har det fungert veldig bra, mener Loennecken.

FRigjøRe TidLegene og spesialistene ved Volvat legger ut sine tilgjengelige timer på weben, og timene kan bookes hjemmefra av pasientene selv, eller de bookes internt hos

volvat Medisinske senter har så langt gode erfaringer med webtimebestilling. timene kan bestilles eksternt av kundene selv, eller internt av de ansatte på volvat – her ved sykepleier sissel stråtveit. sjeflege og adm.dir christian loennecken og webansvarlig Hanne Huseby aune mener at tilgjengelighet for kundene og enkelt brukergrensesnitt gjør webtimebestillingen til et bra produkt for volvat.


annerledes tankegangJon Ørn i DIPS ASA var løsnings-arkitekt under implementeringen ved Volvat. Prosjektet er i havn, selv om justeringer gjenstår. Han mener at både Volvat og DIPS måtte jobbe på en ny og utfordrende måte i forbindelse med innføringsprosjektet.

– Volvat tenker og jobber på en litt annen måte enn det offentlige helsevesenet, og da må vi i DIPS også arbeide annerledes enn det vi gjør til daglig. Private klinikker er et

interessant og relevant marked, og vi skal nå optimalisere våre tjenester mot også disse kundene, sier Ørn. Han er selv utdannet sykepleier, og har hatt en rekke roller ved ulike avdelinger på sykehus i Norge.

– Helsefaglig bakgrunn er utrolig viktig under innføringsprosjekter som vi nå har hatt ved Volvat. Vi kjenner området og har faglig tyngde når vi går i gang, og forstår behovene som signaliseres av kunden, mener Ørn.

2000

1800

1600

1400

1200

1000

800

600

400

200

0

SEPT

EMBE

R20

09

OKTO

BER

2009

NOVE

MBE

R20

09

DESE

MBE

R20

09

JANU

AR20

10

FEBR

UAR

2010

MAR

S20

10

1814

1350

237

1044

16291548

1440

antall timeBestillinger per måned

Volvat. Først til mølla-prinsippet gjelder for å sikre seg de tilgjengelige timene.

– Siden starten har vi hatt en økning i antall bestilte timer i timeboken på 50 prosent, men vi forventer at det blir langt flere på sikt. Brukergrensesnittet er enkelt, og tilbakemeldingene både fra ansatte og kundene våre er positive, forteller web-ansvarlig Hanne Huseby Aune.

Bakgrunnen for at Volvat ønsket seg en slik tjeneste, var at de ville bli enda mer tilgjengelig for sine kunder, samtidig som de hadde utfordringer knyttet til telefonbestillinger.

– På sikt vil timeboken føre til mindre administrasjon for oss. Kundene kan bestille gjennom flere kanaler, og frigjøre tid for de som tar i mot og håndterer bestillingene, sier Aune.

Fremover skal det arbeides frem løsninger med direkte URL for raskere og bedre oversikt over tilbudene på nett, samt få på plass et fullgodt system for telefon-påminnelse om bestilte timer.

TiLgjeNgeLigheTFor tomme timer, lege- eller spesialist-avtaler som ikke følges opp av pasienter,

er en utfordring for offentlige sykehus. Dette har imidlertid vært en problem-stilling Volvat har vært skånet for.

– Hvis kundene våre ikke møter til spesialistundersøkelser eller operasjon, blir de belastet med 75 prosent av den opprinnelige kostnaden, noe som fører til at svært få ikke møter uten å gi beskjed. Dette er heller ikke noe problem for verken

sjeflege og adm.dir christian loennecken og webansvarlig Hanne Huseby aune mener at tilgjengelighet for kundene og enkelt brukergrensesnitt gjør webtimebestillingen til et bra produkt for volvat.


legevaktfunksjonen vår, eller for allmenn-legene våre. Timeboken benyttes ikke for å få bukt med et problem, men for å tilpasse oss en hverdag som fordrer at vi er stadig mer tilgjengelig. Privatkundene er en ting, en annen er forsikringskundene. Forsikringsselskapene er kravstore i den forstand at de hele tiden leter etter de beste og mest tilgjengelige timene for sine kunder. I så måte er webtimebestillingen vår en enkel måte for dem å navigere seg frem til de ledige timene våre, sier Christian Loennecken.

FeLLeS LøSNiNgSom et privat medisinsk senter, med fire forskjellige lokaliteter, har Volvat hatt andre utfordringer med DIPS enn offentlige sykehus.

– Vi var gjennom et «Big Bang» 14. september 2009. Da innførte vi DIPS EPJ og andre funksjonaliteter ved alle våre medisinske sentre samtidig, i tillegg til elektronisk arbeidsflyt. Fordelen med en felles løsning er at vi nå enklere kan utveksle informasjon på tvers av organisasjons strukturen vår. Det er hensikts messig all den tid våre pasienter reiser rundt og bruker våre tjenester ved flere forskjellige sentre, mener Loennecken.

Men Volvats styrke i det å være et fullgodt alternativ til offentlig helsetjeneste, kombinert med tilgjengelighet over flere

Produktansvarlig for den nettbaserte timeboken, Finn Harald Stokland, mener løsningen bør tas i bruk også ved offentlige sykehus.

– Bookingløsningen kan videreutvikles for bruk på alle offentlige sykehus. Sykehusene bruker mye tid på å administrere tildeling, endring og kansellering av timer, noe vi mener kan effektiviseres. Tanken er å lage en løsning som lar pasienten selv velge en annen time ved sykehuset, eventuelt kansellere timen, forklarer Stokland.

Han mener verdifull tid går bort ved å beholde dagens lite fleksible fremgangsmåte.

– Brev sendes ut til pasienten med dato og oppmøtetid for timen, ofte uten dialog med pasienten om tidspunktet passer. Hvis den tildelte timen ikke passer for pasienten må pasienten ringe sykehuset for å endre dato for timen. I andre tilfeller ønsker ikke pasienten timen og gir heller ikke sykehuset beskjed om dette. Sykehusene bruker i dag mye ressurser på endring av timer per telefon og på ubrukte timer som følge av at pasienten ikke møter.

En løsning for dette kan fungere slik at når pasienten mottar et innkallingsbrev i posten er det også angitt en nøkkel, en tallkode, som identifiserer kontakten pasienten har fått ved sykehuset. I brevet er det oppgitt en internettadresse som pasienten kan gå inn på for å bytte eller kansellere timen.

– Når pasienten går inn på nettsiden vil den se omtrent ut som

Volvats bookingløsning der nettsiden kommuniserer online med DIPS på pasientens sykehus. Pasienten angir sine personalia på nettsiden og i tillegg nøkkelen som var oppgitt i innkallings brevet. DIPS vil da ha tilstrekkelig informasjon til å identifisere både pasient og time. DIPS vil også vite hvilken type time det er snakk om, for eksempel brokkvurdering, og vil kunne returnere en liste over alle ledige timer av type brokkvurdering som finnes i time-bøkene i DIPS, forklarer Stokland. Pasienten velger så en annen time, får en kode via SMS og angir denne for kvittering av endret timen. Det vises ingen medisinsk informasjon på nettsiden eller i SMS’en, kun tidspunkt for ny time.

– Den opprinnelige timen til pasienten vil få avsluttkode Pasientønsket avbestilling. Hvis pasienten velger en ledig time tidligere enn den opprinnelige vil dette også gi bedre vente-listestatistikk for sykehuset. En slik løsning vil i kombinasjon med pasientpåminning via SMS også kunne bidra til å redusere ikke-møtt timer. Dette er trolig funksjonalitet som alle sykehus vil ønske og som kan bidra til å effektivisere sykehusdriften, poengterer Finn Harald Stokland.

Under årets DIPS-forum i Bodø vil det være en egen sesjon der vi vil diskuterer denne type funksjonalitet.

forskjellige sentre, blir utfordrende når man skal implementere et oversiktlig data-system som primært er rettet mot offentlige helsetjenester.

– Vi har i samarbeid med DIPS gått noen runder for å tilrettelegge systemet for

allmennlegene våre. DIPS er hovedsakelig et sykehussystem, som måtte tilpasses allmennlegebruk, men vi har fått til gode løsninger på dette. En annen ting vi jobbet litt med, var å integrere DIPS mot eksterne laboratorier. Offentlige sykehus leverer

materiale til egen lab, mens vi samarbeider med mange forskjellige laboratorier. Men alt i alt har vi fått resultater som de ansatte her er fornøyd med.

aKtuelt: TiMeBeSTiLLiNg På WeB

Webansvarlig hanne huseby Aune forventer mange timebestillinger på nett i tiden som kommer.

effeKtivløsningfor det

offentlige

finn Harald stokland,

produktansvarlig dips asa


VElg blant mEr Enn 100 ElEktroniskE skjEmaEr intEgrErt mEd diPs. klarE til bruk, umiddlEbart!

www.Prokom.no/diPs22 98 31 00 [email protected]

SSP_DIPSannonse.indd 1 12.04.10 16.21


vellyKKetmediKasjonspilot ved ahus– Piloteringen av DIPS Medikasjon og DIPS Panorama ved Ahus

har vært vellykket , og de ansatte er meget fornøyd så langt.


FOTO: MARIUS FISKUM

Det sier Kari Jørgensen, avdelingssjef for e-Helse ved Senter for e-Helse, IKT og medisinsk teknikk på Akershus Universitets-sykehus (Ahus).

I midten av februar gikk Ahus i gang med piloteringen av DIPS Medikasjon og DIPS Panorama ved nevrologisk avdeling, med papirkurver som backup. Også nevrologiske pasienter i akuttmottaket og på akuttposten har vært en del av piloten.

– Tilbakemeldingene fra de ansatte

ved avdelingen var så bra at vi etter 14 dager kuttet ut papirkurven, og kjørte ute lukkende på den elektroniske kurven i DIPS Panorama, sier Jørgensen.

TeSTe FUNKSjONALiTeTDIPS og Ahus har hatt et tett samarbeid om både ny funksjonalitet og nye hoved-versjoner av DIPS. Både DIPS Panorama og DIPS Medikasjon er viktige ledd i syke-husets målsetting om en fullelektronisk medikasjonskjede. Bruk av endoseposer er også en del av piloten, men det er ikke koblet på noen integrasjon mellom DIPS og

apotekets logistikk- og forsynings systemer (Delta). Uavhengig av piloten så har Ahus innført elektronisk lagerstyring med leveranse av endoseposer fra Swisslog-maskinen.

– I utgangspunktet skulle vi ta fatt på piloten i fjor vår, men det ble forsinkelser fordi legene her på Ahus ikke var fornøyd med funksjonaliteten. I høst ble det imidlertid besluttet i styringsgruppa for reetablering av medikasjonskjeden at det som var av funksjonalitet i den nye hoved-versjonen av DIPS og i DIPS Panorama var bra nok for pilot, men ikke nødvendigvis bra nok for bredding. Pilotens hovedmål har vært å teste funksjonaliteten i de nye modulene, for å skaffe erfaringsgrunnlag for videre utvikling. Med det sagt, så er det gledelig at legene og sykepleierne nå er så fornøyde som de er, poengterer Jørgensen.

BRUKeS i PASieNTFORLøPeTDIPS Medikasjon er en sekkebetegnelse for produkter fra DIPS som håndterer medikasjon ved sykehus, fra forordning til administrering. Ahus har som målsetting at hele prosessen rundt medikasjon skal skje elektronisk, og at man dokumenterer behandlingen og utvikling av sykdoms-forløpet i den elektroniske kurven DIPS Panorama. Å få denne prosessen til å bli selvgående har vist seg utfordrende.

– Ahus har tidligere startet bruken av DIPS Medikasjon i klinikken knyttet til den helautomatisterte legemiddelforsynings-kjeden, men dette ble stoppet etter et par ukers drift. En av grunnene til at man valgte dette, var at fagmiljøet påpekte at

de manglet historisk informasjon slik den fremkommer på papirkurven. Dermed kom kravet fra legene om en elektronisk kurve i tillegg til forordning og administrasjon. Arbeidsprosessen i piloten fungerer ved en forordning fra legen som sykepleierne administrerer, etter at pasienten har ankommet akuttmottaket, og sykepleierne administrerer denne. DIPS Medikasjon og DIPS Panorama benyttes under hele innleggelsen, så sant pasienten ikke flyttes fra nevrologisk sengepost, forklarer prosjektmedarbeider Hilde Tangen Larsen.

Målsettingen med piloten er å teste brukerfunksjonaliteten, og å se hvordan DIPS Panorama og DIPS Medikasjon fungerer i den jevne sykehushverdagen.

– Nå har vi løpende kontakt med DIPS om eventuelle feil, mangler og videre-utvikling.

SeR geviNSTeRAhus mener piloten tjener til å få på plass rutiner og nødrutiner rundt bruken av verktøyene, og sikre at de ansatte ved nevrologisk avdeling får godt håndlag med teknologien.

– Ahus ønsker gode prosesser rundt håndtering av medikasjon, samt å redusere feilmedisinering. DIPS er en viktig del av det vi gjør for å oppnå slike gode prosesser. Men det strander hvis de ansatte ikke kan betjene funksjonaliteten. Derfor må alle rutiner nå testes på detaljnivå før videre utrulling kan gjennom føres. Vi gikk altså bort fra papirkurven etter 14 dagers pilot, men har fortsatt støtteark for manglende funksjonalitet. Gevinstene vi ser allerede, og

aKtuelt: MediKASjON

legene Marianne solberg (t.v.) og thea vigen er to av de som tester dips panorama på nevro-poliklinikken.


tilbakemeldingene vi får, er at både DIPS Panorama og DIPS Medikasjon er over siktlig, og at informasjonen om medikamentene er bra, sier Hilde Tangen Larsen.

– Suksessen under piloteringen avhenger av god opplæring. Vi har hatt med oss to leger fra nevrologisk avdeling, samt sykepleiere, under hele perioden. Medvirkning fra brukerne og tett support

fra medikasjonsprosjektet ved Ahus og DIPS, i tillegg til nøye rutinegjennom-gang og dokumentasjon av prosessene er essensielle faktorer for piloteringen, understreker Kari Jørgensen.

veLLYKKeTI løpet av pilotperioden er det ukentlige møter mellom Ahus og DIPS. Her avklares ting som bør endres, og DIPS kommer med

tilbakemelding på ny funksjonalitet. Piloten avsluttes med en sluttrapport som vil inne-holde dokumentasjon på rutiner, prosesser og erfaringsgrunnlaget fra piloten.

- Ahus skal etter hvert gjøre en vurdering på når vi ruller ut løsningen til flere avdelinger. Det må også avklares hvorvidt integrasjonen mellom DIPS og Delta skal i gang for å koble på den komplette fullelektroniske medikasjon-

skjeden, slik den er tenkt som komplett løsning. Men vi er kommet et godt steg videre. Piloten er vellykket, og de positive tilbakemeldingene fra brukerne er veldig viktige. Dette er funksjonalitet som de ønsker å bruke. Å sikre rutinene rundt medikamenthåndtering er noe av det viktigste vi jobber med, og det bør være en målsetting for alle sykehus å redusere feilmedisinering, mener Kari Jørgensen.

kari jørgensen, avdelingssjef for e-Helse, og prosjektmedarbeider Hilde tangen larsen forteller om en vellykket pilot ved ahus. – etter 14 dager kjørte vi utelukkende på den elektroniske kurven, forteller jørgensen.


aKtuelt: diPS COMMUNiCATOR

thomas rasmussen jobber i sykehuspartner ved sykehuset asker og Bærum. Han melder om svært fornøyde brukere av dips communicator.– dips communicator fremstår som en ferdig hyllevare, som gjør meldingsutvekslingen enkel og oversiktlig.


enKlere ogtryggereKommuniKasjonVestre Viken HF har besluttet å innføre DIPS Communicator

for å forenkle meldingsutvekslingen med sine kommunikasjons-

partnere og tar DIPS i bruk fra mai 2010.


FOTO: MARIUS FISKUM

– Arbeidshverdagen før og etter DIPS Communicator er som å gå fra DOS til Windows. Sykehuset Asker og Bærum (SAB) tok i bruk Communicator våren 2008, og har vært svært fornøyd med produktet, sier Thomas Rasmussen. Han er ansatt i Syke-huspartner IKT og jobber ved SAB.

LAvTeRSKeLSAB er nå er en del av Vestre Viken HF, og DIPS Communicator skal utbres på foretaksnivå.

– Det første vi la merke til da vi ble presentert for DIPS Communicator, var at det fremsto som en ferdig hyllevare. Det tok bare noen timer å sette opp produktet og ta det i bruk, og med et brukergrensesnitt som er like enkelt som vanlig Outlook, veide nok dette tungt for at foretaket ønsket seg DIPS Comminicator, sier Rasmussen.

DIPS Communicator har et oppsett som er oversiktlig, og er intuitivt selv for brukere som ikke er virtuoser på IT.

– Man kan si at det er et lavterskel-produkt som alle skjønner. Da vi tok det i bruk, gikk det veldig raskt fra å være et IT-prosjekt, til å bli et organisasjonsprosjekt. Teknologien utgjør ingen utfordring for noen her på SAB.

TRYggeRe Og MeR heNSiKTSMeSSigMed DIPS Communicator kan foretaket sende alle typer relevante meldinger til

sine kommunikasjonspartnere, som fast-leger, kommunal helsetjeneste og NAV, samt motta meldinger tilbake. SAB sender i snitt 18.000 meldinger i måneden, men antallet vil øke betraktelig når hele fore-taket tar i bruk DIPS Communicator.

– Røntgensvar, laboratoriesvar og epikriser til fastleger er de dominer-ende meldingstypene. I tillegg sender vi meldinger om oppgjør til NAV, og statistikk til Helsenettet. Mange sykehus har slitt med variable løsninger, hvor fokus ofte har vært på å sende meldinger ut. Med DIPS Communicator fikk vi en meget stabil løsning, som også har støtte for å motta meldinger. Dette gjør kommunikasjonen tryggere og mer hensiktsmessig, siden vi har en elektronisk referanse til av-senderen. Fastlegene kan enkelt sende oss henvisninger og rekvirering av lab-prøver elektronisk gjennom Helsenettet, forklarer Rasmussen.

Få AvviKHvert femte minutt sendes det av gårde meldinger fra DIPS Communicator på SAB. I en egen utboks har man oversikt over hver enkelt melding, og et grønt lys signaliserer at mottakeren har kvittert for meldingen.

– Hvis det på en eller annen måte er avvik i meldingen, markeres det med rødt lys i utboksen, slik at brukeren kan bli oppmerksom på avviket. Men det skal sies at det kun har vært noen få tilfeller hvor det har vært tekniske problemer, som feilmeldinger eller bugs. De aller fleste avvikene kommer av menneskelig

svikt, hvor man har sendt melding til feil mottaker. Det er avgjørende for oss at vi har en god meldingstjener slik at vi unngår tekniske problemer. Nå slipper vi også å tenke på utvikling av tjenesten. DIPS sørger for at nye meldinger og ny funk-sjonalitet kommer i de nyeste versjonene, slik at vi slipper å tenke på utviklingen av tjenesten, sier Rasmussen.

POSiTive eRFARiNgeRSelv om de ansatte på SAB har vært fornøyde med DIPS Communicator, var det ikke gitt at hele Vestre Viken skulle benytte seg av meldingstjeneren.

– Det var nok litt uenigheter om hvor vidt det skulle satses på DIPS Communicator for hele foretaket. Kjernen i debatten var om vi skulle benytte BizTalk hvor vi måtte ha dedikert utviklingsressurser, eller om tiden var moden for å gå over på DIPS Communicator. Vi falt ned på en løsning hvor vi benytter begge deler, med DIPS Communicator som en front-end løsning mot eksterne kommunikasjonspartnere. Vi har stor tro på denne modellen, sier Rasmussen.

Han mener at de positive erfaringene fra SAB var tungen på vektskålen i beslutningsfasen.

– Vestre Viken har som mål å være blant de beste i landet på meldingsutveksling. Da er det avgjørende å ha en meldings-tjener som fungerer godt. SAB har brukt løsningen fra DIPS med gode resultater, og vi har kompetanse på dette. Når det i tillegg har vært få barnesykdommer, er det bare å sette opp produktet, ta det i bruk, og la DIPS Communicator gjøre jobben.

:FAKTAn dips Communicator er en kommunikasjons-programvare for alle aktører i helsetjenesten, som sikrer en trygg informasjons-kanal for sensitive pasientopplysningern sykehuset asker og Bærum tok i bruk dips Communicator i 2008n saB sender circa 18.000 meldinger i månedenn saB er kommunikasjonspartner med 95 prosent av legekontorene i asker og Bærumn dips Communicator brukes kun til ekstern kommunikasjon. meldingene går auto-matisk som kopi til dips epjn vestre viken hf har besluttet å ta i bruk dips Communicator for hele foretaket.

– Arbeids-hverdagen

før og etter DIPS Communicator er som å gå fra DOS til Windows.tHoMas rasMUssen


aKtuelt: diPS veKSTKURve

endelig!papirKurveri papirKurven

Sykehuset Østfold HF skal ta i bruk DIPS Vekstkurve fra 1. juni.

– Endelig! sier overlege Sven-Harald Anderssen på Barneavdelingen.


DIPS Vekstkurve er et verktøy for å registrere utvikling i høyde, vekt og hodeomkrets, samt pubertetsutvikling og skjelettalder til barnet eller ungdommen. Alt registreres elektronisk, og legger seg automatisk som en del av pasientens elektroniske pasientjournal (EPJ).

– Endelig har vi i den digitale verden ved sykehuset fått det vi barneleger har savnet i mange år. Vekstkurvene er et kjerne element i pediatrien, sier Anderssen, som ser frem til å arbeide med digitale vekstkurver.

heveR KvALiTeTeN– Når vi tar dette i bruk for alvor, får vi

en mer helhetlig tilnærming til veksten hos barn og unge. Da vil vi slippe dagens situasjon, hvor alt er digitalt – bortsett fra vekstkurvene. DIPS Vekstkurve vil gjøre registreringene enklere for oss, og det blir mindre arbeid. Det er også nærliggende å trekke frem at de elektroniske vekst-kurvene vil heve kvaliteten og sikkerheten rundt pasienten, mener Anderssen.

Han påpeker at enkelte sykdommer i starten bare utarter seg som mangelfull vekstøkning.

– For enkelte sykdommer er det i starten kun tilvekstkurvene som kan avsløre avvik. Registreringer av hode-omkrets kan for eksempel vise om hodet vokser for raskt, noe som kan bety et tilfelle av hydrocephalus – eller vannhode. En annen viktig del av modulen er mulig-heten til å følge utviklingen av overvekt med BMI, eller BMI standardavviksskåre. Fedme er et problem som bare blir større og større for samfunnet i dag, bemerker

Anderssen.

STOR BeTYdNiNgAnderssen mener også at

vekstkurvene for Downs og Turners syndrom, de nye norske vekst-kurvene og auto-matisk korrigering for prematuritet er viktige bestanddeler i DIPS Vekstkurve.

– De ulike referanse-materialene er veldig

nyttige for oss, og det

samme gjelder korrigering for prema-turitet. Jeg vil også si at den automatiske beregningen av kroppsoverflate er av stor betydning. Mye av medikasjonen innen pediatrien administreres i forhold til kroppsoverflate. Dette gjøres for å kunne justere behandlingen etter hvor barnet er i utviklingen, og en automatisk beregning av kroppsoverflaten vil gjøre det enklere for oss å dosere medisinen.

SiKReRe KONKLUSjONeRVekstkurver brukes både på helsestasjoner, skolehelsetjenester og ved sykehus. DIPS

illustrasjonen viser de digitale kurvene i dips vekstkurve. Illustrasjon: DIPS ASA


sven-Harald anderssen job-ber som overlege på Barne-avdelingen ved sykehuset østfold Hf. Han berømmer ledelsen ved sykehuset for å ta i bruk dips vekstkurve. – vekstkurvene er et kjerne-element i pediatrien. derfor er det gledelig at sykehuset øst-fold Hf nå vil satse på digitale vekstkurver, sier anderssen. Foto: Privat

– Den nyeste versjonen av DIPS Vekstkurve har flere forbedringer. Økt brukervennlighet gjør det blant annet lettere å registrere nye målinger,

og man har bedre oversikt over de siste registreringene. Brukeren ser vekstkurvene i samme skjerm-bilde som de registrerte målingene, noe

som gjør at man har bedre oversikt, sier Tone Klund (bildet) i DIPS ASA.

Klund er utdannet jordmor og er nå senior konsulent i DIPS. Hun har sammen med medisinsk rådgiver i DIPS og barnelege Tomas N. Alme vært viktige interne ressurspersoner ved utviklingen av DIPS Vekstkurve.

I tillegg til bedre brukergrensesnitt er det lagt til nye vekstkurver for både Downs og Turners syndrom, samt de norske vekstkurvene. Automatisk alders-korrigering ved prematuritet er en annen svært viktig del av den nyeste versjonen.

– De nye funksjonene vil gjøre DIPS Vekstkurve til et enda bedre verktøy for barnelegene. Det er jo slik at de barna som følges opp og som registreres i DIPS Vekstkurve ofte har en sykdom, eller er født for tidlig. DIPS Vekstkurve blir derfor et viktig doku-ment for landets barneleger, og alle registreringer blir en del av barnets elektroniske pasientjournal (EPJ). I motsetning til å scanne papirkurver over til pasientjournalen, får man nå en arbeids besparende måte å jobbe på, og en kvalitetsmessig heving av de data man registrerer, sier Klund.

– et endabedreverktøy Økt brukervennlighet og

nye vekstkurver gjør DIPS

Vekstkurve til et enda bedre

produkt for alle som jobber

med barnemedisin.

Vekstkurve skal altså nå tas i bruk ved Sykehuset Østfold.

– Vi får både høyvokste og kortvokste barn til vurdering, og vekstkurvene er helt sentrale for det vi gjør. Tilgjengelig-heten vil bli bedre når vi starter med DIPS Vekstkurve. Da vil registreringene bli dokumentert i pasientjournalen, og tiden for å løpe rundt for å finne papirkurvene er forbi. Brukergrensesnittet virker bra, så vår jobb vil fremover bli mer tidseffektiv, og vi vil kunne trekke sikrere konklusjoner, sier Anderssen.

illustrasjonen viser de digitale kurvene i dips vekstkurve. Illustrasjon: DIPS ASA


aKtuelt: diPS BUP



FOTO: MARIUS FISKUM

Det sier delprosjektleder Kjetil Nilssen. Vestre Viken HF skal i løpet av 2011 gå i drift med DIPS BUP-system.

– Arbeidsgruppa jeg var en del av, konkluderte med at DIPS BUP-system hadde den funksjonaliteten vi var ute etter.

En stor fordel med dette systemet er at vi får mulighet til å kommunisere på tvers av alle BUPène i Vestre Viken. Dermed får vi en arbeidsflyt som vi ikke tidligere hadde med BUP-data. At vi alle nå får tilgang til en og samme journal vil lette arbeidet vårt. Men BUP-feltet er lite i DIPS-sammenheng, og dette har vi også tatt høyde for. Håpet er at DIPS BUP-system representerer et



– BUP-data skal fases ut, så det gjelder å ligge i forkant av begivenhetene. Med DIPS BUP-system får vi et system vi kjenner fra før, som vi kan drifte selv, med gode muligheter for support. Det sier Camilla Ruud, enhetsleder i administrasjonen i BUP Vest. BUP Vest er Diakonhjemmets barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk.

KjeNT FUNKSjONALiTeTResten av Diakonhjemmet bruker allerede DIPS, og de involverte mener det vil være en fordel når også barne- og ungdoms-psykiatrien bruker det samme systemet.

– Nå skal også BUP Vest inn i DIPS- familien. Det vil være en fordel for oss at DIPS BUP-system bygger på funk-sjonalitet som vi kjenner godt fra før. Vi ser muligheten til å spare både tid og penger på dette, siden BUP-data var et system som andre måtte drifte for oss. Nå kan vi

sende en e-post, eller rope «hjelp», og få support lokalt, sier Ruud.

Både Vestre Viken HF og Helse Førde HF er i gang med sin prosess med å ta i bruk DIPS BUP-system, men det ligger an til at Diakonhjemmet blir de første til å bruke det i poliklinisk arbeid. Før den tid skal sykehuset gjennomføre en totrinnsprosess.

TO LøP– Selve konverteringen tar vi helt til slutt. Fremover skal vi følge to løp, prosess-kartlegging og forbedring av rutiner, samt konfigurering av DIPS tilpasset BUP sine behov, sier prosjektleder Anne Nørsett Groussard. Hun legger til at mye kan læres gjennom nye rutiner.

– Under innføringsprosjekter tror man gjerne at graden av suksess utelukkende avhenger av verktøyet. Vi tror derimot at vi kan forberede oss godt ved å være bevisste på egne prosesser.

Diakonhjemmet er foreløpig i startfasen av prosjektet, men de ser helt klart en

del områder som de tror blir bedre etter innføringen.

– Vi vil få en fullstendig EPJ for BUP, og en enklere måte å registrere henvisningene på. Modulen tar hensyn til Barne loven, og er tilrettelagt de hensyn man må ta i arbeidet med barn og psykiatri. Rapportene som skal til Norsk Pasient register er ivare-tatt gjennom modulen. All annen virksom-hetsrapportering har vi ikke fått sett på foreløpig, forklarer Nørsett Groussard.

SMå FORSKjeLLeRTil tross for at de skal over på DIPS BUP-system vil de begge to tone ned implikasjonene dette får.

– BUP-feltet har kanskje ord på seg for å være annerledes, men forskjellene i arbeidsmetoder og tradisjoner er nok ikke så store som man tror. På samme måte kan man si at det ikke er noe som helst dramatikk over det at vi skal ta i bruk DIPS BUP-system. Det er rett og slett bare en ny gruppe klinikere som skal bruke DIPS.

Forskjellene brukerne må ta hensyn til er relativt små og få. Dessuten er det mange i barne- og ungdomspsykiatrien som har brukt DIPS tidligere, og som gleder seg til å bruke det igjen, forteller de to.

MOTivASjONBUP Vest er i dag plassert i en villa på Skille-bekk. Diakonhjemmet Sykehus prosjekterer i disse dager nytt bygg på Vinderen, som BUP Vest skal disponere deler av. Dette gjør at store deler av psykiatrien ved syke-huset blir «samlokalisert», og at alle bruker samme datasystem. Etter sommeren starter de med opplæring i DIPS BUP-system.

– Ved årsskiftet blir det aktuelt å starte med selve konverteringen, men vi har ikke satt opp noen fremdriftsplan over dette foreløpig. Det blir sikkert noen endrings-ønsker fra vår side før den tid, men det viktigste er på plass: motivert personell og ledelse, sier Camilla Ruud og Anne Nørsett Groussard.

Diakonhjemmet Sykehus skal ta i bruk DIPS BUP-system. De tror overgangen

til et nytt system skal gå bra, og mener det viktigste allerede er på plass.

anne nørsett groussard, prosjektleder ved diakonhjemmet (foran), og camilla ruud i BUp vest tror diakonhjemmet sykehus vil spare både tid og penger når de tar i bruk dips BUp-system.

Kommuniserer på tvers– Med DIPS BUP-system får vi en tiltrengt mulighet til å kommunisere

på tvers av de ulike BUPène som nå ligger under Vestre Viken HF.

delprosjektleder kjetil nilssen har stor tro på dips BUp-system, og mulig-hetene det gir for kommunikasjon mellom BUpène i vestre viken Hf.

fundament som vi etter hvert kan bygge videre på, og at vi og de andre som skal over på DIPS BUP-system kan utveksle erfaringer. En annen ting som det ble skjelt til i prosessen, er at Vestre Viken nå be nytter annen funksjonalitet, som DIPS EPJ og PAS, og at det alltid er greit å bare ha ett system å forholde seg til i den kliniske hverdagen, sier Kjetil Nilssen.

Nilssen legger til at DIPS BUP-system med et felles kodeverk gir gode sammen-lignbare data på tvers av barne- og ungdomspsykiatrien i helseforetaket.

inn ifamilien


nytt fra dips

TeTTeRe På BeSLUTNiNgeNeDIPS har hatt en formidabel vekst de senere årene, og det har vært en utfordring å få strukturen til å utvikle seg i takt med antall ansatte. Dette har man vært oppmerksomme på, og jobben med å arbeide frem ny organisering har allerede pågått over lengre tid. Siden høsten 2008 har DIPS hatt produkt-ansvarlige, men ingen har vært dette på fulltid, og de har vært forankret i ulike avdelinger. Ved å samle disse til en egen produktavdeling og styrke bemanningen totalt sett ønsker DIPS å profesjonalisere produktledelsen.

– De åtte produktansvarlige har nå blitt mer dedikerte til sine oppgaver, og har rendyrket sin rolle. Dette gjør det enklere for oss internt i organisasjonen å koordinere hvem som har ansvar for hva. De produkt ansvarlige er nå også tettere på beslutningene enn de

var tidligere. Utfordringen med å vokse er at det ble større avstand mellom kundene og teamene som jobbet med utvikling. Dette igjen gjorde det vanskeligere å gi innspill på endringer. Å få tilbakemelding på endringer fra kundene er viktig for oss, og det blir nå enklere, mener Pettersen Buvik.

WORKShOPSFor at kundene enkelt kan komme med sine innspill om videreutvikling, blir det med jevne mellomrom avholdt workshops.

Den produktansvarlige tar initiativ til å samle noen av kundene til felles gjennomgang av ulike funksjonaliteter.

– Dette gjør vi i tråd med ønsket om tettere dialog med kundene. Workshopene samler

dedikert fra dipsNy organisering i DIPS ASA har gitt en tydeligere ledelse

av DIPS sin produktportefølje. Dette skal kundene merke

gjennom tettere samarbeid og bedre produkter.

terje Marthinus-sen, Helse vest ikt


FOTO: DIPS OG PRIVAT

Leder for den nye produktavdelingen er Eirill Pettersen Buvik. Hun mener at det viktigste med omstruktureringen er at kundene møter produktansvarlige som er mer dedikerte, mer synlige og som har kortere responstid for å tilpasse utviklingen etter kundenes ønsker.

BedRe PROdUKT– Vi blir med dette rustet til å utvikle bedre produkter. De produktansvarlige skal ha mer tid ute hos kundene, og ta

med seg innspillene fra dem tilbake hit. Vi har prioriteringsmøter hver måned hvor produktansvarlig er med, og innspill fra kundene tas med i priori-teringsrundene. Hyppige prioriterings-møter gjør at vi kan snu oss raskt hvis det dukker opp presserende ting, sier Pettersen Buvik.

Å prioritere en kundes ønsker fremfor en annen, blir naturligvis ikke en enklere øvelse til tross for ny struktur. Målet er likevel at viktige ønsker skal målbæres av produktansvarlig, og at en strammere form på prioriteringsmøtene skal ta tak i hastesakene.

Deloitte er Norges største kunnskapshus innenfor rådgivning til helsesektoren. Vi har et sterkt og variert kompetansemiljø med både helsefaglig ekspertise (leger, sykepleiere, fysioterapeut) og teknisk/økonomisk ekspertise. I tillegg til egne prosjekter, har vi et langsiktig partnersamarbeid med DIPS og har bidratt i alle større DIPS-innføringer siden 2003.

Vi bidrar til et bedre helsevesen i Norge gjennom:Reduksjon av papir og bedre prosesser gjennom innføring av EPJ og elektronisk samhandling•Mer tid og ressurser til pasientbehandling gjennom effektivisering av kliniske prosesser og administrative støtteprosesser•Langsiktig planlegging for best mulig utnyttelse av sykehus og spesialistfunksjoner•Styring og gjennomføring av omstillingsprosjekter på en måte som sikrer forankring, medvirkning og målfokusering•Økonomiske beregninger som grunnlag for beslutninger om omstillinger, investeringer og endringstiltak•God styring og kontroll gjennom blant annet etablering av internkontroll og internrevisjon•Etablering av gode prosesser for økonomistyring som sikrer at man ikke overskrider budsjetter•

Er du interessert i mer informasjon om våre tjenester, gode resultater og inkluderende arbeidsform?

Ta kontakt med: Arve Høgseth Helge Torgersen 952 68 730 907 90 213

© 2010 Deloitte AS

Deloitte - fra strategisk rådgivning til praktisk gjennomføring.


Bakerste rekke fra venstre: Håvard standal (produktansvarlig), trond elde (løsningsarkitekt), jan-arne ludvigsen (produktansvarlig), finn Harald stokland (produktansvar-lig), tore dundas (produktansvarlig). fremste rekke fra venstre: eirill pettersen Buvik (produktsjef), ståle leitvoll (produktansvarlig), kristin christoffersen (produktansvarlig), Bjørn næss (produktansvarlig). ikke på bilde, men med i avdelingen: Hege tho stokstad (medisinsk rådgiver) og ny produkt ansvarlig i tromsø per arne engstad (er ansatt, men starter i august).

kunder fra hele landet, og vi får med det tilbakemelding fra flere hold samtidig. Slike workshoper har vi gjennom ført flere ganger, hvor temaene har vært for eksempel akutt funksjonalitet, rapportering og operasjonsplanlegging. Fremover satser vi på at flere av kundene våre ønsker å delta på disse workshopene, sier Pettersen Buvik.

– MegeT POSiTivTTerje Marthinussen i Helse Vest IKT forteller at de har merket konsekvensene av omstruktureringen, og de hilser endringene velkommen.

– Dette er et meget bra tiltak fra DIPS. Tidligere har vi opplevd problemer med å få én enhetlig prioritering av våre produktønsker inn mot DIPS. Hadde vi for eksempel et ønske knyttet til økonomi-modulen, og samtidig et ønske om endret grensesnitt mot lab-modulen, så var det utfordrende å se dette under ett i samarbeid med DIPS. Da kunne vi risikere at det ene ønsket fikk forrang, noe som gikk på bekostningen av fremdriften på det andre. Dette bunnet i at prioriteringene av produktønskene ikke ble godt nok koordinert, sier Marthinussen, som nå har merket forbedring på området.

– Med ny organisering har det blitt lettere for oss som kunde å kommunisere våre produktønsker inn mot DIPS på en helhetlig måte. I samråd med produkt-ansvarlig blir vi enige om prioriteringer, og unngår suboptimalisering både for Helse Vest RHF og for produktavdelingen til DIPS. I dette ligger det også at kommunikasjonen generelt med produktavdelingen og de produktansvarlige har blitt bedre og enklere, tilføyer Terje Marthinussen.

YTTeRLigeRe KONSOLideRiNgMarthinussen signaliserer at workshoper for flere forskjellige helseforetak samtidig

er en fornuftig vei å gå, og han håper at man gjennom slike kan se en ytterligere konsolidering av produktutviklingen.

– Jeg håper at DIPS blir tydelige på sine prioriteringer fremover. Hva kommer i nye releaser – og hvor ønsker DIPS hjelp til produktutvikling, er aktuelle områder for oss. En halvårlig eller kvartalsvis workshop hvor man samtidig ser på utviklingen av flere moduler i DIPS-familien, er noe jeg ønsker vil komme. Med det sagt, så ser vi kun fordeler med den nye produkt-avdelingen, mener Terje Marthinussen.


nytt fra dips

inspirerte utviKlereScrum-metoden har gjort DIPS til et bedre produkt

og DIPS ASA til en bedre arbeidsplass.

TEKST: ODDNY J. JOHNSEN


− Vi jobber hele tiden for å bli bedre, og kan nå tydelig konkludere med at arbeids-metoden scrum bidrar utelukkende positivt for oss, sier Rasmus Andersen, team- og

personalleder i DIPS ASA sin utviklings-avdeling.

Alle i et scrum-team er likeverdige og må engasjere seg kollektivt for å få til et godt resultat. Laginnsatsen gir særdeles gode resultater for DIPS ASA.

− Så lenge vi har målt har vi registrert

IngerBjørnlandStilling: Senior

Systemutvikler

avdeling: Utviklings-

avdelingen

Hvorfor dIPS: Har jobbet med datasystemer for

helsesektoren i mange år og synes det er en

interessant og spennende bransje. Da DIPS søkte

etter .Net-utviklere, passet dette godt med mine

interesser. Hadde også hørt fra tidligere kollegaer

at DIPS er et bra sted å jobbe.

TomnIlSenStilling: System-

utvikler konvertering

avdeling: Konsulent-

avdelingen

Hvorfor dIPS: Spennende teknologibedrift som

har lokal tilhørighet. Hadde hørt mye positivt om

DIPS, blant annet om arbeidsmiljø og oppgaver.

Ser derfor fram til spennende og interessante

arbeidsoppgaver hos DIPS.

eIrIkBjørnSeT Stilling: Senior

Systemutvikler


avdelingen i Oslo

Hvorfor dIPS: Det morsomste jeg vet er å lage god

programvare som betyr noe for samfunnet på en

smidig måte. Jeg har flere tidligere kollegaer som

har jobbet lenge i DIPS, og de har overbevist meg

om at det er det DIPS er/gjør. Siden jeg etter noen

år som IT-konsulent ville tilbake til programvare-

utvikling ble valget derfor enkelt.

olavTaraldSenStilling: Senior

Systemutvikler

avdeling: Konsulent-

avdelingen

Hvorfor dIPS: DIPS framstår som den en av de

bedre IT-bedrifter i landet og tilbyr de ansatte

interessante og utfordrende arbeidsoppgaver. De

jeg kjente som jobbet i DIPS hadde mye positivt

å si om arbeidsmiljøet og måten de ansatte blir

tatt vare på.

NYTTOMNAvN

kvalitetsheving. Denne bevisste kvalitetsmålingen startet parallelt med inn-føringen av scrum for temmelig nøyaktig to år siden, forteller Andersen.

øKeR TRivSeLEn hyggelig bonus kommer i form av at DIPS ASA blir enda mer attraktiv som arbeidsplass.

− Vi hadde fra før svært fornøyde medarbeidere. Etter at vi innførte scrum


inspirerte utviKlere

rasmus andersen er team- og personalleder ved utviklings-avdelingen og konstaterer at innsatsen i scrum-teamene gjør dips asa bedre på alle vis.

NYTTOMNAvNTommyoveSenStilling: Senior

Systemutvikler


avdelingen

Hvorfor dIPS: Etter 12 år i Oslo bestemte familien

at vi ønsket å flytte tilbake til Nordland. Jeg hadde

hørt mye positivt om DIPS og anså DIPS for å være

den beste arbeidsplassen i Nordland innenfor mitt

fagfelt. Valget var derfor enkelt da det dukket opp

en ledig stilling.

BarBroFlygTStilling: Markeds-

konsulent

avdeling: Marked

Hvorfor dIPS: DIPS er

en innovativ bedrift med høy kompetanse og fot-

feste i min hjemby. Her fikk jeg mange utfordrende

oppgaver og muligheten til å arbeide i et selskap

i vekst, i en spennende bransje, sammen med

mange dyktige kollegaer.

Bjørn ove SommerBakkStilling: Senior

Systemutvikler


avdelingen

Hvorfor dIPS: Jeg ønsket nye utfordringer i et

faglig sterkt miljø. I tillegg hadde jeg hørt veldig

mye positivt om DIPS både faglig og sosialt, samt

at ansatte ble verdsatt på en veldig bra måte.

anne lISe PeTTerSenStilling: System-

konsulent

avdeling: Kunde-

service

Hvorfor dIPS: Hadde hørt mye positivt om DIPS

som arbeidsplass, både med hensyn til faglig og

sosialt miljø. Spennende bedrift med lokal ledelse.:FAKTAn scrum er en prosjektmetodikk som i hovedsak benyttes innenfor programvare-utvikling. navnet er hentet fra et begrep i rugby. scrum ble formelt utviklet av jeff sutherland og Ken schwaber og ble første gang presentert i 1995.

– Vi hadde fra før svært godt

fornøyde medarbeidere. Etter at vi innførte scrum gikk trivselen ytterligere opp.rasMUs andersen,teaM- og personalleder ved Utviklingsavdelingen

Effektiviteten gjennom scrum fikk nylig sin eksamen da DIPS ASA fikk en relativt stor og utfordrende utviklingsjobb som måtte løses på svært kort tid. Flere team ble satt på jobben, og prosessen som ved tidligere organisering kunne skapt store korker i arbeidsflyten, gikk unna i en fei.

egNe NAvNHvert team har døpt seg selv. I dag er team «Kiss» samlet i Tromsø. «Kiss» er et spesielt team fordi det er satt sammen av utviklere fra både Tromsø og Oslo.

− Dette er det eneste utviklingsteamet vårt som er delt geografisk. De jobber i det daglige via Live Meeting slik at de kan ha kontinuerlig kontakt med hverandre, i tillegg reiser de jevnlig på besøk til hver andre for workshops over et par dager. Vi har akkurat nå et halvt scrum-team i Oslo, to og et halvt team i Tromsø og 10 team i Bodø. Scrum har vært den største organisasjons endringen vi har vært gjennom siden oppstarten for 22 år siden. Mange av oss har vært nødt til å endre måten vi tenker på. Vi prater gjerne om tiden før og etter Scrum, forklarer Andersen og legger til: − Det viktige for vår del har vært å ta steget fullt og helt, og ikke bare innføre litt av metodikken. Det, sammen med den solide forankringen i toppledelsen, tror jeg har vært avgjørende for at resultatet er så positivt.

ScrumMaster justerer og nyutvikler DIPS-porteføljen.

Typisk gjennomføres et scrum-prosjekt i bolker opp til en måneds lengde som kalles en sprint. Hvert scrum-team har mellom tre og ni med lemmer med ulik kompetanse og ferdigheter. Disse er ansvarlige for å gjøre selve utviklingsarbeidet og å levere produktet. Teamet organiserer seg selv og har ingen formell leder.

I utviklingsprosessen representerer produkteieren kunden og skal sikre at teamet jobber med de rette tingene sett fra et forretnings perspektiv. ScrumMasteren fungerer som en fasilitator for et eller flere scrum-team og kalles ofte «teamets beste venn». En viktig oppgave er å skjerme teamet slik at de får jobbet mest mulig effektivt.

«POKeRPLANLeggiNg»Når teamet har fått en bestilling defineres størrelsen på jobben gjennom poker-planlegging.

I praksis betyr dette at hver enkelt medlem i teamet på likt slenger et tallkort på bordet hvor de definerer jobbens stør-relse.

− Hver enkelt må begrunne sitt estimat hvis det er stort sprik mellom anslagene, forklarer Andersen.

De kan også bruke kortene til å melde at de trenger mer informasjon, eller at de definerer jobben som «uendelig» stor. Oppgaven må da brytes ned i mindre biter og gjøres mer forståelig. Poenget med pokerplanlegging er at du ikke skal kunne la deg påvirke av andre i teamet. Du må selv ta en beslutning og forsvare den.

gikk trivselen ytterligere opp. 96 prosent av våre ansatte trives på jobb ifølge vår ferskeste arbeidsmiljøundersøkelse. Det er nesten for godt til å være sant, men trivselen dokumenteres ytterligere ved at vi har svært liten turnover og lavt sykefravær, forteller Andersen.

Utviklingsavdelingen utgjør på mange måter selve hjertet av DIPS ASA. Bedriften har 13 dedikerte scrumteam som sammen med kvalitetsavdelingen, produkteier og

see morehear more

achieve more

VIDEO VOICE DATA WEB TOGETHER. GREAT THINGS HAPPEN.

Experience the ultimate in HD conferencing

EnsureYOU Experience theValue - Only from Polycom Certified Partners

Polycom has transformed the whole collaborationexperience with High Definition (HD) technologyCollaborate in HD – video conferencing as you always imagined it should be. Polycom

offers not only HD video resolution, but goes beyond to deliver the UltimateHD™

experience, giving you a complete collaboration solution that supports – high quality

voice, unified conferencing bridges, servers, streaming and recording solutions.

For mer informasjon kontakt Stig Mortvedt i Avikom på 971 66 899 eller [email protected]

Returadresse:AVIKOM AS

Postboks 23529270 TromsøB

K U N D E M A G A S I N

Millennium 2,2006 15-12-06 09:57 Side 40

see morehear more

achieve more

VIDEO VOICE DATA WEB TOGETHER. GREAT THINGS HAPPEN.

Experience the ultimate in HD conferencing

EnsureYOU Experience theValue - Only from Polycom Certified Partners

Polycom has transformed the whole collaborationexperience with High Definition (HD) technologyCollaborate in HD – video conferencing as you always imagined it should be. Polycom

offers not only HD video resolution, but goes beyond to deliver the UltimateHD™

experience, giving you a complete collaboration solution that supports – high quality

voice, unified conferencing bridges, servers, streaming and recording solutions.

For mer informasjon kontakt Stig Mortvedt i Avikom på 971 66 899 eller [email protected]

Returadresse:AVIKOM AS

Postboks 23529270 TromsøB

K U N D E M A G A S I N

Millennium 2,2006 15-12-06 09:57 Side 40

Returadresse:

DIPS ASA

Jernbaneveien 85, 8037 Bodø

k u n d e m a g a s i n

DIPS Vekstkurve gir barneavdelingen anledning til å føre og lagre vekstkurver digitalt som en del av pasientjournalen. Gjennom et enkelt og intuitivt brukergrensesnitt kan barnets vekstdata registreres og plottes mot ulike referansematerialer.

DIPS Vekstkurve inneholder flere ulike referanse-materialer, inkludert Waaler og Knudtzon (0-17 år), spesialkurver for barn med Downs og Turners syndrom og de nye norske vekstkurvene (Juliusson et al). Brukeren kan enkelt veksle mellom de ulike kurvene og se barnets vekstdata plottet både mot gammelt og nytt referansemateriale.

Systemet gjør automatisk alderskorrigering ved prematuritet og regner ut kroppsmasseindeks og kroppsoverflate. Det er også funksjonalitet for registrering av pubertetsvurdering. Kurveark kan skrives ut og tas ut elektronisk, for eksempel til epikrise.

DIPS Vekstkurve er tilgjengelig fra alle PC’er på sykehuset, slik at alle vekstdata som registreres på pasienten kommer med i kurven. Registreringer av vekt i DIPS Panorama eller høyde og vekt i DIPS Medikasjon vil også vises i Vekstkurven - og motsatt. Dermed har et sentralt verktøy for barneleger endelig blitt en del av barnets elektroniske journal.

Vekstkurve

Dersom du vil vite mer om DIPS Vekstkurve kan du kontakte Medisinsk rådgiver Tomas Nordheim Alme (e-post: [email protected]) eller Kundeansvarlig Asbjørn Jørgensen (e-post: [email protected], tlf: 75 59 20 83).

www.dips.no





Vekstkurve


www.dips.no





Vekstkurve


www.dips.no





Vekstkurve


www.dips.no





Vekstkurve


www.dips.no





Vekstkurve


www.dips.no





Vekstkurve


www.dips.no





Vekstkurve


www.dips.no





Vekstkurve


www.dips.no

et magasin fra dips asa på vei til · på vei til suksess d:mag et magasin fra dips asa i 112...

Documents