Utvalgte nevrologiske emner

Fagdag for ansatte i Drammen kommune – pleie

og omsorgTorsdag 19. April 2012

Plan for dagen Anatomi og

fysiologi Hjerneslag - kar MS - inflammasjon Parkinsonisme og

demens – degenerative tilstander

Hjernesvulster Epilepsi –

funksjonsforstyrrelse

Nevrogene rygglidelser

Nevropati Hodepine

Cerebrovaskulære sykdommer

Hjerneinfarkt – akutt tilstoppet blodkar som hindrer blodtilførselen – celler dør

Småkarsykdom – generelt trange småkar

Hjerneblødning – blodkar sprekker – blod ut i hjernevevet

SAH – subaraknoidal blødning – som regel fra aneurysme - utposning

Hjerneinfarkt Fettansamling i karveggen – gjør

karvolumet innsnevret Blodplater som passerer kan samle

seg til en trombe og tette karet Oksygenmangel og celledød

Slagsymptomeretter karets

forsyningsområde A. cerebri anterior A. cerebri media

A. cerebri posterior – m. forgreninger

A. basilaris – m. forgreninger

Symptomer Hemiparese/paralyse Hemisensoriske utfall Afasi ekspressiv og impressiv Fascialisparese, diplopi,

svelgparese Dysartri Synsfeltsutfall

Rask behandling - trombolyse

Helst innen 90 min – 3 timer (grenser på 4,5 – 6 timer)

Løse opp tromben – trombolyse

Eller: trombendarterectomi

Akutt billedutredning Raskt til sykehus!!! CT caput – utelukke blødning, se

etter begynnende infarktområde CT angiografi – finne blodproppen CT perfusjon – se vevsområdet

som kan reddes

Trombendarterectomi

Årsaker Høyt BT og kolesterol Atherosklerose (småkar, store kar –

media og carotis Atrieflimmer gir Embolier fra hjerte,

carotisplaque slipper embolier, infeksjon i kar, fett – under kirurgi)

Røyking og Overvekt Diabetes mellitus og Arv

Sekundær utredning og videre behandling

Ultralyd og doppler av halskar Ev. ecco cor – åpenstående

foramen ovale (hull i atriumskilleveggen)

DM, hemostasefaktorer, stoffskifte, kolesterolnivået, inflammatorisk sykdom/autoimmun - SLE

Sekundær behandling Platehemmere/blodfortynnende: Albyl E t. 75mg x 1 Persantin Retard t 200mg x 2 Ev Plavix t 75 mg x 1 Marevan ved Atrieteflimmer BT regulerende Kolesterolhemmende

Rask rehabilitering Slagenhet Fysioterapi, ergoterapi, logopedi,

spesialsykepleiere og slagerfarne leger Bevegelse, grov- og finmotorisk, tale,

blære- og tarmkontroll, kognisjon Rehabilitering påvirkes av alder,

funksjonsnivå før slaget samt slagets utbredelse

Årsaker til hjerneblødningKarsykdom/atherosclerose, Høyt BT –

over tid –ubehandlet Aneurysme – svak karvegg/utposning AVM – arteriovenøse malformasjoner Blodsykdommer Hjernetumores – metastaser Hodeskade

Symptomer Vanlige slagsymptomer Akutt, sterk hodepine Kvalme og hodepine over tid Førstegangs epileptisk anfall Bevissthetstap Kognitiv svikt

Blødning med gjennombrudd til

ventrikkelsystemet

Hodeskade blødninger Fall, spesielt hos eldre Subduralt hematom – symptomer

over tid – 4-6 uker Epiduralt hematom – akutt blødning Kontusjonsblødning – trykk og

støtblødning i overflaten Traumatisk SAH

Skallefraktur med blødning

Fersk SDH – Sub Duralt Hematom

KSDH – Kronisk Subduralt

Hematom

Kontusjonsblødninger etter fall, vold eller

bilulykke

Subaraknoidalrommet

SAH/SAB – subaraknoidal blødning

Karakteristisk CT caput ved SAB

TSAB - traumatisk

Multiple Sclerose Kronisk betennelsessykdom i

sentralnervesystemet - autoimmun Gjennomsnittsalder for debut er 30

år, kvinner 2:1 80-90% RR MS, relapsing remitting

– atakkvis 10-20% PP MS, primær progressiv

Vanlige symptomer

MS plaque i medulla

MR lesjoner over tid

Behandlingsvarianter Immunmodulerende medikamenter:

Interferoner – Avonex, inj Glatirameracetat – Copaxone, inj Natalizumab – Tysabri, inf x 1/mnd Fingolimod – Gilenya, tbl Cellegift - Methotrexate

Forebyggende- og vedlikeholdsbehandling

Kronisk sykdom Funksjonsforstyrrelse – atakk og

restitusjon, men etter hvert ofte varig svikt – sekundær progressiv

Lammelser og parestesier – sensorisk ubehag

Blæreforstyrrelse – RIK Kognitiv affeksjon

Degenerative sykdommer Parkinsonisme og demens

Nedbrytning av visse cellers struktur og funksjon

I basalgangliene som kontrollerer bevegelser, og

Tilpasser kommunikasjonen mellom nevroner i hjerne og musklene i kroppen

Progredierende bevegelsessykdom

Morbus Parkinson Cellene i substansia nigra ”ødelegges” Kan ikke produsere Dopamin som brukes

høyere opp av basalgangliene Påvirker flyten/planleggingen av viljestyrte

bevegelser Tannhjulsrigiditet, bradykinesi/akinesi og

tremor - samt Påvirker ansiktsmimikk, kroppsholdning,

gangfunksjon og svelgfunksjonen

Symptomer Stive bevegelser, treg i starten av

bevegelser, lutende kroppsholdning, lite ansiktsmimikk

Ustøhet og fall Autonom dysfunksjon (BT, blære,

obstipasjon, svelg) Kognitiv funksjon Affektive responser

Substansia Nigra

PET scan: basalganglienes nivå av Dopamin

Medikamentell behandling Øke mengden tilgjengelig Dopamin L-Dopa – omdannes til Dopamin Dopamin agonister MAO-B hemmere COMT hemmere

On-off ved medisinering

Dyp hjernestimulering

Duodopa Kontinuerlig infusjon av Levo Dopa

via PEG

Tumores til nervesystemet – hjernehinne, hjernenerver, hypofyse

og hjernevev Benigne: meningeom – kan residivere til maligne, hypofyseadenom vestibularisschwannom Primære tumores til hjernevev:

varierende malignitet - gliom – glioblastom, astrocytomer Metastaser til hjernen

Varierende debutsymptomer

Hodepine, kvalme og svimmelhet Førstegangs epileptisk anfall Diplopi Slagsystomer: hemiparese, nummenhet Hormonrelaterte symptomer Tinnitus, hørselsereduksjon Kognitiv endring

Meningeom - hjernehinnetumor

Meningeom ved basis av skallen

Hypofysetumor

Hypofyse - adenom Hypofysen produserer overordnede

hormoner som regulerer hormonproduksjonen i

ACTH - Binyre FSH/LH, GH(veksthormon), prolaktin -

Gonader TSH – thyroidea ADH og Oxytocin

Symptomer Hodepine Diplopi Synsforstyrrelse Hormonsvikt: lite muskler,

vekstretardasjon, magefett, hypogonadisme, lite skjeggvekst – ev binyrebarksvikt, hypothyreose

akromegali

Forskjellige maligne tumorformer

Tumor med kompresjon av ventrikkelsystemet

Avgrenset med ødem

Cystisk preg

AVM – arteriovenøs malformasjon

Metastaser

Tumor i medulla

Behandling Nevrokirurgi eller gammastrålekniv Cellegift Strålebehandling Samarbeid mellom nevrologer,

onkologer/stråleenheter og nevrokirurger

Spredning

Hva er epilepsi? Epileptiske anfall ved forbigående

hjernefunksjonsforstyrrelse – En patologisk hypersynkron

aktivering av hjerneceller Epilepsi er en tendens til gjentatte

epileptiske anfall pga en primær funksjonsforstyrrelse i hjernen

Sammen med sekundær påvirkning av hjernen

- Feber gir ”feberkramper” - Enkeltstående epileptiske anfall -

leilighetsanfall Antas at 10% av alle personer får

et epileptisk anfall en gang i livet.

EEG - ElektroEncefaloGram

Anfallsformer EPA - Enkle Partiell Anfall KPA - Komplekse Partielle Anfall med

sekundær generalisering GTK – Generalisert Tonisk Klonisk

anfall

PNES – Psychogenic Non-Epileptic Seicures – eller funksjonelle anfall

Årsaker Psykisk utviklingshemming – progressiv

degenerativ prosess Etter hjerneslag (infarkt og blødnigner),

hjernetumores, etter hjerneinfeksjoner (meningitter og encefalitter)

Leilighetsanfall Ukjent årsak hos ellers friske – normal

MR

Ryggsmerter – forskjellige tilstander

Isjias – trykk på perifer nerverot og utstråling langs isjiasnervenes dermatomer

Spinale stenoser pga degenerative forhold ”slitasjegikt” – cervicalt (nakke)og lumbalt (korsrygg)

Patologiske brudd og trykk mot nerverøtter og medulla- metastaser og myelomatose – lokale smerter

Isjias

Prolaps, L4 – 4.lumbale skivenivå, affiserer L5

roten

Mellomvirvelskivene

Benede påleiringer gir trange rotkanaler

Lumbal spinal stenose Smerter i korsrygg og ned i bena ved

gange, og når de står oppreist over tid, etterhvert også når de ligger/strekker ryggen

Tyngde og svakhetsfornemmelse prikkinger og nummenhet Avlaster ved å bøye seg fremover Ofteste begge sider

Billedutredning CT columna viser skjelettet best MR columna viser skiver og

nerverøtter

Behandling Konservativ behandling med

bevegelse, fysioterapi/trening og smertestillende

Mikrokirurgisk fjerning av kun prolaps eller hel mellomvirvelskive

Eller fjerne hel eller halv bakre bue av ryggvirvelen ved benede stenoser

Mellomvirvelskivene

Benede påleiringer gir trange rotkanaler

Tumor i skjelettet

Brudd av virvelcorpus med glidning bakover

Truende tverrsnittslesjon fra metastaser

Fare for avklemming av medulla Smerter, svakhet nedenfor, typisk i

bena samt blæreparese Ca prostata, mamma og lunge 15-20% Ca renis, lymfom og myelomatose 5-

10% Ca coli/recti, sarkomer og origo

incerta utgjør den store gruppen

Behandling Avlastende nevrokirurgi Strålebehandling Forebyggende cytostatika og

strålebehandling ved kjente skjelletmetastaser

Nevropati Affeksjon av nerverot eller

nervefiber: smerter eller sensoriske symptomer

Prolaps, tumor, inflammasjon ”Nerveskade” – diabetes –

postherpetisk - traume – amputasjon/fantomsmerter

Kjente varianter Diabetes – smerter, tap av følelse

gir ”nevropatisk gange”, fare for sår Trigeminusnevralgi – ansiktssmerte,

lynende kortvarige støt Postherpetisk neuralgi – etter

helvetesild

Nervus trigeminus

Herpes zoster

Behandlinger ”Nervesmertestillende”: Tegretol, Neurontin, Lyrica Acyclovir - Zovirax Mikrovaskulær dekompresjon

Hodepinevarianter1 Spenningshodepine2 Migrene3 Hortons/clusterhodepine4 ”Tømmermenn”5 Medikamentoverforbruk6 Hjernesvulst7 SAH8 Meningitt9 Nakkehodepine10 Temporalisartritt