Charlotte Holberg Sveinsen

ÅRSTIDENEPÅ HOVINSHOLM

KJØKKEN

MITT

GÅRDS-

1M

itt gå

rdskjø

kken –

Mit

t g

ård

skjø

kken

–2

© 2016 J.M. Stenersens Forlag AS

Bokdesign: Arild KristiansenFoto: Arild KristiansenRepro: Løvaas Lito ASPapir: Magno natural 140 g Boken er satt med: Chronicle & GothamTrykk og innbinding: Livonia Print

ISBN: 978-82-7201-605-9

J.M. Stenersens ForlagStortingsg. 120161 Oslo

www.jms.nopost@jms.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

3M

itt gå

rdskjø

kken –

Charlotte Holberg Sveinsen

ÅRSTIDENEPÅ HOVINSHOLM

KJØKKEN

MITT

GÅRDS-

Mit

t g

ård

skjø

kken

–4

INN

HO

LD

5M

itt gå

rdskjø

kken –

Forord 7Øya 11Skafferiet på Hovinsholm 15

Vår 17Påskeeggjakt 21Påskemiddag 28Vårfest 3717. mai 43Yogahelg 50

Sommer 60Midtsommerfest 60Barnas dag 72Teselskap 75Piknik 80

Høst 86 Høsttakkefest 86Sopptur 100Kjøkkenmiddag 106Høstfest 109Søndagsbrunsj 120

Vinter 125Jul 126Nyttårsaften 139Mannfolk på besøk 150Søndagsfrokost 158

Takk 164Register 166

INNHOLD

Mit

t g

ård

skjø

kken

–6

Det at jeg er vokst opp i Østfold og har foreldre fra Trøndelagskysten, har gjort at havet aldri har vært særlig langt unna, og jeg har alltid følt en sterk tilknytning til det. Det var for meg da underlig å skulle bosette meg i innlandet. Inn i landet, ikke ut mot havet. Jeg falt likevel umiddelbart for den vidstrakte, flotte naturen ved Mjøsa – og spesielt frodige, uendelig vakre Helgøya med det helt spesielle lyset. Mjøsa ble nesten som et hav, stor og mektig som den er. Den største utfordringen ved å flytte fra Oslo, hvor jeg da bodde, til Helgøya, var mangel på folk: På Hovinsholm kan det tidvis være flere rådyr enn mennesker. Jeg var derfor innstilt på at jeg skulle bli kjent med dem i nærmiljøet og oppfattet dem som blide, imøtekommende og gjestfrie. Jeg ble tatt godt imot til tross for at jeg var byjente og dessuten hadde litt mange rare ideer. Og for min egen del må jeg innrømme at det tok litt tid å venne seg til at der andre gjerne sier at noe er «helt fantastisk!», kan hedmarkingen finne på å si (med tilsvarende mening) at det er «brukbart». Det var på mange måter overveldende å flytte til Hovinsholm, et sted med lang og mektig historie – nesten uten sidestykke, stor eiendom, enorme hus og storslått natur. Da jeg skulle gifte meg med min Tolle på gårdstunet, kom jeg kjørende i en bitte liten bil med koffert på taket: Her kom jeg med min lille bagasje til store, ærverdige Hovinsholm.

Mat, kreativitet og gode opplevelser har alltid vært viktig for meg, men ble i stor grad forsterket da jeg flyttet til Helgøya. Å leve på en gård, tett på råvarene og mat-produksjon fra jord til bord, gjør noe med deg.

Det har bestandig vært viktig for meg å jobbe med og mot noe jeg tror på, noe som ligger mitt hjerte nært og gir mening. Jeg er et følelsesmenneske og har alltid vært preget av det sanselige. Jeg har et behov for å følge det i meg som kjennes rett. Veien blir da noen ganger både bratt, svingete og krum, men samtidig svært givende. Maten har blitt en lidenskap i så måte. Dens historie og de ulike sesongene og råvarene gir livet mening for meg. På den samme marken har det gått mennesker i tusenvis av år, i genera- sjon etter generasjon, og gjort det samme som oss. Dyrket og spist. Pustet og levd. Ledd og grått. Latt seg fascinere. For meg er det viktig å ta vare på øyeblikket og leve mens vi er her. Med årene har Mjøslandet vokst seg større og større i meg og tar nå opp mye plass i mitt hjerte. Jeg lar meg stadig fascinere av naturen og lyset her. Det inderlig vakre lyset! Det er lett å forstå hvorfor Peder Balke malte mange av sine motiver fra området.

7M

itt gå

rdskjø

kken –

Årstidene på HovinsholmFORORD

Mit

t g

ård

skjø

kken

–

Mat og råvarer har vært et tema helt fra jeg var liten. Gjennom hele oppveksten dreide mye seg om mat. Vi spiste fantastisk hjemmelaget mat med ordentlige råvarer. Hverdag var hverdag; fest var fest. I Trøndelag, hvor vi tilbragte mange somre, var måltidene preget av selvfanget fisk, gjerne fisket sent om kvelden, med tilberedning av fiskesuppe og «ferskfesk» langt utpå natten. Eller vi kokte sei rett fra havet i en stor gryte på brygga, og serverte den med flatbrød og rømme. Man trenger ikke mer. Jeg har dessuten en mor som på 70-tallet var svært opptatt av hvor «alt» i butikken var produsert, så da er det kanskje ikke så rart jeg selv også er opptatt av akkurat det. Man kan vel si at det kom inn med morsmelken.

Jeg kan fremdeles huske lukten i matbutikkene fra den gang: nykvernet kaffe, ferskvaredisk og frukt. Man kjøpte kaffebønner og kvernet dem selv, fruktdamen gikk rundt med smaksprøver fra den bugnende frukt- og grøntavdelingen og mannen med den hvite hatten skar opp kjøtt på bestilling. Det er slik det skal være, tenker jeg, for hva er vel mindre sjarmerende og givende enn å kjøpe kjøtt og grønnsaker pakket inn i plast? Mat er estetikk og opplevelse, ikke noe man bare dytter i seg for å overleve. Det er med en viss stolthet jeg nå selv lager kokebøker, jeg som satt benket foran tv-skjermen og fulgte hele Norges matdronning Ingrid Espelid på Fjernsynskjøkkenet og hadde kokebøker liggende på nattbordet fra jeg var fire-fem år. Jeg er på ingen måte utlært, men jeg kjenner på en entusiasme over å bruke lett tilgjengelige råvarer, eksperimentere og gjøre dem om til noe som er godt å spise, og slik håper jeg å kunne inspirere andre. Jeg er fan av å bruke det som er tilgjengelig, så bytt gjerne ut noen av ingrediensene med andre dersom du har noe annet liggende. Jeg er ikke så opptatt av hva som er «lov» og ikke. Mat skal være godt og morsomt å lage, ikke så sært og jålete at du nesten ikke forstår hva du spiser. Inviter folk du er glad i, og spis sammen – det er slikt som gir livet godt påfyll.

Jeg håper du liker boken, og at oppskriftene kan motivere deg.

FO

RO

RD

8

9M

itt gå

rdskjø

kken –

Mit

t g

ård

skjø

kken

–10

11M

itt gå

rdskjø

kken –

Funn av organisk materiale forteller at det har vært bosetting på Helgøya fra 5-6000 år f.Kr. Vannveiene var sentrale kommunikasjonsårer, og øya har hatt en viktig posisjon i både førhistorisk og historisk tid. Navnet Helgøya, den hellige øya, tilsier at man har tilbedt sine guder her, og hovet har ligget i den fruktbare enga, vin, derav navnet Hovin. Først på 1600-tallet kom -holm til. Store gravhauger fra førkristen tid som er med på å prege kulturlandskapet, er de eldste synlige markeringene av maktsentre i det gamle samfunnet. Haugene sto som «veivisere», og kunne sees på langt hold. De er bygget som hellige steder, en funksjon de mistet ved innførin-gen av kristendommen. På Hovinsholmen finner vi en av de tre kongshaugene på Hedmarken. Haugene har alle en diameter på over 40 meter, og er mellom fem og ti m høye. Disse ruvende fornminnene har hatt som hovedoppgave å markere hvor kongen «satt», og hvor selve senteret for makt, rikdom og gudstro lå i det førhistoriske stamme- og smårikesamfunnet. Kongshaugen på Hovinsholmen er bygget en gang mellom år 200 og år 1000 e.Kr. Det er to myter som har festet seg om kongshaugen på Hovinsholmen, begge knyttet til Halfdan Svarte. Den ene går ut på at denne haugen skulle gjemme den falne Guttorm, sønn av Gudbrand Hesje, som hjalp Eystein med å få tilbake området fra Halfdan. Den andre myten går ut på at en fjerdedel av Halfdans legeme skulle ligge her. På Hovinsholmen er det også rester etter et annet fornminne. Dette kan ha vært selve hovet, men mer sannsynlig er det at hovet sto der hvor kirken ble bygget etter kristningen av Norge på 1000-tallet, midt på det nåværende gårdstunet. Antakelig har det som i dag fremstår som en firkantet plass med grøft rundt, vært en tingplass eller et forsvarsverk. I løytnant Jacob Hoels dager ble det funnet mange fornminner på gården. Disse befinner seg nå alle i Universitetets Oldsaksamling i Oslo.

Ved kristendommens innføring ble hovet revet og en kirke satt opp. Kirken ble revet i 1612 for å skaffe materialer til påbygg av kirken på Baldishol på Nes. I borgerkrigstiden på 11- og 1200-tallet var Hofvin hovedsetet for baglerne som var i strid med birkebeinerne om makten i Norge. I 1202 ble bagler-kongen Inge Magnussøn drept av sine egne her på Hofvin. Han hadde da gitt Hofvin til bispestolen i Hamar. Men kong Håkon IV Håkonsson krevde kongsgodset tilbake. Biskop Paul reiste i den anledning helt til Roma hvor han fikk medhold av paven. I 1237 løste saken seg ved at bispestolen fikk annet gods av kongen i bytte mot Hofvin.

Hovinsholm og HelgøyaØYA

Mit

t g

ård

skjø

kken

–Ø

YA

12

I tiden etter Svartedauden var Hofvin del av et stort gods, eid først av norske adelsmenn, deretter av danske. Jens Bjelke var da kansler i Norge og en av landets største jordeiere. Han fikk Hofvin gjennom sin kone Sofia Brochenhuus, og byttet på 1640-tallet til seg resten av Helgøya også. Det var i denne prosessen at Hofvin fikk navnet Hofvinsholm. Godset ble oppløst og solgt til leilendingene og andre bønder i 1723. Det var yngste sønn på Hoel gård, Jens Halvorsøn, som kjøpte Hofvinsholm. I år 1800 kjøpte løytnant Jacob Hoel (1775–1847) gården av sin fars tremenning. Jacob var også yngste sønn på Hoel. Noe av det første han gjorde, var å anlegge en stor hage på sør- og østsiden av hovedbygningen. I 1824 fikk han kongelig bevilling til å anlegge et familiegravsted. Han var selv den første som ble gravlagt her. De fleste av eierne og deres barn som er født på gården, har siden blitt gravlagt på familiegravstedet. Jacob satt på Stortinget i 1818, 1821–22 og 1833. Han var bror av Halvor på Hoel, og de to brødrene kjempet begge for bøndenes sak i og utenfor Stortinget i de vanskelige tidene etter 1814. Løytnant Jacob Hoel dyrket opp mye jord og gjorde Hovinsholm til et mønsterbruk. Han var den første på Hedmarken som dyrket poteter i stort. Den eldste bygningsrest på Hovinsholm er middelalderkjelleren under vestre del av nord-fløyen på hovedhuset. Den eldste bygningen på tunet er stabburet som ble oppført i 1812. Dette ble, på Christian Frederiks befaling, brukt som våpendeponi fra høsten 1813 til mars 1815. Det store steinfjøset er et av de første i sitt slag og ble oppført i 1818. Gårdstunet, som lå nordøst for det nåværende, brant første gang i 1524 da Hofvin, samtidig med mange andre gårder i området, ble herjet og påtent av kommandanten på Akershus festning, den danske adelsmannen Hans Muhle. Den neste brannen skjedde i 1686. Oberst Brochenhuus som eide gården den gang, flyttet da hele tunet ned dit hvor det nå står og hvor kirken hadde ligget.

I 1930-årene var det tre forskjellige branner på gården, noe som gjorde at både låven, fjøset og den fredede hovedbygningen fra 1686 brant ned. Den nåværende hovedbygningen er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. Eiere fra 1937 var Jacob Hoel (1899–1997) og Sisken Skjelderup (1906–1995). Under annen verdenskrig åpnet Sisken og Jacob hjemmet sitt for mennesker på flukt. Om kvelden den 9. april huset de 70 mennesker, av dem 30 barn. Da norske prester ble forvist til Helgøya i 1944, bodde flere biskoper på Hovinsholm, og her holdt de også alle sine møter. I 1961 tok Kitty Hoel (1936–) som første kvinne over gården. Hun drev den i 46 år, godt hjulpet av sin mann Jens Petter Slotnæs (1939–). I 2007 overdro Kitty gården til sin eldste sønn Tolle Hoel Slotnæs (1970–), som eier og driver Hovinsholm i dag. Han er gift med Charlotte Holberg Sveinsen (1977–), som driver Skafferiet på Hovinsholm. Hovinsholm har vært eid og drevet av samme familie siden 1723. Gården er på 1200 mål dyrket mark og er i dag et moderne industrijordbruk med produksjon av kalkun, korn og poteter.

ANE HOEL

ØY

A13

Mitt g

ård

skjøkken

–

14M

itt

gå

rdsk

jøkk

en –

15M

itt gå

rdskjø

kken –

I 2008 startet jeg Skafferiet, en sesongåpen hagekafé og butikk i en tidligere arbeiderbolig på gården. Utgangspunktet var å

bruke gårdens råvarer til å lage rause lunsjretter og kaker, servert i eplehagen, med utsikt mot

Mjøsa, jorder, andedam og hestebeite. Jeg ønsket å sette det gode livet på landet i sentrum og gi gjester en landlig totalopplevelse. Noen år har gått, og vi har servert tusenvis av gjester hver

sesong. Vi legger nå mer vekt på råvarer og mat enn noensinne, men er likevel i konstant

utvikling, og jeg gleder meg til å ta fatt på veien videre.

SKAFFERIET PÅ HOVINSHOLM

VÅ

R16

Mit

t g

ård

skjø

kken

–

Våren gjør noe med meg, som med de fleste andre. Etter det som føles som en evighet av vinter, er det som om naturen nå viser magi hver eneste nye dag. Hvert år har dette den samme, fantastiske effekten på både omgivel-ser og folk. Jeg fryder meg over endringene i farge, lys, energi og temperatur. Bare det å ta på seg småsko for første gang gjør at det sitrer litt ekstra. Allikevel kjenner jeg også at våren gjør noe annet med meg. Siden jeg flyttet til Helgøya og ble sammen med en gårdbruker som jobber (minst) tre årsverk per år, har jeg bare måttet innse at våren nå ikke lenger bare innebærer fuglesang og utepils på Karl Johan. Våronn, hagestell, såing, prikling, planting og kjøkken-hageforberedelser hører med. I tillegg åpner Skafferiet for sesongen, så en hektisk sommer må forberedes. Og alt man vil er å løpe ut i det fine været og nyte! Men det er bare å brette opp ermene og sette i gang. Uten vårforberedelser blir det lite å høste inn til høsten. Alt henger sammen. Akkurat det er egentlig det jeg liker aller best ved å bo på gård. Nærmere naturens kretsløp og råvarene kommer man ikke.

VÅR 17M

itt gå

rdskjø

kken –

på Hovinsholm og Helgøya

Mit

t g

ård

skjø

kken

–18

19M

itt gå

rdskjø

kken –

Mit

t g

ård

skjø

kken

–20