c1. håndbok-måling av sagtømmer · web viewfigur c1.3 kode for ”ingen bark” skal benyttes...

C1. Håndbok måling av

sagtømmerGodkjent av styret i Norsk Virkesmåling 29.02.2012

Erstatter tilsvarende dokument fastsatt av Funt 12.03.1998

A Målereglement for skogsvirke,Generelle bestemmelser

B1 Målereglement forskogsvirke, Sagtømmer

B2 Målereglement forskogsvirke, Massevirke

Toleransetabell ØST OG NORD

Toleransetabell SØR OG VEST

C1 Håndbok måling avsagtømmer

D Målereglement for skogsvirke, Definisjoner.E Volumtabeller i basis virkessystemF Retningslinjer for kontroll av tømmermåling

INNHOLDSFORTEGNELSE

Målereglement for sagtømmer av bartre1. Målebestemmelser 1.1 Mottakskontroll 1.2 Målemetoder 1.3 Stokkmåling 1.3.1 Vilkår for stokkmåling 1.4 FMB-måling 1.4.1 Vilkår for FMB-måling 1.4.2 Kvalitetsklasser og registrering2. Krav til virke 2.1 Generelt 2.2 Kvalitetsklasser3. dimensjonerToleransetabell Øst og nordToleransetabell sør og vest

http://www.m3n.no/ny/Handbok-sagtommer.asp#bk12











Tekst hentet fra målereglementet:

Målereglement for skogsvirke, Sagtømmer, Generelle bestemmelser, DefinisjonerReglementenes bestemmelser finnes i denne typen rammer med skyggelegging. Det er angitt i øverste linje hvor teksten er hentet fra.

Lokale avtaler.

Basisreglement for måling av hovedsortimenter er bygd opp som vist på forsiden av denne håndboka. Håndbøkene for måling av sagtømmer og massevirke bygger på bestemmelsene i målereglementene, og disse er vedtatt av styret i Norsk Virkesmåling 04.09.2012 . Disse erstatter tilsvarende dokumenter fastsatt av FUNT 12.03.1998

Partene kan avtale lokale bestemmelser. Tvil om tolking av lokale avtaler må avklares med avtalepartene i hvert enkelt tilfelle.Målereglement for skogsvirke, Sagtømmer

Målereglement for SAGTØMMER AV BARTRE.

Sagtømmer er rundvirke som skal anvendes til råstoff for produksjon av trelast.

1. målebestemmelser.

1.1. Mottakskontroll.

Mottakskontroll utføres etter regler fastsatt i Målereglement for skogsvirke, generelle bestemmelser, pkt. 1.4.

Dokumentasjon – leverandørmerking.

Det er måleforeningen som fastsetter krav til dokumentasjon og leverandørmerking for tømmer som framstilles for måling. Partene kan inngå avtale om mottakskontroll, og den enkelte måleforening gir instruks til målerne om dette.

Måleteknisk forsvarlig.

Virkespartiet besiktiges før måling, og måleren skal vurdere om virket er framstilt slik at det kan besiktiges måleteknisk forsvarlig. Ved lassmåling innebærer dette at måleobjektet (lasset/laget) skal framstå som oversiktlig og relativt ensartet, slik at det måleren ser er representativt for hele måleobjektet. Ved all måling må virkespartiet være tilstrekkelig reint for snø, søle etc, slik at kriteriene for kvalitetsbedømmelsen kan vurderes.

Kvisting.

Det er et generelt krav om at virket skal være godt kvistet. «Godt kvistet» vurderes i henhold til målereglementets definisjoner på følgende måte:

Målereglement for skogsvirke, DefinisjonerGodt kvistet. Et virkesparti anses å være godt kvistet når samtlige greiner med diameter over 1 cm er fjernet. Det kreves at 2/3 av stokkene er kvistet slik at ingen kviststump er lenger enn 1,5 cm. Det tillates avbrutte, påhengende enkeltgreiner på inntil 5 % av stokkene forutsatt at dette ikke gjør stokkene uegnet i den videre produksjon.

Selv om tømmerpartiet vurderes som godt kvistet, kan måler vrake stokker som på grunn av kvistingen vurderes som uegnet i den videre produksjon.

Alle greiner med diameter over 1 cm skal i utgangspunktet være fjernet. Med dette menes at greinene skal være kuttet av slik at kviststumpene er kortere enn 1,5 cm. Det tas ikke hensyn til greiner med diameter under 1 cm med mindre de medfører at målingen ikke kan gjennomføres måleteknisk forsvarlig.

Det tillates at inntil 1/3 av stokketallet har kviststumper som overstiger 1,5 cm, og at inntil 5 % av stokketallet har avbrutte, påhengende enkeltgreiner. Det antas at kvistingen gjennomgående er god nok når disse kravene er tilfredsstilt. Men hvis kvistingen i partiet er dårligere enn dette, skal partiet avvises for måling, og partene varsles etter nærmere avtalte rutiner.

Selv om partiet er akseptert av måler som generelt godt kvistet, kan enkeltstokker være så dårlig kvistet at de er uegnet i produksjonen. Forskjellige bedrifter kan ha ulike grenser i denne sammenheng. Tømmerhåndtering, særlig ved kjerrattransport, og barking i enstokks barkemaskiner blir ofte vanskelig ved dårlig kvisting, og belastningen på utstyret blir unødig stor.

Enkeltstokker anses å være for dårlig kvistet, og dermed uegnet i produksjonen, når de har en eller flere kvister med lengde over 5 cm og diameter over 3 cm. (jfr definisjon under)

Ved kontrollmåling skal målers vurdering av den generell kvisting godtas med unntak av de tilfeller der denne vurderingen åpenbart er feil. Enkeltstokker vrakes når kontrollmåler finner en stokk uegnet for videre produksjon.

Definisjon.

Kvistens lengde og diametere måles slik (gjelder kvister med diameter større enn 1 cm):

Figur C1.1 Måling av kvist. L = kviststumpens lengde, som er den vinkelrette avstand fra stokkens overflate under bark til kviststumpens ytterste faste del.

D = kvistdiameter under bark, som måles vinkelrett på kvistens lengderetning, og på tvers av stokkens lengderetning.

Figur C1.2 Måling av kvist. Utsvelling ved kvistrota betraktes som stokkens overflate.

Kviststumpens lengde måles som den vinkelrette avstand fra stokkens overflate under bark til kviststumpens ytterste faste del. Utsvelling ved kvistrota betraktes som stokkens overflate. Avbrutt påhengende grein/kvist regnes ikke med i kviststumpens lengde.

Kviststumpens diameter måles vinkelrett på kvistens lengderetning, og på tvers av stokkens lengderetning. Kvister som bare delvis er fjernet, og som har en diameter større enn 3 cm målt 5cm over stokkens overflate, anses for å være uegnet i produksjonen og skal vrakes.

Ferskhet – vedborende insekter.

Virkeskontrakten eller de generelle leveringsbestemmelsene inneholder vanligvis krav til ferskhet. Det er ofte vanskelig å vurdere hvor lang tid det har gått fra hogst til levering, og om kravene i denne sammenheng er tilfredsstilt. Tømmerets utseende endres etter hogst, men svært forskjellig på ulike årstider, og under ulike lagringsforhold.

Vedborende insekter er insekter som borer seg inn i trevirket, og godtas ikke i sagtømmer. Slike skader kan ikke godtas som toleransefeil, og kan ikke kortes bort. Det er tilstrekkelig med ett eneste borehull for å avvise virket.

Insekter som lever mellom barken og veden er ikke vedborende, men fører ofte til at virket angripes av blåvedsopp. Dersom man ser slike angrep, må det vurderes om virket holder kravet til ferskhet.

Partier som er avvist på grunn av vedborende insekter, skal meldes partene i henhold til måleforeningens prosedyrer. Partene kan avtale særskilte bestemmelser for innmåling av slike partier.

Plast, brannskade etc.

Lasset/partiet skal før innmåling vurderes med hensyn til innhold av sot, brannskadd virke, plast, stein eller metall. Lass/partier med slikt innhold skal avvises for måling, eller behandles etter fastlagte prosedyrer der slike avtaler er inngått. Det er tilstrekkelig at f.eks. sot finnes på en enkelt stokk, og at eventuell brannskade bare synes i barken.

Sand, grus e.l. som sitter løst utenpå stokkoverflaten, betraktes ikke som avvisningsgrunn unntatt i ekstreme tilfeller. I noen tilfeller kan det være umulig å besiktige tømmeret måleteknisk forsvarlig på grunn av søle og sand, og det må avvises inntil forholdet er rettet opp.

Tømmer vraket som sagtømmer.

Hvis andelen av sortimentene utlegg og vrak bedømmes til å være over 10 %, skal virket avvises og partene varsles etter nærmere avtalte rutiner. Det er viktig å merke seg at man i denne sammenheng skal vurdere summen av utlegg og vrak.

Dersom et tømmerparti viser seg å ha mer enn 10 % utlegg og vrak etter at innmålingen er påbegynt, skal den enkelte stokk registreres med aktuelt sortiment. Når sot og brannskadd virke oppdages under måling skal målingen avbrytes, hele partiet sorteres ut og partene vasles. Ved måling på automatanlegg skal resten av partiet skilles ut i egen lomme så snart sot og brannskadd virke oppdages.

Målereglement for skogsvirke, Sagtømmer1.2. Målemetoder.

Sagtømmer av bartre kan måles ved stokkmåling eller ved FMB-måling. Stikkprøvemåling kan benyttes etter avtale mellom partene og målefaglig godkjenning av måleforeningen.

1.3. Stokkmåling.

1.3.1. Vilkår for stokkmåling.

Ved stokkmåling beregnes volumet på grunnlag av den enkelte stokks lengde, og diameter under bark.

Sagtømmer kan måles ved stokkmåling, FMB-måling eller stikkprøvemåling. Det er partene som avtaler bestemmelser om hvilke målemetoder som skal brukes. Likevel er det måleren som på målefaglig grunnlag avgjør om målemetodene kan benyttes i de enkelte tilfellene.

Stikkprøvemåling kan avtales som flere ulike kombinasjoner av målemetoder eller deler av målemetoder, jfr generelle bestemmelser punkt 2.4. Måleforeningene skal vurdere om ulike stikkprøveopplegg er målefaglig forsvarlige i forhold til de krav som stilles til målenøyaktighet etc, og godkjenne dem for bruk.

Stokkmåling.

Stokkmåling omfattes av klavemåling og automatmåling. Ved klavemåling benyttes ordinær klave for å registrere diameter. Lengden kan måles mekanisk med lengdemål (målebånd, målestang e.l.), eller med optisk-elektronisk utstyr. Både diameter og lengde blir registrert av måler på stikkblad, håndterminal, PC e.l.

Ved automatmåling blir både diameter og lengde automatisk målt og registrert av optisk-elektronisk utstyr.

Volumberegning.

Volumet av den enkelte stokk beregnes i henhold til de generelle bestemmelsenes punkt 3.1. For toppmålt sagtømmer beregnes volumet ved bruk av følgende formel:

V = 3,14 * (Dt + 0,5 + (L/20))2 * L * 1/400

V = volum i dm3

Dt = toppdiameteren i cm

L = lengden i dm

Ved volumberegningen nyttes toppdiameterens klassemidt under bark, f.eks. 20,5 cm for alle stokker med toppdiameter mellom 20,0 og 20,9 cm (diameterklasse 20). Lengden benyttes i de klasser som registreres, og eventuelt opp- og nedslag gjøres ved målingen. F.eks. benyttes 5,20 m som lengde ved beregningen når det er avtalt at stokker mellom 5,05 og 5,34 skal registreres som 52 dm.

Lengdemåling.

Målereglement for skogsvirke, SagtømmerLengden er den korteste avstand mellom stokkens rotende og toppende uten at det tas hensyn til ordinært felleskår.

Lengden registreres i 1 dm, 3 dm, 5 dm eller faste lengder i henhold til kontrakt. 1 dm og faste lengder registreres alltid med nedslag til nærmeste hele lengdeenhet. 3 dm eller 5 dm lengder avrundes til nærmeste lengdeenhet.

Måleren skal ta hensyn til eventuell tendensiøs kapping ved lengdemålingen. Lengden på den enkelte stokk registreres med opp- og nedslag slik at volumveid lengde for partiet blir korrekt. Spørsmålet om tendensiøs kapping faller i praksis bort når lengden måles i 1-dm lengder.

Diametermåling.

Målereglement for skogsvirke, SagtømmerDiameter skal registreres på midlere kant i rett vinkel på stokkens lengderetning, 10 cm innenfor stokkens toppende. Ved ujevnhet på målestedet registreres diameteren lenger inn på stokken der denne anses for normal. Ved optisk-elektronisk måling registreres diameter ved en eller flere måleretninger.

Diameter på midlere kant beregnes som gjennomsnittet av største og minste diameter på målestedet. Ved praktisk klavemåling stilles det ikke krav om at største og minste diameter måles for å beregne midlere kant, men måler må gjøre dette fra tid til annen som støtte for skjønnet. Kryssvis klaving skal likevel gjøres på ovale stokker der forholdet mellom største og minste diameter overstiger 1,10.

Ved ordinær klavemåling vil en helning på klaven i 45 graders vinkel for et større antall stokker i gjennomsnitt gi midlere kant. Diametermålingen kan som hovedregel gjennomføres slik, men måleren har ansvar for å kontrollere om spesielle forhold gjør annen klaveretning eller kryssvis klaving nødvendig.

Optisk-elektronisk måleutstyr kan registrere diameteren ved en eller flere måleretninger. Det er måleforeningens ansvar å sørge for at diametermålingen i gjennomsnitt blir korrekt, uavhengig av om en eller flere måleretninger benyttes. Dersom måleutstyret ikke gir tilfredsstillende korrekt måling, plikter måleforeningen å nedlegge forbud mot bruk av måleutstyret.

Diameteren skal normalt måles 10 cm innenfor toppenden. Ved ujevnheter på dette målestedet registreres diameteren lenger inn på stokken der den anses normal. Dersom diameteren er mindre lenger inn på stokken enn den er 10 cm fra toppenden, skal den registreres der den er minst.

Trekk for bark.

Ved klavemåling trekkes skjønnsmessig for eventuell bark, og man får vanligvis et godt inntrykk av barktykkelsen ved å se på stokkenden. Barktykkelsen kan variere med lagringsforholdene; tørke fører til at bark og bast krymper, og vanning fører til at bark og bast sveller.

Barktykkelsen bør rutinemessig kontrolleres med barkmåler, øks, barksag eller lignende. Måleren må også være oppmerksom på at løse barkflak kan forstyrre diametermålingen.

Ved optisk-elektronisk registrering benyttes barkfunksjoner godkjent av FUNT. Barktykkelsen registreres med koder i 4 ulike klasser.

Kode Gran Furu

0 - Normal bark Overgangsbark1 - Ingen bark Ingen bark2 - Tynn bark Glansbark3 - Tykk bark Skorpebark

For gran vurderes barktykkelsen i toppenden, og skjønnsmessig som tynn, normal eller tykk.

For furu vurderes barktykkelsen i toppenden, og etter følgende:

a) Glansbark.

Fargen kan variere fra grønn, gulbrun til rødbrun, men aldri mørk brun som skorpebark. Overflaten er alltid glatt, ofte med løse, tynne flak av bark (barkflass).

b) Overgangsbark.

Barken har en relativt jevn overflate, og er mørk brun og til dels korket. Klassen benyttes når barken verken er typisk glansbark eller skorpebark.

c) Skorpebark.

Barken er mørk brun, og har en oppsprukket og korket overflate.

Koden 1 – ingen bark – skal brukes når barken er slitt av på målestedet 10 cm fra stokkens toppende. Koden skal også brukes når barken er avslitt på stokkens overside over et område som er så stort at diameteren måles på bar ved (se figur C1.3).

Figur C1.3 Kode for ”ingen bark” skal benyttes når barken på oversiden av stokken er avslitt i så stor grad at måling skjer på bar ved. Dette kan kontrolleres ved f.eks. å bruke armen på en klave.

Når koden for ingen bark brukes konsekvent, vil stokker med avslitt bark bare på oversiden bli registrert med en diameter som er for stor. Stokker med avslitt bark bare på undersiden vil derimot bli trukket for dobbel bark, og får dermed en diameter som er tilsvarende for liten. Summen av disse to forholdene gir i gjennomsnitt en diametermåling som er korrekt.

Kvalitetsvurdering.

Målereglement for skogsvirke, SagtømmerPå alle stokker skal minst 70 % av stokkens overflate besiktiges ved stokkmåling. Den del av stokken som ikke kan ses forutsettes å ha samme kvalitet som de tilliggende flater. Ved kjerratmåling skal speilanordninger eller kamera benyttes.

Det er en målsetting å oppnå et måleresultat som sammenliknet med metodekontrollen gir et volum- og verdiavvik på null.

Av praktiske grunner stilles det ikke krav om at hver enkelt stokk skal snus for kvalitetsbedømmelse. Minst 70 % av stokkens overflate skal kunne besiktiges både ved automatmåling og ved klavemåling. Begge endeflatene skal kunne besiktiges.

Den del av stokken som ikke kan ses forutsettes å ha samme kvalitet som tilliggende flater. Dette fører til at eventuelle feil som er skjult på undersiden av stokken ikke kommer med i kvalitetsvurderingen, slik at den kvalitet måleren angir kan avvike fra metodekontrollen der stokken skal snus. For å kompensere dette, må grensestokker klassifiseres slik at fordelingen i de ulike sortimenter stemmer med metodekontrollen.

Ved kjerratmåling kan en ta i bruk speilanordninger eller kameraer for å tilfredsstille kravene til besiktigelse. Det er viktig at speil eller kameraer plasseres riktig for å oppnå en best mulig besiktigelse.

Fig C1.4 Figuren viser en stokk som har en ujevn fordeling av kvist. Det er sannsynlig at det er mye kvist på den del av stokken som måleren ikke ser.

Målereglement for skogsvirke, SagtømmerFør en stokk måles inn som spesial skal stokken besiktiges nærmere, eventuelt ved å stoppe kjerraten.

Spesial er et verdifullt sortiment, og det kreves at slike stokker besiktiges nærmere. Ved måling på automatanlegg skal spesialstokker besiktiges nærmere ved å stoppe kjerraten. Måleforeningen kan etter nærmere vurdering av måleforholdene og måleresultatene og i forståelse med partene bestemme at stopp ikke er nødvendig.

Ved måling på tomt snus spesialstokker med mindre forholdene gjør dette umulig. Ved måling i distrikt måles stokker inn som spesial bare når forholdene er lagt til rette slik at stokkene kan snus.

FMB-måling.

Målereglement for skogsvirke, Sagtømmer1.4. FMB-måling.

1.4.1. Vilkår for FMB-måling.

Hvis mer enn 10 % av måleobjektets volum bedømmes som utlegg og vrak til sammen, skal innmåling etter FMB-metoden ikke foretas uten at en med sikkerhet kan angi dette volumet tilfredsstillende.

Andel utlegg og vrak.

FMB-måling forutsetter at den synlige delen av måleobjektet er representativ for hele måleobjektet. Derfor stilles det krav til kvalitetssammensetningen slik at utlegg og vrak ikke skal utgjøre en for stor andel av volumet.

FMB-måling kan ikke benyttes dersom mer enn 10 % av måleobjektets volum bedømmes som utlegg og vrak til sammen. Det er måleren som avgjør om et parti tilfredsstiller disse kravene, eller må avvises for FMB-måling.

I spesielle tilfeller kan FMB-måling benyttes selv om andelen utlegg og vrak overstiger grensene på 10 % Det er et ufravikelig krav at andelen utlegg og vrak i slike tilfeller skal kunne fastslås med tilstrekkelig sikkerhet. Et typisk eksempel er når et lass inneholder en eller flere stokker som overstiger kravene til største diameter, og disse er målbare både med hensyn til lengde og diameter. Det er en forutsetning av partiet for øvrig framstår som normalt, og er godt opparbeidet.

Utleggstokker må holde avtalte dimensjonskrav, og kvalitetskravene til prima massevirke. Stokker som ikke holder disse kravene, skal vrakes.

Kvalitetsvurdering.

Målereglement for skogsvirke, Sagtømmer1.4.2. Kvalitetsklasser og registrering.

Den prosentiske fordeling av kvalitetsklassene angis. Den synlige del av måleobjektet gjøres relativt gjeldende for hele enheten.

Det er en målsetting å oppnå et måleresultat som sammenliknet med metodekontrollen gir et volum- og verdiavvik på null.

Måleren vurderer som regel andelen vrak og utlegg først. Og på tilsvarende måte andelen sekunda. Den gjenværende del utgjør prosentandelen prima.

Måleren ser bare yttersidene og endeflatene av et FMB-målt parti, og dermed bare en begrenset del av enkeltstokkene. FMB-måling forutsetter at det måleren ser er representativt for hele måleobjektet, og at målingen kan gjennomføres på en akseptabel måte på dette grunnlaget. Hvis måleobjektet er lagt opp slik at den synlige del ikke er representativ for hele objektet, skal FMB-måling ikke benyttes.

Det er spesielt viktig å vurdere om opplasting har foregått på en tendensiøs måte slik at måleren får et uriktig inntrykk av tømmeret. I slike tilfeller skal FMB-måling ikke benyttes.

Lass som avviker mye fra det gjennomsnitt som måleren er vant med å vurdere bør legges ut for stokkmåling. Dette gjelder alle faktorer, både opparbeiding, lessing, snø og is, kvalitetssammensetning osv. Lass med uvanlig liten eller stor andel sekunda bør også stokkmåles.

Måleren er ansvarlig for denne vurderingen, og avgjør om FMB-måling kan gjennomføres.

Vedborende insekter.

Målereglement for skogsvirke, SagtømmerLass/parti med skade av vedborende insekter avvises for FMB-måling med mindre selger og kjøper er enige om at leveransen skal måles inn etter særskilt avtale.

Se beskrivelsen av vedborende insekter på side 6.

Telling av stokker – beregninger.

Målereglement for skogsvirke, SagtømmerAntall stokker i måleobjektet telles. Middelstokkens volum beregnes ved å dividere måleobjektets fastvolum med antall stokker. Måleobjektets volumveide middellengde etter eventuelle avdrag benyttes for å beregne middelstokkens toppdiameter. Middelstokken benyttes ved verdiberegning av prima og sekunda. Prisoppslaget for middelstokken foretas ved interpolering i mm for diameter og cm for lengden i gjeldende prisforholdstabell med eventuell korreksjon.

For å kunne foreta verdiberegning av FMB-målt virke, må en kjenne det totale antall stokker .

NB! Måleren er ansvarlig for telling og registrering av antallet stokker.

Verdiberegningen foregår i datasystemet, og bygger på registrerte data fra FMB-målingen. Det er derfor viktig at alle delmål tas så korrekt som mulig, det er f.eks. målt lengde som benyttes ved beregning av gjennomsnittsstokkens dimensjoner.

Målereglement for skogsvirke, Sagtømmer2. Krav til virke.

2.1. Generelt.

Sagtømmer av bartre inndeles i følgende treslag:

gran: vanlig gran (Picea abies) og etter avtale andre granarter.

furu: vanlig furu (Pinus silvestris) og etter avtale andre furuarter.

Sagtømmer av bartre leveres for måling enten treslagsrent eller treslagsblandet i henhold til kontrakt. Den enkelte stokk skal være egnet for skur, og skal bedømmes slik den er framstilt for måling. Virket skal være godt kvistet, og skal holde avtalte krav til ferskhet.

Sagtømmer skilles på treslagene vanlig gran og vanlig furu. Andre gran- og furuarter kan bare innmåles når dette er avtalt i kontrakt. Reglene for innmåling av andre bartrearter skal også avtales i kontrakt mellom kjøper og selger.

Partene kan avtale om en leveranse skal være treslagsren.

Den enkelte stokk skal være egnet for skur. Med dette forstås at stokken skal kunne barkes og skjæres uten nevneverdige problemer. En stokk skal vrakes når den etter målerens skjønn ikke er egnet til produksjon av trelast, selv om det ikke er konkrete bestemmelser i reglementet som gir grunnlag for vraking.

Dårlig kvisting kan være årsak til vraking av enkeltstokker selv om partiet som helhet er godt kvistet, jfr bestemmelsene om kvisting på side 4.

At alle stokker skal bedømmes slik de er framstilt for måling, innebærer at stokkene skal bedømmes i sin helhet slik de er. Stokker som ikke holder kravene til sagtømmer, vurderes i henhold til bestemmelsene om avdrag.

Målereglement for skogsvirke, Sagtømmer2.2. Kvalitetsklasser.

Ved stokkmåling bedømmes sagtømmer i kvalitetsklasser etter kriteriene i aktuell toleransetabell. Ved FMB-måling jfr. pkt 1.4.1.

Stokkene skal minst holde kravene slik de framgår av toleransetabellen.

Målereglement for skogsvirke, Sagtømmer3. Dimensjoner.

Dersom andre dimensjonskrav ikke er avtalt mellom partene, gjelder følgende:

Dimensjonstabell.1. SPESIAL 2. PRIMA 3. SEKUNDA

Minste toppdiameter 22 cm 12 cm 12 cm

under barkStørste diameter under bark hvor som helst på stokken

60 cm 60 cm 60 cm

Minste lengde 34 dm 34 dm 34 dmStørste lengde 58 dm 58 dm 58 dm

Kravene til dimensjoner gjelder hvis partene ikke har avtalt andre krav til diameter og lengde. Stokken skal holde dimensjonskravene også etter eventuelle avdrag.

Diameter måles på bar (bastfri) ved 10 cm fra stokkens toppende. Er diameteren mindre noe sted lenger inne på stokken, måles den der den er minst. Dette gjelder for all diametermåling for toppmålt sagtømmer. Sted for diametermåling flyttes ikke selv om det gjøres avdrag på lengden på grunn av feil i toppenden.

Minste tillatte diameter skal måles på midlere kant, altså som et gjennomsnitt av største og minste diameter på målestedet (kryssvis måling).

Største tillatte diameter gjelder hvor som helst på stokken, og der diameteren er størst (ikke midlere kant). Normalt er problemet størst på rotstokker der rotbein ikke er kappet godt nok av, og store diametere kan skape problemer i barkemaskiner. Det kan ikke kortes for dimensjoner.

Stokker som måles inn som utlegg, skal holde kvalitetskravene til prima massevirke, og avtalte dimensjonskrav. Volumet for utleggsstokker beregnes på samme måte som for sagtømmer på grunnlag av stokkens lengde og toppdiameter.

Figur C1.5 Største tillatte diameter måles der den er størst, og ikke på midlere kant.

Målereglement for skogsvirke, Sagtømmer

TOLERANSETABELL ØST OG NORDfor sagtømmer av bartre fordelt på

kvalitetsklasserTillatt mengde av synlig feil.

Generelt På den enkelte stokk tillates kun en type feil i maksimal utstrekning. Forekommer flere feil skal disse være forholdsvis mindre. En enkelt type feil som i følge toleransetabellen skulle føre til nedslag i lavere klasse, kan likevel tolereres dersom kvaliteten i stokken for øvrig ligger tydelig over klassens nedre grense.

Toleransefeil Feil som sitter nærmere en av stokkens ender enn 15 cm, og ytefeil som er mindre enn 0,5 cm betraktes som toleransefeil.

Toleransefeil godtas bare i en av stokkens ender.Avdrag Avdrag kan skje som:

· Lengdeavdrag (korting) med inntil 4 lengdeenheter à 3 dm. Etter lengdeavdrag skal stokken tilfredsstille lengde- og kvalitetskravene til sagtømmer.

· Diameteravdrag med inntil 3 diameterenheter à 1 cm. Etter diameteravdrag skal stokken tilfredsstille diameter– og kvalitetskravene til sagtømmer.

Lengde- og diameteravdrag i kombinasjon kan foretas på den enkelte stokk med i alt inntil 4 enheter.

Det kan ikke gjøres avdrag for å heve en stokk til en bedre kvalitetsklasse, men en utleggsstokk som etter korting holder kvalitets- og dimensjonskravene til sagtømmer kan innmåles som sagtømmer. Stokken registreres i den kvalitetsklasse som den godtatte del av stokken tilfredsstiller, men ved avdrag p.g.a. skogsråte registreres stokken som sekunda.

Avdrag på lengden skal foretas når feilen sitter i stokkens ender og påvirker toppsylinderen. Avdrag på diameteren skal foretas når feilen sitter inne på stokken og påvirker toppsylinderen. Både ved avdrag på lengden og diameteren skal hele feilen fjernes.

Målereglement for skogsvirke, SagtømmerAvdrag på lengden skjer i enheter på 3 dm. Avdrag på diameter skjer i hele cm. Feil eller deler av feil som er

mindre enn en halv enhet tolereres, unntatt for skogsråte.

En stokk som etter avdrag ikke holder kravene til sekunda, innmåles som utlegg når den holder kvalitetskravene til prima massevirke, og avtalte dimensjonskrav. En stokk som ikke holder kravene skal vrakes, og volumet registreres som for godkjente sortimenter.

Definisjoner kvist

Antall og størrelse gjelder innen den kvistrikeste 1,5 meters seksjon på stokkens kvistrikeste halvside. Det tillatte antall kvist må ha jevn fordeling innen seksjonen.

All kvist måles på tvers av stokkens lengderetning i plan med stokkens overflate under bark. Både kvistens kjerneved og yteved regnes med i diameteren.

Frisk kvist: kvist med vekstsamband med omkringliggende ved.

Tørr kvist: Kvist uten vekstsamband med den omkringliggende ved.

Råtekvist: Kvist som er helt angrepet av råte.

Generelt.

Tabellen angir tillatt mengde synlige feil på stokkens overflate og ender. Det tillates kun en feil i maksimal utstrekning. Hvis flere feil forekommer, skal disse være forholdsvis mindre.

En enkelt type feil som i følge toleransetabellen skulle føre til nedslag i lavere klasse, kan likevel tolereres dersom kvaliteten i stokken for øvrig ligger tydelig over klassens nedre grense. Dette gjelder ikke for feil som i toleransetabellen er angitt med ”Godtas ikke”.

Toleransefeil.

Feil som sitter nærmere en av stokkens ender enn 15 cm, og ytefeil som er mindre enn 0,5 cm betraktes som toleransefeil. Toleransefeil fra enden godtas bare i en av stokkens ender. Det er en klar forutsetning at hele feilen er borte 15 cm inn fra stokkens ende der feilen sitter, eller 0,5 cm inn i stokkens overflate.

Det godtas bare en type toleransefeil pr stokk; enten på lengden eller på diameteren.

NB ! Skogsråte godtas ikke som toleransefeil.

Avdrag.

Stokker som i utgangspunktet ikke holder kvalitetskravene til sagtømmer, men som holder kravene til prima massevirke (utlegg), kan kortes på lengde og/eller diameter med inntil 4 enheter.

Avdrag (korting) skal kompensere for feil som reduserer skurutbyttet. Hele feilen skal fjernes ved avdrag, og det tillates ikke toleransefeil etter avdrag.

Lengdeavdrag kan skje med inntil 4 lengdeenheter à 3 dm, altså totalt 12 dm. Etter avdrag på lengden

skal den gjenværende del av stokken holde kravene til sagtømmer, både for kvalitet og dimensjon.

Diameteravdrag kan skje med inntil 3 diameterenheter à 1 cm. Etter avdrag på diameteren skal den gjenværende del av stokken holde kravene til sagtømmer, både for kvalitet og dimensjon.

Det kan ikke gjøres avdrag for å heve stokken til en bedre kvalitetsklasse. Dette betyr at en stokk som holder kravene til f.eks. sekunda uten avdrag, skal registreres som sekunda. Den kan ikke kortes verken på lengde eller diameter for at den skal holde kravene til prima eller spesial.

Følgende kombinasjoner er maksimalt tillatt for avdrag:

Alle diameterklasserLengde + diameter

Lengde + diameter

Lengde + diameter

Lengde + diameter

12 dm + 0 cm

(4+0)

9 dm + 1 cm

(3+1)

6 dm + 2 cm

(2+2)

3 dm + 3 cm

(1+3)Følgende maksimale avdrag er tillatt for råte og rotbein:

Alle diameterklasserRåte

(som påvirker toppsylinderen)

6 dm på lengden

Alltid sekunda

Rotbein > 10 cm 3 dm på lengdenAll korting skal gjøres i så begrenset omfang som mulig. Dette betyr at hvis en stokk holder kravene til sekunda etter at lengden er kortet med 3 dm, og prima etter at lengden er kortet med 6 dm, skal den kortes 3 dm og registreres som sekunda.

Avdrag skal gjøres med færrest mulig enheter. En feil som kan kortes bort med et avdrag på 1 cm på diameteren eller 2 enheter på lengden, skal kortes på diameteren. En feil som kan kortes bort med et avdrag på 2 cm på diameteren eller 1 enhet på lengden, skal kortes på lengden.

Stokker som er kortet skal registreres i den kvalitetsklasse som den godtatte del av stokken holder. Når det kortes for skogsråte skal stokken registreres som sekunda. Det er vanskelig å bedømme hvor langt skogråten går i en stokk på bakgrunn av råtebildet i enden, og slike stokker skal derfor alltid registreres som sekunda.

Utlegg - vrak.

Stokker som ikke holder kravene til sagtømmer innmåles som utlegg:

§ når de ikke holder kravene til sagtømmer etter tillatt avdrag

§ når de holder kvalitetskravene til prima massevirke

§ når de holder avtalte dimensjonskrav for utlegg

Stokker som ikke holder disse kravene skal vrakes, og volumet registreres som for godkjente sortimenter.

Kvist.

Antall og størrelsen på kvist slik det er angitt i toleransetabellen gjelder innen den kvistrikeste 1,5 meters seksjon på stokkens kvistrikeste halvside. Toleransegrensen på 15 cm gjelder i denne sammenheng, og en 1,5 meters seksjon skal ikke starte nærmere endene enn 15 cm.

Figur C1.6 Kvist aksepteres som toleransefeil i en av stokkens ender, og teller ikke med (gjelder også spesial). Det er den kvistrikeste halvside på en 1,5 meters seksjon som skal vurderes.

Det er ikke nødvendigvis slik at den kvistrikeste 1,5 meters seksjon er avgjørende for hvilken kvalitet stokken holder på grunn av kvist. Det kan tenkes at en eller flere kvister utenom denne seksjonen betraktes som en større feil, og blir avgjørende for kvaliteten.

Figur C1.7 På figuren er den kvistrikeste delen i stokkens toppende. Hvis den råtekvisten som sitter utenfor denne seksjonen betinger en lavere kvalitet, blir denne avgjørende for bedømmelsen av stokken.

Det tillatte antall kvister må ha en jevn fordeling innen seksjonen. Fordelingen av kvist vil variere med årsskuddenes lengde, og vil derfor til en viss grad være ujevn. Bestemmelsen om jevn fordeling må tillegges større vekt når kvistmengden er opp mot det maksimalt tillatte. Kviststørrelsen på grensestokker tillegges større vekt når kvisten finnes mot stokkens toppende enn når den finnes mot stokkens rotende.

All kvist måles på tvers av stokkens lengderetning i plan med stokkens overflate under bark. Både kvistens kjerneved og yteved regnes med i diameteren. Frisk kvist har ofte relativt tydelig kjerneved og yteved. På friske kvister kan det ofte være vanskelig å avgjøre nøyaktig hvor stor kvisten er fordi grensen mellom kvistved og stammeved kan være uklar.

Diameteren på tørrkvist er normalt entydig. Diameteren på råtekvist, barkdragende kvist etc. er som regel også grei å avgrense, og skal omfatte kvisten inkludert eventuell bark som har vokst inn i veden.

Frisk kvist er kvist med vekstsamband med omkringliggende ved. Det er tilstrekkelig at vekstsamband

i det hele tatt forekommer fordi kvisten vil ha større vekstsambandet innover i stokken.

Tørr kvist er kvist helt uten vekstsamband med omkringliggende ved. Under ellers like vilkår vil en stor tørrkvister som regel ha vekstsamband med omkringliggende ved nærmere stokkens overflate enn en liten tørrkvist, men dette tillegges ikke vekt i reglementet.

Råtekvist er kvist som er helt angrepet av råte. Det er ofte vanskelig å avgjøre om dette er tilfellet fordi kvistveden i slike tilfeller som regel er ganske mørk. Kvistvedens konsistens og hardhet må derfor vurderes.


Type feil

Dimen-sjonsklasse

Kvalitetsklasser

(cm u/b) SPESIAL PRIMA SEKUNDASmåkvist Alle I tillegg til de nedenfor nevnte feil tåles et

tilsvarende antall friske/tørre småkvist, dvs. kvist med mindre diameter enn den minste kvistdiameter som er angitt for de respektive dimensjonsklasser.

I tillegg til det antall kvister som er nevnt i toleransetabellen, tillates et tilsvarende antall kvister med diameter mindre enn den minste kvistdiameter som er angitt i tabellen. Dette gjelder for alle kvisttyper. Kvist under 1,0 cm teller ikke med.


Type feil

Dimen-sjonsklasse

Kvalitetsklasser

(cm u/b) SPESIAL PRIMA SEKUNDA18 cm og mindre

Godtas ikke 5 stk 2 - 2,5 cm 5 stk

Gran: 3 - 5 cm

Furu: 4 - 6 cmFrisk kvist 19 – 27 cm Godtas ikke 5 stk 2,5 - 3 cm 5 stk

Gran: 4 - 6 cm

Furu: 5 - 7 cm28 cm og opp

Godtas ikke 5 stk 3 - 3,5 cm 5 stk

Gran: 5 - 7 cm

Furu: 6 - 8 cmTørr kvist 18 cm og

mindreGodtas ikke 5 stk 1 - 2 cm 5 stk 1,5 - 3 cm

(svartkvist) og bark-dragende

19 – 27 cm Godtas ikke 5 stk 1,5 - 2,5 cm 5 stk 2,5 - 4 cm

kvist 28 cm og opp

Godtas ikke 5 stk 2 - 3 cm 5 stk 3,5 - 5 cm

Definisjoner på frisk kvist, tørr kvist og råtekvist finnes på side 24.

Friske og tørre kvister forekommer ofte i blanding, og det er naturlig å se kravene til disse kvisttypene i sammenheng. Friske kvister anses for en mindre alvorlig virkesfeil enn tørrkvist og råtekvist.

Det kreves at kvisten har en jevn fordeling innen den kvistrikeste 1,5 meters seksjonen som er grunnlag for kvistbedømmelsen. Det aksepteres ikke at alle tellende kvister har maksimal størrelse i forhold til toleransetabellens krav. Følgende grenser gjelder for antall kvist når flere kvisttyper finnes på samme stokk:

Type feil

Kvalitetsklasser

SPESIAL PRIMA SEKUNDAFrisk kvist 0 5 5Tørr kvist 0 5 5Råtekvist 0 1 3SUM frisk, tørr og råtekvist

0 Maks 7 stk,

Hvorav maks

3 tørre

Maks 8 stk,

hvorav maks

4 tørre

og 1 råttenI tillegg kommer et tilsvarende antall friske og tørre småkvist.

Mer enn 5 friske kvister tåles bare som en enkelt feil, altså når stokken ellers har en kvalitet som ligger klart over klassens nedre grense.

Regelen om at kvist skal vurderes innenfor en seksjon på 1,5 meter gjelder også for råtekvist. Dette innebærer at det tillates en råtekvist for hver 1,5 meters seksjon, jfr figur C1.8.

Figur C1.8 Råtekvist som har større avstand enn 1,5 meter skal ikke telles sammen.


Type feil

Dimen-sjonsklasse

Kvalitetsklasser

(cm u/b) SPESIAL PRIMA SEKUNDA18 cm og mindre

Godtas ikke 1 stk maks 1,0 cm når stokken ellers er av meget god kvalitet

3 stk 1,5 - 3 cm

Råtekvist 19 – 27 cm Godtas ikke 1 stk maks 1,5 cm når stokken ellers er av meget god kvalitet

3 stk 2,5 - 4 cm

28 cm og opp

Godtas ikke 1 stk maks 2,0 cm når stokken ellers er av meget god kvalitet

3 stk 3,5 - 5 cm

Råtekvist skal vurderes sammen med øvrige virkesfeil. Hvis en stokk har råtekvist som ligger helt opp mot det maksimalt tillatte, må andre feil være godt under grenseverdiene i toleransetabellen.


Type feil

Dimen-sjonsklasse

Kvalitetsklasser

(cm u/b) SPESIAL PRIMA SEKUNDAKvistknøler (overvokst kvist)

Alle Godtas ikke Inntil 0,5 cm høyde over tilliggende vedoverflate målt under bark. Kvistknøler innenfor den 1,5 m kvistrikeste halvside telles med i antall tørrkvist.

Større enn 0,5 cm høyde over tilliggende vedoverflate målt under bark. Kvistknøler innenfor den 1,5 m kvistrikeste halvside telles med i antall tørrkvist.

Kvistknøler er overvokst kvist. De er vanligst på furu, og gjerne nokså regelmessig for hver kvistkrans oppover stammen.

En kvistknøl dannes som en kul på stokkoverflaten når stammeveden vokser over en avbrutt kvist. Denne prosessen tar flere år, og går gradvis over fra ordinær tørrkvist til forhøyninger rundt tørrkvister, og til slutt er tørrkvisten helt overvokst. Disse forhøyningene, hvor tørrkvisten er mer eller mindre overvokst, skal vurderes som kvistknøler. Hvis denne ikke ferdig overvokste kvistknølen

skulle telles som tørrkvist, ville størrelsen på tørrkvisten blitt regnet med for liten diameter.

Figur C1.9 Helt og delvis overvokste tørrkvister (kvistknøler) skal telles med som kvistknøler i den aktuelle kvalitetsklasse.

Figuren viser at helt eller delvis overvokste tørrkvister (kvistknøler) skal vurderes som kvistknøler.

Fordi kvistknøler egentlig er overvokste tørrkvister, skal kvistknøler telles som tørrkvist innenfor den 1,5 meter kvistrikeste halvside. Dette gjelder både for prima og sekunda. Det er høyden på kvistknølen i forhold til normal vedoverflate ved siden av som skiller mellom prima og sekunda. Skillet går ved 0,5 cm.

Kvistknøler skal telles når de er synlige utenpå bark, eller mer enn 3 mm høye under bark. I spesial godtas ikke tellende kvistknøler. I prima godtas inntil 2 kvistknøler over 5 mm høyde dersom stokken ellers har en kvalitet som ligger tydelig over klassens nedre grense.


Type feil

Dimen-sjonsklasse

Kvalitetsklasser

(cm u/b) SPESIAL PRIMA SEKUNDAGankvist Alle Godtas ikke Godtas ikke 1,0 cm, men

uten antydning til krok knyttet til kvisten

Gankvist oppstår ved toppbrekk, eller når toppskuddet dør av andre årsaker. En sidegrein tar over som toppskudd og danner ny stamme. Gankvisten som blir synlig på stokkens overflate kan være den avbrutte toppen, eller en annen sidegrein som ”kjempet” om å bli ny stamme. Disse gankvistene har ofte mye bark omkring seg inne i veden, og ved stokkens marg er det ofte tennar og vekstforstyrrelser (vre), samt av og til råte. I forbindelse med gankvist har stokken ofte en tverrkrok som viser at en sidegrein har dannet nytt toppskudd og en får følgelig en forskyvning av stokkens sentrum.

Gankvist godtas verken i spesial eller prima. I sekunda godtas en liten gankvist med diameter på inntil 1,0 cm målt på tvers av stokkens lengderetning innen en seksjon på 1,5 meter. Forutsetningen er at det på stedet ikke er antydning til krok knyttet til kvisten. Innenfor denne seksjonen skal det for øvrig ikke være maksimalt med andre kvisttyper.

Det kan følgelig være flere små gankvister på en sekundastokk hvis de er mindre enn 1,0 cm i

diameter og at det er større avstand mellom dem enn 1,5 meter.

Det kan av og til være vanskelig å skille gankvist fra annen kvist, særlig når slik kvist opptrer uten tydelig krok. I tvilstilfeller defineres kvisten som gankvist når kvistdiameteren på langs av stokken er minst dobbelt så stor som på tvers.

Krok.

En stokk har krok når stokkens sentrumslinje ikke danner en rett linje. Krok dannes av en rekke årsaker, og det er i realiteten svært få stokker som har en helt rett sentrumslinje.

Synlig krok som ikke er større enn at stokkens toppsylinderen går hel igjennom uten at den må forskyves, aksepteres som ubetydelig krok. Slik krok aksepteres i prima, med unntak av tverrkrok, når kvaliteten i stokken for øvrig ligger tydelig over klassens nedre grense.

Ved kvalitetsbedømmelse av stokker som ligger på grensen for krok, tas det hensyn til margens plassering. Skjev marg indikerer krok og tennar, og gir vanligvis sekunda.

Målereglement for skogsvirke, SagtømmerSPESIAL PRIMA SEKUNDA

Langkrok Pilhøyde maks 0,25 % av lengden

Pilhøyde maks 0,5 % av lengden

Pilhøyde maks 1,0 % av lengden

En stokk har langkrok når stokkens sentrumslinje danner en jevn krummet linje i mer enn halve stokkens lengde. Krokens størrelse angis ved pilhøyden, jfr figur C1.10.

Figur C1.10 Langkrok der sentrumslinjen danner en jevn krummet linje i mer enn halve stokkens lengde. Størrelsen på kroken måles ved pilhøyden, og skal måles over hele stokkens lengde.

Tillatt pilhøyde regnes ut på grunnlag av stokkens lengde. En stokk på 40 dm tåler i sekunda en pilhøyde på 4 cm, i prima 2 cm, og i spesial 1 cm.

Dersom pilhøyden er for stor til at stokken aksepteres i sekunda, er det tillatt å gjøre avdrag for å komme innenfor kravet. I slike tilfeller må man imidlertid vurdere om stokken er egnet for skur, og om kravet til tennar oppfylles.


Tverrkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikkeEn stokk har tverrkrok når stokkens sentrumslinje danner to relativt rette parallelle linjer som ligger i en viss avstand fra hverandre. I noen tilfeller opptrer tverrkrok som et ”kne” slik at de to

sentrumslinjene nærmest faller sammen.

Figur C1.11 Figuren viser en stokk med tverrkrok. Stokkens sentrumslinjer danner to parallelle linjer.

Det godtas ikke tverrkrok i noen av kvalitetsklassene for sagtømmer. Hvis det sitter tverrkrok i en av stokkens ender, kan denne kortes med inntil 12 dm hvis stokken for øvrig er egnet for skur.


Vinkelkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil

toppsylinderEn stokk har vinkelkrok når stokkens sentrumslinje danner en vinkel. Det kan av og til være vanskelig å skille mellom langkrok og vinkelkrok, og det er i slike tilfeller riktig å vurdere stokken fra begge ender.

Figur C1.12 Figuren viser en stokk med vinkelkrok. Stokkens sentrumslinje danner en vinkel.

Vinkelkrok godtas kun i sekunda under den forutsetning at toppsylinderen ”går hel” gjennom stokken, eventuelt etter avdrag på diameter eller lengde.


Rotkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil

toppsylinderEn stokk har rotkrok når stokkens sentrumslinje får en markert avbøyning mot stokkens rotende, nærmere rotenden enn 1,2 meter. Bare rotstokker kan ha rotkrok.

Figur C1.13 En stokk har rotkrok når stokkens sentrumslinje får en markert avbøyning mot stokkens rotende, nærmere rotenden enn 1,2 meter.

Rotkrok godtas i sekunda hvis toppsylinderen ”går hel” gjennom stokken. Rotkrok er oftest forbundet med tennar, som også må tilfredsstille kravene. Toppsylinderens rotende skal ikke forskyves uforsvarlig ut til siden.

Det er altså anledning til å korte på stokkens lengde for rotkrok som ikke tilfredsstiller kravene til at toppsylinderen skal gå hel igjennom. Dette forutsetter at stokken før korting er egnet for skur.


Dobbelt-sleng

Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil

toppsylinderEn stokk har dobbeltsleng når stokkens sentrumslinje danner en kurve i mer enn ett plan. Dobbeltsleng godtas i sekunda hvis toppsylinderen gir fullt skurutbytte, eventuelt etter avdrag på diameter eller lengde.


Slengkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil

toppsylinderEn stokk har slengkrok når stokkens sentrumslinje danner en S-formet kurve.

Figur C1.14 Stokkens sentrumslinje danner en S-formet kurve.

Slengkrok godtas i sekunda hvis toppsylinderen gir fullt skurutbytte, eventuelt etter avdrag på diameter eller lengde.


Skogsråte Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikkeLøs råte i sentrum

Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke

Skogsråte og løs råte i sentrum godtas ikke i noen kvalitetsklasse. En stokk som har løs råte i sentrum, eller skogsråte som påvirker toppsylinderen, kan innmåles som sekunda hvis all råten blir fjernet med korting 6 dm på lengden. Stokker som må straffes mer, innmåles som utlegg i sin helhet hvis stokken holder kravene til prima massevirke.

For skogsråte tillates ikke korting på diameter.


SPESIAL PRIMA SEKUNDAAnilinfarget ved

Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil 1 meters lengde

Anilinfarget ved er ikke skogsråte, men en reaksjonsved som opptrer som et forstadium før råteangrepet inntrer. Veden er farget uten at vedens opprinnelige styrkeegenskaper er endret. Fargen er gråfiolett, og dannes ofte i en sirkel utenfor sentrumsråten.

Anilinfarget ved kan være nokså mørk, og den kan være vanskelig å skille fra ved der råteangrepet har kommet lenger og blitt til mørk råte.

Figur C1.15 Anilinfarget ved dannes ofte i en ring. Ringen følger gjerne årringene, og kan være utbredt en hel eller deler av en sirkel.

Anilinfarget ved godtas i sekunda i inntil en meters lengde. Anilinfargen opptrer i slike tilfeller som en ring eller deler av en ring som i hovedsak følger enkelte årringer. Det må vurderes nøye om råte finnes.

Det kan kortes på lengden med inntil 12 dm for anilinfarge, og det tillates at inntil 6 dm er angrepet av råte. Hvis råten går lenger enn 6 dm, aksepteres ikke stokken som sagtømmer.

Utbredelsen av råte og anilinfarget ved er svært vanskelig å vurdere, og måleren bør fra tid til annen kontrollere sitt skjønn ved bruk av øks, sag, bor eller liknende.


Lagringsråte, brent


Kravet til lagringsråte må vurderes i sammenheng med kravet til ferskhet og leveringstidspunkt i forhold til hogsttidspunkt. Lagringsråte godtas ikke i noen kvalitetsklasse.


Tømmerblått

Godtas ikke Godtas ikke Godtas

i enkelte stokkerTømmerblått skyldes angrep av blåvedsopper som misfarger veden. Virkets opprinnelige styrkeegenskaper er ikke endret, og blåved er nærmest en skjønnhetsfeil.

Tømmerblått godtas i enkelte stokker i sekunda, noe som innebærer inntil 5 % av stokkene. Det er ikke satt noen grense for hvor sterkt disse stokkene kan være angrepet, og de kan derfor i ekstreme

tilfeller være blå i hele tverrsnittet i hele stokkens lengde.

Dersom mer enn 5 % av stokkene er angrepet av blåvedsopper, skal det overskytende antall måles inn som utlegg hvis de holder kravene til prima massevirke. Denne andelen må måler vurdere skjønnsmessig.

Det skal ikke kortes for blåved. Men dersom blåveden sitter klart avgrenset sammen med en annen feil som det må kortes for i enden av en stokk, og stokken etter korting er fri for blåved, kan den måles inn i en bedre kvalitetsklasse enn sekunda hvis den gjenværende del av stokken holder denne kvaliteten. Dette resonnementet gjelder også for andre feil som det kortes for, med unntak av råte.

Overflateblått (yteblått) er blåved som ikke går mer enn 5 mm inn i stokkoverflaten, og godtas som toleransefeil.


Tørrved/tyri Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil 1

meters lengde på høyst halvparten av omkretsen

Tørr ved og tyri godtas i sekunda i inntil en meters lengde på høyst halvparten av stokkens omkrets. Forekommer flere felter med tørrved og tyri skal summen av disse feltene ikke overstige en meters lengde.

Det kan gjøres avdrag med inntil 12 dm hvis feilen sitter i en stokkende. Hvis stokken for øvrig er av god kvalitet, kan den tillatte andel tørr ved og tyri overstiges noe i sekunda.


Tennar

(3 cm utenfor marg)

Godtas ikke Godtas i et areal

tilsvarende 4 år-ringer i halve om-kretsen, dog ikke gjennomgående.

Godtas i et areal

tilsvarende 10

årringer i halve

omkretsen.Tennar er en reaksjonsved i bartrær, og dannes for å rette opp stammer som enten er ”ute av lodd”, eller som påvirkes ensidig av vind, snø eller lignende. Tennar består av hard, brunrød ved med brede årringer, og fører ofte til eksentrisk vekst i stammens tverrsnitt. "Tett tennar" er tennar der sommerveden i hver årring er bredere enn vårveden.

Tennar krymper og sveller annerledes enn annen ved, og skaper spenninger i forhold til normal ved.

Den er vanskeligere å bearbeide enn normal ved, og er en betydelig feil i trelast.

Tennar som ligger nærmere margen enn 3 cm regnes ikke som feil, og tas ikke med ved vurderingen. Tennar i sentrum skyldes gjerne at treet har stått undertrykt fra starten, og slik tennar strekker seg sjelden langt.

I prima og sekunda godtas det et begrenset areal tennar, mest i sekunda. Utbredelsen er knyttet til antall årringer, og det angitte antall årringer gjelder tillatt årringbredde for prima og sekunda. For prima tillates inntil 4 mm årringbredde, og for sekunda 6 mm.

Prima: Godtas i et areal tilsvarende 4 årringer i halve omkretsen, dog ikke gjennomgående. 4 årringer à 4 mm gir 1,6 cm i halve omkretsen. For åpen tennar økes arealet til 2.4 cm i halve omkretsen.

Sekunda: Godtas i et areal tilsvarende 10 årringer i halve omkretsen. 10 årringer à 6 mm gir 6,0 cm i halve omkretsen. For åpen tennar økes arealet til 9,0 cm i halve omkretsen.

Ved åpen tennar er sommerveden i hver årring mindre enn vårveden, ved tett tennar lik eller større enn vårveden.

Når tennar vurderes som en enkelt type feil godtas 6 årringer i prima, men ingen økning i sekunda.

Figur C1.16 For prima tillates tennar i et areal tilsvarende 1,6 cm i halve omkretsen og 3,2 cm i kvarte omkretsen. For sekunda er arealet 6,0 cm i halve omkretsen, og 12,0 cm i kvarte omkretsen.

Figuren viser hvordan utbredelsen av tennar skal vurderes. 4 årringer i halve omkretsen tilsvarer 8 årringer i kvarte omkretsen, osv.


Margsprekk Godtas ikke Godtas ikke Ikke store, åpne. Maks radiær

utstrekning

inntil 5 cm godtas.Margsprekk er sprekker som har oppstått i stammens mens treet sto på rot. Margsprekk går normalt som en tilnærmet rett sprekk gjennom margen, jfr figur C1.17. Margsprekker strekker seg gjerne langt, og lar seg ofte ikke fjerne ved korting.

Figur C1.17 Margsprekk dannes på begge sider av margen, vanligvis som en rett linje gjennom margen. Tørkesprekker er oftest mer stjerneformet, og opptrer mer eller mindre over hele endeflaten.

Margsprekk godtas bare i sekunda, og kan ikke gå lenger ut fra margen enn 5 cm til hver side. Innefor denne grensen godtas også gjennomgående margsprekk.

Hvis margsprekken er større, er det anledning til å korte på lengden hvis en antar at sprekken blir mindre lenger inne på stokken. For øvrig kan noe større margsprekk godtas i sekunda hvis stokkens ellers har en kvalitet tydelig over klassens nedre grense.


Ring / kolvsprekk

Godtas ikke Godtas ikke Godtas i rotende med diameter

inntil 5 cm.Ring- eller kolvsprekk oppstår i stokkens sentrum når det er brå overgang mellom partier med tette og brede årringer. Når kjerneveden utvikles krymper de tette årringene mer enn de brede, og det oppstår spenningsforskjeller som fører til sprekker. Sprekkene kan danne mer eller mindre deler av en sirkel. Først når sprekken er åpen i mer enn halve omkretsen regnes den som ring- eller kolvsprekk.

Ring / kolvsprekk godtas bare i sekunda, og bare når diameteren er 5 cm eller mindre. Det kan gjøres avdrag med inntil 12 dm på lengden for ring / kolvsprekk. For øvrig kan noe større ring / kolvsprekk godtas hvis stokken ellers holder god kvalitet.


Årring-

bredde

Jevne og minst 20 stk i intervallet fra

2 til 8 cm fra marg

i rotenden

Middel høyst 4 mm i toppenden 2 cm

fra marg og ut.

Største årring

6 mm.

Middel høyst 6 mm i toppenden 2 cm fra marg og ut. Største årring

10 mm.

Krav til årringbredde er tatt inn i toleransetabellen. Tette og jevne årringer nær margen indikerer at treet har stått i et tett bestand fra starten, og at oppkvistingen har skjedd tidlig.

Figur C1.18 Figuren viser kravene til årringbredde i prima og sekunda. Årringene måles i toppenden 2 cm fra margen og ut til stokkens overflate.

I spesial skal årringbredden vurderes i stokkens rotende, og det skal minst være 20 årringer i intervallet fra 2 til 8 cm fra margen. Årringene skal være jevne. Årringbredden kan variere noe rundt stokken, og må vurderes som et gjennomsnitt.

Figur C1.19 Årringene i spesial vurderes i stokkens rotende i intervallet fra 2 til 8 cm fra margen. Det må være minst 20 jevne årringer.

Både for prima og sekunda skal årringene vurderes i toppen. Årringbredden vurderes som en midlere årringbredde 2 cm fra margen og ut til stokkens overflate. Bredden av største årring bedømmes som et middel i hele årringens omkrets.

I prima skal den gjennomsnittlige årringbredden ikke overstige 4 mm, og den største 6 mm. Tilsvarende årringbredder for sekunda er 6 og 10 mm. Disse grensene kan overskrides noe dersom stokken ellers har en kvalitet som ligger tydelig over klassens nedre grense.

Årringbredden er vanskelig å bedømme under ordinær måling. Vanligvis hører brede årringer sammen med mye og stor kvist, og slike stokker blir ofte nedklasset pga. kvisten. Dette gjelder primært for naturskog, og ikke i samme grad for kulturskog.


Dobbel marg


Figur C1.20 Stokk med dobbelt marg.

Dobbel marg godtas ikke i noen av kvalitetsklassene. Dobbel marg kan ikke aksepteres som en enkelt type feil selv om stokken ellers er av meget god kvalitet.

Hvis stokken er egnet for skur, kan det gjøres avdrag på lengden med inntil 12 dm forutsatt at hele feilen fjernes. Gjenværende del klassifiseres etter kvalitet.


Føyre, ikke overvokst (som påvirker toppsylinderen)


Overvokst føyre

Godtas ikke Godtas ikke Furu: Godtas inntil 5 dm lengde

Gran: Godtas ikkeFøyrer skyldes at stammen har vært utsatt for en mekanisk skade som f.eks. felleskader, kjøreskader, gammel blink og lignende.

Det skilles mellom overvokste og ikke overvokste føyrer.

Fra tid til annen forekommer uregelmessigheter i barken på gran som ser ut som overvokst føyre, men som kan være punkterte kvaelommer. Når slike uregelmessigheter er kortere enn 15 cm, kan de etter nærmere vurdering aksepteres.

Figur C1.21 Figuren viser en føyre som ikke er overvokst.

Føyrer som ikke er overvokst og som påvirker toppsylinderen, skal kortes på lengden hvis den sitter på toppen, eller på diameter hvis den sitter inne på stokken.

Overvokste føyrer er vanskeligere å vurdere. Spesielt gjelder dette for gran, hvor føyrer ofte er

angrepet av råte. Råtesopper etablerer seg lettere i store føyrer enn i små.

Råte oppstår sjelden i furu. Derfor godtas en overvokst føyre i sekunda furu med inntil en halv meters lengde. Denne kan overstiges noe hvis stokken ellers har en kvalitet som ligger klart over klassens nedre grense.

Overvokst føyre i gran er vanskelig å vurdere. Det gjelder spesielt å avgjøre om den overvokste føyren er angrepet av råte eller ikke, noe som avhenger av mange faktorer. Størrelsen på skaden, bonitet, årstid skaden ble påført treet, treets alder osv. påvirker treets motstandskraft, og dermed råtesoppens utbredelse i treet.

Figur C1.22 Markerte, overvokste føyrer danner en langsgående stripe i stokkens overflate.

Figuren over viser hva en mener med markert overvokst føyre. En markert føyre har en tydelig fure i barken som dekker skadestedet. Store og tydelige føyrer er ofte forholdsvis nye, og går ikke langt inn i stokken. Åpne føyrer som ikke påvirkes toppsylinderen er tillatt.

Som en retningslinje for vurdering av overvokste føyrer på gran kan følgende benyttes:

Overvokst føyre i en av stokkens ender.

Det kan gjøres avdrag på lengden for føyre som er fri for råte. Den gjenværende del av stokken bedømmes i kvalitet (prima eller sekunda).

Overvokst føyre inne på stokken.

Det kan gjøres avdrag på diameteren for føyre som er fri for råte. Den gjenværende del av stokken bedømmes i kvalitet (prima eller sekunda).

NB! Bedømmes føyrer å ha råte, skal stokken vurderes ut fra reglementets råtebestemmelser.


Avvirkningsskade som påvirker toppsylinder


Avvirkningsskader som påvirker toppsylinder godtas ikke. Unntatt er skader som er påført stokken innenfor toleransegrensene på lengde eller diameter.

Felle- og kappesprekker kan oppstå i forbindelse med maskinell hogst, og skal vurderes nøye i partier der slike sprekker er observert. Disse sprekkene er en betydelig feil i trelast, og kommer ofte til syne etter tørking. Stokker med felle- og kappesprekker skal kortes med minimum 6 dm avdrag på lengden.

Når hele feilen ikke lar seg fjerne med korting, vrakes stokken som sagtømmer.

Toppsylinderen skal ikke forskyves uforsvarlig for å unngå skader som påvirker skurutbyttet. Det aksepteres å forskyve toppsylinderen med inntil halvparten av det som er mulig i rotenden. Dette skal forstås slik at dersom toppsylinderen maksimalt kan forskyves 6 cm i rotenden, skal den ikke forskyves mer enn 3 cm. Dersom skaden påvirker toppsylinderen etter denne forskyvingen, må det gjøres avdrag. Den gjenværende del etter korting vurderes i kvalitet.


Tørkesprekk fra endene

Godtas inntil

15 cm

Godtas inntil

15 cm

Godtas inntil

15 cmTørkesprekk fra overflaten

Godtas inntil

toppsylinder

Godtas inntil

toppsylinder

Godtas inntil

toppsylinderForekomst av tørkesprekker må vurderes i forhold til bestemmelsene om ferskhet. Tørkesprekker forekommer normalt i større eller mindre grad på våren og sommeren.

Når det er tørkesprekker bare i en ende på en stokk, godtas det at disse går inntil 15 cm inn i stokkens ende. Når det er tørkesprekker i begge ender, godtas det at disse til sammen går inntil 15 cm inn i stokkens ender. Tørkesprekker fra overflaten godtas inntil toppsylinder, og bør dermed primært vurderes i stokkens toppende.


Skader av ved-borende insekter, metall, stein, sot, brann-skadd virke.


Bestemmelsene om vedborende insekter, metall, stein, sot og brannskadd virke er omtalt på side 7. Disse feilene tillates ikke.

TOLERANSETABELL SØR OG VEST

for sagtømmer av bartre fordelt på kvalitetsklasserTillatt mengde av synlig feil.

Generelt På den enkelte stokk tillates kun en type feil i maksimal utstrekning. Forekommer flere feil skal disse være forholdsvis mindre. En enkelt kvist som i følge toleransetabellen skulle føre til nedslag i lavere klasse på grunn av sin størrelse, kan likevel tolereres dersom kvaliteten i stokken for øvrig er god.

Toleransefeil Feil som sitter nærmere en av stokkens ender enn 15 cm, og ytefeil som er mindre enn 0,5 cm betraktes som

toleransefeil.

Toleransefeil godtas bare i en av stokkens ender.Avdrag Avdrag kan skje som:

· Lengdeavdrag (korting) med inntil 2 lengdeenheter à 3 dm for virkesfeil som er merket med (LA). Etter lengdeavdrag skal stokken tilfredsstille lengde- og kvalitetskravene til sagtømmer.

· Diameteravdrag med inntil 2 diameterenheter à 1 cm for virkesfeil som er merket med (DA). Etter diameteravdrag skal stokken tilfredsstille diameter– og kvalitetskravene til sagtømmer.

Kun en avdragstype kan nyttes pr stokk.

Det kan ikke gjøres avdrag for å heve en stokk til en bedre kvalitetsklasse, men en utleggsstokk som etter korting holder kvalitets- og dimensjonskravene til sagtømmer kan innmåles som sagtømmer. Stokken registreres i den kvalitetsklasse som den godtatte del av stokken tilfredsstiller, men ved avdrag p.g.a. skogsråte registreres stokken som sekunda.

Avdrag på lengden skal foretas når feilen sitter i stokkens ender og påvirker toppsylinderen. Avdrag på diameteren skal foretas når feilen sitter inne på stokken og påvirker toppsylinderen. Både ved avdrag på lengden og diameteren skal hele feilen fjernes.Avdrag på lengden skjer i enheter på 3 dm. Avdrag på diameter skjer i hele cm. Feil eller deler av feil som er mindre enn en halv enhet tolereres, unntatt for skogsråte.

En stokk som etter avdrag ikke holder kravene til sekunda, innmåles som utlegg når den holder kvalitetskravene til prima massevirke, og avtalte dimensjonskrav. En stokk som ikke holder kravene skal vrakes, og volumet registreres som for godkjente sortimenter.

Definisjoner kvist

Antall og størrelse gjelder innen den kvistrikeste 1,5 meters seksjon på stokkens kvistrikeste halvside. Det tillatte antall kvist må ha jevn fordeling innen seksjonen.

All kvist måles på tvers av stokkens lengderetning i plan med stokkens overflate under bark. Både kvistens kjerneved og yteved regnes med i diameteren.

Kvist under de oppgitte minstemål skal ikke vurderes.

Frisk kvist: Kvist med vekstsamband med den

omkringliggende ved.

Tørr kvist: Kvist uten vekstsamband med den

omkringliggende ved.

Råtekvist: Kvist som er helt angrepet av råte.Generelt.

Tabellen angir tillatt mengde synlige feil på stokkens overflate og ender. Det tillates kun en feil i maksimal utstrekning. Hvis flere feil forekommer, skal disse være forholdsvis mindre.

En enkelt kvist som i følge toleransetabellen skulle føre til nedslag i lavere klasse på grunn av sin størrelse, kan likevel tolereres dersom kvaliteten i stokken for øvrig er god. Det presiseres at dette gjelder størrelsen på en enkelt kvist, og ikke antallet kvist.

Toleransefeil.

Feil som sitter nærmere en av stokkens ender enn 15 cm, og ytefeil som er mindre enn 0,5 cm betraktes som toleransefeil. Toleransefeil fra enden godtas bare i en av stokkens ender. Det er en klar forutsetning at hele feilen er borte 15 cm inn fra stokkens ene ende der feilen sitter, eller 0,5 cm inn i stokkens overflate.

NB ! Skogsråte godtas ikke som toleransefeil.

Avdrag.

Avdrag (korting) kan gjøres for å kompensere for feil som reduserer skurutbyttet. Tillatt avdrag kan skje som lendeavdrag (LA) eller diameteravdrag (DA) slik det er angitt i toleransetabellen. Hele feilen skal fjernes ved avdrag, og det tillates ikke toleransefeil etter avdrag.

Lengdeavdrag kan skje med inntil 2 lengdeenheter à 3 dm, altså totalt 6 dm. Etter avdrag på lengden skal den gjenværende del av stokken holde kravene til sagtømmer, både for kvalitet og dimensjoner.

Diameteravdrag kan skje med inntil 2 diameterenheter à 1 cm. Etter avdrag på diameteren skal den gjenværende del av stokken holde kravene til sagtømmer, både for kvalitet og dimensjon.

NB! Det er ikke tillatt å gjøre avdrag både på lengde og diameter på samme stokk.

Feil som sitter i stokkens ender og påvirker toppsylinderen, og dermed skurutbyttet, skal normalt kortes på lengden. ”I stokkens ender” innebærer i dette tilfellet de ytterste 6 dm.

Feil som sitter inne på stokken, og som ikke kan kortes bort ved lengdeavdrag, skal kortes på diameteren. ”Inne på stokken” betyr innenfor 6 dm fra stokkens ender, og dermed så langt inne på stokken at feilen ikke kan kortes bort ved avdrag på lengden.

Det kan ikke gjøres avdrag for å heve stokken til en bedre kvalitetsklasse. Dette betyr at en stokk som holder kravene til f.eks. sekunda uten avdrag, skal registreres som sekunda. Den kan ikke kortes verken på lengde eller diameter for at den skal holde kravene til prima eller spesial.

Stokker som i utgangspunktet ikke holder kvalitetskravene til sagtømmer, men som holder kravene til prima massevirke, kan kortes på lengde eller diameter med inntil 2 enheter.

All korting skal gjøres i så begrenset omfang som mulig. Dette betyr at hvis en stokk holder kravene til sekunda etter at lengden er kortet med 3 dm, og prima etter at lengden er kortet med 6 dm, skal den kortes 3 dm og registreres som sekunda.

Avdrag skal gjøres med færrest mulig enheter. En feil som sitter på en av stokkens ender og kan kortes bort med et avdrag på lengden (f.eks. 2 lengdeenheter), skal likevel kortes på diameteren dersom det er tilstrekkelig å korte med 1 cm.

Stokker som er kortet skal registreres i den kvalitetsklasse som den godtatte del av stokken holder. Når det kortes for råteflekk av lite omfang skal stokken registreres som sekunda. Det er vanskelig å bedømme hvor langt råten går i en stokk på bakgrunn av råtebildet i enden, og slike stokker skal derfor alltid registreres som sekunda.

Utlegg - vrak.

Stokker som ikke holder kravene til sagtømmer innmåles som utlegg:

når de ikke holder kravene til sagtømmer etter tillatt avdrag når de holder kvalitetskravene til prima massevirke når de holder avtalte dimensjonskrav for utlegg

Stokker som ikke holder disse kravene skal vrakes, og volumet registreres som for godkjente sortimenter.

Kvist.

Antall og størrelsen på kvist slik det er angitt i toleransetabellen gjelder innen den kvistrikeste 1,5 meters seksjon på stokkens kvistrikeste halvside. Toleransegrensen på 15 cm gjelder i denne sammenheng, og en 1,5 meters seksjon skal ikke starte nærmere endene enn 15 cm.

Figur C1.23 Kvist aksepteres som toleransefeil i en av stokkens ender, og teller ikke med (gjelder også spesial). Det er den kvistrikeste halvside på en 1,5 meters seksjon som skal vurderes.

Det er ikke nødvendigvis slik at den kvistrikeste 1,5 meters seksjon er avgjørende for hvilken kvalitet stokken bedømmes i på grunn av kvist. Det kan tenkes at en eller flere kvister utenom denne seksjonen betraktes som en større feil, og blir avgjørende for kvaliteten.

Figur C1.24 På figuren er den kvistrikeste delen i stokkens toppende. Hvis den råtekvisten som sitter utenfor denne seksjonen betinger en lavere kvalitet, blir denne avgjørende for bedømmelsen av

stokken.

Det tillatte antall kvister må ha en jevn fordeling innen seksjonen. Fordelingen av kvist vil variere med årsskuddenes lengde, og vil derfor til en viss grad være ujevn. Bestemmelsen om jevn fordeling må tillegges større vekt når kvistmengden er opp mot det maksimalt tillatte. Kviststørrelsen på grensestokker tillegges større vekt når kvisten finnes mot stokkens toppende enn når den finnes mot stokkens rotende.

All kvist måles på tvers av stokkens lengderetning i plan med stokkens overflate under bark. Både kvistens kjerneved og yteved regnes med i diameteren. På friske kvister kan det ofte være vanskelig å avgjøre nøyaktig hvor stor kvisten er, spesielt fordi grensen mellom kvistved og stammeved kan være uklar. Frisk kvist har ofte relativt tydelig kjerneved og yteved.

Diameteren på tørrkvist er normalt entydig. Diameteren på råtekvist, barkdragende kvist etc. er som regel også grei å avgrense, og skal omfatte kvisten inkludert eventuell bark som har vokst inn i veden.

Frisk kvist er kvist med vekstsamband med omkringliggende ved. Det er tilstrekkelig at vekstsamband i det hele tatt kan registreres fordi kvisten vil ha større vekstsamband innover i stokken.

Tørr kvist er kvist helt uten vekstsamband med omkringliggende ved. Under ellers like vilkår vil en stor tørrkvister som regel ha vekstsamband med omkringliggende ved nærmere stokkens overflate enn en liten tørrkvist, men dette tillegges ikke vekt i reglementet.

Råtekvist er kvist som er helt angrepet av råte. Det er ofte vanskelig å avgjøre om dette er tilfellet fordi kvistveden i slike tilfeller som regel er ganske mørk. Kvistvedens konsistens og hardhet må derfor vurderes.


Frisk kvist (LA) Godtas ikke 2,5 - 4 cm 4 - 8 cmTørr kvist (LA) Godtas ikke Maks 7 stk

1,5 - 3,0 cm

Maks 7 stk

2 - 5 cmRåtekvist (LA) Godtas ikke Maks 1 stk

Inntil 1,5 cm

Maks 3 stk

1,5 - 4 cmSUM

frisk, tørr og

råtekvist innen ovennevnte

grenser

0 stk Maks 10 stk,

Hvorav maks

7 tørre

og 1 råtten

Maks 12 stk,

hvorav maks

7 tørre

og 3 råtne

Som det framgår av tabellen over skal summen av de ulike kvisttyper i prima ikke overstige 10 stykker, og i sekunda 12 stykker på samme 1,5 m seksjon. I prima kan maksimum 7 av disse være tørre og 1 råtten, og i sekunda kan maksimum 7 være tørre og 3 råtne.

Hvis det bare er friske kvister, tåles inntil 10 stk i prima og 12 stk i sekunda.

Det tåles at en enkelt kvist i følge toleransetabellen er for stor dersom kvaliteten i stokken for øvrig er god. Det er her bare snakk om kviststørrelsen, og ikke antall kvister.

I spesial godtas ingen kvister i det hele tatt.

I tillegg til kvist med diameter innenfor de grenser som er angitt i tabellen, tåles et ubegrenset antall mindre kvister. Kvistknøler skal telles som tørrkvist, se neste punkt.

Det kan gjøres avdrag for kvist som sitter inntil 6 dm fra en av stokkens ender dersom slik kvist fører til at stokken ikke holder kravene til sagtømmer.

Kvist som sitter inntil 15 cm fra en av stokkens ender (toleransefeil) holdes utenfor vurderingen av stokkens kvalitet. Dette gjelder også for spesial.

Vurdering av de ulike kvisttyper er uavhengig av stokkens toppdiameter.

Kvistknøler.


Kvistknøler (LA)

Godtas ikke Godtas, teller

som tørrkvist

Godtas, teller som tørrkvist

Kvistknøler telles som tørrkvist når de er synlige utenpå bark, eller er mer enn 3 mm høye under bark. Synlig, ikke overvokst tørrkvist avgjør stokkens kvalitetsklasse. Hvis det innen seksjonen på 1,5 meter bare finnes kvistknøler og ingen andre kvisttyper, og antallet kvistknøler ikke er større enn 7, bedømmes stokken som prima uansett størrelsen på kvistknølene, under forutsetning av at stokken ellers holder kravene.

Kvistknøler er overvokst kvist. De er vanligst på furu, og gjerne nokså regelmessig for hver kvistkrans oppover stammen.

En kvistknøl dannes som en kul på stokkoverflaten når stammeveden vokser over en avbrutt kvist. Denne prosessen tar flere år, og går gradvis over fra ordinær tørrkvist til forhøyninger rundt tørrkvister, og til slutt er tørrkvisten helt overvokst. Disse forhøyningene, hvor tørrkvisten er mer eller mindre overvokst, skal vurderes som kvistknøler. Hvis denne ikke ferdig overvokste kvistknølen skulle telles som tørrkvist, ville størrelsen på tørrkvisten blitt regnet med for liten diameter.

Fig C1.25 Helt og delvis overvokste tørrkvister (kvistknøler) skal telles med som kvistknøler i den

aktuelle kvalitetsklasse.


Gankvist (LA) Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil

1,0 cm

uten stammekrokGankvist oppstår ved toppbrekk, eller når toppskuddet dør av andre årsaker. En sidegrein tar over som nytt toppskudd og danner ny stamme. Gankvisten som blir synlig på stokkens overflate kan være toppbrekket eller en annen sidegrein som ”kjempet” om å bli ny stamme. Disse gankvistene har ofte mye bark omkring seg inne i veden, og ved stokkens marg er det ofte tennar og vekstforstyrrelser (vre), samt av og til råte. I forbindelse med gankvist har stokken ofte en tverrkrok som viser at en sidegrein har dannet nytt toppskudd og en får følgelig en forskyvning av stokkens sentrum.

Gankvist godtas verken i spesial eller prima. I sekunda godtas en liten gankvist med diameter på inntil 1,0 cm målt på tvers av stokkens lengderetning innen en seksjon på 1,5 meter. Forutsetningen er at det på stedet ikke er antydning til krok knyttet til kvisten. Innenfor denne seksjonen skal det for øvrig ikke være maksimalt med andre kvisttyper.

Det kan følgelig være flere små gankvister på en sekundastokk hvis de er mindre enn 1,0 cm i diameter og at det er større avstand mellom disse enn 1,5 meter.


Årringbredde Jevne og minst 20 stk i intervallet 2 til 8 cm fra marg i rotenden


6 med mer


10 mmKrav til årringbredde er tatt inn i toleransetabellen. Tette og jevne årringer nær margen indikerer at treet har stått i et tett bestand fra starten, og at oppkvistingen har skjedd tidlig.

Figur C1.26 Figuren viser kravene til årringbredde i prima og sekunda. Årringene måles i toppenden 2 cm fra margen og ut til stokkens overflate.

I spesial skal årringbredden vurderes i stokkens rotende, og det skal minst være 20 årringer i

intervallet fra 2 til 8 cm fra margen. Årringene skal være jevne i dette intervallet. Årringbredden kan variere noe rundt stokken, og må vurderes som et gjennomsnitt.

Figur C1.27 Årringene i spesial vurderes i stokkens rotende i intervallet fra 2 til 8 cm fra marg. Det må være minst 20 jevne årringer.

Både for prima og sekunda skal årringene vurderes i toppen. Årringbredden vurderes som en midlere årringbredde 2 cm fra margen og ut til stokkens overflate. Bredden av største årring bedømmes også som et middel i hele årringens omkrets.

I prima skal de gjennomsnittlige årringbredden ikke overstige 4 mm, og den største 6 mm. Tilsvarende årringbredder for sekunda er 6 og 10 mm. Disse grensene kan overskrides noe dersom stokken ellers har en kvalitet som ligger tydelig over klassens nedre grense.

Årringbredden er vanskelig å bedømme under ordinær måling. Vanligvis hører brede årringer sammen med mye og stor kvist, og slike stokker blir ofte nedklasset pga. kvisten.


Tennar

(utenfor 3 cm fra marg)

Godtas ikke Godtas i et areal tilsvarende 2 årringer i halve omkretsen

Godtas i et areal tilsvarende 10 årringer i halve omkretsen

Tennar er en reaksjonsved i bartrær, og dannes for å rette opp stammer som enten er ”ute av lodd”, eller som påvirkes ensidig av vind, snø eller lignende. Tennar består av hard, brunrød ved med brede årringer, og fører ofte til eksentrisk vekst i stammens tverrsnitt. "Tett tennar" er tennar der sommerveden i hver årring er bredere enn vårveden.

Tennar krymper og sveller annerledes enn annen ved, og skaper spenninger i forhold til normal ved. Den er vanskeligere å bearbeide enn normal ved, og er en betydelig feil i trelast.

Tennar som ligger nærmere margen enn 3 cm regnes ikke som feil, og tas ikke med ved vurderingen. Tennar i sentrum skyldes gjerne at treet har stått undertrykt fra starten, og slik tennar strekker seg sjelden langt.

Den mengden tennar som godtas i prima og sekunda er angitt som et areal som tilsvarer henholdsvis 2 og 10 årringer. Dette knyttes til den tillatte årringbredde, for prima inntil 4 mm, og for sekunda 6 mm.

Prima: Godtas i et areal tilsvarende 2 årringer i halve omkretsen, dog ikke gjennomgående. 2 årringer à 4 mm gir 8 mm i halve omkretsen. For åpen tennar økes arealet til 1,2 cm i halve

omkretsen.

Sekunda: Godtas i et areal tilsvarende 10 årringer i halve omkretsen. 10 årringer à 6 mm gir 6,0 cm i halve omkretsen. For åpen tennar økes arealet til 9,0 cm i halve omkretsen.

Ved åpen tennar er sommerveden i hver årring mindre enn vårveden, ved tett tennar lik eller større enn vårveden.

Figur C1.28 For prima tillates tennar i et areal tilsvarende 0,8 cm i halve omkretsen og 1,6 cm i kvarte omkretsen. For sekunda er arealet 6,0 cm i halve omkretsen, og 12,0 cm i kvarte omkretsen.

Figuren viser hvordan utbredelsen av tennar skal vurderes. 2 årringer i halve omkretsen tilsvarer 4 årringer i kvarte omkretsen, osv.


Rotjarer Godtas inntil toppsylinder

Godtas Godtas

Rotjarer er dype innsøkk med høye lister mellom i rotenden på en rotstokk. Innsøkkene kan være så dype at de virker inn på toppsylinderen.

Rotjare godtas uten avdrag i prima og sekunda, men bare inntil toppsylinder i spesial. Det er ikke anledning til å korte for rotjare, verken på lengde eller diameter. Dermed må en stokk som ellers holder kravene til spesial, men som har rotjarer som påvirker toppsylinderen, måles inn som prima.


Rotbein Maks 10 cm over 20 cm

Maks 10 cm over 20 cm

Maks 10 cm over 20 cm

Figur C1.29 viser hvordan rotbein skal måles. Rotbein skal ikke være høyere enn 10 cm målt i forhold til stokkens overflate 20 cm lenger inn på stokken. Det tillates flere rotbein rundt stokken.

Rotbein godtas ikke som toleransefeil, og kan heller ikke kortes for. Dermed skal stokker med rotbein over 10 cm måles inn som utlegg.

Figur C1.29 Rotbein skal ikke overstige 10 cm over 20 cm noe sted

Krok.

En stokk har krok når stokkens sentrumslinje ikke danner en rett linje. Krok dannes av en rekke årsaker, og det er i realiteten svært få stokker som har en helt rett sentrumslinje.

Synlig krok som ikke er større enn at stokkens toppsylinderen går hel igjennom uten at den må forskyves, aksepteres som ubetydelig krok. Slik krok aksepteres i prima, med unntak av tverrkrok, når kvaliteten i stokken for øvrig ligger tydelig over klassens nedre grense.

Ved kvalitetsbedømmelse av stokker som ligger på grensen for krok, tas det hensyn til margens plassering. Skjev marg indikerer krok og tennar, og gir vanligvis sekunda.


Langkrok Pilhøyde maks

0,5 %

av lengden

Pilhøyde maks

0,5 %

av lengden

Pilhøyde maks

1,0 %

av lengdenEn stokk har langkrok når stokkens sentrumslinje danner en jevn krummet linje i mer enn halve stokkens lengde. Krokens størrelse angis ved pilhøyden, jfr figur C1.30.

Figur C1.30 Langkrok der sentrumslinjen danner en jevn krummet linje i mer enn halve stokkens lengde. Størrelsen på kroken måles ved pilhøyden, og skal måles over hele stokkens lengde.

Tillatt pilhøyde regnes ut på grunnlag av stokkens lengde. En stokk på 40 dm tåler en pilhøyde på 4 cm i sekunda, og på 2 cm i spesial og prima. Pilhøyden måles over hele stokkens lengde.

Det er ikke tillatt å gjøre avdrag for langkrok.


SPESIAL PRIMA SEKUNDARotkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil

toppsylinderEn stokk har rotkrok når stokkens sentrumslinje får en markert avbøyning mot stokkens rotende, nærmere rotenden enn 1,2 meter. Bare rotstokker kan ha rotkrok.

Figur C1.31 En stokk har rotkrok når stokkens sentrumslinje får en markert avbøyning mot stokkens rotende, nærmere rotenden enn 1,2 meter.

Rotkrok godtas i sekunda hvis toppsylinderen ”går hel” gjennom stokken. Rotkrok er oftest forbundet med tennar, som også må tilfredsstille kravene. Toppsylinderens rotende skal ikke forskyves uforsvarlig ut til siden.

Det er ikke tillatt å gjøre avdrag for rotkrok.


Vinkelkrok

(LA eller DA)Slengkrok

(LA eller DA)

Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil toppsylinder

DobbeltslengEn stokk har vinkelkrok når stokkens sentrumslinje danner en vinkel. Det kan av og til være vanskelig å skille mellom langkrok og vinkelkrok, og det er i slike tilfeller riktig å vurdere stokken fra begge ender.

Figur C1.32 Figuren viser en stokk med vinkelkrok. Stokkens sentrumslinje danner en vinkel.

Vinkelkrok godtas kun i sekunda under den forutsetning at toppsylinderen ”går hel” gjennom stokken, eventuelt etter avdrag på diameter eller lengde.

En stokk har slengkrok når stokkens sentrumslinje danner en S-formet kurve.

Figur C1.33 En stokk har slengkrok når sentrumslinjen danner en S-formet kurve.

Slengkrok godtas i sekunda hvis toppsylinderen gir fullt skurutbytte, eventuelt etter avdrag på diameter eller lengde.

En stokk har dobbeltsleng når stokkens sentrumslinje danner en kurve i mer enn ett plan. Dobbeltsleng godtas i sekunda hvis toppsylinderen gir fullt skurutbytte.

Det er ikke tillatt å gjøre avdrag for dobbeltsleng.


Tverrkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikkeEn stokk har tverrkrok når stokkens sentrumslinje danner to relativt rette parallelle linjer som ligger i en viss avstand fra hverandre. I noen tilfeller opptrer tverrkrok som et ”kne” slik at de to sentrumslinjene nærmest faller sammen.

Figur C1.34 Figuren viser en stokk med tverrkrok. Stokkens sentrumslinjer danner to parallelle linjer.

Det godtas ikke tverrkrok i noen av kvalitetsklassene for sagtømmer.

Det er ikke tillatt å gjøre avdrag for tverrkrok.


Lagringsråte, brent


Kravet til lagringsråte må vurderes i sammenheng med kravet til ferskhet og leveringstidspunkt i forhold til hogsttidspunkt. Lagringsråte godtas ikke i noen kvalitetsklasse.


Tømmerblått Godtas ikke Godtas ikke Godtas i enkelte stokker

Tømmerblått skyldes angrep av blåvedsopper som misfarger veden. Virkets opprinnelige styrkeegenskaper er ikke endret, og blåved er nærmest en skjønnhetsfeil.

Tømmerblått godtas i enkelte stokker i sekunda, noe som innebærer inntil 5 % av stokkene. Det er ikke satt noen grense for hvor sterkt disse stokkene kan være angrepet, og de kan derfor i ekstreme tilfeller være blå i hele tverrsnittet i hele stokkens lengde.

Dersom mer enn 5 % av stokkene er angrepet av blåvedsopper, skal det overskytende antall måles inn som utlegg hvis de holder kravene til prima massevirke. Denne andelen må måler vurdere

skjønnsmessig.

Det skal ikke kortes for blåved. Men dersom blåveden sitter klart avgrenset sammen med en annen feil som det må kortes for i enden av en stokk, og stokken etter korting er fri for blåved, kan den måles inn i en bedre kvalitetsklasse enn sekunda hvis den gjenværende del av stokken holder denne kvaliteten. Dette resonnementet gjelder også for andre feil som det kortes for, med unntak av råte.


Overflateblått Godtas ikke Godtas GodtasOverflateblått eller yteblått er en misfarging av veden som skyldes blåvedsopp, og som er begrenset til de ytterste 5 mm på en stokk. Overflateblått godtas i prima og sekunda.


Anilinfarget ved. Skogsråte utenfor topp-

sylinderen

Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil

6 dm

Skogsråte godtas ikke i noen kvalitetsklasse. Skogsråte som ikke påvirker toppsylinderen kan innmåles som sekunda hvis utbredelsen ikke går lenger enn 6 dm.

Anilinfarget ved er ikke skogsråte, men en reaksjonsved som opptrer som et forstadium før råteangrepet inntrer. Veden er farget uten at vedens opprinnelige styrkeegenskaper er endret. Fargen er gråfiolett, og dannes ofte i en sirkel utenfor sentrumsråten.

Anilinfarget ved kan være nokså mørk, og den kan være vanskelig å skille fra ved der råteangrepet har kommet lenger og blitt til mørk råte.

Figur C1.35 Anilinfarget ved dannes ofte i en ring. Ringen følger gjerne årringene, og kan være utbredt en hel eller deler av en sirkel.

Anilinfarget ved godtas i sekunda i inntil 6 dm lengde. Det kan ikke gjøres avdrag for anilinfarge eller råte innenfor toppsylinderen. Når anilinfargen er tydelig og danner en hel sirkel, går den oftest lenger enn 6 dm, og stokken kan ikke godtas som sagtømmer.

Utbredelsen av råte og anilinfarget ved er svært vanskelig å vurdere, og måleren bør fra tid til annen kontrollere sitt skjønn ved bruk av øks, sag, bor eller liknende.


Råteflekk av lite omfang

(LA i sekunda)

Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke (LA)

Løs råte i sentrum kan ikke (LA)

Stokker med råteflekk av lite omfang kan bare innmåles som sekunda etter eventuelt avdrag. Lite omfang defineres som et areal tilsvarende en sirkel med diameter 3 cm. Råte ut over dette godtas ikke.

Det kan ikke gjøres avdrag for løs råte i sentrum, og slik råte godtas ikke som toleransefeil.


Åpen føyre i furu med tørrved/tyri

(LA eller DA)

Godtas ikke Godtas

inntil toppsylinder

Godtas

inntil toppsylinder

Åpen føyre i furu godtas ikke i spesial, men inntil toppsylinderen i prima og sekunda. Tørrved og tyri som er knyttet til føyrer skal regnes med ved vurdering av om føyren påvirker toppsylinderen.


Overvokst føyre

i furu

Godtas ikke Godtas ikke

(Nedklasset «Spesial» p.g.a. overvokst føyre godtas)

Godtas

uten avdrag

I henhold til definisjonene er føyre en skade i bark og kambium, eventuelt også i stammeveden, som stanser normal veddannelse. Føyrer kan være mer eller mindre overvokste, og er overvokst først når årringene i veden er vokst sammen igjen over føyren.

Overvokst føyre godtas ikke i spesial. Dersom en furustokk med føyre ellers holder kravene til spesial, kan den innmåles som prima. Overvokst føyre godtas i sekunda furu uten avdrag.


Tørkesprekk (LA)

Godtas inntil

15 cm

Godtas inntil

15 cm

Godtas inntil

15 cmForekomst av tørkesprekker må vurderes i forhold til bestemmelsene om ferskhet. Tørkesprekker

forekommer normalt i større eller mindre grad på våren og sommeren.

Når det er tørkesprekker bare i en ende på en stokk, godtas det at disse går inntil 15 cm inn i stokkens ende. Når det er tørkesprekker i begge ender, godtas det at disse til sammen går inntil 15 cm inn i stokkens ender. Tørkesprekker fra overflaten godtas inntil toppsylinder, og bør dermed primært vurderes i stokkens toppende.


Føyrer gran Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikkeFøyrer skyldes at stammen har vært utsatt for en mekanisk skade som f.eks. felleskader, kjøreskader, gammel blink og lignende. Det skille på overvokste og ikke overvokste føyrer. Føyre godtas ikke i gran.

Fra tid til annen forekommer uregelmessigheter i barken som ser ut som overvokst føyre, men som kan være punkterte kvaelommer. Når slike uregelmessigheter er kortere enn 15 cm, kan de etter nærmere vurdering aksepteres.

Figur C1.36 Figuren viser en føyre som ikke er overvokst.

Figur C1.37 Markerte, overvokste føyrer danner en langsgående stripe i stokkens overflate.


Tørrved/tyri (LA)


Tørr ved og tyri godtas ikke i noen kvalitetsklasser, men det kan gjøres avdrag etter vanlige bestemmelser.


Margsprekk (LA)


Margsprekk er sprekker som har oppstått i stammens mens treet sto på rot. Margsprekk går normalt som en tilnærmet rett sprekk gjennom margen, jfr figur C1.38. Margsprekker strekker seg gjerne

langt, og lar seg ofte ikke fjerne ved korting. Margsprekk godtas ikke i noen kvalitetsklasser.

Figur C1.38 Margsprekk dannes på begge sider av margen, vanligvis som en rett linje gjennom margen. Tørkesprekker er oftest mer stjerneformet, og opptrer mer eller mindre over hele endeflaten.


Avvirknings-skader som påvirker toppsylinder (LA eller DA)


Avvirkningsskader som påvirker toppsylinder godtas ikke. Unntatt er skader som er påført stokken innenfor toleransegrensene på lengde eller diameter.

Det kan kortes for slike skader, og den gjenværende del etter korting vurderes i kvalitet.

Felle- og kappesprekker kan oppstå i forbindelse med maskinell hogst, og skal vurderes nøye i partier der slike sprekker er observert. Disse sprekkene er en betydelig feil i trelast, og kommer ofte til syne etter tørking. Stokker med felle- og kappesprekker skal kortes med 6 dm avdrag på lengden når dette fjerner hele feilen, ellers vrakes som sagtømmer.

Toppsylinderen skal ikke forskyves uforsvarlig for å unngå skader som påvirker skurutbyttet. Det aksepteres å forskyve toppsylinderen med inntil halvparten av det som er mulig i rotenden. Dette skal forstås slik at dersom toppsylinderen maksimalt kan forskyves 6 cm i rotenden, skal den ikke forskyves mer enn 3 cm. Dersom skaden påvirkes toppsylinderen etter denne forskyvingen, må det gjøres avdrag. Den gjenværende del etter korting vurderes i kvalitet.


Skader av vedborende insekter


Bestemmelsene om vedborende insekter, metall, stein, plast, sot og brannskadd virke er omtalt på side 6.

Disse feilene tillates ikke.


Dobbel marg Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke

Figur C1.39 Stokk med dobbelt marg.

Dobbel marg godtas ikke i noen av kvalitetsklassene. Det kan ikke gjøres avdrag for dobbelt marg. Denne feilen må ikke forveksles med kapp i grankvist.


Ring-/kolv-sprekk


Ring- eller kolvsprekk oppstår i stokkens sentrum når det er brå overgang mellom partier med tette og brede årringer. Når kjerneveden utvikles krymper de tette årringene mer enn de brede, og det oppstår spenningsforskjeller som fører til sprekker. Sprekkene kan danne mer eller mindre deler av en sirkel. Først når sprekken er åpen i mer enn halve omkretsen regnes den som ring- eller kolvsprekk.

Ring- og kolvsprekk godtas ikke i noen kvalitetsklasse, og det kan ikke gjøres avdrag for ring- eller kolvsprekk.

c1. håndbok-måling av sagtømmer · web viewfigur c1.3 kode for ”ingen bark” skal benyttes...

Documents