brev - utdanningsforbundet – norges største … · web view- man bruker forholdsvis mye mer ti d...

Protokoll fylkesstyremøte 07/2016Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu

Møtetid: 29.-30. september 2016Møtested: Gargia

Tilstede:Kari Lium Bjørnar MjøenArnt Holger JensenSissel B. HenriksenEskil Hovland Anette Berger Karen Inga EiraTove DidriksenHTV-s Inger Johanne Revheim3. vara Gunn Åse Paulsen4. vara Mette Harr MeedbyLeder pensjonistrådet Inger Støreng

Meldte forfall:Tone Lillemoen, 1. vara Robert Nesje, 2. vara Henriette Fagerborg

Saksliste:74/16 Godkjenning av protokoller og referater - Øyvind75/16 Lokale forhandlinger høsten 2016 – status – Kari 76/16 Organisering av statlig tariffområde Nord-Norge - Øyvind77/16 Utredning om fylkesmannens fremtidige struktur – Eskil 78/16 Situasjonen på AKG - Øyvind79/16 Nasjonale prøver for samiske elever - Tove80/16 Lederoffensiven - Bjørnar81/16 Klassestørrelse og klassedelingstall - Kari82/16 Barnehagepolitisk offensiv – Arnt83/16 Oppnevning ny vara lederråd – Bjørnar84/16 Omstilling videregående opplæring – Sissel85/16 Matematikkundervisning, materiell, samiske elever – Tove 86/16 Aktuelt - Kari87/16 Representasjoner - Vanja88/16 Neste møte – Øyvind89/16 Saker til rep.skapsmøtet - Kari

Møteledere: Tove Didriksen og Kari Lium

Fst-sak 74/16 Godkjenning av protokoller og referater

Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark 1

Dokumenter:Utkast til fst-protokoll 6/2016 fra møte i fylkesstyret 24.-25. august 2016.

Utkast til AU-protokoll 9/16 fra AU-møtet 17. august 2016

Utkast til AU-protokoll 10/16 fra AU-møtet 5. september 2016.

Vedtak:Utkast til protokoll 6/16 fra fylkesstyremøtet 24.-25. august 2016 godkjennes som fylkesstyrets protokoll.

Utkast til AU-protokoll 9/16 fra AU-møtet 17. august 2016 tas til orientering. Vedtakene godkjennes.

Utkast til AU-protokoll 10/16 fra AU-møtet 5. september 2016 tas til orientering. Vedtakene godkjennes.

Fst-sak 75/16 Lokale forhandlinger høst 2016

Dokumenter:Rundskriv A-1/2016 fra KSRundskriv B-4/2016 fra KSTariffinfoerFST-sak 62/16

Sammendrag:Tariffresultatet for KS-sektor 2016 betyr at det blir lokale forhandlinger bare for kap. 3 og 5 denne høsten. Fylkeslaget har gjennomført skolering i forhold til dette og må ha beredskap i forhold til forhandlingsdatoene i de ulike lokallaga. Vi bør gi forhandlingslederne mot til å både true med og til å gå til brudd der dette er riktig og nødvendig.Pga. organiseringa av UiT har vi utfordringer når det gjelder denne delen av statsområdet (se egen sak)Videre er ikke prosedyrene helt klare når det gjelder andre deler av statsområdet, som de samiske videregående skolene.Fylkeskommunen har forhandlinger i uke 42For stat, fylkeskommunen og PBL ble beredskap/ansvar vedtatt i forrige fylkesstyremøtePBL og Spekter har ikke lokale forhandlinger i høst, og det er sannsynlig at Virke og Spekter kommer til å havne på det samme.

Fra debatten:- Enkelte rådmenn har gitt tilbakemelding om at det ikke er lokale forhandlinger i år.

Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark Side 2 av 25

- Er det gjort noen evaluering på det kurset fylkeslaget hadde? Nei, men det ble gitt muntlige tilbakemeldinger. Det var stort sett gode tilbakemeldinger.- Enkelte opplevde at det var lite nytt. - Viktig at de som har vært med lenge kan delta på de sentrale kursene, slik at man kan få utvidet kunnskapsnivået.- På alle våre kurs vil det være mye nytt for enkelte mens andre kanskje ikke har like bra nytte.- Man kan ikke lage en fasit som vil være relevant for alle lokallag, fordi det er store forskjeller på lokallag. Det kan være vanskelig å finne en balansegang.- Selv om man har vært på mange kurs, så er det godt å få repetert innholdet.- Den «smørbrød»-listen som ble sendt ut i forkant var veldig bra.- Vi må ikke godta hva som helst. Vi må tørre å sette ned foten!- Statlig samiske vgs. – det har vært forberedende møte i Oslo, men vi har ikke fått referat fra dette møtet.- Har hørt at det skal være en felles skolering i slutten av oktober.- Statsområdet er kronglete for Utdanningsforbundet – vi må arbeide videre for å ivareta alle medlemmene på statsområdet.- Vi har spilt inn at vi synes at det ryddige er at vi har lokale forhandlinger med styret for de statlige samiske videregående skolene.

Vedtak:Fylkeslaget følger opp lokallagas forhandlinger ved å sette opp beredskap i forhold til de enkeltes forhandlingsdatoer:Lokallag Datoer Beredskap KommentarerAlta 17.-21.10 Reservedager: 24.-26.10Berlevåg Ett medlem, nytilsatt, ingen datoBåtsfjordGamvik Ingen medl.Hammerfest FerdigHasvik 14. oktoberKarasjok 12.-13.10 EskilKautokeino 16.9 -KvalsundLebesbyLoppaMåsøy 20. oktober Får tilbud 14.10Nesseby Ingen medl. -Nordkapp Ingen medl.Porsanger Ingen medl.Sør-Varanger 18. novemberTanaVadsø 11.10Vardø Ingen medl.


Det tas kontakt med øvrige lokallag i forhold til datoer.

I forhold til statlig samiske videregående skoler, tas det kontakt med sentralleddet for avklaring.

Saksbeskrivelse:Ut fra tilbakemeldingene på kurset, kan det være behov for beredskap i forbindelse med de lokale forhandlingene på KS-området. En del arbeidsgiverrepresentanter har gitt noe informasjon som tyder på enkelte misforståelser når det gjelder forståelse av HTA, bl.a. gjennom slikt spørsmål til en HTV: «Mener du at organisasjonene skal forhandle på vegne av hver av lederne?» Vedkommende hadde et forslag om at han skulle løse dette gjennom lønnssamtaler.

Videre har vi erfaring for at det i flere kommuner er manglende kunnskap og vilje i forhold til å følge opp HTA’s krav til prosedyrer, tallmateriale og statistikk, forhandlingsskikk og praktisering av likeverdighet mellom partene. Hvis man ikke setter ned foten overfor slikt, vil forholda neppe bli bedre neste gang, - heller tvert imot.

Vi bør derfor være forberedt i forhold til tvisteløsningene for KS kap.3 og 5Kap.3: (3.4.4)

«Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten ved lokal nemnd eller pendelvoldgift, jf. Hovedavtalen del A § 6-2. Lønnstvisten bær være avgjort innen 2 måneder etter gjennomførte forhandlinger. Bestemmelsen om anke gjelder ikke når det er avtalt at lønnen fastsettes av arbeidsgiver.»

Så vidt vi kjenner til, har vi i Finnmark ingen eksempler på slik avtale.

Kap.5: (5.1)«AnkeOppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret, kan hver av partene bringe tvisten inn for behandling ved lokal nemnd, etter Hovedavtalen del A § 6-2.Denne bestemmelsen om anke gjelder ikke avgjørelser når lønnsreguleringen etter avtale fordeles av arbeidsgiver, jf. pkt. 5.2 tredje ledd.Lønnstvisten bør være avgjort innen 2 måneder etter gjennomførte forhandlinger.»

Heller ikke for kap.5 kjenner vi til at slik avtale er gjort.

Uansett om man tidlig kommer på tanken om brudd, bør man forhandle så langt som mulig før brudd gjøres til et faktum. Ved brudd er alle innkallinger, referater og annen kontakt med arbeidsgiver viktige dokumenter, fra lønnspolitisk drøftingsmøte, e-post-utvekslinger om forhold som berører forhandlingene osv. Den part som kan dokumentere saken sin best, har størst sjanse til å overbevise den lokale nemnda.

Det er altså viktig for oss å påvirke til at forhandlingsledernes kommunikasjon med arbeidsgiver foregår mest mulig skriftlig og at all slik kommunikasjon tas vare på. Det er også viktig at man er pinlig nøyaktig i forhold til alle referater fra møter.

Fst-sak 76/16 Organisering av statlig tariffområde Nord-Norge


Dokumenter:Utarbeidet oversikt – sendt til fylkesstyrene i Nordland, Troms og Finnmark

Sammendrag:Målet med saken er å få «ryddet» på statsområdet, slik at vi har en samlet oversikt over medlemssituasjonen, hvem som skal ha hovedansvaret for medlemmene, spesielt knyttet til lokale forhandlinger.

Fra debatten:- Godt igangsatt arbeid.- Rart at de ikke har klart å få gjort et arbeid sentralt i Utdanningsforbundet.- Vi må gi tilbakemelding til sentralleddet i forhold til avstander i nord. Det er vanskelig med å ta ansvaret i fylket når avstandene er så store.- Man bruker forholdsvis mye mer tid på disse små medlemsgruppene.- Hvis vi ikke klarer å serve medlemmene våre, så vil vi på sikt miste disse.- Vi har tatt ansvar som sentralleddet strengt tatt skulle tatt ansvar for, eksempel informasjon fra departement og direktorat.

Vedtak:Det innvilges 5 % permisjon til regionstillitsvalgt for UiT – Norges arktiske universitet, slik at vedkommende også kan ivareta medlemmene som har arbeidssted UiT i Finnmark. Frikjøpet innvilges foreløpig ut 2017.

Utdanningsforbundet Troms dekker frikjøpet i sin helhet og sender refusjonskrav til Utdanningsforbundet Finnmark.

Utdanningsforbundet Finnmark har ansvaret for ivaretakelse av lønns- og arbeidsvilkår for medlemmer på tvers av flere fylker som har arbeidssted Bufetat, Sametinget og Voldsoffererstatningskontoret, herunder også lokale forhandlinger.

Utdanningsforbundet Finnmark har ansvar for ivaretakelse av medlemmene internt i eget fylke. I denne ivaretakelsen tas det blant annet kontakt med sentralleddet for å avklare lokale forhandlinger. Dette gjelder:Samiske videregående skolerFylkesmannenSamisk Høgskole Kirkerådet avd. for samisk kirkeliv Finnmark friomsorgskontor NAV internt

Saksutredning:Medlemmer stat Utdanningsforbundet Nord-Norge

Det er 367 medlemmer i Utdanningsforbundet i Nord-Norge som ligger under statlig avtaleområde. Av disse er det ca. 13 større arbeidsplasser med antall medlemmer av en viss størrelse. Ellers er det noen arbeidsplasser med få medlemmer. Man berører her medlemmer både innenfor FAS og UH.


«Store arbeidsplasser» på tvers av fylkesgrenser:

UiT – Norges Arktiske UniversitetBufetat region Nord-NorgeStatped NordSametingetForsvaretNAV

I tillegg har Nord Universitet (eget forhandlingssted) medlemmer i Nordland, Nord-Trøndelag, men denne omtales ikke her (må tas mellom Utdanningsforbundet Nordland og Nord-Trøndelag).

Når det gjelder øvrige arbeidsplasser som har medlemmer kun i ett fylke, ivaretas disse i det enkelte fylkeslag (gjelder statlige samisk videregående skoler, senter for IKT i utdanningen, Samisk Høgskole, Sameskolen for Midt-Norge, Brønnøysundregisteret. Arbeidsplasser med enkeltmedlemmer/to medlemmer ivaretas av vedkommendes fylkeslag (gjelder familievernkontor, studiesenter, friomsorgskontor, kirkeråd, konfliktråd, Norgesuniversitetet og rådgivningskontor for kriminalutsatte.

Når det gjelder fylkesmannsembetene, kan det skje endringer i tiden som kommer. Det foreslås at medlemmene ivaretas slik i dag, av hvert enkelt fylkeslag. Fylkesmannsembetet har tradisjonelt vært egne forhandlingssteder.

Fylkeslagene har også enkelte statlige arbeidsplasser der hovedkontoret ligger i sitt eget fylke, mens medlemmene befinner seg et annet sted i landet. I Finnmark er Voldsoffererstatningskontoret plassert i Vardø. Kontoret har to medlemmer, en i Tønsberg og en i Tromsø. Forhandlingsansvaret legges til det fylkeslaget som kontoret er plassert i (i dette tilfellet Finnmark).

Fst-sak 77/16 Utredning om fylkesmannens fremtidige struktur

Dokumenter:https://www.regjeringen.no/contentassets/7dadfcceb293424980cb9635a91ff3e9/utredning_av_fylkesmannens_fremtidige_struktur.pdf

Link til dokumentet, men det er nok å se på side 3-17 som har god oppsummering.

Sammendrag:En prosjektgruppe i kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en foreløpig rapport som fremtidig struktur av fylkesmannen. Dette er ikke en endelig rapport, den skal ligge etter planen før årsskiftet. Diverse instanser har frist til 14. oktober med innspill, fylkeslagene har frist til 7. oktober med å komme med innspill

Fra debatten:- Staten har økonomi til å opprettholde fylkesmannsembetet slik det er i dag. - Vi har behov for et sterkt statlig organ som kan serve Finnmark, både i forhold til det samiske men


https://www.regjeringen.no/contentassets/7dadfcceb293424980cb9635a91ff3e9/utredning_av_fylkesmannens_fremtidige_struktur.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/7dadfcceb293424980cb9635a91ff3e9/utredning_av_fylkesmannens_fremtidige_struktur.pdf

også i forhold til grenseforholdene til Russland.- Vi har særegne forhold i Finnmark.- Tilgjengeligheten for kommuner og innbyggere er viktig å opprettholde.- Det er mange forhold som krever lokal beredskap.- Mange av de statlige organene har «forlatt» fylkesinndelingen. Det må kunne finnes muligheter for organisering uten å måtte flytte statlige etater. - Mer robuste regioner betyr ikke automatisk flere statlige arbeidsplasser ut i regionene.- Innfallsvinkelen vår må være å vurdere hva som er best for oss, for våre skoler og barnehager m.m.- Avstandene blir lengre, enhetene blir større.- Kompetansenivået til etatene er ikke nødvendigvis bedre i større enheter enn i mindre. - Lokaldemokratiet og medbestemmelse er utsatt.- Statistikkene blir mer omfattende. Små avvik vil kanskje bli borte år statistikken omfatter flere.- Utfordringen for oss er problemer med rekruttering. Større enheter vil ha lettere for å rekruttere.- Har vi erfaringer fra prosessen med fylkessammenslåing Nord- og Sør-Trøndelag?- Er det noen garanti for at kompetansen blir i fylket, hvis etater slår seg sammen?- Finnmark som «springbrett» er tradisjon. - Det er mange sentraliseringstendenser som går parallelt nå.- Hva vil denne omorganiseringen koste? - Vi må skissere hva vi er enige om – tilstedeværelsen i fylket viktig.- Vi må forplikte i forhold til i varetakelse av det samiske, grensene våre, og oppvekstsektoren.

Vedtak:UPU Finnmark ferdigstiller et innspill som legges inn i 360 innen fristen med bakgrunnen i debatten. Det tas kontakt med tillitsvalgt hos Fylkesmannen for innspill.

Fst-sak 78/16 Situasjonen på AKG

Dokumenter:Skriv dokumentliste her

Sammendrag:Fylkeslaget hadde klubbmøte 5. september. To forfall. Ett nytt medlem møtte.

På møtet gikk man igjennom det som skjedde i løpet av sommeren med medieutspill og tilsynsrapporter.

Skoleeier kan komme med tilsvar på de ulike påleggene som er varslet.Deretter vil det bli eventuelle konkrete pålegg.Arbeidstilsynet kan pålegge virksomheten å utbedre de forhold som ikke tilfredsstiller krav i regelverket. Sanksjonene er som følger;- Pålegg- Tvangsmulkt- Stans av virksomheten- Melding til politiet- Overtredelsesgebyr


Udir kan bruke slike virkemidler:- holde tilbake eller kreve tilbakebetaling av statlig tilskudd- karantene- tvangsmulkt - stans av virksomheten- gi melding til politiet - gi overtredelsesgebyr

I tariffsituasjonen var det lite nytt å melde. Sentralleddet ønsker å ferdigstille tariffavtalene på Virke og Spekter. Nå er det kun Virke som gjenstår, men her er det brudd. Det gjenstår mekling i Virke og forhandlinger i FUS.

Lasse Kolstad fra sentralleddet foreslår et medlemsmøte hvor også de deltar. I den forbindelse kan det også være fornuftig at Utdanningsforbundet sentralt ber om et møte med arbeidsgiver. Dette da i forkant av et eventuelt krav om frivillig mekling.

Kontaktlærersaken; Konklusjonen fra Fylkesmannen i Finnmark:

Slik Fylkesmannen leser Utdanningsforbundet Finnmark sin henvendelse, kan vi ikke se at det dreier seg om klage på enkeltvedtak.

Avgjørelsen om hvem som får kontaktlærerfunksjon er ikke lovregulert i opplæringsloven, og vil derfor ikke være noe som fylkesmannen skal føre tilsyn med. Tildeling av kontaktlærerfunksjonen ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett så lenge de aktuelle lærerne ikke er ansatt som kontaktlærere; noe som ikke var tilfelle i denne saken.

Vi er veldig klar på at tildelingen av kontaktlærerfunksjonen ligger under arbeidsgivers styringsrett (så fremst ikke annet framkommer i arbeidstakerens arbeidsavtale), men det er et paradoks at denne tildelingen kan gjøres til en ufaglært som er midlertidig tilsatt eller tilsatt på vilkår når det samtidig er fast tilsatte og tilgjengelige lærere på skolen.

Vi har sendt svaret fra Fylkesmannen til Utdanningsforbundet sentralt for uttalelse.

Fra debatten:- Det er jo en merkelig sak å bruke styringsretten på. - At sentralleddet brukte jurist i saken om kontaktlærer, er merkelig. Her burde avdeling for profesjonspolitikk kunne gitt oss en uttalelse.- Vi var i møte med kommunen, der ordfører ba om informasjon om situasjonen på AKG. Dette var positivt.- Lokallagsleder i Alta har også gitt informasjon til medlemmer i Alta, som vil stille opp når den tid kommer. - Hvis det blir konflikt på AKG, så tyder mye på at vi har mye støtte rundt om i kommunen.- Vi må tenke skolering og fagforeningsbevissthet i denne saken.

Vedtak:Informasjonen tas til orientering.


Fst-sak 79/16 Nasjonale prøver for samiske elever

Dokumenter:Referat fra nettverkssamlinga 21.-22. april 2016 i Alta for Nettverk for samiske pedagoger i Finnmárkku Oahppolihttu/Utdanningsforbundet Finnmark. (vedlegg 1)

Fra debatten:- Man får ikke anledning til å bruke resultatene til videre oppfølgning.- For meg virker det da som helt meningsløst å gjennomføre prøvene.- Vi må være enig at de ikke skal offentliggjøres.- Fornuften tilsier at man må kunne bruke disse til forbedringsarbeid for den enkelte lærer.- De kan godt være unntatt offentlighet, men lærerne må jo kunne bruke prøvene i deres videre arbeid.

Vedtak:Saken tas med i det videre arbeid med samiske saker i Utdanningsforbundet.

Det arbeides med at lærerne kan bruke resultatene i deres videre arbeid med elevene.

Saksutredning:Det er bra at nasjonale prøver finnes på samiske språk, dette er med på å skape likeverdighet. Men lærerne er ikke fornøyde med utbyttet av at elevene tar prøvene. På de norske nasjonale prøvene får lærerne på den enkelte skole ut data på hvordan den enkelte elev ligger an i forhold til landet forøvrig. Man får ut prosentandel som har oppnådd poeng på den enkelte oppgave på landsbasis, og prøven som helhet og kan sammenligne sine elever opp mot dette. Man kan på dette grunnlaget bestemme elevenes mestringsnivå og på bakgrunn av de medfølgende lærerveiledningene få råd om hvordan man kan jobbe for å forbedre elevenes ferdigheter ut fra mestringsnivå.

De nasjonale prøvene i lesing på samisk har ikke de samme mulighetene som de norske prøvene. Den enkelte lærer og skole kan få ut data om egne elevers resultater, men ikke noe mer. Man får ut opplysninger om gjennomsnittlig oppnådd poengsum på hele prøven for det enkelte trinn på landsbasis, men ikke noe mer. Man får ikke som lærere eller skoleleder noen indikasjoner på hvordan egne elever har prestert på prøven i forhold til andre elever eller landsgjennomsnittet. Det finnes ingen informasjon om hva som er gjennomsnittlig poengsum på den enkelte oppgave eller tekst. Dermed kan man ikke vite om oppgaven var vanskelig eller lett, og hvordan man kan forvente at ens elever skulle ha prestert på oppgavene. Man får heller ikke informasjon om mestringsnivå verken for den enkelte elev eller skole, og dermed er det svært vanskelig å dra nytte av lærerveiledningene. Dette medfører at spesielt skoler med få elever som tar de samiske prøvene ikke kan dra nytte av resultatene. Dette igjen kan føre til at motivasjonen til å ta prøvene blir mindre med de følger dette kan få. Grunnen til at denne informasjon om prøveresultatene ikke gies, er ifølge Utdanningsdirektoratet at de samiske elevene er få og at det dermed ikke kan offentliggjøres av personvernhensyn. Finnmárkku Oahppolihttu/Utdanningsforbundet i Finnmark mener at det må vurderes og utvikles prosesser og metoder slik at aktuelle samiske lærere og skoler kan få bedre informasjon om prøveresultatene selv om de i utgangspunktet ikke blir tilgjengelig for allmennheten.


Fst-sak 80/16 Lederoffensiven

Lederoffensiven hviler på mange vedtak fra landsmøtet. Landsmøtet gjorde vedtak som tydeliggjorde politikk i forhold til ledermedlemmene, disse må samles og sendes ut til alle ledermedlemmer.

Lederoffensiven må initieres fra sentralt nivå, men det må skape aktivitet på alle nivå.

Synlighet Synliggjøre Utdanningsforbundets politikk på ledelse og utdanningsledelse. Vi må faglig

begrunne hvorfor vi ønsker ledere i organisasjonen. Vi må også vise ledernes betydning for kvalitet og utvikling i den gode skole og barnehage, og vise lederes komplekse hverdag og ansvar.

Hva kjennetegner ledere i Utdanningsforbundet? Sammenligne vår ledelsespolitikk med andre organisasjoner.

La Utdanningsforbundets ledere bli mer synlige slik at de blir sett både internt og utad. Fram-snakke ledere i media – vise at det ikke bare er Skolelederforbundet og Lederne som organiserer ledere.

Organisatoriske tiltak Bruke sentralt lederråd aktivt i arbeidet – råd og innspill underveis. Sentral ledelse inviteres

til dialog om utfordringer og tiltak videre. Utforme tariffhøringer slik at ledere blir oppfordret til å delta i diskusjonene. Utarbeide et årshjul / en plan for lederrepresentantenes arbeid på fylkesnivå Legge føringer for å sikre minimum frikjøp til lederrepresentanter i fylkeslag og store

lokallag. Sikre oppdaterte adresselister over ledermedlemmer, slik at alle får Styrernytt/Skoleledernytt

og Forbundsnytt Månedlig ledernytt/A4-info til ledermedlemmer fra sentralt hold, med fast layout, og med

mulighet til at fylkeslag og lokallag kan fylle på med lokalt stoff.

Skolering Fellesskolering – viktig tiltak. Både ATV – ledere og HTV – ledere. Fellesskolering innen aktuelle tema – pålagt fra sentralt hold, innen gitte tema, minimum 2

samlinger i løpet av året. Felles skolering for å utvikle en kultur for aksept og respekt for ledere og ledernes betingelser

og komplekse hverdag. Skape en troverdighet i medlemsmassen om at alle, også ledere, er opptatt av å ta samfunnsmandatet på alvor.

Tillitsvalgtskoleringen - Skolere HTV slik at de bedre vet hvordan de kan ivareta ledermedlemmer. Skape en ny modul for plasstillitsvalgte om utviklingsarbeid i barnehage og skole, om leders oppgaver og deres kompleksitet av arbeidsoppgaver slik at de bedre vet hvordan de kan være en medspiller i å utvikle skole og barnehage videre – og for å styrke samarbeidet leder og tillitsvalgt.

Egen skoleringsmodul for ledermedlemmer. Denne kan inneholde f.eks. mediekurs (skrive kronikk og leserinnlegg), lojalitet / ytringsfrihet, profesjonsetikk (plattformen), samarbeid


med tillitsvalgte og medbestemmelse, kultur for avvikshåndtering, ansettelse og rettigheter, Opplæringslovens § 9a, juss osv. Gjøre våre ledere bedre skolert i samsvar med tillitsvalgte.

Hva bør gjøres på fylkesnivå: Diskutere hvordan man best kan følge opp vedtak fra landsmøtet om ledermedlemmer. Hele

fylkesstyret er ansvarlig, ikke bare lederrepresentanten. Sikre minimum frikjøp til lederrepresentanter i lokal- og fylkeslag for å kunne gjøre en god jobb for ledermedlemmene. Også viktig å sikre at de som ønsker det kan ha sitt daglige virke i barnehage og skole.

Tilby kurs og konferanser for ledermedlemmer Viktig å avklare hvem som er våre ledermedlemmer – det er ikke bare rektorer og styrere,

men også inspektører, avdelingsledere, barnehage- og skolesjefer, fagledere- ledere med personalansvar osv. Mange har oppgaven med arbeidsplaner og personalansvar istedenfor rektor, men får ikke kursingen/fellesskoleringen.

Bygge nettverk for ledere / lederforum – bidra til å støtte det lokale nivået i dette arbeidet. Felles skolering tillitsvalgte – ledere Iverksette modulskolering for ledermedlemmer Følge opp og informere om tilbud til ledermedlemmer Ledernytt på fylkesnivå og lokallagsnivå – informere om hva som skjer Vervekampanje i samarbeid med lokallagsledere Støtte HTV i arbeidet med å ivareta ledermedlemmer Vurdere nødvendigheten av å ta ledere ut i streik – de er også ledere for andre ansatte som

ikke er medlem av Utdanningsforbundet.

Hva bør gjøres på lokalt nivå : Følge opp prioriteringer fra fylkesnivå når det gjelder ledermedlemmer Opprette og videreutvikle tilbud om lederforum, og lederråd der dette er mulig, eventuelt i

samarbeid med andre lokallag Sikre lederrepresentant i lokallagstyret Sikre oppdaterte adresselister og rett medlemsregistrering Vise synlighet med velkomst/velkomstbrev til nye ledere Diskutere holdninger til ledere – hvordan HTV kommuniserer og omtaler ledere overfor

ATV. Arbeide for godt samarbeid og samspill – medspillere og ikke motparter, men ulike roller

Informasjon ut – hva skjer lokalt – invitere og engasjere medlemmene Dialog om klubbmøter lokalt og at tillitsvalgte inviterer sine ledermedlemmer inn når det

handler om organisasjonssaker. Felleskapet viktig.

Lederrådet foreslår at følgende gjøres på fylkes- og lokallagsnivå.

Det sendes brev til alle nye ledermedlemmer i lokallaget. Fylkeslaget sender ut mal på gratulasjonsbrev.

Lokallagene oppfordres til å gjennomgå medlemslistene for å sjekke at alle lederne står med riktig kode. Tas opp på lokallagsleder samling. Dersom lederne står feil registrert vil de gå glipp av skoleledernytt- ledernytt og tilgang til lederhjelpa.

Det gjøres grep for å danne lederforum eller en fornuftig organisering for at lederne i lokallagene skal kunne møtes. i lokallagene.

Lederne inviteres til kurs og konferanser.


Lederne synliggjøres i tillitsvalgtsopplæringen.

Fra debatten:- Når vi innkaller til kurs, også de vanlige modulkursene, må vi huske på å innkalle ledermedlemmer.- Ledermedlemmene er en gruppe som i større grad nå melder seg ut. - Det er i lokallag og i klubber den største jobben må gjøres. Vi må sette lokallagene og klubbene i stand til å ivareta ledermedlemmene. - Hvordan skal klubben arbeide i forhold til å ivareta ledermedlemmene? Dette må vi være klar og tydelig på. Hvorfor skal lederne være medlemmer av Utdanningsforbundet?- Velkomstbrevet – kontaktinfo til lokallaget må også være med.- Vi må gi ledermedlemmer mulighet til å kunne uttale seg i viktige saker, også opp mot sentralleddets behandling.- Det er vanskelig å arrangere møter i lederråd i lokallag, fordi vi ikke vet hvilke saker som behandles i overliggende ledd. - Det er viktig at vi setter i gang en undersøkelse for å se hva våre ledermedlemmer mener.- Lederne selv er for dårlig til å uttrykke hva de ønsker av Utdanningsforbundet.- De store sakene – Utdanningsforbundet må bli flinkere til å involvere ledermedlemmer i disse sakene. - Det lages nå en egen modulskolering for ledermedlemmer sentralt. Denne er ikke ferdig.- Medlemsdata på ledermedlemmer er helt feil i registeret. Her ligger gale stillingskoder, lønn m.m. Dette må lokallag og tillitsvalgte være klar over.- Når ledermedlemmer ligger inne med riktig kode, vil de automatisk få mer informasjon.- Jeg er litt skeptisk i forhold til å blande nye tillitsvalgte med ledere i forhold til modulskolering.- Man må huske på å ivareta ledermedlemmer også på andre områder enn grunnskole og barnehage. Vi må ikke glemme ledermedlemmene i videregående skole.- Hovedtillitsvalgt er også tillitsvalgt for ledermedlemmene. - Kan vi kjøre egne kurs for ledere? Vi har jo lederkonferansen!- Glemmer vi barnehageledere, styrere? Nei, de er en del av ledermedlemmene.- Vi må sette dette opp på leder/HTV-samling, der vi er konkret, eks. sette opp to saker som poengterer hva som skal gjøres. - Vi kan legge fram to forslag til velkomstbrev som lokallagene skal benytte seg av.- Vi må også huske de gamle lederne våre. Blant annet må lederhjelpen kommuniseres ut.- Lederhjelpen er hjelp ut over det som omhandler arbeidstakerrollen. Eks. Hvordan skal arbeidstidsavtalen praktiseres?- Kurs og møter – vi må være tidig ute med innkallinger og invitasjoner.- Vi må også sende ut brev til de som allerede er ledermedlemmer, for å høre om de får den informasjonen som de skal ha.- Vi skal arbeide for en helhetlig behandling av saker som lederrådet sentralt behandler.

Vedtak:Følgende tiltak iverksettes i forbindelse med lederoffensiven:

Det sendes brev til alle nye ledermedlemmer i lokallaget. Fylkeslaget sender ut eksempler på gratulasjonsbrev og mal på brev til nåværende ledermedlemmer. Saken tas opp på første lokallagsledersamling.

Lokallagene oppfordres til å gjennomgå medlemslistene for å sjekke at alle lederne står med riktig kode. Dette tas opp på lokallagsledersamling. Medlemsdata for


ledermedlemmer skal gås grundig igjennom og rettes der det er opplysninger som er feil eller mangelfull.

Det gjøres grep for å danne lederforum eller en annen fornuftig organisering for at lederne i lokallagene skal kunne møtes. Fylkesstyret kan bidra etter invitasjon fra lokallagene (sak på lokallagsledersamling).

Ledermedlemmene inviteres til aktuelle kurs i regi av fylkeslaget, først og fremst kurs knyttet til lov- og avtaleverk. Lederkonferansen i Finnmark videreføres i samarbeid med KS Finnmark.

Ivaretakelse av ledermedlemmer skal gjennomgås i tillitsvalgtopplæringen. Utdanningsforbundet Finnmark gjennomfører en undersøkelse blant ledermedlemmene

i Finnmark for å finne ut hvilke saker er viktig for lederne.

Fst-sak 81/16 Klassestørrelser og klassedelingstall

Dokumenter:Oppslag i Utdanning, i media, i Utdanningsnytt og på www.utdanningsforbundet.no, «For store førsteklasser»

Sammendrag:UDF har vedtak gjennom en lang rekke Landsmøter for pedagogtetthet/lærertetthet/klasse- eller gruppestørrelser. Disse vedtaka har ikke medført bedring i arbeidsvilkåra for medlemmene våre. Etter at Opplæringsloven ble endra på dette feltet i 2003, har vi sett at store grupper/klasser har blitt et økende fenomen. Stortingets forutsetning fra den gang, om at fleksibiliteten som lå i endringa, ikke skulle brukes til innsparing, er vanskelig å dokumentere at overholdes.

Sentralt jobbes det nå med tiltak/modeller/tenkninger om hvordan vi skal komme oss videre i dette arbeidet. Påvirkningsarbeid i forbindelse med valget 2017 anses som sentralt.


http://www.utdanningsforbundet.no/

Fra debatten:- Når man fyller opp klasser, vil man få mindre mulighet til å følge opp faglig.- I et kvalitetsperspektiv må vi se på hele skoleløpet.- Ved skoleårets start, bør man ha en grense å forholde seg til.- Vanskelig sak, men en sak alle lærere er opptatt av.- Hvor mange elever ønsker vi i klassen på det og det trinnet? Vi må ha en maksgrense.- Gruppene er såpass forskjellig at det er vanskelig å sette et tall.- Vanskelig å ha et tak. Det kan jo hende at man ikke har klasserom nok til å opprette flere grupper.- Selv om elever ikke har en diagnose, kan de være såpass krevende at de har en lærer som oppfølgning.- For enkelte lærere blir totalbelastningen så stor at det går ut over HMS-forholdene på arbeidsplassene.- Hva med maks antall pr. kontaktlærer?- Klassestørrelsen må ned for å få ned slitasjen blant lærere.- Maksimum blir minimum. Dette ser vi også i barnehagen.- Er det greit med mindre grupper hvis det settes inn ufaglært?- Skal ikke vi som Utdanningsforbundet tørre å si; slik skal det være!- Pedagogisk forsvarlig - fungerer dette, nei!- Forholdet mellom elev og lærer er det som må defineres som kvaliteten i undervisningen.- Alle krav som er kommet til lærere og kontaktlærere bidrar til slitasje. Det må inn flere kontaktlærere. - Foruten Alta, Hammerfest, Vadsø, Kirkenes, så er ikke gruppestørrelse et problem i Finnmark.- Forholdet til arealmangel og bruk av ufaglærte; Det er ikke denne inngangsporten vi må bruke. Vi må snakke om antall lærere. - Er det bedre med ingen grense enn ei maksimalgrense?- Vedtaket fra sentralstyret var ikke godt nok. Men hva vil vi? Vi må kommunisere vårt syn i saken.- Vi skal gjøre oss spiselig for Stortinget. Det er ikke godt nok. Vi må sette ganske lave tall på 1. og 2. klasse, og lavt opp til 5.-6. klasse, og så kan vi ha en grense på eksempelvis 22 på ungdomstrinnet.- Slik det er i dag må man nesten ha en diagnose for å få hjelp i klasserommene.- Hvis vi skal være konkret må vi sette maks antall pr. gruppe. Vi må også ha maks antall pr. kontaktlærer.- Selv om statistikken ser grei ut, så er realitetene annerledes.- Eks: En kontaktlærer skal ikke være kontaktlærer for mer enn 12 elever, samtidig som funksjonstillegget reduseres. Er dette greit?- Kobling mellom tillegg og antall elever pr kontaktlærer vil kreve type skolepakke, og det vil vi ikke.- Det blir det samme hvor vi setter grensen. Det blir bedre enn tilfellet er i dag.- Hva er det riktige tallet? Hvor skal grensen gå?18 på småtrinnet?- I 1. og 2. klasse er det viktig med små grupper. Så kan man heller øke etter hvert.- Hva når det er fravær? Da slår man som oftest sammen klasser. Det er vanlig praksis.


- Minstetall for antall pedagoger, samt maks tall for gruppestørrelse. - Det er greie ordninger på yrkesfag – der er makstallet 15 elever. Det var i hvert fall slik før.- Maks. 18 elever pr. lærer, maks 24 elever pr gruppe på småtrinnet?- Førsteprioritet er hva våre medlemmer trenger og ikke hva politikere vil.

Vedtak:Innspill fra diskusjonen tas med i videre arbeid med utvikling av denne saken, bl.a. i møter mellom fylkestillitsvalgte og sentralstyrerepresentanter, i representanskapsmøter m.m.

Saksbeskrivelse:Sentralstyret har starta et konkret arbeid når det gjelder å utvikle noe som kan oppfylle målsettingene med medlemmenes krav og Landsmøtenes vedtak ang. klasse-/gruppestørrelser eller pedagogtetthet.

Motkreftene er tydelige: KS mener at de beste forutsetningene for god ressursfordeling, har de som sitter lokalt, dagens regjering er veldig klar på at «den kjenner best hvor skoen trykker, som har den på», det kan virke som at den tida er forbi da det var gangbart med eksakte regler og styring som når langt inn i kommunenes organisering av sine tjenester, et Stortingsvedtak kan være tungt å få gjort noe med – selv om det ble fattet for 14 år siden.

Men noen er på gli; f.eks. har Trond Giske uttalt at «Vi har en ressursnorm, men vet at den ikke blir fulgt opp». Giske har forresten klart å binde opp Arbeiderpartiet til en offensiv skolepolitikk, meget inspirert av UDF gjennom boka si og turneen med den. Av den grunn vil påvirkning overfor Ap være en førsteprioritet i det politiske arbeidet med denne saken.

Men hva er det vi vil? Og hva er det som er mulig?- Gjeninnføre klassebegrepet?- Få bestemmelse som sier noe om maks antall elever pr klasse man kan planlegge oppstart av

skoleår med?- Hvor stor fleksibilitet er nødvendig for å få de med oss, som kan avgjøre slik sak? Maks tak

for slik fleksibilitet?- Kalle en spade for en spade og snakke om lærertetthet og lærerressurser istedenfor

gruppestørrelse, gruppestørrelse 1 og 2, pedagogtetthet, antall elever pr lærer osv.?

Bakgrunn:- Læreren skal kunne ivareta hele oppdraget; læring, utvikling og danning- Tilpasset opplæring- Psykososialt miljø- Likeverdig opplæring- Etterprøvbarhet- Elevenes rettigheter

Faktorer å diskutere:- «Grenser» ved skoleårets start?- Likheter eller forskjeller etter trinn og/eller fag?- Hvor stor fleksibilitet?- Hvordan imøtekomme behov for alternative organiseringsformer (i kortere eller lenger tid)?


- «Forhandlingstaktiske» vurderinger som innføringstakt, opptrappingsplan, overgangsordninger el.l.?

Fst-sak 82/16 Barnehagepolitisk offensiv

Dokumenter:Skriv dokumentliste her

Sammendrag:Barnehagepolitisk offensiv må kunne sies å ha vært en vellykket offensiv. Særlig på sentralt nivå, og i de store lokallagene ser vi at offensiven har hatt effekt. I Finnmark, har vi derimot ikke fått til så mye. Offensiven er imidlertid fortsatt aktiv inntil vi oppnår målsetningen med minimum 50% barnehagelærere. En av suksessfaktorene ute i de store lokallagene, har vært bruken av ambassadører, medlemmer i barnehagene som gløder for sin profesjon, og som ønsker å være med på å løfte statusen til barnehagelærerne. Dette er noe vi burde kunne klare også i Finnmark. Særlig i de største lokallagene våre. Ambassadørene vil være representanter for sin profesjon, som i forskjellige sammenhenger får være profesjonens ansikt utad, f.eks i media.

Fra debatten:- Dette er eksternt rettet. Det er ikke lederoffensiven.- Man har lyktes med barnehageoffensiven på nasjonalt nivå. Den har vært veldig vellykket.- Det har ikke vært særlig arbeid med denne offensiven i lokallagene.- Man kan bruke eksempler slik man har fått til i Alta og Sør-Varanger, med politiske vedtak.- Man har egentlig jobbet med dette i 20 år.- Statusen er hevet, men vi har en lang vei å gå igjen.- Det er viktig at vi får frem erfaringen fra barnehagelærere i praksisfeltet, og ikke fra kontorene til Utdanningsforbundet.

Vedtak:Fylkesstyret gir lokallagene i oppdrag å forespørre eventuelle kandidater.

Fylkesstyret utarbeider veiledning for ambassadørene.

Saken settes opp på neste leder/HTV-samling.

Fst-sak 83/16 Oppnevning av nytt medlem til lederråd


Saksutredning:Lederrådet trenger flere medlemmer for å få et bredest mulig sammensatt lederråd. Det vises seg også at det ofte er forfall til møtene, derfor bør lederrådet ha flere medlemmer å spill på.

Leder i rådet foreslår Siri Marsdal som nytt medlem. Hun er inspektør på Komsa skole.

Vedtak:Følgende oppnevnes som nytt medlem til lederrådet i Utdanningsforbundet Finnmark;Siri Marsdal, inspektør, Komsa skole.

Fst-sak 84/16 Omstilling vgo

Dokumenter:Dokument, bestilling av arbeidsoppgave – «omstilling i vgo i Finnmark, innføring av campusmodellen.Pressemelding – Nødvendig skoleomstilling

Fra debatten:- Opplæringsavdelingen har vært opptatt av å få mandat til å ta kontakt med politikere i forhold til presisering av vedtaket fra juni.- Slik det liger an nå – modellen innføres senest ved skolestart 2018.- På skolene har det bredt seg oppfatninger om at dette er vedtatt og gjennomført. Det er ikke riktig.- Felles rektor – det ligger noe forarbeid og forutsetninger foran lovbestemmelsen for å gjøre dette.- Det er mye som er forskuttert – mye at det som allerede er sendt ut, skal drøftes.(skulle ha vært drøftet)- Vi må være mer vaktbikkje enn trekkhund i denne saken.- Vi skal sikre våre medlemmers arbeidsvilkår og elevenes tilbud.- Det arbeidet som er satt i gang gjør noe med lærerne og elevene.- Det er viktig at vi får den informasjonen som er nødvendig. Dette må ut til medlemmene. - Vi kan ikke si hva som skal legges ned, men vi kan vise konsekvensene av eventuelle nedleggelser.- To ting som er viktig i denne saken – bruk tid og involvere alle tillitsvalgte.- Det kritiske i saken er økonomi og innsparinger. Man skal bruke mindre penger og få en bedre skole. Hvordan er dette mulig?- Vi må ivareta våre medlemmer. Vi skal ikke si hvilke skoler eller administrasjoner som skal legges ned.- Hvis man ikke har lokal ledelse, hvem skal ha ansvaret for den pedagogiske ledelsen på skolene?- Tror nok at eierforholdet til de samiske vgs er lagt på is.- Det blir en slitasje for lærerne. Det har vært «trusler» om nedlegging av skoler over flere år.- Hva betyr det at man skal redusere administrasjonen?- Tror nok noen avventer valget og kanskje en bedre økonomisk situasjon for fylkeskommunen.- Det har i en årrekke vært diskutert innsparinger i vgo, og stort sett hele tiden har det vært utsettelsesvedtak. Hvilken posisjon skal vi innta?- Man har ikke de forutsetningene og ressurser for å lage gode skoler i hht intensjoner fra stortingspolitikerne.- Vi må fortsatt arbeide for at fylkeskommunen skal bruke mer penger på videregående opplæring.- Vi må kanskje legge opp en strategi i forhold til å arbeide politisk.


- Den eneste retningen vi kan arbeide mot, er å få fylkeskommunen til å bruke mer penger på videregående opplæring. Dernest er det å ivareta våre medlemmer best mulig.- Man har gamle strukturer og gamle bygg som koster mer penger enn det som strengt tatt er nødvendig. - Ikke-lovpålagte oppgaver – vi må være forsiktig i forhold til å argumentere mot dette.- Vi må nedsette ei arbeidsgruppe i forhold til de prosessene som er satt i gang.

Vedtak:Innspillene fra debatten tas med i det videre arbeid.

Bakgrunn for saken:

Salderingssak i Fylkestinget i juni 2016 (sak 14/16) medførte vedtak om kutt i budsjett på 20 mill. årlig fram mot 2019.Skolestedene skal bestå, kvaliteten skal opprettholdes, innsparingen skal foregå ved administrative omorganiseringer og innsparinger.Hvilke konsekvenser kan vi se for oss for våre medlemmer i vgo?Hvilke innspill kan vi som tillitsvalgte gi i den prosessen som er i ferd med å iverksettes i FFK?

Fst-sak 85/16 Matematikkundervisningsmateriell for samiske elever

Dokumenter:Referat fra nettverkssamlinga 21.-22. april 2016 i Alta for Nettverk for samiske pedagoger i Finnmárkku Oahppolihttu/Utdanningsforbundet Finnmark. (vedlegg 1)

Fra debatten:- Dette gjelder ikke bare matematikk, men dette var temaet under nettverkssamlingen og det er relevant å begynne med matematikk.- Er det oversettelse vi er ute etter? Språket setter begrensinger, da enkelte termer i matematikk ikke finnes på samisk.- Hva med barnehage? Det er fagområder i barnehagene som har matematikk, også i de samiske barnehagene.- Kan man ikke utvikle matematikklitteraturen som baseres på lokal kultur?- Igjen lar man samisk skole bli hengende etter.- Dette er flaut for Norge. Når det for en tid tilbake kom nye samiske læremidler, var de nesten allerede utgått på dato får de ble satt i drift.- Det må være et statlig ansvar at gode læremidler på samisk kommer på plass.- I Kautokeino har man arbeidet mye med utvikling av matematikk på samisk. Informasjonen fra dette arbeidet må gjøres kjent.- Vi bør få et møte med Sametinget for å ta opp problemstillingene. - Hvorfor skal man bruke mye ressurser på nytt læreplanverk i matematikk, når det er så store mangler på andre områder, f.eks. innenfor videregående opplæring.- Vi må ta dette opp med Utdanningsforbundet sentralt.


Vedtak:1. Fylkesstyret arbeider for at Sametinget får økt sin bevilgning til læremidler og

læringsressurser.2. Saken tas opp med samisk utvalg sentralt og tas med videre i arbeidet med samiske

saker i Utdanningsforbundet.

Saksutredning:Samiske pedagoger er ikke fornøyd med den mangelfulle samiskspråklige læremiddel- og læringsressurssituasjonen. Det finnes per i dag kun ett matematikkverk på (nord)samisk for barneskolen og ett matematikkverk for ungdomsskolen, og heller ikke disse er fullstendige. Blant annet mangler lærerveiledninger og ekstraressurser tilpasset matematikkverket på samisk. Dette medfører at samiskspråklige lærere og skoler ikke kan velge mellom flere matematikkverk slik norskspråklige lærere og skoler kan. Man blir bundet til en matematikkdidaktikk og –metodikk selv om den kanskje ikke passer til lærernes og skolens pedagogiske grunnsyn. Dette gir heller ikke en mulighet til å finne andre innfallsvinkler til matematikk dersom man ser at både enkelte elever og elevgrupper vil ha nytte av andre forklaringsmodeller og -metoder innen matematikken.

Man kan argumentere for at læreboka ikke skal styre undervisninga. Dette er i og for seg riktig, men det medfører i neste omgang at den enkelte samiske lærer eller lærergruppe selv må formulere og skrive læremidler på samisk – eventuelt finne ressurser skrevet på andre språk og oversette og tilpasse disse – som man kan bruke i egen undervisning. Dette tar mye tid og ressurser, særlig siden dette også må gjøres i alle de andre fagene man underviser i. Dermed vil dette bli et fragmentert arbeid hvor man kun har tanke for sin egen undervisning på kort sikt, og ikke et helhetlig læreverk som kan publiseres og brukes av andre uten videre. Dette bidrar til at den velkjente “kopiark-skolen” i samisk skoleverden videreføres uten at noe gjøres for at den skal bli historie. Samiske pedagoger i Finnmárkku Oahppolihttu/Utdanningsforbundet Finnmark vil at det også på samiske språk skal være et mangfold av helhetlige læreverk i matematikk det være seg analoge eller digitale, slik at man får en reell valgfrihet når det gjelder metode og pedagogikk innen matematikkopplæringa. Da en skole i Finnmark søkte om midler fra Sametinget i Norge til utvikling av nye matematikklæreverk på samisk, ble søknaden avslått med begrunnelsen at det allerede finnes ett heldekkende læreverk i matematikk på nordsamisk, og dermed må andre fag prioriteres. Dette viser at midler til utvikling av læremidler på samisk er så mangelfulle, at det går ut over faglig kvalitet og mangfold. Dette må de bevilgende myndigheter ta inn over seg, og sette i gang tiltak for å bedre den samiskspråklige læremiddelsituasjonen.

Inn i denne diskusjonene spiller det også en rolle at terminologi og fagspråk innen matematikkfaget er ganske nytt, lite utviklet og ikke like godt kjent blant mange lærere og i samfunnet generelt. Dette har mange årsaker, også historiske. Det finnes en del terminologiske ordlister laget for matematikkfaget, men disse er fragmenterte og tilknyttet de læreverkene som er oversatt hittil. Det er ikke gitt at ordlistene inneholder den terminologien som lærere har bruk for. Det være seg forskjellige forklaringsmodeller, men også fagområder som er kommet inn i faget etter at læreverkene er laget. Dermed må hver skole utvikle sin egen terminologi, som kan være ulik fra skole til skole. Dette igjen vil ha innvirkning når elevene skal ta eksamen. Ved at man får et enhetlig fagspråk (og terminologi) innen matematikkfaget, vil dette bidra til at økt forståelse også over landegrenser. Dette er en oppgave som myndigheter både nasjonalt og internasjonalt og de respektive


lands Sameting må ta alvorlig og prioritere.

Erfaring har vist at man heller ikke kan bruke hele matematikkverk som er utviklet på samisk eller oversatt til samisk i f.eks. Finland, på grunn av forskjeller i fagspråk og terminologi, selv om disse begge er på nordsamisk, og på grunn av at norske og finske læreplaner i faget har forskjellig innhold og progresjon.

Også digitale læringsressurser er det stor mangel på. Blant annet blir matematikk.org fremmet som en felles nasjonal digital læringsressurs, men her finnes ingen ting på de samiske språkene. På den samiske læremiddelportalen Ovttas.no finnes det samlet noen digitale læringsressurser for matematikk på samisk, men disse ressursene er fragmentert og kun egnet som tilleggsmateriell for begrensede temaer. Alle temaer er ikke representert i materialet.

Finnmárkku Oahppolihttu/Utdanningsforbundet i Finnmark mener at Sametinget og de øvrige myndighetene må gjøre mer for at samiskspråklige elever får en likeverdig opplæring som norskspråklige elever. Dette innbefatter at det blir satt inn flere ressurser på å utvikle helhetlige læreverk på samiske språk, slik at elever samiskspråklige elever får den opplæring de har rett til på sitt språk.

Fst-sak 86/16 Aktuelt - orienteringer

Dokumenter:Ingen

Sammendrag:Tilbakemeldinger, informasjoner og småproblemstillinger som anses interessante for hele fylkesstyret, men som ikke tas som egne saker, tas opp muntlig under denne saken

Vedtak:Informasjonen tas til orientering.

Saksutredning: Informasjon fra:

Ledelsen: Møte med Samisk Utvalg sentralt (de fem nordligste fylkeslederne). Samarbeid med KS Finnmark. Skolering HA lokalt i Finnmark. Nettprosjektet. Prosjektgruppe. Høring – forskrift vedrørende bruk av lærlinger.

Barnehage: Brudd i Virke, videre forhandlinger i FUS. Fellesskolering arbeidstid kommer. Høring rammeplan kommer i oktober.


Regelendringer – i forhold til 3 åringer i barnehagen. GOBAN – Utdanningsforbundet fornøyd med forskningsrapporten. UDF vil kreve

lovendring. Bruk av bemanningsbyrå i barnehagene. OECD-rapporter basert på forskning i barnehagene. Nye tilskuddordninger.

Grunnskole: Karriereveiledningens sluttrapport. Som blant annet betyr endringer i rådgivningstjenesten i

grunnopplæring. Høring nå. 12.oktober debattmøte i H17 om ny generell del av læreplanen. Strimes. Overtidsdommen.

Videregående opplæring: Arbeid med læreplan. Ekspertutvalget – «læreren hadde rett». Yrkesfagstrukturen. Erfaringer fra prosessene i Nord- og Sør-Trøndelag.

UH: Arbeidet med lokale forhandlinger starter opp nå.

FAS: planlegging av nettverk for PPT- FiNoTro 1.-2. desember. stillingskoder i PPT, ulik plassering kan gi ulikt lønnsmessig utslag innad på kontorene. Høring Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsesøstertjenesten Nytt etterutdanningstilbud for PP-tjenesten. SEVU-PPT ved Nord Universitetet innenfor

organisasjonsutvikling og endringsarbeid med studiested Bodø, kurssted Mosjøen og kurssted Tromsø.

Utredning Fylkesmannens fremtidige struktur.

Samisk Utvalg: planlegging av nettverk november 2016. kandidat til programgruppen. Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) skal sette ned en

programgruppe som skal utarbeide nasjonale retningslinjer for samisk grunnskolelærerutdanning. Tove har foreslått 5 kandidater, 1 kandidat har vist sin interesse. Aud Rigmor Trosten, Deatnu Sameskuvlla.

Repr.skap 13.-.14.10 seminardelen. Innledning ved Gro H, etterfulgt av Johan Daniel Hætta som holder 30 min foredrag, så Tove som gir en orientering om samisk utvalg sentralt og samisk nettverk Finnmark i håp om å motivere andre fylkeslag til å gjøre noe lignende, og til sist 40 min gruppearbeid med tema fra landsmøtedokumentene vedr det samiske perspektivet der.

HTV-f: Arbeidsgrupper er satt i arbeid, blant annet arbeidsgruppe for implementering av

arbeidsgiverstrategi.


Drøftinger – fylkeskommunen glemmer at det skal drøftes, også saker som kommer fra arbeidsgruppene. Høringer skal ikke erstatte drøftinger.

Vært i kontakt med Buskerud i forhold til nettskole. Lokale forhandlinger – krav skal sendes inn. Vi har 16 medlemmer som vi skal forhandle for. Arbeidsmiljøutfordringer Vadsø vgs. Arbeidsgruppe for samarbeid og medbestemmelse – vi har utarbeidet et notat i forhold til

neste møte i denne arbeidsgruppen. Man arbeider mot å få til en fellesskolering i år. Vi har etterlyst drøftinger i forhold til praktisering av fraværsgrensene, elevhybler,

fellespedagogisk plattform, utlysning av stillinger m.m. Det er ikke etablert prosjektgruppe i forhold til milepælsplanen. Vi tar for gitt at

Utdanningsforbundet skal være representert i denne prosjektgruppa. Det er etablert arbeidsgruppe i forhold til sammenslåing fylkeskommune sammen med

Troms.

HTV-s: Arbeider med lokale forhandlinger. Kurs i Oslo 10.-11. oktober. Fellesskolering i Karasjok 25. oktober. Bekymret for klubben i Kautokeino, som mangler ATV. Få drøftinger med styret.

Pensjonistråd: Saker fra sentralt Pensjonistråd. Seminar i Tromsø, tema var blant annet kontaktpersoner for pensjonister i lokallag. Vedtektsendringene. Miniseminar med Unio i forhold til trygdeoppgjøret. Nettsiden: «For pensjonister» - her legges også nytt fra pensjonistrådet. Ønske om å bli en del av skoleringen på fylkesnivå – informasjon ut til tillitsvalgte. Nye pensjonister – de må selv melde endringer til medlemsregisteret. Lokallagene må

informere hva som må gjøres av det enkelte medlem. Informasjon om dette sendes ut. Tur i høst til Tana med egenandel. Faglig del samt besøk på Sameskolen i Tana. Rådet har gått ut over budsjettet for 2016. Dette skyldes utgifter til møterom på Thon på kr.

9000,-. Seminar Hurdal – Astrid Johansen må delta fra oss. Inger Støreng deltar som medlem av

sentralt pensjonistråd. Blir sendt ut i løpet av et par uker.

Fst-sak 87/16 REPRESENTASJONER

Dato: Kurs/seminar: Deltaker(e):A 29.8. Informasjonsmøte om samisk opplæring i Finnmark,

Fylkesmannen i FinnmarkAlta

Kari Lium

B 29.8. Informasjonsmøte FFKLyd/bilde

Sissel Breie Henriksen og Mette Harr Meedby

C 30.-31.8. SEK 0216 Nye HTV Sissel Breie Henriksen,


Oslo Mette Hammer og Ole Petter Kåven

D 31.8. FylkesledersamlingOslo

Kari Lium

E 1.9. SEK 3316 Utfordringer ved semesterstartOslo

Kari Lium

F 1.-2.9. KBU evaluering statHankø

Bjørnar Mjøen

G 6.9. Møte i arbeidsgruppe: samarbeid og medbestemmelse FFK

Sissel Breie Henriksen

H 6.-7.9. Kontaktforum barnehageOslo

Arnt Holger Jensen

I 6.-7.9. Kontaktforum grunnskoleOslo

Eskil Hoholm Hovland

J 6.-7.9. Kontaktforum vgoOslo

Mette Harr Meedby

K 6.-7.9. SEK 3416 Tillitsvalgte arbeid med kommunebudsjetteneHurdalsjøen

Gunn Åse Paulsen og Kenneth Nygaard

L 8.9. Paneldebatt PS TromsTromsø

Kari Lium

M 12.-14.9. SEK 3516 Tariff 2016Stavanger

Bjørnar Mjøen, Øyvind Rognli, Karen Inga Eira, Inger Johanne Revheim

N 14.9. Fellesskolering KSOslo


O 16.9. Medlemsmøte Hasvik og Loppa Bjørnar MjøenP 19.9. Møte i Administrasjonsutvalget

VadsøSissel Breie Henriksen og Jonas Johnsen

Q 19.-20.9. SEK 2516 VoksenopplæringLillestrøm

Eskil Hoholm Hovland, Tone Kvalnes og Jørn Arve Vedhugnes

R 20.9. Møte i fylkesutvalget Vadsø


S 20.-21.9. Kontaktforum UHOslo

Karen Inga Eira

T 20.-21.9. Sentralt lederrådOslo

Bjørnar Mjøen

U 21.-22.9. Fylkesmannens samlingAlta

Anette Berger og Mette Harr Meedby (21.9.)

V 22.9. FylkesledersamlingOslo

Kari Lium

W 26.9. HAMU Lyd/bilde

Sissel Breie Henriksen og Jonas Johnsen

X 26.-27.9. Kontaktforum FASOslo

Tove Didriksen

Y 26.-27.9. SEK 2916 Modul 2 VirkeHurdalsjøen

Arnt Holger Jensen og AT Virke

Z 27.-28.9. SEK 3716 Virke Arnt Holger Jensen og AT


Hurdalsjøen Virke

Vedtak:Referatene a) – z) tas til orientering.

Fst-sak 88/16 Neste møte

Dokumenter:Utkast møte- og skoleringsplan høst 2016.

Vedtak:Neste fylkesstyremøte holdes 7.-8. november på fylkeskontoret.

Saker: StandardsakerMøte og skoleringsplanBudsjett 2017Lokale forhandlingerHøring ny rammeplan barnehage

Fst-sak 89/16 Saker til REP oktober

Dokumenter:Saksdokumenter til SST september

Sammendrag:I tillegg til «standard-sakene» har REPskapet i oktober slike saker på kartet:

- Kontingentfordelingsprinsipper for lokal- og fylkeslag- Kontrollkomiteens rapport vedr Troms og Buskerud- Videre arbeid med kompetansekravene- Orientering om fornying av læreplanverket- UDFs arbeid knytta til Stortingsvalget 2017- Seminartema om samisk barnehage og skole


Fra debatten:- Det er greit at det er en liten forskjell i forhold til om man er 180 medlemmer eller 102 medlemmer.- Positivt at det gis mer til frikjøp kontra drift.- Vi møter jo problemer med tillitsvalgte som ikke får fri til å stille på møter.- Ønsket har vært lenge i forhold til økt frikjøp for ATVene, men konsekvensene for å øke dette er betydelig økonomisk.- En endring burde jo egentlig føre til en økning i frikjøp for ATVene og en reduksjon i overføringer/bruk til sentralleddet. Mye av arbeidet flyttes ned til de arbeidsplasstillitsvalgte.- Bra at det blir seminar om samisk skole og barnehage på representantskapsmøtet.

Vedtak:Fylkesstyrerepresentantene som møter i Representantskapet, tar med seg innspilla fra fylkesstyrets diskusjon.

Gargia, 30.09. 2016

Kari Lium Øyvind RognliFylkesleder Referent


brev - utdanningsforbundet – norges største … · web view- man bruker forholdsvis mye mer ti d...

Documents