et temabasert undervisningsopplegg - levanger...trenger undervisning i. på bakgrunn av...
TRANSCRIPT
Sluttrapport
Forprosjekt
Metodesamling
Skolens plass i et introduksjonsprogram/
fleksibelt læringsmiljø
Et temabasert
undervisningsopplegg
Egen bok – spor 2 og 3
Delprosjekt
Janniken Sandnesmo og Liv Kolstad
Levanger, 2004
Levanger kommune
Innvandrertjenesten
Sjefsgården voksenopplæring
Talekor med bevegelse!
2
Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG- ANBEFALINGER......................................................................................................................... 3 1. BAKGRUNN, MÅL OG MANDAT................................................................................................................ 4 1.1 Bakgrunn ........................................................................................................................................... 4 1.2 Mål for totalprosjektet ....................................................................................................................... 5 1.3 Mål for forprosjektfasen .................................................................................................................... 5 1.4 Mandat for dette forprosjektet ........................................................................................................... 5
2. GJENNOMFØRING ................................................................................................................................... 6 2.1 Organisering av prosjektet ................................................................................................................. 6 2.2 Delprosjektets milepæler ................................................................................................................... 7 2.3 Evaluering av arbeidet i delprosjektet................................................................................................ 7
DEL 1.................................................................................................................................................................... 8
3. BAKGRUNN OG PEDAGOGISK BEGRUNNELSE .......................................................................................... 8 3.1 ”Egen bok” ........................................................................................................................................ 8 3.1.1 Bakgrunn for prosjektet ............................................................................................................. 8 3.1.2 Undervisningsopplegget ............................................................................................................ 8 3.1.3. Permen.......................................................................................................................................... 11 3.1.4. Bruk av lærebøker ......................................................................................................................... 12
3.2 Pedagogisk begrunnelse................................................................................................................... 13 3.2.1 Erfaringsbakgrunn ................................................................................................................... 13 3.2.2 Ansvarslæring .......................................................................................................................... 13
4. UTPRØVINGSPERIODER ......................................................................................................................... 14 4.1 Mål for utprøvingsperioder.............................................................................................................. 14 4.2 Gjennomføring av første utprøvingsperiode.................................................................................... 15 4.3 Gjennomføring av andre utprøvingsperiode .................................................................................... 17 4.4 Evaluering av utprøvingsperiodene ................................................................................................. 18
DEL 2.................................................................................................................................................................. 20
5. EKSEMPELSAMLING.............................................................................................................................. 20 5.1 Planer............................................................................................................................................... 22 5.2 Tema ................................................................................................................................................ 28 5.3 Nyheter ............................................................................................................................................ 48 5.4 Logg................................................................................................................................................. 51 5.5 Grammatikk ..................................................................................................................................... 53 5.6 Snakke ................................................................................................................................................... 57 5.7 Lytte................................................................................................................................................. 62 5.8 Ukens sang/dikt ............................................................................................................................... 65 5.9 Diverse............................................................................................................................................. 68 5.10 Mappe.............................................................................................................................................. 71
6. ANBEFALINGER .................................................................................................................................... 75
3
Sammendrag- anbefalinger
Egen bok, spor 2 og 3, er et temabasert undervisningsopplegg der eleven i samspill med
læreren har en perm/ egen bok som verktøy i språkinnlæringa. En av hensiktene med permen
er å differensiere undervisninga, både når det gjelder tema og tempo. I tillegg ønsker vi å
vektlegge at alt lærestoff skal være personlig, aktuelt eller lokalt forankret.
Vi hadde 2 utprøvingsperioder i forprosjektet der vi prøvde ut ulike modeller for skriftlige
arbeider og responsgrupper. Vi erfarte at dette var en arbeidsmåte som fungerte godt selv
helt i starten av norskkurset. Gevinsten var både faglig og sosial.
For å få et slikt undervisningsopplegg til å fungere er det viktig at alt planarbeid er grundig,
og at gjeldende opplæringsplan ligger i bunnen. Med grundig planarbeid som ramme er det
rom for å gi elevene muligheter til å ta ansvar for egen læring.
Sluttrapporten er delt i 2 deler. Del 1 inneholder bakgrunn, pedagogisk begrunnelse og
beskrivelse av undervisningsopplegget og utprøvingsperioder. Del 2 er en samling lærestoff
som i hovedsak er brukt i prosjektperioden. Der har vi valgt å presentere noen eksempler fra
alle permens deler. Eksempelsamlingen består av oppgaver og tekster som ikke er ment som
kopieringsoriginaler, men vi håper at de kan gi inspirasjon og noen ideer til ulike
arbeidsmåter. Del 2 gir derfor ikke mening uten å ha lest del 1.
4 lærere har i prosjektperioden arbeidet med ”Egen bok” som er delt i 2 delprosjekter. Grete
Gystad og Tordis Vandvik har arbeidet med erfaringsbasert språkopplæring, spor 1.
Undertegnede har arbeidet med temabasert undervisningsopplegg, spor 2 og 3.
I denne rapporten finner du både elevtekster og bilder. Vi har innhentet tillatelse til å bruke
disse.
Janniken Sandnesmo og Liv Kolstad
4
1. Bakgrunn, mål og mandat
1.1 Bakgrunn
I 2003 deltok Sjefsgården voksenopplæring, i Levanger kommune, med utviklingsprosjektet
” Skolens plass i et introduksjonsprogram” i UDIs regi.
Prosjektet besto av 3 delprosjekt:
Arbeidsliv med temaene: arbeidslivskurs, språkpraksisoppgaver og kurspakke
Likemannsarbeid
Studieverksted
De som arbeidet med 2003- prosjektet var: 11 lærere og en representant fra
flyktningetjenesten.
Erfaringene fra gjennomføringen av de 3 delprosjektene i 2003 har vært ment å ligge til
grunn for 2004- prosjektet. Erfaringene bygger bl.a. på utprøvingsperioder av det enkelte
delprosjekt med analyser og studieturer til Bergen, Malmø og København.
En erfarte at en i mye større grad bør prioritere individuelle pedagogiske planer og nye
metodiske opplegg for å møte den enkeltes behov, at det var nødvendig å omarbeide
arbeidspraksis for B-løp og tilrettelegge timeplanen tilpasset de krav introduksjonsloven
stiller. Dette ville være en naturlig forlengelse av de utviklingsprosjektene vi hadde i 2003 og
lærerne signaliserte at de ønsker å utvikle grunnideene i 2003 prosjektet videre for ytterligere
å bidra til at Introduksjonslovens intensjoner blir oppfylt.
Som verktøy i prosjektarbeidet i 2003, ble PLP Prosjektlederprosessen brukt som
arbeidsmodell. De sentrale elementene i arbeidsmodellen er som følger:
- faseinndelt utvikling gjennom forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt
- oppfølging og kvalitetssikring gjennom måldefinering, beslutningspunkter, milepæler
og identifiserte kritiske suksessfaktorer.
- Administrative organisering, hvor de sentrale personer er prosjektansvarlig og
prosjektleder.
5
Vi ser det som en styrke å fortsatt arbeide etter PLP metoden da arbeidsmodellen er en stor
styrke for å nå målene i prosjektarbeidet
1.2 Mål for totalprosjektet
Skape et levende og spennende undervisningsmiljø med utgangspunkt i den enkelte elevs
ressurser og med fellesskapet som ramme i et fleksibelt læringsmiljø, spesielt overfor utsatte
grupper.
1.3 Mål for forprosjektfasen
Utprøve en metode der eleven lager sin egen bok som er tilpasset den enkeltes forutsetninger
og behov.
1.4 Mandat for dette forprosjektet
1. Lag en prosjektplan som viser hvordan prosjektet vil arbeide for å løse oppgaven sin.
2. Utarbeide en eksempelsamling med praktiske eksempler på bokas oppbygging
tilpasset spor 2 og 3.
3. Begrunne metoden pedagogisk.
4. Planlegge og gjennomføre to utprøvingsperioder á 3 uker med vekt på tekstarbeid,
mappevurdering og ansvarslæring.
6
2. Gjennomføring
2.1 Organisering av prosjektet
UDI Driftskomiteen
Prosjektansvarlig: Gunvor Galaaen
Referansegruppe: Randi Venås Eriksen Maryann Knutsen Kirsten Lauritsen Anne Grethe Dalen
Prosjektleder: Toril Sundal Leirset
Prosjektgruppe: Toril Sundal Leirset Therese Granås
Janniken Sandnesmo Grete Gystad Rune Leirset
Individuelle planer:
Therese Granås Eva Winnberg Dag Fjøsne
Egen bok: Grete Gystad Tordis Vandvik
Janniken Sandnesmo Liv Kolstad
Arbeidsliv:
Rune Leirset Rune Kvam
Sjefsgårdmodellen:
Toril Sundal Leirset Lene Emilsen
7
2.2 Delprosjektets milepæler
Nr. Når Milepæl Ansvar
1 15.06.04 Legge fram prosjektplanen Delprosjektleder
2 19.10.04 Legge fram underveisrapport m/ekstern referansegruppe
Delprosjektleder
3 01.02.05 Presentasjon av rapporten Delprosjektleder
2.3 Evaluering av arbeidet i delprosjektet
Delprosjektgruppa har hatt en god arbeidsperiode i prosjektperioden. Prosjektarbeid tar alltid
mer tid enn en tror på forhånd, men det har vært positivt og inspirerende å ha tid og ressurser
nok til å arbeide grundigere med denne metoden.
I oppstarten på dette arbeidet brukte vi i delprosjektgruppa mye tid på å gi delprosjektet et
dekkende og godt navn. ”Egen bok” ble navnet på metoden vi har utviklet. Når vi i rapporten
skriver om permen, er det det praktiske resultatet av metoden.
Vi har valgt å dele sluttrapporten i 2 deler. Del 1 er bakgrunn og pedagogisk begrunnelse og
del 2 er en eksempelsamling. Del 2 vil konkretisere det vi beskriver i del 1. Vi har
konsentrert arbeidet om elever i nybegynneropplæringen, løp A, og forholder oss til
gjeldende opplæringsplan. I den nye opplæringsplanen fra høsten -05 vil dette tilsvare elever
i spor 2 og 3.
8
DEL 1
3. Bakgrunn og pedagogisk begrunnelse
3.1 ”Egen bok” 3.1.1 Bakgrunn for prosjektet
Høsten 2001 fikk vi ei stor utfordring. Vi fikk ansvar for å undervise ei sammensatt gruppe
voksne fremmedspråklige som var svært lite homogen. Alle i den aktuelle klassen hadde til
da jobbet med samme lærebok, men de lå svært langt fra hverandre faglig, og mens noen
nettopp hadde begynt å lese i læreboka var flere andre nesten ferdige. Dette er en kjent
situasjon og utfordring for lærere i voksenopplæringa, fordi grupper av voksne ofte vil være
mindre homogene enn barnegrupper. I grupper med fremmedspråklige er ofte
kulturulikhetene store, og erfaringsbakgrunn, utdanning, yrke, alder og interesser er andre
områder som varierer. I tillegg er det på mindre skoler med få grupper vanskelig å sette
sammen homogene grupper. En må da undervise grupper hvor ulikhetene er store. Hvilken
lærebok skal en velge for å møte hver enkelt på deres nivå, og hvor i boka skal en begynne
når elevene står langt fra hverandre?
De ulike lærebøkene dekker heller ikke interesseområdene for de ulike gruppene av elever;
familiefolk, enslige, unge og eldre. Mye av lærestoffet er ikke relevant og inspirerende for
disse gruppene. I tillegg kommer andre utfordringer, som mangelen på lærebøker på nynorsk
og manglende lokal forankring.
Denne utfordringen ble starten på undervisningsopplegget vi har utviklet og beskrevet i
denne sluttrapporten.
3.1.2 Undervisningsopplegget
Undervisningsopplegget er temabasert og elevene lager boka si (permen) i samspill med
læreren. Elementer fra undervisninga høsten -01 har vi videreutviklet og videreført i dette
prosjektet. Andre deler har kommet til i prosjektperioden etter hvert som vi har gjort oss
9
noen erfaringer med denne typen undervisning. Men i bunnen ligger de samme prinsippene:
Vi har et ønske om og et behov for å kunne tilpasse undervisninga bedre til hver enkelt. Vi
har også mål om å gi elevene mulighet til å ta mer ansvar for sin egen læring. Allikevel synes
vi det er viktig å verdsette elevenes medbrakte læringsstrategier. Det betyr blant annet at
pugging, utenatlæring og gjenfortelling også inngår i en helhetlig språkopplæring. Vi ønsker
å bruke den enkelte gruppe og gruppedynamikken som grunnlag for undervisninga.
Tematekster knytter elevene godt sammen når de selv ”er med” i teksten.
Bruk av flere autentiske tekster, ingen fast lærebok, men flere tilgjengelige klassesett og
mange egne tekster er noen av elementene denne undervisninga består av. Vi arbeider med
tema, og mange forskjellige arbeidsmåter og differensiering gjør at det er større sjanse for at
elevene blir involvert i undervisninga. Ulike arbeidsoppgaver i gruppa gjør også elevene mer
engasjerte. (se del 2 side)
Vi jobber mye med autentiske tekster, og vi lager (skriver sjøl eller ”vasker” avistekster eller
lignende) basistekster og ordlister til disse. Vi finner også fordypningstekster for de elevene
som trenger eller ønsker det. Eventuelt legger vi til rette for at elevene sjøl kan finne
fordypningsstoff. Vi legger stor vekt på tekstarbeid, nyhetsarbeid og muntlig arbeid i
undervisninga, og har ulike mål med de forskjellige tekstene vi jobber med. For eksempel vil
vi, hvis vi arbeider med en basistekst, tilstrebe at alle skal forstå alt, lære nye ord og begreper
og være i stand til å snakke om stoffet. På den andre siden kan en også arbeide med en
autentisk og kanskje vanskelig avistekst, der målet er at eleven skal gjenkjenne enkeltord og
forstå litt av hva artikkelen handler om. Mye tekstarbeid ligger mellom disse ytterpunktene.
Det meste av oppgavearbeid og skriftlige strukturøvinger blir lagt til leksetimer eller
studieverksted og gjennomgått i klassen etterpå.
Planarbeid er særlig viktig når en ikke forholder seg til et bestemt læreverk. Et grundig
forarbeid med læreplan og lokal læreplan er en forutsetning for å sikre at en dekker de
temaer og arbeidsmåter en skal i undervisninga. Men mange arbeidsområder gjentas på de
forskjellige nivå, og det er derfor mulig å arbeide med samme tema i gruppa og likevel
differensiere. Semesterplanen blir et arbeidsredskap for læreren gjennom hele perioden, og
bør være så detaljert at den klart viser tema og arbeidsmåter fra uke til uke. Det bør også
komme frem hvordan en vil arbeide for å øve opp lytte- og samtaleferdigheter, samt hvilke
grammatiske strukturer en vil gjennomgå på grunnleggende nivå. I tillegg vil elevenes
10
skriftlige arbeider og samtaler med elevene vise oss hvilke grammatikkområder den enkelte
trenger undervisning i.
På bakgrunn av opplæringsplanen og en forholdsvis detaljert semesterplan setter vi så opp en
basistimeplan for gruppa. Der fremgår det hvilke timer som i utgangspunktet er tenkt brukt
til temaarbeid, hvilke timer læreren vil konsentrere seg om uttale, grammatikk, lytting,
kommunikasjon og ukens sang. Vi synes det er viktig at elevene er kjent med denne
basistimeplanen. Den sikrer variasjon i undervisninga. Når basistimeplan er lagt slik at
arbeidsdagene for elevene blir best mulig, har en sammen med semesterplanen et godt
redskap for å lage ukeplanene. Disse får elevene utdelt hver mandag, og vi gjennomgår da i
gruppa hvilke tema og aktiviteter som skal fylle uken. Her vil det også fremgå hva som er
fellesstoff og hva som er individuelt tilpasset (jfr rapport om individuelle planer).
Alle ukeplaner har fast plass i permen, slik at elevene har god oversikt og vet hva de skal
forberede seg til og hva de kan forvente av dagen og uka. Det er også fint å bruke tidligere
planer som hjelp når en skal repetere stoff, og evt. sammen med læreren finne ut hva en
trenger å arbeide mer med. Eksempelsamlinga inneholder eksempler på alle planene.
Det er viktig at alle elevene i starten får god informasjon om hvordan undervisninga blir lagt
opp. Da bruker vi tolker, og i tillegg til generell informasjon om skole, fraværsregler,
permisjonsregler etc., viser vi semesterplaner og gjennomgår basistimeplanen sammen med
elevene.
11
3.1.3. Permen
Permen er et viktig arbeidsredskap både for oss lærerne og elevene. Basistimeplanen
inneholder i alt ti ulike komponenter eller aktiviteter. Disse delene danner også grunnlaget
for innholdet i permen, som ved hjelp av skilleark gir god oversikt og orden. Disse delene er:
1) ukeplan 2) tema 3) nyheter 4) logg 5) grammatikk 6) snakke 7) lytte 8) ukens sang 9) diverse/ informasjon 10) mappe
Alle delene er viktige, og temaene vi jobber med binder dem sammen.
12
I del 2 (eksempelsamling) vil vi vise konkrete eksempler på dette arbeidet i
utprøvingsperiodene fra i høst, men vi gir likevel et tenkt eksempel på temabasert
undervisning her.
3.1.4. Bruk av lærebøker
I denne undervisninga bruker vi vanligvis ikke noen bestemt grunnbok. Vi produserer det
meste av stoffet selv, i samarbeid med elevene. Det er likevel viktig for oss å presisere at vi
ikke har noe imot læreverkene som finnes for norskkurset for voksne fremmedspråklige. Det
er heller ikke økonomiske vurderinger som ligger bak. Vi kjenner mange ulike verk, og
anbefaler alltid ivrige elever å låne lærebøker på biblioteket. I tillegg har vi flere klassesett
med lærebøker som vi bruker av og til i timene. Vår metode står ikke i motsetning til bruk av
lærebok. Elementer fra ”egen bok”–metoden kan tilpasses hvilket som helst læreverk, i stor
eller liten grad.
I prosjektperioden høsten–04 har vi imidlertid prøvd ut vår metode med ”Godt Sagt 1” som
ei slags grunnbok/ordbok. Den er beregnet for deltakere på løp B i gjeldende opplæringsplan,
Vi kan tenke oss at temaet i semesterplanen er fritidsaktiviteter.
En avistekst om en fotballkamp kan være basistekst ei uke. Ut fra denne skrives en ordliste som alle
jobber med og lærer. Alle i gruppa har da det samme grunnlaget. De raskeste elevene eller de som
trenger større utfordringer kan arbeide videre med vanskeligere tekster som er relatert til det samme
temaet og tilpasset deres interesseområde (grundigere om fotball, om idrett i Norge, sin egen
favorittidrett, andre fritidsaktiviteter osv.). Fordypningstekstene kan også være grunnlag for en muntlig
presentasjon i klassen.
Basisteksten om fotballkampen kan videre brukes i grammatikkundervisninga, når klassen jobber med
uttale av enkeltlyder eller intonasjon.
Ukens sang eller dikt kan være et lagkamprop eller en annen sang om sport. I nyhetene kan vi spesielt
lytte til sportsnyheter, og i avisene lete etter utfyllende stoff. Loggføring kan også relateres til temaet,
eller evt. til grammatiske strukturer en arbeider med. Elevenes mappetekster gir oss grunnlag for å
planlegge grammatikkundervisninga, tilpasset elevenes behov og nivå.
13
men vi fant i løpet av prosjektet at den også er godt egnet også for Aløps-elever. Vi brukte
bøkene som grunnlag for samtale, og som ”ordliste” for å lære grunnleggende ord og uttrykk.
3.2 Pedagogisk begrunnelse 3.2.1 Erfaringsbakgrunn
Det er viktig å være seg bevisst sitt pedagogiske ståsted som lærer, og å ha kunnskap om
voksenpedagogikk i voksenopplæringen. I undervisningsopplegget ”Egen bok” legger vi
vekt på at alle elevene våre har medbrakt kompetanse og erfaringsbakgrunn når de begynner
på norskopplæring. Utgangspunktet er at alle har noe å bidra med, men utfordringen er å gi
elevene mulighet til å vise hva de kan. I prosjektet ”Likemannsarbeid” ved Sjefsgården
voksenopplæring skoleåret -03/-04, prøvde vi ut en metode der elever var likemenn for
medelever, med godt resultat. Vi fant fram til et knippe elever som hadde kunnskaper eller
holdninger som kunne hjelpe andre elever. Denne arbeidsmåten videreføres i inneværende
skoleår. Undervisningsopplegget ”Egen bok” er basert på et humanistisk menneskesyn.
Enkeltelevene og deres valg, verdier og opplevelser er viktige utgangspunkt for
undervisningen. Det sosiale samspillet i gruppa og forholdet mellom lærer og elev er også
viktig for personlig utvikling. Språkinnlæringen kan sammenlignes med stillasbygging.
Elevene trenger noe å stå på og noe å holde fast i for å kunne tilegne seg språket. Lærerens
oppgave blir da å være veileder og bygge stillasene sammen med elevene. Det finnes et rom
mellom elevens erfaringsbakgrunn og det hun har mulighet til å lære. Læreren skal hjelpe
eleven til å finne metoder for å lære språket gjennom å være en aktiv dialogpartner og
medspiller.
For å bygge stillaset kan vi bruke metoder fra flere ulike pedagogiske tradisjoner. Fokus
ligger på samhandling og dialog, men også skjemalæring (f eks. pugging) kan ha sin
naturlige plass i stillaset.
3.2.2 Ansvarslæring
I den nye læreplanen som gjelder fra september 2005 er ansvarslæring noe som blir vektlagt.
Vi mener at det ligger gode muligheter til å imøtekomme dette kravet med
14
undervisningsopplegget ”Egen bok”. I prosjektplanen for delprosjektet var likevel
ansvarslæring en av de kritiske suksessfaktorene. Vi vet at mange av elevene våre kommer
fra skoler der ansvar for egen læring er et ukjent begrep.
Elevens ønsker og behov bør påvirke graden av selvstyring. Evnen til å ta ansvar for egen
læring varierer mye og modnes i undervisningsforløpet. Ansvar for egen læring kan også
bety at det er læreren som har hovedansvaret for språkinnlæringa i en periode. Begrunnelsen
for å legge vekt på ansvarslæring er at elevene trenger dette enten de skal gå videre
skolegang eller ut i jobb etter norskkurset. De har for eksempel stor nytte av lære å jobbe i
grupper. Et av målene med undervisningen er at elevene skal fungere i et lokalsamfunn, på
skole eller i en jobb.
Mulighetene for ansvarslæring i ”Egen bok” er i starten ansvar for å holde orden i permen.
Hvis papirer mangler eller er på feil plass, vil det bli vanskelig for elevene å finne
sammenhengen i permen når de skal repetere og forberede seg til ulike tester. Gjenbruk av
tekster er også et viktig poeng og manglende papirer vil skape problemer for den enkelte
elev. Videre vil ansvarslæringen styrkes i forbindelse med mappetekstene. I samspill med
læreren vil elevene kunne se sine egne behov i for eksempel grammatikk. Interesser og
erfaringsbakgrunn vil etter hvert styre store deler av temaarbeidet.
4. Utprøvingsperioder
4.1 Mål for utprøvingsperioder
Mappevurdering er også en viktig del av den nye læreplanen for norskopplæringa fra 1.
september 2005. Grunnen til at vi valgte å legge vekt på mappevurdering i
utprøvingsperiodene var et ønske om at elevene skulle være aktive i læringsprosessen helt fra
starten. Dette krever at læreren har hyppige samtaler med eleven for å finne kortsiktige mål
for innlæringa. Ved hjelp av mappeteksten og samtalen med eleven fant vi i fellesskap ut hva
eleven hadde behov for å jobbe videre med.
15
Vi har tidligere brukt mappetekster som en del av permen, men vi ville i dette prosjektet
utvikle og forbedre dette punktet. På forhånd leste vi to rapporter om mappevurdering fra
Johannes voksenopplæringssenter (1998-2001). Der fikk vi gode og nyttige tips. Vi bestemte
oss for å bruke deler av mappevurdering i to utprøvingsperioder og utvikle en
vurderingsform på vår måte tilpasset ”Egen bok”-metoden.
I prosjektet ”Egen bok” brukte vi både skriftlig og muntlig vurdering av mappetekstene:
• Skriftlig – retting mappetekster
• Muntlig – responsgrupper og veiledning fra lærer
4.2 Gjennomføring av første utprøvingsperiode
Før semesteret startet skrev vi en semesterplan som viste hvilken mappetekst elevene skulle
jobbe med hver uke. Mappetekstene fulgte temaet for hver uke og ble en viktig del av
ukeplanen.
I løpet av første utprøvingsperiode skrev elevene 4 mappetekster:
Mappe 1: Jeg heter.... Mappe 2: Min venn Mappe 3: Min dag Mappe 4: I går
16
I starten fikk elevene en ”mal” skrevet av læreren. I gruppa ble teksten gjennomgått og nye
ord og uttrykk ble forklart, gjerne med spørsmål knyttet til teksten. Elevene skulle så skrive
hver mappetekst tre ganger. To utkast med blyant og siste gang på datamaskinen. Etter første
utkast ble teksten rettet av læreren. Deretter fikk elevene sitte i responsgrupper. Etter
responsen skrev elevene andre utkast. Dette utkastet ble igjen rettet av læreren. Til slutt skrev
elevene teksten i Word. Siste utkast ble så lagt i elevens mappe. Dette arbeidet strakk seg
over ei uke.
Vi valgte i første prosjektperiode å prøve ut responsgrupper i sammenheng med skriving av
mappetekstene. Responsgruppenes funksjon ble nøye forklart og dramatisert på forhånd.
Elevene fikk den første gangen instruks om kun å gi ros. Etter hvert ble det lov til å stille
spørsmål og komme med kritiske bemerkninger, men det å gi ros skulle alltid være en del av
responsen. Vi valgte å dele klassen inn i fire responsgrupper på fem elever i hver gruppe.
Læreren bestemte hvem som skulle være ordstyrer i hver responsgruppe. Vi valgte ulike
gruppesammensetninger fra uke til uke og ny ordstyrer hver gang. Alle elevene skulle få
prøve seg i denne rollen. Hensikten med å gi respons på hverandres mappetekster var at de
skulle bli kjent med hverandre, lære å gi ros, lære å stille spørsmål og hjelpe hverandre med
å forbedre tekstene.
17
4.3 Gjennomføring av andre utprøvingsperiode
I løpet av andre utprøvingsperiode skrev elevene 4 mappetekster: Mappe 5: Logg fra uke 45 Mappe 6: Landet mitt Mappe 7: Drømmejobben Mappe 8: Invitasjon
Vi prøvde ut en modell der elevene skulle skrive første utkast i løpet av 20 minutter. Deretter
satte de seg i responsgrupper, fremdeles bestemt av læreren, med en ordstyrer. Etter
responsen skulle de skrive andre utkast. Læreren tok inn alle tekstene til retting før elevene
skrev teksten i Word. I denne prosjektperioden skrev elevene blant annet mappeteksten
”landet mitt”. Elevene fikk ikke mal til denne teksten, men vi hadde på forhånd gått gjennom
en tekst om Norge der de lærte om natur, klima, antall innbyggere, religion og språk. For å
komme i gang med sin egen tekst fikk de flere spørsmål å ta utgangspunkt i. Etter at teksten
var skrevet inn i Word, fikk elevene i oppgave å fortelle om sitt eget land for resten av
gruppa. Dette var enda et skritt videre fra første utprøvingsperiode. Noen av elevene hadde
18
laget et kart over landet og tegnet flagget. De fortalte om landet sitt, og det var tydelig noe
som engasjerte elevene.
I andre utprøvingsperiode valgte vi å konsentrere oss om ett tema; yrker. Da fikk vi god
anledning til å finne eller lage undervisningsmateriell til alle delene i permen (se del 2).
Blant annet sendte vi ei gruppe på tre elever ut på et foto/intervjuoppdrag i Levanger
sentrum. De fikk i oppgave å ta bilder av forskjellige yrkesutøvere og samtidig spørre om et
lite intervju. Vi hadde på forhånd ringt rundt til de ulike bedriftene og avtalt et besøk. Trioen
fikk selv legge fram svarene fra intervjuene samtidig som vi fikk se bildene på videokanon.
Det var to grupper som hørte på framlegget, og alle kjente igjen ekspeditøren på Rema -1000
og bibliotekaren på Levanger bibliotek. Etter framlegget fikk alle elevene et hefte med
bildene der de skrev noen setninger i lag med læreren. En kombinasjon av generell
informasjon om forskjellige yrker og et lokalt tilsnitt gir læringa en dobbelteffekt!
4.4 Evaluering av utprøvingsperiodene
I evalueringa av første utprøvingsperiode kom vi fram til følgende punkt:
- elevene kom fort i gang med å skrive tekster
- vi fikk muligheter til å gi individuell tilpasning av undervisninga gjennom retting av
tekstene og samtaler med eleven
- elevene lærte oppbygging av tekster med overskrift og avsnitt
- eleven lærte å skrive tekstene i Word (bruk av data)
- læreren kunne tidlig i semesteret ta opp ”vanskelige” tema som for eksempel SFO og
kontantstøtte
- vi ble godt kjent lærer- elev og elev- elev gjennom mappetekstene på grunn av de
personlige tekstene
- elevene ble også godt kjent gjennom diskusjonene i responsgruppene
- enkelte ganger opplevde vi at ordstyreren i oppsummeringen av responsen ble for
opptatt av å fortelle hva som ikke fungerte
- eksempler på individuell tilpasning er ulik fokus i rettinga av tekstene der noen elever
bare fikk retting på ordstilling eller ordfeil mens andre elever fikk retting av
ordstilling, verb og substantiv
19
- responsgruppene førte til at alle elevene deltok i det muntlige arbeidet og at de var
engasjerte
- det kan også nevnes at responsen førte til en indre justis i klassen fordi det ikke var
morsomt å sitte som eneste elev uten en mappetekst å framføre
- det ble etter hvert viktig å få tekstene ferdig i tide
- responsgruppene hjalp elever som var redde for å snakke og lese i plenum - de fikk
prøve i mindre grupper først
- elevene får god tid til å bearbeide en tekst
- denne metoden førte til et godt klima i gruppa
- vi opplevde åpenhet blant elevene i gruppa der en gevinst var at det ble lett å gi ekstra
hjelp til svake elever
20
DEL 2
5. Eksempelsamling
Eksempelsamlingen vil vise hvordan vi arbeider med nybegynnere. Den vil gi eksempler på
alle delene av permen og undervisningsopplegg til flere tema. Vi viser eksempler på planer
fra høsten 2004. Vi vil også vise eksempler fra mappetekstene. Det er nødvendig å kort
beskrive innholdet i eksempelsamlinga først:
1. UKEPLAN
I elevens perm ligger det kun ukeplaner. I lærerens perm ligger det semesterplan,
basistimeplan og ukeplaner. I eksempelsamlingen finnes det eksempler på alle disse
plantypene. I tillegg kommer opplæringsplanen og den lokale læreplanen som grunnlag for
alt planarbeid.
2. TEMA
Her ligger alle tekster, ordlister og eventuelt bilder til hvert tema. I eksempelsamlinga viser
vi tekster og bilder fra to tema: ”bli kjent” og ”yrker”. Teksten om familien Mæhre er skrevet
i to versjoner, en lett og en litt vanskeligere. Teksten om Sjefsgården fungerer som
”lesekart”, vi leser mens vi går.
3. NYHETER
Den lettleste avisa ”Klar tale” er et viktig redskap i formidling av nyheter til nybegynnerne.
Vi har faste nyhetstimer hver uke, og arbeider også med lokalaviser, riksaviser og
nyhetsopptak fra TV. Vi starter med å lage oppgaver til bildene og får en sakte progresjon
fram til mer kompliserte spørsmål til tekstene i avisa.
4. LOGG
I første semester av opplæringen får elevene skrive ukeslogg. Spørsmålene i loggen kan være
de samme hele uka, f. eks. ”Hva har du lært på skolen i dag?” I andre loggskjema lager vi
forskjellige spørsmål for hver dag. Ofte blir loggen gitt i lekse. Etterarbeidet varierer, men
elevene leser gjerne det de har skrevet for hverandre i grupper eller i plenum.
21
5. GRAMMATIKK
Vi legger vekt på at grammatikkoppgavene skal følge temaet hver uke slik at grammatikken
ikke blir en løsrevet del. Vi bruker ofte tekstene fra temadelen eller elevenes egne tekster. På
den måten fanger vi også opp reelle grammatikkbehov.
6. SNAKKE
Tematekstene og elevtekster blir også brukt som uttaleoppgaver. Vi tar ut deler av teksten og
arbeider kun med trykk, intonasjon/ melodi og uttale. Elevene kjenner teksten og kan
konsentrere seg om å få en god uttale. I snakketimene setter vi også av tid til dialektøvinger.
7. LYTTE
På språklaben bruker vi blant annet øvinger der elevene jobber med lytte- og snakkeøvelser i
par. Ut fra ukens tema skriver vi setninger med kjente ord og uttrykk på A og B-ark
(informasjonskløft- oppgaver). Den ene eleven leser en setning mens den andre skriver og
etterpå bytter de på oppgavene. I tillegg bruker vi mange andre typer lytteøvelser.
8. UKENS SANG
I eksempelsamlinga er det to sanger tilknyttet temaet ”yrker”. Sangene bruker vi også i
uttaleundervisningen. Vi har faste timer for sang hver uke.
9. DIVERSE
I denne delen av permen samler vi alt som ikke passer i de andre delene. For eksempel
egenmeldingsskjema, papir til søknad om permisjon, tekster fra samfunnsinformasjonsdelen
av undervisninga mm.
10. MAPPE
Vi viser eksempler på mappeoppgaver i modul 1. Under punkt 2 i eksempelsamlingen ligger
det to tekster fra temaet ”bli kjent”: ”Jeg heter Liv” og ”Jeg heter Janniken”. Disse tekstene
bruker vi også som maler til mappetekst 1: ”Jeg heter…”
22
5.1 Planer
1. UKEPLAN
23
Semesterplan høsten 2004, for gruppe F Lærere: Janniken Sandnesmo og Liv Kolstad Uke Grammatikk Tema Lokal Læreplan + Info. Arbeidsmåter Kostnad 35 Personlig
pronomen Bli kjent, nasjonalitetsord
Bli kjent med gruppa, på skolen og i sentrum av Levanger.
Mappe 1-04: - Jeg heter ..
36 Substantiv i entall og flertall Grunntall, Ordenstall
- Familie, tur, klokka, alfabetet og vokaler
Informasjon - norskkurs, - fraværsregler, - samfunnsstruktur, - Fjelltur til kommune- hytta.
Mappe 2-04: - Min venn
37 Verb i presens spørreord
Kropp – helse, daglige gjøremål, klokka
Informasjon - helse - besøk av helsesøster
Mappe 3-04: - Min dag
38 Verb i preteritum, ordstilling
helse, bolig Informasjon - Bolig
Mappe 4-04: - I går ...
39 Adjektiv Modalverb
Bolig, møbler Informasjon - Normer og verdier
Logg hverdag: - Jeg har på meg
40 Adjektiv Ut- ute, hjem- hjemme
Mat, drikke, pris, vekt Informasjon - Privat økonomi - sosiale ytelse Hyggekveld/avslutning for Leira-elevene
300kr
41 Høstferie - Flyktning- og innvandringspolitikk - Arbeid, kvalifisering og utdanning
42 Adjektiv om mat og drikke
Mat, måltider, oppskrifter Fylle ut skjema
Mappe 5-04: høstferien 2004
43 Tidsuttrykk Verb i preteritum
Årstider, været Logg hver dag: hva spiser du?
44 Spørreord Refleksiv- pronomen
Levanger kommune, kart, sentrale institusjoner
Tur i Levanger kommune, med gruppe H
Buss kr 1000
45 Ja/jo eiendoms- pronomen
Geografi, Norge, landsdeler, fylker og kommuner
Mappe 7-04: Landet mitt
46 ”Som-setninger” Yrker Mappe 6-04: Drømmejobben
47 Repetisjon Repetisjon 48 MODULTEST
1 Massemedier Hyggekveld med gruppe
H - baking 200 kr
49 Derfor/fordi ordstilling
Massemedier Transportmidler
Besøke Levanger-Avisa Mappe 7-04: en tekst til avisa Nordlig Regnbue
50 Relativt pronomen
Arbeidsliv vennskap, følelser
51 Spørsmål og svar, ulike måter å spørre på.
fritid, interesser, høytider
Mappe 8 –04: Julekort
52
Repetisjon juletradisjoner Mappe 9 – 04: Oppskrift fra hjemlandet
24
BASISTIMEPLAN
Time Klokka Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
1
08.30 – 09.15
Ny ukeplan Tema
Uttale Tema Mappetekst, utkast 1
Nyheter
2
09.15 – 10.00
Tema Uttale Leksetime Respons Mappetekst, utkast 2
Klar Tale -lettlest avis
3
10.15 – 11.00
Grammatikk Tema Logg Lytteøvelser Ukens test
Pause 11.00 – 11.30
4
11.30 – 12.15
Data Leksetime Studieverksted språklab
Valgfag Studieverksted
5
12.15 – 13.00
Data Informasjon Studieverksted språklab
Studieverksted
Studieverksted
6
13.20 – 14.05
Ukens sang Uttale
Informasjon Data Logg
7 14.05 – 14.50
Data
GOD HELG!
25
Uke 35 Gruppe F Ukeplan
Time Klokka Mandag 23.08 Tirsdag 24.08 Onsdag 25.08 Torsdag 26.08 Fredag 27.08
1
08.30 – 09.15
Liv Tema: Bli kjent
Bli kjent på skolen Dager, måneder
Lekse Hilse på norsk Snakke og skrive
2
09.15 – 10.00
Liv Tekst om Liv
Bli kjent på skolen Dager, måneder
Hilse på norsk Snakke og skrive
3
10.15 – 11.00
Tekst om Janniken Leksetime: Spørsmål til teksten om Sjefs- gården
Mappe 1: Skriv tekst om Jeg heter.....
Lene er vikar: Bli kjent i Levanger sentrum. Vi går på tur
Mat pause
11.00 – 11.30
4
11.30 – 12.15
Lytteoppgaver STUDIEVERKSTED
STUDIE- VERKSTED/ VALGFAG
STUDIE- VERKSTED Skriv om turen til sentrum
5
12.15 – 13.00
Leksetime: Spørsmål til teksten om Janniken
STUDIEVERKSTED
STUDIE- VERKSTED
STUDIE- VERKSTED
6
13.20 – 14.05
Gå gjennom spørsmålene
Data
7
14.05 – 14.50
Kl. 12.00: Velkommen til Sjefsgården voksenopplæring! Presentasjon av lærere og elever i gruppe F Lage navneskilt Utdeling av perm og timeplan
Data
Uke 36 Gruppe F Ukeplan
Time Klokka Mandag 30.08 Tirsdag 31.08 Onsdag 01.09 Torsdag 02.10 Fredag 03.09 1
08.30 – 09.15
Ukeplan Tema
Tema: familie
Nyheter Lever mappe 2
2
09.15 – 10.00
Tema
informasjon med tolk: fravær studieverksted valgfag
Mappe 2: Min venn
Klar Tale -lettlest avis
3
10.15 – 11.00
Studietime Repetere informasjon
Leksetime: Substantiv oppgaver
Grammatikk: Verb i presens
Mat pause
11.00 – 11.30
4
11.30 – 12.15
Lydkurs STUDIE- VERKSTED
STUDIE-VERKSTED
5
12.15 – 13.00
DATA Gruppe 1 Datanorsk
Leksetime: lytteoppgaver
STUDIE-VERKSTED
STUDIE-VERKSTED
6
13.20 – 14.05
Sang: hode, skulder, kne og tå
Grammatikk: Substantiv
DATA
7
14.05 – 14.50
Lydkurs DATA
Fjelltur! Møt på skolen Kl.08.30. Vi kommer tilbake ca 14.45 Ta med: Klær etter vær Mat og drikke Kopp – vi serverer te og kaffe GOD TUR!!!
Tema: Bli kjent, dager og måneder Grammatikk: substantiv og verb i presens Mappe 1 –04: Jeg heter….
Tema: tur, kroppen Grammatikk: pronomen, verb i presens, substantiv Mappe 1 –04: Jeg heter… Mappe 2-04: Min venn
26
Uke 46 Gruppe F Ukeplan
Time Klokka Mandag 08.11 Tirsdag 09.11 Onsdag 10.11 Torsdag 11.11 Fredag 12.11 1
08.30 – 09.15
Ukeplan Ulike yrker i ”Godt sagt”
Jobb individuelt, les tekst om yrker med spørsmål til teksten
F/H Nyheter - video
2
09.15 – 10.00
Tekst om yrker Ordliste Utklipp fra aviser
Uttale/intonasjon: lang og kort vokal lytt og gjenta Les teksten i grupper
Fortsettelse fra forrige time
Lytteoppgaver Parøving, setninger fra tekst om yrker
Klar Tale - avisoppgaver
3
10.15 – 11.00
Leksetime: Verb i perfektum
Som-setninger fra tekst om yrker
Gå til biblioteket og
finn stoff om ulike yrker* Fotogruppe
Leksetime: Les i heftet om Tarik Svar på spørsmål
Leksetime: Eget valg, Lekseprøve
Mat- pause
11.00 – 11.30
4
11.30 – 12.15
DATA Fortsett med mappe 6
Leksetime: Oppgaver til som-setninger
STUDIE- VERKSTED Biblioteket
* Fotogruppe
VALGFAG
STUDIE- VERKSTED
5
12.15 – 13.00
DATA På vei
Presentere mappe 6 for de andre i klassen
STUDIE- VERKSTED språklab
STUDIE- VERKSTED Fortsett med heftet om Eva
STUDIE- VERKSTED GOD HELG!
6
13.20 – 14.05
Ukens sang ”knappefabrikk- arbeider” film sang
Konkurranse Forberede leksetime til fredag
7
14.05 15.50
Skriv logg
Skriv mappe 7 – utkast 1 Film responsgruppe Skriv utkast 2
Tema: Yrker Grammatikk: som-setninger og verb i perfektum Mappe 07-04: Drømmejobben min + logg hver dag * Fotogruppa skal ta med seg et kamera og ta bilder av forskjellige yrker i Levanger
27
11
Uke 47 Gruppe F Ukeplan Time Klokka Mandag 15.11 Tirsdag 16.11 Onsdag 17.11 Torsdag 18.11 Fredag 19.11 1
08.30 – 09.15
Repetere tema helse
F/H Nyheter - video
2
09.15 – 10.00
Ukeplan Gjennomgå lekseprøven, Repetere tema fra modul 1, Ønsker om repetisjon?
Uttale/intonasjon: les teksten om Knut og Siv Kristin på 45 sek. sj – lyden
Repetere grammatikk
Lytteoppgaver parøving med setninger fra temaet yrker
Klar Tale - avisoppgaver
3
10.15 – 11.00
Leksetime: Hefte om Tarik
Repetere grammatikk
Tur til biblioteket -tilbake kl. 13.00
Leksetime: Arman forteller om å finne jobb i Norge
Leksetime: Eget valg
Mat- pause
11.00 – 11.30
4
11.30 – 12.15
DATA
Leksetime: Repetere grammatikk
STUDIE- VERKSTED
VALGFAG
STUDIE- VERKSTED
5
12.15 – 13.00
DATA
Konkurranse/spill STUDIE- VERKSTED
STUDIE-VERKSTED
STUDIE- VERKSTED GOD HELG!
6
13.20 – 14.05
Invitasjon Skriv mappe 8
7
14.05 – 15.50
Repetisjon og fordypning av temaet yrker: -tekst - aviser
Repetisjon og fordypning av temaet yrker: -tekst - aviser
Tema: Yrker og repetisjon av temaer fra modul Grammatikk: Repetisjon Mappe 08-04: Invitasjon
28
5.2 Tema
2. TEMA
29
• bli kjent i gruppa • bli kjent på skolen • bli kjent i Levanger
30
Tema: bli kjent
Hei, jeg heter Janniken.
Jeg heter Janniken Sandnesmo.
Jeg er 33 år gammel. Jeg bor i Levanger.
Jeg er gift og har to barn. To jenter som heter Emma og Sara.
Emma er åtte år og går i tredje klasse.
Sara er snart tre år og er i barnehage hver dag. Hun blir tre år 9.
januar 2005.
Mannen min heter Geir Arne. Han er 40 år. Han jobber på
Norske Skog. Han er datakonsulent.
Foreldrene mine bor i Levanger. Jeg har en søster som bor i
Bergen. Hun jobber på Universitetet i Bergen.
Jeg er lærer ved Sjefsgården voksenopplæring.
Jeg liker jobben min! Jeg liker også musikk, lese bøker, god mat
og å reise til andre land.
31
Spørsmål til teksten:
1. Hva er etternavnet til Janniken?
________________________________________________________
2. Hvor gammel er Janniken?
________________________________________________________
3. Hvor mange barn har Janniken? Hva heter barna?
________________________________________________________
________________________________________________________
4. Når blir Sara 3 år?
________________________________________________________
5. Hvor jobber mannen til Janniken?
________________________________________________________
6. Hvor bor søstera til Janniken?
________________________________________________________
7. Hva liker du å gjøre?
________________________________________________________
________________________________________________________
32
Tema: bli kjent
Hei, jeg heter Liv Jeg heter Liv Kolstad. Jeg bor i Levanger. Jeg er 38 år gammel. Jeg er gift og har 3 barn. De heter Ane, Ole og Eva. Ane er 10 år, Ole er 8 år, og Eva er 5 år. Mannen min heter Dag. Han er 42 år gammel. Min familie kommer ikke fra Levanger. De kommer fra Namdalseid. Namdalseid ligger mellom Steinkjer og Namsos. Min mamma er ekspeditør, og min pappa er bilmekaniker. Jeg liker å gå på tur, og jeg liker å sykle sammen med barna. Jeg liker å lese, og jeg liker å bake. Hva liker du?
33
SPØRSMÅL TIL TEKSTEN
1) Hvor gammel er Liv? 2) Hva heter mannen til Liv? 3) Hva heter du? 4) Hva heter du til etternavn? 5) Hvor ligger Namdalseid? 6) Hvor gammel er Dag? 7) Hvor gammel er Ane? 8) Hvor gammel er Eva? 9) Hvor gammel er Ole? 10) Hvor bor Liv? 11) Hvor kommer Livs familie fra? 12) Hvor mange barn har Liv? 13) Hva er etternavnet til Liv? 14) Hva liker Liv å gjøre?
Sett ordene i riktig rekkefølge: Eks: kommer Debora Nigeria fra
Svar: Debora kommer fra Nigeria
1) fem Eva gammel år er svar:____________________________
2) kommer Rwanda fra Agnes svar: ____________________________ 3) går i vi J gruppe svar:_____________________________ 4) Emmanuel Rwanda fra også kommer svar:_____________________________
34
Bli kjent tema
35
Tema: bli kjent
Tekstkart fra Sjefsgården 1. Vi er på rom 1.
2. Vi går ut på gangen. Rett fram er rom 3. Det er et datarom.
3. Vi går inn og hilser på gruppe _____?
4. Vi går inn på rom 2. Det er et lite rom.
5. Vi går gjennom rom 1 og ut døra til høyre.
6. Vi går over gårdsplassen og inn døra.
7. Vi går opp trappa. Her er det et toalett for menn.
8. Vi går inn på rom 6 og hilser på gruppe ____?
9. Vi går ned trappa og inn på rom 5. Der hilser vi på __________?
10. I gangen utenfor rom 5 er det et toalett for damer.
11. Vi banker på døra til rom 4 og går inn.
12. Vi går gjennom rom 4 og ut på gangen. Der er det 3 toalett. Et for
damer, et for menn og et for lærere.
13. Vi går opp trappa. Vi kommer til et pauserom. Der drikker
lærerne kaffe.
14. Rektor Toril har kontor i 2.etasje.
15. Til høyre for trappa ser vi et arbeidsrom. Der arbeider lærerne.
16. Vi går ned trappa og inn på rom 1.
17. Ferdig!!!
36
Spørsmål til teksten 1. Hvilket rom er vi på?
2. Hvilken gruppe er på datarommet? 3. Hvor mange datamaskiner er det på rom 3? 4. Er rom 2 et stort rom? 5. Skinner sola i dag? 6. Hvilken gruppe er på rom 6? 7. Hvor drikker lærerne kaffe? 8. Hvor har Toril kontor?
37
ORDLISTE
ORD FRA TEKSTEN PÅ MORSMÅLET gangen hilser lite ⇔ stort døra trappa opp ⇔ ned
damer ⇔menn lærer drikker arbeider
38
• lære navn på mange yrker • lese tekst om noen yrker • bli kjent med arbeidslivet i Levanger
Tema
39
Yrkesutøvere i Levanger
40
tema
41
Familien Mæhre, versjon 1
Knut og Siv Kristin Mæhre bor i Levanger sentrum. De bor i en leilighet. De giftet seg for fem år siden. De er barnløse, men ønsker seg barn. Knut er musiker. Han spiller gitar og synger også. Han er lærer i musikkskolen. Hver mandag, onsdag og torsdag underviser han barn. Det synes han er gøy. Mange musikere har ugunstig arbeidstid, og inntekten er forskjellig hver måned. Knut drømmer om å bli berømt. Derfor øver han mange timer hver dag. Siv Kristin er drosjesjåfør, og jobber for Levanger Taxi. Hun trives godt i jobben sin. Hun møter mange interessante mennesker. Noen ganger er det slitsomt å kjøre om natta, men hun liker godt å ha fri om dagen. Da ligger hun lenge, og leser bøker og aviser. Hun har også mange venninner. Siv Kristin tjener bra når hun kjører mye. Hun sparer litt penger hver måned. Hun drømmer om å kjøpe en leilighet.
42
Tema
Familien Mæhre, versjon 2
Knut og Siv Kristin Mæhre bor i Levanger sentrum. De bor i en leilighet som ligger i 2. etasje i en gammel bygård. De giftet seg for fem år siden. De er barnløse, men ønsker seg barn senere. Knut er musiker. Han spiller flere instrumenter, og han synger også bra. Han spiller både piano og gitar. Han er lærer i musikkskolen. Hver mandag, onsdag og torsdag underviser han barn som vil lære å spille. Det synes han er gøy. Av og til synger han i begravelser, og noen ganger synger og spiller han på møter. Han spiller også i et band som heter ”Askeladden”. Om helgene er han ofte ute og reiser med bandet sitt. De er fire gutter som kjenner hverandre godt. De liker å spille på dansefester, og de tjener ganske bra. Likevel er Knut litt lei, fordi han ofte jobber på kvelder og i helger. Mange musikere har ugunstig arbeidstid, og inntekten er forskjellig hver måned. Knut drømmer om å bli berømt. Derfor øver han mange timer hver dag. Siv Kristin har også uregelmessig arbeidstid. Hun er drosjesjåfør, og jobber for Levanger Taxi. Hun trives godt i jobben sin. Hun møter mange interessante mennesker som det er hyggelig å snakke med. Hun liker å treffe forskjellige typer mennesker. Noen ganger er det slitsomt å kjøre om natta, men hun liker godt å ha fri om dagen. Da ligger hun lenge, og leser bøker og aviser. Hun har også mange venninner som hun liker å være sammen med. Siv Kristin tjener bra når hun kjører mye. Hun sparer litt penger hver måned. Hun drømmer om å kjøpe en leilighet som ligger utenfor sentrum.
43
Lag spørsmål til teksten: 1)__________________________________________________? svar________________________________________________ 2) _________________________________________________? svar ________________________________________________ 3) __________________________________________________? svar ________________________________________________ 4) ___________________________________________________? svar _________________________________________________ 5) ___________________________________________________? svar _________________________________________________ 6) ___________________________________________________? svar _________________________________________________
44
Tema: Yrker
Familien Olsen
Familien Olsen består av mor, far og to barn. Pappa Håvard jobber som
skiftarbeider ved papirfabrikken Norske Skog. Mamma Randi er legesekretær
og arbeider ved sykehuset Levanger. Barna går på Levanger barneskole i andre
og femte klasse.
I jobben har Håvard tre forskjellige skift: formiddagsskift, ettermiddagsskift og
nattskift. Han er formann på skift fire. Han har fri hver femte uke. Jobben hans
er å lage papir. Han jobber ved en papirmaskin som produserer avispapir. I
jobben sitter han ofte ved en datamaskin og kontrollerer papirkvaliteten. Han
har jobbet ved Norske skog i femten år og trives bra i jobben.
Randi har nettopp startet i jobben som legesekretær. Det var mange som søkte
på jobben og Randi var heldig som fikk den. Hun leste om den ledige jobben i
Levanger Avisa. Først skrev hun en søknad. Etterpå ble hun innkalt til et
intervju. Ei uke etter intervjuet fikk hun brev om at hun fikk jobben.
Randi jobber i 80% stilling. Det vil si at hun jobber fire dager per uke. Onsdag
er fridagen hennes. Da er hun hjemme sammen med sønnen som går i andre
klasse. Han har også fri hver onsdag.
45
ORDLISTE
ord i teksten forklaring
1 en skiftarbeider
2 en legesekretær
3 en barneskole
4 formiddagsskift
ettermiddagsskift
nattskift
5 å produsere
6 å søke
7 heldig
8 ledig
9 en søknad
10 å innkalle
46
Tema Les artikkelen og svar på spørsmålene:
AKUTT-SYKEPLEIEREN 1) Hva heter hun som arbeider som akuttsykepleier? 2) Hvor bor hun? 3)Hva er hennes yrke? 4) Hvor gammel er hun? 5) Hvor arbeider hun? 6) Hvor lenge har hun hatt denne jobben? 7) Hva betyr det å arbeide nattevakt? 8) Har hun samme arbeid hver natt? 9) Er jobben hennes spennende eller kjedelig? 10) Når begynner hun på jobben? 11) Når slutter hun? 12) Når sover hun? 13) Hva betyr dramatisk? 14) Hva betyr hektisk? 15) Trives Eli i jobben? 16) Hvilken episode forteller hun om som den verste opplevelsen på jobb? 17) Er hun alene på jobb? 19) Hva betyr akutt nød?
47
Tema Les artikkelen og svar på spørsmålene:
EKSPEDITØREN 1. Hva heter ekspeditøren? 2. Hvor bor han? 3) Hvor arbeider han? 4) Når er han ferdig på jobben? 5) Hvor gammel er han? 6) Hvilke faste arbeidsoppgaver har Arnstein? 7) Kommer det noen innom som ikke skal handle? 8) Hvorfor kommer de? 9) Trives Arnstein på jobben? 10) Jobber han alene? 11) Føler han seg trygg på jobben? 12) Hva er en langtransportsjåfør? 13) Hvilken tid på natta er tyngst å arbeide? 14) Hvorfor det? 15) Hvem har skrevet stykket om Arnstein? 16) Er det noen ord i teksten du ikke forstår? 17) Kunne du tenke deg denne jobben? 18) Hvorfor/hvorfor ikke?
48
5.3 Nyheter
3. NYHETER
49
Nyheter
KLAR TALE NR.37 Du skal se på bildene og svare på spørsmålene:
Side 1 1. På det store bildet ser du en mann. Hva heter han? Hva gjør han? __________________________________________________________________________________________________ 2. På bildet nederst til venstre ser du to menn. Hva heter stolen han sitter i? Hvor er de? __________________________________________________________________________________________________ 3. På et bilde ser du ei jente som har et skaut på hodet. Hvilken farge er det på skautet? Hvor kommer hun fra? __________________________________________________________________________________________________ Side 2: 4. Hva ser du på det øverste bildet? _________________________________________________ 5. Hva ser du på det nederste bildet? Hva gjør de? __________________________________________________________________________________________________ Side 3: 6. Hva ser du på det nederste bildet? _________________________________________________
50
Utklipp fra Trønder-Avisa 03.10.03. nyheter
Oppgaver til avisteksten: 1) Les og fortell til naboen din. 2) Skriv tekst om dagen vi hadde på Brusve. 3) Sitt i responsgrupper og les for hverandre. Gi positiv respons. Still noen spørsmål til de andre som kan gjøre tekstene deres bedre.
51
5.4 Logg
4. LOGG
52
Uke nr _____ Logg Dag og dato
Hva har du på deg i dag?
Uke nr _____ Logg Dag og dato
Spørsmål Svar
Hvordan var været i dag?
Hva spiste du i dag?
Hva lærte du på skolen i dag?
Hvordan bor du?
Hva skal du gjøre i helga?
53
5.5 Grammatikk 5. GRAMMATIKK
54
Grammatikk
Verb på plass nummer 2! Jeg heter Liv Kolstad. Jeg bor i Levanger. Jeg er 37 år gammel. Jeg er gift og har 3 barn. De heter Ane, Ole og Eva. Ane er 10 år, Ole er 8 år, og Eva er 5 år. Mannen min heter Dag. Han er 42 år gammel. Min familie kommer ikke fra Levanger. De kommer fra Namdalseid. Namdalseid ligger nord for Steinkjer. Min mamma er ekspeditør. Min pappa er bilmekaniker. Jeg liker å gå på tur. Jeg liker å sykle med barna. Jeg liker å lese. Jeg liker å bake. Hva liker du?
55
Grammatikk
Hei, dette er gruppe H! navn på land person adjektiv Michael Jackson kommer fra………………
Han er en ………………….
Han spiser ……………… mat
Najib kommer fra………………
Makseem kommer fra……………………
Smart kommer fra…………………..
Waheed kommer fra……………………
Tsaga kommer fra……………………
Genet kommer fra…………………
Johnson kommer fra…………………….
Hedi kommer fra………………….
Lena kommer fra…………………..
Myzafer kommer fra……………………
56
grammatikk
eiendomspronomen HUNKJØNN
(ei-ord) HANKJØNN (en-ord)
INTETKJØNN (et-ord)
FLERTALL
(Jeg) (Du) (Han) (Hun)
Boka mi Boka di Boka hans Boka hennes
Blyanten min Blyanten din Blyanten hans Blyanten hennes
Huset mitt Huset ditt Huset hans Huset hennes
Eplene mine Eplene dine Eplene hans Huset hennes
(Vi) (Dere) (De)
Boka vår Boka deres Boka deres
Blyanten vår Blyanten deres Blyanten deres
Huset vårt Huset deres Huset deres
Eplene våre Eplene deres Eplene deres
Oppgaver. Se på eksemplet. Youn Ju og Fadumo har et ukeblad Ukebladet er deres Alpha har en sekk Akhmet har ei lue Vi har en bror Jeg har et viskelær Dere har mange brødskiver Du har ei klokke Emmy og Suad har nye jakker Jakkene deres er nye
Natalia har et rødt hus Vi har ei gammel bok Jeg har ei ny bukse. Dere har store epler
57
5.6 Snakke
6. SNAKKE
58
Snakke
Sett inn trykktegn og les setningene
Owusu Genet Owusu Genet Uwusu Vandi Uwusu Vandi Uwusu Rima Uwusu Rima Uwusu Lena Uwusu Lena Uwusu Maria
God dag. Jeg heter Owusu. Hva heter du? Jeg heter Genet. Jeg er fra Ghana. Hvor kommer du fra? Jeg er fra Etiopia. Hva heter du? Jeg heter Vandi Johnson. Er du fra Sierra Leone eller fra Liberia? Jeg kommer fra Sierra Leone. Og hva heter du? Jeg heter Rima. Er du fra Russland? Nei, jeg er fra Litauen. Hva heter du? Mitt navn er Lena Er du også fra Litauen? Nei, jeg er fra Russland. Og hva heter du? Jeg heter Maria og er fra Kamerun
59
Snakke
Sett inn trykktegn og les setningene Vi er på skolen i dag. I dag er vi på skolen. Vi snakker norsk på skolen. På skolen snakker vi norsk. Sola skinner i dag. I dag er skinner sola. Det regner i Bergen. I Bergen regner det. Det er varmt i Kamerun. I Kamerun er det varmt. Alpha snakker med Tsaga nå. Nå snakker Smart med Tsaga. Wossenu får et skjema i pausen. I pausen får Wossenu et skjema. Han husker ikke postnummeret. Postnummeret husker han ikke. Vova skal til Rema etter timen. Etter timen skal Vova til Rema. Fadumo er syk i dag. I dag er Fadumo syk. Smart er trøtt i dag. I dag er Smart trøtt. Hilary vil gjerne se en film nå. Nå vil Hilary gjerne se en film.
60
snakke
Sett inn trykktegn og les setningene
Familien Mæhre
Knut og Siv Kristin Mæhre bor i Levanger sentrum. De bor i en leilighet i en gammel bygård. De giftet seg for fem år siden. De er barnløse, men ønsker seg barn senere. Knut er musiker. Han spiller flere instrumenter. Han spiller både piano og gitar. Han er lærer i musikkskolen. Hver mandag, onsdag og torsdag underviser han barn. Det synes han er gøy. Knut drømmer om å bli berømt. Derfor øver han mange timer hver dag. Siv Kristin er drosjesjåfør.
61
Hun jobber for Levanger Taxi. Hun trives godt i jobben sin. Hun møter mange interessante mennesker. Hun liker å treffe forskjellige typer mennesker. Noen ganger er det slitsomt å kjøre om natta. Hun liker godt å ha fri om dagen. Da ligger hun lenge, og leser bøker og aviser. Hun har også mange venninner som hun liker å være sammen med.
62
5.7 Lytte
7. LYTTE
63
Lytte
LYTTE- OG SKRIVEOPPGAVER 18.10.04
A
1
I går var vi på biblioteket.
2
3
Det snødde og blåste.
4
5
Først gikk vi inn på avisrommet.
6
7
Der kan vi kjøpe kaffe og te på en automat.
8
9
Noen ganger må vi låne bøker ved skranken.
10
11
Hvis vi ikke leverer bøkene, får vi et brev i posten.
12
13
Etter omvisninga lånte vi noen lettleste bøker om yrker.
14
15
Klokka ett måtte vi være tilbake på skolen.
64
B 1
2
Tre elever intervjuet forskjellige yrkesgrupper.
3
4
Da vi kom til biblioteket, fikk vi omvisning.
5
6
Det åpner klokka åtte om morgenen.
7
8
På en automat kan vi låne bøker uten hjelp fra bibliotekaren.
9
10
Bøkene får vi låne i 4 uker, men vi kan forlenge lånet.
11
12
Vi må betale 30 kroner hvis vi leverer boka for sent.
13
14
Fotogruppa intervjuet blant annet en politimann, en ekspeditør, en frisør, en optiker og en bilmekaniker.
15
65
5.8 Ukens sang/dikt
8. UKENS SANG/ DIKT
66
ukens sang
”Jobberap” Hei, jeg heter Joe Jeg har kone, fire barn og jobber på en knappefabrikk. En dag kom sjefen til meg og sa: ”Joe, har du det travelt?” Og jeg sa ”nei” Skru på knappen med din høyre hånd! venstre hånd høyre fot venstre fot hodet etc. etc......
67
Ukens sang
VÅRE KJOLER ER I ALLE FARGER 1. Våre kjoler er i alle farger, ________, _________, __________,
___________, __________ og mange fler,
men hør nå bare, hva jeg vil fortelle, ________, _________, __________,
___________, __________ og mange fler.
2. Se min kjole, den er _________ som gresset, alt hva jeg eier, det er grønt
som den, det er fordi jeg elsker alt det grønne og fordi en ____________ er min
venn.
3. Se min kjole, den er ________ som havet, alt hva jeg eier, det er blått som
den, det er fordi jeg elsker alt det blå og fordi en ______________ er min venn.
4. Se min kjole, den er __________ som snøen, alt hva jeg eier, det er hvitt som
den, det er fordi jeg elsker alt det hvite og fordi en ___________ er min venn.
5. Se min kjole, den er _______ som rosen, alt hva jeg eier det er rødt som den,
det er fordi jeg elsker alt det røde og fordi et ______________ er min venn.
6. Se min kjole, den er __________ som kullet, alt hva jeg eier det er sort som
den, det er fordi jeg elsker alt det sorte og fordi en __________ er min venn.
68
5.9 Diverse
9. DIVERSE
69
Informasjon
Åse, Sigurd, Simen og Mari Nå skal du få møte familien Tobiassen. De kom tilbake til Levanger etter fem år i Bodø. De møttes der og fikk et barn der, giftet seg i 1998, og flyttet hit etter bryllupet fordi begge hadde familie i Trøndelag. Dessuten hadde de hørt at Levanger var triveligst i Trøndelag! Familien Tobiassen består av mor Åse, far Sigurd, sønn Simen og datter Mari. De venter barn nummer tre i mai. Åse er hjelpepleier. Hun arbeider 80% stilling i Levanger kommune, og tjener ca. 220 000 kroner i året. Av dette betaler hun ca. 35% skatt. Det betyr at hun får utbetalt 12 000 kroner hver måned. Sigurd er lærer. Han studerte i Bodø, og har 120 000 kroner i studiegjeld. Han betaler 1400 kroner hver måned på studielånet sitt. Nå tjener Sigurd 300 000 kroner per år. Han betaler også 35% av lønna si i skatt. Hvor mye får han utbetalt hver måned da? Da de kom til Levanger kjøpte de et gammelt hus ikke så langt fra sentrum. Det kostet 1.000 000 kroner, men Sigurd og Åse måtte låne 200 000 ekstra fordi de måtte pusse opp ganske mye. Det var blant annet et dårlig bad i huset, og de måtte også skifte mange vinduer. Nå er heldigvis renta ganske lav, men de må allikevel betale nesten 8 000 kroner i huslån hver måned. Sigurd og Åse synes det er urettferdig at de også må betale eiendomsskatt til Levanger Kommune, men det må alle som bor sentrumsnært gjøre. Det er 2 000 kroner i halvåret for familien Tobiassen. I tillegg er det mange andre store utgifter de har som huseiere. De må betale vann, kloakk og feieavgift, og disse offentlige avgiftene blir på nesten 8 000 kroner i året. Innherred Renovasjon sender også ut 2 regninger i året, hver på nesten 1 000 kroner. Åse og Sigurd er kunder hos Vesta. Det er et forsikringsselskap. De betaler 2 250 kroner fire ganger i året for å forsikre huset, innboet og barna. En familie-reiseforsikring har de også. Livsforsikringen deres koster 500 kroner i måneden. Vår familie prøver å spare strøm, men huset er gammelt og vinteren i Norge er lang. Derfor blir det i gjennomsnitt 1 500 hver måned i strømutgifter. Simen er nå 8 år og går i 2. klasse på Hegle Skole. Det er gratis å gå på skole i Norge, men han må være på SFO mens han venter på at mamma og pappa skal bli ferdige på arbeid. Det koster 1 800 hver måned. Mari går i barnehagen og trives godt. Men det er dyrt å ha barnehageplass! Hver måned får de en regning på 2 950 kroner. Sigurd og Åse ønsker seg en ny bil, men de vet ikke om de har råd. Nå har de en gammel Opel som heldigvis er i god stand selv om det er en 1986-modell. Allikevel koster det å kjøre bil! Den årlige veiavgifta er nå på 2 800 kroner, og de har en egen bilforsikring som koster 3 000 kroner hvert år. Familien har telefonutgifter på 4 000 kroner i året, og Sigurd og Åse har også en mobiltelefon som de har sammen. De betaler ca. 250 kroner hver måned til NetCom. NRK-lisensen er på 2 000 kroner per år. Familien abonnerer på Trønder-Avisa og Levanger-Avisa. Levanger-Avisa koster 1 200 per år, og Trønder-Avisa koster ca. 2 000 kroner per år. Sigurd spiller fotball, og de må betale medlemskontingent på 500 kroner hvert år. De har også fjernadoptert ei lita jente i Bangladesh. Det betaler de 250 kroner i måneden for, og det synes hele familien er hyggelig og viktig. I fjor måtte Sigurd og Åse reise til Bodø i en begravelse. Akkurat da hadde de dårlig råd, så de betalte flybillettene og opphold på hotell med et kredittkort. Det er også dyrt. Hver måned må de betale 500 kroner for å betale tilbake det de lånte. Familien har lyst til å reise til Sverige på ferie i sommer. Derfor prøver de å spare 500 kroner hver måned for å ha litt ekstra penger på ferieturen. Dette var de fleste av familiens faste utgifter.
70
Hvor mye må de sette av i familiens budsjett for faste utgifter hver måned? Det er vanligvis Åse som handler. Hver fredag kjøper hun mat på Mega. Vanligvis kjøper hun mat for 1 000 kroner på en slik handletur. Når det er bursdag eller høytider bruker de litt mer penger. De fyller bensin et par ganger i måneden, og de fyller for omtrent 800 kroner hver måned. Hvor mye penger har familien igjen hver måned? Hva tror du de bruker resten av pengene til? Jeg vet ikke om noen av dem røyker, men hvor mye koster det? Hvor mye kan de bruke på klær, sko, legebesøk, frisørbesøk, tannlege, sportsutstyr, sesongvarer, turer, kino, briller, restaurantbesøk, gaver og andre ting?
Faste avgifter Per måned Per
kvartal Per halvår Per år
BOLIG Boliglån Husleie/fellesutgifter Strøm Vedlikehold av bolig Forsikring, innbo og bolig Offentlige avgifter (vann, kloakk, feieavgift) Renovasjon Eiendomsskatt Øvrige utgifter BIL Billån Vedlikehold og service Forsikring Offentlige avgifter (veiavgift) ØVRIGE UTGIFTER Andre lån Andre forsikringer Barnehage SFO Telefon NRK Avisabonnement Medlemsskap Mobiltelefon ANNET Sparing Fjernadopsjon Sum per
måned Sum per kvartal
Sum per halvår
Sum per år
Finn ut hvor mye denne familien har i faste utgifter i gjennomsnitt hver måned.
71
5.10 Mappe 10. MAPPE
72
Mappe 1 utkast_______ dato_________
Jeg heter..... Navn: _____________________
________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
73
Mappe 2 utkast_______ dato_________
Min venn Navn: _____________________
________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
74
Mappe 7 utkast_______ dato_________
Min drømmejobb Navn: _____________________
________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
75
6. Anbefalinger
Vi har nå arbeidet med ”Egen bok” siden høsten 2001, og vi trives fremdeles godt med
denne rammen rundt norskopplæringa. Undervisninga blir levende, personlig og aktuell, og i
større grad enn tidligere opplever vi engasjement og motivasjon blant elevene våre. Dette
gjelder jo også oss som lærere, så her ser vi en gjensidig påvirkning.
Vår viktigste anbefaling når det gjelder denne typen undervisning, gjelder planarbeidet. Vi
ser at det er særlig viktig med en gjennomarbeidet og grundig semesterplan, som også
omfatter arbeidsmåter, grammatikk osv. Semesterplanen blir et viktig og praktisk
arbeidsredskap, og er grunnlaget for basistimeplanen og ukeplanene.
Undervisninga bør knyttes så nært til lokalsamfunnet som mulig. Gjennom en sterk lokal
forankring får eleven norskundervisning som er nyttig i dagliglivet helt fra starten av
norskkurset. Derfor er det en fordel med en oppdatert og god lokal læreplan.
”Egen bok” - undervisningen legger stor vekt på egne tekster, mappetekster. I begynnelsen
anbefaler vi at læreren skriver en eksempeltekst. Hun kan da selv avgjøre hvor personlig
teksten skal være. I prosjektperioden erfarte vi at dette arbeidet førte til et godt klima i
klasserommet. For å få best mulig utbytte av elevenes mappetekster, er det en god ide å
bruke responsgrupper i skriveprosessen. Positiv respons, konstruktiv kritikk og utdypende
spørsmål introduseres etter hvert som responsgruppa får kompetanse. Tekstene blir bedre,
elevene blir tryggere på hverandre, og de lærer nyttige arbeidsmåter for senere studier eller
arbeidsliv.
Det er også viktig å vise elevene at deres skriftlige arbeider sees på som en ressurs i
klasserommet. De kan brukes som utgangspunkt for felles grammatikkundervisning eller
som uttaletrening. De fleste elever ser det som svært positivt at teksten hans/ hennes blir
brukt i undervisninga (men spør først!). På denne måten brukes tekstene på flere måter, og et
slikt ”gjenbruk” kan gjøre papirhaugen litt mindre.
76
For å gjøre undervisninga aktuell både når det gjelder det personlige og det offentlige
domene, er det også fint å kunne benytte digitalkamera og videokamera.. En kan da lage
bildehefter med tekstbokser. Elevene kan både ta bildene og skrive bildetekster, og en kan
arbeide med de fleste temaer på denne måten.
Behovet for differensiering blir klarere etter hvert som læreren og eleven blir kjent. I
nybegynneropplæringen vil de aller første ukene være preget av felles grunnopplæring og
felles lærestoff. For å sette opp kortsiktige og konkrete læringsmål i samarbeid med eleven,
er det viktig med hyppige elevsamtaler (jfr. delprosjekt individuelle planer, Sjefsgården
2004). Elevsamtalene kan også være uformelle, og læreren kan for eksempel benytte seg av
studieverkstedtimene, hvor alle elevene er tilstede og arbeider med selvvalgt eller tilrettelagt
stoff. Disse timene egner seg godt til organisert likemannsarbeid, og samarbeid oppstår også
ofte spontant.
Det er av stor betydning å verdsette elevenes medbrakte læringsstrategier. Det betyr blant
annet at pugging, utenatlæring og gjenfortelling også inngår i en helhetlig språkopplæring.
Hvis dette er måter å lære på som elevene kjenner og har erfaring med, er det viktig å benytte
seg av det, spesielt i den første tida. På den måten vil ikke alt være nytt, og elevene vil kunne
lykkes på kjente måter. Disse læringsstrategiene kan kombineres med andre metoder.
I tillegg til at elevene lager ”Egen bok”, er det nyttig å lese mye norsk fra andre bøker.
Klassesett med ulike lærebøker anbefales, og læreboka ”Godt sagt 1” er ei bok som kan
brukes på alle nivå, som ordbok og utgangspunkt for skriftlig og muntlig arbeid.
Den nye opplæringsplanen som gjelder fra 01.09.05 vil stille store krav til
voksenopplæringssentrene og lærerne. De ulike domener og større krav om individuell
opplæring gjør at vi hele tiden må tenke nytt, forbedre undervisninga og tilpasse stoffet til
den enkelte. Vi mener at et temabasert undervisningsopplegg som ”Egen bok” er et godt
redskap å bruke, også i møte med den nye opplæringsplanen.