bÆrekraftige samfunnsbedrifter · av i hverdagen, og løser store samfunnsutfordringer. vår...

BÆREKRAFTIGE SAMFUNNSBEDRIFTER KS BEDRIFT 1

BÆREKRAFTIGE SAMFUNNSBEDRIFTER

KS BEDRIFT BÆREKRAFTIGE SAMFUNNSBEDRIFTER2

SAMFUNNSBEDRIFTER

Samfunnsbedriftene er selskaper kommuner oppretter for å løse viktige oppgaver som blant annet avfallshåndtering, energitilførsel, havnedrift, brann og redning, økonomi og helse.


VÅRE MEDLEMMER SØRGER FOR AT NORGE FUNGERER

Du behøver strøm i stikkontakten til lys og varme. Du sjekker nyheter og værmelding med godt utbygde bredbåndsnett. Du drikker og dusjer i rent vann, og kan trekke ned i toalettet. Avfallet ditt hentes hver uke og brannvesenet er alltid i beredskap om ulykken er ute.

De som får alt dette til å fungere er samfunnsbedriftene. Det er stort sett selskaper som én eller flere kommuner har opprettet for å løse en samfunns oppgave. De skaper arbeids plasser, tar vare på lokalmiljøet, og leverer lokaltilpassede tjenester vi ikke kan være foruten.

Vi i KS Bedrift tror samfunns bedriftene blir enda viktigere fremover, når vi som nasjon må samarbeide for å nå store, overhengende mål. Klimaendringene krever at vi går foran i det grønne skiftet, ikke minst for å ha konkurransedyktige arbeids plasser i fremtiden.

Kostnadspress og usikkerhet gjør fokus på effektivitet viktig for å opprettholde dagens velferdsnivå. Vi må ha gode tjenester som gjør lokalsamfunn attraktive for både innbyggere og næringsliv. Å satse mot store mål krever nytenking og samarbeid, ikke minst på lokalt nivå.

Etter å ha besøkt samfunnsbedrifter over hele landet, fra museer til havner, ser jeg tydelig at de er fantastiske verktøy for å nå store mål. Målene settes av eierne, nor

ske politikere på ulike nivåer, mens bedriftene kan velge fremgangs måten som er best egnet for å nå målet. Fordi de har et stort handlingsrom kan de snu seg raskere og fokusere på løsninger fremfor politikk.

Samfunnsbedriftene har ofte mandat til å ta mer samfunnsansvar enn kommersielle aktører. Samtidig har de mulighet til å investere i bærekraftige løsninger og bidra til mål utover sitt tjenesteområde. På mange områder er de pionérer, blant annet fordi de samarbeider om utvikling, investering og kunnskapsdeling.

I denne brosjyren kan du se noen eksempler på hvordan samfunnsbedriftene bidrar i det grønne skiftet, opprettholder viktige tjenester og støtter lokalsamfunnene. Les om hvordan de på Romerike tar steget mot en sirkulær plastøkonomi (side 7), hvordan samarbeid har gitt nytt liv til museene i Agder (side 13) og hvordan landstrøm gjør viktig næring i NordSalten fremtidsrettet (side 11).

Vi støtter samfunnsbedriftene i arbeidet for bærekraftige samfunn.

Øivind Brevik, administrerende direktør i KS Bedrift


KS BEDRIFTS VIKTIGSTE OPPGAVER ER:

Å drive rådgivning og kursvirksomhet for å støtte medlemmene i rollen som arbeids giver, og delta i forhandlinger av tariffavtaler for kommunalt eide bedrifter.

Å gi juridiske råd som er tilpasset medlemmene, spesielt om eierskap, offentlige anskaffelser og selskapsetablering.

Å arbeide for bedre rammebetingelser slik at våre medlemsbedrifter kan levere gode og bærekraftige tjenester til innbyggere og næringsliv. Vårt næringspolitiske arbeid skjer både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Å arrangere møteplasser og skape nettverk der medlemmer kan møtes både innen og på tvers av alle bransjer for å utveksle erfaringer og hente inspirasjon.

OM KS BEDRIFT

KS Bedrift ble opprettet i 2001, og er den ledende nærings- og arbeidsgiver foreningen for samfunns bedrifter i Norge. Samfunns bedriftene gjør en viktig, men ofte usynlig jobb i hele landet. De leverer grunn leggende tjenester som vi er avhengige av i hverdagen, og løser store samfunnsutfordringer.

Vår visjon: Bærekraftige samfunn – nyskapende arbeidsliv“

KS Bedrift organiserer ca. 550 offentlig hel- eller deleide bedrifter og ideelle organisasjoner innen en rekke tjenesteområder. De største områdene er energi, avfall, havn og brann/ redning, men vi har også medlemmer innen vann og avløp, økonomi, revisjon, pensjon, kompetanse, eiendom, kultur, helse, IKT og samferdsel.

2/3 av medlemmene i KS Bedrift er organisert som offentlig eide aksjeselskap eller inter-kommunale selskap. De øvrige er samvirkeforetak, ideelle organisasjoner, stiftelser, kommunale og fylkeskommunale foretak.

Som den ledende arbeidsgiverorganisasjonen for samfunnsbedriftene, har KS Bedrift som oppgave å forene og styrke sine medlemmer.

Vi arbeider for økt samarbeid – både på tvers av kommunegrensene og i hver enkelt kommune.


ØKONOMI OG PENSJON10 %

4021

40

43

39

27 29 18

11 2823

23

17

36

3817

46

38

VÅRE MEDLEMMER UTGJØR ÅRSVERK

FORDELT PÅ 550 BEDRIFTER

ENERGI20 %

HAVN12 %

NÆRING OG EIENDOM7 %

BRANN OG REDNING6 %

KULTUR, PARK OG IDRETT6 %

OMSORGSTJENESTER3 %

VANN OG AVLØP3 %

SAMFERDSEL3 %

HELSE3 %

KOMPETANSE8 %

AVFALL18 %


Blant jorder og skoger i Vestfold ligger den Den Magiske Fabrikken, som omdanner matavfallet fra over en million innbyggere til biogass. Gassen driver lokale busser, renovasjonsbiler og transportkjøretøy mens restene fra produksjonen blir til biogjødsel av høy kvalitet. Fabrikken har et stort veksthus hvor biogjødselen brukes til å dyrke tomater. Der føres CO2 som renses fra biogassproduksjonen inn. Plantene tar opp CO2 og vokser dermed fortere.

Den Magiske Fabrikken er finansiert av Tønsberg kommune, og driftes av Lindum AS på anbud, mens mange offentlige og private aktører er involvert som samarbeidspartnere.

01 MOT EN SIRKULÆR AVFALLSØKONOMISamfunnsbedriftene gjør mer enn å hente det du kaster – de foredler det til grønne produkter

Hva: Gjør avfall til biogass, gjødsel og matSted: TønsbergEier: Drammen KommuneAnsatte: 10 i Den Magiske Fabrikken og 208 i Lindum

Vi skal bidra til grønn vekst: Vi skaper økonomiske resultater samtidig som vi reduserer miljøbelastningen.“

Pål Smits, administrerende direktør i Lindum, understreker verdien av samarbeidet:

– Samfunnsbedriftene er et verktøy for å samarbeide om bærekraftige løsninger for fremtiden, fordi man kan dele ansvar og risiko mellom flere kommuner. Samfunns-bedriftene kan ta stegene de private selskapene nøler med og kommunene selv ikke har mulighet til.

Som eier av Lindum AS er Drammen kommune opptatt av lønnsomhet, samtidig som den har store miljøambisjoner. Denne balansen, kombinert med langsiktig tankegang, gir Lindum rom til å utvikle driften.

– Vi har stor frihet til å samarbeide med private aktører, akademia og faginstitusjoner for å skape nye og bedre løsninger. Nå skal vi bygge et unikt, nytt veksthus på 100.000 kvadratmeter som resultat av et EUprosjekt vi har vært del av, i tillegg til offentlig-privat samarbeid, sier Smits.

Pål Smits, administrerende direktør i Lindum AS

LINDUM AS - DEN MAGISKE FABRIKKEN


Innbyggerne i ti kommuner på Nedre Romerike kaster rundt 110.000 tonn avfall i året. Dette tar Romerike avfallsforedling hånd om, og selskapet har investert i et av Europas mest avanserte avfallsorteringsanlegg. Anlegget kan håndtere 75.000 tonn avfall i året og sortere ulike avfallstyper, blant annet fem ulike plastkvaliteter. Slik tar det interkommunale selskapet det første steget mot et bærekraftig marked for resirkulert plast i Europa.

– Vi har et overordnet mål om 70 prosent materialgjenvinning og gjenbruk innen 2030, sier Synnøve Bjørke, administrerende direktør i Romerike avfallsforedling.

Våre eiere, politikerne, forventer at vi skal bli grønnere. Denne forventningen kombinert med stor handlefrihet gjør oss i stand til å snu oss fortere og strekke oss.“

– Samtidig holder det ikke at vi forbedrer oss, vi må tenke helt nytt. Er egentlig alt vi får inn avfall, eller er noe en verdifull ressurs hvis det brukes på en annen måte? Plast er en verdifull ressurs når det sorteres, og derfor var vi tidlig ute med å investere i et slikt anlegg, legger hun til.

En slik satsing var mulig fordi eierkommunene spleiset på anlegget til nesten 250 millioner kroner.

– De store investeringene vi har gjort har vært mulig fordi vi kan sette miljø høyere enn økonomi i en periode og akseptere litt høyere usikkerhet, sier Bjørke. Nå blir det interkommunale selskapet viktig i etableringen av et norsk marked for resirkulert plast.

Hva: Ledende avfall og plastsorteringsanleggSted: RomerikeEier: Kommunene AurskogHøland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og RømskogAnsatte: 131

Synnøve Bjørke, administrerende direktør i Romerike avfallsforedling

ROAF - ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS


02 TRYGGHET OG OMSORGSamfunnsbedriftene er alltid på vakt for å ta vare på deg og dine

Hva: Samarbeid for brannforebyggingSted: TrøndelagEier: Kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik, Indre Fosen, Rennebu og Oppdal Ansatte: 330

Trøndelag brann og redningstjeneste har ansvaret for å passe på innbyggerne i seks kommuner. I tillegg arbeider aktivt for å verne om lokalsamfunnenes verdier. Sammen med Trondheim Renholdsverk har brann og redningstjenesten en storstilt satsing for å forebygge branner i avfallsanlegg, et problem som har forekommet hele 132 ganger i Norge siden 2016. Samfunnsbedriftene har ofte overlappende interesser. For å oppdage disse er det nødvendig å løfte blikket. AnnaKarin Hermansen, daglig leder i Trøndelag brann og redningstjeneste, mener det er viktig å jobbe sammen mot store mål:

– Vi må sørge for en betydelig nedgang i brannskadestatistikken. Jeg er helt

sikker på at samarbeidet på tvers av bransjer gjør at vi kommer nærmere den visjonen. Ved å se på utfordringer sammen med renovasjonsselskapene finnes vi felles løsninger, som vi kanskje ikke hadde kommet på ellers. Slike samarbeid på tvers gjør også at vi kan levere bedre tjenester: vi er bedre forberedt og innsatsen blir mer effektiv.

Sammen styrker vi kompetansen på brann-sikkerhet og forståelsen for hvorfor det er verdt å investere i slik sikkerhet.

“

TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS

AnnaKarin Hermansen, avdelingsleder Trøndelag brann og redningstjeneste


NORASENTERET IKS

Nå klarer vi å ha den kompetansen vi behøver for å hjelpe de som trenger oss.

“

Hva: KrisesenterSted: Kirkenes Eier: Kommunene Båtsfjord, SørVaranger, Lebesby, Vadsø, Vardø, Tana, Nesseby og Gamvik Ansatte: 10

I 1986 ble Norasenteret opprettet for å hjelpe voldsutsatte i Finnmark. I dag hjelper senteret kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner til alle døgnets tider i sju ulike kommuner. De hjelper og støtter alle som er utsatt for seksuelle overgrep, vold og trusler. I tillegg til oppfølging får de tilbud om et midlertidig og trygt sted å bo, samt hjelp til å etablere seg på nytt om nødvendig. Norasenteret hjelper også de pårørende.

– Svært få kommuner, spesielt de små, klarer å følge opp krisesenterloven uten å samarbeide med andre kommuner. Det koster mye å drifte med tarifflønn, døgnåpen turnus og døgnåpen krisetelefon. Samarbeidet bidrar til stabile rammer slik at vi kan ansette de rette menneskene for jobben, sier Annik Eriksson, daglig leder i krisesenteret.

Dette samarbeidet har i følge Eriksson vært helt nødvendig for at de åtte kommunene skal være i stand til å løse den kritiske samfunnsoppgaven det er å ta vare på voldsutsatte. I Finnmark, hvor det er mange kommuner med få innbyggere, har det vært utfordrende å sikre et tilfredsstillende tilbud. En samling av krefter har sørget for at innbyggerne ivaretas på en god måte.

Annik Eriksson, daglig leder av Norasenteret


03 GRØNN INFRASTRUKTUR FOR NÆRINGSLIVETSamfunnsbedriftene legger til rette for bærekraftig næring

Hva: Samarbeidsprosjekt for CO2fangstSted: FredrikstadEier: Fredrikstad kommuneAnsatte: 80

Samfunnsbedriftene er godt posisjonert for å bidra i det grønne skiftet, fordi vi lenge har fokusert på mennesker og miljø i tillegg til økonomi.

Gjennom 35 år har Frevar bidratt til grønnere industri i Fredrikstad. Energigjenvinningsanlegget sparer miljøet for 20.000 tonn fossilt brensel hvert år. I tillegg leverer de miljøvennlig fjernvarme til innbyggerne. Selskapet ser likevel hele tiden framover – nå skal de prøve å rense restgassene fra energigjenvinningsanlegget for CO2.

Sammen med andre samfunnsbedrifter og private aktører jobber Frevar i en klynge med å utforske et mulig karbonfangstanlegg for industrien.

– Vi har jobbet med industrien her i mange tiår for å utnytte infrastrukturen vi har bygget opp best mulig. Selv

“om vi er offentlig eid har vårt tette samarbeid med nærings-livet og den helhetlige tenkingen gitt nyskapende løsninger, sier direktør Fredrik Hellström.

Nå tilrettelegger han for mer grønt samarbeid mellom samfunnsbedriftene som leder i KS Bedrifts Nettverk for bærekraftig innovasjon og omstilling.

– Vi er sterke sammen når vi inspirerer hverandre og deler kompetanse. Samfunnsbedriftene kommer til å bli enda viktigere for en grønn infrastruktur fremover, forteller Hellström.

FREVAR KF

Fredrik Hellström, direktør i Frevar KF


Samfunnsbedriftene er godt posisjonert for å bidra i det grønne skiftet, fordi vi lenge har fokusert på mennesker og miljø i tillegg til økonomi.

Hva: Elektrifisering av oppdrettsanleggSted: NordSaltenEier: Komunene Hamarøy, Steigen, Sørfold og Tysfjord, samt Salten Kraftsamband ASAnsatte: 50

Vi bidrar til grønn vekst ved å skape økonomiske resultater, samtidig som vi reduserer miljøbelastningen.

NordSalten Kraft forsyner til daglig et areal som er større enn Østfold med energi. I tillegg til å sørge for at innbyggerne har strøm i stikkontakten, bidrar selskapet til næringsutvikling og grønne løsninger. Oppdrettsnæringen er viktig i området, og NordSalten Kraft har blant annet bygget kraftlinjer som har gjort det mulig for sju anlegg å bytte ut diesel med ren energi.

Ifølge administrerende direktør Stein Valle er selskapet godt posisjonert for å bidra til en grønnere næring.

– Vi er en kommersiell bedrift som driver profesjonelt og har høy avkastning. Vår lokalkunnskap gjør at vi ofte ligger

“Stein Valle, administrerende direktør i NordSalten Kraft

NORD-SALTEN KRAFT AS

foran kundene våre. Vi har visst at næringen ønsker en mer miljøvennlig verdikjede. Samtidig har vi lokale eiere som staker ut kursen, og de forstår hvor viktig det er å skape infrastruktur som er med på å utvikle området og næringslivet. Da får vi til gode løsninger, forteller Valle.

Nord-Salten Kraft er i hovedsak eid av fire kommuner i området, i tillegg til at private aksjonærer eier en mindre del. Kommunene og Salten kraftsamband har et styremedlem hver, mens de private aksjonærene har ett. Slik blir de effektive, og i stand til å velge hvordan de skal nå målene som politikerne og lokalbefolkningen er med på å sette.


04 KULTUR OG FORMIDLINGSGLEDESamfunnsbedriftene tar vare på arven fra fortiden og gjør den tilgjengelig for alle

Hva: Opplevelsessenter på UNESCOs geoparklisteSted: Porsgrunn Eier: Vestfold og Telemark fylkeskommuner, samt kommunene Bamble, Kragerø, Larvik, Nome, Porsgrunn, Siljan og SkienAnsatte: 4

Vi hadde ikke fått til dette uten samarbeid på tvers av kommunene.

Geoparken i Telemark, hvor man kan se noen av Norges fineste berg-arter, er et samarbeid mellom syv kommuner. Parken gir innbyggerne i Vestfold og Telemark et viktig natur og kulturtilbud som ikke ville eksistert uten interkommunalt samarbeid. Kommunene blir satt i en posisjon hvor de må samarbeide om temaer de ikke er vant til å samarbeide om. Geologien tar nemlig ikke hensyn til kommunegrenser.

Kristin Rangnes, daglig leder i geoparken, mener at det er helt nødvendig å binde sammen folk på tvers av kommuner. På spørsmål om Geoparken hadde eksistert uten samarbeid, svarer hun slik:

– Det var helt nødvendig å samle krefter i fylkene for å få til noe slikt. Gjennom denne modellen klarer vi å favne bredt og gi et godt tilbud til alle.

Rangnes ser verdien av å ha slike tilbud: – Geoparken fungerer også som et kompetansesenter for bære

kraftig bruk av den geologiske naturarven. Vi synliggjør regionens geologiske, historiske, kulturelle og økologiske kvaliteter. Vi bygger identitet og gjør folk stolte av hjemstedet deres.

GEA NORVEGICA GEOPARK

“Kristin Rangnes, daglig leder i Gea Norvegica Geopark


“ Vel bevart, godt fortalt er vårt motto.

I AustAgder har det blitt ny faglig giv etter at museer og arkiv ble samlet i samme organisasjon. AustAgder museum og arkiv ble etablert i 2015 da AustAgder kultur historiske senter IKS, Setedalsmuseet IKS og Stiftelsen Grimstad bys museer ble slått sammen til AustAgder museum og arkiv.

- Når flere mindre kommuner går sammen i et felles-skap, kan en oppnå mye, sier direktør Jan Ledang. Særlig på arkivsiden har kommunene nå både spart penger og fått et faglig sterkere miljø.

Men også i museumssektoren ser vi at vi fått et faglig sterkere miljø. Dette gir oss økte muligheter for å sette fokus på bl.a forskning på AustAgders rike historie. Vi er nå godt i gang med å etablere felles faglige arbeidsgrupper innen fagområdene forvalting, formidling, forskning og fornying.

Jan Ledang, direktør for AustAgder museum og arkiv

AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV

Hva: Samarbeidsprosjekt for museer og arkiv Sted: AustAgder Eier: AustAgder fylkeskommune og de 15 kommunene i fylket Ansatte: 60


“

05 SMARTERE ENERGI OG KOMMUNIKASJONSamfunnsbedriftene bygger løsningene vi trenger i morgen

ATB-NETT

Takket være dette samarbeidet er vi i forkant på bredbånd.

Hva: Regionalt bredbåndssamarbeidSted: AustAgder, Telemark og BuskerudEier: Tinn Energi, Bykle Breiband, Telefiber, Midt-Telemark Breiband, Numedal Fiber, GoLink, Hallingdal Kraftnett og SognenettAnsatte: 40

Samfunnsbedriftene står sterkere sammen, og samarbeid gir bedre løsninger på samfunnets behov. I AustAgder, Telemark og Buskerud har lokale nett og energiselskaper en felles bredbåndssatsing på tvers av fylkene. Resultatet, ATBnett, har blitt en sterk aktør som leverer ledende bredbåndstjenester. Nettet, som er av høy kvalitet, har blant annet vært grunnlaget for datasenterindustrien som er under utvikling på Rjukan i Telemark.

Et mål med prosjektet har vært å forebygge silotenking og fremme større løsninger. Når krefter og erfaringer deles kan det skapes bedre tjenester enn om det skulle vært gjort kommune for kommune. Andres Sætre, daglig leder i Tinn Energi – som en av samarbeidspartnerne i ATBNett – er ikke i tvil om hvor viktig slik helhetlig tankegang er:

– Bredbåndsnettet har ikke vært veldig godt utbygget i Norge. Samarbeid er nødvendig for et fremtidsrettet nett. Uten samarbeid hadde nettet i disse fylkene blitt dårligere og dyrere.

Andres Sætre, daglig leder i Tinn Energi


STAVANGER ENERGIKNUTEPUNKT

“

Hva: Samarbeid for smartere energistyringSted: StavangerEier: Stavangerregionen Havn IKS, Lyse Elnett, Avinor, Forus Næringspark og EnovaAnsatte: 25

Vi gjør energitiltak som vil ruste oss for fremtiden.

I Stavanger forsøker fem partnere å skape et fremtidsrettet energisystem. Stavangerregionen Havn IKS, Lyse Elnett, Forus Næringspark, Avinor og Enova samarbeider om prosjektet Stavanger Energiknutepunkt. Selskapene utforsker hvordan man kan styre og fordele energien brukerne – som flyplassen, havnen og næringsaktører behøver fremover – på en smartere måte. Dette er viktig for å kunne håndtere storstilt elektrifisering i fremtiden. Stavanger-regionen Havn ønsker blant annet å energi effektivisere bygninger og lage lademuligheter for biler, trucker og andre kjøretøy, på sikt også fartøy som anløper havnen.

Det ambisiøse energisamarbeidet skal bidra til å ruste samfunnet i Stavangerområdet på morgendagens utfordringer.

– Vi vil vise at vi tar klima og miljø seriøst i Norge, sier Merete Eik, daglig leder i Stavangerregionen Havn, og fortsetter:

– Vi ønsker å gjøre energitiltak som vil ruste oss for fremtiden, og kunne bygge en havn som vil kunne ta imot skip som vil ha behov for strøm, lading og hybridløsninger.

Også prosjektpartneren Lyse Elnett, som er eid av flere kommuner i området, ser behovet for å være tidlig ute med å utvikle smartere energiforvaltning. Samfunnsbedriftene samarbeider her tett med både private aktører og statlige foretak for å finne bedre løsninger.

Merete Eik, daglig leder i Stavangerregionen Havn IKS

[email protected] 13 27 00

bÆrekraftige samfunnsbedrifter · av i hverdagen, og løser store samfunnsutfordringer. vår...

Documents